Høringsinnspill fra OMOD i høring om kulturkompetanse og rettsvern barnevern

Transkript

1 OSLO KOMMUNE YSTvRETS SEKHITARIAT Høringsinnspill fra OMOD i høring om kulturkompetanse og rettsvern barnevern I forbindelse med høring om kulturkompetanse og rettsvern i Oslos barnevern, ønsker Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) å få frem en del problemstillinger. Disse har blitt ytterligere aktualisert gjennom vedtaket i Likestillings- og diskriminerinsnemnda 29.juni 2012 (vedlegg 1+2). Vedtaket viser tydelige tegn på manglende kompetanse om mangfold og diskriminering i barnevernet i Oslo. Vennligst les uttalelsene fra nemndmedlemmene i vedtaket. Kommunikasjon: Hvilken kommunikasjonspolitikk har barnevernet i Oslo når det gjelder å kommunisere med minoritetsbefolkningen, både visuelt og skriftlig? Hvordan markedsfører barnevernet i Oslo sitt budskap, for å gjøre deres kjerneområder bedre kjent for innvandrere som ikke snakker norsk? Bruker barnevernet i Oslo kommunikasjonskanaler som for eksempel bruk av innvandrer radiostasjoner, blogger, aviser etc.? Hvor mange språk oversetter barnevernet sin kjerneinformasjon til? For eksempel oversetter Helsedirektoratet, Oslo Universitetssykehus, Brann- og redningsetaten, Vannverket og Oslo politiet viktig informasjon til ca 16 språk. Som eksempler ligger ved "Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet" fra Oslo Universitetssykehus mfl. (vedlegg 3) og "Grenseløs dialog" fra Brann- og redningsetaten (vedlegg 4). Datasamling: Nylig har Rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenester vedtatt at helse Norge skal samle helseinformasjon basert på landbakgrunn, noe OMOD har jobbet for i mange år. Vi mener at dette også er meget viktig for barneventet. Viktig oversiktskunnskap vil gjelde plassering av barn i fosterhjem. Finnes det noe data som sier noe om hvordan det går med barna som blir plassert i fosterhjem etter at de har blitt voksne? I hvilken grad blir barn med minoritetsbakgrunn plassert i fosterhjem med samme kulturbakgrunn? Finnes det forskning om barnevernets kontakt med minoritetsgruppene? Dialog/brukernettverk: Har barnevernet i bydelene dialogsgrupper med minoritets organisasjoner? Slike grupper gir viktige opplysninger gjennom dialog med brukerne, og bidrar til mangfoldskompetanse i det offentlige. Har barnevernet i Oslo noen dialoggrupper eller brukernettverk, og hvordan dannes disse? Et eksempel på dialog med minoritetsbefolkningen finnes i rapporten "Grenseløs dialog" (vedlegg 4). Mangfoldskompetanse:

2 Hvordan hever man mangfoldskompetansen i barnevernet i Oslo? Hva har man gjort konkret på dette området? Hvordan forholder man seg til at demografien har endret seg og brukergruppene er mer sammensatte nå, enn da mange ansatte i barnevernet tok sin utdanning? Også i dagens utdanningspensum brukes det lite tid på mangfoldskompetanse. Hvordan kompenserer man for dette gapet? Brukergrupper og dialogsgrupper kan bidra til økt mangfoldskompetanse, brukes disse aktivt i kompetansehevingsarbeidet? Hvilken kompetanse har barnevernet i Oslo i forhold til barn og ungdom som har vært barnesoldater og/eller har krigstraumer? Rekruttering: OMOD mener at for å betjene et mangfold, så er det nødvendig å ha minoriteter i staben. Hvor mange ansatte med minoritetsbakgrunn er det i barnevernet i Oslo? Finnes det en rekrutteringsstrategi? Som eksempel har politihøgskolen hatt en aktiv markedsføring av at politijobben er en relevant arbeidsplass for minoriteter, som de har satt et fokus på i mange år. Hvordan markedsføres barnevernet i Oslo som en bra arbeidsplass for minoritetsbefolkningen? Forsterforeldre: Hvilken strategi har barnevernet i Oslo for rekruttering av fosterforeldre? Hvilke konkrete kriterier har barnevernet i Oslo lagt til grunn for rekruttering av fosterforeldre med annen etnisk bakgrunn? Hva er strategien for å rekruttere flere? Er dette noe som tas opp i dialoggruppene eller med brukerne? Med vennlig hilsen Akhenaton de Leon Daglig leder for OMOD Beret Werner Rådgiver/konsulent i OMOD Vedlegg: Vedlegg 1: Vedtak av 29.juni 2012 (sak 49/2011), Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Vedlegg 2: Arbeidet er satt tilbake, Klassekampen. Vedlegg 3 : Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet, Oslo Universitetssykehus mfl. Vedlegg 4: Grenseløs dialog" fra Brann- og redningsetaten.

3 Klassekampen : - Arbeidet er satt tilbake - Fåfine høstpremier EKAMPEN MANDAG 28 NOVEMER 2011 Innennks - Arbeidet er satt tilbake Mandag 28. november, 2011 Ase E0arcvo, FAXTA.terst cg folo. KONTROLL: Økt bruk av kontroll har satt arbeidet med kjønnslemlestelse tilbake, hevder Amal Aden. I morgen legges en ny handlingsplan fram. - Det er klart dette er diskriminenng av somaliere. Venstresidas dagsavis Nettutgaven, mandag 3. september, 2012 LES MER - Det er verre enn kngen Forfatter dsmal Aden er opprørt. Hun er engasjertiarbeidet mot kjønnslerriestelse, men mener myndighetenes kontrollffltak diskrirrdnerer somaliere. Har diskrffnnert Likestillings- og diskrimneringsorrbudet (LDO) konkluderte i forrige måned med at barnevernstjenesten i Oslo handlet i strid med diskrimineringsloven da de besluttet å tvangsmessig underlivsundersøke en norsk-somalisk barneskoleelev som viste seg å ikke være kjønnslemlestet. Bakgrunnen var en bekyrnringsrælding fra skolen hun gikk på, om at jenta hadde utagerende atferd. Mulig kjønnslen-destelse var et av flere momenter skolen trakk fram som årsak til atferden. Det ble åpnet barnevernsak, og etter å ha møtt foreldrene, vurderte bamevernet det slik at de var i stand til å følge opp jentas atferdsproblemer på en forsvarlig måte. Men barnevernet hadde ikke tillit til foreldrene når de sa at de var irnat kjønnslemlesting, og ikke hadde til hensikt å gjøre det mot sin datter. Dermed beordret de underlivsundersøkelse. ffølge LDO var den eneste grunnen til at barnevernet fant grunn til å rrdstenke at jenta var kjønnslemlestet. var at hennes foreldre var fra Sornalia. Barnevernstjenesten har klagd uttalelsen inn for Likestillings- og diskrirninehngsnerrinda. Gjennom Espen Hansen ved Kommuneadvokaten sier de til Klassekampen at de beordret undersøkelsen fordi de har plikt til å opplyse om en rnulig kjønnslemlestelse. Det er straffbart å ikke overholde plikten. De vil ikke kommentere påstanden om at de skulle ha gjort dette utelukkende fordi familien var fra Somalia. Strengt lovverk - Man må gjøre alt man kan for å unngå tvang. Bamevernet har en jobb å gjøre. Na er tilliten pa et lavmål. Arbeidet mot kjønnslernlestelse er satt tilbake, sier Amal Aden. Handlingsplanen mot kjønnslernlestelse, som går ut ved nyttår, har satset mye på en effektrv håndheving av lovverket. Og det er strengt. Helsepersonell, yrkesutøvere, ledere i trossamfunn og ansatte i barnehage og skole har plikt til å melde ifra til barnevernet dersom det er fare for kjønnslerrdestelse. Og barnevernet gis vide fullmakter til kontroll når de får inn en bekyrrringsmelding. Etter loven kan de uten samtykke fra foreldrene, urniddelbart fatte et midlertidig akuttvedtak om å plassere jenta utenfor hjemmet. Samtidig kan de kontakte politiet for å få inndratt pass for å forhindre at farrilien reiser ut av landet. Men det er ikke bare i tilfeller hvor det er fare for at kjønnslemlestelse kan skje, at barnevernet kan gjøre slike inngripende tiltak. Også i de tilfellene de får en bekymhngsmelding om en jente kan ha blitt omskåret, kan de bruke tvang. Dersom foreldrene ikke vil at hun skal undersøkes, kan de reise sak for Fylkesnemnda, som kan vedta at jenta skal gjennorngå nødvendig medisinsk undersøkelse, og barnevernet kan overta omsorgen for jenta. slik at undersøkelsen kan finne sted. «Heksejakt I løpet av de to og et halvt første årene av handlingsplanen ble avvergelsesplikten benyttet i 17 akutte tilfeller, viser en oversikt fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traurnatisk stress. Noen histoner hvor barnevern og poliff har beordret tvangsmessige undersøkelser har ogsa blitt omtalt i media, som da poliffetibergen varetektsfengslet et somalisk foreldrepar, mens dølrene ble undersøkt på Haukeland sykehus. Jentene var ikke ornskåret. Organisasjonen mot offentlig diskrunnenng OMOD har kalt innsatsen mot kjønnslemlestelse for ( heksejakt på somaleres. De har fatt mange henvendelser fra foreldre, og mener barn kontrolleres ut ifra hvilken etnisitet de har (racial profiling). LDO har bedt om innsyn i elleve saker hvor barnevemet har beordret undersøkelse av jentebarn på Ullevål sykehus. Men de har ikke fatt innsyn i bakgrunnen for hvorfor undersøkelsen ble gjort, og har dermed heller ikke konkludert om det kan være snakk om diskr)minering. Rasistisk underlivssjekk? - I likhet med alle gutter, bør ogsa alle jenter uansett etrffsk bakgrunn. få en underlivssjekk hos helsesøster på barneskolen. Slik bekjemper vi kjønnslerrdestelse. ikke ved å fengsle foreldrene og tvinge barna, sier Arnal Aden. Helsedirektoratet ba om å utrede obligatonsk underlivsundersøkelse i 2005, og frarådet det. Det har heller ikke blitt politisk flertall for en slik løsning. I stedet innkalles barn med foreldre som kommer fra såkalte nsikoland, til frivillig sjekk. 193 har fått invitasjon, og kun 6 har takket ja. Klassekampen kjenner til at Helsedirektoratet na ser det som en utfordring at foresatte opplever det stigmatiserende a fa tilbudet, og at invffasjonen ikke oppleves som 1 of :04

4 Klassekampen - Arbeidet er satt tilbake http klassekampen.no artiele i cm rul I -arbeidet-er-satt- ilbake Den norske handlingsplanen mot kjønnslemlestelse har vakt internasjonal oppmerksomhet, fordi den retter tiltakene mot spesielle etniske grupper. FNs rasediskrimineringskomite krever en oppdatert evaluenng av handlingsplanen for a se hvordan den wasetar jentenes rettigheter, uten a stigmatisere jenter fra visse mmonte1sgruppe, MANDAG 3 SEPTEMBER 2012 lriernks A1ANDAG 3 STPTFMBER 2012 Innennks.101 Fienden er blant dem NF,LTREPT ta nst 45 Nato-soldater er d'eot a afghanske allierte a- Na utsetter amessanske spesiatyrker opplæringen av -ye afghanske rekrutter -intl flere er gransket for aliban-tilknytning Velger vekk fagbrevet 1.1 STEP LyS5EN Ja lengre helsefagelevene er i utdanning. p 'vslfar de pa yrket vser ny rapdort Forsker tror mye deltdsarbe:d sektoren skremrner vekk de unge Les, VANDAG 7 SEPTEf.13ER 2012 & mec ANDAG 3 SEPTEN.RER 2C12 Dane-, erreriratetis LEDER Overivrig Dagens leder Les mer» Skriver rasende poesi Konflikt ag kjærlighet er terreene i Aasne Linnestas nye diktsamling Hun mener v ma layre a anerktenne kvnners rasen. Nettutgaven gir deg et lite vtvald `.ra dagens avs For a lese hele avsen kan Klassekampen AS Ans, red: Bjcygoily Rraanet Daglig leder: Marga Sentra!bord: Besok: Grarland 4. Oslo Post. Boks 9257 Gronland OSLO E-post 0,amIL-1,1(1Qklassekamhen.no Alt innhoid r opphavsrettslig beskyttet CY)Klassekampen KI ASSEMPEN Det g,rues onnrerkscer eenne regel,-esse t,1 r ensani, lagre, Yrnrrevilryt-r1,nke' reeta: ses v I bl gy, Igengel g som,frineneer for F. eonnl- 2 of

5 HELSE SCA-C3ST Oslo kommune "Styrking av likeverdig og integrerende helsetjenestefor minoritetsbefolkning i Hovedstadsområder ( ) Statusrapport juni 2011 Prosjektansvarlig: Oslo universitetssykehus v/ Tove Strand Prosjektleder: Hege Linnestad Oslo kommune Bydeler i Oslo e os,. universitetssykehus 41> Lovisenberg Diakonale Sykehus I 11(1 Vestre Viken HF I Diakonhjemmet kign% Akershus universitetssykehus

6 Innhold 1 Innledning 3 2 Deltakere i prosjektet 3 3 Prosjektmål 4 4 Oversikt over gjennomførte og planlagte tiltak og delprosjekter Strategi og forankring Måleindikatorer og rapportering Oppfølging av pågående / igangsatte tiltak Tolk og tolketjenester Kommunikasjon og brukermedvirkning Samhandling, nettverk og erfaringsutveksling Rekruttering og kompetanseutvikling (medarbeidere) Forskning, innovasjon og utvikling Helsefremmende arbeid Tro og livssyn Annet 13 5 øvrige aktiviteter hos partene i prosjektet 13 6 Møtevirksomhet Andre infokilder 15 Vedlegg 15 2

7 1 Innledning Prosjektet "Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet" (i rapporten omtalt som Hovedstadsprosjektet) har nå pågått i ett år. Vi har satt i gang flere delprosjekter og tiltak rettet mot å kunne tilby likeverdige helsetjenester til pasienter og pårørende med flerkulturell bakgrunn. Enkelte tiltak er i regi av Hovedstadsprosjektet, mens andre er initiert av ett eller flere medlemmer i prosjektet. I denne rapporten synliggjøres samtlige tiltak og aktiviteter. Prosjektbeskrivelsen er svært omfattende og ambisiøst. Den anses som en poengtering av viktige felt helsetjenesten i Hovedstadsområdet må sette fokus på for å kunne ivareta målet om å tilby likeverdige helsetjenester. Samarbeidspartene er avhengig av å ha realistiske forventninger til hva prosjektet selv kan utrette, og hva som evt. bør løftes som strategiske innspill til våre prosjekteiere og øvrige myndigheter. En rekke mulige tiltak skisseres i prosjektbeskrivelsen, og vi er tydelige på at vi vil "skissere satsningsområder hvor partene i prosjektet har erfart utilfredsstilt behov, og som, i den grad det er ressursmessig mulig, vil bli fulgt opp. Hvilke som gis høyest prioritert, avgjøres fortløpende internt i gruppen. Enkelte tiltak og/eller områder vil senere bli anbefalt løftet til Helse Sør-Øst og Oslo kommune, og styrt derfra"1. I tillegg til tiltak som er løftet frem i prosjektbeskrivelsen, har representanter i prosjektgruppen identifisert ytterlige potensielle tiltak som vil bidra til å gi pasienter med flerkulturell bakgrunn likeverdig helsetjenester, dvs tilrettelagt eller målrettet innsats rettet mot identifiserte, men underprioriterte, områder. En samlet oversikt over identifiserte forslag til tiltak er samlet i en oversikt, og danner grunnlag for denne rapporten, sammen med selve prosjektbeskrivelsen. Internt i prosjektgruppen diskuteres jevnlig oppstart av eventuelt nye prosjekter. Riktignok ser vi at å skulle gjennomføre alle skisserte tiltak og områder er nær sagt umulig innenfor prosjektets finansielle og ressursmessige ramme. Samtidig ser vi at vi, gjennom de tiltak som er satt i gang, berører flere av de identifiserte tiltaksområdene. 2 Deltakere i prosjektet Oslo universitetssykehus (OUS) Akershus universitetssykehus (Ahus) Lovisenberg Diakonale Sykehus (Lds) Diakonhjemmet sykehus Oslo kommune / Bydeler i Oslo Arbeidstakerorganisasjoner (Den norske legeforening/norsk sykepleierforening/ Fagforbundet) Brukerorganisasjoner (Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo/OMOD/Helseforum for kvinner). Hentet fra s. 10 i prosjektbeskrivelse, v

8 Prosjekteiere: Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF Arbeidsutvalget (AU) står for forberedelse av møter, mens prosjektgruppen (PG) bidrar med råd og innspill til prosjektutforming. Prosjektet har i tillegg et sekretariat tilknyttet OUS som håndterer den daglige driften av prosjektet. 3 Prosjektmål Prosjektets hovedmål er å styrke sykehusenes og bydelenes evne til å tilby pasienter og pårørende med minoritetsbakgrunn et likeverdig helsetilbud. Gjennomførte delprosjekter og tiltak, så vel som de som er under planlegging, er i samsvar med prosjektets delmål: 1. Øke pasientens forståelse og medbestemmelse i behandlingsforløp. 2. Øke kunnskapen rundt hvordan drive helsefremmende arbeid og øke forståelsen for verdien av helsefremmende arbeid. 3. Sikre at fokus på likeverdige helsetjenester inngår i vanlig drift og etterleves i praksis. 4 Oversikt over gjennomførte og planlagte tiltak og delprosjekter Under følger en oversikt over tiltaksområdene som er påbegynt i løpet av prosjektets første år, i henhold til innsatsområdene nedfelt i prosjektbeskrivelsen og skjemaet Identifiserte tiltak. Igangsatte tiltak/delprosjekter kan være nevnt under flere tiltaksområder/delprosjekt. Setning i kursiv i påfølgende gjennomgang, indikerer referanse til prosjekt i skjemaet Identifiserte tiltak. Siffer + bokstav henviser til identitetsnummer i samme skjema. 4.1 Strategi og forankring Det foregåret kontinuerlig arbeid med å få likeverdig helsetjenester forankret i strategier og plandokumenter hos de samarbeidende partene. Representanter fra arbeidsgruppen har jobbet internt i eget foretak for å få dette til: OUS har fått styrets vedtak for "Strategi for likeverdig helsetjeneste og mangfold". Tilsvarende har Ahus utviklet og styrebehandlet en egen plattform for mangfold og likeverd. Arbeidsutvalget jobber for at prosjekter og tiltak i regi av Hovedstadprosjektet også forankres i ledelsen hos de respektive partene. Medlemmer i arbeidsutvalget har også bidratt i arbeidet for at styrking av helsetjenester for minoritetsbefolkningen settes på agendaen hos Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. (jf møte 11. april og 6. juni 2011 med vedtak se vedlegg). Skaffe oversikt over prosjektaktiviteter i hovedstadsområdet med fokus på likeverdige helsetjenester og minoritetsgrupper, forankret i samarbeidspartenes organisasjoner (1b): 4

9 Pros'ektkartle in Prosjektet har gjennomført en kartlegging av tiltak og prosjekter som er satt i gang eller gjennomført i sykehusene, bydelene og kommunale etater innenfor innvandrerhelse og likeverdige helsetjenester - hva er gjort for å tilrettelegge for likeverdige helsetjenester for Hovedstadsområdets innvandrergrupper. Hensikten med denne kartleggingen var: å utarbeide en felles oversikt over de tiltak som er satt i gang innenfor dette feltet å ha et bedre grunnlag for å vurdere og prioritere behov for nye tiltak å utvikle nye prosjekter basert på tidligere erfaringer/resultater å planlegge oppfølging av videre felles arbeid Prosjektene skal registreres i en nettbasert og søkbar prosjektdatabase som vil være tilgjengelig for alle interesserte. Dette gjennomføres i samarbeid med Samarbeidsutvalget HSØ/OK. Databasen vil sannsynligvis bli gjort tilgjengelig på Internett tidlig høsten På bakgrunn av denne prosjektkartleggingen har vi også satt i gang en serie med prosjektrelaterte frokostmøter(se punkt 4.6). 4.2 Måleindikatorer og rapportering Utarbeide rapporteringsparameter for å synliggjøre satsning og resultatoppnåelse i arbeidet med tilrettelagte helsetjenester for minoritetsbefolkning (2a): Vi har startet samarbeid med masterstudent ved Universitetet i Oslo, Institutt for helseadministrasjon og helseledelse. Vedkommende jobber med masteroppgave med foreløpig tittel "Tolkebruk i helsetjenesten", med fokus på hvilke parametre som kan brukes for å rapportere om og følge opp avvik i tolkebruk i helsetjenesten. Antatt levering høsten Vi er også i dialog med ldépoliklinikken på OUS for innspill i forhold til måleparametre på likeverdig helsetjenester. 4.3 Oppfølging av pågående / igangsatte tiltak Følge opp prosjekter og bredding i de øvrige sykehusene & bydeler i Oslo, erfaringer fra Pilotsykehusprosjektet (3b): OUS ble tildelt pilotsykehusstatus av Helse- og omsorgsdepartementet, tilknyttet prosjektet Likeverdig helsetjenester for en flerkulturell befolkning. 2. desember 2010 ble det arrangert erfaringskonferanse, med ca 37 deltakere. Prosjektet sendte sin sluttrapport til oppdragsgiver Helse og omsorgsdepartementet i mars 2011, og denne ble innlemmet i det felles Pilotsykehusprosjektets overordnede rapport.2 Det er fortsatt aktivitet i prosjektene etter endt prosjektperiode: Mammografiscreeningen i Oslo; I juni ble mammografiplakaten, som er utarbeidet på norsk, urdu og arabisk til alle primærleger i Oslo, sendt ut sammen med "Fastlegenytt". Plakaten kan også lastes ned på OUS sin pilotsykehusnettside.3 2 Den samlede pilotsykehusrapporten er tilgjengelig på: htt : erin en.no nb de hod tema s kehus ilots kehus ros'ektet.html?id= OUS sin pilotsykehus-nettside: kehus.no ilots kehus ros.ektet 5

10 "Videreutdanning i flerkulturelt helsearbeid"; Ble første gang gjennomført som et pilotprosjekt i Oslo universitetssykehus, og er nå videreført i regi av Hovedstadsprosjektet, med ytterlige 3 kull. (Se pkt 4.7). Helsefremmende oppvekst (LMS-barn); Videreføres i drift på Barnesenteret. Barn i flerkulturelle familier; Brosjyrene er sendt til oversettelse, samt korrektur. Teksten er lagt til brosjyrenes designmal og vil bli lagt ut på OUS sin pilotsykehus nettside (se over). Med dette anses pilotsykehusprosjektet finansiert av HOD som formelt avsluttet, men resultatene spres videre, og er også tilgjengelig på Oslo universitetssykehus sin hjemmeside: kehus.no ilots kehus ros.ektet 4.4 Tolk og tolketjenester Følge opp ihht driftsavtalen for 2010/2011 (Sikre tjenestetilbud tilrettelagt for fremmedspråklige og for pasienter og pårørende, herunder etablere tolketjenester til pasienter med behov. Rapportere på antall tolkesamtaler og ressurser til tolketjenester (4a): Utarbeide rapporteringsparametre relatert til tolkebruk og ressurser brukt til tolk i henhold til bestillerdokumentet (4e): AU, med god innsats fra sin representant fra HSØ RHF, har jobbet med å endre rapporteringsprosedyrer i forhold til bruk av tolk i sosial- og helsetjeneste. I henhold til dette har HS0 RHF har i tråd med dette vedtatt at det "for 2011 og 2012 skal rapporteres tertialvis på tolketjenester, både kostnader og antall tolkesamtaler. Ut fra at antall tolkesamtaler er et nytt rapporteringskrav, vil første innrapportering av dette bli per 2. tertial 2011, hvor det rapporteres totalt for de to første tertialene i Foretakene er tidligere blitt bedt om å budsjettere og føre kostnader til tolketjeneste på art Vi har imidlertid erfart at ikke alle foretakene har gjort dette, og har funnet det mest hensiktsmessig at alle foretak og de private ideelle sykehusene rapporterer dette i en egen arkfane i ordinær rapportpakke. I forbindelse med innføring av dette rapporteringskravet vil vi gi noen presiseringer: "Antall tolkesamtaler" er definert som: "Alle samtaler/konsultasjoner der tolk er anvendt for å kommunisere med pasient/pårørende eller annen viktig samarbeidspart i behandlin s emed". Det gjøres oppmerksom på at dette også gjelder bruk av tolk for hørselshemmede, døve og døvblinde, som kan nyttegjøre seg ulike typer tolk. Det er ønskelig at ressursbruk/kostnader og antall tolkesamtaler med døvetolk spesifiseres særskilt." Knyttet til dette tiltaket er en mastergradsstudent i gang med oppgave som omhandler måleindikatorer og rapporteringsparametre knyttet til tolketjenester. (jf. 4.2) Utvikle anbefalinger for god praksis for tolkebruk som dekker bestilling, kvalitetssikring, bruk og betaling av tolketjenester samt utarbeide retningslinjer for tolketjenester tilpasset spesialisthelsetjenestens behov (4b): Dette tiltaket har blitt ivaretatt ved at Helsedirektoratet har satt i gang et arbeid med å utarbeide en ny veileder for tolk og tolketjenester i Helsetjenesten. En representant fra 6

11 prosjektgruppen er medlem i Helsedirektoratets referansegruppe for arbeidet med denne veilederen. Kartlegge muligheter for samarbeid om f. eks utvikling av telefon eller IP-tolking, tolking av regelverk, forhold til asylsøkere, flyktninger, ulovlige (41): Vurdere muligheter for å koble arbeidet med tolketjenester til nasjonal og regional IKT satsning(4j): Utrede modeller for organisering av tolketjenester. (If rapport "Integrering av tolketjenester i helsetjenesten" (4c): En arbeidsgruppe startet å jobbe med å utvikle et delprosjekt innenfor "Bedre tolketjenester i helsesektoren" høsten Gruppens samlede arbeid har stått stille en tid, mens lokale aktører i OUS (inkl har jobbet videre og kartlagt muligheter for å utvikle et pilotprosjekt, inkludert mulig OFU-prosjekt med Innovasjon Norge. Prosjektet vil også kunne inkludere andre parter i Hovedstadsprosjektet, f.eks Legevakten, Fastlegekontorer og andre sykehus. Mål: bedre kvalitet på tolkene brukt i helsetjenester bedre tolkesystem (bestilling, innkjøp, og drift) E-lærin s ro ram tolk i helsefenesten Akershus universitetssykehus (Ahus) og Høgskolen i Oslo (Hi0) har i samarbeid, med midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), utviklet det første e-læringsprogrammet i "Kommunikasjon via tolk i helsetjenesten". Målgruppen er alt helsepersonell som har pasientkontakt og som har bruk for tolk i jobben. Kurset gir en introduksjon til temaet og har også som målsetting å styrke deltakernes bevissthet om hvordan språkbarrierer påvirker deres profesjonalitet. Det er laget med utgangspunkt i spesialisthelsetjenesten, men kan med fordel også gjennomføres av ansatte i primærhelsetjenesten.4 Programmet ble lansert på Ahus 1. juni 2011, og er nå tilgjenglig i Læringsportalen på Ahus. Programmet er nå tilgjengelige for alle i primær og spesialisthelsetjenesten via (ved å opprette egen bruker). Programmet vil også bli publisert i Læringsportalen hos helseforetakene i HSØ RHF. Egen avkrysningsrubrikk for tolkebehov i EPJ (4k): I forhold til tolk og tolkebehov generelt har en representant fra prosjektgruppen hatt dialog med leverandører av Elektronisk Pasient Journal (EPJ), med tanke på muligheter for å få oppført "tolkebehov" som egen avkrysningsboks i systemet (tilsvarende det som finnes for allergier). Dette har riktignok vist seg å være vanskelig, og svært kostbart. Henvendelse bør i så måte løftes til HSØ RHF/Helsedirektoratet, med forespørsel om å prioritere midler til dette. Generelt er tolkeutfordringene er store, og vi ser behovet for å løfte satsningen høyere i systemet. Å bidra til betydelig kvalitative forbedringer for tolketjenester i helsevesenet, krever betydelige investeringsmidler. 4 Les mer om E-Iæringsprogrammet og ekstern pålogging: htt : modules module 123 rox.as?d=2&c=979&i=24664& 7

12 Tolkeproblematikken debatters ofte i både arbeidsutvalget og i prosjektgruppen, og følges opp videre. 4.5 Kommunikasjon og brukermedvirkning Tilrettelegge for økt gjensidig forståelse i ansatt-bruker-kontakt (jmf veiledere i flerkulturelt helsearbeid) (5a): Utdanning av veiledere i flerkulturelt helsearbeid i varetar dette tiltaket. Her legges det stor vekt på at studentene (de ansatte) blir bevisst sin egen rolle som profesjonsutøver i møte med pasienter/pårørende på en flerkulturell arbeidsplass. (Se også 4.7). Ved revidering av brukerundersøkelser, ivareta hensyn til likeverdig helsetjenester - vurdere momenter som skal inkluderes (5c): PASOP-undersøkelse: Prosjektet har sendt et brev til HSØ RHF med forespørsel om at hensyn til likeverdig helsetjenester og minoritetshelse i større grad ivaretas i framtidige PASOPundersøkelser, og at man bør analysere, tolke og bearbeide dataene man får fra PASOP på en mer omfattende måte. Brevet påpeker at undersøkelser også burde analyseres i lys av lover, som f.eks Diskrimineringsloven. Brevet adresseres HSØ RHF, med oppfordring til videreformidling til Kunnskapssenteret. Styrke samarbeid med organisasjoner som arbeider med innvandrere for å øke vår gjensidige kunnskap om hverandres fagfelt/arbeid (5e): I prosjektgruppen er det representanter fra Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo/ OMOD og Helseforum for kvinner. På lokalt foretaksplan har OUS jevnlige møter med innvandrerorganisasjoner i Oslo for gjensidig oppdatering, erfaringsutveksling og rådføring. Her orienteres det også om arbeidet i Hovedstadsprosjektet. Kommunikasjon og brukermedvirkning. Styrking av LMS-tilbudet (5g): I Prosjektgruppen har vi besluttet at prosjektet tidlig på høsten inviterer til et nettverksmøte/workshop/temakonferanse mellom etablerte Lærings- og mestringssentra (LMS) og Pasient og pårørende-opplæring på sykehus/hf i HSØ og kommunen. Planlegges til 2. halvdel av september. I lys av Samhandlingsreformen/St.melding om Ny Helse og omsorgsplan er aktuelle temaer: Hva er det naturlig at sykehus gjør? Hva er det naturlig at kommunene gjør? Brosjyrer på ulike språk - kvalitet og tilgjengelighet (5i): Ambisjonene i dette tiltaket er noe redusert, ifht opprinnelig ambisjon og identifisert behov. Vi ser at en del av brosjyrematerialet som er oversatt, er lite kjent hos samarbeidende parter. I tillegg er kvaliteten på en rekke oversatte brosjyrer fra partene i prosjektet, men også øvrige private og statlige enheter, av varierende kvalitet. Vi ønsket i prinsippet en grundig gjennomgang av foreliggende brosjyrer, med språklig og kulturell kvalitetssikring. Dette blir riktignok for omfattende. Vi har derfor avgrenset tiltaket til å omfatte følgende: 8

13 Bidra til å bekjentgjøre Mighealthnet (NAKMI), som har en omfattende oversikt over brosjyrer om ulike diagnoser på ulike språk. Vi opplever at denne oversikten ikke er markedsført nok, og at helsepersonell stadig etterspør slike "verktøysider". Bidra til å videreutvikle Mighealthnet, ved at nye brosjyrer fra partene i prosjektet oversendes / linkes til dette nettstedet: htt : mi health.net no index. h Hovedside Brosjyrer tilknyttet Stork-prosjektet (Groruddalen) er oversatt til 8 språk, og sendt til Helsedirektoratet, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og Diabetesforbundet. Vi har også innledet dialog med Helsedirektoratet og ansvarlige for Helseportalen, med tanke på tilgjengeliggjøring av info på ulike språk der. Helsefremmende arbeid Lavterskeltilbud o helsein ormasbn å radio (5p): Prosjektet "Lavterskeltilbud og helseinformasjon på radio" har blitt tildelt kr fra Helsedialog i mai Bakgrunn for prosjektet er at en del pasienter (eller fremtidige pasienter) kan ikke godt nok norsk og/eller er analfabeter. Derfor er det nødvendig med alternative formidlingskanaler. Dette prosjektet vil bidra til å drive aktivt informasjonsarbeid ved hjelp av radiosendinger, tilpasset innvandrere som snakker urdu, arabisk og somali; det vil styrke deres kjennskap til eksisterende helsetilbud og lærings- og mestringstilbud, tilrettelegge i større grad for brukermedvirkning, forbedre kommunikasjon mellom pasient/pårørende og helsearbeider og helseinstitusjon samt styrke helsefremmende arbeid med fokus på innvandrerbefolkningens helseplager og sykdomsmønster. Prosjektet har etablert en aktiv arbeidsgruppe, og har godt samarbeid med representanter fra Pak Radio Voice of Oslo, som er ansvarlig for det tekniske rundt sendingene. Sendingene vil omhandle temaer som diabetes og ernæring, syke barn, psykisk helse, mammografi og livmorhalskreft, tannhelse. Sendingene blir på de respektive språk, med fagpersoner i dialog med programleder og med mulighet for å ringe inn spørsmål evt sende sms eller mail. Prosjektet vil starte sendinger høsten Prosjektbeskrivelse til tiltaket foreligger. 4.6 Samhandling, nettverk og erfaringsutveksling øke samhandlingen med kommunehelsetjenesten og fastlegene/allmennlegene i Oslo, inkl erfaringsutveksling og kompetanseutveksling (6a): Utvikle modeller/ arenaer for erfaringsutveksling mellom partene i prosjektet (6b): Erfaringsutveksling i forhold til likverdig helsetjeneste mellom foretakene (6d): Frokostmøter: På basis av prosjektkartleggingen, organiserer vi frokostmøter/ utvekslingssesjoner for deltakere i prosjekter i hovedstadsområdet. Dette er resultat av prosjektkartleggingen (1g) som ble gjort høsten 2010, som deretter har blitt gruppert i forhold til felles temaområde eller målgruppe. Frokostmøtene vil bli gjennomført ca &-Igang pr måned, med 5 Henvisning til ekstern samarbeidspart: htt : voiceofoslo.com 9

14 innledere hentet fra prosjektledelsen i de innmeldte prosjekter og tiltak. Første møte ble arrangert på OUS 7.juni 2011, med tema "kommunikasjon"6. (Se også 4.1). Kulturveiledernes nettverk har arrangert énfelles faglunsj høsten 2010 og to våren 2011 hvor kulturveiledere fra alle samarbeidspartene har blitt invitert, både de som er ferdig utdannet, men også de som er under utdanning. Det legges også opp til faglunsjer og ytterligere nettverksarbeid til høsten. (Se også punkt 4.7) Arbeids ru e- ros.ekt ru e o del ros.ekters arbeids ru em ter er i seg selv nyttige arenaer for erfaringsutveksling mellom de respektive sykehus/helseforetak og sykehus/helseforetak og kommunehelsetjenesten og i forhold til primærlegene. På disse møtene diskuteres saker knyttet til likeverdig helsetjenester, erfaringer generelt og tips om aktiviteter. Studietur Lovisenber Det ble arrangert studietur til Lovisenberg Diakonale sykehus (16. febr 2011), primært for Ahus ansatte, men også et par prosjektmedlemmer fra OUS deltok. Fokus denne dagen var blant annet tilbud om tilpasset mat (halalmat). Hovedstadsprosjektet følger også arbeidet med nye retningslinjer for ernæring i helseinstitusjoner (Hdir). Kom etansekurs for rimærle er: Foredrag på kveldskurs 25. mai 2011 ("Fremmed språk og fremmed kultur") om hovedstadsprosjektet og likeverdig helsetjenester. Målgruppe Primærleger. Arrangør Praksiskonsulentene på OUS. (Godkjent kurs i Allmennlegeforeningen) Erfarin sutvekslin med andre s kehus o re ioner: Prosjektets medlemmer er etterspurte foredragsholdere, i spesialist og primærhelsetjenesten, i hovedstaden og utenfor Oslo.. F eks ble det gjennomført. Representanter fra AU hatt dialog / møter / foredrag med blant annet Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet, NSF sykehuset i Bodø, Haukeland univ.sykehus, Helse Sunnmøre, St.Olavs Hospital. NONEMI Ahus, Vestre Viken, Lovisenberg og OUS deltar også i nettverket NONEMI (Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus), som ledes av NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse). Dette er et nettverk hvor partene treffes et par ganger i året, og har fokus på tema minoriteter og helse. 4.7 Rekruttering og kompetanseutvikling (medarbeidere) Styrke samarbeid med utdanningsmiljøene rundt likeverdig helsetjeneste (HiO, BI, Ui0). Kartlegge hva som er finnes i dagens studieplaner, og utarbeide forslag til hvordan satsningsfeltet evt. kan integreres i fremtidige studieplaner innenfor helsefaglig utdanningsløp.(7e): Minoritetshelse i utdanning. Helsedirektoratet har fått utarbeidet en rapport som ser på omfang av minoritetshelse i Legestudiet ved Ui0. Videre har NAKMI inne en søknad for å gjøre 6 Oversikt over kommende frokostmøter: htto:// kehus.no aktuelt ros'ekter Sider frokostmoter.as x 10

15 en tilsvarende kartlegging innenfor sykepleierutdanningen. Prosjektet følger med på utviklingen av dette. Videreføre og videreutvikle utdanningen og implementeringen av "Veiledere i flerkulturelt helsearbeid" (kulturveiledere) (7f): Erfaringene fra Pilotsykehusprosjektet, "Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning", hvor Veiledning i flerkulturelt helsearbeid ble gjennomført for første gang, er videreført i Hovedstadsprosjektet. Med midler fra Helsedialog startet Kull 2 i oktober 2010, med avlagt eksamen i mai På dette kullet var det 35 ansatte, med deltakelse fra alle partene i samhandlingsprosjektet. Utdanningen er meritterende og gir 15 studiepoeng. Undervisningen går over 11 dager, fordelt på 3 samlinger av 3-4 dagers varighet. 22. juni 2011, ble det arrangert det en markering for ansatte som har tatt studiet (kull 2), hvor også deres nærmeste leder, fagansvarlig og studieleder fra Hi0 og representanter fra prosjektledelsen deltok. Utforming av rollen som kulturveiledere i de ulike sykehusene, bydelene og kommunale etater kan anta en noe ulik struktur, basert på ressurser og behov. Det er viktig i det videre arbeidet å styrke arbeidet å bygge opp både de lokale og de tverrgående nettverk. På bakgrunn av stor etterspørsel til opptaket høsten 2010, fikk vi tilskudd fra Oslo kommune og Helse Sør-øst RHF, og startet opp et ekstra kull våren 2011 (Kull 3), med delprosjektnavn: "Kompetansebygging av medarbeidere: Veiledning i flerkulturelt helsearbeid". 28 studenter fra sarnarbeidspartene i prosjektet er tatt opp på studiet denne gangen. Kull 3 avslutter studiet i november Videre har vi nylig fått innvilget midler fra Helsedialog, til å starte kull nr 4 til høsten. Dette vil også innebære fokus på rolleutforming, nettverksbygging og evaluering. OUS har hatt møte med Helsedirektoratet der vi blant annet presenterte Hovedstadsprosjektet inkludert samt kulturveilederutdanningen. I etterkant har vi sendt en formell forespørsel til Helsedirektoratet om at denne utdanningen løftes til helsepersonell generelt. (Se også 4.6). 4.8 Forskning, innovasjon og utvikling Gi insentiv til å igangsette forskning på likeverdige helsetjenester (befolkning med innvandrerbakgrunn) (8a): Formidle forskningsbehov videre til allmennmedisinske og helsefaglige forskningsmiljøer (8e): Del ros.ekt tiltak "Mot mer kunnska. Samarbeid med Universitetet i Oslo via Vitenska sbutikken": Via dette delprosjektet har vi som mål å: Å få bedre kunnskap om vår målgruppe, kartlegge deres behov og erfaringer Bidra til utvikling av systematisk kunnskap som vil danne grunnlag for videre tiltak og langsiktig arbeid Konkretisere et langsiktig samarbeid med forskningsinstitusjon, Universitetet i Oslo Skisse til tiltak foreligger. 11

16 Partene i prosjektet har fått tilsendt informasjon med oppfordring om å benytte seg av denne muligheten. tillegg har prosjektet utarbeidet et brev som anmoder HSØ/ myndighetene om å prioritere feltet likeverdig helsetjeneste og minoritetshelse i fordeling av forskningsmidler samt tydeliggjøre feltet i kommende forskningsstrategi. Etablere gode e-baserte løsninger for å kvalitetssikre formidling og forståelse av kunnskap rettet mot og/eller i dialog med befolkning med innvandrerbakgrunn (8c): Jfr. punkt 4.4 om elæringsprogram for tolk (4c). Ved revidering av medarbeiderundersøkelser må det tas hensyn til ansatte med innvandrerbakgrunn (8g): Dette ble innlemmet i Medarbeiderundersøkelsen for Oppfølgingsmøte ble avholdt med HR-ansvarlige fra OUS og Ahus og HSØ RHF i juni Her ble det besluttet at spørsmål opprettholdes i Medarbeiderundersøkelsen i de respektive HF (Ahus og OUS, mulig Vestre Viken) også for Helsefremmende arbeid Styrke helsefremmende arbeid med fokus på innvandrerbefolkningens helseplager/sykdomsmønster somatisk sykdom, psykosomatisk sykdom og psykiske problemer (deriblant kjønnsforskjeller) (9a): Drive aktivt informasjonsarbeid tilpasset de respektive målgruppene. (9b): Jfr. Lavterskeltilbud på radio - helsefremmende radioprogram på ulike språk (se avsnitt 4.5). Gjennomføre kurs- og temadager for utvalgte målgrupper i relevante helsefremmende temaer: kosthold og ernæring, trening og mosjon, hygiene og allergi, barnesikring etc (9c): Foredra innle 2010: Sykehuset Østfold, Sykehuset Bodø, Barns Beste-konferanse i Kristiansand (Sørlandet Sykehus), NSH konferanse om Minoritetshelse - Lik rett til god helse og helsetjenester. 2011: Helse Sunnmøre, (Ålesund kommune), St.Olavs Hospital & HiST Trondheim, NSH Helsefaglig kontorpersonale, Landskonferanse for Faggruppen for FO-medlemmer i spesielle institusjoner og habiliteringstjenester med mer Tro og livssyn Tilrettelegge for at den enkeltes tro og livssyn kan utøves i deres kontakt med sykehuset, både for ansatte, pasienter og pårørende (/ Oa): lobbe for at pasienter og pårørende ved behov skal kunne gis mulighet til å komme i kontakt med personer som ivaretar deres tro eller livssyn. Jobbe for at dette skal bli en del av sykehusets integrerte tilbud (10b): Tro- og livssynsbetjening for pasienter på sykehus er et pilotprosjekt som gjennomføres på OUS i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn. Målet er å kunne ha et tilbud til pasienter og pårørende som ikke bekjenner seg til Den norske statskirken, men som føler behov for å samtale med noen fra egen tro eller livssyn, evt få utført religiøse ritualer i 12

17 forbindelse med et sykehusopphold. Prosjektet har modnet en lengre tid, og er nå godt i gang, med kursoppstart for ressurspersoner høsten I mai 2011 har prosjektet blitt tildelt kroner fra HSØ RHF. I tildelingsbrevet heter det: "Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune forespurte som kjent Oslo universitetssykehus HF i 2010, om å lede en gruppe som skulle koordinere og drive det videre arbeidet med å styrke satsningen på likeverdige helsetjenester i Hovedstadsområdet. I lys av Likeverdsprosjektet kan den mottatte søknad om pilotprosjektet tro og livssynsbetjening, sees å være relevant." I tillegg har vi fått midler fra Kulturdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Prosjektet kan overføres til andre parter i Hovedstadsprosjektet. Tiltenkt pilotperiode er ut Annet Utover dette har prosjektet identifisert behov innenfor kategoriene på eldre; asylsøkere og flyktninger; papirløse innvandrere; psykisk helse; Reproduktiv helse; smittsomme sykdommer. Disse er skissert i Identifiserte tiltak. 5 øvrige aktiviteter hos partene i prosjektet De ulike sykehus og helseforetak har i tillegg igangsatt ulike prosjekter og tiltak som retter seg mot pasienter og pårørende med innvandrerbakgrunn. Noen av disse er kort omtalt under. Akershus universitetssykehus HF: Ambulant tjeneste relatert til Diabetespasienter: arbeidet er forankret i Medisinsk divisjon og Lærings- og mestringssenteret på Ahus og utført i samarbeid med Diabetesforbundet, bydel Grorud og Stovner. Pilotprosjekt "Støttetilbud for norsk-tamilsk befolkning"- Prosjektet er et samarbeid mellom Ahus (Senter for helsefremmende arbeid, Div psykisk helse), RVTS (Regional ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordforebygging); TRVS (Tamilsk ressurs og veiledningssenter), bydel Stovner. Språktilpasset fødselsforberedende kurs: Prosjektet er et samarbeid mellom Kvinneklinikken, Bydel Stovner, Grorud, Alna, Skedsmo og Rælingen kommuner Informasjon til barn som pårørende i minoritetsfamilier Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberg Diakonale sykehus har flere aktiviteter som bør nevnes i denne sammenheng. Felles for dem er at de ikke drives som prosjekter, men er innarbeidet i sykehusets ordinære drift. Her nevnes ' For mer informasjon om pilotprosjektet Tro- og livssynsbetjening i sykehus; htt : kehus.no aktuelt ros.ekter Sider tro-o -livss n.as x Info om kurs for tros- og livssynsbetjenere: htt : studier evu kurs bet' enin 13

18 Sykehuset har egen tolketjeneste. Denne er tilgjengelig også for andre, og man kan bestille tolk over internett8 Sykehuset serverer Halalmat. Sykehuset arrangerer med jevne mellomrom kurs rettet mot utvalgte minoriteter i diagnoser (f. eks lungesykdommer og diabetes). Traumatiserte flyktninger (TF) Tøyen DPS. Målgruppe: Pasienter som har rett til prioritert helsehjelp og rett til helsehjelp TF retter seg mot voksne kvinner og menn med bakgrunn som flyktning fra Øst- Afrika og med sannsynlig alvorlig psykisk lidelse, med eller uten rusproblemer. Videre kjennetegnes gruppen av personer som ikke nyttiggjør seg av det ordinære behandlingsapparatet og med stor grad av forkommenhet. Tjenestetilbudet er bydekkende med hensyn til henvendelser om råd og veiledning. Inntakskriterier: Voksen flyktning fra Øst-Afrika med antatt alvorlig psykisk lidelse, med eller uten rusproblemer Ikke i stand til å benytte seg av det ordinære behandlingsapparatet uten utstrakt støtte fra TF Stor grad av forkommenhet Vestre Viken HF Prosjektet Diahelse 2011: Prosjektet er et tilbud som er spesielt tilrettelagt for kvinner med ikke-vestlig bakgrunn som har eller står i fare for å få diabetes. DiaHelse er et gruppebasert lærings- og treningstilbud som går over uker. Tilbudet gis i fellesskap av Drammen kommune og Drammen sykehus. Tilbudet består av: individuell helsesamtale ved oppstart og avslutning, trening to ganger i uken i opptil 16 uker og undervisning i tilknytning til treningen. Det startet 20 personer på tilbudet i januar og hele 15 personer har gjennomført hele kurset og hatt helsesamtale 2. De aller fleste rapporterer etter gjennomføring at de har opplevd mestring eller gjort en endring i forhold til de uttalte læringsmål som var: selvopplevd helse, bedret kosthold gjennom økt bevissthet, selvopplevd endring, bedret fysisk form både selvopplevd og målbart, sosialisering gjennom å møte andre og lære språk, økt bevissthet og konkrete endringer i forhold til tannhelse. Oslo universitetssykehus HF Basiskompetanse i Arbeidslivet VOX-programmet. 80 ansatte startet på kurs i lesing, skriving, hverdagsmatte og data april Kurset strekker seg over 3 semestre. Undervisning gis av VO Oslo Rosenhof. Har blitt medlem i Diversity Charter: htt : charter.no Deltar på diabetesstand med fokus på innvandrere, i samarbeid med Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo og Diabetesforbundet. Se Lovisenbergs hjemmeside: htt : 14

19 Oslo kommune / Bydelene i Oslo Stovner frisklivs- og mestringssenter 6 Møtevirksomhet 2011 M ter i arbeidsutval et: 21. januar 4. april 9. mai 6. juni M ter i Pros.ekt ru en: 14. februar 11. april 20. juni Andre infokilder Referat fra møter i Prosjektgruppen se prosjektets nettside: htt : kehus.no hovedstads ros.ektet Kulturveileder / Veiledning i flerkulturelt helsearbeid: htt : kehus.no aktuelt ros.ekter Sider kulturveileder.as x Oversikt over kommende frokostmøter i regi av samhandlingsprosjektet: htt : kehus.no aktuelt ros.ekter Sider frokostmoter.as x Referat fra Rådet for kvalitet og prioritering, møte 6. juni 2011 htt : rioriterin.no Saker Helset.enester+til+innvandrere+- +innhentin %2C+anvendelse4-o +sammenstillin +av+informas'on cms Ved legg Identifiserte tiltak 15

20 Vedlegg Oversikt over identifiserte tiltak I hht Prosjektbeskrivelsens pkt 4.1 og innspill fra prosjektgruppen ID Tiltaksområde Tiltak 1 a trate i o forankrin 1 b trate i o forankrin åleindikatorer og a a orterin Måleindikatorer og b a orterin ppfølging av 3a an satte tiltak ppfølging av 3b an satte tiltak Identifisere pasientgrupper med innvandrerbakgrunn som er spesielt sårbare eller utsatt for bestemte sykdommer, og sikre eres brukermedvirknin i utviklin av helsefremmende tiltak. kaffe oversikt over prosjektaktiviteter i hovedstadsområdet med fokus på likeverdige helsetjenester og minoritetsgrupper, orankret i samarbeids artenes or anisas.oner. Utarbeide rapporteringsparameter for å synliggjøre satsning og resultatoppnåelse i arbeidet med tilrettelagte helsetjenester for m inoritetsbefolknin. Ra ortere om status o behov å området i årli meldin /årsra ort. Ivareta hens net til likeverdi helset'eneste i utformin av fremtidi storb le evakt. Breddin i de øvri e s kehusene & b deler i Oslo, erfarin er fra Pilots kehus ros.ektet 3c ppfølging av an satte tiltak Prosjekter som kan trygge overføringer av pasienter mellom helseforetak i tråd med omstillingsprogrammet, og påse at de får ilbud om behandlin til asset de individuelle behov, innenfor rammene av likeverdi helseteneste. Følge opp ihht driftsavtalen for 2010/2011 (Sikre tjenestetilbud tilrettelagt for fremmedspråklige og for pasienter og pårørende, a olk o tolket enester erunder etablere tolketenester til asienter med behov. Ra ortere å antall tolesamtaler o ressurser til tolketenester. b Utvikle anbefalinger for god praksis for tolkebruk som dekker bestilling, kvalitetssikring, bruk og betaling av tolketjenester samt olk o tolket enester tarbeide retnin slin.er for tolketenester til asset s esialisthelsetenestens behov. c olk o tolketenester Utrede modeller for or aniserin av tolketenester. Jf ra ort "Inte rerin av tolketenester i helsetenesten". Lage prosedyrer / arbeide for at kravet om tolkebruk inntas ved nye avtaler med avtalespesialistene og fremtidige anskaffelser d olk o tolketenester v tenester fra rivate leverandører. Arbeide for at tolkebruk t deli søres i avtaleforholdet med fastle er o avtales esialister. e olk o tolket enester Utarbeide ra orterin s arametre relatert til tolkebruk o ressurser brukt til tolk i henhold til bestillerdokumentet.

21 kaffe oversikt over de avtalene som er inngått i regionen og hvordan disse følges opp, for å se om det er vesentlige forskjeller f olk o tolkefenester ellom helseforetakene. HF'ene styrker kvaliteten og oppfølgingen av de inngåtte avtaler om kjøp av tolketjenester. Samhandlingsprosjektet og HSØ olk o tolketenester inviterer ansvarli e medarbeiderne for o føl in av avtalene i de ulike helseforetakene til et dialo møte. h olk o tolket enester Utrede muli heter for å utdanne e ne tolker å de større helseforetakene, med k.ennska til helsefa li terminolo Kartlegge muligheter for samarbeid om f.eks utvikling av telefon eller IP-tolking, tolking av regelverk, forhold til asylsøkere, olk o tolketenester ktnin er, ulovli e. k olk o tolket. enester urdere muli heter for å koble arbeidet med tolketenester til nas'onal o re ional IKT satsnin. olk o tolket enester E en avkr snin srubrikk for tolkebehov i EPJ ommunikasjon og 5a rukermedvirknin ilrettele e for økt.ensidi forståelse i ansatt-bruker-kontakt.mf veiledere i flerkulturelt helsearbeid Kommunikasjon og Bidra til utvikling av metoder for digital kommunikasjon og formidling (e-baserte løsninger), og vurdere hva som skal oversettes 5b rukermedvirknin il andre s råk. Kommunikasjon og 5c rukermedvirknin / reviderin av brukerundersøkelser, ivareta hens n til likeverdi helsetenester - vurdere momenter som skal inkluderes ommunikasjon og 5d rukermedvirknin Utarbeide anbefalin er / kriterier for å st rke innvandreres re resentasbn i brukerutval Kommunikasjon og tyrke samarbeid med organisasjoner som arbeider med innvandrere for å øke vår gjensidige kunnskap om hverandres 5e rukermedvirknin a felt/arbeid ommunikasjon og 5f rukermedvirknin Individuell lan rioriteres for asienter m/ innv.bak r. ommunikasjon og 5 rukermedvirknin t rke LMS-tilbud til as m/ innv.bak r. Kommunikasjon og 5h rukermedvirknin Bedre skiltin å s kehusene/virksomhetene ommunikasjon og 5i rukermedvirknin Brosrekartle in - kvalitet / s råk ommunikasjon og 5 rukermedvirknin Lov om s kisk helsevern må.øres til 'en eli å flere s råk Kommunikasjon og 5k rukermedvirknin Informas on om barnevaksinasbn må utarbeides å flere s råk 18

22 Kommunikasjon og 51 rukermedvirknin Kommunikasjon og 5m rukermedvirknin 5n ommunikasjon og rukermedvirknin Kommunikasjon og 5o rukermedvirknin Kommunikasjon og 5 rukermedvirknin amhandling, ettverk og a rfarin sutvekslin amhandling, ettverk og b rfarin sutvekslin amhandling, ettverk og c rfarin sutvekslin amhandling, ettverk og d rfarin sutvekslin Inn ifte: Finne metoder for å redusere inn ifte i dialo med aktuelle mil'øer o informere om muli e konsekvenser. En elsks råkli e HIV-.ournaler som kan føl e HIV- ositive Dublin-as lanter bør utformes. Informas on om alvorli e smittsomme s kdommer må o Pa irløse må.øres k'ent med sine retti heter, inklusive helse ersonells taushets likt. Lavterskeltilbud - helsefremmende radio ro ram å ulike s råk dateres o aktivt deles ut til asienter fra hø endemiske land ke samhandlingen med kommunehelsetjenesten og fastlegene/allmennlegene i Oslo, inkl erfaringsutveksling og om etanseutvekslin Utvikle modeller/ arenaer for erfarin sutvekslin mellom artene i ros.ektet. t rke samarbeidet med kommunehelsetenestene vedr. as Isøkere o fl ktnin er i mottak. Erfarin sutvekslin i forhold til likverdi helseteneste mellom foretakene a b c d e f Rekruttering og om etanseutviklin ekruttering og om etanseutviklin ekruttering og om etanseutviklin ekruttering og om etanseutviklin Rekruttering og om etanseutviklin Rekruttering og om etanseutviklin Bidra til at Helse Sør-Øst og Oslo kommune utvikler en rekrutteringspolicy rettet mot medarbeidere med flerkulturell bakgrunn /eller kom etanse i alle rofesbner o stillin skate orier. Le e til rette for lederutviklin o enerell kom etanseb in for ansatte med flerkulturell bak runn. Konkretisere hvordan kravet til likeverdig helsetjeneste inkorporeres i lederutvikling / kompetanseutviklingen av HFenes/s kehusenes ansatte. Jobbe for at dette blir en inte rert del av o dra sdokumentet for obbe for at likeverdig helsetjeneste og generell kulturforståelse blir en integrert del av lederutviklingsprogrammer og n ansattkurs. tyrke samarbeid med utdanningsmiljøene rundt likeverdig helsetjeneste (H10, BI, U10). Kartlegge hva som er finnes i dagens tudieplaner, og utarbeide forslag til hvordan satsningsfeltet evt. kan integreres i fremtidige studieplaner innenfor helsefaglig utdannin slø. idereføre o videreutvikle utdannin en o im lementerin en av "Veiledere i flerkulturelt helsearbeid" kulturveiledere. 19