Planlegging for et attraktivt bymiljø CIENS-rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlegging for et attraktivt bymiljø CIENS-rapport 1-2012"

Transkript

1 Planlegging for et attraktivt bymiljø CIENS-rapport CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research Post- og besøksadresse: CIENS Gaustadalléen OSLO Tel.: Fax: Print: CopyCat AS ISSN: ISBN: Foto: Monica Bjermeland

2 Tittel: Planlegging for et attraktivt bymiljø Forfattere: Marit Ekne Ruud, NIBR, Grete Swensen og Kari Larsen, NIKU Aslak Fyhri, TØI Eva Karvel, NIBR CIENS-rapport: ISSN: ISBN: Finansieringskilde: Miljøverndepartementet Prosjektleder: Tove Kolset, CICERO Kvalitetsansvarlig: Evelyn Dyb, NIBR Sammendrag: Denne rapporten presenterer kunnskap om planlegging for et attraktivt bymiljø med særlig fokus på byutviklings- og områdeutviklingsprosjekter. Kunnskapen er både hentet fra forskning og evalueringer som viser erfaringer med ulike typer byutviklingsog områdeutviklingsprosjekter, og fra rapporter og prosjektbeskrivelser som viser hvordan utviklingsprosjekter er planlagt og gjennomført. Samtidig avdekkes kunnskapshull. I arbeidet har vi valgt ut ulike temaer som belyser attraktivitet i bymiljøet og som også organiserer strukturen i rapporten. Dette omfatter ulike tilnærminger til attraktive byrom, betydningen av natur i by, integrering av kulturmiljøer og kulturhistoriske verdier, risiko og trygghet samt universell utforming. I tillegg har vi viet et kapittel til erfaringer med helhetlige bysatsinger og programmer der målsettingen blant annet har vært å øke områdenes attraktivitet. Hvert kapittel innleder med en faktaboks som oppsummerer kapitlets hovedfunn, og avsutter med hva som mangler av kunnskap på feltet. Antall sider: 58 Pris: 250,- Dato: Emneord: Attraktivt bymiljø, byplanlegging, byrom, byutvikling, områdeutvikling, kulturmiljøer The report can be ordered from: CIENS, Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research Gaustadalléen 21, NO-0349 OSLO, Norway Tel: Faks:

3 Title: Planning for attractive urban environment Authors: Marit Ekne Ruud, NIBR, Grete Swensen og Kari Larsen, NIKU Aslak Fyhri, TØI Eva Karvel, NIBR CIENS-report: ISSN: ISBN: Financed by: Ministry of the Environment Project manager: Tove Kolset, CICERO Quality manager: Evelyn Dyb, NIBR Abstract: This report presents knowledge that identifies different themes on planning for attractive urban environment, focusing both urban- and area development. The knowledge is based both on research and evaluations showing experiences from different development projects, and from reports and project plans that demonstrate how the projects are planned and implemented. In addition the report also identifies gap of knowledge. We have chosen different approaches discussing attractive urban environment, also reflecting the structure of the report. This includes different approaches planning urban space, the importance of nature, integration of culture and cultural heritage in urban planning, risk and safety and physical accessibility. In addition, one of the chapter focusing experiences from holistic urban intervention programs. All the chapters start with a short list of main findings, and ends with some items of knowledge gaps. Pages: 58 Price: 250,- Date: Keywords: Attractive urban environment, urban planning, urban space, urban development, urban cultural heritage 3

4 Planlegging for et attraktivt bymiljø Marit Ekne Ruud, NIBR 5

5 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING FAKTA INNLEDNING AVGRENSING OG DATAKILDER PLANLEGGINGSSTRATEGIER - NYE TRENDER INNEN BYPLANLEGGING ATTRAKTIVT BYMILJØ BEGREPSDISKUSJON OG AVGRESNING ATTRAKTIVE BYMILJØER GJENNOM HELHETLIGE SATSINGER FAKTA FRA FYSISK OPPRUSTING TIL OMRÅDELØFT OG OMDØMMEBYGGING MILJØBYPROGRAMMET TETTSTEDSPROGRAMMET FRAMTIDENS BYER KUNNSKAPSHULL BYROM MED KVALITET FAKTA BYKVALITETER OG FORTETTING COMPACT CITY BYUTVIKLING FOR MYKE TRAFIKANTER DEN LEVENDE BY TILRETTELEGGING FOR BRUK AV BYEN OFFENTLIG BYROM: ULIK BRUK ULIK LIVSSITUASJON KULTURPLANLEGGING I BYUTVIKLING TEMPORÆRE BYROM SOM PLANLEGGINGSSTRATEGI LYSSETTING SOM STRATEGI KUNNSKAPSHULL BETYDNINGEN AV GRØNNE OG BLÅ STRUKTURER I BYMILJØ FAKTA REDUKSJON AV GRØNTOMRÅDER I BYER NATUR I BYEN SOM SYMBOLVERDI NATUR I BYEN BETYDNINGEN FOR KLIMA BLÅ STRUKTURER I BYMILJØ ØKT ATTRAKTIVITET NATUR I BY - BETYDNING FOR FOLKEHELSE KUNNSKAPSHULL INTEGRERING AV KULTURMILJØER OG KULTURHISTORISKE VERDIER I BYUTVIKLING FAKTA TRENDER I BYUTVIKLINGEN: FOU PÅ KULTUR, NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPING ULIKE AKTØRER OG BRUKERMEDVIRKNING FORSKNING PÅ ULIKE REDSKAP OG STRATEGIER I BYUTVIKLINGSPROSESSER KUNNSKAPSHULL RISIKO OG TRYGGHET I BYEN FAKTA TRYGGHET OG RISIKOPERSEPSJON NÅR MAN REISER I BYEN WALKABILITY BARN DEFENSIBLE SPACE THEORY VEGETASJON KUNNSKAPSHULL UNIVERSELL UTFORMING FAKTA MEDVIRKNINGSPROSESS SOM HINDRING KONFLIKT MED ESTETISKE HENSYN GODE KVALITETSSIKRINGSRUTINER... 51

6 7.5 KARTLEGGING OG REGISTRERING I FORKANT SAMLET ERFARING MED Å TILRETTELEGGE FOR UNIVERSELL UTFORMING KUNNSKAPSHULL REFERANSER

7 Forord Denne rapporten er en del av prosjektet Helhetlig informasjonspakke for kunnskapsstatus fra forskning på byutvikling, der Miljøverndepartementet er oppdragsgiver. Rapporten tar for seg forskning på planlegging for et attraktivt bymiljø. CICERO har prosjektansvar for prosjektet, og Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) er prosjektleder for denne delrapporten. Flere forskere fra CIENS-instituttene har bidratt med kapitler i rapporten. Grete Swensen og Kari Larsen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har skrevet kapittel 5 og Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har skrevet kapittel 6. Kapittel 4 er skrevet av Marit Ekne Ruud (NIBR) kommentert av Kine Halvorsen Thorén på Universitet for miljø og biovitenskap (UMB). Kapittel 7 er skrevet av Eva Karvel (NIBR) i samarbeid med Marit Ekne Ruud. De andre kapitlene er skrevet av Marit Ekne Ruud som også har vært prosjektleder på NIBR. Kvalitetsansvarlig på NIBR har vært Evelyn Dyb. Tove Kolset fra CICERO har hatt prosjektledelsen for prosjektet Helhetlig informasjonspakke for kunnskapsstatus fra forskning på byutvikling. Kontaktperson i MD har vært Anne Beate Tangen. 8

8 1 Innledning Marit Ekne Ruud (NIBR) Byer og tettstedet har ulike utfordringer, forutsetninger og rammebetingelser for å utvikle gode bymiljøer avhengig av topografiske og klimatiske forhold, befolkningssammensetning og flyttemønstre, næringsgrunnlag og økonomi. I denne rapporten presenteres forskning på planlegging for et attraktivt bymiljø, med særlig fokus på byutviklings- og områdeutviklingsprosjekter. Hovedmålet med rapporten er å belyse i hvilken grad prinsippene for god byutvikling har blitt fulgt i prosjektene og eventuelt årsakene til at de ikke ble fulgt, og konsekvensene av dette. Det vil si at det er erfaringer med ulike typer byutviklingsprosjekter med mål om attraktive bymiljøer som er utgangspunkt for dette arbeidet. Samtidig skal prosjektet avdekke kunnskapshull. Hva er det vi vet lite om, og på hvilke felt mangler det erfaringer og vurderinger fra byutviklingsprosjekter? 1.1 Fakta Arealanvendelser de siste årene har fått et betydelig mer kommersiell formål og som betyr en større konkurranse om å tiltrekke seg beboere, næringsliv og brukere Det har oppstått flere formelle og uformelle nettverksorganisasjoner i kjølvannet av byenes økende kompleksitet Attraktivitet handler både om å ha ulike typer stedskvaliteter, om konkurranse om å tiltrekke seg positiv oppmerksomhet og om å jobbe strategisk med byens omdømme og identitet 1.2 Innledning Under paraplyen attraktivt bymiljø står miljø, livskvalitet og helse i byer og tettsteder høyt på dagens politiske agenda og dette fokuset har økt i løpet av de senere årene. 1 Disse dimensjonene kan påvirkes av forhold ved byutforming og sentrumsutvikling, grønnstruktur og bymarker, bosetting og næringsliv. Vi har også etter hvert fått mer kunnskap om hvordan ulike elementer i byen påvirker befolkningens grad av trivsel, bruk og oppfatninger av byen. Det er folks oppfatning og bruk som er med på å definere hva som er attraktivt. Den danske arkitekten Jan Gehl beskriver sammenhengen mellom fysisk form, bruk og trivsel på følgende måte i forordet til sin siste bok: Gradvis er der indsamlet en stor viden om sammenhæng mellem fysisk form og menneskelig adfærd. Der er nu en omfattende viden om, hva der kan og bør gøres. Samtidig er både byer og borgere blevet meget aktive med at efterspørge byplanlægning for mennesker. Inden for de senere år er mange byer i alle deler af verden for alvor gået i gang med at realisere drømmer om bedre byer for mennesker. (Gehl 2010:8). I dette arbeidet har vi valgt ut ulike temaer som belyser attraktivitet i bymiljøer og som også organiserer strukturen i rapporten. Dette omfatter attraktive byrom, betydningen av naturen i byen, integrering av kulturmiljøer, risiko og trygghet samt universell utforming. 1 Dette fremgår bl.a. i Statsbudsjettet

9 I tillegg har vi viet et kapittel til erfaringer med helhetlige bysatsinger og programmer der målsettingen blant annet har vært å øke områdenes attraktivitet. Når det gjelder klimarelaterte temaer er dette skrevet om i delrapporten fra TØI som tar for seg mellomstore byer. 2 Delrapporten inngår som en del av prosjektet Helhetlig informasjonspakke for kunnskapsstatus fra forskning på byutvikling. Rapporten tar for seg de mellomstore byenes situasjon, utfordringer, forutsetninger og rammebetingelser for å bli mer klimavennlige og attraktive, samt hvorvidt og eventuelt hva mellomstore byer kan lære av forskning om planlegging og utvikling for klimavennlige og attraktive storbyer, om det er nødvendig med egen forskning for mellomstore byer, og eventuelt hva slik forskning bør dreie seg om. 1.3 Avgrensing og datakilder Rapporten er en del av et formidlingsprosjekt der vi er bedt om å sammenfatte og lage helhetlige informasjonspakker basert på gjennomgang av tidligere forskning. De siste årene er det satt i gang mange ulike typer byutviklingsprosjekter som bidrar til å øke byenes attraktivitet, både i de største byene så vel som i mindre byer. Noen prosjekter har attraktivitet med i målformuleringen, mens andre går inn med tiltak som implisitt vil bidra til en mer attraktiv by eller et byområde. For å få fram nyttig erfaringsbasert kunnskap og for å se om prosjektene oppnår det som ønskes er vi avhengig av evalueringer og vurderinger fra ulike typer byutviklingsprosjekter. Vi ble imidlertid tidlig i prosessen oppmerksom på at det finnes lite forskning og evalueringer som viser erfaringer med ulike by- og områdeutviklingsprosjekter som er rettet inn mot å heve ulike kvaliteter i byen. Det finnes derimot mye skriftlig materiale i form av rapporter og prosjektbeskrivelser om hvordan ulike utviklingsprosjekter er planlagt og gjennomført. Dette innebærer at rapporten også legger vekt på å få fram kunnskap om nye typer byutviklingsstrategier, i tillegg til kunnskap om hvordan disse virker. MD har levert en liste over et knippe evalueringer av prosjekter som departementet har vært involvert i de siste årene som de ønsket vurdert som relevant materiale i gjennomgangen. Ut over dette har vi, i henhold til MDs bestilling, vurdert det meste som relevant kunnskap. Dette inkluderer både vitenskapelige publikasjoner, grå litteratur av type TØI- rapporter og NIBR-rapporter samt ulike typer evalueringer og handlingsplaner. Alle referanser er listet i referanselisten. Det er et stort mangfold av rapporter og notater å forholde seg til, ikke minst fra bykommunene som har satt attraktivitet i fokus for sin byutvikling. Ikke alt vi har lest kan inkluderes i rapporten. Vi har følgelig lagt størst vekt på ulike typer byutviklingsprosjekter som fremmer attraktive bymiljøer, og har søkt å få med erfaringer med disse der dette finnes. Videre har vi søkt å få fram bredden av ulike typer byutviklingsprosjekter som viser forskjellig tilnærminger til feltet, og som ivaretar eksempler fra både store og mellomstore byer. 1.4 Planleggingsstrategier - nye trender innen byplanlegging Før vi presenterer suksesskriterier og utfordringer med planlegging for attraktive bymiljø, vil vi kort gjennomgå nyere former for planleggingsmetoder som er aktuelle for planlegging av attraktive bymiljøer. Planlegging i denne sammenheng tolkes i en videre kontekst enn det som vanligvis forstås som for eksempel kommunal planlegging. Planmessige grep henspiller også på hva som gjennomføres, ikke bare det som nedfelles i 2 Tennøy, Aud: Attraktive og klimavennlige mellomstore byer. 10

10 plan- og strategidokumenter. Blant annet er større evalueringer av områderettede tiltak i storbyer inkludert i rapporten, det samme er evalueringer av forsøksprosjekter på mindre steder. Et viktig element i nyere planleggingsmetoder er at arealanvendelse de siste årene har fått et betydelig mer kommersielt formål (Frestad Jørgensen 2011). Dette preger alle de tre faktorene bypolitikk, nettverksstyring og planleggingsrollen som er avgjørende for hvordan planleggingsprosessen foregår. I det følgende skal vi vise hvordan disse har endret karakter de siste årene. I bypolitikken anvender kommune og grunneiere et strategisk virkemiddel ved å sette fokus på døde områder, som en måte å øke attraktiviteten og dermed også på eiendomsverdien. I dette anvendes kultur og midlertidige aktiviteter som sentrale virkemidler, som en del av helheten i arbeidet mot status som kreativ by. Midlertidige aktiviteter kan for eksempel dreie seg om å etablere en kafé i et område som er i en transformeringsprosess. Økende fokus på disse strategiene kan i stor grad tilskrives samfunnsutviklingen, med nye former for byliv, innflytelse, makt og økonomiske realiteter som har ført til nye organisasjonsformer og nye måter å se bylandskapet på. Globaliseringen har ført til styringsformer som preges av neoliberal ideologi, med troen på et åpent, konkurransedyktig og regulert marked som er fri for statlig innblanding. Med neoliberal ideologi oppsto en endring i hvordan planleggernes rolle og rammer for handlinger ble endret, kjent som New Public Management der essensen er at effektivitet og måloppnåelse skjer gjennom privatisering gjennom delegering av offentlige tjenester til det private (Frestad Jørgensen 2011). For å takle byers økende kompleksitet har det oppstått en rekke ulike formelle og uformelle netteverksorganisasjoner som samler ressursene om kunnskap, økonomi og legitimitet og gjennom det skaper synergieffekt på tvers av offentlige og private organisasjoner. Dette kan dreie seg om nettverk mellom kommunen, grunneiere og innbyggere. I byutviklingsprosjekter tas gjerne partnerskapsavtaler mellom private og offentlig aktører i bruk og kommuner er ofte økonomisk avhengig av private investorer for å få gjennomført større prosjekter på grunn av svak kommuneøkonomi. Strategiene i nyere byplanlgging kan bidra til økt medvirking siden innbyggerne selv ofte er med å forme området før det er ferdigstilt (Frestad Jørgensen 2011:56). Planleggerrollen har endret seg til å være mer koordinerende og rådgivende og økt bruk av nettverkstyring og overgangen fra government til governance har ført til disse endringene. Fra at en planlegger hadde tilstrekkelig kunnskap om hva som var best for byens utforming, og der det fysiske var viktig, er det nå i tillegg planprosessen som står i fokus. I praksis kan ulike planleggerroller inntas i ulike prosjekter og på ulike stadier av samme prosjekt, og kan omfatte både utviklingskonsulent, markedsplanlegger og prosessplanlegger. Dette handler om både faglig kompetanse, skape tillitsfulle relasjoner mellom private aktører og kommunen, samt å fasilitere prosessen og sørge for at alle blir hørt og deltar i beslutningsprosessen (Sehestad 2003, gjengitt i Frestad Jørgensen 2011:58). 1.5 Attraktivt bymiljø begrepsdiskusjon og avgresning I løpet av de siste årene har attraktivitet kommet inn som en viktig dimensjon i arbeidet med steds- og byutvikling. Det betyr ikke at det å utvikle byer og steder til å bli mer attraktive har vært fraværende i tidligere planlegging, men at tema etter hvert har blitt løftet fram som en av flere byutviklingsstrategier og at det følgelig er utviklet en større bevissthet rundt attraktive bymiljø. Hva består disse endringene i? I følge den danske 11

11 arkitekten Jan Gehl viser dagens byplanlegging tendenser til å bryte med de modernistiske byplanidealer som var dominerende for noen tiår tilbake. Disse idealene hadde fokus på enkeltstående byggverk og trafikkflyt, i motsetning til dagens trender som er rettet mot gode vilkår for fotgjengere og å få tilbake bylivet i de mange eksisterende byområdene. En viktig dimensjon har kommet inn, nemlig miljø og klimatilpasning. Dessuten har interessen for funksjonsblanding igjen økt, det samme har byen som sosialt møtested (Gehl 2010:14). Byplanleggingen har gått fra en rasjonell ideologi med effektiv avvikling av byens nødvendige aktiviteter og der voksende biltrafikk presset bylivet til en umulig ferdsel for fotgjengere til igjen å legge til rette for sosiale møteplasser på gåendes premisser. Et paradoks som Gehl trekker fram er at utviklingen av internett og sosiale medier har gått parallelt med behovet for fysisk å møtes. Det sosiale bylivet har opplevd en renessanse (Gehl 2010:37). Men hva ligger i begrepet attraktivt bymiljø, og hvordan kan det avgrenses i forhold til tema for denne rapporten? I det følgende skal vi presentere noen hovedtrekk som omfattes av attraktivitetsbegrepet. Stedskvaliteter Attraktivt bymiljø er et begrep som favner vidt. Det handler om ulike stedskvaliteter, og som omfatter alt fra fysiske og estetiske kvaliteter til hvordan byrommet oppleves av innbyggere og besøkende. En attraktiv by må imøtekomme ønsket om å bo i byen og baseres på muligheten for å skape sosiale rom i form av urbane fellesskap eller nabolag heter det i et forslagsutkast til et av Oslos fremtidige byutviklingsgrep. 3 I sin nyeste bok trekker Gehl fram fire sentrale elementer som han mener må være med for å få byer attraktive: en levende by som inviterer innbyggerne til å gå, sykle og oppholde seg i byrommet, en trygg by som innebærer en sammenhengende struktur med korte gåavstander og varierende byfunksjoner, en bærekraftig by som legger til rette for grønn mobilitet når det gjelder alle former for transport og som tar hensyn til utslipp, forurensning og støy samt en sunn by som legger til rette for daglige aktivitetsmønstre. Gehl oppsummerer at det nå etterspørres en menneskelig dimensjon og en større innsats for å sikre en bedre bykvalitet for byplanleggere (Gehl 2010:17). Byen som konkurransearena I attraktivitetsbegrepet ligger det også et element av konkurranse om å tiltrekke seg positiv oppmerksomhet. Overført til byplanlegging innebærer dette å legge til rette for at folk flytter til stedet og blir boende. Byene konkurrerer om befolkningsetablering. Det handler om både potensielle tilflyttere, om å få egne bysbarn til å flytte tilbake og om å forhindre at for mange flytter ut (Vestby 2005:42). En jevn fordeling av lokalbefolkning (bofaste og tilbakeflyttere) og tilflyttere oppfattes gjerne som et sunnhetstegn for en by. En god indikator på attraktivitet er å se på fordeling av pendling. Forskning viser at bofaste og tilbakeflyttere vanligvis pendler mindre enn tilflytterne (ibid.:43). Knut Vareide fra Telemarksforskning fremhever følgende faktorer som viktige for å bli attraktiv som bosted: Det må være tilgang på boliger, og stor variasjon i boligtilbudet er en styrke. Det må være sosiale møteplasser og sentra, det er viktig for innflyttere å møte mennesker og bygge sosiale netteverk. Han fremhever også god kommunikasjon for pendlere samt tilgang på aktuelle arbeidsplasser innenfor et pendlingsomland. Som siste faktor trekkes også innvandrerbefolkningen fram som en ressurs både i arbeidslivet og i utviklingen av urbanitet og som må tas vare på (Fortetting med kvalitet 2011). 3 Oslo 2030 Herlighetsbyen. Dark/Adept/Rambøll /AHO

12 Eksempler på tiltak for å styrke regioners og byers attraktivitet er BLEST-programmet som ble etablert av KRD. Her er det lagt vekt på bolyst, en strategi er å få folk til å ville bo. Bolyst blir forstått som ønske om å realisere et mål om tilflytting / tilbakeflytting og som skapes gjennom stedets evne til å tilfredsstille personers behov for arbeid og et fint nærmiljø. Steders attraktivitet har blitt et av hovedmålene i distrikts- og regionalpolitikken, og som først og fremst handler om å utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv ved å utvikle tjenester, men også som bosted og lokaliseringssted for bedrifter. Men for å lokke bedrifter og nye innbyggere til seg kreves det også kultur- og fritidstilbud for alle aldersgrupper, tilgang på møteplasser, estetikk og gode boligtilbud. Byenes image Flere byer har etter hver satt fokus på byens image eller omdømme som en del av strategien for attraktivt bymiljø. Globalisering og økt konkurranse mellom byer både nasjonalt og internasjonalt har medført at image er blitt en viktig strategisk satsing i byutvikling for å tiltrekke seg innbyggere, turister og næringslivet. Byenes image eller omdømme formes og omformes avhengig av byens fysiske, sosiale og kulturelle karakteristika, og følgende indikatorer for byens image kan være aktuelle: Et rikt og variert kulturliv med mange og ulike tilbud og et uteliv med bredde i serveringssteder indikerer et livlig og mangfoldig byliv. Bysentrum skal også ha estetiske kvaliteter eller unike trekk som gir den opplevelsesverdi, i tillegg til rekreasjonsmuligheter i byens naturomgivelser. Byen skal i tillegg oppleves som trygg (Vestby 2005:56). Det handler blant annet om å ta utgangspunkt i stedets identitet sense of place. Her er begrepsparet «loveable and liveable» cities relevant å trekke fram. Begrepene ble introdusert som en del av diskusjonen rundt bærekraftige byer, og som handler om de menneskelige behovene som det er viktig å ivareta i byutviklingen. «Not everything that counts can be counted» (Brand 2011) kan brukes som et utgangspunkt for å forstå denne tilnærmingen. Det er særlig tre dimensjoner som er sentrale for «liveable og loveable cities»: autensitet, inkludering og robusthet. Med andre ord handler det om å ivareta byenes identitet eller sense of place, om sosial deltakelse for alle og om bærekraftig byutvikling. Flere byer har satt i gang prosjekter for å få fram kvaliteter og særegenheter som tidligere ikke har vært synlige, eller for å endre et negativt renommé til noe positivt. Oppskriften på suksess er opplevelser, og nøkkelbegreper i byutviklingen har blitt fysisk og sosial innovasjon (Frestad Jørgensen 2011:12). Et velkjent eksempel er Drammen som ville bort fra Harry-stempelet, og som i tillegg til en omfattende byutvikling med blant annet nybygging og transformasjon, og tilrettelegging for rekreasjon og turveier langs elva, la mye ressurser i å etablere et nytt image for byen gjennom kampanjer og markedsføring. 13

13 2 Attraktive bymiljøer gjennom helhetlige satsinger Marit Ekne Ruud (NIBR) Dette kapitlet tar for seg de helhetlige satsingene på byer eller byområder som pågår eller som er avsluttet i løpet av de siste årene. Felles for disse programmene er at de er styrt etter en overordnet og helhetlig planlegging, og har derfor en overordnet tilnærming for å forbedre miljømessige, fysiske og sosiale forhold, og for å gjøre byområdene mer attraktive både for de som bor der og for å få flere til å bo og til å bruke områdene. 2.1 Fakta Forskning viser at helhetlige områdesatsinger i byer bidrar til attraktive byrom og bymiljøer, men endrer også områdenes karakter Erfaringer fra forskjellige typer byprogram viser at både den politiske og administrative forståelsen for å bedre forholdene i byene øker, og det oppstår nye samarbeidsformer Byprogrammene har særlig vært viet miljøutfordringer Metodene som er anvendt i programmene har overføringsverdi til andre byer Områderettede tiltak har i økende grad blitt en del av storbypolitikken i mange europeiske land, og foreliggende evalueringer tyder på at områderettede tiltak i mange tilfelle har positive konsekvenser. Selv om mange av programmene retter seg mot å bedre levekår gjennom sosiale tiltak, er fysisk oppgradering en del av satsingene (Barstad et.al.2006:25). For eksempel viser erfaringer fra intervensjoner i Danmark at forbedringer av fysisk og visuell karakter fikk virkninger i form av bedre rykte i området, og at områderettede tiltak er nødvendig for å snu utviklingen når et område har kommet inn i en negativ spiral (ibid.). Innen helhetlige satsinger er det en rekke temaer som inngår i målstrukturen. Hensikten med dette kapitlet er å få fram de overordnede grepene i slike satsinger, med fokus på mål og hensikten med satsingene, hvilke virkemidler som tas i bruk og eventuell måloppnåelse og erfaringer. Vi tar først utgangspunkt i de store bysatsingene som har foregått i Oslo. Disse er interessante av flere årsaker. For det første følger de en kronologi som representerer og gjenspeiler samtidens politikk på områdeutvikling, blant annet for å oppnå attraktivitet, og for det andre representerer de ulike måter å implementere områdeutvikling. Disse satsingene er Byfornyelsen i Oslo som startet opp i 1979, Miljøbyen Gamle Oslo fra 1992, Handlingsprogrammet Oslo indre Øst fra , samt Groruddalssatsingen fra 2007 og som går fram til I tillegg presenteres Pilotarbeidet for miljøvennlige byer som startet opp i 2003, som la grunnlaget for et bredt samarbeid mellom stat og kommune i Groruddalssatsingen samt byer. Deretter gir vi en kort presentasjon av et utvalg landsomfattende satsingsprogrammer som har ulike tilnærminger til byutvikling, men der felles overskrift er miljøperspektivet. 2.2 Fra fysisk opprusting til områdeløft og omdømmebygging Byfornyelsen i Oslo Byfornyelsen i indre by startet opp som et resultat av mange års fysisk forfall i de eldste bydelene i Oslo på slutten av 1970-årene, og målet med programmet var å bedre 14

14 boforholdene for beboerne. 4 Programmet var ledd i en statlig satsing i de tre største byene og var et samarbeid mellom staten, kommunen og private aktører. Bygningsmassen bar preg av mangel på vedlikehold og bostandarden i mange av de gamle boligene ble karakterisert som svært dårlig. Fysiske registreringer viste at boliger i indre by hadde behov for omfattende utbedring, og målet var å utbedre 2000 boliger hvert år. De indre bydelene har byens eldste boligområder, og var fram til årene preget av eldre, umoderne bebyggelse og trange gateløp (Ruud 2003). I tillegg til å bedre boforholdene var målet i dette programmet å få flest mulig beboere fra å leie til å eie sin egen bolig, organisert gjennom borettslag. Det var også et ønske om å beholde og styrke såkalt «ressurssterke» beboere og få en allsidig sammensatt befolkning. Dette skulle oppnås gjennom høyere bostandard: «Hvert enkelt strøk gir mulighet for boliger til folk som ønsker å rette sitt forbruk mot høyere boligstandard. Særlig viktig er det å være oppmerksom på at svakere grupper ikke skyves ut fra et fornyelsesområde til et annet i byfornyelsesprosessen» (Byfornyelsesprogram 1977 Del 1:7). Samtidig ble det lagt vekt på at det bør være botilbud for en allsidig befolkning. Målet var altså en mer blandet befolkning som kunne bidra til å styrke områdets renommé og følgelig lokke til seg nye typer beboergrupper. Byfornyelsens virkemiddel for å bedre levestandarden var gjennom trafikksanering og fysisk opprusting av bygningsmassen og gårdsrom, og beboerne ble boligeiere. Satsingen var et etterslep av gammel politikk, og kan karakteriseres som en redningsaksjon for de eldste boligområdene i indre by for å stoppe utviklingen av dårlige boforhold og ytre forfall. Sakte men sikkert endret de indre byområdene karakter fra å være preget av nedslitte leiegårder og gårdsrom fylt med søppelkasser og med få barnefamilier til å bli boligkvartaler med moderne leiligheter, grønne gårdsrom og med en mer blandet befolkningssammensetning med flere barnefamilier, unge og etnisk mangfold. Som følge av dette ble det også ny giv for næringslivet med ulike tilbud av små spisesteder og butikker. Dette byområdet ble sakte men sikkert mer attraktivt som et resultat av fysisk oppgradering og nye eiemodeller der boligene ble organisert i borettslag og sameier. Miljøbyen Gamle Oslo Byfornyelsen stoppet opp da markedet falt sammen i Mye var gjennomført men mye gjensto. For mange oppsto det en vanskelig økonomisk situasjon da verdien på de kostbare, byfornyede boligene falt dramatisk, samtidig som renten og arbeidsledigheten steg. Ved å se de sosiale og fysiske miljøaspektene i et sysselsettingsperspektiv ble det politisk enighet om i samarbeid å opprette prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo i 1993 (Hovedrapport Miljøbyen Gamle Oslo 2000:21). Prosjektet hører inn under Miljøverndepartementets Miljøbyprosjektet (nærmere presentert nedenfor). Bydel Gamle Oslo ble valgt ut sammen med fire byer for å utvikle byområdene i en mer miljøvennlig retning. Prosjektet var et samarbeid mellom Staten og Oslo kommune, og med todelt målsetting om både å utvikle byområdet i en mer bærekraftig retning, i tråd med Brundtlandskommisjonens målsettinger om en bærekraftig utvikling, og å bedre levekårene i Oslo indre øst. Politisk styringsgruppe ble ledet av Miljøverndepartementet (ibid:11). Det ble lagt vekt på å se utfordringene på tvers av tradisjonelle faggrenser og å prøve ut nye arbeidsmetoder i planleggingen med særlig vekt på samarbeid med innbyggerne. Her ble det brukt erfaringer fra beboerengasjementet i byfornyelsen. Miljøbyen Gamle Oslo arbeidet med flere temaområder: Under Areal- og transport ble blant annet biltrafikken redusert og kollektiv- gang og sykkeltrafikken styrket. Det ble særlig lagt vekt på omlegging av gjennomgangstrafikken i bydelen i tillegg til bedring av 4 Om Byfornyelsen i Oslo: Se for eksempel Ruud

15 levekår og boligforhold. Med Byfornyelse og nærmiljø ble det blant annet ferdigstilt flere boliger med byfornyelsesbehov og det ble igangsatt flere planprosesser for større byutviklingsområder, og det ble etablert sammenhenger i grønnstrukturen og utvidelse av parker og rekreasjonsområder under Grønnstruktur, vann og økologi. Under tema Skole og utdanning ble det bidratt både til fysisk opprusting og skolemateriell og det ble satset på Kulturtiltak som nå får midler fra kommunens ordinære budsjett (blant annet Det Åpne Teater), samt arrangementer for Middelalderfestivalen. I tillegg ga Miljøbyprosjektet økonomisk støtte til nye tiltak med forebyggende effekt rettet mot spesielle ressurssvake grupper av befolkningen (ibid.:14). I tillegg til Miljøverndepartementets satsing på Miljøbyen Gamle Oslo, tok Miljøverndepartementet i 1986 ved daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck initiativ til en omfattende handlingsplan for området langs Akerselva. Fire år etter, i 1990, ble Akerselva miljøpark åpnet med 10 kilometer sammenhengende turvei fra Maridalsvannet til Vaterland. Planen var på mange måter banebrytende ved at det både åpnet for et storstilt vern av industriarkitektur, industrianlegg og boliger og ved at planen var sektorovergripende der den forente kulturminnevern med naturvern ved utvikling av park og turveier. Dette turveiområdet midt i byen fikk også en ny symbolsk status ved at den fremhevet byen som rekreasjonsområdet (Klepp 1998:183). Handlingsprogrammet Oslo indre Øst Fra 1997 til 2007 fikk de eldre sentrumsbydelene i Oslo på ny en offentlig bysatsing gjennom Handlingsprogrammet Oslo indre Øst. Handlingsprogrammet startet opp i kjølevannet av både byfornyelsen og Miljøbyen Gamle Oslo. Mens byfornyelsen hadde fokus på fysisk opprusting, var det også et behov for tiltak med sterkere fokus på levekår og integrerende tiltak i områdene i indre by, og gjennom Miljøbyen Gamle Oslo ble Stortinget inspirert til en bredere satsing i indre by. Handlingsprogrammet var også organisert som et felles statlig og kommunalt intervensjonsprogram i de tre østlige bydelene i indre Oslo: bydelene Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo (Årsrapport, Handlingsprogrammet 2001). Handlingsprogrammet hadde en tredelt satsing: én grupperettet, én områderettet og én strukturrettet. De første årene var det en spesiell fokus på grupperettet satsing, særlig knyttet til oppvekstvilkår for barn og unge, samt tiltak for grupper med minoritetsbakgrunn. Etter 2001 ble det mulig å spore en endring i prioriteringer og typer av tiltak. Det ble i større grad satset på fysisk opprustning av uteområder, skolegårder og investeringer i bomiljø, og fra 2002 ble det lagt vekt på boligproblematikk, blant annet ved å styrke rollen som aktiv forhandler med private utleiere og utbyggere (Sæter og Ruud 2005: 118). I handlingsprogrammet uttrykkes attraktivitet eksplisitt som et overordnet mål: "å heve kvaliteten i områdene, slik at de blir mer attraktive (vår utheving). Gjennom å heve kvaliteten på områdene vil en bedre forholdene til dagens beboere og gjøre områdene mer attraktive for framtidige beboere". Her kommer attraktivitet inn i målformuleringen av programmet. Denne målsettingen innebar også å "motvirke en for sterk konsentrasjon av mennesker med sosiale problemer i bestemte områder og bydeler, og å arbeide for at bomiljøene får en bredest mulig befolkningssammensetning også når det gjelder alder og familiesituasjon" (Oslo kommune, Byrådsak 383/96:2). Skjev fordeling av befolkningsgrupper ble satt i sammenheng med levekårsproblemene. En for sterk konsentrasjon av sosialt svakstilte ville få uheldige virkninger på det sosiale miljøet. Byrådet mente derfor at en mest mulig variert sammensetning av befolkningen kunne gi den beste garantien for at det sosiale miljøet vil klare å fange opp sosiale problemer og integrere vanskeligstilte grupper (ibid.). Handlingsprogrammet var rettet mot å oppnå kulturell og økonomisk heterogenitet, sosial mix med blanding av beboerne med ulik 16

16 sosioøkonomisk bakgrunn og var mer forebyggende i sin innretning enn byfornyelsen noen år tidligere. Groruddalssatsingen Det tredje store områderettete programmet i Oslo omfatter drabantbyområdene i Groruddalen som startet opp i 2007 og som skal vare fram til Målsettingen er svært bredt formulert: Hovedmålet for satsingen er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. I tillegg skal Groruddalens identitet og stolthet styrkes. Dette er fordi Groruddalen i mange år har hatt et unyansert og lavt omdømme, som blant annet gjenspeiler seg i bolig- og eiendomspriser. Derfor er omdømmebygging og styrket stedsidentitet også et satsingsfelt. Groruddalssatsingen er kanskje det største miljø- og levekårssatsløftet i Norge noensinne, og er en tung satsing som både favner lokale tiltak og store overgripende planer. I tillegg er det mange tunge aktører som er involvert. Statlig forvaltning, kommunale etater, planmyndigheter, kommersielle aktører og bydeler skal samarbeide, planlegge og implementere tiltak. Arbeidet baserer seg på et tett samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner (Ruud et.al. 2011). Satsingen er organisert i fire programområder: 1) Miljøvennlig transport i Groruddalen, 2) Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø, 3) Bolig-, by- og stedsutvikling og 4) Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. I utgangspunktet var satsingen i Groruddalen ment å fokusere på trafikkforhold og forurensningsproblematikk i dalbunnen. Høy trafikktetthet og store miljøbelastninger for beboerne var viktig å gjøre noe med. Det ble opprettet et eget Plankontor for Groruddalen i kommunen i 2001, med oppgave å utvikle en helhetlig utviklingsplan for dalbunnen. Etter hvert ble dette også utvidet til å omfatte boligområdene og boligsosiale forhold. I tillegg til behov for fysisk opprusting var det særlig relativ svekkelse av områdenes sosioøkonomiske posisjon som var bakgrunn for satsingen. Bydelene i Groruddalen hang etter når det gjaldt utdanningsog inntektsnivå, og hadde en høyere forekomst av levekårsproblemer enn bysnittet. En tredje faktor var sterk økning i andelen med etnisk minoritetsbakgrunn, der utfordringen lå i at denne gruppen i gjennomsnitt hadde lavere utdanning, svakere økonomi og høyere arbeidsledighet enn majoritetsbefolkningen. Groruddalssatsingen er en bred satsing som er organisert på tvers av sektorer og departementer, og har fokus både på overordnende strukturer og på enkeltområder, grupper og individer. Det arbeides med sammenhengende strukturer på tvers av bydeler og topografi, med for eksempel grønnstrukturer, tur- og sykkelveier, så vel som avgrensede boligområder med sammensatte problemstillinger. I disse områdene anvendes områdeløft som metode, der det legges vekt på lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag og næringslivet, og som er tilpasset lokale behov og anser beboere og den sosiale kapitalen i områdene som helt vesentlige ressurser for suksess. Tilsiktede og utilsiktede effekter ønsket måloppnåelse? Felles for disse områdesatsingene er å få utvalgte byområder til å bli attraktive for alle befolkningsgrupper både visuelt, funksjonelt og økonomisk. Det er imidlertid ulike motivasjoner for satsingene. Mens Byfornyelsesprogrammet karakteriseres som en redningsaksjon, der målet var å forhindre ytterligere forfall, kan Handlingsprogrammet som startet noen år etter og Groruddalssatsingen de siste årene ha mer fokus på å forebygge negative tendenser, mer enn å endre på dagens situasjon. Sammenlignet med for eksempel enkelte drabantbyer i Sverige kommer boligområdene i Groruddalen relativt 17

17 godt ut. Før Storstadssatingen startet opp i Sverige i 1998 var det flere områder som slet med blant annet stor arbeidsledighet, lav utdannelse og dårlig renomé som for eksempel Rinkeby og Tensta utenfor Stockholm, og Bersjön og Gårdsten utenfor Göteborg (Brattbakk et.al.2006). En av de viktigste effektene av den første byfornyelsen i indre Oslo var at beboerne gikk fra å være leiere til å bli boligeiere. Dette ble mulig gjennom gunstige økonomiske ordninger som en del av byfornyelsesprosessen. Gjennom eieformen fikk følgelig beboerne også reell innflytelse og medansvar for vedlikehold av bygninger og felles uteområder i bomiljøet. I tillegg førte også dette til en sterkere stedstilknytning til området. Samtidig ga eieformen også en mulighet til å velge seg ut av indre by. Boligprisene økte fordi området ble mer attraktivt med blant annet grønne gårdsrom og med mindre trafikk i en del av boliggatene. En stor andel av beboere med minoritetsbakgrunn valgte å flytte fordi familiene fikk mulighet til å kjøpe større leiligheter utenfor sentrum, og boligområdene i Groruddalen vær særlig attraktive med gode familieleiligheter i barnevennlige omgivelser (Barstad et.al 2006). Som en følge av økte boligpriser hadde intervensjonene i indre by også en annen effekt, nemlig gentrifisering. Flere private utbyggingsprosjekter lokket til seg nye kjøpesterke grupper som ga synergieffekter i området og som slo ut på levekårstatistikkene. Flere områder gikk fra å være nedslitt, fattigslig og med lav status til å bli spennende og trendy. Nye, urbane boligprosjekter ligger nå side om side med de boligkvartalene som ble bygget som en del av den omfattende byfornyelsen på slutten av 1980-tallet. Ikke bare er det nye beboergrupper som inntar boligene; områdene har også attraktive utesteder med et bredt publikum fra hele byen og har dermed fått et nytt image som et kult sted å være. Statistikkene viser dessuten en økning i befolkningens utdanningsnivå de siste årene samt økt tilflytting fra vestlige bydeler, noe som indikerer en endring i områdets status (Sæter og Ruud 2005). Men store områdesatsinger har også en bakside og selv om målene i stor grad oppnås, oppstår det som oftest også utilsiktede effekter. Fra evalueringen av Handlingsprogrammet går det fram at det skjedde en forverring på en del områder i de indre østlige bydelene (Barstad et.al 2006). Det var stor flytteaktivitet og mindre stabil bosetting enn tidligere, og det ble en større polarisering i forhold til vanskeligstilte med en økning i antall ikke-vestlige innvandrere som mottok sosialhjelp. Et annet moment er at flere av de nye boligkompleksene ble bygget med relativt små leiligheter som er mindre egnet for barnefamilier, og som resulterer i at unge voksne flytter inn midlertidig før de finner seg noe mer permanent i større boliger. Høy flytteaktivitet påvirker det uformelle nettverket i bomiljøene som opparbeides over lang tid og som det tar tid å bygge opp igjen, og beboere i samme miljøet blir fremmede for hverandre på grunn av høy turnover (Ruud 2003). Flere av de utvalgte boligområdene i indre by har slitt med negativt omdømme og stigmatisering av befolkningen. Statistikkene som ligger til grunn for satsingene bidrar i stor grad til dette. Men slik det ble vist gjennom satsingene i Oslo indre øst har området fått et annet image enn tidligere gjennom å legge til rette for nye boliger, trafikksanering og oppgraderte uterom tilrettelagt for bruk og uformelle møter. Det har blitt attraktivt å flytte dit. I Groruddalen er det for tidlig å si noe om effekter fordi Groruddalssatsingen bare er midtveis. Men i den første perioden er det lagt stor vekt på å tilrettelegge for attraktive møteplasser for ulike befolkningsgrupper. Dette innbærer både sosiale møteplasser med lav terskel for å delta, og istandsetting av parker og uteområder i nærmiljøet som kan brukes av alle, og midtveisevalueringen så langt viser blant annet at 18

18 nye uterom er tatt godt i mot og nye brukergrupper har tatt uteområdene i bruk (Ruud et.al. 2011). 2.3 Miljøbyprogrammet I tillegg til de store, helhetlige intervensjonsprogrammene i storbyene er det satt i gang er rekke programmer som rettet mot mer spesifikk byproblematikk knyttet til miljø og bærekraftig utvikling. Miljøverndepartementets egne satsinger på bymiljøer startet tidlig i 1980-åra. Inntretningen på programmene omfatter alt fra å ha fokus på miljøutfordringer i en snever forstand til et bredere perspektiv på kvaliteter ved bymiljøer, der byen oppfattes som ramme for folks dagligliv. Et av disse programmene er Miljøbyprogrammet som startet opp i 1993 og gikk fram til Intensjonen bak det nasjonale Miljøbyprogrammet var å utvikle en helhetlig arbeidsmetode, der løsningen av mange miljøproblemer skulle sees i sammenheng. Langsiktig planlegging og raske miljøforbedringer skulle trekke i samme retning (Hovedrapport Miljøbyen Gamle Oslo 2000:23). Det ble valgt ut fire byer og en bydel i Oslo som skulle være med i et forsøksog utviklingsarbeid. 5 Målet med forsøksarbeidet var å snu utviklingen i en miljøvennlig retning, og å få fram modeller for en bærekraftig byutvikling. Det ble definert seks satsingsområder med faggrupper som besto av representanter fra forskjellige departementer og faggrupper: Areal og transport, sentrumsutvikling, byboliger og lokalsamfunn. Grønnstruktur, natur og friluftsliv, avfall og gjenvinning samt stedsforming og kulturminner (Utvikling av miljøbyer 2000). Erfaringene fra satsingen for alle fem byene som ble oppsummert i 2000 viser at prosjektet generelt har bidratt til å øke både den politiske og administrative forståelsen og fokus på miljøspørsmål blant annet gjennom nye samarbeidsformer, kompetanseheving og planarbeid. Byene har hver gjennomført prosjekter, langt flere er gjennomført i Gamle Oslo (Utvikling av miljøbyer 2000:56). Det dreier seg om for eksempel visjonsprosjekter for vitalisering av bykjernen med bred medvirkning og som har skapt lokal entusiasme (Fredrikstad), større innsikt i miljøspørsmål både politisk, i kommuneadministrasjonen og integrert i kommunale planer (Stavanger og Tromsø) og konkrete prosjekter som tur- og sykkelvei langs store Lungegårdsvann (Bergen). Utfordringene for å få gjennomført tiltak handler i stor grad om manglende politisk vilje til å ta tak i reduksjon av biltrafikk og stimulere til en bedre kollektivtrafikk. Eksempel på andre utfordringer er diskrepans mellom regionale myndigheter og kommunene i forhold til miljøspørsmål (Fredrikstad og Tromsø), uheldig fortetting i strandsonen og i grønne lunger (Kristiansand) og store barrierer for å få gjennomført tiltak innen samferdselssektoren på grunn av oppsplittede ansvarsforhold (Tromsø) (ibid.:58-59). Pilotarbeidet for miljøvennlige byer Selv om flere tiltak ble gjennomført viste det seg at miljøbyene ikke kom langt i praksis. Det ble påpekt flere årsaker til dette: byutvikling er en treg og langsiktig prosess der det tar tid å få synlige resultater, det er snakk om omfattende endringer som krever lang planlegging og gjennomføringstid og det settes ikke av nok nødvendige ressurser for å etablere miljøvennlige transportstrukturer (Pilotarbeid for miljøvennlige byer 2007:14). Som en oppfølging av Stortingsmelding 23 Bedre miljø i byer og tettsteder fra 2002, støttet Miljøverndepartementet pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling i perioden Målet var å utvikle erfaringer og gode eksempler, og å gi innspill til utvikling av virkemidler. Pilotarbeidet har hatt fokus på følgende fire temaer: Byomforming, sentrumsutvikling, miljøvennlige arbeidsreiser og miljøsoner En miljøsone defineres som et geografisk avgrenset område som har behov for særskilte tiltak og virkemidler for å bedre miljøkvaliteten.. Pilotprosjektene fordelte seg på 13 byer / byområer. 5 De andre byene er Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Tromsø 19

19 Pilotarbeidet med miljøvennlige reiser og arbeidet med miljøsoner har blant annet foregått i Groruddalen. Dalen har slitt med dårlig omdømme og vært påtvunget en rekke plager som følge av samfunnets miljø- og transportpolitikk. Miljøsone Groruddalen har virket som en forløper og katalysator for Groruddalssatsingen (Pilotarbeid for miljøvennlige byer 2007). 2.4 Tettstedsprogrammet I presentasjonen av helhetlige program med fokus på attraktive byer kan også Tettstedsprogrammet inngå, selv om dette programmet ikke har fokus på de store kommunene. Likevel kan erfaringene fra programmet ha overføringsverdi gjennom metodeutvikling. Gjennom Miljøverndepartementets «Program for miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene» ( ) har flere kommuner fått drahjelp til å utvikle stedene med utgangspunkt i egne ressurser og egenart. Selv om kommunene er små har erfaringene fra programmet en generell overføringsverdi for andre større kommuner og byer. I løpet av prosjektperioden har de 16 kommunene som var med i programmet klart å synliggjøre, skape blest og styrke stoltheten hos både involverte aktører og blant folk flest. Blant de tiltakene som er gjort, er det lagt vekt på å utnytte arealene i tettstedsområdene bedre, styrke sentrum og legge til rette for miljøvennlig transport samt sørge for god tilgjengelighet. Det er også satset på grøntarealer og kvaliteten på uterom, kulturuttrykk og lyssetting (Miljøvennlige og attraktive tettsteder 2005). De viktigste erfaringene fra satsingen er at kommunene har blitt bevisst stedets potensial og historiske egenart, og har fått redskap til å videreutvikle dette. 2.5 Framtidens byer I programmet Framtidens byer som startet i 2008 er målformuleringen mer spisset mot klimautfordringer. Byene skal bli bedre å bo i ved å redusere klimagassutslipp gjennom klimavennlig byutvikling. Dette innebærer å tilrettelegge for at vi går og bruker sykkel framfor å bruke bil, noe som både reduserer forurensing og gir helsegevinst ved økt mosjon. Det innebærer videre å tilrettelegge for parker og grøntområder som i tillegg til å ha en estetisk og rekreerende funksjon, også vil ta av for regnvann som vil øke i framtiden. De 13 største byene 6 i Norge har forpliktet seg til et samarbeid mellom staten og kommunene, og i programmet er det lagt vekt på nettopp samarbeid kommunene i mellom, næringsliv og regionene. De fire satsingsområdene er organisert i temaene arealog transport, energi i bygg, forbruk og avfall samt klimatilpasning (Framtidens byer Satusrapport 2010:5). En av de viktigste oppgavene i Framtidens byer er å utvikle samordnede areal- og transportplaner for byområder, som følges opp av «bypakker» der flere ulike tiltak og økonomiske virkemidler kombineres. I følge statusrapport fra 2010 innebærer dette at byene må legge opp til en miljømessig effektiv lokalisering av boliger, arbeidsplasser, kollektivknutepunkter og servicefunksjoner. Dette krever sterk regional og kommunal styring av arealbruken, satsing på kollektivtransport og sykkelveier samt restriktive virkemidler mot bilbruk. I programmet legges det stor vekt på å få fram bedre kunnskap og verktøy for å sikre at transportplaner og bypakker blir utformet slik at de gir ønsket effekt. Det er foreløpig liten kunnskap om hvordan bysentrene kan vitaliseres med begrenset bilbruk, eller hvordan varetransporten i byene bør organiseres for å redusere miljøbelastningene. 6 Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Porsgrunn, Oslo, Sandnes, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Trondheim og Tromsø 20

20 Foreløpig har programmet pågått i fire år, og det er derfor for tidlig å peke på effekter av programmet. Likevel kan de vises til enkelte resultater. Samtlige av de 13 byene arbeider med areal- og transportplaner og tre byområder (Buskerudbyen, Kristiansandsregionen og Trondheimsregionen) har oppnådd fireårige avtaler med belønningsmidler, mens de øvrige har fått ettårige avtaler. Sentralt for tildelingen av avtalene for de tre byområdene er de nye samarbeidsformene med forpliktende partnerskap mellom kommunene, statlige sektormyndigheter og private næringslivsaktører. Tromsø har startet med veiprising der bilistene må betale mer i rushtrafikken (Framtidens byer Satusrapport 2010:25) En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup blant befolkningen i de 13 byene viser at innbyggerne er mest fornøyd med kommunens arbeid for tilrettelegging for kildesortering, gjenbruk og retur av spesialavfall. Minst fornøyd er innbyggerne med satsing på sykkelveier, samt lokalisering av barnehager og kommunale tjenester slik at disse kan nås uten bil (Framtiden byer Nettstedet, 2010). Det viktigste som befolkningen ønsker er større satsing på kollektivtransport, noe som ikke er bra nok i dag. I tillegg ønskes mer plass til grønne lunger for lek og rekreasjon. Alt i alt er det Drammen og Stavanger som scorere høyest på tilfredshet når det gjelder kommunens miljøtiltak. Svarene fra gallupundersøkelsen viser naturlig nok at det er de enkleste tiltakene som er implementert, og at de større grepene som krever tyngre planprosesser tar tid. 2.6 Kunnskapshull Til tross for at områderettede tiltak i økende grad har blitt en del av storbypolitikken i mange europeiske land, mangler det likevel kunnskap om effekten av områderettede tiltak, særlig de langsiktige effektene Det er foreløpig lite forskning på hvordan bysentre kan vitaliseres med begrenset bilbruk 21

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Den gode byen og sykkelen

Den gode byen og sykkelen Den gode byen og sykkelen Bymiljøkvalitet som premiss for trafikkplanlegging Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Den nasjonale sykkelkonferansen, Stavanger 23. oktober 2006 Innledning For

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)

Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978) Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,

Detaljer

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Petter Christiansen, Oddgeir Osland og Frode Longva Struktur Bakgrunn Om belønningsordningen Resultater

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering

Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen. Gentrifisering Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Bergen 2. desember 2005. Jonny Aspen Gentrifisering Tematisk struktur Innledende om å forske på gentrifisering og bytransformasjon

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka Groruddalssatsingen området Veitvet t - Sletteløkka l Fakta om Veitvet - Sletteløkka Beboere = 5704 personer (2007). - 2006: 5804 personer. - 2001: 5484 personer. - 1997: 5217 personer. Ca 50 prosent av

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Arkivsaksnr.: 11/455 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 18.02.2013 /

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Innsatsområder for ATP-nettverket

Innsatsområder for ATP-nettverket Innsatsområder for ATP-nettverket Status for byene Tanja Loftsgarden, fagkoordinator ATP Nettverkssamling i Fredrikstad, 4. mars 2013 Agenda Status for innsatsområdene i ATP -noen utvalgte tema Aktiviteter

Detaljer

Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994

Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994 TØI notat 1028/1996 Miljøundersøkelser Ekeberg/Gamle Oslo 1994 Beboernes opplevelse av visuelle forhold i gatemiljøet - et pilotprosjekt Ola Omenås Marika Kolbenstvedt Ronny Klæboe ISSN 0806-9999 Oslo,

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 En klimavennlig transportutvikling i byene en dekarbonisering av bytransporten drivkrefter og sentrale sammenhenger

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Nettverkssamarbeid i bypakker

Nettverkssamarbeid i bypakker Nettverkssamarbeid i bypakker sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anders Tønnesen, Transportøkonomisk institutt Fordeler og ulemper ved forskjellig organisering av bypakker Miljøpakken

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010

Praksis mellom fag og politikk. Byomforming 2010 Praksis mellom fag og politikk Byomforming 2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Plan- og Bygningsetaten Oslo Kommune 5. og 6. januar 2010 NTNU-dagene Innhold: Knippe av fagutfordringer Parlamentarismen som

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing

Lokaldemokrati og kommunesammenslåing 4. Juni 2015 Lokaldemokrati og kommunesammenslåing Beat for beat Laholmen, Stømstad Bakgrunn: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992. «Lokal Agenda 21» handlet om

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer