ROS-ANALYSE Detaljregulering av gnr. 86, bnr. 62 og 63 Anlegg og forskningsstasjon NINA, Ims, Sandnes kommune Plan nr.: Dato:

Transkript

1 ROS-ANALYSE Detaljregulering av gnr. 86, bnr. 62 og 63 Anlegg og forskningsstasjon NINA, Ims, Sandnes kommune Plan nr.: Dato: Utarbeidet av Camilla Bø

2 Innhold 1 Innledning Målsetting Organisering av arbeidet Rammevilkår Forutsetninger og avgrensninger Om planområdet Beskrivelse av planområdet Planlagt tiltak Metode Risikoanalyse Gradering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Fareidentifikasjon Overordnet sårbarhets og risikoanalyse Rasfare/Skredfare og ustabil grunn Springflo/stormflo og havnivåstigning Vind-/Ekstremnedbør Kulturminner Plante- og dyreliv Naturområde Friluftsliv Risikoanalyser Hendelse 1 Springflo/stormflo og havnivåstigning Konklusjon Kildehenvisning

3 1 Innledning 1.1 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplanen for anlegg og forskningsstasjon NINA, Ims, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS - analysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utvidet drift på eksisterende forskningsstasjon og oppgradering av eksisterende vannledning fra Liavatnet ned til stasjonen, og eventuelt fastsette betingelser for at tillatelse kan gis. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplanen ble det gitt mulighet for å gi uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn 13 merknader i forbindelse med varsling. Merknader kom fra Sandnes eldreråd, Statens vegvesen, grunneiere, fiskeridirektoratet, kystverket vest, barnerepresentanten i Sandnes kommune, Lyse, fylkeskommunen kulturavdelingen, NVE, Fylkesmannen i Rogaland og Sandnes kommune avd. Bymiljø. Forhold som blir påpekt er bl.a.: Drag og bølgeslag, vannkvalitet, naturmangfold, biologiske og frilufts verdier, forholdet til vernet vassdrag, hensyn til kulturminner, kvikkleire og fare for skred og flomfare. I forbindelse med ROS - analyse er det gjennomført en trafikkstøyvurdering og laget en mobilitetsplan. Vurderinger er gjort på grunnlag av uttalelser fra faginstanser og dialog med ansatte på NINA, samt befaringer, kart/ortofoto/bilder, eksisterende dokumentasjon og databaser. Evt. avbøtende tiltak som følge av ROS-analyse bør innarbeides som rekkefølgekrav til planforslaget. I forbindelse med arbeidet for å få etablert ny genbank og oppgradere vannledning er det søkt om konsesjon for kultiveringsanlegg for laksefisk og innlandsfisk, i tillegg er det søkt om nytt vanninntak i Liavatn. 3

4 1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Sandnes kommune har ikke kommunalt vedtatte risikoakseptkriterier, ROS analysen baserer seg på krav i teknisk forskrift. Det utarbeidet en overordnet kommunal risikoanalyse. 1.9 i forslag til ny kommuneplan for Sandnes stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle reguleringsplaner. 1.4 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer for virksomhetens drift knyttet til planområdet når det er utbygd, dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Den tar ikke for seg hendelser internt i forskningsstasjonen. Det finnes egne standarder som ivaretar risiko- og sårbarhetsforhold knyttet til driften av stasjonen, bl.a. Norsk Standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk. Den omfatter fare for Liv og helse, Ytre miljø og Økonomiske verdier. Vurderinger er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, samt dialog med NINA. Den omfatter enkelthendelser, samt noen utvalgte sammenfallende hendelser. 4

5 2 Om planområdet 2.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet er lokalisert på Ims i Sandnes kommune, som ligger ca. 15 km nordøst for Sandens sentrum. Østlig del av planområdet grenser mot Imsabukta som er en del av Høgsfjorden. Vestlig del av planområdet ligger i Liavatn som er en del av Ims Lutsivassdraget. Planområdet utgjøres av eiendommene 86/62, 86/63, 86/42, 86/10 og 86/66, samt deler av 86/6, 86/48, 86/8, 86/70, 999/1, 86/47, 86/33, 86/36, 86/37, 86/38, 86/39, 86/2, 86/11 og 86/4. Planområdet kan deles inn i to deler. I østlig del av planområdet, utbyggingsområdet, ligger dagens forskningsstasjon med tilhørende anlegg. Det er i denne delen det planlegges ny bebyggelse. Langs Imsa fra utbyggingsområdet og opp til Liavatnet skal en oppgradere eksisterende vannledning som går til forskningsstasjonen. Imsa og Liavatnet er del av vernet vassdrag. Ortofoto av del av planområdet, utbyggingsområdet, hvor planavgrensing er vist med rød stiplet strek. 5

6 Ortofoto av planområdet hvor planavgrensing er vist med rød stiplet strek. 6

7 2.2 Planlagt tiltak Hensikten med detaljreguleringen er å legge til rette for utvidet drift på forskningsstasjonen i form av ny genbank, samtidig som en oppgraderer eksisterende vannledning fra Liavatn til forskningsstasjon. Utbyggingen vil bli en samdriftsform mellom forskning og genbank. Det vil utføres forskning på fisken som skal være i genbanken, på lik linje med arbeidet som utføres på stasjonen i dag. Utsnitt av illustrasjonsplan. 7

8 3 Metode Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets- og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhets- og risikoreduserende tiltak. 8

9 3.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved etablering av ny brannstasjon med legevakt, øyeblikkelig hjelp og ambulansesentral på planområdet. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet til etablering av aktuell funksjon til denne lokaliteten (planområdet). Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år 9

10 I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade samfunnsverdier Materielle skader kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 10

11 3.1.2 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 11

12 4 Fareidentifikasjon Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurderes Vurderes ikke NATURRELATERTE HENDELSER er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare (snø, stein, leire, jord) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Flom i vassdrag Springflo/Stormflo Havnivåstigning Vind/Ekstremnedbør Store snømengder (snømåking, is) Skog- og vegetasjonsbrann Radon Planområdet ligger ikke innenfor aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Planområdet ligger under marin grense, og ihht. løsmassekart er det marine avsetninger i området. Hovedbergartene i planområdet er diorittisk til granittisk gneis og migmatitt, samt granitt og granodioritt. Løsmasse: Tykk morene og marine strandavsetninger myrområder. Under marin grense. I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utført geotekniske undersøkelser. Imsa er en del av planområdet. Innenfor områdene i umiddelbar nærhet til Imsa skal kun eksisterende vannledning oppgraderes. Ny bebyggelse vil ligge min. ca. 50 meter fra elva. Utbyggingsområdet ligger i umiddelbar nærhet til sjø. Utbyggingsområdet ligger i umiddelbar nærhet til sjø. Området er vindutsatt, og ekstremnedbør kan forekomme. Det er mildt klima, og planområdet er ikke spesielt utsatt for store snømengder. Mye gress, og noe skog innenfor planområdet og i tilgrensende områder. Fare for gressbrann om våren. Planområdet befinner seg ikke i risikoområde for radon ihht. kart i Sandnes miljøplan. TEK 10 ivaretar radonfare. VIRKSOMHETSRELATERT FARE Brann/eksplosjon ved Tilgrensende områder til planen er virksomheter landbruksområder. Forutsettes at evt. brann- og eksplosjonsfarlige stoffer, f.eks. bensin/diesel til Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing båter, oppbevares ihht. lover og forskrifter. Det slippes ut spillvann fra forskningsstasjonen. Det er stilt krav i bestemmelsene til at spillvannet skal renses, se Det er rekkefølgekrav til godkjenning av tekniske planer for å redusere forurensningstilførsler fra vassdrag og sjø før 12

13 anleggsarbeider/gravearbeider, se 9.1. Forurensing i grunn Ingen kjente registreringer på forurenset grunn. Elektromagnetisk Ikke aktuelt. stråling INFRASTRUKTUR Forurensing Det planlegges ikke støyfølsom bebyggelse. Lite trafikk langs veger, og det vil være relativt lite støv og støy fra vegen. Overvannshåndtering Utbygging medfører flere tette flater i deler av utbyggingsområde. Krav om lokal overvannshåndtering i form av fordrøying eller infiltrasjon. VA-ledningsnett Reguleringen innebærer en oppgradering av eksisterende vannledning fra Liavatnet til forskningsstasjonen. Vannledningen vil krysse eksisterende kommunale ledninger inn til utbyggingsområde, noe som også er tilfelle i dag. Trafikksikkerhet Rv. 13 har en ÅDT på 750 kjt./døgn, hvorav 5 % er tunge kjøretøy. Adkomstveg har svært lav ÅDT, se pkt. 3.8 i planbeskrivelse. Det er ikke planlagt tiltak som vil generere særskilt økning i biltrafikk. El-/gass ledningsnett Høyspentledninger innenfor planområdet, men ikke i utbyggingsområde. Høyspentledninger er lagt som hensynssone i plankart. Drikkevannskilde Ikke aktuelt. SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til omsorgsinstitusjoner helse- og omsorgsinstitusjoner. Viktige offentlige bygg Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til viktige offentlige bygg. Kulturminner Ved fylkeskommunens befaring ble de oppdaget 2 flintfunn. Det må gjennomføres arkeologiske undersøkelser i området. Plante- og dyreliv Naturområder Viktige landbruksområder SÆRSKILTE FORHOLD VED OMRÅDET Friluftsliv Innenfor planområdet og i nær tilknytning til området er det flere registreringer på rødlistearter. Imsa og Liavatnet er del av vernet vassdrag. I Imsavika er det registrert områder for lokalt viktige og viktige marine naturtyper. Områdene langs Imsa er disponert til LNFområder. Eneste tiltak i LNF-område er oppgradering av vannledning. I bestemmelsene er det sikret skånsom tilbakeføring av eksisterende terreng og at det skal benyttes stedegne planter ved revegetering, se 2.3. Deler av utbyggingsområdet er i kommuneplanen avsatt som hensynssone friluftsliv. I vernegrunnlaget for Imselva er friluftsliv nevnt som en viktig bruk. 13

14 5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 5.1 Rasfare/Skredfare og ustabil grunn Planområdet ligger under marin grense, og ihht. løsmassekart er det marine avsetninger i området. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen er det utført en geoteknisk undersøkelse av grunnforholdene i området hvor det skal oppføres ny hall. Undersøkelser viser at det vil være mulig å etablere et bygg på tomten, men fundamenteringsmetode må vurderes nærmere da det er påtruffet setningsømfintlige masser i området. For utdypende informasjon refereres det til grunnundersøkelser som er vedlagt planforslaget. Illustrasjon hvor områder over marin grense er vist med blå skråskravur. Mørk blå farge viser marine strandavsetninger. Planavgrensning er vist med rød stiplet strek. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.2 Springflo/stormflo og havnivåstigning Utbyggingsområdet ligger i umiddelbar nærhet til sjøkanten, og i kommuneplanen ligger store deler av utbyggingsområde innenfor faresone for flom. Havnivåstigning og da spesielt i kombinasjon med stormflo vil føre til at områder som ligger lavt og nær havet blir liggende enda mer utsatt til med tanke på oversvømmelse. Under vises utsnitt fra kommuneplanen hvor sone for flomfare er markert med rød skråskravur. 14

15 Utsnitt fra kommuneplanen hvor sone for flomfare er markert med rød skråskravur. I DSBs rapport Havnivåstigning er det beregnet tall for havnivåstigning og 100-års stormflo i år 2050 og år Nedenfor er tallene for Sandnes kommune gjengitt: År 2050 relativt år 2000 År 2100 relativt år 2000 Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -8 til +14 cm) 100 års stormflo relativt NN1954 (usikkerhet -8 til +14 cm) Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -20 til +35 cm) 100 års stormflo relativt NN1954 (usikkerhet -20 til +35 cm) 6 25 (17 39) 152 ( ) (58 113) 210 ( ) Byggteknisk forskrift (TEK 10) omhandler blant annet sikkerhetskrav ved plassering av byggverk i områder som kan bli oversvømt av stormflo, 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo. I TEK10 er det definert tre sikkerhetsklasser med ulike stormflonivå (angitt med gjentaksintervall). Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- og 1000-års gjentaksintervall. Stormflotall i DSBs havnivåstigningsrapport er basert på 100-års gjentaksintervall. Når tallene brukes med utgangspunkt i sikkerhetsnivåene i TEK10 må det legges på/trekkes fra en verdi for å beregne 20, 200 og 1000-års stormflo. For planområdet må en bruke verdiene for Arendal-Trondheimsfjorden til og med Snillfjord kommune: 15

16 Kotehøyde for sårbare områder beregnes slik: Planlagt ny bebyggelse kommer innunder sikkerhetsklasse F2 hvor største nominelle årlige sannsynlighet er 1/200, dvs. at en legger 10 cm på stormflonivå fra DSBs rapport. Ved bruk av tall for 100års stormflo for år 2100, og ved høyeste usikkerhetsmargin blir utregning slik: 245 cm + 10 cm + bølgepåvirkning = 255 cm + bølgepåvirkning I forhold til samtaler med ansatte på NINA forskningsstasjon ligger utbyggingsområdet relativt værhardt til. En vil dermed anta at bølgepåvirkning vil ha en innvirkning på kotehøyde for sårbare områder, og kotehøyde 3,0 brukes som kotehøyde for sårbare områder. Foruten om forskerbolig med tilhørende garasje på ca. kotehøyde 5,0 meter, ligger eksisterende bebyggelse i utbyggingsområdet på en lavere kotehøyde enn 3,0 meter. Bebyggelsen som ligger i flomutsatt område er tilknyttet forskningsstasjonen og dens drift, og inneholder bl.a. settefiskanlegg, kontorer og laboratorier. Dvs. at det ikke vil være bygg for overnatting i flomutsatt område. Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften, er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak (sikringstiltak i området eller tilpasning av bebyggelsen). De risikoreduserende tiltakene må redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av flomvann mot bebyggelsen til det nivå som er angitt i forskriften. Eksempler på sikringstiltak vil være å heve byggegrunnen til flomsikkert nivå, bygge uten kjeller eller bygge flomvoller eller andre konstruksjoner som holder vannet unna bebyggelsen. Ihht. veiledningen til TEK10 kan en der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, utforme og dimensjonere byggverket slik at det tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader. Planlagt hall innenfor utbyggingsområdet er planlagt med topp gulv, TG, på kotehøyde 2,2. En av årsakene til at bygget ikke er hevet over kotehøyde 3,0 er at dette vil kreve betydelige terrenginngrep. Samtidig vil en heving av terrenget være med på å gjøre bygget mer synlig og fremtredende slik at dette vil ha store negative visuelle konsekvenser. I bestemmelsene er det derfor stilt krav til at ny bebyggelse innenfor faresone flom skal dimensjoneres slik at den kan motstå drag og bølgeslag, samtidig som bygningsdeler som ligger under kotehøyde 3,0 meter skal utformes slik at de tåler å oversvømmes. 16

17 Utenom ny bebyggelse planlegges det en turveg langs sjøen. Med tanke på oversvømmelse av stien er den plassert slik at den ikke kommer helt i sjøkanten, men turvegen vil være sårbar for flom. Eksisterende terreng i området ligger på ca. kotehøyde 1,7, og det er derfor ikke et alternativ å heve stien slik at den kommer på flomsikkert nivå. Det må i stedet påregnes at stien til tider vil oversvømmes med tilhørende vedlikehold. Det er ellers planlagt få tiltak i friområdene langs sjøen; kun noen benker og vegetasjon. I dag ligger det et belte på mellom 3 og 4 meter med store steiner/blokker langs sjøkanten som vil beholdes i planforslaget. Steinblokkene vil være med på å beskytte området mot påvirkning fra sjø og bølger. Det gjennomføres risikoanalyse for temaet. 5.3 Vind-/Ekstremnedbør Bebyggelse utformes/dimensjoneres ihht. krav i standarder og forskrifter. I forbindelse med driften av forskningsstasjonen må de sikre at materiell er tilstrekkelig sikret ved sterk vind. På grunn av mildt klima, og lite snø er bebyggelsen lite sårbar for snøfokk. Det gjennomføres ikke en risikoanalyse. 5.4 Kulturminner Fylkeskommunen har befart planområdet og oppdaget 2 flintfunn. I deler av planområdet anses det å være potensiale for steinalderfunn, og det er dermed behov for ytterligere arkeologiske registreringer. Fylkeskommunen har definert 2 områder hvor det skal utføres registreringer, disse er markert med oransje farge på kartet under. Innenfor registeringsområdene er det ikke planlagt noen form for bebyggelse, kun oppgradering av eksisterende vannledning. Kart over registeringsområder for arkeologiske undersøkelser, områdene er markert med oransje farge. 17

18 Ettersom områdene ligger innenfor hensynssone for naturmiljø, dvs. innenfor område for vernet vassdrag, er gjennomførelse av undersøkelser klarert med NVE via e-post. Grunneiere er kontaktet via brev hvor de har gitt bekreftelse på at undersøkelser kan gjennomføres. Det er avholdt møte med fylkeskommunen og planavdelingen i Sandnes kommune hvor det blant annet er avtalt at planen kan legges ut til offentlig ettersyn uten gjennomførte registreringer, såfremt fylkeskommunen får åpen og forlenget svarfrist til disse er utført. På nåværende tidspunkt ser det ut for at registreringer kan gjennomføres i løpet av uke 28 i Det er ellers ingen kjente registeringer av andre kulturminner innenfor planområdet. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.5 Plante- og dyreliv Innenfor planområdet og i nær tilknytning til området er det flere registreringer på rødlistearter. Det er registrert flere nær truede og sårbare fuglearter, samt en kritisk truet fugleart. I Imsa er det registrert elvemusling som er en sårbar art og ål som er en kritisk truet art. I Sandnes miljøplans kart over biologisk mangfold viltområder er Imsavika markert som område for våtmarksfugl og arealene langs Imsa er markert som område for spurvefugl. Utdypende informasjon angående plante- og dyreliv, se pkt i planbeskrivelsen. Gjennomføring av planen vil medføre oppføring av ny hall i utbyggingsområdet. Hallen er forsøkt trukket så langt fra sjøkanten som mulig, og områdene langs sjøen reguleres til friområde. Områdene tilgrensende planen vil fortsatt være LNF-områder, med jordbruk og spredt bolig og fritidsbebyggelse. Det vil dermed være store leveområder for fugleartene rundt planområdet, samtidig som en sikrer at det ikke blir utbygging i arealene nærmest sjøen og at disse områdene opprettholdes som plen-/grøntområder. Oppgradering og delvis omlegging av vannledning og anlegning av nytt vanninntak kan påvirke fuglene når arbeidet gjennomføres. Det er sikret i bestemmelsene at etter endt arbeid vil arealene skånsomt tilbakeføres både med tanke på terreng og vegetasjon. I forhold til ål i elva vil gjennomførelse av planforslaget ikke endre dagens situasjon, det vil blant annet si at fiskesperra som ble etablert i 1993 opprettholdes. Når det gjelder ålen vil fiskesperren ikke hindre ålens ferdsel i elva. Den kan klatre opp fossen og spre seg videre oppover i elva. Åleyngel som blir registrert i fiskefelle i Imsa, blir også fysisk flyttet til ulike lokasjoner ovenfor fiskesperre. I 1987 ble det funnet skallfragment av elvemusling skall i fangstfellen i nedre del av Imsa. Hvorvidt dette var elvemusling eller skall av musling fra marine avleiringer i elva er imidlertid noe usikkert. Ihht. e-post fra Bjørn Mejdell Larsen, se vedlegg til svarbrev fra Miljødirektoratet, ble det utført befaringer i Ims-Lutsivassdraget i 1996 og 2008, hvor det ikke ble funnet spor av elvemusling. Det ble antatt at elvemuslingen var utdødd i hele Ims-Lutsivassdraget. I 2014 ble elvemuslingen «gjenfunnet» i Svilandsåna og mellom Svihusvatn og Skjeldbreidtjern. DNA-analyser av muslingene har vist at de er «ørretmusling» (avhengig av ørret og ikke laks i sin livssyklus). Utdypende informasjon angående dyreliv i Imsa, se kommentarer til merknad 7 i planbeskrivelsen og Miljødirektoratets brev med vedlegg som er vedlagt planbeskrivelsen. 18

19 Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.6 Naturområde I forbindelse med planområdet er det registrert områder for lokalt viktige og viktige marine naturtyper. Imsavika er registrert som et bløtbunnsområde i strandsonen. I den vestliggende delen av vika, nord for elveløpet, ligger det et område med høy tetthet av østers. Området er merket med bokstaven N i kommuneplanen. Imsaelva er en gyteelv som er registrert som et viktig område med hensyn til marine naturtyper. For utdypende informasjon henvises til pkt i planbeskrivelsen. Imsa og Liavatn er del av Ims-Lutsivassdraget som er vernet av Stortinget i Verneplan I for vassdrag. Ims-Lutsivassdraget er i verneklasse 3. Det vil si at vassdragsbelte er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet, og har derfor stor opplevelsesverdi og vitenskapelig verdi. Det er svært viktig å bevare naturens preg av å være lite berørt av moderne menneskelig aktivitet. For utdypende informasjon henvises til pkt i planbeskrivelsen. Blant annet med tanke på bløtbunnsområdene og østersforekomsten i Imsavika er det sikret at spillvannet fra forskningsstasjonen skal renses før det slippes ut. I plankart er Imsa og tilgrensende områder lagt som bevaring kulturmiljø hvor rikspolitiske retningslinjer og kap. 2.4 i Sandnes kommunes miljøplan er gjeldende. Eneste tiltaket som gjennomføres i dette området er oppgradering og delvis omlegging av vannledning og etablering av nytt vanninntak. Det er stilt krav til at arbeidet skal gjennomføres skånsomt, samt en skånsom tilbakeføring av terreng og vegetasjon. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.7 Friluftsliv Deler av utbyggingsområdet er i kommuneplanen avsatt som hensynssone friluftsliv. I vernegrunnlaget for Imselva er friluftsliv nevnt som en viktig bruk. Områdene langs Imsa, vest for Imsavika, er en del av den regionale grøntstrukturen på Haugalandet og Jæren. Ihht. FINKs temakart friluftsliv er områdene rundt Ims/Lutsi vassdraget turområder hvor allmenne friluftsinteresser bør gis prioritet. Innenfor selve planområdet, sør i utbyggingsområde, ligger det en eksisterende badestrand. I planforslaget er tilgjengeligheten til eksisterende badestrand sikret, samtidig som arealene som grenser mot sjøkanten er gjort tilgjengelig for allmennheten. Plenene langs sjøen er regulert til friområde, og det tilrettelegges for turveg gjennom området. I forbindelse med reguleringen er det utarbeidet en landskapsteknisk-/grøntplan som ivaretar kvaliteten på friområdene. Dermed er det sikret gode forhold for friluftsliv og rekreasjon i planforslaget. Arbeider i forbindelse med oppgradering av vannledning kan forstyrre områdets friluftlivsbruk. Etter ferdigstillelse av arbeidene vil tiltaket ikke ha negativ innvirkning på friluftslivet. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 19

20 6 Risikoanalyser 6.1 Hendelse 1 Springflo/stormflo og havnivåstigning Drøfting av sannsynlighet: Ihht. vurderinger utført under pkt. 5.1 forventes det at deler av planområdet kan overflømmes oftere enn hvert 200 år, dvs. moderat sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Konsekvens av en flom er vurdert til å ha kunne medføre personskade, dvs. liten konsekvens. Miljø: Konsekvens av flom er vurdert til å være liten for ytre miljø, dvs. lokal miljøskade. Økonomiske verdier: Konsekvens av flom er vurdert til å ha middels konsekvens for økonomiske verdier, dvs. materielle skader på mellom mill kr. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav til at ny bebyggelse innenfor faresone flom skal dimensjoneres slik at den kan motstå drag og bølgeslag, samtidig som bygningsdeler som ligger under kotehøyde 3,0 meter skal utformes slik at de tåler å oversvømmes. Dette er et konsekvensreduserende tiltak. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI Liv og Helse Ytre miljø Økonomiske verdier Innenfor kategorien økonomiske verdier kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. Ved gjennomførelse av tiltak beskrevet ovenfor, vil konsekvensen av flom i planområdet reduseres, slik at risikoen vil bli akseptabel (grønn sone). 20

21 7 Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan for NINA forskningsstasjon er det gjennomført en ROS-analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert 9 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: Rasfare/skredfare Ustabil grunn Springflo/stormflo Havnivåstigning Vind-/Ekstremnedbør Kulturminner Plante- og dyreliv Naturområde Friluftsliv Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er kun utført en spesifikk ROS-analyse for temaene Springflo/stormflo og havnivåstigning. Samlet sett viser analysen at risiko i forbindelse utbygging av området er håndterbar, og at planområdet egner seg for utvidet drift av eksisterende forskningsstasjon, samt gjennomføring av oppgradering av eksisterende vannledning. 21

22 8 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om Kommunal- og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR Veiledning om tekniske krav til byggverk HO Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ROS-analyse til reguleringsplan Fylkesmannen i Rogaland NVEs retningslinjer nr : Flaum og 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat skredfare i arealplaner Veileder: Kartlegging og vurdering av skredfare i 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat arealplaner. Plan for skredfarekartlegging. Delrapport 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat steinsprang, steinskred og fjellskred. Skog og skred Norges geotekniske institutt Håndtering av havnivåstigning i kommunal 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og planlegging Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. beredskap 2009 Klimatilpasning Norge Grunnlagsdokumentasjon ROS- Kommuneplan Sandnes, -endelig rapport Sandnes Kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart-Rogaland, MET m.fl. 22