Populærvitenskapelig resultatrapport fra prosjektet: Contextualising Adolescents Egaming

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Populærvitenskapelig resultatrapport fra prosjektet: Contextualising Adolescents Egaming 2007-2010"

Transkript

1 Populærvitenskapelig resultatrapport fra prosjektet: Contextualising Adolescents Egaming Finansiering: NFR, program for Pengespill Prosjektets målsettinger og bakgrunn Dette prosjektet hadde som overordnet målsetting å: - Utvikle kontekstbasert kunnskap om hvordan unges spill på internett reguleres i hushold - Diskutere implikasjoner for videre forskning, forebygging og behandling av unges nettspillproblemer, med spesielt fokus på husholdsnivået Prosjektet la særlig vekt på å undersøke spillernes logikker knyttet til regulering av nettspill, i relasjon til foreldre, hushold, jevnaldergruppen og kjønn. Prosjektet så både på spill med og uten penger og på spillets uproblematiske og problematiske sider. Fokuset var på unge spillere mellom 15 og 18 år +/-, begge kjønn. Tilnærmingen i prosjektet vært eksplorerende i den forstand at vi heller enn å teste forutbestemte hypoteser lot de erfaringer vi gjorde oss i feltet bestemme hvilke problemstillinger og teorier vi ønsker å studere. Prosjektets data ble primært innhentet og behandlet kvalitativt gjennom intervjuer/observasjoner av unge, alene, med foreldre og med venner. De samme spillere ble fulgt over litt tid og intervjuet i ulike situasjoner. Observasjonsnotater fra intervjuene samt videoobservasjon ble kombinert med diktafon/tekstutskrifter for å samle kunnskap om kontekstene som dataene var generert i. Rekruttering av deltakere i prosjektet ble foretatt gjennom spørreskjemakartlegging blant elever i aktuelle skolekretser, henvendelser til behandlingsinstitusjoner, og via Nordstat og Betson. Bakgrunn for prosjektet: Fremveksten av ulike digitale teknologier og spill, både som underholdning og for å vinne penger, tok fart fra slutten av 1990-tallet og fortsatte over på internett mot begynnelsen av tusenårsskiftet. Denne fremveksten åpnet et nytt, stort og ukjent forbruksrom ikke minst i hjemmene. Det tilbyr befolkningen mange muligheter og gleder, men fordrer også nye former for regulering, både fra individers, familiers og det offentliges side. Nettspill er vanskelig å regulere nasjonalt. Derfor faller mye av ansvaret for reguleringen på husholdene. Forskningen og forståelsen av regulering i forhold til digitale spill tenderer til enten å fokusere på statsnivå eller det individuelle nivået. Vi vet mindre om regulering i de ulike sosiale kontekster hvor mye av reguleringen i hverdagslivet faktisk finner sted (familien/husholdet, jevnaldergruppen, skolen). Med et fokus på regulering i de sosiale kontekstene trekker prosjektet på kunnskap fra både Gamblingstudies og spillforskningen - to forskningsfelt som begge har vært opptatt av det uproblematiske og det problematiske spillet, men som har vektet dette forskjellig. Typiske trekk ved Gambling studies har bla vært anvendte studier med hovedfokus på det problematiske spillet (tidligere mest pengespill, nå også underholdningsspill), et syn på spill som kilde til spilleavhengighet, dominert av Psysciences ( psykiatere, psykologer og sosialarbeidere), fokus på å kartlegge utbredelse, risikogrupper, risikospill og assosierte faktorer, behandlingsmetode og effekt og primær datainnhenting gjennom kvantitative metoder. Spillforskningen har på sin side mer vært kjennetegnet av et fokus på det uproblematiske spillet (underholdningsspillene), et syn på spill som kilde til underholdning, sosialt nettverk og spillkultur. Fokus har vært på å forstå innhold, strukturer og genre, spillere og spilleratferd. Denne forskningen har vært utført av humanister

2 og samfunnsvitere med tyngdepunkt i medievitenskap. Metodene har primært vært kvalitative. I forhold til den nasjonale og internasjonale spillforskningen er foreliggende prosjekt overskridende ved å studere både pengespill og underholdningsspill samt både det uproblematiske og det problematiske spillet. Det skiller seg teoretisk og metodisk fra gambling studies ved ikke å bygge på avhengighetsteorier og isteden anvende en språkfilosofisk orientert teori (Wittgenstein, Lacan). I tillegg vektlegges kartlegging i små miljøer fremfor i hele populasjonen. I forhold til spillforskningen avviker foreliggende prosjekt ved å anvende en kvalitativ metode som er designet for å kontekstualisere og forstå de unges utsagn og handlinger i forhold til de sosiale situasjoner de foregår i. De samme spillere ble fulgt over litt tid og intervjuet i ulike situasjoner. Observasjonsnotater fra intervjuene samt videoobservasjon ble kombinert med diktafon/tekstutskrifter for å samle kunnskap om kontekstene som dataene var generert i. Oppnådde resultater - sammenholdt med målsettingen for prosjektet For å oppnå hovedmålsettingene i prosjektet var rekruttering av hushold med og uten spillproblemer sentral. Hushold med spilleproblemer ble rekruttert via: - Jevnlig kontakt med to offentlige hjelpe /behandlingsinstitusjoner. - Ringerunde høsten 2008 til 104 behandlingssentra i landet som behandlet spilleavhengighet oppført under nettjenesten, frittsykehusvalg.no. Fem av samtalene opprettet kontakt med terapeuter som hadde hatt ungdom til behandling hvor problemspill. Kontaktpersonen ble kontaktet to-tre ganger pr telefon og epost. - Formell henvendelse pr brev i 2009 til 29 behandlingssentra I Oslo og omegn med forespørsel om hjelp til rekruttering og forespørsel om antall unge i behandling. Hushold uten spillproblemer ble rekruttert via: - Spørreskjema om pengespill og underholdningsspill fylt ut av 620 elever ved 7 skoler: tre ungdomsskoler (10. klasse) og fire videregående skoler (2. klasse) ( analyse presentert i internt ikke-publisert SIFO notat av Kjørstad og Storm-Mathisen). I dette inngikk kontaktskjema for rekruttering av spillere til hjemmeintervju med foreldre og vennegrupper. - Internettrekruttering via Norstat for å supplere utvalget med jenter som spiller underholdningsspill (16-25 år) og unge av begge kjønn som spiller pengespill. - Internettrekruttering via Betson online spillportal for å supplere utvalget med flere pengespillere - I tillegg ble utvalget supplert med noen unge rekruttert via bekjente Denne rekrutteringen resulterte i at intervjuer/observasjoner med foretatt blant følgende utvalg: 1) Hushold med spilleproblemer: intervjuer med 4 spiller, 4 intervjuer med deres foreldre. 2) Hushold uten spilleproblemer: Intervjuer med 43 spillere individuelt (24 jenter, 19 gutter, 5 15-åringer og åringer), intervjuer med 15 av deres foreldre, intervjuer med deres venner ( 6 vennegrupper og 2 fokusgrupper) 3) Intervju med 3 terapeuter Det ble anvendt en bred vifte av metoder, hjelpeinstitusjoner og tiltak for å få kontakt med det ønskede utvalg av informanter. Likevel nådde vi ikke det opprinnelige målet for utvalget. Vedlagt tabell gir en oversikt over innsamlede vis á vis planlagte data: hushold med og uten

3 problemer, samt fokusgrupper (planlagte data i parentes). Den viser at prosjektet ifht det planlagte endte med færre hushold hvor den unge har spilt pengespill, færre hushold med problemer og flere hushold uten problemer hvor den unge spiller underholdningsspill. Pengespill Underholdningsspill Totalt Hushold med problemer 1 (12-16) 4 (16) 5 (24-32) Hushold uten problemer 7 (12-16) 30 (16) 37 (24-32) Fokusgrupper + vennegrupper med unge som ikke har vært i terapi 1 (4) (4) (8) Totalt (spillere) 8 (24-32) 34 (32) 43 Årsaker til at vi ikke nådde utvalgsmålet er trolig en kombinasjon av flere faktorer: det er kanskje færre personer med spillproblemer enn vi tror, at problemet er så skambelagt at de ikke ønsket å snakke og at ressursene som ble satt av til rekruttering ikke var tilstrekkelig. Vi mener at dette bør oppmuntre pengespillsforskningen generelt til en kritisk vurdering av følgende temaer: - Entydig forskning som ensidig fremmer kunnskapsutvikling innenfor avhengighetsregimet - Miljøet skjermer for innsyn og hemmer dermed kunnskapsutvikling av alternative perspektiver - Studier av behandlingseffekt utføres av behandlingsapparatet selv Hvis andre forskningsmiljøer uten direkte tilgang på pasienter opplever det samme som SIFO, kan det ha konsekvenser for den kunnskapen som utvikles. På den ene siden er det bra at forskningen utøves av dem som har greie på det. På den andre siden er det problematisk hvis forskningen utelukkende foretas av miljøer som tilbyr behandling. Rekrutteringsutfordringene har medført både fordeler og ulemper for prosjektet mht oppnåelse av målet om å utvikle kunnskap om hvordan unges spill på internett reguleres i hushold og diskutere implikasjoner for videre studier, forebygging og behandling av problemspill på husholdsnivå. Prosjektet ble dreid mot underholdningsspill dvs hvordan unges bruk av underholdningsspill på internett reguleres i hushold uten identifiserte problemer. Vi fikk redusert mulighet til å studere unge og pengespill, det vil si det området hvor vårt prosjekt skiller seg mest ut fra andres i internasjonal sammenheng. Til gjengjeld har vi skaffet til veie gode og unike data om unges underholdningsspill, dvs. spill som etter alt å dømme øker i omfang og problemomfang, og om hushold med og uten problemer. Selv om utvalget er lite når det gjelder hushold med problemer gir datamaterialet mulighet til å studere forskjeller mellom hushold som har og ikke har vært trukket inn i behandlingsapparatet.. I sum tilbyr det genererte materialet og analytiske blikket i dette prosjektet noe unikt i nordisk spillforskningssammenheng. Så vidt vi er kjent med er det ikke tidligere samlet et materiale som tillater systematiske undersøkelser av det kontekstavhengige ved unges holdninger til og bruk av nettspill. Det meste av forskningen på spill baserer seg på språklige (diskursive) data (fra surveys og intervjuer). Ofte ser man disse dataene fortolket som om de på en entydig måte reflekterer menneskers faktiske atferd eller de hendelser de refererer til uavhengig av kontekst. Materialet og perspektivet som anvendes i foreliggende prosjekt problematiserer dette og understreker at det er viktig å ha et reflektert forholdt til hvilke typer data vi studerer

4 og hvilke konklusjoner vi kan trekke på basis av dem. Hvor stort et nettspillproblem er og hvordan det kan forstås avhenger av hvilke kriterier vi benytter for å kategorisere problemet (eksempelvis om de har vært i kontakt med offentlig behandlingssystem, kan klassifiseres slik i henhold til indikatorer identifisert i faglitteraturen og basert på hva slags atferd og relasjon de oppgir å ha til egen nettspilling eller at de selv/eller deres nærmeste omtaler sitt eget forhold til nettspilling som problematisk). Ulike kategoriseringene er i større eller mindre grad avhengige av oppfatninger om hva slags atferd som er normale, og i hvilken grad vi skal anta at det personer sier eller gjør i situasjonene de har uttrykt seg i kan sies å være gjeldende for et konsistent trekk ved deres forhold til internettspilling. Dette peker på nødvendigheten av å nyansere forståelsen av i hvilken grad hushold har eller ikke har problemer med nettspill. I foreliggende prosjekt fant vi det hensiktsmessig å skille mellom: 1. Hushold som har vært i terapi for nettspillproblemer (5) 2. Hushold med medlemmer som forteller om problemer, men som ikke har vært i terapi (17) i. Hushold hvor spillerne selv forteller om problemer (8) ii. Hushold hvor foresatte o.a. forteller om problemer (9) 3. Hushold uten identifiserte problemer (21) Foreliggende prosjekt viser at unge beveger seg mellom mange ulike situasjoner hvor nettspilling kan forstås på forskjellige måter. De unges holdninger til, og problemer knyttet til nettspill er vevet inn i de sammenhenger de er en del av og er følgelig ofte også varierte. Materialet og publikasjonene i dette prosjektet (foreliggende og kommende) viser mønstre i denne variasjonen, diskuterer sentrale aspekter ved mekanismer som er involvert og peker ut konsekvenser som slik kontekstbasert innsikt kan bidra med i forebygging og behandling av problemer forbundet med unges nettspillaktiviteter. Det fantes unge i utvalget uten problemer som hadde en frekvens og spilladferd som overskred den de med problemer. Unge og foreldre deler ikke alltid samme problemforståelse. Det finnes også unge og foreldre som opplever problemer de ikke søker eller får hjelp for. Unges spill på internett resultater oppsummert Unges bruk av nettspill har store variasjoner og også de som er høyfrekvente spillere har en spilladferd som går i bølger. Grensegangen og reguleringen mellom det uproblematiske og det problematiske spillet baserer seg ikke primært på spilleforbruk i tid, men på ideer om normalitet om normal, sunn og korrekt spilleadferd. Ideer om normal spilleadferd forstås og vurderes i henhold til ideer om avhengighet. Ideene om normal spilladferd er nedfelt i skrevne eller (oftest) uskrevne regler retningsgivende, fleksible og kontekstbaserte. Brudd på regler genererer bekymring blant foresatte Bekymringen øker ved at spillet er nytt. Foresatte vet ikke når de skal gripe inn når de unge spiller for mye. Avgjørelsen om å kontakte hjelpeapparatet fastsettes på basis av tydelige regelbrudd at den unge dropper ut av skolen, stjeler kredittkort e.a. Unge uten 1) bekymrede foresatte og 2) som ikke gjør tydelige regelbrudd fanges ikke opp av hjelpeapparatet. Flere kvinner enn menn tar kontakt med hjelpeapparatet. Kvinners bekymring fortolkes til dels som et utslag av kvinnelig hysteri. I dette tilfellet er den imidlertid en avgjørende ressurs i behandlingen av problemspill. Metodiske implikasjoner Det er vanskelig for forskningsmiljøer utenfor behandlingsapparatet å forske på problemspillere i terapi. Siden forståelse og praksiser knyttet til spill varierer med kontekst, må studier av spill (også) baseres på kontekstsensitive metoder, altså på kvalitative metoder. Dette innebærer også at det er nødvendig med longitudinelle studier for å øke kunnskapen om konsekvenser for ulike typer av spillere. Spillernes fortellinger om spill varierer med kontekst.

5 Man kan ikke uten videre slutte fra hva spillere sier at de gjør til det de faktisk gjør. Skal vi studere hva spillere faktisk gjør, må vi studere hva de faktisk gjør ved hjelp av praksisnære metoder som evner å fange opp dette, for eksempel observasjoner over tid. De unges fortellinger endres for eksempel dersom man snakker med dem alene, med foreldre eller med jevnaldrende. Dette betyr ikke at de lyver, men at de tilpasser sine fortellinger til kontekst. Dette er normalt. I forhold til prosjektets resultatindikatorer er status ved prosjektslutt følgende (se publiseringsliste nedenfor): 4 publiserte vitenskapelige artikler (2 i internasjonale tidsskrift, 2 bokartikler), 1 artikkel innsendt til internasjonalt tidsskrift og 2 artikler som sendes til internasjonalt/nordisk tidsskrift til vurdering ila februar 2011 (mål 5-10 artikler) 5 kronikker/populærvitenskapelige framstillinger av hovedargumenter fra prosjektet i nasjonale aviser/tidsskrift + deltagelse i nettdebatt (mål popularisering og publisering av hovedargumenter fra hver artikkel i nasjonale aviser ) 7 presentasjoner av forskningsresultater ved internasjonale konferanser FOU-oppgaver og sentrale miljøer I løpet av prosjektet har vi deltatt årlig på spillseminarene på Hamar i regi av Norsk forening for pengespillproblematikk andre relevante nasjonale konferanser og hatt løpende faglige dialoger med ulike miljøer innefor gambling og spillforskningsfeltet. Eksempelvis: Hjelpetelefonen for spilleavhengige, Blåkors, Østlandsk kompetansesenter,helene Fellman, LinCs/Universitetet i Gøteborg v/ Jonas Linderoth, IMK/ v Terje rasmussen og Faltin Karlsen, NOVA/Folkehelseinstituttet ved Leila Torgersen, Forbrukerrådet/ombudet og Medietilsynet, HIO ved Nina Bølgan. Vurdering av prosjektgjennomføring og ressursbruk. Prosjektgjennomføringen ble vanskeliggjort av rekrutteringsproblemene som oppstod og trakk også store ressurser. Arbeid med personvern og dialog med NSD har også fordret mer arbeid enn antatt. I tillegg har endringer av bemanningen i prosjektet vært utfordrende. Arbeidet med å få artikler akseptert og publisert er også utfordrende gitt at dette prosjektet plasserer seg mellom to forskningstradisjoner/tidsskriftsgenre. Utover dette har ressursbruk i prosjektet gått som planlagt. Prosjektets betydning/nytteverdi Prosjektets nytteverdi ligger i fremming av et alternativt perspektiv på kunnskapsutvikling innenfor gambling og spillforskningen (se redegjørelse over) som kan fremme en mer mangfoldig kunnskapsutvikling, særlig innenfor pengespillstudier. Det kulturanalystiske/diskursive perspektivet som anvendes i prosjektet reflekterer både en (språk) teoretisk og en metodologisk kritikk av det naturvitenskapelige perspektiv på problematferd og avhengighet i tilknytning til unges bruk av online spill. På den annen side kan det kulturanalytiske perspektivet ikke settes over det naturvitenskapelige de er symmetriske. Noen historier fungerer bedre enn andre, ikke bare som konstruksjoner, men også fordi de utløser medisinsk behandling som reduserer problemet. Dette prosjektets datamateriale peker mot at hushold som har vært til terapi har fått et språk å snakke om sine problemer på som hjelper dem i behandlingen av spilleproblemer. Fokuset på det kontekstavhengige i forståelsen av unges nettspilling er nyttig ved at det viser hvordan unge menneskers historier om eget engasjement i nettspill - hverdagens små diskurser - aktualiserer og formuleres i lys av samfunnets debatter om sykdom/avhengighet og lek de store diskursene. Spillernes selvforståelse og problemforståelser er nært knyttet til kulturelle koder for hva som er gode

6 historier og kan ikke sees som en speiling av hva som eventuelt måtte være årsaker til deres spillpraksiser. Prosjektets analyser kan ha konsekvenser for behandling i den forstand at det viser at det er lettere for mennesker som opplever problemer å etablere en historie som fungerer som akseptabel, troverdig og god for dem selv og den sosiale omgivelsen når elementer fra sykdom/avhengighetsdiskurser veves inn enn når de ikke gjør det. For videre forskning peker prosjektet mot betydningen av: - Eksplorerende studier av spill som tar høyde for utradisjonelle former for spill, dvs. spill som bryter med rådende ideer om hva spill er og hva som skiller et spill med penger ut fra et spill uten penger. Facebook-varianter av spill, Habbo Hotell. - Studier av fagmiljøet rundt pengespill (behandlingsapparat, byråkrati, myndigheter, forskere m.m.) med fokus på kunnskapsproduksjon og konsekvenser for pasientgruppen, spilleavhengige. - Kvalitative (kontekstsensitive og praksisnære) metoder og longitudinelle studier. En beskrivelse av hvordan resultatene forventes fulgt opp, formidlet og utnyttet. To nye og relaterte prosjekter er blitt utviklet: Barns om brukere av kommersielle nettsamfunn -en casestudie av Habbo.no (Ingrid Kjørstad, Ragnhild Brusdal & Siv Elin Ånestad Oppdragsrapport nr. nr , SIFO), Gendering ICT in everyday life (http://www.sifo.no/page/forskning//10060/75445.html). Det er rimelig å forvente deltakelse på internasjonal konferanse hvor resultater fra disse prosjektene sees i sammenheng. Det er lagt til rette for en longitudinell oppfølgingsstudie av foreliggende prosjekt. Det legges også opp til utvikling av nye søknad(er) på tematikker som gambling/avhengighet/kjønn samt oppdragelse til og regulering av spillatferd i hushold og institusjoner med yngre barn (hjem/barnehager/skoler). Publikasjoner i prosjektet Contextualizing adolescents egaming: Artikler i internasjonale tidsskrift 2009, Kjørstad, I, Taming the Game: Children s Constructive Use of Social and Communicative Context When Playing Scary Computer Games, Human IT 10(1), s: 60-79, ISSN X, <http://www.hb.se/bhs/ith/1-10/ik.pdf> 2008, Helle-Valle, J. and A. Storm-Mathisen, Playing Computer Games in the Family Context, Human IT 9 (3), s: 62-82, ISSN X, <http://www.hb.se/bhs/ith/3-9/jhvasm.pdf>. Artikler i bok/rapport 2009, Helle-Valle, J., "Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW" - Om nettspill, disiplinering og kommunikative kontekster, Forbrukerens ansvar, Cappelen Damm Akademisk Forlag, red Asdal, K og Jacobsen, J, s: , ISBN: , Oslo. 2008, Storm-Mathisen A, Helle-Valle J., Media, identity and methodology: reflections on practice and discourse, Nordicom, red Rydin, I, og Sjöberg, U, Mediated crossroads: identity, youth culture and ethnicity - Theoretical and methodological challenges, s: 53-75, ISBN , University of Gothenburg,. Foredrag 2010, Helle-Valle, Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW.

7 Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering, Foredrag holdt 20.04, LinCS, Universitetet i Gøteborg. 2009, Borch, Anita, Kontekstualisering av unges spill og spillproblemer, Norges forskningsråds seminar om forskning knyttet til pengespillproblematikk, , Norges Forskningsråd, Oslo. 2009, Helle-Valle, Jo, Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller WoW, Forbruksforskning i tiden. SIFOs jubileumsseminar. Universitetet i Oslo, , Storm-Mathisen, Ardis, Contextualizing adolescents egaming the regulatory practices of adolescent s eplaying in everyday life, Media Culture in Change. 54 th annual conference of the German Communication Association, April 29-May 1, Bremen Germany (proceedings: 2009, Storm-Mathisen, Ardis, Gender and digital gaming: how girls, boys and their parents account of their everyday practices and logics concerning use and regulation, 9 th conference of European Sociological Association. Sept 2-5, Lisboa, Portugal (http://esa.abstractbook.net/abstract.php?aid=4483 ) 2009, Helle-Valle, Jo, Consumption and gender: a late-wittgensteinian view. 9 th conference of European Sociological Association. Sept 2-5. Lisboa, Portugal (http://esa.abstractbook.net/abstract.php?aid=4137 ) 2008, Helle-Valle, Jo, Kjønn som språkspill. Kjønnsforskning Nå! nov Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), Universitet i Oslo. Publikasjoner/resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektslutt Borch, Anita. Off track? Understanding the basis of parental concern regarding children s playing of online games in the late modern society of Norway. Submitted to New Media and Society december Storm-Mathisen, Ardis og Siv Elin Ånestad: Nettspill som lek og problem: Et kulturanalytisk perspektiv på unge onlinespilleres historier og samfunnets diskurser. To be submitted to Tidsskrift for Ungdomsforskning februar Storm-Mathisen, Ardis, og Helle-Valle, Jo: Sexed and Gendered Aspects of Young People s Digital Gaming regulatory mechanisms in light of a late-wittgensteinian practice perspective. To be submitted to New Media and Society fabruary gaming (arbeidstittel, skal submittes tidsskrift vår2010) Ungdom, underholdningsspill og pengespill på nettet en kartleggingsundersøkelse ved noen ungdoms- og videregående skoler i Oslo (upublisert SIFOnotat, vil publiseres gitt intern finansiering) Unges bruk av underholdningsspill og pengespill på nettet Kvalitativt metodenotat om deltagere, observasjoner og samtaleintervjuer i prosjektet Contextualizing adolescents egaming (upublisert SIFOnotat) Storm-Mathisen, Ardis: The regulatory practices of adolescent s eplaying in everyday life (unpublished manuscript) Storm-Mathisen, Ardis: The impact of age to identity constructions and practices in and out of World of Warcraft. Reflections from a case of a father and two young sons gaming (/unpublished manuscript).

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer anita.borch@sifo.no Plan - Prosjektets mål, bakgrunn, metode m.m. - Plassering i internasjonalt forskningsfelt - Tematisk - Metodisk - Status - Datainnsamling

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Barn på smarttelefon og nettbrett

Barn på smarttelefon og nettbrett Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen

Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen Vårkonferansen Holmsbu 18.04.13 Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen Katinka B-N Thorkildsen (pedagog) og Andreas Petersen (psykolog) Veiledningssenteret Romerike/ PPT Vårkonferansen

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Lederskap i hjemmetjenesten

Lederskap i hjemmetjenesten Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt

Detaljer

Diskursive rom. Tilfellet pengespill. Anita Borch

Diskursive rom. Tilfellet pengespill. Anita Borch Diskursive rom Tilfellet pengespill Spørsmål - Hva er diskursive rom? - Hvordan dannes og opprettholdes de? (domestisering) - Forløp - Tilegnelse - Plassering i tid og rom - Konservering - Kommunikasjon

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Spilleavhengighet- et felt i endring. Fra spilleautomater til World of Warcraft(WoW)

Spilleavhengighet- et felt i endring. Fra spilleautomater til World of Warcraft(WoW) Spilleavhengighet- et felt i endring. Fra spilleautomater til World of Warcraft(WoW) Hamar 19.11.08 Østnorsk kompetansesenter Hanne Kilen Stuen og Finn Gyllstrøm 1.JULI 2007 30 25 20 15 10 5 0 OMSETNINGSUTVIKLING

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet

Detaljer

å skape en forståelse som legger grunnlag for å kunne møte fenomenet med åpenhet og kunnskap mer enn fordommer og usikkerhet.

å skape en forståelse som legger grunnlag for å kunne møte fenomenet med åpenhet og kunnskap mer enn fordommer og usikkerhet. å skape en forståelse som legger grunnlag for å kunne møte fenomenet med åpenhet og kunnskap mer enn fordommer og usikkerhet. 1 2 Hva er avhengighet? Avhengighet kan beskrives som en gjentagende og altoppslukende

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Det psykologiske fakultet / Institutt for samfunnspsykologi. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Hamar 15. juni, 2016

Det psykologiske fakultet / Institutt for samfunnspsykologi. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Hamar 15. juni, 2016 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge befolkningsstudien 215 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Hamar 15. juni, 216 BAKGRUNN Handlingsplanen mot spillproblemer

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget

Detaljer

"Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive?

Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? "Barn og unges mediebruk - late og fete eller sosiale og aktive? Universitetet i Agder, Kristiansand Seminar om digitale læremidler for små barn 18.11.09 Petter Bae Brandtzæg, forsker og stipendiat ved

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 Vidar Røeggen Seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet Presentasjon til Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 4. mars 2014 Den norske publiseringsindikatoren

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Foreldreskap på avstand

Foreldreskap på avstand 1 Foreldreskap på avstand Foreldre til barn som vokser opp i fosterhjem - erfaringer Bente Moldestad Dag Skilbred Oslo oktober 2010 2 Foreldreskap på avstand Forskningsprosjektet i samarbeid med forsker

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Kjønn uten kropp. Grenseoppløsning. - gutter og jenter på nett. konvergens gir muligheter også for kjønn?

Kjønn uten kropp. Grenseoppløsning. - gutter og jenter på nett. konvergens gir muligheter også for kjønn? Kjønn uten kropp - gutter og jenter på nett MEVIT2336 Kjønn og medier UiO, IMK Ragnhild Fjellro Grenseoppløsning konvergens gir muligheter også for kjønn? Unges internettbruk 7 av 10 gutter og 5 av 10

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Ungdom og pengespill et folkehelseperspektiv

Ungdom og pengespill et folkehelseperspektiv Ungdom og pengespill et folkehelseperspektiv D R. O S C A R O L S E N S E M I N A R 2 0 1 2 2 5 A P R I L 2 0 1 2 M A R I A N N E B A N G H A N S E N Spiller barn og unge? Hva kjennetegner barn og unge

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år

BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år Fra pengespillproblematikk til problematisk dataspillatferd Pilotprosjekt høsten 2000 Prosjektmidler - Handlingsplanen mot

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Endring i spilleatferd over to år ( )

Endring i spilleatferd over to år ( ) U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det psykologiske fakultet / Institutt for samfunnspsykologi Endring i spilleatferd over to år (2013-2015) Ståle Pallesen Professor BAKGRUNN Handlingsplanen mot spillproblemer

Detaljer

Hva gjør at man blir hekta?

Hva gjør at man blir hekta? Hva gjør at man blir hekta? Levanger 5. juni 2013 Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst obo@sykehuset-innlandet.no www.rus-ost.no Er overdreven bruk av dataspill en avhengighet? ICD-10 F 63.0

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

En forelesning av Rita Valkvæ

En forelesning av Rita Valkvæ En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Spilleavhengighet med vekt på Gaming

Spilleavhengighet med vekt på Gaming Spilleavhengighet med vekt på Gaming -Kom gjerne med innspill & spørsmål underveis Finnes det en diagnose? ICD klassifiserer ikke overdreven gaming som en psykiatrisk diagnose. Hva er det da? Hvis gaming

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet

BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N POA BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet Seniorrådgiver Anne Marit Skarsbø Prosjektleder Balanse Bergen Første fellessamling 9.april 2015 Norges forskningsråds Balanseprogram

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England Vibeke Samsonsen Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvorfor forske på barnevernets undersøkelser? Kort om undersøkelsesarbeid Bakgrunnen

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Kommunepsykolog Ingrid Sønstebø. Ringerike kommune Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Høyt åfly.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014 Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014 Spesialsykepleier Ann Elisabeth Sandnes Lade BehandlingsSenter Blå Kors ALOR - 24.04.14 - Ann E. Sandnes 1

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer