Nordafs Vintermøte på Clarion hotell, Gardermoen 7. og 8. januar-2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordafs Vintermøte på Clarion hotell, Gardermoen 7. og 8. januar-2005"

Transkript

1 Dagkirurgisk stevnemøte med verden i Sevilla! 6th. International Congress on Ambulatory Surgery april 2005 Dette blir nok vårens store dagkirurgiske høydepunkt! Vi håper at alt som kan krype og gå av norsk personell finner veien til Sevilla hvor vi kan hygge oss med faglig og sosialt samvær. Kongressen byr på et rikholdig program samtidig som det gis muligheter for fruktbar ide og erfarings Utveksling. Det har vært lagt ut forslag til felles hotell og reise på vår web side. Men ønsker man ikke å bo på kongresshotellet, finnes det mange billigere alternativer i nærheten av kongress sentret som kan søkes opp på internett. Flere tips om dette kan man sikkert også få rundt på de ulike dagkirurgiske avdelingene eller på vintermøtet i januar. Mer detaljer om kongressen og påmelding kan dere finne på: eller dere vil finne det via Nordafs reisestipend på kr 5000,- Det var 2 anestesisykepleiere, Marianne Hanehaug og Heidi Aadde, fra dagkirurgisk enhet i Bodø som har søkt og fått innvilget kr 5000,- i høstens reisestipend til verdenskongressen i Sevilla. Mer om Nordafstipendiene på side 18. Nordafs Vintermøte på Clarion hotell, Gardermoen 7. og 8. januar-2005 Vi har denne gangen forsøksvis valgt oss nye lokaler i håp om bedre plassforhold. Det er derfor fortsatt plasser igjen til tvilerne! Kontakt Teamcongress tlf eller påmelding. Vi fortsetter vår spektakulære loddtrekning under festmiddagen. Nordaf vil også i år under festmiddagen trekke om 2 gevinster pålydende kr Dette er ment å dekke utgiftene til verdenskongressen i Sevilla. Det forventes at de som reiser sender inn en rapport om oppholdet til Nyhetsbrevet. Gevinsten er personlig og kan ikke overdras til andre. Hvis den som vinner ikke ønsker å benytte seg av tilbudet, går pengene tilbake til foreningen. Flere frie foredrag til vintermøtet!! Det er fortsatt mulig å melde seg på frie foredag. Grip pennen fatt hvis du har en undersøkelse eller andre gode ideer å formidle. Innslaget honoreres med kr. 1000,- Ring eller mail Johan Ræder før julen ringer inn. Mer stoff om vintermøtet på side 16. Innhold: LEDER... 2 TRAKTKANTARELLER OG DAGKIRURGI... 3 RAPPORT FRA STUDIEBESØK VED DAGKIRURGISK AVDELING, SILKEBORG SENTRALSYKEHUS I DANMARK... 4 PARACETAMOL DAGKIRURGI I NORD NORGE, UNN FAST - TRACK INNSLAG TIL NYHETSBREVET VINTERMØTE KOMMENDE MØTER OG SEMINARER 2005: INFORMASJON OM NORDAF.18 Side 1

2 Leder Statsbudsjettet, betyr det noe for Dagkirurgi? barhet innen dagkirurgi? Svaret er ubetinget ja, men premissene Ved Johan er ikke helt enkle Ræder,. styreleder I utgangspunktet så skal i Nordaf regjering og Storting hvert år Primo bestemme hvor stor pott de vil november legge inn for all sykehus 2004 medisin. Potten fordeles i første omgang til de fem regionale helseforetakene. Inneværende I skrivende stund er vi vitne til år gis det meste som et fast den årlige dragkampen om rammebeløp, mens en ganske styringsregler og summer i stor del skal gis som betaling forbindelse med neste års statsbudsjett. Noe av det mest be- (=ISF, innsats styrt per inngrep eller behandling merkelsesverdige er at dette finansiering). Nærmere bestemt viktige, men ganske uforutsigbare, årlige skuespill utøves DRG kostnad for hvert inngrep refunderes 40% av beregnet full kloss oppunder jul for så å på denne måten. Vanligvis har gjøres gjeldende fra 1.januar. statsbudsjettet tatt utgangspunkt Først langt ut i desember vet i forventet produksjon omtrent sentrale myndigheter hva man som året før for å beregne hvor har å forholde seg til; deretter mye som skal settes av for å må RHFer (regionale helseforetak), HFer, divisjoner, kli- resten av potten med rammebe- dekke ISF biten og så fylt opp nikker, avdelinger, produksjonsenheter og til slutt de 60 % av DRG, så vil potten til vilgning. Hvis ISF biten øker til enkelte arbeidstakere etter tur ramme reduseres med et og i riktig rekkefølge finne ut tilsvarende beløp. hva det betyr for dem. Langt ut Fordelen med høy ISF prosent i det nye året er vi på plass, for er at den stimulerer til ekstra så å vite at nye spilleregler produksjon, men den minker kommer fra 1/1-06. Et eksempel er om reglene for ISF institusjoner. Man må frem- forutsigbarheten for de enkelte refusjon per behandlet pasient deles produsere like mye som gitt tilbake til helseforetaket året før for å få samme inntjening til RHF nivå. Men skal være 60% (2003), 40% (2004) eller kanskje 60% igjen ekstraproduksjon vil lønne seg. (mest sannsynlige forlik for Med 60% ISF jamført med p.t.)? Betyr dette noe for % vil man få 50% mer inntekt vår planlegging og forutsig- pr. pasient. Hvis ekstra utgiftene med å behandle en ekstra pasient faktisk ligger på ca 50 % av full DRG takst, så vil man tjene gode penger hvis ISF er på 60% mens man vil tape hvis ISF er på 40%. Motsatt så vil enheter som av forskjellige grunner får redusert antall operasjoner tape mindre penger med 40 % ISF refusjon enn 60 %. Vi har ennå ikke sett produksjonstallene for 2004 hvor ISF lå på 40 %, men det er klart at en sats på 40% ikke stimulerer til bruk av overtid, dugnader, utbygging av kapasitet og konkurranse om pasientene på samme måte som 60%. Imidlertid er det kanskje ikke det vi ønsker? Vi begynner å få god kapasitet; til og med overkapasitet, på en del områder innen dagkirurgien. Vi har sett økende konkurranse om pasientene, hvor markedsføringsmetodene kan bli ufine hvis det er for mye penger på spill. Man kan også fristes til å tøye indikasjonsgrensen for inngrep hvor betalingen er god og pasientene ikke står i kø. Uansett disse betraktningene så er det viktig for oss på grunnlanet å vite at helseforetakene, både de regional og de lokale, har full anledning til å prissette og bevilge penger til de enkelte enheter uavhengig av hva produksjonen innbringer i faktisk ISF refusjon. Dette har RHF ene gjort overfor private aktører, som vanligvis får avtalt Side 2

3 en fast pris uavhengig av svingninger i ISF. En slik pris kan være både 60, 80 eller 100 % av DRG for aktiviteter med lav DRG prising som man ønsker å stimulere. For inngrep som er godt DRG priset settes prisen lavere. For inngrep som ikke er prioritert eller hvor det er overkapasitet kan man rett og slett si at vedkommende institusjon ikke får drive med dette for offentlige penger. Det vi kan ønske oss, uansett prosenter og størrelse på pengesekken, er imidlertid større forutsigbarhet og klarere signaler om hva som ønskes av oss som enkeltaktører. Nå er vi i litt for stor grad overlatt til jungelens lov og raske klimaendringer. Traktkantareller og dagkirurgi November 2004 Av Unni Naalsund Senhøsten er over oss og traktkantarellene formelig dekker skogbunnen for tiden. Alle som har prøvd det, vet hvilken lykkefryd det er å finne et godt soppsted! De første funnene legges varsomt ned i kurven som et lite høstunder. Men så viser det seg altså at det første lille funnet bare var starten på et stort og endeløst soppfelt. Det blir straks slutt på varsomheten. Og soppene flås ned i kurven med en fart, griskhet og fryd som bare kan sammenlignes med Skrue når han stuper ned i pengebingen. Der jeg ligger på alle fire og måker til meg som om jeg var redd noen skulle ta det fra meg, Det er vår frykt at de gode trygge rammene, som alltid selges inn ved nye bestemmelser, er blitt sterkere for ansvarlige som sitter oppover i systemet, mens den enkelte helsearbeider er mer sårbar enn noen gang. forstår jeg plutselig at det må være den samme fryd næringslivsledere og aksjespekulanter har når pengene flommer inn i kassa. Mye penger(sopp i kurven) i kassa gir mersmak! Endeløse mengder traktkantareller som plukkes og store dagkirurgiske operasjonsprogr am kan godt sammenlignes. Det å få plukket soppen(bare fryd) eller operert pasienten er ikke alltid den mest tidkrevende prosessen. Men det er med mine sopper som med pasientene plukkingen eller operasjonene er bare en del av det hele. Pasientene skal våkne etter operasjonen, pleies, informeres, vurderes og sendes hjem. Det hjelper ikke å operere 20 pasienter på en dag hvis man ikke har senger/bårer og personell til å ta seg av dem etterpå. Det samme blir det med soppen som skal renses, tørkes og oppbevares i glass som jeg ikke har i de mengder mitt funn tilsier. Denne siden av prosessen er jo ofte langt mer tidkrevende. Så altså igjen var det dette med kvalitet og helhet da Senhøsten er nok nå også kommet til de dagkirurgiske avdelingene. Etter mye nybrottsarbeid hvor man forenklet rutinene og sprengte nye grenser for hjemsendelse og effektiv drift, er vi nå i ferd med å innhentes av byråkratiet. Det jobbes grundig rundt på helseforetakene med å få laget skriftelige rutiner, prosedyrer, standarder, serviceerklæringer, kontrollrutiner, avviksmeldinger og forskrifter. Side 3

4 Det er vårt inderligste håp at dette skal være til hjelp i kampen for å få hevet og sikret kvaliteten på arbeidet vi utfører. Samtidig bærer forskriftene og kontrollrutinene preg av å være satt opp av personell som beveger seg langt og trygt vekk fra vår kliniske virkelighet og inn i juristenes rike. Dette lar seg ikke alltid like enkelt og raskt tilpasses den hverdagen vi kjenner; Og spesielt ikke når vi samtidig skal bli ennå mer effektive på drift. Det er vår frykt at de gode trygge rammene, som alltid selges inn ved nye bestemmelser, er blitt sterkere for ansvarlige som sitter oppover i systemet, mens den enkelte helsearbeider er mer sårbar enn noen gang. Forskrifter kan ikke bare dikteres ovenfra av jurister og kvalitetseksperter. Skal systemene virke slik at også pasienten får en bedre og tryggere behandling, må det også gis tid og muligheter for personalet til å kunne følge opp! Eller var det kanskje viktigere for sykehuset å få laget de skriftelige kontrollrutinene, enn at den enkelte helsearbeider og ikke minst pasienten skulle få et Rapport fra studiebesøk ved dagkirurgisk avdeling, Silkeborg sentralsykehus i Danmark bedre vern i sin egen hverdag? Vi er gjerne med på nye systemer hvis det kan være oss til hjelp for å hindre at feil, uhell og slett pasientbehandling oppstår. Så får vi bare håpe at motivene til de enkelte foretak er så uselviske at det kun er kvalitetsheving av den enkelte helsearbeider og rutinene som er målet. Traktkantareller holder seg og kan plukkes lenge etter at høst og kuldegrader har satt inn. La oss håpe at også det dagkirurgiske konsept kan bevare sin friskhet og evne til nytenkning selv om byråkratenes høststorm blåser friskt. Mitt ønske om å dra til Silkeborg oppsto da jeg hørte oversykepleier Judith Mølngaards foredrag på NORDAFs vintermøte 1999, der hun presenterte et særdeles strukturert Randi Duesund er leder ved Dagkirurgisk Senter på Blefjell sykehus, Kongsberg. Hun var med i den første interessegruppen for dagkirurgi i 1995/96, var med i interimstyret i Nordaf og satt i Nordafs styre til og gjennomtenkt opplegg for driften ved en dagkirurgisk enhet. På Nordafs vintermøte 2004 fikk jeg 5000 kr. i stipend, og i august var jeg på et spennende besøk. I 2001 ble det bygget ny og større dagkirurgisk avdeling. I dag heter avdelingssykepleieren Lise Rønde Nielsen, og hun var min inspirerende og engasjerte guide i halvannen dag. Personalet har lagt ned mye engasjement og arbeid i å nedfelle skriftlig hva de vil, hva de står for og hvordan de skal nå sine mål - med andre ord er visjoner, mål, forventninger og kriterier for kvalitet tydelig beskrevet. Side 4

5 Mål for Dagkirurgen: - Høy kvalitet - Rasjonell ressursutnyttelse - Faglig utvikling Kjennetegn på måloppnåelse: - Kontinuerlig ansvar - Fleksibilitet og omstillings evne - Effektivitet - Pasienten i fokus - Kontinuitet i pasientforløp - Multidisiplinær sykepleie - Pasientinvolvering Det var fint å gjenkjenne mye av dette fra min egen avdeling, og slik er det jo også ved mange andre dagkirurgiske avdelinger i Norge. Det ser ut til å være stor enighet om grunnleggende elementer i dagbehandling, men det er også interessante forskjeller i struktur og organisering som gjør det morsomt å shoppe ideer hos hverandre. Det er heldigvis ikke bare én måte å gjøre tingene på. Størrelse, bemanning og organisering Dagkirurgen er organisert under anestesiavdelingen, men har eget pleiepersonale og egne, nyoppussede lokaler. Avdelingen ledes av en avdelingssykepleier i samarbeid med overlege i kirurgi og anestesi. Der er fire operasjonsstuer og ni bårer/senger på pre- og postoperativ som en integrert del. PO er bemannet med trefire sykepleiere, alt etter hvor mange operasjonspasienter det er den aktuelle dagen. Avdelingen er åpen fem dager i uken. De holder stengt noen hverdager før jul/nyttår og påske, og i åtte uker om sommeren er det bemanning til drift på én stue med ca. fem pasienter per dag. Det opereres bare voksne pasienter i ASA-gruppe 1 og 2 innen fagområdene ortopedi (mest), generell kirurgi og gynekologi. Gjennomsnittlig er det 75 inngrep per uke. Avdelingen er bemannet med operatører og anestesilege som rullerer fra hovedavdelingene for henholdsvis en dag og en uke av gangen. Det er 18,5 stillinger for anestesi- og operasjonssykepleiere, 5,5 stillinger for sykehjelpere/serviceassistenter og 3 sekretær stillinger. I Danmark er det bare anestesiog intensivsykepleiere som har ett års formell videreutdanning. Operasjonssykepleierne får intern opplæring i hver enkelt avdeling. Sykepleiere som skal bli operasjonssykepleiere kan komme fra praksis i hjemmesykepleien, fra sengepost eller fra annen praksis. Det er derfor behov for et grunnleggende opplæringsprogram for dem. Avdelingsoverlegen på anestesiavdelingen er faglig overordnet anestesisykepleierne. Teamwork Det kliniske team. Med det kliniske team forstås en flerfaglig tilgang, som til godeser den enkelte pasients samlede behov for undersøkelse, behandling og pleie innenfor samtlige funksjoner. Forutsetningen for at det kliniske team skal fungere, er samarbeid. Dette samarbeidet bygger på viten, vilje, engasjement, fleksibilitet, arbeidsdisiplin, god tone, sans for humor, samarbeidsevne og åpenhet. Forutsetningen for at det kliniske team skal utvikle seg, er at alle er bevisst på og kritisk overfor teamets relasjoner og konstant er i dialog om innsatsområder og teamets ønskede profil (fra introduksjonsprogrammet.) Multidisiplinær sykepleie innebærer at pleiepersonalet utvider sine kunnskaps- og virkefelt slik at det blir flest mulig oppgaver som mange kan gjøre og færrest mulig oppgaver som bare noen få kan gjøre altså minst mulig mitt bord, og mest mulig vårt bord. Både operasjons- og anestesisykepleierne deltar blant annet i arbeidet på PO med ansvar for pre - og postoperativ sykepleie. Stort virke område gir trivsel ved jobbrotasjon, øker utnyttelsesgraden av personalet, gjør avdelingen mindre sårbar ved sykdom og fravær, øker forståelsen for andres arbeidsoppgaver og forsterker fokus på og ansvar for helheten. Teamorganisering. Hele operasjonsgangen, som danskene kaller operasjons- og anestesiavdelingen, både på dagkirurgen og hovedavdelingen, er engasjert i et organisasjonsutviklingsprosjekt rundt teamorganisering av arbeidet. Prosjektet startet i mai Side 5

6 2002, og målene var økt kompetanseutvikling, bedre kvalitet og større arbeidsglede. Det er tankevekkende at en bieffekt av teamorganiseringen var en effektivitetsøkning på %, ikke ved at folk løp fortere, men ved at de jobbet smartere! Prosjektet er beskrevet i en masteroppgave i læringsprosesser skrevet av Lena Haugaard og Vinie Levisen i 2003/2004: Team organisering en mulighet eller begrensning for organisatorisk læring? Dette er svært interessant lesning, men resultatene må eventuelt få sin egen presentasjon senere. I praksis betyr teamorganisering at personalet deles inn i team som skal samarbeide om avvikling av dagens program på deres stue. I hvert team velges det en stueformann som skal være den første blant likemenn. Hvem som helst i teamet kan være stueformann, og vedkommende har ansvar for å planlegge og gjennomføre operasjonsprogram på sin stue, eller holde den røde tråden som de kaller det. Stueformennene skal gjøre dette i samarbeid med stueformann på postoperativ og avdelingens koordinator. Stueformannsfunksjonen er godt innarbeidet, men evalueres kontinuerlig. Avdelingen har nylig kartlagt de ansattes forventninger til en god stueformann på nytt for å kunne lage en enda bedre og tydeligere funksjonsbeskrivelse. Det er også nødvendig å avklare stueformannens ansvar og myndighet i forhold til avdelingsykepleieren, som er den formelle lederen. Koordinatorfunksjon ivaretas av en overlege i anestesi som kommer fra hovedavdelingen for en uke av gangen. Koordinator er hovedansvarlig for avvikling av dagens operasjonsprogram, og må jobbe tett sammen med stueformennene, operatørene og avdelingssykepleier. Koordinator har en svært viktig funksjon, og utføres av forskjellige anestesileger i kraft av deres profesjon. Det var ikke alltid like vellykket! Noen av dem har verken evner til,- eller interesse for å delta aktivt som koordinator, - noe som går ut over avvikling av dagens program. Det er også en ulempe at 11 anestesileger rullerer, og det kan derfor ikke forventes at de skal kunne ivareta kontinuitet i avdelingens drift, - noe som er et savn. Grunnen til at man velger å fortsette ordningen, er erkjennelsen av at mange daglige avgjørelser må tas av anestesilege og / eller operatør, og at anestesilegene derfor burde ha koordineringsansvaret. Ønsket er at alle med koordinator_funksjon også tar ansvaret. Teamorganisering forutsetter definerte stueformenn og en koordinator med spesielt ansvar det er kanskje ikke så nytt. Mer spennende er det at hvert team skal avsette tid til refleksjon eller ettertanke mellom inngrepene eller ved dagens slutt. Teamet skal samtale om hvordan dagen har gått, hvordan konkrete oppgaver har vært løst og hvordan samarbeidet og samspillet har vært. I et nøtteskall kan dette sammenfattes i to kjernespørsmål: hvis vi kunne få dagen i dag om igjen, hva ville vi da ha gjort annerledes? og hvis vi skulle gjøre noe fra i dag om til en lov hva skulle den omhandle? Målet for refleksjonen er ikke bare at hver enkelt ansatt skal kunne lære, men at hele teamet kan lære noe av hverandre og sammen, og på den måten utvikle en lærende organisasjon. Det er stueformannens oppgave å samle teamet til refleksjon. I forbindelse med innføringen av teamorganisering ble det brukt mye tid på motivasjon. Noen ansatte var entusiastiske over at ettertanke ble satt på dagsordenen, andre var skeptiske og atter andre negative. Legene var ikke interesserte i å være med! Ledelsen valgte likevel å sette i gang uten dem, i håp om at de ville bli motiverte etter hvert. De som tok tid til refleksjon, syntes det var svært nyttig, både for å få mer kunnskaper, bevisstgjøre holdninger, av og til endre både holdninger og handlinger, og definitivt forbedre gjensidig forståelse og samarbeid. Det er fortsatt en utfordring å få alle til å ta tid til refleksjon. Ventelisteadministrasjon / operasjonsplanlegging Operasjonsprogrammet settes opp fra poliklinikken. En sekretær administrerer bookingsystemet. På forhånd er det Side 6

7 fastlagt en uketimeplan med fordeling mellom de forskjellige operative spesialitetene og operatørene. Operatøren skriver på operasjonssøknaden hvor lang tid inngrepet forventes å ta, og spesifiserer andre spesielle behov. Sekretæren puncher inn kritiske ressurser, og datasystemet finner frem til første ledige periode som passer med bestillingen (operatør, operasjonstid, utstyr m.m.) slik at pasientene får avtale om operasjonsdato alt når de er på poliklinikken. Dette er godt for pasientene, og det sparer sykehuset for mye arbeid i forbindelse med ventelisteadministrasjon.. Sykepleierne på poliklinikken har samtale med dagpasientene for å gi informasjon og svare på spørsmål, og alle får med seg en Pasientveileder der det orienteres om praktiske forhold i forbindelse med oppholdet på Dagkirurgisk avdeling. Systemet med direkte booking fra poliklinikken fungerte stort sett bra, men avdelingssykepleier på dagkirurgen ville helst ha styrt operasjonsplanleggingen selv. Personalet i avdelingen har mye kunnskap om hva det må tas hensyn til når operasjonsprogrammet skal settes opp og avvikles effektivt. Det er ikke alle faktorer datamaskinen tar hensyn til! Operasjonsdagen Pasientene ankommer til forskjellige tider utover dagen, og hvis de blir møtt i resepsjonen på samme måte som vi ble, vil de i sannhet føle seg både ventet og velkomne! Sekretæren i ekspedisjonen har mye kontakt med pasienter og pårørende i forbindelse med ankomst og avreise og når de venter i avdelingen. Journaler, aktuelle skjema og papirer er godt forberedt og epikriser blir skrevet fortløpende. Til tross for at Danmark ikke har oljeinntekter er all pasientbehandling gratis, det er ingen penger å håndtere verken for konsultasjon, bandasjemateriell eller medikamenter! Sekretærene har et jobbrotasjonssystem som gir fleksibilitet og avveksling. De ga sterkt inntrykk av å være stolt av å ha orden i sakene sine! Pre- og peroperativt Etter mottakelse i resepsjonen blir pasientene henvist til en dagligstue der de venter til alle forberedelser er gjort. En anestesisykepleier har første samtale med pasientene, anestesilege blir kontaktet bare i spesielle tilfelle. Ved samtalen følges en sjekkliste for å dokumentere navn, operasjonstype, siden som skal opereres, faste, medisinbruk m.m., og alle får identifikasjonsarmbånd. Pasientene må skrive under på at de ikke skal kjøre bil det første døgnet, og de som har hatt narkose får ikke være alene hjemme første kveld og natt etter operasjonen. Anestesisykepleieren gir også pasienten premedikasjon. Standard premedikasjon er Panodil 1 g. og Voltaren 100 mg til de som tåler det. Pasienten har deretter samtale med operatør for endelig klarering. Utover disse samtalene er det lite preoperative forberedelser. Pasientene får et låsbart skap der de bytter fra private sko til hvite tresko. Dette skjer ikke spesielt for hygienens skyld, men blir brukt som en intern kode så alle vet at pasienten har hatt preoperativ samtale med sykepleier og operatør. Hvis det er aktuelt med hårfjerning, får pasienten en hårklippemaskin og går på toalettet og gjør jobben selv. Pasientene går inn på operasjonsstuen i private klær, kler av seg bare i den grad det er nødvendig for inngrepet og legger seg på operasjonsbordet. Klær og andre eiendeler blir lagt i en kurv under båren som pasienten skal ligge på etter inngrepet. Selve operasjonssituasjonen likner det vi kjenner hjemmefra. Sykehjelpere ble brukt til å gå til hånde. Det er daglig kotroll og dokumentasjon av all apparatur på stuen. Det brukes mye TIVA-anestesi og lokalanestesi som postoperativ smertelinding. Ofte er det to anestesisykepleiere som innleder anestesi sammen. Dokumentasjon av peroperativ sykepleie er beskrevet i avsnittet Dokumentasjon av sykepleie. Postoperativ oppvåkning /overvåkning Fra operasjonsstuen overflyttes pasientene til PO på bårer som de disponerer nesten helt til de reiser. Det er ingen mellomstasjon i hvilestoler før hjemreise, så de kan kose seg med mat på Side 7

8 sengen. Det finnes en dagligstue, men den ligger et stykke unna PO og blir mest brukt til pasienter som venter før operasjonen, og eventuelt til pårørende. Avdelingen har utarbeidet skriftlige skjemaer for hvert enkelt inngrep, der det står hva som skal observeres, hvilke mulige komplikasjoner som kan oppstå, hvilke smertestillende eller andre medisiner pasienten skal bruke i forbindelse med inngrepet, spesielle tiltak og beskjeder som skal gis om etterbehandling og kontroll. Disse standardene er et ledd i arbeidet med kvalitetssikring. All dokumentasjon refererer seg til standarder som angis ved numre, og kun avvik fra disse blir dokumentert spesielt. Fra apoteket får pasientene ferdige standardpakker med smertestillende medikamenter som de begynner å ta i avdelingen, og siden får med seg hjem. Det brukes stort sett paracetamol, ibuprofen, OxyContin og Oxynorm. I alle pakkene ligger det skriftlig informasjon om medikamentene, om hvordan de skal brukes og om mulige bivirkninger. Pasientene får også operasjonsbeskrivelse og skriftlig innformasjon om tiden etter inngrepet, tilpasset den typen inngrep de har fått utført. Avdelingen har ikke som rutine å ringe pasientene etter dagbehandling, men pasientene oppfordres til å ta kontakt ved behov. Jeg fortalte at det i vår avdeling er sykepleieren som har hatt utreisesamtale med pasienten som ringer han eller henne opp første postoperative dag. Resultatet av intervjuene blir gjennomgått på rapporten morgenen etter, og vi opplever disse tilbakemeldingene som viktige for kontinuerlig kvalitetssikring av arbeidet. Mange av kollegene i Silkeborg syntes det ville vært spennende å følge opp pasientene etter hjemkomst, og hvem vet: kanskje de vil begynne med det! Kompetanse og kompetanseutvikling Det er utarbeidet et omfattende introduksjons- og opplærinsprogram, der nyansatte blir presentert for avdelingens verdier, mål, organisasjon, medarbeidere og arbeidsmetoder. Det gir den nyansatte opplevelsen av å være ventet og velkommen, og det reduserer den tiden en føler seg ny og ukjent. Nyansatte får tildelt en personlig veileder til hjelp i det daglige, og avdelingssykepleier og veileder har systematisk oppfølging av den nyansatte med formelle samtaler i den første tiden. I opplæringsprogrammet er ulike arbeidsoppgaver listet opp, og de brukes som sjekklister med en trinnvis stige for læring fra å være informert om / ha sett via prøvet og til kan selvstendig omtrent slik vi kjenner det fra Benners kompeansestige. Eksempler på emner er kontroll av pasientens identitet, komplikasjoner etter ulike anestesiformer og hjertestansknappen. Slik kan kompetanseutviklingen hos hver enkelt ansatt kartlegges, dokumenteres og følges opp. Det er også utarbeidet funksjonsbeskrivelser for alle yrkesgrupper og kompetanseprofiler for operasjons- og anestesisykepleiere. Kompetanseprofiler er beskrevet for operasjons- og anestesisykepleiere med basiskompetanse, for den mer kompetente og for den eksellente operasjons- og anestesisykepleier. Hvert av nivåene i profilen inneholder underpunkter som omhandler personens personlige, sosiale, pedagogiske, kliniske og organisatoriske kompetanse. I forbindelse med lønnsforhandlinger bruker avdelingssykepleier hver enkelt ansattes profil når hun skal innstille til kompetansetillegg overfor ledelsen. Det er gjort et imponerende stykke arbeid for å beskrive helhetlig kompetanse, og bare det å ha utarbeidet profilene må ha gitt personalet en sterk bevisstgjøring om hva det kreves for virkelig å være kompetent! Dokumentasjon av sykepleie Silkeborg Centralsygehus har valgt et system for dokumentasjon av sykepleie som kalles VIPS. Det er en forskningsbasert modell for strukturert dokumentasjon av sykepleie utviklet i Sverige på tallet, men den brukes også mye i Danmark og litt i Norge. Modellen tar utgangspunkt både i praksis (bottom-up) og i teoretiske forskrifter (top- Side 8

9 down). VIPS er en forkortelse for ordene: Velvære, Integritet, Profylakse og Sikkerhet. De fire begrepene er bærende for sykepleie på tvers av spesialiteter og sektorer, og danner en overordnet forståelse for sykepleieres arbeid og mål. Sykehuset skal gå over til elektronisk journal i løpet av høsten Modellen innebærer bruk av hovedsøkeord og undersøkeord. Avdelingen har utarbeidet en rekke standarder for pasientarbeid etter VIPS-modellen. Ut fra hvilket tema standarden omhandler velger man relevante søkeord og beskriver hvilke problemer som finnes, hvilke tiltak som skal iversettes og hva en ønsker å oppnå. Eksempel på standarder er Mottak av pasient, Oppvåkning og utskrivelse, Huddesinfeksjon på intakt hud med Klorhexidin 0.5% og Leiring av pasient i maveleie. Jeg har ikke tidligere sett dokumentasjon av sykepleie i operasjons- og anestesiavdelinger gjort på liknende måte..dokumentasjon i dagkirurgisk avdeling omfatter en strukturert målrettet mottakssamtale i henhold til standard for mottak av pasient, dokumentasjon via anestesijournalen om forløp av anestesi og operasjon, samt dokumentasjon i henhold til standard for oppvåkning og utskrivelse av pasient. Dokumentasjonen gjøres ved henvisning til numrene på aktuelle standarder, og bare avvik fra standarden dokumenteres spesielt. Utarbeidelse av standarder fokuserer på hva pleiepersonalet gjør pre-, per- og postoperativt, hvorfor de gjør det og hva de vil oppnå. Standardene svarer ikke til våre prosedyrer - prosedyrene kommer i tillegg. Det er vanskelig å forklare hvordan standardene er laget og brukt, og jeg må bare oppfordre spesielt interesserte til å skaffe seg ytterligere informasjon. Det var inspirerende å se så gjennomtenkt og tydelig dokumentasjon. Kvalitet og kvalitetssikring Hele avdelingen bærer preg av arbeid med kvalitet og kvalitetssikring. Noe av dette har jeg forsøkt å beskrive ovenfor. Det gjøres også infeksjonsregistrering. Avdelingen får kun tilbakemelding hvis det foreligger infeksjon. Det registreres data som gjør det mulig å få opplysning om antall strykninger og deres årsak, men resultatene rapporteres ikke automatisk til avdelingen. Både avdelingen og Aarhus Amt gjennomfører jevnlig spørreundersøkelse om pasienterfaringer/pasienttilfredshet, og hvert annet år er det arbeidsklimaundersøkelse blant personalet. Det er også ukentlig undervisning, kvartalsvise personalmøter, nyhetsbrev og nyhetsbok som legger til rette for informasjon, læring, utvikling og trivsel. Til slutt Ikke bare størrelsen har endret seg siden Judith Mølngaard holdt sitt foredrag. Den gangen var dagkirurgen en liten enhet, i dag utgjør den en egen avdeling. Ved oppstart mente man at anestesisykepleiere kunne assistere og gå til hånde ved enkle operasjoner, mens operasjonssykepleierne skulle assistere ved innledning av anestesi. Dette har en gått bort fra. Det holdt ikke da oppgavene ble større og pasientene og personalet ble flere. De tradisjonelle grensene mellom operasjons- og anestesisykepleie er nå stort sett slik vi kjenner dem, dog med sterk vekt på hvilke funksjoner begge grupper kan utføre. Det arbeides også etter prinsippet om primærsykepleie: en kontaktsykepleier har ansvaret og følger pasienten gjennom hele forløpet. Dette viste seg umulig å gjennomføre i praksis, for utpå dagen ble de fleste sykepleierne opptatt på postoperativ med å se pasientene vel hjem, og det var ingen igjen til å være på operasjonsstuene. I dag deles ansvaret for oppfølgingen mellom de som arbeider med pasienten under inngrepet og de som er på PO. Atmosfæren i avdelingen kommer som rosinen i pølsa. Jeg opplevde arbeidsglede, stolthet, engasjement, entusiasme og ikke minst gjestfrihet og vennlighet. Det gjør meg sikker på at det er godt å være pasient på DK avdeling i Silkeborg, og det var veldig godt å være norsk i Danmark!! Side 9

10 Paracetamol Ved Jørgen Nordentoft, Volvat Medisinske Senter Det er nå velkjent at paracetamol er et godt basispreparat til perioperativ smertebehandling, ikke minst i dagkirurgisk sammenheng. Diskusjonen om dosering og administrasjonsmåte til så vel voksne som barn har bølget frem og tilbake i miljøet. Markante synspunkter og forskningsresultater er blitt konfrontert med felleskatalogteksten, spesielt når det gjelder maksimaldoser. Jeg tillater meg å legge frem en del nyere synspunkter fra forskjellige kilder. PARACETAMOL - 1 Tarjei Rygnestad fra Trondheim, som både er anestesiolog og professor i klinisk farmakologi, hadde en glimrende forelesning om paracetamol ved siste Euro- SIVA-kongress i Lisboa (European Society for Intravenous Anaesthesia). Han sammenlignet spesielt intravenøst paracetamol med konvensjonelle administrasjonsmåter. Her følger et sammendrag med mine tilføyelser i kursiv. Paracetamol (P.) er et sikkert stoff med høy terapeutisk indeks og kan brukes til de fleste pasienter. Kontraindikasjoner er allergi overfor innholdsstoffene og aktiv hepatitt, mens forsiktighetsregler ved korttidsbruk primært relateres til lever- og nyresvikt. P. og metabolitter utskilles renalt. Kliniske studier har vist at både P. og andre ikke-opioide analgetika er potente og reduserer opioidbehovet etter operasjon. Slik reduseres risikoen for opioidinduserte bivirkninger. Både stoffets farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper må vurderes ved valg av dose, doseintervall og administrasjonsmåte. For å oppnå en effektiv serumkonsentrasjon raskt må startdosen være tilstrekkelig høy, og fulgt av en vedlikeholdsdose tilstrekkelig til å erstatte den mengden som elimineres fra virkestedet (sentralt?og perifert) via distribusjon, metabolisme og ekskresjon. Høyest og raskest toppkonsentrasjon i blod oppnås etter intravenøs injeksjon (infusjon), men den faller også raskere. Ved intramuskulær, oral og rektal bruk er tiden til maksimum lengre og toppkonsentrasjonen lavere, men effektiv konsentrasjon varer lenger ved sammenlignbare doser. Ved høyere bolusdose forlenges virketiden. Effekten ved i.v. bruk inntrer raskere enn ved oral og rektal administrasjon. Tiden for de to sistnevnte er henholdsvis og ofte > 60 minutter. Vedlikeholdsdosen må være høy nok til å kompensere for eliminasjonen, og Rygnestad angir følgende doseringsforslag med 6 timers doseintervall. Doseringen gjelder for voksne, og anbefalt maksimal behandlingstid med suppositorier er 3 døgn pga variasjon i rektal absorpsjon. Første dose gram Vedlikehold - gram PARACETAMOL < 70 kg > 70 kg < 70 kg > 70 kg Intravenøs 1,0 1,5 1,0 1,5 Oral 1,5 2, ,5 Rektal 2,0 3,0 2,0 3,0 Side 10

11 Det fremgår av tabellen at doseringen må individualiseres etter vekt, og det må tas hensyn til den hurtige distribusjonen initialt. I følge Rygnestad bør Paracetamol doseres høyere enn det som har vært vanlig til nå. Den rektale absorpsjon er dårlig ( biotilgjengelighet oralt/- rektalt ca.0,67) og som nevnt varierende og langsom. Intravenøs administrasjon er nærliggende fordi den gir raskt og forutsigelig resultat. Den passer på flere måter til en dagkirurgisk setting. Et viktig ankepunkt er den høye prisen: det intravenøse alternativet er ganger dyrere enn tablettformuleringen. Referanser: Anesthetic Pharmacology 2001; 92: Journal of Pain and Symptom Management 1995; 10: Acta Anaesthesiologica Scandinavica 1998; 42: Br J Anaesthesia 2003; 90: Anesthesiology 1999; 90: Br J Clinical Pharmacology 1998; 46: PARACETAMOL - 2 Professor Harald Breivik ved Rikshospitalet i Oslo, en sentral skikkelse i den anestesiologiske verden, omtaler bruken av paracetamol (P.) i en lederartikkel i Tidskrift for Den norske lægeforening nr. 16/26. august Han konkluderer med at den statistiske metoden NNT (Number Needed to Treat) til tross for at den brukes ofte ikke egner seg som sammenligningsgrunnlag for analgetika. Det må andre metoder til. Han skriver videre at P. fortsatt bør være en grunnstein i smertebehandling. Riktig dosert gir P. god smertelindring og lav bivirkningsrisiko, og det kan også brukes av små barn og eldre. Ved akutt smerte bør initialdosen være 1,5-2 g etterfulgt av 1 g hver 6. time. Til barn ned til tre måneders alder er initialdosen 40 mg/kg etterfulgt 20 mg/kg hver 6. time. Ved kroniske smerter bør døgndosen være 3 gram til voksne. Pasienter i dårlig ernæringstilstand og med lav glutationmengde i levercellene bør ikke behandles med P. En enkeltdose av P. på mg/kg er sterkt levertoksisk, mens døgndoser under 120 mg/kg gir lav risiko for leverskade. Aksidentell overdosering av P. må unngås, og kombinasjonsanalgetika er her i fokus. Den smertestillende effekten av P. kan forsterkes og forlenges med et NSAID i tillegg. Først når denne kombinasjonen er utilstrekkelig, er det aktuelt å legge til et opiid. Det er godt dokumentert at kodein har en tilleggseffekt til P. ved moderate til sterke smerter. Ved svake til moderate smerter vil P. 1-2 g alene gi fullstendig smertelindring, mens kodein er uten noen tilleggseffekt. Tabellen nedenfor gjengir Breiviks anbefalinger ved akutt smerte. Det fremgår ikke av artikkelen hvilken administrasjonsmåte dosene er angitt for. De må antas å være maksimaldoser uansett administrasjonsmåte: PARACETAMOL Første dose Gram Vedlikehold Gram Voksne 1,5-2 g 1 g hver 6. time Barn fra tre måneders alder 40 mg/kg 20 mg/kg hver 6. time Referanser: Det henvises til originalartikkelen. Side 11

12 Dagkirurgi i Nord Norge, UNN Ved avdelingsleder Torild Johnsen Torild Johnsen har vært med i Nordaf fra starten i 1995 og er avdelingsleder ved dagkirurgisk avdeling i Tromsø. Oppslutningen om Norsk Dagkirurgisk Forums årlige vintermøte vitner om en enorm interesse for dagkirurgi. Som styremedlem i NORDAF har jeg fått signaler om at det kunne være ønskelig med noe mer kjennskap til virksomheten rundt om i landet. Jeg tar utfordringen, og håper at andre kan få lyst til å følge opp. Dagkirurgisk avdeling ved UNN i Tromsø har bestått i over ti år som selvstendig avdeling. Avdelingen overtok arealer som andre flyttet ut av. Avdelingen har tre operasjonsstuer, mottagelsesavdeling og oppvåkningsavdeling. Åpningstiden er Vi hadde 22 stillingshjemler frem til 1. september i år, da økonomien tvang frem en nedbemanning slik at Dagkirurgen mistet en assistentstilling på operasjonsstuen. For å takle dette, forandret vi personellets arbeidsoppgaver på operasjonsstuene. Det har ført til lengre tid mellom inngrepene. For ca. to år siden startet vi innføringen av en rotasjonsmodell for personalet i avdelingen. Gjennom å øke de ulike faggruppenes kunnskaper om andre fagområder, håpet vi å skape et bedre arbeidsmiljø og få til mer fleksibel bruk av personalet. Ikke alle ønsket den nye ordningen velkommen, og vi besluttet å gå langsomt frem. Det tror jeg vi har tjent på. Vi har i dag to offentlig godkjente sykepleiere som er annenhver uke på operasjonsstuene. De går til hånde og får delegert oppgaver fra operasjonssykepleierne. Samtidig arbeider operasjons- og anestesisykepleiere ute i mottagelse og oppvåkning. Rotasjonen er lagt inn i turnus. Resultatet er større faglig engasjement og et bedre arbeidsmiljø. Vi er blitt mindre sårbare ved sykdom og annet fravær. Jeg tør påstå at det henger sammen med økt gjensidig forståelse for arbeidsoppgaver gruppene imellom. Våre brukere kommer fra syv kliniske avdelinger, og de vanligste inngrepene er: Gastrokirurgi: Laparoskopiske galleinngrep, fundoplikasjon og brokk. Urologi: fimose, hydrocele, circumcisio, retentio testis. Nevrologi: CTS. Gynekologi: Terapeutiske og diagnostiske laparoskopiske inngrep, hysteroskopi, abrasio, ab.prov., TCRE, TCRM, TVT, bakre og fremre vaginalplastikk. Plastikkirurgi: Håndkirurgi, brystreduksjon, bukplastikk, arrkorreksjon og naevusfjerning. ØNH (barn): Paracentese og tonsillektomi. ØNH (voksne): FESS, septumplastikk, conchotomi, tonsillektomi og rhinoplastikk. Ortopedi: Hovedsakelig artroskopiske inngrep: skuldre, albuer, knær, ankler og korsbåndplastikk det siste har også fungert svært godt dagkirurgisk. Vi har utvidet vårt tilbud til bruskpasienter. Dette er en todelt prosedyre hvor bruskhøsting gjøres dagkirurgisk, mens transplantasjonen gjøres under innleggelse. Vi har hatt stor økning av skulder-artro- Side 12

13 skopier, f. eks. Bankart. Åpen skulderkirurgi gjøres sjeldnere. Alle skulderinngrep har til nå vært gjort i narkose, men det forsøkes nå lokalanestesi også ved enkelte typer artroskopiske skulderinngrep. Vi står nå overfor er en ny pasientgruppe som vil gi oss utfordringer: operasjon av cancer mammae starter opp i januar Undertegnede og kirurgisk ansvarlig lege var tidligere i år på besøk ved Dagkirurgisk senter, avd.s - Ullevål Universitetssykehus, og i disse dager har vi annet personale på hospitering samme sted der er det mye å lære. Vi føler oss trygge på at behandlingsnivået er riktig for de fleste i denne pasientgruppen. På Dagkirurgen behandler vi mange barn. De kommer fra ØNH, Uro, Plast og Gastro. Vi bruker lite premedikasjon på barna, og det fungerer svært godt. Vi har ikke funnet areal til oppvåkningsrom for barna, så de går til oppvåkningsavdelingen for inneliggende pasienter. Men vi får dem tilbake til avdelingen for mobilisering og utskrivning. Vi har pasienter fra Svalbard i nord og Nordland i sør. Dette påvirker i stor grad hvor lenge pasientene blir i avdelingen før utskrivning. Vær og klima spiller inn, særlig vinterstid. Enkelte pasienter må komme til pasienthotellet dagen før for å rekke timen for operasjon, og noen blir der til dagen etter. Blir pasienten operert sent på dagen, kan det føre til innleggelse hvis hjemveien er lang. Alt etter avstanden reiser pasientene hjem med fly, hurtigbåt eller taxi. Vi har beholdt sengene i avdelingen slik at pasienten kan hvile etter en lang reise, eller forberede seg på en lang hjemtur. Dagkirurgisk avdeling opererte i 2003 til sammen 2100 pasienter. Av disse var 500 barn. I tillegg kommer ca. 350 pasienter som bare blir registrert med poliklinisk konsultasjon. Noen av pasientene er ikke godt nok utredet, for andre har tilstanden endret seg, og noen pasienter ønsker ikke operasjon. Vi står overfor en stor utfordring i å få redusert dette tallet. Når vi har ledig kapasitet, bidrar vi til å avhjelpe innsluset operasjonsprogram, noe som utgjorde ca.100 pasienter siste år. Vi arbeider nå med å oppgradere og legge ut prosedyrekort for de ulike yrkesgrupper på egen webside. Vi arbeider med å forbedre vår eksisterende pasienttilfredshetsundersøkelse, og vi planlegger en undersøkelse av korsbåndspasientene. Det må også nevnes at vi i flere år har deltatt i et nasjonalt prøveprosjekt om direkte booking fra allmennlegen. Dette er vi trolig ganske alene om. Vi har begynt med kneartroskopi (meniskskade) og hallux valgus. Prosjektet er ikke ferdig evaluert. Vår største ikke-faglige utfordring er og blir den fysiske plassen vi har til rådighet, men vi står han av en stund til. Fast - Track - SLIK GJØR VI DET VED HELGELANDSSYKEHUSET MO I RANA. Martin Heitmann, Svend Kristian Kibsgaard, E-post: NL.NO Fast- Track. Fast- Track har de siste årene blitt et innarbeidet begrep ved kirurgiske avdelinger på enkelte norske sykehus. Vi har ikke noe godt norsk uttrykk for det og har derfor adoptert det engelske. Uttrykket betyr rett fram Raskt- Side 13

14 Spor, og det er akkurat det vi gjør. Ved maksimal utnyttelse av ressursene minimaliserer vi tidsbruken på og mellom de ulike leddene i den operative prosess. Forskjellene mellom et vanlig operasjonsprogram og et Fast- Track program ligger i logistikken og i utvelgelsen av pasienter. Ikke alle lidelser kan opereres i et Fast- Track - system. Bakgrunnen for at vi begynte å arbeide med problematikken var lange ventelister, behov for effektivisering og kirurgenes stadige klager over dårlig progresjon i operasjonsprogrammet med lange intervaller mellom inngrepene. Inspirasjon fra Volvat. Det hele begynte med at en av forfatterne (MH) var på et hospiteringsbesøk ved Volvat Medisinske Senter høsten 2000 for å se på deres variant av Fast- Track systemet. Det Volvat gjorde den gang var å utføre kun knearthroscopier som Fast- Track. Pasientene ble anestesert med remifentanil og propofol og en liten dose lystgass. En halv time etter inngrepet ble det servert mat og drikke og etter en time ble de sendt hjem. Vi fant ut at dette måtte vi kunne tilpasse også ved vårt sykehus. Pasientgrupper, diagnosegrupper, behandling oganestesimetoder. Til Fast- Track systemet tar vi primært inn ortopediske pasienter i ASA gruppe I og Il. Enkelte stabile gruppe III pasienter har vi også tatt med. Følgende anesestesiformer ble benyttet under behandlingen av de ulike diagnosegruppene: - Plager fra knærne - arthroscopi. (Narkose) - Carpal tunnel syndrom. (Axillær plexus) - Tendenitter/epicondylitter i armer. (Axillær plexus). - Skulderlidelser - mest acromionreseksjoner.(interscale n plexus) - Forfotlidelser. (Hallux valg us, hammertær og lignende.) (Ankelblokk) - Ankelskader. (Bostrømplastikk.) (Narkose) - Ganglier i hender og føtter. (Blokader) - Uspesifiserte skader i extremitetene. (Blokader) - Tenovaginitis stenosans. (Axillær plexus) Vår variant i Mo i Rana. Helgelandssykehuset Mo i Rana er lokalsykehus for innbyggere og har ortopedifunksjon for innbyggere. Vi har enkel logistikk og korte beslutningsveier. Veien fra planlegging til vedtak og handling blir derfor kort. Vi startet opp høsten 2001 og har siden med ujevne mellomrom kjørt våre Fast- Track dager, maksimalt en dag per uke. Det som spesielt skiller Fast- Track systemet ved vårt sykehus fra andre vi kjenner til, er logistikken. Vi bruker en ortoped og en anestesilege. Det benyttes to operasjonsstuer med hvert sitt operasjonsteam. I tillegg har vi en ekstra anestesisykepleier. Vi kaller inn en pasientgruppe hvor ideelt sett halvparten av pasientene får lokal regional anestesi (interscalen plexus, axillær plexus, ankel blokk og/eller lokalbedøvelse). Den andre halvparten får narkose i form av TIVA (Total Intravenøs Anestesi) med remifentanil og propofol. Gassanestesi ble ikke gitt. Disse pasientene taes inn i puljer utover dagen. Den første puljen kommer kl Anestesilegen legger blokade, mens ortopeden opererer en pasient i blokade og en i narkose. Ortopeden kan således gå fra stue til stue hvor man hele tiden har klar en ferdig anestesert pasient. Alle blokader blir lagt med en blanding av bupivacain 5 mg/ml og lidocain 10 mg/ml m/adrenalin, like deler. Til sammen 40 ml ved interscalen plexusblokade, 60 ml ved axillær plexusblokade og 5 x 10 ml ved ankelblokade. Det gir raskt anslag, og lang durasjon. Kirurgi kan påbegynnes etter min. Smertegjennombrudd etter timer. Man er helt avhengig av en anestesilege som behersker og har erfaring i blokader. Vi har ikke tid til mislykkede blokader. Man er tilsvarende avhengig av en dyktig, fleksibel og rask ortoped. Smertebehandlingen. Smertebehandlingen er av vital betydning for å lykkes med et Side 14

15 Fast- Track prosjekt. Som premedikasjon gies paracetamol tbl.2 g. og rofecoxib tbl.25 mg. Det gies aldri noen form for sedativum. Operatøren setter bupivacain i ledd og sårkanter. Post operativt gies det paracetamol tbl. 1g. og rofecoxib tbl. 25 mg sammen med kaffe og smørbrød. Pasienten sendes hjem med paracetamol tbl. 1 g x 4 og diclofenac tbl. 50 mg x 3 i 2-3 dager. Utskriving og oppfølging. Pasienten sendes hjem ca. 1 time etter avsluttet operasjon, etter å ha fått mat, snakket med operatøren, fått med de nødvendige papirer og smertestillende. Operasjonsbeskrivelser dikteres og skrives fortløpende. Vi har hatt pasienter som ikke har hatt tålmodighet til å vente på samtale med operatøren, men bare har gått. Da regner vi med at de har fått god behandling! På grunn av lange avstander, vanskelig geografi og fare for smertegjennombrudd etter inngrepet, har vi latt de fleste pasienter med acromionreseksjon ligge over til neste dag. Med en god interscalen plexusblokade er dette neppe nødvendig, og vi vil vurdere dette på nytt. Alle pasienter blir ringt til dagen etter av sykepleier. Så langt er det bare positive tilbakemeldninger. Logistikk. Blokadene anlegges på en stue på en vanlig sengepost. Post operativt kommer pasientene tilbake til en tilsvarende stue med behagelige liggestoler. Vi har minimal overvåkning og bruker oppvåknings-/ intensivavdelingen kun i unntakstilfeller. Første operasjon starter kl Siste pasient er operert mellom kl.1300 og 1400 og blir sendt hjem før kl På en vanlig Fast- Track dag opererer vi mellom 11 og 13 pasienter. Fra mai -03 til mars -04 har vi operert 176 pasienter i Fast- Track systemet. Dette kommer i tillegg til vårt faste program. Konklusjon. Vi er godt fornøyde med effekten av vårt Fast- Track program. Det har gjort oss enda mer effektive og økt vår produktivitet. Vi er spesielt glade over at pasientene gir så positive tilbakemeldinger. Vi kommer til å fortsette med denne behandlingsformen. Vi ser at vi fortsatt har et forbedringspotensial, og vi ser også på muligheten til å trekke andre diagnose-/ pasientgrupper inn i Fast- Track systemet. Det blir vår utfordring fremover. Innslag til Nyhetsbrevet Vi minner om at vi mer enn gjerne tar i mot stoff til nyhetsbrevet. Det kan være rapport om inntrykk fra et studiebesøk eller referat fra et møte eller en kongress. Innslaget behøver heller ikke være så langt. Det kan dreie seg om en liten, men kanskje praktisk sak man fattet interesse for ved et møte eller fra egen erfaring i arbeidet. Aktuelle bokanmeldelser eller artikler er vi også svært interesserte i. Notatet om dette bør inneholde fullgod referanse og kort norsk sammendrag, gjerne med en personlig kommentar. Men kommentarer kan også overlates til redaksjonen. Stoff til Nyhetsbrevet sendes til Unni Naalsund, redaktør eller Johan Ræder, styreleder Innslag med litt omfang honoreres med kr! Side 15

16 Vintermøte 2005 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Fredag 7/ : Pasientrettigheter og prioritering: Møteleder: Johan Ræder, Ullevål Univ. Sykehus / UiO : Åpning v/leder (Johan Ræder) : Prioritering av sykehustjenester i Norge. (Eli Feiring, UiO) : Fritt sykehusvalg og nye pasientgarantier: Hvordan skal vi tolke de nye bestemmelsene? (Ann Kristin Bogen, Helse ØST, RHF) Hvilke pasienter får garanti innen ortopedi og med hvilken frist? (Olav Røise, UUS) Diskusjon : Lunch. Besøk utstillere : Patient safety and outcome after ambulatory surgery:: Møteleder: Johan Ræder, UUS : Patient selection for ambulatory surgery: Which general health problems qualify for in-patient care instead? (Frances Chung, Toronto) : What happens to the patients after discharge: - The Danish experience (Jens Engbæk, Herlev) - The Canadian experience (Frances Chung, Toronto) Diskusion : Pause, besøk utstillere : Gjenoppliving og akutte livstruende situasjoner: Ny viten om mekanismer og praktisk håndtering. (Kjetil Sunde, Anestesi avd, UUS) : Dagsaktuelt tema : Generalforsamling, ordstyrer: Unni Naalsund 20.00: Festmiddag Lørdag, 8/1-2005;Den dagkirurgiske arbeidsplass. Side 16

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst

VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI. Tekst FAST-TRACK VED ALERIS SYKEHUS OSLO DAGKIRURGI Tekst Dette er Aleris! Aleris er Norges største private helse- og omsorgsforetak. Vi har virksomheter innen sykehus og medisinske sentre, psykiatri- og barnevern

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk

Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Preoperativ poliklinikk Haukeland Universitetssykehus Kirurgisk Service Klinikk (KSK) Ortopedisk Klinikk Elin Bjørnestad Beathe J. Bleiklie Vintermøtet Solstrand 9.11.2012 Bakgrunn for flytprosjektene

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Direktøren Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Saksbehandler: Randi Marie Larsen Øystein Reksen Johansen Saksnr.: 2012/1365 Dato: 12.03.2015

Detaljer

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI

BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI - Samhandling med fastlegen Jørgen Nordentoft Martina Hansens Hospital NORDAF vintermøte 14. januar 2011 DISPOSISJON Bakgrunn Definisjon BHL-konseptet Suksess-kriterier

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010

Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010 Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010 Kneartroskopi Pasienten ligger i ryggleie. Generell anestesi i form av TIVA ved hjelp av remifentanil og propofol. Alternativt kan spinalanestesi

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14

Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 PROSEDYRESMERTER Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 Emner Forberedelse til prosedyren Ulike barn/ulike foreldre

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010 Ansvarlige for gjennomføring, bearbeiding av data og presentasjon av resultater: Anne Sofie Midthaug, Intensivsykepleier Beate Kongsrud,

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

NEVROKIRURGISK AVDELING

NEVROKIRURGISK AVDELING NEVROKIRURGISK AVDELING Til deg som skal innlegges for operasjon VIKTIG INFORMASJON OM FORBEREDELSE, OPPHOLD OG FORLØP St. Olavs Hospital HF www.stolav.no/nkis Nevrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital,

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

«Prosjekt Hoftepost»

«Prosjekt Hoftepost» «Prosjekt Hoftepost» Inspirasjon og Idé- grunnlaget Trine Sjøberg og Katja Lund. Bakgrunn for og intensjonen med.. Veien frem mot åpningen av hofteposten. Mottak av pasienter ved hofteposten Bakgrunn for

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Ortopedisk avdeling SSA Prosjektleder : Avd. overlege Svein Svenningsen

Ortopedisk avdeling SSA Prosjektleder : Avd. overlege Svein Svenningsen Ortopedisk avdeling SSA Prosjektleder : Avd. overlege Svein Svenningsen JOINT CARE Joint Care har sin opprinnelse i USA som nytt behandlingskonsept. Det har senere spredd seg til Europa med utgangspunkt

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Petter Brelin, fastlege i Halden og praksiskoordinator ved Sykehuset Østfold (SØ) Anne Grethe Erlandsen, kst. kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Lederskap i helsevesenet sett med brukerøyne Forutsigbarhet skaper trygghet! 26 år som frisk observatør av ulike behandlingsforløp

Lederskap i helsevesenet sett med brukerøyne Forutsigbarhet skaper trygghet! 26 år som frisk observatør av ulike behandlingsforløp Lederskap i helsevesenet sett med brukerøyne Forutsigbarhet skaper trygghet! Bakgrunn 26 år som frisk observatør av ulike behandlingsforløp Diagnostisering Kontroller Behandlinger Ca 50 runder med narkose

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Nasjonalt topplederprogram Ingeborg Bøe Engelsen Høst 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Avdeling for generell gynekologi og avdeling for gynekologisk

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Samhandlingsprosjekt Tildelt samhandlingspenger 200 000,- Styringsgruppe Prosjektgruppe Utarbeidelse av prosjektdirektiv Kommunerepresentant

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND.

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. Vi er tre intensivsykepleierestudenter som i praksisperioden i 2.semester fikk tilbud om å hospitere i Norden og USA. Vi valgte å reise til Reykjavik på

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi

Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi Fast-track metoder ved hofteprotesekirurgi Samhandlingskonferanse om hofteopererte 12. mars 2012 Klinikksjef Daniel Bastian Kirurgisk og ortopedisk klinikk Bakgrunn Kirurgi er forbundet med Smerter Stress-induserte

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø Pasientflyt inn i sykehuset v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø AGENDA Organisering av mottak av ø-h-pasienter ved SiV Litt tallgrunnlag Triagesystemer

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer