Planprogram detaljreguleringsplan Ålfjell Vestre Slidre kommune INNHALD

Transkript

1 Planprogram detaljreguleringsplan Ålfjell Vestre Slidre kommune INNHALD 1. Planprogram, bakgrunn og føremål Planprogram Dagens situasjon Formålet med planarbeidet Generelle utgreiingskrav Planskildring og konsekvensutgreiing Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Plan og bygningslova Planens geografiske avgrensing Planstatus, føringar for planarbeidet Nasjonal arealpolitikk Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Kommunedelplanens for Vaset vedtatt Reguleringsplan for Ålfjell Sør - Vasetbakkad`n, vedteken Planprosessen Utarbeiding av planprogram og kunngjøring om oppstart Utarbeiding av reguleringsplanforslag: Innspel til planprogrammet og mottekne uttaler Utbyggingsalternativ Moglege konsekvensar temautgreiingar Tema med behov for utgreiing Informasjon og medverknad Rammer og premisser for vidare arbeid - framdrift Forslag til framdrift Reguleringsplan Plankart Planskildring... 9

2 Side 1 1. Planprogram, bakgrunn og føremål 1.1 Planprogram Planprogram er heimla i 4-1 i plan- og bygningsloven, der det står følgjande i dei 3 første ledda: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som en kan tro blir særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Administrasjonen vurderer situasjonen rundt ein reguleringsplan for planområdet til å falle inn under tiltak som krev planprogram. Planprogrammet skal: - klargjera formålet med planarbeidet og kva ein ser som viktig i forhold til miljø og samfunn. - Syne kart og lokalisering av planområdet - oppsummere nåverande status for planområdet - fastsette kva forhold som skal utgreiast og/ eller beskrivast nærmare i konsekvensutgreiinga - syne framdrift og medverknad i planarbeidet. 1.2 Dagens situasjon I Vestre Slidre kommune er hovudsatsingsområdet for turisme knytt til Vaset og Vasetområdet. Kommunen har eit velfungerande og godt utbygd vatn- og avlaupsnett, men det er eit eksisterande hyttefelt ganske sentralt på Vaset, kor vatn- og avlaup ikkje er ført fram. Feltet ligg på eigedommen til Ingebjørg Fosheim, og vert kalla Fosheimfeltet, jf oversiktskart lagt ved dette planprogrammet. Feltet vart i all hovudsak bygd ut før kommunen starta arbeidet med kommunalt vatn- og avlaupsanlegg på Vaset eigentleg også før det vart ei bevisst satsing i området og slik sett har ikkje dette feltet hatt den utviklinga som resten av Vaset. I dag er delar av feltet tilknytt Ålfjell Vannlag, eit privat vassverk. Dette vassverket har ikkje kommunen ansvar for, og slik sett heller ikkje kontinuerleg informasjonsrutinar for. Når det gjeld avlaup, er det eksisterande enkeltanlegg i feltet, men desse vart etablert før -72, og det var difor ikkje krav om godkjenning. Oversikt over eksisterande situasjon rundt vass- og avlaupsløysingar i feltet, er ein naturleg del av reguleringsplanen.

3 Side Formålet med planarbeidet Føremålet med planarbeidet er å lage ein reguleringsplan som gir grunnlag for gjennomføring av vatn- og avlaupsutbygging i Fosheimfeltet. Det blir med dette vist til plan- og bygningsloven 18-3, der det vist til korleis ein reguleringsplan kan heimle fordeling av kostnadar ved etablering av infrastruktur. Det vert også vist til 27-1, 27-2 og 30-6, jf kap 2.3 Det har vore gjort forsøk med å finansiere V/A-utbygging i feltet på frivillig basis, utan at dette har ført fram. Kommunen ser seg difor nøgd til å undersøke mulegheitane loven gjev for få til gjennomføring av tiltak ved pålegg om refusjon. I tillegg vil planen gje ein grundig gjennomgang og oppdatering av reguleringsføresegner, samt at det vil bli ein mulegheit for å dele nokre store tomter. Dette gir fleire einingar å dele infrastrukturkostnaden på. Kommunen vil uansett poengtere at målet med reguleringsplanen er heilt klart: Det er å få eit verktøy for å avkloakkere planområdet og finansiere utbygging av kommunalt vatn- og avlaup. Dette vil igjen gje ein standardauke i området, noko kommunen vurderer som god næringspolitikk. Ein får også betre oversikt over eventuelle anlegg som ikkje er tilfredsstillande, og med det eventuelt ein betra forureiningssituasjon, samt sikrare vassforsyning. 2. Generelle utgreiingskrav 2.1 Planskildring og konsekvensutgreiing I 4-2 i plan- og bygningsloven er planskildring og konsekvensutgreiing kommentert. Det står følgjande: Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Alle større tiltak skal konsekvensutgreiast. Formålet med konsekvensutgreiing er uttrykt i plan- og bygningslovens 14-1: Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres. Kommunen reknar ikkje dette tiltaket til å utløyse krav om konsekvensutgreiing, men ein har som konkludert med at det skal utarbeidast planprogram. Planskildring kjem som ein naturleg del av reguleringsplanen. 2.2 Samfunnssikkerheit og risiko- og sårbarheitsanalyse Plan- og bygningsloven 4-3 seier følgjande:

4 Side 3 Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Det skal utarbeidas ROS- analyse som ein del av reguleringsplanen. Ein er kjent med at det er områder som er rasutsett innanfor planområdet. 2.3 Plan og bygningslova Plan- og bygningsloven er førande for heile arbeidet, men all den tid målet med planarbeidet er å leggje til rette for etablering av kommunalt vatn- og avlaupsanlegg inn i planområdet, så er paragrafar knytt direkte til vatn- og avlaup avgjerande Vassforsyning Bygning må ikkje føres opp eller tas i bruk til opphald for menneskjer eller dyr med mindre det er forsvarlig tilgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevatn, samt slokkevann. Det same gjelder oppretting eller endring av eigedom for slik bebyggelse. Rettighet til å føre vannledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende. Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Vestre Slidre kommune har godkjent vassforsyning på Vaset med grunnvatn. Delar av Fossheimfeltet er i dag knytt til det private systemet Ålfjell Vannlag, som ikkje har tilstrekkeleg kapasitet til å forsyne heile planområdet. I tillegg finn ein eksempel på hytter som ikkje har innlagt vatn. I samband med reguleringsplan for Ålfjell, er det vært å merke seg at kommunen kan krevje tilkopling når det er offentleg v/a i høveleg nærleik. Kommunen kan også dersom ein basert på skjønn finn at kostnadane er uforholdsmessig høge/ anna særlege omsyn tilseier det, godkjenne annan ordning. Dette er viktig, jf konklusjon Avløp Før oppretting eller endring av eigedom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvatn være sikra i samsvar med forurensningsloven. Rettighet til å føre avløpsledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende.

5 Side 4 Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk. Vestre Slidre kommune har god kapasitet på mottak av avlaupsvatn, i og med at anlegget nyleg er oppgradert til 2600 pe. Utfordringa i planområdet, er at dei ikkje har tilgang til kommunal avløpsløysing pga avstand, noko som medfører behov for eit større prosjekt inn i området. Det er ein god del tidlegare godkjende, private avlaupsanlegg i området. Kommunen har ikkje oversikt over kvaliteten på desse. Det er i den samanheng naturleg å vise til forureiningslova 7 (plikt til å unngå forureining), der det står: Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forureining utan at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillata etter vedtak i medhald av 11. No har ikkje kommunen konkret mistanke om at ulovleg forureining skjer i planområdet, men det er fleire einingar i området, og for kommunen ein uoversiktleg situasjon. Planprosessen vil bidra til å få betre oversikt og kontroll over dette forholdet. Også når det gjeld avlaup, er de vært å merke seg dette med at ein kan krevja påkopling, samt gjera vurderingar basert på skjønn angåande økonomiske forhold, tilsvarande som for vassforsyning etter Fritidsbebyggelse Her står det: «Lovens bestemmelser i 27-1 andre til fjerde ledd og 27-2 andre til fjerde ledd gjelder for fritidsbebyggelse bare når dette er bestemt i plan.» Det er denne paragrafen som er det vesentlege sett i forhold til plan og V/A-situasjonen på Ålfjell. Skal kommunen ha heimel til å krevja deltaking frå alle hytteeigarane, så er det ein føresetnad at det vert teke inn i planen at PBL 27-1 og 27-2 også skal gjelde for fritidsbustader. Dette er også eit av dei viktigaste argumenta for at kommune skal engasjere seg og lage plan.

6 Side 3. 5 Planens geografiske avgrensing Planen omfattar tiltak som skal gjennomførast og går fram av formålet med planarbeidet. Planavgrensinga er vist på vedlegg 1. Fig. 1. Planens geografiske avgrensing. 4. Planstatus, føringar for planarbeidet 4.1 Nasjonal arealpolitikk Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) og retningslinje gir arealpolitiske føringar. Strategiske arealpolitiske mål er bl.a. at Noregs areal skal forvaltast slik at natur- og kulturmiljø, landskap og viktige kvalitetar i omgjevnaden blir teken vare på i heile landet. Gjennom samordna

7 Side 6 arealpolitikk skal dei nasjonale måla for lokal og regional omstilling og utvikling einast med dei nasjonale måla for bevaring av natur- og kulturverdiar. Stortingsmelding nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk og nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling angir mål om en heilskapleg og bærekraftig arealplanlegging. Disse er sentrale styringsdokument. 4.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for samordna areal- og transportplanlegging /T-5/93) Retningslinjene vektlegg miljømessige gode løysningar, trygge lokalsamfunn og bumiljø og god trafikksikring. Utbyggingsprosjekt bør i medhald av retningslinjene bidra til å bevare og utvikle grønstruktur og landskapsverdiar. Denne RPRèn er ikkje spesielt aktuell for denne reguleringsplanen. RPR av 10. november 1994 Retningslinjene gjeld vassdragsstrengen og eit belte på 100 meter langs vassdraget. Dei kan og omfatte andre deler av nedbørfeltet til vassdraget om det er faglig dokumentert at det har verknad for vassdragets verneverdi. 4.3 Kommunedelplan for Vaset vedtatt Kommunedelplan for Vaset ble vedtatt i kommunestyret sak K-34/ Reguleringsplan for Ålfjell Sør - Vasetbakkad`n, vedteken Ein vesentleg del av det gamle hyttefeltet ligg innanfor reguleringsplan for Ålfjell Sør Vasetbakkad`n, der det er regulert som byggjeområde hytter. Planen frå -98 var ein flatereguleringsplan, som hadde lite konkrete føresegner for dei eksisterande hyttene, og det er ønskjeleg frå kommunen å få betre og meir oppdaterte føresegner for planområdet. Det er imidlertid presisert at det ved utarbeiding av bebyggelsesplan (detaljreguleringsplan i dag) kan godkjennast nye tomter. Det betyr at det vart gjort ei konkret vurdering av at dette var eit felt der det kunne vise seg å vere eit fortettingspotensial, ikkje minst sett i samanheng med oppgradering av feltet. 5. Planprosessen Kommunen ser det som viktig at det vert utarbeidd reguleringsplan for området, slik at ein kjem vidare med det praktiske arbeidet rundt vatn- og avlaupsdiskusjonen. Det er slik at dette er eit arbeid som er prioritert i den kommunale planstrategien, og som no vert følgt opp. All den tid det er noko nybrottsarbeid i denne planen, så meiner kommunen det er viktig å kjøre ein prosess med planprogram for å avklare ein del moment i ei tidleg fase. Prosess rundt reguleringsplan er planlagt slik: 5.1 Utarbeiding av planprogram og kunngjøring om oppstart. Kunngjøring om oppstart av planarbeid, brev til berørte parter og regionale styresmakter: Oppstart av planarbeidet blir varsla med annonse i avisa Valdres. Berørte partar, naboar og regionale styresmakter blir varsla med brev. Formannskapet tek forslag til planprogram opp til behandling før utlegging til offentleg ettersyn. Dette er strengt tatt ikkje nødvendig, men administrasjonen meiner det er viktig med politisk deltaking heilt frå starten. Planprogram vert sendt ut parallelt med at planprogram vert sendt til høyring.

8 Side 7 Godkjenning av planprogram skjer med behandling i formannskap og kommunestyre rammene for det vidare planarbeidet blir vedtatt her. 5.2 Utarbeiding av reguleringsplanforslag: Reguleringsplanen må utarbeidast med bakgrunn i planprogrammet, der sentrale tema er belyst og vurdert. Kommunen meiner det ikkje er behov for konsekvensutgreiing av planforslaget, då det i praksis er snakk om oppgradering av eit eksisterande hyttefelt. Det bør likevel utarbeidast ei relativt omfattande planskildring til reguleringsplanen. 6. Innspel til planprogrammet og mottekne uttaler Planprogrammet blir lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet tidleg desember 13 til slutten av januar 14. Dette vert altså parallelt med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet. Innspel og merknadar vert teke opp i sak for vidare behandling av planprogrammet. Det skal poengterast at dersom denne prosessen avdekker store konfliktar, kan ein konklusjon bli at kommunen vedtek å ikkje gå vidare med reguleringsarbeidet. 7. Utbyggingsalternativ All den tid det ikkje er snakk om vesentleg ny bebyggelse, vert det heller ikkje vurdert utbyggingsalternativ. Det kan imidlertid bli snakk om alternative måtar å løyse V/A-situasjonen på. 8 Moglege konsekvensar temautgreiingar. 8.1 Tema med behov for utgreiing 1. Kulturminne. Undersøkingsplikta jf. kulturminnelovens 9 må oppfylles i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen. 2. Naturmiljø Natur og miljøkvalitetar i planområdet skal vurderast og takast omsyn til. Dette gjeld særlig områda langs elv og bekkedrag og randsoner til elva 3. Vatn og avløp, vassressursar, forureining Vatn - avløpsforhold skal beskrivast og moglege forureiningskjelder. 4. Avklaring av eigedomsforhold/ eigedomsgrenser Det er mange gamle tomter innanfor planområdet, og det er ein del uklare/ unøyaktige grenser. Ein slik prosess må inn og rydde opp/ kartfeste mange av desse forholda. 5. Risiko- og sårbarheit Det vil bli gjort greie for og vurdert konsekvensar av planforslaget basert på venlege vurderingskriterier. Dette er mellom anna ras og skred, flaum, brann, trafikktilhøve mm.

9 Side 8 9. Informasjon og medverknad Planen blir utarbeidd basert på kommunalt initiativ. Om det vert kommunen sjølv som står for det praktiske arbeidet, eller om det vert leigd inn plankompetanse, er det førebels ikkje teke stilling til. Hytteeigarar samt naboar - som blir råka av tiltaket vil bli varsla pr. brev ved oppstart og høyring. Det er ikkje planlagt opne møte i samband med planprogram, men det kan bli aktuelt i forbindelse med detaljering av reguleringsplanen. Informasjon om arbeidet og planen er tilgjengeleg på heimesida til Vestre Slidre kommune Rammer og premisser for vidare arbeid - framdrift Overordna planer, samt konsekvensutgreiinga blir lagt til grunn for det vidare planarbeid Forslag til framdrift ARBEIDSOPPGÅVER ANSVAR FRIST BEHANDLING 1: Utarbeide forslag til KVS nov 2013 Formannskap planprogram Planprogram til offentlig ettersyn. Annonsering og utsending av varslingsbrev. KVS ca ca Godkjenning av planprogram og fastsetting av planleggingsrammer Vestre Slidre kommune desember : Utarbeide grunnlagsdokument VSK Jan - april 16 Utarbeide reguleringsplanforslag m/føresegner VSK April 16 Formannskap/KS 1. gangs behandling i VSK April/ mai 2016 Formannskap formannskap Offentlig høring VSK Mai -juli gongs behandling i VSK sept 2016 formannskap Kommunestyrebehandling Godkjenning VSK Sept / okt 2016 Kommunestyret 11. Reguleringsplan Reguleringsplanen skal utarbeidast på ein lettfatta og enkel måte. Målet er klargjering for bygging av vatn og avlaupsanlegg inn i eksisterande felt, samt generell oppgradering feltet. I dette ligg også å vurdere mulegheit for vidareutvikling/ fortetting, samt modernisering av føresegner.

10 Side Plankart Det skal utarbeidast plankart med reguleringsføresegner i tråd med krav i plan- og bygningsloven Planskildring Ny plan- og bygningslov stiller krav om planskildring. Denne skal mellom anna innehalde omtale av: Bakgrunn Eksisterande forhold Eigartilhøve Planprosessen Planforslaget ROS analyse blir laga som ein del av planskildringa og skal følgje reguleringsplan. Utgreidde konsekvensar skal arbeidast inn i planforslaget. Vestre Slidre kommune