Årsrapport Grunnskolen. Smøla kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport Grunnskolen. Smøla kommune"

Transkript

1 Årsrapport 2010 Grunnskolen Smøla kommune

2 Forsidebilde: Bevegelse. Bildet er tatt av en elev i 8. klasse ved ungdomsskolen. Side 2

3 Innhold 1. Forord Innledning Organisering og mål Organisering Overordna utviklingsmål Voksenopplæring Skolebygningene Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Elevorganisering Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Tilpassa opplæring og spesialundervisning Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Skolevurdering System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3

4 1. Forord Opplæringslovens pålegger skoleeier å ha et helhetlig kvalitetssikringssystem som sikrer at skolen oppfyller de krava til undervisning som blir gitt i opplæringslova. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytta til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er en skolefaglig rapport som i hovedsak bygger på data fra nasjonale kvalitetsundersøkelser. Den omfatter ikke statistiske opplysninger, økonomi, kompetanseutvikling, sykefravær m.m. som blir rapportert via kommunens ordinære styringssystem/årsrapport. Dette er andre året det legges fram en tilstandsrapport for grunnskolen i Smøla kommune. Rapporten skal gi øverste skoleeier, kommunestyret, tilgang til viktige data og målinger slik at en vurdering av kvaliteten i Smølaskolen skal være mulig. Det har de seinere årene vært lagt stor vekt på nasjonale målinger knyttet til elevresultater og til læringsmiljøet, og Utdanningsdirektoratet har laget et verktøy for å gjøre disse målingene mer helhetlige og mer tilgjengelige for skoleeier. Målingene er tenkt som et viktig redskap for å få et grunnlag for kvalitetsvurdering av skolen, og derigjennom være et verktøy for å forbedre skolen som læringsarena. Det har vært store diskusjoner om dette redskapet tar fokuset for mye mot den faglige utviklinga til eleven, og bort fra lærerplanens generelle del der det også legges vekt på en del ikke-målbare oppgaver som skolen har: Å legge til rette for at elevene skal ha en menneskelig vekst og sikre at skolen ivaretar hele mennesket. Derfor finner vi grunn til igjen å minne om dette todelte mandatet som skolen har, nemlig å legge til rette for god læring og ferdighetsutvikling, samtidig som vi utvikler elevenes ferdigheter som gode samfunnsborgere som bidrar til å utvikle fellesskapet. Vi må ikke stille disse mandatene opp mot hverandre. Vi ønsker å skape en god skole for elevene på Smøla, og å gi dem basisferdigheter og kunnskaper som de kan ta med seg ut i den store verden, hvor det enn måtte være. Samtidig vil vi at våre elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø, der det er rom for utfoldelse, lek og personlig utvikling på alle plan i den tida vi har ansvaret for dem. Barndommen må ikke kun bli sett på som et sted for den framtidige voksne, men som en tid som er viktig i seg selv. Dette er ei målsetting som alle ansatte i skolen på Smøla samarbeider for å oppfylle. Magne Gjernes rådgiver/skolefaglig ansvarlig Side 4

5 2. Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringa stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Side 5

6 Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. De ulike komponentene i rapporten er: - Organisering og mål - Kort tilstandsvurdering av skolebygningene - Læringsmiljø - elevundersøkelsen våren Nasjonale prøver 5. og 8. årstrinn - høsten Eksamens- og standpunktkarakterer våren Grunnskolepoeng - Frafall - Overgang fra grunnskole til videregående opplæring - Skolevurdering - System for oppfølging (internkontroll) De resultatene som presenteres er kommuneresultater. Flere skoler har så små årskull at det ikke er mulig å offentliggjøre resultater uten at disse kan spores til enkeltelever. Vi ser det heller ikke hensiktsmessig å rangere skoler i forhold til hverandre. Det viktigste er at den enkelte skolen og skoleeier bruker datamaterialet i arbeidet for å gjøre skolen bedre. Resultatene fra undersøkelsene drøftes ved den enkelte skole, i tillegg til at de drøftes mellom skolefaglig ansvarlig og enhetsleder i rektormøter. Det er rektor som har ansvaret på den enkelte skole, mens skolefaglig ansvarlig har ansvar for at dette blir gjort. Hver skole har en egen ressursgruppe som støtter rektor i arbeidet med analysen, og som er viktige medspillere i skolenes systemiske utviklingsarbeid. Også PPT Ytre Nordmøre er en støttespiller i dette arbeidet. Smøla kommune har som en del av sitt kvalitetsvurderingsarbeid laget en rutine for utviklingsarbeid, der enhetsleder og rektor drøfter skolenes satsingsområder. Tiltakene på den enkelte skole skal gå inn som satsinger i skolens virksomhetsplan. I tillegg til de undersøkelsene som presenteres her, gjennomfører skolene et betydelig kartleggingsarbeid på flere årstrinn og fag. Blant annet gjennomføres årlig obligatoriske nasjonale kartlegginger i lesing trinn og i regning og tallforståelse trinn. Disse kartleggingene vurderes og drøftes etter egen fastsatt mal i ressursgruppene. Det er imidlertid viktig at skolene har et helhetlig utviklingsarbeid også tuftet på lærerplanens generelle del, og ikke låser sin innsats ensidig mot resultater av nasjonale målinger. Side 6

7 3 Organisering og mål 3.1 Organisering Smøla barneskole Enhetsleder Alf J. Holmen Smøla ungdomsskole Enhetsleder John Myrhaug Bakkamyra skole Avd.leder Per Terje Baadnes Innsmøla skole Avd.leder Inger A. Rangnes Nordsmøla skole Fung. avd.leder Jarl O. Holberg Fra og med 1. august 2009 fikk Smøla ny skolestruktur. Alle barneskolene i Smøla ble organisert som en enhet, enheten Barneskoler, med en felles enhetsleder/rektor med kontorsted i hovedsak på Nordsmøla skole. I k-sak 13/09 ble det vedtatt at Nordsmøla skole skal være felles skolested for Veiholmen og Nordsmøla skolekretser. Smøla Ungdomsskole ble fra samme dato etablert som egen enhet med enhetsleder/rektor i nybygget på Bakkamyra. 3.2 Overordna utviklingsmål Overordna utviklingsmål for grunnskolene i Smøla Utviklingsmåla skal legge føringer på de prioriteringer som skolene skal arbeide etter. Måla vil være styrende for alle forhold som berører elevenes læringsmiljø, tilgang på hjelpemidler, opplevelse av tilpasset opplæring, faglige utfordringer og organisering. Hvert hovedmål vil ha sine delmål og indikatorer på god praksis. Den enkelte skole skal så med utgangspunkt i overordnede mål og indikatorer bryte ned delmålene og definere sine tegn på god praksis innafor valgte tiltak. Utviklingsmål 1 - Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø - Delmål 1: Bygge et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Side 7

8 Tegn på god praksis: elevene får fysisk aktivitet hver dag elevene får være mye ute i løpet av skoledagen elevene blir møtt med respekt av de ansatte elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet elevene har god medinnflytelse i drifta av skolen elevene føler seg trygge foresatte blir møtt med respekt og forståelse både foreldre og elever uttrykker at skolens tiltak for å fremme helse, trivsel og læring er tilfredsstillende Delmål 2: Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: elevene har innflytelse på utarbeiding av egen læringsplan, gjennomføring og evaluering skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper skolen legger til rette for elevrådsarbeid og nyttiggjøre seg elevrådets innspill Delmål 3: Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: det er uttrykt at skolen i stor grad har god faglig og pedagogisk kompetanse skolen legger til rette for faglig kompetanseheving skolens ansatte utviser god og tydelig klasseledelse skolen setter av ressurser til erfaringsutveksling, refleksjon og skoleutvikling Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderinga i læringsmiljøet Tegn på god praksis: skolen kan dokumentere bruk av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering i bestrebelsene etter å imøtekomme målsettinga Utviklingsmål 2 - Sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev - Delmål 1: Utvikle og ta i bruk tilpassede læreplaner for alle elevene Tegn på god praksis: læreplanene til elevene har tilpassede læringsmål det kan dokumenteres at eleven lærer dialogen mellom elev, foresatte og lærer er god ppt og skolen arbeider systemrettet i sin tilpasning for særskilt krevende elever Utviklingsmål 3 Side 8

9 - I stor grad benytte digitale hjelpemidler i undervisninga Delmål 1: Dataverktøyet skal være et naturlig hjelpemiddel i opplæringa for alle elever Tegn på god praksis: elevene følger opplæringa i henhold til Plan for bygging av digital kompetanse. dataverktøyet er en naturlig og integrert del i alle fag valgt pedagogisk plattform omfatter alle elever 3.3 Voksenopplæring Smøla kommune har lagt all voksenopplæring under Smøla Næringssenter KF. Næringssenteret gir opplæring på følgende lovpålagte oppgaver: Grunnskoleopplæring for voksne, spesialundervisning for voksne og norskopplæring for voksne innvandrere med rett og plikt (familiegjenforente). I tillegg gis det tilbud om norskopplæring for voksne innvandrere uten rett (arbeidsinnvandrere) og basiskompetanse i arbeidslivet (BKA-kurs). Grunnskoleopplæring og spesialundervisning reguleres av Opplæringsloven, kap. 4A, mens norskopplæring reguleres av Introduksjonsloven. Per dato er det ikke undervisning på grunnskolenivå. Det har tidligere gjennomført grunnskoleopplæring i engelsk. Skoleåret 2010/11 er det fattet ett vedtak om spesialundervisning. Side 9

10 4 Skolebygningene Nordsmøla skole: Nordsmøla skole ble bygget i Høsten 2008 ble barnehagen samlokalisert med skolen, og skole og barnehage fikk felles personalrom. Samtidig ble administrasjonens kontorer flyttet slik at administrasjonen har nær tilknytning til personalrom, møterom og barnehagens administrasjon. Høsten 2009 ble deler av skolebygningen renovert, med ny SFO-avdeling, renovering av skolekjøkken og formingsavdeling, samt utvidelse og renovering av arbeidsrommene til personalet. I august 2010 ble rom 01 og 03 slått sammen ved at veggen mellom romma ble fjernet for å gi stort nok rom til en stor klasse. Skolen har seks ganske store klasserom, stor gymsal som også har fungert som samfunnshus med anretningskjøkken, skolebibliotek, aktivitetsrom for kunst og håndverk, skolekjøkken som også brukes som klasserom, og tre grupperom avsatt til elever med spesielle behov. Det at klasserommene er såpass store, gjør at det er mulig å drive med varierte undervisningsformer. Skolebygningen bærer preg av å være fra midten av tallet, selv om skolen har vært godt tatt vare på. Dette merkes kanskje spesielt av at ventilasjonsanlegget ikke fungere helt optimalt, og virker svært støyende. Videre vil det være et behov for solavskjerming både på klasserom og arbeidsrom for personalet. Flere tiltak står på kommunens vedlikeholdsplan. Renholdet har vært, og er, svært godt. Uterarealet er stort og variert, men har stort behov for opprustning. Deler av utearealet er avskjermet med eget gjerde for sambruk for barnehage, skole og SFO. En stor fotballbane ble opprustet av FAU rundt Uteområdet er for det meste tilrettelagt for ballspill, med egen fotballbane med mål og håndballbane. Det kunne med fordel ha vært et mer variert uteleketilbud. Innsmøla skole: Den eldste delen av Innsmøla skole er fra 1980, den nyeste fra I den eldste delen er det gymsal, kunst- og håndverksom, bibliotek og ett klasserom. Klasserommene (tre på ca. 50 m 2 og ett på omlag 90 m 2 ) er lyse og trivelige, og ventilasjonen fungerer godt. Skolen har tre grupperom avsatt til elever med spesielle behov, et bra SFO-rom og et romslig og funksjonelt bibliotek. Uteområdet er variert, med mulighet for ulike aktiviteter. Renholdet er bra. I forbindelse med at barnehagen ble samlokalisert med skolen høsten 2007, ble antall rom redusert, men med en ny, lys korridor. Klasserommet i gammelfløya ble koplet til den nye ventilasjonen for barnehagen, og biblioteket ble rusta opp. Det ble også montert varmepumper i en del større rom. Også Innsmøla skole har en del slitasjeskader og behov for vedlikehold av bygningsmassen, skifte av punkterte ruter og asfaltering. Bakkamyra skole: Skolen er bygd i to etapper. Den eldste sto ferdig i 1959, og neste byggetrinn er fra I 1991 ble det påbygd ny fløy i flukt med den gamle bygningen der biblioteket er i dag. Etter en vannlekkasje ble første etasje utbedret, og Brattvær barnehage ble samlokalisert med skolen. I dag bruker barneskolen et klasserom i den gamle fløya, samt bibliotek og skolekjøkken som deles med ungdomsskolen. Resten av klasseromma er i det som tidligere var administrasjonsbygningen. Denne delen av bygningen har et ganske stort renoveringsbehov. I forbindelse med omorganisering av grunnskolen i Smøla ble det Side 10

11 pusset opp kontor for avdelingsleder/enhetsleder. Personalrom fikk renovert en vegg. Ellers har det ikke vært utført renovering siden bygningen var ny. Bakkamyra skole har fire klasserom, datarom, skolebibliotek, aktivitetsrom for kunst- og håndverk sammen med ungdomsskolen, skolekjøkken sammen med ungdomsskolen, ett grupperom og stor gymsal og svømmehall. Skolen har også SFO-avdeling som brukes som grupperom. Vi har også tatt i bruk nok et rom i gammelbygninga til musikkrom. Bakkamyra skole har den eldste bygningsmassen, og det er et stort behov for vedlikeholdsarbeid på det meste av bygningsmassen. Behova er beskrevet i forbindelse med revidering av vedlikeholdsplana. Avdelingsleder og enhetsleder har utarbeidet en plan for lukking av avvik i forbindelse med tilsyn i desember 2009 ved Bakkamyra skole. Siden elevtallet i Bakkamyra øker, er det ønskelig med tiltak før oppstart av skoleåret høsten Smøla ungdomsskole Ungdomsskolen holder til i det som tidligere var lokalene til Smøla videregående skole. Dette bygget ble ferdigstilt i Bygningsmassen holder god standard, og står ikke forean store vedlikeholdsoppgaver. I siste økonomiplan ble det bevilget midler til oppdeling av et arbeidsrom for å gi bedre arbeidsmiljø for arbeidstakerne. Skolen ble i sin tid bygd for færre elever enn det ungdomsskolen har i dag. Det innebærer at ungdomsskolen har hatt en noe trangbodd tilværelse med klasserom som ikke var tiltenkt såpass store elevgrupper. Kroppsøvingsavdelinga funger godt, med gymsal og svømmehall som brukes sammen med barneskolen. Når det gjelder kunst- og håndverksavdelinga, ser en at det vil være et visst behov for oppgradering. Naturfagavdelinga blir oppgradert på utstyrssida inneværende år. Side 11

12 5 Hovedområder og indikatorer 5.1 Elever og undervisningspersonale Elevorganisering Fra og med 1. august 2009 ble grunnskolen i Smøla organisert i to enheter, enheten barneskoler, og enheten Ungdomsskole. Enheten barneskoler består av Bakkamyra skole, Innsmøla skole og Nordsmøla skole, som er 1-7- skoler. Enheten ungdomsskole er Smøla ungdomsskole, som er en 8-10-skole. Bakkamyra skole er en tredelt barneskole med 38 elever og 4.9 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs klasse med 14 elever er sammenholdt i samtlige 25 timer. Gruppa har 13 styrkingstimer, og noen av disse blir brukt til delingstimer. 5. og 6 klasse med 18 elever har åtte styrkingstimer som i hovedsak blir brukt til deling. I forming og kroppsøving er de sammenholdt med 7. klasse. 7. klasse med 6 elever og er sammenholdt med 6.-7.klasse i forming og kroppsøving. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Nordsmøla skole er en femdelt barneskole med 95 elever med 8,95 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. og 2. kl. med 25 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 11 timer. 3. kl. er egen klasse med 10 elever, ingen styrking/tolærer. 4. kl. er egen klasse med 23 elever, med styrking/tolærer i åtte timer kl. har 22 elever og er sammenholdt, med styrking i 11 timer. 7. kl. er egen klasse med 15 elever. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Antall elever med minoritetsspråklig bakgrunn har økt betydelig i løpet av senhøsten Innsmøla skole er en tredelt barneskole med 33 elever og 5 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. og 2. klasse med 8 elever er sammenholdt i 20 timer og delt i fire timer. 3. og 4. klasse med 13 elever er sammenholdt i 19 timer, og delt i to grupper i fem timer 5., 6. og 7. klasse med 12 elever er sammenholdt i 22 timer og delt i to grupper i åtte timer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Smøla ungdomsskole Smøla ungdomsskole er fulldelt med 69 elever med slik fordeling: 8. klasse: 27 elever. 9. klasse: 23 elever 10. klasse: 19 elever. Klassene deles ved behov. Undervisning: 8,01 årsverk unntatt administrasjon. Side 12

13 5.1.2 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Kilde: KS Side 13

14 Utvikling av lærerårsverk og elevtall (GSI-tall) 2006/ / / / /11 Elever Lærere Elever Lærere Elever Lærere Elever Lærere Elever Lærere Bakkamyra skole , , , , ,37 Innsmøla skole 36 5, , , , ,09 Nordsmøla skole 71 6, , , , ,95 Ungdomsskolen 71 8, Veiholmen skole 21 3, , ,55 Samlet for alle skolene , , , , ,41 Vurdering Elevtallet har gått ned de seineste åra, noe som også gjenspeiles i antall lærerårsverk, som også har gått ned. I tillegg må det nevnes at kommunen har hatt ei endring i skolestrukturen med sammenslåing av Veiholmen og Nordsmøla skole. Selv om antallet lærerårsverk har gått noe ned, har Smøla kommune ganske høgt antall lærerårsverk pr elev og skole sammenliknet med de andre kommunene i Møre og Romsdal. Ser vi også isolert på forholdet mellom antall elever og antall lærere, er forholdstallet i dag noe høyere enn i begynnelsen av målingsperioden, og Smøla kommunes forbruk pr. elev ligger i det øverste skiktet i Møre og Romsdal. Samtidig er det verdt å merke seg at skolen har fått pålagt en del ekstra oppgaver gjennom sentrale føringer, som leksehjelp, fysisk aktivitet og økt timetall i barneskolen i tillegg til leksehjelp. Smøla kommune søker å ha full dekning av lærere med godkjent utdanning, men har de siste par årene engasjert noen lærere uten slik godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Dette har ulike årsaker, bl.a. at en del lærere med godkjent utdanning er ute i permisjon. For inneværende år utgjør tallet på lærere som ikke har godkjent lærerutdanning omlag 13 % av den totale lærerstaben Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lokale mål I norsk skole var det grunnleggende organisasjonsprinsippet inntil juni 2003 inndeling i klasser etter alder. Etter dette ble klasse erstattet med "gruppe", og klassestyrer erstattet med "kontaktlærer". Opplæringsloven 8-2 sier det slik: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller Side 14

15 etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Hva som er "pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg", er ikke nærmere definert, og bestemmelsen setter ingen grenser for hva som er en forsvarlig gruppestørrelse slik det ble gjort tidligere. I forbindelse med lovvedtaket presiserte imidlertid Stortinget (Rundskriv F-18-03): Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen omklassedeling er opphevet. Hva som er pedagogisk forsvarlig må derfor vurderes i den aktuelle sammenhengen, og vil f.eks. kunne avhenge av elevsammensetningen, der både individuelle og kollektive egenskaper og aldersblanding tillegges vekt. Den enkelte skole skal utøve et profesjonelt skjønn. Videre vil også temaet det gis opplæring i, hva slags arbeidsform som benyttes og de fysiske rammebetingelsene være av betydning. Vurderinga vil derfor kunne variere over tid. Smøla kommune legger som hovedregel- til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsrglene som tidligere var beskrevet i 5 i Lov om grunnskolen. Elevtallet skulle i følge disse reglene ikke være over 12 elever med fire årskull eller mer i klassen, 18 elever med tre årskull og 24 elever med to årskull i klassen. I klasser som ikke er sammenslått, var maks elevtall i barneskolen 28 elever, og 30 elever i ungdomsskolen. Smøla kommune Sammenlignet geografisk lustrasjonen er hentet fra Skoleporten Il Side 15

16 Vurdering Smøla har svært god lærerdekning i barneskolen. Dette har noe sammenheng med at Smøla har små skoler, med mange sammenholdte klasser, men det gir ikke hele svaret. Vi ser at det kun er Aure kommune i vårt fylke som har større lærertetthet i barneskolen enn Smøla. Lærertettheten har også økt noe for inneværende år sammenliknet med fjoråret. Gjennom sentrale føringer ligger det ei utfordring om at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Det siste skoleåret har det vært ei "dreining" av ressursinnsatsen som samsvarer med dette. En ressursbruk med mange enkeltvedtak vil kunne "låse" ressursene i svært stor grad, og hindre en nødvendig fleksibilitet til det beste for elevene. Det økte lokale handlingsrommet i forhold til klassedelingssystemet skal skape større pedagogisk fleksibilitet og brukes til å realisere tilpassa opplæring, og slik sikre at skolen til enhver tid kan sette inn ressursene der de trenges. For ungdomsskolen er lærertettheten mindre, men også her ligger Smøla "godt an" sammenliknet med andre kommuner i fylket vårt. Ungdomsskolen er fulldelt, og med de "gamle" klassedelingskriteriene får vi noe større grupper enn barneskolen. Lærertettheten har økt også i ungdomsskolen det siste året sammenliknet med foregående år. Vi ser altså at grunnskolen i Smøla har større lærertetthet i rapporteringsåret enn tidligere år. Dette står i motsetning til den generelle tendensen på landsbasis, der antallet lærere i forhold til elever har hatt en tilbakegang med en lavere lærertetthet. 5.2 Tilpassa opplæring og spesialundervisning Tilpassa opplæring gjelder alle elever. Retten til tilpassa opplæring kan ivaretas innenfor ordinær undervisning eller i form av spesialundervisning. I dag er det vanligere å oppfatte spesialundervisning som en støtte som gis til barn, unge eller voksne som har behov for ekstra hjelp, uavhengig av hvor eller i hvilken form den gis. Opplæring er et viktig område for å utvikle et tilgjengelig samfunn, og skole og opplæring må være tilgjengelig for alle, slik at det gir alle gode muligheter for læring og utvikling ut fra egne forutsetninger. I skolens regelverk er inkluderende opplæring, likeverdig opplæring og tilpassa opplæring lagt til grunn som overordna prinsipp for opplæringa. I Opplæringsloven er står det at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadenen hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette danner grunnlaget for tilpassa opplæring, og skal komme til uttrykk i hele virksomheten i skolen. Det krever at alle sidene ved opplæringa, som lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler, blir lagt til rette med tanke på de ulike forutsetningene som elevene har. Gjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en så langt råd er, søke å gi alle elever et godt utbytte av opplæringa. En viss tilpasning av undervisninga må derfor forventes av den enkelte lærer i enhver klasse, uten tilførsel av ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. Som ledd i tilpasninga av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger en sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Spesialundervisning innebærer en tilpasning av opplæringa som blant annet kan omfatte avvik innholdet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringslovens 1-3 gir ikke Side 16

17 elevene rett til tilpassa opplæring, mens 5-1 i den samme loven gir elevene en indivduell rettighet knytta til spesialundervisning der en elev ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. (Oppl.l. 5-1) Innslagspunktet for når det skal fattes vedtak om spesialundervisning, ligger i at eleven ikke har, eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Definisjonen av hvem som kan eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, reiser spørsmål om hvordan ordinær opplæring skal betraktes, og hvilke krav det er naturlig å stille til tilpasning innenfor ordinær opplæring. Gjennom PPT Ytre Nordmøre er Smøla kommune med i et prosjekt som skal se på omfang, organisering og konsekvenser av bruken av spesialundervisning i PPT Ytre Nordmøres nedslagsfelt. Prosjektet har fått navnet Rett diagnose, feil medisin?, med utgangspunkt i at det i medlemskommunene har vært en betydelig økning i antall enkeltvedtak om spesialundervisning i de seineste årene. Prosjektet ønsker å se på om elevene får den mest hensiktsmessige opplæringa, og om vi bruker spesialpedagogiske tiltak i tråd med elevenes behov for god læring. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at 5-1 er en sikringsbestemmelse for elever med særskilte behov. Det er derfor svært viktig å sikre elevenes rettigheter gjennom en kontinuerlig og gjennomgripende vurdering/evaluering av kvaliteten på både spesialundervisninga og den tilpassa opplæringa i skolen. I Smøla har vi derfor de seineste åra arbeidet med å forbedre både de enkeltvedtakene som blir fattet, og den individuelle opplæringsplanen (IOP) som blir laget på grunnlag av dette vedtaket. Videre har vi gått grundigere inn i drøftinga av innholdet i halvårsrapportene som utarbeides med grunnlag i IOP. Samtidig er det viktig å se på den generelle ressurstilgangen som blir gitt til skolen, slik at vi sikrer at det er nok ressurser til at skolen kan gi tilstrekkelig og god tilpassa opplæring. Under følger en del diagram knyttet til spesialundervisning. Side 17

18 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Kilde KS. Historisk oversikt over lærertimer/uke spesialpedagogiske tiltak , , Grunnskolen i Smøla Side 18

19 Uketimer styrking/deling Uketimer spesialundervisning Bakkamyra skole Innsmøla skole Nordsmøla skole Smøla u-skole Bakkamyra skole Innsmøla skole Nordsmøla skole Smøla u-skole Lærertimer Assistenttimer Vurdering Den øverste grafen (s. 18) viser at Smøla har forholdsvis få elever som får spesialundervisning. Samtidig ser vi at timetallet til spesialundervisning i forhold til det totale timetallet ligger svært høyt. Dette kan gjenspeiles i at vi har satt inn tiltak med stor ressursbruk på den enkelte elev som har fått enkeltvedtak. Videre ser vi at det er forholdsvis store forskjeller mellom skolene i bruk av timer til spesialundervisning og bruk av assistenttimer. Samlet sett er vi kommet noe ned i den totale timebruken det siste året, men forskjellene skolene i mellom er forholdsvis stor. Diagrammene over viser videre at bruken av assistenter er ganske stor. Det er kjent at bruken av assistenter har økt over hele landet de siste årene. Viktige spørsmål knyttet til assistentbruken vil være: - Brukes assistentene i samsvar med intensjonen i det spesialpedagogiske vetaket? - Brukes assistentene til elever med fysisk funksjonshemming, til å skape struktur rundt barn med konsentrsjonsvansker og/eller til tett oppfølging av elever med atferdsvansker? - Gir assistentbruken god nok pedagogisk kvalitet? Disse og andre viktige spørsmål knyttet til spesialundervisninga vil bli gjenstand for drøfting og gjennomgang i et fellesprosjekt i regi av PPT Ytre Nordmøre. Prosjektet er i gang med kartlegging av omfang, innhold og total ressursbruk ved alle skolene i PPTs nedslagsfelt. Hele prosjektet vil være ferdigstilt våren 2013, men underveis vil det være delmål der tiltak er satt i verk. Side 19

20 5.3 Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål 1: Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø. Delmål 1: Bygge et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Tegn på god praksis: elevene får fysisk aktivitet hver dag elevene får være mye ute i løpet av skoledagen elevene blir møtt med respekt av de ansatte elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet elevene har god medinnflytelse i drifta av skolen elevene føler seg trygge foresatte blir møtt med respekt og forståelse både foreldre og elever uttrykker at skolens tiltak for å fremme helse, trivsel og læring er tilfredsstillende Side 20

21 Smøla kommune skoleeier 7. trinn Smøla kommune skoleeier 10. trinn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevene i barneskolen (7. trinn) uttrykker at de trives svært godt med lærerne sine. Det har vært en del variasjoner over år, og for dette måleåret, våren 2010, ser det ut som om lærerne i Smøla blir litt bedre likt enn gjennomsnittet for fylke og for landet. Samspillet mellom lærer og elev er grunnleggende for å skape et godt læringsmiljø. Det er gjennomgående høy trivsel med lærerne over hele landet, og det ser ut som om elevene i Smøla har et godt utgangspunkt for læring. I ungdomsskolen har lærerne over flere år skåret lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er ei utfordring ungdomsskolen har arbeidet seriøst med, og det ser ut som om det er bedre samspill mellom elever og lærere i år enn det har vært tidligere år. Dette samsvarer også Side 21

22 med de subjektive opplevelsene som skolen melder om, og som uttrykkes gjennom at det nå er en "arbeidssom og flott elevflokk" ved ungdomsskolen. Det gjenstår imidlertid noe før samspillet er opp på gjennomsnittlig nasjonalt nivå, og ungdomsskolen må fortsette det arbeidet som er påbegynt for å skape et bedre samspill mellom elever og lærere. Trivsel er ei nødvendig forutsetning for å skape et godt læringsmiljø der det er mulig for skolen å skape et hensiktsmessig læringstrykk Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Smøla kommune skoleeier Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Smøla kommune skoleeier Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22

23 Vurdering Dette er et område som det er viktig å følge tett opp. Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og som er rettet mot noen som ikke kan forsvare seg, og kan skje i form av fysisk plaging, utestenging eller erting. Nye medier har gitt mobberne nye arenaer: MSM, SMS, blogger osv. brukes nå flittig. Konsekvensene av å bli utsatt for mobbing er sterkt belastende og kan blant annet føre til store problemer med depresjon, angst, frykt og lav selvfølelse. Konsekvensene for barn og unge som utsettes, er altså svært alvorlige. Det har noen år vært foruroligende tall for barneskolen, og skolene har vært utfordret til å gripe fatt i mobbeproblematikken. Temaet har vært tatt opp på rektormøter, og det har vært igangsatt tiltak for å bedre elevmiljøet, og for å sikre elevene en trygg skolegang. Det er derfor svært gledelig at vi nå ser en nedgang i tallet på elever som føler seg mobbet på skolen. Skolene er også utfordret på å gjøre helhetlige og systematiske tiltak for å skape et godt læringsmiljø. For å få til det vurderes det å innføre systematiske læringstiltak som f.eks. PALS. For ungdomsskolen er tallene i år svært gledelige: Ungdomsskolen har gjennomført både elevundersøkelse og en lokal mobbeundersøkelse. Denne viser at ungdomsskolen skårer langt under det som er gjennomsnittet på nasjonalt nivå. Dette er resultatet av et godt og systematisk arbeid over tid. Skolen vil fortsette dette arbeidet, og fortsette å fokusere på å forebygge og forhindre mobbing. Mobbing kan være katastrofalt for de som blir utsatt for det, og det er derfor svært viktig at det blir arbeidet målbevisst både med å forebygge mobbing, og avdekke og sette inn gode tiltak når det blir avdekket. Alle skolene har nulltoleranse for mobbing og personalet er pålagt å gripe raskt inn med avdekking og tiltak når mobbing blir avdekket. Alle skolene arbeider for et godt samarbeid mellom skole og hjem og gode relasjoner mellom elever og lærere og positive relasjoner mellom elevene. Her blir det viktig å videreføre god kompetanse i klasseledelse. Barneskolene vil gjenoppta nettverkssamarbeidet seg imellom. Den 7. april i 2011 underskrev ordfører Iver Nordseth et lokalt manifest mot mobbing sammen med rådmann, skoleledere, fagforeninger, foreldreråd, elevråd og ungdomsråd, der partene forplikter seg til å arbeide systematisk mot mobbing på alle arenaer der barn og unge oppholder seg. Side 23

24 5.3.3 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål 2: Sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev Delmål 1: Utvikle og ta i bruk tilpassede læreplaner for alle elevene Tegn på god praksis: Læreplanene til elevene har tilpassede læringsmål Det kan dokumenteres at eleven lærer Dialogen mellom elev, foresatte og lærer er god PPT og skolen arbeider systemretta i sin tilpasning for særskilt krevende elever. Smøla kommune skoleeier Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24

25 Smøla kommune skoleeier Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Ei god faglig veiledning er ei nødvendig forutsetning for god læring. Dette er skolens viktigste mandat. Samlet sett kommer både barneskolen og ungdomsskolen i Smøla ut på gjennomsnittet både nasjonalt og i forhold til fylket i årets resultat av elevundersøkelsen. Undersøkelsen viser imidlertid en god del variasjoner mellom skolene i barneskoleenheten, der noen skoler skårer svært høyt og ser ut til å oppfylle elevenes behov for faglig veiledning godt, mens andre skoler skårer lavere. Dette er momenter som barneskole-enheten må arbeide systematisk med over tid, og ta med de gode erfaringene fra de skolene som skårer høyt over til de skolene som skårer lavere Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderinga i læringsmiljøet Utviklingsmål 2: - Sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev - Delmål 1: Utvikle og ta i bruk tilpassede læreplaner for elevene. Side 25

26 Tegn på god praksis: - læreplanene til elevene har tilpassede læringsmål - det kan dokumenteres at eleven lærer - dialogen mellom elev, foresatte og lærer er god - PPT og skolen arbeider systemrettet i sin tilpasning for særskilt krevende elever Smøla kommune skoleeier Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Smøla kommune skoleeier Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Følelsen av mestring er svært viktig for å skape gode rammer for læring. Alle elever har rett til ei opplæring som tar hensyn til, og tilpasser seg, elevens forutsetninger og evner. Både elevene i 7. trinn og 10. trinn i Smøla uttrykker at de har noe mindre følelse av mestring enn gjennomsnittet av elevene i fylket og landet for øvrig. Det har de siste årene vært arbeidet spesielt med å få til ei bedre tilpassa opplæring for elevene i et fellesskap, men resultatet fra årets elevundersøkelse viser at det fortsatt må arbeides for å gjøre følelsen av mestring større. For barneskoleenheten varierer resultatet noe fra skole til skole, og det blir viktig å samordne innsatsen slik at en kan lære av de skolene som gjør det bra. Side 26

27 5.3.5 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Smøla kommune skoleeier Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Smøla kommune skoleeier Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27

28 Vurdering Også når det gjelder den faglige utfordringa, uttrykker elevene i Smøla at de opplever at de blir noe mindre utfordra enn elevene i fylket og landet for øvrig. Avviket i forhold til resten av fylket og landet er imidlertid så lite, at det ikke kan karakteriseres som en markant forskjell. Også her er det en viss ulikhet mellom skolene i barneskole-enheten, og det er grunnlag for å se på avdelingene imellom for å lære av de skolene der elevene uttrykker at de blir mest faglgi utfordret. 5.4 Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 28

29 Smøla kommune skoleeier Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet viser at Smøla ligger under gjennomsnittet både nasjonalt og fylkesmessig. Det er viktig å analysere resultatene og gjøre gode tiltak for å snu dette. Vi ser av diagrammet at vi har store årsspesifikke svingninger, der fjorårets og årets resultater viser de to ytterpunktene: Fjorårets resultater var svært gode, der 77,7 % av elevene var på mestringsnivå 2 og 3, mens årets resultat er svakt, med 52,9 % av elevene på de to høyeste mestringsnivåene (mestringsnivå 2 og 3). Det er særlig viktig å få færrest mulig av elevene på de laveste mestringsnivåene. Det er en viss variasjon i resultatet skolene imellom, og barneskole-enheten må arbeide målrettet for å få flere elever opp på de to høyeste nivåene. Det er verdt å merke seg at resultatene kan svinge forholdsvis mye på grunn av små grupper, og det er derfor viktig å ikke trekke for bastante konklusjoner basert på enkeltår. I løpet av skoleåret 2009/2010 har to lærere tatt et studium i leseveiledning, og leseveilederne blir viktige utviklere i arbeidet framover. Implementering av leseplan i 5-7 klasse, og utarbeidelse av leseplan 1-4 klasse er også viktige satsinger Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 29

30 Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Smøla kommune Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 30

31 Vurdering De nasjonale målingene er gjort på 8. trinnet, med fem ulike mestringsnivåer. Diagrammet viser store variasjoner fra år til år. Årets resultat viser en viss gjennomsnittlig tilbakegang i resultatet, sammenlignet med tidligere år, der ungdomsskolen i Smøla har ligget høgt på landsbasis. Samtidig er det verdt å merke seg at vi har ei større spredning i mellom nivåene enn tidligere, og at flere elever skårer på det høyeste og på det laveste mestringsnivået enn tidligere år Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31

32 Vurdering Årets resultater i regning viser at Smøla ligger under det nasjonale gjennomsnittet, og det er særdeles viktig å analysere resultatene og gjøre gode tiltak for å snu dette. Det er særlig grunn til å arbeide for å få flere elever på de øverste nivåene. Det vises forøvrig også til vurderingene som er gjort under Nasjonale prøver i lesing. Fjorårets resultater viste at Smøla var på nasjonalt nivå i regning, og over det nasjonale nivået i lesing. Det er derfor viktig å se på utviklingstendensen over tid, og ha en langsiktig strategi for å bedre læringsresultatene i skolen. I denne strategien inngår både å utdanne enkeltlærere i fagområder som spesialpedagogikk, og å arbeide samlet for alle barneskolene med å utvikle et godt læringsmiljø, med kultur for læring. Det er viktig å utvikle strategier som til enhver tid ivaretar elevene ut fra de evner og kunnskaper de har. Barneskolen er en overordna enhet, og har derfor muligheten til å trekke de gode erfaringene fra skoler som gjør det bra på visse områder over til de andre skolene som ikke gjør det fullt så bra Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 32

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport 2011

Tilstandsrapport 2011 Tilstandsrapport 2011 Grunnskolen Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Forsidebilde: Elever ved Bakkamyra skole i lek i sjørøverskuta. Foto Wigdis Wollan. Side 2 Innhold 1. Forord... 4 2. Innledning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Årsrapport Grunnskolen. Smøla kommune

Årsrapport Grunnskolen. Smøla kommune Årsrapport 2009 Grunnskolen Elever fra Veiholmen skole Foto : Wigdis Wollan Smøla kommune Innhold 1. Forord... 3 2. Innledning... 4 3. Organisering og mål... 4 3.1. Organisering... 4 3.2. Overordna utviklingsmål...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport 2014

Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport 2014 Grunnskolen Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Forsidebilde: Elever fra Nordsmøla skole. Foto: Ingunn Hjelkrem. Side 2 Innhold 1. Forord... 4 2. Innledning... 5 3 Organisering

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport 2013

Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport 2013 Grunnskolen Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Forsidebilde: I "kråkereiret". Elever fra Innsmøla skole. Foto: Dagrun Hatmosø. Side 2 Innhold 1. Forord... 4 2. Innledning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport 2012

Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport 2012 Grunnskolen Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Forsidebilde: Fra ungdomsskolens forestilling "Let's entertain you". Foto: Wigdis Wollan. Side 2 Innhold 1. Forord... 4 2. Innledning...

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato: Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport for Øyerskolen Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2016

Tilstandsrapport for Eide kommune 2016 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide 2016 Henny Marit Turøy Eide Kommune 1 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett-

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13 Skoleåret 2012/13 Tirsdag 2. april, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Mandag 4. juni, 2018 Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune Onsdag 3. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011

Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Fredag 26. august, 2011 Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1. Elever og undervisningspersonale... 3 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 3 1.1.2. Lærertetthet... 3 2. Utviklingen i Søndre Land

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune 2011-2012 1 Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer