Saksnr: 09/335-1 Arkiv: 031. Arbeidsgruppe økonomiplan Gran kommune

Transkript

1 Arbeidsgruppe økonomiplan Gran kommune Versjon

2 INNHOLD Innhold Innledning Fra budsjett og økonomiplan (ksak 143/11) FRA Kap 4.7 Videre arbeid med økonomiplanen Vedlegg Ordførerens forslag til videre arbeid med økonomiplan Investeringer Arbeidsmåte Mandat ArbeidsMøte fredag 13. januar Utdrag fra Agendarapporten Gran kommunes Balanseregnskap ArbeidsMøte torsdag 19. januar ArbeidsMøte mandag 30. januar ArbeidsMøte fredag 3. februar ArbeidsMøte tirsdag 14. februar ArbeidsMøte tirsdag 20. februar ArbeidsMøte tirsdag 5. mars ArbeidsMøte onsdag 14. mars Svar fra eiendomsavdelingen svar fra landbrukskontoret for Hadeland ArbeidsMøte fredag 23. mars Svar fra teknisk sektor Svar vedrørende lærlingeordningen ArbeidsMøte mandag 26. mars ArbeidsMøte mandag 12. april ArbeidsMøte mandag 02. mai ArbeidsMøte mandag 24. mai... 44

3 1. INNLEDNING Rådmannen la fram en del grunnlagsdokumentasjon til økonomiplan arbeidet for i Gran kommune. Dette dokumentet er ment å fungere både som prosessbeskrivelse og referat fra arbeidsmøtene i den oppnevnte arbeidsgruppen. Dette skjer ved at hvert møte får et eget kapittel i dokumentet, hvor de viktigste drøftinger/beslutninger/bestillinger osv beskrives i korthet. Resultatet av utredninger vil fortløpende bli ført inn i dokumentet. Det følger av vedtaket i sak 143/11 at arbeidsgruppen i sitt arbeid skal legge til grunn at det skal være enstemmighet bak de tiltak som foreslås. Dersom enstemmighet ikke ble oppnådd, ble avgjørelsen tatt av de politisk valgte medlemmene i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens arbeid ble avsluttet innen 15. mai 2012 i henhold til mandatet, og resultatet oversendes til formannskapet for videre behandlingen. Ordfører besluttet at arbeidsgruppens første møte skulle avholdes fredag 13. januar 2012, kl kl i kommunestyresalen i rådhuset. Det første møtet behandlet bl.a. arbeidsmål og form som sentrale tema. I den forbindelse var det også nødvendig å komme fram til en møteplan. Følgende dokumenter er utsendt elektronisk før første møte i arbeidsgruppa: Vedtatt budsjett og økonomiplan for perioden Tertialrapport for 2. tertial Gran presentasjon 2. oktober 2008 (fra konsulentselskapet Agenda) Disse dokumentene gir beskrivelser av de utfordringer som danner utgangspunktet for arbeidet som nå settes i gang. I tillegg vedlegges presentasjon fra konsulentselskapet Agenda. Denne presentasjonen ble laget i 2008 i forbindelse med at Agenda i 2008, som en del av prosjektet Mer igjen for pengene, var engasjert for å utarbeide en analyse basert på KOSTRAdata. Der ble Gran kommune sammenlignet med andre relevante kommuner. Selv om mye har skjedd siden 2008, er flere av vurderingene fortsatt aktuelle. Alle medlemmene i arbeidsgruppa var anmodet om å gjennomgå det vedlagte materialet som forberedelse til møtet 13. januar.

4 2. FRA BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN (KSAK 143/11) 2.1. FRA KAP 4.7 VIDERE ARBEID MED ØKONOMIPLANEN Det viste seg tidlig i økonomiplanarbeidet at det ville by på utfordringer å oppnå balanse for årene 2013 til På grunn av den korte tiden som var til disposisjon i etterkant av valg og konstituering av kommunestyre, valgte ordføreren å foreslå at den endelige salderingen av de tre siste årene i økonomiplanen skulle utestå til I den forbindelse forslås etablert et såkalt trepartssamarbeid. Det vises til ordførerens særskilte vedlegg i dette dokumentet VEDLEGG I punktene er ordførers vedlegg til vedtatt økonomiplan gjengitt Ordførerens forslag til videre arbeid med økonomiplan Arbeidet med økonomiplanen for perioden har vist seg krevende. Dette skyldes først og fremst et misforhold mellom de økonomiske rammene og det driftsnivået en kan se for seg framover. Årsakene til misforholdet er i hovedsak knytet til: Stadig økende behov for kommunale tjenester. Behov for å finne rom til renter og avdrag på lån til finansiering av nødvendige og prioriterte investeringsprosjekter. I et valgår med kort tid fra konstituering av nytt kommunestyre til budsjett og økonomiplan skal legges fram til behandling, har det vist seg nødvendig å finne fram til en prioritering og en arbeidsmåte som innebærer en forsvarlig håndtering av kommunens økonomiske utfordringer. Dette innebærer at en har valgt å legge mest arbeid i å utarbeide et budsjettforslag for Investeringer Evnen til å betjene gjeldsforpliktelser vil være avgjørende for hvor store investeringer kommunen kan tillate seg framover. Et relevant mål for gjeldsbelastning er å se på forholdet mellom lånegjeld og kommunens driftsinntekter. I tabellen under er dette illustrert ved å se på utviklingen fra 2006 til 2010 for kommunene på Hadeland, gjennomsnittet i Oppland og gjennomsnittet for kommunene i landet (utenom Oslo). I tillegg er det lagt inn et anslag for Gran kommune per utgangen av Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås KOSTRAstatistikk og det reviderte budsjettet for 2012 for Gran kommune, og angir lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Jevnaker Lunner Gran Oppland Landet u/oslo

5 Som det framgår over har Gran kommune en lav lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. Per utgangen av 2011 er kommunens anslåtte lånegjeld vel 522 millioner kroner. Brutto driftsutgifter er anslått til snaut 857 millioner kroner. Med dette som utgangspunkt kan tallene fra tabellen over brukes til å illustrere hvor stor lånegjeld Gran kommune hadde hatt dersom lånegjeldens andel av brutto driftsinntekter (de nevnte 857 millioner kroner) hadde vært den samme som i sammenligningskommunene. Det kan da settes opp følgende oversikt: Lånegjeld Millioner tilsvarende: kroner: Jevnaker 677 Lunner 617 Oppland 643 Landet u/oslo 720 I budsjettnotatet som ordføreren la fram 27. oktober 2011 var det lagt til grunn en økning av kommunens lånegjeld på ca. 200 millioner kroner den kommende 4 årsperioden. En slik økning vil i tilfelle bety at Gran kommune vil få en lånegjeld på nivå med det gjennomsnittet av norske kommuner lå på ved utgangen av Gran kommune er ikke i en enestående situasjon når det gjelder behov for investeringer framover. Ikke minst innen helse og omsorgssektoren står mange kommuner foran store utbyggingsprosjekter. Årsakene til dette er bl.a.: Stadig flere med behov for tjenester Økende krav til innhold og kvalitet på tjenester Nødvendig omlegging til mer kostnadseffektive tjenester Det er derfor grunn til å tro at de fleste kommuner vil måtte foreta betydelige lånefinansierte investeringer på denne sektoren framover, og dermed ventelig også øke lånegjelden. Sammenlignet med andre kommuner har Gran kommune, til tross for de store investeringene på Trintom skole, brukt lite penger på investeringer i denne sektoren. Det gjenspeiler seg også i standarden på flere av skoleanleggene i kommunen. Når en derfor skal vurdere utgiftene, f.eks. ved en eventuell ny barneskole i Brandbu, er det nødvendig å huske på at i det arbeidet med ny skolestruktur i Gran i 2006/2007 ble anslått at nødvendig opprusting av Solvang og Fagerlund skoler ville beløpe seg til ca. 54 millioner kroner. Oppjustert til dagens kostnadsnivå er det grunn til å tro at et revidert anslag vil ligge vesentlig høyere. Tilsvarende er det på det rene at nåværende Brandbu ungdomsskole på langt nær tilfredsstiller dagens krav til en moderne ungdomsskole, verken pedagogisk, når det gjelder helse, miljø og sikkerhet eller når det gjelder bygningsmessig drift (energieffektivitet, løpende vedlikehold m.m.). Det er med andre ord slik at det å beholde dagens skolebygninger også vil medføre betydelige investeringer. Det er dette investeringsbehovet som er sammenligningsgrunnlaget for investeringskostnadene til ny Brandbu barneskole og ny Brandbu ungdomsskole. Utgiftene ved flere investeringsprosjekter er ennå ikke klare. Dette gjelder bl.a. en ny Brandbu ungdomsskole. Dette, sammen med den spesielle situasjonen som oppstår i et valgår med lite tid til budsjettarbeid, gjør at det ikke er forsvarlig nå å utarbeide en detaljert plan over investeringsprosjekter i økonomiplanperioden med kostnadsanslag og gjennomføringstidspunkt. I forslaget til økonomiplan er derfor kun innarbeidet en samlet investeringsramme for perioden Fordelingen av denne rammen på enkeltprosjekter vil en måtte komme tilbake til på nyåret I fastsettelsen av investeringsrammen er det særlig lagt vekt på hvor stor gjeldsbelastning en mener det er rimelig at kommunen kan tåle over tid. Det er imidlertid

6 uansett på det rene at en slik økning i lånegjeld forutsetter at det lar seg gjøre å skaffe nødvendig handlingsrom i driftsbudsjettet til å dekke økte utgifter til renter og avdrag. Arbeidet med å skaffe slikt handlingsrom, vil måtte gå parallelt med arbeidet med fordeling av investeringsrammen. Uten å legge for sterke bindinger på den videre prosessen, finner ordføreren det allerede nå riktig å signalisere at investeringsprosjekter som Brandbu barneskole, Brandbu ungdomsskole og Skjervum helse- og omsorgssenter vil være spesielt prioriterte å finne rom for Arbeidsmåte Som nevnt innledningsvis har budsjettarbeidet i hovedsak vært innrettet mot Når det gjelder de resterende årene ( ) av økonomiplanperioden, har ordføreren valgt å foreslå at driftsrammene for virksomhetsområdene i det alt vesentlige settes lik Når det gjelder investeringer har en som nevnt nøyd seg med å skissere et forslag til en ramme for perioden , uten at utgiftene til renter og avdrag er synliggjort på driftssiden. På denne måten vil en teknisk sett imøtekomme kommunelovens krav til at kommunestyret skal vedta en økonomiplan for de kommende 4 år. Som planleggings- og styringsverktøy vil imidlertid en slik økonomiplan ha liten verdi. Det er derfor nødvendig å ta tak i de langsiktige økonomiske utfordringene på nyåret Et slikt arbeid bør ikke dra for langt ut i tid, og ordføreren ser derfor for seg at dette skal være avsluttet innen utgangen av mars måned. En kan se for seg flere ulike arbeidsformer. I tråd med filosofien som bl.a. ligger bak «Vi i Gran» og arbeidet med Lean i Gran kommune, mener ordføreren at det er viktig å involvere de ansatte. Det er de ansatte som i all hovedsak skal gjennomføre de tiltakene en kommer fram til. Bl.a. i Lunner kommune har en hatt positive erfaringer med et såkalt trepartssamarbeid i denne typen arbeidsprosesser. De tre partene er ansatte, politikere og administrasjon Trepartssamarbeidet i Lunner kommune består av 3 hovedtillitsvalgte, 3 politikere fra formannskapet og 3 oppnevnt av rådmannen. Erfaringene er at dette har vært en hensiktsmessig gruppestørrelse. I arbeidet med prosjektet «Balanse 2010» i Lunner var utgangspunktet at det i trepartssamarbeidet skulle være enstemmighet bak det som kom ut av resultater. Dersom dette ikke var mulig, var det politikerne som tok avgjørelsene. En slik arbeidsform er utfordrende, men også i positiv forstand fordi den forutsetter at alle anstrenger seg. Samtidig innebærer den, dersom den fungerer etter hensikten, et godt utgangspunkt for å gjennomføre de tiltak som foreslås. Ordføreren ønsker å prøve ut en slik arbeidsmodell også i Gran kommune, og fremmer derfor følgende forslag:

7 2.3. MANDAT Det etableres en arbeidsgruppe for videre arbeid med økonomiplanen , etter modellen om trepartssamarbeid. a. Gruppen gis følgende mandat: Innenfor rammen av fastsatt investeringsramme for perioden fastsettes et konkret investeringsprogram. Investeringsprogrammet skal inneholde oversikt over prioriterte prosjekter og kostnadsrammer og framdrift for de enkelte prosjektene. Gjennomgå driftsbudsjettet for perioden og komme med konkrete forslag til å bringe dette i balanse hensyn tatt til: Forventede utgifter til renter og avdrag Realistiske driftsrammer for de enkelte virksomhetsområder b. Arbeidsgruppen består av 3 hovedtillitsvalgte, 5 politikere fra formannskapet og 3 oppnevnt av rådmannen. Fra formannskapet oppnevnes: Ordfører Knut Lehre (Ap), varaordfører Anne Marte Skari (Sp), Pål Eriksen (Ap) Rune Meier (H) og Anne Lysenstøen (Gbl), c. Arbeidsgruppen skal i sitt arbeid legge til grunn at det skal være enstemmighet bak de tiltak som foreslås. Dersom enstemmighet ikke oppnås, tas avgjørelse av de politisk valgte medlemmene i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens arbeid skal avsluttes innen 15. mai 2012, og resultatet oversendes til formannskapet som innstilling til den videre behandlingen.

8 3. ARBEIDSMØTE FREDAG 13. JANUAR Følgende møtte: Pål Eriksen, Hilde Prestkvern (for Jorja Eriksen), Else Randi Kolby, Finn Hvalsbråten, Anne Lysenstøen, Anne Marte Skari, Tommy Jensen, Arne Skogsbakken, Knut Lehre, Morten Gausen Forfall: Rune Meier Vararepresentanter skal ikke kalles inn til arbeidsmøtene ved forfall Innkalling godkjent Virksomhetsleder Barnehage Mona Mikalsen møtte for gjennomgang av barnehagesektoren i dette møtet. Følgende dokumenter er utsendt elektronisk før dette møte i arbeidsgruppa: Vedtatt budsjett og økonomiplan for perioden Tertialrapport for 2. tertial Gran presentasjon 2. oktober 2008 (fra konsulentselskapet Agenda) Ordfører gjennomgikk innhold, struktur og metodikk i dette dokumentet og det var tilslutning til å benytte denne dokumentformen i det videre arbeidet i arbeidsgruppa. Ordfører presiserte at gjeldende økonomiplan ikke er i faktisk balanse pr nå for perioden Økt investering med 200 mill i perioden vil generere et behov for mill i redusert driftsnivå pr år. Ambisjon for arbeidsgruppa er å finne (frigjøre midler fra driften) 10 mill for 2013, 10 mill for 2014, og ytterligere 10 mill for 2015 til sammen 30 mill i reduserte driftsutgifter. Ordfører presiserte viktigheten av at alle deltagerne i arbeidsgruppen forankrer sine standpunkter i egne grupperinger, men det er også viktig å være klar over at det er kommunestyret som fatter endelig vedtak i denne saken. Møtetidspunkter for arbeidsgruppa (ca 3 timer pr møte): Torsdag 19. jan kl Brandbukampen Mandag 30. jan kl Granavollen Fredag 03. feb kl Granavollen Tirsdag 14. feb kl Brandbukampen Mandag 20. feb kl Brandbukampen Det er enighet om å legge følgende prinsipper til grunn for arbeidet i gruppa: Ingen skal sies opp som følge av prosessen Noen kan få endrede arbeidsområder/arbeidsoppgaver som følge av prosessen. Utgangspunktet for arbeidet skal ikke være omorganisering som løsning (dette kan eventuelt komme som en diskusjon senere i prosessen) Alle virksomheter skal gjennomgås i forhold til driftssituasjon

9 Det ble gjort en kort gjennomgang av utsendt Agenda materiale for barnehage ved rådmannen og barnehagesektorens driftssituasjon generelt ved virksomhetsleder for barnehage. Følgende hovedelementer nevnes her. Kommunen har lovmessig krav til å tilby barnehageplass, de private barnehagene er fritatt dette ansvaret i loven. Barnehagesektoren er rammefinansiert fra 2011 (ikke lenger statstilskudd) I Gran kommune er det 18 barnehager totalt, hvorav 7 er kommunalt drevet. Tilskuddssatser til private barnehager ligger i snitt ca kr lavere enn statlige satser pr 2012 (Grans faktiske satser finnes i budsjettdokumentet for 2012) Gran kommune har mangel på førskolelærere/pedagoger Skal en få til betydelige utgiftsreduksjoner på barnehagesektoren må en antagelig endre de kommunale barnehagene, slik at en får færre og større kommunale enheter. Et slikt grep kan kanskje påvirke antallet små private barnehager i kommunen hvis tilskuddssatsene gjennom dette reduseres betydelig. Endringer av kommunalt driftsnivå på barnehagesektoren påvirker inntektsnivået i private barnehager direkte. Ordfører foreslo at Gran kommune bør etabler en ny større barnehage, med hensyn til å ha kontroll over tilbudet av barnehageplasser og ha styring med kostnadsutviklingen framover. Neste møte skal arbeidsgruppa gjennomgår skolesektoren og kultursektoren Rådmannen hadde i løpet av møtet en kort gjennomgang av innholdet i kapittel 3.1 og 3.2 Bestillinger Administrasjonen henter inn erfaringer fra Lunner kommunes tilsvarende arbeid og prosedyrer når det gjelder at noen kan få endrede arbeidsområder/arbeidsoppgaver som følge av prosessen. Oversikt over hvor mye en kommunal barnehageplass koster i de ulike kommunale barnehagene. Leikvoll, Moen og Bjørklund vurderes endret til 1 eller 2 barnehager. Dette utredes i forhold til geografisk plassering, faglighet og kostnadskonsekvens av et slikt valg. Kan Grymyr bli oppvekstsenter med f eks en avdeling hvis Leikvoll avvikles. Bruk av rådhuset til barnehage utredes. Barnehageleder Legger fram nye beregninger i møte 3. februar

10 3.1. UTDRAG FRA AGENDARAPPORTEN Som nevnt foran engasjerte prosjektet Mer igjen for pengene Agenda Utredning & Utvikling AS til å foreta en gjennomgang av kommunens økonomi. Rapporten herfra vil ventelig bli et vesentlig grunnlagsdokument for gruppas arbeid. I denne sammenheng henvises kun til Agendas forslag til innsparing av til sammen 20 millioner kroner. Hovedformål Delformål Pro tat fordelt Forslag Agenda innsparing Barnehage sektoren Barnehageformål 1,3 2,0 Undervisning inkl spes undervisning3,9 4,0 Gr skole for voksne 0,3 0,0 Undervisning SFO 0,7 0,7 sformål Musikk- og kulturskole 0,4 0,0 Lokaler 1,0 1,0 Kirke og Kultur 0,7 0,5 kultur Kirke 0,5 0,3 Pleie og omsorg 1,0 1,5 Helse 0,2 0,2 Sosial inkl kommunal syss tiltak 0,6 1,0 Barnevern 0,1 0,0 Administrasjon 0,4 0,5 Tekniske formål Totalt Vann, avløp og renovasjon 4,0 4,0 Brann- og ulykkesvern 0,8 0,8 Fysisk planlegging med mer 1,3 2,0 Samferdsel 1,3 1,0 Bolig 1,2 0,3 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 0,2 0,2 20,0 20,0 I både pro-rata fordelingen og Agendas forslag til fordeling av innsparingsbehovet har en først lagt inn 4 millioner kroner i økte inntekter innenfor VAR-sektoren gjennom økning av gebyrer til full dekningsgrad. Det er også viktig å understreke at Agendas utgangspunkt er at foreslåtte reduksjoner innenfor skole, og delvis innenfor barnehage, forutsetter endring i strukturen, og at reduksjoner innenfor pleie og omsorg ikke kan gjennomføres uten en justering av innretningen av tilbudet.

11 3.2. GRAN KOMMUNES BALANSEREGNSKAP Dersom en skal vurdere en kommunes økonomiske stilling, er den vesentligste informasjonen å finne i balanseregnskapet. I tabellen under er gjengitt balansetall fra Gran kommunes regnskap for 2008 og for foreløpige regnskap for 2011 (tall i hele tusen): EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen Regnskapsmessig mindreforbruk (udisponert overskudd) Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld herav pensjonsforpliktelse herav andre lån Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital I vurderingen av kommunens samlede fondsmidler må en skille mellom frie fond (disposisjonsfond og ubundne investeringsfond) og bundne fond (ikke oppgitt her).

12 Dersom en tar for seg kommunens disposisjonsfond, fordeler disse seg slik (tall i hele tusen): FOND Randfjordreguleringsfond Flyktningefond Premieavviksfond Disposisjonsfond Disposisjonsfond, utbytte HEV Disposisjonsfond, ubrukte midler drift Disposisjonsfond, avsatte midler i drift til investering Disposisjonsfond, brannsammarbeid med Lunner kommune Tapsfond formidlingslån Til sammen Tilsvarende oversikt over ubundne investeringsfond (kapitalfond): UBUNDET INVESTERINGSFOND Kapitalfond Brandbu, frikjøp parkering Gran, frikjøp parkering Kapitalfond, kraft Tomteopparbeidelse Kapitalfond, kultursal Til sammen

13 4. ARBEIDSMØTE TORSDAG 19. JANUAR Følgende møtte: Pål Eriksen, Jorja Eriksen, Else Randi Kolby, Finn Hvalsbråten, Anne Lysenstøen, Anne Marte Skari, Tommy Jensen, Arne Skogsbakken, Knut Lehre, Morten Gausen Forfall: Rune Meier Innkalling og referat godkjent Virksomhetsleder skole Henning Antonsen møtte for gjennomgang av skolesektoren i dette møtet. Kultursektoren ved virksomhetsleder Tommy Jensen gikk igjennom kultursektoren Ordfører innledet med at skole kanskje må redusere budsjettet med anslagsvis 2 mill kr pr år i perioden av et totalbudsjett på ca 145 mill. Momenter fra grunnskoleleders redegjørelse Hovedsakelig lønn voksentetthet Gran har mange små skoler og små klasser Utvikling av skolebygg i liten grad gjennomført etter 6 årsreformen Strukturgrep vil kunne gi betydelige innsparinger, mange andre innsparinger blir «for små» til alene å gi tilstrekkelige effekter hvis gruppen skal nå sine mål. I denne omgang ser en videre på muligheter med Fagerlund, Solvang og Bjørklund skoler lagt til nye Brandbu barneskole. Nedbemanning antas å kunne løses uten overtallighet i sektoren Strukturinnsparinger i skolesektoren vil ta flere år pga ombygginger, størstedelen av midlene kan kanskje frigjøres i slutten av økonomiplanperioden Endret skolestruktur vil også gi noe utslag for SFO kostnader (netto budsjettramme ca 3 mill), men dette vil bli relativt marginale utslag i forhold til innsparingen i skole. Ordfører innledet med å gi kultur utfordres på å spare 700 tusen kr på budsjettrammen uten at det går urimelig hardt ut over kulturaktiviteten i kommunen. Momenter fra kultusleders redegjørelse Gran bruker ikke mye penger på kultur sammenlignet med andre kommuner og KOSTRATALL -viser: Gran bruker 2,9 % - Nto. driftsut pr innb = kr Lunner 2,4 % kr Jevnaker 4,4 % kr Oppland 3,9% kr Gr 7 3,4% kr Landet 4,4 % kr Ny SSB statistikk viser at en familie i dag bruker 13 % av inntekten på kultur

14 Vil ikke kutte i kulturskolen, men har stort utviklingspotensial Bibliotek med ny VGS og i Brandbu gir store muligheter, vil ikke kutte Digitalisering av kino har vært vellykket, gir innsparingspotensial og bedre tilbud til innbyggerne. Ny kultursal i VGS gir også nye muligheter. Vil ikke kutte her Idrett og friluftsliv (mangler stor svømmehall), bør satses mer på.vil ikke kutte her heller Kulturminner og kulturmiljøer er også viktige aktiviteter å synliggjøre for Gran, vil heller ikke kutte her. Frivilligkoordinator mm, kan kuttes og oppgaver overføres andre kommunale enheter (100 % stillingshjemmel, anslagsvis kr ). Gruppa anser at man i denne omgang stopper med en innsparing på kultursektoren med kr Rådmannen gikk kort inn på et forslag hvor det jevnlig lages et enkelt informasjonsskriv fra ledelsen om arbeidet i arbeidsgruppa, samt at de tillitsvalgte aktivt informerer sine ansatte gjennom sine kanaler. Bestillinger: Hvordan kan en fordele elevene på Fagerlund på omkringliggende skoler inntil ny skole i Brandbu er klar? Konsekvenser? Hva skjer ved en reduksjon av lærerressursene med 3 mill kr? Konsekvenser? Skole leverer til møte 14. februar I neste møte skal arbeidsgruppa gjennomgå helse og omsorgsektoren og barnevern.

15 5. ARBEIDSMØTE MANDAG 30. JANUAR Følgende møtte: Pål Eriksen, Jorja Eriksen, Else Randi Kolby, Finn Hvalsbråten, Anne Lysenstøen, Anne Marte Skari, Anne Hagen Grimsrud, Tommy Jensen, Arne Skogsbakken, Knut Lehre, Morten Gausen Forfall: Innkalling og referat godkjent Barnevernsektoren ble gjennomgått ved virksomhetsleder Astrid Kvernberg. Virksomhetsleder helse og omsorg Gitte Korvan møtte for gjennomgang av helse og omsorgssektoren i dette møtet. Momenter fra barnevernsleders redegjørelse Kontordrift, saksbehandling, advokatutgifter, opplæring, veiledning mm (30 % av totalbudsjett) Hjelpetiltak i hjemmet ofte behov for bl a noe økonomisk stønad til hjemmet (20 % av totalbudsjett) Hjelpetiltak utenfor hjemmet medfører store «bundne» faste utgifter (50 % av totalbudsjett) Barnevern dekker aldersgruppen 0-18 (23) år Barnevern i Gran er styrket med 1 årsverk det siste året med statlige satsingsmidler i statsbudsjettet Kostradata viser generelt at Gran ikke bruker mye midler på barnevernsektoren Totalbudsjett på 12,4 mill i 2011, ved 5 % reduksjon betyr det ca 600 i reduksjon Barnevern ligger an til budsjettmessig merforbruk for 2011 Konklusjonen i gruppa er at en foreløpig ikke ber om konkrete innsparingsforslag Momenter fra helse- og omsorgsleders redegjørelse

16 Noen Kostratall pr 2010 viser o Gran ligger høyt på utgifter til institusjonsopphold og har lave utgifter til hjemmeboende o Omtrent som kommunegruppe 11 når en ser på andel kroner til helse og omsorg i forhold til kommunens totalbudsjett o Høy timeinnsats for noen pasienter som er hjemmeboende(under 66 år), selv om vi bruker lite midler totalt sett på gruppen hjemmeboende, dvs at få brukere belaster driftsbudsjettet betydelig o Kommunen har mange institusjonsplasser i forhold til kommunegruppa Stadig mer omfattende og spesialiserte brukerbehov er merkbart i tjenesten, f eks utskrivningsklare pasienter Organisasjonskart for helse og omsorg ble utdelt i møtet Sykefraværsproblematikk i helse og omsorg ble diskutert Gran ligger lavt på kompetanse (i tillegg vanskelig med kompetente vikarer)selv om det stadig blir gjennomført tiltak for å bedre situasjonen (f eks utdanningsstipender ) Stadig økende forventninger til sektoren (gjelder fra både brukere og pårørende), f eks verdighetsgarantien og samhandlingsreformen Minimalt å hente på egenbetaling av tjenester med dagens hjemmeboende brukere og regler for vederlagsberegning i institusjon som følger statlig regelverk Notat fra virksomhetsleder vedrørende den økonomiske situasjonen i 2011 ble utdelt i møtet. Det viser et betydelig merforbruk, som varslet etter 2. tertial. Bestillinger: Utrede grunnlag for å få økt tilskudd for ressurskrevende brukere ved å fatte vedtak etter riktig lovverk for enkeltbrukere i skole og barnehage. Agenda-rapporten sier ganske klart at dersom Gran skal drives billigere må det gjøres noe med struktur. Kan vi se for oss mulige strukturelle endringer inne HO som kan gi riktige og gode tjenester samtidig som driftsutgiftene blir lavere. Samle flere brukere i grupper av nye omsorgsboliger hvor mange bruker kan det gjelde? Og hva er det å tjene på det? Hva slags potensiale er det i å få heldøgns bemannede omsorgsboliger hva kan vi tjene på dette? Hvilke strukturelle grep bør gjøres i HO for å bedre situasjonen kompetanse, brukerbehov, turnus mm? Endret turnus og vikarpool hva er det å tjene på dette? Bruken av omsorgslønn nåværende omfang og potensiale? Er det noe å tjene på endret bruk av dette? Regler for vederlagsberegning (kort og langtid)? Skirstadgutua blir for dyr? Kan vi finne andre alternativ?

17 Boliger - noen som står ledige pr i dag, hvor mange og hvorfor? Kan økt grunnbemanning gi positive utslag for sektoren (jfr sykefravær og arbeidspress)? Kan omgjøring til økt antall korttidsplasser gi positive økonomiske effekter? I tillegg er følgende spørsmål/problemstillinger innmeldt etter møtet: I følge KOSTRA er driftsutgiftene på kommunehelsetjenesten høye i forhold til andre vi kan sammenligne oss med. Hvorfor er det slik? Hvordan kan 5 % kutt her gjennomføres uten at det går ut over tjenesten til brukerne? Hvor mye koster sykefraværet innen Helse og Omsorg hvert år (I kroner)? Hvor stor del av fraværet er korttidsfravær som kommunen betaler fullt ut selv? Hvor stort er problemet med dobbelt- og trippelbetaling av vikarvakter (I kroner)? Hvor stor del av sykefraværet skyldes at man vil unngå å smitte brukere? Kan disse utføre arbeid i andre avdelinger i kommunen, for eksempel renhold? Hvor mye har man redusert administrasjonskostnader nedover i systemet etter at Tildelingsenheten ble opprettet? Arbeider noen av lederne innen H/O også direkte med brukere? I så fall, hvor mange årsverk utgjør lederdelen av jobben? Hvor mange har ansvar for dette med vaktlister i H/O. I de neste møtene skal arbeidsgruppa gjennomgå følgende virksomheter: 03.februar kl 1330: Teknisk drift + plan og bygg Kl 1430: NAV- sosialtjenesten 14.februar kl 1300: Barnehage/skole (tilbakemelding etter bestillinger) + ny runde med helse og omsorg 20.februar kl 1700: Eiendom, Landbruk, Stabene Videre møterekke avtales i møtet den 3. februar

18 6. ARBEIDSMØTE FREDAG 3. FEBRUAR Følgende møtte: Jorja Eriksen, Else Randi Kolby, Anne Lysenstøen, Anne Marte Skari, Anne Hagen Grimsrud, Tommy Jensen, Arne Skogsbakken, Knut Lehre, Morten Gausen Forfall: Pål Eriksen, Finn Hvalsbråten Innkalling og referat godkjent Teknisk sektor, samt plan og bygg ble gjennomgått ved virksomhetsleder Trygve Rognstad. NAV-sosialtjenesten ble gjennomgått av virksomhetsleder Tone Elisabeth Andersen Sektorene utfordres på 4-5 % innsparing over en 3 års periode Momenter fra teknisk sektor/plan og bygg sin redegjørelse Samferdsel og park 170 km kommunal veg, ca 100 km er grusveier Parkdrift har 1 fast gartner + noe ekstra hjelp i sommerhalvåret, lite driftsmidler tilknyttet denne driften Samferdsel har ca 10 mill i driftsramme og de yter tjenester (mye av det til andre virksomheter) for ca 1,2 mill som gir inntekter Mulig å kutte 1 årsverk i løpet av 2012 ved naturlig avgang Vann og avløp Omfatter mye penger er selvkostområder Kostnadskutt gir ingen innsparing på budsjettet fordi vi ligger på 100 % selvkost. Eventuelle innsparinger vil kun gi redusert gebyrnivå for innbyggerne Brann og redning Feiing er selvkostområde, med tilsvarende budsjetteffekt som vann og avløp Brann er interkommunalt samarbeid med Lunner kommune (ca 6,5 mill netto utgifter for Gran) Økonomiplanen legger opp til økning i driftsutgifter pga dagkasernering av mannskaper fra 2013, når etaten flytter inn i nytt nødetatsbygg i Gran sentrum I følge kommunestyresak 25/11 er kostnaden med etablering av tre nye stillinger for å etablere dagkasernert vaktmannskap oppgitt til mill, da er det i følge saksframlegget beregnet en inntjeningsmulighet på ,- for disse mannskapene. Gran kommunes andel (av 1,3 mill) er oppgitt til ,-, noe som samsvarer med økonomiplanen. Det er med andre ord beregnet 600 pr stilling som gir og en inntjening på 500. Inntjeningen er dermed kun tatt inn i økonomiplanen i form av mindre utgifter, ikke som utgifter og inntekter. Plan og bygg Har gebyrinntekter som dekker lønnskostnader på byggsaksdelen

19 Virksomheten har praktisk talt bare lønnsmidler i budsjettet (netto budsjett 3,2 mill brutto 6,7 mill) Reduseres bemanningen på bygg vil inntektene reduseres på byggesaksdelen Eiendomsskattekontoret har 70 % stillingsressurs for å håndtere eiendomsskatteordningen Kart, oppmåling og plansaker ligger også i denne enheten Gran har betydelig forbedringspotensiale når det gjelder digitale og riktige kartgrunnlag Momenter fra Nav-sosialtjenesten sin redegjørelse Klarer en bedre samordning av totaltilbudet (stat og kommune) mot brukerne nå enn i etableringsfasen Virksomheten er interkommunal sammen med Lunner kommune Satser mye ressurser på oppfølging av ungdom All virksomhet ved kontoret er fokusert på arbeidslinja Benytter statlige virkemidler til arbeidstiltak for brukere (ikke kommunale midler pr i dag) Bostedsløshet er fokusområde, vanskelig å jobbe med klienter mot andre mål hvis bosituasjonen er vanskelig. Praktisk talt ingen bostedsløse i Gran pr i dag Søker mye prosjektmidler, dette er krevende med mye søknader og rapportering til ulike medfinansieringsaktører Aktivitetstilbud til ungdom med psykiske lidelser er ønskelig å få etablert Kontoret har netto 17,5 mill kr i budsjettramme for 2012 (gjelder Gran) 184 ungdom mellom 18 og 24 år er arbeidssøkere mm i systemet til Nav sosialtjenesten pr nå (gjelder Gran og Lunner kommune samlet) Ligger omtrent på statlig norm som utgangspunkt for kommunale stønader kan lovlig gå litt lavere Behovet for ytelser er konjunkturavhengig relativt stabile utsikter for Norge og Hadeland for øyeblikket 2012 er siste året for Blåkorsprosjektet «Veien videre» Mulig innsparinger i sosialtjenesten er årsverk og/eller stønadsutbetalinger Ved naturlig avgang vurderes bemanningen - og kompetansesammensetning av kontoret i forhold til nye arbeidsmetoder og fokusområder for virksomheten Bestillinger: Mulighet for mer utleie av veghøvel og gravemaskin til «markedspris» for å øke inntekten (f eks 300 timer)? Kan brannvesenet kreve gebyr for utrykning til f eks bråtebrenning ol som brukere har mistet kontroll på? Hvor mye gebyrinntekter på bygg har kommunen tapt pga oversittelse av saksbehandlingsfrister i 2011? Vurdere økte gebyrer på kart og oppmålingstjenesten opp til 100 % selvkostfinansiering, hvor mye må gebyrene økes, og hvor mye merinntekt anslås dette å kunne gi kommunen?

20 Arbeidsmål for Nav-sosialtjenesten er 0,5 mill i reduksjon på sikt (2014), primært reduksjon i stønader. I de neste møtene skal arbeidsgruppa gjennomgå følgende virksomheter: 14.februar kl 1300: Barnehage/skole (tilbakemelding etter bestillinger) + ny runde med helse og omsorg Brandbukampen 20.februar kl 1700: Eiendom, Landbruk, Stabene Brandbukampen Videre møterekke ble avtalt i som følger: 20.februar kl 1700: Eiendom, Landbruk, Stabene Brandbukampen 5. mars kl Kirkelig fellesråd + Helse og omsorgsleder Granavollen 14. mars kl Brandbukampen 23. mars kl Møterom kultur

21 7. ARBEIDSMØTE TIRSDAG 14. FEBRUAR Følgende møtte: Jorja Eriksen, Else Randi Kolby, Anne Lysenstøen, Anne Hagen Grimsrud, Tommy Jensen, Arne Skogsbakken, Knut Lehre, Morten Gausen Pål Eriksen, Forfall: Anne Marte Skari, Finn Hvalsbråten Innkalling og referat godkjent, med følgende tillegg Det bør være mulig å kjøre 500 timer mer årlig med veghøvelen og 400 timer med gravemaskinen. Dette for å kunne forsvare investeringer på dette nivået. Henvendelse fra Fagerlund FAU drøftet i forhold til gruppas arbeidsmål og informasjon til ansatte, brukere og innbyggere. Forslag om å få mer informasjon ut bant annet i pressen. Skole og barnehage leverte tilbakemeldinger i følge bestillinger fra møter i januar, ved virksomhetsleder Henning Antonsen og Mona Mikalsen. Helse og omsorgstjenesten fikk ikke anledning til å gå videre, som planlagt, med sin gjennomgang av virksomheten. Ved slutten av møtet ble det levert ut en skriftlig redegjørelse som tilbakemelding på bestillinger fra forrige møte. I møtet framkom at det var registrert usikkerhet og bekymring, blant annet i skole- og barnehagemiljøet, knyttet til det pågående arbeidet. Dette går bl.a. på at oppfatninger av at arbeidsgruppen allerede skal ha klare forslag til tiltak (herunder nedlegginger av barnehager og skoler), og at disse tiltakene foreslås iverksatt fra høsten Arbeidsgruppen understreker at arbeidet så langt har karakter av idémyldring. Det betyr at gruppen ikke foretar noen form for prioritering av hva som anses for mulig og umulig. Arbeidsgruppen vil fortsatt komme til å be virksomhetsledere og stabsledere om innledende vurderinger av langt flere tema enn de som til slutt vil ende opp som forslag. I de tilfeller der de innledende vurderingene, og arbeidet i gruppen, skulle innebære at en velger å gå videre med sikte på å fremme forslag, vil det bli lagt til rette for mer omfattende prosesser i organisasjonen. Arbeidsgruppen vil fremdeles legge opp til full åpenhet, noe som betyr at alle ville kunne ha full innsikt i de idéer som kommer fram, uten noen form for siling. På barnehage- og skoleområdene er det også på det rene at dersom arbeidsgruppen skulle komme fram til forslag som vil innebære vesentlige endringer i tilbud eller struktur, vil disse ikke bli foreslått iverksatt før tidligst høsten Momenter fra barnehage sin redegjørelse Det ble presentert løsninger/skisser for de etterspurte alternativene, en stor barnehage i Jaren-Brandbuområdet, barnehage på rådhuset og oppvekstsenter på Grymyr. Virksomhetsleder fikk i oppdrag å jobbe videre med kvalitetssikring av de to førstnevnte løsningsalternativene. Grymyr alternativet velger en å ikke gå videre med nå. Dette vil i tilfelle bli en liten enhet som er sårbar både med hensyn til barnetall og økonomi. I tillegg må en forvente utbyggings- /ombyggingskostnader knyttet til en slik løsning. Innberegne kostnader til eksisterende bygningsmasse for å se reelle økonomiske utslag i forhold til framlagte beregninger Materialet for barnehage ettersendes når det er ferdig kvalitetssikret.

22 Momenter fra skole sin redegjørelse Eget notat utdelt i møtet (2), ligger som vedlegg til rapporten Det er mulig å redusere utgiftene (lærerressursen) med 3 mill, men dette vil ha betydelige konsekvenser med dagens skolestruktur. Dette vil være mest krevende å takle for de minste skolene fordi de pga sin størrelse har minst fleksibilitet i sine organisasjoner. Faglig anbefaling blir heller å legge ned en skole enn å skjære rammene så vidt mye med dagens skolestruktur. Nedleggelse av Fagerlund skole. Dette vil gjøre noe med elevgrunnlaget på flere omkringliggende barneskoler, og mellom ungdomsskolene. Normalt vil de elevene som i en slik situasjon begynner på en omkringliggende barneskole få fullføre sitt barneskoleløp på denne skolen. Dette tiltaket anbefales ikke gjennomført ut fra et faglig ståsted. Nedleggelse av Bjørklund kan gjennomføres, elevene kan fordeles på Fagerlund og Solvang skole. Da tilhører fortsatt alle elevene den nye Brandbu barneskole. Virksomhetsleder bes i det videre arbeidet om å se på muligheten for å samle Fredheim, Grymyr og Sanne skole til to barneskoler i eksisterende bygningsmasse. Dette er ment å være en tallmessig øvelse for å se på framtidige muligheter. Vedrørende helse og omsorg Dette temaet ble utsatt til senere møte i arbeidsgruppa. Det ble delt ut et notat fra helse og omsorgsleder som et foreløpig tilsvar på en del av de utfordringer sektoren ble stilt overfor i tidligere møte i arbeidsgruppa. Bestillinger: Se på muligheten for å samle Fredheim, Grymyr og Sanne skole til to barneskoler i eksisterende bygningsmasse. Dette er ment å være en tallmessig øvelse for å se på framtidige muligheter. Kvalitetssikring av løsningsalternativene med en stor barnehage i Jaren-Brandbu området og å lage barnehage på rådhuset. Videre møterekke ble avtalt i som følger: 20.februar kl 1700: Eiendom, Landbruk, Stabene Brandbukampen 5. mars kl Kirkelig fellesråd + Helse og omsorgsleder Granavollen 14. mars kl Brandbukampen 23. mars kl Møterom kultur

23 8. ARBEIDSMØTE TIRSDAG 20. FEBRUAR Følgende møtte: Jorja Eriksen, Else Randi Kolby, Anne Lysenstøen, Anne Hagen Grimsrud, Tommy Jensen, Arne Skogsbakken, Knut Lehre, Morten Gausen, Pål Eriksen. Forfall: Anne Marte Skari, Finn Hvalsbråten Innkalling og referat godkjent. Eiendomsavdelingens virksomhet ble gjennomgått ved fungerende eiendomssjef Morten Holsveen. Landbrukssektoren ble gjennomgått ved virksomhetsleder Gudbrand Johannessen. Rådmannen med staber sin virksomhet ble utsatt til senere møte. Momenter fra eiendomsavdelingen sin redegjørelse Noen tall fra eiendomsavdelingen, uten renhold og ingeniørstillinger som føres direkte på investeringsprosjekter o Inntekter 2011 kr og Driftsutgifter 2011 kr o Personal kostnader ,9% o Faste driftsutgifter ,6% o Vedlikeholds relaterte utg, ,5% o Vi har en bygningsmasse på rundt m2 o Med brutto regnskapet (driftsmidler 2011) som grunnlag bruker vi 203 kr pr m2 o Med vedlikeholds relaterte utgifter (eks. personal) som grunnlag bruker vi 46 kr pr m2 Vurdere å dele budsjettet i 2 rendyrkede driftsavdelinger og en administrasjonsenhet for framtida for letter å kunne rendyrke ulike måleparametere. Vanskelig å redusere vedlikeholdskostnadene pr m², men det må være et mål å redusere det totale antallet m² til framtidig driftsformål. Det skal gjennomføres et Lean prosjekt på vaktmesterdrift i løpet av høsten % av driftsbudsjettet i renholdsavdelingen går til personalutgifter, resten går til utstyr (det benyttes minimalt med vaskemidler) Det vaskes ca m² pr virkedag Renhold jobber med innføring av INSTA-kontroller (system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet, basert på Norsk standard) Renhold kan ikke spare utgifter uten å endre kvaliteten på tjenesten Momenter fra landbruk sin redegjørelse Interkommunal virksomhet, sammen med Jevnaker og Lunner Gran har 62 % av kostnadene til drift av kontoret Utgjør mindre enn 1 % av kommunens totalbudsjett (regnskap 5,8 mill i 2011) Personalkostnadene utgjør 90,4 % - dette utgjør 8,9 årsverk

24 Har bare høgskole eller universitetsutdannede ansatte Lovforvaltning ( ca 25%), tilskuddsordninger ( ca 25%), næringsutvikling (ca 25%) og diverse oppgaver utgjør resten av tidsforbruket Fylkesmannen dekker en 50% stilling, landrukes fagråd sekker 20%, resten er gebyrinntekter (ca kr) Bestillinger: Oversikt over ledige arealer i kommunal eie, både med tanke på salg og utleie av boliger og for mulig omdisponering av virksomhetenes arealbruk? Oversikt over kommunens totale eiendomsmasse? Utarbeide skisse over hva som må til (både økonomisk og praktisk) for å kunne hjelpe noen brukere til å kjøpe eller bygge sin egen bolig, (samtidig som dette gir mulighet for effektiv tjenestegjennomføring for kommunen)? Denne bestillingen skal ende ut i et forslag til mandat for kommunens bolignettverket til å utarbeide et forslag til et slikt «prosjekt». Arbeidsgruppa utarbeider mandat innen sitt møte 14. mars Beregne timeprisen for renholdstjenesten? Hvor stor andel av renholderne har fagbrev? Hvor mye kan spares ved å ta bort all ikke lovpålagt aktivitet i landbruksavdelingen? Hvilke aktiviteter kan en slutte med i landbruksavdelingen, og hvilke konsekvenser vil dette få? Videre møterekke ble avtalt i som følger: 5. mars kl Kirkelig fellesråd + Helse og omsorgsleder Granavollen 14. mars kl Rådmann med staber + gjennomgang av AFP-ordningen og andre type seniortiltak + planlegge resten av møteserien Brandbukampen 23. mars kl Møterom kultur

25 9. ARBEIDSMØTE TIRSDAG 5. MARS Følgende møtte: Else Randi Kolby, Anne Hagen Grimsrud, Tommy Jensen, Arne Skogsbakken, Knut Lehre, Morten Gausen, Anne Marte Skari, Finn Hvalsbråten. Forfall: Pål Eriksen, Jorja Eriksen, Anne Lysenstøen. Innkalling og referat godkjent. Kirkelig fellesråd var innkalt til dette møtet for å gjennomgå sin driftssituasjon på tilsvarende måte som kommunens egne virksomheter. Kirkeverge Jon Skeie, prost Hans Erik Raustøl og Roald Bråthen møtte. Helse og omsorgssektoren fortsatte sin gjennomgang fra møtet 30. januar, samt at det blegjnnomgått spørsmål som ble gitt i et tidligere møte. Gjennomgangen ble gjort av virksomhetsleder Gitte Korvann. Momenter fra kirkelig fellesråd sin redegjørelse Gran kirkelige fellesråd og Gran kommune Kirkelovens 15 slår fast at kommunen, etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd, utreder bl.a. utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, utgifter til diverse stillingskategorier og administrasjon. Ar kommunen skal utrede disse utgiftene, betyr at bevilgningene til kirken ikke har karakter av vanlige tilskudd, men at kommunen har en særskilt forpliktelse til å sikre den lokale kirke forutsigbar økonomi. I rundskriv fra KKD, V 5/2002 blir samhandlingen mellom kirke og kommune utdypet på følgende måte: Kirke og kommune har generelt sammenfallende mål: å bedre livskvaliteten for kommunens innbyggere. Det er et nasjonalt mål at den kristne kulturarven og det kristne verdigrunnlaget skal holdes levende i samfunnet. Den nærhet mellom kirke og kommune som Kirkeloven bygger på, innebærer at likesom kommunen skal legge til rette for infrastruktur, bosteder, kommunale velferdstjenester med mer, - til beste for kommunens innbyggere, slik skal kommunen også gi tjenlige rammebetingelser for kirkens virksomhet. GKF skal være et profesjonelt forvaltningsorgan for kirker og kirkegårder, et tilgjengelig serviceorgan for menighetene og en god arbeidsgiver for sine ansatte. Lovverket o GKF er hjemlet i Kirkeloven og Gravferdsloven, og er et selvstendig offentlig organ på lik linje med kommune og stat. Kirkeloven fra fastslår at kirkelig fellesråd i kommunen skal o Ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen o Gravferdsloven fra 1996 med tillegg fra 2012 sier at o Kirkelig fellesråd har ansvaret for at kirkegårder og bygninger på kirkegårder forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.

26 o Kirkelig fellesråd skal tilrettelegge gravplasser for alle trossamfunn. Kirken i Gran o har nærkontakt med alle slags mennesker gjennom alle livets faser, - fra vugge til grav, - i glede så vel som i sorg. o bidrar til å skape fellesskapsfølelse og forankring, mening og støtte i både høytidelige og kritiske situasjoner i livet. o har store deler av befolkningen som medlemmer: Ca 88% av kommunens innbyggere er medlemmer av Den norske kirke o Kirkebyggene og gravplassene representerer selve kontinuiteten og de lange linjer i samfunnet og bidrar til å gi bygden identitet o I tillegg tar kirken imot ca 6000 turister/pilegrimer/ bilgrimer som årlig besøker søsterkirkene KOSTRA-tall (2010) o Østre Toten (kommunal bevilgning/antall medlemmer) kr pr medlem o Vestre Toten kr pr medlem o Jevnaker kr pr medlem o Lunner kr pr medlem o Gran kr pr medlem o Søndre Land kr pr medlem o Nordre Land kr pr medlem Festeavgift: o Østre T kr pr år o Vestre T kr pr år forslag om økning fra 2012: kr 200 pr år o Gjøvik kr o Nordre Land kr o Gran og Lunner kr Kirkens representanter la også fram en regnskapsoversikt for 2011 med et driftsoverskudd på ca kr 300 og budsjett for 2012 som viser balanse. Vil foreslå å øke festeavgiften med kr 50,-. Dette vil gi mer i inntekt på ca kr 200 for kirkelig fellesråd. Samtidig må det antas at dette vil frigi noen graver som kan gjenbrukes. Fellesrådet tar betalt for ulike tjenester med et differensiert prisnivå mellom lokale og utenbygds brukere. Oppfatningen er at det er lite å hente på økning av disse betalingstjenestene. Ved betydelig rammereduksjoner (over kr 200 ) vil fellesrådet måtte redusere antall stillinger. Momenter fra helse og omsorg sin redegjørelse Virksomhetsleder viste til utdelt skriftlig svar på tidligere bestillinger, samt til Oppturrapporten «prinsipper for framtidens omsorgstjenester i Gran» Ksak 64/09 og gikk igjennom hovedtrekkene både fra rapporten og fra besvarelsen på bestillingene.

27 Noen punkter fra rapporten: o LEON lavest effektive omsorgsnivå Prosjektgruppa understreker at forslaget bygger på LEON-prinsippet og er helhetlig og sammenhengende. Dette innebærer at de ulike delene henger sammen med og er innbyrdes avhengig av hverandre. Prosjektgruppa mener at Handlingsplanen ikke prioriterer institusjon, men derimot prioriterer hjemmebaserte tjenester. Ombygging og nybygg er vesentlig for at vi skal kunne følge LEON-prinsippet. Institusjonsplassene vil i hovedsak ha vekt på korttidsplasser og rehabiliteringsplasser fremfor langtidsplasser slik virksomheten er bygd opp i dag. o Prinsippet for framtidens omsorgstjenester i Gran Avklaring og tydeliggjøring av den enkelte sine ønsker, muligheter og ansvar for å mestre eget liv og dagliglivets utfordringer. Samarbeidsmuligheter. Hvilke aktuelle tilbud som finnes og kommunens tjenestetilbud innen rammene av lovverk, faglig forsvarlighet og kommunens økonomi. Økt satsing på aktiv omsorg og forebyggende arbeid. Økt satsing på hjelpetiltak i folks egne hjem, slik at folk kan oppleve trygghet og bo hjemme lengst mulig. Antall langtidsplasser i institusjon skal være tilstrekkelig og tilbudet skal være av god nok kvalitet. Fokus på et utviklende og godt arbeidsmiljø med tydelige og inkluderende ledere, en aktiv personal- og kompetanseutvikling og en hensiktmessig og framtidsrettet organisering av omsorgstjenestene. Fokus på bruk av nødvendig IKT-verktøy. Ordningen rundt ressurskrevende tjenester («egenandel» 935 pr år for % av overskytende beløp refunderes fra staten) ble gjennomgått. Det er bare tjenesteyting i form av vedtak på timer som omfattes av ordningen. 24 brukere ble søkt refusjon for i Total refusjon for 2011 er ca 27 mill kr. Bestillinger: Ingen nye bestillinger etter dette møtet

28 10. ARBEIDSMØTE ONSDAG 14. MARS Følgende møtte: Else Randi Kolby, Anne Hagen Grimsrud,, Arne Skogsbakken, Knut Lehre, Morten Gausen, Anne Marte Skari, Anne Lysenstøen, Pål Eriksen, Jorja Eriksen, Finn Hvalsbråten. Forfall: Tommy Jensen. Innkalling og referat godkjent. Rådmannen med staber sin virksomhet ble gjennomgått ved rådmann Arne Skogsbakken. Det ble gitt en kort orientering om AFP-ordningen for tidligpensjon, inklusive alternative finansieringsmåter for kommunen framover. I forkant av møtet ble det sendt ut svar på tidligere stilte spørsmål til eiendomsavdelingen og landbrukskontoret, disse er i hovedsak gjengitt nedenfor. (arbeidsgruppens medlemmer fikk i tillegg utsendt to regneark med detaljert oversikt over kommunale bygg) SVAR FRA EIENDOMSAVDELINGEN Hvor stor andel av renholderne har fagbrev: 24,3 % har fagbrev innen renholds faget. Beregne timeprisen på renhold: Har gjort en estimering med januar 2012 som utgangspunkt. Det er noen variable her som gjør at det ikke blir en 100% riktig kalkyle. Variablene i forhold til refusjoner på langtidsfravær, korttidsfravær, ferieavviklinger, vikarer kan i noen grad påvirke timeprisen (dette er ikke hensyntatt i denne beregningen). Jeg har brukt budsjetterte totalforbruk i januar, estimert timer hvor langtidsfraværet er fratrukket, administrative timer er trukket ut og det er lagt på feriepenger. Da får jeg en timepris på renholderne på omlag 300 kroner. Oversikt over kommunens totale eiendomsmasse: formålsbygg og leiligheter. se vedlagte oversikter over Av formålsbyggene så er det ut fra min oversikt ingen som står tomme. Leiligheter: Andskytte 20. har stått tom etter dødsfall /oppussing tildeles 1. mars Lindlykja 10 Brann. Må renoveres etter brann, forsikringssak må sees i kombinasjon med eier av 1.etg og oppbygging der. Skolebakken 1 B tom fordeles 1.mars 1 leilighet Granvang står ikke i oversikten trenger full renovering, var en gang i tiden tenkt til kulturskolen med er ikke godkjent til det formålet Nordreålsvegen 23 a omregulert til base (heles og omsorg i forbindelse med nye leiligheter) Kværnerudvegen tidligere vaktmester base står ikke i oppsettet omreguleres nå til hybel og settes opp som beredskapsbolig for NAV.