KRANER I SMÅBÅTHAVNER

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS UNDERVISNINGSPROSJEKT HØSTEN 2006 Vedlikehold og kontroll av kraner i småbåthavner, Larvik kommune Gruppe F KRANER I SMÅBÅTHAVNER

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS UNDERVISNINGSPROSJEKT HØSTEN 2006 Tema: F Teknologi og samfunn Tittel: Kraner i småbåthavner Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet Prosjektgruppe: F Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Magnus Mygland Ronny Busch... Magdi Abuswereh... Firas Ghaleb Hussain.. Mads Wabakken.. Jarle Høiseth Olav Reidar Vildalen Siv Gyri Skredtveit. Hovedveileder: Øyvind Johansen Sensor: Bi veileder: Tom Thoresen Prosjektpartner: Godkjent for arkivering:..dato:. Sammendrag: Prosjektrapporten omhandler vedlikehold og kontroll av småbåtkraner i Larvik kommune, hva slags rutiner som er etablert og hvem som utfører vedlikeholdsarbeidet. Studentene har tatt for seg sikkerhet for den som bruker kranen og hvilke sikkerhetsmessige hensyn kranføreren må ta. Det er blitt utført spørreundersøkelser i småbåthavnene, Stavern, Nevlunghavn og Helgeroa. De overnevnte havnene ble representert av ledere for båtforeningen. Studentene har gått inn og sett på tilstanden til de forskjellige kranene. Basert på dette har prosjektgruppen utarbeidet rapport som belyser positive og negative sider av havnenes driftsrutiner, kontrollrutiner, vedlikeholdsrutiner og kranenes tilstand. Gruppen har i prosjektet brukt ulike prosjektstyringsverktøy fra faget Prosjektmetodikk og IKT - verktøy PRG106. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Forord FORORD Rapporten er utarbeidet av åtte studenter ved maskinteknisk design ved Høgskolen i Telemark. Gruppen har tatt for seg Kraner i småbåthavner i Larvik kommune. Havene er Nevlunghavn, Staveren og Helgeroa. Prosjektet inngår i faget PRG106 Prosjektmetodikk med IKT verktøy. Det ble innhentet opplysninger og litteratur fra Larvik Kommune, Lovdata.no, Krohnstad Kran Consult, Nevlunghavn småbåtforening og Stavern båtforening. Det er noen personer gruppen vil takke spesielt for bidrag og innspill. Hovedveileder Øyvind Johansen for at han har bidratt med stoff fra Stavern havn, Larvik kommune- Larvik Havn KF. v/ Olav Klunderud, Kran Consult - v/svein Krohnstad, Nevlunghavn Båtforening formann Hans Bredal, Oppsynsmannen i Larvik Havnevesen, Helgeroa-v/Einar Eriksen, Industri- & Sikkethetsskolen AS v/ Thor Ulve. Porsgrunn, 22. november Siv Gyri Skredtveit Olav Vildalen Magdi Abuswereh Firas Ghaleb Hussain Ronny Busch Mads Wabakken Dahl Jarle Høiseth Magnus Mygland F

4 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Vedlikehold og bruk av småbåtkraner Generelt om vedlikehold av småbåtkraner Stavern Nevlunghavn Helgeroa havn Sikkerheten for kran Sjekkliste for sikkerhet Årlig kontroll av kraner Kontroll av båtkran i Stavern, Larvik kommune Status etter kontroll Konklusjon Referanser Vedlegg Vedlegg A Foreskrift.555 Kapittel II Alminnelige bestemmelser Vedlegg B F555 Kapittel VIII Sikkerhetsopplæring Vedlegg C Utklipp Arbeidsmiljøloven Vedlegg D, Kontrollkort Vedlegg E. Spørreundersøkelse om vedlikehold av kraner...29 F

5 Innledning 1 INNLEDNING Bruk av kraner kan medføre en viss risiko for ulykker. Slitasje, korrosjon, overbelastning og friksjon mellom kranens ulike deler øker denne risikoen. Vedlikehold og kontroll er derfor nødvendig for å kunne opprettholde sikkerheten ved alle typer kraner. Oppgaven som studentgruppen fikk var å ta for seg tre kraner i småbåthavner innenfor Larvik kommune i Stavern, Nevlunghavn og Helgeroa. Utstyret kontrolleres i henhold til myndighetenes krav, angående regelmessig vedlikehold, nødvendige opplæringen og retningslinjer for bruk. Gruppen undersøkte om havnene følger norske lover, hvordan løfteverktøyet brukes og om kranene er godkjent av myndighetene. Må noe av utstyret skiftes ut, og hvor ofte blir kranene kontrollert. To av gruppemedlemmene har relevant erfaring, Olav Reidar Vildalen har krankurs og Ronny Busch er kraninstruktør. Målet for dette prosjektet er å få erfaring med denne type prosjekt, gruppearbeid og øke studentenes kunnskap innenfor dette området. Resultatmålet gruppen satt var å legge fram en rapport som inneholder informasjon og data om vedlikehold og bruk av småbåt kraner. Arbeidet sammenfattes i en rapport som inneholder; rutiner, lovverk og praksis rundt vedlikehold og bruk av småbåtkraner i båthavnene ved Helgeroa, Nevlunghavn og Stavern. Gruppen legger frem resultatene av undersøkelsene og dokumentasjon på møter med evt. ansvarlige. F

6 Vedlikehold og bruk av småbåtkraner 2 VEDLIKEHOLD OG BRUK AV SMÅBÅTKRANER 2.1 Generelt om vedlikehold av småbåtkraner Kraner i småbåthavner brukes ikke like hyppig som for eksempel byggekraner, mobilkraner, portalkraner og lastebilkraner. Selv om kranene studentgruppen skal se på, ikke brukes like ofte som de overnevnte, vil de påvirkes av de samme ytre faktorene som øvrige kraner laget for å brukes utendørs. Ulike typer belastning som friksjon, punktbelastning og slitasje ved bruk er årsaken til at vedlikehold er høyt prioritert for kraner generelt. Kraner i småbåthavner er dessuten utsatt for statisk belastning grunnet lite bruk. Beliggenheten i maritimt miljø gjør at kraner i småbåthavner også er utsatt for korrosjon. Det finnes regelverk for vedlikehold og bruk av løfte utstyr generelt. Denne forskriften er regulert under forskrift 555.Vedlegg A 2.2 Stavern Stavern havn ligger i Vestfold fylke, Larvik kommune, 33.5 km fra Høgskolen i Telemark, avdeling Porsgrunn. Gruppen var i Staveren for å få informasjon om kranen. Gruppen var heldig med å ha løpende kontakt med Øyvind Johansen, som både er veileder på dette prosjektet, samt en av Stavern Havns autoriserte kranførere. Kranen i Stavern hadde en rikelig utfyllende kontrollperm om hvordan motoren var bygd opp, når de hadde sist sjekk av kranen, og hvem som hadde kranførerbevis. Kranen ble sist kontrollert for 3 år siden. Den årlige kontrollen er altså ikke fulgt opp. Det gruppen observerte var at det elektriske var godt beskyttet og isolert mot ytre påvirkning. Det som var mindre positivt med denne kranen var, for lite smøring i og rundt dreiepunktene og boltene. Det var også mye overflaterust rundt muttere og på armene til kranen. Kraninspektøren hadde høsten 2006 en kontroll av kranen. Konsekvens av kontrollen var at kran ansvarlige ved Stavern båthavn måtte gjøre noen forandringer på kranen kran. Her er noen punkter som de måtte forbedre. Kontrollen blir nærmere tatt opp i kapittel 4. Se også vedlegg D. Referanse 2. F

7 Vedlikehold og bruk av småbåtkraner Fig.2.1 Denne stroppen skal klassifiseres en gang per år ifølge Arbeidsmiljøloven forskrift 555 Vedlegg A. Fig.2.2 Tilstanden på dette leddet var i dårlig forfatning. Fig 2.3, og fig.2.4. Bildene viser at det er uakseptabelt mye overflatrust. F

8 Vedlikehold og bruk av småbåtkraner 2.3 Nevlunghavn Nevlunghavn ligger i Larvik kommune, Vestfold fylke, ca en halvtime kjøring fra Høgskolen i Telemark avdeling Porsgrunn. Gruppen var i Nevlunghavn for å samle informasjon om kranen. Kranen var solid og godt vedlikeholdt. Kranen blir kontrollert hvert år, hvor det blir tatt for seg det elektriske og mekaniske utstyret til kranen. Kraninspektøren har hovedansvaret for kvalitetskontroll. Det vil si for at alle bevegelige deler blir kontrollert samt det elektriske ved løfteutstyret. Båtforeningen hadde en perm som inneholdt diverse sjekklister og prosedyrer på hvordan løftearbeid med kranen skulle utføres. Kranen hadde nylig blitt kontrollert for problemer. Gruppen fant ingen grove feil ved visuell kontroll. Gruppen kunne se at mutterne og skruene var oljet og ikke tørre. Se referanse 6. Positivt: - Båtforeningen har en perm som inneholder opplysninger om kranen. - Båtforeningen hadde nylig sjekket den for problemer. - Rundt muterende var det oljet og smurt. - Båtforeningen hadde nylig sandblåst hele kranen for smuss. - Reimene ble byttet i fjord høst. - Alle kranførerne sjekker kranen før bruk. Fig.2.5 Båtkran i Nevlunghavn F

9 Vedlikehold og bruk av småbåtkraner 2.4 Helgeroa havn Helgeroa ligger i Larvik kommune Vestfold fylke, 28 km fra Høgskolen i Telemark, avdeling Porsgrunn. Gruppen var i Helgeroa for å samle informasjon om kranen i båthavnen. Informasjonen ble formidlet over telefon da ingen kunne stille opp og svare på spørsmål. I følge Einar Eriksen, oppsynsmann avdeling Helgeroa, er kranen i god stand. Det blir årlig utført en lovpålagt kontroll av kranen., se vedlegg B. Fører av kran må ha kranførerbevis, samt opplæring i bruk av den spesifikke kranen man bruker. Krav om gjennomført krankurs og i bruk av kranen er i henhold til gjeldene lover, se vedlegg C. Ved løfting av båter blir det undersøkt at det ikke er mennesker i veien og at båten henger rett, ellers har de ingen rutiner. Kranen er sertifisert til å løfte 4 tonn. I de fleste småbåt havner er det lite ulykker med småbåtkraner. Se referanse 3. Fig Båtkran i Helgeroa havn. Rammen som stroppene henger i kalles båtåk. F

10 Sikkerheten for kran 3 SIKKERHETEN FOR KRAN Det finnes noen grunnleggende regler som skal følges under den daglige betjening av maskinen. Se vedlegg B. Sikkerheten er et hovedansvar for kranfører. Sikkerhetsforskrifter er til for å hjelpe en med å benytte utstyret på en sikker og effektiv måte samtidig som sikkerheten for andre ivaretas. Ignorering av sikkerhetsforskrifter, kan forårsake skade både på mennesker og maskin. Interne regler innenfor båtforeningene både i Stavern og Nevlunghavn omfatter maksimal lengde på båter som løftes. Stavern båtforening har satt denne grensen til båter på 29 fot. Nevlunghavn har satte maksimal størrelse på båter som løftes til 24 fot. Problemet med å sette en slik grense, er at man ikke vet hvor mye ekstra last båten som løftes har. Eksempler på slike laster kan være ballastvann og bly som ballast. 3.1 Sjekkliste for sikkerhet 1. Sjekk løftekapasitetsdiagrammet på krana. 2. Plasser løftekroken i ønsket radius for løft. 3. Følg alle instruksjoner og alle skiltanvisninger. 4. Bruk nok lineparter på taljen til tunge løft og sjekk at alle stropper er festet riktig. 5. For å oppnå maksimale løftkapasiteter, må løfteblokken være utstyrt med tilstreklig antall parter på linen. 6. Når man bruker en flerskåren talje, må minst to omdreininger på heisetrommelen være igjen. Når stropper, rep etc. blir bukt, sørg for at de er skikkelig festet og sikret før heving eller senking av lasten. 7. Tillat aldri noen å ri på lasten, i kroker, i stropper og i tobber. 8. Sving aldri over personer på bakken om det er last eller ei i kroken. 9. Hold folk vekk fra hengende last. 10. Ikke tillat personer eller utstyr å oppholde seg i området under eller rundt en hengende last. 11. Forlat aldri maskin med last hengende i kroken. 12. Forlat aldri maskinen med hevet last og hvis maskinen må forlates, senk lasten til bakken og stopp motoren før førerhytten forlates. F

11 Sikkerheten for kran 3.2 Årlig kontroll av kraner En rekke småbåthavner er drevet av lokale båtforeninger hvor de enkelte foreningene også er ansvarlig for utbygging og vedlikehold av havna. De fleste småbåthavner er utstyrt med en eller annen form for løfteinnretning som er underlagt regler for kontroll og bruk av kraner i småbåthavne vedlegg A, B og C. Kontroll er viktig på grunn av fare for slitasje og korrosjon. Ansvaret for å foreta kontroll er fordelt på kranfører, oppsynsmannen i kommunen, havnevesenet i kommunen og sertifisert krankontrollør. Krohnstad Kran Consult Sertifisert kontrollør av elektriske anlegg. Oppsynsmannen i kommunen Havnevesenet Sertifisert kranfører Fig. 3.1 Ansvarsfordelingskart for kontroll av småbåtkraner tilhørende Larvik kommune. F

12 Sikkerheten for kran I henhold til Arbeidsmiljøloven, Forskriftene om Løfteinnretninger og løfteredskap punkt 1.11(se vedlegg D), kreves det grundig tilsyn av sakkyndig person minst en gang hver 12. måned. Undersøkelser skal skje oftere når det er fastsatt av leverandør eller av Arbeidstilsynet. Ettersyn, undersøkelser og løfteredskap skal noteres i en kontroll bok eller på annen måte etter nærmere regler fastsatt av Direktoratet for Arbeidstilsynet. Registreringen skal utføres av den som har utført ettersynet, undersøkelsen eller reparasjonen. Kontrollbok og sertifikat skal forevises Arbeidstilsynets tjenestemann hvis det er etterspurt. Merking av kodefarger for kontrollåret I kontrollbok og sertifikat skal redskapenes kjenningsnummer være innført. Den sakkyndige personen skal her ved egen underskrift bekrefte at årlig kontroll av det de angitte redskaper er utført. For å unngå misforståelser som kan medføre fare for brukerne, har arbeidstilsynet funnet det nødvendig å fastsette følgende kodefarger for de forskjellige årene når kodemerking av redskapen blir brukt av de sakkyndige personene. Farge blir sprayet på etter hver årlige kontroll. For eksempel ble det i årets kontroll(2006) merket med gul spray. Farge kodene i år frem til 2010: 2006 Gul 2007 Grønn 2008 Blå 2009 Rød 2010 Gul Fig.3.2 Ulike farger fra bedrift til bedrift kan være tilfelle, selv om det er gjort forskriftsmessig årlig kontroll i begge tilfellene. Årsaken er at kontrollen gjøres på ulike tidspunkt på året. Fargen hvit indikerer at løfteutstyret er ubrukelig til løfting referanse nr 4. F

13 Sikkerheten for kran Periodisk tilsyn og undersøkelse av løfte innretning og redskap Ettersyn, undersøkelse og eventuelle reparasjoner eller endringer av løfteinnretning og redskap, skal noteres i en kontrollbok eller på annen målte etter nærmere regler fastsatt av Direktoratet for Arbeidstilsynet, vedlegg A, B og C. Kontrollbok og sertifikat skal oppbevares i eller i nærheten av kranen. Målemetoder og instrumenter Ikke destruktiv testing NDT brukes fortrinnsvis til årlig kontroll og resertifisering av kraner. Røntgen radiografiprøving: For kontroll av sveisesømmer i opptil 40 mm godstykkelse. Etter å ha passert gjennom objektet registreres røntgenstrålingen på en film. Defekter i materialet viser seg som variasjoner i svertingen. Anvendelse: Sveisekontroll, Materialkontroll (alle typer), Korrosjonskontroll, Tilstandskontroll. Gammaradiografiprøving: Samme hovedprinsipp som røntgenfotografering, men strålene har kortere bølgelengde og derved større gjennomtrengningsevne. Metoden kan derfor benyttes ved tykkere gods, opp til 60 mm. Anvendelse: Sveisekontroll, Materialkontroll (alle typer), Korrosjonskontroll, Tilstandskontroll. Ultralydprøving: En følsom metode for å oppdage sprekker, innsmeltningsfeil, slaggavleiringer m.m. i metaller. Metoden bygger på refleksjon av høyfrekvente lydbølger, i prinsippet omtrent som et ekkolodd. Ultralyd kan også brukes til måling av tykkelser. Tykkelsen gis ut fra den tid det tar for en utsendt høyfrekvent lydimpuls å passere gjennom objektet og reflekteres tilbake igjen. Anvendelse: Sveisekontroll, Tykkelsesmåling, Lamineringskontroll, Korrosjonskontroll, Tilstandskontroll. Magnetpulverprøving: For kontroll av overflaten på ferromagnetiske materialer. Objektet magnetiseres og magnetpulver fordeles over flaten. Pulveret samler seg ved eventuelle sprekker eller andre overflatedefekter ettersom magnetfeltet der er størst. Metoden kan oppdage meget tette sprekker, helt ned til 0,1 mikrometer, samt andre overflatefeil. Anvendelse: Sveisekontroll, Materialkontroll (ferromagnetiske materialer), lamineringskontroll i plateende. F

14 Sikkerheten for kran Penetrantprøving: Overflatesprekker kan også oppdages med indikerende væske, såkalt penetrant. Væsken sprøytes på flaten og trenger inn i eventuelle sprekker, bindefeil, porer og andre overflate feil. Overflødig væske tørkes bort, og en spesiell fremkallingsvæske får feilindikasjonene til å vise seg. Anvendelse: Sveisekontroll, Materialkontroll, mest benyttet på ikke magnetiske materialer. Visuell inspeksjon: Inspeksjon av sveis og materialer før, under og etter sveising. Kontrollere f.eks. at sveis er utført som angitt på gyldig sveiseprosedyre, og etter relevante akseptkriterier. Utførelse iht. standard/spesifikasjon, Dokumentasjonskontroll, Byggeplasskontroll, Tilstandskontroll. Sanntidsradiografiprøving "Real-time": De har mange kontrollteknikere med lang praksis i denne formen for sveisekontroll. Prøvingen skjer på kundens utstyr. Lekkasjesøking og tetthetskontroll: De utfører stort sett slik kontroll med vakuum boks, og eventuelt med penetrant / fremkaller når det er snakk om tynnere materialer. Anvendelsesområde: Tetthets prøving av tanker, rør etc. Kontroll av overflatebehandling: Rustangrep koster milliardbeløp hvert år. En effektiv overflatebeskyttelse er derfor en økonomisk livsbetingelse, enten det gjelder fartøy, tanker, broer, bygninger eller annet. De hjelper til å holde rusten så langt borte som mulig - så lenge som mulig. Infrarød termografi er den vitenskap som behandler innsamling og analyse av termisk informasjon fra et avbildende berøringsfritt apparat. Ved denne metoden avgis et bilde av objektets varmeenergi. Et slikt bilde kan fortelle om det er unormal temperatur på et objekt, og gir dem en visuell oversikt over objektets varmemønster. Metoden egner seg godt innenfor forebyggende vedlikehold i mekanisk, prosess, elektrisk og byggindustri. Virvelstrømprøving: bygger på magnetiske induksjonsprinsipper, det plasseres en sonde på objektet, når den plasseres på et elektrisk ledende materialer dannes det et signal som vises på en skjerm som forteller noe om objektet og som tolkes av sertifisert operatør. Avdekke sprekker i kran og løfte utstyr uten å fjerne maling. Måling av tykkelsen på maling og grunning er også et bruksområde. Henviser til referanse nr. 9. F

15 Kontroll av båtkran i Stavern, Larvik kommune 4 KONTROLL AV BÅTKRAN I STAVERN, LARVIK KOMMUNE Gruppen har kontaktet sakkyndig kraninspektør i Larvik kommune med den hensikt å få innsyn i kontrollrutiner for småbåtkranene i Stavern, Helgeroa og Nevlunghavn. Sakkyndig kraninspektør Svein Krohnstad fra Krohnstad Kran Consult inviterte gruppen med på årlig kontroll for Stavern småbåthavn, se vedlegg D. Larvik kommune har engasjert Kran Consult til å utføre den årlige kontrollen av de tre overnevnte kranene, samt resetifisering, og øvrige kontroller etter behov. Sakkyndig krankontrollør sender rapport til Larvik kommune, nærmere bestemt oppsynsmannen i Havnevesenet i Larvik kommune. Følgende opplysninger ble gitt av sakkyndig vedrørende kontrollrutiner av kranen i Stavern småbåthavn. Data om kranen: SWL4: Safe Working Load 4 tonn Vinsjen er dimensjonert til 4 tonn med sikkerhetsfaktor på 3. Siste oppgradering ble uført i Årlig kontroll er i tillegg til dette. Rutiner for kontroll av kranen i Stavern Kranen blir godkjent for et år av gangen. Resetifisering blir utført ved behov, vanligvis med inntil 4 års mellomrom. Kran og vinsj blir kontrollert en gang i året. Måle slitasje i kjetting. Hydraulikkmotoren og hydraulikkstagene kontrolleres. Kontroll av stroppene utført før hvert løft. Det blir også gjort kontroll av bærende konstruksjon. F

16 Kontroll av båtkran i Stavern, Larvik kommune Lover og foreskrifter for kontroll av kraner i småbåthavner Lover og regler som omfatter bremser, elektriske anlegg, vedlikeholdsprosedyrer, løftekapasitet i ulike posisjoner, slitasje. Se vedlegg F. Fig.4.1 Småbåtkran i Stavern Rekkefølge av kontrollmetoder ved inspeksjon av overnevnte kran i Stavern Opplager Krok - Kontrollere bolter - Kontroller kroksikring. - Kontroller at krok ikke er deformert eller har sprekker. - Kontroller at kroken roterer. Løftekjetting/wirer - Wiren skal være innsmurt med olje i hele dens lengde. Ved montering av wiren blir disse forpreparert med riktig fett/gris. Nye stål tau er som regel forsmurt. Disse kommer på en tromme i hele lengder fra fabrikken. - Wiren uten olje har redusert levetid. Ved for lite olje/gris vil ståltau(wire) bli sprøtt og vil da klatre på tromma når den kjøres inn. F

17 Kontroll av båtkran i Stavern, Larvik kommune - Kontroller at kjettingen ikke er skadet eller strekt. Kontroll av kjetting/wire foregår ved visuell sjekk langs hele kjetting/wire lende, feste i trommel og krok sjekkes ekstra nøye for flising av wire. Styring - At alle funksjoner fungerer som normalt. - At det ikke er unormale lyder fra gir eller motor. - At bremsen holder lasten. - At slurekoblingen ikke slurer under nominell last. Hydrauliske stag til siderotasjon Vinsj Måling av slitasje på kjetting Visuell kontroll av stropper Gjennomgang av hele kranen for å se om det er noen mekaniske mangler slik som muttere, bolter. Tekniske stand på elektriske motoren. Videre om kranen ikke får riktig vedlikehold/tilstandskontroll reduseres kvalitet på kranen og dens funksjoner fort. 4.1 Status etter kontroll Overlastbryter har korrodert fast. Taljen er lite slitt i forhold til den foreløpige levetid. Kjettingen hadde under 8 % forlengelse, noe som godkjent for kjettinger fra 8mm til 20mm.(se vedlegg A). Wireskrev for båtåket var noe slitt ifølge kraninspektør. Galvaniseringen var også slitt og hadde påbegynnende rustdannelse. Kjettingen som drives av vinsjen var ok. Kroker var i orden. Asfalt dekket over forankringspunktene mellom bakre trykk/strekk stag og grunnen. Sakkyndig kran kontrollør måtte derfor utsette kontrollen av opplager til resertifisering. Konklusjonen til sakkyndig kontrollør ble at det var litt for mye overflatrust. Taljen måtte forsterkes og bolten til taljen måtte byttes ut. Koplingsløkker i strekstag mellom bom og tårn må byttes til GM 16 8 eller tilsvarende type. Dette for å få bedre symmetri i strekstaget som består av 16 mm kjetting. Ellers så var kranen godkjent inntil resertifisering våren Kranen kan F

18 Kontroll av båtkran i Stavern, Larvik kommune ikke brukes før feilen med overlastbryter er utbedret på grunn av at dette har en direkte sikkerhetsmessig betydning. Øvrige feil nevnt over er pålagt å utbedre innen resertifisering 15. april Kraninspektør vil foreta en levetidsutredning krever opplysninger om antall årlige løft samt en ca. fordeling av vekt på båter som kranen løfter. Kraninspektør vil foreta en resertifisering med funksjonstest. I forkant av denne testen må overlastbryter overhales, kranens stålkonstruksjon sandblåses, og øvre svinglager byttes. Taljens restlevetid skal beregnes av krankontrollør ved resertifiseringen. Båtforeningen må få tak i data på antall løft per år og en ca. fordeling av vekt på båter som kranen løfter. Båtforeningen ble også pålagt å male kranen etter sandblåsingen og resertifiseringen. Kontroll kort fra Krohnstad Kran Consult ligger vedlagt som vedlegg D. F

19 Konklusjon 5 KONKLUSJON Gruppen har hatt en lærerik opplevelse gjennom prosjektet. Studentene har lært at det er viktig å ta ansvar når det gjelder sikkerheten ved bruk av kraner. Hvis ikke sikkerheten blir tatt på alvor kan det medføre skader på mennesker, materiell og i verste fall medføre tap av menneskeliv. Gruppen observerte at kontrollpermene for vedlikehold, løft og bruk var mangelfulle i båthavnene. Havnene har forskjellige rutiner på hvor mange som er med på ett løft, varierende fra en til seks personer. Vedlikeholdet på kranene var varierende. Redningsbøyer var fastmontert lett tilgjenglig i de forskjellige havnene. For å bedre bruk og sikkerhet anbefaler gruppen at det burde være minimum fire personer tilstede ved løfting, samt å sperre av området slik at ingen går under eller kommer i veien for lasten. I tillegg bør det bli brukt rednings vest under løfting. Sjekkpermene må bli brukt. Vedlikeholdsarbeidet kan bedres noe. Siden kranene står ved sjøen er de sterkt utsatt for rustangrep. Derfor bør de bli malt etter behov. Vinsjen trenger beskyttelse og bør derfor dekkes. På grunn av at kranene kun blir brukt to ganger i året blir de utsatt for statiske krefter, derfor anbefales det å bevege kranen jevnlig slik at de ikke blir deformerte. Gruppen har ikke noe å utsette på servicen. F

20 Referanser 6 REFERANSER 1. Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Arbeidsmiljøloven. Publisert i Lokalisert november 2006 på Verdensveven: 2. Svein Kronstad Kranconsult, oktober 2006, Sandefjord 3. Einar Eriksen, oppsynsmann i Larvik Havnevesen, Helgeroa, Thor Ulve, Industri- & Sikkerhetsskolen AS, oktober 2006, Porsgrunn. 5. Olav Klunderud, Larvik Havn KF, september 2006, Larvik 6. Hans Bredal, formann i Nevlunghavn båthavn, september 2006, Nevlunghavn 7. Øyvind Johansen, studieveileder, kranfører, september 2006, Stavern 8. Bjørge AS, Kran og løfteustyr. Lokalisert november 2006 på verdensveven: 9. Røntgenkontrollen Oslo AS, Material og sveisekontroll. Lokalisert dato 21. november 2006 på verdensveven: Førland K, Vik K. Teorihefte for Kranfører.1. utgave. Oslo. Entreprenørenes Landsammenslutning F

21 Vedlegg 7 VEDLEGG Vedlegg A: Arbeidsmiljøloven, forskrift 555 II alminnelige bestemmelser Vedlegg B: Foreskrift 555 Kapittel VIII Sikkerhetsopplæring Vedlegg C: Utklipp Arbeidsmiljøloven Vedlegg D: Kontroll kort utfylt Vedlegg E: Spørreundersøkelse for vedlikehold, bruk, kontroll Vedlegg F: Kapittel IX. Sakkyndig kontroll av arbeidsutsyret F

22 Vedlegg 7.1 Vedlegg A Foreskrift.555 Kapittel II Alminnelige bestemmelser 5 Hvem forskriften retter seg mot Arbeidsgiver og virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften gjennomføres. Det samme gjelder for virksomhet som driver sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll med hensyn til bestemmelsene i henholdsvis kapittel VIII og kapittel IX. Nivå 1 A 9 Informasjon til arbeidstakere Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med. Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om: a) bruken av arbeidsutstyr b) farer ved uregelmessigheter som kan oppstå c) de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeidsutstyret. Arbeidstakerne skal gjøres kjent med: a) farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret b) farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten c) farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten : Krav til opplæring Nivå 1 Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere. Nivå 1 B 10 Opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere Arbeidsgiveren skal sørge for at: a) arbeidstakere som har fått i oppgave å bruke arbeidsutstyret, får nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i sikker bruk og i å beherske de farene som bruken kan medføre F

23 Vedlegg b) arbeidstakere som skal drive vedlikeholdsarbeid, jf. 15 punkt b) i denne forskrift, får nødvendig spesialopplæring. F

24 Vedlegg opplæring Nivå 2 og Nivå 3: 7.2 Vedlegg B F555 Kapittel VIII Sikkerhetsopplæring 47 Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i 48 og 49, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i. Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring. EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i 49. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger: enten det kompetansebevis som kreves for bruk av det aktuelle arbeidsutstyret i et EØS-land, eller dokumenterte kvalifikasjoner tilegnet i et EØS-land, og som gir den samme sikkerhet som følger av denne forskrift. Nivå 2: 48 Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring For arbeidsutstyr som arbeidsgiver etter risikovurdering finner at krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter 47. Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det. Nivå 3: 49 Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til 47 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr: bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse tårnkraner mobilkraner portalkraner kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger løfte- og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen 47: Krav til F

25 Vedlegg masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kw (20,4 hk). 7.3 Vedlegg C Utklipp Arbeidsmiljøloven 3.7 Arbeidstilsynets kommentar til foreskrift Til 48 Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring 1. Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring gjelder nå alt arbeidsutstyr som anses særlig farlig, eller som krever særlig forsiktighet ved bruk. Arbeidsgiver eller annen som gir opplæring, skal dokumentere opplæring i henhold til 47 første ledd. 2. Bakgrunnen for endringen er at det finnes en rekke andre maskiner som er særlig farlige i bruk, men som ikke var listet opp i 19 i den forrige utgaven av forskriften, og som dermed falt utenfor. Dette gjelder f.eks. store vinkelslipere, betongsager, ryddesager m.m. Dessuten viser den tekniske utviklingen at det stadig kommer nye farlige maskiner på markedet som ville ha falt utenfor kravet om dokumentert sikkerhetsopplæring. 3. Følgende liste over arbeidsutstyr som anses som særlig farlige for liv og helse, skal ikke betraktes som uttømmende; den er kun et eksempel. arbeidsutstyr for hengende last personløftere hengestillas løfte- og stablevogner for gods billøftere bergingsvogner med utstyr trallebaner og maskiner som går eller trekkes i føringer vinsj og vinsjutstyr traktorer med og uten utskiftbart utstyr mobile maskiner for jord- og skogbruk bærbare kjedesager borerigger for bygg-/anleggs- og bergverksdrift spikerpistoler boltpistoler automatiske eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer presser store vinkelslipere betongsager høytrykkspyleutstyr mobilt betongpumpeutstyr peleutstyr m.fl. F

26 Vedlegg 4. Arbeidsutstyret ovenfor berører i særlig grad landbruket og bygge- og anleggsbransjen. Det bør utvikles ordninger for sikkerhetsopplæring og dokumentasjon som dekker alt vanlig arbeidsutstyr som brukes i disse bransjer. Dette er selvsagt ikke til hinder for at sikkerhetsopplæring kan gis og dokumenteres for hvert enkelt arbeidsutstyr. 5. Dokumentasjon for gjennomgått skole (f.eks. videregående skole - yrkesfaglig retning, landbruksskole, skogskole, transportfagskole) forutsettes å dekke forskriftens krav til dokumentert sikkerhetsopplæring for de maskinkategorier skolene dekker. 6. Dokumentasjon av lang praktisk erfaring fra yrket, med bruk av de aktuelle maskiner, vil kunne tilfredsstille forskriften. 7. Arbeidstakere skal ikke settes til arbeid med bruk av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet, med mindre arbeidsgiveren har sørget for tilstrekkelig sikkerhetsopplæring og dokumentert dette eller påser at arbeidstakeren har dokumentasjon på relevant sikkerhetsopplæring fra andre som er kvalifisert til å gi det. 8. Opplæringen kan gis av arbeidsgiveren selv, under forutsetning av at han er kvalifisert. I de tilfeller opplæringen er gitt i skole eller kursinstitusjon, må opplæringen tilfredsstille forskriftens krav. Yrkesopplæring der en eller flere av de maskiner som er nevnt i kommentarene, er vanlig, bør ende opp med en klar dokumentasjon av at opplæringen som er gitt, tilfredsstiller forskriftens 47 første ledd. 9. Bransjer med stort behov for personell som kan dokumentere sin kompetanse, bør etablere eller legge grunnlag for etablering av opplæringstilbud som er tilpasset bransjen, særlig med hensyn til de farer som er typiske for bransjen. Sikkerhetsopplæringen bør være så praktisk som mulig og særlig legge vekt på typiske farer ved bruk av utstyret. 10. "Arbeidsutstyr for hengende last" omfatter alle typer kraner og løfteinnretninger som ikke går inn under 49, bl.a. "lastebilkraner" montert permanent på innretning til bruk i industri, bygg og anlegg, havbruk eller fiskebruk, sagbruk (kjerrat), samt silotaljer og lignende løfteinnretninger i landbruket, byggeog anleggsbransjen og all annen industri. 11. Brukere av mobile maskiner for jord- og skogbruk med løfteinnretninger, skal ha opplæring etter 47. Det samme gjelder taubaner for skogbruk og kabelkraner innenfor bygge- og anleggsbransjen. F

27 Vedlegg 12. Det finnes ulike typer personløftere, og det må derfor gis differensiert opplæring. Opplæringen må gis etter retningslinjer eller opplæringsplan for den aktuelle innretning. Når truck eller kraner utstyres for bruk som personløfter, må det gis opplæring i bruk av dette utstyret etter Hengestillas kan være mobilt utstyr eller permanent montert. Sikkerhetsopplæringen av operatørene må tilpasses det aktuelle utstyr. 14. Løfte- og stablevogner for gods omfatter ledetrucker. Oppsvingbare "ståplattformer" for fører på ledetrucker regnes ikke som permanent førerplass på vognen. 15. Bergingsvogner med utstyr omfatter flere kategorier bergingsvogner, fra enkle inntauingsvogner til tyngre og mer kompliserte bergingsvogner beregnet på tunge og vanskelige bergingsoperasjoner. Det vil være nødvendig å differensiere opplæring og dokumentasjon for disse. Kraner med lastebilkranfunksjon påmontert bergningsvogn faller inn under 49 og kravet om sertifisert sikkerhetsopplæring. 16. Traktorer som utstyres med gafler o.l. for handtering av paller, forballer mv., er arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk, og det kreves derfor dokumentert opplæring i samsvar med 47. Slike traktorer må ikke forveksles med løfte- og stablevogner for gods, se kommentar til Med automatiske eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer er det særlig tenkt på automatiske produksjonslinjer som tappe- og flaskeanlegg, transportkjeder i fabrikker og lagre, automatisk truckopererte lagre o.l. F

28 Vedlegg 7.4 Vedlegg D, Kontrollkort F

29 Vedlegg F

30 Vedlegg 7.5 Vedlegg E. Spørreundersøkelse om vedlikehold av kraner Staveren: Hvor ofte blir kranene vedlikeholdt - Den ble sist sjekket for 3 år siden. Hva slags rutiner er det for vedlikehold? - Vi går igjennom hele kranen for å se om det er noen mekaniske mangler slik som muttere, bolter etc. Og om den tekniske stand på elektriske motoren. Videre om kranen ikke får riktig vedlikehold/tilstandskontroll reduseres kvalitet på kranen og dens funksjoner fort. Har du en perm for periodisk vedlikehold? - Ja det har vi men den går mest ut på hvordan motoren til kranen er bygd opp og hvordan den skal vedlikeholdes. - Hvem har ansvaret for vedlikeholdet? - Båtforeningen i Stavern. Nevlunghavn: Hvor ofte blir kranene vedlikeholdt? - Kranen blir vedlikeholdt en gang i året og da tar kraninspektøren for seg reimer og smøring og smørepunkter av hele kranen. Det blir også gjort en elektrisk og mekanisk sjekk. Har du en sjekk perm om angående vedlikehold? - Ja det har vi men sjekkpermen er ikke helt tilgjengelig for øyeblikket. Hvem har ansvaret for vedlikeholdet? - Det er Larvik kommune som har ansvar for at det går riktig for seg med vedlikehold av kranene, men det er Nevlunghavn som utfører årlig sjekk. F

31 Vedlegg Regler for bruk Stavern, Nevlunghavn 1. Hvem er bruker av kranen, og hvilke kvalifikasjoner stiller dere til kranførerne? Stavern. Medlemmer av båtforeningen er de som får bruke kranen. De må ha kranførerbevis, krankurs og opplæring av kranen. Nevlunghavn. Det er medlemmer av båtforeningen, de må ha gyldige sertifikater. 2. Bruker dere kranen i allslags vær, for eksempel ved sterk vind? Stavern. Vi bruker den ikke i sterk vind, vinden begrenser mye. Men ellers kan vi bruke den. Nevlunghavn. Det er sjeldent vi bruker krana når det er dårlig vær. 3. Hvilke forholdsregler tar dere når dere løfter med kranen? Stavern. Båten må ikke være full av vann, og den må ikke være for tung for kranen eller stroppene. Nevlunghavn. Vi er alltid seks stykker på opptak og utslipping av båtene, aldri alene. Ingen får gå under båten når den blir løftet. 4. Hvem rapporterer dere til når dere oppdager feil ved kranen og løfte utstyret, løfter dere hvis ikke feilen er fikset? Stavern. Det er kranansvarlig Styrker Danielsen. Det kommer an på feilen om vi løfter eller ikke. Nevlunghavn. Til en elektriker hvis det er feil på det elektriske, hvis det er andre ting ringer vi havnevesenet og en kraninspektør kommer. F

32 Vedlegg 5. Hvilke rutiner har dere når dere løfter? Stavern. Ingen spesielle rutiner, kan løfte alene så lenge det er et styretau. Det kan være båteier er med og hjelper. Nevlunghavn. Vi løfter aldri alene, alltid to når vi løfter. Ikke noe annet enn det. Helgeroa: Har ingen rutiner før løfting annet enn å se om båten henger rett 6. Har det skjedd noen ulykker ved løfting? Stavern. Ingen ulykker. Nevlunghavn. Ingen ulykker. 7. Hva er min og maks dere løfter? Staverns minimum er for båter som kan løftes er 10 fot. Om den er mindre kan den skli ut av stroppene. Maksimal størrelse for båter som løftes er satt til 29. I Nevlunghavn kan kranen løfte 5 tonn, men vi løfter ikke båter på mer enn 4 tonn, med maksimum lengde på 24 fot. F

33 Vedlegg Vedlegg. F Kapittel IX. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyret 53. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll Følgende arbeidsutstyr skal ha sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet: - arbeidsutstyr for løfting av hengende last - løfteredskap - løfte- og stablevogner for gods - masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kw (20,4 hk) - arbeidsutstyr på bergingsvogner - personløftere - hengestillas - klatrestillas for høyder over 3 meter - studio- og scenerigger - byggeplassheiser - trallebaner. 54. Sakkyndig kontroll Sakkyndig virksomhet skal kontrollere at arbeidsutstyret er i samsvar med kravene i denne forskriften og er fullt forsvarlig montert, oppstilt, vedlikeholdt og passet. Den sakkyndige kontroll skal særlig omfatte: 1. kontroll av de deler av arbeidsutstyret som har betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet og som vil være utsatt for slitasje, sprekker, skader, korrosjon og lignende 2. funksjonskontroll med passende last 3. kontroll av verneinnretninger 4. kontroll av at de instruksjoner for bruk, drift og vedlikehold som er av betydning for sikkerheten, er tilstede. F

34 Vedlegg Sakkyndig virksomhet skal dokumentere kontrollen og attestere at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret. 55. Tidspunkt for periodisk sakkyndig kontroll Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i 53 skal utføres: - hver 12. måned - når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv og helse når det skal tas i bruk igjen - når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll - når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning - etter større reparasjoner eller ombygginger. Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv og helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig. 56. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt. Dette vil særlig gjelde: - fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner - fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting og lossing av skip - fundamentering og oppstilling av tårnkraner - oppheng av traverskraner og taljebaner - oppheng av søyle- og veggsvingkraner - oppheng av hengestillas - oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter - oppstilling og montering av byggeplassheiser - påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjøretøy og andre mobile maskiner. F

35 Vedlegg 57. Dokumentasjon av sakkyndig kontroll Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet. Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte. Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem. 58. Krav til sakkyndig virksomhet Sakkyndig virksomhet skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan. Sakkyndig virksomhet skal ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring på det området den skal virke. Sakkyndig virksomhet skal utføre arbeidet med faglig integritet, teknisk dyktighet og uavhengighet. Arbeidet skal tilrettelegges slik at virksomheten eller virksomhetens tilsatte ikke kan la seg påvirke av press eller tilskyndelser som kan påvirke resultatet av den kontrollen de skal utføre. For å utføre sine oppgaver fullt forsvarlig skal sakkyndig virksomhet ha: - en organisasjon som er tilpasset den virksomhet som skal drives - nødvendig kompetent personale - nødvendig utstyr og hjelpemidler - tilgang til utstyr som de selv ikke har, og som er nødvendig for å kunne gjennomføre kontrollen - beskrivelse av rutinene for den sakkyndige kontrollen. Det personalet som skal utføre kontrollen, skal ha: - god teknisk bakgrunn - kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder - kunnskap og erfaring med den kontrollen som skal utføres - den ferdighet som kreves for å utarbeide dokumentasjon for utført kontroll. F

36 Vedlegg Sakkyndig virksomhet har taushetsplikt om tekniske forhold og forretningsforhold, som det av konkurransemessige grunner er av betydning å hemmeligholde. Sakkyndig virksomhet skal tegne ansvarsforsikring. Oppfyllelse av kravene i denne paragraf skal dokumenteres. 59. Krav til sertifiseringsorgan Sertifiseringsorgan som skal sertifisere sakkyndig virksomhet, skal være utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet. For å bli utpekt som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles: 1. Sertifiseringsorganet skal ha det nødvendige personale til rådighet, og skal ha de hjelpemidler som trengs for å kunne utføre administrative og tekniske oppgaver i forbindelse med sertifiseringen på forsvarlig måte. 2. Sertifiseringsorganet skal utføre sertifiseringen med størst mulig faglig integritet og dyktighet. Personalet skal ikke la seg utsette for noen form for påtrykk eller tilskyndelser, særlig av økonomisk art, som kan påvirke vurderingen eller resultatene av sertifiseringen. 3. Sertifiseringsorganet, dets leder og personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ikke være sakkyndig virksomhet eller delta i sakkyndig kontroll. 4. Sertifiseringsorganet skal ha prosedyrer for å bedømme, innvilge, opprettholde, utvide, oppheve og trekke tilbake sertifisering. 5. Det personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ha: - god teknisk og faglig bakgrunn, - tilstrekkelig teoretisk kunnskap og praktisk erfaring med bruk og vedlikehold av det arbeidsutstyret som den sakkyndige virksomheten skal kontrollere, - den ferdighet som kreves for å kunne utferdige sertifikater. 6. Sertifiseringsorganets personale skal være upartiske og objektive. Personalets avlønning skal ikke være avhengig av antall sertifiseringer som blir utført, eller av resultatene. 7. Sertifiseringsorganet skal tegne ansvarsforsikring. 8. Sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Dette gjelder ikke i forhold til de myndigheter som fører F

37 Vedlegg tilsyn med forskriften. Dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som er nevnt i første ledd i nr. 1-8, eller på annen måte opptrer i strid med regelverket, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi pålegg om retting innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpekingen. 0 Endret ved forskrift 14 des 2000 nr (i kraft 1 jan 2001). F