Ved Jørgen Hellesjø, Driftsingeniør Drammen kommune / Høgskolen i Østfold og Geir Torgersen, Høgskolelektor Høgskolen i Østfold / PhD-student NMBU

Transkript

1 Analyse av overvannsstrømmer og skadedata i Drammen kommune GeoKlar 2016, Nasjonal beredskapskonferanse, 13. desember, Gardermoen - Identifisering av sårbare områder for oversvømmelse - Prioritering av tiltak/beredskap for å forebygge skader Case fra Drammen kommune Ved Jørgen Hellesjø, Driftsingeniør Drammen kommune / Høgskolen i Østfold og Geir Torgersen, Høgskolelektor Høgskolen i Østfold / PhD-student NMBU

2 Vår bakgrunn Jørgen: Ingeniør, HiØ 2015, avdeling for ingeniørfag, bygg 1,5 års erfaring fra vann og avløp i kommunal sektor Levert bachelorgrad med tema analyse av overvannsstrømmer og skadedata Geir: Sivilingeniør, NTH 1994, institutt for vassbygging 16 års erfaring fra vannbransjen innen rådgivning og teknisk etat i kommuner 6 års erfaring med undervisning/forskning innen faget Jobber deltid med doktorgrad om oversvømmelse i byer

3 Denne presentasjonen er basert på 3 studentarbeider: Bacheloroppgave HiØ våren 2015, byggingeniør «Analyse av overvannsstrømmer og skadedata ved hjelp av ArcGIS, case Drammen» av Jørgen Hellesjø, Henrik Myrvold, Piotr Gruyga og Tor Olav Hystad Bacheloroppgave HiØ våren 2016, byggingeniør «Detaljstudie med analyse av overvannsstrømmer og skadedata, case Drammen» av Holiya Dadfar, Magnus Ekholt, Jan-Erik Fredriksen, Katrine Erika Railo Semesteroppgave Handelshøgskolen NMBU våren 2016, samfunnsøkonomi «Cost-benefit analysis, Stormwater in Strømsø, Drammen» av Trym Økland, Erlend Åsheim og Eirik Holter

4 Oppbygging av denne presentasjonen: 1. Etablering av kart med overvannslinjer fra høydedata 2. Sammenligne overvannslinjer og tidligere registrerte skader identifisere de mest sårbare områdene 3. Styring av overvannsstrømmer til mindre sårbare områder vurdere hvilke mindre sårbare områder som kan ta imot overvann vurdere tiltak for å styre vannet til disse områdene 4. Gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak for å styre overvannsstrømmene

5 Case-området for denne studien i Drammen (Kilde: Gule sider, 2015).

6 Noen forutsetninger / forenklinger i dette caset Overvann håndteres på overflaten og ikke i rør Skader som er registrert av kommunen fra er representative for hva som kan ventes også de neste årene Tiltakene som gjøres vil forhindre at disse skadene gjentar seg

7 Noen mediaoppslag knyttet til oversvømmelser i Drammen

8 Overvannslinjer Viser i realiteten nedbørsfeltene som er oppstrøms hvert punkt på linja I teorien er det slik at de tykkeste linjene vil få de største vannstrømmene De aller minste linjene er tatt bort fra kartet Dette kartet inkluderer ikke nedbørsmengde eller tid

9 Framstilling av kart med overvannslinjer Baserer seg på høydemålte laserdata for det aktuelle området FKB-data fra kartverket (data for vei, vann, bygg og bane) Bruk av GIS-programmet ArcGIS Figur: For å beregne overvannslinjene brukes «Flow-direction» og «Flowaccumulation»: (Basert på deterministic 8-neighbour (D8) algorithm, [1]) [1]JENSON, S. K. & DOMINGUE, J. O Extracting topographic structure from digital elevation data for geographic information-system analysis. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing, 54, )

10 Bruk av registrerte skadedata For å verifisere kartmodellen og overvannslinjene For å lokalisere områder med ansamling av skader For å lokalisere områder med dyre skader Foto: Polygon AS I dette caset har vi hatt tilgang til skaderegistreringer som Drammen kommune selv har gjort i perioden

11 Plot av overvannslinjer og skadedata - For å identifisere sårbare områder Elkjøp, Marienlyst Marienlyst stadion Bjørnstjerne Bjørnsons gt Alle foto: Drammen kommune, 200

12 Buffersone på 50 meter Etter noe bearbeiding av skadedataene mhp. sannnsynlighet for at skaden kan ha hatt andre årsaker enn nedbør: 63% av skadene i området og de dyreste skadene lå nærmere enn 50 m fra overvannslinjene Skader innenfor buffersonen

13 Mindre sårbare områder ved oversvømmelse - dit vannet kan ledes ved store regnmengder Kunstgressbanen Under Drammensbrua Andedammen Austadparken Teggernparken

14 Tiltak for å styre vannet til mindre sårbare områder Provisoriske og permanente tiltak (barrierer, utgraving av dam, nye rør mv.) (AquaFence, 2016) (Egne foto, 2015) (Megasecur.com, 2015)

15 Styring av overvannsstrøm til mindre sårbare områder FØR ETTER 15

16 Samfunnsøkonomisk analyse (Nytte-Kostnadsanalyse; NKA) Bruker nytte-kostnadsanalyse av utvalgte tiltak Hva er samfunnets kostnader av tiltaket versus nytten det gir for samfunnet? Kostnaden Investering / drift av tiltak Nytte Reduserte ulemper / «nye» fordeler

17 Nytte-kostnadsanalyse (NKA) I NKA verdsettes alle nytte-effektene i kroner så langt det lar seg gjøre, slik at de kan sammenlignes direkte med kostnadene Siden framtidige nytte- og kostnadseffekter kan skje til ulike tidspunkt, omregnes dette til verdien i dag (nåverdi) Differansen mellom nåverdi av nytte og kostnader gir netto nåverdi (NNV) Vurderer alternative tiltak, sammenlignet med Referansealternativet / Nullalternativet (dvs. utviklingen i tidsperioden uten tiltak) Tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt om NNV > 0. Dvs. de berørte husstanders samlede nytte (målt i kroner) er større enn kostnadene av tiltaket (sammenlignet med Nullalternativet) Gjennomføre tiltaket som har størst (positiv) NNV

18 Har valgt å se på to alternative tiltak for å styre overvannsstrømmen Alt. A : Andedammen Alt. B : Austadparken + Andedammen Alt. A antas å hindre skader ved Marienlyst stadion Alt. B er mer omfattende enn alt. A, men antas å hindre skader både ved Marienlyst stadion og Bjørnstjerne Bjørnsons gt. Andre tiltak som å lede vannet til Kunstgressbanen, Under Drammensbrua, Teggernparken er vurdert til enten å ha for liten kapasitet eller ligge for langt unna de mest sårbare områdene. 18

19 Kostnader og nytte-effekter i dette tilfellet Kostnadene ved tiltaket er Gravearbeider ved utvidelse av Andedammen Innkjøp av beredskapsmateriell Driftskostnader ved oversvømmelse Administrasjon Nytten ved tiltaket er at man begrenser / eliminerer: Framtidige materielle skader (basert på de skadekostnader siste 10 år) Trafikale problemer / tidskostnader under oversvømmelsen Utryggheten for nye oversvømmelser (antatt innenfor 100 m fra overvannslinje) (Det finnes flere nytte-effekter, men de er ansett for å være mindre vesentlige)

20 Resultat av samfunnsøkonomisk analyse 25 års tidshorisont, prosjektstart i år 0 = % p.a. (pro anno; per år) samfunnsmessig diskonteringsrente Skadekostnader registrert i i området i perioden antas å være representativt for skader som vil oppstå de neste 25 å Netto Nåverdi (NNV) = I 0 + T t=0 Bt C t 1 + r t I 0 er investeringskostnader i år 0 (2016), B t er nytte-effekten i år t, C t er kostnaden i år t. r er den samfunnsmessige diskonteringsrenten (r = 0,04) og T er tidshorisonten (T= 25 år) Alt. A Andedammen Alt. B Austadparken + Andedammen Netto Nåverdi NOK NOK Konklusjon: Alt. A har Netto nåverdi (NNV) < 0 og er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, mens Alt. B har NNV >0 og er samfunnsøkonomisk lønnsomt Gjennomfør Alt. B

21 Oppsummering- analyse av overvannstrømmer og samfunnsøkonomiske vurderinger kan bidra til: nye idèer og kanskje enklere løsninger Foto: Johanna Sörensen mer tverrfaglig samarbeid om problemstilling som omfatter mange fagområder mer fokus på nytte-effekter og føre til at selve målet med og resultatet av utbedringen blir tydeligere at enklere og mer fleksible løsninger vurderes en mer helhetlig beslutning ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv [1]Willems, P. (2012). Impacts of climate change on rainfall extremes and urban drainage systems. London, IWA publishing. [1]

22 Takk for bidrag til prosjektet fra: Regionale forskningsfond for støtte til Regnbyge 3M-prosjektet Studenter ved HiØ og NMBU Ansatte i Drammen kommune Professor Ståle Navrud ved Handelshøyskolen, NMBU, Ås Amanuensis Jon A. Engan, ved Matematisk realfag og Teknologi, NMBU TAKK FOR OSS! 22