Årsrapport I 2004 GJORDE VI DET MED VILJE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport I 2004 GJORDE VI DET MED VILJE"

Transkript

1 Årsrapport I 2004 GJORDE VI DET MED VILJE

2 VIL

3 er det som skiller bankene fra hverandre? Renter, priser og produkter er ofte de samme. Men har du spurt banken din om hva den vil? Eller hvilken rolle den ønsker å spille? Hos oss er svaret enkelt. Hensikten med SpareBank 1 SR-Bank er å bidra til skape verdier for den regionen vi er en del av. Å bygge et samfunn er alles ansvar. I vår region er det mange som vil delta. Dugnadsånd er mer enn et festord. Det er vår filosofi. JEHva Alt vi bygger, bygger vi med vilje.

4 I januar var støpeformene ferdige side 12 I februar ble de kåret til beste ungdomsbedrift side 14 I mars begynte de å bøye side 16 I april ble nettverket større side 70 I mai fikk Stavanger nytt stadion side 72 I juni startet han tidsmaskinen side 74

5 Innhold side side SpareBank 1 SR-Bank konsernet 6 Hovedpunkter 8 Hovedtall 9 Nøkkeltall 9 Adm. direktørs artikkel 10 Årsberetning Innholdsfortegnelse årsregnskap 29 Resultatregnskap 30 Balanse 31 Kontantstrømoppstilling 32 Regnskapsprinsipper 33 Noter til regnskapet 36 Revisjonsberetning for Kontrollkomitéens melding for Grunnfondsbevis 63 Nøkkeltall siste 5 år 66 Samfunnsregnskapet 68 Eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) 76 Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 SR-Bank 81 Oversikt over våre kontorer 85 Divisjon Bedriftsmarked 90 Divisjon Personmarked 93 Våre datterselskaper 100 Humankapitalen 102 Organisasjonskart 108 Styrende organer 109 Adresser 110 I juli ble det mye grising på Åse og Tobias side 86 I august var Eirik god som gull side 88 I september ble fjellet litt større side 96 I oktober ble Stavanger en universitetsby side 98 I november ble Ryfylke samlet side 104 I desember ble frokosten litt bedre side 106

6 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 6 SpareBank 1 SR-Bank konsernet HISTORIKK Sparebanken Rogaland, som er det juridiske navnet til SpareBank 1 SR-Bank, ble dannet 1. oktober 1976 som landets første regionsparebank ved sammenslåing av 22 sparebanker. Etter 28 års virke og sammenslåing av totalt 39 sparebanker framstår banken som Rogalands ledende bank. I november 1996 var Sparebanken Rogaland med å etablere SpareBank 1-alliansen, som er et nordisk bank- og produktsamarbeid. KONSERNET Konsernet består foruten banken av finansieringsselskapet SpareBank 1 SR-Finans AS, EiendomsMegler 1 Rogaland AS og bankens selskap for aktiv forvaltning, SR-Forvaltning ASA. Konsernet har 891 ansatte og en forvaltningskapital på 59,2 mrd kroner. BANKEN SpareBank 1 SR-Bank er landets nest største sparebank. Bankens markedsområde er Rogaland, Agder og Sunnhordland og banken har i dag 50 kontorer i sitt markedsområde. Hovedkontoret er i Stavanger. Den kunderettede virksomheten er organisert i en personmarkeds- og en bedriftsmarkedsdivisjon. Personmarked SpareBank 1 SR-Bank er den ledende personkundebanken i Rogaland med kunder. Foruten personkunder betjener personmarkedsdivisjonen vel småbedriftsog landbrukskunder. Banken leverer produkter og tjenester innen finansiering, plassering, betalingsformidling, pensjon samt skade- og livsforsikring. Ved utgangen av 2004 hadde SpareBank 1 SR-Bank kunder med skadeforsikring. Bedriftsmarked SpareBank 1 SR-Bank har en solid posisjon i bedriftsmarkedet. Omlag 40 prosent av alle næringsdrivende i bankens tradisjonelle marked oppgir SpareBank 1 SR-Bank som hovedbankforbindelse. I Agder-fylkene er banken relativt nyetablert på bedriftsmarkedet, men er også her i en positiv markedmessig utvikling. Totalt sett betjener bankens bedriftsmarkedsdivisjon ca kunder innenfor næringsliv og offentlig forvaltning. I tillegg kommer småbedrifts- og landbrukskunder som betjenes av personmarkedsdivisjonen. formidlet selskapet bortimot boliger fordelt på 18 meglerkontor i Rogaland og Agder. Selskapet har 105 ansatte. Foruten boligmegling har EiendomsMegler 1 Rogaland AS egen avdeling for nærings- og prosjektmegling, egen avdeling for salg av nye boliger i Spania, samt egen avdeling for formidling av borettslagsboliger. SPAREBANK 1 SR-FINANS AS SpareBank 1 SR-Finans AS er det ledende leasingselskap i Rogaland med vel 1,8 mrd kroner i forvaltningskapital og 22 ansatte. For å styrke selskapets profil og tilhørighet til SpareBank 1 SR-Bank, har selskapet i første kvartal 2005 endret navn fra Westbroker Finans AS. Selskapet er samlokalisert med bankens bedriftsmarkedsavdeling for Stavanger og Jæren på Forus utenfor Stavanger. SR-FORVALTNING ASA SR-Forvaltning ASA forvalter porteføljer for vel eksterne kunder og for SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 SR-Banks pensjonskasse. SR-Forvaltnings målsetning er å være et lokalt alternativ med høy kompetanse innen området finansforvaltning. Selskapet har en forvaltningskapital på 3,0 mrd kroner og 7 ansatte. SPAREBANK 1-ALLIANSEN SpareBank 1-alliansens overordnede mål er å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. De norske bankene i alliansen samarbeider gjennom det felleseide holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. Foruten Sparebanken Rogaland er de andre deltakerbankene Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Midt- Norge og Samarbeidende Sparebanker AS (15 lokale sparebanker på øst- og nordvestlandet). Øvrige eiere og samarbeidspartnere gjennom SpareBank 1 Gruppen AS er FöreningsSparbanken AB (publ) i Sverige og Landsorganisasjonen i Norge (LO). SpareBank 1 Gruppen AS eier selskapene Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS, Odin Forvaltning AS, SpareBank 1 Bilplan AS (19,9 prosent) og First Securities ASA (33,3 prosent). EIENDOMSMEGLER 1 ROGALAND AS EiendomsMegler 1 kjeden er markedsleder på det norske markedet. EiendomsMegler 1 Rogaland AS er det største firmaet i kjeden og markedsleder i regionen. I 2004

7 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 7 Konsernledergruppen i SpareBank 1 SR-Bank. Fra venstre Tore Medhus, Direktør bedriftsmarked, Tor Dahle, Direktør økonomi og risikostyring, Svein Ivar Førland, Direktør forretningsstøtte, Arild Langberg Johannessen, Personalsjef, Terje Vareberg, Adm.direktør, Sveinung Hestnes, Viseadm.direktør, Rolf Aarsheim, Direktør personmarked og Thor-Christian Haugland, Direktør informasjon og samfunnskontakt. STRATEGI SpareBank 1 SR-Bank skal være en lønnsom og solid bank som er attraktiv for kunder, kapitalmarkedene, grunnfondsbeviseiere og medarbeidere. Dette skal sikres gjennom: VISJON SpareBank 1 SR-Bank den anbefalte banken En sparebankfilosofi med sterk merkevare og moderne drift hvor verdier skapes lokalt og pløyes tilbake til lokalsamfunnet En klar prioritering basert på kundebehov og lønnsomhet Et markedsområde som er primært Rogaland, Agder og Sunnhordland En tydelig posisjon i spare-/pensjonsmarkedet Dyktige medarbeidere som er stolte av å jobbe i SpareBank 1 SR-Bank

8 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 8 Hovedpunkter Meget gode resultater gjennom økte driftsinntekter og reduserte tap Egenkapitalavkastning etter skatt: 19,5 % (15,2 %) Konsernresultat etter skatt: 583 mill kroner (408 mill kroner) Rentemargin: 2,03 % (2,12 %) Netto andre driftsinntekter: 701 mill kroner (632 mill kroner) Driftskostnader: 961 mill kroner (922 mill kroner) Netto tap: 81 mill kroner (250 mill kroner), 0,1 % av brutto utlån Brutto mislighold: 203 mill kroner (426 mill kroner) Utlånsvekst siste 12 mnd: 11,4 % (7,5 %) Innskuddsvekst siste 12 mnd: 17,0 % (2,3 %) Utbytte pr grunnfondsbevis: 23 kroner (16,7 kroner) Avsetting til gavefondet: 60 mill kroner (32 mill kroner) (tall i parentes er for 2003)

9 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 9 Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern (mill kroner) Netto renteinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftskostnader Resultat før tap og nedskrivninger Tap og nedskrivninger Resultat av ordinær drift før skatt Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Forvaltningskapital (mill kroner) Netto utlån (mill kroner) Innskudd fra kunder (mill kroner) Utlånsvekst (brutto) 11 % 8 % 4 % 11 % 20 % Innskuddsvekst 17 % 2 % 15 % 9 % 15 % Kapitaldekningsprosent 11,57 12,32 10,81 12,69 11,65 Kjernekapitalprosent 9,08 9,11 7,24 7,92 8,15 Netto ansvarlig kapital (mill kroner) Egenkapitalavkastning (prosent) 19,5 15,2-1,3 11,2 19,5 Kostnadsprosent 54,5 57,0 61,8 56,9 56,2 Antall årsverk Antall kontorer Børskurs ved årsslutt Resultat pr grunnfondsbevis 37,6 27,2-2,3 20,6 33,7 Utbytte pr grunnfondsbevis 23 16,7 8,3 15,8 17,5 Effektiv avkastning på grunnfondsbeviset 40,0 85,0-19,3 8,1 5,3 RISK-beløp påfølgende år 15,1 10,8-2,4 7,9 15,4 Det vises for øvrig til en fullstendig nøkkeltallsoversikt og definisjoner på side

10 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 10 En bank med vilje og evne til å bidra 2004 ble et meget godt år for SpareBank 1 SR-Bank. Kundenes tilfredshet med banken har økt ytterligere og bankens posisjon er styrket ved nye kunder i løpet av året. Det økonomiske resultatet plasserer banken helt i fremste rekke blant norske banker. Vi har stor grunn til å takke våre kunder for den store tilliten de har vist oss ved å bruke våre tjenester. Det gir oss inspirasjon til å gjøre vårt ytterste for at den tilfredsheten varer ved. Som sparebank ønsker vi å være en annerledes bank. Å være en annerledes bank, sammenlignet med de nasjonale og internasjonale bankkonsern, betyr for oss å identifisere oss fullt ut med den regionen vi driver vår virksomhet i. For SpareBank 1 SR-Bank er det svært viktig at Rogaland og Agder kan utvikle seg videre som konkurransedyktige regioner å bo i og utvikle livskraftige bedrifter i. Vår eksistens er faktisk fullt ut knyttet til at det går bra med bedrifter og arbeidsplasser i regionen vår. Hvordan kan det at SpareBank 1 SR-Bank er en annerledes bank bidra til vekst og utvikling? Vi bidrar på en rekke felt. Som landsdelens ledende bank sørger vi for betydelig kapitaltilførsel til viktige investeringer i bygd og by. Konsernets samlede utlån var ved årsskiftet 54 mrd kr. Av hver krone som lånes ut, kommer 60 øre fra innskytere i regionen, mens banken låner inn 40 øre, vesentlig i utlandet. Slik sett dekker banken en vital oppgave i å skaffe kapital til mange gode investeringsformål. I tillegg til sine oppgaver som bank med økonomisk overskudd som mål, har SpareBank 1 SR-Bank et allmennyttig formål. Dette innebærer i praksis at vi fører en betydelig del av verdiskapingen tilbake til lokalsamfunnet. Gjennom å tydeliggjøre det allmennyttige formål og å gi det et praktisk og konkret innhold, markerer banken en klar vilje til å ta sin del av ansvaret for at Rogaland og Agder får en god utvikling. Denne viljen har banken vist ved å støtte en rekke viktige tiltak i bygd og by. Den 29. oktober 2004 godkjente regjeringen Høgskolen i Stavanger som nytt universitet Universitetet i Stavanger. Vi er glad for å ha fått anledning til å bidra med 16 mill kr i det lokale spleiselaget som måtte til for å finansiere dette ekstra løftet. Dette er kanskje den beste investering vi har gjort, ved å legge til grunn et meget langsiktig perspektiv. Vi vet at mange tusen nye, lønnsomme, arbeidsplasser må skapes de neste 10 til 15 årene. Mange av disse arbeidsplassene vil komme i bedrifter som i dag ennå ikke eksisterer. Det betyr at det er nødvendig med næringsutvikling og tiltak for å fremme både etablering av nye bedrifter og utvikling av eksisterende. Ved at Norge er med i EUs indre marked betyr det at vårt næringsliv generelt sett må ha de samme rammevilkår som våre konkurrentland. Som langsiktig tiltak er like rammevilkår den absolutt viktigste forutsetning for god næringsutvikling. SpareBank 1 SR-Bank er en aktiv dialogpartner i arbeidet med å utvikle egenkapitalmiljøer i regionen, og var en av initiativtakerene til etableringen av Energivekst AS og deltar også med en mindre andel i Energy Ventures og Såkorn Invest. Det er positivt at Stortinget har bevilget midler til deltakelse i såkornfond knyttet opp til universitetsbyene. Banken deltar aktivt i arbeidet med å få etablert et slikt såkornfond i Stavanger. Kommersialisering av forskningsresultater er krevende, men svært nødvendig å lykkes med, dersom vi skal kunne leve av mer kunnskapsbaserte produkter og tjenester i framtida.

11 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 11 Vi vet at de nye arbeidsplassene i framtida i stor grad vil komme i små og mellomstore bedrifter, og ved at den enkelte etablerer egen bedrift. I dette perspektivet er såkornfond viktig. Utfordringen er ofte ikke kapital i seg selv, men koplingen mellom kommersielt levedyktige ideer og kompetent kapital. Nytten av, og gleden ved, å starte egen bedrift bør få større oppmerksomhet i samfunnet og særlig i skolen. Det er all grunn til å gi honnør til det arbeidet som Ungt Entreprenørskap driver med elevbedrifter i skolen. Dette skaper bevissthet rundt begrepet verdiskaping og interesse for å skape egen bedrift. Ungt Entreprenørskap Rogaland mottok i mill kr fra SpareBank 1 SR-Bank til støtte av driften. Banken ser dette arbeidet som svært viktig holdningsskapende arbeid blant barn og unge. Regionens livskraft er nøye knyttet til mangfoldet i næringslivet. Når strukturendringer i næringslivet ensidig fører til utflytting av bedrifters hovedkontorer, skjer det en gradvis utarming av mangfoldet i arbeidsmarkedet og påvirker dermed attraktiviteten som bo- og arbeidsområde for unge, dyktige mennesker. SpareBank 1 SR-Bank ønsker å stimulere til debatt om hva som driver den regionale utvikling i et 10 til 15 års perspektiv. Vi har derfor gitt et oppdrag til Rogalandsforskning med bistand av Agder-forskning, Scenarier Rogaland Agder Vi ønsker å få belyst drivkrefter og konsekvenser på lang sikt. Resultatene fra dette arbeidet vil komme mot slutten av 2005 og vil forhåpentligvis kunne tjene som et godt grunnlag for debatten vi må ha om hva vi ønsker som utvikling i Agder og Rogaland fram mot SpareBank 1 SR-Bank lever i et skjebnefellesskap med de byer og bygder hvor vi driver virksomhet. Vi er avhengige av kunder som har bruk for oss, og vi må hver dag strekke oss slik at vi oppleves å leve opp til vårt mål om å være nære og dyktige. For å nå det målet, må vi i egen organisasjon endre oss like raskt som kundene endrer seg i deres markeder. Dette krever at kompetanse må utvikles og fornyes. SpareBank 1 SR-Bank anvender betydelige midler hvert år på omstillingstiltak, økt fagkompetanse, lederutvikling og talentprogram. Lønnsom drift gir rom for å investere langsiktig i humankapitalen på denne måten. Som kunnskapsbedrift er banken avhengig av å beholde dyktige medarbeidere, og å være attraktiv i markedet slik at unge, dyktige kvinner og menn ønsker å arbeide i SpareBank 1 SR-Bank i framtida. SpareBank 1 SR-Bank har høy driftseffektivitet, lønnsomhet blant de fremste, høy trivsel blant medarbeiderne og hadde i 2004 et sykefravær på 3 prosent. Gode resultater leveres av stolte medarbeidere som trives og har det travelt. Stavanger, mars 2005 Terje Vareberg Adm. direktør

12 Bankrådet på Bryne samlet i parken de har sin del av æren for. Fra venstre: Heidi Brosten Vaaland, Bjørn Moi, Arve Edland, Torvald Søiland (banksjef) og Anne Karin Undheim.

13 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 13 I 1983 betalte en bank for at det ble satt opp tre sverd i fjellet ved Hafrsfjord. Sverdene var laget av Fritz Røed som ble født på Bryne i Kanskje var det bare en tilfeldighet, men 20 år senere satte den samme banken fart i planene om å lage en skulpturpark med den samme kunstnerens arbeider midt i Bryne sentrum, faktisk bare 20 meter fra kunstnerens fødested. Bankrådets medlemmer var aldri i tvil. I JANUAR VAR STØPEFORMENE FERDIGE Det lokale bankrådet skal ha sin del av æren for skulpturparken med arbeider av Brynes egen Fritz Røed midt i Bryne sentrum. Riktignok var det ikke medlemmene som først kom med ideen. Men bankrådets vilje var avgjørende for at tanken kunne gå fra en god idé til en realitet. FRA GAVEFONDET Ideen ble først lansert av Bryne-patrioter og venner av kunstneren. Bankrådet ville føre ideen videre og i 2001 sørget rådet for at det ble bevilget kroner fra bankens gavefond til planene. I januar 2004 passerte de en viktig milepæl; formene til skulpturene var ferdige i Italia. Det var bare å helle på flytende bronse. Bryne og Rogaland kunne glede seg til åpningen i oktober. BANKRÅD I ALLE KOMMUNER Bjørn Moi er en av de lokale ressurspersoner som utgjør bankrådet på Bryne, og han har en klar oppfatning av rådets rolle. - Vår rolle er å bidra til å gjøre banken mer lokal, sier han. Vi er helt vanlige folk med antennene oppe. Vi skal bidra til å se muligheter og fange opp signaler om bankens virksomhet i lokalmarkedet. LOKALE MOTIVER Hvis du tror at bankrådet er en eksklusiv klubb med høy sigarfaktor, tar du feil. Medlemmene får et beskjedent møtehonorar. Banksjef Torvald Søiland i SpareBank 1 SR- Bank på Bryne spanderer en god middag en gang i året. Kanskje vanker det et fenalår til jul. Men rådet klager ikke. De har helt andre motiver for å delta. Som alle de andre 124 medlemmene i de 31 bankrådene SpareBank 1 SR- Bank har, er bankrådet på Bryne opptatt av det som skjer i sitt lokalsamfunn. Og de kan mye om det. EN LYTTEPOST - For meg som banksjef er bankrådet en våken lyttepost som gir meg verdifulle tilbakemeldinger fra lokalmiljøet, sier banksjef Torvald Søiland. Som eksterne personer har bankrådet også lettere for å kritisere oss, når det er nødvendig. Ros er alltid bra, men velment kritikk kan i mange situasjoner være ubetalelig. FØRSTEHJELPERE FOR GODE IDEER - For oss i rådet er det viktig at banken virkelig betyr noe for lokalsamfunnet og for den enkelte, framhever Arve Edland. Hvordan bankens gavefond fordeles, kan bety mye i en enkelt sak, og her spiller vi en viktig rolle. Du kan gjerne si vi er fødselshjelpere for gode ideer. AVSETNINGEN TIL GAVEFOND ØKT TIL 60 MILLIONER I 2003 var SpareBank 1 SR-Banks avsetning til gavefond til allmennyttige formål på 32 millioner kroner. I 2004 er dette hevet til 60 millioner kroner. Fra og med 2004 ble representantskapet i SpareBank 1 SR-Bank redusert til 56 medlemmer, og bankrådenes betydning er derfor enda viktigere enn før. Bankrådene fikk i 2004 i oppgave å skissere hvordan SpareBank 1 SR-Bank sentralt og lokalt kan bidra til lokal verdiskaping. SAMLET NÆRINGSLIVET Ikke minst barn har blitt begeistret av parken. Noen smårollinger kan navnet på alle skulpturene. Men også for næringslivet har den hatt innvirkning, til og med før åpningen. Parkplanene ble i 2002 overtatt av det da nystartede Byutviklingsprosjektet på Bryne. Her skjønte man at bedriftene måtte spille en rolle. På kort tid samlet et entusiastisk næringsliv seg bak planene. Prosessen i forkant var en god øvelse i samarbeid og felles løft. - Parken løftet fram den store dugnadsånden vi har på Jæren, sier Heidi Brosten Vaaland. Svært mange bedrifter har gitt støtte til skulpturene i parken, sier hun. En av skulpturene står det hele 15 bedrifter bak. Kunsten var det viktigste med dette prosjektet, sier Heidi, men det er flott at det også skapes nye nettverk. JANUAR: BANKRÅDENE SpareBank 1 SR-Bank har et bankråd i hver kommune banken er representert. Rådene består av lokale ressurspersoner og fungerer som rådgivere for de lokale bankkontorene. I rådet møter også lokal banksjef samt en representant fra de ansatte. Et bankråd skal bestå av fra tre til fem medlemmer, og blant oppgavene er arbeidet med lokal næringsutvikling og å sikre at bankens gavemidler får god anvendelse i lokalsamfunnet.

14 Fire av de gode hodene i 1,618 som i fjor ble beste ungdomsbedrift i Rogaland: Lena Suljanovic, Thomas Voilås, Ruth Siri Espedal og Margot Lande. Solveig Kvadsheim, Marita Skorpe, Ida Aase, Kristin Malde Lende, Christer B. Runde, Elisa Våge og Nadja Biscevic var også med i bedriften.

15 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 15 Spenningen var på bristepunktet. Kinosalen i Madlaleiren var proppfull av ungdom fra hele Rogaland. De hadde jobbet knallhardt, vært kreative og skapt sin egen bedrift fra null. Nå hadde dommerne sagt sitt. Det var på tide å rive opp konvolutten. På lappen stod det et tall: 1,618. I FEBRUAR BLE DE KÅRET TIL BESTE UNGDOMSBEDRIFT Tirsdagene var best. Da kunne de legge bort alt og bare jobbe med ungdomsbedriften sin. Her var det aldri snakk om å skulke. Du kan trygt si de var motiverte. Som elever på studieretningen medier og kommunikasjon ved Forus videregående skole hadde de valgt å selge rimelige grafiske løsninger til næringslivet. Bedriften kalte de for 1,618, eller det gyldne snitt, forholdet som finnes i geometrien og naturen og som kombinerer ulike fagområder som matematikk, arkitektur, billedkunst og biologi. EKTE KUNDER For oss var det en motiverende og realistisk øvelse i hva det vil si å starte en egen bedrift, sier Ruth Siri Espedal, markedsansvarlig i 1,618. Vi fikk fort ekte kunder. Vi jobbet blant annet for en trafikkskole, Rogaland fylkeskommune og det Europeiske ungdomsparlament. Vi stod på som bare det. Det var jo vår bedrift, med ekte kunder og oppgaver. Det ble mange kvelder med overtid. Vi fikk mye oppmerksomhet da vi vant fylkesfinalen i Madlaleiren, sier personalansvarlig Thomas Voilås. Faktisk måtte vi si nei til flere kunder. Kundene strømmet på, men skoleåret nærmet seg slutten og vi kunne ikke ta på oss flere oppdrag. Vi fikk til og med en henvendelse fra den norske ambassaden i Seoul og måtte takke nei. SIMPLY THE BEST Noe av det første de lagde var en reklamefilm for seg selv. TV-Vest sponset bedriften med gratis kjøring i beste sendetid i dagene før fylkesmessen. Det skapte selvsagt store forventninger til det vi drev med. Folk var nysgjerrige, sier PR-ansvarlig Lena Suljanovic. Vi hadde tro på at vi kanskje kunne vinne pris for beste brosjyre, men at vi skulle stikke av med prisen for beste ungdomsbedrift, det hadde vi ikke våget å tro, forteller Margot Lande som var administrasjonsansvarlig. Under prisutdelingen spilte de Simply the best med Tina Turner. Nå får jeg gåsehud bare jeg hører litt av den sangen. Noen uker senere ble fem av elevene sendt til Lillestrøm hvor landsfinalen gikk av stabelen. Der fikk de 2. plass for webside og 3. plass for reklamefilmen. STARTE SELV Selv om konkurranseelementet betydde mye, synes ungdommene i 1,618 at det viktigste var at de lærte hva det innebærer å starte sin egen bedrift. De trekker fram betydningen av samarbeid og hvor viktig det er å forholde seg til hverandre samtidig som at leveringsfristene skal overholdes. De lærte hva tidspress kan gjøre med et lag som jobber sammen, og hvordan man håndterer negative og positive situasjoner. 1 MILLION I STØTTE SpareBank 1 SR-Bank har i flere år samarbeidet med Ungt Entreprenørskap i Rogaland. Nå har banken gitt organisasjonen 1 million kroner over fem år til det viktige arbeidet de driver. Undersøkelser viser at blant unge som tidligere har drevet en ungdomsbedrift på skolen, er det fem ganger så mange som starter egen forretning enn blant de som ikke har hatt slik opplæring. I aldersgruppen 25 til 34 år har 20 prosent av disse etablert sin egen virksomhet. Den normale etableringsraten er 4 prosent. FEBRUAR: UNGT ENTREPRENØRSKAP Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som bygger opp vilje og evne til selv å etablere en bedrift. I løpet av et år skal elever starte, drive og legge ned en bedrift. I skoleåret 2004/05 er omlag 900 elever i Rogaland involvert i en ungdomsbedrift. SpareBank 1 SR-Bank ga i fjor 1 million kroner til arbeidet.

16 Arild Jørgensen er daglig leder i RPT Production på Klepp.

17 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 17 Det handler litt om å bøye rør. Men mest om gründeren og stå-på viljen. RPT Production på Klepp stiller til start i Jærens favorittøvelse. Vilje til å skape noe. Få det til. Arild Jørgensen og Roald Aas var sveisere i verdensklassen hos Kværner og senere aktive i IKM-systemet. Men de gikk lei av vekst og oppkjøp, på bekostning av effektivisering. De tok med seg kompetansen sin, og etablerte seg nord for Skjævelandsbrua. Nå skulle de vise at det kunne skapes en bedrift i en bransje som alle andre dømte nord og ned. I 1999 gikk de i gang, sammen med en gruppe ansatte. Og traff en bank som trodde på forretningsideen. I MARS BEGYNTE DE Å BØYE Tror du det er enkelt å bøye et rør? Skal du drive med den slags for den internasjonale offshorebransjen, er utfordringene formidable. Da RPT AS ble etablert for fem år siden, opplevde selskapet en rask vekst. Dyktige fagfolk gjorde selskapet til en pålitelig underleverandør i offshoremarkedet. Byaser med jærsk dugnadsånd, bygde et moderne bygg på Klepp. De var eksperter på sveising av eksotiske materialer som titan, de mestret maskinsveising, påleggssveis og orbitalsveis. Kvalitet kom før kvantitet. Faglig kompetanse og et lass med vilje gav pene pluss på bunnlinjen hvert år. Alle respekterte hverandre. Det var et lavt sykefravær og lite gjennomtrekk. Likevel; det var noe de manglet. Testresultatene fra laboratoriet. Et bevis på at de kunne bøye rør ihht Norsok og ASME. Det ville gi dem enda større muligheter. Og i mars 2004 kom det endelig. SMARTERE Gründer Arild Jørgensen skritter over en stabel med gassrør de har sveiset sammen for Godalen videregående skole. En truck suser forbi med splitter nye ståltanker til Ormen Lange. Sjefen sjøl bykser fram og legger ned et par paller slik at truckføreren kan sette lasten pent ned på betonggulvet. På Jæren er det ingen som er redde for å bli skitne på fingrene. - Hvis vi her oppe i Norge skal være konkurransedyktige i en arbeidsintensiv industri som vår, må vi være smartere, sier Arild. Vi må ha bedre metoder og kompetanse. Regionalt må vi løfte sammen og innse at vi alle er en del av et fellesskap. Jeg vil heller at en konkurrent på Jæren får et oppdrag enn at det går til utlandet. GODT MED KRAV FRA BANKEN En sub-sea sensor til Roxar står på en tralle. Aarbakke har laget komponentene. Sveiseguruene i RPT har satt den sammen. Den er så avansert at fotografen får streng beskjed om å ikke ta bilder av den. Da Jørgensen og kollegene bestemte seg for å starte for seg selv i 1999, var de avhengige av en bank som trodde på dem. Det fant de i SpareBank 1 SR-Bank. - SpareBank 1 SR-Bank viste oss tillit fra første stund. Og de stilte krav til oss. Det opplevde vi som betryggende, sier han. Han nevner at da de bygget det nye bygget på Klepp, la aksjonærene ned en enorm dugnadsinnsats, for å redusere behovet for egenkapital. - Dugnaden viste banken at vi virkelig ville, og da ville de også, smiler Arild. Vi er flinke på det vi kan. Banken er flinkere med penger og er gode rådgivere og støttespillere. - Vi har hele tiden lagt stor vekt på å være dønn ærlige med banken, sier han. Klart det kan være flaut å innrømme problemer og spørre: Hva gjør vi nå? Men banken er der når vi trenger hjelp. De sier de er i samme båt som oss, og det tror vi de mener. GIR GASS Det har han har rett i. Hvis ikke kundene til SpareBank 1 SR- Bank lykkes, så lykkes ikke banken heller. Nå ser det ut til at Klepp-bedriften også skal lykkes med gass. Typisk nok la de ansatte 1,7 millioner kroner på bordet i emisjonen som måtte til for å starte opp RPT Gass. Det sier mye om hva de synes om arbeidsplassen sin. MARS: GRÜNDEREN I VEKST RPT Production AS på Klepp ble startet i 1999 av Arild og Roald. Selskapet har i dag 30 ansatte, hvorav 20 av dem eier nybygget de holder til i. Virksomheten er delt i 3 bedrifter og omsatte for omlag 50 millioner kroner i Selskapet har tjent penger hvert år siden oppstarten.

18 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 18 Årsberetning 2004 SpareBank 1 SR-Bank oppnådde et konsernresultat før skatt på 788 mill kr i Dette er 219 mill kr bedre enn resultatet for Resultatet etter skatt var 583 mill kr, opp fra 408 mill kr i Egenkapitalavkastningen etter skatt utgjorde 19,5 prosent mot 15,2 prosent i Det meget gode resultatet skyldes generell framgang i alle forretningsområder, herunder god underliggende bankdrift, resultatforbedring i datterselskap og SpareBank 1 Gruppen AS, samt gode verdipapirgevinster og lave tap. Styret er meget tilfreds med resultatet for Konsernet har i 2004 hatt en utlånsvekst på 11,4 prosent og en innskuddsvekst på 17,0 prosent. Innskudd målt i prosent av brutto utlån utgjorde 60,7 prosent ved utgangen av året. Netto renteinntekter økte med 34 mill kr i Rentemarginen i 2004 var 2,03 prosent. Dette er en nedgang fra 2,12 prosent i Andre inntekter (eksklusive kursgevinst verdipapirer, utbytte og inntekter av eierinteresser) økte i 2004 med 14,5 prosent og utgjorde 34,5 prosent av sum inntekter. Kostnadene har økt med 4,1 prosent i Kostnadsprosenten for morbanken var 49,9. Netto tap var 81 mill kr, en reduksjon på 169 mill kr fra Misligholdet er redusert med 223 mill kr i 2004 og utgjorde 203 mill kr. Av resultatet foreslår styret disponert 208 mill kr til utbytte eller 23 kr pr grunnfondsbevis, 132 mill kr i avsetning til utjevningsfond og 60 mill kr til gavefond. KONSERNETS UTVIKLING Resultatforbedringen skyldes en generell framgang i alle konsernets forretningsområder. Konsernet har befestet sin posisjon i Rogaland som markedsleder innen personmarkedet, bedriftsmarkedet og eiendomsmegling og har også hatt en fin utvikling både i person- og bedriftsmarkedet på Agder. Dette har bidratt positivt gjennom tilgang på nye kunder og økt produktdekning pr kunde. Samhandlingen mellom personmarked, bedriftsmarked, datterselskap og bankens spesialavdelinger innen valuta/renter, cash management og forsikring er en viktig årsak til resultatforbedringen som har skjedd i Det lave rentenivået har holdt seg stabilt gjennom Dette har bidratt til økt aktivitet i bankens markedsområde hvor det mot slutten av 2004 var en vekst i utlånsvolumene til bedriftsmarkedet for første gang på over ett år. Konsernet har i 2004 arbeidet aktivt med overgang til nye regnskapsregler IFRS (International Financial Reporting Standard), som trådte i kraft fra 1. januar 2005, samt tilpasning til de nye internasjonale kapitaldekningsreglene BASEL II, som trer i kraft 1. januar Innenfor begge områdene er banken i rute med nødvendige tilpasninger. Konsernet var i 2004 måloppfyllende med minimum 15 prosent egenkapitalavkastning etter skatt, 8 prosent kjernekapital. Kapitaldekningen var 11,57 prosent. Bankens mål om en kostnadsprosent (kostnad i forhold til inntekter) på 50 prosent i morbanken er også oppfylt, selv med et lavt rentenivå. Kostnadsprosenten i morbanken endte på 49,9 prosent. Styret mener at det er viktig for næringslivet at SpareBank 1 SR-Bank som en solid lokalt forankret bank, kan tilføre nødvendig kapital til vekst og utvikling i bankens markedsområde som primært er Rogaland, Agder og Sunnhordland. UTVIKLING I KONSERNETS MARKEDSOMRÅDE Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn i første halvdel av I 2004 har økonomien vært i markert bedring, og det forventes en god utvikling også i Konjunkturoppgangen ser ut til å bli sterkere enn tidligere antatt, og ventes ifølge SSBs Konjunkturrapport å strekke seg fram mot Det forventes likevel ikke at høykonjunkturen blir så markert som på slutten av 1990-tallet. Det lave rentenivået har bidratt til en betydelig vekst i privat konsum og boliginvesteringer. Husholdningenes etterspørsel fortsetter å øke og bidrar til høy aktivitet i flere bransjer. Særlig gjelder dette innen tjenesteytende næringer, varehandel og bygge- og anleggsbransjen. De høye oljeinvesteringene, oppsvinget i internasjonal økonomi og svekkelsen av kronekursen gjennom fjoråret har bedret forholdene i industrien og ført til styrket lønnsomhet. Oljeinvesteringene ventes å holde seg høye også i I fastlandsøkonomien er investeringslysten økende, men her ventes veksten å være moderat. Lav inflasjon tilsier at det innenlandske rentenivået kan bli liggende på et lavt nivå en tid, men dette vil avhenge både av hvor ekspansiv finanspolitikken blir innenlands og av hvor sterk

19 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 19 konjunkturoppgangen blir internasjonalt. Sysselsettingen har hittil ikke økt i samme takt som økonomien. Erfaringsmessig kommer sysselsettingsveksten senere i konjunkturoppgangen. På denne bakgrunn ventes det i henhold til SSBs Konjunkturrapport at arbeidsledighetsraten vil synke noe i tiden framover. Det siste offentliggjorte Konjunkturbarometer for Rogaland viser at store deler av næringslivet venter positiv markedsutvikling med økt lønnsomhet og flere ansatte i Næringslivet i regionen vil også nyte godt av høye investeringer innen oljevirksomheten i Det ventes i tillegg økte investeringer innen offentlig virksomhet, mens det i næringslivet for øvrig ventes et lavere investeringsnivå. Næringslivet i regionen har mange bein å stå på og har tradisjon for å takle omstillinger. Tapte arbeidsplasser i den landbaserte industrien de siste årene er så langt blitt kompensert av nye arbeidsplasser i annen virksomhet. Næringslivets omstillingsevne gir derfor grunn til å se positivt på utsiktene for Rogaland de nærmeste årene. prosentvis vekst i fylket. Antall innbyggere i Agder-fylkene var ved utgangen av 3. kvartal Det er en økning på (0,4 prosent) de tre første kvartalene i Befolkningsveksten i Agder-fylkene er noe svakere enn veksten for hele landet i samme periode på 0,5 prosent. Også i Agder-fylkene er de regionale forskjellene store. Den prosentvise veksten er sterkest i Kristiansand og de omkringliggende kommunene. RESULTATUTVIKLINGEN Det nylig offentliggjorte Konjunkturbarometer for Agder bekrefter at også på Agder er næringslivet inne i en god utvikling med økende omsetning, lønnsomhet og sysselsetting. Det siste året har Agder-fylkene også hatt en kraftigere nedgang i arbeidsledigheten enn noen andre fylker. Det er mye som tyder på at den gode økonomiske utviklingen vil fortsette i 2005, og det ventes økte investeringer i de fleste næringer kommende år. Ved utgangen av desember 2004 var antallet helt ledige personer i Rogaland Dette utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på personer (minus 0,6 prosentpoeng) sammenlignet med utgangen av Arbeidsledigheten i Rogaland var i desember 2004 noe lavere enn landsgjennomsnittet på 3,6 prosent. Det er bare Agder-fylkene som kan vise til en større prosentvis nedgang i arbeidsledigheten siste år enn Rogaland. I Agderfylkene var det ved utgangen av desember 2004 registrert helt ledige personer, tilsvarende 3,8 prosent av arbeidsstyrken (fordelt med 3,5 prosent i Vest-Agder og 4,2 prosent i Aust-Agder). Det er en nedgang på personer (minus 0,8 prosentpoeng) sammenlignet med utgangen av Rogaland hadde innbyggere ved utgangen av 3. kvartal Befolkningen i fylket økte med personer (0,8 prosent) de tre første kvartalene i Det er bare Oslo og Akershus som kan vise til en høyere befolkningsvekst enn Rogaland. Det er kommunene på Jæren, inklusive Stavanger og Sandnes, som har høyest NETTO RENTEINNTEKTER Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter var mill kr (2,03 prosent) som er 34 mill kr høyere enn i Rentemarginen er redusert med 9 rentepunkter fra I juni 2004 ble det vedtatt å slå sammen Sparebankenes Sikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond. Som følge av sammenslåingen vil sparebankene få premiefritak for sikringsfondsavgift i en periode på tre år fra og med For SpareBank 1 SR-Bank innebar dette reduserte rentekostnader på 40 mill kr i ANDRE INNTEKTER Andre inntekter (eksklusive kursgevinst verdipapirer, utbytte og inntekter av eierinteresser) utgjorde 34,5 prosent av sum inntekter. Konsernets netto provisjonsinntekter økte med 12,5 prosent i 2004 fra 303 mill kr til 341 mill kr. Provisjonsinntektene fra betalingsformidling i morbanken bidrar fortsatt mest til andre inntekter og utgjorde 152 mill

20 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 20 avsetning på 18 mill kr til omstilling og kompetansebyggende tiltak samt nyrekruttering innen risk management, cash management og bedriftsmarkedet. Den underliggende veksten i personalkostnadene er på 5,3 prosent. Øvrige kostnader viser en nedgang på 1,3 prosent. Driftskostnadene utgjorde 1,72 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,78 prosent i kr i Forsikringsinntektene viser også i 2004 en god utvikling og var 83 mill kr i 2004, en økning på 23 prosent. Provisjonsinntekter fra salg av fond og strukturerte produkter(aksjeindeksobligasjoner) økte med 17 prosent og utgjorde 56 mill kr. Inntekter fra rente- og valutahandel økte med 15 prosent i 2004 til 64 mill kr. Utbytte og inntekter fra eierinteresser var 39 mill kr, en økning på 457 prosent. Forbedringen skyldes i hovedsak at konsernets andel av resultatet i SpareBank 1 Gruppen AS er økt fra minus 7 mill i 2003 til 25 mill kr i Resultatet i SpareBank 1 Gruppen AS er basert på foreløpig regnskap. Endelige tall fra SpareBank 1 Gruppen AS vil foreligge i slutten av februar og vil bli innarbeidet i bankens regnskap 1. kvartal Bankens beholdning av aksjer og grunnfondsbevis utgjorde 294 mill kr ved årets utgang mot 260 mill kr i Kursgevinstene var 61 mill kr mot 86 mill kr i DRIFTSKOSTNADER Kostnader i forhold til inntekter i morbanken var 49,9 prosent og for konsernet 54,5 prosent i 2004 mot henholdsvis 53,5 prosent og 57,0 prosent i Konsernets driftskostnader var 961 mill kr i 2004 mot 922 mill kr i 2003, en økning på 4,1 prosent. Personalkostnadene i konsernet økte med 9,0 prosent fra 483 mill kr i 2003 til 527 mill kr i Økningen i personalkostnadene skyldes i tillegg til lønnsoppgjøret, TAP OG MISLIGHOLD Misligholdet i konsernet viser en god utvikling og ble i 2004 mer enn halvert og dermed redusert med 223 mill kr til 203 mill kr. Brutto mislighold i prosent av brutto utlån var 0,37 prosent pr , ned fra 0,87 prosent ved utgangen av Netto tap på utlån i konsernet var 81 mill kr, en nedgang på 169 mill kr fra Tap i bedriftsmarkedet var 80 mill kr, mens tap på personmarkedet utgjorde 1 mill kr. Tap i prosent av brutto utlån var 0,15 prosent mot 0,51 prosent i Samlede spesifiserte tapsavsetninger pr var 222 mill kr, mens uspesifiserte tapsavsetninger utgjorde 372 mill kr, 0,68 prosent av samlede utlån. BALANSEN Konsernets forvaltningskapital pr var 59,2 mrd kr, en økning på 6,6 mrd kr fra 2003.

21 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 21 Utlånsveksten i 2004 var 11,4 prosent og samlede utlån pr utgjorde 54,4 mrd kr. Lån til personmarkedet økte med 3,9 mrd kr, en økning på 11,7 prosent, mens lån til bedriftsmarkedet og offentlig sektor økte med 1,6 mrd kr, en økning på 10,6 prosent. Fordelingen mellom lån til personmarkedet og bedriftsmarkedet er henholdsvis 68,5 prosent og 31,5 prosent. Samlede innskudd utgjorde 33,1 mrd kr, en økning på 17,0 prosent pr Veksten i person- og bedriftsmarkedet/offentlig sektor var henholdsvis 5,3 prosent og 32,1 prosent. Innskuddsdekningen er forbedret i 2004 og er pr ,7 prosent. DATTERSELSKAPENE Datterselskapene gir gjennom sine produkter og tjenester konsernet et bredere tilbud til kundene. Gjennom samhandling og felles markedsføring skal konsernet fremstå som en totalleverandør av finansielle tjenester og produkter. EiendomsMegler 1 Rogaland AS er den ledende eiendomsmegler i Rogaland med en markedsandel og posisjon tilsvarende banken. I tillegg har selskapet de siste årene etablert seg med betydelige markedsandeler i Lyngdal, Mandal og Kristiansand. Det er nå besluttet at selskapet sammen med banken etablerer kontor i Grimstad våren Selskapet driver sin virksomhet innen bolig, næring og prosjektmegling og omsatte i eiendommer til en samlet verdi av 9 mrd kr. Totale inntekter i 2004 beløp seg til 180 mill kr. Resultat før skatt utgjorde 23,7 mill kr. Westbroker Finans AS tilbyr kompetanse og produkter innen leasing. I tillegg til bankens markedsområde i Rogaland og Agder, har selskapet distribusjonsavtaler med Sparebanken Vest, samt 12 banker i SamSpar. For å styrke selskapets profil og tilhørighet til SpareBank 1, har selskapet i første kvartal 2005 endret navn til SpareBank 1 SR-Finans AS. Porteføljen økte i 2004 med 10 prosent til 1,6 mrd kr. Resultat før skatt ble 20,8 mill kr. Forvaltningen av kunders og bankens porteføljer i verdipapirer er organisert i selskapet SR-Forvaltning ASA. Selskapet har 7 ansatte som forvalter verdipapirer for privatpersoner, selskap, pensjonskasser samt banken og bankens pensjonskasse. Forvaltningen økte i 2004 med

22 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side prosent til 3,0 mrd kr. Resultat før skatt utgjorde 13,3 mill kr. SPAREBANK 1-ALLIANSEN SpareBank 1 Gruppen AS eies med 15,46 prosent hver av SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Nord-Norge og Samarbeidende Sparebanker AS. Øvrige eiere er FöreningsSparbanken AB (19,5 prosent), LO (10 prosent) og Sparebanken Vest (8,67 prosent). Finanskonsernet SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av virksomhetene Bank 1 Oslo AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, SpareBank 1 Fondsforsikring AS, SpareBank 1 Skadeforsikring AS og ODIN Forvaltning AS samt 33,3 prosent i First Securities ASA og 19,9 prosent i SpareBank 1 Bilplan AS. nytt tidsbegrenset ansvarlig lån på EUR 65 mill. Dette lånet erstatter et tidsbegrenset ansvarlig lån på USD 84 mill som ble innfridd i august Det er ikke utstedt nye fondsobligasjoner i Fondsobligasjonene bidro pr med 1,19 prosent i konsernets kjernekapital- og kapitaldekning. Inntil 15 prosent av kjernekapitalen kan bestå av fondsobligasjoner. Eventuelt overstigende beløp inngår som ansvarlig lån i kapitaldekningen. Konsernets målsetting er en kjernekapitaldekning på 8 prosent og en kapitaldekning på 12 prosent. Samtidig har SpareBank 1 Gruppen AS administrativt ansvar for banksamarbeidsprosessene i SpareBank 1- alliansen, der IT-drift, forvaltning og utvikling, merkevare, kompetansebygging, felles prosesser/utnyttelse av beste praksis og innkjøp står sentralt. Alliansen har også etablert to kompetansesentra for henholdsvis Betalingsområdet (i Trondheim) og Kreditt (i Stavanger). Resultatutviklingen i SpareBank 1 Gruppen AS de siste år viser at ambisjonene om en tilfredsstillende egenkapitalavkastning innen utgangen av 2004 er oppnådd. SpareBank 1 Gruppen AS leverer i 2004 bedre resultater på alle områder, og resultatene av den snuoperasjon som ble igangsatt i 2002 er meget tilfredsstillende. Det gjennomførte effektiviseringsprogrammet ga i 2004 kostnadsbesparelser på 242,6 millioner kr i forhold til utgangspunktet høsten En klimaundersøkelse gjennomført blant alle 934 medarbeidere viser også at medarbeidertilfredsheten er økt i SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Gruppens produktselskaper leverer gode og konkurransedyktige produkter til bankene innenfor spare-, pensjons- og forsikringsområdet. Særlig utviklingen i Odins aksjefond har vært god i Det er i 2004 foretatt en revisjon av SpareBank 1-alliansens strategi for Dette arbeidet bekrefter at alliansen står samlet om hovedutfordringene og at ambisjonsnivået for banksamarbeidet er økt. KAPITALDEKNINGEN Ved utgangen av 2004 var kapitaldekningen for konsernet 11,57 prosent, hvorav 9,08 prosent var kjernekapital. For morbanken var de tilsvarende nøkkeltall henholdsvis 11,88 prosent og 9,32 prosent. I mars 2004 ble det tatt opp et IFRS-/IAS-OVERGANG TIL NY REGNSKAPSSTANDARD (INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARD) Børsnoterte selskap i EU/EØS skal fra 2005 rapportere konsernregnskapet etter IFRS/IAS. Målsettingen er at den nye regnskapsstandarden skal føre til økt bruk av virkelige verdier slik at regnskapet i større grad reflekterer selskapenes reelle balanseverdier. Overgangen til IFRS/IAS vil medføre både positive og negative regnskapsmessige effekter. Disse effektene vil i henhold til overgangsreglene kunne føres direkte mot egenkapitalen. Konsernet har ikke konkludert endelig på alle områder knyttet til overgangen til IFRS/IAS. Foreløpige beregninger av konsekvenser og estimater knyttet til engangseffekter av overgangsreglene viser en samlet negativ effekt etter skatt på konsernets kjernekapital på ca 100 mill kr, eller 0,3 prosent-poeng

23 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 23 i redusert kjernekapitaldekning. De endelige økonomiske effektene av overgangen til IFRS/IAS vil være klar innen utgangen av 1. kvartal BASEL II SpareBank 1 SR-Bank konsernet har i 2004 videreført prosessen med å tilpasse seg det nye rammeverket for risikostyring og nye kapitaldekningskrav i henhold til det internasjonale regelverket, BASEL II. Målsettingen er å etablere effektive risikostyringssystemer på høyde med de internasjonalt beste små og mellomstore bankene. BASEL II vil tre i kraft Det er grunn til å anta at implementering av BASEL II-regelverket vil ha positiv effekt på konsernets kapitaldekning. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I SPAREBANK 1 SR-BANK Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank1 SR-Bank omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre grunnfondsbeviseiernes, innskyternes og andre gruppers interesser i banken. Konsernets virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert. Banken har som et resultat av dette fastlagt følgende hovedprinsipper for eierstyring og selskapsledelse som bygger på tre hovedpilarer; åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet: Verdiskaping for grunnfondsbeviseierne og øvrige interessegrupper En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring En effektiv risikostyring Oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon Likebehandling av grunnfondsbeviseiere og balansert forhold til øvrige interessegrupper Overholdelse av lover, regler og etiske standarder En nærmere beskrivelse av konsernets policy for eierstyring og selskapsledelse finnes i eget kapittel i årsrapporten. RISIKOSTYRING Konsernet legger stor vekt på en løpende styring og oppfølging av risiko for å nå sine strategiske mål gjennom effektive risikostyringssystemer på høyde med de beste små og mellomstore internasjonale bankene. Banken har en moderat risikoprofil der ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Bankens hovedstrategi inneholder mål for bankens risikoprofil og vedtas i styret årlig. Risikoprofilen og styringen av utlånsporteføljen skjer gjennom bankens kredittstrategi med måltall for forventet mislighold og forventede tap samt måltall for konsentrasjonsrisikoer knyttet til geografiske områder, størrelse på enkeltengasjementer i forhold til ansvarlig kapital, andel store engasjementer i prosent av portefølje og vekst i porteføljen. Oppfølgingen av utviklingen skjer gjennom kvartalsvise rapporter til styret. Bevilgningsreglementet og fullmakter er knyttet til sannsynligheten for mislighold og sikkerhetsdekning og gjelder innenfor kredittstrategi og overordnede kredittpolitiske retningslinjer og evalueres i styret årlig. Bedriftsmarkedet Risikoklassifiseringssystemet har siden 2001 vært basert på en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. Banken har en restriktiv praksis for innvilgning av nye høyrisikoengasjementer. Sammen med andre tiltak, deriblant vektlegging av risikojustert avkastning, har dette i 2004 medvirket til en risikoprofil med lavere andel høyrisiko. Personmarkedet Risikoklassifiseringssystemet basert på kundens økonomiske evne til betjening av nye lån, er i 2004 videreutviklet til en ratingmodell som grunnlag for beregning av forventet sannsynlighet for mislighold og tap. Klassifiseringsmatrisen omfatter 55 risikoklasser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhetsdekning. Markedsrisiko Markedsrisiko gir resultatutslag ved verdiendringer i rente-, valuta- og verdipapirporteføljene. Styringen av markedsrisiko skjer gjennom definerte rammer for blant annet investeringer i aksjer, obligasjoner og for posisjoner i rente- og valutamarkedene, og rapporteres til styret hver måned. Rammene blir gjennomgått og vedtatt av bankens styre minimum en gang årlig. Banken har konservative

24 SpareBank 1 SR-Bank Årsrapport 2004 Side 24 rammer for markedsrisiko som ligger godt innenfor maksimalgrenser fastsatt av myndighetene. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall. Styringen av bankens finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang i året. Likviditetsstrategien gjenspeiler bankens konservative risikoprofil. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde og innskuddsdekningen i konsernet har økt fra 57,8 prosent pr til 60,7 prosent pr Bankens likviditetssituasjon pr er god. Av bankens totale netto refinansieringsbehov pr er det kun 22 prosent som skal refinansieres i Det er jevn fordeling mellom internasjonale og nasjonale fundingkilder. I tillegg har banken utrukne kommitterte trekkrettigheter på 270 millioner EURO. Operasjonell risiko Operasjonell risiko kan defineres som risikoen for tap som følge av: Utilstrekkelig kompetanse Menneskelig svikt Svikt i rutiner, interne systemer og prosesser Kriminalitet og misligheter Eksterne hendelser Banken har i 2004 implementert en ny helhetlig prosess og nye systemer for effektiv måling og styring av operasjonell risiko. Dette innbefatter implementering av nye systemer for identifisering og oppfølging av uønskede hendelser som skyldes operasjonell risiko. Banken har videre gjennomført omfattende risikoanalyser av den operasjonelle risikoen i bankens forretningsprosesser, og flere nye tiltak er implementert i løpet av året for å redusere den operasjonelle risikoen i forretningsprosessene. TILTAK FOR RESULTATFORBEDRING OG REDUSERT RISIKO Styret er opptatt av tiltak som kan sikre gode og stabile resultater i konsernet. I 2004 har styret blant annet hatt fokus på følgende områder: Videreutvikling av samarbeidet i SpareBank 1-alliansen Kompetansebygging og nyrekruttering for videreutvikling av bedriftsmarkedet, herunder styrking av kredittanalysefunksjonen for å øke kvaliteten på kredittvurderingene ytterligere Bankens fundingstrategi for ytterligere å redusere sårbarheten ved markedssvingninger Styrking av risikostyringsfunksjonen innenfor kreditt, valuta/finans og operasjonell risiko, herunder utvikling av system for helhetlig risikostyring som en del av tilpasningen til Basel II Økt fokus på andre inntekter, spesielt innenfor spare- og forsikringsområdet Tiltak for å øke driftseffektiviteten ytterligere Det er styrets vurdering at tiltakene innenfor ovennevnte områder har bidratt til en positiv resultatutvikling, bedre kredittkvalitet og redusert volalitet i konsernets resultat. REVISJON Ekstern revisjon Bankens ekstern revisor er PricewaterhouseCoopers. Intern revisor Internrevisjonen blir ivaretatt av Ernst & Young. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre. ANSATTE OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2004 hadde konsernet 891 ansatte tilsvarende 813 årsverk. Bemanningen er i løpet av året redusert med 16 årsverk. Den største nedgangen skyldes virksomhetsoverdragelse av bankens nattsafeavdeling til Norsk Kontantservice AS pr Konsernet har også i år gjennomført organisasjons- og arbeidsmiljøundersøkelser som viser at ansatte har et godt forhold til bedriften som arbeidsgiver. Konsernet preges av ansatte med salgsinnstilling, vilje og evne til omstilling og ønske om ytterligere kompetanseheving. Sykefraværet er ytterligere redusert i 2004 og er lavt målt mot andre finansinstitusjoner. Nedgangen fra 2003 til 2004 er på ett prosentpoeng, fra 4,1 prosent til 3,1 prosent. Spesielt langtidsfraværet er redusert, blant annet gjennom deltakelse i Inkluderende Arbeidsliv (IA). Det arbeides aktivt innenfor helse, miljø og sikkerhet, og herunder en kontinuerlig styrking av bankens sikkerhetsopplegg. Banken har ikke vært utsatt for ran i 2004, men

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Pressemelding. Hovedtrekk 2001 SpareBank 1 SR-Bank konsern

Pressemelding. Hovedtrekk 2001 SpareBank 1 SR-Bank konsern Pressemelding Hovedtrekk 2001 Godt resultat fra bankdriften, men svakt verdipapirresultat 430 mill kroner i resultat før skatt Innskuddsvekst 1,9 mrd kroner (9%) i konsernet Utlånsvekst 4,4 mrd kroner

Detaljer

Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank

Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank P R E S S E M E L D I N G Hovedtrekk 2000 SpareBank 1 SR-Bank Rekordhøy innskuddsvekst og solid resultat 633 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank distriktets bank for sparing 15 % vekst

Detaljer

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999 Hovedtrekk - Distriktets Nettbank * Resultat på 373 mill. kroner før skatt * 19% vekst i utlån * 13% vekst i innskudd * 5.700 nye kunder siste år * 30.000 kunder bruker NettBanken * Kostnadsprosent på

Detaljer

Pressemelding. Stavanger, 28.oktober, 1999. Styret for Sparebanken Rogaland

Pressemelding. Stavanger, 28.oktober, 1999. Styret for Sparebanken Rogaland Pressemelding SpareBank 1 SR-Bank - fortsatt vekst i inntekter og resultat Resultat før skatt på 459 mill. kroner etter 3. kvartal - God markedsutvikling - Stabil renteutvikling - Fortsatt god vekst *

Detaljer

SpareBank 1 SR-Bank Kvartalsrapport pr. 31.03.2001

SpareBank 1 SR-Bank Kvartalsrapport pr. 31.03.2001 SpareBank 1 SR-Bank Kvartalsrapport pr. 31.03.2001 SpareBank 1 SR-Bank styrker sin posisjon i sparemarkedet Konsernresultat på 103 mill. kroner før skatt Fallende utlånsvekst, tolvmåneders vekst på 17

Detaljer

Salg av aksjer i Fellesdata AS og overgang til felles IT-plattform

Salg av aksjer i Fellesdata AS og overgang til felles IT-plattform SpareBank1 SR-Bank med godt salg og god drift SpareBank 1 SR-Bank konsernet fikk etter første kvartal et resultat før skatt på 122 mill. kroner. Bankens ordinære drift viser fremgang med hensyn til vekst

Detaljer

Kvartalsrapport per 30. juni 2001

Kvartalsrapport per 30. juni 2001 Kvartalsrapport per 30. juni 2001 SpareBank 1 SR-Bank satsing på plassering gir resultater Konsernresultat på 244 mill kr før skatt Stor vekst i netto nysalg av Odin fond 44 000 kunder sparer i Odin fond

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

I forhold til de tre første kvartaler i 2002 skyldes økningen i resultatet på 292 mill kr før skatt hovedsakelig:

I forhold til de tre første kvartaler i 2002 skyldes økningen i resultatet på 292 mill kr før skatt hovedsakelig: P R E S S E M E L D I NG Godt resultat gjennom god bankdrift og betydelige kursgevinster Konsernresultat etter 3. kvartal på 413 mill kr (121 mill kr) før skatt. Resultat fra underliggende drift på 528

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

P R E S S E M E L D I N G

P R E S S E M E L D I N G P R E S S E M E L D I N G SpareBank 1 SR-Bank regionens ledende bank i 25 år Konsernresultat på 308 mill kr før skatt Resultat preget av utviklingen i aksjemarkedene Negativt bidrag fra SpareBank 1 Gruppen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30. juni 1999 - SpareBank 1 SR-Bank

Kvartalsrapport pr. 30. juni 1999 - SpareBank 1 SR-Bank Kvartalsrapport pr. 30. juni 1999 - Solid vekst i inntekter og resultat et oppnådde i første halvår et resultat før skatt på 322 mill. kroner, 90 mill. kroner over fjorårets halvårsresultat på 232 mill.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Pressemelding fra SpareBank 1 SR-Bank

Pressemelding fra SpareBank 1 SR-Bank Pressemelding fra SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank - en bank i vekst * Rekordresultat på 180 mill. kroner som følge av : - Verdiøkning i produktselskapene - 17,6% vekst i utlån - 13,5% vekst i innskudd

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Februar 2014

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Februar 2014 BN Bank ASA Investorpresentasjon Februar 2014 Kort oversikt over historien Tid før SB1A (1961-2008) Tid i SB1A (2008-) AS Næringskreditt etableres i Trondheim Kredittforetaket tar navnet Bolig- og Næringsbanken

Detaljer

Pressemelding. Stavanger, 26. oktober 2000. Styret for Sparebanken Rogaland

Pressemelding. Stavanger, 26. oktober 2000. Styret for Sparebanken Rogaland Pressemelding SpareBank 1 SR-Bank - Fortsatt vekst i inntekter og resultat Resultat før skatt på 556 mill. kroner etter 3. kvartal - 20% vekst i utlån - 15% vekst i innskudd - 41% økning i provisjonsinntekter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2014 (Samme periode i 2013 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.14: Resultat før skatt 74,1 mill. (55,3

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Konjunkturseminar. Lisbet K. Nærø. Konserndirektør/CFO SpareBank 1 SR-Bank. Side 1

Konjunkturseminar. Lisbet K. Nærø. Konserndirektør/CFO SpareBank 1 SR-Bank. Side 1 Side 1 Konjunkturseminar Lisbet K. Nærø Konserndirektør/CFO SpareBank 1 SR-Bank 6. september 2006 Side 2 Agenda Kort om SpareBank 1 SR-Bank Utfordringer i finansnæringen Kommentar til Sparebankforeningens

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Sparebanken Sør Q4 2011

Sparebanken Sør Q4 2011 Sparebanken Sør Q4 2011 Sparebanken Sør 1825 1973 1984 2007 2011 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet som en av de første seks bankene i Norge. I 1973 gikk banken

Detaljer

Sparebanken Sør Q3 2011

Sparebanken Sør Q3 2011 Sparebanken Sør Q3 2011 Sparebanken Sør 1825 1973 1984 2007 2011 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet som en av de første seks bankene i Norge. I 1973 gikk banken

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Årsrapport 2014. Om banken

Årsrapport 2014. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31. mars 1998

Kvartalsrapport pr. 31. mars 1998 Kvartalsrapport pr. 31. mars 1998 Hovedtrekk SR-Bank styrker stillingen som distriktets bank Resultatvekst på 8% til 111 mill. kroner i 1. kvartal Opprettholder høy EK-avkastning på 19,2% Betydelig vekst

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

2. kvartal 2010. Generell informasjon

2. kvartal 2010. Generell informasjon 2. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 2. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Årsrapport 2012. Om banken

Årsrapport 2012. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Årsrapporten til Jan, Brit Wenche, Magne, Jens Børge, Geir, Dag Magne, Inger, Elisabeth, Anne, Geir Inge, Gerhard og SpareBank 1 SR-Bank.

Årsrapporten til Jan, Brit Wenche, Magne, Jens Børge, Geir, Dag Magne, Inger, Elisabeth, Anne, Geir Inge, Gerhard og SpareBank 1 SR-Bank. Årsrapporten til Jan, Brit Wenche, Magne, Jens Børge, Geir, Dag Magne, Inger, Elisabeth, Anne, Geir Inge, Gerhard og SpareBank 1 SR-Bank. 2003 Verdiene skapes hos kundene våre. SpareBank 1 SR-Bank har

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012

KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Kvartalsrapport Q1 2012 1 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2012 Virksomhet Pluss Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Pluss, og selskapets virksomhet drives fra Kristiansand. Selskapet har

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2006

Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsrapport 2.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

sparebanken SØR Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter Kostnader RESULTATER Reduserte tap 1. KVARTAL 2013

sparebanken SØR Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter Kostnader RESULTATER Reduserte tap 1. KVARTAL 2013 sparebanken SØR @ Vekst Rentenetto Provisjonsinntekter RESULTATER 1. KVARTAL 2013 % Kostnader Reduserte tap Sparebanken SØR 1825 Sparebanken Sør har sin opprinnelse fra 1825, da Arendal Sparebank ble opprettet

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr.

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst og Bankia passerte som planlagt 40 000 kortkunder ved utgangen av juli Utlån til kunder økte med 18 % til vel 278 mill kroner Netto

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer