Lokal forskrift for inntak til vidaregåande opplæring

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Laila H. T. Nielsen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Lokal forskrift for inntak til vidaregåande opplæring Bakgrunn 3. september 2013 kom det ny forskrift til opplæringslova kapittel i den nye forskrifta pålegg fylkeskommunane å utarbeide lokal forskrift om inntak. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om korleis inntaket blir gjennomført, mellom anna inntaksområde, kva for utdanningsprogram eller programområde det er fastsett særskilde inntakskrav for, og korleis inntaket elles skal gjennomførast. Den lokale forskrifta bør omfatte alle som søkjer vidaregåande opplæring, både ungdom og vaksne. 6A-2 i forskrift til opplæringslova presiserer at den lokale forskrifta også kan innehalde utfyllande informasjon om formidling av læreplassar. Fylkesutdanningssjefen har gjennom 2014 utarbeidd lokal inntaksforskrift. Det vart oppretta ei arbeidsgruppe ved Utdanningsavdelinga samansett av medarbeidarar som har ansvar for ordinært inntak, spesialundervisning, vaksenopplæring, formidling, eksamen/dokumentasjon og ein jurist. Den lokale forskrifta var sendt ut på høyring , med høyringsfrist Fylkesutdanningssjefen fekk tilbakemelding frå åtte av høyringsinstansane; Molde videregående skole, Spjelkavik videregående skole, Ulstein vidaregåande skule, Fagerlia videregående skole, Fylkesstyret i Utdanningsforbundet, PPT Ålesund, Ålesund kommune og Rindal kommune. Gjennomgang av høyringsvar med merknader: I den lokale forskrifta blir det gitt reglar for gjennomføring av inntaket i Møre og Romsdal fylke. Vi har valt å skilje mellom føresegner som blir tekne med i forskrifta og som blir rettsleg bindande, og føresegner i form av retningslinjer og instruksar som beskriv rutinar, fastset søknads- og vedleggskjema og liknande. Vi vil framleis ha rettleiingshefter og rundskriv med detaljerte rutinar for gjennomføring av inntaket. Vidare er reglar som går fram av opplæringslova og den sentrale forskrifta ikkje tekne med i den lokale forskrifta. Ålesund kommune har i sitt tilsvar teke opp spørsmål som gjeld fylkeskommunen sine rutinar for inntak. Sjølv om innspela ikkje har betyding for utforminga av reglane i den lokale forskrifta, vil vi likevel kommentere desse innspela. Ålesund kommune ber om at Utdanningsavdelinga skal melde tilbake seinast innan 1.desember om at det er motteke melding etter 6-15 og Dersom det blir sett ein fast dato kan det lett innarbeidast i kommunen sitt årshjul. Vidare blir det

2 framsett ønskje om at det i tilbakemeldinga blir gitt rettleiing om vidare behandling av søknad om skoleplass. Regelen om at kommunane skal melde avgangselevar med omfattande behov for spesialundervisning til fylkeskommunen innan 1. oktober, går fram av den sentrale inntaksforskrifta 6-15 (særskilt utdanningsprogram) og 6-17 (fortrinnsrett for søkarar med sterkt nedsett funksjonsevne). Meldinga frå kommunen er ikkje ein søknad. Meldingane skal gi fylkeskommunen informasjon som er viktig for å planleggje neste skuleår. Fylkesutdanningssjefen ser klart kommunane sitt behov for framsynt planlegging når det gjeld behandlinga av meldingane som blir sendt frå kommunen etter 6-15 og Etter at den nye inntaksforskrifta til opplæringslova kom, har Fylkesutdanningssjefen mottatt meldingar frå kommunane i to år. Utifrå dei erfaringane som er gjort, er det allereie arbeidd med frist for tilbakemelding til kommunane og innhaldet i tilbakemeldinga. Dette vil vi kome nærare tilbake til. Vi vil understreke at meldingar som kommunen sender etter 6-15 og 6-17 ikkje er søknad om inntak. Dette inneber at den tilbakemeldinga som kommunane får frå Fylkesutdanningssjefen om at meldinga er motteke, ikkje er å betrakte som eit vedtak om inntak, og at det må sendast søknad innan 1. februar dersom søkjar skal få tilbod om skuleplass. Korleis desse elevane skal søkje går fram av den generelle informasjonen på innsøkingsportalen vigo.no, som det vil bli vist til i tilbakemeldinga frå Utdanningsavdelinga. Fylkesstyret i Utdanningsforbundet retter ikkje fokus mot nokon av reglane i høyringa for lokal inntaksforskrift, men på dimensjonering av tilbod og at vaksne søkarar kjem bak ungdom med rett til vidaregåande opplæring. Merknad frå fylkesutdanningssjefen: Utdanningsforbundet bruker ikkje rett arena å ta opp spørsmål om dimensjonering av tilbod for vaksne søkarar. Den lokale forskrifta tek for seg reglar for inntak av vaksne til opplæringstilbod som er tilrettelagt for vaksne som har rett til vidaregåande opplæring jf. opplæringslova 4A-3. Forskrifta tek også for seg korleis vi saksbehandlar vaksne som søkjer om inntak jf. opplæringslova 3-1. Vi kommenterer ikkje dette noko meir. 3 Inntaket i Møre og Romsdal Spjelkavik vgs ber om at Fylkesutdanningssjefen i sin merknad til 3, skal vere tydeleg på at skulane kan ta inn frå eigne ventelister frå og med tre veker etter skulestart. Ulstein vgs meiner at det er ryddig å setje ei grense på tre veker for skulane si plikt til å følgje ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen. Fagerlia vgs ber oss om å presisere at skulane skal prioritere søkarar med ungdomsrett og fullføringsrett frå eigne ventelister. Skulen meiner at tre veker er for lang tid å vere forplikta til å følgje ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen. Vi tek ønsket til Spjelkavik vgs til følgje.

3 I forhold til det Fagerlia vgs presiserer, tek vi med ein merknad som gjeld søkarar med fullføringsrett. Ingen andre skular har gitt tilbakemelding om at tre veker er for lang tid å følgje ventelistene frå Fylkesutdanningssjefen, så vi endrar ikkje denne fristen. 5 Skuleplass i anna fylke Ulstein vgs stiller spørsmål om kvifor vi ikkje har liknande gjesteelevavtale med Sogn og Fjordane og eventuelt Hordaland, som vi har med Sør-Trøndelag. Ulstein vgs meiner også at det er urimeleg at søkjar ikkje kan ombestemme seg dersom Møre og Romsdal har innvilga kjøp av skuleplass i eit anna fylke. Ulstein vgs har og merknad til at søknad til landslinjer ikkje kan endrast etter 1. mars, og meiner at argumentasjonen vår om at Møre og Romsdal ikkje kan pålegge andre fylker dette arbeidet er for tynn. Avtalen med Sør-Trøndelag vart gjort for å lette arbeidet til inntakskontora både i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag i forhold til desse søkarane. Talet på søkarar som bur i grenseområdet til Sogn og Fjordane er ikkje i same omfang. Vi har ikkje direkte grense til Hordaland, og ser derfor ikkje behov for ein slik avtale med andre fylke enn Sør-Trøndelag. Søknad om gjesteelevgaranti til andre fylker enn Sør- Trøndelag blir behandla etter søknad frå den enkelte søkar. Ved søknad om kjøp av skuleplass involverer vi eit anna fylke som set av ein plass til ein søkar heimehøyrande i Møre og Romsdal, dersom det andre fylket godkjenner kjøp av skuleplass. Det skal mykje til før vi kjøper plassar i andre fylker, og søkaren må leggje ved dokumentasjon på årsaka frå enten PPT eller barnevern. At søkaren ombestemmer seg i slike tilfelle er svært sjeldan, og det blir individuelt vurdert i kvart enkelt tilfelle. Hovudregelen skal vere at søkaren ikkje skal ha noko anna tilbod enn den kjøpte plassen som utan unntak er søkaren sitt 1. ønske. Den sentrale forskrifta 6-8 seier at den lokale forskrifta til den enkelte fylkeskommune skal regulere behandling av søknader som kjem inn etter fristen. Det einskilde fylket skal ha lokal forskrift om korleis ein behandlar søknader som kjem for seint. Møre og Romsdal kan lage reglar for korleis ein skal behandle søkarar som kjem etter fristen i eige fylke, men vi kan ikkje lage ein slik regel for eit anna fylke. Derfor er det slik at ein ikkje kan få søkje til landslinjer etter søknadsfristen 1. mars. Ein kan få fjerna eit ønske om landslinje fram til 2. mai, men ikkje legge til nytt ønske. Rindal kommune ønskjer at elevar som bur i Rindal skal ha same rettar til fritt skuleval på tvers av fylkesgrensa til Sør-Trøndelag. Møre og Romsdal fylkeskommune har fritt skuleval, men vi kan ikkje bestemme at same regel skal gjelde i eit anna fylke. Elevar som bur i Rindal kan derfor ikkje ha fritt skuleval i Sør-Trøndelag.

4 7. Behandling av søknader som kjem etter fristen Ulstein vgs forstår 7 slik at søkarar med ungdomsrett som vil stå på skulen si lokale venteliste har fortrinnsrett, men søkarar som søkjer for seint ikkje har denne fortrinnsretten. 7 tek for seg korleis Fylkesutdanningssjefen skal behandle søknader som kjem etter fristen for dei ulike typane søkarar. Både dei med fortrinnsrett, individuell vurdering, og ordinære søkarar. Søkarar som søkjer etter 15. juni vil ikkje få registrert søknaden sin hos Fylkesutdanningssjefen fordi det er for tett opp til inntaket til at vi kan saksbehandle søknaden på forsvarleg måte. Vi viser desse søkarane til å setje seg opp på eigne ventelister hos skulane. Dersom skulen får ein ledig plass etter at dei er ferdig med Fylkesutdanningssjefen si venteliste, kan dei gi tilbod frå si lokale venteliste. Det er eigne reglar for ungdom som søkjer gjennom Oppfølgingstenesta. Søkarar med ungdomsrett som har fått registrert søknaden sin gjennom inntaket før 15. juli, får tilbod om ein skuleplass før skulestart, medan dei som ikkje har registrert søknaden sin ikkje får noko tilbod i det heile frå Fylkesutdanningssjefen. Vi oppmodar dei som ikkje blir registrert hos oss til å setje seg opp på skulen si lokale venteliste dersom dei ønskjer skuleplass, men dei vil ikkje ha nokon fortrinnsrett. Opplæringslova 3-1 seier at ungdom etter søknad har rett til skuleplass, og i forskrift til opplæringslova 6-8 gir søknadsfristar. Dei som ikkje søkjer innan fristane vil heller ikkje ha rett til skuleplass det aktuelle skuleåret. Inntaksrangering for ordinære søkarar må ikkje blandas med fortrinnsrett for dei som søkjer til 1. februar. Skulen skal følgje Fylkesutdanningssjefen si venteliste jf. rundskriv vi sender ut kvart år, og når ventelista frå oss er tom kan dei få prioritere søkarar med ungdomsrett som står på den lokale ventelista, framfor dei som ikkje har ungdomsrett. 9 Inntak til landslinjer og landsdekkande linjer Ulstein vgs påpeiker at berre Vg1 studiespesialisering er teken med som inntakskrav til Vg3 yrkessjåfør landslinje, og ikkje dei andre studieførebuande retningane musikk, dans og drama og idrettsfag. Når vi ser nærare på Utdanningsdirektoratet sitt skriv om inntakskriterier til ½-årig landslinjetilbod yrkessjåfør i brev datert , så er ikkje Vg1 studiespesialisering eit inntakskrav til tilbodet. Inntakskravet er Vg1 service og samferdsel eller Vg1 teknikk og industriell produksjon i Kunnskapsløftet, eller frå eitt av grunnkursa i Reform -94 som gav inntak til VKI transportfag. Vi gjer endring i merknaden til 9 i vårt vedlegg til den lokale forskrifta slik at den stemmer med Utdanningsdirektoratet sitt brev datert Inntak til International Baccalaureate World School (IB) IB Diploma Programme

5 Spjelkavik vgs meiner at retningslinjene for inntak til IB bør vere i sjølve forskrifta, og ikkje i merknaden til forskrifta. Skulen ønskjer at vi skal skilje retningslinjer for inntak til Vg2 og Vg3 IB. Vi ønskjer ikkje å ha retningslinjene for inntak til IB i sjølve forskrifta. Retningslinjer for IB er allereie fastsett i vedtak frå Utdanningsutvalet i 2012, og det vil vere vanskelegare å få endra retningslinjer som er gitt i forskrift enn ei retningslinje som kan endrast ved eit politisk vedtak. Ønsket om å skilje retningslinjer for inntak til Vg2 og Vg3 IB vert teke til følgje, og er ført til i merknad til lokal forskrift. Ulstein vgs påpeiker at berre Vg1 studiespesialisering er teken med som inntakskrav til Vg2 IB, og ikkje dei andre studieførebuande retningane musikk, dans og drama og idrettsfag. Årsaka til at musikk, dans og drama og idrettsfag ikkje er med som inntaksgrunnlag til IB, er at desse to utdanningsprogramma har bytta ut 140 årstimar til programfag, og har ikkje med geografi og samfunnsfag. Kompetansen til slutt etter tre år er generell studiekompetanse for alle dei studieførebuande retningane, men kompetansen etter berre Vg1 er ikkje den same. 12 Inntak til Vg1 musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering med toppidrett og yrkes og studiekompetanse (YSK) Ålesund kommune meiner at grensa på at inntil 50% av søkarane til Vg1 musikk, dans og drama og Vg1 idrettsfag kan takast inn på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller eventuell opptaksprøve er for høg. Dei ønskjer at vi i den lokale forskrifta fastset grensa til 30% av søkarane. Det er fastsett i den sentrale forskrifta til opplæringslova 6-11, at inntil 50% av søkarane til Vg1 musikk, dans og drama og Vg1 idrettsfag kan takast inn på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheit eller eventuell opptaksprøve. Grunnen til dette er at søkarar med lågare karakterpoeng, men gode ferdigheiter innanfor musikk eller idrett, også skal ha ein sjanse til inntak dersom utdanningsprogramma har mange søkarar. Læreplanane i desse utdanningsprogramma er bygd på at søkjaren bør ha god kjennskap til musikk eller idrett frå før. Det er ikkje utdanningsprogram som er laga for å lære seg musikk eller idrett undervegs. Dei vidaregåande skulane ser berre på dei musikalske eller idrettslege ferdigheitene til søkarane, og anbefaler ekstra inntakspoeng for dei med særs gode ferdigheiter. Skulane gjer ikkje inntaket til desse utdanningsprogramma sjølve. Søkarane får svar på inntak via vigo.no samstundes med søkarar til alle andre utdanningsprogram/programområde. Vi har hatt desse retningslinjene heilt sidan regelen i den sentrale forskrifta kom, og ut frå erfaringane vi har ser Fylkesutdanningssjefen ingen grunn til å endre på retningslinjene som er beskrive i 12 i den lokale forskrifta. Ulstein vgs meiner at inntak på idrettsleg grunnlag til Vg1 idrettsfag må vere det same som til Vg1 studiespesialisering med toppidrett.

6 Molde vgs har omfattande merknader til den delen som går på inntak til Vg1 studiespesialisering med toppidrett. I samband med merknadene kalla Fylkesutdanningssjefen inn til eit nytt møte med både Molde videregående skole og Fagerlia videregående skole i forhold til inntak på Vg1 studiespesialisering med toppidrett. Vg1 idrettsfag ligg i den ordinære tilbodsstrukturen, og inntakskravet er fullført grunnskole etter opplæringslova med forskrift. Det ligg ingen krav om at søkjaren må drive med idrett på toppnivå for å søkje Vg1 idrettsfag. I tillegg er det opna for at fylkeskommunane kan tildele plassar for inntil 50 % av søkjaren jf i den sentrale forskrifta. Fylkeskommunane skal lage lokal forskrift for korleis denne tildelinga skal skje. I møtet med Molde vgs og Fagerlia vgs vart reglane om inntak til Vg1 studiespesialisering med toppidrett endra i forhold til kva som er sendt ut i høyringa. Endringane vart gjort med bakgrunn i at dette er eit svært spesielt tilbod som kan søkjast berre av dei som driv idrett på svært høgt nivå. Det skal ikkje vere tvil om søkjaren sine idrettslege ferdigheiter. Ferdigheitene må gå fram av dokumentasjonen som søkjaren legg ved søknaden sin, og ferdigheitsprøve er ikkje eit alternativ. I den sentrale forskrifta fins det ikkje spesielle reglar for inntak til Vg1 studiespesialisering med toppidrett, då tilbodet ligg under utdanningsprogrammet studiespesialisering. Tilbodet vart i si tid starta opp som eit prøveprosjekt, som enno ikkje er teken inn i den ordinære strukturen. Sidan vi utvider retten til dei som blir tekne inn til tilbodet med eitt år, er dette er dyrt tilbod for fylkeskommunen. Vi ser oss derfor nøydd til å setje eigne reglar for inntak til tilbodet som ikkje kan samanliknast med Vg1 idrettsfag. Vi kan av denne grunn ikkje ha same reglar for inntak til dei to tilboda. Ulstein vgs kommenterer også inntak til Vg1 yrkes og studiekompetanse (YSK). Dei meiner vi bør skrive noko om framskriving til neste trinn i kommentarane. Skulen meiner at kravet om minimum 4 til eksamenskarakter i faga matematikk og naturfag bør gjelde vidare. Dei meiner at å ta bort dette kravet sender signal om at ein ikkje legitimerer eksamensordninga og vurderingane som blir gjort gjennom dette. Kjennskap til eleven sitt reelle nivå er viktigare enn at ikkje alle kjem opp til eksamen i desse faga. Det blir og påpeikt at dei som går på Vg1 YSK ikkje er definert som lærlingar frå og med første året, men at dei er elevar på Vg1 og Vg2 og lærlingar dei to påfølgjande åra. Dei ønskjer også at vi set ein frist for eleven dersom han/ho etter intervju ønskjer å trekke søknaden sin til YSK. Merknader frå fylkesutdanningsjefen: Vi tek med ei forklaring om korleis elevar som har fått plass på YSK-tilboda skal søkje vidare til dei neste trinna. Det blir same reglar for søknad og inntak til neste trinn for YSK-tilboda og studiespesialisering med toppidrett. Vi held fast på at kravet om minimumskarakter 4 i matematikk og naturfag berre skal gjelde standpunktkarakter frå grunnskulen. Ved inntak er vi ute etter eleven sitt nivå i desse realfaga, og tenker at standpunktkarakteren seier nok om nivået til eleven.

7 Vi tek vekk ordlyden om at dei er definert som lærlingar frå og med Vg1, og erstattar dette med at elevane er ute i bedrift frå og med Vg1. Frist for å trekkje søknaden og sende inn ny søknad etter eit eventuelt intervju blir sett til 15. juni. Dette for at inntakskontoret skal få tid til å saksbehandle den nye søknaden. 13 Bruk av retten til vidaregåande opplæring Ålesund kommune ønskjer at det skal leggast til eit punkt i forskrifta som omhandlar tilbakemelding om elevar som sluttar før 1. november. Elevar som sluttar før 1. november har jf. opplæringslova 3-6 rett til oppfølging frå Oppfølgingstenesta. Alle som sluttar blir overført til Oppfølgingstenesta. Fylkeskommunen ønskjer eit betre samarbeid med kommunane, og har sett i gang fleire tiltak for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring. Vi kan nemne IKOmodellen og vidareføring av prosjektet NyGIV overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet, som no har nemninga «Program for betre gjennomføring». 15 Inntak av utvekslingselevar og elevar med utanlandsk utdanning Spjelkavik vgs meiner at kravet om at dokumentasjon skal kontrollerast og godkjennast av ambassade er nytt og at dette vil forsinke og medføre ekstra arbeid i samband med inntak av norske utvekslingselevar som tek utdanning i utlandet. Ulstein vgs og Molde vgs har også merknad til det same. Spjelkavik vgs seier at ein burde presisere at sikring av skuleplass til Vg3 for utvekslingselevar bør gjerast på den skulen som eleven har gått Vg1. Sikring av plass på Vg3 kan vere ein måte å sørgje for å få skifta skule. Ulstein vgs meiner at godkjenning av Vg1 bør ligge ved Fylkesutdanningssjefen sidan vi har inntaket til vidaregåande opplæring. Skulen seier også at det er merkeleg at dei må sende kopi av enkeltvedtak som skulen gjer til Fylkesutdanningssjefen, då dette ligg i arkivsystemet Ephorte. Retningslinjene om godkjenning av heile opplæringsår frå utlandet gjeld ikkje for norske utvekslingselevar som tek utdanning i utlandet som ledd i elevutveksling. Merknaden gjeld for utanlandske elevar som vil ha godkjenning av utdanning på Vg1 og Vg2-nivå dei har teke i utlandet, og som vender seg til skulen utanom fellesinntaket. Utanlandske elevar med utdanning frå utlandet er ei elevgruppe som har auka. Fylkesutdanningssjefen meiner det er nødvendig å kvalitetssikre dokumentasjon. Vi prøver å få dette meir tydeleg i kommentaren til forskrifta, ved å seie at dette gjeld søkarar utanom fellesinntaket til vidaregåande opplæring. Det er fritt skuleval i Møre og Romsdal og ein elev som følgjer opplæring på Vg1, Vg2 og Vg3 i Møre og Romsdal kan skifte skule i løpet av opplæringstida. Dette må også vere mogleg for utvekslingselevar. Utvekslingselevar kan difor be om at ein anna skule førehandsgodkjenner løpet i utlandet, men dei vil berre kunne få sikra plass ved ein av skulane som har førehandsgodkjent året i utlandet. Har fleire skular godkjent år i utlandet kan dei berre sikrast plass ved ein skule, men eleven kan få stå på venteliste til andre skular som har godkjent opplæringa i utlandet.

8 Når det gjeld saksbehandling av minoritetsspråklege elevar, blir saksbehandlinga gjort hos Fylkesutdanningssjefen i samband med søknad om inntak til vidaregåande opplæring. Det er ikkje meininga å delegere denne jobben til skulane. Skulen må godkjenne utdanning til utanlandsk ungdom som vender seg til skulen i løpet av eit skuleår for å få godkjend eitt eller fleire fag, eller heile opplæringsår frå Vg1 eller Vg2 frå utlandet. Vi har prøvd å skrive om dette avsnittet slik at dette blir tydelegare i merknadane våre. Fylkesutdanningssjefen har ikkje tilgang til dokument som blir skrive i Ephorte, då arkivsystemet er tilgangsstyrt. På sikt vil dette kunne endrast, men det er ikkje slik no. 17 Søkarar til Vg2 og Vg3 som ikkje har bestått i alle fag Fagerlia vgs stiller spørsmål om enkeltvedtak laga i tråd med forskrift til opplæringslova 6-37, Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkjarar som ikkje har bestått i alle fag. Dei undrar på om enkeltvedtak skulen gjer etter denne paragrafen gjeld for inntak til alle skular, også private skular. Merknad frå fylkesutdanningssjefen: Når ein skule gjer eit enkeltvedtak om at ein elev er kvalifisert til neste trinn sjølv om eleven ikkje har bestått i alle fag, så gjeld vedtaket alt eleven søkjer på med dette som bakgrunn, også lærefag og private skular. Skulen må derfor vere sikker på at eleven kan klare seg på neste trinn, og eventuelt kan greie å ta opp att fag som ikkje er bestått som privatist. 19 Omgjering av fulltidselev til deltidselev Ulstein vgs stiller spørsmål til at elevar skal søkje om godkjenning av fag jf. forskrift til opplæringslova 1-16, samstundes som det er presisert frå Kunnskapsdepartementet si side at karakterane skal følgje eleven fram til vitnemål. Fylkesutdanningssjefen må halde seg til hovudregelen i 6-5 i forskrift til opplæringslova som seier at ein søkjar som får innvilga omval som hovudvaregel skal takast inn som fulltidselev. Elevar som har gjort omval kan søkje om godkjenning av fag jf. forskrift til opplæringslova I Kunnskapsdepartementet sitt brev datert , tredje avsnitt, seier dei at elevar som har gjort omval kan bli omgjort til deltidselev jf. forskrift Det er rektor som godkjenner fag jf. forskrift Eleven skal då ha eit enkeltvedtak om at dei blir gjort om frå full- til deltidselev. Kunnskapsdepartementet viser også til at det vil kome eit endeleg rundskriv til forskrift til opplæringslova kapittel 6. Det er fortsatt mykje uklart i forhold til dette med omval og godkjenning av fellesfag. Dette vil Fylkesutdanningssjefen følgje opp, og kjem til å sende ut ny informasjon og retningslinjer så fort det kjem endringar frå Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet.

9 21 Søkarar med fortrinnsrett PPT for Ålesund kommune har gitt tilsvar til denne regelen. I tilsvaret blir det reist spørsmål om å utvide gruppa som skal søkje innan 1. februar til å omfatte elevar med åtferdsvanskar som har hatt spesialundervisning i grunnskulen, og som har vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga, samt elevar som har hatt stort sjukefråvær i grunnskulen og som derfor manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga. 21 omhandlar inntak av elevar med fortrinnsrett. Kven som har fortrinnsrett går fram av den sentrale inntaksforskrifta, 6-15 (særskilt utdanningsprogram), 6-17 (spesialundervisning og sterkt nedsett funksjonsevne), 6-18 (teiknspråkelevar), 6-19 (elevar med vedtak om utvida tid), (inntak til Vg2 og Vg3 av elevar som er tekne inn til Vg1 etter 6-17, 6-18 og 6-19). Den sentrale inntaksforskrifta 6-8 fastset at for desse søkarane er søknadsfristen 1. februar. Det same gjeld søkarar til Vg1 som har hatt spesialundervisning i grunnskulen, og som på grunn av dette manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga. Sistnemnde elevgruppe er omfatta av retten til individuell vurdering etter 21 i Fylkesutdanningssjefen sitt forslag til lokal forskrift. Søkarar som ikkje er omfatta av opprekninga i 21 i framlegget, skal søkje 1. mars. Endringane som er gjort i sentral inntaksforskrift, inneber at det er ei stor gruppe søkarar med behov for tilrettelegging i større eller mindre grad, som ikkje skal ha fortrinn eller individuell vurdering ved inntaket, og som heller ikkje skal søkje om spesialundervisning i samband med inntak til vidaregåande skule. Men det er ikkje meint at desse søkarane ikkje lenger kan få eit tilrettelagt opplæringstilbod. Fylkesutdanningssjefen vil understreke målet om at alle elevar skal få eit tilrettelagt opplæringstilbod. I samband med inntaket er det etablert rutinar som skal sikre at skulane får kunnskap til dei særlege tilretteleggingsbehova til søkarane så tidleg som mogleg. Desse søkarane kan derfor sende inn eit meldeskjema i tillegg til søknaden, der det blir gjort greie for søkarane sine vanskar og behov for tilrettelegging. På bakgrunn av erfaringane frå inntaket i fjor, vil det vere behov for å presisere skulen sitt ansvar for å setje i gang arbeidet med å sikre eit tilrettelagt utdanningstilbod så snart skulen har informasjon om elevar som har utdanningstilbod ved skulen som sitt første ønske. Fylkesutdanningssjefen ser også at det er behov for tydelegare informasjon om korleis skule og PPT skal samarbeide om elevar som har meldt behov om tilretteleggingstiltak i samband med søknaden 1. mars. Informasjonen vil bli formidla til skulane og PPT i informasjonsmøte og gjennom ulike formar for skriftleg informasjon frå Fylkesutdanningssjefen. Fylkesutdanningssjefen legg til grunn at rutinane med dei presiseringane som er nemnde ovanfor, er tilstrekkeleg for å ivareta omsynet til dei elevane som ikkje kjem inn under reglane om fortrinn og individuell vurdering med søknadsfrist 1. februar, og gjer derfor ikkje framlegg om endringar i 21.

10 22 Inntak av søkarar med sterkt nedsett funksjonsevne Spjelkavik vgs etterlyser betre finansiering av tiltak, t.d. assistent for søkarar som blir tekne inn etter denne regelen. Vi vil peike på at 22 gjeld inntak av søkarar med fortrinnsrett etter forskrift til opplæringslova Søkarar som blir tekne inn etter dette regelen skal ha vedtak om rett til spesialundervisning og vil vere omfatta av gjeldande finansieringsordning for spesialundervisning. Sentraladministrasjonen har sett i gang arbeid med sikte på å endre modell for finansiering av spesialundervisning. Vi viser til dette og går ikkje nærare inn på økonomiske spørsmål i denne saka. Forslag til vedtak: Fylkestinget vedtek lokal forskrift for inntak til vidaregåande opplæring. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Lokal forskrift for inntak til vidaregaånde opplæring 2 Merknader til lokal forskrift for inntak til vidaregaånde opplæring 3 Høyring - lokal forskrift om inntak til vidaregaånde opplæring 4 Høringsuttale - lokal forskrift om inntak til vidaregående opplæring - Ålesund kommune 5 Høringsuttale - lokal forskrift 6 Kommentar til høring - lokal forskrift om inntak til videregående opplæring 7 Lokal inntaksforskrift 8 Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring 9 Høyring - Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring 10 Tilsvar på høring - lokal forskrift fra Molde vg skole 11 Høyringssvar - lokal inntaksforskrift 12 Høyring om lokal inntaksforskrift frå Fagerlia vgs 13 Høyring om lokal inntaksforskrift frå Fagerlia vgs sendt Høyring lokal forskrift om inntak