Porsanger kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 11:00

Transkript

1 Porsanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 11:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon eller e-post som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lakselv Knut Roger Hanssen Ordfører Idar Langmyr Fungerende rådmann

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket RS 1/12 Orienteringer RS 2/12 Rapporter vedr utførte salgs, skjenke og røykekontroller - 14 rapporter PS 1/12 PS 2/12 PS 3/12 Godkjenning av saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll fra forrige møte. PS 4/12 Oppnevning av nytt styre for Helse Finnmark HF Forslag til kandidater PS 5/12 PS 6/12 PS 7/12 PS 8/12 PS 9/12 PS 10/12 PS 11/12 Oppnevning av representant i oppnevningsutvalget for konfliktrådet i Vest-Finnmark for tidsromet Søknad om midler til Ad Hoc utvalget Søknad om midler til minnestein i Kolvik - Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark. Samarbeidsavtale mellom Porsanger kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene Ovttasbargošiehtadus gaskal Porsáŋgu gieldda ja Sámedikki guovttegielalašvuođadoarjaga geavaheamis áigodahkii Samisk språk- og kulturplan - Sámi giella- ja kulturplána Valg av styremedlemmer Porsanger i utvikling KF (PIU) Høring - Avvikling av ordningen med områdestyrer 1

3 RS 1/12 Orienteringer RS 2/12 Rapporter vedr utførte salgs, skjenke og røykekontroller - 14 rapporter PS 1/12 Godkjenning av saksliste PS 2/12 Godkjenning av innkalling PS 3/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. 2

4 Porsanger kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/12 Formannskapet Kommunestyret Oppnevning av nytt styre for Helse Finnmark HF Forslag til kandidater Saksutredning De nåværende styrene for helseforetakene ble oppnevnt i foretaksmøter i 2010, med en funksjonstid på to år. Det skal nå oppnevnes nye styrer for helseforetakene i mars/april Vi vil med dette be Sametinget, kommunene i Helse Finnmark HFs lokalsykehusområde og Finnmark fylkeskommune om forslag til kandidater blant nåværende eller tidligere folkevalgte. Forslaget skal sendes Helse Nord RHF innen 1. februar Styrenes rolle og sammensetning Helseforetakene ledes av et styre og en daglig leder, som tilsettes av styret. Det er Helse Nord RHF som oppnevner styrene for helseforetakene. Helseforetaksloven og forarbeider til denne setter rammer for styrenes ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Styrets ansvar er overordnet og omfatter både strategiske, driftsmessige og økonomiske forhold. Styret har ansvar for at de helsepolitiske målene nås innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon, og at ressursene brukes mest mulig effektivt. Styrets primære oppgave er å ivareta eiers interesse, gjennom samarbeid med eier så vel som daglig ledelse i virksomheten. Styrene må settes sammen slik at det samlet sett har en kompetanse som står i forhold til de oppgaver styret har og de utfordringene helseforetaket står ovenfor. Styrene i helseforetakene består av både ansattevalgte (inntil en tredel) og eieroppnevnte styremedlemmer. Fra 2006 ble det stilt krav om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene skulle oppnevnes blant de foreslåtte folkevalgte. Folkevalgte kandidater til styrene for helseforetakene, omfatter både personer med nåværende og tidligere politiske verv. Sammensetning av styrene - kompetansebehov Helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressurser på vegne av Fellesskapet. Det er viktig at de eieroppnevnte styremedlemmene i helseforetakene har en kompetanse som reflekterer de oppgaver styret har og de utfordringer helseforetakene står ovenfor. Styrene må ha et nødvendig helhetsperspektiv på de oppgaver som skal løses. 3

5 De eieroppnevnte styremedlemmene skal ikke representere politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Prosess Det skal oppnevnes nytt styre for perioden Oppnevning skjer i foretaksmøte for helseforetaket i løpet av mars/april Sametinget, kommunene i Helse Finnmark HFs lokalsykehusområde og Finnmark fylkeskommune inviteres hver til å foreslå tre - fire kandidater. Rådmannens innstilling Porsanger kommunestyre foreslår følgende kandidater som representanter for Helse Finnmark HF : Rådmann 4

6 Porsanger kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/12 Formannskapet Kommunestyret Oppnevning av representant i oppnevningsutvalget for konfliktrådet i Vest- Finnmark for tidsrommet Saksutredning I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget skal hver kommune/hvert kommunestyre utpeke en person som i samarbeid med politiet/påtalemyndigheten og konfliktrådsleder skal oppnevne meglere for den aktuelle kommune. I tillegg skal det utpekes en vararepresentant. Det er ønskelig at konfliktrådet får god kontaktinformasjon om den enkelte: Navn, adresse, telefonnummer og epostadresse. I h.h.t. forskrift om megling i konfliktråd 6, 3. ledd står det følgende: Meglerne oppnevnes av et oppnevningsutvalg bestående av en representant utpekt av kommunestyret i den kommunen valget gjelder, en representant fra politiet samt konfliktrådslederen. Oppgavene for den kommunale representanten er i første rekke å delta i utvelging og oppnevning av meglere i sin kommune. Oppnevningsutvalget består som nevnt av 3 personer: En kommunal representant, en lokal lensmann/polititjenestemann og konfliktrådsleder. Konfliktrådet er organisert som en statlig enhet under Justisdepartementets sivilavdeling. Det er 22 konfliktråd i landet. Konfliktrådet i Vest-Finnmark har samme inndeling som politidistriktet, og gir tilbud i 9 kommuner, deriblant Deres kommune. Rådmannens innstilling Kommunestyret i Porsanger velger følgende representant og vararepresentant til oppnevningsutvalget for konfliktrådet i Vest-Finnmark for tidsrommet : Representant: Vararepresentant: Navn adresse telefonnummer epost 5

7 Porsanger kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: 223 Saksbeh: Silje Marlen Coucheron Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/12 Formannskapet Søknad om midler til Ad Hoc utvalget Saksutredning Ad hoc utvalget søker Formannskapet i Porsanger om kr til å dekke kostnader ved møte-, reise- og lobbyvirksomhet. Ordfører Knut-Roger Hanssen satte ned ett Ad Hoc utvalg i forkant av kommunestyremøtet 14. desember Utvalget skal jobbe mot blant annet Fylkeskommunen, Sametinget, Staten og andre aktuelle instanser for å komme frem til argumentasjoner og løsninger som kan presenteres overfor regionale og nasjonale myndigheter, for en felles ivaretakelse av kvensk og sjøsamisk språk og kultur. Dette for at Porsanger kommune i fremtiden skal stå bedre rustet til å ivareta blant annet nasjonale oppgaver som sjøsamisk- og kvensk språk og kultur i barnehage- og skolesektoren. Utvalget står fritt til å jobbe på de premisser de mener vil være til best nytte i deres arbeid. Følgende medlemmer ble oppnevnt til utvalget: Egil Borch Hilde Skanke Helen Johannessen Hans Jørgen Andersen Svein Sjøveian Børselv Børselv Billefjord Billefjord Lakselv Svein Sjøveian ble oppnevnt til leder, men har i senere tid trukket seg fra sitt verv på personlig bakgrunn. Det er ikke oppnevnt ny leder enda. I sitt konstituerende møte ble det satt opp budsjett med tanke på møte-, reise- og lobbyvirksomhet: Budsjettforslag: Fastsatte møter: 7 i Lakselv Kilometergodtgjørelse: 7x328,50 (Børselv-Lakselv) kr 2.300,- 6

8 7x255,50x2 (Billefjord-Lakselv) kr 3.577,- Møtegodtgjørelse kr 300,- x5pers kr ,- Til sammen for møter i Lakselv kr ,- Reiser til Oslo: 3 turer for 7 personer, inkluderer Geir Årsskog og Laila Susanne Vars Billetter til Oslo 7 pers: beregnet til kr 5.000,- pr tur x 3 kr ,- Kost og losji 3 turer a 7 pers beregnet til kr 4000,- kr ,- Frikjøp av Geir Årsskog beregnet til kr Til sammen reisekostnader og frikjøp kr Totale kostnader er beregnet til kr Utvalget har søkt Formannskapet i Porsanger om kr i støtte til sitt arbeid. Resterende midler på kr er søkt hos PiU. Vurdering Ordfører mener det er viktig å ivareta den samiske og kvenske kulturen i Porsanger, men at det er en statlig oppgave. For at utvalget skal kunne få utføre sitt arbeid optimalt og til sin hensikt, er de avhengig av midler til å dekke sine kostnader. Ordførers forslag Formannskapet i Porsanger bevilger kr til ad hoc utvalg, som skal jobbe frem argumentasjoner og løsninger for bevaring av kvensk- og sjøsamisk språk og kultur i barnehageog skolesektoren, ved hjelp av regional og nasjonal samarbeid. Kostnadene dekkes over formannskapets konto:

9 Porsanger kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: 223 Saksbeh: Silje Marlen Coucheron Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/12 Formannskapet Søknad om midler til minnestein i Kolvik - Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark. Saksutredning Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark søker om midler for oppsett av minnestein etter barnehjemsbrannen i Kolvik. Søknadssum: kr Åtte barn og en ansatt omkom da barnehjemmet i Kolvik i Porsanger brant ned til grunnen 3. mars På vegne av Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark og Porsanger Historielag v/arvid Petterson søker vi nå om en første bevilgning av midler til oppsett av et minnesmerke/minnestein i Kolvik. Vurdering Vår intensjon er å få satt opp minnesmerke våren/forsommeren Søknaden til kommunen er en av flere. Vi vil også gå til privatpersoner, lag/foreninger og næringsliv for å få inn midler som kan være med å bidra til at en slik minnestein blir en realitet så snart det lar seg gjøre og i en tid hvor de siste som husker denne tragedien snart er borte. Foreningen Krigshistorisk landskap startet opp i oktober 2010 og har frem til mai 2011 vokst til 26 medlemmer som utfører arbeid på frivillig basis. Foreningen er tilknyttet Grasrotandelen og får spillemidler fra Norsk Tipping, men er ellers avhengig av samarbeidsparter for finansiering av sine prosjekter. Foreningen har gradvis økt i kjennskap og bidrar i dag med blant annet referansemateriell til skoleprosjekter. Det er også inngått ett samarbeid med Narviksenteret med dokumentasjon av blant annet fangeleire i Finnmark. I løpet av 2011 har foreningen gjennomført og startet arbeidet med opptil flere prosjekter som er med på å ivareta vår krigshistorie for både turistformål, lokalbefolkningen og våre etterkommere. Foreningen Krigshistorisk landskap har langsiktige og kortsiktige planer som er med på å gi Porsanger en positiv utvikling. Vår historie er viktig å ivareta og ordfører stiller seg positiv til det arbeidet foreningen legger ned og de bidrag de gjør med tanke på informasjon og læring. 8

10 Ett oppsett av minnestein over barnevernsbrannen i Kolvik er med på å vise respekt for de omkomne og deres etterkommere, som var og er en del av vårt samfunn. Ordførers forslag Porsanger kommune stiller seg positiv til det arbeidet Foreningen Krigshistoriske Landskap Finnmark utfører og berømmer deres innsats i å ivareta og dokumentere en viktig del av kommunens historie. Porsanger kommune innvilger søknad fra Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark, for oppsett av minnestein etter barnehjemsbrannen i Kolvik 3. mars 1943, med kr Midlene dekkes over formannskapets konto

11 Porsanger kommune Arkivsak: 2010/ Arkiv: 233 Saksbeh: Arne-Ivar Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/12 Formannskapet Kommunestyret Samarbeidsavtale mellom Porsanger kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene Ovttasbargošiehtadus gaskal Porsáŋgu gieldda ja Sámedikki guovttegielalašvuođadoarjaga geavaheamis áigodahkii Vedlegg: Mildosat: Nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene Samarbeidsavtalen Ođđa meroštallannjuolggadusat guovttegielalašvuođadoarjagiid juolludeapmái/ Ovttasbargošiehtadus Saksutredning/Áššečielggadeapmi Tospråklighetstilskuddet går fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell med tredelt beregningsgrunnlag for fordeling av tilskuddet til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Modellen består av én basisdel, én betjeningsdel samt én utviklingsdel for forvaltningskommunene. For fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er fordelingsmodellen todelt og består av én Basis- og betjeningsdel samt én utviklingsdel. Basisdel: Basistilskuddet utgjør på 35 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene. Betjeningsdel: Betjeningsdelen utgjør av 40 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen (vektlegges 44 %) Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen (vektlegges 25 %) Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen (vektlegges 31 %) 10

12 Utviklingsdel: Utviklingsdelen utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene. Utviklingsdelen reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år, og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget. For basis- og betjeningsdelen av tospråklighetstilskuddet er det følgende kriterier for måloppnåelse: - Antall ansatte med kompetanse for å betjene befolkningen på samisk muntlig og/eller skriftlig - Antall ansatte som har fått opplæring i samisk - Kunngjøringer, informasjon, skjemaer og tekst på hjemmesiden på samisk - Antall tospråklige dokumenter (samisk/norsk) Det kreves ikke detaljert regnskapsrapport for basis- og betjeningsdelen av tospråklighetstilskuddet. Siden språksituasjonen er såpass forskjellig som den er i forvaltningsområdet for samisk språk, skal det utarbeides individuelle samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune og fylkeskommuner. Samarbeidsavtalene skal blant annet omfatte mål og strategier for hvordan den enkelte kommune/fylkeskommune skal oppfylle samelovens språkregler, og hvordan den enkelte kommune/fylkeskommune vil bruke utviklingsdelen. Det kreves detaljert regnskapsrapport for utviklingsdelen av tospråklighetstilskuddet. Ordningen evalueres om 3 år. Sametinget planlegger videre en felles godkjennelse med underskrifter fra alle kommunene og fylkeskommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk under Sametingets plenums-samling i uke 8, i Karasjok. Guovttegielalašvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon modealla golmmaoasat meroštallanvuođuin das mo doarjja juolloduvvo sámegiela hálddašanguovllu gielddaide. Modeallas lea vuođđooassi, bálvalusoassi ja ovddidanoassi hálddašangielddaid várás. Sámegiela hálddašanguovllu fylkkagielddaid várás lea juogadanmodealla guovtteoasat ja das lea vuođđo- ja bálvalusoassi ja ovddidanoassi. Vuođđooassi: Vuođđooassi lea 35% ollislaš guovttegielalašvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo luohtta hálddašangielddaid gaskkas. Bálvalanoassi: Bálvalanoassi lea 40% ollislaš guovttegielalašvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo hálddašangielddaide dáid mihttoovttadagaid vuođul: Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella vuosttašgiellan (deattuhuvvo 44 proseanttain) Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella nubbigiellan (deattuhuvvo 25 proseanttain) Gallis gielddas leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui (deattuhuvvo 31 proseanttain) 11

13 Ovddidanoassi: Ovddidanoassi lea 25% ollislaš guovttegielalašvuođarámmas gielddaide. Ovddidanoassi muddejuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid vuođul jagis jahkái, ja ovttaskas gieldda ja Sámedikki gaskasaš oavttasbargošiehtadusa vuođul. Guovttegielalašvuođadoarjaga vuođđo- ja bálvalanoasi ulbmilolahusa eavttut leat ná: -Galle bargis lea gelbbolašvuohta bálvalit álbmoga sámegillii njálmmálaččat ja/dahje čálalaččat -Galle bargi leat ožžon oahpu sámegielas -Almmuhusat, diehtojuohkin, skovit ja teavsttat ruovttusiiddus sámegillii -Galle dokumneatta guovtti gullii (sámegillii/dárogillii) Ii gáibiduvvo dárkilis rehketdoalloraporta guovttegielalašvuođadoarjaga vuođđo- ja bálvalanoasis. Go gielladili erohusat leat nu stuorrát go dat leat sámegiela hálddašanguovllus, de galget ráhkaduvvot ovttasbargošiehtadusat juohke gielddain ja fylkkagielddain. Ovttasbargošiehtadusain galget earret eará leat mihttomearit ja strategiijat dasa mo ovttaskas gielda/fylkkagielda galgá ollašuhttit sámelága giellanjuolggadusaid, ja dasa mo ovttaskas gielda/fylkkagielda galgá geavahit ovddidanoasi. Guovttegielalašvuođadoarjaga ovddidanoasis gáibiduvvo dárkilis rehketdoalloraporta. Ortnet árvvoštallojuvvo 3 jagi geahčen. Sámediggi pláne čađahit oktasaš vuolláičállima buot sámegiela hálddašanguovllu gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin Sámedikki dievasčoahkkima oktavuođas vahkus 8, Kárášjogas. Vurdering/Árvvoštallan Samarbeidsavtalen mellom Porsanger kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene vil være nyttig da dette vil legge forholdene til rette for varig fast samarbeid mellom kommunen og Sametinget i forvaltning av samelovens språkregler. Dette vil være med på å sikre innbyggerne i Porsanger kommune grunnleggende rettigheter vedrørende bruk og utvikling av samisk språk i Porsanger kommune. Ovttasbargošiehtadus gaskal Porsáŋggu gieldda ja Sámedikki guovttegielalašvuođadoarjaga geavaheamis gártá ávkkálaččan danin go šiehtadusa ulbmilin lea láhčit dilálašvuođaid bistevaš ovttasbargui gaskal Sámedikki ja Porsáŋggu gieldda Sámelága giellanjuolggadusaid hálddašeamis. Sámelága giellanjuolggadusat galget sihkkarastit dan, ahte Porsáŋggu gieldda ássiin lea vuoigatvuohta geavahit ja ovddidit sámegiela Porsáŋggu gielddas. Rådmannens innstilling/ráđđealbmá árvalus Porsanger kommune vedtar den framlagte samarbeidsavtalen mellom Porsanger kommune og Sametinget om bruken av tospråklighetsmidlene Porsáŋggu gielda dohkkeha ovddiduvvon ovttasbargošiehtadusa gaskal Porsáŋggu gieldda ja Sámedikki guovttegielalašvuođadoarjaga geavaheamis áigodahkii

14 Porsanger kommune Arkivsak: 2010/ Arkiv: 147 Saksbeh: Arne-Ivar Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/12 Formannskapet Kommunestyret Samisk språk- og kulturplan - Sámi giella- ja kulturplána Eget vedlegg i saken: Samisk språkplan Tiltaksplan 2011 og budsjettbehov for 2012 Sierra mielddus áššái: Sámi giellaplána doaibmaplána ja 2012 bušeahtta Saksutredning/ Áššečielggadeapmi Porsanger kommune er en av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Alle offentlige organ som omfattes av språkreglene, plikter å sørge for at reglene blir fulgt. Lov om Sametinget og andre samisk rettsforhold (sameloven) kapittel 3 omhandler samisk språk. Denne loven danner utgangspunkt for samisk språkplan for Porsanger kommune. Loven inneholder bl.a. en paragraf som omhandler samisk i helse- og sosialsektoren der det gis utvidet rett til bruk av samisk. Formålet med Samelovens språkregler er å bevare og utvikle det samiske språket ved særlig å styrke bruken av samisk i offentlig sammenheng. Sametinget fordeler årlig tospråklighetstilskudd til kommuner innenfor forvaltningsområdet. Formålet med tospråklighetstilskuddet er nettopp å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning. Det er en overordnet målsetting at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig, slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig tjenesteyting. Tospråklighetstilskuddet skal også sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler. Planen imøtekommer Sametingets krav om at kommunene innen forvaltningsområdene må utarbeide en utviklingsplan for samisk språk. Samisk språk- og kulturplan ble behandlet på kommunestyrets møte den med følgende vedtak: 13

15 Porsanger kommunestyre mener planen er for ambisiøs og for omfattende. Det er heller ikke utarbeidet et budsjett for hva planen vil koste Porsanger kommune. Før dette fremlegges ber vi om at et nytt forslag utarbeides. Til planen var det også krevd endring under Stab Plan- og økonomi. Styringsgruppa for Samisk språksenter har, i samråd med arbeidsgruppa for Samisk språk- og kulturplan , godkjent å fjerne pkt. 2 under strategi der det framkom at Alle ansatte i avdelingen skal få delta på minst en årlig samisk kulturaktivitet hvor avdelingen dekker deltakeravgift, og mulig reisekostnad. Arbeidsgruppa for Samisk språk- og kulturplan, med støtte i styringsgruppa for samisk språksenter, har som sagt besluttet å følge kommunestyrets vedtak i sak PS 27/11 fra kommunestyrets møte den bortsett fra punkt som omhandler Helse og omsorgsavdelingen. Styringsgruppa finner ingen grunn til å endre dette punktet og den blir derfor stående uendret: - Tolke- og oversettelseskapasiteten skal alltid være i berdeskap. Porsáŋggu gielda lea okta dain sámegiela hálddašanguovllu gielddain. Buot almmolaš orgánat gos giellanjuolggadusat doibmet leat geatnegahtton čuovvut njuolggadusaid. Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid láhka (sámeláhka) kápihttal 3 sisdoallá sámegiela. Dát láhka lea Porsáŋggu gieldda sámi giellaplána vuođđun. Láhka sisdoallá ee. paragráfa sámegiela dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis gos addo viiddiduvvon vuoigatvuohta atnit sámegiela. Giellanjuolggadusaid ulbmil lea ovddidit ja seailudit sámegiela, dakko bokte ahte nannet sámegiela geavaheami almmolaš oktavuođain. Sámediggi juolluda jahkásaččat guovttegielalašvuođadoarjaga hálddašanguovllu gielddaide. Doarjaga ulbmil lea aiddo gáhttet, nannet ja ovddidit sámegiela almmolaš hálddašeamis. Bajimuš mihttomearrin lea ahte gieldda hálddašeapmi galgá leat dievaslaččat guovttegielat, nu ahte sámegielagat ja dárogielagat ožžot ovttaárvosaš gielddalaš bálvalusaid. Guovttegielalašvuođadoarjja galgá maiddái dáhkidit ovttaskas olbmuid vuoigatvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid mielde. Plána miehtá Sámedikki gáibádussii ahte hálddašanguovllu gielddat galget ráhkadit sámi giellaovddidanplána. Sámi giella- ja kulturplána gieđahallui gielddastivrračoahkkimis dákkár loahpalaš mearrádusain: Porsáŋggu gielddastivra oaivvilda plána leamen menddo stuoris ja viiddis. Ii boađe ovdán ollu Porsáŋggu gildii gártá máksit čađahit buot doaimmaid maid plána árvala. Ovdal go dát dieđut álmmuhuvvojit ferte ođđa evttohus gárvejuvvot. Gielddastivrra eanetlohku gáibidii maid sihkastit nuppi čoaggá Stab Plánen ja ekonomiija ossodagas. Dan lea Sámi giellaguovddáža stivrenjoavku ja Sámi giella- ja kulturplána bargojoavku dohkkehan. Dát čuokkis čuojai čuovvovaččat ná: Buohkat ossodagas galget 14

16 okttii jahkái beassat vásihit unnimusat ovtta sámi kulturdoalu man oktavuođas ossodat máksá oassálastindivvaga ja, jos dárbbašlaš, mátkegoluid. Sámi giella- ja kulturplána bargojoavku lea, ovttasráđiin Sámi giellaguovddáža stivrenjoavkkuin, mearridan čuovvolit gielddastivrra mearrádusa áššis PS 27/11 earret go čuoggás mii fátmmasta Dearvvašvuođa ja fuolahussuorggi. Sámi giellaguovddáža stivrenjoavku ii oainne dárbbašlažžan rievdadit čuoggá mas ain galgá boahttit ovdán ahte: - Dulkon- ja jorgalanvejolašvuođat/návccat galget álohii leat olámuttos. Vurdering Det må være et mål med planen at den skal være såvidt omfattende med aktiviteter innen samisk språk og kultur, at kommunen får tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde dagens 5,3 mill.kroner i tilskudd fra Sametinget, og forhåpentligvis at kommunen kan få en ytterligere tilskuddsøkning. Ut fra det store tilskuddsbeløpet må nødvendigvis en slik plan bli både omfattende og ambisiøs, da behovet for tiltak innen samisk språk og kultur er enorme for å få en positiv utvikling i en randsonekommune innenfor det samiske som Porsanger kommune er. Nu guhkká go gielda oačču 5,3 mill. ru. sámedikkis de ferte Sámi giella- ja kulturplána ulbmilin leat čájehit ahte gielddas gávdnojit dan mađe ollu doaimmat, mat vel huksejit nana vuođu ain ovddasguvlui, bisuhit oažžumis otná 5,3 mill. ru. ruđalaš doarjaga sámedikkis dahje dárbbuid miel vel eambbo. Dákkár stuorra ruhtasupmi gáibida dieđusge ollu ja viiddes plánaid danin go sámi gielas ja kultuvrras leat ollu dárbbut jos jurdda leaš ovddidit sámevuođa Porsáŋggu gielddas. Namuhan veara lea vel ahte gielddas ellet golbma giela ja kultuvrra giehtalaga mat Rådmannens innstilling/ Ráđđealbmá árvalus Porsanger kommune vedtar det framlagte reviderte forslag til Samisk språk- og kulturplan for Porsanger kommune. Porsáŋggu gielda dohkkeha ovddiduvvon dárkkistuvvon Sámi giella- ja kulturplána evttohusa.... Rådmann/Ráđđeolmmái 15

17 Porsanger kommune Arkivsak: 2012/62-1 Arkiv: 033 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/12 Formannskapet Kommunestyret Valg av styremedlemmer Porsanger i utvikling KF (PIU) Saksutredning Porsanger i Utvikling KF er et kommunalt foretak som er opprettet med hjemmel i kommunelovens kap. 11 og eies av Porsanger kommune. Porsanger kommunestyre er foretakets øverste organ. Porsanger kommune er foretakets kontorkommune. Porsanger i Utvikling KF skal være kommunens organisatoriske instrument i gjennomføringen av arbeidet med næringsmessig utvikling og nyskapning. Porsanger i Utvikling KF skal sikre, utvikle og skape arbeidsplasser i Porsanger kommune i samarbeid med næringsliv, kommune, region og innbyggere. Porsanger i Utvikling KF kan etter nærmere avtale og på vegne av Porsanger kommune utføre generell veiledning/rådgivning til næringslivet og etablerere, og ivareta søknader i henhold til prioriteringer i strategisk plan for Porsanger i utvikling KF. Kommunestyret er Porsanger i Utvikling KF sitt øverste ansvarlige organ, og fastsetter og bevilger den årlige økonomiske ramme for nyskapings- og omstillingsarbeidet. Valg og funksjonstid Styret skal bestå av 5 medlemmer. Styret i Porsanger i Utvikling KF, inkludert styrets leder og medlemmer velges av kommunestyret. Styret konstituerer seg og velger selv nestleder. Styret skal være næringslivsdominert, og begge kjønn skal være representert, dog skal det underrepresenterte kjønn ikke være færre enn 3 medlemmer. Det velges ikke varamedlemmer til styret. Styrets funksjonstid er fire år og følger kommunevalgperioden. Et styremedlem har rett til å tre tilbake før funksjonstiden er over. Ved uttreden fra styret skal kommunestyret velge ny representant. Styret i Porsanger i Utvikling KF har fullmakt til å foreslå ny representant. Ved endelig uttreden eller varig forfall skal Porsanger kommunestyre selv iverksette suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. I slike tilfeller skal styret suppleres fra den gruppe som står bak det styremedlemmet som skal erstattes. 16

18 Kommunestyret kan etter bestemmelsene i kommunelovens kapittel 11 foreta nyvalg av medlemmer til styret når de anser det som nødvendig. Vurdering Porsanger i utvikling har i dag følgende sammensetning: Per Arve Amundsen - leder Svein Sjøveian Kate Stene Sten Rune Pettersen Margit Mathisen (fritak) Margit Mathisen har i kommunestyremøte fått fritak fra sitt styreverv da hun anser seg som innhabil fordi sønnen Alf Emil Paulsen jobber som utviklingskonsulent i Porsanger i utvikling KF. Rådmannens innstilling Porsanger kommunestyre velger følgende medlemmer til styret i Porsanger i Utvikling KF (PIU) Rådmann 17

19 Porsanger kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: V07 Saksbeh: Ingrid Golten Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/12 Formannskapet Høring - Avvikling av ordningen med områdestyrer Saksutredning Landbruks- og matdepartementet har i brev av sendt et forslag til endringer i lov om reindrift (reindriftsloven) av 1.juli 2007 på høring. Forslaget innebærer en avvikling av ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetet. Betegnelsen områdestyrene i reindriftsloven byttes ut med fylkesmannen. Overføringen av områdestyrets myndighet til fylkesmennene forutsettes å skje parallelt med en administrativ overføring av de lokale forvaltningskontorene til fylkesmannen i de fem nordligste fylkene. Fylkesmannen vil dermed bli den statlige regionale fagmyndigheten i offentlig forvaltning av reindrift. Høringsfristen er satt til 15.januar Porsanger kommune har søkt om og fått innvilget utsatt høringsfrist til 20.januar slik at saken kan behandles politisk. Det sentrale nivået med Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen i Alta forutsettes opprettholdt som før, men skifter navn til Statens reindriftsforvaltning. Den offentlige forvaltningen av reindriften har siden 1979 vært styrt av kollegiale organer hvor reineiere i hovedsak er i flertall. Arealsaker etter plan- og bygningsloven utgjør over 50 % av arbeidet i dagens områdestyrer. Bakgrunn for de foreslåtte endringene er flere. En ser det som naturlig at forvaltningen av reindriften endres som ledd i effektiviseringen av forvaltningen generelt og med bakgrunn i statlige mål om å redusere kollegiale organer i form av styrer i statlig forvaltning. Etter departementets vurdering må et statlig forvaltningsorgan ivareta hensynet til en samfunnsmessig helhetstenking. Flere utredninger, evalueringer og omdømmeundersøkelser har funn som bla; - Reindriftsforvaltningen er isolert fra annen offentlig forvaltning - Utfordringer med habilitet - Vanskelig med å bygge opp tilgjengelig kompetanse - Ulik prioritering av mål og måloppnåelse mellom ulike nivåer - Uoversiktlig forvalting - Skille mellom forvaltning og næring kan være uklar - Forvaltningen kjenner næringen og den samiske kulturen godt, men at den ikke har tilstrekkelig avstand til næringen. - Forvaltningen er lite effektiv og lite handlekraftig 18

20 Det har vært gjort mye endringer for å effektivisere, forenkle og samordne den statlige forvaltingen de siste årene, og etter departementets oppfatning er det mye som taler for at tiden nå er moden for en betydelig forenkling av den offentlige forvaltningen av reindriften. Eksempler på arbeidsoppgaver som er tenkt delegert til fylkesmannen: - Innsigelsesmyndigheten etter plan- og bygningsloven - Godkjenning av bruksregler, ny siidaandel - Dispensere fra beitebruksreglene - Kontrolloppgaver - Tilretteleggings-/tilrådingsoppgaver Vurdering Høringsforslaget innebærer en avvikling av ordningen med områdestyrer og overføring av områdestyrets oppgaver til fylkesmannsembetet. Samtidig skal de lokale forvaltningskontorene overføres til fylkesmannen (administrativ overføring som ikke er ute på høring til kommunene). Fylkesmannen blir dermed den statlige regionale fagmyndighet i offentlig forvaltning av reindrift. Det sentrale nivå med Reindriftsstyret og Reindriftsforvaltningen i Alta bli til Statens reindriftsforvaltning. Høringen er en del av en større omorganiseringsprosess innen reindriftsforvaltningen, og mye synes enda å være uklart. En ser det som naturlig at kommunene blir dratt med i deler av prosessen med bakgrunn i at kommunen er lokal arealforvaltningsmyndighet. Det er naturlig at forvaltningen av reindriften endres som ledd i effektiviseringen av forvaltningen generelt og med bakgrunn i statlige mål om å redusere kollegiale organer i form av styrer i statlig forvaltning. Tilsvarende ordninger med fylkeslandbruksstyrer er alt avviklet. Statlige forvaltningsorgan må ivareta hensynet til en samfunnsmessig helhetstenking. Porsanger kommune har i mange situasjoner over lang tid opplevd konsekvensene av en reindriftsforvaltning som ikke fungerer tilfredsstillende noe departementet er kjent med. Dette får konsekvenser for annen næringsvirksomhet i kommune. En bør forvente at endringene fører til at forvaltningen blir mer handlekraftig og effektiv, at forvaltningen totalt sett blir mer oversiktlig, at skille mellom forvaltning og næring blir tydeligere og at ulovligheter i næringen blir slått ned på. Videre bør en anbefale at fylkesmannen tillegges samhandlende og konfliktdempende funksjon mellom forvaltingsorgan og interessefelter i arealspørsmål. Porsanger kommune har søkt om og fått innvilget utsatt høringsfrist til 20.januar slik at saken kan behandles politisk. Det anmodes om at saken avgjøres endelig i formannskapet etter kommunelovens 13 da neste kommunestyre først avholdes Rådmannens innstilling Porsanger kommune stiller seg positiv til endringsforslaget fra Landbruks- og matdepartementet i brev av hvor ordningen med områdestyrer i reindriftsloven avvikles, og områdestyrets oppgaver overføres til fylkesmannsembetet. Porsanger kommune ser det som naturlig at forvaltningen av reindriften endres med bakgrunn i statlige mål om å redusere kollegiale organer i form av styrer i statlig forvaltning. Tilsvarende ordninger med fylkeslandbruksstyrer er alt avviklet. Kommunen er enig med departementets vurdering av at statlige forvaltningsorgan må ivareta hensynet til en samfunnsmessig helhetstenking. Porsanger kommune forventer at endringsprosessene fører til; - en bedring i forhold til arealkonfliktnivået som oppleves i vår kommune - forvaltningen blir mer handlekraftig og effektiv 19

21 - forvaltningen totalt sett blir mer oversiktlig - skille mellom forvaltning og næring blir tydeligere - ulovligheter i næringen blir slått ned på - fylkesmannen tillegges samhandlende og konfliktdempende funksjon - funksjonell forvaltningsstruktur/-system Porsanger kommune har følgende merknader til den videre prosessen: - Kommuner bør bidra i deler av omorganiseringsprosessen med bakgrunn i kommunen som lokal areaforvaltningsmyndighet. Det bør bla prioriteres rask utarbeidelse av forvaltningsmateriell som ser nærmere på løsninger knyttet til samhandling mellom kommunen som lokalt arealforvaltningsorgan og fylkesmannens nye oppgaver. - Det bør legges ned et større arbeid slik at areal- og interessekonfliktene reduseres og ikke økes enda mer ved omorganiseringen. I forbindelse med arealsaker ser en at det vil komme opp store utfordringer når fylkesmannen skal uttale seg i saker med flere arealinteresser som jordbruk, miljø, reindrift, energi og annet. Dersom fylkesmannen må gi en felles uttalelse, ser en faren for at andre interesser må vike for reindriften da den i dag har sterk beskyttelse i lovverket. - Fylkesmannen bør tillegges samhandlende og konfliktdempende funksjon mellom forvaltingsorgan og interessemotsetninger i arealspørsmål. Begrunnelse: Porsanger kommune er beiteområdet for rein fra flere reinbeitedistrikt i Finnmark fylke og har trolig landets største antall rein på beite innenfor kommunegrensen. Kommunen har i mange situasjoner over lang tid opplevd konsekvensene av for høye reintall, en reindriftsforvaltning som ikke fungerer tilfredsstillende og mange forvaltningsinstanser å forholde seg til. Senest januar 2012 har det kommet inn melding om fra 200 til 1000 reinsdyr på ulovlig beite innenfor Oldereidnesset. Området er fredet mot reinbeite etter forskrift. Arealkonflikter mellom reindrift og bla. jordbruk har vart i flere 10-år, og ser ut til å ha tiltatt i styrke og form den senere tid. En del av problemstillingene i Porsanger kommune kom opp i forbindelse med departementets arbeidsutvalg knyttet til endringer i forskrift om fredning mot reinbeite i Finnmark. Departementet var deltaker i dette utvalget og skulle derfor være godt kjent med forholdene i Porsanger og innholdet i utvalgets sluttrapport av Porsanger kommune finner grunn til å vise til hva utvalget leders skriver i sluttord i sluttrapporten for Porsanger: «Disse strukturelle forholdene; lov- og forskriftsverk OG altså tilhørende forvaltningsstruktur/-system, representerer slik sett, slik jeg ser det, de største utfordringene i forhold til å unngå denne typen interessemotsetninger i framtida. Slik sett er både reindrifta så vel forvaltning som næring, kommunene og faglagene meste av alt gisler for et system. Skal man unngå denne typen konflikter med de store negative konsekvenser dette har og kan ha for befolkningen i flere av våre lokalsamfunn i Finnmark, er det disse forholdene som først og fremst må fokuseres». For Porsanger kommune har det vært vanskelig å forvalte sine arealer, naturområder og rike biologiske mangfold når så stor del av arealbruken som det reindriften representerer ligger utenfor kommunens styring. 20