Årsmelding 2013 for Norske Felleskjøp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2013 for Norske Felleskjøp"

Transkript

1 Årsmelding 2013 for Norske Felleskjøp

2 Innhold Kort om Felleskjøpene...2 Visjon for Norske Felleskjøp...3 Styrets melding Styrende organer...7 Markedsregulering...9 Opplysningskontoret for brød og korn...16 Næringspolitisk arbeid...18 Samfunnskontakt...28 Felleskjøpets bistandsengasjement...30 Deltagelse i styrer og råd...37 Adresser...39 Norske Felleskjøp er eid av to regionale samvirkebedrifter; FKA og FKNR. FK-fakta 92 butikker 50 kornmottak 42 verksteder 12 kraftfôrfabrikker Felleskjøpet Agri (FKA), verdens lengste Felleskjøp dekker det meste av landet utenom Sør-Vestlandet. Fra Larvik i sør til Tana i nordøst er det km eller 32 timer å kjøre på norske veier. Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (FKNR), dekker de to tidligere fogderiene Nordmøre og Romsdal Medlemmer Omsetning mill kr Ansatte FKA FKNR Totalt Nøkkeltall (tonn) FKA FKNR Sum Drøvtyggerfôr Svinefôr Fjørfefôr Kraftfôr hest Annet kraftfôr Sum kraftfôr Såkorn Såfrø Gjødsel Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA), som dekker fylkene Aust-Agder og Vest- Agder, Rogaland og Sunn-Hordaland, er ikke medlem i Norske Felleskjøp.

3 Norske Felleskjøp SA (NFK) er et samvirkeselskap eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. I strategiplanen for virksomheten i Norske Felleskjøp (av ) er visjonen: «Lønnsomt landbruk i hele landet» FELLES SAK: Legitimiteten til norsk kjøtt- og melkeproduksjon må baseres på norsk gras- og kornproduksjon. Hovedmålet for virksomheten er at Norske Felleskjøp skal bidra til at eierne og deres medlemmer gjennom samarbeid, arbeid for gode og likeverdige rammebetingelser, godt omdømme og effektiv drift alltid styrker bondens økonomi. Norske Felleskjøps ansvar er delt inn i to hoved områder. Markedsregulering i kornsektoren og næringspolitikk og samfunnskontakt. NFK 2013 Mål for virksomhetsområdene er Markedsregulering: Norske Felleskjøp skal gjennom effektiv markedsregulering bidra til at de priser på korn som avtales gjennom forhandlinger mellom staten og faglaga i jordbruket kan oppnås. Næringspolitikk og samfunnskontakt: Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes omdømme. 3

4 Styrets melding 2013 Styret har i 2013 hatt 10 styremøter, hvorav 2 telefonmøter. Det er behandlet i alt 82 saker. Styret overvåker blant annet NFKs håndtering av markedsregulatoransvaret. Det rapporteres fast fra markedsreguleringsarbeidet i NFK på alle styremøtene gjennom året. Strategiplan og arbeidsplan for Norske Felleskjøp Gjeldende strategiplan for Norske Felleskjøp ble justert og vedtatt Arbeidsplanen for 2013, som ble vedtatt i styret i desember 2012, er basert på strategiplanen og beskriver prioriterte planlagte aktiviteter gjennom året. Kommunikasjon Etter ønske fra årsmøtet i Norske Felleskjøp våren 2013 om at selskapet bør være mer synlig, har styret vedtatt en ny kommunikasjonsstrategi med nye målformuleringer og nye resultatmål. Strategien er nærmere omtalt i administrasjonens melding. Markedsregulering I mars 2013 drøftet styret det uvanlige markedsbildet. Selv om avlingen i 2012 var liten, ville det bli umulig å benytte all innkjøpt mathvete til produksjon av hvetemel. Styret la til grunn at gjeldende regelverk for kvalitetskrav til matkorn i hovedsak var fornuftig utformet med tanke på at det kan være store variasjoner fra sesong til sesong. Med dette som utgangspunkt, mente styret at en, i en totalvurdering av et eventuelt overskudd, burde akseptere at dette ble håndtert av markedsreguleringen. Omsetningsrådet sluttet seg til denne vurderingen i sitt aprilmøte. Styret drøftet det samme forholdet i desember samme år, da høsten 2013 ga enda mindre avling med enda svakere kvalitet. Styret ba administrasjonen om å ta kontakt med kornhandlerne for å anmode om at det i tillegg til forhåndsprøver av falltall, også ble tatt forhåndsprøver av proteininnhold på all mathvete som ennå ikke var levert til kornmottak. Styret så dette som viktig, for å sikre at en størst mulig andel av den gjenliggende mathveten hos bonde skulle kunne nyttes som matkorn i sesongen. Styret drøftet i mars en svikt i rapporteringssystemet som hadde umuliggjort en forsvarlig oppfølging av prisnoteringsansvaret på etterjulsvinteren Denne saken er nå avsluttet av administrasjonen i et samarbeid med Statens landbruksforvaltning. Styret vedtok i juni 2013 å be kornhandlerne om å håndtere eventuelle kvalitetsutfordringer i sesongen 2013/2014 på en slik måte at det ikke oppstår overskudd av korn som følge av innhold av mykotoksin. Slike overskudd må eventuelt håndteres av bransjen på linje med andre kvalitetsutfordringer. Styret har behandlet og godkjent oppgaver over bruk av midler fra omsetningsavgiften til både administrasjon av NFK, Opplysningskontoret for brød og korn og prosjekter for faglige 4 NFK 2013

5 tiltak i Styret vedtok i juni prinsippene for priskurvene i den kommende sesongen 2013/2014. Styret har løpende gjennom året blitt informert om markedsreguleringsarbeidet og markedssituasjonen gjennom egne statusrapporter til hvert møte. Markedsreguleringsbudsjett og -regnskap Styret har i meldingsåret vedtatt eget budsjett for bruken av omsetningsavgiftsmidler, først gjennom forslag om sats for omsetningsavgiften for sesongen 2013/2014 og senere gjennom forslag til budsjett for bruk av avgiftsmidler til administrasjon av ordningen og til drift av Opplysningskontoret for brød og korn i Styret foreslo i mai 2013 at maksimalsatsen for omsetningsavgift i 2013/14 skulle være 5 øre pr kg korn. Dette fikk tilslutning i Omsetningsrådet i juni og ble deretter vedtatt av Landbruks- og matdepartementet. Den endelige satsen ble i august fastsatt av Omsetningsrådet til 2 øre i samsvar med forslag fra Norske Felleskjøp. Styret vedtok i oktobermøtet en ramme for dekning av kostnader vedr. administreringen av Markedsordningen for korn i 2014 på kr Forslaget ble godkjent av Omsetningsrådet Uttalelse til jordbruksforhandlingene våren 2013 Norske Felleskjøp har et meget godt samarbeid med faglagene og gir innspill til arbeidet med jordbruksforhandlingene på områder hvor Felleskjøpet har spesiell kompetanse og ansvar. Dette gjelder særlig på korn- og kraftfôrområdet. Uttalelsen la denne gang vekt på følgende hovedprioriteringer: Styrke økonomien i kornproduksjonen Styrke fraktordningen for kraftfôr Utvide og styrke ordningen for tilskudd til grøfting Gjeninnføre sonefraktordningen for korn Endre og styrke ordningen for matkorntilskudd Innspillene til jordbruksforhandlingene våren 2013 fra Norske Felleskjøp er nærmere omtalt i administrasjonens melding. Resultatet av jordbruksforhandlingene våren 2013 var i overenstemmelse med Norske Felleskjøp innen følgende områder: Kornøkonomien ble styrket med 20 øre/kg for matkorn og 18 øre/kg for fôrkorn. Prisnedskrivningen ble styrket med 8 øre/kg Matkorntilskuddet ble styrket og lagt om i tråd med Norske Felleskjøp sin anbefaling Tilskuddet til grøfting ble videreført Prosjekter i året Norske Felleskjøp har hatt stor aktivitet i mange prosjekter gjennom året. De viktigste har vært: Ekspertgruppa for korn avleverte sin rapport i februar i Lars Fredrik Stuve var deltagende i ekspertgruppa Evaluering av effektene den nye ordningen for frakt av kraftfôr har gitt, og hvilke effekter avviklingen av sonefrakttilskuddet for korn har medført. Ordningen som trådde i kraft fra har bidratt til bedre og mer rettferdig fraktutjevning Prosjekt «Frafall av kornareal hvor og hvil- NFK

6 ke arealer mister vi?» Prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for Skog og Landskap, skal gi underlag for Felleskjøpets innspill til jordbruksforhandlingene Prosjekt «Økt norsk kornproduksjon» i samarbeid med Yara, Norgesfôr, Fiskå, Strand Unikorn og Felleskjøpet Agri. Prosjektet ble avsluttet høsten 2013 og foreslo konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon. Prosjektet er vedtatt videreført for en ny treårsperiode. «Kornøkonomiprosjektet» i regi av Norsk Landbrukssamvirke, med ambisjon om å foreslå tiltak for forbedring av kornøkonomien i jordbruksforhandlingene 2013 «Scenarioprosjektet» i regi av Norsk Landbrukssamvirke, hvor vi har forsøkt å beskrive mulige scenarioer for landbrukets utvikling fram mot 2020, ble avsluttet 5. april Mosambikengasjementet Styret er gjennom året holdt løpende orientert om status og utvikling i IKURU-prosjektet. Styret ser positivt på det arbeidet som gjøres og har gitt sin støtte til en videreføring av samarbeidet med Norges Vel. Såvarerenseriet Ikuru fikk i gave fra Felleskjøpet Agri, LO-gruppa i Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp og Norges Vel er montert i nytt fabrikklokale i Nampula. Verdien av gaven er sikret for bøndene gjennom at Norges Vel på givernes vegne har overlatt en eierpost i Ikuru og en posisjon i styret i Ikuru. Formell overrekkelse skjedde 22. januar Målet er at de lokale bøndene over de neste årene skal overta aksjene i Ikuru. Samarbeidsavtale mellom Norske Felleskjøp og Utviklingsfondet På initiativ fra Utviklingsfondet er det er inngått en samarbeidsavtale om et prosjekt i Mosambik for å styrke småbønders produktivitet og markedsadgang. Felleskjøpet vil ha en konsulentrolle i dette prosjektet. Bistandsengasjementene er nærmere omtalt i administrasjonens melding. Værtjenesten under avvikles Værtjenesten, som har vært i drift siden 2001, har fått stadig færre abonnenter og økte kostnader. Tjenesten ble vedtatt avviklet fra årsskiftet 2013/14. HMS og ytre miljø Norske Felleskjøp har et HMS-system som følges opp gjennom en årlig revisjon. Som kontorbedrift anses ikke Norske Felleskjøp å forurense det ytre miljø. Det er etablert rutiner for avfallshåndtering. Medarbeidere, organisasjon og likestilling Norske Felleskjøp har kontorer i Schweigaardsgate 34, Oslo og hadde ved årsskiftet syv ansatte, hvorav to er kvinner. Styret har fire medlemmer hvorav en er kvinne. Det er i meldingsåret gjennomført medarbeidersamtale med alle ansatte. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefraværet blant selskapets ansatte. Sykefraværet utgjorde 1,5 prosent i Arbeidsmiljøet i virksomheten er godt. Økonomi Årsregnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Omsetningen i 2013 var i alt kr ,-, med et årsresultat på kr ,-. Selskapets egenkapital pr er totalt kr ,-. Det framlagte årsregnskapet gir etter styrets oppfatning en fyllestgjørende og rettvisende beskrivelse av selskapets økonomiske stilling pr 31. desember Årsregnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Styret vil med dette takke de ansatte i Norske Felleskjøp, medlemmene i fagutvalget, samt de ansatte i de regionale Felleskjøpene, som har bistått i arbeidet, for godt samarbeid og vel utført arbeid i Oslo 5. mars 2014 Einar Skaarseth Enger Olav Håkon Ulfsnes Oddhild Beate Saure styreleder nestleder Gustav Grøholt Lars Fredrik Stuve adm.dir. 6 NFK 2013

7 Styrende organer Årsmøtet ble avviklet 18. april 2013, på Thon Hotell Opera i Oslo. I sin årsmøtetale omtalte styreleder Einar Enger arbeidet i styret med særlig fokus på Norske Felleskjøp sin rolle i arbeidet med å påvirke landbrukspolitikken for å sikre et lønnsomt landbruk over hele landet. Han tok spesielt for seg økonomien i det å produsere mat og den gjensidige avhengigheten forskjellige produksjoner imellom. Styrelederen forsvarte at NFK anbefalte avtalepartene å gi en generell inntektsøkning i kornproduksjonen med en bedring av økonomien på 37 øre pr kg, og understreket at dette måtte gjøres på en måte som ikke forverret økonomien i husdyrproduksjonene. Styrets leder tok for seg ansvaret samvirke har for markedsreguleringen, hva NFK har fått til på kornområdet og hva som er trusselbildet mot ordningene fra forskjellige politiske partier. Han avsluttet med å fremheve nytten av arbeid et som gjøres i NFK. Adm.dir Lars Fredrik Stuve orienterte om aktivitetene og resultatene av arbeidet i NFK i 2012 og så langt i Han snakket blant annet om konkurransesituasjonen for norsk korn sett opp mot RÅK-ordningen, og fokuserte bl. a. på at Norge for første gang på 40 år importerer mer enn 50 % av kornråvarene til mat og fôr. Daglig leder tok for seg markedsreguleringsarbeidet i kornsektoren og det næringspolitiske arbeidet i NFK med fokus på innspillet til Jordbruksforhandlingene våren Det internasjonale arbeidet NFK gjør i Mosambik for å hjelpe fattige småbønder til et bedre liv ble også gjennomgått. TEMASEMINAR: Møtesalen ble for liten da Norske Felleskjøp arrangerte temaseminar om kornberedskap i forbindelse med sitt årsmøte 18. april Etter årsmøtet ble det arrangert et temaseminar med tittelen «Har vi grunn til å være bekymret for matforsyningen vår?» Seminaret hadde 84 påmeldte og var helt fulltegnet. Styreleder i Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri Einar Enger ønsket velkommen før han snakket om samfunnsberedskap, og om vi har tenkt på matforsyningen som den viktige forutsetning den er. Christian Anton Smedshaug, adm.dir. i Agri- Analyse snakket om den globale matproduksjonen og markedet, og om vi kan være sikker på at vi får kjøpe den maten vi trenger i framtiden? Avd.dir. Bjørn Tørmo og seniorrådgiver Lisbeth Muhr, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) tok for seg Næringsberedskapsloven og planene for matvareberedskapen i Norge. Tenkningen rundt dette er basert på en forutsetning om at matmarkedet i verden alltid fungerer og at det alltid vil være mat tilgjengelig der. Trusler mot norsk vareforsyning ble omtalt av Gunn Alice Birkemo, seniorforsker fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) Adm. Dir. Hannu Pelttari fra NESA (Försörjningsberedskapscentralen) snakket om de finske erfaringer og planer i foredraget «Fra samfunnsansvar til praktiske løsninger» før Roel Jongeneel, fra Wageningen Universitet i Nederland snakket om matvareberedskap i verden. Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt med innlederne og salen som aktive deltakere. NFK

8 STYRET: Fra venstre Gustav Grøholt, Oddhild Saure, Einar Enger, adm.dir Lars Fredrik Stuve og Olav Håkon Ulfsnes. Styret Styret har bestått av Einar Enger, FKA, som leder, Olav Håkon Ulfsnes, FKNR, som nestleder, og styremedlemmene Oddhild Saure, FKA og Gustav Grøholt, FKA. Samtlige styremedlemmer i Norske Felleskjøp er på valg hvert år. Einar Enger er styreleder I Norske Felleskjøp. Enger er bonde med korn og skog i Rakkestad i Østfold. Han er også styreleder i Felleskjøpet Agri. Olav Håkon Ulfsnes er nestleder i styret i Norske Felleskjøp. Ulfsnes er bonde i Aure i Møre og Romsdal med mjølk- og kjøttproduksjon. Han er også styreleder i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Oddhild Saure er styremedlem i Norske Felleskjøp. Saure er bonde med mjølkeproduksjon på Bjørke i Ørsta. Hun er også styremedlem i Felleskjøpet Agri. Gustav Grøholt er styremedlem i Norske Felleskjøp Grøholt er bonde med slaktegrisproduksjon, korn og erter i Løten i Hedmark. Han er også nestleder i styret i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøps styremedlem i Norges Bondelag. 8 NFK 2013

9 Markedsregulering Norske Felleskjøp har ansvaret som markedsregulator i kornsektoren og skal gjennom effek tiv markedsregulering bidra til at målprisene på korn blir tatt ut i markedet. I 2013 har Norske Felleskjøp som markedsregulator: Drøftet strategier for å unngå sprik mellom korn som overfor produsent blir avregnet som matkorn og hva som til slutt kan benyttes til matmel hos møllene Stadfestet at aktørene i markedet må etablere systemer for å håndtere korn med mykotoksin i samsvar med bruksverdien av kornet Utarbeidet nye prognoser for tilgang og etter spørsel etter norsk korn seks ganger i 2013 Foreslått importkvoter på grunnlag av markedsbalansen i prognosen Utarbeidet prisprognoser i form av basispriser med sikte på uttak av noteringspriser i samsvar med målprisene Rapportert oppnådde noteringspriser ukentlig til SLF Foreslått satser for maksimal og endelig omsetningsavgift på korn Kartlagt den aktuelle mykotoksinsituasjonen for sesongens tilgang på norsk korn Hatt møter med faglagene og med ulike aktører i bransjen og i forvaltningen om løpende utfordringer og utvikling av markedsreguleringsfunksjonen Prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk korn Norske Felleskjøp har utarbeidet og offentliggjort prognoser for tilgang av og etterspørsel etter norsk korn i forbindelse med fastsettelse av importkvoter for matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Med bakgrunn i prognosert balanse mellom tilgang og etterspørsel etter norsk korn, anbefaler Norske Felleskjøp størrelsen på nødvendig suppleringsimport overfor Statens landbruksforvaltning (SLF) som legger kvoter ut for auksjon. Norske Felleskjøp har i 2013 laget en grundig beskrivelse av hvordan prognoser utarbeides, først og fremst som orientering til bransjen og myndighetene. Notatet går blant annet inn på datagrunnlaget og hvilke områder som må gjøres til gjenstand for skjønnsmessige vurderinger. I 2013 startet Bioforsk Øst arbeidet med å oppgradere de statistiske prognosemodellene for areal- og avlingsestimat. Oppdaterte modeller vil være klar for bruk i KAPASITET: Regjeringen Stoltenberg foreslo gjeninnføring av beredskapslagring. av korn. Stavanger Havnesilo gir mulig heter for lagring av et halvt års forbruk av matkorn for den norske befolkningen. NFK

10 AVGANG: Det norske kornarealet har avtatt sterkt siden 1991, og det er nå tilbake på nivået vi hadde i Kornarealet i Norge - utvikling fra mellomkrigstida (dekar) Tilgang Kornarealet har vist en nedgang på i gjennomsnitt dekar pr. år de siste ti årene. Dette reduserer tilgangen av norsk korn med tonn hvert år. Etter en lang oppbyggingsperiode i hele etterkrigstiden har kornarealet falt jevnt siden Se figur øverst på denne siden. Sesongen 2012/2013 ble oppsummert i prognosen av mai 2013 som et noe bedre år enn det forrige når det gjelder kvantum, men u ansett et svært svakt år sammenlignet med gjennomsnittet av tidligere år. Svak kvalitet på mathveten høsten 2012 førte til ekstraordinære behov for import av matkorn (hvete) og det ble utarbeidet en prognose i mars som grunnlag for en ekstra importkvoteauksjon for matkorn. I juli ble det laget en oppdatert prognose med endrede forventinger om bruk av kraftfôr til drøvtyggere som følge av den svært svake avlingen av grovfôr på forsommeren 2013 fra Lindesnes til Helgeland. Utvikling i areal korn/andre vekstar NORD-TRØNDELAG SØR-TRØNDELAG VESTFOLD BUSKERUD OPPLAND HEDMARK AKERSHUS MER GRAS: Halvparten av avgangen i kornareal er erstattet av gras. ØSTFOLD ANNA AREAL KORN 10 NFK 2013

11 Avling, kg/dekar Kveite Bygg Havre MINKENDE AVLINGER: Avlingsnivået har den siste 10-årsperioden gått ned for alle kornslag Progn Prognosen munnet ut i forslag om utvidete importkvoter for karbohydratråvarer til kraftfôr. Augustprognosen, den første for ny kornsesong, tydet på at tilgangen av norsk korn ville bli enda svakere høsten 2013 enn de to tidligere, svært svake, sesongene. En svært vanskelig overvintring og vår/forsommer var hovedårsaken til de lave avlingene. Værforholdene gjorde at et betydelig areal som normalt blir sådd med korn, ikke ble det denne sommeren. En del av dette arealet ble trolig sådd til med gras og kan komme tilbake som korn areal neste sesong. Se figuren nederst på forrige side. Enda viktigere for korntilgangen enn redusert areal er redusert avling pr dekar. Se figur øverst på siden. Utviklingen har vært svært negativ de siste årene som følge av våte sesonger: Både redusert avling pr dekar og redusert areal bidro til at den første prognosen viste svært moderate avlinger i I september 2013 ble det utarbeidet en ny prognose for å gi markedet oppdatert informasjon om forventet tilgang av norsk korn i sesongen 2013/2014 basert på forsøksringenes oppdaterte vurderinger av innhøstingen. Prognosen justerte forventet tilgang noe ned, men viste samtidig at høyt innhold av stivelse i hveten (høyt falltall) ville gi høy matandel i avregningen til bonde. Oppdateringen i november 2013 og mars 2014 bekreftet inntrykket av et svært dårlig avlingsår med en tilgang av korn på under tonn, som var lavere enn noen gang på 37 år. Forbruk Det generelle forbruksbildet for korn i Norge har vært at forbruket av matkorn går ned, mens forbruket til dyrefôr går opp. Samlet sett er markedet for korn i Norge økende, med en derav økende underdekning av norsk korn. Matkorn I 2013 ser vi antydningen til et brudd i det flerårige fallet i innenlands foredling av mathvete. Omleggingen av matkorntilskuddet, foreslått av Norske Felleskjøp som innspill til Jordbruksforhandlingene våren 2013, har vært medvirkende til denne endringen. Omleggingen ble utredet i et prosjektsamarbeid mellom Norske Felleskjøp og Norgesmøllene, som resulterte i rapporten «Importkonkurransen på mel og bakervarer markedsmuligheter for norsk korn, mel og bakervarer». Utredningen ble ferdigstilt i desember 2012 og viste blant annet et sterkt redusert forbruk av kornvarer per person i Norge siste tiårsperiode. Den foreslåtte omleggingen av matkorntilskuddsordningen er nærmere omtalt på side i årsmeldingen. Figuren på side 13 viser at importen av bakevarer og deiger under RÅK-ordningen fortsetter å øke. Korn til kraftfôr Store overvintringsskader vinteren 2012/2013 ga dårlige grasavlinger langs hele kysten fra Lindesnes til Helgeland og særlig i Rogaland. Sammen med liten tilgang til norsk fôrkorn, ga dette et rekordstort behov for import av råvarer til kraftfôrproduksjon. Importen av kraftfôrråvarer har vokst fra å utgjøre et supplement NFK

12 KORNAVLINGER I NORGE : Trenden har vært avtakende siden Kornavlinger Kornavlingar i i Norge, tonn tonn Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt Prognose 2013 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite % 95 % Fôrkveite % 34 % Kveite i alt % 75 % Matrug % 414 % Fôrrug % 56 % Rug i alt % 277 % Bygg % 87 % Havre % 98 % Korn totalt % 87 % Erter % 53 % Oljefrø % 53 % TILGANGEN SISTE ÅR: Med en kornavling på tonn i 2013 har vi den laveste avlinga på 37 år. Korn inkl proteinvekstar % 87 % Matandel kveite 40 % 67 % 85 % Matandel rug 41 % 62 % 95 % (Kjelde historiske data: SLF) 12 NFK 2013

13 Forbruk av matkorn (tonn) Matkorn i RÅK-varer Import matkorn Norsk matkorn RÅK: Matkorn i importerte bakverk, deiger og emner utgjør en stadig økende andel av forbruket til norske kraftfôrråvarer til i dag å utgjøre hoveddelen. Se figur på side 14. Prisprognoser og basispriser Norske Felleskjøp har ansvaret for at kornbøndene kan ta ut avtalte målpriser for korn. I forkant av kornsesongen utarbeider Norske Felleskjøp prisløyper for de ulike målprisvarene; mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø. Prisløypene setter basispriser for målprisvarene for hver uke, slik at prisene sammen med forventede ukeleveranser sammenveid gir en utbetalingspris for sesongen som tilsvarer målpris. Denne sammenveide prisen for hvert kornslag rapporteres til myndighetene sammen med enkelte tillegg og trekk og kalles «noteringspriser». Norske Felleskjøp har variert basisprisene gjennom kornsesongen etter i hovedsak samme mønster som de siste årene, dvs. med lavere pris under innhøstingen enn for korn som er levert fra lager hos produsent senere i kornåret. Priskurvene stimulerer til lagring og medfører en lang periode med høy pris som gjør det lett å planlegge leveransene av lagringskornet. Prognosene gjelder pris for vare av basiskvalitet levert Felleskjøpets noteringsprisanlegg Kambo, Drammen, Holmestrand, Larvik og Trondheim. I Trondheim gjelder ansvaret kun for bygg. Basispris er en forpliktende oppgjørs pris for produsentkorn av basis kvalitet levert til disse anleggene. De endelige noteringsprisene for de to siste sesongene er gjengitt i tabellen nederst på siden og sammenlignet med målprisene (øre pr. kg). Vi ser at notert pris for hvete ligger over målpris for både sesongen 2011/2012 og 2012/2013. Etter overnoteringen i sesongen 2011/2012 benyttet avtalepartene hjemmelen i jordbruksavtalen til å avstå fra å iverksette redusert styringspris for den påfølgende sesongen 2012/13 på grunn av den vanskelige høsten i I desember 2012 og januar 2013 sviktet imidlertid rapporteringen fra kornhandlerne inn til Statens landbruksforvaltning pga data- Kornslag 2011/ /2013 Målpris Noteringspris Målpris Noteringspris Hvete Rug Bygg Havre Oljefrø NFK

14 SKIFTE I 2012: De siste tre årene har importen av råvarer til kraftfôr vært større enn egen produksjon Norsk og importert Norsk og råvare importert i kraftfôr råvare i kraftfôr 1998/ /14 Tonn Norsk råvare i alt Importråvare i alt prognose 2014 tekniske problemer, slik at grunnlaget for prisjusteringer var for usikkert til å gjennomføre endringer i basisprisene. Først i midten av februar 2013 var det mulig å justere basisprisene. På dette tidspunktet var det relativt små kvantum igjen for levering fra bonde som kunne påvirke sesongnoteringen. Fra slutten av februar ble basisprisen for mathvete redusert med 4 øre pr kg, men overnotering lot seg allikevel ikke unngå for sesongen 2012/2013. I 2013/2014 gjelder dermed en styringspris for mathvete som er 1 øre under målpris. Det er denne reduserte prisen Norske Felleskjøp skal legge til rette for at kornhandlerne gir bonden. Avsetningstiltak for å balansere kornmarkedet Matandelen i den norske hveteavlingen var relativt god høsten 2012, men møllene strevde med kvaliteten gjennom hele sesongen 2012/2013. Normalt gir kornhandlernes kvalitetsgraderinger samsvar mellom hva som gir grunnlag for matkornpris til bonde og hva møllene kan bruke til mel, men i 2012/2013 slo dette ikke til. Normalt anses ikke kvalitetsproblemer å være markedsreguleringens ansvar. Problemstillingen ble tatt opp med Omsetningsrådet, som ga tilslutning til at markedsreguleringen kunne ta ansvar for at ikke all mathveten kunne brukes i matmel. I mars ble det åpnet for ekstraordinær import av matkorn samtidig som tonn norsk mathvete ble omdisponert til fôr. Som et resultat av erfaringene ble kvalitetssystemene gjennomgått av kornhandlere og møller og revidert for å gi signal om behov for styrket proteininnhold i mathveten foran sesongen 2013/2014. Også gjødslingsrådene ble endret for å stimulere til økt innhold av protein. På tross av disse tiltakene ser vi at de samme kvalitetsproblemene gjentok seg høsten Høyt falltall ga stor andel avregnet til produsent som matkorn, mens analyser og bakeprøver etter hvert konkluderte med at kvaliteten i realiteten var enda dårligere enn i forrige sesong. Været i sesongen er den viktigste forklaringen på kvaliteten. I desember 2013 ble tonn mathvete lagt ut for anbud om prisnedskriving til fôr og i mars 2014 er ytterligere tonn bestemt omdisponert til fôr. En tørr sommer førte til at mange års mykotoksinproblemer dette året var så å si fraværende. Kornhandlere og møller er nå enige om å vurdere kraftigere tiltak for å tilpasse produksjonen av mathvete til industriens behov. Finansiering av markedsreguleringen Ved avslutning av sesongen 2012/2013 var fondet av midler fra omsetningsavgifta bygd ned fra ca. 30 mill. kroner til ca. 12 mill. kroner etter at kostnadene knyttet til denne sesongen var dekket. For 2013/2014-sesongen ble omsetningsavgiften satt til 2 øre pr. kg selv om prognosen allerede i august tilsa svært lav avling. Målet var å bygge opp fondet igjen til om lag 25 mill. kroner. Nye reguleringsbehov gjør at dette målet ikke nås. Fondet vil være tilnærmet oppbrukt ved slutten av sesongen 2013/ NFK 2013

15 Kontakt med myndigheter, faglag og bransje Norske Felleskjøp vektlegger som markedsregulator for kornsektoren god dialog med partene i jordbruksoppgjøret og med sekretariatet for Omsetningsrådet (Statens landbruksforvaltning). Det er i meldingsåret gjennomført møter med faglagene, bransjeorganisasjonene, kraftfôrindustrien, Landbruks- og matdepartementet og med Statens landbruksforvaltning. Bransjeforum for markedsregulering er et kontakt- og drøftingsforum der hele bredden i korn-, kraftfôr- og matmelbransjen er representert. Forumet er en viktig arena for utvikling av en felles forståelse av grunnlaget for og gjennomføringa av markedsreguleringen. Forumet har hatt fem møter i Følgende organisasjoner er for tiden med, etter oppnevning av styret i Norske Felleskjøp: Fiskå Moss AS Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet Nordmøre Romsdal SA Felleskjøpet Rogaland Agder SA Lantmännen Cerealia AS Norgesfôr AS Norgesmøllene AS Norgrain AS Norkorn Strand Unikorn AS Statens landbruksforvaltning (observatør) Fagutvalg markedsregulering Fagutvalget ble opprettet av styret i NFK i Utvalget er Felleskjøpenes kompetanseforum i markedsreguleringsspørsmål. Utvalget har ansvaret for vedtak om prognoser for tilbud og etterspørsel etter korn. Utvalget gir råd om prisprognoser og drøfter alle andre faglige spørsmål som gjelder markedsreguleringen. Utvalget har i 2013 hatt følgende sammensetting: Kristian Thunes, markedssjef kornhandel i Felleskjøpet Agri Kai Funderud, råvaresjef i Felleskjøpet Agri Svein Aure, markedssjef i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Fagutvalget hadde 15 møter i 2013; 10 av disse var telefonmøter. De ordinære møtene ble gjennomført samme dag som møtene i Bransjeforum. Produsentutvalg for korn Produsentutvalget har hatt ett møte i I dette møtet drøftet utvalget blant annet finansieringa av markedsreguleringa inklusive opplysningsarbeidet, markedssituasjonen samt innspill til jordbruksforhandlingene i Utvalget har i 2013 hatt følgende sammensetning: Jan Stabbetorp, FKA (Region 1 - Østfold/Akershus), Christen Engeloug, FKA (Region 2 - Hedmark), Anton Hveem, FKA (Region 3 - Oppland), Hans Harald Kirkevold, FKA (Region 4 - Telemark/Vestfold/Buskerud), Inge Olav Nøvik, FKA (Region 6 og 7 - Trøndelag/Sørlige Nordland), Harald Baldersheim, FKNR, Svein Stubberud, Norges Bondelag, Marius Hundstøen Bøhle, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Sindre Flø, Norske Felleskjøp (leder og sekretær). SAMARBEID MED KORNBRANSJEN: En arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for bedre tilpassing av kvaliteten på mathvete til bakeindustriens behov består av f.v. Augon Hellkås, Lantmännen, Sindre Flø, Norske Felleskjøp, Roar Bjørkeli, Norgesmøllene, Toralf Hvidsten, Østfoldkorn, Inge Sandven, Norges møllene, Leif Kåre Gjerde, Fiskå Mølle, Kristian Thunes, Felleskjøpet, Thore Retvedt, Strand Unikorn og Anders Nordstad, Lantmännen Cerealia. NFK

16 Opplysningskontoret for brød og korn Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) ble opprettet høsten Formålet er å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet for alle aktørene i verdikjeden for å øke kunnskapen om og forbruket av brød og kornprodukter. Med kunnskap og troverdighet som fundament gjennomfører Opplysningskontoret for brød og korn alene og sammen med bransjen en rekke tiltak og aktiviteter for å markedsføre norsk korn og kornprodukter. Strategiplanen og visjonen «Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle matkunnskap bedre enn noen andre» lå til grunn for opplysningskontorets virksomhet i % av opplysningskontorets inntekter kommer fra omsetningsavgiften på korn, 17 % fra møllene og 33 % fra bakerne. og et par tusen nye følgere på Facebook, økt trafikk til brodogkorn.no og god medieomtale. OBK utviklet videre et eget konsept for brødmat i et forsøk på å få den store gruppen menn som er interessert i fotball til å skjønne at det går an å spise sunt, godt og lettvint også under fotballkamper. Kampanjen «Man- Food» ble lansert med egen kampanjeside på brodogkorn.no og facebook-app til seriestart, og ble fulgt opp «offline» med profileringsaktiviteter med bakerier og sandwichkonkurranse med bladet Vi Menn ved sesongslutt. Hovedtrekk i OBKs satsinger 2013 Grove kostråd OBK bygger sin opplysningsvirksomhet på norske helsemyndigheter sine kostholdsråd til befolkningen. Kampanjen «Grovt nytt år» som ble utviklet i 2012 ble revidert og videreført i Kampanjens budskap til forbruker var viktigheten av å bruke mer grove og ekstra grove brød- og kornvarer i det daglige kostholdet, fordi dette har helsemessige fordeler. Det var lagt opp til et samarbeid mellom OBK, bakerne og dagligvarekjedene, og sosiale medier ble aktivt tatt i bruk. Kampanjen skapte stort engasjement FOTBALLBLINGS: OBK siktet seg inn på målgruppen menn med fotballblings og artikkel i Vi Menn. 16 NFK 2013

17 MEL PÅ BRØDTORGET: Ungdom fra Gjerdrum 4H fikk folk til å prøve å male sitt eget mel på Norges største brødtorg. OBK bidro også med tips til sunn mat for trening og matpakker, ernæringsinformasjon og oppskrifter på sykletiljobben.no. I tillegg profilerte OBK kampanjen gjennom matpakkeutdelinger sammen med bakere i Oslo og Kristiansand. Generell skolesatsing OBK har utviklet og tilrettelagt materiell tilpasset undervisningsmålene og opplegget i grunnskolen. En har god og tett dialog med faglærerne innen matfag i skoleverket. I oktober avholdt OBK et motivasjonsseminar «Bak god undervisning» for lærere ved Universitet i Agder. Sammen med de andre opplysningskontorene har man etablert mat.no som en felles skoleportal fra skoleåret 2013/14. «Godt og Grovt» Kampanjen «Godt og Grovt» ble dratt i gang ved skolestart om høsten med nye tips og inspirasjon til enkle matpakkeskiver på nettsider, Facebook og Instagram. Videre samarbeidet OBK med Kreftforeningen og Nasjonalforeningen for folkehelsen om å sette søkelys på matpakken som det gode og sunne alternativet for å sikre at elever får nok og rett kost i en krevende skolehverdag. Opplegget besto av en grunnleggende teoridel og en praktisk «lage matpakke»-del. Det ble gjennomført matpakkeverksteder 7 steder i landet med god mediedekning. Fremtidens skolebrød 2013 For femte året på rad arrangerte OBK konkurransen om Fremtidens skolebrød. Konkurransen er en viktig del av skolesatsingen til OBK. Til årets konkurranse kom det inn 211 oppskrifter fra 28 skoler på sunne og smakfulle skolebrød. På verdens brøddag onsdag 16. oktober ble det avviklet finale i Mathallen. Bakerlandslaget assisterte finalelagene. Et flott innbakt produkt, lett å ha i matpakke og som turmat, god både kald og varm, var juryens konklusjon om årets vinner «Pacchetto» laget av Anders, Fredrik og Øistein fra Kirkelig Gymnasium i Oslo. Målet for konkurransen Fremtidens skolebrød er å stimulere til kreativitet, bakekunnskap og bakeglede hos barn og unge samt bidra til økt oppmerksomhet om og bruk av grove brød og kornprodukter blant barn og unge, i tråd med anbefalingene om å spise grove kornprodukter hver dag. Videre brukes konkurransen til å øke kunnskap om og bruk av Brødskalaen i hverdagen og styrke og stimulere undervisningen i faget mat og helse i grunnskolen. Norges største brødtorg OBK overtok i 2013 prosjektledelsen for dette arrangementet fra Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF). På Norges største brødtorg som ble avholdt i Oslo lørdag 31. august kunne publikum smake og kjøpe mange ulike brød. Brødtorget var utvidet med flere aktiviteter bl.a. «Politisk smørebod», «Brødvalget 2013», minikonsert og diverse aktiviteter for barn samt markedsføring via minikornåkre og ny grafisk profil. Alle inntekter gikk til Utviklingsfondets såkornprosjekter. 7 slag til jul I desember kjørte OBK en stor julekampanje «Du trenger bare tenke på 7 til jul» på nettsider, sosiale medier og presseaktiviteter. I tillegg til oppskrifter på julebaksten ga OBK inspirasjon og tips til stressfri jul, førjulsaktiviteter, julegaver mm. Julekampanjen skapte stort engasjement på Facebook og Instagram, og fikk god medieomtale. Godt nettbesøk og bred mediedekning Ved årets utløp hadde Opplysningskontoret oppnådd over besøk på brodog korn. - n o. En har i tillegg lykkes godt på sosiale medier; har hatt en stor økning i antall «likes» på facebook og etablert seg på instagram. Medieanalyser viser at kontoret får god uttelling i media i forhold til ressursinnsats. Estimert annonseverdi av redaksjonell omtale var cirka kr 16,6 millioner kroner, noe som er en økning fra 15,1 millioner i En har også i 2013 lykkes å komme igjennom i landets mest leste aviser og etermedier. Opplysnings kontorets medieposisjon har slik sett styrket sin posisjon som en sentral premissleverandør for media innen sitt område. NFK

18 Næringspolitisk arbeid Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes omdømme. Jordbruksforhandlingene 2013 Norske Felleskjøp har ansvaret for å koordinere, beslutte og formidle Felleskjøpenes innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Dette arbeidet ble gjort i samarbeid med Felles kjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Et utkast til uttalelse ble sendt til selskapenes styrer på høring i februar 2013 og sluttbehandlet i styret i Norske Felleskjøp Innspillet fra Felleskjøpet la vekt på følgende hovedprioriteringer: Styrke økonomien i kornproduksjonen Styrke fraktordningen for kraftfôr Utvide og styrke ordningen for tilskudd til grøfting Gjeninnføre sonefraktordningen for korn Endre og styrke ordningen for matkorntilskudd NFK viste i sitt innspill til at økonomien i kornproduksjonen er svak, og over flere år har den utviklet seg svakere enn i de øvrige jordbruksproduksjonene. En ba derfor om at kornprisen ble løftet med 25 øre pr kg og at arealtilskuddet for korn ble løftet tilsvarende 12 øre/kg korn. Økte målpriser måtte kompenseres gjennom økt prisnedskriving eller andre virkemidler som ga tilsvarende effekt for husdyrprodusentens økonomi. Når det gjaldt matkorn ba en om at matkorntilskuddet måtte endres til kun å gjelde norsk matkorn, og at matkorntilskuddet skulle noteres på lik linje med prisnedskrivning i tollkalkylen for å redusere tollkostnaden på importert matkorn. Den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr som trådde i kraft fra 1. januar 2013 har bidratt til bedre og mer rettferdig fraktutjevning. Norske Felleskjøp som har vært en pådriver for endringene i fraktordningen ba om at ordningen ble ytterligere styrket med 35 millioner kroner for å sikre en tilstrekkelig utjevning av fraktkostnader for kraftfôr i hele landet. For å kunne øke norsk matproduksjon og for å stå bedre rustet til å møte endringer i klimaet foreslo Norske Felleskjøp å innføre et eget investeringsprogram for drenering over ti år og øke satsene for drenering av jord til 2000 kr/ daa. Sonefrakttilskuddet ble avviklet med virkning fra 1. januar Avviklingen av tilskud- 18 NFK 2013

19 DRENERING SIKRER AVLINGA: Reetableringen av tilskudd til grøfting er avgjørende for å kunne øke avlingene i kornproduksjonen. det medfører at tilskuddet til frakt av korn fra innlandet til kyst ble redusert med 4,2 øre/kg, og dermed svekker en allerede svak kornøkonomi i disse områdene. Norske Felleskjøp foreslo derfor i sitt innspill til avtalepartene at sonefrakttilskuddet skulle reetableres. Hovedtrekkene i jordbruksoppgjøret I forkant av jordbruksforhandlingene 2013 tok daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum initiativ til to ekspertgrupper som skulle se nærmere på utfordringer i henholdsvis kornproduksjonen og spesialisert storfekjøttproduksjon. Hovedprioriteringene i inngått avtale mellom faglagene og staten våren 2013 ble kornproduksjonen og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen. Rammen for jordbruksavtalen 2013 ble millioner kroner. Finansiering av rammen Netto endring i målpriser fra 1/ Endring i bevilgninger over statsbudsjettet Mill kroner Overførte midler fra Endret verdi av jordbruksfradrag 140 Sum ramme med inntektsvirkning Økte målprisene for korn etter oppgjøret: Mathvete øre/kg Matrug øre/kg Bygg øre/kg Havre øre/kg Oljefrø og erter øre/kg Matkorntilskuddet ble endret i tråd med anbefalingene fra Norske Felleskjøp til kun å gjelde norskprodusert matkorn. Tilskuddssatsen ble økt med 12 øre/kg og til 26 øre/kg. Tollavgiften på importert matkorn til møllene ble redusert tilsvarende. Prisnedskrivningstilskuddet ble økt med 8 øre/ kg, og kostnadene til kraftfôr ble anslått til å øke med 7 øre/kg med bakgrunn i målprisøkningen på bygg og havre på 18 øre/kg. Fraktordningen for frakt av kraftfôr ble ikke styrket i Argumentasjonen til faglagene og staten for ikke å styrke frakttilskuddet var at effektene av den nye ordningen ikke var godt nok dokumentert siden den nye ordningen kun hadde virket i 4 måneder. Sone frakttilskuddet for korn ble heller ikke reetablert slik NFK hadde foreslått. Kornøkonomiprosjektet Etter initiativ fra Norske Felleskjøp høsten 2012 satte Norsk Landbrukssamvirke i gang et utredningsprosjekt med to hovedmål: 1. Etablere et omforent materiale som dokumenterer utviklingen i økonomien i korn- og husdyrproduksjonene 2. Å foreslå tiltak for avtalepartene som kan bedre økonomien i kornproduksjonen så mye at norsk landbruk kan være i stand til å oppfylle landbruksmeldingens mål om 1 % økning i norsk matproduksjon pr år de neste 20 år, hovedsakelig basert på norske råvarer, uten at økonomien i husdyrproduksjonene svekkes. Første del av prosjektet som omhandlet utviklingen i økonomien i de viktigste husdyrproduksjonene og kornproduksjonen ble utarbeidet av Norske Felleskjøp i samarbeid med Nortura. Dette arbeidet ble ferdigstilt i desember I januar 2013 ledet Norsk Landbukssamvirke arbeidet med å se på tiltak som kunne bidra til å styrke kornøkonomien uten å svekke konkurransekraften i husdyrproduksjonene. Arbeidet ble avsluttet i februar 2013 og resultatet av arbeidet ble en beskrivelse av hvilke effekter ulike virkemidler for å styrke kornøkonomien har på husdyrsektoren. Fraktordningene for kraftfôr Norske Felleskjøp startet i slutten av november en egen evaluering av effektene den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr har gitt. Den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr er målrettet mot distriktslandbruket. Det er tydelig at den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr har økt tilskuddene på Vestlandet og innlandsfylker inkludert Telemark. Dette viser at den nye ordningen har virket etter målsettingen om bedre utjamning av fraktkostnader mellom de sentrale områdene og distriktene. Konkurransesituasjonen i matmelbransjen NFK inviterte våren 2012 Norgesmøllene, Norgesbakeriene og Norsk Landbrukssamvirke til å bistå i et prosjekt for å kartlegge konkurransekrafta i mølle- og bakerinæringa, og vurdere aktuelle landbrukspolitiske tiltak. NFK

20 Styret i NFK behandlet rapporten i desember 2012 og sluttet seg til forslaget fra prosjektgruppa om å legge om matkorntilskuddet fra å gis til både norsk og importert korn, til bare å gis til norsk korn og forutsatt endringer i tollkalkylen. Gjennom reduserte tollsatser på suppleringsimporten vil en slik omlegging gi lavere kostnader på importert matkorn tilsvarende summen av prisnedskrivningen og matkorntilskuddet. NFK la stor vekt på dette forslaget ovenfor faglagene og staten i forkant av jordbruksforhandlingene våren I jordbruksforhandlingene i 2013 var det full enighet mellom faglagene og staten om å legge om matkorntilskuddet i tråd med anbefalingene fra Norske Felleskjøp. For første gang siden 1999 har nedgangen i forbruket av matkorn stanset opp. Forbruket av matkorn er prognosert til å ha en svak økning i Dette skyldes i hovedsak at konkurransekraften til verdikjeden for norsk matkorn, mel og bakerbransje er styrket som følge av omleggingen av matkorntilskuddet i tråd med vårt forslag. Figuren under viser utviklingen i forbruk av matkorn (norsk og importert korn) i Norge. Prosjekt Frafall av kornareal hvor og hvilke arealer mister vi? Etter initiativ fra Norske Felleskjøp våren 2013 etablerte Norsk institutt for Skog og Landskap og Norske Felleskjøp et samarbeidsprosjekt for å studere nærmere nedgangen i kornareal. Prosjektet vil gi verdifull kunnskap for Norske Felleskjøp i forbindelse med utarbeidelsen av innspillet til jordbruksforhandlingene I tillegg vil resultatene fra dette prosjektet bli stilt til disposisjon for den partssammensatte arbeidsgruppen ledet av landbruks og matde partementet som skal se nærmere på driftsvansker i jordbruket. Prosjektets mål er å dokumentere: Hva slags, og hvilke kornareal som går ut på skiftenivå Hvilke arealer som går over fra korn til eng Hvor i landet dette skjer Framskrive utviklingen basert på undersøkelser blant kornprodusenter Ekspertgruppe korn Landbruksminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum satte høsten 2012 ned en egen ekspert gruppe som fikk i mandat å gi anbefalinger om hvilke tiltak som kan gjennomføres for å øke norsk kornproduksjon. Ekspertgruppen avleverte sin anbefaling den Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp deltok i gruppen. Konklusjonene av utvalgets arbeid var: «Målet om 20 % økt norsk kornproduksjon er svært krevende, og lar seg ikke realisere uten en markant og langsiktig innsats med et bredt spekter av tiltak og virkemidler. Skal målet nås må derfor økt produksjon av korn ha et hovedfokus innenfor hele verdikjeden, inkludert forskning, rådgivning og offentlig forvaltning. Virkemiddelapparatet må utformes slik at det stimulerer til økt produksjon og høy produktkvalitet. Det er likevel viktig å slå fast at fundamentet for å oppnå økt kornproduksjon er dyktige og motiverte bønder med framtidstro, og en forsvarlig lønnsomhet i produksjonen.» Ekspertgruppen har avgrenset sin vurdering til i all hovedsak forhold som kan bidra til å øke norsk kornproduksjon. Nedenfor gjengir vi hovedtrekkene i ekspertgruppens anbefalinger: Totalt forbruk av matkorn, Tonn MATKORN- FORBRUKET: Etter en lang nedgang i forbruket av matkorn ble trenden brutt i NFK 2013

21 Kornproduksjonen må sikres tilstrekkelige arealer «Det har vært en betydelig nedgang i samlet kornareal i Norge de siste 20 årene. Ekspertgruppen anser det som svært vanskelig å oppnå 20 % økt produksjon i 2030 selv om kornarealet opprettholdes på dagens nivå. Derfor må kornarealet økes, og jordvernet for areal egnet til kornproduksjon ytterligere styrkes. Langsiktige beredskapshensyn må tillegges større vekt. Langsiktige nasjonale og regionale perspektiver må være førende for jordvernet framfor lokale, kortsiktige næringsinteresser. Samtidig må virkemidlene tilpasses både for å begrense overgangen til grasproduksjon på produktive kornarealer og for å unngå at arealer går ut av produksjon. 20 % av kornproduksjonen foregår i dag på småarealer mindre enn 20 dekar. Et stadig større areal vil bli holdt i drift av færre utøvere, og det er derfor nødvendig med gode insentiver for å opprettholde kornproduksjon også på disse småarealene. Finansielle insitamenter for nydyrking bør etableres.» NFK 2013 PROSJEKT ØKT KORNPRODUKSJON: Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp, Jon- Ole Torp i Strand Unikorn, Anders Rognlien i Yara Norge, Kjetil Aandstad i Fiskå Mølle, Bernt Hoel i Bioforsk og Bjørn Inge Rostad i Norsk Landbruksrådgiving SørØst har utgjort styringsgruppa i prosjektet. Arealproduktiviteten må økes bærekraftig intensivering er nødvendig «Arealproduktiviteten har stagnert de siste årene, og må igjen økes om en skal nå målet om 20 % økt produksjon. Bedret lønnsomhet i kornproduksjonen er avgjørende. Det er samtidig svært viktig med insitamenter som kan sikre produktivitets- og kvalitetsfremmende investeringer kombinert med tilskuddsordninger som stimulerer til høy produksjon. I den sammenheng er omfanget av leiejord en særlig utfordring. Drenering er et svært viktig område der investeringene må økes. Dette vil gi avlingsøkning og redusert miljøbelastning. Jordpakking er en økende utfordring som krever betydelig økt oppmerksomhet blant produsenter og rådgivere. Tilgang på gode kornsorter er viktig for å møte utfordringene. Derfor bør de norske foredlingsprogrammene styrkes parallelt med økt omfang av praktisk veiledningsorientert utprøving av ulike sorter. Det er også nødvendig med økt kvalitetsfokus, blant annet for å ivareta brukerspesifikke behov. Planteverntiltak må tillegges større vekt både blant korndyrkerne og i rådgivningstjenesten. Det er et betydelig potensial i bedre presisjon innen plantevern, gjødsling og kalking. Moderne teknologi og bedre praktiske beslutningsstøttesystemer må derfor få økt fokus, og er avgjørende i en antatt fremtidig struktur med større og svært geografisk oppdelte driftsenheter. Økologisk kornproduksjon vil kunne medføre betydelig avlingsnedgang og må derfor effektiviseres og kanaliseres til driftsenheter med tilstrekkelig næringsstoffer for å opprettholde en akseptabel arealproduktivitet. Ulike miljøordninger som RMP og SMIL må innrettes slik at de også ivaretar produktivitetshensyn og så langt mulig unngår avlingsbegrensende tiltak.» Kunnskap og driftsledelse avgjørende for økt produksjon «Kunnskap og høy kompetanse innen agronomi og driftsteknikk blir avgjørende for å møte framtidige utfordringer, samtidig som organisering og driftsledelse blir mer viktig i den strukturen som antas å ville prege norsk kornproduksjon framover. Det er derfor nødvendig med økt fokus på kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og innovasjon. 21

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp

Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp Innhold Kort om Felleskjøpene...2 Visjon for Norske Felleskjøp...3 Styrets melding 2012...4 Styrende organer...7 Markedsregulering...9 Opplysningskontoret for brød

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Virksomheten. Opplysningskontoret er finansiert med 50 % av inntektene fra omsetnings avgiftsmidler på korn, 17 % fra møllene og 33 % fra bakerne.

Virksomheten. Opplysningskontoret er finansiert med 50 % av inntektene fra omsetnings avgiftsmidler på korn, 17 % fra møllene og 33 % fra bakerne. Aktiviteter i 2013 02. Styret i Opplysningskontoret for brød og korn, fra venstre André Monsrud, Kari Wulf, styreleder Anders Vangen, Hans Stokke og Lars Fredrik Stuve. Virksomheten Opplysningskontoret

Detaljer

Årsmelding 2014 for Norske Felleskjøp

Årsmelding 2014 for Norske Felleskjøp Årsmelding 2014 for Norske Felleskjøp Innhold Kort om Felleskjøpene...2 Visjon for Norske Felleskjøp...3 Styrets melding 2014...4 Styrende organer...7 Markedsregulering...9 Opplysningskontoret for brød

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

01. Etablering av virksomheten

01. Etablering av virksomheten Aktiviteter i 2007 01. Etablering av virksomheten Opplysningskontoret for brød og korn ble stiftet 20. juni 2007. Torunn Nordbø ble ansatt som daglig leder fra 1. august 2007. Bak opprettelsen står Norske

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 24.04.2012 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Garantiutvalget... 3 2 Arbeidsutvalget... 4 3 Samarbeidsutvalget... 4 4 Oppgjørs- og driftskredittordningen i

Detaljer

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Leder: side 2 Referat årsmøtet side 3 Innspill til jordbruksforhandlingene side 4 Hvordan oppnå bedre kornøkonomi side 6 Verv en kollega side 8 Leder Kornøkonomien kan sikres

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 15.03.2011 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr

Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr Rapport-nr.: 14/2012 16.03.2012 Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr Rapport fra arbeidsgruppe til jordbruksavtalepartene Rapport: Avdeling: Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Virksomheten. Styret og markedsrådet har i 2012 gjennomført en grundig strategi prosess som legger grunnlaget for satsingen og tiltakene i 2013 2015.

Virksomheten. Styret og markedsrådet har i 2012 gjennomført en grundig strategi prosess som legger grunnlaget for satsingen og tiltakene i 2013 2015. Aktiviteter i 2012 02. Styret i OBK, fra venstre Espen Albert, Hans Stokke, daglig leder Torunn Nordbø, Kari Wulf, styreleder Lars Fredrik Stuve og André Monsrud. Virksomheten Opplysningskontoret for brød

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Kornbøndenes Interesseorganisasjon

Kornbøndenes Interesseorganisasjon Kornbøndenes Interesseorganisasjon INNKALLING TIL ÅRSMØTE I KiO Fredag den 19. februar kl. 9.30, i kantina Schweigaardsgate 34 C Kantina ligger i 5 etasje, i bakgården til Norges Bondelag Program: Fra

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Årsmelding 2010. Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i

Årsmelding 2010. Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i Årsmelding 2010 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i Styrets beretning Etter flere år med mye fokus på samordning av foreningens aktiviteter i forhold til NHO Mat og Bio,

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

02. 01. Virksomheten

02. 01. Virksomheten Aktiviteter i 2010 02. 01. Virksomheten Opplysningskontoret for brød og korn ble stiftet 20. juni 2007 og kontoret startet sin virksomhet i august samme år. Bak opprettelsen står Norske Felleskjøp BA,

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer

Årsmelding 2012. Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i

Årsmelding 2012. Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i Årsmelding 2012 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i Styrets beretning Norkorn har de siste årene funnet sin plass i NHO Mat og Landbruk. Året 2012 har derfor ikke vært preget

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013 OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013 1 Innholdsfortegnelse Figur- og tabelliste... 2 1 Garantiutvalget... 3 2 Arbeidsutvalget... 4 3 Samarbeidsutvalget... 4 4 Oppgjørs- og

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 22.mai 2013 i SLFs lokaler Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Per Harald Grue, Jessica Kathle, Trine Hasvang Vaag, Knut Maroni, Sigrid Helland,

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr

Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Unntatt offentlighet Rapport Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Rapport-nr.: 12/2009 24.04.2009 Rapport: Avdeling: Noteringspris

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no Økologisk sykehusmat Maiken Pollestad Sele oikos.no Bakgrunn: Delprosjekt under Grønt Sykehus - økologisk mat i helseforetakene Fordi regjeringen har et mål om at 15% av produksjon og forbruk skal være

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

VEILEDER I KORNHANDEL 2013/2014

VEILEDER I KORNHANDEL 2013/2014 VEILEDER I KORNHANDEL 213/214 OPPGJØR OG BETINGELSER 213/214 FOR KORN, OLJEFRØ OG ERTER En ny kornhøst står for døren. Etter at partene i jordbruksoppgjøret ble enige er leveringsbetingelser, kvalitetskrav

Detaljer