Innføring av e-politikersystemer i kommunal sektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring av e-politikersystemer i kommunal sektor"

Transkript

1

2 Innføring av e-politikersystemer i kommunal sektor Roy Allan Hansen Masteroppgave i organisasjon og ledelse, spesialisering i innovasjon og endringsledelse NTNU Våren 2013

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og forskningsspørsmål Innledning Forskningsspørsmål Faglig orientering og relevans Disposisjon og struktur Forskningsdesign Metodevalg Utvalg og informanter Datafangst Anonymisering og konfidensialitet Forskningskvalitet Teknologiforståelse Teknologibegrepet Teknologiens rolle i organisasjoner Organisatoriske egenskaper ved nye teknologier Teknologiens sterke sider Sammendrag og refleksjoner Organisasjonsforståelse Kommuneorganisasjonens særtrekk Verktøyperspektivet Kulturperspektivet Myteperspektivet Idealtyper Arbeidsprosessmodellering Sammendrag og refleksjoner... 39

4 5 egovernment og e-politikersystemer Dimensjonene ved egovernment Teoretiske betraktninger Digital modenhet Strategier og tilstand i kommunesektoren e-politikersystemer Sammendrag og refleksjoner Empiri Vilje kommune Åsgard kommune Balder kommune Analyse Vilje kommune Åsgard kommune Balder kommune Avslutning Referanser Side 2

5 1 Innledning og forskningsspørsmål 1.1 Innledning Den pågående digitaliseringen av kommunal sektor, hvor kommunene søker å forbedre og effektivisere sin tjenesteproduksjon gjennom bruk av IKT, har de siste tiårene orientert seg rundt nye teknologier i administrasjonene og i de tjenesteutøvende virksomhetene. De folkevalgte har fått syslet tilnærmet uforstyrret med sine papirer, men de siste par årene har imidlertid også politisk nivå blitt innlemmet i digitaliseringsarbeidet. Kommunestyrene og innstillingsutvalgene forsynes nå med nye teknologier som bærbare pcer og nettbrett, noe som medfører endringer i måten de folkevalgte jobber på, samt hvordan administrasjonen fremmer og distribuerer beslutningsgrunnlagene. Nye teknologier som erstatter den papirbaserte teknologien til de folkevalgte kaller vi e-politikersystemer, og denne studien fokuserer på innføring av slike systemer i kommunal sektor. I Kommunal Rapport 26. januar 2012 stod det at rundt halvparten av kommunene var i gang med å etablere e-politikersystemer i løpet av året. Når vi i tillegg tar med at en del kommuner allerede hadde slike systemer på plass, eller har planer om etablering de kommende årene, så ser vi at svært mange kommuner i sektoren fokuserer på slike teknologier. Det er liten tvil om at nettbrett har bidratt til den høye utbredelsen. Bruken av nettbrett i organisasjoner tok av etter at Apple lanserte ipad (Clevenger 2011), og nå har altså nettbrettene funnet veien inn i kommunestyrene. Når kommunene vurderer e-politikersystemer så saksutreder administrasjonen som oftest muligheter og begrensninger med slike teknologier i saksfremlegg til de folkevalgte. Slike utredninger er interessante da de kaster lys på hva som ligger til grunn for innføringen, og hva kommunene ser for seg av gevinster. Som et forarbeid til denne studien har jeg gjennomgått et tilfeldig utvalg av saksfremlegg for 30 kommuner. Et fellestrekk er at de fokuserer på de økonomiske gevinstene, som redusert papirforbruk og lavere distribusjonskostnader. Miljømessige, symbolske og prosessuelle gevinster får langt mindre fokus. Det kan selvfølgelig tenkes at slike gevinster inngår i analysene, men de uttrykkes ikke. Svært få fremlegg berører organisatoriske implikasjoner. De fleste kommunene synes altså å ta i bruk slik teknologi uten å egentlig være klar over hvilke utfall det vil gi, for eksempel endringer av møtegjennomføring eller andre konsekvenser av betydning for det politiske arbeidet. Vi kan umiddelbart tenke oss flere utfordringer som e-politikersystemer som teknologi er heftet med. De er for eksempel avhengige av nettforbindelser, og ved manglende eller ustabil nettforbindelse så kan det hende at dette skaper forstyrrelser under møtebehandlingen. Dersom nettbrettene ikke er ladet opp til møtene, så kan det hende de slår seg av midt i møtet. Det kan også tenkes at teknologien i seg selv oppleves som lite brukervennlig av de folkevalgte. Eksemplene på det siste er mange. Folkevalgte i blant annet Tromsø kommune nekter av ulike grunner å bruke sine Side 3

6 nettbrett, og krever papirutskrifter 1. Papirbasert teknologi er som vi ser ikke heftet med slike utfordringer. Med utgangspunkt i at kommunene synes å implementere uklare teknologier med bakgrunn i sviktende rasjonell analyse, så kan vi stille spørsmålstegn med hvorfor denne teknologien oppnår så høy oppmerksomhet i sektoren. Hva skyldes denne begeistringen? Informanten i en av kommunene i utvalget betegner sin kommunes satsning som «politisk korrekt», og introduserer følgelig andre dimensjoner enn de rasjonelle-økonomiske. Har vi å gjøre med et finslipt verktøy for effektivisering av arbeidsprosesser, eller kan vi tenke oss at kommunene innfører slike systemer som et tiltak for å fremstå som moderne? Handler dette bare om å «installere» et system, og eller må systemet «modnes» på sin reise inn i kommunene? Og i så fall, hva ligger til grunn for at denne teknologien spres så raskt innad i sektoren? For å finne ut av dette, så må vi følge e-politikersystemenes reise inn i kommuneorganisasjonene, fra initiativet oppstår til systemene er implementert og satt i drift. 1.2 Forskningsspørsmål Forskningsspørsmålet er formulert som følger: Hvordan kan vi forklare den omfattende innføringen av e-politikersystemer i kommunal sektor? Forskningsspørsmålet fordrer en gjennomgang av kommunenes beslutningsprosesser, hvor vi blant annet utforsker beveggrunnene for kommunenes initiativer. I tillegg skal vi undersøke trekk ved selve innføringsprosessene, samt de teknologivalgene som kommunene tar. Vi får da følgende delspørsmål: Hva kjennetegner kommunenes problemforståelse og beslutningsprosesser? Hva kjennetegner kommunenes teknologivalg og innføringsprosesser? 1 Side 4

7 1.3 Faglig orientering og relevans For å forfølge forskningsspørsmålet så skal vi dra veksel på ulike organisasjonsteoretiske perspektiver. Bruken av slike perspektiver for å forstå og forklare beslutnings- og innføringsprosesser av nye teknologier medfører at denne studien betegnes som et teoretisk fortolkende studie. Valg av organisasjonsteori som studiets teoretiske fundament innebærer videre at studiet har en organisasjonsteoretisk tilnærming til kommunal forvaltning. De organisasjonsteoretiske perspektivene bygger det instrumentell-rasjonelle paradigmet og det institusjonell-sosiologiske paradigmet. Det Instrumentelle paradigmet vektlegger formell struktur, styring og relativ klarhet i organisasjonstenkningen. Her er vi opptatt av økonomiske besparelser og rasjonalitet i beslutnings- og innføringsprosessene. Det instrumentelle paradigmet introduserer andre dimensjoner i å forstå organisasjonsatferd. Her vektlegger vi uformelle strukturer, interaksjoner og gradvise tilpasninger. Det teoretiske tyngdepunktet er institusjonell teori, nærmere bestemt nyinstitusjonell teori. Dette perspektivet rommer forestillingen om at organisasjoner står ovenfor et normativt press fra sine omgivelser om hva som er hensiktsmessige og «riktige» løsninger på organisasjonens problemer. Slike institusjonelle krefter kan utgjøre et betydelig press i å innføre systemer som e- politikersystemer. Her ser vi på e-politikersystemer som organisasjonsoppskrifter. Bruken av organisasjonsteori for å kaste lys på innføring av nye teknologier er et interessant utgangspunkt. Teknologi særlig IKT har fått liten oppmerksomhet innenfor statsvitenskapen (Baldersheim m.fl. (2008:12), så studiet er i så måte et bidrag til å forstå møtet mellom teknologier og organisasjoner gjennom bruk av organisasjonsteori. e-politikersystemer har for tiden en svært høy utbredelse innad i offentlig sektor generelt, og kommunesektoren spesielt. Jeg ønsker i den forbindelse til å bidra til økt kunnskap om hva som ligger til grunn for at slike systemer innføres og spres i sektoren, og implisitt kaste lys på ulike utfordringer med å få dette til på en optimal måte. Funnene kan følgelig bidra til økt bevisstgjøring i forbindelse med kommuner som står midt i, eller skal i gang med, innføring av slike systemer. Side 5

8 1.4 Disposisjon og struktur Kapittel 1 (innledning og forskningsspørsmål) introduserer og presiserer studiets forskningsspørsmål, og angir studiets teoretiske relevans. Kapittel 2 (forskningsdesign) gjør rede for studiets forskningsdesign, det vil si hvordan vi metodisk skal gå frem for å forfølge forskningsspørsmålet. Kapittel 3 (teknologiforståelse) introduserer og diskuterer den teknologiforståelsen som legges til grunn for det videre forskningsarbeidet. Kapittel 4 (organisasjonsforståelse) gjør rede for de organisasjonsteoretiske perspektivene. Konkret ser vi på et instrumentelt perspektiv (verktøyperspektivet) og to institusjonelle perspektivene (kulturperspektivet og myteperspektivet). Myteperspektivet vies spesiell fokus. Kapittel 5 (egovernment og e-politikersystemer) undersøker den pågående digitaliseringen av offentlig sektor, og identifiserer rammebetingelser og drivere for den enkelte kommunens digitaliseringsarbeid. Kapitlet synliggjør føringer og «press» fra kommunenes omgivelser som må sees i sammenheng med teoriene. De fem første kapitlene danner det nødvendige begrepsapparatet vi trenger for å forfølge forskningsspørsmålet. Kapittel 6 (empiri) gjennomgår beslutnings- og innføringsløpene fra kommunene i utvalget. Kapittel 7 (analyse) tar utgangspunkt i de foregående kapitlene for å forstå og tolke de empiriske funnene. Kapittel 8 (avslutning) trekker sammen trådene og søker å gi svar på forskningsspørsmålene. Side 6

9 2 Forskningsdesign Dette kapitlet redegjør for studiets forskningsdesign. Designet klargjør hva som skal undersøkes, hvem som er informanter og hvordan undersøkelsen utføres (Thagaard 2003:46). Muligheter og utfordringer rundt metodikk for datainnsamling og håndtering av denne gjennomgås. 2.1 Metodevalg Metode kan karakteriseres som de konkrete fremgangsmåtene for opplegg og gjennomføring av spesifikke vitenskapelige studier. I samfunnsvitenskapen skiller vi grovt mellom to metodiske tilnærminger; kvalitative og kvantitative metoder. Med kvalitative metoder søker vi essensen av komplekse sammenhenger hvor vi har få enheter med mange variabler. Repstad (2007) hevder at ordet kvalitativ viser til kvalitetene, det vil si til egenskapene eller karaktertrekkene ved de sosiale fenomenene vi studerer. Kvantitative metoder har på sin side styrke i å formulere en modell som fokuserer på sammenhenger mellom få variabler. Forskningsspørsmålet i denne studien søker innsikt i hvordan kommune evner å omsette e- politikersystemer i egen produksjonskjerne, og hvordan systemene spres innad i sektoren. Her har vi lite relevant forskning å dra veksel på, og vi må ha en utforskende tilnærming preget av åpenhet og fleksibilitet. Studiet baserer seg derfor på kvalitative metoder. En konsekvens av metodevalget er at mulighetene til å generalisere funnene reduseres. Her er det imidlertid viktig å være klar over at mens kvantitative studier hviler på statistisk generalisering, så hviler kvalitative studier på analytisk og teoretisk representativitet (Andersen 2012:14). Kvalitative studier kan imidlertid være et utgangspunkt for begrepsutvikling i tråd med det vi kaller empiribasert teori (op.cit.:22). Denne studien tar imidlertid ikke sikte på å bidra til teoriutvikling, men å trekke inn foreliggende teorier for å strukturere, tolke og forklare empirien i henhold til forskningsspørsmålet. De ulike teoretiske perspektivene har ulik relevans i forhold til å belyse empirien, og perspektivene håndteres derfor ut fra en utfyllingsstrategi (Roness 1997:102). Samlet sett etterstreber de ulike perspektivene å gi økt innsikt i, og en bedre forståelse av prosessen, enn hva hver av de vil gi alene. Kvalitative fremgangsmåter kan deles inn i fire kategorier (Silverman 2006:18-19): - Observasjon - Intervju - Analyse av foreliggende tekster og visuelle uttrykksformer - Analyse av audio- og videoopptak Side 7

10 Datafangsten baserer seg først og fremst på intervjuer, mens analyse av foreliggende tekster (dokumentstudier) har en supplerende funksjon. Tjora (2010) argumenterer for at dokumenter er nyttige for å beskrive offentlige intensjoner. Relevante dokumenter vil i vårt tilfelle være politiske saksutredninger, prosjektplaner, sluttrapporter, gevinstrealiseringsplaner og medieomtaler. Det er imidlertid stor variasjon i hva den enkelte kommune har av slike dokumenter. Mens enkelte kommuner knapt har en prosjektbeskrivelse så gjør andre kommuner et langt grundigere arbeid. Monteiro (2000) fremfører hvordan fokus basert på nøkkelinformanter blir lagt på mikronivå hvor det blir enklere for aktørene å fremstå som rasjonelle og som drivere, mens makrostrukturer kommer i bakgrunnen. Dokumentstudier er tenkt som en strategi for å møte slike utfordringer. 2.2 Utvalg og informanter Valg av kvalitativ metode medfører behov for å begrense forskningen til et utvalg. Størrelsen på utvalget vurderes i forhold til et «metningspunkt». Når studier av flere enheter ikke synes å gi ytterligere forståelse av de fenomenene som studeres, kan utvalget betraktes som tilstrekkelig stort (Thagaard 2011:59). Metningspunktet må videre veies opp mot ressursomfanget til denne studien. Jeg har begrenset utvalget til tre kommuner som har tatt ulike teknologivalg, som har et ulikt digitalt modenhetsnivå og som ellers er av ulik størrelse. Diversiteten i utvalget reflekterer i så måte diversiteten i sektoren. Vi snakker her om et strategisk utvalg, det vil si at vi velger informanter som har egenskaper eller kvalifikasjoner som er strategiske i forhold til forskningsspørsmålet og undersøkelsens teoretiske perspektiver (op.cit.:55). Informantene i de enkelte kommunene er prosjektledere/ansvarlige for innføringen av e- politikerløsningene. 2.3 Datafangst Intervjuprosessen følger Kvale sin strukturmodell av en intervjuprosess (Kvale og Brinkmann 2012:113): tematisering, design, selve intervjuet, transkribering, analyse, verifikasjon og rapportering: 1. I forbindelse med tematiseringen har jeg tydeliggjort formålet med undersøkelsen, og koblet på de organisasjonsteoretiske perspektivene som gjennomgås i kapittel Planleggingsarbeidet ble gjennomført tidlig i intervjuprosessen, blant annet ved å skrive utkast til metodekapitlet i forkant av intervjuene. Jeg forberede informantene ved å orientere de om forskningsspørsmålet og hvordan intervjuene var tenkt strukturert. Jeg ba Side 8

11 de sende meg relevante dokumenter i forkant, slik at jeg selv fikk en oversikt over innføringsløpene før jeg møtte informantene til intervjuene. 3. Intervjuene ble gjennomført på rådhusene hos de enkelte informantene. Som støtte for intervjuet brukte jeg en intervjuguide som var inndelt i temaer. Hvert tema hadde et sett med spørsmål. Tematiseringen sikret en viss struktur, og følgelig en viss komparasjon mellom kommunene. Det var et viktig poeng å sikre at intervjuene hadde en høy frihetsgrad, så intervjuene var med andre ord semistrukturerte. Intervjuene ble tatt opp på mobiltelefon. 4. Transkriberingen handlet om å omdanne opptakene til skreven tekst. Opptak reduserer samtidig sannsynligheten for sitatfeil. 5. Analysen følger forskningsdesignet i dette kapitlet, og tar utgangspunkt i teorien i kapittel I forbindelse med verifikasjon har jeg undersøkt datafangstens generaliserbarhet, relabilitet og validitet. Vesentlige funn er kommunisert tilbake til informantene for verifikasjon. 7. Rapportering handler om å kommunisere datafangsten og analysen i en skreven form, det vil si empirikapitlet. Epistemologisk sett kan intervjuer oppfattes som kunnskapsinnhenting eller kunnskapsproduksjon (op.cit:67). Semistrukturerte intervjuer, hvor vi går i dybden på ulike temaer, trekker i retning av kunnskapsproduksjon. I forbindelse med datafangsten har det blant annet vært viktig å reflektere over hvordan min kunnskap til e-politikersystemer kunne bidra til å kaste lys på de ulike temaene, istedenfor å dominere intervjuet med egne oppfatninger. Min kunnskap er først og fremst forbundet til utforming og innføring av e-politikerløsningen i Sørum kommune. Tjora (2010) forklarer at forskerens faglige tilhørighet bidrar til en form for betoning av hva som er forskningsmessig interessant og har med seg sine egne forståelse på basis av teorier, perspektiver, metodekunnskap og interessenter når de gjør sin forskning. Jeg har forsøkt å være bevisst min egen rolle og min egen kunnskap og hvordan disse forutsetningene kan påvirke datafangst og analyse. 2.4 Anonymisering og konfidensialitet All vitenskapelig virksomhet krever at forskeren forholder seg til etiske prinsipper som gjelder internt i forskningsmiljøer så vel som i forhold til omgivelsene. Normer for vitenskapelig redelighet er definert og presisert i retningslinjene til den nasjonale forskningsetiske komité (NESH 2006), og denne studien legger seg nært disse normene. Kommunene og informantene er anonymiserte. Identifisering kan sette en demper på intervjuene, hvor mulige kritiske forhold ikke lar seg frembringe til overflaten. Her kan det være forhold som kan Side 9

12 oppfattes som kritikk av ulike interessenter, og identifisering kan dermed slå tilbake på informantene. I en intervjusituasjon hvor vi skulle «grave oss ned» i utfordringer så anså jeg det som formålstjenlig å anonymisere datakildene. I forkant av et av intervjuene så hadde for eksempel en informant fått klar beskjed fra sin leder om å være tilbakeholden når det gjaldt en del kritiske forhold (denne kommunen hadde et innføringsløp preget av person- og interessekonflikter). Uten anonymisering ville ikke disse forholdene la seg frembringe, og vi ville miste viktige nyanser. Konfidensialiteten er ellers sikret ved at intervjuopptakene ble oppbevart utilgjengelig for andre, og slettet etter transkribsjonen. 2.5 Forskningskvalitet Å tolke dataene i en undersøkelse innebærer å reflektere over dataenes meningsinnhold. Hvordan dataene tolkes, kan på den ene siden knyttes til forskerens teoretiske forankring og på den andre siden til de tendensene og sammenhengene som forskeren vurderer under analysen av dataene (Thagaard 2011:189). Faglitteraturen representerer ulike synspunkter på hvilke dimensjoner som er relevante for å studere forskningens kvalitet. Silverman (2006:281) argumenterer for å vurdere forskningens kvalitet på grunnlag av troverdighet, og han argumenterer for at reliabilitet og validitet er sentrale begreper i denne sammenhengen. Bruken av semistrukturerte intervjuer kan fra den instrumentelle leiren oppfattes som utfordrende i forhold til forskningens relabilitet og validitet. Sett fra den institusjonelle leiren så er imidlertid denne fleksibiliteten en av de fremste styrkene med kvalitative metoder. Reliabilitet handler om forskningens pålitelighet, og et sentralt spørsmål er her hvorvidt en annen forsker som bruker de samme metodene vil komme til det samme resultatet. Reliabilitet har i denne sammenhengen referanse til reproduserbarhet. Her må vi imidlertid være klar over at i kvalitative studier så produseres kunnskap sosialt, det vil si gjennom interaksjon mellom intervjuer og intervjuperson (Kvale og Brinkmann 2012). Det vil være høyst utfordrende å forutsette at det som fremkommer i disse samtalene skal kunne reproduseres av andre forskere. I kvalitative studier er det derfor av vesentlig betydning å beskrive datafangsten og hvordan denne er behandlet på en systematisk måte. Tiltak for å styrke relabiliteten er at jeg som forsker reflekterer over konteksten for innsamlingen av data, og hvordan relasjonen til informanten kan influere på den informasjonen forskeren får. Jeg har tidligere hatt sporadisk kontakt med informantene, men har ellers ingen relasjoner til de enkelte. Informantene er behandlet anonymt, noe jeg mener har bidratt til at de har svart ærlig på Side 10

13 spørsmålene. Dette kan tenkes å styrke relabiliteten. Datafangsten er ellers gjort rede for i avsnittet om datafangst. Validitet handler om gyldigheten av de tolkningene undersøkelsene fører til, hvor forskeren kritisk gjennomgår egne tolkninger. Vi kan vurdere validiteten av forskningen med henblikk på spørsmålet om resultatene av undersøkelsen representerer den virkeligheten vi har studert (Silverman 2006). Tiltak for å styrke validiteten vil først og fremst være at jeg som forsker tydeliggjør grunnlaget for fortolkninger ved å redegjøre for hvordan analysen gir grunnlag for de konklusjoner som fremføres avslutningsvis. Analyseprosessen må med andre ord underkastes kritisk vurdering. Et annet relevant tiltak er å bruke ulike datakilder som settes opp mot hverandre (metodisk triangulering). Informantenes fremstilling er avstemt mot dokumentstudiet, og avvik er diskutert med informantene. Side 11

14 3 Teknologiforståelse I dette kapitlet skal vi rendyrke studiets tilnærming til teknologi, og utforske ulike sammenhenger mellom teknologi og organisasjon. 3.1 Teknologibegrepet Hatch (2011:150) definerer teknologi som: 1) Fysiske objekter eller artefakter, herunder produktene og de redskaper og utstyr som brukes i produksjonen av dem. 2) De aktiviteter og prosesser som utgjør produksjonsmetodene. 3) Den kunnskap som skal til for å utforme og anvende utstyr, verktøy og metoder for å produsere et bestemt resultat (kunnskap referer til «knowhow», for eksempel hvordan en bil skal monteres, hvordan et dataprogram skal utformes, et radarsystem betjenes eller en salgstavle oppnås). Teknologi handler altså både om anvendelse av, og kunnskap om, objekter og artefakter. La oss som eksempel se på teknologien på en skole. Her dreier teknologi seg om å produsere kunnskap og utdanne elevene. I en slik kontekst anvendes teknologien for det første som fysiske objekter som klasserom og datamaskiner. For det andre omfatter den aktiviteter som lesing, forelesing og gruppearbeid. For det tredje omfatter den kunnskapen om hvordan elevene lærer. Ved å beskrive teknologi på denne måten så hjelper teknologibegrepet oss til å se på organisasjoner som produktet av mange ulike objekter, aktiviteter og kunnskapsbaser som er i funksjon og i samspill med hverandre. Forholdet mellom teknologi og organisasjon kan ta utgangspunkt i to ulike forståelsesrammer. For det første kan vi tenke oss at organisasjoner tilpasser sine strukturer og prosesser etter teknologien. En slik forestilling, hvor teknologien bestemmer hvilken organisasjonsstruktur som er den beste, kaller vi det teknologiske imperativ. Teknologien som determinator for organisasjoners indre liv har over tid vært en vanlig tilnærming også blant kommunene, delvis som følge av at teknologiene har vært lukkede og mulighetene for tilpasninger har vært liten. Hvis en kommune for eksempel hadde et spesifikt sak- og arkivsystem, så var den arkivdannede produksjonen gitt. Teknologier presenterer i dette perspektivet «strukturell motstand», og gjør det vanskelig for organisasjoner å tenke nytt. Andre eksempler kan være tungrodde digitale læringsplattformer (LMS) i skolesektoren, eller lønnsog økonomisystemer (SAP) i privat sektor. Vi kan for det andre se teknologi i lys av sosial kontekst, som antiteknologisk determinisme. Her tar vi utgangspunkt i hvordan organisasjonsmedlemmene samhandler og hvordan arbeidsprosessene løper Side 12

15 mellom ulike sosiale grupper. Organisasjoner kan her designe en optimal arbeidsflyt, og tilpasse teknologien etter denne flyten. En organisasjons evne til å utvikle sine strukturer og prosesser gjennom teknologier innebærer altså at teknologi ikke kan forstås som en «sort boks», men som verktøy og støtte for å utvikle sin egen tjenesteproduksjon. Vi tar i denne studien utgangspunkt i den siste forståelsesrammen. De ulike forståelsesrammene har imidlertid et felles utgangspunkt, og det er at teknologi er ikke noe nytt som vi forbinder med strøm og elektronikk, men noe som har en mangetusenårig historie. Kelly (2010) bruker for eksempel begrepet technium for å fremstille teknologien som en organisme som utvikler seg i symbiose med menneskene. Kelly påpeker at våre gener har utviklet seg hundre ganger raskere de siste ti tusen årene, sett i forhold til endringer de foregående seks millioner årene. Vi er altså ikke genetisk sett de samme menneskene som vandret ut av Afrika. Våre tenner har endret seg, våre kropper har blitt mindre muskuløse, og vi får stadig mindre hår på kroppen. Vi bruker teknologi som «forlengere» av vår egen kropp; kjøleskap som vår eksterne mage, bøker som eksterne hukommelseslagre, klær for å varme oss, og biler til å transportere oss. Vi er i dag like avhengig av teknologi som teknologien er avhengig av oss. På samme måte som vi har temmet ville dyr til hushold, så har vi med teknologien temmet oss selv. Et annet eksempel på hvordan teknologier temmer oss er vårt måleapparat for tid. Vi bruker begreper som fritid, arbeidstid og kvalitetstid, og de fleste av oss ender opp i tidsklemma. Med sin taktfaste regulering skaper tiden struktur og orden i hele vårt moderne samfunn. 3.2 Teknologiens rolle i organisasjoner I enhver organisasjon finner vi en rekke ulike former for teknologi. Vi har for eksempel teknologier som opprettholder støtteprosesser (for eksempel regnskapsføring), teknologier for tilpasning til omgivelsene (for eksempel strategisk planlegging) og teknologier for selve vareproduksjonen (for eksempel gruvedrift). I en kommune finner vi et vell av ulike teknologier i bruk samtidig. Økonomiavdelingen har for eksempel sine systemer og sine måter å bruke disse systemene på, mens en skole vil typisk anvende helt andre systemer. Når vi skal skille teknologier på organisasjonsnivå for produksjon av varer og tjenester til omgivelsene fra disse andre teknologiene, så bruker vi begrepet kjerneteknologi (Hatch 2011:153). Kjerneteknologien i en butikk er innkjøp og salg av varer, og for eiendomsmekleren er kjerneteknologien formidling av kjøp og salg av eiendommer. I en kommune er kjerneteknologien tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse til innbyggerne og næringsliv. Kjerneteknologien til de folkevalgte i en kommune vil tilsvarende være politisk diskurs og beslutninger/vedtak. Side 13

16 Selv om en organisasjons kjerneteknologi er noe som befinner seg inne i organisasjonen, så er den av flere grunner nært forbundet til omgivelsene. For det første blir kunnskapen som kreves for å betjene en teknologi vanligvis produsert utenfor organisasjonens grenser og så importert. For det andre blir en rekke teknologiske ingredienser (som maskinvare, programvare og manualer) hentet inn fra omgivelsene. Anvendelsen og utviklingen av teknologi vil altså skje i et samspill mellom organisasjonen og dens omgivelser. For å beskrive ulike aspekter ved nye teknologier, som nettbrett, datamaskiner, GPS og nettverk, så bruker vi begrepet høyteknologi (op.cit.:154). I vår dagligtale snakker vi ofte om «høyteknologibedrifter» som storforbrukere av avansert teknologi, men som vi ser har begrepet i organisasjonsteoretisk kontekst et annet meningsinnhold. Med jevne mellomrom introduseres teknologier som skaper store forstyrrelser i markedet. Initielt kan disse teknologien fremstå som sære og vies lite håp, men de treffer målgruppene på en slik måte at de i løpet av kort tid oppnår stor slagkraft i markedet. Nye forretningsmodeller skapes. Gamle markedsaktører må omstille seg for ikke å falle fra. Nye kommer til. Teknologier som utløser et hegemoniskifte innenfor sitt teknologiområde kaller vi disruptive teknologier. Produkter basert på disruptive teknologier er typisk billigere, enklere, mindre og ofte enklere å bruke (Christensen 2011:xviii). Vi finner eksempler på slike disrupsjoner innenfor mange teknologisegmenter, som musikkindustrien (fra CD til streaming), filmindustrien (fra analoge til digitale fotoapparater), datamaskinindustrien (fra lokale servere til cloud computing), samt teleindustrien (fra fasttelefoner til mobiltelefoner). De senere par årene har vi sett et tilsvarende skifte fra vanlige datamaskiner til nettbaserte maskiner som nettbrett, smarttelefoner og ulike former for hybridløsninger. Nettbrett er som distrupsjon å regne i forhold til tradisjonelle pcer ved at den utviklet for innholdskonsumpsjon, og ikke produksjon. Siden de folkevalgte i kommunene ikke produserer mye tekst, men politisk diskurs og vedtak, så ser vi at denne høyteknologien kan være passende for denne gruppen. 3.3 Organisatoriske egenskaper ved nye teknologier Organisasjoner som adopterer nye teknologier opplever gjerne at eksisterende strukturer, prosesser og organisasjonskulturen påvirkes eller endres. Når en kommune for eksempel innfører elektroniske skjema så mottar ikke servicemedarbeideren lengre skjema i posten, men de dumpes automatisk inn i et elektronisk mottakssystem (som oftest sak- og arkivsystemet). Servicemedarbeideren som over tid har hatt sine rutiner på håndtering av disse papirskjemaene har ikke lengre noe å holde i hånden, men må forholde seg til at søknadsinnholdet blir fordelt i en rekke felter i sak- og Side 14

17 arkivsystemet. En slik abstraksjon kan utfordre medarbeiderens prosessforståelse og ikke minst evne til kontrollutøvelse. Weick (1990) identifiserer tre egenskaper ved slike nye teknologier: 1) De er stokastiske i den forstand at de fungerer på ikke-determinerte måter. Mange tekniske komponenter som spiller sammen øker kompleksiteten og kan resultere i at nye teknologier gjør uventede ting. 2) De er kontinuerlige i den grad de er automatiserte. Når systemer er helt automatiserte så dreies fokus fra effektivitet til pålitelighet, og menneskenes viktigste oppgave blir å holde systemet i gang. 3) De er abstrakte som følge av at den teknologiske kompleksiteten øker, og at kunnskap og arbeid forsvinner inn i maskinene. Menneskene ser med andre ord ikke hva som skjer, og må utvikle og basere seg på kognitive modeller om hva som foregår. Et popularisert eksempel på hva disse egenskapene kan bety i praksis finner vi i 80-tallsfilmen Gudene må være gale 2. I filmen bestod teknologien av en colaflaske som ble sluppet ut av et fly idet det fløy over en stamme med urinnvånere. Urinnvånerne tar flasken i bruk på de mest innovative måter, men da stammen starter å sloss over råderetten så starter hovedpersonen på en reise for å levere denne flasken tilbake til «Guden» som slapp den fra himmelen. Budskapet i filmen var at innføring av spennende teknologier kan skape enorm (og uventet) kompleksitet i et samfunn. 3.4 Teknologiens sterke sider Organisasjoner som er i stand til å ta i bruk teknologier på en slik måte at de automatiserer arbeidsprosesser, samtidig som de klarer å håndtere det økte abstraksjonsnivået, har et godt utgangspunkt for å dra veksel på det vi kan kalle teknologiens sterke sider. La oss som et eksempel se på et elektronisk valgsystem. Et e-valgssystem innebærer at innbyggerne kan stemme elektronisk; de trenger ikke lengre møte i valglokalet og putte stemmesedler i lukkede konvolutter. Administrasjonen ser ikke lengre noen valgsedler, så det foregår ikke lengre noen manuell innsamling, sortering, telling og registrering. Abstraksjonsnivået øker, og uventede utfordringer må håndteres underveis (for eksempel programmeringsfeil som resulterer i behandlingsavvik). Teknologiens sterke sider handler her om å automatisere valgprosessen gjennom å tilby valgtjenesten elektronisk til innbyggerne, samt å behandle den innsamlede informasjonen til resultater mye raskere enn manuelle tellinger var i stand til. 2 Side 15

18 Vi skal se nærmere på prosessmodellering i neste kapittel, men eksemplet ovenfor kaster lys på at de organisatoriske prosessene høyst sannsynligvis vil endre seg når vi introduserer nye teknologier. Hvis en digitaliseringsprosess handler om å gjenskape den samme arbeidsprosessen i digital form, så får vi ikke dratt veksel på teknologiens sterke sider. Et eksempel på en slik feilslått digitaliseringsløsning (som får stå for min egen regning) er de elektroniske tavlene vi kaller Smartboards. Her forsøker løsningen å gjenskape den samme opplevelsen som lærere har brukt i titalls år (tavle og kritt), med en elektronisk variant (trykkfølsom skjerm med elektronisk penn). Teknologien kommer ikke til sin rett, oppleves som irriterende, og blir ofte frastøtt av brukerne Sammendrag og refleksjoner Vi har i dette kapitlet utforsket ulike former for teknologi, og møtet mellom teknologier og organisasjoner. Vi har også sett at innføring av nye teknologier kan utfordre organisasjonens eksisterende strukturer og prosesser, og at organisasjonens evne til å dra veksel på teknologiens sterke sider er avgjørende for god utnyttelse av teknologien. Gode innføringsprosesser forutsetter følgelig aktører som har kunnskaper om de organisatoriske prosessene så vel som teknologikunnskap, eller at organisasjoner former prosjekter som involverer slike aktører. I praksis betyr det at når kommuner skal innføre teknologier som e-politikersystemer, så bør de ha en bred involvering av organisasjonsmedlemmene. Det er også grunnen til at vi ofte snakker om organisasjonsprosjekter til fordel for IKT-prosjekter. Selv om instrumentell teori formidler et bilde av teknologi, spesielt kjerneteknologi, som noe som befinner seg inne i organisasjonen, mens omgivelsene er utenfor den, er koblingen mot omgivelsene sterkere i institusjonell teori (Hatch 2011:180). Omgivelsene inneholder organisasjonens teknologiske ingredienser, på samme måte som de inneholder de materielle ressursene som organisasjonen er avhengig av for å overleve. Organisasjoner kan her høste ingredienser som er spredt i omgivelsene, og kombinere ressurser og teknologier til nye teknologiformer. Kommuner som realiserer e- politikersystemer vil hente maskinvare og programvare fra omgivelsene, og «bygge de om» til et e- politikersystem. Maskinvare kan i dette tilfellet være nettbrett og apps, og hvor kommunen utvikler arbeidsprosesser som drar veksel på de teknologiske egenskapene til nettbrettene og appene. Graden av tilpasninger og utvikling varierer fra kommune til kommune, da enkelte baserer seg på «hyllevare» mens andre innoverer i eget hus. 3 Side 16

19 Kommuner som tar sikte på å kjøpe inn hyllevareløsninger som i stor grad bare erstatter papir med skjermvisning («papir på skjerm») må vi anse som lite ambisiøst og en dårlig utnyttelse av teknologiens sterke sider. Teknologien begrenses her til å erstatte eksisterende prosesser. 4 Organisasjonsforståelse Denne studien har som tidligere beskrevet en organisasjonsteoretisk tilnærming til kommunal forvaltning. Organisasjonsteori har en sentral plass i den norske statsvitenskapen, hvor organisasjonsteori tidlig fikk en relativ sentral plass i mangfoldet av tilnærmingsmåter som blir tatt i bruk. Organisasjonsteorien har hatt et tyngdepunkt i disiplinstudier ved universiteter, og studiet av offentlig forvaltning har ikke blitt skilt ut som en egen spesialitet frikoblet faglig og organisatorisk fra statsvitenskapen, slik man vanligvis ser i andre europeiske land og i USA (Christensen m.fl. 2010:13). De teoretiske perspektivene vi skal gjennomgå er utledet av to organisasjonsteoretiske paradigmer; det instrumentelle-rasjonelle paradigmet og det institusjonelle paradigmet. Vi skal videre bryte det institusjonelle paradigmet inn i to retninger; eldre institusjonell teori og nyinstitusjonell teori. Disse institusjonelle retningene fokuserer begge på såkalte institusjonaliseringsprosesser, men de har som vi skal se markante skiller av vesentlig betydning. Røvik (2005:31) betegner instrumentell teori for verktøyperspektivet, mens Christensen m. fl (2010:14) betegner eldre institusjonell teori for kulturperspektivet og nyinstitusjonell teori for myteperspektivet. Vi kommer til å bruke disse metaforiske benevnelsene gjennomgående. De tre perspektivene er komplementerende i den forstand at de kaster ulikt lys på organisatoriske prosesser. Perspektivene kan sammenstilles kronologisk som følger: Organisasjonsteori Rasjonell teori Institusjonell teori Instrumentell teori (Verktøy) Eldre institusjonell teori (Kultur) Nyinstitusjonell teori (Myter) Kapitlet er strukturert slik at vi først ser nærmere på hva det er som gjør kommunale organisasjoner så spesielle, at for eksempel digitaliseringstiltak i privat sektor ikke uten videre kan overføres til Side 17

20 kommunal sektor. Deretter introduseres de teoretiske perspektivene. Siden arbeidsprosesser er tett knyttet til teknologi, og innføring av teknologi innebærer at disse prosessene møter organisasjonens eksisterende prosesser, så må vi videre se nærmere på metodikk for å håndtere endringer av prosesser (arbeidsprosessmetodikk). Samlet sett gir dette kapitlet den organisasjonsteoretiske verktøykassa vi har behov for i det videre arbeidet med å forfølge forskningsspørsmålet. 4.1 Kommuneorganisasjonens særtrekk Selv om kommunale organisasjoner deler en rekke karakteristika med private organisasjoner, så har de flere grunnleggende skiller, blant annet i forhold til styringsprinsipper, rammebetingelser og hva som produseres av varer og tjenester. Den kommunale egenarten innebærer at handlingslogikken, og følgelig hvordan endringsprosesser skal håndteres, er grunnleggende forskjellig fra private organisasjoner. Vi skal se på fem slike karakteristika. For det første er kommunale organisasjoner politisk styrte. Mens en bedrift har et styre utgått av aksjonærene, så har en kommune en demokratisk ledelse valgt inn av omgivelsene. De politiske vedtakene legger både rammer for kommunens handlingsrom, samt fokusområder og målsettinger. Målsettingene lar seg sjelden definere på en entydig måte, da målsettinger ofte er resultater av kompromisser mellom ulike politiske aktører. Kommunene må etter beste evne «balansere» disse målsettingene med de ressursene organisasjonene råder over (Brunsson 1989). Målene kan følgelig fremstå som både inkonsistente og uklare. Som følge av at kommunene må forfølge svært mange hensyn og mål samtidig, utgjør nettopp inkonsistens og uklarhet en del av kommunenes egenart. For det andre er kommunale organisasjoner multifunksjonelle. Det vil si at de må strukturere seg på en slik måte at de kan ivareta ulike interessegrupper som politikere, ansatte, tillitsvalgte, innbyggere, næringsliv og andre interessenter. De ulike interessegruppene fordrer ulike fagmiljøer, og mange av disse opererer innenfor lovverk som kun favner om offentlig sektor (for eksempel forvaltningsloven og arkivloven). I tillegg utfører kommunene en del tjenester som vi kan relatere til «sykdomstrekk» i samfunnet (for eksempel barnevernstjeneste). Vi kan altså vanskelig snakke om en kommuneorganisasjon som «en organisasjon», men som mange organisasjoner tett vevd inn i hverandre herav navnet multifunksjonell organisasjon. Slike organisasjoner vil følgelig ha en segmentert organisasjonskultur; ulike subkulturer preget av ulike profesjoner. Den multifunksjonelle organisasjonsmodellen er i sin natur utsatt for kritikk. Hvordan kan man balansere alle hensynene mot hverandre slikt at alle blir fornøyde? Modellen gir nye innfallsvinkler til å forstå det komplekse interne livet, samt forholdet mot omgivelsene. De utfordringene slike organisasjoner står ovenfor, kan for det første oppfattes som et sykdomstrekk. Målkonflikter og Side 18

21 inkonsistens blir her oppfattet som et problem som med ulike tiltak bør elimineres. Men disse utfordringene kan også oppfattes som et systemtrekk (Christensen m.fl. 2010:19). I så fall bør organisasjonen finne ulike måter å leve med disse motstridende hensynene og kravene. Hvordan dette kan skje rent praktisk diskuteres i gjennomgangen av kultur- og myteperspektivene. For det tredje opererer ikke kommunene på et økonomisk frikonkurransemarked på samme måte som det private organisasjoner gjør. Kommunene må riktignok utøve sitt virke innenfor faste økonomiske rammer, men de kan for eksempel ikke gå konkurs. Det aller meste av kommunale tjenester kan i prinsippet konkurranseutsettes, men i mindre kommuner hvor det ikke eksisterer private aktører så blir tjenestetilbudet et kommunalt anliggende uansett (et typisk eksempel er eldreomsorg). Myndighetsutøvinger kan i mindre grad konkurranseutsettes (for eksempel byggesaksbehandling). Andre oppgaver kan derimot finansieres med selvkostprinsippet (for eksempel vann, renovasjon og avløp). For det fjerde har kommunale organisasjoner et segmentert teknologibilde. Fagområder som barnevern, barnehage, skole, helsestasjonen, hjemmetjeneste, PPT, innkjøp og kart har alle sine egne fagsystemer. Asker kommune forvalter for eksempel mellom 150 til 200 fagsystemer (Baldersheim m.fl. 2008:23), og det er rimelig å anta at dette omfanget er typisk for den enkelte kommune. Fagsystemene kommuniserer sjelden eller aldri med andre systemer. Dels er dette regulatorisk betinget; systemene skal ikke snakke sammen på grunn av personvern og sikkerhetsmessige hensyn (Baldersheim m.fl. 2008:35). For eksempel skal informasjon som reguleres av personopplysningslovens 13 (sikring av personopplysninger) innplasseres i såkalt sikret sone (det vil si en sone som er beskyttet bak en egen brannvegg). Kommunikasjonen mellom intern sone og sikret sone skal etter Datatilsynets veileder i sikkerhetsarkitektur være svært begrenset, og skal som utgangspunkt kun initieres fra sikret sone. Slike reguleringer problematiserer tette integrasjoner mellom fagsystemer i intern sone og i sikret sone. Dels er det segmenterte teknologibildet også et resultat av manglende teknisk standardisering. I mangel av nasjonale standarder så utvikler leverandører sine egne lukkede grensesnitt, og konsekvensen over tid blir en arkitektur som ofte betegnes som «spaghettiarkitektur». Kommuner som er i gang med sine digitaliseringsløp kan oppleve denne segmenteringen som utfordrende og ressurskrevende å håndtere. Det er for eksempel mange arbeidsprosesser knyttet til et lønnssystem, og det er følgelig interessant å koble dette systemet mot andre systemer (turnussystemer for generering av elektroniske timelister, katalogtjenester for automatisk oppretting av brukerkonto, samt målstyrings- og rapporteringssystemer). På grunn av de nevnte utfordringene fremstår dette integrasjonsarbeidet i praksis som så komplekst at kommuner sjelden får utnyttet teknologiene godt nok. Side 19

22 For det femte har vi i Norge en stor offentlig sektor med mange små kommuner. 55 % av kommunene har under 5000 innbyggere (Jensen og Narud 2012). Alle disse «småkommunene» vil i større grad måtte basere sitt digitaliseringsløp på ildsjeler i organisasjonen, eller basere teknologivalg på leverandørenes ferdigutviklede løsninger (hyllevare). Det er rimelig å anta at disse kommunene i større grad mangler strukturer og prosesser til å håndtere innføring av nye teknologier, herunder hvordan teknologier skal omsettes i organisasjonen. Det segmenterte teknologibildet gjelder ikke bare innad i den enkelte kommune, men tilsvarende når det gjelder hele sektoren. De samfunnsøkonomiske utfordringene med mange kommuner som hver for seg anskaffer og forvalter et høyt antall systemer er store. Vi skal utforske slike utfordringer i kapittel Verktøyperspektivet Verktøyer for måloppnåelse Verktøyperspektivet omfatter tradisjonelle skoleretninger som scientific management, klassisk byråkratiteori, transaksjonskostnadsteori og kontigensteori. I dette perspektivet anses organisasjoner som verktøy for effektiv frembringelse av vedtak, varer, tiltak og tjenester. Her er vi opptatt av de formelle strukturene. Strukturen fastslår hvilke roller og posisjoner organisasjonsmedlemmene har, og en formålstjenlig struktur utformes på grunnlag av mål-middel vurderinger. Innsikt i de formelle rammene som omgir beslutningstakerne gjør det mulig å forutsi med relativ stor sannsynlighet hva deres tenkning, kontakter og beslutningsatferd vil innebære (Egeberg 1989). De siste tiårene har det blitt vanlig å se på organisasjoner som åpne systemer, det vil si at organisasjoners strukturer og handlinger må tolkes og forstås i lys av dens samhandling med omgivelsene. Omgivelsene blir her vurdert som viktig for utforming av organisasjonsstruktur. Kontigensteorien fokuserer for eksempel på hvordan organisasjoner bør tilpasse seg skiftende omgivelser ved å kategorisere omgivelsene langs to dimensjoner; de kan være stabile eller skiftende, og de kan være homogene eller heterogene. La oss for eksempel tenke oss en organisasjon som har et stabilt og homogent handlingsmiljø. En slik organisasjon vil være best tjent med å utforme en enkel struktur, fordi det er enkelt og lite ressurskrevende å samhandle med omgivelsene. Tenker vi oss derimot en organisasjon som samhandler med skiftende og heterogene omgivelser, så vil denne organisasjonen være best tjent med å utvikle en desentralisert struktur, fordi omgivelsene presenterer mer usikkerhet og følgelig mer ressursbruk. Side 20

23 4.2.2 Beslutnings- og handlingslogikk: rasjonalitet og intensjonalitet Verktøyperspektivet legger vekt på en analytisk tilnærming til målformuleringer, hvor utvikling og etablering av mål sjelden problematiseres. Perspektivet tar det for gitt at mål eksisterer, at de er klare og konsise, og at de er relativt uproblematiske å følge opp og innfri (Christensen m.fl. 2010:103). Logikken er med andre ord «problem søker løsning». Verktøyperspektivet har flere syn på hvordan beslutninger gjennomføres. For det første kan vi tenke oss at organisasjonen har full kontroll og oversikt over alternativene, konsekvensene og målene. Vi kaller dette fullstendig rasjonalitet. I realiteten er dette umulig å etterstrebe da alle organisasjoner har ulike former for kapasitetsbegrensninger, som begrenset kognitiv eller kunnskapsmessig kapasitet som gjør at de vil handle på grunnlag av forenklede modeller av virkeligheten. Beslutningstakerne har begrenset tid, oppmerksomhet og analysekapasitet hva gjelder de oppgaver og problemene de står ovenfor, og deres holdninger og handlinger preges av den organisasjonsstrukturen de er plassert i og det ytre handlingsmiljøet de er knyttet til (op.cit.:27). Vi kaller disse begrensningene for problemet med begrenset rasjonalitet. Det må foretas en utvelgelse i forhold til problemopptatthet, løsningsforslag og konsekvensfokusering (Egeberg 1989). Når det ikke er enighet verken om målene (eller hva som er problemet) eller om måten å gå frem på, så står beslutningstakerne ovenfor både usikkerhet og flertydighet (Hatch 2011:206). I så fall kan en annen beslutningsmodell som kalles søppelbøttemodellen være relevant (March og Olsen 1976). Modellen fremfører at beslutningssituasjoner ofte består av uklare mål, uklare sammenhenger mellom mål og midler, og varierende deltakelse fra beslutningsaktørene. Her anser vi altså problemer, løsninger, deltakere og beslutningsmuligheter som uavhengige strømmer, og utfallet av beslutningene vil være avhengig av hvordan disse strømmene er koblet sammen. Søppelbøttemodellen står som vi ser i skarp motsetning til de antakelsene som ligger til grunn for full rasjonalitet og begrenset rasjonalitet. Når beslutninger er tatt så vil imidlertid organisasjonsmedlemmene pliktfylt følge opp sine oppgaver, og resultatene blir som planlagt. Styring innebærer i dette perspektivet påvirkning av forhold som har betydning for sjansene for måloppnåing. Sett fra organisasjonsledelsens side kan dette skje dels gjennom utforming av strukturelle trekk, og dels gjennom formålsrasjonelle handlinger innenfor disse rammene (Christensen m.f. 2010:48) Innføring av e-politikersystemer: rask tilkobling Verktøyperspektivet rommer forestillingen om at det finnes problemer som kan ramme alle organisasjoner, og at omgivelsene besitter godt utprøvde løsninger. Først inntrer som vi har sett en tilstand som i organisasjonen oppfattes som et problem, deretter utløses søk etter mulige løsninger. Side 21

24 Organisasjonsinterne problemer kan fremstå i flere former. Organisasjoner kan har gjort erfaringer som viser at de eksisterende løsningene ikke fungerer som ønsket. De kan så ha fått kunnskap om at nye oppskrifter er tilgjengelige, og at dette er løsninger som de har grunn til å tro vil virke bedre enn de eksisterende løsningene. Vi kan også tenke oss at det har inntrådt grunnleggende endringer i rammebetingelsene, for eksempel teknologiske innovasjoner, eller endringer av det politiske handlingsrommet. Det sentrale poenget i verktøyperspektivet er som vi ser at innføring av teknologier skjer som følge av organisasjonsinterne problemer. Organisasjonsoppskrifter vurderes på grunnlag av hvordan den fungerer i praksis, det vil si ut fra hvilke resultater som vanligvis frembringes i de organisasjonene de tas i bruk. Etterprøvde og dokumenterte resultater er i dette perspektivet et avgjørende kriterium for en oppskrifts omdømme, og følgelig også for dens spredningsevne (Røvik 2005). Teknologiene oppleves som «ferdigsnekret» og kan installeres på en rasjonell og planmessig måte. Innføring av teknologier karakteriseres i dette perspektivet som rask tilkobling. Synet på innføringsprosessen er som vi ser svært optimistisk, da det i bunn og grunn handler om «installering». 4.3 Kulturperspektivet Institusjonaliseringsprosessen Mens man i verktøyperspektivet er opptatt av at organisasjoner er opprettet som virkemidler for å realisere mål, så er man i kulturperspektivet opptatt av at organisasjoner etter hvert begynner å leve sine egne liv. Uformelle normer, strukturer og uformell samhandling supplerer etter hvert og kan til tider erstatte de formelle organisasjonsstrukturene (Selznik 1957:8). Her flytter vi altså fokus fra formell til uformell struktur; fra rasjonalitet til kultur. Sentralt står begrepet institusjonalisering, definert som følger (op.cit.:16): Institutionalization is a process. It is something that happens to an organization over time, reflecting the organization s own distinctive history, the people who have been in it, the groups it embodies and the vested interests they have created, and the way it has adapted to its environment. In what is perhaps its most significant meaning, to institutionalize is to infuse with value beyond the technical requirements of the task at hand. Her fremkommer det altså at institusjonalisering er en prosess, og at det handler om å fylle med verdi. Denne ideen om samhandling som plattform for institusjonaliseringsprosesser bygger også Berger og Luckmann (1967:54) på når de argumenterer for at «social order» er fundamentalt basert på en delt sosial virkelighet, skapt gjennom sosial samhandling. Virkeligheten er dermed sosialt skapt Side 22

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig Kunnskapsorganisering i endring Margareth Sand, Sarpsborg kommune (Felles:) (Enhet:) (Min:) Mange strategier for mappestruktur og navngiving av filer Vi har

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering i Lyngdal kommune Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Med fokus på gevinstrealisering, Oslo 2.juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere Ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett ca 400

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen Sammendrag KS gjennomførte i 2009-2010 en spørreundersøkelse om lokalpolitikeres og folks opplevelse av ulike sider ved den demokratiske styringen i kommunene. I alt 91 kommuner deltok i undersøkelsen,

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning

Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning Kvalitet og kvalitetsutvikling i veiledning To forskningsundersøkelser om veiledning i lærerutdanning: Oppfatninger av kvalitet i barnehagelærerutdanning og utvikling av kvalitet ved bruk av nettbrett

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Presentasjon av PhD prosjekt: Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Cathrine Arntzen Postdoktor, Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge Førsteamanuensis

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester

Digitale tjenester i Sørum kommune. Eksempler på digitale tjenester Digitale tjenester i Sørum kommune Eksempler på digitale tjenester Innbyggere i Sørum kommune Våre innbyggere Eier eiendommer i Sørum kommune Søker på kommunale tjenester Mottar vedtak og dokumenter fra

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer