Miljøprøvebanken og MILJØFORSK
|
|
- Henrik Bråten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljøprøvebanken og MILJØFORSK av Eirik Fjeld, NIVA Presentasjon for NFRs informasjonsmøte 3. mai 2016
2 Jeg skal kort si noe om Hva er en miljøprøvebank og hvorfor har vi en Organisering av den norske banken Hvilke prøvetyper har vi Søknad for uttak av prøver 2
3 Flammehemmere i Mjøsa Vi hadde ingen miljøprøvebank, men hva kunne vi ikke få til med en liten fryser? Leif Krohn Ørnelund Wikimedia Commons 3
4 PBDE i lågåsild 4
5 Flammehemmere og Stockholmskonvensjonen Stockholms-konvensjonen: regulerer bruk og produksjon av organiske miljøgifter Omhandlet opprinnelig 12 miljøgifter «the dirty dozen» PBDE ble inkludert i konvensjonen i 2009, etter et arbeide hvor Norge var en av pådriverene og Mjøsa et av eksemplene på uheldig bruk 5
6 Miljøprøvebanker En miljøprøvebank (MPB) eller Environmental specimen bank (ESB) er en organisasjon og anlegg som er engasjert i systematisk og langsiktig bevaring av representative prøver fra omgivelsene. En godt designet og driftet MPB være en verdifull ressurs av prøver for sanntids- og retrospektiv overvåking og evaluering av regulatoriske beslutninger. Prøver arkivert i MPB er har gjort det mulig for forskere å utvide sin forskning fra dagens situasjon og bakover til fortiden, så vel som ekstrapolere resultatene til framtidige scenarier. Koitzumo et al Past, present, and future of environmental specimen banks. Environ Health Prev Med. 6
7 Miljøprøvebank i Norge? MILJØPRØVE Bitjungle Wikimedia Commons 7
8 MPB i Norge 2007: Stortinget vedtar å etablere en nasjonal miljøprøvebank (MPB) 2010: Miljøverndepartementet beslutter at MPB skal legges til CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn (Oslo) Driften legges til et konsortium av CIENS-instituttene NIVA, NILU, NINA og UiO 2012: MPB blir ofdisielt åpnet i november 8
9 Miljøprøvebanken, drift Miljødirektoratet har utarbeidet retningslinjer for driften av banken, hvor bl.a. prøvetyper og lokaliteter er dedinert. Driften forutsetter et langtids perspektiv på 25 år CIENS driver banken som nasjonal oppgave Klima- og miljødepartementet legger de overordnede føringer for drift av MPB gjennom årlige tilsagnsbrev Miljødirektoratet har eiendomsrettighetene til alle prøver og forskningsmiljøer kan søke om uttak av prøver til relevante prosjekter En ekspertgruppe, opprettet av Miljødirektoratet, skal ta stilling til søknader om uttak av prøver og gi råd om drift av miljøprøvebanken Prøvene skal i første rekke brukes for retrospektive analyser av nye miljøgifter, og prosjekter med tidstrender for nye miljøgifter skal prioriteres. 9
10 Organisasjonsstruktur KLD CIENS Miljødirektoratet Miljøprøvebanken Ekspertgruppa 10
11 Lokaler Banken ligger i Forskningsparken i Gaustadalléen ved Blindern. Har et areal på ca. 150 m2 med fryserom (-25 C), rom for ultrafrysere (- 80 C) og laboratorier for opparbeiding av kloakkslam og biologisk materiale. 11
12 MPB åpning, 6. nov
13 Prøveinnsamling og -opparbeiding De årlige innsamlingene skjer etter godkjente og fastlagte programmer Innsamling og prøvetaking skjer etter bestemte prosedyrer og av opplært personell Prosedyrene skal hindre kontaminering og sikre reproduserbare resultater Prosedyre 001 : Innsamling og prøvetaking av ferskvannsfisk Innholdsfortegnelse Program: Ferskvannsfisk Fagansvarlig: Eirik Fjeld, NIVA Godkjent dato: Versjon: 1.1 Prosedyre 001 : Innsamling og prøvetaking av ferskvannsfisk 1 1. Prosedyrens formål 2 2. Innsamling i felt Fangstmetoder og håndtering Registrering av feltdata Oppbevaring før forsendelse 3 3. Prøvetaking i felt, nedfrysing av blod og lever 3 4. Forsendelse 4 Transportrutiner Prøvetaking i lab Nødvendig utstyr og rengjøringsprosedyrer Individuelle data Otolitter, skjell og gjellelokk Vevsprøver Hjerne Lever Galle Dorsal muskel Hel fisk 7 6. Dataregistrering, merking og innfrysing 7 7. Referanser 7 8. Vedlegg 8 Se share.niva.no for siste versjon av dette dokumentet. 1 13
14 Prøvetyper i MPB Kriterier: GeograEisk utbredelse Mest mulig landsomfattende Stedbundne i de dleste stadiene av livssyklus Unngå sjeldne/rødlista arter Stabile populasjoner Vise mulige forskjeller mellom urbane og grisgrendte strøk Systematikk og kontinuitet Mulighet for tidstrender Allerede tilknyttet overvåkingsprogram Enkelt å artsbestemme Enkelt å samle inn Unngå fylogeni-bias Inkludere høyt troeisk nivå i næringskjeden Inneholder tilstrekkelig høye konsentrasjoner av miljøgifter 14
15 Mose Etasjemose (Hylocómium splendens) Primærprodusent i terrestrisk næringsnett Veletablert miljøindikator innen overvåking av luftforurensning Samles inn hvert 5. år i forbindelse med nasjonal overvåkning Foto: Eirik Fjeld / NIVA 15
16 Avløpsslam Fem avløpsrenseanlegg er med i prøvetakings-programmet (NIVA) Fra hvert anlegg skal det tas en månedsblandprøve av slam dire ganger i året Prøvetakingspunktet skal primært være etter slambehandling og avvanning. Slamprøven skal i all hovedsak representere slam som benyttes som jordforbedring/gjødsel. På de anleggene der det ikke skjer noen slambehandling på selve anlegget, skal prøvetakingen skje på avvannet råslam. Foto: Chris Harman / NIVA 16
17 Luft Det samles partikkelbundet luftforurensning med en aktiv høyvolumprøvetaker (AAS-dilter: active air sampler with dilter only) samt gassformige luftforurensninger med 2 forskjellige passive prøvetakere (PAS-PUF og PAS-XAD2) (NILU). Det samles inn dire kvartalsprøver. Foto: Ove Hermansen / Norsk institutt for luftforskning (NILU) Prøvetakingen gjøres av personell på luftobservatoriene Birkenes og Zeppelindjellet/Ny- Ålesund. 17
18 Fugl: hav og land Innsamlingen av egg i hekkesesongen (mai-juli) (NINA) Av sjøfuglegg, kråke og diskemåke skal det i regelen innsamles egg per art per lokalitet hvert år Totalt inngår 13 lokaliteter/områder i programmet Sjøfugl Gråmåke, krykkje, toppskarv, ærfugl Bynær fugl Kråke, diskemåke Foto: Audun Rognerud / Creative Commons Rovfugl Havørn, kongeørn, dvergfalk 18
19 Ferskvannsdisk Innsamlingen i august oktober ni lokaliteter (NIVA/NINA) Det skal innsamles 25 disk per lokalitet. Det skal diskes ørret, abbor, lågåsild og røye (Arktis) Fisken sendes hele, nedfryst eller nedkjølt til MPB for uttak av prøver (muskel, lever, galle, hjerne, otolitter) Som opsjon foreslås å ta muskel- og levervev i felt for nedfrysing på dlytende nitrogen Foto: Eirik Fjeld / NIVA 19
20 Blåskjell Innsamlingen i slutten av vekstsesongen (september oktober) fra ni lokaliteter. Det skal årlig innsamles ca 150 individer i størrelsen 3 til 5 cm per lokalitet. Blåskjellene sendes hele, nedfryst eller nedkjølt til MPB for uttak av prøver (bløtdeler, skall). Foto: Eirik Fjeld / NIVA 20
21 Marin disk Innsamlingen i slutten av vekstsesongen (september oktober) fra ni lokaliteter (NIVA, HF). Det skal innsamles 25 torsk per lokalitet. Fisken sendes hele, nedfryst eller nedkjølt, til MPB for uttak av prøver (muskel, lever, galle, hjerne, otolitter). Som opsjon tas blodprøver og levervev i felt fra en lokalitet for nedfrysing på dlytende nitrogen. Foto: Eirik Fjeld / NIVA 21
22 Pattedyr, fastlands-norge Oter hentes inn fra et intensivområde i Hordaland (10 voksne og 10 unge), og 40 fra resten av landet (kysten) (20 voksne og 20 unge). Materiale samles inn hvert år. Villrein, to områder: Rondane (fattig berggrunn) og Knutsø/ Forollhogna-området (rik berggrunn), 20 individer av villrein fra hvert område hvert år. Foto: Bernard Landgraf / Wikimedia Prøvematriks er lever og muskelvev. For oter tas prøver av lever og muskel på laben til NINA ved obduksjon. For villrein innhentes prøver av lever og muskel under jakta. Foto: Alexandre Buisse / Wikimedia 22
23 Arktiske prøver Arktiske prøver samles inn av Norsk Polarinstitutt Sjøfugl: Ærfugl og krykkje Pattedyr: Isbjørn, ringsel og djellrev Ferskvannsdisk: Røye Innsamlingen skjer ulike steder på Svalbard og Bjørnøya (røye). Isbjørn må tas prøver av levende mobilt dyr og vanskelig logistikk. Foto: G. Wing Garbrielsen / NP 23
24 Uttak av prøver Skal skje etter søknad som skal vurderes og innvilges av ekspertgruppa Søkerne kan dinne informasjon om søkeprosedyrene og data på prøvene på MPBs hjemmeside: 24
25 Ekspertgruppen bestående av 7 miljøgiftforskere, utnevnes av Miljødirektoratet faglig rådgiver for CIENS skal ta stilling til søknader om uttak av prøver og gi råd om drift av miljøprøvebanken
26 Medlemmer Anders Bignert, professor, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker, Norsk Polarinstitutt Bjørn Munro Jenssen, professor, NTNU Martin Schlabach, seniorforsker, NILU Katrine Borgå, professor, UiO (20 % forsker, NIVA) Bente Nilsen, forsker, NIFES Elisabeth Lie (leder), forskningsleder, NIVA
27 Søknadsprosessen Fra mandat: Ekspertgruppens medlemmer skal bruke sin faglige kompetanse for objektive vurderinger av søknader. «Ekspertgruppen avgjør ved simpelt flertall hvilke prosjektsøknader som får ut prøver fra miljøprøvebanken. Alle medlemmer i ekspertgruppen, lederen inkludert, har én stemme. Ekspertgruppen må begrunne sine avgjørelser, både for de prosjektene som får tildelt prøvemateriale og de som blir avslått i hht kriteriene for uttak.»
28 Kriterier miljøprøvebanken.no / Prosedyre 11 Kriterier som søknader om uttak av prøver skal vurderes opp mot: Prosjektene må være relevante for miljøvernforvaltningen Prosjekter med tidstrender for nye miljøgifter skal prioriteres Det kan være nødvendig med ulike restriksjoner på ulike prøvetyper. Prøver det samles inn lite av, enten av matriks eller på lokalitet, kan gis større restriksjoner på uttak enn prøver som er lettere tilgjengelige og større mengder av Prøvene skal i første rekke brukes for retrospektive analyser og effekter av nye miljøgifter Prosjekter som skal belyse nye problemstillinger eller nye kunnskapsbehov ved etablerte miljøgifter kan vurderes, så som ny innsikt i mekanismer og sammenhenger i økosystemer Søkere må kunne dokumentere høy kompetanse om miljøgifter og spesielt innenfor det tema prøver ønskes brukt
29 Kriterier Prosedyre 11 Innen forvaltning skal resultatene kunne være relevant for Internasjonale avtaler og konvensjoner Vurdere geografisk utbredelse av nye miljøgifter Belyse en tidstrend Være en referanseverdi Brukes nasjonalt og internasjonalt for sammenligning og samarbeid
30 Saksgang I Hendelsesgangen i en søknadsprosess: 1. MPB publiserer på miljøprøvebanken.no o Databasen o o o Betingelser for uttak Søknadsprosedyre og frister Annen informasjon relevant for potensielle søkerne 2. Interessentene sender søknad om uttak av prøver til MPB 3. MPB systematiserer søknadene og etterspør eventuell tilleggsinformasjon nødvendig for videre saksbehandling 4. MPB framlegger søknadene for EG seinest to uker før deres møte for vurdering av søknadene
31 Saksgang II Hendelsesgangen i en søknadsprosess (forts.): 5. EG vurderer søknadene på et eget møte, og avgjørelsen begrunnes skriftlig på et eget skjema 6. MPB oversender utfallet av søknadene med vurderinger til søkerne 7. MPB oversender søkerne med innvilgende søknader «Avtale» for signering (arkiveres) 8. MPB iverksetter uttak av prøver for søkerne (Prosedyre 12) 9. Det gis ikke adgang til å påklage EGs avgjørelse
32 Søknad og prosedyre for uttak Godkjent dato: Versjon: 1.0 Prosedyre 12 Effektuering av kontrakt om uttak av prøvemateriale 1. Prosedyrens formål Denne prosedyren beskriver reglene for når og hvem av Miljøprøvebankens personale som får ta ut prøver for distribusjon (uttak) til kunder, forpakning og utsendelse, registrering av uttak i databasen og føringer for tilbakerapportering av resultater 2. Forutsetninger for uttak av prøver Prøver for uttak til kunder kan kun tas ut fra Miljøprøvebankens fryselagre eller arkiver etter at Ekspertgruppen har imøtekommet søknaden. Uttaket skal dokumenteres etter avtale og i bankens database. Før uttak av prøver skal kunden ha avtalt med Miljøprøvebanken om hvorledes og når forsendelsen fra banken skal skje, eventuelt om kunden selv henter prøvene i banken. Opplysningene skal gis skriftlig eller som e-post, og skal arkiveres i Miljøprøvebankens arkiv hos NIVA. Uttak av prøver til kunder kan kun gjøres av personell som har blitt gitt godkjent opplæring i denne prosedyren. 3. Forpakning, forsendelse og ansvar Forpakning og forsendelse av prøver til kunden skal utføres på en forhånd avtalt måte. Forpakning og forsendelse skal skje på en måte som ikke forringer prøven på en slik måte at de ikke lenger er brukelig for det tiltenkte formål. Dersom personell ved Miljøprøvebanken anser at kundens forslag til forpakning og forsendelsesmåte ikke er forsvarlig i forhold til å sikre kvaliteten på prøvene, så skal prosessen med uttak av prøver stanses opp inntil spesifikasjonene er akseptert. Avtalen om forpakning og forsendelse, gjenpart/kopier av fraktbrev og andre følgedokumenter skal arkiveres hos Miljøprøvebanken. Miljøprøvebanken holdes skadesløs og fri for ansvar for eventuelle hendelser og forsinkelser som måtte skje forsendelsen under transport til kunden etter at den har blitt levert til formidler, postvesen eller annen speditør. Miljøprøvebanken CIENS/Forskningsparken Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Søknad om uttak av prøver Application for loan of samples 1. Applicant Project owner Institution / company (Norwegian name) Faculty Institute Department Address Postal code City Country Website Enterprise number Søknad om uttak av prøver Application for loan of samples Date: Place: Your reference: 1 Page 1 of 5 32
33 33
34 Databasen - webgrensesnitt 34
35 Databasen - lokaliteter 35
36 Fisk med tilhørende prøver 36
37 Søk blant samtlige prøver 37
38 En tur i banken
39 39
40 40
41 41
42
43
44 44
45
46 Søknadsfrister juni desember 2016 Kriterier og regler for uttak kan endres inntil 6 uker forut for søknadsfristens utløp. se: 46
47 Miljøprøvebanken Et fryselager, men mye mer enn et fryselager: Et fryselager som skal gi oss alle en tryggere fremtid med færre miljøgifter 47
48
og framtidens miljøgifter
Miljøprøvebanken og framtidens miljøgifter Presentasjon av ekspertgruppa og informasjon om søknadsprosessen Elisabeth Lie Miljøprøvebankens ekspertgruppe 1 Disposisjon Ekspertgruppen o Medlemmer 2012-2017
DetaljerNasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015
Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene
DetaljerMiljøprøvebanken og framtidens miljøgifter
Miljøprøvebanken og framtidens miljøgifter Foredrag ved Miljøgiftkonferansen 2014 av Eirik Fjeld, NIVA (Foto: Audun Rognerud / Creative Commons / Some rights reserved) 1 I. Flammehemmere i Mjøsa Vi hadde
DetaljerInvitasjon til workshop. Prosedyrer for norsk miljøprøvebank for miljøgifter
Invitasjon til workshop Prosedyrer for norsk miljøprøvebank for miljøgifter Tid: Torsdag 4. november Klokken: 1000-1600 Sted: Klima- og forurensningsdirektoratet, Strømsveien 96, Helsfyr, Oslo Klima- og
DetaljerForslag til prøvetakingsprogram nasjonal miljøprøvebank for miljøgifter
Notat Til: CIENS v/niva, NINA, NILU Norsk polarinstitutt Havforskningsinstituttet Fra: Klif v/ Norith H. Eckbo, Jon L. Fuglestad Dato: 03.02.2012 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep,
DetaljerProsedyre 008: Prøvetaking av avløpsslam
Prosedyre 008: Prøvetaking av avløpsslam Innholdsfortegnelse 1. Prosedyrens formål 2 2. Prøvetaking på avløpsrenseanlegg 2 2.1. Prøvetakingspersonell 2 2.2. Prøvetakingspunkt 2 2.3. Prøvetaking av slam
DetaljerParallellsesjon 1: Kunnskapsbehov
Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25
DetaljerProsedyre 006: Innsamling og prøvetaking av luft
Prosedyre 006: Innsamling og prøvetaking av luft Innholdsfortegnelse Prosedyre 006: Innsamling og prøvetaking av luft 1 1. Prosedyrens formål 2 2. Prøvetaking i felt 2 2.1. Passiv luftprøvetaking med PAS-PUF
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerSel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard
DetaljerInformasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger
Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter
DetaljerTemaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen
DetaljerStrategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019
Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et
DetaljerSt.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
DetaljerEr det mest miljøgifter i sør eller i nord?
Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Et blikk på data fra MILKYS (Miljøgifter i norske kystområder), et overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet, utført av NIVA «Hvordan står det til med
DetaljerCryogenetics AS. Lagring av verdifullt materiale. Samling i Norheimsund. Harald Kleiva
Cryogenetics AS Lagring av verdifullt materiale Samling i Norheimsund Harald Kleiva Reproduksjon på tvers av arter Arbeidsområder Hva gjør Cryogenetics Vurdering av spermier Cryogenetics AS er et bioteknologiselskap
DetaljerMiljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø
Miljøgifter i Mjøsa Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Hvorfor overvåker vi? Oppdage miljøproblemer ta tempen på naturen. Påvise uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt Argumenter for å gjennomføre
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerFaktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer
Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane
DetaljerProsedyre 003: Innsamling og prøvetaking av blåskjell
Prosedyre 003: Innsamling og prøvetaking av blåskjell Innholdsfortegnelse 1. Prosedyrens formål 2 2. Innsamling i felt 2 Fangstmetoder og håndtering 2 Registrering av feltdata 2 Oppbevaring før forsendelse
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
DetaljerPlastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis
Plastproblemet i havet, kunnskaper om og konsekvenser av plast i Arktis Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS Foto: Geir Wing Gabrielsen Foto: Bo Eide Foto; Sussane Kühn Ifølge en nylig publisert
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerFarlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
Detaljer19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker
1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerNasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord
Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget
DetaljerHUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.
HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002
DetaljerProsedyre 001 : Innsamling og prøvetaking av ferskvannsfisk
Prosedyre 001 : Innsamling og prøvetaking av ferskvannsfisk Innholdsfortegnelse 1. Prosedyrens formål 2 2. Innsamling i felt 2 2.1. Fangstmetoder og håndtering 2 2.2. Registrering av feltdata 3 2.3. Oppbevaring
DetaljerProsjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK
Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:
DetaljerINNHOLD ARBEIDSOMFANG "MILJØGIFTER I TERRESTRISK OG BYNÆRT MILJØ PROGRAMMETS HENSIKT OG MÅL... 2
INNHOLD ARBEIDSOMFANG "MILJØGIFTER I TERRESTRISK OG BYNÆRT MILJØ... 2 1 PROGRAMMETS HENSIKT OG MÅL... 2 1.1 Måling av miljøgifter i urbant og ruralt økosystem... 2 1.1.1 Analyseparametere... 2 1.1.2 Prøvetaking...
DetaljerEr fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal
DetaljerStatus for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré
Status for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré Organisering Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kartverket Kystverket Miljødirektoratet
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerMiljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Vurdering av lokaliteter for nasjonal miljøprøvebank. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Rapport Vurdering av lokaliteter for nasjonal miljøprøvebank Statens forurensningstilsyn (SFT) Rapportnr. 2009-0294 Rev. 01, 2009-03-13 Statens forurensningstilsyn (SFT) Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse:
DetaljerVedlegg A2 kontraktsbilag - Tallknusing av miljøovervåkningsdata ( ) Side 1 av 8
Vedlegg A2 kontraktsbilag - Tallknusing av miljøovervåkningsdata (7013533) Side 1 av 8 Kontraktsbilag Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget Kundens krav til Oppdraget beskrives her. Dette gir grunnlag
DetaljerKontraktsbilag. Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang Se konkurransegrunnlaget. Avtalen punkt 3.2 Bruk av standarder/metoder
Kontraktsbilag Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget Kundens krav til Oppdraget beskrives her. Dette gir grunnlag for hva som skal leveres fra Konsulenten til slutt, og har også betydning for hva som
DetaljerNaturindeks for Norge
Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk
DetaljerMiljøverdi- og sårbarhetsanalyser
Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning
DetaljerGuttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord
09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,
DetaljerProsedyre 002: Innsamling og prøvetaking av marin fisk
Prosedyre 002: Innsamling og prøvetaking av marin fisk Innholdsfortegnelse 1. Prosedyrens formål... 2 2. Innsamling i felt... 2 2.1. Innsamlingsmetoder og håndtering... 2 2.2. Registrering av feltdata...
DetaljerForvaltning av rovvilt i Norge og region 2 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver viltseksjonen
Forvaltning av rovvilt i Norge og region 2 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver viltseksjonen Miljødirektoratets ansvar i rovviltforvaltningen Nasjonalt ansvar for gjennomføring av rovviltforvaltningen Innhente
DetaljerMiljøgifter i havet rundt Bjørnøya
Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya Katrine Borgå, Anita Evenset og Geir Wing Gabrielsen 46 Det er lange tradisjoner for fiske og fangst i Barentshavet. Naturlige svingninger, og til tider overbeskatning,
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerDet store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
DetaljerVannsøyleovervåkingen 2008
Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
Detaljer19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerUTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerTo milliarder til nye FRIPRO-prosjekter
http://www.forskningsradet.no/prognett-fripro/nyheter/to_milliarder_til... 1 of 2 07.12.2015 14:17 To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter Forskningsrådet gir totalt 1,96 milliarder kroner til Fri prosjektstøtte
DetaljerVersjon datert 7. desember, 2015.
Versjon datert 7. desember, 2015. Endringer fra forrige versjon (3. desember, 2015) er markert med sort margstrek og gjelder presisering av Kartverkets plikt til å holde informasjon om søkers virksomhet
DetaljerFÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB
FÆRDER ROTARY KLUBB VEDTEKTER FOR FÆRDER ROTARYKLUBB 1 DEFINISJONER Færder RK er tilknyttet Rotary International distrikt 2290, og er underlagt RI s lover og vedtekter. Klubbens inntaksområde er sammenfallende
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 26.05.2016 Vår ref.: 2016/79 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for betingede skadefellingskvoter på gaupe,
DetaljerIsbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er
DetaljerInnspill fra MAREANOs referansegruppe
Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag
DetaljerSjøfugl og miljøgifter. Sveinn Are Hanssen, Jan Ove Bustnes, Bård-Jørgen Bårdsen, Børge Moe
Sjøfugl og miljøgifter Sveinn Are Hanssen, Jan Ove Bustnes, Bård-Jørgen Bårdsen, Børge Moe SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Miljøgifter Miljøgifter er kjemiske forbindelser
DetaljerNorsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien
Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 11/2016 Vurdering av lisensfelling av jerv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 20.04.2017 Vår ref.: 2017/92 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for betingede skadefellingstillatelser på gaupe,
DetaljerNytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet
Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerHelhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
DetaljerFramsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerFORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring
FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT
DetaljerKristiansund kommune - Veidekke Industri AS - Klagesaksavgjørelse fra Miljødirektoratet - Endring av tillatelse
21.11.2016 2015/3820/FMMRTHAU/461.5 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Overingeniør Thomas Aurdal, 71 25 84 67 Vår dato Vår ref. Veidekke Industri AS Husøyveien 6520 FREI Kristiansund
DetaljerNorsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.
Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap
DetaljerMandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak
Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.
DetaljerVeileder til produksjonsområdeforskriftens 12
Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12 Søknadsrunde 2019 Generell informasjon: Formålet med unntaksbestemmelsen i forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og
DetaljerMiljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON
Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2019/46 434.0 26.07.2019 Etter adresseliste Vedtak om ny kvote for betinget skadefelling
DetaljerRegler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge
Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
DetaljerMarin forsøpling. Pål Inge Hals
Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerDisponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014
Disponering av betongavfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Kommer: forskrift som vil regulere håndtering av lett forurenset betongavfall Oppdrag fra Klima- og miljødepartementet
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling
Nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar Stjørdal, januar 12 Nasjonalt overvåkingsprogram Innhold 1. Bakgrunn 2. Vassdrag i overvåkingen 3. Undersøkelsesprogram
DetaljerFiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling
DetaljerHavet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd
Havet og Kysten Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd Havet og Kysten Samordne og synliggjøre den nasjonale forskningsinnsats Bidra til økt samarbeid mellom fag og institusjoner Helhetlige problemstillinger
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerLivet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform
Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,
DetaljerHar programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra
DetaljerVillreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet
Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 08.11.2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn»
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerUtkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt
Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerProsedyre 005: Innsamling og prøvetaking av egg
Prosedyre 005: Innsamling og prøvetaking av egg 1. Prosedyrens formål 2 2. Innsamling i felt 2 2.1 Fangstmetoder og håndtering 2 2.2. Registrering av feltdata 2 2.3. Oppbevaring før forsendelse 2 3. Forsendelse
DetaljerForvaltningens behov for kunnskap
Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no
DetaljerS.- R. Birkely, Marbank. Kjersti Lie Gabrielsen, Dialogmøte, NFR,
S.- R. Birkely, Marbank Kjersti Lie Gabrielsen, Dialogmøte, NFR, 22.09.2010 Marbank Nasjonal marin biobank Etablert 2005 i et nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner
DetaljerSpredning av miljøgifter i et endret miljø
Spredning av miljøgifter i et endret miljø Bjørn Munro Jenssen Professor, Institutt for Biologi, NTNU Professor II, Avdeling for Arktisk teknologi, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) Æresprofessor,
DetaljerGrunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning
Grunnforurensning Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013 Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Miljødirektoratet fra 1. juli + Myndighet forurenset grunn Klif Forurensningsloven
Detaljer