Å bli tilliten verdig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å bli tilliten verdig"

Transkript

1 Å bli tilliten verdig Beslutningen om å opprette et nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap er forankret i utredningen fra Sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn) og stortingsmeldingene nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet og nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn. Både i forkant og i ettertid har vi i Norge og internasjonalt hatt situasjoner som klart illustrerer behovet for et bredt og koordinert grep om samfunnssikkerheten. Ekstreme værsituasjoner, omfattende strømutfall, frykt for datasammenbrudd, fare for epidemier og terrorangrep er noen av de hendelser som har preget nyhetsbildet og vist samfunnets sårbarhet. Forventningene til det nye direktoratet er store. I tillegg til å ivareta oppgavene som Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet tok hånd om tidligere, var det ved opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. september 2003 intensjoner om å få etablert et miljø som tenker det utenkelige, har høy kompetanse på samfunnssikkerhet og tar ansvar i forhold til de store hendelsene. Samtidig skal dette nye direktoratet legge til rette for at hver enkelt av oss skal ha den gode følelsen av trygghet i hverdagen. Vi må tenke forebyggende for å hindre uønskede hendelser og vi må i enda større grad være operative og bruke samfunnets totale ressurser når det oppstår ekstraordinære behov. Brannvesenet og Sivilforsvaret er noen blant flere viktige aktører, men når det virkelig g jelder og i det lange løp vil vi også være helt avhengige andre offentlige instanser, ulike private virksomheter og frivillige organisasjoner. For å leve opp til dette er det helt avg jørende at alle som arbeider med sikkerhet og beredskap forstår både sine egne og andres roller, er tydelige på hva vi forventer og vet hvordan vi kan utfylle hverandre. Det nye direktoratet skal finne sin plass i denne sammenheng. Siden etableringen 1. september 2003 har vi derfor prioritert kontakten med eksterne miljøer, samtidig som vi har bygget en ny organisasjon internt. Vi må vite hva andre etterspør hos oss for å kunne imøtekomme deres ønsker og behov. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har et bredt forvaltningsansvar og skal arbeide både på et overordnet plan og innenfor flere sektorer. Vår primære rolle er å samordne for å hjelpe, ikke for å overstyre. Løpet videre vil vise om vi lykkes i å leve opp til dette og fortjener den tillit som er vist oss. Tønsberg, april 2004 Jon A. Lea 1

2 Visjonen for samfunnssikkerhetsarbeidet er et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar for å sikre liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samfunnet skal ha en beredskap som kan håndtere omfattende hendelser, uansett art, så vel i fred som under krise og krig. Beredskapen skal være så godt samordnet at de ulike sektorenes tiltak på sikkerhetsog beredskapsområdet framstår helhetlig.

3 Et trygt og robust samfunn Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles, f.kr.) Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 synligg jorde på en dramatisk og tragisk måte at vi må være forberedt på at det utenkelige kan skje. Vi fikk en grusom påminnelse ved terrorhandlingene i Madrid 11. mars Også andre hendelser de senere år som naturkatastrofer, alvorlige ulykker innen veitrafikk, skipsfart og jernbanesektoren og de omfattende strømbortfall både i USA og i flere europeiske land høsten 2003, har medført et sterkt fokus på samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge. Samfunnssikkerhet kan defineres som samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov. Begrepet dekker sikkerhetsarbeid innenfor hele spekteret av farer og trusler som omgir oss fra flom og uvær, til større krisesituasjoner som medfører omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, og til hendelser som kan true vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet. Samordning og koordinering Det reg jeringsoppnevnte Sårbarhetsutvalget, ledet av tidligere statsminister Kåre Willoch, foretok i sin rapport (NOU 2000:24: Et sårbart samfunn) en bred g jennomgang av sårbarheten i det norske samfunnet og anbefalte en rekke tiltak for å styrke samfunnets sikkerhet. Et sentralt poeng i rapporten var behovet for en sterkere samordning og koordinering av samfunnssikkerhetsarbeidet. Sårbarhetsmeldingen ble fulgt opp i stortingsmeldingene nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet og nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn. I ettertid har reg jeringen g jennomført en rekke tiltak for å redusere sårbarheten innen flere sektorer. Dette har gitt Norge en bedre beredskap. Skal samfunnet ha en tilfredsstillende beredskap i krise og krig, må det stilles krav til beredskapsforberedelsene på alle forvaltningsnivå - helt ned til den enkelte borger som har et ansvar for egen trygghet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap tar utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet betyr at den som har ansvar i en normalsituasjon også har ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Prinsippet om nærhet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Prinsippet om likhet tilsier at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har i kriser. Nytt direktorat For å sikre et helhetlig sikkerhets- og beredskapsarbeid er Justis- og politidepartementet tillagt et overordnet samordningsansvar for samfunnssikkerhetsarbeidet på sivil side. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble opprettet 1. september 2003 for å bistå Justis- og politidepartementet med den overordnede planleggingen, koordineringen og tilsynet med samfunnssikkerhet og beredskap. Tidligere Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet inngår i det nye direktoratet. DSB skal fornye, styrke og samle sikkerhets- og beredskapsarbeidet, og bidra til at risikoen i private og offentlige virksomheter kontinuerlig reduseres g jennom godt helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Samfunnets sårbarhet skal reduseres. Gjennom opprettelsen av DSB har man en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og generell beredskap, og det er etablert et felles fagmiljø innen forebygging og beredskap for hendelser på sentralt, regionalt og lokalt nivå. DSB skal tilrettelegge for effektive kommunale og inter-kommunale brannvesen, lede og utvikle Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs og ta initiativ til samhandling og samtrening innenfor redningstjenesten. DSB er fagmyndighet for kommunale og interkommunale brannvesen, det lokale eltilsyn og fylkesmennenes beredskapsarbeid og har faglig og administrativ oppfølging av Sivilforsvaret, Sentralskolen for sivilt beredskap og Norges brannskole. Direktoratet har hovedkontor i Oslo og Tønsberg, men vil fra 1. januar 2005 være samlokalisert i nytt bygg i Tønsberg. Virksomheten omfatter 20 sivilforvarsdistrikter, fem sivilforsvarsleire, fem skoler og fem regioner for lokalt eltilsyn med i alt 700 ansatte, av disse 240 ved hovedkontorene. Stor spennvidde Det nye direktoratet har stor spennvidde i arbeidsoppgavene fra nasjonal beredskap til brannvern, elsikkerhet og sikkerhet knyttet til enkeltprodukter. DSB skal utvikle og vedlikeholde nasjonalt beredskapsplanverk, og ved nasjonal krisehåndtering gi råd og rapportere til Justis- og politidepartementet og reg jeringen. Direktoratet gir informasjon, driver veiledning og fører tilsyn med departementer, fylkesmenn og kommuner. Forskning, utredning og dokumentasjon om utvikling av sårbarhet og trusselbildet er en viktig del av direktoratets arbeid, som gir grunnlag for beredskapsordninger og prioriteringer. DSB planlegger og g jennomfører øvelser i krisehåndtering og krisekommunikasjon for strategisk ledelse på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Direktoratet har ansvar i forbindelse med beredskapsordninger innen rasjonering, bygg og anlegg, kjemikalievern, skogbrann, redningsinnsats til sjøs og for koordinering og oppfølging av storulykkeforskriften (den norske versjonen av EUs Seveso II-direktiv). DSB utreder og følger opp krav til forebyggende tiltak og satser bredt på brannvern, elsikkerhet og sikkerhet ved ulike produkter og bruk av gass. I dette arbeidet inngår også kartlegging og g jennomføring av sikringstiltak rettet mot uerstattelige nasjonale kulturverdier. Direktoratet arbeider med å forenkle og effektivisere regelverk og forvaltning i forbindelse med transport og håndtering av farlig gods. DSB driver markedskontroll og fører tilsyn med produsenter, importører og øvrige virksomheter som behandler eller tilbyr produkter eller forbrukertjenester. Utstrakt informasjonsvirksomhet og publikumsrettede kampanjer g jennomføres med sikte på at hver enkelt bedre skal kunne ivareta egen sikkerhet. Direktoratet deltar aktivt i internasjonalt arbeid innen regelverksutvikling og sivil krisehåndtering, hovedsaklig g jennom FN, NATO, EU og i nordisk sammenheng. DSB arbeider for å videreutvikle Sivilforsvarets kompetanse til operativ humanitær innsats i utlandet og samarbeider med ulike FN-organer om krisehåndtering på nødhjelpsområdet. Samfunnets sårbarhet Samfunnets sårbarhet dreier seg både om storulykker og andre ekstraordinære situasjoner. Eksempler på dette er hendelser med potensial for tap av mange liv, naturkatastrofer, store industriulykker, tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier, tekniske sammenbrudd i kritisk infrastruktur, sabotasje, terrorisme og krigshandlinger. Forsknings- og utredningsarbeid er viktig for å sikre en systematisk identifisering av sårbarheten i samfunnet og de trusler som påvirker denne sårbarheten. Et funksjonelt og tidsmessig lov- og forskriftsverk skal legge grunnlaget for en positiv utvikling av skadebildet. Visjonen for samfunnssikkerhetsarbeidet er et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar for å sikre liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Dette g jelder enten svikten skyldes tilsiktede handlinger eller utilsiktede hendelser. Samfunnet skal også ha en beredskap som kan håndtere omfattende hendelser, uansett art, så vel i fred som under krise og krig. Beredskapen skal være så godt samordnet at de ulike sektorenes tiltak på sikkerhets- og beredskapsområdet framstår helhetlig. 4 5

4 Skader og tap Rapporterte tapstall for 2003 viser at 83 personer omkom ved ulykker innen direktoratets forvaltningsområde. Det var 56 som mistet livet i branner, tolv ved bruk av elektromedisinsk utstyr, to under transport av farlig gods, to i sammenheng med sprengningsarbeider, fire i forbindelse med elektrisitet, fire ved sportsdykking og tre under aktivitet på lekeplasser. Brannstatistikken Brannstatistikken for 2003 viser at 56 personer omkom i 51 dødsbranner. Dette var åtte færre omkomne enn året før. Gjennomsnittet for de siste fem årene er 60. Av de omkomne i 2003 var 41 menn, 14 kvinner og ett barn. Det var 45 omkomne i bygningsbranner, fem som mistet livet ved branner i kjøretøy og en som døde utendørs. I fire av bygningsbrannene omkom det to personer. Det ble ikke registrert branner med flere enn to omkomne. Direktoratet hadde ved utgangen av februar 2004 mottatt opplysninger om brannårsak for 39 av de 51 dødsbrannene, og det vil ennå ta noe tid før alle brannene er ferdig etterforsket. Av de brannene hvor brannårsak var klarlagt og brannårsaken kjent var bar ild med 13 omkomne den brannårsaken som har forårsaket flest branner. Feil bruk av elektrisk utstyr forårsaket seks branner med til sammen åtte omkomne. Tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser at norske forsikringsselskap i 2003 utbetalte 3,8 milliarder i brannerstatninger. Dette var en økning på ca. 2 % sett i forhold til året før. Erstatningene til boligbranner utg jorde ca. 74 % av de totale erstatninger. Kommunale og interkommunale brannvesen innrapporterte utrykninger til bygningsbranner, omtrent like mange som året før. I forhold til 2002 var det i 2003 en liten nedgang i antall boligbranner, like mange branner i industrien og en økning i antall utrykninger til andre næringer. Det ble ikke g jennomført særskilt granskning av noen branner i Rapporten fra brannen i Trondheim sentrum 7. desember 2002, ble imidlertid ferdigstilt og lagt fram i januar. Det ble innhentet rapport fra Naustdal kommune etter bilbrann i Naustdalstunnelen i februar, samt fra Bergen brannvesen i forbindelse med brannen i Fløyfjelltunnelen i november. Transport av farlig gods Direktoratet fikk i 2003 rapport om 59 uhell i forbindelse med transport av farlig gods. Dette var det samme antallet som for 2002, men vesentlig lavere enn for 2001 da det var 98 innrapporterte uhell. Antallet omfatter alle registrerte tilfeller av unormale hendelser med lasting, lossing og transport av farlig gods, samt håndtering på terminaler. Gjennomsnittet for de siste ti årene er 58 uhell per år. Nesten halvparten av uhellene var rene trafikkulykker, som for eksempel tankbiler som kjørte av veien på glatt føre eller som ble påkjørt av annet kjøretøy som befant seg i feil kjørebane. To av disse uhellene medførte tap av menneskeliv som følge av trafikkulykken. Ikke i noen av tilfellene lekket det ut farlig gods. Det ble registrert fire personskader, hvorav en som pustet inn løsemidler fra et punktert fat. To uhell førte til brann i kjøretøyet. Det ene tilfellet skjedde i forbindelse med kryssing av jernbanespor. En fullastet tankbil på vei fra Sjursøya i Oslo ble påkjørt av et godstog i en rundkjøring inne på havneområdet. Krysset og rutiner ved kryssing er lagt om som et resultat av ulykken. Det andre tilfellet var brann i dekk på grunn av varmgang i hjullager. Brannen ble slukket av sjåføren før den nådde lasten. Det ble for øvrig registrert ytterligere ett tilfelle av varmgang i hjullager/bremser, denne gang på et kjøretøy lastet med eksplosiver. Varmgangen ble oppdaget før det brøt ut brann i kjøretøyet. Et mindre spill av fenol i Oslofjordtunnelen medførte en større saneringsaksjon. Fenol lakk ut av en løs skrukopling på toppen av tanken, da væskenivået kom over normalt transportnivå på grunn av den store hellingen i tunnelen. Bedriftsuhell For 2003 ble det registrert 57 uhell i bedrifter som oppbevarer, behandler eller tilvirker brannfarlige eller eksplosive varer. Dette var en nedgang på 13 i forhold til året før. Fra disse bedriftene ble det rapport om 31 branner, seks eksplosjoner og 22 uhell som førte til utslipp/lekkasje eller overfylling. Fyrverkeri Kommunene rapporterte 185 hendelser med personskade eller brannutrykninger i forbindelse med nyttårsfeiringen 2003/2004, av disse 148 med personskader. Gjennomsnittet de siste fem år er 118 skader per år. Det var to alvorlige øyeskader uten at noen mistet synet, mens to personer mistet en eller flere fingrer. Stjerneskudd har ikke vært registrert som noe problem tidligere år, men i 2003 ble 18 personer skadet i slik sammenheng. Det ble registrert ni brannskader på bygninger med skade for mer enn kroner. To av disse brannene medførte skader for ca kroner. I tillegg ble det rapportert 28 branntilløp, hvorav 17 i søppelcontainere eller lignende. Feil bruk var årsak til 117 av hendelsene og 25 av hendelsene var forårsaket av personer registrert som ikke edru. Sprengningsarbeider I 2003 ble det registrert 39 sprengningsuhell. To personer omkom, mens fire ble skadet som følge av sprengningsarbeider. Dette var omtrent på samme nivå som for 2002, da det var 37 uhell, hvorav en dødsulykke. Den ene av døds- ulykkene i 2003 var i Namsos, der en person omkom som følge av at han ble truffet av steinsprut fra en salve. Den andre dødsulykken skjedde under påboring av sprengstoff under sprengningsarbeider ved Arendal. Elektromedisinsk utstyr Hendelser der elektromedisinsk utstyr har vært, eller kan ha vært innblandet i uhell som har ført til eller kunne ført til personskade, skal meldes til direktoratet. I 2003 ble det totalt meldt 195 slike hendelser, herav tolv dødsfall, 32 uhell med skader på pasient eller betjening og 151 nestenuhell. Av de tolv tilfellene som ble gransket i 2003 viste tre seg ikke å ha sammenheng med utstyr eller elektrisk installasjon. Tre saker er ikke ferdigbehandlet. Årsak til de seks ferdigbehandlede tilfellene var teknisk svikt og brukerfeil. Det var i 2003 en økning i antall innrapporterte hendelser, som antas å ha sammenheng med at det ved revisjonen av helseforetakene har vært fokusert på foretakenes kvalitetsutvalg og deres behandling av hendelser. Elektromedisinsk utstyr - årsak til uhell i prosent År Brukerfeil Teknisk svikt Annet Antall hendelser Ulykker med elektrisitet Direktoratet fikk fire meldinger om dødsulykker som skyldtes elektrisitet. Dette er omtrent som g jennomsnittet for den siste 10-årsperioden, men en liten økning i forhold til de siste tre-fire årene. En av ulykkene rammet faglært personell, en annen en legmann som i sitt hjem arbeidet med det elektriske anlegget og to ulykker rammet førere av betongbiler hvor heiseanordningen på bilene kom opp i høyspenningslinjer. Antallet innmeldte ulykker var i 2003 større enn de siste årene. Foreløpige analyser av tallene viser at 62 av 85 ulykker forårsaket skadefravær på 15 dager eller mindre. Sju av ulykkene medførte skadefravær over tre måneder og førte til varig mén. 6 7

5 Det var en økning i antall ulykker som følge av strømg jennomgang. Rundt 59 % var innen kategorien strømg jennomgang med følgeskader, mens nesten 33 % skyldtes lysbuer. Rundt 60 % av ulykkene rammet elektrofagarbeidere, og 21 % hadde annen tilknytning til faget. Det var bare noen få lærlinger og hjelpearbeidere som ble skadet. I likhet med tidligere år dominerte brudd på forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lav- og høyspenningsanlegg som årsak til ulykkene. Dersom disse forskriftene følges, skal det være så godt som umulig å bli skadet. At disse ulykkene likevel skjer tyder på at aktørene til tross for opplæring og omfattende informasjon fra myndigheter og bransjene ikke tar forskriftene alvorlig. Produkter og forbrukertjenester Hvert år rapporteres det om en rekke skader som følge av farlige produkter og farlige forbrukertjenester. Skadebildet innen dette området er relativt uoversiktlig. Etaten er involvert i Sosial- og helsedirektoratets arbeid med videreføring av en handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid. Helsedepartementet har utarbeidet en strategisk plan for dette, og i denne sammenheng inngår det også nasjonal skaderegistrering. I 2003 ble det registrert tre ulykker med dødelig utgang innen barneområdet. Ulykkene skjedde på lekeplasser på grunn av egenskaper ved lekeplassutstyr en i lekeapparat med påmontert rutsjebane, en i klatrestativ og en i flerpunkts huske-/taustigekonstruksjon. To av ulykkene kunne spores tilbake til manglende internkontroll. Vedlikehold og ettersyn var neglisjert. De 20 største brannene i 2003 Nr. Dato Kommune Type virksomhet Skadeerstatning (kr) Fredrikstad Prod. av kjøtt- og fjørfevarer Oslo Beboelse Askim Annen forretningsmessig tjenesteyting Narvik Prod. av kjøtt- og fjørfevarer Trondheim Beboelse og annen forretningsmessig tjenesteyting Sykkylven Grunnskoleundervisning Oslo Elektrisitet, gass, damp Stavanger Annen forretningsmessig tjenesteyting Ballangen Annen forretningsmessig tjenesteyting Nes Drift av restauranter og kafeer Bø Bygge- og anleggsvirksomhet Værøy Prod. av saltfisk, tørrfisk og klippfisk Jevnaker Husdyrhold Moss Beboelse Porsgrunn Restaurant, kafe Karmøy Beboelse og annen forretningsmessig tjenesteyting Kautokeino Hotell Førde Grunnskoleundervisning Gjøvik Grunnskoleundervisning Vefsn Barnehage Skien Kirke Kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon Brannskadeerstatninger fra norske forsikringsselskap Mill kr År Årsaksfordeling branner i bygninger Eksplosjon Lynnedslag Annet Selvtenning Påsatt Feil bruk av elektrisk utstyr Ukjent Elektrisk årsak Bar ild % Uhell med transport av farlig gods Omkomne i brann Antall Barn Kvinner Menn År Omkomne og skadede i sprengningsulykker Antall Omkomne Skadede År Elulykker med personskade Enkelte bransjeorganisasjoner har etablert egne skaderegistre som gir innblikk i utviklingen i skadebildet. Blant disse er Norges Dykkerforbund, som registrerte fire omkomne i forbindelse med sportsdykking i Tre omkom i forbindelse med apparatdykking og en i forbindelse med fridykking. Antall År Antall Antall ulykker Antall omkomne År 8 9

6 Samfunnets sårbarhet dreier seg både om storulykker og andre ekstraordinære situasjoner hendelser med potensial for tap av mange liv, naturkatastrofer, store industriulykker, tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier, tekniske sammenbrudd i kritisk infrastruktur, sabotasje, terror og krigshandlinger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har stor spennvidde i arbeidsoppgavene fra nasjonal beredskap til brannvern, elsikkerhet og sikkerhet knyttet til gass og enkeltprodukter.

7 Samfunnssikkerhet Direktoratet har i 2003 arbeidet systematisk med å kvalitetsforbedre offentlige myndigheters evne til å forebygge og mestre større hendelser og kriser i fred. Nasjonalt, regionalt og lokalt er det etablert et systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i samsvar med forventningene i direktoratets veiledningsmateriell. Krisehåndtering Direktoratet har hatt fokus på å dokumentere status og styrke beredskapen innenfor ulike samfunnsområder, blant annet g jennom å føre tilsyn, g jennomføre strategiske krisehåndteringsøvelser og formidle gode råd og beste praksis. Direktoratet har g jennomført øvelser i strategisk krisehåndtering for toppledelsen i departementer, fylkesmenn og kommuner. Målsettingen har vært å øke den nasjonale krisehåndteringsevnen, blant annet med vekt på samhandling, informasjonberedskap og krisekommunikasjon. Direktoratet har g jennomført øvelse med den strategiske ledelsen i tolv kommuner, som ikke hadde utarbeidet noen plan for kommunal kriseledelse. Det er g jennomført øvelser med fylkesmennene i Oslo og Akershus, Buskerud, Troms, Vestfold, Aust-Agder og Møre og Romsdal. I Vestfold deltok også fylkesberedskapsrådet. I samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Sosial- og helsedirektoratet g jennomførte direktoratet en smittevernøvelse på Oslo lufthavn Gardermoen, hvor Ullensaker kommune og Oslo lufthavn Gardermoen deltok. Direktoratet har også bistått Sosialog helsedirektoratet med en øvelse der direktoratets ansvar og rolle ved en helsemessig krise i Norge ble berørt. Det har vært g jennomført øvelser i telesektoren i samarbeid med Post- og teletilsynet. Direktoratet har i samarbeid med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon arrangert øvelser i strategisk krisehåndtering mellom industribedrifter og Meløy og Årdal kommuner. I tillegg har fylkesmennene g jennomført øvelser med den strategiske ledelsen i 100 kommuner, og Sentralskolen for sivilt beredskap har g jennomført en omfattende kurs- og opplæringsvirksomhet. Det er arrangert samfunnssikkerhets- og beredskapsseminar for Kultur- og kirkedepartementet og Statens landbruksforvaltning. Målet med seminarene var å synligg jøre ulike roller og krav til beredskap og samfunnssikkerhet, øke krisebevisstheten og komme med tips til beredskapsarbeidet. Bevissthet om samfunnssårbarhet hos allmenheten er en målsetting for direktoratet. I 2003 ble det g jennomført befolkningsmålinger knyttet til aktuelle problemstillinger innen samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet arrangerte den årlige beredskapsdagen i samarbeid med fylkesmennene og en rekke skoler. Det ble også g jennomført et pårørendeseminar for departementene. Det er utarbeidet et forslag til standard som servicekontorene kan bruke ved formidling av informasjon om beredskap til befolkningen i kommunene. Videre er det g jennomført en øvelse for alle landets servicetorg-ledere, med fokus på kommunenes ansvar for informasjon i en krise. Direktoratet har ledet prosjekt for utarbeidelse av nytt nasjonalt beredskapssystem på vegne av Justis- og politidepartementet. Arbeidet medfører omfattende koordinering av arbeidet med beredskapsplaner på nasjonalt nivå og oppfølging og implementering av NATO Crisis Response System (NCRS). Prosjektet vil fortsette i Videre deltar direktoratet i planlegging og g jennomføring av sivil-militære øvelser i regi av NATO. I 2003 ble det lagt vekt på utprøving av NATOs nye beredskapssystem og nytt nasjonalt beredskapssystem. Forebyggende samfunnssikkerhet I 2003 ble det utarbeidet en rekke utredninger blant annet innen sårbar infrastruktur, storulykker og ulike typer av masseødeleggelsesmidler, hvor direktoratet har hatt et tett samarbeid med ulike forskningsmiljøer og andre statlige etater. Direktoratet tok initiativ til et utredningsprosjekt innen sårbarhet i vannforsyningen Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Justis- og politidepartementet, Helsedepartementet, Landbruksdepartementet og NORVAR - Norsk Vannverkforening. Prosjektet ble ferdigstilt i 2003 og har vært på en omfattende høringsrunde. Forslag til ny plan- og bygningslov (NOU 2003:14) ble lagt fram i Dette er et viktig bidrag for å styrke arbeidet med forebyggende samfunnssikkerhet i samfunnsplanleggingen. Direktoratet arbeider kontinuerlig for at kommunene skal vurdere risiko og sårbarhet i kommuneplanleggingen, spesielt knyttet til areal- og reguleringsplaner. Fylkesmennene deltar i dialogen med kommunene i forbindelse med oppstart på kommuneplanprosessen. Videre gir fylkesmennene innspill om forebyggende samfunnssikkerhet til kommunale areal- og reguleringsplaner og påser at samfunnssikkerhet ivaretas i større utbyggingsprosjekter hvor det kreves konsekvensutredninger. For å g jøre arbeidet med å vurdere risiko og sårbarhet enklere for fylkesmennene, har direktoratet g jennomført to pilotprosjekter for utprøving av geografiske informasjonssystemer innenfor samfunnssikkerhetsområdet. Beredskapstilsyn Direktoratet skal føre tilsyn med beredskapsarbeidet i departementene på oppdrag av Justisdepartementet. I 2003 ble det igangsatt tilsyn med Nærings- og handelsdepartementet. Direktoratet har ført tilsyn med fylkesmennene i Nordland, Sør-Trøndelag, Finnmark, Nord-Trøndelag, Vestfold og Hedmark for å bidra til et mer systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ved det enkelte embete. Tema for tilsynene var Fylkesmannens samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap ved kommunal planbehandling, samt tilsyn med kommunene. Fylkesmennene har til sammen g jennomført beredskapstilsyn med 109 kommuner. Tilsynene omhandlet blant annet rutiner for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i kommunenes plan- og styringssystemer

8 Risikoobjekter og risikovirksomheter Direktoratet koordinerer HMS-myndighetenes forvaltning og tilsyn i forhold til forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der det forekommer farlige kjemikalier. Det ble ikke rapportert noen store ulykker i Olje- og gassvirksomheter Direktoratet hadde fram til utgangen av 2003 ansvar for tilsyn med all olje- og gassvirksomhet på land, herunder koordinering med andre myndigheter. Fra årsskiftet ble Petroleumstilsynet opprettet med et myndighetsområde som omfatter tilsyn med sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø på petroleumsanleggene og tilknyttede rørledningssystemer på Kårstø, Kollsnes, Sture, Tjeldbergodden, Mongstad, Melkøya, Slagentangen og andre framtidige, integrerte petroleumsanlegg. Det var i 2003 høyt aktivitetsnivå. LNG-anlegget Snøhvit på Melkøya utenfor Hammerfest er på mange måter et epokeg jørende prosjekt. De klimatiske forholdene innebærer spesielle utfordringer. Mye av anlegget vil bli bygget på lekter, som deretter vil bli dokksatt på Melkøya. Dette vil være det første anlegget i Norge der installasjonen på sokkelen vil bli helt styrt fra land. På Mongstad er anlegg for oppgradering av produktkvalitet på bensinkomponenter sluttført. Statoil fikk starttillatelse etter sluttbefaring i mars. Den nye fjellhallen for oppbevaring av propan er ferdig utsprengt. Nedkjølingen ble avsluttet i desember, slik at fjellhallen kunne fylles med propan. Oppgraderingen av Vestprosessanlegget for å ta i mot væskefase fra Kvitebjørn, etter at dette er skilt fra på Kollsnes, ventes ferdig i løpet av prosjekt nå i sluttfasen. Gass fra Kvitebjørn vil bli prosessert sammen med Trollgassen, noe som fører til økt produksjon og verdiskapning av både gass og kondensat. På Kårstø utvides stadig produksjonskapasiteten. Prosjektet NET 1 fikk starttillatelse etter g jennomført sluttinspeksjon /markedskontroll i mai. Dette er et av de første store prosjekter som er g jennomført etter at forskrift om trykkpåkjent utstyr trådte i kraft. Prosjektstyringen var tilfredstillende, men det ble likevel konstatert en del uhell hvor direktoratet krevde særskilte granskningsrapporter. Statoil ble pålagt å gå g jennom og innskjerpe driftsrutiner. Hendelser i slik sammenheng kan bli alvorlige når det pågår byggearbeid parallelt med at anlegget er under produksjon. Det siste tilsynet viste at iverksatte tiltak har gitt god effekt. Andre prosjekter I Grenlandsregionen er det flere store virksomheter som skal øke produksjonskapasiteten. Hydro Polymers AS, Noretyl AS og Borealis AS skal alle g jennomføre prosjekter som vil gi økt produksjonskapasitet i løpet av Direktoratet ga i 2003 tillatelse til utvidelse av klorproduksjonen på Rafnes. Bruk av naturgass i Norge øker i omfang og spesielt har det vært stor aktivitet i Stavangerregionen. Lysegass AS la i 2003 en transportrørledning for naturgass fra Kårstø til Risavika med avgreining til Rennesøy. Trykket i rørledningen reduseres ved disse to stedene før gassen føres over på distribusjonsnettet til forbrukerne. Direktoratet utstedte i 2003 tillatelse til etablering av rørledning. På Kollsnes Næringspark, som ble etablert i 1995, startet Naturgass Vest opp LNG-anlegget før jul. Gassforsyningen skjer g jennom en 3 km lang høytrykksledning fra Troll Gassbehandlingsanlegg på Kollsnes til næringsparken. Foruten å levere naturgass til næringsparken, skal anlegget også levere til virksomheter som bl.a. Hydro Sunndal. Imidlertid måtte anlegget stenges ikke lenge etter oppstart på grunn av problemer med en kjøleveksler, som er den enheten som g jør gassen om til flytende form. Det viste seg at det ikke var mulig å reparere veksleren, da problemene skyldtes konstruksjonsfeil. En ny modifisert kjøleveksler er forventet ferdig produsert og installert primo Direktoratet har hele tiden vært i dialog med Naturgass Vest for å se til at sikkerheten ivaretas. Primo Haugaland Gass AS har planer om å forsyne Haugaland Næringspark i Tysvær kommune med naturgass. Naturgassen blir tatt ut g jennom en tilknytning til det eksisterende Statpiperørledningsnettet på Kårstø-anlegget. I tillegg samarbeider Haugaland Gass AS med Knutsen OAS Shipping og Norske Shell om å se på mulighetene for sjøtransport av CNG på spesialbygde gasstankskip. Østlandet er hovedmarked for denne distribusjonen. Haldenreaktoren Ved planlagt tilstandskontroll ble det oppdaget sprekker (spenningskorrosjon) i underkjølerøret (primærkretsen) ved Haldenreaktoren. Reparasjon ble pålagt g jennomført av direktoratet i samarbeid med Strålevernet. På bakgrunn av disse funnene ble det besluttet å utvide kontrollen av primærkretsen, og det ble funnet nye sprekker. Deler av primærkretsen ble derfor besluttet erstattet med nytt rørsystem. Reaktoren var ute av drift resten av året. Trykkpåkjent utstyr Ny forskrift om trykkpåkjent utstyr regulerer alt utstyr bygget etter 29. mai Erfaringene med den nye forskriften om trykkpåkjent utstyr har vært gode og har hittil ikke vist seg fordyrende på prosjektene. Det Norske Veritas, Teknologisk Institutt og Norsk Kjelkontroll AS er tidligere utpekt som tekniske kontrollorganer. Hydro Agri er autorisert som brukerinspektorat og Eurocert er utpekt som tredjepartsorgan for sertifisering av sveisepersonell. Også Finn Strøm A/S ble i 2003 utpekt som teknisk kontrollorgan, og det Driften av ny rørledning fram til Stureterminalen, som en del av Norsk Hydros Grane-prosjektet, fikk starttillatelse i På Statoils anlegg på Kollsnes er Troll oppgraderingsinnebærer at det i Norge er utpekt fire tekniske kontrollorganer som arbeider innen dette direktivområdet. To av de tekniske kontrollorganene ble revidert av direktoratet i Begge fikk anmerkninger som gikk på manglende prosedyrer for konstruksjonskontroll ved bruk av ikke-harmoniserte standarder. Brannsikkerhet i omsorgsboliger Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunalog regionaldepartementet og daværende Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i februar 2002 en arbeidsgruppe som skulle bidra til å sikre beboere i boliger til pleie- og omsorgsformål mot skader ved brann. I mandatet for arbeidsgruppen var ett av elementene kartlegging av g jeldende regelverk og praktiseringen av dette. Våren 2003 ble det g jennomført en kartlegging av brannsikkerheten i over bygninger med boliger til pleie- og omsorgsformål. Arbeidsgruppen, som ble ledet av direktoratet, etablerte et sikkerhetsnivå som bør legges til grunn for at en bolig skal anses som sikker i en brannsituasjon. Ut fra dette sikkerhetsnivået viste undersøkelsen at kartlagte bygninger (79 % av de kartlagte bygningene) med beboere ikke anses å ha en tilfredsstillende brannsikkerhet. Årsaken til at det ikke er tilfredsstillende sikkerhet ved brann, kan være at de fleste bygningene er oppført etter det regelverket som g jelder for boliger, uten å ta hensyn til at disse boligene skal benyttes av personer som kommer i den situasjonen at de trenger assistanse ved rømning. Uerstattelige nasjonale kulturverdier Arbeidet med å sikre eldre, tette trehusmiljøer fortsatte i På oppdrag fra direktoratet utarbeidet Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF en rapport som sammenfatter effektive tiltak som kan forhindre ødeleggende storbranner i slike miljøer. Den tette trehusbebyggelsen i Røros er brukt som eksempel på hvilke problemstillinger man står overfor og hvilke løsninger som finnes. I tillegg er det innhentet informasjon og erfaringer fra andre norske byer og fra andre land. Resultatet er kunnskap som kan være nyttig i arbeidet med brannsikring av enhver tett trehusbebyggelse. Rapporten er tilg jengelig på hjemmesiden til DSB. Rapporten ble finansiert med en bevilgning på 1 million kroner fra Arbeidsog administrasjonsdepartementet

9 Farlige stoffer Direktoratet regulerer sikkerheten rundt all håndtering av farlige stoffer som innebærer brann- eller eksplosjonsrisiko - brannfarlige væsker, gasser, faste stoffer, eksplosiver og pyrotekniske varer. Begrepet farlige stoffer omfatter også stoffer som utg jør en fare fordi de befinner seg under trykk, og alle typer farlig gods som transporteres på vei og jernbane. Farlig gods Ny utgave av regelverket for transport av farlig gods på vei (ADR) og jernbane (RID) trådte i kraft 1. januar Fra samme tid overtok direktoratet forvaltningsansvaret for føreropplæringen og utstedelse av ADR-kompetansebevis fra Vegdirektoratet. Dette innebar også en overføring av ansvaret for godkjenning av kursarrangører. Direktoratet har i løpet av året godkjent ca. 100 kursarrangører etter ny ordning. Som en følge av overføringen har direktoratet også inngått avtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag (tidligere Statens Trafikklærerskole) om opplærings- og eksamensordning for ADR-instruktører. Direktoratet har også inngått avtale med Statens vegvesen knyttet til ADR-opplærings- og eksamensordningen samt om kontroll og godkjenning av ADR-kjøretøyer. Videre er Det Norske Veritas godkjent som teknisk kontrollorgan for transportabelt trykkpåkjent utstyr. Direktoratet har sammen med Utrykningspolitiet og Statens vegvesen utarbeidet en ny felles sanksjonsliste til bruk ved overtredelser av ADR-regelverket. Sanksjonslisten bidrar til at det reageres likt på overtredelsene av regelverket for transport av farlig gods uavhengig av hvilken etat som g jennomførerer kontrollen. Høsten 2002 g jennomførte direktoratet en kartlegging av farlig gods-transporter med bil og jernbane, inn og ut av bedriftsområder. Rapporten fra undersøkelsen vil foreligge våren 2004 og blant annet gi utgangspunkt for videreutvikling av ulykkesberedskapen. I beredskapssammenheng har direktoratet har også vært med på utvikling av en ny og forbedret utgave av Farlig gods-permen, gratis tilg jengelig for kommunale brannvesen på DSBs hjemmeside. Direktoratet har videre deltatt i et felles nordisk-slovensk arbeid med å utvikle et interaktivt opplæringsprogram for kommunale brannvesen. Fyrverkeri Direktoratet godkjente til sammen 750 forskjellige fyrverkeriartikler i Det ble besluttet å la uavhengige tredjepartsorganer overta godkjenningen og kontroll av fyrverkeri. Med virkning fra 1. mars 2004 er Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF delegert slik myndighet. Direktoratet har fulgt EU-kommisjonen arbeid med regulering av pyrotekniske varer, og har også deltatt i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN sitt arbeid med standarder for fyrverkeri. Det har vært kontaktmøter med Norsk Pyroteknisk Bransjeråd, som arbeider innen publikumstilg jengelig fyrverkeri, og Norsk Pyroteknisk Forum, som arbeider med profesjonelt fyrverkeri. Eksplosiver Det er tatt initiativ til opprettelsen av et bransjeråd for fjellsprengningsbransjen, som skal fokusere på tiltak som kan bidra til å høyne sikkerheten forbundet med sprengningsarbeider. Direktoratet har ellers g jennom innlegg på kurs og konferanser vektlagt virksomhetens plikt til å ivareta sikkerheten ved bruk av eksplosiver til sprengningsformål, samt plikten til systematisk HMS-arbeid. Bransjen har klart forbedringspotensial i denne sammenheng. Direktoratet har på eksplosivområdet samarbeidet med Oljedirektoratet i utarbeidelse av ny standard for håndtering av eksplosiver offshore, med Forsvaret om oppbevaring av eksplosiver i våpenskap, med Forsvarsbygg om et prosjekt for oppbevaring av eksplosiver under jord og med Næringslivets hovedorganisasjon for å få fram en mønsterinstruks for smelteverksbransjen og bruk av eksplosiver til sprengning i varme masser. Brannfarlige varer Direktoratet har arbeidet aktivt med å få ferdigstilt nytt regelverk knyttet til området brannfarlige varer. Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff med veiledning ble sendt på høring i april 2003 og vil tre i kraft første kvartal Det er også utarbeidet temaveiledninger om gassanlegg, transport av naturgass distribusjonsledninger, kuldeanlegg og varmepumper, trykkluftanlegg, prosessanlegg, ammoniakk i landbruket og om kjeler, beholdere og rørsystemer for damp og hetvannssystemer. Bruken av gass i Norge har økt kraftig de siste årene, og det forventes fortsatt økning. Mange virksomheter konverterer fra olje og diesel til gass. I forbindelse med økt bruk av gass i private boliger har det oppstått nye problemstillinger knyttet til ureglementert fylling av propanflasker, og prosjektering av større boligkomplekser med gassforsyning fra flasker på den enkelte leilighets balkong. Flere lokale selskaper arbeider for å få naturgass til sitt distrikt. Direktoratet har fulgt opp Lyse Gass sitt prosjekt for etablering av et lavtrykks distribusjonsnett for naturgass på Jæren, ferdigstillelsen av Naturgass Vest sine LNG-terminaler blant annet på Sunndalsøra og Husnes samt Gasnors LNGfabrikk på Karmøy. Hydrogen-teknologi er på vei inn i det norske samfunnet. Direktoratet har vært engasjert i et prøveprosjekt med fylling av hydrogen på busser i Oslo, utprøving av produksjons, lager- og fyllestasjoner for hydrogenkjøretøyer hos Norsk Hydro Electrolysers samt en utredning for Stor-Oslo Lokaltrafikk om sikkerhet ved bruk av hydrogen i buss. På Utsira arbeider Hydro med et prosjekt som skal vise hvordan vindenergi i kombinasjon med hydrogen og brenselceller kan forsyne isolerte områder med energi. Direktoratet har også deltatt i styringsgruppen for et prosjekt kalt Hydrogen sikkerhet ved produksjon, lagring og sluttbruk, som er publisert som en SINTEF-rapport

10 Elektriske anlegg Temaet elektriske anlegg omfatter produksjon og distribusjon av elektrisitet, transport og samferdsel på land og sjø, offshoreinstallasjoner, industri og annen næringsvirksomhet, anlegg og utstyr i landbruket, i boliger samt elektroinstallatører og rådgivende ingeniører. Landbaserte elektriske anlegg Påpeking av eiers og brukers plikt til å holde anlegg og utstyr i forskriftsmessig stand og varsel om vedtak er i stor grad tilstrekkelig for at de virksomheter og boliger som direktoratet direkte eller indirekte g jennom Det lokale eltilsyn (DLE) fører tilsyn med iverksetter korrigerende tiltak. Flere virksomheter har fått varsel om bruk av tvangsmulkt, men direktoratet har ikke funnet det nødvendig å ilegge dagbøter fordi varselet som regel er tilstrekkelig for å få rettet manglene. Politianmeldelser er blitt benyttet i 33 tilfeller, hovedsakelig i forbindelse med ulykker der disse er forårsaket av grove brudd på regelverket. Direktoratet får årlig mellom 70 og 100 meldinger om uhell og ulykker som skyldes elektrisitet, men det er en betydelig underrapportering. Autorisasjonsforskriften for installatører ble i 2003 erstattet av en ny forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg. I oktober g jennomførte DLE kontroll i forhold til virksomhetenes egenregistrering. Det ble avdekket at 13 % av virksomhetene hadde oppgitt at de hadde faglige ansvarlige på virkeområder uten at dette var tilfelle. Ved årets utgang var ca virksomheter registrert. Direktoratet fører tilsyn med industrivirksomheter som har egne konsesjoner for høyspenningsanlegg. Mange av virksomhetene har egne elektroavdelinger, men stadig flere skiller ut disse avdelingene og kjøper tjenestene i konkurranse også med utenlandske elektrofirmaer. Det er også eksempler på industrivirksomheter kjøper elektrisk drevne maskiner fra utlandet, som er mer eller mindre ferdig montert. I henhold til EUs maskindirektiv kan slike maskiner uansett fysisk størrelse og antall enheter, defineres som én maskin. Det er da ikke påkrevd at elektriske kabelforlegginger, montasje og sammenkoplinger skal utføres av personer som tilfredstiller norske kvalifikasjonsregler, så lenge leverandøren CE-merker maskinen og erklærer samsvar med g jeldende normer/standarder. Dette har forårsaket sterke diskusjoner i bransjen. Sammenslåing av nettselskaper og inntektsrammereguleringen og utbyttepolitikken til flere eiere av elverk har åpenbare uheldige konsekvenser. Vedlikehold og reinvesteringer er ikke tilfredstillende. Særlig g jelder dette høyspennings distribusjonsnett. Direktoratet vurderer nå om det skal settes krav til maksimal levetid for visse komponenter i distribusjonsnettet. De fleste nettselskapene har etterkommet krav til rydding av vegetasjon langs høyspenningsnettet. Fristene for ferdig rydding har ikke gått ut, og fremdeles pågår det rydding langs lavspenningsnettene. Flere nettselskaper har ikke lenger egne montører og entreprenører, men baserer seg på kjøp av slike tjenester. Montørene er imidlertid ikke alltid tilg jengelige når nettselskapene trenger dem, og det kan ta uforholdsmessig lang tid før feil og avvik blir rettet opp. Lokalt eltilsyn De lokale eltilsyn var i 2003 pålagt å prioritere tilsyn med installatører, landbruk, enkle helseinstitusjoner, aldersboliger og flerfamilieboliger eldre enn 25 år. Målet for tilsynsaktiviteten har vært å redusere antall branner med elektrisk årsak og ulykker forårsaket av elektrisitet. Ved årsskiftet 2003/2004 hadde de lokale eltilsyn 508 ansatte med tilsynsrelaterte oppgaver, en økning på 19 fra året før. De 508 ansatte utførte 407 årsverk, hvilket var en nedgang på 12 fra året før. Usikkerheten om DLEs framtid og reduksjonen av ressurser som følge av effektiviseringskrav har ført til frustrasjon og oppløsningstendenser i DLE. Dette medfører dårligere tilsyn, og at abonnentene ikke får de tjenestene de betaler for g jennom nettleien. Maritime anlegg Direktoratet fører tilsyn med skip registrert i norsk ordinært skipsregister og norsk internasjonalt skipsregister og i tillegg 17 flyttbare offshoreinstallasjoner. Det er dessuten skip uten passasjersertifikat, i hovedsak lasteskip, der tilsynet er delegert til klasseselskap. Det ble i 2003 ført periodisk tilsyn med 324 fartøy i drift og med 32 fartøy under bygging eller ombygging, blant disse to hurtigbåter i Australia, en hurtigrute i Norge og en større ferge i Finland. Det kan ofte være krevende å få etterlevd myndighetskrav i forbindelse med større nybygg. Prosjektene er hardt presset på økonomi og tidsfrister. Enkelte elektroinstallatører utfører heller ikke tilfredsstillende kvalitetssikring og leverer ikke tilfredsstillende dokumentasjon før de settes under sterkt press. Mangelfullt vedlikehold av det elektriske anlegget er et generelt trekk, spesielt når det g jelder mindre fiskefartøy og lasteskip. Dårlig økonomi blant redere i disse fartøysgruppene har ført til nedprioritering av vedlikeholdsarbeidet. Utbedring av avvik gitt i tilsynsrapporter blir heller ikke gitt nødvendig prioritet. En del redere har derfor fått varsel om bruk av tvangsmulkt, men det har ikke vært nødvendig å ilegge dagbøter fordi varslet har vært tilstrekkelig for å få rettet manglene. For passasjerskip blir de elektriske anleggene stort sett gitt tilfredsstillende vedlikehold, men under tilsyn med et større passasjerskip ble det oppdaget skader i fartøyets kabelanlegg. Skipet hadde ligget i opplag i flere år. Kabelanlegget hadde en alder på ca. 40 år, og defekte kabler må skiftes ut før fartøyet blir satt i drift. Direktoratet utførte i 2003 tilsyn med 15 flyttbare innretninger, og i tillegg foretok Det Norske Veritas tilsyn med to anlegg etter avtale med direktoratet. Det er registrert forbedring i forhold til tidligere år når det g jelder vedlikehold av de elektriske anleggene. Høsten 2002 ble det iverksatt ny ordning for kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy mellom 10,67 og 15 meter. Denne ordningen går ut på å bruke aksepterte elektroforetak for kontrollen. I 2003 ble 24 foretak akseptert for å kunne g jennomføre kontroller av nevnte fartøygruppe 18 19

11 Elektriske produkter Produkter og forbrukertjenester Rapportering av uhell og ulykker viser at folk flest ikke har gode nok kunnskaper om risiko knyttet til elektriske produkter. Mange branner skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. For eksempel blir nesten hver tiende boligbrann bokstavelig talt tilberedt på komfyren. Produktene kan også ha feil og mangler som medfører fare for at det oppstår brann. Årlig forekommer det et betydelig antall personskader som følge av farlige produkter, feil bruk av produkter og farlige forbrukertjenester. På mange områder kunne skadene vært unngått dersom sikkerheten hadde vært ivaretatt både fra leverandører og g jennom aktsomhet fra forbrukernes side. Nordisk samarbeid Hver tiende boligbrann starter på komfyren. Dette er den desidert største enkeltårsak til branner i hus og hjem. Komfyrbrannene er først og fremst et atferdsproblem. Tekniske tiltak kan imidlertid kompensere for dårlig atferd. Komfyrbranner har i 2003 hatt høy prioritet nasjonalt og i de andre nordisk land. Det er utviklet et felles samarbeid med informasjonstiltak og en felles strategi overfor EU og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENELEC, med henblikk på å få innført såkalte komfyrvakter som standardkrav. Markedskontroll Markedskontroll er g jennomført i samarbeid med 14 lokale eltilsyn. Utgangspunktet for dette arbeidet var et nordisk samarbeid om kontroll av elektrisk utstyr med salgsforbud i et av de nordiske land. Prosjektet avdekket at utstyr som var stanset i et av våre naboland og notifisert i EØS-systemet, ble omsatt i Norge. Dette førte til salgsforbud av flere produkter også her i landet. Der er også g jennomført markedskontroll med utgangspunkt i nasjonale forhold. Særlig lysutstyr med for høye overflatetemperaturer er kontrollert. Høy overflatetemperatur gir økt brannfare og dette er et betydelig problem som importører og detaljister ikke tar alvorlig. Direktoratet har tatt ut 24 produkter for testing hos anerkjent laboratorium. Halvparten ble underkjent og for disse produktene ble det innført salgsforbud. Revisjon av regelverk Direktoratet deltok i 2003 i EU-arbeidet med å revidere regelverket som regulerer den elektriske sikkerheten for elektrisk utstyr. Også utstyr under 50 V, som er dagens spenningsgrense, kan være brannfarlig. Dette vil i praksis medføre at elektrisk utstyr mellom 0 og 50 V skal CE-merkes. Man ønsker imidlertid en risikovurdering av slikt utstyr, slik at man får holdt utenfor utstyr det ikke er knyttet noe fare til. Nytt regelverk kan tidligst forventes å tre i kraft i 2006 med en påfølgende overgangsperiode. De såkalte ATEX-forskriftene, dvs. brukerforskriften (om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer) og utstyrsforskriften (om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område) trådte i kraft 30. juni Fra samme dato ble kapittelet om Ex-utstyr i forskrift om elektrisk utstyr opphevet. Dette kapittel er nå helt erstattet av utstyrsforskriften. Direktoratet har vært bidragsyter ved flere seminarer og konferanser som et ledd i arbeidet med å informere produsenter/importører av utstyr og mot virksomheter som bruker slikt utstyr. Direktoratet har også deltatt med tekniske eksperter i fagfora og standardiseringskomiteer for utforming av normer og veiledninger som skal sikre løsninger som kreves i produktforskriftene. Farlige produkter Risikovurdering av produkter som markedsføres i Norge er et sentralt punkt i produktkontrolloven, men blir ikke g jennomført i tilstrekkelig grad. Farlige produkter kommer på markedet og forårsaker skader. I 2003 omkom tre barn på grunn av egenskaper ved lekeplassutstyr - en i lekeapparat med påmontert rutsjebane, en i klatrestativ og en i flerpunkts huske-/taustigekostruksjon. To av ulykkene var forårsaket av manglende internkontroll. Vedlikehold og ettersyn var neglisjert. En av sakene har politiet avg jort endelig ved foretaksstraff, en ble henlagt noe direktoratet har påklaget mens den tredje fortsatt er under etterforskning. Gjennom det europeiske markedssamarbeidet (Rapex) får direktoratet meldinger om produkter som andre land i Europa har funnet at ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene. I 2003 videreformidlet direktoratet 90 slike meldinger. I løpet av 2003 har direktoratet g jort flere vedtak om tvangsmulkt på grunn av manglende tilbakemelding fra importører om farlige produkter. Alle håndslokkere som omsettes i Norge skal være typegodkjent. Direktoratet har også sett viktigheten av regelmessig og kvalifisert vedlikehold av apparater som befinner seg i markedet, slik at funksjonspålitelighet opprettholdes over tid. Direktoratet deltar i Rådet for vedlikehold av håndslokkere, hvor det på landsbasis gis tilbud om kurs, eksamen og kompetansebevis for personer som ønsker å utføre slikt vedlikeholdsarbeid. Det settes krav til typeprøving, sertifisering og CE-merking av gassapparater. Apparatene må være sertifisert for de gasskategorier og gasstrykk som benyttes i Norge. Bruksanvisninger og eventuell advarselmerking på apparatet skal være på norsk. Direktoratet utførte i 2003 stikkprøvekontroll hos 51 forhandlere. Forbrukertjenester Forbrukertjenester omfatter aktiviteter som rafting, alpinsport, sportsdykking og fjellklatring. Produktkontrolloven og internkontrollforskriften stiller krav til virksomhetenes arbeid knyttet til sikkerhet for tredje person. Det ble i 2003 ført tilsyn med flere alpinanlegg. Ved alle anleggene er man opptatt av sikkerhet og arbeider for å ivareta sikkerheten for brukerne. Likevel har flere av de kontrollerte anleggene et forbedringspotensial i forhold til det systematiske HMS-arbeidet. Bransjen har oppfattet tilsynet positivt og etablert en referansegruppe som skal arbeide med viktige sikkerhetsspørsmål

12 Tilsyn Tilsyn er et av de viktigste og mest synlige virkemidler direktoratet har for å kunne påse at regelverket følges opp på en tilfredsstillende måte og at sikkerheten er ivaretatt. Direktoratets tilsynsvirksomhet omfatter både private og offentlige virksomheter. Risikobasert tilsyn På brann- og elsikkerhetsområdet er både direktoratet, kommunale og interkommunale brannvesen og Det lokale eltilsyn (DLE) tilsynsmyndigheter. Tilsynet skal bidra til økt satsing på forebyggende arbeid, kunnskapsformidling og sikring av produkter og tjenester i markedet. Direktoratet fører også tilsyn med fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsynsvirksomheten skal være risikobasert, og g jennomføres som verifikasjoner av én dags varighet eller som systemrevisjoner med to til fire dagers varighet. Direktoratet utførte i 2003 i overkant av tilsyn med: Objekter som har som har potensial for storulykker, herunder petroleumsvirksomhet på land Industri- og næringsvirksomheter, herunder virksomheter med høyspenningskonsesjoner og virksomheter som håndterer brannfarlig og eksplosive varer Produksjon og distribusjon av elektrisitet Kommunale og interkommunale brannvesen, alarmsentraler og Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) Helseinstitusjoner med elektromedisinsk utstyr Transport av farlig gods på vei og jernbane Skip og flytende installasjoner Områder som kan bidra til å redusere antall branner med elektrisk årsak, herunder oppfølging av installasjonsvirksomheter og virksomheter som produserer, importerer og omsetter produkter samt forbrukertjenester Fylkesmannsembeter 22 Storulykkevirksomheter og petroleumsvirksomhet Det er g jennomført ti tilsyn med virksomheter som er rapportpliktige i henhold til storulykkeforskriften, og som håndterer brannfarlige eller eksplosive varer. Ved tre virksomheter ble det ikke funnet noen avvik. Hos de øvrige ble det blant annet avdekket mangler knyttet til informasjon til allmennheten. Det er ikke tilstrekkelig bare å informere på virksomhetens nettsted. Videre ble det funnet mangler innen forebyggende vedlikehold, tilstandskontroll av kritisk utstyr, risikokartlegging, oppfølging av risikoanalyser og mangler innen opplæring av nyansatte og innleide. Direktoratet utfører en særskilt forebyggende tilsynsvirksomhet i form av oppfølging ved etablering av nye virksomheter med potensial for storulykker, eller ved omfattende ombygginger i eksisterende anlegg som omfattes av storulykkeforskriften. Det ble g jennomført en rekke prosjektmøter og verifikasjoner i forhold til slike virksomheter. En spesiell utfordring var oppfølging i forhold til virksomheter som for første gang skulle følge ny forskrift om trykkpåkjent utstyr. Industri med høyspenningskonsesjon Direktoratets regionapparat g jennomførte 85 tilsyn med industrivirksomheter som har høyspenningskonsesjon. Dette avdekket at virksomheter som driver under usikre rammebetingelser i liten grad fokuserer på rehabilitering og systematisk vedlikehold. Manglende kultur for g jennomføring av systematisk kartlegging av ulike risikoforhold og utarbeidelse av planer for reduksjon av risikoforhold har vært mer framtredende enn ved tidligere års tilsyn. Flere virksomheter hadde mangelfullt vedlikehold, og hadde i liten grad etablert rutiner for systematisk ettersyn, kontroll og forebyggende vedlikehold av høyspenningsbrytere, relévern og jordingsanlegg m.v. Det ble avdekket uklare ansvarsforhold som følge av omorganiseringer, utilfredsstillende oppdatering av internkontrollsystemer, mangelfull kultur for innrapportering og oppfølging av avvik og utilstrekkelige rutiner for g jennomføring og oppfølging av interne revisjoner Brannfarlige væsker og gasser Tilsyn ved gassanlegg i tre borettslag og sameier viste anlegg med god teknisk tilstand, men mangler ved HMS-dokumentasjon og oppfølging. Ved fire tilsyn med gassanlegg på hoteller og restauranter ble det avdekket mangelfull kunnskap om krav til gasslagring, og utilstrekkelig kjennskap til regelverkets bestemmelser om når det må søkes om oppbevaringstillatelse. Tilsyn ved seks industrianlegg avdekket i hovedsak mangler med tilstandskontroll av tanker og rørledninger, utilstrekkelig faremerking, utilfredsstillende sikring eller fjerning av utstyr som er satt ut av drift og mangelfull sikring av elektrisk utstyr ved opplag med brannfarlig vare. Som en oppfølging av foregående års tilsyn ble det i 2003 g jennomført 39 tilsyn ved bensinstasjoner i samarbeid med kommunale og interkommunale brannvesen. Det ble avdekket manglende brannslokkeutstyr, utilfredsstillende oppbevaring av emballert brannfarlig vare og brannfarlig gass, samt avvik fra krav om sikkerhetsavstander rundt bensinpumper. Andre industrianlegg Som et ledd i at direktoratet har sluttet å utføre tilstandskontroll for trykkpåkjente dampanlegg, ble det i 2003 iverksatt et treårig prosjekt for å føre tilsyn med tidligere brukere av denne tjenesten. Det ble g jennomført 71 tilsyn av kjeleanlegg innenfor bransjene næringsmiddelindustri, renserier og vaskerier, helseinstitusjoner og møbelindustri. Tilsynene avdekket mangelfull kunnskap om den nye ordningen. Det ble registrert mangler innen systematisk sikkerhetsarbeid i forbindelse med kjelanlegg, herunder utilfredsstillende planer for tilstandskontroll, mangelfull g jennomføring og oppfølging av risikokartlegging, behov for utbedring eller etablering av vedlikeholdsinstrukser m.v. Fire tilsyn i forhold til forskrift om innretning for klor, svoveldioksid og ammoniakk avdekket mangelfull planlegging og utførelse av regelmessig tilstandskontroll, og at risikoanalyse ikke var utført eller dokumentert. Brannvesen og alarmsentraler I løpet av året ble det g jennomført tilsyn med 89 kommunale og interkommunale brannvesen som dekker 98 kommuner. Direktoratet g jennomførte ikke tilsyn med nødalarmeringssentraler i Overfor enkelte kommuner ble det prøvd ut en ny tilsynsform; dokumenttilsyn, basert på egenmelding fra kommunen. Det ble utført 38 dokumenttilsyn hvor direktoratet gransket og vurderte opplysningene i kommunens egenmelding, og på basis av denne utarbeidet en tilsynsrapport. De øvrige tilsyn ble g jennomført som ordinært tilsyn med møter og intervjuer. Rapporter fra begge tilsynsformer ble fulgt opp på samme måte Tilsynet viste at det fortsatt er økende aktivitet knyttet til forebyggende brannvern, og at det stadig blir bedre kvalitet på det tilsyn som utføres av kommunale og interkommunale brannvesen. De mest typiske mangler ble funnet innen disse områdene: Kompetanse og ledelse Tilsyn med særskilte brannobjekter, planer Rapportering, informasjons- og motivasjonstiltak Dokumentasjon av brannvesen, røykdykking og utstyr Bemanning, beredskap og forebyggende virksomhet Direktoratet ga pålegg og tvangsmulkt i ti tilfeller hvor kommunene ikke iverksatte tilfredsstillende tiltak for å rette opp avvik. 23

13 Produksjon og distribusjon av elektrisitet Direktoratets regionapparat g jennomførte omkring 200 tilsyn med elverk, produksjonsverk og Det lokale eltilsyn (DLE). Tilsynet bekreftet at mange anleggseiere fortsatt nedprioriterer ettersyn og vedlikehold av anlegg. Ressursbruk og reinvesteringer i nettet er fortsatt alt for lave, men flere nettselskap har etablert planer for dette. Enkelte nettselskap g jennomfører imidlertid ikke sine planer om reinvesteringer i eget høyspenningsnett. Det kan synes som om dette arbeidet treneres til fordel for investeringer innenfor andre forretningsområder. Skogryddingsarbeidet har i de fleste områder pågått for fullt i Tilstanden langs høyspenningslinjene er det nå relativt bra. Linjerydding vil fortsatt kreve betydelige ressurser og må følges opp aktivt framover for å sikre rutinemessig ryddig av linjer. Enkelte nettselskap må også g jennomføre store utskiftningsarbeider der betjeningen skjer på plattform i mast. Tilsynet har også bekreftet fortsatte problemer med å få til et samlet og enhetlig HMS-arbeid i organisasjoner hvor flere mindre nettselskaper er sammenslått til et større nettselskap. Det er i slike virksomheter vanskelig å følge opp administrative forhold knyttet til grensesnitt mellom anlegg. Flere nettselskap har redusert bemanningen i Det lokale eltilsyn slik at de vanskelig kan imøtekomme direktoratets føringer. Mangel på fullgode sluttkontroller og manglende oppfølging av forskrifter resulterer i feil på nye installasjoner. Det har ikke vært nødvendig å ilegge noen virksomheter tvangsmulkt i Elektromedisinsk utstyr Direktoratet foretok 50 tilsyn med helseforetak. Årets tilsyn avdekket mange av de samme problemer som forutgående år. Organisasjoner som er under omstilling prioriterer i for liten grad oppfølging og videreføring av igangsatte og planlagte HMS-tiltak. Tilsynet avdekket også mangler innen rutinemessig vedlikehold av elektromedisinsk utstyr, feil og mangler ved elektriske installasjoner og manglende eller uklare rutiner for melding av uhell og nestenuhell. Det er fortsatt en nivåforskjell mellom leger og sykepleiere med hensyn til opplæring i bruk av medisinsk utstyr. Leger har i liten grad planlagt og dokumentert sin opplæring. Elektriske anlegg på skip og flytende innretninger Tilsyn med elektriske anlegg på skip og flytende innretninger g jennomføres av direktoratets regionapparat i henhold til en avtale med Sjøfartsdirektoratet. Dette skipstilsynet er et av grunnlagene for at et skip skal få fartssertifikat. Det ble g jennomført tilsyn med 388 skipsanlegg, skip under bygging og flyttbare innretninger. De hyppigst forekommende avvik ble registrert innen området mangelfullt rutinemessig og forebyggende vedlikehold. Teknisk tilstand og vedlikeholdsrutiner på skip varierer med rederienes størrelse. Presset økonomi og tidsfrister ved byggeprosjekter fører til at internkontroll og kvalitetssikringssystemer ikke alltid virker i praksis. Flere installatører utfører ikke tilfredsstillende kvalitetssikring av sitt arbeid ombord, og leverer ikke tilfredsstillende dokumentasjon. Redere er ikke godt nok kjent med at de fra 1. januar 2002 selv skal melde endringer og beg jære tilsyn med det elektriske anlegget. Teknisk standard og vedlikeholdsrutiner på de flyttbare innretninger er totalt sett blitt bedre, da eierne er blitt mer bevisst på at gode rutiner er lønnsomt. Samtidig er de eldste og dårligste innretningene tatt ut av operativ drift. Eksplosiver En ny samarbeidsavtale mellom Bergvesenet og direktoratet medførte i 2003 en stor økning i antall utførte tilsyn på eksplosivområdet. Det ble g jennomført 125 tilsyn. Blant disse var det tolv virksomheter hvor det ikke ble avdekket noen feil og mangler. Fire virksomheter hadde ikke etablert internkontrollsystem. Tilsynet viste at mangelfull fokus på helse-, miljø og sikkerhet ofte medfører uforsvarlig bruk og oppbevaring av eksplosiver. Mange har ikke gode nok planer for hvordan sikkerheten skal ivaretas ved sprengningsarbeider. I forbindelse med oppbevaring er det flest mangler i forhold til bygningstekniske forhold og forskrift om forebyggende brannvern. Mange virksomheter oppfyller ikke HMSforskriftens krav om å holde seg orientert om hvilke regelverk som g jelder for dem. Markedskontroll I samarbeid med DLE g jennomførte direktoratet markedskontroll av elektriske produkter. Målsettingen med tilsynet har vært å finne farlige produkter og derved høyne kvaliteten på produkter på det norske markedet. Det ble utført 111 tilsyn hos 66 enkeltstående detaljister og i landsdekkende kjedebutikker. De mest framtredende avvik var knyttet til samsvarserklæringer, merking, bruks- og monteringsanvisninger, og manglende sikkerhetsinformasjon på norsk. Det ble nedlagt salgsforbud på flere produkter uten dokumentasjon, merking eller med andre alvorlige feil og mangler. Flest avvik ble avdekket innen området belysning. Det ble tatt ut ca. 30 potensielt farlige produkter for testing hos anerkjent testlaboratorium. Dette arbeidet er enda ikke fullført. Gjennom et nordisk samarbeid om markedskontroll ble det nedlagt salgsforbud for fem produkter som var dumpet fra Sverige. Det ble g jennomført markedskontroll med gassapparater hos 51 forhandlere, og 34 apparater ble kontrollert i forhold til blant annet merking og bruksanvisning. Ingen kontrollerte apparater fikk anført alvorlige avvik. Imidlertid er alle avvik tatt opp med importører som ble pålagt utbedringer. Annen tilsynsvirksomhet Direktoratet utførte to revisjoner hos tekniske kontrollorganer i forhold til direktiv om trykkpåkjent utstyr. Revisjonene omfattet kontrollorganenes hovedkontor og oppfølging av deres arbeid hos to produsenter. Det ble avdekket mangler i forhold til prosedyrer for oppfølging av fyrte beholdere (kjeler), krav om sikkerhetsutstyr og mangelfulle avtaler med underleverandører. Ingen av de reviderte kontrollorganer hadde prosedyrer for designkontroll i tilfeller hvor ikke-harmoniserte standarder eller nasjonale standarder benyttes. Direktoratet g jennomførete tilsyn ved ni alpinanlegg på Østlandet, med målsetting om å kartlegge mulige forbedringsområder innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet knyttet til nedfarter. Tilsynet avdekket et g jennomgående behov for å systematisere og dokumentere sikkerhetsarbeidet. I etterkant av prosjektet er det etablert samarbeid med alpinbransjen, hvor systematisk HMS-arbeid er satt i fokus. Direktoratet førte tilsyn med fylkesmennene i Nordland, Sør-Trøndelag, Finnmark, Nord-Trøndelag, Vestfold og Hedmark. Hensikten var å bidra til et mer systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ved det enkelte embete. Tema for tilsynene var Fylkesmannens samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap ved kommunal planbehandling, samt tilsyn med kommunene. En mer omfattende beskrivelse og analyse av resultatene fra direktoratets tilsyn for 2003 vil bli gitt i en egen tilsynsrapport som skal legges ut på DSBs nettside (www.dsb.no) i løpet av mai

14 Gjennom opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har man fått en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og generell beredskap. Det er etablert et felles fagmiljø innenfor forebygging og beredskap for hendelser på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det nye direktoratet skal tilrettelegge for effektive kommunale og interkommunale brannvesen, lede og videreutvikle Sivilforsvaret som en statlig forsterkningsressurs og ta initiativ til samhandling og samtrening innenfor redningstjenesten.

15 Kommunale og interkommunale brannvesen Landets brannvesen har forbedret sin evne til å utføre forebyggende arbeid. Kommunale og interkommunale brannvesen er også generelt godt rustet til innsats mot branner og ulike tekniske redningsoppdrag, selv om det i mange kommuner er økende fokus på kostnadene knyttet til slik beredskap. Flere heltidsansatte En rekke kommuner g jennomfører tiltak for å redusere kostnadene, blant annet ved overgang fra døgnkasernering til dagkasernering og innkallingsmannskaper på kveld og natt. Flere mindre bykommuner har fulgt etter de større byene når det g jelder å vurdere endringer i sine beredskapskonsepter. I dette arbeidet er det innslag som utfordrer de nasjonale minimumsrammene i dimensjoneringsforskriften. Totalt sett er beredskapen i landssammenheng likevel stabil fra år til år. Kostnadene til drift av brannvesenet bæres av kommunene. For 2002 (siste tilg jengelige tall) var de samlede netto driftskostnader mill. kroner. Dette tilsvarer 413 kroner per innbygger. Tallene representerer en økning på noe over 10 % i forhold til året før. Det var heltidsansatte i kommunale og interkommunale brannvesen i 2002, mens antallet deltidsansatte var Tallene viser en økning i antallet heltidsansatte, mens antallet ansatte på deltid er synkende. Kommunalt samarbeid, samling av stillingsandeler og endrede rapporteringsrutiner er noen av årsakene til at antallet heltidsansatte har steget. 28 Tilsyn med kommuner og brannobjekter I 2003 g jennomførte direktoratet 89 tilsyn som omfattet 98 kommuner. Under tilsynet med kommunene var samarbeid et av hovedtemaene. I forlengelsen av tilsynet har det vært flere møter med kommuner og regioner som vurderer framtidig samarbeid. Et eksempel er opprettelsen av det interkommunale brannvesenet i Sør-Rogaland, som ble sluttført i Dette brannvesenet omfatter ni kommuner og er et av landets største. Direktoratet satser fortsatt på aktiv oppfølging av kommuner og regioner hvor samarbeidspotensialet fortsatt ikke er utnyttet. Flere regionråd har opplyst til direktoratet at samarbeidsordninger vurderes, eller at det pågår utredningsprosjekter. Økt aktivitet knyttet til samarbeidsløsninger fører til langt større grad av forutsigbarhet i kommunene, økt kvalitet på brannvernarbeidet og det blir lettere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Antall ansatte Heltidsansatte Deltidsansatte Hvert år rapporterer kommunene omfanget av tilsyn med særskilte brannobjekter til direktoratet, som følger utviklingen i tilsynet nøye. I objekt der det skal føres tilsyn hvert år, ble det i 2002 g jennomført i overkant av tilsyn, eller 76 %. Dette er nok en gang en klar økning i antallet g jennomførte tilsyn, og direktoratet er fornøyd med utviklingen. De kommunene som ikke har tilfredsstillende g jennomføringsevne ble fulgt opp særskilt. Tilsyn med særskilte brannobjekter Antallet A-objekt Antall utførte tilsyn Utførte tilsyn i % Utdanning og kvalifikasjoner Norges brannskole har g jennomført utdanning etter de planer som var lagt. Deltakelsen ved utdanningen av deltidspersonell har vært noe lavere enn kapasiteten som følge av at det verken er forskriftfestet krav om slik utdanning eller refusjonsordning for kommunenes kostnader for å utdanne sitt personell. Direktoratet har deltatt i en vurdering av hvordan Sivilforsvarets skoler og Norges brannskole kan utnytte ressursene mer samlet. Dimensjoneringsforskriftens overgangsordning for kommunene om g jennomføring av kvalifikasjonskravene til feiersvenn, løp ut Det ble behandlet en rekke fravik som omhandlet kvalifikasjonskravet. Kommunene ble i 2003 på nytt informert om utløpet av overgangsordningen og kriterier for eventuelt å få innvilget fravik. Nødkommunikasjon I 2003 ble plasseringen av samtlige regionale 110-sentraler fastlagt. Av 24 regioner kom kommunene selv til enighet i 14, mens ti regioner ble bestemt av direktoratet. Av disse ble seks saker anket til departementet, som i alle sakene fastsatte direktoratets avg jørelse som endelig vedtak. Ved årets utgang g jensto det fem regioner hvor full omkobling ikke var g jennomført. Imidlertid er den planlagte tidsplanen for omkobling fulgt helt ut. De nye 110-sentralene innebærer en teleteknisk og betjeningsmessig stor omlegging, som vil gi publikum bedre betjening i nødsituasjoner. TETRA-prosjektet har i løpet av året skiftet navn til Nødnettprosjektet. Årsaken til dette er at det finnes annen teknologi som kan være aktuell enn TETRA. Prosjektet vil rette en teknologinøytral forespørsel til markedet dersom utbygging blir vedtatt. Prosjektet har utarbeidet et omfattende underlagsmateriale for å kunne foreta anskaffelse av et felles kommunikasjonssystem for nødetatene. Det er arbeidet med delutredninger som grunnlag for funksjonskrav etter nødetatenes behov. Direktoratet ivaretok brannvesenets behov inn i prosjektet. Pilotprosjektet i Trondheimsregionen ble avsluttet i løpet av juni. Dette vært en meget nyttig utprøving av et digitalt samband basert på TETRA-standarden. Nye veiledninger I 2003 sluttførte direktoratet arbeidet med to nye veiledninger som retter seg mot kommunale og interkommunale brannvesen. Veiledning til dimensjoneringsforskriften og veiledningen for røyk- og kjemikaliedykkere ble publisert elektronisk på direktoratets hjemmeside på Internett, og i tillegg trykt opp og sendt til samtlige av landets kommuner. Veiledningene er verktøy for planlegging av forebyggende oppgaver, beredskap og innsats. Særskilte ordninger og hendelser Direktoratet har avtale med Larvik kommune om særskilt innsats ved branner og ulykker til sjøs. De andre kommunene som direktoratet tidligere hadde avtale med, vedlikeholder sin kompetanse på innsats ved branner og ulykker på skip. I 2003 tildelte direktoratet brannvesenet i Larvik og de øvrige fem kommunene kroner til vedlikehold av utstyr og kompetanse for innsats ved branner og ulykker til sjøs. En nedbørfattig vår førte til at skogbrannhelikopteret allerede ved påsketider ble satt i innsats en rekke ganger på Sørlandet, Sør-Vestlandet og rundt Bergen. Utover sommeren og høsten g jorde mer eller mindre regelmessige nedbørsperioder sitt til at behovet for innsats fra helikopteret ble kraftig redusert. Skogbrannhelikopteret ble benyttet i 30 branner i

16 Sivilforsvaret Sivilforsvaret ble opprettet for å beskytte sivilbefolkningen mot krigsfarer. I dag er Sivilforsvarets aktiviteter i stor grad rettet inn mot fredstidshendelser som større branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnede personer. Omorganisering av Sivilforsvaret Direktoratet har den sentrale ledelsen av Sivilforsvaret, som er en statlig landsdekkende forsterkningsressurs. Arbeidet i Sivilforsvaret var i hele 2003 konsentrert om forberedelser til omorganiseringen som ble g jennomført 1. januar 2004 ved at 40 sivilforsvarskretser og tre skoler ble omg jort til 20 sivilforsvarsdistrikter. Distriktene ble organisert fylkesvis med to unntak. Finnmark ble delt i to (tilsvarende Vest- og Øst-Finnmark politidistrikt), og Midtre-Hålogaland politidistrikt ble eget distrikt. De tidligere sivilforsvarskretsene i Oppland (Vestoppland og Gudbrandsdal), Rogaland (Sør-Rogaland og Haugesund) og Sør-Trøndelag (Sør-Trøndelag) ble organisatorisk slått sammen med og fysisk plassert ved Sivilforsvarets regionale skoler på Starum, Jæren og i Trondheim. I forbindelse med omorganiseringen ble det totale antallet årsverk redusert med 55. Sivilforsvaret ble videre en egen etat ved at politimesteren ble fritatt fra funksjonen som kretssjef, og Fylkesmannen ble fritatt fra funksjonen som regionalt forvaltningsledd for Sivilforsvaret. Tre av sivilforsvarets leire er leid ut til UDI til bruk som flyktningmottak. Utnyttelsen av to leire er under vurdering. Stortinget har bestemt at det ikke skal bygges nye offentlige tilfluktsrom. I den forbindelse har direktoratet startet arbeidet med å utarbeide nye systemer og rutiner som bidrar til at dagens tilfluktsrom blir vedlikeholdt på en tilfredsstillende måte. 30 Materiell og varsling Sivilforsvarets materiellinnkjøp i 2003 var i stor grad knyttet til samfunnets sikkerhet og beredskap. Materiellet ble anskaffet for innsats ved større ulykker og katastrofer i fredstid. Materiellet kan også nyttigg jøres ved større innsatser i utlandet. Hovedtyngden av større anskaffelser i 2003 var knyttet til ABC-tjenesten. Det ble blant annet anskaffet nye vernemasker og vernedrakter til bruk for innsatsstyrkene. Etter omorganiseringen av etaten er det flere logistikkutfordringer som må følges opp. Det utvikles et helt nytt materiellregnskapssystem, LOGRE, som skal være g jennomført i april Videre nedsatte direktoratet, etter initiativ fra Justis- og politidepartementet, en arbeidsgruppe som har vurdert dagens lagringskonsept. Gruppens rapport med kartlegging av dagens kostnader og forslag til framtidig materiellforvaltning inkludert et nytt lagerkonsept er oversendt departementet. Arbeidet med å styrke varslingen har også i 2003 pågått med stor innsats. Det er skiftet ut eldre utstyr, og dette har medført at anleggene har fått en bedre funksjonssikkerhet og at de er blitt enklere å vedlikeholde. Varslingsanlegg i alle regioner kan nå startes fra sentrale steder i Norge. Det ble sluttført en sentral avtale med Luftforsvaret for luftvarslingstjenesten. Sivilforsvaret vurderer mulighetene for alternative metoder for varsling av befolkningen som et tillegg til dagens varslingsanlegg. I den forbindelse ble det i 2003 g jennomført en test i Tønsberg-regionen av et telefonsystem for varsling av befolkningen. I sammenheng med varslingsprøven i juni ble omkring personer automatisk ringt opp i løpet av kort tid. I etterkant av prøven ble det g jennomført en spørreundersøkelse som viste at befolkningen er positiv til bruk av et slikt system i framtiden. Sivilforsvaret har som erstatning for personsøkertjenesten og etter anbudskonkurranse anskaffet et web-/telefonbasert innkallingssystem. Innkallingssystemet vil bli brukt for å kalle inn personell i fredsinnsatsgruppene, dekontamineringsgruppene og annet nødvendig personell. Systemet vil etter opplæring i egen etat bli satt i drift tidlig i Innkallingssystemet vil forbedre innkallingstiden og gi en bedre oversikt over tilg jengelig personell. Effektiv håndtering av kriser Renseenhetene som ble innkjøpt i 2001, er opprettholdt og vedlikeholdt. Alle renseenhetene har den beredskap de tidligere er pålagt og hjemmevaktordning er etablert ved de aktuelle tjenestesteder. Lokalt har tjenestestedene inngått avtaler med nødetatene om varsling og bruk av enhetene. Eksisterende tiltak for å gi befolkningen beskyttelse mot virkninger av ABC-midler er videreført i Det er ut fra det høynede beredskapsnivået anskaffet ABC vernedrakter til Sivilforsvarets innsatsstyrker i Sivilforsvarets arbeid med å forsterke g jeldende fredsberedskapsordninger innen redning, brannvern, helsevern og forurensingsberedskap har i 2003, i likhet med foregående år, vært en prioritert oppgave. Opplæring, øvelser og innsatser Nesten alle katastrofeinnsatsenhetene i Sivilforsvaret ble øvet i Totalt ble personer øvet. Personellet kommer fra innsatsgrupper med tilhørende støttegruppeelementer, fredsinnsatsgrupper, renseenheter og radiac- målepatruljer. Sivilforsvarets tre skoler g jennomførte kursdøgn i Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG ene) kan ved behov rekvireres av politi/lensmann, brannvesen og helsevesen i kommunen. FIG ene bisto i 2003 i 320 ulike innsatser, fordelt med 117 på leteaksjoner, 71 på skogbrann, 58 på andre branner, 25 på flom, 18 på ulykker, 4 på beredskapsog materiellbistand og 27 på diverse andre hendelser. NATO og rumenske myndigheter g jennomførte i oktober øvelse DACIA 2003 i Pitesti-området, nordvest for Bucuresti. Scenario for øvelsen var terroristangrep med bruk av skitne bomber. Norge deltok på feltøvelsen med et dekontamineringsteam fra Sivilforsvaret, forsterket med strålevernfaglig ekspertise fra Statens strålevern og Ullevål universitetssykehus. Norge bidro også med foredragsholdere på to av seminarene. Lars Weisæth fra Kontoret for katastrofepsykiatri holdt foredrag om psykosomatiske symptomer forårsaket av frykt og usikkerhet etter et angrep med skitne bomber. Morten Sickel fra Statens strålevern holdt foredrag om mulige doser og helsemessige konsekvenser fra radioaktive kilder brukt av terrorister. Mer enn personer fra Romania, og over 320 fra øvrige deltakerland var direkte involvert i øvelsen. 19 nasjoner deltok med innsatspersonell. I februar ble det klart at tyrkiske myndigheter ønsket bistand fra NATO-landene til styrking av beredskapen både på sivil og militær side, som følge av at landet grenser mot Nord-Irak. Norge ga blant annet to komplette renseenheter for å håndtere en mulig situasjon med bruk av masseødeleggelsesvåpen. Personell fra Sivilforsvaret i Norge lærte tyrkerne å bruke renseenhetene, og tilbakemeldingene tyder på at tyrkiske myndigheter var meget godt fornøyd med utstyr og opplæringspakke. Direktoratet har i løpet av 2003 arrangert en planleggingskonferanse og flere informasjonsmøter som ledd i forberedelsene til TRIPLEX, en større internasjonal samordnings- og koordineringsøvelse innen rammen av International Humanitarian Partnership i nært samarbeid med FNs kontor for koordinering av humanitære saker. Denne øvelsen arrangeres annethvert år, og skal i 2004 holdes i Norge. 31

17 Utredning og dokumentasjon Informasjon og samfunnskontakt En omfattende undersøkelse viser at 70 % av kommunene i løpet av de siste fire år har g jennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse, at 96 % har en plan for kriseledelse, at 86 % har en plan for informasjonsberedskap og at 87 % har g jennomført øvelser i krisehåndtering Informasjon er et strategisk virkemiddel for å nå overordnede målsettinger. Direktoratet bruker betydelige ressurser på informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot publikum alene og i nært samarbeid med flere andre aktører. Beredskapsinformasjon viktig Beredskapstiltakene følges imidlertid i mindre grad opp i kommunens ordinære virksomhet. Undersøkelsen avdekker også lite kjennskap til samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneorganisasjonene. Nasjonalt beredskapsbarometer er en landsomfattende befolkningsundersøkelse som g jennomføres for å bidra til større oppmerksomhet og samfunnsdebatt omkring samfunnssikkerhet og aktuelle beredskapstema. Målingene gir økt kunnskap på aktuelle områder g jennom en systematisk og langsiktig planlagt datainnsamling. I 2003 ble det g jort en måling av behovet for beredskapsinformasjon i befolkningen. Det var 43 % som svarte at de først vil henvende seg til kommunen for å søke informasjon om beredskapstiltak. Utredninger om brannmannsikkerhet Direktoratet g jennomførte i 2003 en utredning knyttet til brannforebyggende arbeid i kommunene, der man så på mulighetene for å videreutvikle eksisterende tiltak og gi en vurdering av eventuelle nye tiltak. Utredningen fokuserte blant annet på ansvarligg jøring og rolleavklaring for ulike aktører innenfor brannmiljøet, og videre på kompetanse, kvalitet og samhandling. Professor Henning Jakhelln ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo fikk i oppdrag å utrede de juridiske rammer som g jelder for brannvesenets innsats under redningsoperasjoner og øvelser, sett i forholdet mellom redningsmannskapenes sikkerhet og publikums forventninger. Utredningen ble lagt fram våren Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF utførte undersøkelser for å framskaffe kunnskap om hvordan brannsikkerheten ivaretas i byggeprosessen, etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriftene trådte i kraft i Det oppstår feil i alle ledd i byggeprosessen, uten at disse avdekkes av byggeprosjektets egne kontrollsystemer. De lokale eltilsyns framtidige funksjon De lokale eltilsynenes framtidige funksjon ble utredet for å identifisere de juridiske, økonomiske og tilsynsmessige tiltakene som er nødvendige for at myndighetsoppgavene skal kunne overføres fra de lokale eltilsyn til direktoratet. Første del av utredningen ble oversendt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 31. mai Den siste del av utredningen er en klarg jøring av praktiske sider ved konkurranseutsetting av den tekniske tilstandskontrollen, blant annet finansiering og administrasjon av en slik ordning. Denne delutredningen ble lagt fram i desember, og begge utredningene er nå på høring. Publikumsrettede kampanjer I løpet av Brannvernuka (uke 40) med Brannverndagen (4. oktober) hadde 190 brannvesen åpen dag med familiepreget læringsprogram for over besøkende. Aksjon boligbrann ble innledet med Røykvarslerdagen (1. desember), da det var fokus på batteriskifte og testing, og fortsatte med at brannvesen og lokale eltilsyn var på kontroll (9., 10. og 11. desember) og ga informasjon i ca boliger. Dette aksjonsopplegget var helt nytt og påkalte stor oppmerksomhet. Bakgrunnen for denne ekstraordinære innsatsen var det faktum at det de foregående år har brent tre ganger mer i hus og hjem her i landet i forbindelse med jul og nyttår, enn i en tilsvarende periode ellers i året. Det er hevet over tvil at aksjonen hadde effekt, da det var nesten en halvering i antall utrykninger til boligbranner i forbindelse med jul og nyttår 2003 i forhold til året før. Direktoratet g jennomførte videre informasjonstiltak for å begrense antall skader ved bruk av nyttårsfyrverkeri. Skoler og barnehager Samarbeidsgruppen for brannvern i skolen har videreført undervisningsoppleggene for grunnskolen. Disse følges hvert år av mellom og elever, og blir i stadig større grad tilpasset bruk av internett. Samarbeidsgruppen lanserte i 2003 et nytt opplegg med prosjektoppgaver for videregående skole og har dessuten utviklet et opplegg for barnehager som vil være klart primo Den årlige Beredskapsdagen for elever på 9. klassetrinn (5. november) tok utgangspunkt i et scenario med hacking og vannforsyning. Hensikten var å gi elevene en idé om beredskapstenkning og forståelse for begrepene risiko, sårbarhet og konsekvenser. Etter en anbudskonkurranse fikk direktoratet i løpet av høsten på plass et nytt undervisningsopplegg i elsikkerhet for grunnskolen, som vil bli lansert første halvår Tilrettelegging for nytt direktorat Tilrettelegging for nytt direktorat har ellers preget informasjonsvirksomheten i stor grad. I samarbeid med Norsk designråd og Scandinavian Design Group, et av de ledende byråer i bransjen, ble det utviklet ny logo og grafisk profilprogram for det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det ble bygget opp et helt nytt nettsted både for direktoratet og underliggende enheter, dsb.no, som mot slutten av 2003 daglig hadde nær brukere med sideoppslag. Direktoratet opprettet også et ekstranett for informasjon til fylkesmennene og etter hvert andre primære målgrupper som brannvesen og eltilsyn, og et nytt intranett for interninformasjon. Det ble videre tilrettelagt et nytt eksternt informasjonsblad, Samfunnssikkerhet, og diverse annet presentasjons- og informasjonsmateriell for det nye direktoratet

18 Internasjonalt arbeid Regelverk Direktoratet har på vegne av Utenriksdepartementet og Justisog politidepartementet en rekke oppgaver innen internasjonalt beredskapsarbeid, og samarbeider med ressursmiljøer i flere land om ulike faglige satsinger. Den internasjonale utviklingen har også stor betydning for regelverksutvikling og tilsynsordninger som skal g jennomføres i norsk rett. Direktoratet har i samsvar med reg jeringens forutsetninger prioritert prosjektet med utarbeidelse av en ny struktur for Arbeidstilsynets og DSBs regelverk rettet mot næringslivet. De to etatenes regelverk skal samles i seks rammeforskrifter. Utkast til nye forskrifter skal foreligge i løpet av Beredskapsarbeid I kampen mot internasjonal terrorisme har beskyttelse av sivilbefolkningen mot angrep med masseødeleggelsesmidler fått en framtredende rolle. Den sivile beredskap står sentralt i NATO-sammenheng. Direktoratet har koordinert den nasjonale prosessen i forbindelse med omorganiseringen av arbeidet med sivilt beredskap i NATO. Dette arbeidet ble foreløpig sluttført med g jennomgangen av komitéstrukturen i NATOs komité for sivil beredskap (SCEPC) våren Fra norsk side ble det tatt initiativ til å utarbeide en rapport om generelle retningslinjer innen utstyr, opplæring og prosedyrer for beskyttelse av sivilbefolkningen mot kjemisk, biologisk, radiologisk eller kjernefysisk risiko. Prosjektet ble koordinert av direktoratet og g jennomført i samarbeid med svenske og finske myndigheter. Arbeidsgruppens rapport ble behandlet og bifalt i SCEPC 16. juni 2003, og som en oppfølging har direktoratet forberedt en stor NATO-konferanse i Trondheim i januar EU-landene har siden 1985 samarbeidet om sivile beredskapsspørsmål. Norge ble deltaker i den felles europeiske mekanisme for forebygging og operativ krisehåndtering i og utenfor EU-området fra 1. januar Direktoratets internasjonale støtteteam ble i februar 2003 stilt til rådighet for oppdrag på forespørsel fra EU, og 1. oktober ble norske ressursmiljøer innen landbruk og næring meldt inn. Direktoratet har også et samarbeid med FN om bruk av operative ressurser i internasjonal krisehåndtering på humanitær side. Norwegian UNDAC Support leverer IKTtjenester til FNs arbeid for katastrofevurdering og koordinering. Direktoratets internasjonale støtteteam kan brukes av FN og andre organisasjoner til humanitært arbeid. Temaet består av en større mannskapsstyrke og et utstyrslager, og tilbyr teltleir med tilhørende støttetjenester. Direktoratet representerer Norge i International Humanitarian Partnership, som består av statlige beredskapsorganisasjoner fra seks land. Regelverksarbeid Direktoratet har fulgt opp den internasjonale regelverksutviklingen, herunder norm- og standardiseringsarbeidet. Dette omfattet i 2003 blant annet en ny forordning om fyrverkeri, revisjon av leketøydirektivet og revisjon av lavspenningsdirektivet. I 2003 ble det også vedtatt endringer i storulykkedirektivet (Seveso II). I OECD har direktoratet vært sentralt med i arbeidet med utviklingen av OECD Guiding Principles for Chemical Accident Prevention, Preparedness and Response og tilhørende Guidance on Safety Performance Indicators, som begge ble utgitt i Disse vil være svært nyttige med sikte på videre utvikling av nasjonalt regelverk og kontrollordninger i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot ulykker med farlige stoffer. Streng prioritering Etableringen av nytt direktorat har bundet betydelige ressurser g jennom hele Flere regelverksarbeider ble besluttet utsatt, blant annet kartlegging av behovet for nyutvikling av regelverk etter den nye brann- og eksplosjonsvernloven, ny avgiftsforskrift og iverksettelsen av brann- og eksplosjonsvernloven på Svalbard. Som en følge av opprettelsen av DSB ble det foretatt nødvendige redaksjonelle endringer i eksisterende regelverk, og enkelte eldre forskrifter ble opphevet. Ny forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer ble fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Direktoratet for arbeidstilsynet i fellesskap 30. juni Forskriften g jennomfører i norsk rett direktiv 1999/92/EF. Direktoratet har bistått Barne- og familiedepartementet i arbeidet med revisjonen av produktkontrolloven, og har bistått Oljedirektoratet med utarbeidelsen av midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø på enkelte landanlegg og tilknyttede rørledningssystemer, i forbindelse med Petroleumstilsynets overtakelse av tilsynet med sju landanlegg fra DSB. Iverksettelsen av nye forskrifter om rørledninger og om brannfarlig eller trykksatt stoff er utsatt til begynnelsen av 2004 som følge av internasjonal EØS-høring. Det ble i 2003 igangsatt arbeid med flere revisjoner av eksisterende forskrifter, blant annet forskrift for elektriske anlegg forsyningsanlegg, forskrift om medisinsk utstyr, og forskrift om tryggleiken ved sportsdykking. Det er gitt ut flere nye veiledninger i løpet av året, bl.a. om brannvern i kraftforsyningen, røyk- og kjemikaliedykking, organisering og dimensjonering av brannvesen, oppbevaring og bruk av eksplosjonsfarlig stoff og om godkjenning, innførsel, oppbevaring, tileigning og bruk av fyrverkeri. Det arbeides med en ny veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, som forventes utgitt tidlig i Internasjonal regelverksutvikling Direktoratet har deltatt i internasjonal regelverksutvikling, bl.a. i norm- og standardiseringsarbeid, og har ellers fulgt arbeidet med ny forordning om fyrverkeri, revisjonen av leketøydirektivet og lavspenningsdirektivet samt revisjonen av storulykkedirektivet (Seveso II). I OECD har direktoratet vært sentralt med i utviklingen av Guiding Principles for Chemical Accident Prevention, Preparedness and Response og tilhørende Guidance on Safety Performance Indicators som begge ble utgitt i Disse vil være svært nyttige med sikte på videre utvikling av nasjonalt regelverk og kontrollordninger i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot ulykker med farlige stoffer

19 Personal, organisasjon og administrasjon Innen administrasjonsområdet var året 2003 i stor grad viet forberedelser til etablering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. september. Hele året var preget av utfordringer som følge av omstillingsarbeid både i direktoratet og Sivilforsvaret. Ny organisasjonsmodell Etter etableringen av det nye direktoratet ble en midlertidig organisasjonsmodell basert på de to tidligere organisasjoner innført i en overgangsperiode på fire måneder, med flere konstituerte ledere. I denne perioden ble det utviklet og forhandlet fram en ny organisasjonsmodell for direktoratet med virkning fra Rekrutteringen av nye ledere på avdelings- og mellomledernivå ble igangsatt, samtidig som alle ansatte ble innplassert i ny organisasjon før jul. Parallelt ble den nye organiseringen av Sivilforsvaret forberedt. En reduksjon fra 43 til 20 tjenestesteder med nye ledere for alle enheter, sammenslåing av tidligere tjenestesteder og innplassering/forflytning av ansatte over til dels store geografiske områder innebar behov for betydelig oppmerksomhet og fokus. For å foreta et bevisst valg i forhold til innplassering og oppgaver i ny organisasjon, ble ansatte i alle enheter som var berørt av omstillingsprosessene gitt tilbud om gruppevise og individuelle samtaler med fokus på den enkeltes karrieremuligheter. For direktoratets del ble det lagt til rette for at ansatte kunne bevege seg på tvers av tradisjonelle fag- og kompetanseområder g jennom en intern kartlegging som fant sted før innplasseringen ble foretatt. Utfordringer innen personalområdet Ved utgangen av 2003 benyttet hele virksomheten 596 årsverk fordelt på 637 ansatte. Dette er ikke representativt for det kommende året, da flere tilsatte ikke tiltrer før etter årsskiftet. Ved hovedkontoret var det 232 ansatte, og 206,7 årsverk. I løpet av 2003 hadde direktoratet en total turnover på 5,6 %. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av de som sluttet i Oslo, som kan relateres til beslutningen om å plassere direktoratet i Tønsberg fra årsskiftet 2004/2005. Det er en utfordring å beholde sentral kompetanse ved flyttingen fra Oslo til Tønsberg. For å stimulere ansatte med nøkkelkompetanse til å bli i direktoratet er det inngått bonusavtaler med enkelte ansatte. Videre er en virkemiddelpakke drøftet med ansattes organisasjoner med tanke på at ansatte skal ha en forutsigbar situasjon i forhold til sine valg om å følge med sine arbeidsoppgaver til Tønsberg. Omstillingen i Sivilforsvaret forutsetter en reduksjon på 55 årsverk på landsbasis som forutsetningsvis skal tas ut i løpet av For å møte dette kravet er det over en lengre periode kun blitt foretatt midlertidige tilsettinger i de tidligere kretsene. En del av de midlertidig tilsatte fikk ikke videreført sitt tilsettingsforhold ved etablering av de nye distriktene. Men da andelen av de midlertidig tilsatte er ulikt geografisk fordelt, er mange videreført inn i ny organisasjon for å opprettholde en forsvarlig bemanning. Det er inngått avtale med de tillitsvalgte om hvordan reduksjonen skal g jennomføres, og dette danner grunnlaget for håndteringen av saken i Omstillingene har medført at det til sammen skal tilsettes 46 nye ledere på alle nivå, hvorav mange er eksternt rekruttert. Dette innebærer at de fleste tilsatte opplever nye ledere i ny organisasjon, og det blir i tiden som kommer svært viktig å fokusere på lederutvikling og felles verdigrunnlag for ledere. Arbeidsmiljø Etableringen av nytt direktorat med delt lokalisering i henholdsvis Oslo og Tønsberg byr på betydelige utfordringer i forhold til bygging av ny etatskultur og ivaretakelse av et godt arbeidsmiljø. Delt lokalisering innebærer i seg selv utfordringer knyttet til bygging av relasjoner mellom ansatte innad i avdelinger og på direktoratsnivå. Det anses som viktig at det i det daglige fokuseres på etablering av kontakt på det faglige og mellommenneskelige plan g jennom tverrfaglige arbeidsformer, i tillegg til rent kulturbyggende aktiviteter. I en overgangsperiode har direktoratet besluttet å beholde de to tidligere inngåtte avtaler om inkluderende arbeidsliv, da dette sikrer en lokal tilknytning til trygdeetaten. Samtidig videreføres allerede etablerte rutiner for oppfølging av ansatte, samt avtaler med bedriftshelsetjenester. Bedriftshelsetjenesteordningen for direktoratet benyttes nå aktivt for å forebygge belastningsskader knyttet til forhold rundt arbeidsplassen. Sykefraværet har vært stabilt i forhold til det nivå for begge de tidligere direktorater og ligger totalt på rundt 5 %, mens korttidsfraværet holder seg lavt. Det er imidlertid behov for å ha økt fokus på dette området i tiden som kommer, da grupper av ansatte er utsatt for betydelig arbeidspress og usikkerhet som følge av omstillingsprosessene. Likestilling I forbindelse med de organisatoriske endringer som ble foretatt både i direktoratet og innen Sivilforsvaret var det en uttalt målsetting å få en god balanse mellom kvinner og menn i ledergruppene. På direktoratsnivå er tre av sju tilsatte avdelingsdirektører kvinner, mens fem av 16 ansatte mellomledere er kvinner. Dette tilsier en kvinneandel i direktoratets ledelse på 33,3 %. I Sivilforsvarets 40 tidligere kretser og tre skoler var det i 2003 ingen kvinnelige ledere, men tilsettingsprosessen i løpet av høsten medførte at tre av 20 ledere fra 2004 er kvinner. Dette tilsier en kvinneandel på 15 % innen Sivilforsvaret. I den totale virksomheten er 39 % kvinner. Av disse har 28,9 % redusert arbeidstid, mens det tilsvarende tallet for menn er 4,1 %. Det er en overvekt av kvinner som jobber i tradisjonelle lavtlønnsstillinger som renholdere og sekretærer. For øvrig relaterer redusert arbeidstid seg i all hovedsak til ivaretakelse av omsorgsforpliktelser. Det er etter etableringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ikke g jennomført noen større lønnsmessig sammenligningsstudie. Undersøkelser foretatt på et tidligere tidspunkt i de tidligere direktorater tilsier imidlertid ikke at det foreligger lønnsmessige forskjeller som kun kan relateres til kjønn var i stor grad preget av omstillinger innen hele virksomheten, og det ble i liten grad fokusert på særskilte tiltak knyttet til likestillingsområdet isolert sett. For direktoratet er det imidlertid et sentralt poeng at utviklingstiltak generelt skal tilrettelegges for alle grupper av ansatte uavhengig av hvilken livsfase de befinner seg i. For Sivilforsvaret ble det innført en endring i forhold til inntak av kvinnelige vernepliktige, da aldersgrensen for kvinner og menn fra 2003 nå er sammenfallende. Tidligere ble kun kvinner over 30 år innkalt til tjeneste

20 Økonomi English Summary Disponibel bevilgning for 2003 var 548,8 millioner kroner. Samlet bevilgning utg jør summen av rammene som tidligere ble bevilget til Direktoratet for sivilt beredskap, Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Norges brannskole The Directorate for Civil Protection and Emergency Planning (DSB) was established on 1 September DSB is an amalgamation of the former Directorate for Civil Defence and Emergency Planning and the Directorate for Fire and Electrical Safety. This Annual Report covers the three directorates activities during Kostnader Etableringen av nytt direktorat medførte en rekke omstillingskostnader, blant annet knyttet til nye administrative systemer for å ivareta et større antall ansatte og brukere. Internett, ekstranett og intranett ble tilrettelagt for å dekke hele direktoratets fagområde. I tillegg ble det investert i IKTutstyr for å øke kapasiteten i forbindelse med sammenslåingen. Det var også ekstra kostnader til konsulentbistand og reisevirksomhet. Tilretteleggingen for ny etat krevde også økt bruk av personalressurser. Andre områder med økte kostnader var øving av mannskaper i Sivilforsvaret og kommunale brannvesen, tilsyns- og tillatelsesvirksomhet, informasjon, regelverksutvikling og kursvirksomhet. Statens tilskudd til private og frivillige organisasjoner utbetales over direktoratets budsjett, herav noe til samøvelser som en del av rednings- og beredskapsfunksjonen i fredstid. Direktoratet hadde i 2003 både kostnader og inntekter i forbindelse med overtakelse av ansvaret for ADR-opplæringen for tunge kjøretøyer fra Vegdirektoratet og forprosjekt for videreutvikling av HMS-etatenes felles tilsynsdatabase. Allerede 11. april kom den første anmodning om bistand av helikopter i forbindelse med skogbrann. Tidlig snøsmelting etterfulgt av tørt og fin vær g jorde markvegetasjonen fra siste år svært tørr og brannfarlig. Flere av brannene var relativt store sett i norsk sammenheng, og truet i noen tilfelle også bebyggelse. Utgifter Regnskap 2003 Regnskap 2002 Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser Tilskudd/overføring Inntekter Gebyrer Diverse inntekter Refusjoner m.m Avgifter Direktoratet kan kreve avgift til å dekke utgifter i forbindelse med de virksomheter som er underlagt tilsyn. Avgiften kreves for tilvirkning og omsetning av petroleumsprodukter og sprengstoff/krutt, for kontroll med bedrifter i anleggsfase, samt for ilandføring av petroleumsprodukter i rørledninger fra sjøområdene. Det kreves også inn avgift for tilsyn med elektriske anlegg og utstyr blant annet på landanlegg, skip og sykehus. Diverse inntekter Skolene som er knyttet til direktoratet driver utstrakt kurs og øvelsesvirksomhet. Det kreves kursavgifter fra deltakerne. I tillegg leies det ut utstyr og drives forpleining i tilknytning til dette. Utleie av Sivilforsvarets anlegg, seminar- og konferansevirksomhet og utleie av personell utg jør også deler av direktoratets samlede inntekter. Co-ordination and co-operation During the period a Government-appointed committee led by former Prime Minister Kåre Willoch conducted a thorough examination of vulnerability in Norwegian society. A central point in question was the need for stronger coordination and co-operation in the field of civil protection and emergency planning. Since then the Government has implemented a number of measures. The work connected to civil protection and emergency planning is based upon the principles of responsibility, proximity and likeness. The person who holds responsibility in a normal situation also has the responsibility when extraordinary situations occur. Crises shall be dealt with at the lowest possible level. The organization that is in daily operation shall to the greatest possible degree be equivalent to the organization that is planned for in a crisis situation. The Ministry of Justice and the Police has the superior responsibility for co-ordinating civil protection work under civil direction to ensure an overall solution for safety and emergency planning. The new directorate was established to support the Ministry in its overall responsibility for planning, co-ordinating and conducting supervisory measures within the area of civil protection and emergency planning. DSB shall have an overview over vulnerable situations and looming perils that are developing in society. The directorate shall make sure that necessary preventive measures are carried out and ensure that adequate preparedness measures are available to limit the consequences should undesired situations arise. DSB shall contribute to the prevention of loss of life and protect health, the environment, vital public functions and material assets when accidents, catastrophes and other undesired situations occur during peacetime, crises and war. By establishing DSB one has gained a common professional sphere that covers prevention and preparedness and response for incidents at central, regional and local levels. An additional benefit is the joint line of authority from central through to local level within the areas of fire, rescue and general preparedness and response. DSB is the national public authority for municipal and intermunicipal fire services, the local electrical safety inspection authorities and the County Governors emergency planning work. DSB is also responsible for the professional and administrative follow-up of the Civil Defence, the Emergency Planning College and the Norwegian Fire Academy. DSB is the national co-ordinator for the regulations relating to Major Accidents, implementing the EU Seveso II Direvtive. The directorate s head offices are in Oslo and Tønsberg, but will be co-located in new premises in Tønsberg from 1 January Activities encompass 20 Civil Defence districts, five Civil Defence camps, five schools and five regional inspectorates for inspection and control of electrical safety in all 700 employees whereof 240 are stationed at the head offices. Trends in damages and losses in 2003 Fire statistics for 2003 indicate that 56 fire deaths occurred in 51 separate fires. The fire death average for the last five 38 39

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Rapport Brann- og uhellsstatistikk

Rapport Brann- og uhellsstatistikk Rapport Brann- og uhellsstatistikk 2007 1. INNLEDNING FORMÅL Formålet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brann- og uhellsstatistikk er å gi et bilde av skadeutviklingen innenfor

Detaljer

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet

Detaljer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as Kvalifikasjon og dokumentasjon Tore Woll Teknologisk Institutt as Hvorfor stoler vi på piloten? Har sporbar kompetanse Internasjonalt system Krav om sertifikat Krav til selskapet Krav til dem som lærer

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør 1 Forebyggende arbeid Tiltak hentet fra St meld 35 (2009-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver

Detaljer

Tilsynsaksjonen Sprengningsarbeider - Bergen Siri Hagehaugen. 7. mars 2016

Tilsynsaksjonen Sprengningsarbeider - Bergen Siri Hagehaugen. 7. mars 2016 Tilsynsaksjonen 2015 Sprengningsarbeider - Bergen 2016 Siri Hagehaugen 7. mars 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman Arbeids-og administrasjonsdepartementet KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON Statsråd: Victor D. Norman Ref nr.: Saksnr.: 200304710 Dato: 19.12 2003 Etablering av Petroleumstilsynet og fastsettelse av instruks

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Informasjon om ny forskrift om håndtering av farlig stoff

Informasjon om ny forskrift om håndtering av farlig stoff Informasjon om ny forskrift om håndtering av farlig stoff Innhold Informasjon om ny forskrift om håndtering av farlig stoff... 3 Regelverk... 3 Elektronisk innmelding av farlig stoff til DSB... 3 Oppbevaring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Ekstern høring - Utkast til midlertidig forskrift om helse, miljø og sikkerhet for enkelte petroleumsanlegg på land og enkelte rørledningssystemer

Ekstern høring - Utkast til midlertidig forskrift om helse, miljø og sikkerhet for enkelte petroleumsanlegg på land og enkelte rørledningssystemer Sendes iht. vedlagte adresseliste Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato OD 03/622- /LH/ER/ÅKT/GMO/WeS Ekstern høring - Utkast til midlertidig forskrift om helse, miljø og sikkerhet for enkelte

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Overordnede krav i Produktkontrolloven. Krav til internkontroll med fokus på produktsikkerhet. 21. September Enhet for forbrukersikkerhet,

Overordnede krav i Produktkontrolloven. Krav til internkontroll med fokus på produktsikkerhet. 21. September Enhet for forbrukersikkerhet, Overordnede krav i Produktkontrolloven Krav til internkontroll med fokus på produktsikkerhet 21. September 2016 Enhet for forbrukersikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Nasjonal,

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

Brannvernkonferansen 2012 seminar 3

Brannvernkonferansen 2012 seminar 3 Brannvernkonferansen 2012 seminar 3 Er gassanlegg i Norge sikre nok? Erfaringer etter 3 år med ny forskrift Sjefsingeniør Berit Svensen, DSB 1 Bakgrunn for ny forskrift Forskrift av 8. juni 2009 om håndtering

Detaljer

Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet

Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet avdelingsdirektør Torill F. Tandberg, DSB 1 Bakgrunn Verne liv, helse miljø og materielle verdier

Detaljer

HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Tore Woll Sekretariatsleder Norsk Energigassforening

HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Tore Woll Sekretariatsleder Norsk Energigassforening HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Virker regelverket etter hensikten og hvilken utvikling vil vi se innenfor gassområdet de neste 10-20 årene? Tore Woll Sekretariatsleder

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

RAPPORT. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015

RAPPORT. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 RAPPORT Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-392-8 (PDF) Erik Tanche Nilssen AS,

Detaljer

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag 03.-04. april 2013 Clarion hotell & Congress, Trondheim Terje M. Wold, Elsikkerhet TRM 1 Tema Ny leder av Elsikkerhetsavdelingen Tema ønsket av Faglig forum: Innleie

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. 3115 Tønsberg. Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60. www.dsb.no HR - 2166 ISBN 978-82-7768-217-4. Juni 2009

MÅL OG STRATEGIER. 3115 Tønsberg. Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60. www.dsb.no HR - 2166 ISBN 978-82-7768-217-4. Juni 2009 MÅL OG STRATEGIER Rambergveien 9 3115 Tønsberg Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60 postmottak@dsb.no www.dsb.no Design: Making Waves / Foto: Kai Myhre 2009 2012 Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Generell HMS-oversikt

Generell HMS-oversikt Generell HMS-oversikt EBL temadager 4-5 mars 2008 Styringssystemer for kvalitet, HMS og miljø Robert Svinterud, Senioringeniør DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Litt om min bakgrunn Har

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Kuldeanlegg med ammoniakk Fylleanlegg for gassflasker for LPG Dokumentet inneholder generell informasjon, sjekkliste og utdypende veiledning til den enkelte

Detaljer

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det? Frode Kyllingstad Sjefingeniør 30. november 2015 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Statens helsetilsyn. Petroleumsti l synet

Samarbeidsavtale. mellom. Statens helsetilsyn. Petroleumsti l synet Samarbeidsavtale mellom Statens helsetilsyn og Petroleumsti l synet November 2011 l 1. Bakgrunn, roller og myndighet Denne avtalen omfatter anlegg, aktiviteter og annen virksomhet knyttet til Statens helsetilsyns

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1. samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid

Detaljer

Kan DSBs fagsystem gi bedre elsikkerhet? Hvordan registreres og analyseres ulykker mhp. myndighetstiltak

Kan DSBs fagsystem gi bedre elsikkerhet? Hvordan registreres og analyseres ulykker mhp. myndighetstiltak Kan DSBs fagsystem gi bedre elsikkerhet? Hvordan registreres og analyseres ulykker mhp. myndighetstiltak Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Avdeling for forebygging og elsikkerhet Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no

SIKKERHET OG BEREDSKAP. SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer. skangass.no SIKKERHET OG BEREDSKAP SKANGASS LNG MOTTAKS- & DISTRIBUSJONSTERMINAL, ØRA Informasjon til bedrifter og naboer skangass.no TIL VÅRE LESERE. Skangass ønsker å gi relevant og nyttig informasjon om vår LNG-terminal

Detaljer

Regelverk på energiområdet DSBs regelverk

Regelverk på energiområdet DSBs regelverk Regelverk på energiområdet DSBs regelverk 10.10.11 T. Hoffstad DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - DSB DSB etablert 1.september 2003

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Resultatrapportering for 2007

Resultatrapportering for 2007 Resultatrapportering for 27 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Kvantitativ rapportering for 27 Ulykker Branner Ressursbruk Utført tilsyn Elulykker med personskade Antall ulykker og omkomne

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Utfordringer. Hva er et forum. 13. september 2007

Utfordringer. Hva er et forum. 13. september 2007 Utfordringer Brannforebyggende forum, Gjøvik 2007 Avdelingsleder Kari Jensen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er et forum Gjensidighet

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS. Kart. www.vtk.no

VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS. Kart. www.vtk.no Kart Organisering Tittel Generalforsamling Styre Adm. dir. Ketil Kvaale Merkantil Terjei Mjaaland Nettsjef Gunnar Snarteland Det Lokale Eltilsyn Tor Ivar Berge Energi Aslak Ofte Vest-Telemark Kraftlag

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Elregelverket og gassinstallasjoner

Elregelverket og gassinstallasjoner Elregelverket og gassinstallasjoner Hvor går grenseflatene mellom el-installasjoner og gassinstallasjoner sett fra el-regelverket sitt ståsted? DLE-konferansen 2012, Trondheim Frode Kyllingsstad, Enet

Detaljer

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Heidi Margareth Johansen, tlf

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Heidi Margareth Johansen, tlf Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Heidi Margareth Johansen, tlf. 33 41 27 84 1 av 5 Arkivkode Til alle norske kommuner (plan, bygg, brannvesen) Håndtering av brannfarlig,

Detaljer

Resultatrapportering for 2005

Resultatrapportering for 2005 Resultatrapportering for 25 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Elulykker med personskade antall ulykker og omkomne Antall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 År Antall

Detaljer

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale elektrisitetstilsyn (DLe) informerer om: HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som har elektromedisinsk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Instruks for Sjefing. Oddmund Foss. Enhet for elektriske anlegg. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Instruks for Sjefing. Oddmund Foss. Enhet for elektriske anlegg. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Instruks for 2008 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Instruks Instruks for 2008 Fastsetter minstekrav til virksomheten Ikke noen reell økning i omfanget av pålagte oppgaver Opprettholder

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Forskrift om brannforebygging

Forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebygging Dato FOR-2015-12-17-1710 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 15 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2002-06-26-847 Gjelder for

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman Arbeids-og administrasjonsdepartementet KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON Statsråd: Victor D. Norman Ref nr.: Saksnr.: 200304710 Dato: 19.12 2003 Fastsettelse av midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Side 1 Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Om kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter største lengde. 1. Formål og virkeområde

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Rapportens tittel. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014

Rapportens tittel. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014 Rapportens tittel Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014 1. Innhold 2. Bakgrunn og hensikt... 3 3. Gjennomføring av tilsynsaksjonen... 4 4. Resultat fra tilsynene... 5 4.1. Tilsyn... 5 4.2.

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer