ATHENE MEDLEMSBLAD FFB NR

Transkript

1 ATHENE MEDLEMSBLAD FFB NR

2

3 INNHOLD Styreleders side Side 4 Fra redaksjonen Side 5 Dikt? Side 5 Leserinnlegg: Ida syr nydelige hjerter Side 6 Catering jenter SFC Side 8 Hjertelige kort Side 9 FFB Utmerkelse 2009 Side 10 Hjerteputer Side 11 Får lavt stoffskifte etter strålebehandling Side 12 Nytt bryst - 2 ukers ventetid Side 14 Åpning av Radiumhospitalet hotell Side 16 PET-senteret går for fullt Side 18 Hva vet du om livmorhals- og brystkreft Side 21 Mindre stress = bedre liv! Side 22 Litt humor Side 25 Norsk Bryst Cancer Register (del 2) Side 26 Litt humor Side 28 Løsning Athene-kryss Side 28 Europa Donna i Milano 2009 Side 30 Nytt fra lokalforeningene Side 32 Rosa Sløyfe-aksjonen 2009 Side 37 Athene-kryss Side 47 Foreningen for brystkreftopererte Telefon Utgitt av: Foreningen for brystkreftopererte, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo. Besøksadresse: Tullinsgt. 2, 0166 Oslo, Telefon: 02066, ffb@kreftforeningen.no FFB s bankkontonummer: I redaksjonen: Lise Høie, Vivian Skumsrud og Inger Hasle. Layout- og annonseansvarlig: ACH grafisk design, Telefon ach-grafisk@online.no Trykk: Allsevice A/S Forsidebilde: Scanpix

4 Kjære alle sammen! Vi er allerede langt inne i et nytt år. Den verste vinteren ligger bak oss. Vi kan glede oss over lengre og lysere dager. Dette gir energi. Ikke bare naturen våkner til nytt liv. Arbeidslyst, arbeidsglede og engasjement får større plass hos de fleste. Når vi går inn i et nytt år, ligger det alltid nye muligheter og venter. Ikke alle oppgavene er like enkle å håndtere eller ta fatt på. Hver enkelt av oss må ta ansvar for hvordan utfordringene skal takles. Mange har allerede tatt grep og har tatt imot en ny utfordring, ved å være med i styret i lokalforeningen. Jeg har gjennom flere år vært i kontakt med mange som har takket ja til slike utfordringer. Flere har i utgangspunktet vært skeptisk til egen dyktighet, men har etter kort tid sett at dette er et givende og meningsfullt arbeid som de ikke har villet være foruten. Det å få være med i et sosialt fellesskap som samtidig gir hjelp og støtte til andre som har fått brystkreft, blir for mange en svært positiv oppgave. Ved å delta aktivt i Rosa Sløyfe-aksjonen har mange fått positive opplevelser gjennom å bidra i brystkreftarbeidet. Å stå sammen i en aksjon for å samle inn penger, for å vise solidaritet med andre eller drive opplysning om brystkreft, har for mange blitt en fin innfallsport til fellesskap. Når arbeidet viser så synlige resultat som aksjonen sist oktober, gir det inspirasjon til å stå på videre i dette viktige arbeidet. Fjorårets aksjon nådde nye høyder. Det endelige innsamlingsresultatet er ikke helt klart, men så langt er beløpet kommet opp i ca 7,5 mill. kr. Av dette er knappe 2 mill. kr samlet inn av engasjerte FFB-ere. Medieoppslagene er tredoblet fra Kjennskapen til symbolet Rosa Sløyfe har økt fra 52% til 58%, og andelen kvinner som undersøker brystene sine månedlig har økt fra 18% til 23%. Takken for disse flotte resultatene går til alle i FFB. Engasjementet som blir vist er helt unikt. Som leder for denne foreningen er jeg svært stolt over at vi har så utrolig mange medlemmer som brenner for 4 brystkreftsaken. Jeg retter stor takk til dere alle for engasjementet dere viser. Jeg har tidligere skrevet om Foreningenes råd. Dette er en samling for styrelederne i pasientforeningene der det drøftes felles saker. Det er både til inspirasjon og hjelp for hverandre. I siste møtet ble det vedtatt å foreslå en endring av KFs vedtekter. De sier i dag at KFs styresammensetning skal ivareta brukerperspektivet. Ved at en representant fra en av de assosierte foreningene får fast plass i KFs styre, får vi være med på å ivareta brukernes interesser. FFB er nå på tampen av en meget aktiv valgperiode, der det har vært arbeidet med mange store saker. Det å være styreleder for FFB har gitt meg mye glede og mange gode stunder. Vi har en særdeles flott forening, med mange gode og aktive lokalforeninger. Ikke minst har vi svært mange ildsjeler som legger igjen mye av seg selv i tjenesten for FFB. Jeg blir varm om hjertet når jeg tenker på alt dette. Selv har jeg lagt vekt på åpenhet, redelighet og saklighet i styrearbeidet. Dette har blitt verdsatt av mange, og mange positive tilbakemeldinger har jeg fått på akkurat det. Som mennesker er vi ulike, men som medlemmer av FFB er det foreningens beste som må være styrende for våre handlinger og beslutninger. Uenighet kan være en berikelse om den håndteres med respekt og verdighet, men det krever også vilje til å stå på gjennom utfordringene, og med det bidra til et godt resultat i den andre enden. Jeg ønsker lykke til med mange spennende og utfordrende oppgaver også i tiden fremover. Anne Grethe Rørstad Styreleder

5 Fra redaksjonen Redaksjonen har et luksusproblem. Vi har for mye stoff!! Vi har alltid oppmuntret lokalforeningene til å fortelle om sine aktiviteter, ikke minst om gjennomføringen av Rosa Sløyfe-aksjonen. Det har dere gjort, og det er vi naturligvis takknemlige for. Det har kommet innlegg fra hele landet, og dere ildsjeler fortjener å få trykt hver bokstav, MEN og nå kommer problemet: Vi har ikke plass. Derfor har vi motvillig kortet ned med fare for å tråkke noen på tærne. Vi må jo også ha annet stoff, og det har vi: Les om hvordan stråling påvirker stoffskiftet, les om Petscanning, en helt ny bildeteknikk, og la deg berøre av Anbjørg Sætre Håtuns beretning om hvordan hun møtte sin brystkreft og rehabiliteringsfasen. Rekonstruksjon er en integrert del av en rehablitering. De som ønsker det, skal kunne få bygget opp et nytt bryst. Nå er dessverre ventetiden blitt flere år, og det er helt uakseptabelt. Er penger ikke noe problem, kan man få det gjort privat, men FFB er sterkt imot en slik forskjellsbehandling avhengig av folks økonomi. Det har styret tatt konsekvensen av og sendt brev til departementet. Vi forventer at det offentlige helsevesen enten selv har kapasitet til disse operasjoner, eller at man kjøper tjenesten hos de private klinikker. Brukte proteser Har du brukte proteser eller parykk du ikke lenger trenger. Da setter vi pris på å få det tilsendt for det blir videresendt til Chile som blir utrolig glede for alt de kan få. Livsløpet: Man fødes. Man skriker. Man dier. Man vanner. Og noen blir jenter. Og andre blir hanner. Man famler med språket. Bekjentskap blir stiftet. Så bli man forelsket forlovet forgiftet! Den som aldri har vært syk, Har aldri lært seg selv å kjenne. (Romain Rolland) Redaksjonen ønsker dere alle en riktig fin påske. Kom dere ut i snøen og solen, men glem ikke solvettreglene. Frist for innlevering av stoff Og ANNONSER til Athene nr : 16. april! 5

6 Hei! Jeg heter Ida og er en helt vanlig 27 år gammel jente fra Bergen.. Jeg jobber som sykepleier på Haukeland sykehus, med er for tiden i permisjon med mitt andre barn, William på 8 mnd. Eldstemann heter Christoffer, og er 4 år. Som sykepleier er jeg ofte i kontakt med kreftpasienter. Det er skremmende å oppleve hvordan kreft faktisk kan ramme alle, både unge og eldre i mange forskjellige former. Jeg hadde lyst til å engasjere meg på min egen måte. Etter å ha vært igjennom en liten tankeprosess - fant jeg ut at det ville være givende både for meg og mine bidragsytere å kunne kjøpe noe jeg hadde produsert selv. Dermed utlyste jeg på bloggen min som har ca unike lesere hver dag at jeg ville selge hjemmesydde hjerter til inntekt for brystkreftforskning. Salget var non-profit, og jeg betalte selv for bånd, metervare, fyllvatt og pakking. Porto ble betalt av mottager. Underveis fikk jeg en fantastisk levering av bånd fra nettbutikken frydforoyet.no, som ville være med å sponse. Hvert hjerte kostet kr 82,- hvorpå kr 70 gikk direkte til brystkreftforskning (kr 12 ble igjen til porto). Ida viser frem sine nydelige små hjemmesydde hjerter Halvveis ut i måneden avsluttet jeg innsamlingen pga STOR pågang. Jeg hadde virkelig lyst til å fortsette, og vil tro salget hadde doblet seg. Men mitt mål var nådd og døgnet hadde ikke nok timer. Etter opptelling har jeg sydd og solgt over 150 hjerter, jeg har sendt over 100 pakker rundt i Norge og ett hjerte har reist helt til Texas, USA. Inntektene ble svimlende ,-, og er overført Rosa Sløyfe kontoen. 6

7 Amoena - når komfort er det viktigste! Nå finnes både Amoena Contact, Amoena Natura og Amoena Individual som comfort+. De nye protesene inneholder et nyutviklet temperaturregulerende materiale som gir høy bærekomfort og sitter behagelig. Amoena Contact føles som silke mot huden. Disse nye produktene er enda et eksempel på hvordan Amoena stadig utvikler nye løsninger og forbedret kvalitet for å gi brystopererte kvinner en bedre hverdag. Jeg ønsker å få tilsendt: (Bruk blokkbokstaver) o BH brosjyre o Balance brosjyre o Produktkatalog Navn:.... Adresse:... Amoena Norge AS, PB 110, 1371 Asker, Tlf: , Fax: amoena@amoena.no Postnr/Sted:. Fødselsår: Jeg aksepterer at mine opplysninger lagres i kundebasen til Amoena Norge AS, Postboks 110, 1371 Asker 7

8 Catering jenter SFC for brystkreftsaken Leder i FFB Bergen Elin Taranger og undertegnene var i Kreftforeningen seksjon Vest sammen med seksjonsjef Grace Gjuvland, informasjonsansvarlige Helene Unneland og traff to flotte damer Anne Berit Lokøy og Anita Rugland. De hadde sammen med andre cateringdamer på Statfjord C plattformen laget kalender til inntekt til Rosa Sløyfe. Karen Mortensen fra BA var der og skrev en kjempeflott artikkel på en side om disse damene, om oss og Rosa Sløyfe. Det begynte som en spøk og utfordring i Anita Rugland forteller at etter hun hadde tullespilt på gitar på en tilstelning på plattformen, foreslo noen at hun måtte bli fotografert i kostymet hun brukte. Da dukket ideen opp at de kunne lage en kalender med inspirasjon fra filmen Kalenderpikene. Inntekten skulle gå til et godt formål. Det var ikke vanskelig å velge Rosa Sløyfe. Avdøde Kelly Hunter som hadde vært leder i kontaktgruppen for unge brystkreftopererte, hadde vært en kollega av cateringdamene. Kelly Hunter var veldig tent på ideen, og hun klarte selv å selge 20 kalendere før hun døde i fjor.. Damene hadde det veldig gøy da bildene ble tatt. 8 Det var ikke hver dag det gikk lett kledde damer med shorts og topp på plattformen. Damene var i fra 32 til 62 år og poserte scenevante i ulike miljøer på plattformen. Damene fikk avtale med sjefen for kioskene på alle tre plattformene at kalenderne kunne selges der. Det var mange som kjente noen som hadde brystkreft, så det var stor respons på salget. Kalenderen kostet kr 200, og det ble solgt over 500 stykker. Det var også en del folk som ga penger uten å ta imot kalenderen. Til sammen har de fått inn netto nesten kr ,- som er sendt til Rosa Sløyfe aksjonen. Catering jentene har fått god sponsing til å lage kalenderen fra SAFE Klubben i ESS IE-klubben Offshore Lederne avd. 137 Grafisk Trykk AS. Vi takker disse flotte damene for denne fantastiske innsatsen de gjorde for brystkreftforskningen. Sekretær Ella Bahus FFB Bergen

9 Spesialforretning midt i Søndre gate! Vi vil gjerne hjelpe deg med tilpassing av din brystprotese. Vi tar oss god tid i eget prøverom og du blir møtt av kvalifisert personell med lang erfaring. Du kan komme når det passer deg innen åpningstidene våre. Vi kan tilby deg de mest kjente brystprotesene og har også godt utvalg av BH'er i alle størrelser. Velkommen til en uforbindtlig samtale. O.Tryggvasons gate 13 (inngang Søndre gate.) Trondheim Telefon: Telefax: Mandag - Fredag Torsdag Lørdag

10 FFB Utmerkelse 2009 Utmerkelsen ble i år tildelt FFB s daglige leder siden foreningen ble startet, Lise Høie. Prisen som består av et diplom og et pengebelølp på kr ,- er kommet i stand som et samarbeid mellom FFB og AstraZeneca. Den skal ifølge statuttene gå til en som har gjort en betydelig og helhjertet innsats for brystkreftpasienter på et eller flere felt. Juryens begrunnelse er: Årets vinner har siden starten av Foreningen for brystkreftopererte vært en ildsjel som har stått på for pasienter med brystkreft, pårørende og medlemmer. Hun er tilgjengelig for alle som trenger hjelp og er alltid like vennlig oppmuntrende og optimistisk. Hun har et stort nettverk og bred kontaktflate mot det offentlige, forskere og brystkreftspesialister. Hun er kunnskapsrik og nyter stor respekt i fagmiljøene. Hun kjemper for våre rettigheter og representerer FFB på en utmerket måte og er foreningens ansikt utad i media. Også internasjonalt har hun markert seg, bla. som leder for Reach to Recovery konferansen i Lisboa i Jeg gjør jo bare jobben min, sier hun mange ganger, men hun gjør så mye mer enn jobben sin. Kvelder og helger brukes til konferanser og kurs for frivillige i FFB og hun gir fornyet energi og entusiasme til de hun møter. Vi kan ikke tenke oss noen som er mer verdig til en utmerkelse enn Lise Høie. Slik avsluttet utdeleren av årets pris, Ingelin Killengreen, sin tale til Lise Høie ved en tilstelning i Oslo 27. november Lise takket rørt for prisen som hun syntes det var vanskelig å ta imot. Hun skjønte i begynnelsen ikke hvorfor Styret i FFB tok på seg hele jobben med å utpeke prisvinner og ordne med tildelingen, men etter hvert gikk det jo opp for henne. Hun ønsket å dele prisen med de frivillige ildsjeler i FFB som gir henne inspirasjon, og hun takket mannen sin som har vært hennes store støtte i alle år. IH 10

11 HJERTEPUTER En kveld i oktober møttes medlemmene i American Women`s Club of Oslo for å sy hjerteputer til nyopererte brystkreftpasienter. AFC Oslo er en klubb med 250 medlemmer. På landsbasis er det Klubben ble opprettet i Mange av medlemmene kjenner noen som har brystkreft. De hadde ikke noe budsjett for å lage putene. Medlemmene tok med stoffer hjemme i fra. Princess donerte fyllet og en blomsterbutikk ga dem cellofan. Resultatet ble 62 nydelige puter til å hvile armen på. Line Solberg leverte disse til FFB s sekretariat. De er nå gitt til nyopererte i oppfølgningsgruppene i Oslo og omegn. Line Solberg, fra American Womens Club Oslo og Lise Høie viser frem de fine putene KOMPETANSESENTER Vi har lang erfaring med tilpassing av brystproteser. Du får hjelp og veiledning til å finne den protesen som er best for deg. Diskresjon er en selvfølge. Vi tar oss god tid i eget prøve/samtalerom. Vi tilpasser også armstrømper, som motvirker hevelse (lymfødem) og smerter i armen. I tillegg til et meget godt utvalg i proteser, fører vi også spesial-bh'er og badedrakter. Vi har direkte oppgjørsavtale med trygdekontoret.velkommen! Åpningstider: Mandag - Fredag Lørdag Øvre Torggate Drammen Telefon Fax GODKJENT LEVERANDØR AV HELSE- OG SYKEPLEIEARTIKLER 11

12 Får lavt stoffskifte etter strålebehandling Dersom du har fått strålebehandling for brystkreft, har du økt risiko for å utvikle lavt stoffskifte hypotyreose. Den økte risikoen gjelder først og fremst hvis du har fått utvidet stråling mot brystområdet. Behandlingen for hypotyreose er enkel og består av daglig tilskudd med hormonet tyroksin. Tekst: Hanna Hånes Blant kvinner som har fått strålebehandling mot brystet og nærliggende lymfeknuteområder, er det 18 prosent eller nær èn av fem som får lavt stoffskifte hypotyreose de første årene etterpå. Dette er mer enn dobbelt så mange som hos kvinner som ikke har hatt brystkreft. Her er andelen seks prosent eller knapt èn av 17. Tallene kommer fram i en studie av 403 tidligere brystkreftpasienter ved Radiumhospitalet. De ble sammenliknet med en tilsvarende gruppe friske kvinner som deltok i helseundersøkelser i Nord-Trøndelag. Stråling mot skjoldkjertelen Kvinner som har fått strålebehandling kun mot brystet, den strålebehandlingen som gis etter brystbevarende kirurgi, har trolig ikke økt risiko for hypotyreose. De som er utsatt, er først og fremst de som har sykdommen i både brystet og lymfeknuter i armhulen. Denne gruppen får stråling mot et større område som blant annet omfatter nedre del av halsen hvor skjoldkjertelen ligger. Dette kalles loko-regional behandling (dvs. lokal pluss regional behandling). Også enkelte kvinner med store svulster i brystet får slik loko-regional behandling. Trøtthet Hypotyreose skyldes at skjoldkjertelen produserer mindre tyroksin enn normalt. Dette fører til lavt stoffskifte med trøtthet, vektøkning og ofte også andre diffuse symptomer med lite energi. - Kan det tenkes å være andre årsaker til hypotyreose enn strålebehandlingen? - Vi tror strålebehandlingen er hovedårsaken til at risikoen øker. Men vi kan også tenke oss andre årsaker, som at cellegiftbehandling og hormonbehandling har betydning. Men foreløpig mener vi det er mest holdepunkter for at strålebehandlingen er årsaken, sier lege og stipendiat Kristin Valborg Reinertsen ved Avdeling for klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet. Reinertsen er førsteforfatter på artikkelen som er publisert i et internasjonalt tidsskrift om strålebehandling. Bør ta blodprøve Etter at resultatene fra studien ble kjent, har Norsk brystcancergruppe foreningen for brystkreftspesialistene tatt opp hypotyreose i sine faglige anbefalinger. Her heter det nå at kvinner som har fått den aktuelle strålebehandlingen, bør få tatt en årlig test hos sin fastlege. I tillegg bør det tas test hvis hun har symptomer. - Testen er en enkel og billig blodprøve. Ved hjelp av denne kan man måle om tyroksinnivået er normalt eller lavt, sier Reinertsen. Hvert år er det nå cirka 2700 kvinner som får diagnosen brystkreft, av disse har cirka 1200 spredning til lymfeknutene og dermed behov for utvidet strålebehandling. Over tid blir det derfor en stor gruppe tidligere brystkreftpasienter som er utsatt for hypotyreose. Kan oppstå flere år etter Kvinnene som deltok i studien var i alderen 32 til 72 år. De besvarte spørreskjema og fikk tatt blodprøve fra tre til seks år etter avsluttet brystkreftbehandling. - Kan hypotyreose også oppstå senere enn seks år etter strålebehandlingen? - Ja, det kan det. Derfor bør man være oppmerksom på dette selv om det har gått mange år etter behandling. I tillegg kan hypotyreose oppstå av andre årsaker, dette er en tilstand som øker med alderen. 12

13 Blant kvinnene som hadde hatt brystkreft, var det 11 prosent som utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden. I tillegg var det noen som hadde hypotyreose før de fikk brystkreft (7 %). Når forskerne tok for seg de kvinnene som hadde passert 60 år, var risikoen for å utvikle hypotyreose 34 prosent, mot seks prosent i kontrollgruppen. - Ved 60 års alder er det rundt en av tre. Det er mange? - Ja, og derfor er det også viktig at kvinnene tar opp dette med sin fastlege. Blodprøven er en enkel og billig test, sier Reinertsen. Likner fatigue Symptomene ved hypotyreose ligner litt på vedvarende trøtthet eller fatigue, som også er hyppigere etter kreftbehandling. I begge tilfeller plages man med trøtthet. - Hvordan kan man skille mellom disse to tilstandene? - Hypotyreose er lett å påvise ved hjelp av en blodprøve. For fatigue har vi ingen enkel test, her må man se på hele symptombildet, sier Reinertsen, som nå er opptatt med forskning som kan avdekke mer om årsakene til fatigue. Usikkert om stråledosen De siste årene er strålebehandlingen endret noe, slik at skjoldkjertelen får lavere stråledose. Men man vet ikke om dette gir lavere risiko for hypotyreose. I studien ble også to typer strålebehandling sammenliknet en tradisjonell metode og en nyere metode, såkalt CT- basert strålebehandling (CT-RT). Den CT-baserte behandlingen ga større stråledose til skjoldkjertelen enn den gamle metoden. Resultatene viser at risikoen for hypotyreose var størst for de som hadde blitt behandlet med den nyere metoden, men forskjellen var ikke statistisk sikker. I ettertid er også stråledosen ved CT-basert strålebehandling redusert. Oppsummert risiko Alder (år) Utvikling av hypotyreose øker med alderen hos alle kvinner (svart), men økningen er sterkest hos de som har hatt stråling mot brystet og de nærliggende lymfeknuteområdene (rød). Figur: K. V. Reinertsen, Radiumhospitalet. Fakta om Hypotyreose Hvem er utsatt? Forekomsten av hypotyreose (lavt stoffskifte) øker med alderen. Kvinner som har fått strålebehandling for brystkreft med spredning til lymfekjertler i armhulen, er ekstra utsatt fordi det da er et større område bestråles. I dette utvidede strålefeltet ligger skjoldkjertelen hvor tyroksin produseres. Skjoldkjertelen ble tidligere kalt skjoldbruskkjertelen. Hva er symptomene? Trøtthet, mangel på energi og vektøkning er vanlig. I tillegg kan man ofte få andre symptomer hvis man går lenge uten tyroksintilskudd, for eksempel kan humøret påvirkes. Bør du kontrollere dette jevnlig? Kvinner som har fått utvidet strålebehandling mot brystområdet bør få kontrollert stoffskiftet årlig og ellers ved behov. Dette gjøres ved blodprøve hos fastlegen. Hva er behandlingen? Tilskudd av tyroksin. Legemiddelet har handelsnavnet Levaxin. Man bør følges opp med blodprøve en gang i året og ved behov for å sjekke at dosen er passe stor. 13

14 Nytt Bryst - 2 ukers ventetid Er det mulig? Ja, det er faktisk det, selv i Norge, men det krever at du har et par hundre tusen til rådighet, for du må betale alt selv.

15 FFB har til enhver tid hevdet at en brystkreftbehandling med fjerning av brystet ikke er fullført før pasienten har fått rekonstruksjon, dersom hun ønsker det. Det har alltid vært ventetid på de offentlige sykehus for å få utført denne operasjonen, men nå er ventetiden blitt helt opp til 4 år, noe som vi ikke kan akseptere. Hvis vårt offentlige helsevesen ikke har kapasitet, bør det være mulig for det offentlige å kunne kjøpe plasser på de private klinikker. Her vil man finne både ledig plass og spesialister i plastisk kirurgi med høy kompetanse, også på de mer kompliserte rekonstruksjoner med vev fra magen. Hvorfor disse jobber i private helseforetak og ikke i det offentlige, kan man spørre seg. Det må være en tankevekker for våre myndigheter og i strid mot våre verdier at noen kvinner kan få rekonstruksjon straks, mens de mindre bemidlede må vente i flere år, noe som betyr en ringere livskvalitet for disse. Det må være et krav at brystkreftpasienter som venter på en rekonstruksjon, er rettighetspasienter. Dette innebære en rett til behandling innen en nærmere angitt tid, og den må da være betydelig kortere enn i dag. Dette krav har FFB presisert overfor Helsedepartementet ved gjentatte leiligheter, også nå igjen. Se kopi av brev av 22. desember 2009 til helse og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Vi forventer at myndighetene gjør noe!!

16 Åpning av Radiumhospitalet hotell og Vardesenteret Billedtekst???? 12. januar var en stor dag for Kreftforeningen, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet og ikke minst for pasienter og pårørende. Hotellet er nå i drift, og 12. januar ble også Vardesenterert høytidelig åpnet av Hans Majestet Kong Harald. Vardesenterert er et tilbud til kreftpasienter over hele landet, som bl.a. omfatter informasjon, kostholdsveiledning, kurs, rehabilitering og trening. Pasientforeningene vil også ha sitt brukerkontor, kalt Los-Havn. Der vil tidligere pasienter tilby hjelp og støtte til andre pasienter. I en vanskelig og usikker livssituasjon kan det å treffe andre som har opplevd noe av det samme gi pågangsmot og styrke til å takle sykdommen og utfordringene. 16

17 Livskvalitet, er hva det handler om! Uforstyrret tilpasning av brystproteser i våre samtale/prøverom Et bredt sortiment av proteser og delproteser Godt utvalg av Bh er, undertøy og badedrakter. Omfattende utvalg av armstrømper og hansker ved hevelser (ødemer). Økt trygghet gjennom vår spesialiserte kompetanse og taushetsplikt. Finn din Bandagistbutikk AKERSHUS: *Bandagist 1, Bekkestua, Tlf *Lørenskog Bandasje AS Skårer Tlf AUST AGDER: Helsebutikken i Grimstad Tlf BUSKERUD: Bien AS Torpo Tlf *Helsevekst Medikal AS Drammen Tlf *Kongsberg Bandasje Eftf. AS Tlf FINNMARK: *gohelse Kirkenes Bandagistforretning Kirkenes Tlf HEDMARK: Glåmdal Sjukepleie & Bandage AS Kongsvinger Tlf *Hamar Ortopediske AS Tlf Helseartikler AS Elverum Tlf HORDALAND: Etne apotek AS Tlf *Voss Helsebutikk Tlf MØRE OG ROMSDAL: Helsebutikken AS Ålesund Tlf NORDLAND: Brønnøy Bandasje Brønnøysund Tlf *Mosjøen Helsekostsenter AS Mosjøen Tlf *Mosjøen Helsekostsenter AS avd. Sandnessjøen Tlf *Senter for Sykepleie Service AS Bodø Tlf *Senter for Sykepleie Service AS Mo Tlf NORD TRØNDELAG: Halsen Sykepleieartikler AS Stjørdal Tlf Namsos Bandasje Tlf Steinkjer Sykepleiesenter AS Tlf OPPLAND: AT Bandagistsenter AS Grindvold Tlf ROGALAND: *Helsebutikken AS Kopervik Tlf SOGN OG FJORDANE: Førde Medikal AS Førde Tlf TELEMARK: Janus Sykepleieartikler AS Skien Tlf: Hygea Helse & Bandasje AS Porsgrunn Tlf SØR TRØNDELAG: *Byåsen Helseartikler AS Trondheim Tlf Heimdal Helseartikler AS Tlf Hemne Helseprodukter AS Kyrksæterøra Tlf Oppdal Helseartikler Tlf *Rissa Sykepleie-service AS Tlf *Senter for Sykepleie Service AS Trondheim Tlf Stückrath AS Trondheim Tlf TROMS: *Finnsnes Helseservice AS Tlf *Harstad Helsebutikk AS Tlf Medi Nor AS Tromsø Tlf ØSTFOLD: *Banda Sykepleieservice AS Fredrikstad Tlf Gerd Holm s Eftf. AS Halden Tlf * Disse forhandler helsekost.

18 PET-senteret går for fullt PET-senteret ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet jobber for fullt. I år vil om lag 3000 pasienter bli undersøkt med det avanserte utstyret. Tekst og foto: Hanna Hånes PET-teknikken er en av de mest avanserte avbildningsteknikkene som vi i dag har for undersøkelser og skanning av kroppens indre organer. Utstyret kan vise små svulster som ikke kan sees med annen nyere billedteknikk som for eksempel MR og røntgen. PET-utstyret kan skille mellom friskt vev og arrvev, og det kan vise om en stor lymfeknute er normal eller inneholder kreft. ATHENEs journalist besøkte PET-senteret ved Rikshospitalet, som nå har vært i full drift i cirka to år. - Den største pasientgruppen vår er pasienter med lungekreft. I tillegg får vi blant annet henvist pasienter med kreft i hode-hals-området, lymfekreft og tykktarmskreft. Vi undersøker også brystkreftpasienter, forteller avdelingssjef Jan G. Fjeld, Nukleærmedisinsk avdeling. Pasienter henvises hit fra hele landet. For å stille rett diagnose Oslo universitetssykehuset klarer knapt å ta imot alle pasientene som henvises til de to skannerne ved Riks- og Radiumhospitalet. I det første fulle driftsåret 2007, ble 1950 pasienter undersøkt med PET. I år kommer tallet trolig opp i 3000, fordelt på de to sykehusene. Etableringen av PET-senteret med utstyr kostet over 130 millioner da det ble åpnet høsten Den høye prisen er en av årsakene til at Norge var sent ute med PET-undersøkelser. Men det er nok også andre årsaker til at helsemyndighetene nølte med å ta utstyret i bruk. - Det har vært usikkerhet omkring nytteverdien. Først og fremst er PET-undersøkelsen en metode for å diagnostisere kreft. Det er ikke en behandlingsmetode, og da er jo nytteverdien vanskeligere å dokumentere. I dag har både vi og andre sykehus fått mer erfaring og dermed mer dokumentasjon på at dette har noe for seg, sier Fjeld. Foruten utredning og diagnostisering brukes PET til å vurdere effekt av behandling, oftest cellegiftbehandling. Metoden brukes også til å planlegge strålebehandling. I noen tilfeller er det særdeles viktig å avgrense strålefeltet nøyaktig slik at friske organer skades minst mulig, samtidig som kreftsvulsten får den dosen den skal ha. Lungekreft er et eksempel på PET-undersøkelser kommer mange pasienter til gode. Mens man tidligere så på lungekreft som uhelbredelig, kan man i dag vise til at en andel av pasientene kan opereres og dermed blir friske. - Før lungeoperasjonen må vi vite hvilken utbredelse kreftsykdommen har. Vi vil helst bare operere de pasientene som kan bli friske, og helst unngå å operere de pasientene som ikke har nytte av kirurgi, sier Fjeld. 18

19 Må ligge i ro Når pasientene undersøkes i PET-senteret, får man først en injeksjon med det svake radioaktive FDG-stoffet. Deretter venter man en time før skanningen kan starte. Mens undersøkelsen pågår, må man ligge på en benk i undersøkelsesrommet. Utstyret ligger inne i store ringer som beveger seg rundt den smale benken mens pasienten ligger i ro. - Det gjør ikke vondt, men det kan være ubehagelig og vanskelig å ligge helt i ro med armene over hodet så lenge, forteller bioingeniør Hilde Sandnes, som av og til må trå til for å berolige pasienter. Dersom det er barn som undersøkes, må de få lett narkose for å ligge rolig. - Bildene blir ikke brukbare hvis ikke pasienten ligger i ro. Ved bevegelse må vi kjøre skanningen på nytt, sier Sandnes, som har hånd om framstillingen av bildene. Når de er ferdige og sortert, blir de vurdert av lege. Ved PET-undersøkelser møter pasienten både bioingeniør, radiograf og lege. Fra venstre radiograf Joanna Kristiansen, bioingeniør Hilde Sandnes og avdelingssjef dr med Jan G. Fjeld, PET-senteret, Rikshospitalet. Dyrt, men prisene faller For vel 20 år siden var det stor ståhei rundt innføringen av MR-utstyr ved norske sykehus. Dette var også svært avansert og nytt avbildingsutstyr, og i ettertid kan man si at fordelen ved utstyret ble hausset vel mye opp. Disse erfaringene har kanskje medvirket til at man var mer forsiktig med innføring av PET, og forklarer kanskje at Norge var et av de siste landene i Vest-Europa som etablerte et moderne PET-senter. 19

20 Danmark har for eksempel rundt 20 skannere og i tillegg mange under planlegging. I Norge er det foreløpig bare Radiumhospitalet og Rikshospitalet som har PET-utstyr i full drift. I tillegg er Haukeland sykehus kommet i gang, foreløpig med drift av en skanner 2 dager per uke. I Tromsø er det planer om å leie et mobilt PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. - I dag har de fleste norske sykehus MRutstyr, og ustyret har blitt billigere, mindre omfangsrikt og brukes mye. Vil vi se den samme utviklingen med PET som med MR, at prisene faller og utstyret blir tatt mer og mer i bruk? - Prisene har allerede falt betydelig. Men det er større begrensninger for etablering av PET-sentre enn for MR. PET-undersøkelsen er basert på at vi sprøyter et radioaktivt sukkerstoff i pasienten ( se rammen). Dette stoffet må lages på stedet eller på et sted i nærheten. Her ved Rikshospitalet har vi en egen syklotron som lager det radioaktive sukkerstoffet FDG både for oss og for våre kolleger ved Radiumhospitalet. I tillegg forsynes Haukeland universitetssykehus, forteller Fjeld. Det radioaktive FDG-sukkerstoffet har kort halveringstid - etter snaut 2 timer (109 minutter) er radioaktiviteten halvert. Undersøkelsen må derfor foregå samme dag som stoffet lages - mens det fortsatt er en del radioaktivitet igjen. Med tilrettelagt transportlinje kan det sendes med fly dersom flyturen ikke tar mer enn 1-2 timer. Også andre radioaktive stoffer enn FDG kan brukes til PET. Senteret i Oslo planlegger nå produksjon av alternative stoffer som er bedre egnet ved noen sykdommer og problemstillinger. PET-skanning PET står for positron-emisjons-tomografi. Før undersøkelsen sprøytes et radioaktivt sukkerstoff inn i pasientens blodårer 18-fluor-deoksy-glukose (18-FDG). FDG vandrer rundt i kroppen og samler seg etter en liten stund i svulster og lymfeknuter med kreftceller. Årsaken er at de fleste kreftceller tar opp mer sukker enn normale celler. Fra FDG som er tatt opp i kreftvev sendes det ut radioaktive stråler. Det er denne strålingen som PETutstyret fanger opp og framstiller på bilder. Bioingeniør Hilde Sandnes viser hvordan organer og lymfeknuter med økt stråling lyser opp på bildene. Foruten kreftvev vil også hjernen og urinveiene lyse opp. Hjernen bruker normalt mye sukkerstoffer og tar derfor også opp mer av det svake radioaktive stoffet enn andre organer gjør. Urinveiene lyser opp fordi det er her stoffet skilles ut igjen. Dette må man ta hensyn til når bildene skal tolkes. I dag benyttes ikke ren PET, men en kombinasjon av PET og røntgen CT. Røntgenutstyret lager et slags kroppskart før PET-skanningen føyes til. Det blir da lettere å framstille gode bilder. Formelt sett eies PET-senteret ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet av Norsk Medisinsk Syklotronsenter AS, hvor Oslo universitetssykehus har en eierandel på 70 prosent, og de resterende 30 prosent er fordelt mellom Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus. PET-senteret ble bygget og utstyrt med penger fra Norges forskningsråd, GE Healthcare, samt banklån. Universitetet i Oslo har i tillegg en liten PET/CT-skanner som benyttes til forskning på dyr. 20

21 21

22 Mindre stress = bedre liv! Av Anbjørg Sætre Håtun Helsejournalist Det er februar Jeg har nettopp vært i studio og laget nok en sending av helsemagasinet Puls på NRK. Programmet jeg har vært med på å bygge opp fra starten av og som jeg nå er programleder for. Ute er det kaldt, snøen har lagt seg og jeg setter meg i en drosje for å dra til Ullevål sykehus. Sykehuset ligger bare et steinkast unna NRK og jeg har besøkt det utallige ganger i løpet av mine mange år som helsejournalist. Nå skal jeg altså dit som pasient, og jeg vet at beskjeden jeg snart skal få, vil kunne forandre livet mitt. Seks uker tidligere hadde mobiltelefonen min ringt, og stemmen i den andre enden hadde fortalt at hun var lege og ringte fra Ullevål sykehus. Vi beklager at du får denne beskjeden på lille julaften, men de siste prøvene vi har tatt viser at du har hissige celleforandringer i det ene brystet. Det er mulig at det bare er forstadieforandringer, det er mest sannsynlig, for du er så ung og du har ingen i nær familie som har hatt brystkreft. Jeg setter meg ned og gråter og tenker: Hva er dette? Har jeg fått kreft? I begynnelsen av januar ble jeg operert i det høyre brystet. Vevsprøven var nå analysert og denne mandags ettermiddagen var jeg altså på vei til sykehuset for å få svar. Inne hos legen får jeg bekreftet det jeg har vært redd for i flere måneder med prøver og kontroller. Jeg får konstatert kreft. Legen setter opp neste time, og jeg går ut igjen Forfatter og journalist Anbjørg Sætre Håtun, kjent fra helsemagasinet Puls på NRK, forteller her om sitt møte med sykdommen og gir råd om hvordan redusere stress i møte med brystkreft. med en brosjyre i hånden: For deg som har fått brystkreft. I tiden som fulgte måtte jeg vente ni måneder før legene kunne fastslå hvor alvorlig sykdommen var. Lenge var det mistanke om kreft i begge brystene. Men etter tre operasjoner og gjentatte undersøkelser med MR, i tillegg til mammografi, viste det seg at bare den ene siden var angrepet. Jeg gjennomgikk altså en komplisert og kronglete utredning hvor jeg stadig vekk fikk nye beskjeder: I det ene øyeblikket fikk jeg høre at jeg kanskje hadde kreft i 22

23 både høyre og venstre bryst. I det neste, at det kun dreide seg om høyre side. Så ny beskjed, om det kanskje allikevel var kreft på venstre side. Så beskjed om at det trolig ikke var det. Da det videre skulle bestemmes hvilken etterbehandling jeg skulle få, fikk beskjed om at jeg kun skulle ha strålebehandling. Så, at jeg kanskje i tillegg måtte ha cellegift. Til slutt, at jeg bare skulle ha strålebehandling. Å leve seg igjennom denne ventetiden var som å være i en krigssone hvor du vet at du kan bli angrepet fra alle sider. Uten å ha mulighet til å forsvare deg. Uten å vite hvor neste angrep kommer fra. Og uten å vite om det i det hele tatt kommer. Det er en tilstand som skaper et enormt indre stress. Og som setter kroppen i en tilstand av langvarig og uhensiktsmessig høy alarmberdskap. Et viktig spørsmål blir derfor: Hva kan gjøres for å hjelpe mennesker som lever med usikkerhet, frykt og stress over lang tid? Jeg tror opplæring i stressreduserende teknikker er en veldig riktig og viktig vei å gå. Dette er en idé som allerede har blitt realisert andre steder i verden, for eksempel i USA, hvor de har etablert såkalte Stressreduction-clinics hvor de tilbyr kronisk syke pasienter kurs i stressreduksjon, som et supplement til annen behandling ved sykehsuet. Intensjonen med kurset var å skaffe pasientene hjelp til bedre å kunne takle det stresset som lett kan følge i kjølvannet av sykdom. I Norge har man også begynt å se i samme retning, og jeg tror at norsk helsevesen vil gjøre klokt i å satse mye mer på dette feltet i tiden som kommer. For etter min mening så er verktøy for å lære å håndtere stress, den viktigste tilleggsbehandlingen man kan gi pasienter som er alvorlig syke. Selv har jeg i løpet av de siste årene blitt svært bevisst på å lære om stressreduksjon i min hverdag, og jeg kan fortelle den gode nyheten om at jeg selv gradvis ble bedre fra fatigue, ved å bevisst lære teknikker for å redusere stress. Selv om jeg i dag ikke er tilbake i hundre prosent jobb, så er jeg gradvis blitt mye bedre. Og jeg har et liv jeg elsker! Å lære om stressreduksjon har dermed vært veldig nyttig for meg. Og her skal du få mine fire viktigste råd for hvordan redusere stress i møte med sykdom: 1. Aksepter det du allikevel ikke kan forandre! Det å fortvile over omstendigheter man allikevel ikke kan forandre - det skaper mye stress. Det vet jeg. For da jeg fikk påvist kreft så brukte jeg mye krefter på å tenke at hvis jeg bare ikke hadde fått brystkreft, så hadde livet mitt vært så mye enklere. Og det er jo sant! Livet mitt hadde vært mye enklere hvis jeg ikke hadde fått påvist kreft. Selvfølgelig. Men det at jeg hadde fått kreft, var det ingenting jeg kunne gjøre for å forandre på - bortsett fra da selvfølgelig å følge behandlingsopplegget jeg skulle igjennom. Jeg kunne fortvile så mye jeg ville - og det er selvfølgelig lov å fortvile men jeg kunne ikke knipse med fingrene og så var kreften borte. Derfor jeg ble jeg også gradvis opptatt av at jeg ikke måtte bli værende i fortvilelsen. For det å bli værende i fortvilelse over forhold som man allikevel ikke kan forandre, skaper mye og destruktivt stress. Derfor vil jeg si at den viktigste oppgaven jeg ga meg selv da jeg ble syk var denne: Anbjørg: Du må lære deg å akseptere det du allikevel ikke kan forandre.. Med akseptering mener jeg da ikke å resignere. Eller å gi opp. Eller å bli passiv. Og jeg mener selvfølgelig at å akseptere tilværelsen slett ikke betyr det samme som å like den: Eller at man synes det som skjer er bra, rett, riktig eller rettferdig. Men det betyr ganske enklet at man går inn for å akseptere tilværelsen slik den er. Og å frigjøre seg fra tanker om hvordan livet burde eller skulle ha vært. For det å 23

24 drømme om at livet skal være på en bestemt måte, når det ikke er mulig, det gjør bare at man blir frustret og ulykkelig. 2. Ikke ha skyldfølelse! Hvorfor skjer akkurat dette med akkurat meg? begynte jeg å tenke, da jeg fikk påvist brystkreft. Og jeg begynte å tenke tilbake på hendelser, situasjoner og vaner som kanskje, muligens, potensielt, hva vet jeg - kunne ha virket inn på kroppen min, slik at jeg fikk kreft: Hadde jeg selv gjort noe galt som hadde ført til at jeg ble syk? Jeg som alltid har vært opptatt av å ta vare på helsa mi? Heldigvis plaget jeg meg ikke så lenge eller så mye med disse tankene. For igjennom jobben min som helsejournalist hadde jeg lest nok og hørt mange nok historier til å vite følgende: Sykdom kan ramme helt tilfeldig. Og frisk eller syk, det handler ofte om flaks eller uflaks. Nylig leste jeg en bok basert på en norsk doktorgradsavhandling som jeg synes kaster et interessant lys over spørsmålet om hvorfor vi blir syke. Boka heter Uflaks, og er skrevet av legen Ståle Fredriksen, og i den så slar han fast at nettopp uflaks eller tilfeldigheter er den viktigste årsak til nesten all sykdom. Han framhever for eksempel at ingen av oss har kontroll over to av de viktigste faktorene som påvirker helsa vår, nemlig gener og oppvekst. Og, hvem kan vel gardere seg helt mot en ulykke? Fredriksen skriver videre, at uflaks ikke står for noe mystisk. Og han presiserer selvfølgelig at det ikke er slik at årsakene til nesten alle sykdommer er ukjente. Sykdommer som oppstår på grunn av uflaks, oppstår gjennom helt vanlige årsaksmekanismer, som f eks en celleforandring, en infeksjon, en forkalkning eller en ulykke. Fredriksen mener bare at vi selv ikke har kontroll over disse årsakene. Og i boka tar han derfor et oppgjør med tanken om at syke mennesker er skyld i sin egen sykdom. Jeg synes Ståle Fredriksen har et godt poeng. For vi lever i en tid hvor hvor vi lett kan få inntrykk av at god helse er opp til oss selv. Og at det er mulig å ha full kontroll, være fri for sykdom og kunne leve lenge, bare vi trener nok, spiser riktig og stumper røyken. Da kan vi leve til vi blir hundre år. Ukeblader, aviser og media generelt elsker jo å fortelle oss at vi kan styre vår egen helse. Men det er langt fra slik at alt kan styres av egen innsats. Selvfølgelig har vi alle ansvar for vår egen kropp. Vi kan og bør bidra til et friskere liv igjennom måten vi lever på; ved å spise sunt, minimere stress i dagliglivet, trene og leve harmonisk. Men allikevel er det viktig å være seg bevisst, at vi bare til en viss grad kan bidra til god helse. Det har jeg selv erfart igjennom de siste års sykdom. Jeg levde faktisk ganske sunt. Allikevel fikk jeg kreft og ble alvorlig syk. Jeg hadde uflaks, rett og slett. Min brystkreftsykdom var et resultat av celleforandringer. Altså en logisk årsaksmekanisme: Celleforandringer kan føre til kreft. Men hvorfor akkurat det skjedde med akkurat meg, vil jeg aldri få svar på. Den tanken har vært viktig for meg å ha i hodet, de gangene jeg har klandret meg selv for alt jeg har har trodd jeg har gjort galt. For som Fredriken skriver: Det er både er meningløst og uheldig å pålegge den enkelte det fulle og hele ansvar for sin egen helse. Og, ikke minst, er det meningløst å gi oss inntrykk av at vi kan leve et liv uten sykdom og plager, bare vi gjør alt riktig. En slik holdning er med på å gjøre samfunnet hardt og ubarmhjertig. For - uansett hvor mye vi anstrenger oss, kan vi ikke kontrollere vår egen helse fullt ut. Derfor må vi slutte å legge skylden for sykdommen på den syke selv, og i stedet stå sammen om å gi syke mennesker gode vilkår for å bli så friske som mulig. Slik styrker uflaks ansvarsfølelsen og selvrespekten, sier Ståle Fredriksen. Del 2 kommer i Athene

25 Hvordan få kontakt med damene... Vil du oppnå kontakt med det motsatte kjønn må du lære deg følgende regler, min sønn: Massasjeprotese En helt ny følelse... Komfort av ypperste klasse NYHET! Hvis du møter et pikebarn under de ti er det dropps og bendel-lakriss hun kan li. Står det sytten i øynenes stjerner, så vis henne Grorud som var det en natt i Paris. Er hun tyve og freidig og litt for erfar n fortell du har kjent Audrey Hepburn som barn! Ser du tredve blå somre i øynenes glans, Så byr du de tredve blå somre til dans! Er hun førti og ferdig med førti, berøm hennes kløkt, hennes kropp, før hun mister sin drøm. Blir hun seksti og sytti og åtti, min venn, er det dropps og bendel-lakrisser igjen. (Fritt oversatt etter Halfdan Rasmussen) For mer informasjon ta kontakt med din lokale tilpasser eller Camp Scandinavia as på telefon eller mail.norway@camp.no

26 Norsk Bryst Cancer Register Et kvalitetsregister til beste både for pasient og forskning - Del 2 d Rolf Kåresen. Professor dr med, Leder av prosjektstyret for NBCR,Oslo Universitessykehus. d Jan F. Nygård. PhD, Prosjektleder NBCR, Kreftregisteret d Paul Anders Malme, Overlege, Ansvarlig for NBCR, Sentralsykehuset i Vestfold. sykehus får sin egen fordeling av ventetidene og at de så sammenlignes mot landsgjennomsnittet, eventuelt også Rolf Kåresen, professor ved Ullevål Universitetssykehus landets beste sykehus, slik at man kan se seg selv i sammenhengen og fundere på om det er noe som kan forbedres. Fig 1. Dager fra meddelt diagnose til 1.operasjon OUS-U (lys blå) og SIV (Mørk blå) 2008 Foreløpige resultater For å illustrere hvilke muligheter NBCG vil gi oss har vi plukket ut noen få eksempler fra de pasientene som er registeret i Dataene er ennå ikke fullt ut kvalitetssikret, så det kan nok være noen få som ennå ikke er kommet med, men i hovedsak gir de et riktig bilde. Ser vi først på hvor lange ventetider det er fra pasienten får utført operasjon (fig. 1), vil man se at det ikke er så stor forskjell på den ventetiden som ligger i midten av alle ventetider (medianen) mellom Ullevål (15 dager) og Vestfold (12 dager). Det som er påfallende er jo at Ullevål har noen pasienter som har ventet i mer enn 100 dager på operasjonen. Nå er det ikke så rart som det ser ut til. Det skyldes rett og slett at Ullevål har pasienter med så store svulster at de skal ha behandling med cellegift før de opereres. Da tar det vanligvis tre til fire måneder før de er klare for operasjon. Vestfold har ikke slike pasienter fordi de sendes til Radiumhospitalet. Dette er en god illustrasjon av at man må kjenne til behandlingsrutinene før man begynner å tolke slike resultater. I neste omgang ser vi for oss at hvert Et annet resultat, som også har noe av samme forklaring i seg, er at på Ullevål får nær halvparten av alle pasientene (48%) fjernet brystet, mens det ved SIV kun blir gjort hos 35%. Forklaringen er her langt på vei at Ullevålspasientene i gjennomsnitt er eldre og at de har mange med så store svulster at de ikke egner seg for brystbevarende kirurgi Slik kunne vi ha fortsatt å presentere resultater som vi selv synes er meget interessant, men avstår fra det fordi vi vil at denne artikkelen skal fortelle mer om hvor vi står og de mulighetene vi ser fremover, enn aktuelle resultater fra våre to sykehus i Vi mener imidlertid at de to eksemplene vi har valgt, viser hvordan NBCR kan brukes som et kvalitetssikringsverktøy 26

27 Videre planer Når det nasjonale registeret er klart høsten 2009, starter arbeidet med å teste forbindelsen fra Ullevål og Vestfold over det nasjonale helsenettet. Vi regner ikke med at det skal gi store utfordringer fordi meldingen om mikroskopiresultater av kreftsvulster benytter allerede eksisterende IT-infrastruktur på sykehusene. Så snart dette er på plass, vil vi starte utrulling av NBCR til de øvrige av de cirka 19 sykehus som i dag diagnostiserer og behandler brystkreft. Seks av dem har allerede meldt seg på for å være blant de første som får registeret. Slik vi i dag ser det, vil alle ha fått systemet installert i løpet av våren Lykkes vi med det vil vi kunne presentere de første landsdekkende resultatene i slutten av For å bidra til tolkningen, og for å styre bruken av databasen, er det allerede avtalt mellom KRG og NBCG at det skal opprettes en styringsgruppe for NBCR. I denne skal det også være en representant for pasientgruppen, og det vil etter vårt skjønn ikke være unaturlig om FFB ble spurt om å oppnevne denne representanten. Figur 2. Kirurgiske inngrep total i prosent fra hhv OUS-U og SIV i 2008 Uansett er det klart at uten den økonomiske støtten vi har fått fra FFB, ville ikke NBCR latt seg realisere. Det er derfor all grunn til, på vegne av fremtidige brystkreftpasienter, å takke FFB for at vi har fått hjelp til å etablere et så viktig verktøy for å sikre kvalitet både i diagnostikk, behandling og forskning på brystkreft. Så står det igjen å se at offentlige myndigheter ser sitt ansvar ved at det kommer midler i Statsbudsjettet til å drifte NBCR i Vi er fagbutikken når det gjelder! Vi har et godt utvalg av brystproteser, bh er og badetøy. Velkommen for tilpasning og samtale! Vi har lang erfaring og god tid. Trygghet i hverdagen! ÅPNINGSTIDER: Man-, ons-, fredag: Torsdag: Lørdag: Stengt Erik Børresens alle 9, 3015 Drammren Tlf.: Faks: E-post: medi@medi.no 27

28 litt Humor Til alle mammaer f Ekte mødre vet at kjøkkenredskapene mest sannsynlig befinner seg ute i sandkassa. f Ekte mødre har ofte klissete gulv, skitten ovn og lykkelige barn. f Ekte mødre vet at tørket lekeleire ikke lar seg fjerne fra gulvteppet. f Ekte mødre vet ikke hva som akkurat forsvant inn i støvsugeren. f Ekte mødre vil innimellom spørre Hvorfor akkurat meg? - og få svaret når en liten stemme sier: Fordi jeg er mest glad i deg. f Ekte mødre vet at et barns utvikling ikke måles i cm, år eller karakterer - man merker det i prosessen fra mamma til mutter n til mamma: 4 ÅR: - Min mamma kan alt! 8 ÅR: - Min mamma vet mye! Skikkelig mye! 12 ÅR: - Mora mi vet faktisk ikke alt. 14 ÅR: - Selvfølgelig, mutter n skjønner ikke dét heller! 16 ÅR: - Mutter n? Hun er håpløs gammeldags! 18 ÅR: - Den kjærringa der? Hun er helt gått ut på dato! 25 ÅR: - Hm, hun vet kanskje litt om det. 35 ÅR:L - Før vi bestemmer oss helt, la oss få mammas mening. 45 ÅR: - Lurer på hva mamma hadde tenkt om det?! 65 ÅR:- Skulle ønske jeg kunne snakket med mamma om det! Vinner av Athene-Kryss 4/09 Så skjønnheten hos en kvinne er ikke klærne hun bruker, figuren hun har eller måten hun ordner seg på håret. Skjønnheten hos en kvinne sees i hennes øyne, fordi det er inngangen til hjertet hennes, stedet der kjærligheten bor. Skjønnheten hos en kvinne ligger ikke i ansiktstrekkene, fordi ekte skjønnhet kommer av sjelen hennes. Det er omsorg hun kjærlig gir, lidenskapen hun viser - og ettersom årene går vokser skjønnheten hos en kvinne! Kari Nymo, 6523 FREI Vi gratulerer! En overraskelse kommer i posten! ATHENE 4/09 LØSNING J E V V S UGL ESE SK I L T LAV A DVENT R O EV I G DASKER SESONG G R I K ÅT DE I L I G U KE JULEBRUS A KE PEN B OKF I NK L R I BBE K I S TENE NOA T RESKO O G SENKE Å KANTRE SUP S EL ED KÅT O DA DOMEN JUL GLØGG MAN I 28

29 Athene_ indd :04:29 Alliance bandagistapotek og bandagister med utvidet kompetanse og sortiment på brystproteser BANDAGISTAPOTEK Alliance apotek Alta (Maksi Produkter) Alliance apotek Askim Alliance apotek Bien, Hønefoss Alliance apotek Fredrikstad (Helseartikler) Alliance apotek Kristiansand (Bandagisten) Alliance apotek Lande, Sarpsborg BANDAGISTER Asker Bandage Medicus Sykepleiesenter, Avd. Telemark, Skien Stavanger Helsehus Venkes Bandasje & Helseutstyr, Arendal Sykeartikler AS, Bergen Helseleveranser, Haugesund Alliance apotek Larvik (Medicus Sykepleiesenter) Alliance apotek Molde Alliance apotek Moss Alliance apotek Orkla, Orkanger Alliance apotek Stjørdal Alliance apotek Ullensaker Alliance apotek Ulsteinvik