Deep reading: Et kritisk lys på e-bøker i fagbibliotek

Transkript

1 6. MARS 2015 Deep reading: Et kritisk lys på e-bøker i fagbibliotek Frokostseminar, UB, 6. mars 2015 Tor Arne Dahl, HiOA,. og Anne Mangen, UiS

2 Artikkel Dahl, T. A., & Mangen, A. (2015). Deep reading i biblioteket: Et kritisk lys på håndteringen av e-bøker i fag- og folkebibliotek. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling, 4(1), Hentet fra

3 Deep reading Konsentrert og sammenhengende lesing av lineær og overveiende skriftbasert tekst Opprinnelig: The Gutenberg Elegies av Sven Birkerts (1994) Senere: Proust and the Squid av Maryanne Wolf (2007) Motsetning: «Lesing som design» Hypertekstlitteratur

4 E-bok: Definisjon 1. An e-book is a digital object with textual and/or other content, which arises as a result of integrating the familiar concept of a book with features that can be provided in an electronic environment. 2. E-books typically have in-use features such [as] search and cross reference functions, hypertext links, bookmarks, annotations, highlights, multimedia objects and interactive tools. (Vassiliou & Rowley, 2008)

5 Leseplattformer Produkter Skjerm Interaksjon Datamaskin Lesebrett Nettbrett/smarttele fon PC/Mac, stasjonær/ bærbar LCD med baklys, farger, varierende størrelser Tastatur/mus, noen berøringsskjerm (multi touch) Batteri Strøm, ellers kort (8-10 timer) Kindle, Sony Reader,Kobo etc. E Ink, svart/hvit, størrelse typisk 6-7 tommer Knapper på apparatet og/eller berøringsskjerm (single touch) Lenge, 3-4 uker ved normal lesing Nettbruk Full Primitiv Full ipad, Samsung Galaxy Tab, Kindle Fire etc. LCD med baklys, farger, varierende størrelser Berøringsskjerm (multi touch) Kort (8-10 timer) E-bokleser Via programvare Innebygd Via apper

6 Leseforskning Lesing og skriving som menneske-teknologi-interaksjon Alle teknologier har grensesnitt (affordanser = bruksmuligheter/-betingelser) Effekten av ulike leseteknologiers grensesnitt på ulike aspekter ved lesing

7 Lesing teknologier - grensesnitt Lesing er menneske-teknologiinteraksjon Multisensorisk (ikke bare visuelt) Kroppslig (ergonomi) Ulike teknologier ulike grensesnitt Sansemotorikk og psykologi (oppmerksomhet, persepsjon, kognisjon, emosjon, opplevelse)

8 Lesingens ergonomi Sammenhenger mellom det vi GJØR (sansemotorikk) - det vi SER (persepsjon) - hvordan vi TENKER (kognisjon) Haptisk og taktilt feedback fra ulike teknologier implikasjoner for kognitive og emosjonelle aspekter ved («deep») lesing?

9 Papir og skjerm; læring og opplevelse Tre empiriske studier: (1) Er det forskjell på å lese korte sammenhengende tekster på PC og på papir? (2) Er det forskjell på å lese en kort, trist fortelling på papir og på nettbrett (ipad)? (3) Er det forskjell på å lese en (lengre; 28 sider) mystery-novelle på papir i en pocketbok og på lesebrett (Kindle)? Har slike forskjeller noe å si for leseforståelsen? leseopplevelsen?

10 (1) En undersøkelse av leseforståelse på 10. trinn 72 elever på 10.trinn i to Stavanger-skoler Elevene ble tilfeldig valgt ut til å lese to tekster (en skjønnlitterær og en sakprosa-tekst) på ca. 4 sider på enten PC eller papir Alle svarte deretter på de samme spørsmålene på PC Elevene som hadde lest på papir, skåret best på leseforståelse av begge typer tekster (Mangen, Walgermo & Brønnick, 2013)

11 Hvorfor? Kognitivt utfordrende multitasking (et vindu med tekst, et annet for oppgaver) Det å ha en mental representasjon av tekstens utstrekning (oppbygning, layout spatial representasjon) kan være til støtte for leseforståelse Sammenheng mellom å lokalisere og finne informasjon (på en side; i en tekst) og adekvat, effektiv leseforståelse

12 Men -- Lesing er mer enn testing av forståelse; hva med lesing for opplevelsens skyld lesing av litteratur? PC-lesing er veldig forskjellig fra lesing på mobile håndholdte teknologier (lesebrett og nettbrett) Er det forskjell på å lese en kort, trist fortelling på papir og på ipad?

13 (2) Trist fortelling på papir og ipad En sammenligning av lesing av en kort fortelling (ca. 5 sider) på hhv papir og ipad Måle effekt av lesemediet på Leserens emosjonelle innlevelse i fortellingen Leserens opplevelse av hvorvidt teknologien virket (forstyrrende) inn på lesingen

14 Forskningsspørsmål Innvirker mediet/teknologien (papir og ipad) på leserens innlevelse/opplevelse ved lesing av en (trist) fortelling? Leser man en tekst forskjellig når man blir fortalt at det er skjønnlitteratur sammenlignet med om man blir fortalt at det er en nyhetsfortelling? Og spiller mediet/teknologien en rolle i fht dette?

15 «Murder in the Mall» En emosjonelt opprørende fortelling Hentet fra S. Nuland (1994), How We Die; basert på faktiske hendelser Presentert med instruksjon om (a) at teksten er fiksjon (litteratur); eller (b) at teksten er basert på sanne hendelser (nyhetsfortelling)

16 Funn Personer som leste teksten som fakta/nyhetsfortelling på papir, rapporterte at de Følte mest sympati og empati med karakterene i fortellingen Følte seg mest «inne i» fortellingen og det som skjedde der, slik at de glemte tid og sted «her og nå» (transportation) I høyest grad opplevde fortellingen som klar, logisk fortalt, sammenhengende Opplevde at mediet kom minst i veien for innlevelsen (Mangen & Kuiken 2014)

17 (3) Lesing av mystery-novelle på Kindle og i pocketbok Lesebrett brukes stadig mer til lesing av skjønnlitteratur (romaner, noveller) Elektronisk blekk: Reflekterer lys Utviklet for langlesing Visuell ergonomi på nivå med, og tidvis bedre enn, papir (Benedetto et al., 2013; Siegenthaler et al., 2012)

18 Ergonomiske aspekter ved litterær «lang-lesing» Visuell persepsjon + psykologiske (kognitive; emosjonelle) prosesser + haptisk og taktilt feedback Har det uhåndgripelige ved en digital tekst implikasjoner for kognitive og emosjonelle aspekter ved litterær lesing? Lesing av ekte tekst i bok (pocket) og på Kindle

19 Forskningsspørsmål Påvirker Kindles haptiske/taktile affordanser leserens Innlevelse og engasjement Memorering/hukommelse for innholdet Forståelse (på ulike nivåer) Evne til mental rekonstruksjon av kronologi/plot/forløp romlig distribusjon av hendelser i tekstkorpuset (1., 2. eller 3. del)

20 Design Between-subjects design: Kindle Print pocket book Deltagere (n = 50; 64% kvinner; gjennomsnittsalder = 24 år) leste Jenny Mon Amour (fra Two of the Deadliest [2009)]) 28 sider lang mystery-novelle

21 Trykt pocketbok og Kindle DX Teksten var (visuelt) lik i begge teknologiene: - Antall sider (28) - Sidestørrelse (marger) - Ingen informasjon om forfatter, tekstlengde (sidetall), sjanger, forlag etc.

22 Oppsummering, Kindle-eksperimentet På tester som hadde med kronologi og temporalitet å gjøre, gjorde bokleserne det bedre enn Kindle-leserne Sansemotoriske (taktile/haptiske) egenskaper ved substratet (papir vs skjerm) kan fungere som støtte for visse aspekter ved lesing

23 E-READ: An integrative model of reading (et europeisk forskernettverk, ) Ergonomic dimension physical engagement with a device; haptics Attentional/perceptual dimension allocation of attention; audiovisual processing Cognitive dimension comprehension; linguistic processing Phenomenological dimension individually meaningful activity Sociocultural dimension socially meaningful activity

24 Fagbibliotek: E-bøker ved HiOA Leverandør Filformater DRM Utlånstid Plattformer Antall titler Cambridge Books Online PDF (kapittelvis) Nei Ingen begrensning Alle 127 Dawson era PDF Ja 3 dager EBL PDF og EPUB Ja 7 dager EBSCO PDF Ja 3 dager Alle (bortsett fra Kindle lesebrett) Alle (bortsett fra Kindle lesebrett) Alle (bortsett fra Kindle lesebrett) Elsevier PDF (kapittelvis) Nei Ingen begrensning Alle 117 My Library Online-lesing Ingen begrensning Alle unntatt lesebrett Springer PDF (kapittelvis) Nei Ingen begrensning Alle 2248 IEEE-Wiley PDF (kapittelvis) Nei Ingen begrensning Alle (Dahl & Mangen, 2015, tall per 20. august 2014)

25 Fagbibliotek PDF egner seg ikke som e-bokformat på lesebrett Løsningene fungerer best på nettbrett, som er mest belastende på øynene Supplement, ikke erstatning Har funksjonalitet som papirbøker ikke har De fleste studenter foretrekker papir Viktig å skille mellom artikler og e-bøker E-ressurser ikke et bra samlebegrep

26 Konklusjon Etterlyser kunnskapsbaserte valg ved samlingsutvikling Tverrvitenskapelig forskning Nyansert syn på lesing Hvilke formål? Hvilke affordanser (bruksegenskaper) i leseutstyr? Ulike valg for ulike formål Polarisert debatt: «For eller mot teknologi» Dagens leseteknologier i kombinasjon med bibliotekenes utlånssystemer gjør at e-bøker ikke kan erstatte papirbøker

27 Referanser og anbefalt lesing (1) Benedetto, S., Drai-Zerbib, V., Pedrotti, M., Tissier, G., & Baccino, T. (2013). E-Readers and Visual Fatigue. PloS one, 8(12), e Birkerts, S. (1994). The Gutenberg elegies: The fate of reading in an electronic age. Boston, MA: Faber and Faber. Cataldo, M. G., & Oakhill, J. (2000). Why Are Poor Comprehenders Inefficient Searchers? An Investigation Into the Effects of Text. Journal of Educational Psychology, 92(4), Haas, C. (1996). Writing technology: Studies on the materiality of literacy. Mahwah, N.J.: L. Erlbaum Associates. Kerr, M. A., & Symons, S. E. (2006). Computerized presentation of text: Effects on children s reading of informational material. Reading and Writing, 19(1), Longcamp, M., Boucard, C., Gilhodes, J.-C., Anton, J.-L., Roth, M., Nazarian, B., & Velay, J.-L. (2008). Learning through hand- or typewriting influences visual recognition of new graphic shapes: Behavioral and functional imaging evidence. Journal of Cognitive Neuroscience, 20(5), Longcamp, M., Boucard, C., Gilhodes, J.-C., & Velay, J.-L. (2006). Remembering the orientation of newly learned characters depends on the associated writing knowledge: A comparison between handwriting and typing. Human Movement Science, 25(4-5), Mangen, A., & Kuiken, D. (forthcoming). Lost in the ipad: Narrative engagement on paper and tablet. Scientific Study of Literature Mangen, A., Walgermo, B. R., & Brønnick, K. (2013). Reading linear texts on paper vs. computer screens: Effects on reading comprehension. International Journal of Educational Research, 58,

28 Referanser og anbefalt lesing (2) Mueller, P. A., & Oppenheimer, D. M. (2014). The pen is mightier than the keyboard: Advantages of longhand over laptop note taking. Psychological Science (online first). Noyes, J. M., & Garland, K. J. (2003). VDT versus paper-based text: Reply to Mayes, Sims and Koonce. International Journal of Industrial Ergonomics, 31, Piolat, A., Roussey, J.-Y., & Thunin, O. (1997). Effects of screen presentation on text reading and revising. International Journal of Human-Computer Studies, 47(4), Sellen, A. J., & Harper, R. H. R. (2002). The myth of the paperless office. Cambridge, Mass.: MIT Press. Siegenthaler, E., Schmid, L., Wyss, M., & Wurtz, P. (2012). LCD vs. e-ink: An analysis of the reading behaviour. Journal of Eye Movement Research, 5(5), 1-7. Hentet fra Sigmundsson, H. (2008). Læring og ferdighetsutvikling. Tapir akademisk forlag. Vassiliou, M., & Rowley, J. (2008). Progressing the definition of e-book. Library Hi Tech, 26(3), Wästlund, E. (2007). Experimental studies of human-computer interaction: Working memory and mental workload in complex cognition. Göteborg: Department of Psychology, Gothenburg University. Wolf, M. (2007). Proust and the squid: The story and science of the reading brain. New York: HarperCollins.