Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 NB! Møtestart

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 NB! Møtestart Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Terje Bremnes Granmo ordfører Randi Hammer Fosmo sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Referatsaker RS 51/14 Protokoll fra møte i kontrollutvalget / RS 52/14 RS 53/14 Møteprotokoll Malvik kirkelige fellesråd Oversendelse av særutskrifter til behandling i kommunestyret Saker til behandling 2010/ / PS 85/14 Plan forvaltningsrevisjon / PS 86/14 Plan for selskapskontroll / PS 87/14 PS 88/14 Representant til styret i Malvik Drosjesentral AS Byggekomite - oppnevning av politiske medlemmer 2009/ / PS 89/14 Kriterier for tildeling av praktisk bistand 2014/ PS 90/14 Bygging av ny barnehage i Hommelvik 2014/ PS 91/14 PS 92/14 PS 93/14 PS 94/14 Betalingsregulativ for navnede minnelunder i Malvik Gebyrregulativ 2015, FDV- Kommunalteknikk Gebyrregulativ Areal og samfunnsplanlegging Betalingssatser for SFO, kulturskolen, foreldrebetaling og kostpris i barnehager, kommunale idrettshaller. PS 95/14 Kommuneplanens handlingsdel , Økonomiplan og Budsjett 2015 Forespørsel 2014/ / / / / FO 7/14 Interpellasjon - flytting av Plankbærar'n 2014/ Øvrig agenda: Det vil bli servert et varmt måltid ca. kl Side2

3 Referatsaker Side3

4 Referatsaker Side4

5 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Malvik kommune Møtedato/tid: kl. 17:00 18:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Per Walseth, leder Per-Arild Lyng, nestleder Kerstin Leistad Gunnar Lohse, Tove Grendstad og Grete Mebust Hepsø,vara for Lohse Ingvald Solbakken, vara for Grendstad Andre møtende: Kristian Rolstad,rådmann (Sak 39) Wenche Holt, Revisjon Midt-Norge IKS Arvid Hanssen, Konsek Midt-Norge IKS Saker til behandling: 038/14-045/14 Arkivsak: 14/138 Saksliste 038/14 Godkjenning av protokoll fra møtet i kontrollutvalget /14 Oppdatert status kommuneøkonomi 2014 og utfordringer fremover. 040/14 Status revisjon av kommuneregnskapet /14 Plan for selskapskontroll /14 Plan for forvaltningsrevisjon /14 Referatsaker til kontrollutvalgets møte /14 Møteplan 2015 for kontrollutvalget. 045/14 Eventuelt. Side5

6 Sak 038/14 - Godkjenning av protokoll fra møtet i kontrollutvalget Saken behandlet i Møtedato Kontrollutvalget i Malvik kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen godkjennes. Sak 039/14 - Oppdatert status kommuneøkonomi 2014 og utfordringer fremover. Saken behandlet i Møtedato Kontrollutvalget i Malvik kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Protokoll Rådmannen orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Sak 040/14 - Status revisjon av kommuneregnskapet Saken behandlet i Møtedato Kontrollutvalget i Malvik kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken tas til orientering. Protokoll Oppdragsansvarlig regnskapsrevisor Wenche Holt, Revisjon Midt-Norge IKS, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side6

7 Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 041/14 - Plan for selskapskontroll Saken behandlet i Møtedato Kontrollutvalget i Malvik kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 3. Kontrollutvalget fordeler ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll innenfor ressursrammen avsatt til dette formål. Protokoll Kontrollutvalget understreket nødvendigheten av å følge opp kommunestyrevedtak om styrket eierstyring, som er gjort på bakgrunn av selskapskontroller i 2013 og Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 3. Kontrollutvalget fordeler ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll innenfor ressursrammen avsatt til dette formål. Sak 042/14 - Plan for forvaltningsrevisjon Saken behandlet i Møtedato Kontrollutvalget i Malvik kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta begrunnede endringer i prioriteringene blant prosjektene som er nevnt i planen. Protokoll Kontrollutvalget la inn ett nytt prosjekt i planen knyttet til beredskapsarbeidet i kommunen. 4 prosjekt ble satt opp i prioritert rekkefølge. Videre tok kontrollutvalget med ytterligere 2 prosjekt som uprioriterte i planen. Side7

8 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta begrunnede endringer i prioriteringene blant prosjektene som er nevnt i planen. Sak 043/14 - Referatsaker til kontrollutvalgets møte Saken behandlet i Møtedato Kontrollutvalget i Malvik kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Protokoll Følgende referatsaker ble presentert: 1. Orientering fra samling for kontrollutvalg på Tiller Per-Arild Lyng og Gunnar Lohse deltok fra kontrollutvalget. 2. Vurdering av habilitet, utdrag Kommunal rapport Kan ikke nekte å stemme i politiske utvalg, utdrag Kommunal Rapport Møtereferat fra etikkutvalget i KS. 5. Prinsipp for fordeling kostnader til avfallshåndtering. 6. Kan ikke avfeie opplysninger som kommer sent, utdrag Kommunal Rapport, Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. Sak 044/14 - Møteplan 2015 for kontrollutvalget. Saken behandlet i Møtedato Kontrollutvalget i Malvik kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møtene i kontrollutvalget avvikles kl på følgende mandager i 2015: 19.januar, 16.mars, 4.mai, 17.august, 19.oktober og 7.desember. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side8

9 Vedtak: Møtene i kontrollutvalget avvikles kl på følgende mandager i 2015: 19.januar, 16.mars, 4.mai, 17.august, 19.oktober og 7.desember. Sak 045/14 - Eventuelt. Saken behandlet i Møtedato Kontrollutvalget i Malvik kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram uten innstilling. Protokoll Leder Per Walseth opplyste at han hadde fått overlevert dokumenter vedrørende klage på tomt Svehøgda 166 fra eierne av tomta. Dokumentene, en rapport med vedlegg, er tidligere oversendt samtlige politikere i Utvalg for areal og samfunnsplanlegging (Aresam) i Malvik kommune, ordfører og fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det ble opplyst at Aresam ikke ønsket å behandle henvendelsen. Kontrollutvalget ba sekretariatet gjennomgå dokumentene til neste møte i utvalget. Rådmannen innkalles for å gi en orientering om hva som er gjort med saken fra kommunens side. Følgende omforente forslag ble fremmet og vedtatt: Kontrollutvalget ber sekretariatet gjennomgå dokumentene før neste møte i kontrollutvalget. Vedtak: Kontrollutvalget ber sekretariatet gjennomgå dokumentene før neste møte i kontrollutvalget. Side9

10 Side10 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/244247_fix.html Side 1 av Fra: Arvid Hanssen[Arvid.hanssen@konsek.no] Dato: :19:29 Til: 'Per Walseth'; 'per.arild.lyng@ntebb.no'; 'Kerstin Leistad'; Rolstad Kristian; Wenche Holt ( Revisjon); 'glohse@broadpark.no'; 'Tove Grendstad' Kopi: Granmo Terje; 'Ølnes Anna'; 'post@revisjonsmidtnorge.no'; Postmottak.Malvik.kommune; Eva J Bekkavik; Fosmo Randi; 'Ivar Christian Andersskog'; 'Øystein Sneisen'; 'gretmhep@online.no' Tittel: Protokoll fra møte i kontrollutvalget Vedlagt følger protokoll fra møte i kontrollutvalget Protokollen legges tilgjengelig på lesebrett, på og som referatsak til kommunestyret. Ha en fin dag! Med vennlig hilsen Arvid Hanssen Daglig leder KonSek Midt-Norge IKS Mobil: E-post: arvid.hanssen@konsek.no Hjemmeside:

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/245091_fix.html Side 1 av Fra: Rynning Jan[Jan.Rynning@Malvik.kommune.no] Dato: :36:26 Til: Postmottak.Malvik.kommune Tittel: VS: Oversendelse av særutskrifter til behandling i kommunestyret Vennligst se vedleggene. Med hilsen, Malvik kirkelige fellesråd Jan Rynning Kirkeverge Tlf ,

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Sakertilbehandling Side33

34 Sakertilbehandling Side34

35 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arvid Hanssen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 85/ Plan for forvaltningsrevisjon Vedlegg: Utkast - Plan forvaltningsrevisjon Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon, som skal vedtas endelig av kommunestyret. Planen skal utarbeides minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av andre året i perioden. Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt av kommunestyret i sak 76/12. Selv om det er tilstrekkelig å utarbeide plan for forvaltningsrevisjon kun én gang i valgperioden, kan det være hensiktsmessig å utarbeide denne planen oftere, gjerne med en 2-årig rullering, slik det er gjort for Malvik kommune siden Hvis ikke kan planen bli på et meget overordnet nivå. Forvaltningsrevisjonsarbeidet har etter hvert blitt en svært sentral del av kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunal sektor. Det er derfor viktig at kontrollutvalget bruker plan for forvaltningsrevisjon som et redskap for å utøve en mest mulig målrettet og effektiv tilsynsfunksjon i kommunen, i tråd med kommunestyrets signaler. De totale ressurser som Malvik kommune har til disposisjon for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll er i underkant av 600 timer per år. Dette tilsier at det kan gjennomføres anslagsvis 1-2 forvaltningsrevisjonsprosjekt per år, hvis det samtidig skal gjennomføres selskapskontroll. Med disse forutsetningene kan det påregnes at inntil 3 prosjekt blir gjennomført i planperioden Det er derfor viktig å finne frem til noen få viktige fokusområder i den endelige planen. Arbeidet frem mot forslag til plan for forvaltningsrevisjon i Side35

36 Det er ca 2 år siden forrige rullering av plan for forvaltningsrevisjon. Det er ikke utarbeidet ny overordnet analyse av den kommunale virksomheten som grunnlag for rullering av planen, men utvalget har benyttet analysen som ble utarbeidet i 2012 som bakgrunnsmateriale. Kontrollutvalget hadde en innledende diskusjon og foretok foreløpige prioteringer av kontrollområder i sak 36/14 i møte Sekretariatet har lagt disse prioriteringene til grunn ved utarbeidelse av utkast til plan for forvaltningsrevisjon for Kontrollutvalget må foreta de endelige prioriteringer som gjøres i utkast til plan som oversendes kommunestyret. Planen er vedlagt og inneholder flere områder for forvaltningsrevisjon enn det er mulig å få gjennomført i løpet av 2 år. Kontrollutvalgssekretariatets vurdering Kontrollutvalgets sekretariat legger herved frem forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Malvik kommune for Etter at kontrollutvalget har behandlet planen legges saken frem for kommunestyret, som vedtar de endelige prioriteringene for forvaltningsrevisjonsarbeidet for Dersom det over tid oppstår forhold som gjør at prioriterte prosjekter blir uaktuelle, er det en fordel om kontrollutvalget har mulighet til å prioritere andre prosjekt i planen. For å gjøre saksbehandlingen så smidig som mulig foreslår sekretariatet at kontrollutvalget ber kommunestyret om fullmakt til å foreta begrunnede omprioriteringer i planen, dersom utvalget finner dette formålstjenlig. Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta begrunnede endringer i prioriteringene blant prosjektene som er nevnt i planen. Behandling i kontrollutvalget Kontrollutvalget la inn ett nytt prosjekt i planen knyttet til beredskapsarbeidet i kommunen. 4 prosjekt ble satt opp i prioritert rekkefølge. Videre tok kontrollutvalget med ytterligere 2 prosjekt som uprioriterte i planen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i kontrollutvalget : Saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta begrunnede endringer i prioriteringene blant prosjektene som er nevnt i planen. Side36

37 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune Utkast fra kontrollutvalget til kommunestyret Side37

38 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Dette innebærer et ansvar for kontrollutvalgene, for at følgende oppgaver utføres: o o o regnskapsrevisjon forvaltningsrevisjon selskapskontroll Forvaltningsrevisjonens innhold er utdypet i forskrift om revisjon 7 første ledd: Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Forvaltningsrevisjonen er med andre ord et viktig verktøy for kommunens øverste politiske organ for å føre tilsyn og kontroll med kommunens totale forvaltning og de resultater som oppnås. 1.1 Utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon Kommunestyret er oppdragsgiver for forvaltningsrevisjonen. For å sikre at den revisjonen som utføres er i tråd med kommunestyrets ønsker og behov, skal dette i følge kontrollutvalgsforskriften 10 vedta en egen plan for forvaltningsrevisjon, hvor det angis prioriteringer for en gitt periode: 10. Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Denne planen er utarbeidet for perioden Kontrollutvalget vil underveis i perioden eventuelt vurdere om det må gjøres omprioriteringer, eller om planen må oppdateres. Side38

39 Denne planen er basert på dokumentet overordnet analyse, utarbeidet av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. 1.2 Gjennomføring av forvaltningsrevisjonene Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. De vil stå for den praktiske utføringen av forvaltningsrevisjonsprosjektene. Prosjektene utføres i tråd med kommuneloven 78, forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner og RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon vedtatt av Norges Kommunerevisorforbund. Kontrollutvalget vedtar med bakgrunn i planen mer konkrete bestillinger av prosjekter, og følger opp disse overfor revisjonen. Kontrollutvalget gis anledning til å fravike planen, dersom de finner det nødvendig. I så tilfelle rapporteres det om eventuelle endringer til kommunestyret. 1.3 Oppfølging og rapportering I tråd med forskrift om revisjon 8 skal revisor rapportere fortløpende til kontrollutvalget om resultater av gjennomført forvaltningsrevisjon. Videre er kontrollutvalget tillagt ansvar for å rapportere om sitt arbeid til kommunestyret. Kontrollutvalget legger normalt rapport for det enkelte prosjekt fortløpende frem for kommunestyret. Side39

40 2 Prioriterte områder i planperioden Her angis prioriterte områder for forvaltningsrevisjon, med forslag til mulig innretning på prosjektene. Prosjektene er vurdert på bakgrunn av risiko- og vesentlighetsvurderingene i den overordnede analysen. Det er prioritert totalt 4 prosjekter og det er satt opp ett uprioritert prosjekt i denne planperioden. Det er i prioriteringene tatt hensyn til områder der det har vært gjennomført lite forvaltningsrevisjon i tidligere år, hvorvidt forvaltningsrevisjon anses å være et godt virkemiddel til å forbedre kvaliteten på området og eventuelle signaler fra politisk hold om hvor det er ønskelig med mer kunnskap. Utdypingene av innretning må ses på som eksempler på muligheter, ikke et bindende forslag til gjennomføring av prosjektene. Område Økonomisk sosialhjelp. 1 Tjenesten er lagt inn under NAV. Sosialtjenesten skal forebygge sosiale problemer og hjelpe personer som har kommet i en vanskelig livssituasjon. Aktuelle innfallsvinkler i et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på økonomisk sosialhjelp i Malvik kan være flere. Et eksempel kan være å se på saksbehandlingen, organiseringen og driften av tjenesten for å sikre at tilbudet drives i henhold til lov og forskrifter, statlige forventninger, kommunale vedtak og tjenestens egne målsettinger for sin virksomhet. Formålet er å bidra til at brukere i Malvik kommune får gode tjenester, at tjenestene fungerer best mulig med vekt på likebehandling og riktig hjelp til rett tid. Utvikling av kostnader og årsaken til endringer i utbetalinger kan også være aktuelt å ta med som en del av prosjektet. NAV reformen innebar en betydelig omlegging, der både kommunal og statlig virksomhet er samlet under en felles paraply. For kommunen er det først og fremst sosialtjenesten som er innlemmet i samarbeidet. Beredskapsarbeidet i Malvik kommune 2 3 Kommunen er pålagt å ha beredskapsplaner og gjennomføre øvelser. Videre skal det foretas risiko og sårbarhetsanalyser. Kontrollutvalget ønsker fokus på om kommunen er godt rustet i forhold til klimaendringer og mer ekstremvær. Hvordan kommunen takler mer nedbør, vind, økt rasfare og dimensjonering av ledningsnett er aktuelle områder å se på. Ved vurdering av bestilling av forvaltningsrevisjon må det foretas en konkret vurdering av vinkling på prosjektet. I den forbindelse vil tilsynsrapport fra fylkesmannen, som vil foreligge i desember 2014, trolig gi viktig informasjon. Tilpasset opplæring og spesialundervisning i Malvik kommune. Prosjektet må ta sikte på å gi en tilbakemelding på praksis for tildeling, oppfølging og rapportering av spesialundervisning herunder om dette gjøres i tråd med lovverket. Videre må gjennomgangen peke på mulige årsaker til at Malvik kommune bruker en større del enn mange kommuner til spesialundervisning. Side40

41 Eiendomsforvaltning i Malvik kommune Her er det alternative vinklinger: 4 Prosjektet må gi en oversikt over eiendomsmassen Malvik kommune eier og hvordan denne forvaltes. Aktuelle spørsmål kan være om kommunen har riktig eiendomsmasse og om den blir utnyttet på riktig måte. Har kommunen gode formålsbygg? Finnes det muligheter for alternativt bruk, sett i forhold til kommunens ansvarsområder, muligheter for inntjening og utnyttelsesgrad? Videre kan det være aktuelt å kartlegge/gi en oversikt over vedlikeholdsbehov og vurdere om man klarer å opprettholde standarden på kommunale bygninger. Følgende område foreslås som aktuelt for forvaltningsrevisjon, men er ikke prioritert i planen. Dersom endringer i forutsetninger gjør noen av de ovennevnte prosjekter mindre aktuelle å gjennomføre kan uprioriterte prosjekt være aktuelle å gjennomføre i perioden. Kontrollutvalget har gjennom vedtak i saken fullmakt til å omprioritere. (Forutsetter at kommunestyret vedtar innstillingen) Område Omdømme og omdømmebygging i Malvik kommune. Et godt omdømme er viktig for enhver kommune som vil tiltrekke seg nye arbeidsplasser og innbyggere. Ved å fremstå som en attraktiv og god kommune å bo i vil Malvik kommune skape utvikling og et livskraftig miljø. I denne sammenhengen er det viktig at kommunene har et godt omdømme og har tillit både hos kommunes innbyggere og i regionen. Omdømme kan enkelt defineres som bilde folk har av kommunen. For å skape og opprettholde et godt omdømme er det viktig å ha fokus på hvordan kommunen fremstår og på hvilken måte kommunen profilerer seg utad ikke minst i forhold til brukerne av kommunens tjenester. Mediastrategi, hvordan politikere og ansatte omtaler sin arbeidsplass/kommune og hvordan kommunen markedsfører seg selv, er viktige forhold med å skape et godt omdømme. Et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til omdømme kan rettes mot å se på hva kommunen har gjort, og eventuelt kan gjøre for å bygge et godt omdømme å skape tillit. Dette gjelder overfor egne innbyggere, potensielle nye innbyggere og næringsaktører. Det kan også være aktuelt å kartlegge hvilket bilde innbyggere i Malvik og folk utenfor kommunen har av Malvik kommune. Rammene for prosjektet må sees opp mot ressursene en eventuelt ønsker å bruke. Miljøsatsningen i Malvik kommune Miljø er et tema som kommer mer og mer på dagsorden, både for den enkelte innbygger og for private og offentlige virksomheter. En felles målsetting har vært å leve og drive en virksomhet ut fra prinsippet om bærekraftig utvikling. En forvaltningsrevisjon kan bidra til å sette miljøperspektivet på dagsorden i Malvik kommune i større grad. Økt miljøbevissthet hos den enkelte ansatte er viktig. Side41

42 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arvid Hanssen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 86/ Plan for selskapskontroll Vedlegg: Plan for selskapskontroll Utkast Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper, jf. kommuneloven Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll med de ulike selskapene, jf. kontrollutvalgsforskriften 13. Kontrollutvalgssekretariatet har lagt opp til at plan for selskapskontroll rulleres to ganger i valgperioden, slik at kommunestyret får større muligheter til å gi signaler og dermed påvirke prioriteringer som gjøres. Kontrollutvalget har i sak 35/14 Innledende diskusjon vedrørende rullering av plan for selskapskontroll den foretatt vesentlighets- og risikovurderinger knyttet til kommunens eierskap. Utvalget ga signaler i forhold til prioriteringer som danner grunnlaget for vedlagt forslag til plan. Kontrollutvalget ville prioritere å se på om tiltak er satt i verk og virker, etter at kommunestyret har gjort vedtak i forbindelse med selskapskontroller i Malvik Næringsbygg AS, (2013), TrønderEnergi AS (2014) og Malvik Biogass (2014) Videre signaliserte kontrollutvalget at planen må åpne for at kontrollutvalget kan vurdere delta i selskapskontroll av interkommunale selskaper, dersom det kom henvendelser fra andre eiere. Innherrad Renovasjon IKS (eierandel 14,7%) og Trøndelag Brann og redningstjeneste IKS (eierandel 6,5%) ble ansett som mest aktuelle. Disse er ført opp i utkast til plan. Sekretariatet er kjent med at enkelte kommuner har tatt inn Revisjon Midt-Norge IKS (eierandel 10,6%) i sine planer. Som det fremgår av utkast til plan må revisjonsressursene som er satt av til selskapskontroll og forvaltningsrevisjon sees samlet. Sekretariatet anbefaler derfor at det i vedtaket delegeres myndighet til kontrollutvalget til å prioritere ressurser mellom disse to formålene. Kontrollutvalgssekretariatets vurdering Det er siden 2013 gjennomført selskapskontroller i 3 selskaper. Kommunestyret har på bakgrunn av dette gjort vedtak som krever styrket eierstyring. Sekretariatet mener det derfor er Side42

43 hensiktsmessig at ressursene nå benyttes til å se på om tidligere kontroller har ført til forbedringer, noe som er en klar målsetting ved gjennomføring av selskapskontroller. Videre foreslår sekretariatet at kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta endringer i planen når dette er nødvendig og hensiktsmessig for samarbeid med andre eiere. Sekretariatet anbefaler at kontrollutvalget legger frem saken for kommunestyret med sekretariatets innstilling og vedlagte forslag til plan for selskapskontroll for Utvalget kan vurdere om kommunens oppfølging av eierskap, samt navn på selskaper som tas inn i planen, skal spesifiseres under pkt 1 i innstillingen. Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 3. Kontrollutvalget fordeler ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll innenfor ressursrammen avsatt til dette formål. Behandling i kontrollutvalget Kontrollutvalget understreket nødvendigheten av å følge opp kommunestyrevedtak om styrket eierstyring, som er gjort på bakgrunn av selskapskontroller i 2013 og Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i kontrollutvalget : Saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 3. Kontrollutvalget fordeler ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll innenfor ressursrammen avsatt til dette formål. Side43

44 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Malvik kommune Utkast fra kontrollutvalget til kommunestyret Side44

45 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1 Kommunens interesser omfatter eierskap i selskapsformene; aksjeselskap(as), allmennaksjeselskap(asa), interkommunale selskap (IKS), interkommunale samarbeid, samvirkeforetak og andre selskaper med begrenset ansvar. Planen for selskapskontroll omfatter alle selvstendige virksomheter der kommunen har et eierskap eller interesser med tydelig karakter av eierskap som stiftelser og foreninger. 1.1 Plan for selskapskontroll Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 2 Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon. 3 I likhet med plan for forvaltningsrevisjon hviler det på kontrollutvalget å fremme forslag om plan til selskapskontroll, mens det er kommunestyret som vedtar planen. Denne planen er basert på en risiko- og vesentlighetsanalyse gjennomført av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, felles for kontrollutvalgene hos selskapets 15 eiere. 1.2 Gjennomføring av selskapskontroll Revisjon Midt-Norge IKS (RMN) er i henhold til den inngåtte selskapsavtalen, det selskapet som skal gjennomføre selskapskontroll på vegne av de 15 deltakerne i selskapet. Dersom det skal gjennomføres selskapskontroll av RMN må dette gjøres av annet selskap og med ressurser fra kommuner som deltar i kontrollen Bestilling av selskapskontroll Kontrollutvalget foretar bestilling av selskapskontroll, med nærmere innretning av undersøkelsen, med bakgrunn i de vedtatte prioriteringene Innsyn og undersøkelser i selskaper 4 Der kommunen alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjene, kan kommunens kontrollutvalg og revisor kreve opplysninger fra daglig leder, styret og den valgte revisor i selskapet som finnes påkrevd for deres kontroll i interkommunale selskaper, interkommunale styrer og i aksjeselskap. 5 1 Jf. kommuneloven 77 nr. 5 2 Jf. forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 13 3 Jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 14, sml. kommuneloven 77 nr Jf. kommunelovens Jf. kommunelovens 80 første ledd, se også lov av 29.januar 199 nr. 6 samt kommunelovens 27. Side45

46 I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. 6 I henhold til loven kan kommunestyret fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens kontrollutvalg og revisor. 7 Denne bestemmelsen kan imidlertid ikke brukes til å innskrenke den innsynsrett kontrollutvalg og revisor har kommunelovens 80 første ledd. Kontrollutvalget og kommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ. 8 Denne lovbestemte innsynsretten gjelder altså bare for selskap eid 100 % av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap. I selskaper med andre eiere, eller selskapsformer ikke omfattet av denne formuleringen, må retten til innsyn skaffes med andre hjemler. Et alternativ er å sørge for at selskapets vedtekter gir rett til innsyn for eiernes kontrollorganer. I aksjeselskaper og de fleste andre selskapsformer kan en slik hjemmel fastsettes av generalforsamling med 2/3 flertall. Som ansvarlig offentlig eier bør kommunen søke å få inn slike bestemmelser i vedtektene, i alle fall i selskaper som stort sett er offentlig kontrollerte. Der ingen slik hjemmel finnes kan man ved vedtak om selskapskontroll i et kontrollutvalg anmode om at selskapet frivillig gir slikt innsyn. Erfaringsmessig er dette uproblematisk i selskaper som hovedsaklig finansieres med offentlige midler, eller der det offentlige er dominerende på eiersiden. Dette er likevel lite ønskelig, da det gir selskapet anledning til å motsette seg kontroll. Et siste alternativ er å gjennomføre selskapskontroll utelukkende basert på offentlig tilgjengelig informasjon, og den informasjon som finnes i kommunenes arkiver. For ren eierskapskontroll, dvs. kontroll med kommunens utøvelse av eierskap, kan dette være tilstrekkelig, men det vil neppe være nok til å kunne gjennomføre forvaltningsrevisjon. Det er derfor en fordel om kommunen sørger for å be sine eierrepresentanter reise spørsmål om å ta inn regler om innsyn i vedtektene ved generalforsamling i selskaper der innsyn ikke er pålagt ved lov Samarbeid om selskapskontroll I selskaper der flere kommuner er eiere, særlig der flere kommuner med samme revisor er eiere, kan det være hensiktsmessig å inngå samarbeid om selskapskontroll, både av ressurshensyn til revisjonsarbeidet og av hensyn til at selskapet ikke skal pålegges kontroll oftere enn nødvendig. Samarbeidsprosjekt er avhengig av at kommunenes prioriteringer for selskapskontroll samordnes med andre relevante medeiere/kommuner. Det er derfor hensiktsmessig at kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere mellom aktuelle prosjekter og foreta endringer i planperioden Ressurser Ressurser til gjennomføring av selskapskontroll må, dersom kommunen ikke ønsker å tilføre nye ressurser til formålet, tas av samme ressurser som stilles til rådighet for forvaltningsrevisjon. Det vil derfor være nødvendig å foreta en løpende prioritering mellom disse to formålene før bestilling av prosjekter. Det kan være hensiktsmessig at myndighet til å gjøre denne prioriteringen legges til kontrollutvalget. 6 Jf. kommunelovens 80 første ledd siste punktum. 7 Jf. 80 andre ledd. 8 Jf. kommunelovens 80 tredje ledd. Side46

47 1.3 Rapportering Revisjonen rapporterer løpende til kontrollutvalget om hvert enkelt gjennomført prosjekt. Kontrollutvalget legger disse løpende fram for kommunestyret. Det forutsettes at det for felles prosjekter mellom flere kommuner kan rapporteres i én felles rapport der dette er hensiktsmessig. Side47

48 2 Eierskap og eierstyring i Malvik kommune Kommunestyret vedtok i sak 50/10 en eierskapsmelding. Denne meldingen omfatter kommunale aksjeselskap hvor kommunen er 100 % eier. Dette gjelder Malvik Næringsbygg AS og Malvik Næringsutvikling AS. I forbindelse med forvaltningsrevisjonsrapport om Interkommunalt samarbeid som ble behandlet av kommunestyret i mai 2011, ble det gitt anbefalinger fra revisjonen om at eierskapsmeldingen ble benyttet som basis for andre typer selskaper og samarbeidsformer. Det ble i 2012 opprettet et eget eierskapssekretariat med følgende ansvarsområder: - Utvikle kommunens rolle som eier og bestiller - Bindeledd mellom kommunen og du ulike selskap - Eiermøter. Innkalling, gjennomføring og sekretær til eiermøter - Holde seg orientert om selskapenes daglige drift, gjennomgang av styreprotokoller - Andre relevante oppgaver; fortolkning av vedtekter, avtaler, etc. - Revidering av eiermelding Side48

49 3 Prioriterte prosjekter for selskapskontroll i planperioden 1. Eierstyring Oppfølging av eierstyringen kommer innenfor den obligatoriske selskapskontrollen og må gjennomføres i valgperioden. Her følger en opp praktiseringen av kommunens eierstyring. Denne kan blant annet inkludere kontroll med praktisering av eierskapsstrategi, rutiner rundt deltakelse i generalforsamlinger og kommunikasjon med selskapene man er eier i. Slik kontroll kan ta utgangspunkt i oppfølgingen av noen enkeltselskaper. Kontrollutvalget har imidlertid signalisert at en oppfølging av kommunestyrevedtak som er gjort i forbindelse med kontroller i TrønderEnergi AS, Malvik Næringsbygg AS og oppfølging av Malvik kommunes engasjement i biogasselskap prioriteres. 2. Kontroll av utvalgte selskaper, i prioritert rekkefølge Ved selskapskontroll av enkeltselskaper der flere kommuner er eiere er det hensiktsmessig å søke å gjennomføre disse i samarbeid. Der kommunen er en liten eier i samarbeid med andre vil prosjekter prioritert i denne listen kun gjennomføres dersom prosjektene også blir prioritert av kontrollutvalgene i andre eierkommuner. Signaler fra andre kontrollutvalg har aktualisert å gi rom for å delta i en eventuell kontroll i forhold til interkommunale selskaper. Prioritering Prosjekt Involverte selskaper 9 Involverte kommuner Oppfølging av Malvik Vurderes av kontrollutvalget. Malvik kommunes eierstyring, herunder oppfølging av om vedtak etter tidligere selskapskontroller har gitt effekt. 2. Fokus på selvkostprinsippet har prioritet, men andre områder er aktuelle Innherred Renovasjon IKS Malvik, Selbu,Stjørdal, Meråker,Frosta, Levanger,Verdal, Inderøy og Leksvik. 3. Trøndelag brann og redningstjeneste IKS Trøndelag brann og redningstjeneste IKS 3.1 Utdyping av de enkelte prosjektene Malvik, Klæbu og Rissa, Leksvik Oppdal, Rennebu, og Trondheim. Gjennomgående for alle prosjektene som går på konkrete selskaper vil vurdering av selskapenes økonomi og forutsetninger for drift, i tillegg til etterlevelse av lovverk (offentlighet, anskaffelser, likestilling) være aktuelle problemstillinger. Det vil også i de fleste tilfeller være nærliggende å gjøre en vurdering av eiernes rolle. I tillegg kommer problemstillinger spesifikke for de enkelte selskap. I hvert tilfelle vil det være nødvendig med en ytterligere utvelging og spissing av problemstillinger før bestilling av prosjekter. 9 Selskaper i kursiv er ikke underlagt reglene om innsyn i kommuneloven Kommuner i kursiv har ikke Revisjon Midt-Norge IKS som revisor. Side49

50 3.1.1 System og praksis for eierstyring Praktiseringen av kommunens eierstyring er viktig. Kontrollutvalget er kjent med at Malvik kommune har vedtatt eierstrategi og eierskapsmeldinger for enkelte selskap. Kontrollen kan blant annet inkludere kontroll med praktisering av eierskapsstrategi, rutiner rundt deltakelse i generalforsamlinger og kommunikasjon med selskapene man er eier i. En viktig del av kontrollen blir å se om vedtak og gjennomføring av vedtak etter tidligere selskapskontroller har forbedret eierstyringen i Malvik kommune Innherred Renovasjon IKS Jf ovenfor under pkt 3.1. Viktig at kontrollutvalget i tilknytning til bestilling har en dialog med rådmannen og/eller eierskapsutvalg, der dette er naturlig. Det er i denne type selskap interessant å se at selskapet skiller klart mellom kostnader og inntekter knyttet til selvkostområdet og andre aktiviteter i selskapet. Dette er et prosjekt det antagelig bare vil være aktuelt å sette i gang dersom flere eiere deltar. Malvik kommune sin eierandel er 14,7 %. Storparten av eierkommunen er fra Nord- Trøndelag og har KomRev Trøndelag IKS som revisjonsselskap. I en eventuell kontroll i forhold til dette selskapet kan det bli behov for avklaring av om kontrollen skal gjennomføres i samarbeid mellom Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS Trøndelag brann og redningstjeneste IKS Formålet med selskapet er å ivareta eiernes oppgaver og forpliktelser i henhold til brann- og eksplosjonsvernlovgivningen. Økonomisk representerer selskapet en beskjeden investering for Malvik kommune, men er svært viktig. Selskapet yter samfunnskritiske tjenester på vegne av kommunen og må derfor sies å ha høy samfunnsmessig vesentlighet. Dette er også et prosjekt det antagelig bare vil være aktuelt å sette i gang dersom flere eiere, og da særlig Trondheim kommune, prioriterer dette. Trondheim kommunerevisjon gjennomførte en selskapskontroll i selskapet i Det er viktig at kontrollutvalget i tilknytning til en eventuell bestilling har en dialog med rådmannen og/eller eierskapsutvalg, der dette er naturlig. Kommunens eierandel i selskapet er på 6,5%. Side50

51 4 Vedlegg 1: Oversikt over kommunens eierskap Malvik kommune Orgnr Selskapsnavn Type Eierandel Off.h.eid Biblioteksentralen SA SA 0,00% Nei Homla Miljøenergi AS AS 49,00% Nei Innherred Renovasjon IKS IKS 14,70% Ja Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS IKS 2,41% Ja Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS IKS 10,60% Ja Malvik Næringsbygg AS AS 100,00% Ja Malvik Næringsutvikling AS AS 100,00% Ja Norservice Eiendom AS AS 1,60% Nei Revisjon Midt-Norge IKS IKS 10,60% Ja Trondheim Havn IKS IKS 0,01% Ja Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS IKS 6,50% Ja TrønderEnergi AS AS 3,28% Ja Oppgitt "eierandel" for foreninger, stiftelser og andre eierløse sammenslutninger representerer dette en beregnet størrelse på interessen i foretaket. Eierandel oppgitt til 0,0 % kan enten bety eierandel lavere enn 0,05 %, ukjent eierandel eller ikke faktisk eierskap. Homla Miljøenergi AS og Malvik Næringsbygg AS er under avvikling. Side51

52 Arkiv: N12 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Elin Buholm Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 87/ Representant til styret i Malvik Drosjesentral AS Vedlegg: Godkjenning av vedtekter og drosjereglement for Malvik Drosjesentral AS Saksdokumenter (ikke vedlagt) Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret om Malvik Drosjesentral AS: Saksopplysninger Malvik Drosjesentral AS fikk godkjent sine vedtekter og reglement av Sør-Trøndelag fylkeskommune (referatsak 11/14 i Formannskapet ). Fylkeskommunen som løyvemyndighet ber Malvik kommune oppnevne en representant til styret (jfr. yrkestransportforskriftens 46, 5. ledd). Representantens oppgave vil være å ivareta trafikantenes interesse. Møtegodtgjørelse dekkes av drosjesentralen. Rådmannens innstilling Som representant til styret i Malvik Drosjesentral AS i valgperioden (- 2015) velges: Som vararepresentant velges: Side52

53 Malvik kommune Torggata HOMMELVIK Vår referanse Deres referanse Dato Godkjenning av vedtekter og drosjereglement for Malvik Drosjesentral AS Malvik Drosjesentral AS fikk godkjent sine vedtekter og drosjereglement den Vi viser til yrkestransportforskriftens 46, 5.1edd hvor det står følgende: «Løyvemyndigheten kan be kommunale myndigheter om å oppnevne et medlem som ikke er løyvehaver til drosjesentralens styre, med den oppgave å ivareta trafikantenes interesse. Oppnevnt styremedlem gis møtegodtgjørelse av sentralen.» Med hjemmel i yrkestransportforskriftens 46, 5.1edd ber vi om at kommunen oppnevner 1 representant til drosjesentralens styre. Med hilsen Ni\a.;1-5 C.dr(- Marit Sætre Rådgiver Kopi: Malvik Drosjesentral AS, Kirkgata 2, 7550 HOMMELVIK Saksbehandler: Marit Synnøve Sætre, marit.satre@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 Sluppen Fylkeshuset Bankkonto: Postmottak@stfk.no TRONDHEIM Erling Skakkesgt.14 Org.nr.: Internett: v?f TRONDHEIM w~ stfk no Side53

54 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 88/ Byggekomite - oppnevning av politiske medlemmer Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Kommunestyret fattet i sak 81/14 følgende vedtak 1. Det opprettes en fast byggekomité for valgperioden. 2. Byggekomitéen skal behandle prosjekt som overstiger 10 millioner kroner. 3. Komitéen består av 5 medlemmer, hvorav posisjon og opposisjon oppnevner hvert sitt medlem med personlig varamedlem blant kommunestyrets medlemmer. Rådmannen oppnevner tre medlemmer hvor leder for Virksomhet for areal- og samfunnsplanlegging er prosjektansvarlig og leder møtene i byggekomitéen, mens en representant fra Eiendomsservice og en fra den berørte etaten utpekes for hvert prosjekt. 4. Byggekomitéen skal være rådgivende styringsgruppe helt fra behovsanalysefasen og fram til kostnadsoverslag og finansieringsplan er vedtatt av kommunestyret. Komitéen mottar deretter referat fra prosjektmøtene. Dersom det er behov for større endringer i byggefasen, skal dette behandles i komitéen. Det skal utarbeides prosjektplan for hver prosjektfase som viser møtefrekvens, roller og ansvar for kommunens interne drift av prosjektet. Saken legges frem til behandling for oppnevning av politiske medlemmer til byggekomiteen. Etter som dette skal avgjøres i kommunestyrets møte foreligger det ingen innstilling i saken. Rådmannens innstilling Som fast medlem i byggekomiteen oppnevnes: Medlem: Medlem: Personlig varamedlem: Personlig varamedlem: Side54

55 Side55

56 Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Aslaug Skarsaune Svenning Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 21/ Formannskapet 66/ Kommunestyret 89/ Kriterier for tildeling av praktisk bistand Vedlegg: Kriterier for tildeling av praktisk bistand Standarder for praktisk bistand og opplæring i hjemmet- Kvalitetsstandard 2000 Regler og betalingssatser innen helse velferd gjeldende fra 2015 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Helse- og omsorgstjenesteloven Morgendagens omsorg Forskrift om egenandel Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene Verdighetsgarantien Pasient- og brukerrettighetsloven Habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Side56

57 Saksopplysninger Malvik kommune har jfr. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester ( 3-2 6b) ansvar for å tilby praktisk bistand og opplæring. Malvik kommune benytter pr. i dag Standarder for praktisk bistand og opplæring i hjemmet som ble vedtatt av Kommunestyret i Tjenesten er i hovedsak begrenset til renhold. Helse- og omsorgstjenesteloven skal bidra til at den enkelte innbygger kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. I merknader til 3-2 i Helse og omsorgstjenesteloven, kommunens ansvar for helse og omsorgstjenester beskrives personlig assistanse, herunder praktisk bistand omfatter hjelp til egenomsorg og personlig stell og det som i dag omtales som personrettet praktisk bistand. Videre omfattes hjemmehjelp og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, for eksempel innkjøp av varer, matlaging og vask av klær mv. Det er et formål å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet, og tjenesten skal hvis det er hensiktsmessig, også innebære opplæring i dagliglivets gjøremål. Opplæring må være målrettet og tidsavgrenset og skal evalueres. Bestemmelsen pålegger ikke kommunene noen bestemt organisasjonsform eller bestemte krav til tjenestens innhold eller omfang, men det er i merknadene til loven understreket at utbygging av disse tjenestene vil være avgjørende for at hjelp i hjemmet kan være et alternativ til institusjonsomsorg. Tjenesten kan gis av ansatte uten helsefaglig utdanning. Praktisk bistand i hjemmet tildeles innbyggere i kommunen som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie nødvendige gjøremål. Ved tildeling tas hensyn til husstandens samlede ressurser for å ivareta nødvendige gjøremål. Tjenesten vektlegger verdien av egenmestring. Utgangspunktet er at tjenestemottaker bidrar så langt som mulig med det man kan, eller kan trenes opp til. Sentrale føringer som Meld. St. 29 Morgendagens omsorg viser blant annet til at helse- og omsorgstjenestene skal ha fokus på forebygging og helsefremming slik at innbyggerne kan bo i egen bolig lengst mulig. Videre påpekes viktigheten av ressursorienterte tilnærmingsmetoder, tilpasning til brukernes individuelle behov og fleksibilitet i tjenestene. Malvik kommunes Standarder for praktisk bistand og opplæring i hjemmet som ble vedtatt av Kommunestyret i 2000 er i hovedsak begrenset til renhold. Dette medfører lite fleksibilitet og mulighet for individuell tilpasning ut fra innbyggers behov. Dagens og framtidens utfordringsbilde vil være å legge til rette for gode og fleksible tjenester der brukeren bor, med fokus på medbestemmelse og ressursorienterte tilnærmingsmetoder. Malvik kommunes satsing på Hverdagsmestring, kvalitetsarbeid og helsefremmende pasientforløp må også se i sammenheng med utvikling av tjenesten. I tråd med sentrale føringer og behov for en mer fleksibel tjeneste er det utarbeidet nye kriterier for tildeling av praktisk bistand og opplæring (se vedlegg). Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester legger føringer for egenbetaling for tjenesten. Viser til sak 71/14, vedtatt i kommunestyre Side57

58 Vurdering Malvik kommunes Standarder for praktisk bistand og opplæring i hjemmet som ble vedtatt av Kommunestyret i 2000, innebærer at tjenesten praktisk bistand, normalt sett, er begrenset i forhold til innhold (kun renhold) og omfang (1,5 time, hver 3 uke). Pr i dag tilbys praktisk hjelp kun dagtid i ukedager. For å tilby individuelt tilrettelagt bistand slik at den enkelte kan bo lengst mulig i eget hjem, kreves en tjeneste med fleksibilitet både til innhold i tjenesten og til omfang. Samhandlingsreformen stiller krav til økt fleksibilitet og mulighet for individuell tilrettelegging fra kommunene. Kommunen forventes å ha rask responstid både i forhold til pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunen og hjemmeboende med økt behov. Dette krever tjenester som raskt kan iverksettes. For å tilby rett tjeneste til den enkelte bruker er det nødvendig med økt fokus på kontinuerlig kartlegging og evaluering av brukers situasjon. Tilpassing av tjenester må gjøres fortløpende. Dette krever at man har systematisk oppfølging av brukere og at situasjonen og behovet evalueres fortløpende gjennom metodisk arbeid. Rådmannens innstilling Fremlagte forslag til kriterier for tildeling av praktisk bistand, vedtas. Behandling i Utvalg for helse- og velferd Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling til formannskapet fra Utvalg for helse- og velferd Fremlagte forslag til kriterier for tildeling av praktisk bistand, vedtas. Behandling i Formannskapet Innstillingen enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Fremlagte forslag til kriterier for tildeling av praktisk bistand, vedtas. Side58

59 Kriterier for tildeling av praktisk bistand Malvik kommune har et lovmessig ansvar for å tilby praktisk bistand 1. I merknadene til loven beskrives personlig assistanse, herunder praktisk bistand omfatter hjelp til egenomsorg og personlig stell og det som i dag omtales som personrettet praktisk bistand. Videre omfattes hjemmehjelp og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen. Praktisk bistand kan være hjelp til for eksempel innkjøp av varer, matlaging, vask av klær, personlig stell, rengjøring, bære ut søppel, betale regninger, følge til lege/sykehus, ærend til bank, postkontor og andre offentlige kontorer, samt andre daglige praktiske gjøremål. 1. Formål Å bidra slik at tjenestemottaker settes i stand til å ta større ansvar for eget liv og egen helse. Dvs. å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen, samt bidra til aktivitet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Hvis det er hensiktsmessig, skal tjenesten skal også innebære opplæring i dagliglivets gjøremål. Opplæring skal være målrettet og tidsavgrenset, og skal evalueres. Å yte praktisk hjelp til personer som er helt eller delvis avhengig av tjenester for å greie dagliglivets gjøremål 2. Målgruppe Personer som har behov for bistand til praktiske gjøremål for å kunne mestre dagliglivets gjøremål, eksempelvis bo i eget hjem, delta i utdanning eller arbeidsliv eller øvrig samfunnsliv. Dette kan også omfatte bistand til praktiske gjøremål som gjør det mulig for vedkommende å ha et sosialt fellesskap med andre. 3. Saksbehandlingsprosess og kriterier for tildeling I forkant av tildeling av praktisk bistand, skal det foretas en kartlegging av søkerens ressurser og potensiale for mestring. IPLOS 2 score og søkers nettverk skal inngå som en del av kartleggingen. Kartleggingen skal ha fokus på «hva er viktige aktiviteter for deg?» 1 Jfr. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, 3-2, 6 b) 2 IPLOS= individbasert pleie og omsorgsstatistikk Side59

60 Det skal iverksettes tiltak som skal bidrar til at søkeren får benyttet og benytter egne ressurser, før praktisk bistand tildeles. Dersom søkerens situasjon anses kjent på søknadstidspunktet og dette anses uhensiktsmessig fra saksbehandler, kan det fravikes. Søker må være over 18 år. Dersom søker er under 18 år, skal saksbehandling, vurdering og innvilgelse skje i samarbeid med verge eller pårørende og tjenesteapparat Tildeling av praktisk bistand gjøres på grunnlag av gjennomført individuell kartlegging og vurdering (som tar utgangspunkt i brukers ressurser og sosiale nettverk) Søker må være helt eller delvis avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål. Det må etableres rutiner som kontinuerlig sikrer evaluering, og at tjenesten er i tråd med formål skissert i pkt.1 4. Regler for egenbetaling og betalingssatser K. sak 71/14, vedtatt i kommunestyre Er tjenesten definert som opplæring, er den gratis. 5. Lovgrunnlag Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2, 6 b) Lov om folkehelsearbeid Lov om pasient- og brukerrettigheter Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om en verdig eldreomsorg Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Vedtatt i kommunestyret (k.sak 71/14) Regler for egenbetaling og betalingssatser innen helse/ velferd i Malvik kommune, gjeldende fra Innledning Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes 1 : hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring skal ikke overstige kommunens egne utgifter til tjenesten, dvs. det skal være til selvkost 2. Betales abonnementsordning, kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommende sin formue. Beregning av egenandeler foretas ihht. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester G = Folketrygdens grunnbeløp = pr kr ,- (justeres pr. jan 2015) 1 Jfr. Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon 8 2 Se pkt. 2.1 for kommunens begrunnelse og beregning for selvkost. Side79

80 Vedtatt i kommunestyret (k.sak 71/14) 2. Forslag til nye betalingssatser gjeldende f.o.m Praktisk bistand, pris pr måned (abonnement pris) (Hjemmehjelp/familiehjelp og miljøarbeidertjenester, matlaging, handling og andre praktiske gjøremål i.h.h.t. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt. 6, bokstav b) Grunnstønad Pris pr måned Forslag til nye satser gjeldende fra : Under 2 G 175 Under 2G (fastsettes av staten og oppdateres automatisk ved endring) 180 Fra 2 G til 2,5 G 536 Fra 2-3G 685 Fra 2,5 til 3 G 793 Fra 3-4G 1463 Fra 3 G til 3, Fra 4-5G 2513 Fra 3,5 G til 4 G 1648 Over 5G 3249 Fra 4 G til 4,5 G 2192 Ny betaling når timepris er lavere enn abonnementsprisen Fra 4,5 G til 5 G Over 5 G 3154 Betaling når timepris er lavere enn abonnementsprisen 262 Rådmannen foreslår at betalingssatsene knyttet til praktisk bistand og opplæring økes med 3 %. Unntaket er for husstander under 2G, som har et avgifts tak på 180,- pr mnd. (Jfr. Forskrift om egenandel for kommunale tjenester.) Betalingen omfatter praktisk bistand og opplæring i hjemmet som ikke er personlig stell og egenomsorg. Eksempel på dette er: hjemmehjelp/ familiehjelp og miljøarbeidertjenester, renhold, tilberedning av mat, husholdning, handling, vedbæring/brensel, klesvask, sengetøyskifte, koppvask, hente posten, vask av kjøleskap, bære ut søppel, betale regninger, følge til lege/sykehus, ærend til bank, postkontor og andre offentlige kontorer, og liknende daglige gjøremål. I henhold til Forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon mv. 8-3 annet og tredje ledd, må ikke prisen overstige kommunes egne utgifter til tjenesten. Brukere av denne tjenesten skal derfor ikke betale mer enn de faktiske kostnadene pr måned. Side80

81 Vedtatt i kommunestyret (k.sak 71/14) I beregningen av timetallet avrundes dette til nærmeste halvtime. Hvis antallet timer for praktisk bistand og opplæring overstiger abonnementsprisen i måneden, skal brukeren kun betale abonnementspris i forhold til inntekt (hvilken G). Betalingen gjelder også beboere i bokollektiv/bofellesskap/omsorgsbolig/hjemmeboende. For beboere i bemannet omsorgsbolig med fellesareal (nye leiligheter på Vikhammer) beregnes det 30 min praktisk bistand pr. dag (vask av leilighet, daglig renhold, vedlikehold, klær, koppvask, bistand til handling etc), Dette betyr at disse automatisk vil betale abonnementspris ut i fra inntektsnivå. 2.2 Trygghetsalarm, pris pr. måned 3 Gammel sats Forslag til ny sats gjeldende fra Grunnstønad Pris kr. Pris kr. Under 2 G 0,- 0,- Over 2 G kr. 121,- 0,- Brannvarsler (innføres i løpet av2015) Gebyr for flytting av trygghetsalarm internt i huset/ flytting til annen adresse. 0,- 64,- 0,- 350,-/700,- 2.3 Matpriser 4 Varm mat (middag og dessert)pris pr dag inkl. drikke kr. 90,- Frokost, lunsj og kveldsmat pr dag inkl. drikke 60,- Frokost, lunsj, varm mat og kveldsmat pr. dag 150,- Abonnement pr måned alle måltider 4200,- 3 Tjenesten faktureres i dag to ganger årlig 4 Gjelder matombringing fem dager i uken for hjemmeboende. For brukere i bemannet omsorgsbolig («nye VIBOS») vil en abonnementsordning bety at det tilbyd mat syv dager i uken. Side81

82 Vedtatt i kommunestyret (k.sak 71/14) 2.4 Husholdning- leie og vask av tøy, pris pr måned Gjelder beboere som bor i bemannede omsorgsboliger med fellesareal. Betalingen gjelder driftskostnader (bruk av maskin, vaskemidler, vedlikehold) Tilbud Abonnement; vask av privattøy(ikke dyner, puter, håndklær, sengetøy) Kr. 300,- 2.5 Dag- og aktivitetstilbud, pris pr dag Utlån fra hjelpemiddellageret Dagtilbud; pris pr dag inkluderer frokost, kaffe, middag. Transport til dagtilbud (t/r pr dag) Leie av sengetøy, dyne, pute, håndklær(flattøy) 500,- 128,- 41,- Hjelpemiddellageret (levering/henting pris pr tur) Dagtilbud i hjemmet 76,- 103,- 3. Betaling Regning utsendes etterskuddsvis hver måned. 4. Søknad om redusert eller fritak fra betaling Brukere med særlig høye utgifter kan søke om reduksjon fra betalingsordninger (jfr. skjønnsmessig vurdering av husleie for leietakere i omsorgsbolig i borettslag PS 13/14 vedtatt k.styret ). For å beregne de reelle utgiftene skal SIFO-normen benyttes. 5. Klageadgang Vedtak om betaling kan påklages. Klagen må fremsettes skriftlig og klagefristen er 3 tre uker fra mottakeren av betalingsvedtaket. Klagen sendes den virksomheten som har utferdiget vedtaket i Malvik kommune. Klagen kan også fremsettes av nærmeste pårørende eller verge. 6. Virkningstidspunkt Satsene gjøres gjeldende fra Revidering Betalingssatsene revideres årlig i forbindelse mede budsjett og økonomiplan, og fastsettes av Kommunestyret. Side82

83 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 80/ Kommunestyret 90/ Bygging av ny barnehage i Hommelvik Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ved Prosjektutvikling Midt-Norge - Malvik sykehjem - bygging og riving Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Bakgrunnen for at saken fremmes til ny behandling: Kommunestyret behandlet i møte 16.juni 2014 forslag om å bygge ny Sandfjæra barnehage Sandfjære barnehage finansiering. Angående barnehagen vedtok Kommunestyret følgende: 1. Sak 43/14 - Sandfjæra Barnehage, utsettes til Kommunestyremøte, oktober Kommunestyret ber rådmannen om en ny gjennomgang av omkostningene ved Sandfjæra barnehage. Holde oss innenfor TEK10, men ikke nødvendigvis passivhus. Evt. redusere areal. 3. Rådmannen går i dialog med grunneier Jens Nicolai Jenssen. Utrede muligheten for å endre ordlyden i gjeldende festekontrakt, fra "sykehjem" til "offentlig formål". Utrede muligheten for et makeskifte på grunn, for å tilpasse området best mulig. 4. Prosjekteringen, budsjettering og byggeledelse skal ivaretas av kommunens egne kompetansemiljøer. 5. Rådmann skal utrede kostnad ved å omgjøre det gamle sykehjemmet til barnehage. 6. Byggekomiteen kan ved behov, benytte eksterne til vurderinger av prosjektet. 7. Rådmann medregner om mulig verdien av omdisponering, tomt Sandfjæra (sak 43/14) og Hommelvik Barnehage i kostnaden for prosjektet. 8. Rådmannen legger frem saken i utvalgsmøte for Areal og samfunnsplanlegging den 16.oktober 2014, utvalg for Oppvekst og Kultur den 16. oktober 2014 og i Kommunestyret 27. oktober 2014 (ved evt endring i møtedatoer, endres også datoer i vedtak). Følgende er gjennomgått (informert om i kommunestyret) Side83

84 - Har gjennomgått eksisterende prosjekt og sett på hvilke muligheter som finnes for å redusere kostnadene. Innenfor eksisterende prosjekt er følgende estimat på reduserte kostnader med til sammen kr I dette inngår at bygget ikke oppføres som passivhus. - Rådmannen har hatt samtaler med grunneier av «sykehjems tomta» Jens Nicolai Jensen. Konklusjonen på samtalene er; Det foreligger tre festekontrakter for området; for sykehjemmets byggetrinn 1 og 2 samt boliger; Hesttrøa 12, 14, 16, 22, 24, 26, til sammen ca. 15 daa. Selve sykehjemstomta ca 11daa.. Sykehjemmets vestfløy ca 5.5 daa.. Dagens festekontrakt for «sykehjems tomta» er til aldershjemsformål. Ved annen type drift eksempel barnehageformål må ny festekontrakt inngås. Grunneier opplyste at det kan være aktuelt å ta tilbake hele området og utvikle det selv. Dette forutsetter at en omregulering til bolig / offentlig formål godkjennes. Grunneier mener at en framtidig barnehage i sykehjemmets vestre fløy vil begrense områdets utviklingsmuligheter for øvrig. Grunneier er åpen for innløsning av området dersom det kommer et tilbud fra kommunen som samsvarer med markedsverdi i forhold til ønsket reguleringsstatus. Rådmannen har bedt Prosjektutvikling Midt-Norge AS vurdere kostnadene ved å bygge om vestfløya til sykehjemsformål. Ombygging og riving av deler av sykehjemmet («gammel delen inkl sørfløya») med bruksendring til barnehage er foreløpig beregnet til å koste ca. 50 mill. inkl. mva. I beløpet er det ikke medtatt kostnader til inventar eller finansieringskostnader. I sin vurdering opplyses det at en må påregne en usikkerhetsmargin på 20% på dette stadium. Dersom denne løsningen velges, bør Malvik kommune erverve tomt for barnehagen, ca. 5,5 daa. Kostnader til dette er ikke avklart med grunneier. Alternativt må ny festekontrakt inngås. Det må påregnes høyere festepris enn dagens. Rådmannen har i tillegg til dette bedt om at det fremlegges tall for ytterligere kostnadskutt ved Sandfjæra barnehage. Dette ved at ved at barnehagen reduseres fra 6 avdelinger til 5 avdelinger. Rådmannen vil legge fram tall på dette til kommunestyrets møte 24.november. Ved kommunestyrets vedtak i sak 23/14 ble anbudsprosessen avsluttet. Konkret betyr dette at om det vedtas at en ønsker å arbeide videre for etablering av Sandfjæra barnehage må ny anbudskonkurranse gjennomføres. Ut fra kjente prognoser må vi ha ny barnehage på plass til oppstart av barnehageåret 2016 / Dagens drift av barnehage i sykehjemmets vestfløy drives på dispensasjon fra gjeldene reguleringsbestemmelser og er heller ikke i tråd med festeformålet. Rådmannen har hatt dialog med grunneier om dette. Vurdering Malvik kommune trenger flere barnehageplasser. Kommunestyret har i gjeldende økonomiplan vedtatt at det skal bygges ny kommunal barnehage her i Hommelvik. Senere i perioden på Vikhammer. Her er det ikke tatt stilling til om denne skal være kommunal eller privat. Side84

85 Nye barnehageplasser skal i tillegg til å ta imot nye barn i Hommelvik også erstatte Grønberg barnehage (24 barn). Drives i dag på dispensasjon. På Vikhammer også erstatte Vikhammer Vestre barnehage (27 barn). Vikhammer Vestre barnehage er ikke er hensiktsmessig plassert. Ut fra en samlet vurdering av behov for barnehageplasser, vurdering av forannevnte alternativer, økonomi samt kommunestyrets vedtak er rådmannens anbefaling at ny barnehage i Hommelvik bygges som planlagt på Hommelvik Sjøside. Barnehagen reduseres fra 6- til 5 avdelinger. Før ny anbudskonkurranse gjennomføres skal byggekomiteen godkjenne prosjektet. Rådmannens innstilling - Ny barnehage bygges på Hommelvik Sjøside. - Sandfjæra barnehage bygges som en 5 avdelings barnehage. - Med utgangspunkt i byggekomiteens godkjenning gjennomføres ny anbudskonkurranse - Barnehagen skal stå ferdig senest til barnehageåret 2016 / Behandling i Kommunestyret Randi Hansen (AP) fremmet utsettelsesforslag: Saken utsettes til budsjettmøte Votering: Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Saken utsettes til budsjettmøte Side85

86 Side86

87 Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Elin Buholm Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 91/ Betalingsregulativ for navnede minnelunder og festeavgift for gravplasser i Malvik kommune Vedlegg: Møteprotokoll Malvik kirkelige fellesråd Saksdokumenter (ikke vedlagt) Sak 76/14 Låneopptak til å anlegge Navnet Minnelund ved kirkegårdene i Hommelvik og på Malvik Festeavgift pr Saksopplysninger Malvik kirkelige fellesråd har behandlet to saker som gjelder betalingsregulativ ; Navnet minnelund reglement og betalingsregulativ (2014/16) og Regulering av festeavgiften (2014/17). Sakene er sendt over til Kommunestyret, som fastsetter betalingsregulativet fra Navnede minnelunder skal etableres på kirkegårdene i Hommelvik og på Malvik innen sommeren Minnelundene er opparbeidede områder som har et felles, livssynsnøytralt gravmonument med navneplater over de gravlagte. Fellesrådet foreslår en engangsavgift som dekker 20 år, med differensiert pris for innbyggere og personer som bor utenfor kommunen. Fellesrådet foreslår samtidig å øke festeavgiftene, som ikke har vært regulert siden Dagens nivå på festeavgiftene er sammenlignet med nærliggende kommuner. Side87

88 Vurdering Navnede minnelunder Det er etablert ulike ordninger i landet for betaling for urnegrav ved navnede minnelunder. Felles for ordningene er at det betales en engangsavgift som skal dekke kostnadene ved opparbeidelse av anlegget og til løpende stell og vedlikehold. Til dekning av urnegravens andel av monument, navneplate, beplantning og vedlikehold foreslår fellesrådet en engangsavgift på kr ,- inkl. mva. for innbyggere i Malvik. Engangsavgiften for personer som ikke er bosatt i Malvik foreslås til kr ,- inkl. mva. Urnegraven vil være fredet i 20 år og fritatt for leieavgift i disse årene. Pårørende kan leie urneplass ved minnelunden for 5 år av gangen for gjenlevende ektefelle/samboer (egen sats for denne festeavgiften). Når urneplassen tas i bruk betales engangsavgiften, som dekker 20 år. Festeavgiftene Festeavgiftene i Malvik ligger i dag på landsgjennomsnittet. Malvik kirkelige fellesråd ønsker en tilpasning til avgiftsnivået i Trondheim. Avgiftene er ikke regulert siden 2012, der prisen har vært kr. 150,- pr. plass pr. år. Fellesrådet foreslår å øke avgiftene til kr. 200,- pr. plass pr. år fra Festeavgiften er et vesentlig inntektsgrunnlag for fellesrådet. Rådmannens innstilling Betalingsregulativ for navnede minnelunder og festeavgift for gravplasser i Malvik kommune fra : Engangsavgifter: Urnegrav i navnet minnelund for innbyggere i Malvik kr ,- Urnegrav i navnet minnelund for andre innbyggere kr ,- Urnegraven er fredet i 20 år og fritatt for leieavgift. Årlige festeavgifter: Feste av urneplass for ektefelle/samboer i navnet minnelund kr. 200,- Feste av kistegrav pr. grav kr. 200,- Feste av urnegrav, med plass til 4 urner, pr. grav kr. 200,- Feste av graver med plass til flere enn 4 urner kr. 200,- med tillegg pr. plass kr. 50,- Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Side99

100 Side100

101 Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Magnus Åhl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 60/ Kommunestyret 92/ Gebyrregulativ 2015, FDV-Kommunalteknikk Vedlegg: Vedlegg - Gebyrregulativ 2015, FDV-Kommunalteknikk Vedlegg - Endringer i gebyrregulativ i 2015 fra 2014 Vedlegg - Gebyrberegning fra Innherred Renovasjon - Malvik kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Selvkost Kostnader for vann og avløp dekkes av abonnentene etter selvkostprinsippet. Lovverket som regulerer gebyrene er omfattende. Det vises til «Lov om kommunal vass- og kloakkavgifter av 5.mai 1974 (med endringer) og veileder for beregning av kommunal selvkost, H-3/14. Malvik kommune benytter en gebyrmodell utviklet av Momentum Selvkost. Gebyrmodellen håndterer alle sider ved selvkostberegning og vedlikeholdes av Momentum Consulting. Modellen oppdateres forløpende iht. regelverket og lovverket for selvkostberegning, som angitt ovenfor. Nasjonale retningslinjer for selvkost legger opp til at hver tjeneste finansieres ved at kostnaden for abonnenten best mulig gjenspeiler kostnaden for å produsere tjenesten. For å oppnå dette benyttes todelte gebyrer for de tjenestene hvor dette gir et mer riktig gebyr. Todelte gebyrer har et fast gebyr og et gebyr basert på forbruk. Lovverket som håndterer selvkost regulerer også bruken av disse midlene. Det er ikke anledning å bruke selvkostpenger innenfor andre tjenester enn hvor behovet for gebyret har oppstått. Tjenestene avregnes i et selvkostfond hvor overskudd og underskudd dekkes eller tilbakeføres til abonnentene innenfor en tidsperiode på 4 år. Side101

102 Avløp Kostnadsdekningen innenfor spillvann er i balanse og trenger ikke å justeres for Vann For tjenesten vannforsyning er det et etterslep i gebyrinntekter som må dekkes inn. For å få balanse i regnskapet og for å dekke kostnader til nødvendig vedlikehold og oppgradering av eksisterende vann forsynings nett må gebyrinntektene for vann økes med 10%. Slam Innenfor slam/septik er kostnadsdekningen over 100% noe som gir avsetning til selvkostfond for slam. For å få balanse i regnskapet må gebyrene for slam reduseres med 14,5% for Renovasjon Det foreligger gebyrberegning fra Innherred Renovasjon (IR) tilsendt Malvik kommune pr epost Prisene økes med 4 % for mini, liten, medium og stor rest, samt for hytterenovasjon. Det vises til vedlegg fra IR. Feiing Det er etterslep i gebyrene for feiing. Det anbefales å øke gebyrene for feiing med 14,5% for å komme i balanse. Vurdering Avløp Gebyret holdes på samme nivå som i 2014 Fastgebyr kr 1000,- pr abonnent +mva Gebyr for spillvann kr 10,50 pr m 3 + mva Vann Fastgebyret økes fra kr 1000,- til kr 1120,- pr abonnent + mva. Gebyr for vann økes fra kr 11,30 pr m 3 til kr 12,40 pr m 3 + mva Slam Fastgebyr holdes på samme nivå som i 2014 Gebyr for septik reduseres fra 10,50 pr m 3 til 8.60 pr m 3 + mva Renovasjon Renovasjonsgebyret økes med 4 % i henhold til forslag fra Innherred Renovasjon, jfr vedlegg. Feiing Gebyrene økes 14,5%. Rådmannens innstilling Gebyrregulativ 2015, FDV-Kommunalteknikk vedtas. Side102

103 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Gebyrregulativ 2015, FDV-Kommunalteknikk vedtas. Side103

104 GEBYRREGULATIV 2015, FDV - Kommunalteknikk Gebyr skal beregnes pr boenhet på grunnlag av målt eller beregnet forbruk ut i fra prinsippet om at vann inn = spillvannvann ut = slam ut. Vann 12,40 kr/m³ + fast geb. 1120,- + mva. Avløp (Spillvann) 10,50 kr/m³ + fast geb. 1000,- + mva. Septik / Mini RA 8,60 kr/m³ + fast geb. 1000,- + mva Abonnentene betaler etter vannforbruk. For abonnenter uten vannmåler beregnes vannforbruket etter følgende: Boligens bruksareal (BRA) /tilsvarende for leieareal: a) Fritidsbolig/hytte 100 m 3 /år b) Bolig/Leilighet, mindre enn 75m² 100 m 3 /år c) Bolig/Leilighet, 75m² - 150m² 200 m 3 /år d) Bolig/Leilighet, større enn 150m² 300 m 3 /år Årsgebyr for abonnenter uten vannmåler blir: Kategori Vann Avløp Septik / Mini RA a) Fritidsbolig kr 2 360,- kr 2 050,- kr 1 860,- b) Bolig/Leilighet, mindre enn 75m² kr 2 360,- kr 2 050,- kr 1 860,- c) Bolig/Leilighet, 75m 2 150m² kr 3 600,- kr 3 100,- kr 2 720,- d) Bolig/Leilighet, større enn 150m² kr 4 870,- kr 4 150,- kr 3 580,- f) Vannpost /sommervannledning (pr. vannpost) kr 2 360, Ekstra innsamling og tømming av septiktanker utføres etter bestilling: - Tømming av tanker, transport og behandling - Spyling som utføres i forbindelse med tømming - Tilkalling for spyleoppdrag - Kjøretillegg for enkelttømming Egen regning fra Innherred Renovasjon 1.3 Årsgebyr for midlertidig bygg og brakker baseres på målt forbruk. Brakkerigger som ikke er sanitærrigger, med inntil 5 enkeltbrakker avregnes etter stipulert forbruk, som en boenhet etter areal. Brakker avregnes etter hver påbegynt termin Annen virksomhet som betaler årsgebyr etter stipulert forbruk eller avtale betaler for m² bruttoareal (BTA) Eiers bolig i tilknytning til virksomhet regnes sammen med virksomheten. For gårdsbruk gjelder egne regler se pkt Avløp fra gårdsbruk betaler etter kategori 1.9. Leiligheter i tillegg til hovedleilighet ved gårdsbruk betaler etter kategori Gårdsbruk som ikke drives som virksomhet betaler etter Gebyrregulativ 2015, FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 1 Side104

105 kategori Jordbruksvanning betales etter forbruk. I tillegg gjelder pkt. 1.7., 1.8., Vannmålerleie for standard vannmåler til privatperson kr mva. Vannmålerleie for standard måler til næring/industri. kr mva 1.13 Andre dimensjoner enn standard belastes etter følgende: Vannmålergebyr i mm, vannmålergebyr i kr pr år 30 mm kr 1 935,- +mva 40 mm kr 2 583,- +mva 50 mm kr 3 228,- +mva 65 mm kr 4 200,- +mva 75 mm kr 4 845,- +mva 80 mm kr 5 167,- +mva 100 mm kr 6 463,- +mva 150 mm kr 9 691,- +mva 200 mm kr ,- +mva 250 mm kr ,- +mva 1.14 Ved gårdsbruk med registrert dyrehold som ikke har installert vannmåler estimeres vannforbruket basert på rapporterte dyretall pr 1.1 for inneværende år. Verdier for typisk vannforbruk: Hest 45 l/d Melkeku 75 l/d Svin 5 l/d Sau 8 l/d I tillegg kommer 25 % mva. Gebyrregulativ 2015, FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 2 Side105

106 RENOVASJONSGEBYR Årsabonnement pr. boenhet 70 l restavfall/minirest kr 1 844,- + mva 140 l restavfall/liten rest kr 2 682,- + mva 240 l restavfall/medium rest kr 3 352,- + mva 360 l restavfall/stor rest kr 4 525,- + mva Årsabonnement pr. hytte kr 1 041,- + mva FEIEGEBYR Feiing av skorsteinspiper, kanaler, kjeler og større ildsteder etc. i industrianlegg, forsamlingslokaler o.l. skal etter brannstyrets bestemmelser utføres etter følgende satser: Gruppe I 1-2 etasjes pipeløp kr mva Gruppe II 3-4 etasjes pipeløp kr mva Gruppe III over 4 etasjes pipeløp kr mva Gruppe IV rør, anbringere, kanaler kr 71 + mva Gruppe V fyrpiper kr mva Regningsarbeide: Feiing av ovn i tur Feiing av ovn utenom tur Feiing av ovn større kanaler kr 64 + mva kr mva kr 39 + mva Gebyrregulativ 2015, FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 3 Side106

107 TILKNYTNINGSGEBYR, VANN OG AVLØP Tilknytningsgebyr skal betales for eiendom (pr. enhet) som tilknyttes kommunale vannog/eller kloakk- anlegg. Tilknytningsgebyret for eiendommer der det er betalt refusjoner overstigende kr ,- henholdsvis kr ,- eks. m.v.a. for vann, og det samme for avløp, innrømmes en reduksjon i tilknytningsgebyret på 50%. Tilknytningsgebyrer for eiendommer der opparbeidelse av offentlige vann- og/eller avløpsanlegg, utført etter planer godkjent av kommunen, og hvor disse vann- og/eller avløpsanlegg senere overtas av kommunen for drift- og vedlikehold innrømmes en reduksjon på 50%. Dette gjelder når kostnadene overstiger kr ,- eks mva for vannanlegg. Det samme beløpet gjelder for avløpsanlegg, jfr. Forskriftenes pkt AREALBEREGNING Boliger I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen utføres i samsvar med NS «Areal og volumregninger av Bygninger». - Bruksareal, BRA, legges til grunn for gebyrberegningen. Næringsbygg/andre bygg Ved arealberegning av gårdsbruk og bygninger med næringsdrift skal bruttoareal (BTA) legges til grunn for gebyrberegningen. Ved tilbygg eller påbygg skal det beregnes et tillegg i tilknytningsgebyret, dette skal beregnes etter tilbyggets/påbyggets bruksareal og underliggende kvadratmeterpriser pkt og 1.3. TILKNYTNINGSGEBYR. 1.1 Tilknytningsgebyret fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse. Rene lagerlokaler for industri og forretningsbygg hvor vann og/eller kloakk ikke er installert, er fri for engangsgebyr. 1.2 Tilknytningsgebyret er kr 125,- eks. mva. pr. m² for tilknytning til kommunal vannforsyningsanlegg, med øvre grense kr ,- eks. mva. 1.3 Tilknytningsgebyret er kr 125,- eks. mva. pr. m² for tilknytning til kommunalt avløpsanlegg, med øvre grense kr ,- eks. mva. 1.4 Fradrag i tilknytningsgebyret. Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse som tidligere var tilknyttet vann- og/eller avløpsnettet kan arealet av den tidligere bebyggelse gå til fradrag i tilkoplingsgebyret for den nye bebyggelsen. Fradragsadgangen gjelder i 3 år fra det tidspunkt Planutvalget godkjente riving av den opprinnelige bebyggelsen. 1.5 For hytter betales en tilknytningsgebyr på kr 3.110,- eks.m.v.a. for tilknytning til henholdsvis vann- og/eller avløpsanlegg. 1.5.b Tilknytningsgebyr for vannpost = hytte = kr 3.110,- eks. mva. Tilknytningsgebyr pr. vannpost 1.6. For industri, driftsbygninger, produksjonslokaler o.l. med stort eller spesielt vannforbruk forutsettes inngått særskilt avtale om tilknytningsgebyrets størrelse For industri, driftsbygninger, produksjonslokaler o.l. med stor eller spesiell forurensning, forutsettes inngått særskilt avtale om tilknytningsgebyrets størrelse. Gebyrregulativ 2015, FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 4 Side107

108 TILKNYTNINGSGEBYR. Eiendom som tas i bruk etter en periode uten avgiftsbelegg, betaler et 1.8. tilkoplingsgebyr tilsvarende 1 årsgebyr (etter kategori) Hytte som tas i bruk som bolig, må betale tilknytningsgebyr tilsvarende bolig, under pkt. 1.1, med fradrag for betalt tilknytningsgebyr for hytte Eksisterende bebygde eiendommer, som tidligere har hatt privat godkjente avløpsanlegg, og som i forbindelse med framlegging av offentlig avløpsanlegg pålegges tilknytning og separering av overvann og forurenset avløpsvann, innrømmes en reduksjon på 50% Tilknytningsgebyr skal også beregnes når eldre bebyggelse tilknyttes kommunale vann- og/eller avløpsanlegg Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved godkjenning av rørleggermelding og skal være betalt før tilknytning. Arbeider som krever byggetillatelse (herunder graving og fylling) må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter planog bygningslovens 93 eller melding etter 84, 85 og 86 a og b. Planutvalget kan dispensere fra denne bestemmelsen Tilknytningsgebyr for midlertidige bygg og brakker. For kortere periode enn 1 år betales ikke tilknytningsgebyr. For oppstilling lenger enn 1 år betales full sats. Gebyrregulativ 2015, FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 5 Side108

109 GEBYRREGULATIV , FDV - Kommunalteknikk Gebyr skal beregnes pr boenhet på grunnlag av målt eller beregnet forbruk ut i fra prinsippet om at vann inn = spillvannvann ut = slam ut. Vann 11,3012,40 kr/m³. + fast geb ,- + mva. KloakkAvløp (Spillvann) 10,50 kr/m³ + fast geb. 1000,- + mva. Septik / Mini RA 8,60 kr/m³ + fast geb. 1000,- + mva Abonnentene betaler etter vannforbruk. For abonnenter uten vannmåler beregnes vannforbruket etter følgende: Boligens bruksareal (BRA) /tilsvarende for leieareal: a) Fritidsbolig/hytte 100 m 3 /år b) Bolig/Leilighet, mindre enn 75m² 100 m 3 /år c) Bolig/Leilighet, 75m² - 150m² 200 m 3 /år d) Bolig/Leilighet, større enn 150m² 300 m 3 /år Årsgebyr for abonnenter uten vannmåler blir: Kategori Vann Avløp Avløp / Septik / Mini RA a) Fritidsbolig kr 2 kr 2 050,- kr 1 860, ,- b) Bolig/Leilighet, mindre enn 75m² kr 2 kr 2 050,- kr 1 860, ,- c) Bolig/Leilighet, 75m 2 150m² kr 3 kr 3 100,- kr 2 720, ,- d) Bolig/Leilighet, større enn 150m² kr kr 4 150,- kr 3 580,- f) Vannpost /sommervannledning (pr. vannpost) ,- kr ,- Formatert tabell Formatert tabell Innsatte celler Innsatte celler 1.2. Ekstra innsamling og tømming av septiktanker utføres etter bestilling: - Tømming av tanker, transport og behandling - Spyling som utføres i forbindelse med tømming - Tilkalling for spyleoppdrag - Kjøretillegg for enkelttømming Egen regning fra Innherred Renovasjon 1.3 Årsgebyr for midlertidig bygg og brakker baseres på målt forbruk. Formatert tabell Brakkerigger som ikke er sanitærrigger, med inntil 5 enkeltbrakker avregnes etter stipulert forbruk, som en boenhet etter areal. Brakker avregnes etter hver påbegynt termin Annen virksomhet som betaler årsgebyr etter stipulert forbruk eller avtale betaler for m² bruttoareal (BTA). Gebyrregulativ , FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 1 Side109

110 1.7. Eiers bolig i tilknytning til virksomhet regnes sammen med virksomheten. For gårdsbruk gjelder egne regler se pkt Avløp fra gårdsbruk betaler etter kategori 1.9. Leiligheter i tillegg til hovedleilighet ved gårdsbruk betaler etter kategori Gårdsbruk som ikke drives som virksomhet betaler etter kategori Jordbruksvanning betales etter forbruk. I tillegg gjelder pkt. 1.7., 1.8., Vannmålerleie for standard vannmåler til privatperson kr mva. Vannmålerleie for standard måler til næring/industri. kr mva 1.13 Andre dimensjoner enn standard belastes etter følgende: Vannmålergebyr i mm, vannmålergebyr i kr pr år 30 mm kr 1 935,- +mva 40 mm kr 2 583,- +mva 50 mm kr 3 228,- +mva 65 mm kr 4 200,- +mva 75 mm kr 4 845,- +mva 80 mm kr 5 167,- +mva 100 mm kr 6 463,- +mva 150 mm kr 9 691,- +mva 200 mm kr ,- +mva 250 mm kr ,- +mva 1.14 Ved gårdsbruk med registrert dyrehold som ikke har installert vannmåler estimeres vannforbruket basert på rapporterte dyretall pr 1.1 for inneværende år. Verdier for typisk vannforbruk: Hest 45 l/d Melkeku 75 l/d Svin 5 l/d Sau 8 l/d I tillegg kommer 25 % mva. Gebyrregulativ , FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 2 Side110

111 RENOVASJONSGEBYR Årsabonnement pr. boenhet 70 l restavfall/minirest Kr 1773kr 1 844,- + mva 140 l restavfall/liten rest Kr 2579kr 2 682,- + mva 240 l restavfall/medium rest Kr 3223kr 3 352,- + mva 360 l restavfall/stor rest Kr 4352kr 4 525,- + mva Årsabonnement pr. hytte kr ,- + mva Formatert tabell Formatert: Høyre Formatert: Høyre Formatert: Høyre Formatert: Høyre Formatert: Høyre FEIEGEBYR Feiing av skorsteinspiper, kanaler, kjeler og større ildsteder etc. i industrianlegg, forsamlingslokaler o.l. skal etter brannstyrets bestemmelser utføres etter følgende satser: Gruppe I 1-2 etasjes pipeløp kr mva. Gruppe II 3-4 etasjes pipeløp kr mva. Gruppe III over 4 etasjes pipeløp kr mva. Gruppe IV rør, anbringere, kanaler kr mva. Gruppe V fyrpiper kr mva. Regningsarbeide: Feiing av ovn i tur Feiing av ovn utenom tur Feiing av ovn større kanaler kr mva. kr mva. kr mva. Formatert: Høyre Formatert tabell Formatert: Høyre Formatert: Høyre Formatert: Høyre Formatert: Høyre Formatert: Gjennomstreking Formatert: Høyre Formatert: Høyre Formatert: Høyre Gebyrregulativ , FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 3 Side111

112 TILKNYTNINGSGEBYR, VANN OG AVLØP Tilknytningsgebyr skal betales for eiendom (pr. enhet) som tilknyttes kommunale vannog/eller kloakk- anlegg. Formatert: Blokkjustert Tilknytningsgebyret for eiendommer der det er betalt refusjoner overstigende kr ,- henholdsvis kr ,- eks. m.v.a. for vann, og det samme for avløp, innrømmes en reduksjon i tilknytningsgebyret på 50%. Tilknytningsgebyrer for eiendommer der opparbeidelse av offentlige vann- og/eller avløpsanlegg, utført etter planer godkjent av kommunen, og hvor disse vann- og/eller avløpsanlegg senere overtas av kommunen for drift- og vedlikehold innrømmes en reduksjon på 50%. Dette gjelder når kostnadene overstiger kr ,- eks mva for vannanlegg. Det samme beløpet gjelder for avløpsanlegg, jfr. Forskriftenes pkt AREALBEREGNING Boliger I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen utføres i samsvar med NS «Areal og volumregninger av Bygninger». - Bruksareal, BRA, legges til grunn for gebyrberegningen. Næringsbygg/andre bygg Ved arealberegning av gårdsbruk og bygninger med næringsdrift skal bruttoareal (BTA) legges til grunn for gebyrberegningen. Ved tilbygg eller påbygg skal det beregnes et tillegg i tilknytningsgebyret, dette skal beregnes etter tilbyggets/påbyggets bruksareal og underliggende kvadratmeterpriser pkt og 1.3. Formatert tabell TILKNYTNINGSGEBYR. 1.1 Tilknytningsgebyret fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse. Rene lagerlokaler for industri og forretningsbygg hvor vann og/eller kloakk ikke er installert, er fri for engangsgebyr. 1.2 Tilknytningsgebyret er kr 125,- eks. mva. pr. m² for tilknytning til kommunal vannforsyningsanlegg, med øvre grense kr ,- eks. mva. 1.3 Tilknytningsgebyret er kr 125,- eks. mva. pr. m² for tilknytning til kommunalt avløpsanlegg, med øvre grense kr ,- eks. mva. 1.4 Fradrag i tilknytningsgebyret. Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse som tidligere var tilknyttet vann- og/eller avløpsnettet kan arealet av den tidligere bebyggelse gå til fradrag i tilkoplingsgebyret for den nye bebyggelsen. Fradragsadgangen gjelder i 3 år fra det tidspunkt Planutvalget godkjente riving av den opprinnelige bebyggelsen. 1.5 For hytter betales en tilknytningsgebyr på kr 3.110,- eks.m.v.a. for tilknytning til henholdsvis vann- og/eller avløpsanlegg. 1.5.b Tilknytningsgebyr for vannpost = hytte = kr 3.110,- eks. mva. Tilknytningsgebyr pr. vannpost 1.6. For industri, driftsbygninger, produksjonslokaler o.l. med stort eller spesielt vannforbruk forutsettes inngått særskilt avtale om tilknytningsgebyrets størrelse For industri, driftsbygninger, produksjonslokaler o.l. med stor eller spesiell forurensning, forutsettes inngått særskilt avtale om tilknytningsgebyrets størrelse. Formatert tabell Gebyrregulativ , FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 4 Side112

113 TILKNYTNINGSGEBYR. Eiendom som tas i bruk etter en periode uten avgiftsbelegg, betaler et 1.8. tilkoplingsgebyr tilsvarende 1 årsgebyr (etter kategori) Hytte som tas i bruk som bolig, må betale tilknytningsgebyr tilsvarende bolig, under pkt. 1.1, med fradrag for betalt tilknytningsgebyr for hytte Eksisterende bebygde eiendommer, som tidligere har hatt privat godkjente avløpsanlegg, og som i forbindelse med framlegging av offentlig avløpsanlegg pålegges tilknytning og separering av overvann og forurenset avløpsvann, innrømmes en reduksjon på 50% Tilknytningsgebyr skal også beregnes når eldre bebyggelse tilknyttes kommunale vann- og/eller avløpsanlegg Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved godkjenning av rørleggermelding og skal være betalt før tilknytning. Arbeider som krever byggetillatelse (herunder graving og fylling) må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter planog bygningslovens 93 eller melding etter 84, 85 og 86 a og b. Planutvalget kan dispensere fra denne bestemmelsen Tilknytningsgebyr for midlertidige bygg og brakker. For kortere periode enn 1 år betales ikke tilknytningsgebyr. For oppstilling lenger enn 1 år betales full sats. Formatert tabell Gebyrregulativ , FDV - Kommunalteknikk Lagret: S:\TEKNISKE TJENESTER\I Administrasjon\02 Adm teknisk\05 Gebyrregulativ 5 Side113

114 VEDLEGG 2 Gebyrberegning Malvik kommune 2015 NETTO GEBYRINNTEKTER 2014 Bef.utv ØKN.G.GEBYR BRUTTO GEBYR FØR RABATT 3,81 % ,00 % 25,00 % Antall ab. Gebyr Sum Inkl.mva HYTTERENOVASJON Hytte / fritids renovasjon , ,84 Spikertelt renovasjon 0 0,00 0,00 Hytte / fritids eget AB 0 0,00 Sum ABONNEMENT pr.boenhet 70 liter restavfall / Mini rest , , liter restavfall / Liten rest , , liter restavfall / Medium rest , , liter restavfall / Stor rest , ,96 Sum AB husholdning , TILLEGG Ukentlig tømming restavfall / papir , ,00 14 dager tømming restavfall / papir , ,00 Henting dunk / meter , ,00 Kjøring privat veg , ,00 Ikke utført kildesortering 0 500, ,00 Bytte / innhenting av dunker / end. AB 0 350,00 0 Sum RABATTER Framsetting av dunken på tømmedag , ,50 Samarbeid > 31 boenheter , ,50 Samarbeid boenheter , ,00 Samarbeid 2-9 boenheter , ,50 Alternativ behandling org , ,50 Varmkompostering , ,50 Sum NEDGRAVDE OG BUNNTØMTE Bunntømte 2 800, ,00 Nedgravde løsninger , ,00 Side 10 Side114

115 Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Svein Stræte Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 61/ Kommunestyret 93/ Gebyrregulativ Areal og samfunnsplanlegging Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging Forslag gebyrregulativ 2015 for Areal og samfunnsplanlegging Saksdokumenter (ikke vedlagt) Gebyrregulativet Saksopplysninger I forslaget til nytt gebyrregulativ for 2015 er det lagt inn noen endringer av ordlyden i flere kapitler/ underpunkter. Kommunen har fått tilbakemelding på behandlingsgebyret knyttet til leilighetsbygg. Dvs. der hvor det er et eller flere bygg med flere leiligheter som blir omsøkt og behandlet i en søknad, jf. kap.2, punkt A2. I tillegg er det foreslått en mindre endring av behandlingsgebyret for konsesjonsbehandlinger, kap. 9. Vurdering Endringene av ordlyden i de respektive kapitlene gir ingen endring av gebyrsatsene. Når det gjelder kapitel 2, punkt A2 vil Rådmannen foreslå at gebyrsatsene for større leilighetsbygg avtrappes etter et visst antall leiligheter. Det forutsettes at leilighetene i slike bygg vil være tilnærmet lik i form og størrelse, som gir en raskere saksbehandlingstid per leilighet. Gebyret for de 10 første leilighetene er det samme som tidligere, men avtrappes etter antall leiligheter. Rådmannen foreslår derfor at dette punktet endres til følgende. Rekkehus/ leilighetsbygg (pr. boenhet) Side115

116 For den 1. til 10. leiligheten kr ,- For den 11. til 30. leiligheten kr 8.000,- For den 31. til 50. leiligheten kr 6.000,- Over den 50. leiligheten kr 2.490, Rådmannens innstilling Gebyrregulativet 2015 Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging godkjennes, med justering av forventet prisvekst. De enkelte satsene i regulativet avrundes opp til nærmeste 10 kr. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Gebyrregulativet 2015 Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging godkjennes, med justering av forventet prisvekst. De enkelte satsene i regulativet avrundes opp til nærmeste 10 kr. Side116

117 GEBYRREGULATIV 2015 VIRKSOMHET FOR AREAL OG SAMFUNNSPLANLEGGING Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side117

118 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP. 1 GENERELT Betalingsplikt 1.1 Betalingsplikt Betalingsbetingelser/betalingstidspunkt Gebyrberegningstidspunkt Klageadgang 4 KAP. 2 BYGGESAKER A1 Tiltak som kan forestås av tiltakshaver 5 A2 Andre søknadspliktige tiltak 5 - boliger 5 - Rekkehus/ leilighetsbygg (pr. boenhet) 6 - frittliggende garasjer, boder, haller uthus uten ildsted, drivhus, skur og 6 lignende med bruksareal - nybygg, tilbygg, påbygg, blokker, småhus, garasjer, bruksendring m.m. 6 - fasadeendring pbl sammenføyning av bruksenheter 6 - riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg 6 - tekniske installasjoner 6 - tekniske planer 7 - delingssøknader 7 - vesentlige terrenginngrep 7 - parkeringsplasser og veger 8 A3 Tiltak som krever dispensasjoner 8 A4 Utslippssøknader 8 Opprydding av forurensning/forsøpling av eiendom (avfallsbehandling) 8 A5 Diverse 8 - Påvisning av bygningens plassering 8 - Situasjonskart 8 - Eiendomsopplysninger, regelverk 9 - Behandling av refusjonssaker 9 - Utbyggingsavtaler 9 - Konsekvensutredning 9 KAP. 3 PLANSAKER B1 Private planer 10 B2 Fritak for gebyr 10 B3 Beregningsgrunnlag 10 B4 Kvalitetskrav 10 B5 Merarbeid 10 B6 Gebyrsatser for detaljreguleringer 11 B7 Planprogram 11 B8 Planinitiativ 11 Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side118

119 B9 Tilleggsgebyr for reguleringsplaner med konsekvensutredning 11 B10 Endring av eksisterende plan 11 B11 Avvisning av planforslaget 11 B12 Saker som trekkes 12 B13 For alle planer belastes forslagsstiller annonseutgiftene i en avis pr. 12 annonsering B14 Enkle plansaker 12 KAP. 4 FELLES FOR BYGGE- OG PLANSAKER AB 1 Godkjenning av ansvarsrett 13 AB 2 Endring av tillatelse 13 AB 3 Avslag på byggesøknad, deling eller jordlovssak 13 AB 4 Igangsetting uten tillatelse 13 AB 5 Gebyr for sakkyndig bistand 13 AB 6 Gebyr for teknisk planlegging, jordbruk miljøplan gårdskart 13 AB 7 Ved trinnvis behandling, Pbl KAP. 5 ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN M.V. C 1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn 15 C 2 Grensejustering 15 C 3 Arealoverføring 16 C 4 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt 16 ved oppmålingsforretning C 5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er 16 koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter C 6 Privat grenseavtale 16 C 7 Urimelig gebyr 17 C 8 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken 17 C 9 Utstedelse av matrikkelbrev 17 C 10 Gebyr etter anvendt tid 17 C 11 Eierseksjonering/reseksjonering 17 D 1 Salg av FKB-data/-produkter og ortofoto 18 E Plott av FKB-data 18 F Utskrift av FKB-data på fargekopimaskin 18 KAP. 6 KONSESJON G Behandling av søknader om konsesjon 19 Definisjoner 20 Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side119

120 KAP 1 GENERELT 1.1 Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. 1.2 Betalingsbetingelser/betalingstidspunkt Alle gebyrer skal betales til Malvik kommune/økonomiavdelingen etter regningsoppgave fra Malvik kommune. Gebyrer faktureres sammen med melding om vedtak. Det beregnes ikke mva. av byggegebyrene. Regulativet har følgende betalingstidspunkt: Gebyr knyttet til byggesaksbehandlingen skal være betalt senest 21 dager etter at faktura er utsendt. 1.3 Gebyrberegningstidspunkt Gebyret beregnes etter de satser som gjelder når søknaden blir mottatt. Tilknytningsavgiften beregnes etter den sats som gjelder på tilknytningstidspunktet. 1.4 Klageadgang Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side120

121 KAP 2 BYGGESAKER For behandling av byggesaker og tilsyn, betales gebyr etter følgende satser: A1 Tiltak som kan forestås av tiltakshaver Pbl kategori I kr 2.510,- kategori II kr 1.250,- Tiltak i kategori I kan f.eks. være: Bautaer, monumenter og skulpturer Antenner og luftkabelstrekk Utendørs svømmebasseng Enkle haller kledd med duk eller folie Telefonkiosk og nettstasjon Flytebrygger Friluftsrestaurant og uteservering Driftsbygninger i landbruket Mindre byggearbeid på bolig- og fritidseiendom opptil 70 m² frittliggende, opptil 50 m² tilbygg (samlet bruksareal). Byggearbeider innenfor en enkelts bedrifts område. Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg. Frittliggende garasjer, boder, haller, uthus uten ildsted, drivhus og lignende og med bruksareal under 70 m 2. Støttemur lavere enn 1,5 meter. Tiltak i kategori II kan f.eks være: Veranda, altan, platting, innhegning Enkle/ kurante skilt/ reklameenheter Telt, tivoli, sirkus o.l. Særlig enkle mindre byggearbeider på bolig- og fritidseiendom Mindre vesentlig fasadeendring A2 Andre søknadspliktige tiltak Pbl Tiltak som forutsetter ukomplisert medvirkning og/eller antas å være faglig kurante, og ikke krever avklaring fra andre etater. For tiltak etter denne sakstypen betales for A. Bolig Enebolig uten sekundærleilighet kr ,- Enebolig med sekundærleilighet kr ,- Tomannsbolig kr ,- Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side121

122 For hver sekundærleil. i tomannsbolig eller enebolig kr 2.490,- (pr. boenhet) Ny leilighet som tilbygg til eksisterende bolig. kr ,- Rekkehus/ leilighetsbygg (pr. boenhet) For den 1. til 10. leiligheten kr ,- For den 11. til 30. leiligheten kr 8.000,- For den 31. til 50. leiligheten kr 6.000,- Over den 50. leiligheten kr 2.490,- Hytter kr ,- Godkjenning av familiebarnehage max. 10 barn Kr 4.740,- B. Frittliggende garasjer, boder, haller, uthus uten ildsted, drivhus, skur og lignende med bruksareal over 70 m² kr 8.170,- C. Andre bygg, tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring pr. m² bruksareal 0 50 m² kr 120, m² kr 100, m² kr 90, m² kr 60,- alt over 600 m² kr 40,- Minstegebyr som A1 kategori I kr 2.510,- Fasadeendring (ingen økning i areal) Pbl Vesentlig fasadeendring kr 5.680,- Sammenføyning av bruksenheter Pbl Sammenslåing av leilighet kr 1.240,- Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg Pbl. 20-1, 20-2 Riving: Mindre bygninger som garasjer, uthus og lignende kr 1.240,- Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og lignende kr 3.160,- Tekniske installasjoner Pbl Oppføring, endring eller reparasjon av tekniske installasjoner kr 2.520,- Installasjoner av innretninger som er søknadspliktige. Kr. 690,- Tiltak kan for eksempel være: Sentralvarmeanlegg Alle typer industriovner Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side122

123 Kaminbrenner Utskifting av brenner Lagertank under terreng Rehabilitering av pipe Pbl For søknad om oppsetting av skilt og reklame på bygning, betales et gebyr pr. bygning. Hvis det ikke gjelder bygning, betales pr. skilt eller reklameenhet på kr 3.160,- For skilting som anmeldes parallelt med utvendig ombygging som ledd i forskjønnelse av bygget, betales ikke gebyr. Støyskjerm, støttemur høyere enn 1,5 m, Tv-mast, radiomast, tribuner kr 5.040,- Tekniske planer Pbl Gebyret skal være betalt førsaken behandles. Planer som ikke kommer til utførelse gir ikke grunnlag for endret gebyr Gebyr for behandling av tekniske planer (veg, vann og kloakk) kr ,- inntil 10 tomter/boliger/utbyggingsareal under 6 daa. Gebyr for større planer kr ,- For planer hvor eksterne veg-, vann- og avløpsanlegg fram til 50% tomteområdet inngår, betales et tilleggsgebyr på kr 930,- + For rene veg-, vann- og avløpsanlegg betales etter medgått tid. mva Timepris Delingssøknader Pbl Fradeling av tomt i regulert område men hvor tomtedeling ikke framgår av vedtatt plan betales kr 3.560,- Fradeling av tomt i uregulert strøk, pr. tomt kr 7.340,- Søknad om tillegg/endring kr 2.050,- Behandling etter jordloven 12 kr 2.050,- Vesentlige terrenginngrep Pbl Steinbrudd med uttak større enn m³ og hvor reguleringsplan ikke blir krevd kr ,- Steinbrudd med mindre uttak enn m³ kr 7.870,- Større grave-, planering-og fyllingsarbeider over m³ kr ,- Grave-, planering- og fyllingsarbeider mindre enn m³ kr 4.740,- Omfatter ikke planering- og fyllingsarbeider når tiltaket ikke fører til mer avvik enn 3,0 m fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus og lignende med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfot til nabogrense må være minst 2 m. Endring i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei (jfr. SAK c pkt 6). Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side123

124 Parkeringsplasser og veger Pbl Parkeringsplasser større enn m² kr 6.310,- Parkeringsplasser mindre enn m² kr 4.740,- Veger, adkomster, turveger etc. kr 4.740,- A3 A4 For andre tiltak som behandles i h.h.t. kap. 20 og som ikke omfattes av andre punkter i gebyrregulativet, beregnes gebyret etter medgått tid til en timepris på kr 930,- + mva. Tiltak som krever dispensasjoner I et hvert forhold/søknad/melding som krever dispensasjon med høring betales et gebyr på kr 4.080,- I et hvert forhold/søknad/melding som krever dispensasjon uten høring betales et gebyr på kr 2.040,- Utslippssøknader: a) Søknader om mindre avløpsanlegg inntil 15 pe. kr 3.430,- b) Søknader om mindre avløpsanlegg inntil 50 pe. kr ,- c) Pålegg/utvidelse av eksisterende anlegg inntil 15 pe. kr 2.760,- d) Avløpsanlegg større enn 50 pe kommer inn under tekniske anlegg, jfr. pkt B9. Opprydding av forurensning/forsøpling av eiendom (avfallsbehandling) Behandling av tiltak i forbindelse med opprydding kr ,- (eventuelt pålegg om opprydding) av forurensning/forsøpling av grunn. Større forurensnings-/ forsøplingssaker avregnes etter timepris. kr 930,- Disse gebyrene er hjemlet i forurensningslovens 52 a. A5 Diverse Påvisning av vanlig enebolig og garasje. Bolighus og garasje i en påvisning Påvisning av garasje kr 3.540,- kr 1.770,- Påvisning av annen bolig og bygning Rekkehus (pr. enhet) kr 2.410,- Flerboligbygg (pr. enhet) kr 1.410,- Industribygg etc. kr ,- Annet Andregangs påvisning dokumentasjon ved manglende tilbakemelding fra tiltakshaver vedr. plassering kr 1.770,- Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side124

125 Situasjonskart: For situasjonskart betales pr. tomt. kr 690,- Måling av terrengprofiler For måling av terrengprofil betales et gebyr etter anvendt tid (timepris). kr 930,- + mva. Bestilling av eiendomsinformasjon. Dette gjelder for kommersielle aktører som eiendomsmeglere, arkitektfirma, advokater og andre. For bestilling av eiendomsopplysninger benyttes infoland. ( Behandling av refusjonssaker m.v. Gebyr for behandling av refusjonssaker fastsettes etter en prosentsats på 1,2 som beregnes av godkjent regnskap i henhold til Pbl. 18, dog ikke ut over kr ,- En foreløpig gebyravregning gjøres på grunnlag av godkjent pristilbud for utføring av tiltaket og som skal være innbetalt før refusjonssaken igangsettes. Restbetalingen må være foretatt før saken fremmet etter Pbl. 18 til kommunens administrasjon. Utbyggingsavtaler Utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtale hvor utbygger skal betale inn et avtalt beløp/andel, beregnes ikke behandlingsgebyr, men kun annonsekostnader. Utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtaler som ikke omfatter andel/eller avtalt beløp, skal utbygger betale et behandlingsgebyr på kr 5.000,- pr. boenhet og maks. kr ,- Utarbeidelse og behandling av utbyggingsavtaler som omfatter næringseiendommer og som ikke omfatter andel/eller avtalt beløp, skal utbygger betale et behandlingsgebyr på kr ,- For annonsekostnader av disse avtalene skal utbygger betale annonsekostnader beregnet opptil kr ,- Konsekvensutredning I de tilfeller der kommunen er ansvarlig myndighet for vedlegg I-tiltak og der det blir utredningsplikt etter vedlegg II-tiltak skal det for behandling av konsekvensutredninger betales et gebyr etter medgått tid. Timepris kr 930,- + mva. Dog ikke over kr ,- De unntaksbestemmelser som gjelder for reguleringsplaner gjelder også for konsekvensutredninger. Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side125

126 KAP. 3 PLANSAKER Alle plansaker som fremmes som private planer, herunder forslag til mindre reguleringsendringer og planinitiativ, gebyrbelastes. Det skal avtales i oppstartsmøtet hvem som skal betale gebyret. Vanligvis er det tiltakshaver. Det bør også avklares i oppstartsmøtet om det skal gis fritak fra eller reduksjon av gebyret på grunn av samfunnsinteresser eller andre forhold. Gebyr for reguleringsplaner og konsekvensutredninger fakturereres ved første gangs behandling og skal være betalt før saken legges ut til offentlig ettersyn. For mindre reguleringsendringer skal gebyr være betalt før endelig vedtak. Hvis ikke annet er avtalt, beregnes gebyret fra det året oppstart er kunngjort.. B 1 B 2 B 3 B 4 B 5 B 6 Private planer Det framgår av kommentarene til 12-4 i plan- og bygningsloven at et reguleringsforslag ikke anses å være et privat forslag når forslagsstiller har som oppgave å ivareta offentlige interesser og tiltaket skal finansieres med bevilgninger fra stat eller kommune eller med lån med statlig eller kommunal garanti. Fritak for gebyr Følgende formål er fritatt for gebyr: Spesialområde bevaring, grav- og urnelunder, friluftsområder, friområder som skal være til offentlig formål (unntaket gjelder kun for den del som ikke skal bebygges), naturvernområder og fareområder, vern av kulturmiljø eller kulturminner eller andre formål som skal ivareta offentlige interesser eller funksjoner. Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget er summen av planområdets areal og bebyggelsens areal. Det skal betales gebyr for arealer både over og under terreng, dette gjelder også areal som ikke skal medregnes i grad av utnytting. Maksimalt tillatt utnyttelse i innsendt komplett plan legges til grunn for beregningen. Dersom kommunen på eget initiativ gjør tillegg eller fradrag i det areal planområdet omfatter, gir dette ikke grunnlag for å endre gebyret. Kvalitetskrav For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være entydige (være i samsvar med hverandre) og av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. Merarbeid Når det kreves merarbeid på grunn av ufullstendig dokumentasjon eller gjentatte bearbeidelser og endringer, belastes timepris. Dette avtales i hvert tilfelle Timepris: Minstebeløp Gebyrsatser for detaljreguleringer Gebyret er todelt og består av et grunngebyr og et arealgebyr. kr 930,- + mva. kr 3.260,- Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side126

127 Detaljreguleringer som er helt i tråd med gjeldende reguleringsplan belastes 75% av gjeldende satser. Grunngebyr etter planområdets areal: For areal under 2000 m² betales For arealer fra m² m 2 økes gebyret for hvert påbegynte daa med For arealer fra m² m 2, økes gebyret for hvert påbegynt daa med For arealer over m², økes gebyret for hvert påbegynt daa med Tilleggsgebyr for bebyggelse Hvor ny bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: For hver påbegynte 100 m² BRA betales. Maks. tilleggsgebyr for bebyggelse settes til kr ,- kr ,- kr 3.000,- kr 2.100,- kr 900,- kr 72000,- B 7 B 8 Planprogram For behandling av planprogram, skal det betales for planprogrammet som tilsvarer 30 % av samlet arealgebyr for reguleringsplanen, jf B6 Planinitiativ For behandling av planinitiativ i henhold til delegasjonsreglement og prinsippvedtak: - Administrativt behandlet - Behandlet politisk kr 6.000,- kr ,- B 9 Tilleggsgebyr for reguleringsplaner med konsekvensutredning For behandling av plan med konsekvensutredning, skal det betales tilleggsgebyr for konsekvensutredningsdelen som tilsvarer 30 % av samlet gebyr for regulerinsplanen, jf. B6 B 10 Endring av eksisterende plan Innenfor regulert område Mindre endring i reguleringsplaner (plan- og bygningsloven 12-14, endring og oppheving av reguleringsplan) (jf. B6) 50% Endring av reguleringsbestemmelser kr ,- For vesentlige reguleringsendringer betales vanlig sats iht. B 6 B11 B12 Avvisning av planforslaget Dersom utvalget for Areal og samfunnsplanlegging/kommunestyret avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret. Avvisningen ved: 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, reduksjon 2. gangs behandling Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, skal gebyret ikke tilbakebetales. Saker som trekkes Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak, før den legges ut til offentlig ettersyn skal det betales 50% av fullt gebyr. Trekkes saken etter 1.gangs 50% 25% Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side127

128 B13 B14 behandling i planutvalget betales 75% av fullt gebyr. Trekkes saken etter 2.gangs behandling betales 100% av gebyrene. For alle planer belastes forslagsstiller alle annonseutgiftene. For alle planer belastes forslagsstiller alle annonseutgifter. Innbetaling av kostnader etter B 13 er per annonse og kostnader til første gangs behandling skal være betalt før planen godkjennes. Enkle plansaker For enkle plansaker som kan være massedeponi og lignende betales 50% av satsene i kap. 3 punkt B6. kr 7.460,- Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side128

129 KAP. 4 FELLES FOR BYGGE- OG PLANSAKER OG VA-ANLEGG. AB1 AB2 Godkjenning av ansvarsrett For lokal godkjenning av ansvarsrett, gjelder også VA- anlegg utenfor en byggesøknad, betales et gebyr på: Et ansvarlig foretak kr 1.580,- Når det foreligger sentral godkjenning kr 790,- Endring av tillatelse For søknad om endring av allerede gitt tillatelse skal det betales følgende tilleggsgebyr: Ved endringssøknad av tiltak etter A1 kr 1.590,- Ved endringssøknad av tiltak etter A2 For små endringer kr 2.520,- For store endringer kr 5.050,- Dersom arealet økes betales tilleggsgebyr som A2 C og minimum kr 2.520,- AB3 AB4 Avslag på byggesøknad, deling eller jordlovssak. Dersom en søknad fører til avslag, skal det betales 50% av normalt gebyr. Nedlegges det midlertidig dele- og byggeforbud i forbindelse med saken, betales ikke gebyr. Tilsvarende gjelder i meldepliktige saker der utførelse forbys. Minstebeløp.. kr 1.580,- Igangsetting uten tillatelse Behandling av tiltak bygd/igangsatt uten at søknad er innsendt. 3 x fullt gebyr AB5 Behandling av tiltak som er bygd/igangsatt hvor tiltakshaver i ettertid uoppfordret har søkt. Tiltak igangsatt etter at søknad er sendt, men før tillatelse foreligger. Behandling av mer omfattende ulovlige bygde/igangsatte tiltak. Gebyr etter medgått tid og evt. andre kostnader Gebyr for sakkyndig bistand I særlig tilfelle kan bygnings- og reguleringsmyndighetene kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. Gebyret skal dekke kostnadene. 2 x fullt gebyr 1,5 x fullt gebyr 930,-/time +mva. AB6 Gebyr for teknisk planlegging, jordbruk, 930,-/time + mva - Minstebeløp kr 900,- Gebyr for bistand til utarbeidelse av miljøplan, timepris 930,-/time + mva. - minstebeløp kr 930,- - Gårdskart, pris defineres som for plott, se pkt. D2-E AB7 Ved trinnvis behandling, Pbl. 21-2: Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side129

130 Søknad om rammetillatelse Ved søknad om første igangsettingstillatelse 70 % av beh.gebyr 50 % av beh.gebyr Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side130

131 KAP. 5 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: C 1. Oppretting av matrikkelenhet C 1.1 C 1.2 C 1.3 C 1.4 C 1.5 C 1.6 C 2 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra m2 kr Areal fra m2 kr ,- Areal fra 2001 m2 økning pr. påbegynt da. kr 2.960,- Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal fra m2 kr 9.780,- Areal fra m2 kr ,- Areal fra 2001 m2 økning pr. påbegynt da. kr 2.960,- Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Areal fra 0 50 m² Kr 3.860,- Areal fra m² kr 6.820,- Areal fra m² kr 9.780,- Areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 2.960,- Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom Volum fra m³ kr ,- Volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000 m³. kr 2.960,- Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2 Grensejustering kr 930,- pr time 1/3 av C 1.1 og C 1.2 C 2.1 C 2.2 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra m² kr 4.070,- Areal fra m² kr 6.110,- Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Volum fra m³ kr 4.070,- Volum fra m³ kr 6.110,- Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side131

132 C 3 Arealoverføring C 3.1 C 3.2 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Tinglysingsgebyret og dokumentavgiften vil bli fakturert i tillegg til det vanlige gebyret for arealoverføring. NB! Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra m² kr 9.450,- Areal fra m² kr ,- Areal fra 2001 m² - økning pr. påbegynte daa. kr 2.860,- Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum fra m³ kr 4.070,- Volum fra m³ kr 6.110,- Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr 2.940,- C 4 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 1.960,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 660,- C 5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 3.240,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1.080,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. kr 930,- pr time C 6 Privat grenseavtale Alt. 1 For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 3.240,- Alt. 2 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 1.080,- Alt. 3 Gebyr fastsettes etter medgått tid. kr 930,- pr time - Billigste alternativ for rekvirent velges. C 7 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan gebyret fastsettes ved bruk av anvendt tid. Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side132

133 C 8 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. C 9 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 190,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 370,- C 10 Gebyr etter anvendt tid: kr/time 1 Arbeid inne: Ikke momspliktig oppdrag fastsettes timeprisen til (interne tjenester) 2 Arbeid inne: Momspliktig oppdrag fastsettes timeprisen til (oppdrag for eksterne) 3 Arbeid ute: Ikke momspliktig oppdrag fastsettes timeprisen til (interne tjenester) 4 Arbeid ute: Momspliktig oppdrag fastsettes timeprisen til (oppdrag for eksterne) kr 930,- kr 930,- + mva kr 1.150,- kr 1.150,- + mva Det opereres med timepris for inneabeid og utearbeid. Timeprisen for utearbeid skal i tillegg dekke kostnader forbundet med reise, bil og annet utstyr som blir brukt. C 11 Eierseksjonering/reseksjonering For behandling av begjæring om seksjonering/reseksjonering fastsettes gebyret i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. 1 Uten befaring: 3 x rettsgebyret 2 Med befaring: 5 x rettsgebyret For deling av bebygd eiendom i sameie med flere bruksenheter der det i henhold til 2 i eierseksjoneringsloven må foretas deling, eller seksjonering for å få pantsatt sameieandelen, er gebyret for oppmålingsforretning i henhold til C 1.1. Gebyr for planbehandling og tinglysing kommer i tillegg. Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side133

134 D. SALG AV FKB data/-produkter og ortofoto D 1 Pris beregnes nå ved å bruke en forenklet priskalkulator utarbeidet av Statens kartverk. Link til den priskalkulatoren ligger her. Velg produkt i oversikten, og taste inn Antall bygg / Areal / Oppløsning, slik: FKB-data, unntatt detaljert høyde: Antall bygg / areal (km²) FKB-data, detaljert høyde: Areal (km²) Ortofoto: Areal (km²) / oppløsning (m) Høydedata fra laserscanning: Areal (km²) Resultatsummen som fremkommer er nettopris for salget. Hvis den er mindre enn kr 750,- settes nettoprisen til kunde lik minstepris kr 750,-. Kommunen beholder da hele beløpet samt påslaget som er anbefalt satt til 33%. Hvis nettoprisen er større enn kr 750,-, skal det overskytende nettobeløpet tilbakeføres til Geovekst-samarbeidet. Kommunen beholder da minsteprisen kr 750,- samt påslaget for hele nettobeløpet. Pris til kunde vil følgelig være: Nettobeløpet + påslag (33%) + merverdiavgift. Minste utsalgspris pr. ordre kr 770,- +mva E. Plott AV FKB data A0 A1 A2 kr 150,- + mva. kr 130,- + mva. kr 90,- + mva. F. Utskrift av FKB data på fargekopimaskin A3 A4 kr 10,- + mva kr 5,- + mva Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side134

135 KAP. 6 Konsesjon G. Gebyr for behandling av søknader om konsesjon (Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. fastsatt av Landbruksdepartementet 29. Desember 1993) fastsettes som følger: 1 Gebyr for behandling der kjøpesummen er under kr ,- kr 3.000,- 2 Gebyr for behandling der kjøpesummen er over kr ,- kr 5.000,- 3 For utbyggingskontrakter skal det betales 10 x grunngebyret Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side135

136 DEFINISJONER BRUKSAREAL: (BRA) FERDIGATTEST: FORHÅNDS- KONFERANSE: IGANGSETTINGS- TILLATELSE: LOKAL GODKJENNING AV UTØVERE FOR ANSVARSRETT: MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE: PERSONLIG ANSVARSRETT: RAMMETILLATELSE: RETTSGEBYR: HYBEL/HYBEL- LEILIGHET Areal av bruksenheten og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger. (NS 3940) Attest utferdiget av kommunen til ferdig tiltak som er dokumentert utført i samsvar med tillatelser og gjeldende bestemmelser av tiltakshaver, ansvarlig utførende eller ansvarlig kontrollør. Samtaler mellom kommunen som bygningsmyndighet, tiltakshaver og andre berørte fagmyndigheter. Andre berørte kan også innkalles. Normalt avholdes en forhåndskonferanse før innsendelse av søknad, for å avklare rammen for prosjektet og saksbehandlingen. Tillatelse til å igangsette tiltaket eller tiltakets enkelte deler. Igangsettingstillatelsen (fase II) omfatter bl.a. tekniske beregninger og godkjenning av ansvarlige for utførelsen. Tvungen godkjenning av foretakets kvalifikasjoner og gjelder for det enkelte tiltak. Hvor det foreligger sentral godkjenning skal denne legges til grunn. Godkjenningen gjelder kun for det aktuelle tiltak. Lokal godkjenning kan unntaksvis gis til personer. Tillatelse som kan gis av kommunen etter foretatt sluttkontroll av det enkelte delprosjekt før ferdigattest er utferdiget, eller for hele prosjektet når det avdekkes mangler av mindre vesentlig betydning som skal rettes innen en rimelig frist. Ansvar lagt direkte til person hvor det anses hensiktsmessig og arbeidet identifiseres med personen. Kan kun gis ved lokal godkjenning. En endelig tillatelse for tiltakets ytre og innvendige rammer (fase som avgjør at det kan gjennomføres innenfor de rammer som er gitt. Gir rett til å igangsette forberedende tiltak som f.eks. rydding av grunnen, mens gravetillatelse krever et særskilt vedtak, se igangsettingstillatelse). Omfatter nabovarsel. Betaling til det offentlige for behandling av gebyrpliktige forretninger, se rettsgebyrloven av 17. desember 1982 nr. 86. Det skilles gjerne mellom hybel og hybelleilighet. Hybel er den mest uselvstendige boenhet som deler funksjonene kjøkken og/eller bad med en primærleilighet. Hybelleilighet er en selvstendig boenhet som innehar alle nødvendige boligfunksjoner. Egen boenhet knytter seg i denne sammenheng hovedsakelig til Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side136

137 BOLIGTYPER: SØKNAD: TILLATELSE: TILLATT BRUKSAREAL: TILTAK: TOMT: TRINNVIS SAKSBEHANDLING: UTNYTTELSESGRAD: selvstendige boenheter adskilt fra eventuell primærenhet, eller hybel som en del av hybelgruppe. Rom som har åpen planløsning/gjennomgang til primærenhet vil ikke være definert som egen boenhet i denne sammenheng. Se miljøverndepartementets veileder Grad av utnytting. Søknad om tillatelse skal være skriftlig og undertegnet av tiltakshaver og søker. Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltaket. Vedtak gitt av kommunen på bakgrunn av søknaden. Tiltaket kan ikke iverksettes før tillatelse er gitt. Tillatt bruksareal for bebyggelse på en tomt. Fellesbetegnelse på arbeid og andre handlinger som omfattes av søknadsplikten i Pbl. 20. Omfatter både bygging, riving, bruksendring og anleggsarbeid. Det vil være en nedre grense for hva som anses for et tiltak, og dermed ikke omfattes av søknadsplikten. Det areal som i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er avsatt til byggeområde. Søknadsbehandling som deles opp i flere trinn. Fase I som omfatter rammetillatelse og fase II som omfatter igangsettingstillatelse. Se Miljøverndepartementets veileder - Grad av utnytting Gebyrregulativ 2015 Vedtatt i Kommunestyret: Side137

138 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 67/ Kommunestyret 94/ Betalingssatser for SFO, kulturskolen, foreldrebetaling og kostpris i barnehager, kommunale idrettshaller. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Statistisk Sentralbyrå, konsumprisindeks: Meld. St. 1 ( ) Melding til Stortinget, Nasjonalbudsjettet 2015: 3.3 Kommuneforvaltningens økonomi FOR nr. 1478: Forskrift om foreldrebetaling i barnehagen Betalingssatser fra andre kommuner i regionen (Trondheim, Melhus, Stjørdal, Selbu) Saksopplysninger Brukerbetalinger utgjør til sammen ca 4 % av Malvik kommunes inntekter. Lønnsutgiftene (inkl. feriepenger, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift) utgjør ca 66 % av kommunens utgifter. Malvik kommunes betalingssatser er omtrent på samme nivå som andre kommuner i regionen. Rådmannen legger fram en samlet sak om betalingssatser for 1. Foreldrebetaling og kostpris i barnehager 2. Skolefritidsordning (SFO) 3. Kulturskolen 4. Kommunale idrettshaller 1. Foreldrebetaling og kostpris i barnehage Side138

139 Foreldrebetaling og kostprisen ble vedtatt av Kommunestyret (PS 67/13), gjeldende fra Skolefritidsordningen Betalingsregulativ for SFO ble vedtatt av Kommunestyret (PS 67/13), gjeldende fra Kulturskolen Satser for Kulturskolen ble vedtatt av Kommunestyret (PS 67/13), gjeldende fra Kommunale idrettshaller Betalingsregulativ for Kommunale kulturhus og idrettshaller ble vedtatt av Kommunestyret (PS 67/13), gjeldende fra Vurdering Saken må sees og vurderes i forhold til økonomi- og handlingsplanen og budsjett for Det er viktig at det er sammenheng mellom mål for tjenesteproduksjon og tilgjengelige midler. Kommunens kostnader øker årlig, og betalingssatsene bør ut fra dette økes i takt for å ha handlingsrom for å yte gode tjenester. Rådmannen legger kommunal deflator (prisvekst på kommunal tjenesteyting) på 3,0 % til grunn for økningen av betalingssatsene for 2015 (jfr. Nasjonalbudsjettet 2015: 3.3 Kommuneforvaltningens økonomi). Foreldrebetaling og kostpris i barnehager Malvik Kommunestyret har vedtatt følgende satser per måned for betaling av kommunale barnehageplasser med virkning fra (PS 67/13). Foreldrebetaling for deltidstilbud settes lavere enn for heltidstilbud. Sats for en heltids barnehageplass økes med 175 kroner per måned til kroner per måned i henhold til maksimalprisen fastsatt av Stortinget for 2015.Rådmannen foreslår at Malvik kommune øker sin sats med et tilsvarende beløp. Plasstilbud/Oppholdstid Gjeldende sats Ny sats fra Heldag 5 dager 48 t/u Heldag 4 dager 39 t/u Heldag 3 dager 29 t/u Heldag 2 dager 19 t/u Heldag 1 dag 19,5 t/u Deltplass 24 t/u Kjøp av enkelttimer 55,- kr. per time 60,- kr. per time Malvik kommune viderefører søskenmoderasjon i betalingssatsene på 30 % for søsken nr.to og 50 % fra og med søsken nr. tre. Kostpris i barnehager Betalingsregulativ for kostpris i barnehager ble sist endret i Kommunestyret (PS 67/13), gjeldende fra Satsene økes med 3,0 % fra Side139

140 Gjeldende sats Ny sats fra Heldag 5 dager Heldag 4 dager Heldag 3 dager Heldag 2 dager Heldag 1 dag Delt plass Inntekter fra matpenger er inkludert i tillegg til ordinær foreldrebetaling. Utgiftene til mat er lagt inn i budsjettet med tusen kroner for 505 heltidsplasser i de kommunale barnehagene. 2. Skolefritidsordning (SFO) Betalingsregulativ for SFO ble sist endret i Kommunestyret (PS 67/13), gjeldende fra Satsene økes med 3,0 % fra Gjeldende sats Ny sats fra SFO Hel plass SFO Halv plass SFO Timekjøp Søskenmoderasjon opprettholdes for alle med søsken i både privat og offentlig barnehage for SFO med barn i 1. klasse. Søskenmoderasjon bortfaller for alle fra og med 2. klasse. Tabellen under viser regnskap 2013 og budsjett 2014 og 2015 for SFO. Budsjett 2015 for SFO er redusert med 2,5 årsverk og det tilsvarer innsparing på lønn med 6 % i forhold til budsjett Oppholdsbetaling er økt med 3 %. Per 1. oktober er det 549 elever som benytter SFO tilbud i kommunen (333 helplasser og 216 halvplasser). Beregnet oppholdsbetaling basert på nye satser er tusen kroner per måned. Gjennomsnittlig oppholdsbetaling SFO per måned ved nytt skoleåret er tusen kroner. Økning med 3 % viser et beløp på tusen kroner eller tusen kroner per år. Betalingssats 2015, Oppholdsbetaling Oppholdsbetaling Antall elever prisjustert med 3 % SFO per mnd. SFO per år Helplass Side140

141 Halvplass Totalt Gjennomsnittlig oppholdsbetaling SFO per måned for august-november Økt med 3 % Det er lagt inn i budsjettet lavere oppholdsbetaling med 600 tusen kroner basert på uforutsigbarhet for antall elever fra høst 2015 og søskenmoderasjon. 3. Kulturskolen Betalingsregulativ for Kulturskolen ble sist endret i Kommunestyret (PS 67/13), gjeldende fra Satsene økes med 3,0 % fra *)Unntak er satsen for tredje elevplass, som settes til halv pris av første elevplass. Gjeldende sats Ny sats fra Første elevplass Andre elevplass Tredje elevplass*) Fjerde elevplass Gratis Gratis Netto budsjetterte driftskostnader eks. husleie er tusen kroner 81 % subsidieres av kommunen. 4. Kommunale idrettshaller Side141

142 Satsene for leie av idrettsbygg ble sist endret i Kommunestyret (PS 67/13), gjeldende fra Satsene økes med 3,0 % fra Det er gratis halleie for barn og unge under 19 år. Sveberghallen: Andel av sal Gjeldende sats Ny sats fra / / Malvikhallen Andel av sal Gjeldende sats Ny sats fra / / / / Hommelvik Idrettsbygg - gymsal Andel av sal Gjeldende sats Ny sats fra / / / Hommelvik Idrettsbygg - svømmehall Gjeldende satser Nye satser fra Timepris lag/organisasjoner Ekstern leie Helg (4 timers minimumsleie) - Påfølgende timer Hommelvik Idrettsbygg - badstue Gjeldende satser Nye satser fra Timepris lag/organisasjoner Side142

143 Rådmannens innstilling Rådmannen foreslår at betalingssatsene innen Oppvekst økes med 3,0 prosent. Foreldrebetaling forutsetter vedtak i statsbudsjettet. 1. Foreldrebetaling i barnehager Plasstilbud/Oppholdstid Ny sats fra Heldag 5 dager 48 t/u Heldag 4 dager 39 t/u Heldag 3 dager 29 t/u Heldag 2 dager 19 t/u Heldag 1 dag 19,5 t/u 516 Deltplass 24 t/u Kjøp av enkelttimer 60,- kr. per time Malvik kommune viderefører søskenmoderasjon i betalingssatsene på 30 % for søsken nr.to og 50 % fra og med søsken nr. tre. Kostpris i barnehager Ny sats fra Heldag 5 dager 307 Heldag 4 dager 244 Heldag 3 dager 183 Heldag 2 dager 102 Heldag 1 dag 54 Delt plass Skolefritidsordning (SFO) Ny sats fra SFO Hel plass per måned SFO Halv plass per måned SFO Timekjøp per time 71 Søskenmoderasjon opprettholdes for alle med søsken i både privat og offentlig barnehage for SFO med barn i 1. klasse. Søskenmoderasjon bortfaller for alle fra og med 2. klasse. 3. Kulturskolen Ny sats fra Første elevplass Andre elevplass Tredje elevplass* Fjerde elevplass Gratis 4. Kommunale idrettshaller Sveberghallen Andel av sal Ny sats fra Side143

144 1/ /3 128 Malvikhallen Andel av sal Ny sats fra / / / /4 84 Hommelvik idrettsbygg - gymsal Andel av sal Ny sats fra / / /3 78 Hommelvik idrettsbygg - svømmehall Nye satser fra Timepris lag/organisasjoner 141 Ekstern leie 283 Helg (4 timers minimumsleie) - Påfølgende timer Hommelvik idrettsbygg - badstue Nye satser fra Timepris lag/organisasjoner 141 Rådmannens innstilling Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedatt. Astrid Dalhaug (KRF) ønsket følgende merknad: Vi tar forbehold om at det kommer ytterlige informasjon fra rådmann angående kulturskolen til kommunestyret. Votering Merknaden fra Astrid Dalhaug, enstemmig vedtatt. Innstillingen, enstemmig vedtatt. Side144

145 Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Merknad: Vi tar forbehold om at det kommer ytterlige informasjon fra rådmann angående kulturskolen til kommunestyret. Rådmannen foreslår at betalingssatsene innen oppvekst økes med 3,0 prosent. Foreldrebetaling forutsetter vedtak i statsbudsjettet. 1. Foreldrebetaling i barnehager Plasstilbud/Oppholdstid Ny sats fra Heldag 5 dager 48 t/u Heldag 4 dager 39 t/u Heldag 3 dager 29 t/u Heldag 2 dager 19 t/u Heldag 1 dag 19,5 t/u 516 Deltplass 24 t/u Kjøp av enkelttimer 60,- kr. per time Malvik kommune viderefører søskenmoderasjon i betalingssatsene på 30 % for søsken nr.to og 50 % fra og med søsken nr. tre. Kostpris i barnehager Ny sats fra Heldag 5 dager 307 Heldag 4 dager 244 Heldag 3 dager 183 Heldag 2 dager 102 Heldag 1 dag 54 Delt plass Skolefritidsordning (SFO) Ny sats fra SFO Hel plass per måned SFO Halv plass per måned SFO Timekjøp per time 71 Søskenmoderasjon opprettholdes for alle med søsken i både privat og offentlig barnehage for SFO med barn i 1. klasse. Søskenmoderasjon bortfaller for alle fra og med 2. klasse. 3. Kulturskolen Ny sats fra Første elevplass Andre elevplass Tredje elevplass* Fjerde elevplass Gratis 4. Kommunale idrettshaller Side145

146 Sveberghallen Andel av sal Ny sats fra / /3 128 Malvikhallen Andel av sal Ny sats fra / / / /4 84 Hommelvik idrettsbygg - gymsal Andel av sal Ny sats fra / / /3 78 Hommelvik idrettsbygg - svømmehall Nye satser fra Timepris lag/organisasjoner 141 Ekstern leie 283 Helg (4 timers minimumsleie) - Påfølgende timer Hommelvik idrettsbygg - badstue Nye satser fra Timepris lag/organisasjoner 141 Side146

147 Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 59/ Kommunestyret 95/ Kommuneplanens Handlingsdel , Økonomiplan og Budsjett 2015 Vedlegg: Status prioriterte tiltak for perioden Kommuneplanens Handlingsdel , Økonomiplan og Budsjett 2015 Forslag til økonomiplan for perioden Budsjett 2015 Kirkelig fellesråd budsjett 2015 (ettersendes) Saksdokumenter (ikke vedlagt) Kommuneplanens Samfunnsdel Betalingsregulativ i egne saker Forslag til økonomiplan for kontrollutvalget og budsjett 2015 for Kontroll og tilsyn Saksopplysninger Budsjettprosessen startet i høst med et felles økonomiseminar for et utvidet formannskap, virksomhetslederne, hovedtillitsvalgte og rådmannens ledergruppe. Rådmannen sendte i tillegg ut budsjettskriv til alle virksomhetene. Rådmannen har valgt å sammenfatte følgende dokumenter - Kommuneplanens Handlingsdel Økonomiplan Budsjett 2015 Dette for å tydeliggjøre sammenhenger og prioriteringer i perioden. Kommuneplanens Handlingsdel omfatter Rådmannens forslag til prioriterte tiltak i perioden. Tiltakene er knyttet til vedtatte mål i Samfunnsdelen. Rådmannen ser ut fra dagens økonomiske situasjon behovet for å foreta strammere prioriteringer og foreslår derfor redusert antall tiltak. Side147

148 Rådmannens forslag til prioriterte tiltak inneholder tiltak som vil bidra til systematisk kvalitetsforbedring, forenkling og effektivisering. Kommunereformen antas å være et tema som vil vies stor oppmerksomhet i perioden, og det er derfor foreslått tiltak knyttet til dette. Viser ellers til vedlagte status på prioriterte tiltak for perioden Revidert økonomiplan 2015 til 2018 gir uttrykk for hvorledes Rådmannen foreslår at det skal prioriteres mellom de forskjellige rammeområder i perioden. Økonomiplanens første år er bindende budsjett for De påfølgende årene i økonomiplanen er ikke bindende i den forstand at det blir bevilget beløp til forskjellige formål. Rådmannens forslag til budsjett 2015 beskriver mer detaljert - driftsbudsjett - investeringsbudsjett - de enkelte budsjettrammene Rådmannen fremlegger et budsjettforslag i balanse. Rådmannen innstiller på å videreføre dagens ramme for Malvik kirkelig fellesråd, justert for kommunal deflator på 3 % (lønns- og prisvekst). Vurdering For 2015 er det meget viktig at det skapes balanse mellom inntekter og utgifter. Nødvendige grep må tas. Viser her til vedlagte budsjettdokument. For tiden forhandles det om statsbudsjettet for neste år. Hvis resultatet av forhandlingene gir andre forutsetninger enn det rådmannen har lagt til grunn vil rådmannen legge frem disse i forbindelse med kommunestyrets behandling 15.desember. Budsjettet for 2015 gir meget stramme rammer. Rådmannen foreslår jfr vedtatt økonomiplan en økning i eiendomsskatt på 2 promille. Dette for å kunne finansiere fremtidige investeringer i økonomiplanperioden. Det økonomiske handlingsrommet for Malvik kommune bestemmes gjennom behandling av årsbudsjettet. Inntektssiden for 2015 er bestemt gjennom statsbudsjett (rammetilskudd, skatteinntekt og andre statlige overføringer) og vedtak om lokalt betalingsregulativ. Gjennom budsjettåret har således rådmannen ingen mulighet til å øke det økonomiske handlingsrommet på inntektssiden. Rådmann må innenfor sine kostnadsrammer svare ut tjenestetilbudet. For å følge opp dette er det tett kostnadsoppfølging og nødvendig med høy budsjettdisiplin innenfor alle virksomhetsområder. Forslag til budsjett for 2015 gir langt i fra nødvendig handlingsrom til å møte økte kostnader knyttet til investeringsprogrammet i økonomiplanperioden. Skal foreslåtte investeringer gjennomføres vil dette medføre utfordrende politiske prioriteringer. Rådmannen foreslår en økning av positivt netto driftsresultat fra 0.2% i 2015 til 2% i For å oppnå dette er det i tillegg til å øke inntektene nødvendig å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak for perioden Malvik kommune har netto fått 21,8 millioner kroner i økte overføringer og skatteinngang for 2014 i forhold til anslag for Økningen går til å dekke økning i lønnskostnader på grunn av Side148

149 lønnsvekst (dagens bemanning) på 18 millioner kroner og økte pensjonssatser (2,5 millioner kroner). I tillegg må en finne rom til økt antall årsverk knyttet til samhandlingsreformen, ressurskrevende brukere, økt antall barnehageplasser og utvidet helse og omsorgstilbud. Det vil bli en meget krevende oppgave å finne nødvendig finansiering til dette. Videre vet vi nå at samhandlingsreformen medfører en ytterligere underfinansiering basert på statsbudsjettet som ble presentert 7. oktober. Innen rammeområdet oppvekst vil det bli iverksatt tiltak for å utvide ressursen som helsesøster med en 100% stilling og jordmor med 40% stilling. Tilsvarende er team for hverdagsmestring innarbeidet innen rammområdet helse/velferd med 1,1 årsverk. Rådmannens innstilling Fremlagte forslag til Kommuneplanens Handlingsdel , Økonomiplan og Budsjett 2015, vedtas. Behandling i Formannskapet Anne Mostervik (AP) fremmet følgende endringsforslag: 1.Formannskapet oversender budsjett 2015, økonomi og handlingsplan og innstiller på at rådmannen vurderer andre løsninger enn å øke eiendomsskatten. 2. Investeringen i h.h.t økonomiplan /budsjett på områder som skole (Hommelvik ungdomsskole) og barnehage forutsettes gjennomført. Eugen Sørmo, (H) hadde på vegne av H og V følgende merknad. Malvik Høyre støtter ikke økning av eiendomsskatten. Vi vil peke på at investeringene fremover i større grad enn lagt opp til, nå bør følge den stipulerte inntekstveksten til kommunen. Dvs. at gjeldsgrad og % kapitalkostnader år for år må være innenfor sikrere marginer enn det som det legges opp til her. Det betyr blant annet forskyvning i investeringer og videre kutt/effektivisering av driften. Endringsforslaget fra Mostervik ble satt opp mot rådmannens innstilling. Endringsforslaget fra Anne Mostervik falt med 3 mot 4 stemmer. Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Fremlagte forslag til Kommuneplanens Handlingsdel , Økonomiplan og Budsjett 2015, vedtas. Side149

150 Vedlegg: Status prioriterte tiltak for perioden TILTAK KNYTTET TIL MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Mål 1: Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar 1.1. Vi skal ivareta framtidige naturog energiressurser for framtidige generasjoner, gjennom god arealplanlegging Vi skal konsentrere bebyggelsessonene, og legge til rette for at det er mulig å nå arbeidsplasser og private/offentlige servicetjenester uten bruk av bil. Dette målet skal ikke utelukke spredt boligbygging hvor dette faller inn under kommunens prioriteringer. Utarbeide sentrumsplan for Hommelvik og Vikhammer Igangsatt for Hommelvik 1.3. Vi skal ivareta trygghet og sikkerhet gjennom fokus på samfunnssikkerhet og beredskap Utarbeide årshjul for revidering av planverk knyttet til sikkerhet og beredskap Det er utarbeidet årshjul. Det skal utarbeides en helhetlig ROS analyse i Vi skal vektlegge universell utforming og helsefremmende tiltak Utarbeide lokal veileder knyttet til universell utforming. Etablere tilsyn på nybygg, inkl. Universell Utforming Ikke gjennomført Igangsatt 1.5. Folkehelse, kriminalitetsforebygging og trafikksikkerhet skal stå i fokus ved utvikling av eksisterende og nye utbyggingsområder. Tverrfaglig samhandlingsmøter etableres Utvikle rutiner på planarbeid Igangsatt 1.6. Vi skal sørge for tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vann- og avløpsanlegg, bredbånd, vegnett samt kommunal bygningsmasse Det arbeides med alternative reservevannsløsninger Lage en plan for beredskap kraftforsyning i krisesituasjoner. Gjennomført nettanalyse. Ses i sammenheng med pkt Side150

151 Mål 2: Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar 2.1. Innbyggere og andre samarbeidspartnere skal ha tilgang til relevant informasjon og rådgivning fra Malvik kommune Utvikle hjemmesider kommunens Utvikle bruk av nettbaserte tjenester 2.2. Malvik kommune skal legge til rette for og stimulere til frivillig innsats og økt engasjement fra innbyggerne, blant annet gjennom samordning og videreutvikling av arenaer for dialog Utarbeide et konsept for å ønske nye innbyggere velkommen til Malvik kommune.(foreslås slettet) Viser til tiltak Fokus på minoritetsspråklige Lag, organisasjoner og utvalg skal være sentrale ressurser i utviklingen av lokalsamfunnet 2.4. Gjennom dialog skal vi utvikle en felles forståelse og aksept for kvalitet og omfang på kommunens ytelser Innføre systematiske brukerundersøkelser. Delvis gjennomført Side151

152 Mål 3: Vi skal kunne velge å leve sunt Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar 3.1. Vi skal utvikle et system for å få oversikt over befolkningens levekår, og benytte dette systematisk i utviklingsarbeid Gjennomføre en folkehelseundersøkelse hvert 4 år i samarbeid med sentrale samarbeidspartnere og relevante forskningsmiljø, som skal benyttes til forbedring og videreutvikling av lokalsamfunnet. Ny undersøkelse er under planlegging. Jfr. K. sak 38/ Gymsal/idrettshall i Hommelvik Gymsal/idrettshall inngår pr i dag ikke i investeringsplan 3.2. Vi skal prioritere helsefremmende og forebyggende innsats blant annet ved å vektlegge etablering av omgivelser som fremmer folkehelsen Etablere «Malvikstien» Videreutvikle utpekte 7 nærturområder (jfr vedtatt arealdel) 3.3. Vi skal sikre tilgang til sjø, strandsoner, utfartsområder og park/grøntanlegg Gjennomføre en kontroll langs strandsonen for å sikre allmenheten tilgang til disse områdene. Dette skal gjennomføres innen 2015 Påbegynt 3.4. Vi skal legge til rette for å etablere flere gode parkeringsplasser i tilknytning til utfartsområder Vi skal utarbeide en utredning om marka som har til hensikt å utvikle tilrettelagte friluftsområder, og samtidig ivareta primærnæring og biologisk mangfold. Forarbeid friluftskartlegging gjennomført. til 3.6. Vi skal ta del i utviklingen av en sammenhengende tursti langs sjøen mellom Trondheim og Stjørdal I samarbeid med frivillige lag og foreninger utvikle tursti Saksvik Vikhammer. (jfr pkt Etablere tursti Nygården Muruvik i samarbeid med Trondheimregionens friluftsråd, Jernbaneverket og Sør-Trøndelag Fylkeskommune.(jfr 3.2.2) Legge til rette for flere nærturområder Statlig sikring av Flatholman påstartet Påstartet Side152

153 Mål 4: Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar 4.1. Vi skal arbeide for å utvikle attraktive og positive bomiljø ut fra et livsløpsperspektiv, og åpne for mangfold i boligbyggingen Hommelvik Sjøside, grønt, gangvei, park, bru. Svebergmarka All boligutvikling i Malvik skal utvikles på en framtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur- og energiressurser Fjernvarmeanlegg Hommelvik i Selskapet kjøpt av Nord Energi AS i Malvik kommune skal ha tydelige boligpolitiske prioriteringer og tiltak Bolig-prosjekt Saksvik Grunnundersøkelser gjennomført. Viser til k.sak 70/14«Bosetting av flyktninger», der bl.a. følgende ble vedtatt i sak om: «Planlegging og bygging på kommunal tomt på Saksvik søkes innarbeidet i investeringsbudsjett for 2015 og i økonomi og handlingsplan Utarbeide plan for bosetting av flyktninger i Malvik. Viser til k.sak 70/ Malvik kommune skal etablere sykehjemsplasser/omsorgsboliger og kommunale boliger sentralt beliggende i Hommelvik og på Vikhammer, samt tilrettelegge for private boliger som skal kunne bidra til inkludering av personer som har utfordringer på boligmarkedet Etablere 50 sykehjemsplasser og 31 omsorgsboliger sentralt beliggende på Vikhammer og i Hommelvik, samt på Jøssåsen (i samarbeid med ideell org). Tilrettelegge for økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi Gjennomføres 1 kvartal MK har vedtatt felles mål for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Innarbeides i handlingsdelen( jfr. k.sak 48/14) 4.5. Vi skal sørge for helse- og velferdstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter, og det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand Etablere systematisk samarbeid med pårørende, frivillige og øvrige lokalsamfunn. Utrede behov og muligheter knyttet til avlastningstiltak Videreutvikle og utvide dagens dagtilbud for demente. F.eks pårørendeskole for demens Arbeidet pågår Gjennomført Styrke innsats innen samhandling og Hverdagsmestringsteam innarbeidet i budsjett Side153

154 hverdagsrehabilitering 2015 Etablert hverdagshabilitering overfor utviklingshemmende Utrede helsebygg i Hommelvik (legekontor/fysio/etc) Etablert dialog med private utbyggere. Side154

155 Mål 5: De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar 5.1. Malvik kommune skal avklare hvilke kommunale tjenester som skal lokaliseres til hvert av disse tre boligområdene, og i hvilket omfang Utarbeide sentrumsplaner for Hommelvik og Vikhammer Prioritert rekkefølge: 1. Hommelvikpåstartet 2. Vikhammer (Ytre Malvik) Rådmannen bes iverksette arbeid med tettstedsutvikling av Vikhammer 1 kvartal Hindre etablering av kriminelle 1% miljø Herredshuset legges ut for salg. Kommunale aktiviteter i dagens herredshus samordnes i rådhuset. Servicebygg Hommelvik 5.2. Vi skal legge til rette for at disse boområdene utvikler en møteplass med utgangspunkt i områdets egenart Innføre systematiske brukerundersøkelser. Samordnes gjennom verdigrunnlaget. Må ha klare mål og hensikt 5.3. Vi skal legge til rette for en fortsatt bevaring av de vernede områdene og enkelthusene i Hommelvik, og avklare behovet for en revidert plan for Hommelvik sentrum Vi skal gjennomføre konsekvensutredninger ved etableringer av næringsområder i henhold til IKAP Malvik kommune skal vurdere behovet for å avsette sentrale arealer på Vikhammer til offentlige formål. Ses på i sammenheng med utarbeidelse av sentrumsplan Side155

156 Mål 5: De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar Utrede behovet for pendelbuss, følge opp eksisterende ordninger for kollektivtilbud. Arbeide for overgang buss/ tog, og at dette samordnes i forhold til billetter og pris. Må gjøres i samarbeid med Trondheimregionen og fylkeskommunen (AtB) 5.6. Vi skal arbeide for et fleksibelt og godt utbygd kollektivtilbud innenfor og på tvers av kommunegrensene, inkludert kollektivknutepunkt Det legges til rette for gode parkeringsmuligheter som er hensiktsmessig plassert nært trafikknutepunkter. Det etableres et samarbeid med miljøpakke 2 (Sør- Trøndelag Fylkeskommune) før etablering av flere Park & Ride områder i Malvik kommune. Det forutsettes at dette samarbeidet ikke fører til brukerbetaling på Park & Ride plassene Vi skal sikre friluftsarealene ved Stavsjøen. Side156

157 Mål 6: Vi har gode betingelser for livslang læring Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar Evaluere og revidere arbeidet med individuelle planer. Dette punktet må ses i sammenheng med pkt og ksak 72/14 Kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/velferd. Viser for øvrig til kommentar her Vi skal sikre et sammenhengende tjenestetilbud, ved å ha et spesielt fokus på overgangsfaser Etablere møtearenaer for bedre samordning og samhandling på tvers av fagmiljø og sektor Deltar i KSprogrammet den gode skole- og barnehageeier. Årshjul for samhandling og strategisk dokument utarbeides i Utarbeidet og politisk vedtatt felles utviklingsplan innen helse/ velferd.(inkl. utarbeide prosedyrer for samhandling på tvers) 6.2. Vi skal sørge for oppvekst- og undervisningstilbud som fokuserer på helhet, sammenheng, tilpasset opplæring og mestring Gjennomføre utredning av oppvekststruktur. Tiltak tas inn etter behandling av utredningen i kommunen. Gjennomført Vi skal ha kunnskap og muligheter for å kunne gi barn, unge og voksne lærings- og utviklingsfremmende tilbakemeldinger Utrede oversikt over og behov for avlastningstiltak Under arbeid Politisk vedtak i OPKU mai Vi skal ha fokus på tidlig innsats, og kommunens veiledende/ utøvende rolle overfor risikoutsatte personer/familier og nettverk skal styrkes Etablering av ressurssenter/mottaksskole for minoritetsspråklige elever Viser til vedtatte kvalitetsmål (k.sak 72/14) Prosjektstilling i NAV knyttet til fattigdomsproblematikk og målrettet innsats overfor barn /fattige familier. Side157

158 6.5. Malvik kommune skal utvikle lokale oppvekstarenaer som muliggjør sambruk flest mulig timer i døgnet Bygge ny barnehage Bygge ny Hommelvik ungdomsskole og Vikhammer ungdomsskole Nærmiljøanlegg Saksvik Forprosjekt ferdig til barnehage Sandfjæra Jfr. Økonomiplan Felles romprogram vedtatt Plan revidert, og følgende tiltak gjennomført: lekeområde ved Solsikken og allidrettsflate m/kunstgress og aktivitetsområde. Ferdigstilles Side158

159 Mål 7: Vi har et variert og aktivt kulturliv Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar Utrede behov og mulighet for kulturskoletilbud for barn med særskilte behov med tanke på mangfold. Utredning gjennomført, tiltak ikke prioritert i budsjettprosess med kutt-tiltak Vi skal legge til rette for og stimulere til videreutvikling av et bredt tilbud for alle. Dette skal gjøres gjennom samordning og utvikling av møtearenaer, samt fysiske arenaer som muliggjør sambruk, og gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Bibliotekets framtid utredes sammen med skolebibliotekene. Rehabilitere Ytre Malvik Samfunnshus Bibliotek Hommelvik innarbeidet i romprogram Hommelvik ungdomsskole Jfr økonomiplan Sak om Ytre Malvik samfunnshus legges fram våren Nye Folkets Hus nytt kulturbygg/ flerbruksarena Gjennomført 7.2. Vi skal fortsette å sikre og bevare kulturminner, og øke tilgjengeligheten til dem Utarbeide eget temakart for kulturminner i Malvik Ikke gjennomført Gjennomgang av kommunedelplan kultur (sist revidert 2010). Tiltak innarbeides i handlingsdel Vi skal legge tilrette for utvikling av kulturnæringer Vi skal arbeide for at Midtsandtangen utvikles til et felles rekreasjons- og arrangementssted Utrede muligheter for å gjøre området lettere tilgjengelig fra buss/ tog for alle, jf UU. Jfr Utrede hvordan området skal brukes og hvilke aktiviteter vi skal ta sikte på å igangsette. Ikke gjennomført 7.5. Vi skal bidra til at det frivillige arbeidet får gode vilkår. Side159

160 Mål 8: Vi er kjent for god miljøkvalitet Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar 8.1. Malvik kommune skal delta aktivt i gjennomføring av Regional plan for klima og energi for Sør Trøndelag. Dette med utgangspunkt i kommunens egen klima- og energiutredning Konkretisere mål og tiltak for klima og energi for handlingsdelperioden 8.2. Ved planlegging og utbygging av konsentrerte nærings- og boligområder i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer skal det benyttes miljøeffektive og klimavennlige løsninger Fullføre kloakkrenseanlegg Hommelvik nytt i 8.3. Vi skal bidra til å redusere utslipp fra motorisert transport Utrede muligheter for etablering av ladepunkter for el.biler i Hommelvik, på Vikhammer og på Sveberg Etablere ladepunkt for elbil på alle kommunale bygg 8.4. Vi skal utvikle et godt utbygd og trafikksikkert gang- og sykkelvegnett Vi skal avklare hovedområder for bevaring av dyrket og dyrkbar jord, samt kulturlandskap Veg fra Sveberg til Brattalia Trafikksikkerhetstiltak Ferdigstille reguleringsplan. K- styresak Detalj -prosjekteres i 2015 Trafikksikkerhetsplan økonomiplan Arealplan 8.6. Malvik kommune som organisasjon skal prioritere klimavennlige energiløsninger. Innarbeides reguleringsbyggesaker i og Side160

161 Mål 9: Vi ivaretar naturens mangfold Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar 9.1. Vi skal fokusere på bærekraftig utvikling, med krav om kunnskapsbasert forvaltning I utbyggingssaker skal vi ta spesielt hensyn til biologisk viktige funksjonsområder og ivaretakelse av truede og sårbare arter. Hensyntas ved behandling av reguleringssaker 9.3. Malvik kommune skal gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid bevisstgjøre innbyggeren og besøkende om de store natur og friluftskvalitetene i Malvik Gi god informasjon både på kommunens hjemmesider og ved aktuelle friluftsområder 9.4. Malvik kommune skal ha oppdaterte offentlig tilgjengelig register for artsvariasjonen i kommunen, med spesiell vekt på sårbare og truede arter Side161

162 Mål 10: Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar All næringsutvikling i Malvik skal utvikles på en framtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur og energiressurser Utvikling av nye regionale næringsområder skal skje i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen Følge opp Interkommunal arealplan, Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og Strategisk Næringsplan for Værnesregionen. Arbeidet følges opp Vi skal delta aktivt i gjennomføring av Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Malvik kommune skal bidra til å legge til rette for nye næringsarealer vest og sørvest for Vassåsen og i Muruvik, i samsvar med interkommunal arealplan (IKAP) Markedsplan Lage forslag til næringsstrategier for Malvik som grunnlag for kommuneplan og innspill til regionale planer Vi skal sørge for å gjennomføre en handels og lokaliseringsanalyse. Gjennomført Vi skal legge til rette for næringsklynger Utvikling av kunnskapsnæring skal skje i tilknytning til tettstedene Hommelvik, Sveberg og Vikhammer Vi skal bidra til å overføre godstransport fra veg til bane og sjø. Sentrumsplaner / IKAP / Næringsplaner Vi skal legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling. Side162

163 Mål 11: Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar Malvik kommune skal etablere forpliktende samhandling med aktuelle kompetansemiljø og næringsliv i regionen, med utgangspunkt i at det skal gagne både lokalsamfunnet og regionen Etablere interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer sammen med Trondheim og Klæbu. - Utpeke kontaktperson/ ansvarlig for velferdsteknologi. - Felles kompetanseoppbygging Jfr. k. sak 48/ Videreutvikle samarbeid i Trondheimsområdet. Jfr. k. sak 48/ Interkommunalt samarbeid skal økes og velges der det gagner innbyggerne og er samfunnsøkonomisk lønnsomt Utrede og etablere nødvendige døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud, og andre aktuelle tiltak. Jfr. samhandlingsreformen Døgnbasert øhjelpstilbud etablert. er Vedtatt kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/ velferd(k.sak 72/14) I tillegg vises til k. sak 48/14 Side163

164 Mål 12: Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Veivalg (forkortet) Nr. tiltak Tiltak Kommentar Malvik kommune skal ha forpliktende samhandlingsprosesser mellom folkevalgte og administrasjonen, med formål å sikre helhetstenkning og resultatoppnåelse Videreutvikle samhandlingsarenaer som fokuserer på felles kultur (felles prosess) og langsiktig planlegging Etablert Gjennom intern og ekstern dialog skal vi etablere felles forståelse og aksept for kvalitet og omfang på kommunens ytelser Lage en plan for innføring av felles elektronisk kvalitetssystem for alle tjenesteområder Etablere kvalitetsnettverk Etablere og benytte brukerundersøkelser for systematisk kvalitetsforbedring Det er etablert rutiner ved rekruttering. Fases inn i drift i 2015 Påbegynt Malvik kommune skal nyttiggjøre seg forskningsbasert metodikk. Benytte ressursorienterte, tverrfaglige arbeidsmetoder (kartlegging, tiltak, evaluering og oppfølging) som styrker brukerens ressurser og medvirkning(jfr ksak 72/14) Jfr. vedtatt kvalitetsmål og innsatsområder innen helse/ velferd(k.sak 72/14) Malvik kommune skal tilby selvbetjente tjenester på nett, og fokusere på elektronisk samhandling Oppdaterte hjemmesider med tydelig profil og relevant informasjon for alle virksomheter. Utarbeide klikkbart organisasjonskart for alle tjenesteområder. Påbegynt Malvik kommune skal ha en tydelig bedriftsprofil i arbeidsmarkedet for å sikre rekruttering Malvik kommune skal videreutvikle en utviklings- og delingsfremmende kultur og struktur, med utgangspunkt i verdibasert ledelse og nye sentrale eller lokale føringer Implementere profilhåndbok Engasjere ekstern kompetanse på verdibasert ledelse og kultur Gjennomføre prosesser der medarbeidere blir gitt ansvar og medinnflytelse. Utarbeidet profilhåndbok egen Deltatt på stand / rekrutteringsmesser «Menn i helse» Gjennomført felles ledersamlinger Malvik kommune skal sørge for Utarbeide en kompetanseplan Side164

165 en helhetlig personalpolitikk, bl.a. med fokus på planmessig kompetanseutvikling og arbeid med helse, miljø og sikkerhet for kommunen som helhet Det oppstartes arbeid med å redusere deltidsbruken i kommunen. Heltid skal være den normgivende for ansettelser i Malvik kommune, med deltid som mulighet. Igangsatt Malvik kommune skal benytte datamaskinvare og programvare som forenkler drift og som bruker lite energi. Side165

166 1 HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE Side166

167 INNHOLD 1. Kommuneplanens handlingsdel Innledning Fremtidsbilde for Malvik kommune Kommuneplanens Handlingsdel Utfordringer kommunens tjenesteutviklerrolle Strategiske satsningsområder og prioriterte tiltak i perioden Økonomiplan Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Budsjett Hovedoversikt drift Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Rammeområder HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE Side167

168 1. Kommuneplanens handlingsdel 1.1. INNLEDNING Plan- og styringssystemet i Malvik skal bidra til at politiske visjoner og mål omsettes til handling, og at organisasjonen «trekker i samme retning». Tidsperspektiv 12 år 4år 1 år Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel angir mål og strategier i et 12-års perspektiv. Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel skal revideres etter behov. Behovet for revidering, helt eller delvis, vurderes gjennom behandling av kommunens planstrategi. Planstrategien skal behandles av kommunestyret minst hvert 4. år. I henhold til vedtatt planstrategi skal samfunnsdelens mål og strategier revideres i FREMTIDSBILDE FOR MALVIK KOMMUNE Malvik kommune har vedtatt følgende fremtidsbilde som retningsgivende for kommunen som organisasjon og for lokalsamfunnet: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt VERDIER OG ETIKK I forkant av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en grundig og bred medvirkningsprosess som resulterte i våre verdier; Åpen Nyskapende Samhandlende Verdiene utgjør selve «grunnmuren», og dette blir organisasjonens viktigste fundament både for daglig drift og i strategisk utvikling. Verdiene handler stor grad om hvordan vi skal opptre, hva vi skal gjøre, hvordan vil skal samhandle og hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Disse verdiene skal prege Malvik kommune som organisasjon, både politisk, administrativt og faglig, - og skal gjenspeile vår adferd både internt og eksternt. Dette skal understøtte og bidra til at vi skal lykkes med å nå de vedtatte målene i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneloven påpeker kommunens ansvar for å legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Kommunene må bl.a. som følge av dette rapportere hvordan de bidrar til å sikre høy etisk standard i tjenesten. HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE 3 Side168

169 MALVIK KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel angir en klar retning for hvordan Malviksamfunnet skal utvikle seg, og i 2010 ble følgende hovedmål vedtatt: 1. Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunns planlegging 2. Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling 3. Vi skal kunne velge å leve sunt 4. Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til god livskvalitet 5. De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere 6. Vi har gode betingelser for livslang læring 7. Vi har et variert og aktivt kulturliv 8. Vi er kjent for god miljøkvalitet 9. Vi ivaretar naturens mangfold 10. Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser 11. Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid 12. Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Til hvert av disse hovedmålene er det beskrevet et sett strategier (veivalg) som konkretiserer målene og angir nærmere hvilke typer tiltak som kan være aktuelle for å nå målene. 4 HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE Side169

170 1.3. KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke oppgaver Malvik kommune skal prioritere de neste fire årene. Kommunen har en viktig rolle både som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Disse to rollene vil påvirke hverandre og vil måtte ses i sammenheng. UTFORDRINGER KOMMUNENS SAMFUNNSUTVIKLERROLLE Malvik kommune vil som nevnt i Handlingsdelen stå overfor store utfordringer både som samfunns- og tjenesteutvikler. Kommunene skal gjennom sin styring og planlegging bidra til en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet Malvik. Lokalpolitikerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet bl.a. med å legge til rette for en livskraftig kommune og en samfunnsansvarlig utvikling av kommunen. Kommunen må som samfunnsutvikler ta høyde for utviklingstrekk og trender, samt overordnede krav og forventninger fra sentrale myndigheter. BEFOLKNINGSENDRINGER Befolkningsprognosen ble laget i 2014, og ser ut til å være en realistisk framskriving, gitt at antatte flyttestrømmer stemmer og planlagt boligbygging blir realisert. Framskrivingen viser at kommunen står overfor utfordringer med tjenesteyting til langt flere eldre over 67år enn i dag. Fram til år 2030 vil antall eldre over 80 år øke. Selv om det er en trend at denne aldersgruppe både er friskere, har høyere utdanning og har bedre økonomi enn tidligere, vil kommunen måtte planlegge for å møte det økte tjenestebehov som denne aldersgruppen representerer. Helse og velferdsområdet opplever i dag en økende etterspørsel etter tjenester fra yngre personer. Sammenholdt med nye reformer og lovkrav, setter dette tjenestene i et stadig større krysspress.fram til år 2030 vil antall barneskoleelever øke tilsvarende ny skole. Antall barn i barnehagealder vil og fører til behov for nye barnehager, enten i privat eller kommunal regi. Når det gjelder grunnlaget for 2014 har vi forutsatt en vekst tilsvarende veksten i 2013 på ca 2 %. Dette er noe høyere enn den underliggende veksten som ble forutsatt i arbeidet med samfunnsdelens 12 årige befolkningsprognose ( ). Malvik er en del av et regionalt arbeid og boligmarked, og dette gjenspeiles i større mangfold i befolkningen. Det innebærer langt flere muligheter, men også flere krav til kommunene. HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE 5 Side170

171 6 HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE Side171

172 Regionale planer og aktuelle utfordringer: Interkommunal arealplan (IKAP) 2: Høringsutkast til IKAP-2 i Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan Værnesregionen Regional planstrategi for Sør Trøndelag De samfunnsmessige utfordringene vil berøre Malvik og vil kreve en aktiv deltagelse i samarbeid både nasjonalt og regionalt. Utfordringene må løses gjennom regionale planer og regional påvirkning på statlige planer som for eksempel Nasjonal Transportplan. Aktuelle utfordringer vil bl.a. være: - Infrastruktur; bl.a. elektrifisering av jernbanen, to-spors jernbane og firefelts E6 gjennom kommunen, kollektivtrafikk, overføring av gods fra veg til bane og sjø. - Næring og næringsutvikling - Boligutbygging, sosial boligpolitikk - «Helse i alt vi gjør» / folkehelse - Tettstedsutvikling/ sentrumsplaner - Posisjonering og aktivt medansvar både lokalt og i regionen UTFORDRINGER KOMMUNENS TJENESTEUTVIKLERROLLE Nye reformkrav fordrer innovasjon Nye reformer (eksempelvis samhandlingsreformen)fordrer at kommunen videreutvikler sin tjenesteproduksjon på en effektiv og kvalitetsmessig måte. Stadig oppgaveoverføringer fra sentrale myndigheter krever høy kompetanse, god koordinering og samhandling både internt og eksternt med øvrige fag og forskningsmiljø. Krav til kvalitet på kommunens tjenester vil måtte defineres og konkretiseres. Dette må ses i sammenheng med innføring av felles kvalitetssystem. Dagens kommunerolle er i en rivende utvikling. Dette fordrer at vi systematisk søker etter mulighetene for innovasjon. Her vil ledere ha et særskilt ansvar for å «gå foran», og finne gode helhetlige løsninger til beste for innbyggere og lokalsamfunn. Tjenesteproduksjonen må betraktes fra ulike perspektiver, vurderes og videreutvikles både ut fra et bruker-, økonomi-, ansatte- og samfunnsperspektiv. Regjeringens innovasjonsstrategi skal stimulere kommuner til å tenke nytt og finne nye løsninger. Dagens økonomiske rammer er en av kommunens største utfordringer. Den store utfordringen ligger i at kommunen har begrenset økonomisk evne til nye investeringer uten å øke inntektene eller redusere utgiftene. Kommunen har små reserver og er avhengig av å lånefinansiere investeringer. Økt antall innbyggere, endring i befolkningssammensetning, fremtidige rekrutteringsutfordringer og nye oppgaveoverføringer vil medføre utfordringer for kommunens tjenesteproduksjon. Kommunens hovedutfordringer - Evne til innovasjon (å tenke nytt, vurdere hva som er nyttig og ta det i bruk) - Økonomisk bærekraftighet - Ledelse, kontinuerlig forbedring - Koordinering og samhandling på tvers (internt og eksternt) - Bygningsmasse som understøtter en effektiv og god tjenesteproduksjon. Malvik kommune har en stor bygningsmasse. Deler av denne er gammel og har et preg av dårlig vedlikehold og manglende oppgradering. I økonomiplanen skisseres det tiltak for rehabilitering og oppgradering. Bygningsmassen er et av flere viktige virkemidler for å få en effektiv og kvalitetsmessig tjenesteproduksjon. Det må tilrettelegges for ny teknologi, for kunnskapsdeling og samhandling på tvers av fagområder og virksomheter HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE 7 Side172

173 1.5. STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER OG PRIORITERTE TILTAK I PERIODEN Rådmannen har ut fra skisserte utfordringer følgende strategiske satsningsområder for perioden: Samfunnsplanlegging, profilering og markedsarbeid, posisjonering i regionen Folkehelse- «Helse i alt vi gjør» Kommunikasjon Kvalitet og kvalitetsutvikling Nyskaping og effektivisering Dette representer områder rådmannen spesielt vil fokusere på i arbeidet med å utvikle og effektivisere kommunen. Sammen med tiltakene i handlingsdelen vil disse områdene ha fokus i rådmannens dialog med virksomhetene og de forutsettes lagt til grunn i virksomhetenes utviklingsplaner. Samfunnsplanlegging, profilering og markedsarbeid, posisjonering i regionen Tiltak nr. Tiltak Iverksettes 1 Delta på aktuelle regionale utviklingsarenaer (både regionalt og interkommunalt) Referanse til mål og 11 2 Utarbeide sentrumplan for Vikhammer Utrede alternative reservevannsløsninger Utarbeide en helhetlig ROS analyse for kommunen Fremskaffe faktagrunnlag før behandlng av kommunereformen og 11 Folkehelse- «Helse i alt vi gjør» Tiltak nr. Tiltak Iverksettes Referanse til mål og veivalg 6 Delta på aktuelle regionale utviklingsarenaer (både regionalt og interkommunalt) , 3 og 11 7 Vi skal sørge for å samordne ulike innbyggerundersøkelser(elevundersøkelser, ungdata, nasjonale prøver, Lev Vel, ) og analysere disse samlet, slik at de kan gir kommunen oversikt over befolkningens levekår / 3.1. og at relevante tiltak kan iverksettes. 8 Videreutvikle definerte 7 nærturområder vedtatt i gjeldende arealdel Etablere «Malvikstien». Oppstart Nygården Muruvik, Saksvik Vikhammer Styrke kunnskapsgrunnlag og samhandling innen folkehelse. 1 Kommunikasjon Tiltak nr. Tiltak Iverksettes Referanse til mål 11 Videreutvikle kommunens hjemmesider, inkl sosiale media Styrke kunnskap og ferdigheter innen kommunikasjon med utgangspunkt i kommunens kommunikasjonsstrategi HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE Side173

174 Kvalitet og kvalitetsutvikling Tiltak nr. Tiltak Iverksettes 13 Videreføre arbeidet med innføring av felles elektronisk kvalitetssystem Referanse til mål Utarbeide konkrete kvalitesmål og måleindikatorer for tjenestene Etablere møtearenaer for bedre samordning og samhandling på tvers av fagmiljøer og sektorer Utarbeide helhetlig kompetanseplan for kommunen Nyskaping og effektivisering Tiltak nr. Tiltak Iverksettes Gjennomføre kontinuerlig forbedringsprosesser på de ulike virksomhetsområdene Videreutvikle selvbetjente tjenester på nett og prioritere verktøy for elektronisk samhandling Videreutvikle «trygghetspakke» og andre velferdsteknologiske løsninger i Trondheimsområdet, inkl. samarbeid om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Referanse til mål HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE 9 Side174

175 2. Økonomiplan MÅL FOR FOKUSOMRÅDET Malvik kommune har gjennom flere år hatt anstrengt økonomi. En målsetting har vært å oppnå god balanse mellom inntekter og utgifter. Selv med årlige kostnadskutt innen alle rammeområder har kommunen ikke klart dette de siste årene. Hovedårsaken er store investeringer i formålsbygg. Det må være et overordnet mål for planperioden å oppnå et netto driftsresultat tilsvarende 0,2%(2015), 1%(2016), 1,5%(2017) og 2%(2018) STATUS Malvik kommune har en utfordrende økonomi. Svake driftsresultater spesielt de to siste årene har ført til at kommunen måtte bruke det meste av disposisjonsfondet. Kommunen er i en sårbar situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. For å kunne drifte en kommune i økonomisk balanse må det være balanse mellom inntekter og utgifter. Malvik kommune står fremfor store økonomiske utfordringer. Hovedårsaken til dette er ønske om og behov for mange investeringer og rehabiliteringer i bygg og anlegg. Etter som kommunen ikke har penger på bok må det meste lånefinansieres. Avdrag og renter vil da belaste driftsbudsjettet i konkurranse med bl.a. personalkostnader. Malvik kommune har i dag en kostnadseffektiv drift. Store investeringer som bygging av ny Sveberg skole og idrettshall, Vidhaugen barnehage har de siste årene belastet driftsbudsjettet vesentlig og er inndekket gjennom kostnadskutt på tjenesteområdene. Kommunesektoren står ovenfor store utfordringer knyttet til økte demografikostnader. Innbyggervekst. Andel eldre innbyggere øker. Gjeldsvekst som følge av økte realinvesteringer medfører økte rente- og avdragskostnader. Lønns- og pensjonskostnader øker. Statlige reformer finansieres ikke fullt ut. I budsjettet for 2014 var det behov for en varig innsparing på 13,5 millioner kroner. De fleste av vedtatte innsparinger er gjennomført. Det vil også fremover være nødvendig å ha fokus på effektivisering, innovasjon, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Netto utgifter til finans og avdrag er økende på grunn av økning i investeringer. De framtidige kostnadene som følge av dette fører til begrensninger av det økonomiske handlingsrommet. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt ble innført i 2014 for å dekke investeringskostnader til nye bygg. Kommunestyret vedtok ved behandling av økonomiplan et måltall for 2014 på 20.millioner og i 2015 på 30.millioner. På grunn av lavt satt takstgrunnlag på eiendomsskatt får kommunen ikke inn mer enn ca 15.millioner kroner i For å kunne gjenomføre nye investeringer som bygging av nye ungdomsskoler er det derfor nødvending å øke eiendomsskatten fra 2 til 4 promille i Hvis foreslåtte investeringer skal gjennomføres uten å øke inntektene vil kommunestyret måtte vedta ytterligere kutt i tilbudet innenfor våre tjenesteområder. UTBYTTE TRØNDER ENERGI Utbytte fra Trønderenergi er redusert de siste årene og utgjør nå kr.1,563 millioner kroner. Ut fra signaler gitt gjennom eiermøtene kan kommunen ikke påregne høyere utbytte i årene som kommer. Kommunestyret har vedtatt salg av våre aksjeer i selskapet. Kommunen kjører en prosess om dette sammen med 6 andre kommuner. Så langt har kommunen ikke lyktes i å få solgt aksjeene. 10 ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE Side175

176 Tabellen nedenfor viser finansielle nøkkeltall fra KOSTRA. ØKONOMISK HANDLINGSROM Brutto driftsresultat viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig netto resultat. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et viktig resultatmålet for en kommune. Det uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Malvik kommune oppnådde i 2013 et netto driftsresultat på -0,8%. Det bør over tid være minimum 3 % for å opprettholde kommunenes verdier/formue. I rådmannens forslag er det lagt opp til at netto driftsresultat i 2018 skal være 2%. For å oppnå dette er det nødvendig å gjenomføre kostnadsreduserende tiltak hvert år i preioden. Driftsregnskapet for øvrig viser at brutto brutto driftsinntekter har økt mer enn driftsutgifter. ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE 11 Side176

177 Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån fratrukket utlån og ubrukt lånemidler. Netto lånegjeld i forhold sammenlignbare kommuner fremstilles i grafen nedenfor: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Malvik 1653 Melhus 1714 Stjørdal EKG07 Kostragruppe 07 EKA16 Sør- Trøndelag Lånegjelden er stor i handlingsplanperioden. På grunn av lavt forventet rentenivå mener rådmannen likevel at kommunen har nødvendig økonomisk handlingsrom for å betjene dette. Dette forutsettes at inntektene økes som anbefalt. Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I handlingsplansammenheng blir dette en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. Disponible fond burde vært på minimum 50 millioner kroner. 12 ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE Side177

178 Befolkningsvekst Befolkningsveksten har økt de siste to år økt med ca. 2,3%. Fremover er det, med utgangspunkt i grunnlag for beregning frie inntekter fra KS, forutsatt en befolkningsvekst på 2,6 prosent i 2015 og 1,3%-1,7% prosent videre i perioden. EFFEKTIV TJENESTEPRODUKSJON Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon måles ved hjelp av 15 utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA. Målet er at Malvik kommune har en positiv utvikling i sine tall og at kommunen er like produktiv eller bedre enn sammenlignbare kommuner i kostragruppe 7. Av de 15 indikatorene er det kun 11 som angir tall for kommunegruppe 07. ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE 13 Side178

179 2.3. SENTRALE UTFORDRINGER Med bakgrunn i måloppnåelsen i 2013, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er følgende sentrale utfordringer for område Økonomi: God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon GOD ØKONOMISTYRING Grunnlaget er økonomiplan og budsjett, og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette. Styringssystemet bygger på rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom utarbeidelse av utviklingsplaner og gjennom månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Innkjøpsområdet vil i løpet av kommende år innføre E-handel. Løsningen sikrer at innkjøp blir utført i henhold til gitte retningslinjer og avtaler. Det forventes en effektivisering og kostnadsreduksjon for område innkjøp. For å få budsjettet i balanse ble det for 2014 iverksatt kuttiltak på til sammen 13.5 millioner kroner. Innenfor tjenesteområdene er det enkelte virksomheter med merforbruk og disse er fulgt spesielt opp gjennom året. Å budsjettere med et 0-budsjett, liten fondsreserve samtidig at det gjenomføres store investeringer som må lånefinansieres, gjør at kommunen har utfordringer til å kunne dekke uforutsette utgifter. Det er derfor i planperioden nødvendig å gjennomføre ytterligere effektiviseringstiltak slik at kommunen blir mindre sårbar. Rådmannen anbefaler at netto driftsresultat bedres hvert år i planperioden. For 2018 skal måltallet være 2%. EFFEKTIV TJENESTEPRODUKSJON Tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser innebærer at det må arbeides målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig må det utvikles organisatoriske og faglige modeller som på en best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. Malvik kommune har stort fokus på å effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Det arbeides kontinuerlig for å avvikle papirbaserte løsninger og erstatte manuelle arbeidsprosesser med digitale arbeidsprosesser ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN SENTRALE RAMMEBETINGELSER Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst, om lag samme vekst som i perioden Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Innenfor rammen av de frie inntektene, er 200 millioner satt av til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, slik at barn og unge kan få bedre oppfølging og hjelp. Videre skal 200 millioner kroner av veksten i de frie inntektene bidra til å styrke den psykiske helsetjenesten og oppfølgingen av rusavhengige i kommunene. Veksten på 100 millioner kroner i frie inntekter skal legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. Regjeringen foreslår særskilte bevilgninger til å dekke kommunenes forpliktelser til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, som vil sikre at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne kan styre sin egen hverdag. 14 ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE Side179

180 HANDLINGSPLAN De økonomiske rammene for Handlingsplanen bygger på rammene fra vedtatt Handlingsplan og Kommuneproposisjonen 2015 (St.prp.95 S). For å oppnå minimum netto driftsresultat som foreslått i økonomiplanen er det i tillegg til vedtatte omstillingstiltak fra Økonomiplan nødvendig med nye tiltak i planperioden. Behov for å iverksette ytterligere tiltak vil løpende bli vurdert. Driften og tjenesteutviklingen sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. For å sikre et økonomisk handlingsrom har det vært nødvendig å etablere en økonomisk politikk for Malvik kommune der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir resultatet som god kvalitet i tjenestene, fornøyde ansatte, brukere og innbyggere. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsplanen: Et netto driftsresultat økende til 2% i planperioden Et investeringsnivå tilpasset kommunens økonomi. Dette slik at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Vedtatte innsparinger videreføres. Eventuelle nye driftstiltak forutsetter omstilling Vurdering av bortfall av tjenester Økte egenandeler Effektivisering. ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE 15 Side180

181 3. Budsjett 2015 BUDSJETTFORUTSETNINGER Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Regnskapstall i økonomiplan vises i løpende kroner, det vil si prisstigning inkludert. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Prisvekst - 2,4 prosent Lønnsvekst - 3,3 prosent Deflator - 3,0 prosent Befolkningsvekst ,6 prosent HOVEDOVERSIKT DRIFT 16 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE Side181

182 DRIFTSINNTEKTER Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntektene 2,4 prosent fra regulert budsjett 2014 til budsjettet for I forhold til revidert budsjett 2014 utgjør endringen 3,6 prosent. For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 3,3 prosent per år. VEKSTANSLAG I PROSENT, FRIE INNTEKTER Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Skatteanslag er økt utover statsbudsjettet med 3 millioner kroner og skyldes økning på 5 nye brukere med psykisk utviklingsheming (PU) over 16 år. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. For Malvik kommune er det budsjettert med et tillegg i rammetilskuddet på totalt 11,9 millioner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Utgiftsutjevningen gir en reduksjon i rammetilskuddet til Malvik kommune på 10,0 millioner kroner. Frie inntekter KS FAKTISK 2013 VED BUD 2014 PROG 2014 BUD 2015 Sum skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 17 Side182

183 Prognose rammetilsudd kommuner Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Malvik kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Handlingsplan legger opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon feiing, plan- og byggesak, samt skolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. 18 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE Side183

184 DRIFTSUTGIFTER Lønns- og pensjonskostnader I Revidert Nasjonalbudsjett for 2014 ble lønnsveksten nedjustert fra 3,5 prosent til 3,3 prosent. På grunnlag av dette er det budsjettert med en lønnsvekst på 3,3 prosent i De årlige premiene til pensjon har de siste årene økt betydelig, og er en av kommunens største utgiftsposter. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonspremien. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er vurdert til løpende kroner for hvert enkelt kostnadssted. FINANSPOSTER I finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, overskuddslikviditet og gjeldsog renteporteføljen. Avkastning finansforvaltning og renteinntekter Overskuddslikviditeten forvaltes som bankinnskudd og det forventes en avkastning på 2,8 prosent Rente og avdragsutgifter Signalene fra markedet indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 61 prosent fastrentelån og 39 prosent lån med flytende renter. En kalkulert gjennomsnittsrente basert på disse forutsetningene på 3,49 prosent er benyttet for å beregne kommunens renteutgifter. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikvider gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 37,9 millioner kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovens krav om minimumsavdrag. Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Tabellen viser netto rente- og avdragsbelastninger kommunen får ved å betjene lånegjelden. Brutto renter og avdrag øker mer enn inntektene, noe som resulterer i økte netto rente- og avdragsutgifter. Dette skyldes redusert forventet avkastning på kapital. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 19 Side184

185 3.2. DRIFTSBUDSJETT Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Malvik kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent. HOVEDOVERSIKT DRIFT 1A Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. HOVEDOVERSIKT DRIFT 1B Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjeneste-områdene. 20 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE Side185

186 3.3. INVESTERINGSBUDsJETT Investeringsbudsjettet er presentert i faste priser. Investeringsprosjektene er kategorisert i forhold til hvilken fase de befinner seg i, for slik å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer knyttet til de fremlagte budsjettavsetningene. Malvik kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Tenke langsiktig (mer enn fire år) Vurdere standard og arealeffektivitet i bygg Fokus på kostnadseffektive bygg Fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 21 Side186

187 HOVEDOVERSIKT 2A Hovedoversikt 2A viser bevilgningen i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjettet for første år i økonomiplanperioden som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. HOVEDOVERSIKT 2B Hovedoversikt 2B viser investeringer pr tjenesteområde. 22 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE Side187

188 FINANSIERINGSBEHOV Forslag til investeringsprogram innebærer en investeringskostnad på 844,5 millioner kroner over fire år inklusiv VAR-investeringer eller 754,8 millioner kroner eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene ligger i all hovedsak på nytt sykehjem, omsorgsboliger, ungdomsskoler og barnehagebygg. Innenfor tjenesteområde FDV-kommunalteknikk og Areal- og samfunnsutvikling knytter investeringene seg i all hovedsak til selvkostområdene vann, avløp og renovasjon. FINANSIERING Investeringsbudsjettet finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, ulike tilskudd, egenkapital eller opptak av lån. Kompensasjon for merverdiavgift Fra 2014 føres kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer direkte i investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Tilskudd For å stimulere kommunene til investeringer er det etablert ulike støtteordninger. Det er fire hovedkategorier tilskudd: Formålsbygg (Husbanken) Spillemidler (Fylkeskommunen) Skjønnsmidler (Fylkesmannen) Miljø (ENOVA). Malvik Kommune har søkt om investeringstilskudd til Hommelvik bo- og servicesenter 56 millioner kroner og til Vikhammer Bo- og servicesenter med 21,8 millioner. Utbetaling etter ferdigstillelse etter godkjenning fra Husbanken. Inntekter fra salg av anleggsmidler Salg av tomter Sveberg er inkludert med 126 millioner kroner i perioden for økonomiplanen. Bruk av lån Opptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnader knyttet til startlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger og belaster ikke kommunens driftsbudsjett på samme måte. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom er det innført eiendomsskatt som skal dekke investeringskostnader til nye bygg. Balansen pr for årene 2012 og 2013 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 23 Side188

189 3.4. RAMMEOMRÅDER Budsjettet er inndelt i følgende syv rammeområder: 1) politisk, 2) rådmannen inkl stab/støtte, 3) eiendomsservice, 4) oppvekst; barnehage, skole, barne- og familietjenesten og kultur, 5) helse, velferd, 6) teknisk sektor og 7) kirkelig fellesråd. POLITISK NIVÅ Inneholder ansvar 100 ordfører, 101 kommunestyre og formannskap, 102 andre politiske utvalg, 105 revisjon og kontrollutvalg og 109- valg. Politisk nivå 2015 er basert på reglement for politikergodtgjøringer. Økning av andre utgifter forklares kostnader til kommunalvalg BUDSJETT MALVIK KOMMUNE Side189

190 RÅDMANN OG STØTTEFUNKSJONER Inneholder ansvar 110 rådmann, 111 tillitsvalgte, 160 økonomi, 166 Skatteoppkrever i Værnesregionen, 167 Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, 170 stab, 171 lærlinger, 175 organisasjon, 180 IKT, 190 servicekontor. Økning i lønnsutgifter skyldes lønnsvekst. Med bakgrunn i forslag til statsbudsjett er avsetning av midler til tariffoppgjør 2015 er økt med 1,63 millioner.tariffoppgjør kap. 3 og 5 er lagt i budsjett. Midlene, kr 11,9 millioner er budsjettert sentralt, men vil bli omdisponert til de øvrige rammeområdene i løpet budsjettåret. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 25 Side190

191 EIENDOMSSERVICE Inneholder ansvar 195 forvaltning, 196 drift bygg, 197 drift renhold, 198 vedlikehold og utvikling Rådmannen vil videreføre prinsippet om husleie gjennom belastning av internhusleie. Dette medfører inntekter utover kostnadsbasen på rammen da det også belastes avskrivnings- og rentekostnader på formålsbyggene. Rente og avdragskostnader som belastes kommunen belastes rammeområdet Felles. - Lønnskostnader økes med 2,9 millioner, 1,6 årsverk til renhold Bruket kulturhus og Helsetunet fra april Vedlikeholdskostnader økes med 5 millioner i Avskrivning og rentekostnader på 2,5 millioner for Bruket kulturhus. - Total internhusleie økt med 10 millioner og belastes rammeområder. 26 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE Side191

192 OPPVEKST Inneholder Barnehager inklusive kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kommunale barnehager, skoler. 400 kultur, 405 Barn og unge, 410 Bibliotek, 430 Kulturskole, 280 Barne- og familietjenesten Rammene økes med 25,6 mill. Barnehage Rammene økes med 11 millioner. Malvik kommune har 8 kommunale barnehager og midlertidige lokaler på Grønberg med 24 barnehageplasser. Økning i lønnskostnader er på 3,2 mill. kroner, hvor av lønnsvekst er beregnet til å utgjøre ca 2,5 mill. kr. I tillegg er budsjettert 1,1 årsverk mer på funksjon 2110 (styrket tilbud førskole barn). Dette øker lønnskostnadene med 0,7 mill. kroner. I budsjett 2014 ble det lagt inn innsparingskrav på 2,5 millioner. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager er økt med 3,7 mill. kr. Malvik kommune har 4 ikke-kommunale ordinære barnehager og 5 familiebarnehager. Det kommunale tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene i Malvik kommune er budsjettert med 42,3 millioner kroner. Det gis tilskudd for 118,2 heltidsplasser små barn og 209,3 heltidsplasser store barn. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikkekommunale barnehager. Rundskrift UDir beskriver denne ordningen, og erstatter rundskriv UDir BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 27 Side192

193 I satsene er det lagt til grunn en maksimalpris på kroner per måned jf. Prop.1S ( ). Vi har forbehold om at satsene kan bli justert som følge av Stortingets behandling av statsbudsjettet for Driftstilskuddssatsene er 10 % lavere enn nasjonale. Økning satser fra 2014 gir endring i tilskudd på 2,5 millioner og økning i antall småbarnsplasser (6,8 plasser) øker tilskudd med 1,2 mill. Per 1.november 2014 er det 16 barn i ikke-kommunale barnehager uten rett til barnehageplass, dvs. barn født etter 1. september Dette tilsvarer en økning i tilskuddet på 3 millioner som ikke er kompensert i virksomhetens ramme. Skoler Rammen øker med 4,1 millioner. Lønnsvekst utgjør 4,8 millioner i lønnskostnader. Lønnveksten er basert på sentrale oppgjør og utgjør for lærere i snitt fra budsjett 2014 til 2015 ca 3,6 mill. For øvrig er det en videreføring av dagens lærertetthet (skoleåret 2014/2015). Barne- og familietjenesten Rammen øker med 5,4 millioner i hovedsak på lønnskostnader knyttet til lønn fosterhjem med 2,7 millioner og barnevernstiltak i og utenfor hjemmet. Kultur For kultur er rammen økt med 5,1 millioner hvor av 3,9 mill. er kostnader knyttet til Bruket Kulturhus belastet gjennom internhusleie. 28 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE Side193

194 HELSE OG VELFERD Inneholder 500- Helse og sosial, 501 Forebyggende helsearbeid, 503 Koordinerende enhet, 504 Samhandlingsreformen, 505- Forvaltning, 523 Boveiledningstjenesten, 524 Psykisk helsearbed og rus, 511 Helse og aktivitet, 550 Arbeids- og aktivitetssenter, legevakt og legekontor, 530 Malvik sykehjem, 570 hjemmesykepleien, NAV. Rammen til Helse og velferd reduseres fra 205,1 millioner kroner til 197,8 en reduksjon på 7,5 millioner kroner. - Andre salgs- og leieinntekter er økt med 4,1 million kroner og skyldes bl.a. økt husleieinntekter. - Overføringer med krav til motytelser er økt med 10,9 millioner kroner og skyldes økte inntekter øremerkede statstilskudd med 1,7 million kroner, ressurskrevende tjenester med 8,2 millioner kroner og refusjon momskompensasjon drift med 1 million kroner. - Lønnsutgifter viser en økning på 7,5 millioner. - Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon er redusert med ca. 10 millioner kroner. Dette skyldes bortfall av medfinansieringsordningen. - Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen viser en økning på 4,9 millioner kroner og skyldes bl.a. økning i vakttjenester med 2,0 millioner, økning internhusleie og andre innkjøpsposter. - Overføringer er økt med 4 millioner hvorav 1,0 million skyldes momskompensasjon, 1,7 million skyldes økning i økonomisk sosialhjelp, resterende var innsparingskrav lagt i budsjett Innflytting i nye sykehjem og omsorgsboliger vil medføre omfattende endringer innen helse og velferdsområdet i Det må derfor tas høyde for budsjettrevideringer. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 29 Side194