OPPLAND BONDELAG cuvphoglqj

Transkript

1 OPPLAND BONDELAG

2 Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Norges Bondelag er partipolitisk nøytralt og skal ikke yte økonomisk støtte til eller ta imot økonomisk støtte fra politiske partier. Norges Bondelag bygger på nasjonal og kristen grunn.

3 Innholdsfortegnelse Sidetall 1.0 Lederen har ordet Æresmedlem Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Årsmøtet Styrets og organisasjonens arbeid Internasjonale spørsmål Næringspolitikk Kommunikasjon Organisasjon Medlemstall og verving Medlemsoversikt Regnskap Tillitsvalgte Fylkesstyret 2011/ Ledere i lokallaga 2011/ Fylkeskontoret 33 ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 3

4 1.0 Lederen har ordet KJÆRE KOLLEGAER 2011 skulle være året for ny Landbruks- og Matmelding og den kom til slutt. Det har vært brukt mye ressurser i organisasjonen på å påvirke for å få et best mulig utkast til melding. Om resultatet var som forventet får hver enkelt gjøre seg opp en mening om. For oss er det imidlertid viktig å konstatere at grunnelementene i landbrukspolitikken foreslås videreført. Det er slettes ingen selvfølge i den politiske debatten slik vi kjenner den i dag. Det viktigste meldinga skal gjøre, etter min mening er å slå fast viktigheten av å produsere nok mat til egen befolkning. Det er det som er næringa sin største og første oppgave. Bondelaget er klare på at skal vi nå dette målet, trenger vi økt lønnsomhet i næringa. Nå pekes det også i meldinga på at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en økt norsk matproduksjon, så nå er det altså nedskrevet. Det er viktig for den videre behandlingen av meldingen, at et samlet landbruk står bak og at vi ikke fristes til å starte en intern kamp distrikter og produksjoner imellom. Bondelaget skal arbeide for å skaffe våre medlemmer best mulig rammevilkår. For å nå dette målet er det et bredt arbeidsområde som skal dekkes. Vi må i størst mulig grad være tilstede og i inngripen der landbruk er tema og beslutninger fattes. Dette gjelder først og fremst i det politiske miljøet, men absolutt også i forvaltningen. Vi føler at vi er i god dialog mot det politiske Oppland. Dette er et veldig viktig arbeid. Her skal vi være gode leverandører av kunnskap og formidle sammenhenger, som så lett blir borte på veien i slikt arbeid. Vi vil få lov å gi honnør til politikerne i Oppland som bruker mye tid og ressurser på landbruk. Igjen selvsagt for oss, men ingen selvfølge for andre. I Oppland Bondelag arbeider vi kontinuerlig med å forbedre oss. En egen gruppe har arbeidet med strategier for bl a kommunikasjon og involvering. Fra denne gruppa kom det mange gode ideer som også kom inn i arbeidet i det sentrale fornyingsutvalget i Norges Bondelag. Vi må hele tida bestrebe oss på å bli bedre i alt vi foretar oss. Og vi må være bevisste hvordan vi omtaler næringa vår overfor folk flest og overfor neste generasjon. Jeg tror det er få næringer som ikke ser utfordringer i hverdagen, og det kan av og til være lurt å se på egen næring utenfra. I forbindelse med jordbruksforhandlingene følte vi en økt temperatur i diskusjonen om hvorvidt det var riktig å inngå avtale også i vårt fylke. Dette er et resultat av at vi føler vi ikke når fram i våre forhandlinger med staten. Et indre engasjement og uenighet om veivalg er sunt og skal bringe oss fremover. Det som er viktig er at vi samler oss om det som blir det endelige vedtaket. Det er interessant å arbeide med landbrukspolitikk i Oppland. Vi som får lov å reise rundt i fylket og møte så mange dyktige tillitsvalgte og medlemmer, vi er heldige. Vi møter et stort og positivt engasjement, stor tro på utvikling av næringen og fremtidstro. Dette gir alltid lyst til, i samarbeid å stå på for vår fremtid. Trond Ellingsbø 4 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011

5 2.0 Æresmedlem Andreas Eid, Hov (utnevnt i 1996) 3.0 Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Styret Leder: * Trond Ellingsbø, Heidal (styremedlem fra 2004, leder (ordinært valgt 2009) Nestleder: Mari Sangnæs, Brandbu (styremedlem fra 2007, nestleder ordinært valgt 2009) *Nestlederfunksjonen er på valg hvert år. Styremedlemmer: * Thor Johannes Rogneby, Østre Toten (styremedlem fra 2006) Mari Sangnæs, Brandbu (styremedlem fra 2007) * Hanne Bergesen, Sør-Fron (styremedlem fra 2009) Tommy Bjørke, Etnedal (styremedlem fra 2011) Magnhild Grimsrud, Øyer Oppland Bygdekvinnelag Kjersti Diesen, Vestre Toten Oppland Bygdeungdomslag 1. varamedlem * Haaken Helgestad, Østre Toten (1. vara fra 2011) 2. varamedlem * Bjørn Magnus Tordhol, Lesja (2. vara fra 2011) 3. varamedlem * Magne Egil Mjøs, Øystre Slidre (3. vara fra 2010) Fylkesstyret i Oppland Bondelag 2011 Trond Ellingsbø ARBEIDSUTVALG AKSJONSUTVALG: Trond Ellingsbø, Heidal og Mari Sangnæs, Brandbu Styret Mari Sangnæs Valgkomite (2-års valgperiode): Nord-Gudbrandsdalen: *Gunvor Gauteplass, Dovre, nestleder(funksjonstid 11/12) vara: Rolv Rusten, Lom Sør-Gudbrandsdalen: Ivar Bøe jr, Gausdal, (funksjonstid 12/13) vara: Eivind Bergseth, Sør-Fron Thor Johannes Rogneby Gjøvik-Toten: Sissel Aanstad Lerud, Vestre Toten, (funksjonstid 12/13) Hadeland-Land: *Terje Nydahl, Torpa, leder, (funksjonstid 11/12) Valdres: *Bente Oxhovd, Øystre Slidre, (funksjonstid 11/12) * På valg i 2012 vara: Hans Kristian Nordseth, Snertingdal vara: Marit S. Lykseth, Nordre Land vara: Ola Bakke, Vestre Slidre Tommy Bjørke Hanne Bergesen Medlemmer fra Oppland med tillitsverv i Norges Bondelag MEDLEM AV NORGES BONDELAGS STYRE MEDLEM AV NORGES BONDELAGS REPRESENTANTSKAP MEDLEM AV NORGES BONDELAGS GRØNTUTVALG Inger Johanne Sveen, Vestre Toten (leder i Norges Bygdeungdomslag) Trond Ellingsbø, Heidal Thor Johannes Rogneby, Lena Magnhild Grimsrud Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte velges for 2 år *på valg i 2012 a) Årsmøtet 2010 og 2011 valgt på årsmøte 2010 * Thor Johannes Rogneby, Lena * Svein Erik Wold, Sør-Aurdal * Harald Tønderum, Nordre-Land * Knut Olav Thujord, Fåvang * Magne Egil Mjøs, Øystre Slidre Kjersti Diesen Haaken Helgestad ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 5

6 b) Årsmøtet 2011 og 2012 valgt på årsmøte 2011 Mari Sangnæs, Brandbu Hanne Bergesen, Sør-Fron Tommy Bjørke, Etnedal Bjørn Magnus Tordhol, Lesja Haaken Helgestad, Østre Toten Varamedlemmer i nummerorden (alle på valg hvert år) 1. Stian Pettersbakken, Vestre Toten 2. Stein Hålien, Vestre Slidre 3. Hans Gunstad, Jevnaker 4. Brit Rusten, Øyer 5. Jon Sjurgard, Lom 6. Bjørnhild Kihle, Østre Toten 7. Sigrun Lerhol, Vang 8. Marit Skiaker Lykseth, Nordre Land 9. Ola Håkon Sætha Ourom, Tretten 10. Ola Råbøl, org.sjef Utvalg oppnevnt av styret: PLANTEPRODUKSJONSUTVALGET: Thor Johannes Rogneby, Lena, leder Rikard Skjelkvåle, Skjåk Unni Abrahamsen, Apelsvoll Einar Martman Dyste, Lena Mikkel Bakkegard, Lena FRUKT- OG BÆRUTVALGET: Per Otto Kaurstad, Ringebu, leder Mari Sangnæs, Brandbu Geir Hære, Lunner Karen Inger Aarnes, Tretten (tidligere fylkesgartner) Årsmøte i Norges Bondelag utsendinger, gjester og ansatte fra Oppland. 6 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011

7 Representasjon REPRESENTANT I OBKS STYRE Haaken Helgestad, Østre Toten vara: Tommy Bjørke, Etnedal REPRESENTANT I OBUS STYRE Hanne Bergesen, Sør-Fron vara: Mari Sangnæs, Brandbu KONTAKTPERSON LANDBRUKETS HMS-TJENSTE Tommy Bjørke, Etnedal vara: Hanne Bergesen, Sør-Fron ANSVARLIG FOR ROVVILTSAKER I OPPLAND: Bjørn Magnus Tordhol, Lesja STYRET I VASSDRAGSFORBUNDET FOR MJØSA MED TILLØPSELVER Thor Johannes Rogneby, Østre Toten vara: Lars Alhaug, Stange, Hedmark SAMARBEIDSUTVALGET FOR GJENSIDIGE FORSIKRING, REGION INNLANDET Trond Ellingsbø, Heidal Ola Råbøl, kontoret RÅDET FOR ØKOLOGISK LANDBRUK I HEDMARK OG OPPLAND Hanne Bergesen, Sør-Fron, vara: Haaken Helgestad, Østre Toten INNOVASJON NORGE, OPPLAND Trond Ellingsbø, Heidal LANDBRUKSFORUM HOS FYLKESMANNEN Trond Ellingsbø, Heidal REGIONALT MILJØPROGRAM Thor Johannes Rogneby, Lena INTERKOMMUNALT BU-STYRE I VALDRES Tommy Bjørke, Etnedal vara: Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal REGIONALT BU-STYRE I NORD-GUDBRANDSDALEN Trond Ellingsbø, Heidal, vara: Grete Sjurgard, Lom PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET I NORD-GUDBRANDSDALEN Trond Ellingsbø, Heidal, vara: Grete Sjurgard, Lom PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET FOR MIDT-GUDBRANDSDALEN Knut Olav Thujord, Fåvang Marthe Dypdalen, Nord-Fron DISTRIKTSRÅD HV-DISTRIKT 05 Terje Amundsen, Aurdal (vararepresentant) STYRET I L.A. ENGERS LEGAT Bjørn Iversen, Reinsvoll vara: Margit Rognerud, Dokka ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 7

8 4.0 Årsmøtet 2011 Ordinært årsmøte i Oppland Bondelag ble holdt på Quality Hotel og Resort Hafjell, Øyer, 17. og 18. mars Møteleder var Thor Johannes Rogneby, Østre Toten. Det var 72 stemmeberettigede ved møtets start. Til å underskrive protokollen ble valgt Kristina Hegge, Biri og Hans Gunstad, Jevnaker. Leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø kom i sin tale inn på bl.a. Behov for økt matproduksjon Den viktigste miljøvernsaken framover er å ta vare på den dyrka marka vi har Internasjonal utvikling Mat er målet, norsk landbruk er virkemiddelet, og det må være økonomisk interessant å produsere mat Gråsone mellom politikk og butikk Ta vare på de mulighetene som sjølstendigheten gir oss Prat varmt om egen næring, ingen motsetning mellom krav om rammebetingelser og tro på egen næring Tenk helhet i landbruket. Vi er alle til forveksling like. Mange vil være med å utvikle vår næring. Det er vi som har spisskompetanse i landbruket Trenger alliansepartnere. En ros til politikere i Oppland for deres engasjement Viktig for fylkeslaget med oppegående og engasjerte tillitsvalgte det har vi i Oppland. Leder i Norges Bondelag, Nils Bjørke kom i sitt innlegg inn på: Ny landbruksmelding Merkelig at det bare er bøndene som er interessert i jordvern Vi må levere mat av topp kvalitet, det er prioritet nr 1 Økt matproduksjon gir behov for økt kornproduksjon Økonomi og jordbruksforhandlinger Jevnt over for lav inntekt i alle produksjoner Hvordan få høy ramme under årets jordbruksforhandlinger Prosenttoll på drikkemjølk og Tines aversjon mot å ta ut høyere pris i markedet Kvoteordningen for mjølk Fornyingsarbeidet i Norges Bondelag Ros til Oppland for vårt strategiarbeid Fokus fra internt til eksternt Omdømmebygging landbruket er verdt å satse på! Prioritering i lokallagene Budstikkestafett og aksjonsforberedelse Det var stor aktivitet i Generaldebatten. 22 utsendinger og gjester hadde ordet, og temaer under følgende hovedoverskrifter ble tatt opp: Økonomi, landbruksmelding og landbrukspolitikk Organisasjonen Norges Bondelag Alliansebygging Rekruttering Årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. Strategiutvalgets arbeid og rapport ble presentert og tatt til etterretning. Under middagen hilste ordfører Mari Botterud fra Øyer Kommune. Det ble markert at Fåvang Bondelag er kåret til årets lokallag i Oppland, med trøstepremie til Gran og Kolbu. Fåvang Bondelag ble kåret til årets lokallag. Her representert ved årsmøteutsendingene Barbro Braastad og Knut Olav Thujord (leder) Fylkesstyret foreslo følgende arbeidsplan som ble enstemmig vedtatt: Arbeidsplan for Oppland Bondelag 2011 Oppland Bondelag skal arbeide for at landbruksnæringa skal få best mulig rammevilkår. Internasjonale spørsmål EU og WTO Vi må være en organisasjon i beredskap Vi skal Informere fylkespolitikere og stortingspolitikere om konsekvenser av internasjonale spørsmål. Dette angår oss alle! Bistå lokallagene i å kunne informere lokalt Næringspolitikk Oppland Bondelag skal sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene. Landbrukspolitiske saker Jordbruksavtalen Oppland Bondelag skal: være aktive overfor politikere og lokallag i å påvirke til en god avtale være aktive i å få inn synspunkter og innspill fra lokallagene utarbeide en grundig uttalelse til årets jordbruksforhandlinger følge opp overfor lokallag og politikere under og etter forhandlingene 8 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011

9 arbeide aktivt for at landbruket får størst mulig innflytelse og beslutningsmyndighet over bruken av alle midlene som er framforhandlet i jordbruksforhandlingene Ny landbruksmelding Oppland Bondelag skal: følge arbeidet med ny landbruksmelding tett arbeide overfor politikere for å få en best mulig landbruksmelding for næringa Skatter og avgifter Oppland Bondelag skal jobbe aktivt til beste for medlemmene i disse spørsmålene i samarbeid med Norges Bondelag legge til rette og organisere kurs for regnskapsførere gi generell informasjon om evt. endringer som har betydning for medlemmene Sosiale rettigheter Oppland Bondelag skal følge med og arbeide for at bønder har gode sosiale ordninger og rettigheter. Dyrevelferd Oppland Bondelag er opptatt av god dyrevelferd og er bekymret for de mange alvorlige dyrevernsakene. Oppland Bondelag vil: være aktiv i arbeidet for å finne tiltak for å unngå alvorlige dyrevernsaker samordne forslag og tiltak som fremmes for å unngå alvorlige dyrevernsaker holde god kontakt med Mattilsynet og andre aktuelle organisasjoner omkring temaet dyrevelferd Rovdyr Følge opp saker som angår rovdyrsituasjonen i nært samarbeid med andre organisasjoner Etablere god kontakt med Rovdyrnemnda Klima Oppland Bondelag skal bidra til at klimautfordringen følges opp gjennom aktiv deltakelse i arbeidet med Vanndirektivet følge opp og stimulere tiltak slik at landbruket blir en del av løsningen på klimautfordringene Landbruksbasert næringsutvikling Oppland Bondelag følger opp det som skjer omkring Regionalt Miljøprogram (RMP) Oppland Bondelag skal følge opp i henhold til Norges Bondelags virksomhetsplan og bidra aktivt til nærings utvikling innen Tradisjonelt, volumproduserende landbruk Økologisk landbruk Tilleggsnæringer bl.a. Inn på Tunet Oppland Bondelag skal være aktive i arbeidet med oppfølging av Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling gjennom deltakelse i landbruksforum, Innovasjon Norge Oppland og de regionale BU-styrene Oppland Bondelag må selv ha noe kompetanse omkring næringsutvikling, men det er enda viktigere å ha kunnskap om og kunne vise til personer og organisasjoner med høy kompetanse på de ulike feltene. Grunneierrettigheter, eiendomsrett og ressursforvaltning Oppland Bondelag skal: involvere seg best mulig i prosesser der grunneierinteresser diskuteres kunne bistå, sammen med andre, når det oppstår saker bidra til at lokallagene kan arrangere fagmøter om temaet og tilby aktuelle kurs Kommunikasjon og organisasjon Politikerkontakt /alliansebygging Oppland Bondelag skal bidra til å sette landbruk på dagsorden ved å: ha god kontakt med politikere og forvaltning, fortrinnsvis på fylkesplan, og informere om betydningen av mat og matproduksjon, landbruket og aktuelle problemstillinger/utfordringer en står overfor. bistå lokallagene slik at de har god kontakt med kommunepolitikere være en aktiv bidragsyter til å etablere kontakter/ allianser med grupper utenom næringa Rekruttering Oppland Bondelag skal satse bredt innen rekruttering til landbruket, både til utdanning og til næringa generelt. Oppland Bondelag skal være til stede der rekruttering står på dagsorden. Oppland Bondelag skal være aktive inn mot naturbruksskolene Annen utadrettet virksomhet Oppland Bondelag skal sette aktuelle saker på dagsorden og markedsføre næringa ved aktiv bruk av media har som ambisjon å være synlige i media på alle arbeidsplanens hovedpunkter være aktive i bruk av nye sosiale medier Drift av organisasjonen Medlemsverving og medlemsservice Informasjon til tillitsvalgte Bidra til å opprettholde og videreutvikle HMS-tilbudet til medlemmene gjennom Landbrukets HMS-tjeneste, samt ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 9

10 bidra til bevisstgjøring om HMS-arbeidet generelt. Vedtektsfesta og andre møter i fylkes- og lokallag Bistå lokallagene med materiell og annen tilrettelegging for markedsføring av næringa Kurs og møter Imøtekomme medlemmenes behov for opplæring gjennom fylkesvise kurs og møter, Helse, miljø og sikkerhet - HMS-skolen Kurs for nye lokallagsledere Kurs ellers etter ønsker/behov Landbrukspolitisk skolering ANDRE SAKER: Styrets forslag til budsjett, med et budsjettert negativt årsresultat på kr , ble enstemmig vedtatt. Forskningsdirektør Einar Risvik fra Nofima avsluttet årsmøtet med et interessant foredrag om norsk mat i verdensklasse. Einar Risvik Thor Gotaas med et av sine stafetthistoriske bilder Ellers ble årsmøtet preget av starten på budstikkestafetten som skulle gå gjennom hele landet i forbindelse med den nye Landbruks- og matmeldinga. Forfatter og folklorist Thor Gotaas og skiløper Erling Jevne underholdt med stafetthistorier før middagen og Øyer og Tretten Bondelag startet stafetten med hest og kjerre rett etter årsmøtet sammen med reiselivsaktører i Hafjell. Mer om budstikkestafetten under kapittel OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011

11 DET ER MANGE FARER PÅ ET GÅRDSBRUK En kan derfor aldri føle seg helt trygg på å unngå skader på personer eller ting. Du kan oppnå trygghet for de økonomiske følgene av skadene. Norges Bondelag samarbeider med Gjensidige. Dette sikrer medlemmene gode forsikringstilbud. Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no/landbruk eller kom innom vårt kontor. A20739/01.11/Foto: Jarild/Brakestad ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 11

12 5.0 Styrets og organisasjonens arbeid Styret har avholdt ti styremøter, herav to telefonmøter. De har behandlet 70 saker. Styrets uttalelser som er gjengitt her, er satt i kursiv. Andre uttalelser er å finne på Internasjonale spørsmål EU OG WTO Norges Bondelag har beredskap på internasjonale spørsmål, og de har deltatt på ulike møter. Oppland Bondelag har ikke vært involvert i internasjonale saker i år Næringspolitikk Oppland Bondelag skal prøve å sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene LANDBRUKSPOLITISKE SAKER JORDBRUKSAVTALEN Oppland Bondelag gjennomførte en grundig prosess sammen med lokallagene i forkant av jordbruksforhandlingene. Regionmøtene i januar hadde jordbruksforhandlingene som sentralt tema. De fleste lokallagene avga høringsuttalelser, enten alene eller i samarbeid med andre lokallag. I tillegg mottok styret i Oppland Bondelag uttalelse fra de to interne utvalgene; Planteproduksjonsutvalget og Frukt- og bærutvalget samt samarbeidende landbruksorganisasjoner i fylket. Styret hadde to-dagers styremøte med utarbeidelse av høringsuttalelse i mars. Under dette møtet hadde styret også samtale med organisasjonsdirektør i Felleskjøpet Agri, Jan Kollsgård og konstituert adm.direktør i Norsvin, Asbjørn Schjerve. I etterkant av styremøtet hadde styreleder og org.sjef møte med Birøkterlaget. Det ble avholdt flere møter med politikere og partier, både fylkespolitikere/partier og Stortingspolitikere. Det er godt samarbeid med Fylkeskommunen. Fylkestinget utarbeidet egen uttalelse foran jordbruksforhandlingene, og Opplandspolitikere var aktive inn mot sentralleddet i sine partier underveis. Det var ingen egen kampanjedag foran jordbruksforhandlingene i år. I stedet ble det arrangert en budstikkestafett gjennom landet i forkant av Landbruksmeldinga. Budstikkestafetten er nærmere beskrevet under Under forhandlingene hadde fylkesstyret og lokallagslederne telefonmøter med informasjon om framdrift i forhandlingene og aksjonsberedskap. I tillegg ble informasjon gitt via e-poster og SMS-meldinger. Det tradisjonelle ledermøtet etter forhandlingene ble avholdt 24. mai. 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, orienterte om selve forhandlingene, og om de vurderinger forhandlingsutvalget gjorde underveis. Etter årets forhandlinger, ønsket styret at det ble sett nærmere på konsekvenser av et eventuelt brudd, både kommunikasjonsmessige, politiske og økonomiske. En henvendelse vedrørende dette ble sendt Norges Bondelag. Norges Bondelag satte ned et aksjonsutvalg med tanke på eventuelle aksjoner Trond Ellingsbø ble med i dette utvalget. Oppland Bondelag sendte følgende uttalelse foran jordbruksforhandlingene: Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de fleste lokallagene, enten som enkeltuttalelser fra lagene, fellesuttalelser fra flere lag eller begge deler. De fleste lokallagene har benyttet prioriteringsspørsmålene fra Norges Bondelag, men flere lokallag har avgitt mer utfyllende uttalelser. Totalt har 33 lokallag avgitt uttalelse til åres jordbruksforhandlinger. I tillegg har vi fått uttalelser fra noen organisasjoner. 1. OPPSUMMERING OVER DE MEST PRIORITERTE TILTAKENE Oppland Bondelag mener det er behov for et stort økonomisk løft for næringa. Årets oppgjør må gi en høy økonomisk ramme for å dekke opp den store kostnadsveksten og gi det nødvendige inntektsløftet. Budsjettmidler må være hovedelementet i den økte økonomiske ramma, og økt økonomisk ramme må gå direkte til bonden som vederlag for arbeid og kapital. Oppland Bondelag vil peke på følgende krav ved årets jordbruksforhandlinger: INNTEKT. Vi må få et oppgjør som gir en vesentlig inntektsøkning for bøndene, og den må være adskillig høyere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet forøvrig. Inntektsveksten må først og fremst komme gjennom økt budsjettstøtte, men også noe på økte målpriser. Styrke kapitaltilgangen til næringa. Mer investeringsmidler (BU-midler) og økte rammer for rentestøtteordningen. Innenfor hovedpunktet inntekt, mener Oppland Bondelag at følgende bør prioriteres: Økonomien i mjølkeproduksjonen, storfekjøtt- og svineproduksjonen prioriteres Korn- og potetprodusentenes økonomi må bedres Inntektsøkningen må komme gjennom: Økt målpris på korn, svin og potet Økte areal- og dyretilskudd og driftstilskudd 12 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011

13 Økt beitetilskudd for alle beitende dyr i de sentrale tilskuddsordningene Kostnadskompensasjon for økt kraftfôrpris enten ved prisnedskrivingstilskudd på korn eller innføring av grunntilskudd for alle kjøttslag og melk Videre mener Oppland Bondelag at fraktordningene for kraftfôr må styrkes. Oppland Bondelag mener at tilskuddene må ha en innretning som ivaretar ulike bruksstrukturer og sikrer et aktivt landbruk over hele landet. Vi aksepterer ikke omfordeling av eksisterende midler innen struktur, produksjoner eller geografi. 2. PRIS Oppland Bondelag mener at målprisene kan økes noe på mjølk og kjøtt, og at den bør økes på korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. 3. BUDSJETTOVERFØRINGER Oppland Bondelag mener at det ved vårens jordbruksoppgjør må kreves betydelig økte overføringer som bidrar til å tette gapet mellom inntektene i landbruket og det generelle lønnsnivået i samfunnet. Oppland Bondelag foreslår en betydelig generell økning i dyretilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd, driftstilskudd og beitetilskudd. Fraktordninger Frakttilskudd er viktig for å gi samme muligheter for medlemmene uavhengig av hvor de bor i landet. Oppland Bondelag mener at det i årets jordbruksforhandlinger må gis en betydelig økning til frakttilskuddsordningene, og da spesielt på kraftfôr. Økte fraktutgifter på grunn av sentralisering av pakkeriene og industrien på potet og i grøntsektoren må kompenseres ved å etablere en fraktutjevningsordning som i andre produksjoner. Innretning Medlemmene i Oppland krever at Norges Bondelag er offensive ved årets jordbruksforhandlinger. Det må komme et økonomisk løft som bringer inntektene i jordbruket nærmere inntektene for andre grupper i samfunnet. Struktur Oppland Bondelag mener at strukturutviklingen går fort nok. Vi ønsker en landbrukspolitikk som sikrer en fortsatt variert bruksstruktur over hele landet. Oppland Bondelag ønsker ikke omfordelinger av dagens midler, men en generell økning på alle strukturvirkemidlene med friske budsjettpenger. Heltidsbrukerne, dvs. bønder som bruker mesteparten av tida si på garden, må være ryggraden i norsk landbruk framover. Det er derfor helt nødvendig at heltidsbrukere gis inntektsmuligheter til å fortsette. Omsetningsgrensa for å være tilskuddsberettiget bør derfor økes til kroner. Oppland Bondelag ønsker likevel et pris- og tilskuddssystem som gir inntektsøkning både for små og store produsenter. Oppland Bondelags mener at det må arbeides med ordninger som sikrer at AK-tilskuddet tilfaller de aktive brukerne. En bør se på muligheten for å differensiere AK-tilskuddet etter bl.a. størrelse og arrondering på skiftene, en form for kantsonetilskudd. Distrikt Oppland Bondelag mener at innretningen på virkemidlene må være slik at de ivaretar et landbruk over hele landet. Vi foreslår at dagens distriktsprofil på virkemidlene videreføres. Soneplassering distriktstilskudd mjølk og kjøtt Flere lokallag har pekt på at dagens soneplasseringer virker både tilfeldig og urettferdige. Det bør vurderes om det kan gis åpning for å endre soneplassering der dagens sone synes klart urimelig. Oppland Bondelag mener det bør vurderes å opprette en ny sone mellom sone 1 og 2 på kjøtt. 4. SKATT/AVGIFT/AVSKRIVNINGER Skatter og avgifter må ses i sammenheng, slik at en får en total reduksjon. Selv om skatt ikke er tema i jordbruksforhandlingene, vil Oppland Bondelag likevel påpeke viktigheten av å redusere skatt- og avgiftsnivået. Skatt Oppland Bondelag mener at inntektsøkningen ved det kommende jordbruksoppgjøret først og fremst må komme gjennom budsjettmidler og ikke gjennom skattelette. Oppland Bondelag mener at samboere må likestilles med ektefeller mht deling av inntekt fra garden. Videre må det gis to jordbruksfradrag når begge ektefellene/samboere har inntektene sine fra gården. Det må også gis jordbruksfradrag når gårdens ressurser brukes til bare det som i dag regnes som tilleggsnæring, for eksempel Inn på tunet. Avskrivningssatser Oppland Bondelag mener at avskrivningssatsen for saldogruppe landbruksbygg må økes til minimum 10%. Vedlikehold eldre boliger Vi har mange store, eldre boliger på gårdene som er kostbare å vedlikeholde. Boligene er viktig for å bevare tradisjoner. Oppland Bondelag oppfordrer til å finne ordninger som gjør det økonomisk mulig å ta vare på den store bygningsmassen. ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 13

14 Formuesskatt Oppland Bondelag mener at skatt på næringsformue må bort. Eiendomsskatt Norges Bondelag må jobbe for at det ved innføring av eiendomsskatt tas hensyn til spesielle forhold som gjelder landbruket. Eksempler her er konsesjonsregelverk og store våningshus. Arbeidsgiveravgift Oppland Bondelag mener at landbruket bør fritas for arbeidsgiveravgift inntil kostnaden på ett årsverk. Avgift på plantevernmidler Avgift på plantevernmidler må fjernes på midler i laveste avgiftsklasse og avgifter på plantevernmidler i høyere klasser reduseres tilsvarende. Alle avgiftsmidler må tilbakeføres til forskning og utvikling av ulike bekjempningsstrategier. Avgift på diesel Oppland Bondelag mener det er viktig å arbeide for å beholde den avgiftsfrie dieselen samtidig som avgiften på denne må reduseres eller tas bort. Avgift på elektrisk produksjonskraft El-avgifta på produksjonskraft må fjernes for å gjøre landbruket som helhet mer konkurransedyktig. 5. NÆRINGSUTVIKLING OG KAPITALTILGANG Det er stort behov for kapital i landbruket framover for å kunne fornye driftsapparatet i takt med de krav som stilles og den utviklingen som skjer. Dette gjelder innen både husdyr- og planteproduksjon. Tilgang på rimelig kapital er en av de største utfordringene i landbruket framover. Behovet er så stort at midler må hentes utenfor jordbruksavtalen. Bygdeutviklingsmidler Det er viktig at det volumproduserende landbruket sikres, da dette er et helt nødvendig grunnlag for annen næringsutvikling på gården. Økt tilgang til kapital er avgjørende for å styrke familiejordbruket og for å hjelpe de som skal etablere seg i næringa. BU-midler til investeringsstøtte i tradisjonelt volumproduserende landbruk må økes betydelig. Oppland Bondelag mener investeringsvirkemidler også må kunne brukes til grøfting og nydyrking. Rentestøtte Oppland Bondelag mener det må arbeides for å utvide rentestøtteordningen slik at flere kan dra nytte av denne. Det bør åpnes for å gi rentestøtte uavhengig av tilskudd. Fondsavsetninger Oppland Bondelag mener det må gis åpning for å avsette til fond for å møte lovpålagte ombygginger og store framtidige investeringer, både innenfor tradisjonelt landbruk og til næringsutvikling på gården. Oppland Bondelag ønsker å få utredet muligheten for å etablere et renteavkastningsfond som et viktig bidrag til å sikre kapital til næringa, for eksempel fra oljefondet. BSU-ordning for kjøp av landbrukseiendom Det bør utredes en spareordning med skattefordel med et høyere tak enn dagens BSU-ordning med tanke på kjøp av landbrukseiendom. Vi foreslår et sparetak på kroner. Annen næringsutvikling Bioenergi Skogen er den viktigste bioenergikilden. Det må stimuleres til å få råvaren ut fra skogen. Bondelaget må bli en pådriver overfor ulike departement og Regjering slik at en kan få avgiftsendringer og stimuleringstiltak som bidrar til en økt interesse og satsing på bioenergi og drivstoff fra trevirke. Likeså må det jobbes for å få stimuleringstiltak for satsing på bruk av biogass fra husdyrgjødsel. Klima Det er viktig at det stilles kapital og kompetanse til rådighet for forskning og prøveprosjekter slik at en kan finne gode løsninger på de utfordringene en står overfor. På den måten kan landbruket bli en positiv bidragsyter til å løse noen av de klimautfordringene samfunnet står overfor. Midlene må komme utenfor jordbruksavtalen, og Miljøverndepartementet må i stor grad bidra her. 6. MILJØ OG ØKOLOGISK LANDBRUK Regjeringa har satt som mål at 15% av produksjon og forbruk skal være økologisk innen Det er for liten etterspørsel etter økologisk produserte varer. Dette gjør at økologiske produkter selges som konvensjonelle varer og det konvensjonelle landbruket må ta kostnaden med økologisk landbruk. Det offentlige må gå foran i sine innkjøpsordninger for å nå regjeringens egen målsetting om 15 % forbruk. Det bør samtidig fortsatt være fokus på mottaks-, foredlings- og distribusjonssystemene, og satsingen på helkjedeavtaler bør fortsette. Det er viktig å øke den økologiske kornproduksjonen, både til matmel og fôr. Økonomien i økologisk kornproduksjon bør bedres, og prisnedskrivning for økologisk korn bør beholdes. Merpris bør, ideelt sett, tas ut i markedet. En bør likevel vurdere et pristilskudd pr kg korn for å få opp den økologiske kornproduksjonen og stimulere til høyere avling med riktig kvalitet. 14 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011

15 Miljøvirkemidler Overføringene til RMP bør, med midler fra Miljøverndepartementet, øke for å fremme et miljøvennlig norsk landbruk. Tiltak som blir pålagt pga Vanndirektivet må komme fra andre budsjetter enn jordbruksavtalen og LMD. Oppland Bondelag mener at det ikke bør desentraliseres flere tilskuddsordninger/virkemidler fra jordbruksavtalen nå, men at det er aktuelt å øke potten for SMIL-midlene. Landbruket skal ta sin del av reduksjonen i klimautslippene, men det må ikke gå på bekostning av en økt matproduksjon. 7. VELFERDSORDNINGER Velferdsordningene er viktige, og Oppland Bondelag mener at det er riktig at tilskudd til disse ordningene videreføres. Tilskudd til avløsning ved sjukdom og svangerskap, ferie og fritid er de viktigste ordningene. Det er også viktig å sikre stabile rammevilkår for landbruksvikarordningen framover. Eventuell økning i tilskudd til velferdsordningene må gjøres med friske midler. Tilskudd til avløsning ved sykdom Dagsatsene for tilskudd til sykdomsavløsning må økes slik at det er i samsvar med kostnader til leid hjelp, og den må justeres opp i takt med lønnsutviklingen. Oppland Bondelag ønsker et system der en kan få refundert kostnader ved sjukeavløsning 3-4 ganger i året. Oppland Bondelag mener det må kunne gis dispensasjon ved sykdommer utover de 365 dagene + 2 måneder som gjelder i dag. Reglene for refusjon til avløsning for sjuke barn og barn med funksjonshemming bør samordnes med reglene som gjelder ellers i arbeidslivet. Avløsning ferie og fritid Ferie og fritid er en av de store utfordringene for husdyrbrukere, og da er det avgjørende at en bidrar til ordninger som kan bedre dette. Avløsertilskuddet har ikke fulgt utviklingen i lønnskostnadene de siste årene. Oppland Bondelag mener at avløsertilskuddet må økes til minimum kr, forutsatt friske midler. Satsene må justeres i alle intervall/produksjoner. For produksjoner underlagt konsesjonsregelverket, bør full konsesjon, for eksempel satelitter i purkeringer, utløse maksimalt avløsertilskudd. Ammekuprodusenter bør få fullt avløsertilskudd ved 50 kuer. Oppland Bondelag mener at dokumentasjonskravet for avløsertilskudd må ligge fast. Det er viktig å finne ordninger slik at de som kommer nye inn i næringa slipper å forskuttere tilskudd til ferie og fritid i inntil 18 måneder. Oppland Bondelag foreslår at en innfører en ekstra utbetaling av tilskudd for ferie/fritid. Tidligpensjonsordningen Det er viktig at denne videreføres slik at bønder i likhet med andre i samfunnet har mulighet til å pensjonere seg når de er 62 år. Satsene bør økes, og inntektene fra jordbruk og skogbruk må ses i sammenheng. 8. KORN- OG KRAFTFÔR Økonomien i kornproduksjonen må sikres. Oppland Bondelag foreslår en økning i målpris på korn både for å dekke inn økte kostnader og øke lønnsomheten. Prisforholdet mellom hvete, bygg og havre opprettholdes på samme nivå som i dag, men med mulighet for noe større differensiering mellom mat- og fôrkorn. For å holde kraftfôrprisen nede, må prisnedskrivingstilskuddet på korn økes hvis dette er nødvendig for å sikre økonomien i melke- og kjøttproduksjonen. Eventuelt bør det vurderes innført grunntilskudd på alle kjøttslag og melk som et alternativ til prisnedskriving på korn. Det må arbeides aktivt for å få et system med betaling av kornet etter kvalitet. Oppland Bondelag foreslår en obligatorisk forhåndsprøve av kvalitet og innmelding av mengde av mathvete og fôrkorn på høsten. Dette vil gi matmel- og fôrindustrien en oversikt over mengde og kvalitet, slik at importen tilpasses den norske kvaliteten. Omsetningsavgift bør ikke differensieres mellom matkorn og fôrkorn. Oppland Bondelag mener videre det må være et mål å bruke mest mulig norskprodusert korn i kraftfôrblandingene, og vi må akseptere at vi ikke alltid har de helt optimale kraftfôrblandingene. Oppland Bondelag er bekymret for den økte importen av korn og kraftfôrkomponenter og den stadig økende importen av halvfabrikata bakervarer. Det må fortsatt skaffes midler til forskning og utvikling av norskproduserte arter og sorter som kan benyttes i kraftfôrblandingene og matmel og som kan erstatte importerte kornvarer. Protein- og oljevekster Målprisen på protein- og oljevekster må opp tilsvarende kornprisøkningen. Prisnedskrivingstilskuddet på proteinog oljevekster må økes, og Oppland Bondelag foreslår å innføre egen sats for arealtilskudd for protein- og oljevekster som er høyere enn arealtilskuddet til korn p.g.a. større usikkerhet i dyrkinga. Mykotoksiner Mykotoksiner er et vedvarende problem. Det må derfor satses på økt FoU-virksomhet og metodikk for hurtiganalyser slik at kornpartiene blir sortert rett. ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 15

16 9. MELK Det er helt nødvendig å styrke lønnsomheten i mjølkeproduksjonen, både hos enkeltbrukere og i samdrifter. Oppland Bondelag foreslår at økonomien i mjølkeproduksjonen styrkes ved å øke husdyrtilskuddet, driftstilskuddet og økt AK-tilskudd i grasproduksjonen. Oppland Bondelag foreslår at en arbeider for å få overgang til prosenttoll for all melk og melkeprodukter. Kvoteordningen Kvoteordningen må fortsatt være en del av jordbruksavtalen. Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med salg og kjøp av kvoter innen fylket, men vi ønsker å få en vurdering av konsekvenser av å etablere større regioner, for eksempel regioninndelingen i meierisamvirket. Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens salgsordning med fordeling 50% statlig og 50% privat. Samdrift Oppland Bondelag mener at antallsbegrensningen i samdrifter må bort, men at dagens avstandskrav og kvotetak beholdes. Oppland Bondelag mener at det må åpnes for at enkeltprodusenter i samdrift får leie kvote til å sette inn i samdrifta. 10. KJØTT OG EGG Storfekjøtt Det er en prognosert underdekning av storfekjøtt for Dette er en utfordring for næringa, og storfekjøttproduksjonen bør økes for å dekke etterspørselen i markedet. Oppland Bondelag mener økonomien i storfekjøttproduksjonen må styrkes. Tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen og bedre økonomien: Øke husdyrtilskuddet Øke første intervallet for dyretilskudd fra 1-25 til 1-30 på ammeku Innføre et tilskudd per født kalv registrert i Husdyrregisteret Økt beitetilskudd både på innmark og utmark. Dette er også et viktig bidrag for å sikre kulturlandskapet. Øke driftstilskuddet Sau Sau har en viktig funksjon i å utnytte utmarksressursene. Det har vært en bra inntektsutvikling i saueholdet i de siste jordbruksoppgjørene, og det er det viktig at næringa sikres en fortsatt økonomi som gjør det interessant å fortsette med sau. Tiltak for å sikre økonomien i sauenæringa: Økning i beitetilskuddet generelt, spesielt på utmark. Dette vil også være et viktig tiltak for å sikre et levende kulturlandskap. Øke distriktstilskuddet der det er kort beitesesong, og der en ikke får nytte av de gode prisene tidlig i sesongen. Gjeninnføre husdyrtilskudd til påsettlam Oppland Bondelag mener at tilskuddene innen sau kan flates mer ut, evt. øke satsene i intervallet sauer. Ved gjeninnføringa av tilskudd til påsettlam vil en i større grad unngå at søyer som skal utrangeres, blir fôret fram til nyttår. Det er også viktig i områder med mye rovdyrtap der en må ha et stort påsett. Videre mener Oppland Bondelag at erstatning til nedforing på grunn av radioaktivitet innføres fra første dag. Dagsatsen for nedfôring bør økes, og satsene må også gjelde for geit. Rovdyr Oppland Bondelag kan ikke akseptere at utgifter til rovdyrforvaltning kommer over jordbruksavtalen. Her må ulike tiltak vurderes, og finansiering av utforsking og tiltak må komme over andre budsjetter, for eksempel Miljøverndepartementets budsjett. Svin Oppland Bondelag mener at målprisen på svin må økes. Et fortsatt sterkt importvern er helt avgjørende for økonomien i svineproduksjonen. Oppland Bondelag mener at dyretilskuddet må styrkes i intervallet 1-35 purker. Dagens ordning for søknad om dyretilskudd i satelitter og nav bør vurderes slik at en større andel tilfaller satelittene. Egg og fjørfe Det er viktig å legge til rette for å sikre innenlands produksjon av egg til å dekke det norske markedet etter at nye forskrifter om hold av høner innføres fra Herunder kommer investeringsvirkemidler, blant annet gjennom BUordningen. Det foreslås at dyretilskuddet på verpehøner økes. Andre dyreslag Geit Geit er fortsatt viktig i enkelte deler av Oppland. Geit er svært effektiv til å holde kulturlandskapet i hevd. Viktige tiltak: Beitetilskuddet på utmarksbeite økes Prosjekt Friskere geiter videreføres og gjøres obligatorisk for alle geitebesetninger Pelsdyr I Oppland er pelsdyrhold en viktig del av landbruket i noen bygder, og næringen tar samtidig hånd om relativt store mengder avfallsprodukter både fra slakterivirksomhet og fiskeindustri. Det er av stor betydning at nåværende frakt- 16 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011

17 tilskuddsordning for pelsdyrfôr opprettholdes på et nivå som sikrer at norske pelsdyrholdere har sammenlignbare fôrkostnader med konkurrentene. Pelsdyrnæringa må få del i investeringsvirkemidlene for ombygging og nyanlegg. Det bør vurderes å innlemme pelsdyrnæringa i KSL. Bier Oppland Bondelag foreslår at tilskudd per bikube økes og at øvre antall tilskuddsberettigede kuber økes til 300. De som søker om produksjonstilskudd ellers i landbruket, må kunne få produksjonstilskudd for birøkt fra første kube. 11. GRØNNSAKER, FRUKT, BÆR OG POTET Grønnsaker Oppland Bondelag foreslår at målprisene må økes med 5%. For de grønnsaksslagene der det er god etterspørsel i markedet og det har vært enkelt å oppnå målpris, bør målprisen heves mer. Øvre prisgrense bør økes til 20%. AK-tilskuddet bør settes tilsvarende korn for alt areal over 80 daa. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Plantevernmidler Flere ugrasmidler er borte fra markedet i løpet av de siste årene. Flere av disse har vært brukt i flere kulturer og således vært bærende i ugraskampen. Det bør tas agronomiske hensyn ved utforming av regelverket for godkjenning av plantevernmidler. For å løse problemene nå, må det bli lettere å få dispensasjon for utgående midler så lenge det ikke finnes tilsvarende effektive bekjempingsmetoder. Frukt og bær Oppland Bondelag mener at ordningen med arealtilskudd kan splittes i to, egen ordning for henholdsvis frukt og for bær. Intervallet på begge foreslås hevet til 60 dekar. Kvantumsgrensa for distrikts- og kvalitetstilskudd bør heves til 70 tonn. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Oppland Bondelag mener at erstatning for offentlig pålegg må opprettholdes på et nivå slik at den fungerer etter hensikten, altså at folk rapporterer ved mistanke. Tilskuddsordninger for frukt- og bærprodusenter i prioritert rekkefølge: 1. Distrikts- og kvalitetstilskudd med særskilt tilskuddsordning for bær til konservesindustri 2. AK-tilskuddet 3. Utvikling av friskt plantemateriale Potet Oppland Bondelag forslår som førsteprioritet å heve arealtilskuddet for poteter til nivå som for korn i sone 1-5. Målprisen på potet foreslås økt for å bedre lønnsomheten Vekstkonto for deg som er medlem 3,70 % fra første krone Som medlem i Norges Bondelag får du vår beste rente fra første krone. Du kan selv åpne en vekstkonto på Landkredittbank.no/vekstkonto eller ring oss så hjelper vi deg. Landkredittbank.no/vekstkonto ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 17

18 og kompensere for økte kostnader. Øvre prisgrense bør økes fra 12% til 20%. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Avrensordningen må opprettholdes for å hindre spredning av skadegjørere samt for å sikre miljøet. For å opprettholde avrensordningen og for å kunne ha mulighet til å regulere potetmarkedet, må en legge til rette for at potetstivelsesproduksjonen kan konkurrere med tapiokastivelse. 12. ANNET Beredskapslager Beredskapslagring er viktigere enn på lenge fordi verdens kornkamre er svært lave samtidig som at det aldri er blitt produsert mer korn enn nå. Beredskapslagring bør etableres både for korn og såfrø. Telledato Husdyrregisteret må få en kvalitet slik at det kan erstatte telledatoer for alle dyreslag. Forskning og utvikling Det er viktig at det er tilstrekkelig med ressurser til å drive forskning og utvikling, både i forhold til produktutvikling og kvalitetsarbeid. Videre må det drives forskning på bekjempningstiltak, spesielt biologiske, blant skadegjørere i planteproduksjon og problemene rundt mykotoksiner. Utvikling og utprøving av nye sorter, samt tilgangen til friskt plantemateriale er også viktig. Katastrofeordning ved smittsomme sykdommer Oppland Bondelag oppfordrer til at det etableres en katastrofeordning for smittsomme sykdommer. Erstatningsordning for avlingsskade Dyrkingsgruppen grønnsaker bør vurderes å splittes mer enn i dag. Det må erstattes etter kvalitet og ikke bare volum. Dette er viktig for de som er stamsæddyrkere. Dokumentasjonskravet må vurderes og eventuelt erstattes med taksering. For flerårige vekster må erstatningsordningen bedres. Erstatning ved naturskade må kunne tilfalle de som leier jord. Tilskudd til gjerdehold I en situasjon med færre antall driftsenheter med dyrehold, vil gjerdekonfliktene tilta i årene framover. Det bør derfor gis økonomisk støtte til gjerdehold. Næringsmiddelindustrien Vår egen næringsmiddelindustri må sikres gode og forutsigbare rammevilkår KVOTEORDNINGEN FOR MELK Landbruks- og Matdepartementet sendte på høring Forslag til ny forskrift om kvoteordningen for melk. Oppland Bondelag mente det var prinsipielt feil å sende dette på høring, da endringer i forskrifter og regleverk for kvoteordningen for melk må skje gjennom forhandlinger mel- Kanskje verdens fineste melk 18 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011

19 lom staten og landbruket, dvs gjennom jordbruksforhandlingene. Hele uttalelsen ligger på LANDBRUKS- OG MATMELDINGA Stortingsmeldinga om landbruk og mat har vært tema i møter med lokalpolitikere, fylkespolitikere og Stortingspolitikere. Norges Bondelag arrangerte i mars-april en budstikkestafett under parolen Verdens matfat tømmes - Noen må ha beina på jorda. Oppland Bondelag startet stafetten under årsmøtet i Øyer med Thor Gotaas og Erling Jevne som stafettpiskere. Øyer og Tretten Bondelag sendte budstikka med kommunens næringslivsfolk opp Hafjellbakken rett etter årsmøtet. Denne skulle gå videre nordover Gudbrandsdalen. Oppland hadde til sammen tre budstikker. En av de to andre gikk via Gausdal og sørover Vest-Oppland og den siste gikk gjennom Valdreskommunene. De tre budstikkene med pergament -ruller var innom hver enkelt kommune, og det var budstikkearrangement rundt i fylket fra 15. mars til 12. april da budstikkene ble samlet på Lillehammer. 13. april var alle kommuner i Oppland representert i Oslo under den nasjonale markeringa foran Stortinget. Landbruks- og matmeldinga skulle kommet i Stortingets vårsesjon. Den ble utsatt og til slutt lagt fram i desember. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk informerte om meldinga under et møte på Rudshøgda rett etter. Trond Ellingsbø hadde også innlegg under dette møtet. Han kom i sitt innlegg inn på de positive sidene med meldinga: Vi skal ha årlige jordbruksforhandlinger Vi skal ha et sterkt importvern Markedsordningene skal videreføres Samvirkets posisjon skal sikres Landbruk over hele landet Til tross for dette, var han skuffet over mangelen på tilstrekkelige og målrettede virkemidler for målsettingene skulle kunne oppnås. Han poengterte at uten norsk matproduksjon og norske bønder blir det heller ingen norsk landbruksbasert næringsmiddelindustri. Når kladden i løpet av våren blir gjort om til endelig melding, vil vi at det skal bli ei melding som både den norske forbruker og næringsutøverne i landbruket er godt tjent med, sa Ellingsbø SKATTER OG AVGIFTER Oppland Bondelag var praktisk kursarrangør for det årlige skattekurset for samarbeidende regnskapsførere i Oppland. Det faglige innholdet er Norges Bondelags ansvar og oppgave. Målet med kurset er å skolere regnskapsførerne i ulike regnskaps- og skattespørsmål, slik at de kan gjøre en best mulig jobb for medlemmene. I 2011 deltok 168 regnskapsførere på dette kurset SOSIALE RETTIGHETER Etter henvendelse fra Landbrukstjenester Sør-Gudbrandsdal vedrørende arbeidsavklaringspenger og utfordringer Bilder fra Budstikkestafetten Se flere bilder på side 27 Fra Budstikkemarkering pa Lesja og Dovre Budstikkestøtte fra ordfører Mona B. Nicolaysen i Gausdal Lillehammerpolitikere støtter budstikkeaksjonen. Her sammen med Dag Høiholt-Va gsnes, leder i Fåberg Bondelag Jon Sjurgard fra Lom overleverer budstikka til Stortingspresident Dag Terje Andersen Svein Jørgen Ranheim fra Nord-Aurdal og Helge Lajord fra Vang under Budstikkeavslutninga i Oslo ÅRSMELDING 2011 OPPLAND BONDELAG 19

20 med hvordan den nye ordningen fungerer, vedtok styret å be Norges Bondelag arbeide for å forbedre ordningen slik at den blir tjenlig for bøndene. I ettertid har det blitt en avklaring fra NAV om at bøndene nå får rett til arbeidsavklaringspenger på linje med andre sjølstendig næringsdrivende, uten å måtte avvikle drifta. Vi har også fått henvendelse fra medlemmer vedrørende tidskonto ved foreldrepermisjon i landbruket. Dette er sendt videre til Norges Bondelag som jobber med saken ROVDYR Forvaltningsplan for rovvilt i region3/oppland var ute på høring. Rovviltnemnda arrangerte åpne møter på planen. Fylkeslaget sendte det ut til lokallagene, og flere lokallag ga innspill. Oppland Bondelag avga, sammen med Oppland Bonde- og småbrukarlag og Oppland Sau og Geit høringsuttalelse en grundig høringsuttalelse til Rovviltnemnda. I vårt høringsinnspill foreslo vi en utvidelse av jervesonen og ingen endring av gaupesonen. Høringsuttalelsen ligger på KLIMA Gjennom Regionalt Miljøprogram, der Thor Johannes Rogneby sitter i fylkesgruppa, er vi med på diskusjoner og revideringer som foregår på tiltak innen Regionalt Miljørprogram. Oppland Bondelag er også medlem av Vassdragsforbundet for Mjøsa og tilløpselver der Rogneby er med i styret. Vanndirektivet er sentralt i deres arbeid. Flom og avlingsskader i Oppland Pinsehelga gikk flere elver over sine bredder pga mye nedbør på kort tid. I tillegg til skader på hus, ga det store skader på grasavling og nysådd mark samt erosjonsskader, spesielt i Gudbrandsdalen. Styreleder og organisasjonssjef tok med seg generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge, på en flombefaring i Gudbrandsdalen. I tillegg til flommen fikk vi en særdeles våt sommer og høst som ga store utfordringer for både korn, poteter, grønnsaker og grasavlinger. Dette gjaldt både kvaliteten og forholdene under innhøsting. Dette har gitt store behov for erstatninger, både etter flommen og for avslingsskader etter den våte sesongen. Avslingsskadeordningen er diskutert både i styret og under lokallagsårsmøter. Med bakgrunn i det, ga Oppland Bondelag innspill til høring på forskrift vedrørende erstatning ved klimabetingede skader i planteproduksjon. Innspillet omhandler toppavgrensning, kvalitetsforringelse på lager, egenandel og satser for beregning av avlingsskade. Høringsuttalelsen ligger på Erstatningsoppgjør etter flommen har latt vente på seg, og det har vært utfordringer blant annet i forhold til tillatelse til å kunne ta ut masser i Lågen for å reparere flomskadene og forebygge for senere flom. Oppland Bondelag har deltatt i ulike møter der vi har løftet fram klimautfordringer fra landbrukets side, herunder utfordringer med taksering av skader og oppgjør. Dette er møter i regi av Fylkesmannen, Lensmannskontor og kommuner. I tillegg ble disse utfordringene tatt opp med Stortingspolitikerne under møtet vi hadde med dem i forbindelse med ledermøtet i november. Bilder fra flommen Flom Sør-Fron Flom Gausdal Flombefaring. Hanne Bergesen og Svein Skurdal, Sør-Fron, og Per Skorge ser pa vannets herjinger 20 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2011