Drøfting av kvalitet og kvalitetsvurderingens innflytelse på praksis

Transkript

1 Organisasjonsanalysen Denne undersøkelsen er besvart av alle medarbeidere på Kjelle. Både lærere, ledelse og andre ansatte. Vi har valgt å kommentere hovedoverskriftene i denne undersøkelsen. Vi ser på områdene under ett og der det er behov for å kommentere enkeltspørsmål vises dette eksplisitt under hovedområde. Generelt kan vi si at medarbeiderne på Kjelle i hovedsak stiller seg positivt til påstandene gjennom hele undersøkelsen. Det være seg samarbeid, endringsledelse eller pedagogisk bevissthet. Det området der det ser ut til å være grunn til å se nærmere på, er ved spørsmålet om ledelsen roser medarbeiderne. Det kan i tillegg virke som medarbeiderne mener administrasjonen i hovedsak arbeider med administrative forhold. Kjelle bør se på om samarbeidet/kommunikasjonen ut til medarbeidergruppa kan bedres for å skape en lit mer felles forståelse. Drøfting av kvalitet og kvalitetsvurderingens innflytelse på praksis Resultatene fra disse to hovedområdene er noe underlige, da Kjelle ikke legger stor vekt på elevundersøkelsen i vurderingen av læringsarbeidet ved skolen. Kjelle har valgt å ta utgangspunkt i kvalitetsundersøkelsen som er direkte knyttet opp mor kriteriene i kvalitetskartet fro Akershus fylkeskommune og brukt mye tid og ressurser på analysearbeidet i disse undersøkelsene. Det at medarbeiderne i så stor grad mener vi diskuterer og bruker denne undersøkelsen i så stor grad, kan komme av at man ikke skiller undersøkelsene fra hverandre. De fleste er enig i at de bruker kunnskaper om elevens faglige ståsted for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, som vi ser på som en forutsetning for å kunne driver individuelt tilrettelagt opplæring. 2.Tydelig pedagogisk ledelse Feedback fra ledelsen Det ser ut til at medarbeiderne ikke opplever at ledelsen roser de som gjør en god jobb. Svarene er omtrent de samme i begge undersøkelsene så det viser at det kan være et utviklingsområde skolen bør se på framover. Ledelsen legger stor vekt på de daglige tilbakemeldingene via morgenmøtet, men det kan hende medarbeiderne ikke opplever det som direkte ros knyttet til den enkelte. Det bør også undersøkes i hvor stor grad ledelsen er knyttet til rektor som person. Det er siden forrige undersøkelse også 20% færre stillinger i ledelsen på skolen. Faglig og pedagogisk ledelse Det ser ut til at administrasjonens arbeidshverdag knyttes til administrative forhold. Det kan være at diskusjonene rundt hva administrative og pedagogiske forhold er bør bli tydeligere. Hvor går egentlig skille mellom pedagogikk og administrasjon?

2 Det er allikevel verdt å merke seg at gjennomsnitt for neste spørsmål (om det er vanlig å drøfte pedagogiske spørsmål med ledelsen) ligger på 4,8, og dette er et meget bra resultat. Endringsledelse Det store flertallet er enig i at ledelsen støtter pedagogisk utvikling og at man sørger for at vedtatte endringer blir gjennomført. Det støtter opp om vår egen oppfatning av at vi har en organisasjon hvor endringer også initieres fra praksisfeltet og at man er gode på oppfølging fra ledelsens side. 3. Organisasjon Selvstendighet i jobben Her kan det ligge tvetydighet i svarene da Kjelle videregående skole er en organisasjon som er forpliktet i henhold til konsekvenspedagogisk holdning. Når man spør om slevbestemmelse i forhold til pedagogisk arbeid, er det naturlig at man ikke står fritt, dersom man tenker på grunnsyn. I utøvelsen og i metodevalg står man fritt så lenge begrunnelsene finnes i konsekvenspedagogikken. Derfor er det omtrent full frihet til den enkelte innenfor rammene av konsekvenspedagogikk. Resultatene har forskjøvet seg fra ytterkantene til noe mer sentrering. Det vil si at spriket i oppfattelsen ikke er så stort som ved forrige undersøkelse. Felles retning og visjon Det var flere medarbeidere som svarte enig i påstanden om at medarbeidere og ledelse deler oppfatning om hva som er hovedoppgaven for skolen ved forrige undersøkelse. Kan det være at ledelsen har blitt noe mer utydelig i målsetninger eller i for liten grad fanger opp hva som er oppfatningen blant medarbeiderne på dette området? Det kan også være at ledelsens store eksterne satsning, innvirker på dette svaret. Samtidig er det et styrke at svarene på om læreren underviser som han vil på denne skolen heller mot mer uenig enn enig. Det omtrent samme resultat som forrige gang og understøtter en felles pedagogisk plattform, som Kjelle har. Innflytelse og involvering Det er overveiende flere som mener at ledelsen tar hensyn til medarbeidernes vurderinger og kompetanse når oppgaver og endringer iverksettes. Det er allikevel omtrent 30% som bare en middels fornøyd på disse områdene. Kan det være at ledelsen her må iverksette tiltak for at medarbeiderne skal oppleve mer innflytelse når det er snakk om endringer ved skolen?omtyrent 80% av medarbeiderne mener ledelsen lytter til konstruktiv kritikk og det samstemmer med ideen om morgenmøte som skolens viktigste organ for kritikk og utvikling. 4. Mobilisering av kompetanse og ressurser Kursing og annen opplæring for lærere

3 Skolen er opptatt av at medarbeidere på Kjelle øker sin samlede kompetanse i konsekvenspedagogikk. Det er derfor ønskelig at flere medarbeidere deltar på studier(pedagogisk grunnutdanning via TAMU og YPU med vekt på konsekvenspedagogikk). Videre er det ønskelig at medarbeiderne styrker hverandre ved å delta i kurs sammen og formidler dette videre til alle medarbeidere. Det kan synes som denne strategien slår ut på svarene i undersøkelsen da det er flere i år som svarer positivt på at de gjennomfører opplæring sammen med andre på skolen enn det var ved forrige undersøkelse. Kunnskapsinnhenting fra andre eksterne kilder Kjelle driver etter konsekvenspedagogikk og det er derfor begrenset tilgang på ekstern ekspertise i forhold til pedagogikken. De siste årene har Kjelle hatt systematisk samarbeid med andre skoler i forbindelse med utarbeiding av vurderingskriterier til læreplan. Tilbakemeldingene fra dette samarbeidet har vært at det har vært lite konstruktivt, da de andre skolene i liten grad har vært opptatt av dette. Dett kan være et av momentene for hvorfor 60% av medarbeiderne svarer 3 eller mindre på om vår skole henter jevnlig erfaring og gode arbeidsmåter fra andre skoler. Dette er omtrent det samme resultatet som forrige undersøkelse. Det ser allikevel ut som om medarbeiderne er opptatt av å følge med på utviklingen av nye undervisningsmetoder og annen faglig utvikling 70% av medarbeiderne svarer 4 og på dette. Det stammer godt med skolens oppfatning av at vi har en medarbeidergruppe som er opptatt av faglig og pedagogisk utvikling. Mobilisering av ressurspersoner Resultatene her er omtrent som forrige gang og omtrent som forventet. Det som kan virke litt rart er at ikke flere svarer positivt på om vi har jevnlig kontakt med avgiverskoler for å skape helhet i opplæringen. Gjennom KFOTH prosjektet har dette vært et satsningsområde for skolen og vi har utarbeidet klare rutiner for oppfølging av elevene. Det kan være at det ikke tydelig nok kommunisert ut i organisasjonen og at det er utvalgte stillinger som har dette ansvaret/oppgavene. Videre svarer hele 7,4% og 28,6% 4 på at ledelsen har blinket ut noen satsningsområder for etter og videreutdanning for lærerne. Dette er en markant øking i helt enig fra forrige gang og kan tyde på at ledelsen har blitt mer tydelig i den langsiktige tenkningen rundt kompetanseheving og samstemmer godt med spørsmålet om medarbeiderne tar utdanning sammen med andre fra skolen. Videre er det overveiende positive svar på om ledelsen arbeider systematisk for å utvikle kompetansen i personalet for å gi elevene best mulig utdanning. Dette stemmer godt overens med Kjelles tenkning om at vårt pedagogiske arbeid alltid sentrerer seg rundt den enkelte elev!. Endringskapasitet Organisasjonens endringskapasitet Kjelle har arbeidet systematisk med implementeringen av kunnskapsløftet gjennom de siste årene og det er oppfordret fra ledelsens side til å komme med nye kreative ideer til endringer i undervisningen. Det ligger til grunn i skolestrukturen og kulturen på Kjelle at det er både

4 ønskelig og lov til å fremme nye ideer for læringsarbeidet. Svarene på dette området tyder på at medarbeiderne opplever denne støtten og de føler seg godt rustet for arbeidet etter kunnskapsløftet. Konkrete muligheter og begrensninger Generelt kan en se av disse svarene at lærerne er opptatt av samarbeid og å forbedre undervisningsopplegget. Lærebøkene legger i liten grad føringer for hvordan undervisningen legges opp og det er tid til samarbeid i hverdagen. Dette støtter opp under Kjelles grunntanke om at det ikke finnes en sannhet og at læringsarbeidet skal være en aktiv handling. Slik at det å innhente informasjon, bruke ulike kilder og være kritisk ligger til grunn i undervisningen. Ingen faste lærebøker og ingen typiske føringer for arbeidet. Det kan allikevel se ut som det er flere i år som mener organiseringen av skolehverdagen ikke gir gode muligheter for forbedringer i skolearbeidet. Mens 62, % svarte forrige gang, er tallet for helt enig i år 46,2%. Det kan hende at det nye tilbudet innenfor naturbruk(vg3) og endringer av ledelsesmodell, innvirker på dette resultatet. Det kan hende Kjelle bør se på organiseringen av skolehverdagen for lærerne på nytt. Reformtrøtthet Resultatene er overveiende negative til påstandene, og det er et resultat skolen er fornøyd med. Det viser at Kjelle er en organisasjon som både ønsker og makter endringer. Det stemmer god overens med målsetningene om å være ledende innenfor spesialundervisning og å ha Norges beste yrkesopplæring innenfor naturbruk og byggfag. Resultatene samsvarer med undersøkelsen sist. Drøftinger og hverdagsforbedringer Dette området bekrefter tendensen i undersøkelsen gjennom at medarbeiderne svarer psitivt på at man opplever en hverdag hvor pedagogiske problemstillinger drøftes og hvor man ikke står alene om utfordringene. Kjelle har som grunntanke at en hver elev ikke tilhører den enkelte medarbeider, men er et fellesanliggende for skolen. Der derfor ikke sånn at dersom en elev har problemer med norsk, er det norsklæreren alene som skal løse utfordringen, men det er skolen i fellesskap. Feedback mellom kollegaer Det er flere som svarer positivt på ar medarbeidere roser en kollega enn at ledelsen roser dem. Kan det være at ledelsen trenger å bli mer synlig i praksis? Kan det være at det er et funn som forteller at det ikke i stor grad er behov for at ledelsen er aktivt ute og roser medarbeiderne, men at selve organisasjonen ivaretar medarbeiderne på en god måte? Samarbeid om undervisning og vurdering Over 3% av lærerne svarer middels til lav på at de gjennomfører undervisningen i samarbeid med andre og enda færre svarer at de er tilstede i hverandres undervisning. Det gror vi

5 stemmer med undervisningshverdagen og er noe vi bør se på. Vi ser i samme emne at lærerne i stor grad samarbeider om tilbakemeldinger til elevene og det ser vi på som det aller viktigste i dette arbeidet, at elevene er ivaretatt gjennom samarbeid om utvikling og læring. 7. Forvaltning av stabens kunnskap Kunnskapsdeling internt Skolen har fastlagt et faglig møte hver mandag hvor alle medarbeidere som er på jobb kan møte. Det bør således være godt tilrettelagt for deling av arbeidsmåter som kan være nyttig for alle. Ca. 20 % av medarbeiderne svarer middels(3) på dette spørsmålet, derfor kan det være grunn til at skolen vurderer i hvilken grad ny kunnskap formidles til medarbeidergruppa. Forvaltning av kunnskap internt Gjennomgående veldig gode svar. Medarbeiderne opplever at skolen kunnskap, erfaringer og lærdom holdes i hevd, mobiliseres og overføres til mindre erfarene lærere. På et område ser der ut til at skolen kan ha et forbedringsområde. Det gjelder om verdifull kunnskap vil gå tapt dersom erfarne lærere slutter. 7,% av svarene liggeri område 3-. Dette kan være kunnskap knyttet til den enkelte medarbeider, men skolen bør vurdere om det er systemer og rutiner som bør gjøres enda tydeligere eller om hospiteringsordninger medarbeidere i mellom kunne være med å ivareta overføring av kunnskap. Det kan også være en anerkjennelse av at vi har et godt system for overføring av kompetanse og at det faktisk er at erfaring er viktig kompetanse som vanskelig lar seg overføre. 8. Lærings- og endringsresultat Endringer gjort av den enkelte lærer Kjelle skårer høyt på dette område. Det stemmer godt overens med skolens oppfatning av at vi har medarbeidere som er opptatt av utvikling og endringer. Individuell læring 73,% av svarene befinner seg fra -3 på det første spørsmålet. Kan det være at medarbeiderne har kompetansehull eller kan dat være at man ikke ser nytten av ny kunnskap inn mot det arbeide den enkelte gjør i hverdagen? Dette er et område det kan være verdt for skolen å se nærmere på. 86% av medarbeiderne svarer svært positivt på om de føler seg godt rustet til å møte utfordringer som jobben gir. Det kan være en indikasjon på forrige spørsmål, men også at de faglige resultatene som oppnås tilsier at det ikke skal endres mye på innholdet i opplæringssituasjonen. Endringer gjort av skolen Svarene under dette punktet er meget positive og det ser ut til at skolen er godt organisert og forberedt til å møte utfordringene i Kunnskapsløftet. Svarene forteller at de fleste meder skolen har blitt bedre på å gjennomføre kvalitetsvurderinger og endringer de siste årene. 9. skolens stab

6 Kjelle videregående skole har en bredt sammensatt medarbeidergruppe i forhold til alder, utdanning og kjønn. Skolen er opptatt av at det er den samlede kompetansen i medarbeidergruppa som er viktig. I tillegg til å være faglig dyktig, er det ønskelig at flest mulig tilegner seg kunnskaper innenfor konsekvenspedagogikken.

7 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 2008/2009 0,0% 3,4%,9%,3% 69,% 4, 2006/2007 0,0% 7,9% 4,8% 2,4% 6,9% 4,4 Resultater fra kartleggingsprøver drøftes av lærere og ledelse. 2008/2009 2,6% 2,6%,8% 26,3% 2,6% 4,2 2006/2007 8,3% 8,3% 6,7% 6,7% 0,0% 3,9 Resultater fra elevundersøkelsen blir drøftet i elevråd og SU. 2008/2009 0,0%,6% 22,2% 4,7% 30,6% 4,0 2006/2007,7% 0,0% 30,0% 30,0% 28,3% 3,7 Kvalitetsvurderingens innflytelse på praksis Resultatene fra elevundersøkelsen brukes som utgangspunkt for endringer av undervisningspraksis på denne skolen. 2008/2009 2,% 0,0% 0,0% 4,0% 42,% 4,2 2006/2007 4,2% 8,3% 20,8% 29,2% 37,% 3,9 Vi justerer ressursbruken på denne skolen på bakgrunn av elevundersøkelsen. 2008/ ,6% 4,3% 0,0% 4,3% 42,9% 3,3 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 3,0 Jeg bruker kunnskap om elevenes faglige ståsted for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. 2008/2009 0,0% 0,0% 3,% 2,0% 7,9% 4,7 2006/2007,3% 0,0% 0,0% 0,% 84,2% 4,7 2. TYDELIG PEDAGOGISK LEDELSE

8 Det er ikke uvanlig at lederne ved denne skolen er til stede i klasserommet mens undervisningen pågår. 2008/2009 4,0% 28,2% 20,%,%,% 2, 2006/2007 2,% 29,2% 4,7% 2,% 4,2% 2,7 På min skole er det vanlig at ledelsen roser lærere og andre medarbeidere som gjør en god jobb. 2008/2009,7% 0,2% 33,9% 22,0% 32,2% 3,7 2006/2007 3,2% 9,7% 27,4% 33,9% 2,8% 3,7 Ledelsen ved skolen arbeider mest med administrative forhold. 2008/2009 0,2% 8,6% 23,7% 27,% 20,3% 3,3 2006/2007 7,7% 2,0% 30,6% 4,% 6,% 2,9 Ved denne skolen er det vanlig å drøfte pedagogiske spørsmål med ledelsen. 2008/2009 0,0% 0,0% 2,6% 2,8% 84,6% 4,8 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 8,3% 9,7% 4,9 Endringsledelse Ledelsen ved skolen sørger for at vedtatte endringer blir gjennomført. 2008/2009,7% 0,0% 0,2% 33,9% 4,2% 4,4 2006/2007,6%,6% 7,7% 33,9% 4,2% 4,2 Ledelsen ved skolen støtter og skjermer lærere som gjør dristige pedagogiske valg. 2008/2009,4% 2,7% 24,3% 43,2% 24,3% 3,8

9 2006/2007 8,7% 8,7% 8,7% 26,% 47,8% 4,0 3. ORGANISASJON Selvstendighet i jobben Jeg har mulighet til selv å bestemme hvordan jeg skal utføre mitt pedagogiske arbeid. 2008/2009,0% 20,0% 2,0% 30,0% 20,0% 3,4 2006/2007 7,4% 0,0% 34,8% 2,7% 26,% 3,4 Medarbeidere og ledelse deler oppfatninger av hva som er hovedoppgaven for denne skolen. 2008/2009 0,0%,7%,0% 30,0% 3,3% 4,4 2006/2007 0,0%,6% 3,2% 27,4% 67,7% 4,6 På denne skolen gjennomfører lærerne undervisningen stort sett som de selv vil. 2008/ ,% 2,6% 20,% 2,8% 2,6% 2,2 2006/ ,8% 26,% 4,3% 7,4% 4,3% 2,0 Ledelsen ved skolen tar hensyn til mine vurderinger når det iverksettes tiltak som påvirker arbeidet mitt. 2008/2009 3,8%,8% 23,% 34,6% 32,7% 3,9

10 2006/2007,3%,8% 26,3% 29,8% 36,8% 3,9 Ledelsen ved skolen tar i bruk min spesielle kompetanse når oppgaver utføres. 2008/2009 2,0% 7,8% 2,% 37,3% 27,% 3,8 2006/2007 3,% 3,% 29,8% 3,6% 3,6% 3,8 Ledelsen ved vår skole lytter til konstruktiv kritikk. 2008/2009 0,0% 6,7% 3,3% 4,7% 38,3% 4, 2006/2007,6% 4,8% 4,% 40,3% 38,7% 4, 4. MOBILISERING AV KOMPETANSE OG RESSURSER Kursing og annen opplæring for lærere Når jeg tenker tilbake på den forrige eksterne opplæringen (kurs e.l.) jeg deltok i.. - vil jeg si at jeg tok denne opplæringen mest ut fra eget ønske. 2008/2009,3%,8% 24,6% 42,% 26,3% 3,8 2006/2007 6,7% 8,3% 3,7% 3,7% 2,7% 3, - gjennomførte jeg opplæringen sammen med andre lærere fra denne skolen. 2008/2009,3% 0,0% 2,6% 8,4% 73,7% 4,6 2006/2007 2,% 4,2% 8,3% 6,7% 8,3% 4,0 Kunnskapsinnhenting fra andre eksterne kilder Vår skole henter jevnlig erfaringer og gode arbeidsmåter av andre skoler. 2008/2009,0%,0% 4,0% 30,0%,0% 3,2 2006/2007 8,3% 20,8% 33,3% 33,3% 4,2% 3,0

11 Jeg følger med i utvikling av nye undervisningsmetoder og annen faglig utvikling. 2008/2009 0,0%,3% 26,3% 39,% 28,9% 3,9 2006/2007 0,0% 4,2% 20,8% 4,7% 33,3% 4,0 Nasjonale eller regionale fagmiljøer har deltatt i skolens praktiske utviklingsarbeid. 2008/2009 4,3% 0,0% 4,3% 7,% 4,3% 3,6 2006/2007 2,0% 0,0% 0,0% 2,0% 0,0% 3,8 Mobilisering av ressurspersoner På denne skolen gir det anerkjennelse å påta seg vanskelige oppgaver. 2008/2009 3,4%,% 23,7% 30,% 37,3% 3,9 2006/2007,7% 0,0% 2,7% 3,3% 23,3% 4,0 Andre medarbeidere ved skolen (vaktmester, kontorpersonale, bibliotekar, helsesøster) deltar i skolens planleggingsarbeid når det er relevant. 2008/2009 0,0% 3,7% 7,4% 29,6% 9,3% 4,4 2006/2007 0,0% 0,0%,9% 3,7% 2,4% 4,4 Nye medarbeidere er en viktig kilde til ny kunnskap på vår skole. 2008/2009,7%,2% 24,% 3,0% 37,9% 4,0 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0 Vi har jevnlig kontakt med avgiverskoler for å skape bedre helhet og sammenheng i elevenes opplæring. 2008/2009 2,6% 0,% 23,7% 26,3% 36,8% 3,8 2006/2007 7,4% 0,0% 4,3% 30,4% 47,8% 3,9 Lærerne og skoleledelsen samarbeider med PPT og OT for å gi best mulig tilbud til den enkelte elev 2008/2009 0,0%,7% 3,6% 32,2% 2,% 4,4 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0 Skolen har gode erfaringer med parnerskap med lokalt næringsliv. 2008/2009 0,0% 0,0%,0% 37,% 7,% 4, 2006/2007 4,2% 4,2% 0,0% 2,% 79,2% 4,6

12 Ikke relevant Ledelsen ved denne skolen har satt i verk forsøk med nye undervisningsmetoder. 2008/2009 0,0% 0,0% 4,3% 4,3% 7,4% 4,6 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 2,0% 7,0% 4,8 Denne skolen har gjennomført undervisningsforsøk i samarbeid med andre skoler. 2008/2009 4,3% 0,0% 28,6% 0,0% 7,% 3,9 2006/2007 2,0% 2,0% 0,0% 0,0% 0,0% 3,3 Ledelsen ved skolen har blinket ut noen prioriterte områder for etter- og videreutdanning blant lærerne. 2008/2009 0,0% 0,0% 0,0% 28,6% 7,4% 4,7 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 7,0% 2,0% 4,3 Ledelsen arbeider systematisk med å utvikle kompetansen i personalet for å gi elevene best mulig opplæring. 2008/2009 0,0%,7% 0,2% 37,3% 0,8% 4,4 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0. ENDRINGSKAPASITET Organisasjonens endringskapasitet På denne skolen har vi gode muligheter til å gjennomføre endringer i undervisningen. 2008/2009 0,0% 0,0% 20,% 33,3% 46,2% 4,3

13 2006/2007 0,0% 0,0% 8,3% 2,0% 66,7% 4,6 Vår skole er godt rustet til å møte utfordringene i Kunnskapsløftet. 2008/2009 0,0% 0,0% 7,7% 3,9% 6,4% 4, 2006/2007 0,0% 4,2% 8,3% 4,7% 4,8% 4,3 Konkrete muligheter og begrensninger Organisering av skolehverdagen gir gode muligheter for å gjennomføre forbedringer i undervisningsopplegget. 2008/2009 0,0%,% 2,8% 3,9% 46,2% 4,2 2006/2007 0,0% 0,0% 2,% 2,0% 62,% 4, Lærebøkene legger sterke føringer for hvordan jeg legger opp undervisningen. 2008/2009 4,9% 32,3% 9,4% 6,% 0,0%,9 2006/ ,7% 23,8% 9,% 0,0% 0,0%,4 Jeg foretrekker å bruke eksisterende undervisningsopplegg fremfor å bruke tid og energi på å lage et litt forbedret opplegg. 2008/ ,0% 36,7% 23,3% 0,0% 0,0%,8 2006/ ,2% 26,3%,3%,3% 0,0%, Forbedringer i skolens undervisningspraksis krever så mye samarbeid mellom lærerne at de sjelden blir gjennomført. 2008/2009 0,0% 36,8% 0,% 2,6% 0,0%,7 2006/2007 0,0% 4,8% 4,2% 0,0% 0,0%, Vi bruker så mye tid og krefter på enkeltsaker at vi ikke har overskudd til å gjennomføre forbedringer som kommer alle elever til gode. 2008/ ,6% 2,6% 28,2% 2,6% 0,0%,9 2006/ ,8% 6,7% 8,3% 4,2% 0,0%, Reformtrøtthet

14 Hyppige endringer de siste årene gjør oss lite motivert til videre endring. 2008/ ,9% 29,8% 9,3% 7,0% 0,0%,9 2006/ ,2% 23,8%,9% 7,9% 3,2%,9 Det er vanskelig å gjennomføre endringer på grunn av mangel på ressurser. 2008/ ,0% 40,0% 0,0% 0,0% 0,0%,4 2006/2007 7,0% 2,0% 0,0% 0,0% 0,0%,3 De fleste medarbeiderne ved denne skolen liker å gjøre ting på samme måte som før framfor å eksperimentere med nye måter å gjøre ting på. 2008/ ,7% 33,3% 0,0% 0,0% 0,0%,3 2006/2007 2,0% 0,0% 2,0% 0,0% 0,0% 2,0 Mange lærere ved denne skolen foretrekker å bruke eksisterende undervisningsopplegg fremfor å bruke tid og energi på å lage et litt forbedret opplegg. 2008/ ,9% 7,% 0,0% 0,0% 0,0%,6 2006/ ,3% 66,7% 0,0% 0,0% 0,0%,7 6. SAMARBEID OG HVERDAGSLÆRING I KOLLEGIET Drøftinger og hverdagsforbedringer I løpet av en vanlig arbeidsdag blir jeg som regel spurt om pedagogisk råd eller hjelp fra andre lærere på denne skolen. 2008/2009 0,0% 2,8% 28,2% 33,3% 2,6% 3,7 2006/2007 4,2% 2,% 33,3% 6,7% 33,3% 3,6 Lærerne på denne skolen tar seg ofte tid til å diskutere hvordan arbeidsmåtene kan forbedres. 2008/2009 0,0% 0,0%,% 3,9% 9,0% 4,

15 2006/2007 0,0% 8,3% 2,% 33,3% 4,8% 4,2 Det tar lang tid å få gehør for forslag til endringer i undervisningen. 2008/ ,2% 4,0% 0,3% 2,6% 0,0%,7 2006/2007 4,7% 2,0% 8,3% 20,8% 4,2% 2,2 Lærerne på denne skolen bruker ofte egen planleggingstid eller fellestid til å drøfte pedagogiske utfordringer som har dukket opp i løpet av dagen. 2008/2009 2,7% 0,0% 6,2% 2,6% 9,% 4,4 2006/2007 0,0% 4,2% 2,% 29,2% 4,2% 4,3 På denne skolen står lærerne nokså alene når de strever med en arbeidsoppgave. 2008/ ,2% 6,% 7,% 3,6% 0,0%,4 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0 Feedback mellom kollegaer På min skole er det vanlig at medarbeidere roser kollegaer som har gjort en god jobb. 2008/2009,7% 3,4% 6,9% 37,9% 0,0% 4,3 2006/2007 0,0% 4,8% 7,9% 2,4% 34,9% 4,2 Samarbeid om undervisning og vurdering Jeg gjennomfører vanligvis undervisningen i samarbeid med andre. 2008/2009 0,0% 6,2% 8,9% 3,% 29,7% 3,8 2006/2007 9,% 4,8% 4,3% 28,6% 42,9% 3,9 Lærerne på denne skolen er ofte til stede i hverandres undervisning.

16 2008/2009 3,2%,8% 34,2% 26,3% 0,% 3, 2006/2007 2,% 29,2% 2,% 33,3% 2,% 3,0 Lærerne på denne skolen samarbeider ofte om faglig tilbakemelding til elever. 2008/2009 0,0% 0,0% 3,9% 36,% 0,0% 4,4 2006/2007 0,0% 4,2% 8,3% 37,% 0,0% 4,3 Samarbeid om planlegging, faglig utvikling og forbedringsarbeid Jeg prøver ut nye undervisningsopplegg i samarbeid med mine kollegaer. 2008/2009 0,0% 8,3% 6,7% 44,4% 30,6% 4,0 2006/2007 0,0% 4,8% 42,9% 9,0% 33,3% 3,8 Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan vanlige hjelpemidler (f.eks. maler for arbeidsplaner, gjennomføring av elevsamtaler) kan forbedres. 2008/2009 0,0% 0,0% 0,0% 42,9% 7,% 4,6 2006/2007 0,0% 33,3% 0,0% 33,3% 33,3% 3,7 Lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte erfaringer med nye undervisningsmetoder. 2008/2009 0,0% 0,0% 4,3% 8,7% 0,0% 3,9 2006/2007 0,0% 2,0% 2,0% 0,0% 0,0% 3,3 Lærerne bruker ofte fellestiden til å drøfte hvordan nye undervisningsmetoder kan innarbeides på hele skolen. 2008/2009 2,7% 0,0% 29,7% 40,% 27,0% 3,9 2006/2007 0,0% 6,7% 2,0% 37,% 20,8% 3,6 7. FORVALTNING AV STABENS KUNNSKAP Kunnskapsdeling internt

17 Nye arbeidsmåter som kan være nyttige for hele skolen blir vanligvis formidlet til alle kollegaer. 2008/2009 0,0% 3,% 9,3% 28,% 49,% 4,2 2006/2007 0,0% 3,2% 9,% 33,3% 4,0% 4,4 Forvaltning av kunnskapen internt Skolens felles maler for arbeidsplaner, elevsamtaler og lignende gir lærerne en god del av den informasjonen de trenger for å gjøre jobben. 2008/2009 0,0% 2,% 2,% 27,% 7,% 4,4 2006/2007 0,0% 0,0% 8,3% 29,2% 62,% 4, Ved denne skolen holdes viktige erfaringer i hevd gjennom hverdagslige samtaler, diskusjoner eller råd lærerne i mellom. 2008/2009 0,0% 0,0% 0,0% 30,0% 60,0% 4, 2006/2007 0,0% 0,0% 8,3% 37,% 4,2% 4, Verdifull kunnskap vil gå tapt dersom de mest erfarne lærerne slutter på denne skolen. 2008/2009 7,9% 0,7% 28,6% 26,8% 6,% 3, 2006/2007 4,8% 20,6% 30,2% 3,7% 2,7% 3,3 Nyutdanna lærere får som regel råd og tips av kolleger i klasseledelse, hjem-skole-samarbeid, elevvurdering og lignende. 2008/2009,9%,9% 6,7% 3,2% 44,4% 4,2 2006/2007 0,0%,8% 22,8% 3,% 40,4% 4, Etablert undervisningspraksis ved denne skolen gir lærerne klare føringer for hvordan de skal gjøre jobben. 2008/2009 0,0% 0,0% 4,3% 42,9% 42,9% 4,3 2006/2007 0,0% 0,0% 2,0% 2,0% 0,0% 4,3 Ved å se hvordan andre lærere arbeider får nyansatte innføring i pedagogisk praksis og lokale rutiner ved vår skole. 2008/2009 0,0%,3% 0,% 42,% 42,% 4,2 2006/2007 0,0% 0,0% 2,% 33,3% 4,2% 4,4 Lærerne ved denne skolen har oversikt over ressurspersoner de kan spørre om råd og hjelp.

18 2008/2009 0,0% 0,0% 2,% 37,% 0,0% 4,4 2006/2007,6% 0,0% 8,2% 44,3% 4,9% 4,3 Gjennomtrekk i lærerstaben er en betydelig utfordring for denne skolen. 2008/2009 7,4% 4,3% 4,3% 0,0% 0,0%,4 2006/ ,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%,0 8. LÆRINGS- OG ENDRINGSRESULTAT Endringer gjort av den enkelte lærer Når jeg tenker tilbake vil jeg si at i løpet av det siste året har jeg gjennomført forbedringer i måten.. - jeg leder en gruppe elever. 2008/2009 0,0% 0,0% 24,3% 3,% 40,% 4,2 2006/2007 0,0% 0,0% 2,0% 30,0% 4,0% 4,2 - jeg samhandler med elever i undervisningssituasjonen. 2008/2009 0,0% 0,0% 0,8% 4,9% 43,2% 4,3 2006/2007 0,0% 0,0%,0% 40,0% 4,0% 4,3 - jeg håndterer problemsituasjoner i elevgruppen. 2008/2009 0,0% 0,0% 6,2% 32,4%,4% 4,4 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0% 3,0%,0% 4, - jeg samarbeider med andre lærere med samme gruppe eller på samme trinn 2008/2009 0,0% 3,2% 2,9% 22,6% 6,3% 4,4 2006/2007 0,0% 0,0% 20,0% 30,0% 0,0% 4,3 Individuell læring

19 Når jeg tenker tilbake vil jeg si at det jeg har lært i løpet av det siste året får meg til å stille spørsmål ved måten jeg tidligere jobbet på. 2008/2009 2,% 2,% 3,6% 2,3% 4,0% 2,8 2006/2007 9,7% 29,% 27,9% 4,8% 8,2% 2,6 Jeg føler meg vel rustet til å møte utfordringene som jobben gir 2008/2009 0,0%,7% 2,% 3,4% 32,8% 4,2 2006/2007 0,0% 3,3% 3,% 0,8% 32,8% 4, Endringer gjort av skolen Når jeg tenker tilbake vil jeg si at i løpet av de siste par årene har denne skolen - blitt klart bedre til å gjennomføre kvalitetsvurderinger. 2008/2009 0,0% 2,6% 39,% 3,6% 26,3% 3,8 2006/2007 0,0% 4,% 22,7% 40,9% 3,8% 4,0 - fått gode rutiner i å gjennomføre endringer. 2008/2009 0,0% 3,3% 2,7% 3,3% 2,7% 3,9 2006/2007,6%,6% 3,% 47,% 36,% 4, - blitt bedre rustet til å møte utfordringene i Kunnskapsløftet. 2008/2009 0,0% 0,0% 7,9% 33,3% 48,7% 4,3 2006/2007 0,0% 8,7% 3,0% 34,8% 43,% 4, - gjennomført endringer i organisering av skolehverdagen som fremmer forbedret pedagogisk praksis. 2008/2009 0,0% 2,6%,4% 3,9% 46,2% 4,3 2006/2007 0,0% 3,0% 8,7% 34,8% 43,% 4, 9. SKOLENS STAB

20 grunnskole/folkeskol e videregåend e skole, allmennfag (artium) videregåend e skole, yrkesfag lærer/adjunk t annen universitets/høgskoleutdannin g (minst 3 år) lekto r annen universitetsutdannin g (minst år) Hva er din høyeste fullførte utdanning? 2008/ ,2% 6,8% 30,% 23,7% 22,0%,%,7% 3,6 2006/ ,7% 7,9% 22,2% 9,0% 30,2% 3,2% 4,8% 3,7 Snit t Sammensetning Hvor mange års ledererfaring har du alt i alt? 2008/2009 0,0 2006/2007 0,0 Gjennomtrekk Har du lederutdanning Ja Nei - i form av kortere kurs 2008/ ,3% 66,7%,7 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0 - i form av poenggivende videreutdanning 2008/2009 0,0% 00,0% 2,0 2006/2007 0,0% 0,0% 0,0

21 Hvor mange års arbeidserfaring har du alt i alt (år etter fullført utdanning)? 2008/2009 8,6 2006/2007 7,4 Hvor stor andel av lærerne på skolen er år eller eldre (i ca. %)? 2008/2009 7, 2006/2007 8,3 Hvor lenge har du arbeidet ved denne skolen (antall år)? 2008/2009 8,8 2006/2007 0,9 Hvor mange skoler har du arbeidet ved tidligere? (antall) 2008/2009 3,0 2006/2007 0,8 Hvor mange lærere ble ansatt på skolen siste skoleår? 2008/2009 3,7 2006/2007,8 Hvor mange lærere sluttet på skolen siste skoleår? 2008/2009,7 2006/2007,