FORSKRIFTER ELEKTRISKE ANLEGG SIKKERHET VED ARBEID I LAVSPENNINGSANLEGG

Transkript

1 FORSKRIFTER FOR ELEKTRISKE ANLEGG SIKKERHET VED ARBEID I LAVSPENNINGSANLEGG av 15. februar 1991

2

3 FORSKRIFTER FOR ELEKTRISKE ANLEGG SIKKERHET VED ARBEID I LAVSPENNINGSANLEGG av 15. februar 1991 Utferdiget av ELEKTRISITETSTILSYNET med hjemmel i 2 I LOV AV 24. MAI 1929, NR. 4 OM TILSYN MED ELEKTRISKE ANLEGG jfr. kgl.res. av 14. desember 1990 Kunngjort i Norsk Lovtidend Ikrafttredelse 15. april 1991 OSLO, FEBRUAR 1991 Utgiver ELEKTRISITETSTILSYNET

4 Elektrisitetstilsynet 1991 Trykt i Østlands-Postens Boktrykkeri, Larvik Innbinding: Kristoffer Johnsens Bokbinderi, Skien ISBN: Nytt opplag desember 1992

5 FORORD Forskrifter for elektriske anlegg - Sikkerhet ved arbeid i lav spenningsanlegg (SL) erstatter tidligere Driftsforskrifter for lav og mellomspenningsanlegg (DLM). De endringene som er gjort er basert på erfaringer i forbindelse med omfattende informasjons virksomhet og sikkerhetsarbeidet forøvrig. De vesentligste endringene er: 925: Det er tatt inn henvisninger til FEB 1991 og Meddelelse ET 78 (1990). 926: I samsvar med FEB 1991 er begrepet beskyttelse ved be grensning av utladning og strøm tatt med. 927: Ansvaret til den som utfører arbeid er noe mer konkreti sert. Dessuten er paragrafen redigert på en annen måte. 928: Kvalifikasjonskravene til "person nr. 2" er mer konkreti sert. 928: Frakobling ved å fjerne kun styrestrømssikringer er ikke tillatt i henhold til FEB Dette er derfor tatt ut av disse forskrifter. 930: Det er presisert at bekledning også er en del av det per sonlige verneutstyret. 931: Begrepet "skifting av sikringer" er erstattet med "betje ning av sikringer". 933: Denne paragrafer ny. Det stilles krav om øvelse i første hjelp (inkl. nedfiring) og om innberetning til Elektrisi tetstilsynet av elulykker med personskader og større skader på anlegg.

6 934: Denne paragraf er ny. Det stilles krav til jevnlig opp læring, øvelse og instruksjon av personalet. Selve forskriftsteksten i dette heftet er markert med raster. Hver paragraf blir etterfulgt med utfyllende orientering for å klargjøre en del forhold som det har vært uklarheter om. Det er bl.a. i utfyl lende orientering under 928 tatt med en del eksempler på hvor dan sikkerhetsinstrukser kan se ut. I utfyllende orientering under 933 er dessuten tatt med hvordan de forskjellige første hjelpsenhetene skal være utstyrt. I dette heftet er det også bl.a. tatt inn et avsnitt om faremo mentene ved strømgjennomgang og lysbueskader, ulykkesstati stikk og hvilke krav som stilles til verneutstyret. Sikkerhetsforskriftene vil være tilgjengelig gjennom de etablerte distribusjonskanalene, jfr. omslagssiden. ET, 15. februar 1991 Ingvar Steine

7 7 INNHOLD Hvorfor sikkerhetsforskrifter for arbeid i lavspenningsanlegg 8 Ulykkesstatistikk 11 Forholdet til Arbeidsmiljøloven 29 Den menneskelige faktor 31 Sikkerhetsfilosofi Gyldighetsområde Definisjon Ansvarsforhold Sikkerhetsforanstaltninger før arbeid på eller nær ved anlegg Sikkerhetsforanstaltninger ved arbeid på eller nær ved frakoblet anlegg Sikkerhetsforanstaltninger ved arbeid på eller nær ved spenningsførende anlegg Betjening av sikringer Feilsøking Ulykker Opplæring, øvelse og instruksjon 75 Krav til verneutstyr 79 Hvis ulykken skjer 89 (ET-1991-SL)

8 8 HVORFOR SIKKERHETSFORSKRIFTER FOR ARBEID I LAVSPENNINGSANLEGG? Generelt Sikkerhetsforskriftene har to hovedoppgaver: 1. Redusere antall ulykker 2. Redusere materielle skader Når det gjelder pkt. 2 oppstår det ofte store materielle skader i forbindelse med kortslutninger. Dette skjer som regel p.g.a. svikt i rutinene som ved hjelp av enkle midler kunne ha vært unngått. Dessuten blir ofte strømforsyningen brutt med de konsekvenser dette kan få for den enkelte forbruker. Ved å unngå materielle skader vil således samfunnet kunne spare betydelige beløp. Hovedhensikten med sikkerhetsforskriftene er imidlertid å unn gå personskader. I det etterfølgende skal vi se på hvilke farer som oppstår i forbindelse med strømgjennomgang og lysbuer. Dess uten skal vi gå noe inn på ulykkesstatistikken samt vise noen typiske eksempler på ulykker i lavspenningsanlegg. Strømgjennomgang Det har forekommet noen dødsulykker i lavspenningsanlegg som følge av strømgjennomgang. Dessuten har det i en del tilfelle opp stått übehagelige bivirkninger etter ulykker som skyldes strøm gjennomgang. Enkelte av disse har ført til varig mén. Strømmens vei gjennom kroppen De farligste strømbanene en person kan bli utsatt for er strøm baner fra hånd til hånd og fra hånd til fot (gjennom kroppen). Strømbanen vil da helt eller delvis gå gjennom hjerteregionen. (ET SL)

9 9 Hvilke strømmer er farlige? Dette er avhengig av mange forhold, bl.a. kroppsmotstand og hudmotstand. Ved lave spenninger (under V) spiller hudmotstanden en vesentlig rolle, men jo høyere spenningen blir jo mindre inn flytelse får den. Ved de spenninger vi normalt arbeider (230 V og 400 V) kan vi mer eller mindre se bort fra hudmotstanden. Her er det den enkeltes kroppsmotstand som teller. Normalt regnes det med at et gjennomsnittsmenneske tåler en strømstyrke på ca. 30 ma gjennom hjerteregionen uten at det oppstår skade, men i ugunstige tilfelle kan strømmer helt ned mot 10 ma være livstruende. Hva kan skje ved en strømgjennomgang? Det opereres med 4 nivåer med hensyn på strømmens styrke og virkning på menneskekroppen: 1. Strømmer opp til 0,5 ma Slike strømmer vil vi ikke merke og medfører ingen skade. 2. Strømmer opp til ma: Strømmer i dette området vil kunne føles, men gir normalt ingen skadevirkninger. Skaderisikoen er imidlertid av hengig av hvor lenge strømgjennomgangen varer. 3. Strømmer opp til ma: Ved slike strømmer kan det oppstå muskulær sammentrekning, mindre uregelmessigheter i hjertefunksjonen og pustevanskeligheter, men normalt ikke hjerteflimmer. Dette er imidlertid også avhengig av hvor lenge strøm gjennomgangen varer. 4. Strømmer over ma: Her øker muligheten for hjerteflimmer både med økende strømstyrke og tiden strømgjennomgangen varer. (ET SL)

10 10 Farene ved kortslutninger Den siste 15-års perioden har vi ikke registrert dødsulykker i lavspenningsanlegg som følge av lysbueskader. Det har imidler tid vært en del forbrenningsskader som har ført til varig mén. Følgende forhold gjør seg gjeldende i forbindelse med kort slutninger: Kraftige trykkbølger Sterk varmestråling Giftige gasser Metallsprut Blending og sjokk Dette er ytre påvirkninger som en person kan bli utsatt for når det skjer en kortslutning i et elektrisk anlegg. Det er således ikke bare varmestrålingen som kan forårsake skade. (ET SL)

11 11 ULYKKESSTATISTIKK Generelt I det etterfølgende er det tatt med noe statistikk over ulykker i lavspenningsanlegg som har blitt meldt til Elektrisitetstilsynet den siste 10-års perioden. Kilden er Elektrisitetstilsynets Årsbe retning og definisjonen på en ulykke er skadefravær på 1 dag eller mer. Totalt antall ulykker Lavsp. anlegg Lavsp.anlegg Høysp. anlegg under 250 V over 250 V Fig. 1 (ET-1991-SL)

12 12 Fig. 1 viser totalt antall ulykker i perioden Som det framgår skjer svært mange av ulykkene i lavspenningsanlegg. Mange av disse er forholdsvis bagatellmessige, men det er også en del alvorlige ulykker som har ført til varig mén samt noen dødsulykker. Antall ulykker pr. år t representerer dødsulykke Fig 2 Fig. 2 viser antall ulykker pr. år i lavspenningsanlegg som rammet fagfolk, d.v.s. personer som kommer inn under sikker hetsforskriftene for arbeid i lavspenningsanlegg. Utviklingen siden de første sikkerhetsforskriftene kom i 1983 viser liten ned gang, men dette må sees i sammenheng med at den sterke foku (ET SL)

13 13 seringen på forskriftene kanskje har medført at flere ulykker blir meldt til Elektrisitetstilsynet. Hvor skjedde ulykkene? Luftlednings anlegg Tavler Andre steder Fig. 3 Fig. 3 viser hvor ulykkene skjedde. Som det framgår skjer nesten 3 av 4 ulykker i tavleanlegg (alt fra sikringsskap opp til store for delingstavler). Det er ganske naturlig at de fleste ulykkene skjer her fordi de fleste montørene arbeider i slike anlegg. "Andre steder" i denne forbindelse kan være kabelanlegg, elektrolyse anlegg, installasjoner i boliger m.v. (ET-1991-SL)

14 14 Hvilke skader oppsto? Forbrenning Strømgj.gang Strømgj.gang + fall Fig. 4 Når de fleste ulykker oppstår i tavleanlegg, er det også naturlig at de fleste skadene er forbrenningsskader som fig. 4 viser. Mer enn 3 av 4 ulykker medfører forbrenningsskader. Mange av disse er forholdsvis bagatellmessige, men det skjer også en del alvor lige forbrenningsskader som fører til varig mén. De største skadene skjer som oftest som følge av "strømgjennomgang + fall. De fleste av disse ulykkene skjer på luftledningsanlegg. (ET-1991-SL)

15 15 Hvem ble skadet? Driftsl., inst. Montører Iljelpearb. Instruert insp. m.v. personale Fig 5 Fig. 5 viser hvem som ble skadet. Naturligvis er det montører og hjelpearbeidere (inkl. lærlinger) som er mest utsatt da det er disse gruppene som til daglig arbeider i anleggene. Gruppen "driftsledere, installatører, inspektører m.v." er også en forholds vis utsatt gruppe når vi tar i betraktning den begrensede tiden de oppholder seg i anleggene. Disse ulykkene skjer ofte p.g.a. for dårlig kjennskap til anleggene. Ulykker som rammer instruerte personer skjer som regel i forbindelse med sikringsskifting. (ET SL)

16 16 Hvor store skader oppsto? Død 1-15 Over 15 d. Over 3 mnd. dager inntil 3 mnd. Fig. 6 Fig. 6 viser hvor store skader som oppsto. Her har vi sett en mar kert utvikling siden de første sikkerhetsforskriftene kom. Selv om det totale antallet ulykker ikke har gått ned, har det skjedd en dreining når det gjelder skadeomfanget. Større del av de skadede er tilbake i arbeid innen 15 dager, dvs. at de fysiske skadene synes å ha blitt redusert. Det skjer imidlertid fortsatt en del alvorlige skader som medfører varig mén samt at det skjer noen dødsulykker (strømgjennomgangsulykker). (ET SL)

17 17 Når på året skjedde ulykkene? Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Fig. 7 Fig. 7 viser når på året ulykkene skjedde. Som det framgår er det spesielt ulykkestopper i sommermånedene og om vinteren. Det høye antallet om sommeren kan forklares med høyt aktivitets nivå og for dårlig påkledning, mens det om vinteren sansynligvis skyldes übekvem arbeidssituasjon, dvs. at klær og materiell er stivt p.g.a. kulde. (ET-1991-SL)

18 18 Hvilken ukedag skjedde ulykkene? Mand. Tirsd. Onsd. Torsd. Fred. Lørd. Sønd. Fig. 8 Fig. 8 viser hvilken ukedag ulykkene skjedde. Som det framgår fordeler antallet seg ganske jevnt på ukens arbeidsdager. Ingen spesiell dag skiller seg ut. Det er imidlertid verd å merke seg at en del ulykker skjer i helgene, på en tid da normale arbeids aktiviteter er minimale. Disse ulykkene skjer ofte i forbindelse med vaktordninger, dvs. stresset situasjon ved utrykninger (mangelfullt utstyr), alenesituasjoner m.v. (ET-1991-SL)

19 19 Kritisk foranstaltning (utløsende årsak) Foran stalt. I Foran stalt. II Foranstålt. 111 Plani., Han- Vis- Ilje- Bek- Ver- Avs- Konst oppl. sker ir lm led- ktøy kje- ruksj. m.v. ning rm. Fig 9 Fig. 9 viser såkaldt "kritisk foranstaltning", dvs. hvilken mang lende foranstaltning som var den direkte årsak til ulykkene. Siden de første sikkerhetsforskriftene kom i 1983 har det skjedd en viss forskyvning i dette bildet. Arsaksgruppene manglende isolert verktøy og avskjerminger har gått noe tilbake. Dette tyder på at vi har blitt noe flinkere til å ta i bruk dette beskyttelsesut styret. Fortsatt skyldes imidlertid over 50 % av ulykkene direkte manglende bruk av isolert verktøy og/eller avskjerminger. Det er derfor fortsatt mye å hente på dette området. I takt med at noen årsaksgrupper har hatt en gunstig utvikling, har årsaksgruppen "planlegging m.v." hatt en ugunstig ut vikling. Flere og flere av ulykkene skyldes direkte for dårlig (ET SL)

20 20 planlegging. Dette går på feilinformasjon, feilmerking, misfor ståelser osv. Med litt bedre gjennomtenking av arbeidssitua sjonen på forhånd kunne svært mange ulykker ha vært unngått, den forbindelse viser vi til "utfyllende orientering" under 928 i disse sikkerhetsforskriftene (eksempler på standardinstrukser). Melding av ulykker Som kjent skal ulykker med personskader meldes snarest mulig til Elektrisitetstilsynet (jfr. bl.a. 933). Vi vet imidlertid at mange ulykker ikke blir meldt. Når det gjelder dødsulykker er sansynligvis statistikken 100 % riktig. Vi tror vel også at de fleste alvorlige ulykkene inngår i vår statistikk. Mangelen i statistikken gjelder først og fremst de ulykkene hvor person skadene er forholdsvis begrenset. På dette området vet vi at svært mange ulykker ikke blir meldt. Vi tror imidlertid at stati stikken gir et noenlunde riktig bilde av hva som skjer i bransjen selv om ikke tallene er riktige. Når det gjelder ulykker som i første omgang kan synes å være bagatellmessige, har vi flere eksempler på at det har oppstått komplikasjoner på et senere tidspunkt. Dette kan være både fysiske og psykiske komplikasjoner. En skal da være klar over at dersom ikke ulykken er meldt som en arbeidsulykke, kan det oppstå vanskeligheter senere dersom det skulle bli snakk om erstatningsoppgjør fra Rikstrygdeverket. Eksempler på ulykker Nedenfor er det gjengitt en del eksempler på typiske elulykker i lavspenningsanlegg som skyldtes brudd på sikkerhetsfor skriftene. Beskrivelsene er hentet ut fra Elektrisitetstilsynets Årsberetning. Montør omkom under demontering av plattform Den 22. juni ble en 34 år gammel everksmontør drept under arbeidet med å demontere en betjeningsplattform i en høy spenningsmast. I (ET SL)

21 21 En transformatormast var ombygget til mastekiosk. Fra masten gikk det ut uisolerte liner til veilys som sto under spenning fra mastekiosken. To montører fikk i oppdrag å demontere betje ningsplattformen. På grunn av varmen var begge ikledd kun shorts, sko og sokker. Under rivingen sto begge montørene på plattformen. Den ene montøren kom samtidig i berøring med spenningsførende vei lysledning med venstre kne, og jordet rekkverk med venstre hånd. Han ble drept på stedet. Det viste seg at det var jordfeil på lavspenningsanlegget. Mellom faseledning og rekkverk var berøringsspenningen ca. 180 V. Arbeidet var av slik art at det skulle ha være utpekt leder for sikkerhet etter Driftforskrifter for høyspenningsanlegg. Dette var ikke gjort. Den direkte ulykkesårsaken var imidlertid brudd på Driftsforskrifter for lav- og mellomspenningsanlegg. Tilfreds stillende bekledning og personlig verneutstyr manglet. Montør skadet av strømgjennomgang under arbeid i maste arrangement Den 6. januar ble en 43 år gammel everksmontør skadet under arbeid i et mastearrangement. En ny kurs utført med Ex-ledning var strukket ut fra arrange mentet som sto under spenning. Den ene av de to montørene i arbeidslaget var oppe på plattformen for å legge til rette arbeidet med selve tilkoblingen av den nye kursen. Dette var planlagt utført på frakoblet anlegg. 43-åringen var på vei opp i arrangementet med et verktøy da ulykken skjedde. Nøyaktig hva som hendte, vites ikke - etter alt å dømme må han ha mistet balansen da han skulle entre platt formen, og kom med hodet i kontakt med den nederste fasen i ei blank lavspenningslinje ut fra arrangementet. Arbeidskame raten som var opptatt med sitt, hørte et rop, og fant da 43-åringen (FT-1991-SLI

22 22 hengende besvimt mot et skråjern på plattformen. Han fikk firt ham ned med et tau festet til sikkerhetsbeltet. Det ble konstatert brannsår i hodet og på begge hendene til den skadede som bare hadde hatt hjelmluen på hodet. Lege og ambu lanse ble budsendt fra en nærliggende gård, og den skadede mon tøren kom relativt hurtig på sykehus. Skadene han pådro seg førte imidlertid til et sykefravær på hele 105 dager. Ulykken kunne sannsynligvis ha vært unngått ved bruk av per sonlig verneutstyr. Lærling utsatt for strømgjennomgang under arbeid i lavspen ningsmast Den 13. januar ble en 19 år gammel lærling skadet av strøm gjennomgang og fall fra en stolpe i ei lysløype. Et arbeidslag på 3 mann hadde utført diverse reparasjonsar beider på anlegget for ei lysløype utført med impregnerte stolper og blanke ledninger. Det gjensto å skifte defekte lamper, hver mann skulle ta sin del av løypa, og det ble avtalt å utføre dette med anlegget spenningssatt; en slapp da å gå løypa to ganger. Lærlingen klatret opp i en bardunert mast for å skifte lampe. Han grep om den nederste faselina med venstre hånd, rundt stolpen med høyre for så å kunne frigjøre venstre hånd igjen for å feste sikkerhetsbeltet. Men før han kom så langt, kom høyre hånd i berøing med bardunen og han ble hengende fast. Etter å ha kommet seg ut av stolpeskoene fikk han sparket seg løs og falt ned ca. 6 m. Han landet på hælene og falt deretter bakover på ryggen. Resten av arbeidslaget fikk relativt raskt grepet inn, og den skadede ble kjørt til sykehus hvor det ble konstatert brist i hælbeinet på høyre fot. Lærlingen var sykmeldt i 2 måneder etter ulykken. (ET-1991-SL)

23 23 Det ble under arbeidet bare benyttet vanlige arbeidshansker av lær. Montør utsatt for strømgjennomgang under klatring i mast Den 8. mars ble en 42 år gammel elektromontør gruppe H skadet av strømgjennomgang og fall. Ulykken skjedde idet montøren var på vei ned fra en transfor matormast etter at han hadde utført arbeide på lavspennings anlegget oppe i masten. Selve arbeidet, som var utført på spenningsløst anlegg, var av sluttet og kurssikringen isatt. Montøren holdt seg fast med venstre hånd i plattformjernet. Idet han skulle bøye seg ned for å feste høyre stolpesko grep han tak rundt blank strømførende line med høyre hånd. Montøren klarte først ikke å rive seg løs, men fikk så vridd kroppen ut fra stolpen slik at han falt bakover ca. 5 m ned på bakken. Montøren pådro seg bare mindre skader og var sykmeldt i 5 dager. Den tilskadekomne brukte ikke isolerhansker. Montør skadet av lysbue under kapping av kabel Den 10. august ble en 33 år gammel montørformann skadet av lysbue under renkapping av en 230 V kabel. Kabelen var forlagt mellom 2 K-kasser, og montørformannen undersøkte ikke godt nok om kabelen var frakoblet i begge ender før arbeidet tok til. Ved utmålinger fra den ene K-kassen ble det ikke registrert noe unormalt, feilstedet ble lokalisert og kabelen ble avdekket. Kabelen var nesten brent av. Under arbeidet med renkapping av kabelen skjedde det så en kortslutning med den følge at formannen fikk forbrennings skader i ansiktet og på en arm og en fot. (ET SL)

24 24 Det viste seg at det var en annen kabel som var frakoblet i den andre K-kassen. Hadde kabelmerkingen blitt kontrollert og hadde det blitt foretatt spenningskontroll ved bruddstedet, ville ulykken ha vært unngått. En annen mulighet hadde vært å "skyte" kabelen. Det er ikke kjent hvilket personlig verneutstyr formannen be nyttet. Forbrenningsskadene førte til at montøren var sykmeldt i 8 dager. Lærling skadet av lysbue i inntaket til en driftsbygning Den 29. november fikk en lærling brannskader på hendene og i ansiktet under arbeid i et inntak. Inntaket til en driftsbygning skulle legges om fra luftstrekk til jordkabel. Etter at kabelen var ført fram og faserekkefølgen mellom kabelen og luftstrekket målt, gikk lærlingen igang med å tilpasse kabelen for tilkobling til inntaksskapet i driftsbyg ningen. Under dette arbeidet kom PEN-lederen bort i en eller to av sikringskontaktene i inntaktsskapet som fremdeles sto under spenning. Det oppsto en kraftig lysbue. To av sikringene (250 A) i kiosken smeltet. Lærlingen fikk lettere brannsår på hake og hals og fikk 2. og stedvis 3. grads forbrenning på hendene. Lærlingen var sykmeldt i 37 dager. Elektroingeniør skadet av lysbue i 230 V tavle Den 2. juni pådro en 30 år gammel elektroingeniør seg brann skader i ansiktet og på hendene under arbeid med utskifting av et motorvern i en større 230 V tavle for ventilasjonsanlegg. Arbeidet var planlagt utført på utkoblet anlegg, og bedriften hadde gitt tillatelse til at ventilasjonsanlegget kunne stoppes i lunsjpausen. (ET-1991-SL)

25 25 Elektroingeniøren ba noen av de ansatte i bedriften slå av strøm men og etter å ha fått melding om at dette var gjort, satte han i gang arbeidet uten å forvisse seg om at tavlen var spenningsløs. Det viste seg at bare styrestrømmen for de ulike kurser var av slått, og under arbeidet oppsto det en kortslutning i hovedstrøm kretsen for motorkursen han arbeidet på. Brannskadene han pådro seg på grunn av lysbuen som oppsto, førte til at elektroingeniøren var sykmeldt i 14 dager. Elektromontør skadet av lysbue under arbeid i 400 V tavle Den 9. juni pådro en elektromontør seg brannskader på 3 fingre da han forårsaket jordslutning i en 400 V hovedtavle. Hovedtavlen var strømforsynt fra et 400 V nett med direkte jordet nøytralpunkt. Elektromontøren trodde at 400 V skinnene var spenningsløse og begynte å skru på en skinnebolt ved hjelp av en uisolert pipe nøkkel. Under dette arbeidet forårsaket han jordslutning mellom en fase og tavlestativet. Forankoblet effektbryter som var innstilt på 1500 A termisk ut løsestrøm koblet ut. Hendelsen avdekket flere overtredelser av sikkerhetsforskrif tene, bl.a. 925, 927, 928 og 929. Elektromontøren var sykmeldt i 14 dager. 2 montører skadet ved montering av spenningsledninger i strøm transformator Den 4. august ble to montører skadet under montasje i en gammel frittstående industrifordeling. En ny stigeledning var tilkoblet en sikringslastskillebryter. Kursen skulle ha separat måling over strømtransformator. Spenningsledningene for målingen ble forsøkt tilkoblet på den (ET-1991-SL)

26 26 spenningsførende siden av lastskillebryteren og det oppsto lys bue. Montøren som holdt ledningene fikk brannskader på hendene og i ansiktet. Han var sykmeldt i 3 dager. Den andre montøren sto på baksiden av tavlen med en uisolert skralle. Han ble utsatt for strømgjennomgang, fikk problemer med hjerteflimmer og fikk kjeven ut av ledd. Han var sykmeldt i 6 dager. Montørene brukte ikke personlig verneutstyr eller isolerende verktøy. Arbeidsgivers (installatørs) og arbeidstagers (montørs) plikt og ansvar til å overholde sikkerhetsforskriftene ble innskjerpet av Det stedlige eltilsyn. Montør skadet av lysbue Den 28. november ble en 24 år gammel gruppe L montør forbrent i ansiktet og på høyre hånd av en lysbue under arbeid på en 230 V tavle i en industribedrift. Lysbuen oppsto under arbeidet med å montere strømforsyning til en 1 1 kw pumpemotor. Arbeidet ble utført med spenning på an legget (AUS-arbeid) og lysbuen oppsto da han skulle koble fase nr. 3 til sikringsskillebryteren for kursen. Montøren brukte en skiftenøkkel hvor håndtaket var isolert med tape, og han brukte ikke personlig verneutstyr som hjelm med visir og hansker heller ikke isolerende avskjerminger som angitt i sikkerhetsforskriftenes 930. Arbeidet ble planlagt av formannen og montøren i fellesskap. Godkjent verktøy og verneutstyr er tilgjengelig på bedriften og instrukser og opplæring burde ha bevirket at sikkerhetsforskrif tene ble fulgt. Bedriften har nå på nytt foretatt en gjennomgang av sikkerhetsreglene med de ansatte. (ET-1991-SL)

27 27 Montøren var alene på stedet da ulykken inntraff. En lærling som arbeidet i nærheten kom raskt til. Montøren ble kjørt til sykehuset dekket med et spesielt avkjølende beskyttelsesteppe. Forbrenningen var av 1. grad i hele ansiktet og hornhinnen ble noe skadet. Hjelpearbeider skadet av lysbue i fordelingsskap Den 22. november fikk en hjelpearbeider 2. grads forenning i ansiktet og på begge hendene da han forårsaket kortslutning med en skrutrekker i et fordelingsskap. Hjelpearbeideren som avtjente førstegangstjenesten i militæret, var i ferd med å ettertrekke rekkeklemmer og kontaktorer i for delingsskap som ledd i årlig vedlikehold. Ulykken skjedde da han hadde fjernet dekselet for en av sikrings automatene og skulle ettertrekke tilkoblingene på samleskinnen til automatrekken. Under dette arbeidet kortsluttet han to av fasene, sannsynligvis med skrutrekkeren. Hjelpearbeideren hadde grunnkurs elektro fra yrkesskole og 3 år som lærling. På grunn av militærtjeneste hadde han ennå ikke avlagt fagprøve. Hjelpearbeideren var sykmeldt i ca. 1 måned. Elektromontør skadet av lysbue i 400 V anle Den 28. februar kl ble en 48 år gammel elektromontør ut satt for forbrenning på hendene som følge av kortslutning og lys bue ved uttak av sikringer i et 400 V apparatanlegg. Ulykken skjedde ved fjerning av 100 A runde høyeffektsikringer fra en 3-polet sikringsunderdel. Til dette arbeidet skulle benyttes et spesielt verktøy (sikringsgrep). Dette verktøyet kunne tilpas ses to sikringsdimensjoner. Elektromontøren fikk ikke tilpasset verktøyet til sikringene. I stedet benyttet han en skrutrekker for å fjerne sikringene. Skrutrekkeren forårsaket kortslutning (ET-1991-SL)

28 28 mellom fase og jord, og lysbue oppsto. Forankoblet effektbryter løste ut. Elektromontøren fikk forbrenningsskader på hendene. Skadene medførte at han var sykmeldt i 16 dager. Elektromontøren be nyttet hjelm og visir, men ikke hansker. Det synes derfor på det rene at sikkerhetsforskriftenes 93 1 er overtrådt. Elektromontøren har i sin forklaring til politiet gitt uttrykk for at han var dårlig kjent med bruken av det verktøy som skulle be nyttes for sikringsskifte. Elektrisitetstilsynet har derfor tatt dette opp med industri bedriften, og alle montører skal nå være informert og instruert i bruk av omtalte verktøy for sikringsskifte. (ET-1991-SL)

29 29 FORHOLDET TIL ARBEIDSMILJØLOVEN Det har ofte blitt reist spørsmål vedrørende grenseoppgangen mellom Lov om tilsyn med elektriske anlegg ("Tilsynsloven") og Arbeidsmiljøloven. Tilsynsloven er å betrakte som en særlov i forhold til den mer generelle Arbeidsmiljøloven. Så langt en særlov med tilhørende forskrifter er dekkende innenfor sitt område, vil en slik lov gå foran Arbeidsmiløloven. Forhold som ikke direkte berører den elektrotekniske sikkerheten, men som likevel vedrører sikker heten på arbeidsplassen, fanges opp av Arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven Tilsynsloven (ET SL)

30 30 Forholdet mellom Tilsynsloven og Arbeidsmiljøloven er skissert på figuren ovenfor. Tilsynsloven dekker også andre områder enn arbeidsmiljøet. Dette er grunnen til at denne er trukket delvis utenfor Arbeidsmiljøloven. Når det gjelder et verneombuds rolle i dette bildet, kan vedkom mende i medhold av Arbeidsmiljøloven stanse farlig arbeid på elektrisk anlegg. Et verneombud kan imidlertid ikke iverksette tiltak som kommer inn under Tilsynsloven. Verneombudet må varsle den som forestår virksomheten om kritikkverdige forhold. Deretter blir det dennes sak å iverksette nødvendige tiltak. Elektrisitetstilsynets samarbeid med vernetjenesten og Arbeids tilsynet er beskrevet i et eget informasjonshefte utgitt av elsik kerhetsmyndighetene og Direktoratet for arbeidstilsynet. (ET-1991-SL)

31 31 DEN MENNESKELIGE FAKTOR Ved en gjennomgang av ulykkene i lavspenningsanlegg den siste 10-års perioden hvor fagfolk har vært involvert, viser det seg at nesten alle ulykkene kan karakteriseres som "brudd på sikker hetsforskriftene". Arsaksgruppene manglende avskjerming, dårlig eller mangelfullt personlig verneutstyr og bruk av uisolert verktøy går igjen i nesten samtlige ulykker. Årsaksforholdet indikerer som regel at vi har med en umotivert eller impulsiv handling å gjøre. Det vil i den forbindelse være riktigere å benytte begrepet "den menneskelige faktor" og ta hensyn til denne ved å bygge opp "barrierer" mot at slike hand linger skal resultere i ulykker. Den menneskelige faktor innebærer gjerne at det blir gjort hand linger som er i strid med de instruksjoner som er gitt eller i strid med egne intensjoner. Dette skjer gjerne når personer er trette eller når arbeidet har blitt for rutinemessig slik at konsentra sjonen blir svekket. Konsekvensene av dette er avhengig av hvor arbeidet foregår. Ved arbeid i elektriske anlegg kan som kjent konsekvensene bli meget alvorlige. Eksempler på feilinformasjoner og umotiverte handlinger som har ført til ulykker er mange. Ofte skyldes en ulykke misfor ståelse av arbeidsorderen eller at rutinene for en arbeidsopera sjon blir brutt. Et rutinemessig arbeid har blitt utført en rekke ganger, men plutselig svikter et ledd og ulykkessituasjon inn treffer. Handlinger skyldes gjerne at vedkommende person har en "dårlig dag" eller er ukonsentrert om oppgaven. Videre er umotiverte bevegelser ved arbeid på spenningsførende deler en årsak som ofte fører til ulykker. Dette skyldes også ofte at per sonen er ukonsentrert. Menneskets forutsetninger til å motta informasjon er forskjellig. Av den informasjon som formidles av sansene er det bare en ACT-IQQI.CI \

32 32 begrenset del som oppfattes bevisst og som kan påvirke hand lingene. Mennesket velger altså ut informasjon. Forventninger og forutinntatte holdninger har en stor betydning for hvor lett ulike ting oppfattes. Uforutsette ting oppfattes dårlig og kan føre til feil handling eller mangel på handling. Hva et menneske kan yte er avhengig av hvor våkent mennesket er. Årvåkenheten er igjen avhengig av bl.a. mengden av inn trykk fra omgivelsene. Både for liten bevisst holdning til faremo menter og for mye ny informasjon på arbeidsstedet kan redusere prestasjonsevnen. Det er derfor viktig at valg av arbeidsmetode og planlegging av arbeidets utførelse så langt som mulig er fast lagt før selve arbeidet settes i gang. På arbeidsstedet skal mon tøren konsentrere seg om å etablere de sikkerhetstiltak som er krevet i forskriftene. Det kan aldri hindres at mennesker gjør umotiverte handlinger. Vi må imidlertid arbeide for å etablere foranstaltninger for å hindre at slike handlinger resulterer i ulykker. Det må således bygges opp barrierer på arbeidsstedet.det er de fysiske for holdene på en arbeidsplass som må forbedres. Den menneskelige faktor er det vanskelig å gjøre noe med. (ET-1991-SL)

33 33 SIKKERHETSFILOSOFI Foranstaltning I Planlegging/informasjon Foranstaltning Et Frakobling og spennings prøving Foranstaltning II Personlig beskyttelse (visir, hjelm, bekledning, hansker) Foranstaltning Ul Anleggsbeskyttelse (avskj., verkt., redskap, konstr.sjon) Arbeid på eller nær ved frakoblet anlegg Arbeid på eller nær ved spenningsførende anlegg Generelt Figuren ovenfor illustrerer de to arbeidsmetodene som sikker hetsforskriftene beskriver, arbeid på eller nær ved frakoblet an legg og arbeid på eller nær ved spenningsførende anlegg. Forut satt at nødvendige sikkerhetstiltak er etablert, er de to arbeids metodene sikkerhetsmessig sidestilt, dvs. at det skal i prinsippet være like sikkert å arbeide under spenning som på frakoblet anlegg. (ET-1991-SL)

34 34 Det er selvfølgelig mer behagelig å arbeide på frakoblet anlegg. Det er derfor å anbefale at det kobles fra der hvor dette er mulig. Foranstaltning I Når ulykkesrapportene studeres viser det seg at i % av ulykkene har det vært en eller annen mangel ved planleggingen. I begrepet planlegging inngår både overordnet planlegging og planlegging i forbindelse med konkrete arbeider. Med overordnet planlegging menes bl.a.: Bruk av kvalifisert personale Tilrettelegging i forbindelse med bruk, oppbevaring og ved likehold av sikkerhetsverktøy og annet verneutstyr Generell informasjon for økt sikkerhet Rutiner for standard type jobber Oppfølging av sikkerhetsarbeidet i bedriften Planlegging i forbindelse med konkrete arbeider kan være: Beslutning om frakobling eller ikke Informasjon om anleggstype Forsikring om at nødvendig utstyr er tilgjengelig Bruk av verneutstyr (omfang) Den som forestår arbeidet har overordnet ansvar for gjennom føring av planleggingen. Oppgaver i forbindelse med planlegging kan gjennomføres på forskjellige nivåer i organisasjonen gjenn om delegering av myndighet. For større arbeider kan det være nødvendig med skriftelig in struks og en spesielt utpekt arbeidsleder til å koordinere sikker hetsarbeidet. For mindre rutinemessige arbeider kan oppgaver i forbindelse med planlegging som er knyttet til konkrete arbeider, (ET SL)

35 35 i sin helhet kunne foretas på arbeidsstedet av arbeidslaget (jfr. 928). I planleggingsfasen skal det også inngå en sikkerhetsvurdering før arbeid på eller nær ved frakoblet anlegg. Ved en del ulykker har det vist seg at det å gjennomføre frakobling, spennings prøving m.v. av den kursen det skal arbeides på, ikke har vært tilstrekkelig da det har vært andre spenningsførende deler nær ved arbeidsstedet. I følge sikkerhetsforskriftene skal, dersom det er risiko tilstede eller det er tvil om dette, andre spenningsførende deler: avskjermes, frakobles eller arbeidet skal utføres som arbeid under spenning (AUS). Erfaring viser at denne risikoen har en tendens til å bli vurdert alt for lavt eller ikke bli tatt hensyn til i det hele tatt. Foranstaltning II og 111 Ved begge arbeidsmetodene skal det bygges opp to barrierer for å hindre strømgjennomgang og lysbueskader. Dersom den ene bar rieren svikter skai det alltid være ytterligere en barriere som hindrer at en ulykkessituasjon fører til personskade. Nedenfor er det vist hvordan barrierene ansees som oppfylt. ARBEID PÅ ELLER NÆR VED FRAKOBLET ANLEGG Barriere nr. 1: Frakobling Spenningsprøving for å sikre at riktig kurs er utkoblet i alle faser Det skal framgå at kursen er utkoblet (ET SL)

36 36 Barriere nr. 2 (skal sikre mot innkobling): Skilt på innkoblingsstedet om at arbeid pågår, må ikke inn kobles. Dersom merking ikke er tilstrekkelig, kan det også sikres ved: Låsing av bryter Fjerning av sikringer Kortslutning på arbeidsstedet krav ved arbeid på eller nær ved utkoblede blanke luftledninger). ARBEID PÅ ELLER NÆR VED SPENNINGSFØRENDE AN LEGG a) For å sikre strømgjennomgang hånd - hånd: Barriere nr 1: - Isolerende hansker (personlig verneutstyr) Barriere nr. 2: - Isolert verktøy (anleggsbeskyttelse) b) For å hindre strømgjennomgang hånd - fot (kropp): Barriere nr. 1: - Isolerende hansker, tørt arbeidstøy med lange ermer og ben, godt fottøy og eventuelt isolerende matte (personlig verneutstyr) Barriere nr. 2: - Isolert verktøy (anleggsbeskyttelse) (ET SL)

37 37 c) For å hindre lysbueskader: Barriere nr. 1 Isolert verktøy og/eller avskjerminger (for å hindre at lys buer oppstår) Barriere nr. 2: - Personlig verneutstyr (for å hindre at en eventuell lysbue gjør skade). (ET SL)

38 GYLDIGHETSOMRÅDE 1. Gyldighetsområde 1.1 Disse sikkerhetsforskrifter gjelder for virksomhet i for bindelse med arbeid på eller nær ved anlegg med nominell spenning fra og med 230 V og opp til og med 1000 V. For betjening av sikringer samt feilsøking gjelder henholds vis 931 og 932 i disse sikkerhetsforskrifter. Unntak: For elektrolyseanlegg gjelder spesielle forskrifter (Meddelelse ET 78 (1990)). Veiledning: For anlegg i eksplosjonsfårlige områder vises også til be stemmelsene i 808 i Forskrifter for elektriske bygnings installasjoner m.m. (FEB 1991). Før tiltak i henhold til sikkerhetsforskriftene iverksettes, må kravene i 808 være oppfylt. (Se spesielt og i FEB 1991). Utfyllende orientering Nominell spenning 230 V omfatter også 220 V driftsspenning. For industrianlegg med likespenning mellom 1000 V og 1500 V bør det fastsettes egne instrukser. Slike instrukser skal være godkjent av Elektrisitetstilsynet. For industrianlegg med likespenning under 1000 V kan egne forskrifter, fastsatt av Elektrisitetstilsynet, erstatte disse sikker hetsforskrifter. Slike forskrifter er fastsatt for elektrolyseanlegg (Sikkerhetsforskrifter for arbeid i elektrolyseanlegg, Meddelelse ET 78/1990). (ET SL)

39 Ved bygging av lavspenningsanlegg kommer det nye anlegget generelt inn under sikkerhetsforskriftene når dette kan komme under spenning ved innkobling av bryter, innsetting av sikringer e.l. Ofte vil imidlertid også arbeidet på et tidligere tidspunkt måtte utføres etter sikkerhetsforskriftene. Dette p.g.a. at det skal arbeides nær ved et bestående anlegg. Ved demontering av anlegg vil også sikkerhetsforskriftene komme til anvendelse. Kravene gitt i 929 eller 930 vil gjelde så lenge mulighetene for å arbeide nær ved øvrige spennings førende anlegg er tilstede og så lenge anlegget som skal demon teres er tilknyttet eller kan tilknyttes det øvrige anlegg ved be tjening. Skifting av gatelyslamper kommer ikke inn under disse for skrifter. Foretas imidertid dette i nærheten av spenningsførende anleggsdeler må det benyttes personlig verneutstyr. Det samme gjelder skifting av sikringer i mast. Vedkommende skal være spesielt instruert. Det samme gjelder ved arbeid på Ex-henge ledningsanlegg med isolerende klemmer som er beskyttet mot tilfeldig berøring (driftsisolasjon). Forutsetningen er nødvendig avstand til andre uisolerte ledninger. Ved fuktig vær og kyst klima anbefales isolerende hansker p.g.a. fare for krypestrømmer (når arbeidet utføres under spenning). Praktiske øvinger i forbindelse med undervisning i skoleverket kommer ikke inn under Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk. Virksomheten kommer derfor heller ikke inn under begrepet arbeid i forskriftenes forstand. Sikkerheten i undervisningen er lagt inn gjennom instruks om faglærers an svar for å ivareta sikkerheten generelt. Når det gjelder ansvar vil således ikke sikkerhetsforskriftene gjelde i undervisningen. Sikkerhetskravene i forskriftene har imidlertid sin selvfølgelige plass i undervisningen og må etterleves i forbindelse med øvings oppgaver på eller nær ved spenningsførende deler. (ET SL)

40 DEFINISJON 1. Arbeid på eller nær ved anlegg 1. 1 Arbeid på eller nær ved anlegg er arbeid på eller nær ved spenningsførende del som ikke har driftsisolasjon, som ikke er beskyttet mot tilfeldig berøring eller som ikke har be skyttelse ved begrensning av utladning og strøm. Veiledning: Skifting av sikringer, skifting av pluggbart utstyr, be tjening av brytere 0.1. hvor det ikke gripes inn i anleggets utførelse, kommer ikke inn under begrepet "arbeid" i disse sikkerhetsforkrifter. Heller ikke utførelse av de sikringstiltak som skal iverksettes før arbeidet påbe gynnes, inngår i begrepet arbeid. Som arbeid nær ved anlegg regnes arbeid der arbeids plassen har en slik beliggenhet at personalet uten sikker hetsstiltak kan risikere direkte eller med verktøy og materiell å komme i berøring med uisolert, spennings førende del. For berøringsbeskyttelse ved arbeid i inntak i bygninger vises det til i FEB Utfyllende orientering Generelt Det er verdt å legge merke til at de samme kravene gjelder for arbeid på anlegg og nær ved anlegg. Hvorvidt et arbeid skal betraktes som nær ved, skal avgjøres ut fra en sikkerhetsvur dering, jfr (ET SL)

41 Betjening av gately slamper og sikringer i mast Skifting av gatelyslamper er å betrakte som betjening. Dette medfører at sikkerhetsforskriftenes bestemmelser for arbeid på eller nær ved anlegg ikke gjelder så lenge det ikke skal gripes inn i anleggets utførelse. Skifting av gatelyslamper foretas imidlertid ofte nær spennings førende anleggsdeler, slik at dette kan være forbundet med be tydelig fare. For å ivareta sikkerheten, må det i slike tilfelle brukes bekledning med lange ermer og ben, isolerende hansker og hjelm. Dette må brukes også på varme sommerdager. Person som skal foreta sikringsskift i luftledningsanlegg skal være spesielt instruert. Det som her er anført for skifting av gatelyslamper, gjelder også ved betjening av sikringer i mast, jfr Ex-hengeledningsanlegg Ex-hengeledningsanlegg med isolerte klemmer er beskyttet mot tilfeldig berøring (driftsisolasjon) og faller dermed i prinsippet utenfor kravene i sikkerhetsforskriftenes 929 og 930, forut satt at avstanden til andre uisolerte ledninger er betryggende. Det har imidlertid vist seg at enkelte typer isolerte klemmer ikke er tilstrekkelig krypestrømsbestandige, spesielt i fuktig vær og kystklima. I tillegg oppstår det ofte sår på ledningen der hvor klemmer har vært påsatt. Det anbefales derfor at det benyttes isolerende hansker dersom arbeid på slike anlegg skal utføres under spenning. Begrenset elektrisk utladning og strøm Beskyttelse ved begrensning av elektrisk utladning og strøm kan oppnås når en krets inneholder utstyr som begrenser den strøm men som kan gå gjennom mennesker til ufarlig størrelse. Når det gjelder begrepet "ufarlig strøm" vises det til "Farene ved strøm gjennomgang" under hovedavsnittet "Hvorfor sikkerhetsforskrifter for arbeid i lavspenningsanlegg". (ET-1991-SL)

42 Inntak i bygninger Når det gjelder inntak i bygninger skal fordelingen kunne gjøres spenningsløs slik at arbeid på skinner, sikringer for utgående kurser 0.1. kan utføres uten fare. Kravet ansees som oppfylt når frakobling kan foretas med forankoblet hovedbryter eller vern som er lett tilgjengelig for elektroinstallatør/elektromontør. Vern eller hovedbryter for tilkobling av fordelingen tillates like vel plassert i fordelingen dersom de deler av fordelingen som fort satt er spenningsførende etter slik frakobling, har kapslingsgrad minst IP 30 eller er tilsvarende beskyttet. (ET SL)

43 ANSVARSFORHOLD i. Eier/bruker 1.1 Eier/bruker skal sørge for at de som deltar i virksomhet som omfattes av disse sikkerhetsforskrifter, får tilrettelagt for holdene slik at virksomheten kan utføres forsvarlig og i samsvar med disse sikkerhetsforskrifter. Veiledning: Bestemmelsene innebærer at i de tilfelle hvor den som forestår arbeid, er ansatt hos eier/ bruker, skal eierl brukergi den som forestår arbeidet nødvendig myndig het og økonomiske midler til å kunne ivareta sitt ansvar i henhold til disse sikkerhetsforskrifter. 2. Den som forestår arbeid 2.1 Elektroinstallatør, sakkyndig driftsleder eller annen fag mann som i henhold til Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk forestår virksomhet som omfattes av disse sikkerhetsforskrifter, skal sørge for: - at den som skal utføre arbeid, har fått opplæring i disse sikkerhetsforskrifter og har nødvendig kunnskap om og erfaring med de arbeidsoperasjoner som skal utføres, - at arbeid er tilstrekkelig planlagt og - at nødvendig utstyr er tilgjengelig for å kunne etablere de foreskrevne sikkerhetsforanstaltningene. Veiledning: Med tilstrekkelig planlagt menes at det er tatt beslutning om arbeidsmetode og at arbeidsprosedyre så langt mulig er fastlagt før arbeidet settes igang. (ET-1991-SL)

44 Bestemmelsene om at nødvendig utstyr skal være tilgjen gelig innebærer også et ansvar for ettersyn og vedlike hold av utstyret. Verktøy og personlig verneutstyr skal tilfredsstille anerkjente nasjonale eller internasjonale normer. 3. Den som utfører arbeid 3.1 Den som deltar i virksomhet som omfattes av disse sikker hetsforskrifter, skal: - kjenne til innholdet av disse sikkerhetsforskrifter, medvirke til gjennomføring av de foreskrevne sikkerhets foranstaltninger og etterkomme de instruksjoner som gis og - utføre arbeidet på en forsvarlig måte i samsvar med disse sikkerhetsforskrifter. Utfyllende orientering Ansvar i henhold til Arbeidsmiljøloven I Arbeidsmiljølovens 14 fremgår det at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helse farer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opp læring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. Når det gjelder forholdet mellom Tilsynsloven (som hjemler disse forskrifter) og Arbeidsmiljøloven, vises det til hovedavsnittet "Forholdet til Arbeidsmiljøloven". Ansvar i henhold til Tilsynsloven I henhold til sikkerhetsforskriftene er følgende tillagt ansvar: Eier eller bruker av anlegg (ET-1991-SL)

45 Den som forestår arbeid Den som utfører arbeid Erfaringer viser at det er av stor betydning å legge vekt på plan legging og informasjon. Planlegging vil omfatte overordnet plan legging og planlegging i forbindelse med et konkret arbeid. Overordnet planlegging kan være: Bruk av kvalifisert og instruert personale, tilrettelegging i forbindelse med bruk, oppbevaring og ved likehold av sikkerhetsverktøy og annet verneutstyr, generell informasjon for økt sikkerhet, rutiner for standard type arbeider og oppfølging av sikkerhetsarbeidet i bedriften. Planlegging i forbindelse med et konkret arbeid kan være: - Beslutning om frakobling eller ikke, - informasjon om anleggstype, - forsikring om at nødvendig utstyr er tilgjengelig og - brukav verneutstyr (omfang). Ansvar i forbindelse med et arbeid vil være delt mellom den som forestår og den som utfører arbeidet. Den som utfører arbeidet er ansvarlig for at sikkerhetstiltakene følges opp i praksis på ar beidsplassen. I de fleste tilfelle vil det ikke være praktisk for den som forstår arbeidet selv i hvert enkelt tilfelle å følge opp sitt ansvar etter ovennevnte punkter. Delegering av myndighet Den som forestår virksomheten har ansvaret for overordnet plan legging. Dette kan vanligvis ikke delegeres. Når det gjelder plan (ET SL)

46 legging i forbindelse med et konkret arbeide, kan dette delegeres ned til et annet nivå i virksomheten, men normalt ikke lengre ned enn til bas-/formannsnivået. Unntatt er imidlertid tavler, kabelskap og kabelanlegg med spenning opp til og med 250 V der alle anleggsdeler er beskyttet med sikringer eller tilsvarende vern på 63 A eller mindre. Her vil sikkerhetsvurdering og valg av foranstaltninger i sin helhet kunne utføres på arbeidsstedet av den som skal utføre arbeidet (jfr. 928). Grunnen til at kravene til planlegging er noe tonet ned på dette området, er bl.a. at faren for lysbueskader er forholdsvis begren set. Det er viktig å huske på at et ansvar aldri kan delegeres. Myn dighet kan imidlertid delegeres. En person som har ansvar har også myndighet. Myndigheten kan delegeres ned i en organisa sjon. Den som delegeres myndighet får da selvsagt også da et ansvar, men dette er ikke det samme ansvaret som den som fore står virksomheten har. Verneombudets rolle Et verneombud har på generelt grunnlag i henhold til Arbeids miljøloven myndighet til å stanse farlig arbeid, selv om dette kommer inn under sikkerhetsforskriftene. Stillingen som verne ombud kvalifiserer imidlertid ikke til å gjennomføre elsikker hetskravene i sikkerhetforskriftene. Eiers/brukers ansvar Eier eller bruker av et anlegg er tillagt et ansvar ved at vedkom mende skal sørge for at de som deltar i virksomheten får lagt til rette forholdene slik at sikkerhetsforskriftenes krav kan opp fylles. Kravene til eier og bruker er tonet ned i forhold til det an svar som er fastlagt i tekniske forskrifter. Innleie av arbeidskraft Hvor ikke-elektrokyndig eier eller bruker engasjerer fagperso nale for enkeltoppdrag, vil ansvaret i praksis tilligge fagperso (ET SL)

47 naiet. Eier eller bruker er imidlertid pålagt å legge forholdet til rette slik at engasjert fagpersonale kan utføre sitt arbeid på en betryggende måte. Ved engasjement av elektroinstallatør til enkeltoppdrag i en institusjon med fagkompetanse (everk, industribedrifter o.l.) er ansvaret for at sikkerhetsforskriftenes krav oppfylles, først og fremst pålagt det firma som forestår arbeidet. Eier og bruker er imidlertid i sin fulle rett til å kreve arbeidet stanset dersom sikkerheten ikke er ivaretatt. I enkelte tilfelle arbeider elektromotører fra installasjonsbe drifter sammen med elektromotører fra andre firmaer eller fra everk eller industri. En effektiv koordinering av sikkerhetstiltak og klarering av ansvarsforhold må gjennomføres før arbeidet settes i gang. Hovedentreprenør bør i første rekke sørge for dette. Det må opprettes en avtale om hvem som formelt forestår arbei det. Kontroll av verktøy og utstyr Den som forestår arbeid og den som utfører arbeid, er pålagt et ansvar for å sjekke at verktøy og utstyr er i orden. Leverandører av verktøy og utstyr står ansvarlig for at pro duktene er i overensstemmelse med de aktuelle normer. Det må kunne legges frem dokumentasjon i form av prøvebevis. Oppfølging av sikkerhetsarbeidet Arbeidsgivers ansvar for kontinuerlig å følge opp sikkerhets arbeidet i bedriften ligger implisitt i sikkerhetsforskriftene. Arbeidsmiljøloven og kommentarene til denne presiserer at arbeidsgiver skal følge opp sikkerhetsarbeidet i bedriften og om nødvendig sette sin autoritet inn for å gjennomføre foreskrevne sikkerhetstiltak. (ET SL)

48 I motsetning til bestemmelser gitt i medhold av Arbeidsmiljø loven, gjelder sikkerhetsforskriftene også for såkalte "en-manns bedrifter". Straffeansvar Sikkerhetsforskrifter for arbeid i lavspenningsanlegg er gitt som en selvstendig forskrift i medhold av Tilsynsloven. Straffebe stemmelsene i Tilsynsloven gjelder også for overtredelse av sikkerhetsforskriftene. (ET-1991-SL)

49 SIKKERHETSFORANSTALTNINGER FØR ARBEID PÅ ELLER NÆR VED ANLEGG i Valg av arbeidsmetode - planlegging 1.1 Ved planlegging av arbeid skal det besluttes hvorvidt det skal: - arbeides på eller nær ved frakoblet anlegg etter bestem melsene i 929 eller arbeides på eller nær ved spenningsførende anlegg etter bestemmelsene i 930. Etter at det er tatt beslutning om arbeidsmetode, skal det foretas planlegging og tilrettelegging slik at de foreskrevne sikkerhetsforanstaltninger for den valgte arbeidsmetode kan etableres. Denne myndighet kan delegeres. For tavler, kabelskap og kabelanlegg med spenning opp til og med 250 V der alle spenningsførende deler er beskyttet med sikringer eller tilsvarende vern på 63 A eller mindre, vil sikkerhetsvurdering og valg av foranstaltninger i sin helhet kunne utføres på arbeidsstedet av den som skal ut føre arbeidet. Den som skal utføre arbeid må da velge de for anstaltninger som i henhold til 929 og 930 er nødvendig for å sikre: - at det frakobles riktig kurs og - at feilinnkobling ikke kan skje, eller (ET-1991-SL)

50 at kortslutning eller jordslutning ikke kan forårsakes av verktøy eller materiell og - at ingen kommer i kontakt med spenningsførende deler. 2 Instruksjon 2.1 Den som skal utføre arbeidet, skal gis nødvendig informa sjon/instruksjon om anlegget og arbeidets art, slik at ved kommende kan vurdere sikkerheten og medvirke til at nødvendige sikkerhetsforanstaltninger etableres. 3 Sikkerhetsvurdering 3.1 Før arbeid på eller nær ved frakoblet anlegg, skal det fore tas en vurdering om hvorvidt det er fare tilstede for at per soner direkte eller med redskap eller materiell, kan komme i berøring med andre spenningsførende deler eller komme i skade for å forårsake kortslutning eller jordslutning. Der som slik fare er tilstede, skal denne fjernes ved: - å frakoble spenningsførende deler etter bestemmelsene i 929, - å foreta avskjerming av de spenningsførende deler, eller - å utføre arbeidet som arbeid på eller nær ved spennings førende anlegg etter Personale 4.1 Ved etablering av sikkerhetsforanstaltninger og ved arbeid på eller nær ved spenningsførende luftledningsanlegg etter 930, skal det være minst 2 personer tilstede. Veiledning: Hensikten med kravet om at minst topersoner skal være tilstede, er at en person skal kunne gripe inn dersom en annen blir utsatt for strømgjennomgang. Person nr. 2 (ET SL)