ØHRV-nytt Nr Redaksjonen avsluttet lørdag 25 mars Ansvarlige redaktører:

Transkript

1 ØHRV-nytt Nr Redaksjonen avsluttet lørdag 25 mars 2006 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: Tlf: E-post: E-post: Peder Søbergsgate 26A Treskeveien 22 A 3045 Drammen 0681 Oslo Denne utgaven av ØHRV-nytt er tilgjengelig i fargeversjon på klubbens hjemmeside på internett: (passord: medlem) Innhold: Side Side Ny logo og profil 2 Faste medlemstreff i Bergen 13 Hurtigruten verdens beste båtreise 2 Hurtigruten Nyskipet får navnet MS Fram 3 2 x 10 år 14 ØHRV presentert i Dagbladet 3 Større flåte gir nye muligheter 14 Sortland havn oppgraderes 4 Medlemskontingenten forfalt 15 Arktisk dobling ga røde tall 4 Knivdrama på Hurtigruten 15 MS Polarlys i Ølensvåg 4 Mer gull til Hurtigruten 15 Gammel Hurtigrute hugges 4 Hurtigruten Riksvei nr 1 15 Flott omtale i Bergensavisen 5 Hurtigruten en viktig arbeidsplass 16 Medlemsbesøk i Rotterdam 5 Billigere på Hurtigruten 16 Fra Oslo til Savona 1 6 CNN anbefaler Hurtigruten 17 Fra Oslo til Savona 2 7 Cruise fra Savona til Barcelona 17 Seniorcruise med MS Richard With 8 Cruise fra Barcelona til Lisboa 19 Historikk om tidligere HR-skip 8 DVD-film om Stad Skipstunnel 19 Nytt telefonnummer til ØHRV 8 Alder ingen hindring 19 Ny publikasjon fra HR-museet 9 Årsmøte Diktet 9 Debattinnlegg 20 I isen på Østlandet 10 MS Nordstjernen 50 år 20 Poststempel på alle Hurtigrutene 10 Viktige internett-/hjemmesideadresser 22 Stad Skipstunnel 11 Vinner av forrige kjentmannsprøve 22 Friele til kamp for skipstunnel 11 Nye medlemmer 23 Ledelsen med stor tro på lønnsomhet 12 Viktige datoer 23 MS Narvik som hotellskip 12 Kjentmannsprøven 24 MS Nordnorge krysset arktisk polarlsirkel 13 Lesernes egne bilder 25 Fornøyde reisende i sterk storm 13 FORSIDEN: På forsiden denne gang ser vi 50-årsjubilanten MS Nordstjernen foreviget på selve jubileumsturen av Tor Arne Aasen fra Ålesund, som seilte med BAKSIDEN: Her ser vi MS Midnatsol ved kai i Valletta på Malta på sitt middelhavscruise i februar, foreviget av Per Lillehagen 1

2 REDAKSJONENS FORORD Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten! Fusjonen mellom de to rederiene OVDS og TFDS til Hurtigruten Group ASA ble som forventet vedtatt på tampen av fjoråret, og er en realitet fra 1 mars i år etter at Konkurransetilsynet fant å ikke ha innvendinger mot den. Dermed er vi tilbake til utgangspunktet med at det er ETT rederi som driver Hurtigruten. Det er 112 år siden sist det var slik. De som kjenner Hurtigrutens historie vet at den ble startet i 1893 på grunnlag av et statlig anbud, og at det var Vesteraalske Dampsibsselskab (VDS) på Stokmarknes med kaptein Richard With i spissen som dro det hele igang. VDS drev alene det første året, men så kom flere rederier med i årene som fulgte. Mange rederier har i årenes løp vært med på å drive Hurtigruten, men først nå er driften igjen samlet i ett. Vi ønsker rederiet lykke til! NY LOGO OG PROFIL HURTIGRUTEN GROUP De to rederiene OVDS og TFDS gikk ut av tiden den 1 mars i år da Hurtigruten Group ASA formelt ble en realitet. Mange i entusiastkretser har vært veldig spente på logo og profil for det nye rederiet, og i særdeleshet på det nye skorsteinsmerket som skal prege våre kjære Hurtigruteskip. Spenningen ble utløst fredag 10 mars da ny logo og grafisk profil ble lansert: Hurtigruten Group skal ta vare på det unike ved Hurtigruten samtidig som vi skal utvikle produktspekteret for å nå nye og bredere målgrupper. Vår nye, visuelle identitet bygger på eksisterende farger og elementer, men fremstår som tydeligere og mer moderne. Det viktigste for oss har vært å skape en tidløs og sterk identitet, som skal bidra til å videreføre og utvikle Hurtigruten som merkevare, sier Jan Kildal, konsernsjef i Hurtigruten Group ASA ( Sort og rødt, som er godt innarbeidet ettersom skipene er malt i disse fargene, videreføres i den nye identiteten. Det som fremstår som helt nytt, er logo og typografi. Logoen, som er et enkelt, rundt symbol, inneholder likevel elementer som er benyttet tidligere; båt, midnattssol, sjø, nærheten til land. Typografien er utviklet spesielt for Hurtigruten og er moderne, men særpreget. - Logoen har en klar og tydelig "H" for Hurtigruten. I tillegg er det et skip i nærheten av en fjellvegg ved foten på bokstaven. Det er et symbol på at vi går nært. Den røde sirkelen skal symboliserer midnattssola. I tillegg er det et maritimt element i form av en bølge i bunnen av logoen, forklarer markedssjef for Hurtigruten Norge i Hurtigruten Group ASA, Ragnar Norum til nordlys.no -Den posisjon Hurtigruten har i dag er det våre ansatte på sjø og land som har æren for. Hver dag, året rundt, gjør de sitt ytterste for å skape gode og ekte opplevelser for våre passasjerer. Det gør oss i stand til å levere et produkt som gir mange positive tilbakemeldinger, sier Jan Kildal. I 2005 sa hele 96 prosent av våre gjester at de vil anbefale en reise med Hurtigruten til andre. Ved å utvikle vårt produktspekter ut fra den sammen plattformen, skal Hurtigruten Group bli en ledende aktør i markedet. Flåtens første skip med det nye skorsteinsmerket ble MS Finnmarken, som 14 april var på besøk i hjembyen Narvik for avduking av ny skorstein. Skorsteinene er nå malt i sort med det nye symbolet, den konstruerte bokstaven H i hvit skrift inne i en rød ring. De øvrige skipene får ny skorsteindekor i løpet av HURTIGRUTEN KÅRET TIL VERDENS BESTE BÅTREISE Følgende melding ble lagt ut på Hurtigrutens hjemmeside i begynnelsen av januar i år: Vi er stolte over at Hurtigruten er kåret til verdens beste båtreise av Lonely Planet. I den siste utgaven av Bluelist, som kom ut like før jul, presenterer de verdens heteste trender, destinasjoner, reiser og opplevelser for 2006 og Listen er produsert med bakgrunn i selskapets kompetanse, reiseerfaring og begeistring og inneholder 618 av de beste reisemålene og opplevelsene i verden akkurat nå. Og Hurtigruten er verdens beste båtreise! Om Hurtigruten kan man lese følgende: Ta den 11 dager lange rundturer som besøker 34 havner og som byr på mange muligheter for avstikkere, eller velg ut en strekning eller to. Rundturen inkluderer fantastiske fjorder og øyer, midnattsol, middelalderklostre og byer i jugendstil. Hurtigruten landet førsteplassen foran andre eksotiske reisemål som Halong Bay i Vietnam, og cruise på Amazonas i Sør-Amerika. Dette styrker vårt internasjonale renommè og gjør at vi med rette nå kan tilby både verdens vakreste og beste sjøreise. Hurtigruten har trafikkert norskekysten siden 1893, og har alltid vært et populært reisemål. Rundt mennesker reiser med de 11 hurtigruteskipene hvert år. 2

3 NYSKIPET FÅR NAVNET MS FRAM OVDS meldte på sin hjemmeside den 20 januar i år at rederiets nye hurtigruteskip er i ferd med å bygges, og rederiet ønsker et skip med elementer fra den norske polar- og oppdagelseshistorien. For å underbygge denne tilknytningen har styret i OVDS vedtatt at skipet skal oppkalles etter Fridtjof Nansens Polarskip MS Fram, som er det skipet i verden som har vært lengst mot nord og lengst mot syd. -Beslutningen om å investere i et skip med isklasse for operasjon i polare strøk, er et viktig skritt videre for å realisere konsernets ambisjon om å bli den ledende aktøren innenfor cruise i polare strøk, sier adm. dir. Jan Kildal i OVDS ASA. kunstnere er invitert til å utsmykke skipet. Ledelsen ved Frammuseet har godkjent navnevalget, og museet stiller seg svært positiv og velvillig til å bidra med informasjonsmateriale og autentiske ekspedisjonsgjenstander, noe rederiet setter stor pris på. ØHRV PRESENTERT I DAGBLADET Den riksdekkende avisen Dagbladet har en fast spalte i sitt lørdagsmagasin som de kaller Entusiastene, hvor de på side fire presenterer foreningene for de med spesielle interesser. Lørdag 11 februar i år var det vår tur, etter tips fra OVDS i Narvik. Artikkelen viste vår logo (i farger) samt et lite portrettbilde av foreningens leder (Trond), og lød slik: Det er over foreninger her i landet. Denne er for dem som foretrekker Riksvei 1. Østenfjeldske Hurtigrutevenner Illustrasjoner fra Hurtigrutens hjemmeside MS Fram representerer en ny retning for nybygg av hurtigruterederiene. Mens skipene de siste årene har blitt større så går selskapet denne gangen motsatt vei og bygger et mindre skip. Skipet er spesialtilpasset seilas i Grønland om sommeren og Hurtigruten om vinteren, sier Kildal. MS Fram vil få en lengde på 113m, en bredde på 20m og vil ha 8 dekk. Det vil bli 134 lugarer med høy standard, 310 senger og en total passasjerkapasitet på 500 personer. Skipet vil ha svært gode konferanse- og møtefasiliteter. Skipet som bygges av det italienske verftet Fincantieri i Trieste, leveres 15. april Om sommeren vil skipet seile i 7-dagers og 14- dagers cruise på Grønland, mens det vil seile i den tradisjonelle Hurtigruten om vinteren. På MS Fram skal de reisende oppleve polar natur og kultur gjennom seilas, utflukter og foredrag, i et komfortabelt skipsmiljø. Det skal gjennomføres i en helhetlig design, hvor arkitektur og kunst utarbeides innenfor temavalg og medvirke til skipets helhet. Utvalgte norske og grønlandske Startet: 2000 Medlemmer: 450 Hvem: Trond I. Østgaard Ønsker dere Hurtigruten til Østlandet? -Navnet ble valgt fordi initiativet ble tatt av to fra Drammen og Oslo, Per Lillehagen og meg selv. Tilfeldighetene ville at vi tilbrakte påsken sammen på samme skip i Vi ble enige om å starte en venneforening for hurtigrutene, og valgte et navn med litt historisk svung. Å få forlenget ruta fra Bergen til Oslo er en drøm for noen av oss, men rederiene tviler på grunnlaget. Er det bare østlendinger med? -Medlemskapet ble mer populært enn vi ante. I dag er alle landets fylker representert, og entusiastiske passasjerer fra Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. Vi har et eget nettsted og medlemsblad som utkommer 3-4 ganger i året. Årsmøtet har vi gjerne om bord på strekningen Trondheim-Bergen. Sist fikk vi eget skip og samlet 91 medlemmer. Får dere medlemsfordeler om bord? -Det er viktig for oss å understreke at vi er en selvstendig forening av dedikerte entusiaster. Det hender vi kan få spesialtilbud når det er ledig kapasitet, men folk som vil bli med for å få rabatt, har misforstått formålet. Vi er ingen reiseklubb, men folk som elsker livet om bord og langs kysten. Har dere et favorittskip? -Nei, vi er venner med alle skipene. Det spesielle med Hurtigruten er kombinasjonsbruken av passasjercruise, lokalt arbeidsskip og frakteskip. Min interesse ble vakt da jeg reiste med Kiel-ferja som barn. Selv etter mange turer til sjøs, blir jeg lett sjøsyk, så for meg og mine like er det et element av ekstremsport i hver tur. Heldigvis går ferden for det meste innaskjærs. På nett: Vet du om andre foreninger for spesielle interesser? Tips oss: magasinet@dagbladet.no 3

4 SORTLAND HAVN OPPGRADERES han til NRK. Norum regner med det går bedre neste sesong. kunne den 8 februar i år melde følgende: Sortland Havn hadde i dag pressekonferanse med høytidelig undertegning av byggekontrakten for havneterminalen. Bygget skal stå ferdig 1. september, og koste 12 millioner kroner. I tillegg blir det investert 2,5 millioner kroner i et uteareal som skal sluke atskillig trafikk når anlegget står ferdig. MS Nordnorge og MS Nordkapp sammen i Antaktis Foto (begge): OVDS Prosessen bak terminalen startet for noen år tilbake med en forespørsel fra John Hansen i Nor Lines Vesterålen, som ønsket seg utredning av en offentlig eid godsterminal i havna. Etter hvert har det også kommet inn tanker om passasjerhåndtering både i forhold til Hurtigrutas behov, men også i det såkalte cruise-prosjektet, hvor man tenker Sortland som anløpssted for cruisebåter til Vesterålen. Nor-Lines Vesterålens virksomhet tar hele bygget, men planene for utvidelse av terminalen dersom flere skulle melde behov, ligger ifølge styreleder for Sortland Havn, Ingolf Markussen, allerede klar i skuffa. Nor-Lines Vesterålen AS betjener både Nor- Lines og Nor-Cargo, og forlater 1200 kvadratmeter store lokaler i den eksisterende terminalbygningen lenger nord i havna. Dette arealet kommer Sortland Havn KF til å kjøpe, og arbeidet med å skaffe leietakere til disse byggene er allerede i gang, sier styreleder Ingolf Markussen. ARKTIS-DOBLING GA RØDE TALL MS POLARLYS I ØLENSVÅG Fra medlemmene Marit og Kalle Langerud i Ølensvåg har vi mottatt følgende hyggelige beretning: Vi er så heldig å ha besøk av Polarlys ved Westcon i Ølensvåg. Som de fleste medlemmer sikkert har fått med seg, har den nå vært ute av drift 2 turer. For oss som bor utenfor "leia" er det veldig stas når vi får ei av hurtigrutene til overhaling på verftet her. Polarlys er nr 5 i rekken. Vedlagt sender vi et bilde av Polarlys som nettopp er komt ut av dokk - nymalt og fin, og klar for ny sesong. hadde følgende melding 8 februar i år: OVDS bruker ledig båtkapasitet til cruise i Antarktis fra november til februar. Markedssjef Ragnar Norum sier til NRK Troms at rederiet hadde ønsket seg 4000 kunder, men at man fikk bare I fjor seilte OVDS inn overskudd med 2600 passasjerer om bord på Nordnorge. Men doblingen av kapasitet i vinter med også å sette inn MS Nordkapp ga ikke dobbel økonomisk effekt. - Vi har 15 prosent av et marked som stadig preges av hardere konkurranse med et trettitalls andre operatører. I tillegg kom vi ikke raskt nok inn i de viktigste turistkatalogene med at vi nå har to skip i Antarktis, sier Norum som ennå ikke kan tallfeste minustallene. Norum avviser at cruisets prislapp på vel kroner kan ha skremt bort kunder. - Det handler utelukkende om markedssituasjonen og at vi ikke fikk profilert vårt utvidete cruisetilbud, sier MS Polarlys på verksted i Ølensvåg Foto: Kalle Langerud, Ølensvåg GAMMEL HURTIGRUTE HUGGES MS Nordnorge fra 1964 er nå solgt til hugging i Bangladesh, etter å ha gjort tjeneste som hvitmalt dykkerskip under navnet MS Island Explorer på Maldivene etter endt tjeneste på norskekysten. Hun seilte til 2 april 1996 da MS Nordkapp overtok. 4

5 FLOTT OMTALE AV MS NORDSTJERNEN OG ØHRV I BERGENSAVISEN Entusiastiske meldinger tikket inn til redaksjonen lørdag 25 februar fra medlemmene Stian Jensen og Karl-Henrik Stensaker, begge fra Bergen. Bergensavisen hadde den dagen et to-siders flott oppslag om MS Nordstjernen - og ØHRV. Anledningen var skipets 50-års jubileum. Fire av våre medlemmer var vakkert avfotografert i baugen på skipet. Dette var Ingrid Keller (fra sydvest-tyskland), Tore Kjøsnes, Magnar Wøllo og Mona Samdahl, som fikk slippe til med atskillig omtale av ØHRV i den flotte artikkelen. Skipets kaptein, Kåre Sellevold, ble intervjuet, likeså Jarle Lisøy (75), som mønstret på som annenkokk da skipet var nytt, og som var overstuert om bord da skipet feiret sitt 30-års jubileum. Nå ved 50-årsjubileet skulle han seile med som ærespassasjer. Bergensavisen har naturligvis egen hjemmeside ( men har dessverre ikke link til denne artikkelen. MEDLEMSBESØK PÅ MS MIDNATSOL I ROTTERDAM Klubben vår (ØHRV) har ett medlem i Nederland, Nora van Oirschot (medlem nr 56). En meget ivrig Hurtigruteentusiast. Fem rundturer har hun foreløpig på Norskekysten, og norsk har hun lært seg for å ha bedre utbytte av turene sine. Kommer det en Hurtigurte til Nederland, er hun på plass på kaia med norske flagg og tar stolt imot. ombord, alle lugarene var opptatt. Jamen, det hadde jeg lyst på om å være ombord så lenge som mulig. Jeg skulle ringe dagen etterpå igjen for hun visste ikke hvor Midnatsol skulle ligge i Rotterdam. Det gjorde jeg og fikk høre at liggeplassen i havn var Holland-Amerikakai. Jeg kunne allikevel ikke besøke båten, fordi da trengte jeg en avtale med noen ombord. Det var fort gjort med Stina selv! På lørdag ringte jeg med Norske Turist Service her i Nederland. Manager Dick kjenner meg etter booking 5 Hurtigruterundreiser. Han også sa at jeg skulle ha meldet meg tidligere. Lista med alle som skulle besøke båten var allerede sendt. Men også med Dick fikk jeg en avtale, slik at jeg var sikker på to måter. Men å komme ombord var ikke enkelt. Sikkerhetsregler er mye strengere enn i april Da besøkte jeg MS Trollfjord i Amsterdam. Da ble jeg hentet av Trollfjords sikkerhetsoffiser fra kaien. Denne gangen i Rotterdam tok det lang tid. Det så ut som på vår flyplass Schiphol: masse sikkerhetsfolk, bagasjekontroll, kontrollport og først og fremst ble man registrert med navn og passnummer. Uten det var det ikke mulig om å besøke båten. Tidlig på en solrik søndagmorgen (29 januar) kjørte min svigersønn Koos og jeg fra Terneuzen. Jeg bor helt sydvest i Nederland, nesten i Belgia. Litt nervøs var jeg og jeg vet ikke hvorfor!!?? Jeg hadde lyst å ta bilde fra den andre siden før vi kom ombord, men da oppdaget vi at sola kom rett i kameraet. Så fant vi ut hvor vi kunne parkere uten bot, for det er vanskelig i Rotterdam. Endelig, endelig skulle vi ombord. Det er en lignende terminal som i Bergen og etter alt kontroll kom vi foran Stina, som skulle scanne keycards. Det var en overraskelse at damen jeg hadde snakket med var den første vi møtte. Det skjedde på dekk 6. Garderoben var innrette på dekk 7 med sikkerhetsfolk fra Amsterdam. I baren på dekk 8 sto kaffe/te og kaker ferdig som velkomst, som vi satt stor pris på. Nå kunne jeg snakke norsk igjen og jeg snakket med nesten alle nordmenn jeg møtte. Det følte så godt! Vi gikk rundt overalt for jeg skulle vise Koos den nyeste hurtigrutebåten. Spurte hotellsjefen om det var mulig å besøke brua. Nei, nei det var det ikke. Mens vi gikk kom vi også forbi Samepromotion. Synnøve var i Samendragt og forklarte om alt. En av store kokkene sto med reinskjøtt, som var tilberedet og tørket. Små harde lille stykker, brukt til aperitiv, smaket gode. Medlem Nora van Oirschot til middag sammen med daværende medlem, nåværende æresmedlem, Jan Arild Hagen og Trond i redaksjonen på MS Kong Harald i påsken Foto: Trond I. Østgaard Da MS Midnatsol var på vei til OL i Italia i januar i år, var Nora som ventet på plass, og har sendt oss denne koselige beretningen: Som eneste medlem i ØHRV i Nederland var jeg veldig begeistret for at en av Hurtigrutebåtene skulle besøke Rotterdam. Jeg ringte til båten da de var på vei til Hamburg. Stina forklarte at det var ikke mulig å få sove Vi besøkte lugarer som skulle vises og suiten. De er virkelig utmerkete, helt fantastisk. Foran på dekk 7 så vi døren til brua. Min mor pleide å si: Når man er høflig, kan man spørre om alt! Via intercom fikk jeg snakke med styrmann Tommy Eliassen. Jeg presenterte meg som eneste medlem i Nederland i ØHRV o.s.v. og han åpnet med en gang. Så det virker, det også!!! Jeg hadde ØHRV-nytt med og mens Koos gikk rund og så på alt der, holdet Tommy og jeg på med Kjentmannsprøven. Han brukte forstørrelsesglasset også, hva synes dere om det? 5

6 Deretter gikk vi til Stina i resepsjonen og snakket og tok bilder. Hun reserverte til oss for lunsj i spisesalen. Vi nøt av en deilig lunsj og Koos var storforbauset over så mange forskellige retter, de mest utmerkede, friske og lekkere. Han sa at etter en rundreise han sikkert skulle ha lagt vekt på seg, haha. FRA OSLO TIL SAVONA MED MS MIDNATSOL 1 Det var mulig å følge med i presentatasjon av alt om Hurtigruten i biblioteket og på formiddag en konsert med Edvard Griegsmusikk. Jamen var vi for sent til det. Vi hadde så mye å gjøre og se ombord. Vi skulle ta oss en røyk på soldekk, men det var så kaldt og det blåste så hardt at jeg kunne godt uten en sigaret. Der tok jeg et fint bildet av Erasmusbrua hvor Midnatsol lå foran. Den er den nyeste brua i Rotterdam og fikk tilnavnet Svanen med en gang etter hun ble satt i bruk. Digital kamera hadde jeg kjøpt 2 dager før. Etter en hyggelig tid ombord måtte vi ta avskjed og si farvel til et lite stykke Norge i Nederland. Avgangen var kl.15.20, tyve minutter forsinket etter ruteplanen. Mange sto ute på dekk og vinket med små norske flagg. Vi sto på kai og vinket, vi også. På gjensyn og tusen takk for nå!!!!!!!! NORA van OIRSCHOT, medlem 56 MS Midnatsol i Savona. Foto: Per Chr Vedeler Flere av våre medlemmer var i vinter med på seilingene med OL-skipet MS Midnatsol til og fra Savona i Italia. Vi er glade for å kunne presenterer noen reiserapporter fra disse eksotiske cruisene. Per-Chr. Vedeler var en av cruiserne, og her kommer hans beretning: MS Midnatsol skulle tjene som hotellskip under OL i Torino. Rederiet la opp til to cruise i den anledning. Det første skulle gå fra Oslo til Bilbao i Spania. Det andre fra Bilbao til Savona i Italia. Påmeldingen var ikke tilfredsstillende. På relativ kort varsel annonserte man derfor et cruise til svært gunstig pris fra Oslo til Savona. I løpet av kort tid hadde over 300 personer meldt sin interesse. Blant disse var det medlemmer av ØHRV. MS Midnatsl i Rotterdam Foto: Nora van Oirschot Cruiset gikk fra Oslo 25 januar. Under veis var vi innom Hamburg, Rotterdam, Portsmouth, La Rochelle, Bilbao, Lisboa, Cadiz og Barcelona før vi ankom Savona 10 februar. Været var utrolig bra, selv over Biscaya. Litt sjø fra Bilbao til Lisboa, men etter årstiden svært lite. Først den nest siste dagen før Savona ble det noe vær å snakke om. Da hadde vi stiv til sterk kuling og 5 meter bølger inn fra babord. Men MS Midnatsol er en god sjøbåt under slike forhold, så dette gikk svært så bra. Totalt sett var vi utrolig heldige. Kaldt de første to-tre dagene, men så begynte solen å varme litt. Beskjeder hjemmefra fortalte om mye snø på Østlandet, men det var ikke stort vi kunne gjøre med det, annet enn å være klar over at når vi kom hjem ville det fortsatt være to måneder med vintervær. I mellomtiden fikk vi kose oss etter beste evne i et godt norsk vårvær. Og det gjorde vi. Turen var historisk i den forstand at det er første gang Hurtigruten besøker Middelhavet. Vi ble mottatt med både musikk og brannbåter for fulle sprøyter. I Bilbao innviet vi en helt ny kai, så her var det stor stas. Etter det vi vet ble det også reportasje på spansk TV i den anledning. I La Rochelle ble alle passasjerene traktert lunsj i en fransk restaurant som var spesialisert på sjømat. Det ble både østers og snegler som vel ikke akkurat er hverdagsmat hjemme. Men godt var det. I alle nevnte byer var det lagt opp til sightseeing for dem som ønsket det. 6

7 For meg personlig ble høydepunktet Guggenheim museet i Bilbao. Man kan synes hva man vil om arkitekturen utvendig, men det var en mektig opplevelse å komme inn i museet. La Sacrada Familia kirken i Barcelona som ble påbegynt i 1883 og som det enda vil ta minst 20 år å fullføre var også vel verdt et besøk. Om bord var det underholdning hver dag. Steinar Albrigtsen og Jørn Hoel spilte og sang for oss. I tillegg var det koselig pianomusikk, og det ble spilt opp til dans hver kveld. Noe for enhver smak. Men høydepunktet i underholdningen var nok en times lang Peer Gynt musikal på engelsk. Den var nok primært ment for lokale gjester i de havnene vi besøkte, men alle passasjerene fikk også gleden av den. Neste stopp var Rotterdam med bytur, hvor vi blant annet fikk se noen rare kubehus. Seilasen gikk videre til Portsmouth med besøk på Lord Nelson`s skip. Det må ha vært et meget tøft liv å være mannskap i de dager. Så fulgte det et døgn i sjøen til La Rochelle, forestillingen Peer Gynt, samt foredrag med mange interessante emner. Deriblant ble det vist film om den lenge omtalte Stadtkanalen, meget god. I La Rochelle var 50 med på tur til Tiffon og Braastad, hvor følget ble forkart gangen fra vin til Cognac. En lang prosess, det som blir lagt på eike fat i dag blir ikke i handelen før om 5 til 30, 40, 50 år. Noe å tenke på. Som avslutning på besøket var vi samlet på Braastad slott til en Fransk lunsh. Vi hadde fått mange advarsler om Biscaya, dette skulle vise seg ikke å holde, den lå der stille å rolig. Altså flatt hav. I Bilbao ble Midnatsol møtt med kaskader av vann fra 3 brannbåter. Midnatsol var første anløp til den nye cruiseterminalen, som ble åpnet ved båtens ankomst. Bilbao ble sett fra buss, med et naturlig stopp ved Guggenheim museet, ganske severdig for spesielt interesserte. I Lisboa var vi først en liten tur på byen på etter middagen. Neste dag ble Sintra og området rundt besøkt. Et besøk på Europas vestligste punkt ble det også tid til. Vi seilte videre til Cadiz, hvor en bodega for sherry ble besøkt. Tre løkplukkere i Peer Gynt: Camilla Granlien, Karoline Kruger og Linda Øvrebø. Foto: Per-Chr. Vedeler Det er liten tvil om at Hurtigruten er på rett vei med et opplegg som dette. Men det er helt klart at det var prisen på cruiset som hadde trukket de fleste gjestene. Det er stor konkurranse i dette markedet. Selv om mange finner det ekstra positivt at det er et norsk rederi som står for turen, så tror jeg nok at det alene ikke er tilstrekkelig til å fylle båten. Men det er bare å ønske rederiet lykke til i fremtiden med tilsvarende cruise til og i Middelhavet utenom høysesongen langs kysten hjemme. For tross alt: det er ingenting som slår en tur langs vår egen kyst. Per-Chr. Vedeler FRA OSLO TIL SAVONA MED MS MIDNATSOL 2 Kl. 23 seilte vi gjennom Gibraltar, del var litt spesielt å tenke på at der hadde vi Afrika på styrbord og på babord Europa, og at Midnatsol er først hurtigrute som seiler inn i Middelhavet. I Barcelona ble det også bytur med buss, fikk sett mye. Vel inne i Middelhavet kom Mistalvinden og lagde en del sjø, denne lagde litt problemer for enkelte, vi klarte oss. Etter en dag i sjøen kom vi til Savona som var siste stopp. Fra kaiplassen kunne vi se det norske konsulat hvor de hadde heist flagget. Før avreise med buss til Genvoa ble det tid til Savona en koselig by. Flyturen hjem gikk fint med stille og klart vær. Vi ble underholt av Steinar Albrigtsen og Jørn Hoel De var på senen titt og ofte til stor glede. Under hele turen spilte No Truble til dans. Øystein Rambøl og reiseleder Unni gjorde stor innsats på ulike måter. DETTE VAR EN MINNERIK TUR Hilsen medlem no 278 og 401 Tone og Harald Henricks Også medlemmene Tone og Harald Henricks fra Drammen var med til Middelhavet, og her kommer deres beretning: Sender noen ord og bilder fra vår fantastiske tur med Midnatsol til Savona. Vi startet turen mot syd fra Drammen 24. januar. Midnatsol var innom på visning, og vi benyttet anledningen til å gå om bord. Først var å det å seile gjennom Svelvikstrømmen, for så å møte Oslo neste dag. Det var en underlig opplevelse å gå i land å være turist. Første anløp videre var Hamburg hvor byen ble sett fra buss, hvor en norsktalende guide gjorde en glimrende jobb. Senere på dagen var vi innom sjømannskirken, hvor vi ble servert kaffe og vafler, samt at det ble en hyggelig prat. MS Midnatsol ved kai i Barcelona Foto: Tone og Harald Henricks 7

8 SENIORCRUISE MED MS RICHARD WITH Kystopplevelser as i Bodø tilbyr seniorcruise som hel og halv rundtur fra Bergen torsdag 20 april (like over påske) med MS Richard With. Det er lagt opp et variert og spennende program med kunst og kultur i regi av den nordnorske kunstneren Karl Erik Harr, mens Arthur Arntzen ( Oluf ) skal sørge for humoren. Vidar Lønn Arnesen og Philip Kruse skal underholde, og det blir smakebiter fra Eldrebølgens nye show. Nærmere info hos Kystopplevelser på tlf eller (Foto: Hurtigruten Group) HISTORIKK OM TIDLIGERE HURTIGRUTESKIP Kilde: Hurtigruten Sjøveien mot nord Av Dag bakka jr. Til å seile i Hurtigruten sammen med nye Midnatsol og Polarlys valgte Det Bergenske Dampskibsselskap å sette inn Hera i Lyra, som var bygget spesielt for ruten i 1905, holdt ikke lengre mål, og selskapet valgte å bygge om et av sine eldre skip. Hera hadde allerede vist sin verdi for selskapet etter ti års tjeneste i Hamburg-linjen. Skipet var egentlig levert i 1889 som Juno fra Earle s Shipbuilding & Engineering Co Ltd, Hull til Thos. Wilson, Sons & Co Ltd. Det var bygget som kombinert laste- og passasjerskip for rederiets rute mellom Hull og norske havner nordover til Trondheim. Således var det et kjent skip Bergenske kjøpte i april 1899 for kroner og gav navnet Hera. I første omgang ble det satt inn i Hamburg-linjen, og fikk i 1906 en ansiktsløftning ved Akers Mek Verksted i Oslo, blant annet nye kjeler. Ved å sette Hera inn i Hurtigruten i 1913 fikk Bergenske nå et stort og rommelig skip, 1097 brt og 215 fots lengde. Skipet hadde sertifikat for 600 passasjerer i kystfart, og særlig var lastekapasiteten imponerende, 900 tdw. Det hadde fått en større ombygning vinteren 1912/13, med lugarer for 20 på 1. plass, 8 på andre og 30 på tredje. Samtidig ble det bygget større salonger og blant annet dekkshus og promenadedekk akter. Skipets kraftige maskineri, en 1200 ihk triple-maskin, gav gode 12 knops fart, og fart og lasteevne må ha å gjort utslaget da Hera ble valgt ut til Hurtigruten. I det store lasterommet ble det nå også innredet kjølerom for ferskfisk. I 1920 gikk Hera til Storemøllen Mek Verksted i Sandviken i Bergen, der innredningen ble fornyet og skipet ellers ombygget. 1. plass fikk nye lugarer og røykesalong midtskips og også 2. og 3. plass ble opprustet. I det ytre kunne en se at skipet ble arrangert med åpen bro over bestikklugaren, etter forbilde av Polarlys. Riktig nok måtte Hera finne seg i å være Bergenskes eldste skip i ruten, men var kjent som et populært og behagelig skip. Hera skulle få en tragisk slutt. På vei vestover fra Kirkenes 17. mars 1931 kom skipet ut for en liten storm fra nordvest. I mørket ble det navigert etter kompass og klokke, utpå natten til 18. mars, da en etter bestikket for lengst skulle ha passert Havøygavlen, gikk Hera på grunn her. På grunn av uvær og brottsjøer var det umulig å sette ut livbåtene, men takket være annenstyrmann Einar Ramms redningsdåd, da han klarte å svømme i land med en line, ble 56 personer reddet helskinnet i land. Seks omkom, blant annet den lille datteren til den norske konsulen i Petsamo, som ble revet løs fra farens fang da den frådende sjøen skyllet over dem. Om Hera fikk en tragisk sorti etter 21 år i Hurtigruten, ble den lenge husket for styrmann Ramms redningsdåd på ishavskysten. (I ØHRV-nytt nr kan du lese om Heras forlis og, samt lokalbefolkningens innsats for å redde de overlevende. På kaia i Havøysund stå det et monument til minne om forliset til Hera. Red. anm). D/S Hera Foto: Per Lillehagen fra BDS plansje NYTT TELEFONNUMMER TIL ØHRV Vi gjentar meldingen i forrige utgave om at ØHRV i tråd med anbefaling fra fjorårets årsmøte har fått egen telefon for henvendelser til klubben. Det nye nummeret er

9 NY PUBLIKASJON FRA HURTIGRUTEMUSEET Fra medlem Trond G. Johnsen fra Sigerfjord har vi mottatt følgende innlegg: I høst var det 65 år siden D/S Prinsesse Ragnhild på tragisk vis forliste utenfor Bodø. I denne forbindelsen har Hurtigrutemuseet på Stokmarknes utgitt et 12 siders hefte i A4 format om nevnte hurtigrute. Tittelen er Hurtigruteskipet D/S Prinsesse Ragnhild. Et 65-årsminne det glemte forliset ved Landegode. Publikasjonen inneholder ulikt stoff om skipet og katastrofen, blant annet kan man lese om den dramatiske redningsdåden. Heftet selges på Hurtigrutemuseet og hos utvalgte bokhandlere, pris kr. 50,-. Tidligere har museet utgitt publikasjonen Hurtigruteskipet D/S Nordstjernen. Et 50-årminne forliset i Raftsundet. Og flere bublikasjoner er under planlegging. Så segla me ut fjorden, mot nord så vidt eg veit, om babord strålte lysa på Bergen golden gate. Me segla framom Sture og Mongstad likeså, i vest blinka lysa frå gamle Holmengrå. Då var det tid å køya, det var jo langt på natt, me såg den svarte Hornelen nett då vi vakna att. Han står der stor og mektig og høg du slette tid, ser ned på all slags ferdsel som audmjukt dreg forbi. På Stadten åt me frukost, det slingra kje det grann, det var kje lite skivar og påleggg som forsvann. På sjøen får ein matlyst, det merka me alt no, her kan ein saktens vekse eit kilo eller to. I Ålesund står jugendhusa tett med mykje nips, eg sleit meg opp på Aksla så tunga hang som slips. Og Molde og Romsdalen med alpar åttisju, snødekt og vakre, det er kje til å tru. Me segla att med Gossen, Bjørnsund og Bud, me såg Kvitholmen fyr som er Hustadvikas gud. Her har nok mange skuter segla feil og gått på grunn, me for trygt forbi og kom inn til Kristiansund. Me såg oss om i Nidaros, den tusenårig by, for så å gå om bord att og ta kysten fatt på ny. Gjennom Stokksundet i slalom, og folk var heilt på styr, me duva over Folda forbi Buholmråsa fyr. Polarsirkelen me kryssa og kong Neptun hadde dåp, me fikk is nedetter ryggen og sherry frå eit skåp. Landegode var den øya dei fleste lika best, me såg Lofotveggens snøkvite tanngard ut i vest. Over Svolvær kneiste geita, med lange horn av stein, Vågekallen raudna i kveldssola som skein. Det var Trondenes og Harstad som var gild på alle vis, men Ishavskatedralen og Tromsø er nordens Paris. DIKTET Vi introduserte i forrige utgave en ny spalte, DIKTET, som vi håper kan bli et fast innslag her i bladet. Her ønsker vi å bringe dikt som har en eller annen relasjon til Hurtigruten og dens virke. Send oss gjerne bidrag! Denne gang presenterer vi to dikt: Fra medlem Arnfinn K. Prytz i Bergen har vi mottatt et flott dikt, som vi med stor glede gjengir: PÅ RUNDTUR MED HURTIGRUTEN MS NORDNORGE Av Magnus Stokken Me gjekk om bord i Bergen, og skuta den var stor. Den låg ved Frilekaien, litt inni Puddefjorden. Til bords me då vart bedne og maten smakte godt, me følte oss som kongar som åt middag på eit slott. Etter Hammerfest og Honningsvåg me drog Kinnarodden rundt, lengre nord me kan kje koma på den tur me er forundt. Innom Berlevågs molo med tetrapoder i tusental, såg me russiske trålarar hvis stand var heller skral. Etter Båtsfjord og Makkaur med gjekk tur i Vardøhus, her var mykje fint å sjå, med forhistorisk sus. I fra Vadsø og til Bøkfjord fyr, det gjekk medfart og fres, etter halvannan times tur me enda opp i Kirkenes. No vart vendepunktet komen, med set kursen i mot sør, no var lys og dagen komen der natta rådde før. Og dei åtte vakre stadane me sov på veg mot nord, kunne traskast rundt i dagslys av liten som av stor. Eg må nok tilstå ein ting, eg vart forelska på turen, ikkje i eit kjei, men i skipet og naturen. Skal ein oftare på tur, slappa av og koma vekk, håpar eg å vandra rundt på M/S Nordnorge sitt dekk. Skuta som me reiste med er som eit flytande hotell, kapteinen og hans mannskap skal ha ros for godt stell. Eg har nok med meg alle fem som sat ved dette bord, maken til triveleg sjøreis finst nok ei på jord

10 Fra medlem Eystein Husebye i Bergen har vi mottatt et fint dikt. Det er skrevet av hans far, Sverre D. Husebye, tidligere prest i Brønnøy, og utgitt i boken Ut mot hav. Fiskerihistorie fra Nordland, utgitt av Nordland Fylkes Fiskarlag, Bodø ved 50-årsjubileet UT MOT HAV Ut mot hav hvor skjær seg strekker, Rullet sjø i sekler hen. Det er nyn om stolte snekker, Der går sagasus om menn. Der er gny fra den gang verden Så et vikingtokt for frem. Mens hvert sagn og kvad fra ferden Bragte utferdslengsel hjem. fjorden (Vestfjorden) inn til Tønsberg. For å kunne gå i nybrutt råk ble seilingen fra Moss fremskyndet for å kunne dra nytte av en fersk råk etter en lastebåt. Det ble en spektakulær innseiling! Fjorden var islagt med mye snø på, så det var som å seile på et snødekt teppe. Vestfjorden inn mot Tønsberg er i seg selv en flott seilas med smale sund og trange svinger, og særlig når den er islagt, men det var også stemningsfullt å bli møtt av et folkehav på kaia da vi la til rett nedenfor Hotell klubben kl Utseilingen kl 0100 på natten var like flott. Drammensfjorden var også islagt fra Svelvik og inn. Har du følt ved fjord og fjære: Her fikk fedre drøm om dåd? Her i duft av tang og tjære - bygget de sin vikingbåt. Ofte nordmenns slit for næring Ble en dyst mot vær og vind. Mens hver fiskers kamp i færing Satte spor i slektens sinn. Mang en storm har raset siden, Mang en dyst er kjempet ut. Men hva hjelper før i tiden Det er nå det gjelder, gutt! Dette land som havet hegner, Bringer bud i dag til oss. Vi tar fatt hvor fedre segnet, Med en ungdoms tro og tross. I ISEN PÅ ØSTLANDET MED MS MIDNATSOL Is på fjorden i Hurtigruteleia er ikke dagligdags, men heller ikke helt ukjent. Riktig nok sørger golfstrømmen for at norskekysten er isfri, men den siste biten inn mot Kirkenes kan tidvis være islagt. Så islagt at isbryter av og til må eskortere Hurtigruten inn og ut, og det har også forekommet at passasjerene må fraktes mellom skipet og land med snøscooter fordi det ikke er mulig å gå til kai. Oslofjorden og Sørlandskysten kan imidlertid få temmelig vanskelige isforhold. Kielfergen opplever fra tid til annen å seile i is ut til forbi Færder, og fra pålitelig hold blir det fortalt om vintre for en del år siden da lastebiler kjørte på havisen mellom Kragerø og Risør. I forbindelse med at MS Midnatsol lå i Oslo under reiselivsmessen på Lillestrøm i januar i år hadde den noen dager til disposisjon før den skulle seile til Middelhavet. Disse ble benyttet først til en snau ukes visningstur til Århus og København i Danmark og Gøteborg i Sverige før tre byer på Østlandet fikk Hurtigrutebesøk i løpet av to dager. Østlandsturen startet i Oslo mandag morgen den 23 januar kl med Moss som første stopp, derfra videre til Tønsberg på ettermiddagen og nattseiling til Drammen med retur til Oslo tirsdag kveld. Det var stor interesse i de tre byene, med Tønsberg som klar besøksvinner. Det var mye is på MS Midnatsol på vei i isen inn mot Tønsberg Foto: Trond I. Østgaard POSTSTEMPEL PÅ ALLE HURTIGRUTENE Her kommer nok et innlegg fra medlem Trond G. Johnsen i Sigerfjord. Til nå har bare tre-fire av hurtigrutene disponert eget poststempel (på fagspråket såkalt motivdatostempel). Men fra januar 2006 har samtlige 14 skip fått eget stempel, inkludert de tre reserveskipene : MS Nordstjernen MS Lofoten og MS Lyngen. Det var 7 desember i fjor at Harstad Postkontor i samarbeide med firmaet To-Foto lanserte de nye stemplene. Motivet er hurtigrutelogoen som viser en stilisert hurtigrute med fjell og midnattsol i bakgrunnen (se illustrasjon). I forbindelse med utgivelsen hadde en rekke filatelister fra inn- og utland (spesielt tyskere) sendt sine kort og konvolutter til Harstad for førstedagsstempling Ansatte ved postkontoret har gjort en formidabel innsats med å stemple forsendelser. Og her er det snakk om presisjonsstempling, som blant annet forutsetter tørking for å unngå sverting/utflytende stempel. Poststempel fra MS Trollfjord 10

11 Nå i januar ble stemplene levert til skipene, blant annet fikk MS Midnatsol sitt stempel ombord før skipet satte kursen for Italia. Så gjenstår det å se hvordan poststemplene blir brukt ombord på skipene. Formelt sett skal poststemplene kun brukes til annulering av frimerker, annen bruk er strengt tatt ikke tillatt. Men det kan jo være fristende å bruke poststemplet for eksempel ved utstedelese av Polarsirkelsertifikat, og med et passende norsk frimerke på sertifikatet skulle slik bruk være forsvarlig. Om all post som legges i skipets røde postkasse vil bli motivdatostemplet er uklart. Av praktiske grunner vil dette sikkert være vanskelig siden skipets postkasse tømmes av postansatte i 8-10 ulike havner, og stemples der. I alle fall; som reisende er det bare å be om at spesialstemplet tas i bruk til glede for alle som mottar post fra deg. Og til dere i ØHRV som fører logg for hver hurtigrutetur; her er mulighetene mange! Hva med en loggbok tilsvarende Postverkets historiske lille røde? Innskuddet er ikke penger, men et frimerke med motivdatostempel som bekrefter hurtigruteturen. Og hvilken stas vil det ikke være når du har alle 14 stemplene/- hurtigrutene på bok? STAD SKIPSTUNNEL I forrige utgave hadde vi en større artikkel om Stad Skipstunnel, skrevet av Kaptein Arne-R. Gran Ernstsen oå MS Trollfjod. Den 24 mars i år var det en stor konferanse i Ålesund om prosjektet, hvor kaptein Ernstsen var en av hovedtalerne. Det jobbes med å få saken opp for Stortinget i år. Avisen Sunnmørsposten i Ålesund har interessante artikler om saken ( hvorfra vi har sakset følgende fra selveste lederartikkelen den 12 februar i år: Det blir ikkje mindre behov for Stad Skipstunnel. Tvert om så seier klimaforskarane at stormane vil bli mykje verre og at det i høg grad vil merkast fleire dagar i året nettopp ved Stad. Det er planlagt ein skipstunnel mellom Kjødepollen og Moldefjorden, og tunnelen vil bli ca meter lang og 23 meter brei. Kor høg han skal bli og storleiken forøvrig vil avhenge av om tanken om at også dei største hurtigrutene skal kune gå gjennom tunnelen. Kystverket meiner tidelegvis at det ikkje er nødvendig, mens hurtigruteskipparar ser ut til å meine det motsette. Dette er føst og fremst eit praktisk spørsmål som ei behovsanalyse kan avgjere, og ei avklaring av dette spørsmålet bør ikkje på nokon måte stå i vegen for realiseringa av skipstunnelen. Ein bør vere klar over at 49 prosent av nytteverdien for Stad skipstunnel uansett vil vere knytt til at tunnelen opnar for ei hurtigbåtrute mellom Ålesund og Bergen. Ein stor del av resten av nytteverdien er knytt til den auka tryggleiken det blir for små og mellomstore båtar å kune gå gjennom tunnelen i staden for krysse det stormfulle Stadhavet. Dette er eit at dei mest ulykkesutsette punkta på kysten. Kaptein Ernstsen sier i en annen artikkel i samme avis at Hurtigruten må ha en silingshøyde på minst 30 meter, men han mener tunnelen må ha samme seilingshøyde som Måløybrua, 41 meter, slik at det meste av nyttetrafikken på kysten kan velge å unngå det åpne Stadhavet. Det vil bety mye for sikkerheten på kysten. Dessuten, understreker han, vil en slik tunnel være en turistattraksjon av dimmensjoner. FRIELE TIL KAMP FOR SKIPSTUNNEL Fra Bergens Tidende 20 januar i år har vi sakset følgende ( Ordførerne i Bergen og Ålesund slår pjaltene sammen for å få virkeliggjort den gamle drømmen om skipstunnel ved Stad. I går ble ordfører Herman Friele og hans Ålesundkollega Arve Tonning orientert om tunnelplanene under et møte i Bergen Næringsråd. Etter en filmfremvisning om prosjektet og et historisk tilbakeblikk på de mange forlisene opp gjennom årene på det værutsatte havstykket, var ordfører Friele hellig overbevist om at skipstunnelen må bli realisert. - Den viktigste begrunnelsen er at Stadtunnelen kan berge liv. Opplysningene om at vi var nær tidenes største norske skipskatastrofe da hurtigruteskipet «Midnatsol» fikk motorhavari for et par siden, gjorde et veldig sterkt inntrykk. Må ha råd til dette - Selv om sikkerheten til de sjøfarende er viktigste argumentet, kan tunnelen også noe bli noe unikt i internasjonal turistsammenheng. Dessuten viser jo studier at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, sier ordfører Friele til BT. Sammen med Ålesund-ordfører Arve Tonning vil Friele nå drive aktiv lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter for å få Stad-tunnelen realisert. For Friele byr anledningen seg allerede neste uke når Stortingets samferdselskomité kommer til Bergen og Hordaland. - Med den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i, kan jeg ikke fatte at vi ikke skal ha råd til dette, sier Friele. Stad-tunnelen har en prislapp på i overkant av 800 millioner kroner. Tunnelen skal bli stor nok til at også Hurtigruten skal bruke den. «Midnatsol»-dramaet 14. desember 2003 var hurtigruteskipet «Midnatsol» i kritisk havsnød i uvær på Stadhavet. «Midnatsol» mistet motorkraften i åtte-ti meter høye bølger. Bare 100 meter fra undervannsskjæret Bukketjuvane fikk mannskapet maskinen i gang. Da satt 102 passasjerer klar i livbåtene. Styreleder i Stad Skipstunnel, Jan Helgøy, som også er ordfører i Vanylven kommune på Sunnmøre, har kjempet for skipstunnelen i 20 år. 11

12 - Vi drukner i politisk velvilje, men dessverre har vi havnet i en departemental labyrint når det gjelder hvem som har det overordnede ansvaret, sier Helgøy. Han er likevel mer optimistisk enn noen gang før. - Stortinget skal behandle en sak om Stadtunnelen i år. Så langt har KrF, Sp, V, Frp og Kystpartiet programfestet at tunnelen skal bygges. For oss er det også taktisk viktig at Høyre-ordførerne i Bergen, Stavanger og Ålesund også støtter prosjektet, sier Helgøy. LEDELSEN MED STOR TRO PÅ SOLID LØNNSOMHET I HURTIGRUTEN GROUP Avisen Nordlys i Tromsø bragte følgende artikkel den 28 feb 2006: Nytilsatt toppsjef i Hurtigruten Group, Jan Kildal, lover en fantastisk snuoperasjon fra minus 200 millioner til en halv milliard i pluss på driften. På tre år. Jan Kildal Foto: Nordlys Med en slik lovnad blir fallhøyden skyhøy for Kildal og nyfusjonerte TFDS/OVDS. Og verdt å merke seg; lovnaden kommer på tross av skyhøy oljepris, et ventende anbudsregime, sterkere cruisekonkurranse enn noensinne, før lønnsoppgjøret og med svært dystre utsikter for nettolønn. Kildal har problemer med å konkretisere hvordan den voldsomme snuoperasjon skal foregå. Han regner med kostnad- og inntektsynergier på 120 mill kroner i fusjonen og Kildal står fast på nettolønn til tross for at næringsminister Odd Eriksen har sagt klart og tydelig nei: Det er som du påpeker helt åpenbart at dette alene ikke vil lukke gapet, sier Kildal. Kostnadskutt - Hvordan skal det voldsomme gapet mellom ambisjoner og muligheter så tettes? Betyr det at flere ansatte må gå? Den nye toppsjefen i Hurtigruten Group ASA snakker i generelle vendinger om kostnadskutt og økte inntekter for å bedre inntjeningen i selskapet. Og strukturelle tiltak. Hva legger du i det? Det kan være en fleksibel bruk av skipene, men også andre tiltak jeg ikke vil gå inn på. Kildal som ikke vil snakke om kjøp og salg av deler av konsernet sier at mer informasjon vil bli lagt fram ved presentasjon av resultat per 1.kvartal. 10 prosent avkastning Kildal lover intet mindre enn 10 prosent avkastning på anvendt kapital (arbeidskapital/sysselsatt kapital). I reine tall blir det 500 mill.kroner i pluss på driften basert på dagens balanse. Det er et stykke opp dit for å si det mildt? Det er en utfordring vi må jobbe videre med. Kan du få det til med bare 30 personer nedbemannet? Vi har sagt at vi skal kutte 30 i den landbaserte delen. Betyr det mer nedbemanning i den øvrige delen av organisasjonen? Jeg vil si det slik at det ikke er tilstrekkelig med synergier på 120 mill.kroner. Dere har en rekke ekstraordinære poster, men driften har også vært dårlig og da særlig fjerde kvartal. Hva skjer hvis utviklingen fortsetter? Så store ekstraordinære poster kommer ikke i Det er vi klare på. Integreringen har stjålet litt fokus fra driften i OVDS, men nå skal det være full fokus på det framover, lover han. Holder ikke Styreleder Ole Lund i Hurtigruten Group innrømmer også at det ikke er nok med det som er presentert til nå: Bare nettolønn og 120 millioner i synergier holder ikke i det hele tatt for å få skikkelig avkastning til eierne. Det må skapes mye mer på inntektssiden i alle deler av selskapet, sier Lund som er spent på hva de vil få ut av nysatsingen på turisme på Grønland. Han gir ikke de store forhåpningene for inneværende år: Vi må gjennom 2006 som et konsolideringsår og så må vi også få full fokus på drift videre framover, sier Lund på telefon fra hurtigruteskipet MS Midnatsol i Middelhavet. Lund vil ikke si om det betyr ytterligere bemanningskutt utover det som tidligere er skissert: En del av de sjøansatte er bundet opp mot sikkerhet på skip og du kan ikke kjøre med en og en halv bussjåfør. Forbruk om bord og på land er noe som må ses ytterligere på, sier Lund. MS NARVIK SOM HOTELLSKIP Vi er sikkert mange som daglig følger med på Hurtigruteskipenes seilas via web-kameraene som avisen Bergens Tidende har rigget så fint opp på sin hjemmeside ( Eksotiske innslag fra to skip i Antarktis er vi vant til, likeså bilder fra MS Midnatsol i fremmede havner, men i månedsskiftet februar/mars var bildene fra MS Narvik ikke til å bli klok på. Kartposisjonen på hjemmesiden anga Ålesundtraktene, men det var definitivt ikke den ordinære kaia, ei heller cruiseskipskaia på innsiden av byen, 12

13 så dette var et aldri så lite mysterium, som varte i flere dager. Her er de mystiske bildene: 17 nasjoner, fra Australia til Brasil inkludert Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det totale antallet passasjerer om bord, som fikk ta del i denne eksotiske hendelsen, var 273. Det er andre gang at MS Nordnorge krysser den antarktiske polarsirkel, sist gang var 3. februar Kryssing av sirkelen er kun mulig en kort periode i året, og krever særdeles gunstige værog isforhold. OVDS ASA har drevet med cruise i Antarktis og Chile siden november 2002 med Hurtigruteskipet MS Nordnorge. I sesongen 2005/06 ble søsterskipet MS Nordkapp også satt inn i drift i dette området. Sistnevnte er i ferd med å avslutte sesongen på den sydlige halvkule, mens MS Nordnorge avslutter sesongen med et cruise til historisk grunn, de gamle norske hvalfangerstasjonene på Sør-Georgia, og til Falklandsøyene. Skipene vil gå inn i hurtigrutetrafikk igjen i april. Web-kamera bilde fra MS Narvik i regi av Bergens Tidende FORNØYDE REISENDE I STERK STORM MED MS LYNGEN Vinteren har bydd på mye vind langs kysten, og Adresseavisen som utkommer i Trondheim bød på følgende stemningsrapport den 20 januar i år: De første dagene lå det ikke noe info ute på Hurtigrutens hjemmeside som kunne oppklare mysteriet. Men medlem nr 34, Ketil Wigen i Ålesund, visste hva som foregikk, og kunne fortelle at MS Narvik var leiet inn som hotellskip en ukes tid i Stordal, som ligger omtrent halvveis mellom Ålesund og Geiranger. Det var et stort ski-mesterskap der for ungdom. Det er godt å ha oppdaterte korrespondenter på kysten! MS NORDNORGE HAR KRYSSET DEN ANTARKTISKE POLARSIRKEL Hurtigruten Group meldte på sin (da splitter nye) hjemmeside den 2 mars i år følgende: Den 22. februar 2006, klokken 03:17 krysset MS Nordnorge den antarktiske polarsirkel på grader sør og grader vest, på vestsiden av den antarktiske halvøy, ikke langt fra Biscoe Island. Kaptein Arnvid Hansen avholdt for anledningen en sjampanjemottakelse på dekk for passasjerer fra Til tross for vind fra full storm til opp i mot orkan i kastene, har ikke passasjerene på hurtigruta MS Lyngen klaget på forholdene. Vi har ikke fått klager og sutring fra rundreisepassasjerer eller passasjerene vi har hatt med på kortere strekninger på vei nordover. Resepsjonen har meldt om fornøyde passasjerer. Det sa overstyrmann Bjørnar Weines på hurtigruteskipet MS Lyngen, på vei nordover fra Trondheim fredag ettermiddag. Vi fikk en forsmak på været på Mørekysten, men verst så langt var det da vi kom inn Trondheimsfjorden tidlig fredag. Da kjente vi naturkreftene i kastene som kom fra sørøst, sier Weines. Da vi snakket med båten var den utenfor Ørland, og vinden varierte fra sekundmeter (full storm) til 30 sekundmeter (sterk storm). De var litt spente på hva som møtte dem over Folla utpå fredagskvelden, men overstyrmannen valgte å være optimist. Det er jo meldt at vinden skal spakne litt, så det går nok bra å ta seg frem til Rørvik, sa overstyrmann Bjørnar Weines til adressa.no. FASTE MEDLEMSTREFF I BERGEN Medlem Karl Henrik Stensaker i Bergen har tatt et pisverdig initiativ til å starte opp med medlemskaffe første torsdag hver måned ombord på Hurtigruten ved kai i Bergen, og oppfordrer til fremmøte kl i kafeteriaen. 13

14 HURTIGRUTEN 365 Når dette leses er er TV-serien Hurtigruten 365 om livet på Hurtigruten på NRK slutt, mens det i skrivende stund gjenstår én episode. Serien har hatt svært gode seertall på NRK, og de to typiske TV-ukebladene Se og Hør og Her & Nå har fulgt jevnlig opp med reportasjer med noen blant mannskapet. De meste profilerte av mannskapet har sågar blitt kjendiser. Vi i redaksjonen har fått mange, og noe blandede, tilbakemeldingar på serien. De positive går særlig på opplevelsen av det flotte skipet og den nydelige naturen - i skiftende vær, men mange har også uttrykt at de er imponert over mannskapet som står på og jobber i, bokstavelig talt, storm og stille - i et meget hektisk miljø, særlig i høysesongen. Det blir også fremhevet at dette er flott reklame for Hurtigruten, og at serien sikkert har fått mange til bestemme seg for å ta en tur. Hovedtrekkene blant de negative går på at det er vist for lite av selve Hurtigruten som produkt ( kunne like gjerne vært spilt inn på danskebåten ), og at det er blitt for mye personkonflikter blant mannskapet, samt at enkelte scener har fremstått som mindre kundevennlige. Et interessant trekk i de tilbakemeldingene vi har fått er at det er en tendens til at det er de mest ivrige entusiastene som er mest negative, mens de som har et mer diatansert forhold til Hurtigruten har en tendens til å være mest positive. Vi har sågar testet ut blant noen av de som har rost serien høyt hva de synes om konfliktnivået ombord, og da har flere gitt uttrykk for at slik er det jo uansett på de fleste arbeidsplasser, så det er vel ikke noe å henge seg opp i. Det er klart at arbeidsmiljøet ombord på et skip blir et ganske annet enn i en vanlig jobb på land. Om bord er man, i Hurtigrutens tilfelle, samlet i 22 dager, hele tiden, og uten egen familie i nærheten, etterfulgt av 22 dager hjemme. Man kommer langt nærmere innpå hverandre enn i en vanlig landbasert jobb, og blir atskillig mer avhengig av hverandre, både i jobbsammenheng og som privatpersoner. Å tro at dette ikke skaper gnisninger og konflikter, er nok noe naivt. På den annen side, som passasjerer ser vi jo bare glansbildet. Livet bak fasaden har vi normalt ikke noe med, og strengt tatt vil vi vel heller ikke vite så mye om det. Gjennom TV-skjermen har vi imidlertid fått et innblikk i en annen virkelighet enn bare passasjerenes, og det er jo en del av helhetsbildet det og. Reaksjonene gir samtidig mannskapet et innblikk i hvordan passasjerene opplever Hurtigruten, og erfaringsutviksling har aldri vært noen ulempe. Og så må vi jo for all del ikke glemme at dette er TV laget for underholdning for flere enn bare menigheten (oss entusiaster), hvor bruddstykker er klippet, redigert og satt sammen, og hvor det må antas at en del scener har en viss regi og ikke nødvendigvis er helt reelle eller autentiske. 2 x 10 ÅR Det er allerede 10 år siden den historiske dobbeltdåpen i Ulsteinvik, da MS Polarlys og MS Nordkapp ble døpt samme dag. Det var 23 mars 1996 MS Polarlys ble døpt først, ved Ulstein verft. Ann Kristin Olsen, den gang Sysselmann på Svalbard, var gudmor, og champagnen fløt over skroget på første forsøk. Tvers over fjorden, ved Kværner Kleven verft, lå MS Nordkapp, med HKH Dronning Sonja som gudmor. Champagneflasken der var av den mer vrange sorten, og knustes ikke før på fjerde forsøk. Den 2 april er det 10 år siden MS Nordkapp la ut fra Bergen på sin jomfrutur i ordinær Hurtigrutefart, under kommando av kaptein Edgar Solstad, som ble pensjonist for et drøyt år siden. MS Nordkapp er utenlands på vei hjem fra sin første Antarktis-sesong på sin dag 2 april, og er ikke tilbake i Hurtigrutefart før 26 april. Jomfruturen i ordinær rutefart for MS Polarlys gikk 17 april fra Bergen, og der om bord var det kaptein Arne-R Gran Ernstsen som hadde kommandoen. Ernstsen er nå kaptein på MS Trollfjord. Florø og Bergen får æren av å ha MS Porlarlys på besøk på jubileumsdagen, som er annen påskedag. Årets påske-rundtur med MS Polarlys (6-17 april) blir således skipets siste rundtur i en alder som skrives med bare ett siffer, mens rundturen som starter i Bergen på jubileumsdagen annen påskedag (17 april) blir den første som 10-åring, selve jubileumsturen. STØRRE FLÅTE GIR NYE MULIGHETER Avisen Bergens Tidende hadde følgende artikkel lørdag 11 mars i år ( Slik blir nye Hurtigruten Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes kan bli utvidet om sommersesongen. I dag ble det nye designet vist frem. Rederiet har i alt 15 skip, og trenger bare 11 til den daglige statsstøttede nåværende Hurtigruten. Konsernsjef Jan Kildal i det nye fusjonerte Hurtigruten Group ASA i Narvik åpnet for slike muligheter da han fredag var i Bergen for å presentere det nye børsnoterte Hurtigruten Group ASA. Samtidig viste han for første gang det nye rederiets logo og skorsteinsmerke. Ikke engang i rederiet internt har det lekket ut hvordan det nye logoet blir. Det er bevilget 10 millioner kroner til en totalt omprofilering av Hurtigruten. En stor del av midlene går imidlertid til forbrukermateriell som med tiden likevel må skiftes og byttes ut. Når vi overtar det nye bruttotonn store MS «Fram» (350 passasjerer 113 meter lang) som bygges i Italia for levering i 2007 vil vi ha 15 skip. Det nye skipet skal settes inn i cruisefart på Grønland om sommeren, og kan brukes i 14

15 Hurtigruten eller i Chile i vintersesongen sier Kildal til bt.no. - Dessuten har vi to av våre største og mest eksklusive skip i cruisefart mellom Chile og Arktisk. I sommersesongen er disse skipene tilbake i Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes, og den «ledige» flåten øker. Jeg ser ikke bort fra at vi kan utnytte den gode sommersesongen ved å sette inn flere skip enn staten krever ifølge Hurtigruteavtalen, kanskje i en forlengelse av Hurtigruten. Vi har ikke tatt noen beslutninger om hvordan vi skal utnytte disse skipene, men at Bergen ligger fast som snuhavn for den opprinnelige Hurtigruten er hevet over enhver tvil. - Bergen er og vil være snuhavn. Om det er det ingen tvil, fastslår Kildal. Han opplyser at det er planer om å foreta en omfattende ombygging av de tre hurtigruteskipene fra begynnelsen av 1980-årene («Narvik», «Vesterålen», «Lyngen») og slik at de blir fullgode hurtigruteskip som kan erstatte de store nye skipene i vintersesongen. ØHRV-nytts redaksjon gjentar i denne anledning med glede en av sin kjepphester nemlig ønsket om en sommerrute mellom Bergen og Oslo, med anløp underveis, ikke minst på Sørlandskysten, hvor det er mange som ferierer, særlig i skoleferien (St. Hans medio august). MEDLEMSKONTINGENTEN FORFALT Vi minner om at medlemskontingenten har forfalt. De fleste har fornyet, men det er fremdeles noen som ikke har betalt. De som fortsatt utestår når påskeferien setter inn, slettes automatisk og hører ikke mer fra oss etter at denne utgaven av ØHRV-nytt er utsendt. KNIVDRAMA PÅ HURTIGRUTEN Nettavisen hadde følgende artikkel torsdag 9 mars i år ( En mann trakk frem kniven i resepsjonen på hurtigruteskipet M/S Finnmarken ved 21-tiden onsdag. - Besetningen opplevde hendelsen truende, sier styrmann Olav Jensen ved skipet til TV 2 Nettavisen. Jensen beskriver mannen som kom om bord skipet i Stamsund, som er person «i ubalanse». - Allerede på kaia oppførte mannen seg urolig, sier Jensen. Mannskapet ombord fikk stoppet mannen, slik at han ikke kom seg noen vei. Heiser og trapper ble avsperret. Politiet, som hadde hjemmevakt, ble tilkalt og kom etter 30 minutter. - De kunne godt vært litt kjappere, sier Jensen. Politiet tok så hånd om mannen, som er norsk, og brakte ham i land. Motivet er ikke kjent. Ingen av mannskapet ved M/S Finnmarken kom til skade i det ubehagelige opptrinnet. - Jeg har aldri opplevd noe lignende, sier Jensen. 15 Hurtigruten ble 45 minutter forsinket på sin reise videre til Bodø. MS Finnmarken Foto: Trond I. Østgaard MER GULL TIL HURTIGRUTEN Mer enn 300 reisebyråansatte over hele landet har kåret de beste reiselivsbedriftene. Prisene ble delt ut på Radisson SAS Hotel i Oslo tirsdag 10. januar i år under en stor tilstelning med deltagelse fra store deler av norsk reiseliv. Hurtigruten vant prisen som beste Norgesarrangør for 11. år på rad! HURTIGRUTEN RIKSVEI NR 1 Fra medlem Odd Kolberg i Drammen har vi mottatt følgende innlegg: Meløy kommune på Helgelandskysten var for år siden helt avhengig av sjøverts forbindelse både nordover og sørover. Det var dårlig med veier selv innenfor kommunen. Og administrasjonssentret lå på øya Meløy, og båt var eneste måten å komme dit på enten en bodde på en av de mange øyene, på fastlandet eller inne i en av de tre store fjordene som skjærer seg inn i landet. Hurtigruten anløp Grønøy, den idylliske øya sør i kommunen som er kjent for bildet på fyrstikkesken til Nitedals Hjelpestikker, fikk den første dampsskipskaia i distriktet i Men Grønøy var allerede på 1700-tallet på grunn av sin beliggenhet i skipsleia, et kjent handelssted, og sjøveien derfra over til Meløya var kort. Fra Meløy kunne en seile gjennom det smale Meløysundet og komme ut i et mer åpent basseng forbi Mesøa innover til Ørnes som ligger vakkert til på fastlandet. Da kommuneadministrasjonen som et ledd i utviklingen fra sjøverts forbindelse til trafikk over land, var flyttet til fastlandet på Ørnes i 1955, ble alle daglige hurtigruteanløp på nord og sør lagt dit. Fra den tid var det slutt på at Hurtigruten gikk innom Grønøy.

16 Det var en omlegging av kommunikasjonene som var svært viktig for Glomfjord med en industrihistorie fra tiden etter første verdenskrig. Norsk Hydro bygde nytt anlegg for produksjon av kunstgjødsl og startet opp i Selskapet var de første årene avhengig av Hurtigruten nordover til Bodø for å få vei- og flyforbindelse sørover. Etter noen års mellomspill med delvis fergeforbindelse, ble Kystriksveien i 1980 endelig ferdig, og befolkningen i Meløy hadde landveis forbindelse frem til Bodø. I 1986 ble nye tunneler sør for Glomfjorden ferdig, og en kunne ved bruk av to ferjer komme til Mo i Rana og inn på E6. Hurtigrutens betydning for Ørnes og folk flest i kommunen ble gradvis mindre viktig. Etter hvert har bussruter og hurtigbåter tatt over der Hurtigruten før var enerådende. I en tid med stadig skjerpet konkurranse og omstillinger for å øke lønnsomheten, har omlegging av ruten og sløyfing av hurtigruteanløp flere ganger vært nevnt. Skulle det komme til å skje med Ørnes, vil turistene og andre passasjerer miste seilingen gjennom den indre leia i Meløy som fra gammelt av er kalt Den stille fjerding. Mange mener at her fins noen av de mest spektakulære natursceneriene norskekysten har å by på. Det ble i sin tid sagt om guttungene fra kystdistriktene nordpå at de kunne navn på rederiene og skipene og fargen på skorsteinsmerkene i Hurtigruten utenat lenge før de klarte å lære Fadervåret og alfabetet! Om det gjelder Bengt skal være usagt, men trolig ble barndommens mange ventetimer på Hurtigruten på Ørnes-kaia medvirkende til at han vel 50 år senere ble medlem nr 8 i Hurtigruteklubben. (Billedeier: Petter Jacobsen). HURTIGRUTEN EN VIKTIG ARBEIDSPLASS Medlem Odd Kolberg i Drammen har sendt oss dette innlegget også: For folk fra kystkommunen Meløy i Nordland med i underkant av 7000 innbyggere er Hurtigruten fortsatt pulsåra langs kysten og en viktig arbeidsplass.mange meløyfjerdinger har funnet seg gode jobber ombord i skipene i dag. Konsernsjefen i det nye selskapet HURTIGRUTEN GROUP ASA heter Jan Kildal og er fra Kildal i Bjærangfjorden- en av de tre fjordene som skjærer seg inn i fjellmassivet sør i kommunen. Hele tre fra Meløy er kapteiner, Kjell Jonassen fra Engavågen, Kjell Sture Ringøy fra Halsa og Jon Jakop Tindvik fra Engavågen og to er overstyrmenn Atle Ringøy fra Halsa og Jan Kristian Jonassen, og ganske sikkert vil en finne flere navn i andre stillingskategorier om en gransker mannskapslistene. Ørneskaia 1939 Kranen er av typen stubbrytar med handsveiv ble nok brukt til lasting og losing av mindre skøyter og fartøy, kranføreren på bildet heter Petter Jacobsen. Hurtigrutene, lokalbåtene og godsbåtene på den tid hadde lastebommer med steamdrevne wincher helt til de dieseldrevne båtene kom. Først i 1980-årene kom de nye skipstypene med sideport og palleheis og på kaia ble elektrisk drevne trucker enerådende. Den nye tiden med hydraulisk landgang og større hurtigruteskip var begynt. BILLIGERE PÅ HURTIGRUTEN Oslo-avisen Aftenposten var første avis ut med gladnyheten om til dels kraftig reduserte priser på Hurtigruteturer. Mandag 20 januar stod følgende å lese ( Hurtigruten vil ha flere norske passasjerer, og legger nå ut billetter til lave priser i hele Men den mest populære strekningen er ikke ledig. En tur med Hurtigruten kan fort bli dyrt, og mange nordmenn velger derfor andre reisemål i ferien. Leif Øverland, den nye sjefen for Hurtigruten, varsler nå tøff priskamp mot nordmenns favorittreisemål i utlandet. - I dag har vi kommet så langt at de fleste nordmenn har anledning til å besøke andre verdensdeler. Mitt mål i hjemmemarkedet er at så mange nordmenn som mulig skal få oppleve en reise med Hurtigruten i løpet av livet. Derfor starter vi nå spesialkampanjer som gjør at terskelen for å reise med oss er lavere, sier Leif Øverland, påtroppende direktør for Hurtigruten, til Forbruker.no. Bildet viser Bengt Jacobsen fra Glomfjord i I beste finstasen spaserer han på plankekaia og venter på at sørgående Hurtigrute skal komme. Og feriereisen til Oslo kan begynne. Priskampanjen starter nå, og du kan bestille billige billetter frem til påske. Reiseperiode for kampanjen er ut Kampanjeprisen er på 430 kroner per person per døgn i dobbel lugar, inkludert frokost. 16

17 - Dette er halv pris. Prisene våre varierer blant annet ut fra strekning og type lugar, og snittprisen vanligvis er mellom 1000 og 2000 kroner, sier Øverland. Dagen etter ble fortøyningene tatt og vi satte kursen for Civitavecchia som er havnebyen for Roma hvor vi ankom neste morgen, på programmet var det bla. utflukter til Roma. - Men har dere mange ledige plasser igjen i år? - Vil du reise den tradisjonelle turen Bergen- Kirkenes-Bergen, er ikke det mulig til denne prisen. Men på mange fine delstrekninger er det fortsatt mulig å bestille billige billetter. For eksempel er strekningen Tromsø-Kirkenes og Trondheim- Bergen ledig i juli, som er den mest populære måneden. Ellers er mai en flott måned å reise på, og da har vi mye ledig, hevder han. Hurtigrute-sjefen mener videre at en billig delstrekning med Hurtigruten er et bra langhelgalternativ. - Det er en trend i det norske markedet at vi reiser på ferie oftere og kortere. Så hvis du har vært i London tre ganger, hvorfor ikke ta neste langhelg på Hurtigruten, spør Leif Øverland. På hjemmesiden opplyser Hurtigruten Group at de går ut med dette spesialtilbudet for å feire fusjonen mellom tidligere OVDS og TFDS. Vatikanet med Peterskirken Foto: Per Lillehagen Så gikk seilasen videre til Napoli, her var det utflukt til Pompeii. Byen ble totalt begravd i aske etter utbrudd av vulkanen Vesuv som ligger i nærheten. Utgraving av byen startet på 1600 tallet og har brakt gjenstander og bygninger av uvurderlig verdi frem i lyset igjen. CNN ANBEFALER HURTIGRUTEN Hurtigruten er skikkelig i fokus for tiden. Vi har foran i dette bladet fortalt om Lonely Planet som nylig kåret Hurtigruten bil verdens beste båtreise (intet mindre!) og om gull til Hurtigruten. Nå går den internasjonale, prestisjetunge TV-kanalen CNN ute på sin hjemmeside med en anbefaling av Hurtigruten! I en artikkel om nordlyset, anbefaler CNN å reise til Svalbard, Hammerfest eller Tromsø. Og de to sistnevnte byene kan man nå med Hurtigruten, forteller CNN. Dream trip: Spotting the Northern Lights, er tittelen på artikkelen. Den inneholder også priser, og en link til Hurtigrutens kontor, NCV i USA. Du kan lese hele artikkelen her: CRUISE MED MIDNATSOL FRA SAVONA TIL BARCELONA Av Per Lillehagen Fra Pompeii Foto: Per Lillehagen Så ble kursen satt for Sicilia. Det var nå blitt 1 mars, datoen hvor fusjonen mellom OVDS og TFDS til Hurtigruten Group ASA ble en realitet. Styrelederen i TFDS, Ole Lund, som nå er styreleder i det nye rederiet, var med på cruiset, og denne kvelden orienterte han om fusjonen sammen med kaptein Herodd Widding. Med på hele turen var også Øystein Rambøll som meget dyktig cruise-vert. Øystein er medlem i ØHRV. På anmodning fra deler av redaksjonen (Trond) har jeg laget en kort beskrivelse fra seilasen i Middelhavet med MS Midnatsol fra Savona til Barcelona. Vi entret forventningsfulle og spente skuta i Savona 26. februar Kaptein Widding, styreleder Ole Lund og cruise-vert Øystein Rambøll orienterer om fusjonen Foto: Per Lillehagen 17

18 Etter en god natts søvn ankom vi Catania. Her var det bla. muligheter for utflukt til Europas høyeste aktive vulkan som er Etna. Neste morgen var det anløp i Valletta som er hovedstaden på Malta. Så startet vi på seilasen mot Afrika og anløp La Gouletta i Tunis. Her var det utflukter til historiske Kartago og til byen Sidi Bou Said som er en andalusisk landsby. Landsbyen består av typiske hvite hus med blå skodder og dører, den ligger oppe i åssiden og har en nydelig utsikt over Middelhavet. Det skjeve tårnet i Pisa Foto: Per Lillehagen Vi fortsatte å seile i Italiensk farvann nå med anløp til Sardinia og øyas hovedstad Cagliari. Her skulle vi ha avgang kl. 18:00, men avgangen ble utsatt til kl 23:30. Håndverker i arbeid i Sidi Bou Said i Tunis Foto: Per Lillehagen Påfølgende dag tilbrakte vi i sjøen med nydelig vær, samt muligheter for å være med på noen av de mange aktivitetene som ble arrangert ombord. Så var det ankomst til Ajaccio på Korsika, også kalt skjønnhetens øy. På denne øya ble bla. Napoleon Bonaparte født. Vi seilte i fransk farvann og neste dag var det anløp til Nice. Her var det bla. utflukt til Eze, en av de mest sjarmerende av rivierans fjellandsbyer, der den klamrer seg til fjellet og byr på pittoreske trange gater. Så fulgte Monaco og Monte Carlo. Det skulle snart vise seg at de fleste passasjerene var glade for å få noen færre timer i sjøen. Det var ikke gått mange timene etter avgang fra Cagliari før vi våknet av mye bevegelse i skipet, når dagslyset kom kunne vi konstatere at vi hadde høy sjø. Kaptein Widding kunne opplyse passasjerene at vi hadde sterk kuling til liten storm, som skulle vise seg å øke utover dagen til 32 s/m, altså full storm. Det ble antydet bølgehøyder fra 8 12 meter. Til tross for at Midnatsol viste seg som en meget god sjøbåt, ble det noe sjøsyke blant passasjerer og besetning. Men til alles glede la kaptein Widding om kursen slik at vi kom i le av Menorca og inn i smult farvann sent på kvelden, vi skulle etter ruten ha ankommet til Maò kl. 08:00 neste dag. Casino i MonteCarlo Foto: Per Lillehagen Neste anløp var Livorno og her var det mulighet for utflukt til Firenze og Pisa. Så ble kursen lagt for øya Elba og anløp i Portoferraio, på denne vakre øya hadde keiser Napoleon sin sommerresidens. Stormen i Middelhavet Foto: Per Lillehagen Tidlig på morgenen den 13 dagen la vi til kai i Maò som er verdens største naturlige havn etter Pearl Harbour og også den beste havnen på Balearene. Så var det å pakke kofferten, for neste dag var det anløp til Barcelona, turens siste havn for vårt vedkommende. Vi kan bare slå fast at vi hadde et fantastisk cruise med MS Midnatsol og utrolig mange flotte opplevelser. 18

19 PÅ CRUISE MED MS MIDNATSOL FRA BARCELONA TIL LISBOA Våre medlemmer Anne Kari og Per Arne Blix fra Lillehammer var også med på cruise i Middelhavet, på det siste av de tre åpne hjemover-cruisene. De har sendt oss en kort oppsummering med bilder, som kommer her: Vi var på en flott tur med Midnatsol i Middelhavet fra Barcelona-Lisboa, mars. Vi var innom Palma, Allicante, Malaga, Gilbraltar og Tanger, mye fint vær og grader. Sender med et bilde fra innseilingen til Lisboa, der vi ser verdens største Jesus-statue og hengebrua skal være en kopi av Golden Gate-brua og er Europas lengste med 2278m, bilbane øverst og togbane under. Kaptein Widding presenterte sin nærmeste medarbeidere på kapteinens coctailparty og det var høytidelig samvær på Captains Dinner, der resturantbetjeningen fremførte sin selvlagde sang med norske flagg og godt humør. Maten ombord var som alltid på Hurtigruten, utmerket og delikat. Vi var 387 passasjerer med på denne turen. I Lisboa gikk alle norske passasjerer av og tyske passasjerer gikk ombord for å være med på ferden videre nordover. Takk for de flotte ØHRV-nytt bladene vi får tilsendt, de blir lest fra perm til perm. Med vennlig hilsen Anne Kari og Per Arne Blix DVD-FILM OM STAD SKIPSTUNNEL Vi har foran i dette bladet et par artikler om Stad skipstunnel. Nå er det laget en film som er tilgjengelig i DVD-format om prosjektet. Vårt mangeårige medlem Marna Britt Fossen fra Krokstadelva ved Drammen har tipset oss om dette. Filmen koster kr 249,- + porto og kan bestilles på tlf (jatoja) eller fra nettsiden: Jesus-statuen i Lisboa Foto: Anne Kari og Per Arne Blix ALDER INGEN HINDRING Fra vårt Æresmedlem Pål Espolin Johnson ( Æres- Pål ) har vi mottatt følgende illustrerte innlegg: Det er ingen hemmelighet at ikke minst folk som har levd en stund, finner veien til hurtigruta i store skarer. Mange har gått og drømt hele livet. Så blir de pensjonister - og slår til. Men noen er eldre enn andre. På siste juletur med Kong Harald stilte Berit Fabritius opprinnelig fra Namsos, nå Oslo. Alder: 95 år! Sammen med tre gode venninner mønstret hun på i Bergen bitte lille julaften. Gjennomsnittsalder på de fire: 86 år! MS Midnatsol ved kai i Gibraltar Foto: Anne Kari og Per Arne Blix De som var med på cruiseturen før oss, opplevde et skikkelig uvær med orkan og opptil 12m bølger i Middelhavet. Glassdøra inn til utsiktssalongen på dekk 8 gikk i tusen biter pga. vridningen i sjøgangen. Men som ei dame som var med sa: "Jeg var redd til jeg skjønte at båten tålte uværet og at kaptein Widding med sin erfaring fra uvær på norskekysten, førte skuta trygt igjennom uværet". Ombord vil jeg fremheve den gode stemningen og service fra mannskapet. - Vi hadde kortstokk med og tenkte å spille bridge, forteller Berit Fabritius, men kortstokken kom aldri ut av kofferten! Det skjedde jo noe hele tiden! Og maken til besetning! Det var en enestående atmosfære om bord, like fra lugarpiken til servitøren. Jeg sa det til kaptein Torhus! Berit Fabritius er ingen førstegangsreisende. Til sitt gullbryllup fikk hun og mannen en rundreise med gamle Lofoten av sine barn. Og som pensjonister har de vært med på en rekke kunstreiser til Helgeland og Lofoten. På juleturen underholdt de fire damer hverandre med å lese høyt fra sine dagbøker på lugaren, gjerne med et godt glass til. Berit Fabritius har selv skrevet ned sine memoarer i høy alder. Hun leste en gang i Vi over 60 : Skriv en bok til dine barns barn! Det tente hun på. Og nå har 95-åringen gjort det, til glede for sine etterkommere. 19

20 -Men jeg har en liten klage, sier den gamle seiler etter juleturen med Kong Harald. -Det var for godt vær!. Jeg ville gjerne hatt litt storm! NORDSTJERNEN 50 ÅR MS Nordstjernen har fylt 50 år. Den offisielle jubileumsturen går fra Bergen til Svalbard tidlig på sommeren, slik vi omtalte i forrige utgave. På den virkelige bursdagen, 2 mars, var hun i ordinær seiling på norskekysten. Flere aviser dekket jubilanten underveis, bl.a. Brønnøysunds avis som tirsdag 14 mars hadde en fin reportasje. ØHRV-medlem Svein Skogmo i Brønnøysund, som møter trofast opp på kaia nesten hver eneste dag når sørgående anløper, og som stadig er på turer med Hurtigruten på kysten, hadde hovedrollen i artikkelen sammen med det stolte Hurtigruteskipet. Svein er forresten en ivrig talsmann for sitt område som turistmål, og har følgende appell: Kom oppover hit, folkens! Vårt medlem Tor Arne Aasen fra Ålesund var selv med på den egentlige jubileumsturen, og har sendt oss denne fine reportasjen: Berit Fabritius(95) ærbødig eskortert av kaptein Ståle Torhus til festmiddag nyttårsaften. Tidligere på kvelden hadde hun mottatt Nils&Pål-prisen som eldste deltaker noen gang i en gruppe fra NK Larsens Bureau. (Nils=NK Larsen, Pål= Æres-Pål, reiseleder). Foto: Pål Espolin Johnson ÅRSMØTE 2006 Høsten betyr årsmøtetid i ØHRV. Årets blir det syvende i rekken, og denne gangen blir det med MS Nordlys. Tradisjonen tro blir det på sørgående seiling fra Trondheim, og datoen blir lørdag 23 september. Nok en gang kommer vi til å få svært hyggelige priser! Prisene og nærmere info om bestilling kommer vi tilbake til i neste utgave som kommer før sommerferien, men våre forhandlinger så langt tyder på at det blir bare små justeringer opp i forhold til fjorårets hyggelige priser! Redaksjonen åpner gjerne for leserinnlegg fra medlemmene i denne spalten som nå er omdøpt fra Leserinnlegg til Debattinnlegg. Vi forbeholder oss retten til å forkaste og/eller forkorte mottatte innlegg. For ordens skyld understreker vi at innlegg som kommer på trykk står for medlemmets egen regning og ikke nødvendigvis representerer redaksjonens syn Ingen innlegg mottatt denne gang. Tekst og foto: Tor Arne Aasen / Samferdselsfoto Bildetekster: Redaksjonen 1.mars 1956: Det Bergenske Dampskibsselskap sitt nye flaggskip i hurtigruta, Nordstjernen, legg ut på jomfrutur mot Kirkenes frå heimbyen Bergen. Det som skal bli ei lang og innhaldsrik karriere er innleia. 2.mars 2006: 50 år seinare, etter ein utsigla distanse tilsvarande 150 gongar rundt Jorda, vender Nordstjernen atter ein gong baugen mot nord. Ein historisk, men uforklarleg anonym jubileumstur langs kysten er igong. Folk, maskin, skorsteinsmerke og registreringshamn er endra gjennom åra, og tittelen flaggskip er bytt ut med verdas eldste hurtigruteskip i drift for Nordstjernen. Nettopp derfor osar det nostalgi og utallige høve til å gjere noko à la det som vart Lofoten til del på 40-årsturen i Det blir neppe fleire 50-årsdagar blant hurtigrutene det må einaste vere Lofoten om 8 år. Så kor blei kysten av? Nordstjernen vart bygt som det første i ein serie på tre nye hurtigruter frå det tyske verftet Blohm und Voss i Hamburg i Skipet vart bestilt som eit resultat av d/s Nordstjernen sitt forlis i Raftsundet i I det store og heile fulgte nybygget teikningane til dei såkalla Ålborg-båtane, levert i 1951/52, og fekk dermed ein meir konservativ utsjånad i høve Finnmarken og Ragnvald Jarl som vart levert nokre månader etter. Maskina og ein stor skorstein stod framleis midtskips på Nordstjernen, i motsetnad til dei andre nybygga med maskin og ein mindre straumlinja skorstein akter. Flittig vikar Om Nordstjernen rundar 50, har skuta ikkje gått 50 år samanhengande i hurtigruta. Frå 1956 segla skipet i 38 år til det vart avløyst av Nordlys i april Sidan då har skipet cruisa på Svalbard tolv sommarsesongar. Men Nordstjernen har også vore ein flittig vikar i hurtigruta. Vinteren 1995/96 gjekk stjerna for Ragnvald Jarl som vart seld før etterfølgjaren Polarlys kom i rute i april Etter at Harald Jarl hadde segla si siste reis i 20