Populærvitenskapelig resultatrapport fra prosjektet: Contextualising Adolescents Egaming

Transkript

1 Populærvitenskapelig resultatrapport fra prosjektet: Contextualising Adolescents Egaming Finansiering: NFR, program for Pengespill Prosjektets målsettinger og bakgrunn Dette prosjektet hadde som overordnet målsetting å: - Utvikle kontekstbasert kunnskap om hvordan unges spill på internett reguleres i hushold - Diskutere implikasjoner for videre forskning, forebygging og behandling av unges nettspillproblemer, med spesielt fokus på husholdsnivået Prosjektet la særlig vekt på å undersøke spillernes logikker knyttet til regulering av nettspill, i relasjon til foreldre, hushold, jevnaldergruppen og kjønn. Prosjektet så både på spill med og uten penger og på spillets uproblematiske og problematiske sider. Fokuset var på unge spillere mellom 15 og 18 år +/-, begge kjønn. Tilnærmingen i prosjektet vært eksplorerende i den forstand at vi heller enn å teste forutbestemte hypoteser lot de erfaringer vi gjorde oss i feltet bestemme hvilke problemstillinger og teorier vi ønsker å studere. Prosjektets data ble primært innhentet og behandlet kvalitativt gjennom intervjuer/observasjoner av unge, alene, med foreldre og med venner. De samme spillere ble fulgt over litt tid og intervjuet i ulike situasjoner. Observasjonsnotater fra intervjuene samt videoobservasjon ble kombinert med diktafon/tekstutskrifter for å samle kunnskap om kontekstene som dataene var generert i. Rekruttering av deltakere i prosjektet ble foretatt gjennom spørreskjemakartlegging blant elever i aktuelle skolekretser, henvendelser til behandlingsinstitusjoner, og via Nordstat og Betson. Bakgrunn for prosjektet: Fremveksten av ulike digitale teknologier og spill, både som underholdning og for å vinne penger, tok fart fra slutten av 1990-tallet og fortsatte over på internett mot begynnelsen av tusenårsskiftet. Denne fremveksten åpnet et nytt, stort og ukjent forbruksrom ikke minst i hjemmene. Det tilbyr befolkningen mange muligheter og gleder, men fordrer også nye former for regulering, både fra individers, familiers og det offentliges side. Nettspill er vanskelig å regulere nasjonalt. Derfor faller mye av ansvaret for reguleringen på husholdene. Forskningen og forståelsen av regulering i forhold til digitale spill tenderer til enten å fokusere på statsnivå eller det individuelle nivået. Vi vet mindre om regulering i de ulike sosiale kontekster hvor mye av reguleringen i hverdagslivet faktisk finner sted (familien/husholdet, jevnaldergruppen, skolen). Med et fokus på regulering i de sosiale kontekstene trekker prosjektet på kunnskap fra både Gamblingstudies og spillforskningen - to forskningsfelt som begge har vært opptatt av det uproblematiske og det problematiske spillet, men som har vektet dette forskjellig. Typiske trekk ved Gambling studies har bla vært anvendte studier med hovedfokus på det problematiske spillet (tidligere mest pengespill, nå også underholdningsspill), et syn på spill som kilde til spilleavhengighet, dominert av Psysciences ( psykiatere, psykologer og sosialarbeidere), fokus på å kartlegge utbredelse, risikogrupper, risikospill og assosierte faktorer, behandlingsmetode og effekt og primær datainnhenting gjennom kvantitative metoder. Spillforskningen har på sin side mer vært kjennetegnet av et fokus på det uproblematiske spillet (underholdningsspillene), et syn på spill som kilde til underholdning, sosialt nettverk og spillkultur. Fokus har vært på å forstå innhold, strukturer og genre, spillere og spilleratferd. Denne forskningen har vært utført av humanister

2 og samfunnsvitere med tyngdepunkt i medievitenskap. Metodene har primært vært kvalitative. I forhold til den nasjonale og internasjonale spillforskningen er foreliggende prosjekt overskridende ved å studere både pengespill og underholdningsspill samt både det uproblematiske og det problematiske spillet. Det skiller seg teoretisk og metodisk fra gambling studies ved ikke å bygge på avhengighetsteorier og isteden anvende en språkfilosofisk orientert teori (Wittgenstein, Lacan). I tillegg vektlegges kartlegging i små miljøer fremfor i hele populasjonen. I forhold til spillforskningen avviker foreliggende prosjekt ved å anvende en kvalitativ metode som er designet for å kontekstualisere og forstå de unges utsagn og handlinger i forhold til de sosiale situasjoner de foregår i. De samme spillere ble fulgt over litt tid og intervjuet i ulike situasjoner. Observasjonsnotater fra intervjuene samt videoobservasjon ble kombinert med diktafon/tekstutskrifter for å samle kunnskap om kontekstene som dataene var generert i. Oppnådde resultater - sammenholdt med målsettingen for prosjektet For å oppnå hovedmålsettingene i prosjektet var rekruttering av hushold med og uten spillproblemer sentral. Hushold med spilleproblemer ble rekruttert via: - Jevnlig kontakt med to offentlige hjelpe /behandlingsinstitusjoner. - Ringerunde høsten 2008 til 104 behandlingssentra i landet som behandlet spilleavhengighet oppført under nettjenesten, frittsykehusvalg.no. Fem av samtalene opprettet kontakt med terapeuter som hadde hatt ungdom til behandling hvor problemspill. Kontaktpersonen ble kontaktet to-tre ganger pr telefon og epost. - Formell henvendelse pr brev i 2009 til 29 behandlingssentra I Oslo og omegn med forespørsel om hjelp til rekruttering og forespørsel om antall unge i behandling. Hushold uten spillproblemer ble rekruttert via: - Spørreskjema om pengespill og underholdningsspill fylt ut av 620 elever ved 7 skoler: tre ungdomsskoler (10. klasse) og fire videregående skoler (2. klasse) ( analyse presentert i internt ikke-publisert SIFO notat av Kjørstad og Storm-Mathisen). I dette inngikk kontaktskjema for rekruttering av spillere til hjemmeintervju med foreldre og vennegrupper. - Internettrekruttering via Norstat for å supplere utvalget med jenter som spiller underholdningsspill (16-25 år) og unge av begge kjønn som spiller pengespill. - Internettrekruttering via Betson online spillportal for å supplere utvalget med flere pengespillere - I tillegg ble utvalget supplert med noen unge rekruttert via bekjente Denne rekrutteringen resulterte i at intervjuer/observasjoner med foretatt blant følgende utvalg: 1) Hushold med spilleproblemer: intervjuer med 4 spiller, 4 intervjuer med deres foreldre. 2) Hushold uten spilleproblemer: Intervjuer med 43 spillere individuelt (24 jenter, 19 gutter, 5 15-åringer og åringer), intervjuer med 15 av deres foreldre, intervjuer med deres venner ( 6 vennegrupper og 2 fokusgrupper) 3) Intervju med 3 terapeuter Det ble anvendt en bred vifte av metoder, hjelpeinstitusjoner og tiltak for å få kontakt med det ønskede utvalg av informanter. Likevel nådde vi ikke det opprinnelige målet for utvalget. Vedlagt tabell gir en oversikt over innsamlede vis á vis planlagte data: hushold med og uten

3 problemer, samt fokusgrupper (planlagte data i parentes). Den viser at prosjektet ifht det planlagte endte med færre hushold hvor den unge har spilt pengespill, færre hushold med problemer og flere hushold uten problemer hvor den unge spiller underholdningsspill. Pengespill Underholdningsspill Totalt Hushold med problemer 1 (12-16) 4 (16) 5 (24-32) Hushold uten problemer 7 (12-16) 30 (16) 37 (24-32) Fokusgrupper + vennegrupper med unge som ikke har vært i terapi 1 (4) (4) (8) Totalt (spillere) 8 (24-32) 34 (32) 43 Årsaker til at vi ikke nådde utvalgsmålet er trolig en kombinasjon av flere faktorer: det er kanskje færre personer med spillproblemer enn vi tror, at problemet er så skambelagt at de ikke ønsket å snakke og at ressursene som ble satt av til rekruttering ikke var tilstrekkelig. Vi mener at dette bør oppmuntre pengespillsforskningen generelt til en kritisk vurdering av følgende temaer: - Entydig forskning som ensidig fremmer kunnskapsutvikling innenfor avhengighetsregimet - Miljøet skjermer for innsyn og hemmer dermed kunnskapsutvikling av alternative perspektiver - Studier av behandlingseffekt utføres av behandlingsapparatet selv Hvis andre forskningsmiljøer uten direkte tilgang på pasienter opplever det samme som SIFO, kan det ha konsekvenser for den kunnskapen som utvikles. På den ene siden er det bra at forskningen utøves av dem som har greie på det. På den andre siden er det problematisk hvis forskningen utelukkende foretas av miljøer som tilbyr behandling. Rekrutteringsutfordringene har medført både fordeler og ulemper for prosjektet mht oppnåelse av målet om å utvikle kunnskap om hvordan unges spill på internett reguleres i hushold og diskutere implikasjoner for videre studier, forebygging og behandling av problemspill på husholdsnivå. Prosjektet ble dreid mot underholdningsspill dvs hvordan unges bruk av underholdningsspill på internett reguleres i hushold uten identifiserte problemer. Vi fikk redusert mulighet til å studere unge og pengespill, det vil si det området hvor vårt prosjekt skiller seg mest ut fra andres i internasjonal sammenheng. Til gjengjeld har vi skaffet til veie gode og unike data om unges underholdningsspill, dvs. spill som etter alt å dømme øker i omfang og problemomfang, og om hushold med og uten problemer. Selv om utvalget er lite når det gjelder hushold med problemer gir datamaterialet mulighet til å studere forskjeller mellom hushold som har og ikke har vært trukket inn i behandlingsapparatet.. I sum tilbyr det genererte materialet og analytiske blikket i dette prosjektet noe unikt i nordisk spillforskningssammenheng. Så vidt vi er kjent med er det ikke tidligere samlet et materiale som tillater systematiske undersøkelser av det kontekstavhengige ved unges holdninger til og bruk av nettspill. Det meste av forskningen på spill baserer seg på språklige (diskursive) data (fra surveys og intervjuer). Ofte ser man disse dataene fortolket som om de på en entydig måte reflekterer menneskers faktiske atferd eller de hendelser de refererer til uavhengig av kontekst. Materialet og perspektivet som anvendes i foreliggende prosjekt problematiserer dette og understreker at det er viktig å ha et reflektert forholdt til hvilke typer data vi studerer

4 og hvilke konklusjoner vi kan trekke på basis av dem. Hvor stort et nettspillproblem er og hvordan det kan forstås avhenger av hvilke kriterier vi benytter for å kategorisere problemet (eksempelvis om de har vært i kontakt med offentlig behandlingssystem, kan klassifiseres slik i henhold til indikatorer identifisert i faglitteraturen og basert på hva slags atferd og relasjon de oppgir å ha til egen nettspilling eller at de selv/eller deres nærmeste omtaler sitt eget forhold til nettspilling som problematisk). Ulike kategoriseringene er i større eller mindre grad avhengige av oppfatninger om hva slags atferd som er normale, og i hvilken grad vi skal anta at det personer sier eller gjør i situasjonene de har uttrykt seg i kan sies å være gjeldende for et konsistent trekk ved deres forhold til internettspilling. Dette peker på nødvendigheten av å nyansere forståelsen av i hvilken grad hushold har eller ikke har problemer med nettspill. I foreliggende prosjekt fant vi det hensiktsmessig å skille mellom: 1. Hushold som har vært i terapi for nettspillproblemer (5) 2. Hushold med medlemmer som forteller om problemer, men som ikke har vært i terapi (17) i. Hushold hvor spillerne selv forteller om problemer (8) ii. Hushold hvor foresatte o.a. forteller om problemer (9) 3. Hushold uten identifiserte problemer (21) Foreliggende prosjekt viser at unge beveger seg mellom mange ulike situasjoner hvor nettspilling kan forstås på forskjellige måter. De unges holdninger til, og problemer knyttet til nettspill er vevet inn i de sammenhenger de er en del av og er følgelig ofte også varierte. Materialet og publikasjonene i dette prosjektet (foreliggende og kommende) viser mønstre i denne variasjonen, diskuterer sentrale aspekter ved mekanismer som er involvert og peker ut konsekvenser som slik kontekstbasert innsikt kan bidra med i forebygging og behandling av problemer forbundet med unges nettspillaktiviteter. Det fantes unge i utvalget uten problemer som hadde en frekvens og spilladferd som overskred den de med problemer. Unge og foreldre deler ikke alltid samme problemforståelse. Det finnes også unge og foreldre som opplever problemer de ikke søker eller får hjelp for. Unges spill på internett resultater oppsummert Unges bruk av nettspill har store variasjoner og også de som er høyfrekvente spillere har en spilladferd som går i bølger. Grensegangen og reguleringen mellom det uproblematiske og det problematiske spillet baserer seg ikke primært på spilleforbruk i tid, men på ideer om normalitet om normal, sunn og korrekt spilleadferd. Ideer om normal spilleadferd forstås og vurderes i henhold til ideer om avhengighet. Ideene om normal spilladferd er nedfelt i skrevne eller (oftest) uskrevne regler retningsgivende, fleksible og kontekstbaserte. Brudd på regler genererer bekymring blant foresatte Bekymringen øker ved at spillet er nytt. Foresatte vet ikke når de skal gripe inn når de unge spiller for mye. Avgjørelsen om å kontakte hjelpeapparatet fastsettes på basis av tydelige regelbrudd at den unge dropper ut av skolen, stjeler kredittkort e.a. Unge uten 1) bekymrede foresatte og 2) som ikke gjør tydelige regelbrudd fanges ikke opp av hjelpeapparatet. Flere kvinner enn menn tar kontakt med hjelpeapparatet. Kvinners bekymring fortolkes til dels som et utslag av kvinnelig hysteri. I dette tilfellet er den imidlertid en avgjørende ressurs i behandlingen av problemspill. Metodiske implikasjoner Det er vanskelig for forskningsmiljøer utenfor behandlingsapparatet å forske på problemspillere i terapi. Siden forståelse og praksiser knyttet til spill varierer med kontekst, må studier av spill (også) baseres på kontekstsensitive metoder, altså på kvalitative metoder. Dette innebærer også at det er nødvendig med longitudinelle studier for å øke kunnskapen om konsekvenser for ulike typer av spillere. Spillernes fortellinger om spill varierer med kontekst.

5 Man kan ikke uten videre slutte fra hva spillere sier at de gjør til det de faktisk gjør. Skal vi studere hva spillere faktisk gjør, må vi studere hva de faktisk gjør ved hjelp av praksisnære metoder som evner å fange opp dette, for eksempel observasjoner over tid. De unges fortellinger endres for eksempel dersom man snakker med dem alene, med foreldre eller med jevnaldrende. Dette betyr ikke at de lyver, men at de tilpasser sine fortellinger til kontekst. Dette er normalt. I forhold til prosjektets resultatindikatorer er status ved prosjektslutt følgende (se publiseringsliste nedenfor): 4 publiserte vitenskapelige artikler (2 i internasjonale tidsskrift, 2 bokartikler), 1 artikkel innsendt til internasjonalt tidsskrift og 2 artikler som sendes til internasjonalt/nordisk tidsskrift til vurdering ila februar 2011 (mål 5-10 artikler) 5 kronikker/populærvitenskapelige framstillinger av hovedargumenter fra prosjektet i nasjonale aviser/tidsskrift + deltagelse i nettdebatt (mål popularisering og publisering av hovedargumenter fra hver artikkel i nasjonale aviser ) 7 presentasjoner av forskningsresultater ved internasjonale konferanser FOU-oppgaver og sentrale miljøer I løpet av prosjektet har vi deltatt årlig på spillseminarene på Hamar i regi av Norsk forening for pengespillproblematikk andre relevante nasjonale konferanser og hatt løpende faglige dialoger med ulike miljøer innefor gambling og spillforskningsfeltet. Eksempelvis: Hjelpetelefonen for spilleavhengige, Blåkors, Østlandsk kompetansesenter,helene Fellman, LinCs/Universitetet i Gøteborg v/ Jonas Linderoth, IMK/ v Terje rasmussen og Faltin Karlsen, NOVA/Folkehelseinstituttet ved Leila Torgersen, Forbrukerrådet/ombudet og Medietilsynet, HIO ved Nina Bølgan. Vurdering av prosjektgjennomføring og ressursbruk. Prosjektgjennomføringen ble vanskeliggjort av rekrutteringsproblemene som oppstod og trakk også store ressurser. Arbeid med personvern og dialog med NSD har også fordret mer arbeid enn antatt. I tillegg har endringer av bemanningen i prosjektet vært utfordrende. Arbeidet med å få artikler akseptert og publisert er også utfordrende gitt at dette prosjektet plasserer seg mellom to forskningstradisjoner/tidsskriftsgenre. Utover dette har ressursbruk i prosjektet gått som planlagt. Prosjektets betydning/nytteverdi Prosjektets nytteverdi ligger i fremming av et alternativt perspektiv på kunnskapsutvikling innenfor gambling og spillforskningen (se redegjørelse over) som kan fremme en mer mangfoldig kunnskapsutvikling, særlig innenfor pengespillstudier. Det kulturanalystiske/diskursive perspektivet som anvendes i prosjektet reflekterer både en (språk) teoretisk og en metodologisk kritikk av det naturvitenskapelige perspektiv på problematferd og avhengighet i tilknytning til unges bruk av online spill. På den annen side kan det kulturanalytiske perspektivet ikke settes over det naturvitenskapelige de er symmetriske. Noen historier fungerer bedre enn andre, ikke bare som konstruksjoner, men også fordi de utløser medisinsk behandling som reduserer problemet. Dette prosjektets datamateriale peker mot at hushold som har vært til terapi har fått et språk å snakke om sine problemer på som hjelper dem i behandlingen av spilleproblemer. Fokuset på det kontekstavhengige i forståelsen av unges nettspilling er nyttig ved at det viser hvordan unge menneskers historier om eget engasjement i nettspill - hverdagens små diskurser - aktualiserer og formuleres i lys av samfunnets debatter om sykdom/avhengighet og lek de store diskursene. Spillernes selvforståelse og problemforståelser er nært knyttet til kulturelle koder for hva som er gode

6 historier og kan ikke sees som en speiling av hva som eventuelt måtte være årsaker til deres spillpraksiser. Prosjektets analyser kan ha konsekvenser for behandling i den forstand at det viser at det er lettere for mennesker som opplever problemer å etablere en historie som fungerer som akseptabel, troverdig og god for dem selv og den sosiale omgivelsen når elementer fra sykdom/avhengighetsdiskurser veves inn enn når de ikke gjør det. For videre forskning peker prosjektet mot betydningen av: - Eksplorerende studier av spill som tar høyde for utradisjonelle former for spill, dvs. spill som bryter med rådende ideer om hva spill er og hva som skiller et spill med penger ut fra et spill uten penger. Facebook-varianter av spill, Habbo Hotell. - Studier av fagmiljøet rundt pengespill (behandlingsapparat, byråkrati, myndigheter, forskere m.m.) med fokus på kunnskapsproduksjon og konsekvenser for pasientgruppen, spilleavhengige. - Kvalitative (kontekstsensitive og praksisnære) metoder og longitudinelle studier. En beskrivelse av hvordan resultatene forventes fulgt opp, formidlet og utnyttet. To nye og relaterte prosjekter er blitt utviklet: Barns om brukere av kommersielle nettsamfunn -en casestudie av Habbo.no (Ingrid Kjørstad, Ragnhild Brusdal & Siv Elin Ånestad Oppdragsrapport nr. nr , SIFO), Gendering ICT in everyday life ( Det er rimelig å forvente deltakelse på internasjonal konferanse hvor resultater fra disse prosjektene sees i sammenheng. Det er lagt til rette for en longitudinell oppfølgingsstudie av foreliggende prosjekt. Det legges også opp til utvikling av nye søknad(er) på tematikker som gambling/avhengighet/kjønn samt oppdragelse til og regulering av spillatferd i hushold og institusjoner med yngre barn (hjem/barnehager/skoler). Publikasjoner i prosjektet Contextualizing adolescents egaming: Artikler i internasjonale tidsskrift 2009, Kjørstad, I, Taming the Game: Children s Constructive Use of Social and Communicative Context When Playing Scary Computer Games, Human IT 10(1), s: 60-79, ISSN X, < 2008, Helle-Valle, J. and A. Storm-Mathisen, Playing Computer Games in the Family Context, Human IT 9 (3), s: 62-82, ISSN X, < Artikler i bok/rapport 2009, Helle-Valle, J., "Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW" - Om nettspill, disiplinering og kommunikative kontekster, Forbrukerens ansvar, Cappelen Damm Akademisk Forlag, red Asdal, K og Jacobsen, J, s: , ISBN: , Oslo. 2008, Storm-Mathisen A, Helle-Valle J., Media, identity and methodology: reflections on practice and discourse, Nordicom, red Rydin, I, og Sjöberg, U, Mediated crossroads: identity, youth culture and ethnicity - Theoretical and methodological challenges, s: 53-75, ISBN , University of Gothenburg,. Foredrag 2010, Helle-Valle, Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW.

7 Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering, Foredrag holdt 20.04, LinCS, Universitetet i Gøteborg. 2009, Borch, Anita, Kontekstualisering av unges spill og spillproblemer, Norges forskningsråds seminar om forskning knyttet til pengespillproblematikk, , Norges Forskningsråd, Oslo. 2009, Helle-Valle, Jo, Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller WoW, Forbruksforskning i tiden. SIFOs jubileumsseminar. Universitetet i Oslo, , Storm-Mathisen, Ardis, Contextualizing adolescents egaming the regulatory practices of adolescent s eplaying in everyday life, Media Culture in Change. 54 th annual conference of the German Communication Association, April 29-May 1, Bremen Germany (proceedings: , Storm-Mathisen, Ardis, Gender and digital gaming: how girls, boys and their parents account of their everyday practices and logics concerning use and regulation, 9 th conference of European Sociological Association. Sept 2-5, Lisboa, Portugal ( ) 2009, Helle-Valle, Jo, Consumption and gender: a late-wittgensteinian view. 9 th conference of European Sociological Association. Sept 2-5. Lisboa, Portugal ( ) 2008, Helle-Valle, Jo, Kjønn som språkspill. Kjønnsforskning Nå! nov Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), Universitet i Oslo. Publikasjoner/resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektslutt Borch, Anita. Off track? Understanding the basis of parental concern regarding children s playing of online games in the late modern society of Norway. Submitted to New Media and Society december Storm-Mathisen, Ardis og Siv Elin Ånestad: Nettspill som lek og problem: Et kulturanalytisk perspektiv på unge onlinespilleres historier og samfunnets diskurser. To be submitted to Tidsskrift for Ungdomsforskning februar Storm-Mathisen, Ardis, og Helle-Valle, Jo: Sexed and Gendered Aspects of Young People s Digital Gaming regulatory mechanisms in light of a late-wittgensteinian practice perspective. To be submitted to New Media and Society fabruary gaming (arbeidstittel, skal submittes tidsskrift vår2010) Ungdom, underholdningsspill og pengespill på nettet en kartleggingsundersøkelse ved noen ungdoms- og videregående skoler i Oslo (upublisert SIFOnotat, vil publiseres gitt intern finansiering) Unges bruk av underholdningsspill og pengespill på nettet Kvalitativt metodenotat om deltagere, observasjoner og samtaleintervjuer i prosjektet Contextualizing adolescents egaming (upublisert SIFOnotat) Storm-Mathisen, Ardis: The regulatory practices of adolescent s eplaying in everyday life (unpublished manuscript) Storm-Mathisen, Ardis: The impact of age to identity constructions and practices in and out of World of Warcraft. Reflections from a case of a father and two young sons gaming (/unpublished manuscript).