Å bli tilliten verdig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å bli tilliten verdig"

Transkript

1 Å bli tilliten verdig Beslutningen om å opprette et nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap er forankret i utredningen fra Sårbarhetsutvalget (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn) og stortingsmeldingene nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet og nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn. Både i forkant og i ettertid har vi i Norge og internasjonalt hatt situasjoner som klart illustrerer behovet for et bredt og koordinert grep om samfunnssikkerheten. Ekstreme værsituasjoner, omfattende strømutfall, frykt for datasammenbrudd, fare for epidemier og terrorangrep er noen av de hendelser som har preget nyhetsbildet og vist samfunnets sårbarhet. Forventningene til det nye direktoratet er store. I tillegg til å ivareta oppgavene som Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet tok hånd om tidligere, var det ved opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. september 2003 intensjoner om å få etablert et miljø som tenker det utenkelige, har høy kompetanse på samfunnssikkerhet og tar ansvar i forhold til de store hendelsene. Samtidig skal dette nye direktoratet legge til rette for at hver enkelt av oss skal ha den gode følelsen av trygghet i hverdagen. Vi må tenke forebyggende for å hindre uønskede hendelser og vi må i enda større grad være operative og bruke samfunnets totale ressurser når det oppstår ekstraordinære behov. Brannvesenet og Sivilforsvaret er noen blant flere viktige aktører, men når det virkelig g jelder og i det lange løp vil vi også være helt avhengige andre offentlige instanser, ulike private virksomheter og frivillige organisasjoner. For å leve opp til dette er det helt avg jørende at alle som arbeider med sikkerhet og beredskap forstår både sine egne og andres roller, er tydelige på hva vi forventer og vet hvordan vi kan utfylle hverandre. Det nye direktoratet skal finne sin plass i denne sammenheng. Siden etableringen 1. september 2003 har vi derfor prioritert kontakten med eksterne miljøer, samtidig som vi har bygget en ny organisasjon internt. Vi må vite hva andre etterspør hos oss for å kunne imøtekomme deres ønsker og behov. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har et bredt forvaltningsansvar og skal arbeide både på et overordnet plan og innenfor flere sektorer. Vår primære rolle er å samordne for å hjelpe, ikke for å overstyre. Løpet videre vil vise om vi lykkes i å leve opp til dette og fortjener den tillit som er vist oss. Tønsberg, april 2004 Jon A. Lea 1

2 Visjonen for samfunnssikkerhetsarbeidet er et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar for å sikre liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samfunnet skal ha en beredskap som kan håndtere omfattende hendelser, uansett art, så vel i fred som under krise og krig. Beredskapen skal være så godt samordnet at de ulike sektorenes tiltak på sikkerhetsog beredskapsområdet framstår helhetlig.

3 Et trygt og robust samfunn Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles, f.kr.) Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 synligg jorde på en dramatisk og tragisk måte at vi må være forberedt på at det utenkelige kan skje. Vi fikk en grusom påminnelse ved terrorhandlingene i Madrid 11. mars Også andre hendelser de senere år som naturkatastrofer, alvorlige ulykker innen veitrafikk, skipsfart og jernbanesektoren og de omfattende strømbortfall både i USA og i flere europeiske land høsten 2003, har medført et sterkt fokus på samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge. Samfunnssikkerhet kan defineres som samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov. Begrepet dekker sikkerhetsarbeid innenfor hele spekteret av farer og trusler som omgir oss fra flom og uvær, til større krisesituasjoner som medfører omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, og til hendelser som kan true vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet. Samordning og koordinering Det reg jeringsoppnevnte Sårbarhetsutvalget, ledet av tidligere statsminister Kåre Willoch, foretok i sin rapport (NOU 2000:24: Et sårbart samfunn) en bred g jennomgang av sårbarheten i det norske samfunnet og anbefalte en rekke tiltak for å styrke samfunnets sikkerhet. Et sentralt poeng i rapporten var behovet for en sterkere samordning og koordinering av samfunnssikkerhetsarbeidet. Sårbarhetsmeldingen ble fulgt opp i stortingsmeldingene nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet og nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn. I ettertid har reg jeringen g jennomført en rekke tiltak for å redusere sårbarheten innen flere sektorer. Dette har gitt Norge en bedre beredskap. Skal samfunnet ha en tilfredsstillende beredskap i krise og krig, må det stilles krav til beredskapsforberedelsene på alle forvaltningsnivå - helt ned til den enkelte borger som har et ansvar for egen trygghet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap tar utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet betyr at den som har ansvar i en normalsituasjon også har ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Prinsippet om nærhet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Prinsippet om likhet tilsier at den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har i kriser. Nytt direktorat For å sikre et helhetlig sikkerhets- og beredskapsarbeid er Justis- og politidepartementet tillagt et overordnet samordningsansvar for samfunnssikkerhetsarbeidet på sivil side. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble opprettet 1. september 2003 for å bistå Justis- og politidepartementet med den overordnede planleggingen, koordineringen og tilsynet med samfunnssikkerhet og beredskap. Tidligere Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet inngår i det nye direktoratet. DSB skal fornye, styrke og samle sikkerhets- og beredskapsarbeidet, og bidra til at risikoen i private og offentlige virksomheter kontinuerlig reduseres g jennom godt helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Samfunnets sårbarhet skal reduseres. Gjennom opprettelsen av DSB har man en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og generell beredskap, og det er etablert et felles fagmiljø innen forebygging og beredskap for hendelser på sentralt, regionalt og lokalt nivå. DSB skal tilrettelegge for effektive kommunale og inter-kommunale brannvesen, lede og utvikle Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs og ta initiativ til samhandling og samtrening innenfor redningstjenesten. DSB er fagmyndighet for kommunale og interkommunale brannvesen, det lokale eltilsyn og fylkesmennenes beredskapsarbeid og har faglig og administrativ oppfølging av Sivilforsvaret, Sentralskolen for sivilt beredskap og Norges brannskole. Direktoratet har hovedkontor i Oslo og Tønsberg, men vil fra 1. januar 2005 være samlokalisert i nytt bygg i Tønsberg. Virksomheten omfatter 20 sivilforvarsdistrikter, fem sivilforsvarsleire, fem skoler og fem regioner for lokalt eltilsyn med i alt 700 ansatte, av disse 240 ved hovedkontorene. Stor spennvidde Det nye direktoratet har stor spennvidde i arbeidsoppgavene fra nasjonal beredskap til brannvern, elsikkerhet og sikkerhet knyttet til enkeltprodukter. DSB skal utvikle og vedlikeholde nasjonalt beredskapsplanverk, og ved nasjonal krisehåndtering gi råd og rapportere til Justis- og politidepartementet og reg jeringen. Direktoratet gir informasjon, driver veiledning og fører tilsyn med departementer, fylkesmenn og kommuner. Forskning, utredning og dokumentasjon om utvikling av sårbarhet og trusselbildet er en viktig del av direktoratets arbeid, som gir grunnlag for beredskapsordninger og prioriteringer. DSB planlegger og g jennomfører øvelser i krisehåndtering og krisekommunikasjon for strategisk ledelse på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Direktoratet har ansvar i forbindelse med beredskapsordninger innen rasjonering, bygg og anlegg, kjemikalievern, skogbrann, redningsinnsats til sjøs og for koordinering og oppfølging av storulykkeforskriften (den norske versjonen av EUs Seveso II-direktiv). DSB utreder og følger opp krav til forebyggende tiltak og satser bredt på brannvern, elsikkerhet og sikkerhet ved ulike produkter og bruk av gass. I dette arbeidet inngår også kartlegging og g jennomføring av sikringstiltak rettet mot uerstattelige nasjonale kulturverdier. Direktoratet arbeider med å forenkle og effektivisere regelverk og forvaltning i forbindelse med transport og håndtering av farlig gods. DSB driver markedskontroll og fører tilsyn med produsenter, importører og øvrige virksomheter som behandler eller tilbyr produkter eller forbrukertjenester. Utstrakt informasjonsvirksomhet og publikumsrettede kampanjer g jennomføres med sikte på at hver enkelt bedre skal kunne ivareta egen sikkerhet. Direktoratet deltar aktivt i internasjonalt arbeid innen regelverksutvikling og sivil krisehåndtering, hovedsaklig g jennom FN, NATO, EU og i nordisk sammenheng. DSB arbeider for å videreutvikle Sivilforsvarets kompetanse til operativ humanitær innsats i utlandet og samarbeider med ulike FN-organer om krisehåndtering på nødhjelpsområdet. Samfunnets sårbarhet Samfunnets sårbarhet dreier seg både om storulykker og andre ekstraordinære situasjoner. Eksempler på dette er hendelser med potensial for tap av mange liv, naturkatastrofer, store industriulykker, tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier, tekniske sammenbrudd i kritisk infrastruktur, sabotasje, terrorisme og krigshandlinger. Forsknings- og utredningsarbeid er viktig for å sikre en systematisk identifisering av sårbarheten i samfunnet og de trusler som påvirker denne sårbarheten. Et funksjonelt og tidsmessig lov- og forskriftsverk skal legge grunnlaget for en positiv utvikling av skadebildet. Visjonen for samfunnssikkerhetsarbeidet er et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar for å sikre liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Dette g jelder enten svikten skyldes tilsiktede handlinger eller utilsiktede hendelser. Samfunnet skal også ha en beredskap som kan håndtere omfattende hendelser, uansett art, så vel i fred som under krise og krig. Beredskapen skal være så godt samordnet at de ulike sektorenes tiltak på sikkerhets- og beredskapsområdet framstår helhetlig. 4 5

4 Skader og tap Rapporterte tapstall for 2003 viser at 83 personer omkom ved ulykker innen direktoratets forvaltningsområde. Det var 56 som mistet livet i branner, tolv ved bruk av elektromedisinsk utstyr, to under transport av farlig gods, to i sammenheng med sprengningsarbeider, fire i forbindelse med elektrisitet, fire ved sportsdykking og tre under aktivitet på lekeplasser. Brannstatistikken Brannstatistikken for 2003 viser at 56 personer omkom i 51 dødsbranner. Dette var åtte færre omkomne enn året før. Gjennomsnittet for de siste fem årene er 60. Av de omkomne i 2003 var 41 menn, 14 kvinner og ett barn. Det var 45 omkomne i bygningsbranner, fem som mistet livet ved branner i kjøretøy og en som døde utendørs. I fire av bygningsbrannene omkom det to personer. Det ble ikke registrert branner med flere enn to omkomne. Direktoratet hadde ved utgangen av februar 2004 mottatt opplysninger om brannårsak for 39 av de 51 dødsbrannene, og det vil ennå ta noe tid før alle brannene er ferdig etterforsket. Av de brannene hvor brannårsak var klarlagt og brannårsaken kjent var bar ild med 13 omkomne den brannårsaken som har forårsaket flest branner. Feil bruk av elektrisk utstyr forårsaket seks branner med til sammen åtte omkomne. Tall fra Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) viser at norske forsikringsselskap i 2003 utbetalte 3,8 milliarder i brannerstatninger. Dette var en økning på ca. 2 % sett i forhold til året før. Erstatningene til boligbranner utg jorde ca. 74 % av de totale erstatninger. Kommunale og interkommunale brannvesen innrapporterte utrykninger til bygningsbranner, omtrent like mange som året før. I forhold til 2002 var det i 2003 en liten nedgang i antall boligbranner, like mange branner i industrien og en økning i antall utrykninger til andre næringer. Det ble ikke g jennomført særskilt granskning av noen branner i Rapporten fra brannen i Trondheim sentrum 7. desember 2002, ble imidlertid ferdigstilt og lagt fram i januar. Det ble innhentet rapport fra Naustdal kommune etter bilbrann i Naustdalstunnelen i februar, samt fra Bergen brannvesen i forbindelse med brannen i Fløyfjelltunnelen i november. Transport av farlig gods Direktoratet fikk i 2003 rapport om 59 uhell i forbindelse med transport av farlig gods. Dette var det samme antallet som for 2002, men vesentlig lavere enn for 2001 da det var 98 innrapporterte uhell. Antallet omfatter alle registrerte tilfeller av unormale hendelser med lasting, lossing og transport av farlig gods, samt håndtering på terminaler. Gjennomsnittet for de siste ti årene er 58 uhell per år. Nesten halvparten av uhellene var rene trafikkulykker, som for eksempel tankbiler som kjørte av veien på glatt føre eller som ble påkjørt av annet kjøretøy som befant seg i feil kjørebane. To av disse uhellene medførte tap av menneskeliv som følge av trafikkulykken. Ikke i noen av tilfellene lekket det ut farlig gods. Det ble registrert fire personskader, hvorav en som pustet inn løsemidler fra et punktert fat. To uhell førte til brann i kjøretøyet. Det ene tilfellet skjedde i forbindelse med kryssing av jernbanespor. En fullastet tankbil på vei fra Sjursøya i Oslo ble påkjørt av et godstog i en rundkjøring inne på havneområdet. Krysset og rutiner ved kryssing er lagt om som et resultat av ulykken. Det andre tilfellet var brann i dekk på grunn av varmgang i hjullager. Brannen ble slukket av sjåføren før den nådde lasten. Det ble for øvrig registrert ytterligere ett tilfelle av varmgang i hjullager/bremser, denne gang på et kjøretøy lastet med eksplosiver. Varmgangen ble oppdaget før det brøt ut brann i kjøretøyet. Et mindre spill av fenol i Oslofjordtunnelen medførte en større saneringsaksjon. Fenol lakk ut av en løs skrukopling på toppen av tanken, da væskenivået kom over normalt transportnivå på grunn av den store hellingen i tunnelen. Bedriftsuhell For 2003 ble det registrert 57 uhell i bedrifter som oppbevarer, behandler eller tilvirker brannfarlige eller eksplosive varer. Dette var en nedgang på 13 i forhold til året før. Fra disse bedriftene ble det rapport om 31 branner, seks eksplosjoner og 22 uhell som førte til utslipp/lekkasje eller overfylling. Fyrverkeri Kommunene rapporterte 185 hendelser med personskade eller brannutrykninger i forbindelse med nyttårsfeiringen 2003/2004, av disse 148 med personskader. Gjennomsnittet de siste fem år er 118 skader per år. Det var to alvorlige øyeskader uten at noen mistet synet, mens to personer mistet en eller flere fingrer. Stjerneskudd har ikke vært registrert som noe problem tidligere år, men i 2003 ble 18 personer skadet i slik sammenheng. Det ble registrert ni brannskader på bygninger med skade for mer enn kroner. To av disse brannene medførte skader for ca kroner. I tillegg ble det rapportert 28 branntilløp, hvorav 17 i søppelcontainere eller lignende. Feil bruk var årsak til 117 av hendelsene og 25 av hendelsene var forårsaket av personer registrert som ikke edru. Sprengningsarbeider I 2003 ble det registrert 39 sprengningsuhell. To personer omkom, mens fire ble skadet som følge av sprengningsarbeider. Dette var omtrent på samme nivå som for 2002, da det var 37 uhell, hvorav en dødsulykke. Den ene av døds- ulykkene i 2003 var i Namsos, der en person omkom som følge av at han ble truffet av steinsprut fra en salve. Den andre dødsulykken skjedde under påboring av sprengstoff under sprengningsarbeider ved Arendal. Elektromedisinsk utstyr Hendelser der elektromedisinsk utstyr har vært, eller kan ha vært innblandet i uhell som har ført til eller kunne ført til personskade, skal meldes til direktoratet. I 2003 ble det totalt meldt 195 slike hendelser, herav tolv dødsfall, 32 uhell med skader på pasient eller betjening og 151 nestenuhell. Av de tolv tilfellene som ble gransket i 2003 viste tre seg ikke å ha sammenheng med utstyr eller elektrisk installasjon. Tre saker er ikke ferdigbehandlet. Årsak til de seks ferdigbehandlede tilfellene var teknisk svikt og brukerfeil. Det var i 2003 en økning i antall innrapporterte hendelser, som antas å ha sammenheng med at det ved revisjonen av helseforetakene har vært fokusert på foretakenes kvalitetsutvalg og deres behandling av hendelser. Elektromedisinsk utstyr - årsak til uhell i prosent År Brukerfeil Teknisk svikt Annet Antall hendelser Ulykker med elektrisitet Direktoratet fikk fire meldinger om dødsulykker som skyldtes elektrisitet. Dette er omtrent som g jennomsnittet for den siste 10-årsperioden, men en liten økning i forhold til de siste tre-fire årene. En av ulykkene rammet faglært personell, en annen en legmann som i sitt hjem arbeidet med det elektriske anlegget og to ulykker rammet førere av betongbiler hvor heiseanordningen på bilene kom opp i høyspenningslinjer. Antallet innmeldte ulykker var i 2003 større enn de siste årene. Foreløpige analyser av tallene viser at 62 av 85 ulykker forårsaket skadefravær på 15 dager eller mindre. Sju av ulykkene medførte skadefravær over tre måneder og førte til varig mén. 6 7

5 Det var en økning i antall ulykker som følge av strømg jennomgang. Rundt 59 % var innen kategorien strømg jennomgang med følgeskader, mens nesten 33 % skyldtes lysbuer. Rundt 60 % av ulykkene rammet elektrofagarbeidere, og 21 % hadde annen tilknytning til faget. Det var bare noen få lærlinger og hjelpearbeidere som ble skadet. I likhet med tidligere år dominerte brudd på forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lav- og høyspenningsanlegg som årsak til ulykkene. Dersom disse forskriftene følges, skal det være så godt som umulig å bli skadet. At disse ulykkene likevel skjer tyder på at aktørene til tross for opplæring og omfattende informasjon fra myndigheter og bransjene ikke tar forskriftene alvorlig. Produkter og forbrukertjenester Hvert år rapporteres det om en rekke skader som følge av farlige produkter og farlige forbrukertjenester. Skadebildet innen dette området er relativt uoversiktlig. Etaten er involvert i Sosial- og helsedirektoratets arbeid med videreføring av en handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid. Helsedepartementet har utarbeidet en strategisk plan for dette, og i denne sammenheng inngår det også nasjonal skaderegistrering. I 2003 ble det registrert tre ulykker med dødelig utgang innen barneområdet. Ulykkene skjedde på lekeplasser på grunn av egenskaper ved lekeplassutstyr en i lekeapparat med påmontert rutsjebane, en i klatrestativ og en i flerpunkts huske-/taustigekonstruksjon. To av ulykkene kunne spores tilbake til manglende internkontroll. Vedlikehold og ettersyn var neglisjert. De 20 største brannene i 2003 Nr. Dato Kommune Type virksomhet Skadeerstatning (kr) Fredrikstad Prod. av kjøtt- og fjørfevarer Oslo Beboelse Askim Annen forretningsmessig tjenesteyting Narvik Prod. av kjøtt- og fjørfevarer Trondheim Beboelse og annen forretningsmessig tjenesteyting Sykkylven Grunnskoleundervisning Oslo Elektrisitet, gass, damp Stavanger Annen forretningsmessig tjenesteyting Ballangen Annen forretningsmessig tjenesteyting Nes Drift av restauranter og kafeer Bø Bygge- og anleggsvirksomhet Værøy Prod. av saltfisk, tørrfisk og klippfisk Jevnaker Husdyrhold Moss Beboelse Porsgrunn Restaurant, kafe Karmøy Beboelse og annen forretningsmessig tjenesteyting Kautokeino Hotell Førde Grunnskoleundervisning Gjøvik Grunnskoleundervisning Vefsn Barnehage Skien Kirke Kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon Brannskadeerstatninger fra norske forsikringsselskap Mill kr År Årsaksfordeling branner i bygninger Eksplosjon Lynnedslag Annet Selvtenning Påsatt Feil bruk av elektrisk utstyr Ukjent Elektrisk årsak Bar ild % Uhell med transport av farlig gods Omkomne i brann Antall Barn Kvinner Menn År Omkomne og skadede i sprengningsulykker Antall Omkomne Skadede År Elulykker med personskade Enkelte bransjeorganisasjoner har etablert egne skaderegistre som gir innblikk i utviklingen i skadebildet. Blant disse er Norges Dykkerforbund, som registrerte fire omkomne i forbindelse med sportsdykking i Tre omkom i forbindelse med apparatdykking og en i forbindelse med fridykking. Antall År Antall Antall ulykker Antall omkomne År 8 9

6 Samfunnets sårbarhet dreier seg både om storulykker og andre ekstraordinære situasjoner hendelser med potensial for tap av mange liv, naturkatastrofer, store industriulykker, tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier, tekniske sammenbrudd i kritisk infrastruktur, sabotasje, terror og krigshandlinger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har stor spennvidde i arbeidsoppgavene fra nasjonal beredskap til brannvern, elsikkerhet og sikkerhet knyttet til gass og enkeltprodukter.

7 Samfunnssikkerhet Direktoratet har i 2003 arbeidet systematisk med å kvalitetsforbedre offentlige myndigheters evne til å forebygge og mestre større hendelser og kriser i fred. Nasjonalt, regionalt og lokalt er det etablert et systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i samsvar med forventningene i direktoratets veiledningsmateriell. Krisehåndtering Direktoratet har hatt fokus på å dokumentere status og styrke beredskapen innenfor ulike samfunnsområder, blant annet g jennom å føre tilsyn, g jennomføre strategiske krisehåndteringsøvelser og formidle gode råd og beste praksis. Direktoratet har g jennomført øvelser i strategisk krisehåndtering for toppledelsen i departementer, fylkesmenn og kommuner. Målsettingen har vært å øke den nasjonale krisehåndteringsevnen, blant annet med vekt på samhandling, informasjonberedskap og krisekommunikasjon. Direktoratet har g jennomført øvelse med den strategiske ledelsen i tolv kommuner, som ikke hadde utarbeidet noen plan for kommunal kriseledelse. Det er g jennomført øvelser med fylkesmennene i Oslo og Akershus, Buskerud, Troms, Vestfold, Aust-Agder og Møre og Romsdal. I Vestfold deltok også fylkesberedskapsrådet. I samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Sosial- og helsedirektoratet g jennomførte direktoratet en smittevernøvelse på Oslo lufthavn Gardermoen, hvor Ullensaker kommune og Oslo lufthavn Gardermoen deltok. Direktoratet har også bistått Sosialog helsedirektoratet med en øvelse der direktoratets ansvar og rolle ved en helsemessig krise i Norge ble berørt. Det har vært g jennomført øvelser i telesektoren i samarbeid med Post- og teletilsynet. Direktoratet har i samarbeid med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon arrangert øvelser i strategisk krisehåndtering mellom industribedrifter og Meløy og Årdal kommuner. I tillegg har fylkesmennene g jennomført øvelser med den strategiske ledelsen i 100 kommuner, og Sentralskolen for sivilt beredskap har g jennomført en omfattende kurs- og opplæringsvirksomhet. Det er arrangert samfunnssikkerhets- og beredskapsseminar for Kultur- og kirkedepartementet og Statens landbruksforvaltning. Målet med seminarene var å synligg jøre ulike roller og krav til beredskap og samfunnssikkerhet, øke krisebevisstheten og komme med tips til beredskapsarbeidet. Bevissthet om samfunnssårbarhet hos allmenheten er en målsetting for direktoratet. I 2003 ble det g jennomført befolkningsmålinger knyttet til aktuelle problemstillinger innen samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet arrangerte den årlige beredskapsdagen i samarbeid med fylkesmennene og en rekke skoler. Det ble også g jennomført et pårørendeseminar for departementene. Det er utarbeidet et forslag til standard som servicekontorene kan bruke ved formidling av informasjon om beredskap til befolkningen i kommunene. Videre er det g jennomført en øvelse for alle landets servicetorg-ledere, med fokus på kommunenes ansvar for informasjon i en krise. Direktoratet har ledet prosjekt for utarbeidelse av nytt nasjonalt beredskapssystem på vegne av Justis- og politidepartementet. Arbeidet medfører omfattende koordinering av arbeidet med beredskapsplaner på nasjonalt nivå og oppfølging og implementering av NATO Crisis Response System (NCRS). Prosjektet vil fortsette i Videre deltar direktoratet i planlegging og g jennomføring av sivil-militære øvelser i regi av NATO. I 2003 ble det lagt vekt på utprøving av NATOs nye beredskapssystem og nytt nasjonalt beredskapssystem. Forebyggende samfunnssikkerhet I 2003 ble det utarbeidet en rekke utredninger blant annet innen sårbar infrastruktur, storulykker og ulike typer av masseødeleggelsesmidler, hvor direktoratet har hatt et tett samarbeid med ulike forskningsmiljøer og andre statlige etater. Direktoratet tok initiativ til et utredningsprosjekt innen sårbarhet i vannforsyningen Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Justis- og politidepartementet, Helsedepartementet, Landbruksdepartementet og NORVAR - Norsk Vannverkforening. Prosjektet ble ferdigstilt i 2003 og har vært på en omfattende høringsrunde. Forslag til ny plan- og bygningslov (NOU 2003:14) ble lagt fram i Dette er et viktig bidrag for å styrke arbeidet med forebyggende samfunnssikkerhet i samfunnsplanleggingen. Direktoratet arbeider kontinuerlig for at kommunene skal vurdere risiko og sårbarhet i kommuneplanleggingen, spesielt knyttet til areal- og reguleringsplaner. Fylkesmennene deltar i dialogen med kommunene i forbindelse med oppstart på kommuneplanprosessen. Videre gir fylkesmennene innspill om forebyggende samfunnssikkerhet til kommunale areal- og reguleringsplaner og påser at samfunnssikkerhet ivaretas i større utbyggingsprosjekter hvor det kreves konsekvensutredninger. For å g jøre arbeidet med å vurdere risiko og sårbarhet enklere for fylkesmennene, har direktoratet g jennomført to pilotprosjekter for utprøving av geografiske informasjonssystemer innenfor samfunnssikkerhetsområdet. Beredskapstilsyn Direktoratet skal føre tilsyn med beredskapsarbeidet i departementene på oppdrag av Justisdepartementet. I 2003 ble det igangsatt tilsyn med Nærings- og handelsdepartementet. Direktoratet har ført tilsyn med fylkesmennene i Nordland, Sør-Trøndelag, Finnmark, Nord-Trøndelag, Vestfold og Hedmark for å bidra til et mer systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ved det enkelte embete. Tema for tilsynene var Fylkesmannens samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap ved kommunal planbehandling, samt tilsyn med kommunene. Fylkesmennene har til sammen g jennomført beredskapstilsyn med 109 kommuner. Tilsynene omhandlet blant annet rutiner for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i kommunenes plan- og styringssystemer

8 Risikoobjekter og risikovirksomheter Direktoratet koordinerer HMS-myndighetenes forvaltning og tilsyn i forhold til forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der det forekommer farlige kjemikalier. Det ble ikke rapportert noen store ulykker i Olje- og gassvirksomheter Direktoratet hadde fram til utgangen av 2003 ansvar for tilsyn med all olje- og gassvirksomhet på land, herunder koordinering med andre myndigheter. Fra årsskiftet ble Petroleumstilsynet opprettet med et myndighetsområde som omfatter tilsyn med sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø på petroleumsanleggene og tilknyttede rørledningssystemer på Kårstø, Kollsnes, Sture, Tjeldbergodden, Mongstad, Melkøya, Slagentangen og andre framtidige, integrerte petroleumsanlegg. Det var i 2003 høyt aktivitetsnivå. LNG-anlegget Snøhvit på Melkøya utenfor Hammerfest er på mange måter et epokeg jørende prosjekt. De klimatiske forholdene innebærer spesielle utfordringer. Mye av anlegget vil bli bygget på lekter, som deretter vil bli dokksatt på Melkøya. Dette vil være det første anlegget i Norge der installasjonen på sokkelen vil bli helt styrt fra land. På Mongstad er anlegg for oppgradering av produktkvalitet på bensinkomponenter sluttført. Statoil fikk starttillatelse etter sluttbefaring i mars. Den nye fjellhallen for oppbevaring av propan er ferdig utsprengt. Nedkjølingen ble avsluttet i desember, slik at fjellhallen kunne fylles med propan. Oppgraderingen av Vestprosessanlegget for å ta i mot væskefase fra Kvitebjørn, etter at dette er skilt fra på Kollsnes, ventes ferdig i løpet av prosjekt nå i sluttfasen. Gass fra Kvitebjørn vil bli prosessert sammen med Trollgassen, noe som fører til økt produksjon og verdiskapning av både gass og kondensat. På Kårstø utvides stadig produksjonskapasiteten. Prosjektet NET 1 fikk starttillatelse etter g jennomført sluttinspeksjon /markedskontroll i mai. Dette er et av de første store prosjekter som er g jennomført etter at forskrift om trykkpåkjent utstyr trådte i kraft. Prosjektstyringen var tilfredstillende, men det ble likevel konstatert en del uhell hvor direktoratet krevde særskilte granskningsrapporter. Statoil ble pålagt å gå g jennom og innskjerpe driftsrutiner. Hendelser i slik sammenheng kan bli alvorlige når det pågår byggearbeid parallelt med at anlegget er under produksjon. Det siste tilsynet viste at iverksatte tiltak har gitt god effekt. Andre prosjekter I Grenlandsregionen er det flere store virksomheter som skal øke produksjonskapasiteten. Hydro Polymers AS, Noretyl AS og Borealis AS skal alle g jennomføre prosjekter som vil gi økt produksjonskapasitet i løpet av Direktoratet ga i 2003 tillatelse til utvidelse av klorproduksjonen på Rafnes. Bruk av naturgass i Norge øker i omfang og spesielt har det vært stor aktivitet i Stavangerregionen. Lysegass AS la i 2003 en transportrørledning for naturgass fra Kårstø til Risavika med avgreining til Rennesøy. Trykket i rørledningen reduseres ved disse to stedene før gassen føres over på distribusjonsnettet til forbrukerne. Direktoratet utstedte i 2003 tillatelse til etablering av rørledning. På Kollsnes Næringspark, som ble etablert i 1995, startet Naturgass Vest opp LNG-anlegget før jul. Gassforsyningen skjer g jennom en 3 km lang høytrykksledning fra Troll Gassbehandlingsanlegg på Kollsnes til næringsparken. Foruten å levere naturgass til næringsparken, skal anlegget også levere til virksomheter som bl.a. Hydro Sunndal. Imidlertid måtte anlegget stenges ikke lenge etter oppstart på grunn av problemer med en kjøleveksler, som er den enheten som g jør gassen om til flytende form. Det viste seg at det ikke var mulig å reparere veksleren, da problemene skyldtes konstruksjonsfeil. En ny modifisert kjøleveksler er forventet ferdig produsert og installert primo Direktoratet har hele tiden vært i dialog med Naturgass Vest for å se til at sikkerheten ivaretas. Primo Haugaland Gass AS har planer om å forsyne Haugaland Næringspark i Tysvær kommune med naturgass. Naturgassen blir tatt ut g jennom en tilknytning til det eksisterende Statpiperørledningsnettet på Kårstø-anlegget. I tillegg samarbeider Haugaland Gass AS med Knutsen OAS Shipping og Norske Shell om å se på mulighetene for sjøtransport av CNG på spesialbygde gasstankskip. Østlandet er hovedmarked for denne distribusjonen. Haldenreaktoren Ved planlagt tilstandskontroll ble det oppdaget sprekker (spenningskorrosjon) i underkjølerøret (primærkretsen) ved Haldenreaktoren. Reparasjon ble pålagt g jennomført av direktoratet i samarbeid med Strålevernet. På bakgrunn av disse funnene ble det besluttet å utvide kontrollen av primærkretsen, og det ble funnet nye sprekker. Deler av primærkretsen ble derfor besluttet erstattet med nytt rørsystem. Reaktoren var ute av drift resten av året. Trykkpåkjent utstyr Ny forskrift om trykkpåkjent utstyr regulerer alt utstyr bygget etter 29. mai Erfaringene med den nye forskriften om trykkpåkjent utstyr har vært gode og har hittil ikke vist seg fordyrende på prosjektene. Det Norske Veritas, Teknologisk Institutt og Norsk Kjelkontroll AS er tidligere utpekt som tekniske kontrollorganer. Hydro Agri er autorisert som brukerinspektorat og Eurocert er utpekt som tredjepartsorgan for sertifisering av sveisepersonell. Også Finn Strøm A/S ble i 2003 utpekt som teknisk kontrollorgan, og det Driften av ny rørledning fram til Stureterminalen, som en del av Norsk Hydros Grane-prosjektet, fikk starttillatelse i På Statoils anlegg på Kollsnes er Troll oppgraderingsinnebærer at det i Norge er utpekt fire tekniske kontrollorganer som arbeider innen dette direktivområdet. To av de tekniske kontrollorganene ble revidert av direktoratet i Begge fikk anmerkninger som gikk på manglende prosedyrer for konstruksjonskontroll ved bruk av ikke-harmoniserte standarder. Brannsikkerhet i omsorgsboliger Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunalog regionaldepartementet og daværende Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i februar 2002 en arbeidsgruppe som skulle bidra til å sikre beboere i boliger til pleie- og omsorgsformål mot skader ved brann. I mandatet for arbeidsgruppen var ett av elementene kartlegging av g jeldende regelverk og praktiseringen av dette. Våren 2003 ble det g jennomført en kartlegging av brannsikkerheten i over bygninger med boliger til pleie- og omsorgsformål. Arbeidsgruppen, som ble ledet av direktoratet, etablerte et sikkerhetsnivå som bør legges til grunn for at en bolig skal anses som sikker i en brannsituasjon. Ut fra dette sikkerhetsnivået viste undersøkelsen at kartlagte bygninger (79 % av de kartlagte bygningene) med beboere ikke anses å ha en tilfredsstillende brannsikkerhet. Årsaken til at det ikke er tilfredsstillende sikkerhet ved brann, kan være at de fleste bygningene er oppført etter det regelverket som g jelder for boliger, uten å ta hensyn til at disse boligene skal benyttes av personer som kommer i den situasjonen at de trenger assistanse ved rømning. Uerstattelige nasjonale kulturverdier Arbeidet med å sikre eldre, tette trehusmiljøer fortsatte i På oppdrag fra direktoratet utarbeidet Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF en rapport som sammenfatter effektive tiltak som kan forhindre ødeleggende storbranner i slike miljøer. Den tette trehusbebyggelsen i Røros er brukt som eksempel på hvilke problemstillinger man står overfor og hvilke løsninger som finnes. I tillegg er det innhentet informasjon og erfaringer fra andre norske byer og fra andre land. Resultatet er kunnskap som kan være nyttig i arbeidet med brannsikring av enhver tett trehusbebyggelse. Rapporten er tilg jengelig på hjemmesiden til DSB. Rapporten ble finansiert med en bevilgning på 1 million kroner fra Arbeidsog administrasjonsdepartementet

9 Farlige stoffer Direktoratet regulerer sikkerheten rundt all håndtering av farlige stoffer som innebærer brann- eller eksplosjonsrisiko - brannfarlige væsker, gasser, faste stoffer, eksplosiver og pyrotekniske varer. Begrepet farlige stoffer omfatter også stoffer som utg jør en fare fordi de befinner seg under trykk, og alle typer farlig gods som transporteres på vei og jernbane. Farlig gods Ny utgave av regelverket for transport av farlig gods på vei (ADR) og jernbane (RID) trådte i kraft 1. januar Fra samme tid overtok direktoratet forvaltningsansvaret for føreropplæringen og utstedelse av ADR-kompetansebevis fra Vegdirektoratet. Dette innebar også en overføring av ansvaret for godkjenning av kursarrangører. Direktoratet har i løpet av året godkjent ca. 100 kursarrangører etter ny ordning. Som en følge av overføringen har direktoratet også inngått avtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag (tidligere Statens Trafikklærerskole) om opplærings- og eksamensordning for ADR-instruktører. Direktoratet har også inngått avtale med Statens vegvesen knyttet til ADR-opplærings- og eksamensordningen samt om kontroll og godkjenning av ADR-kjøretøyer. Videre er Det Norske Veritas godkjent som teknisk kontrollorgan for transportabelt trykkpåkjent utstyr. Direktoratet har sammen med Utrykningspolitiet og Statens vegvesen utarbeidet en ny felles sanksjonsliste til bruk ved overtredelser av ADR-regelverket. Sanksjonslisten bidrar til at det reageres likt på overtredelsene av regelverket for transport av farlig gods uavhengig av hvilken etat som g jennomførerer kontrollen. Høsten 2002 g jennomførte direktoratet en kartlegging av farlig gods-transporter med bil og jernbane, inn og ut av bedriftsområder. Rapporten fra undersøkelsen vil foreligge våren 2004 og blant annet gi utgangspunkt for videreutvikling av ulykkesberedskapen. I beredskapssammenheng har direktoratet har også vært med på utvikling av en ny og forbedret utgave av Farlig gods-permen, gratis tilg jengelig for kommunale brannvesen på DSBs hjemmeside. Direktoratet har videre deltatt i et felles nordisk-slovensk arbeid med å utvikle et interaktivt opplæringsprogram for kommunale brannvesen. Fyrverkeri Direktoratet godkjente til sammen 750 forskjellige fyrverkeriartikler i Det ble besluttet å la uavhengige tredjepartsorganer overta godkjenningen og kontroll av fyrverkeri. Med virkning fra 1. mars 2004 er Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF delegert slik myndighet. Direktoratet har fulgt EU-kommisjonen arbeid med regulering av pyrotekniske varer, og har også deltatt i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN sitt arbeid med standarder for fyrverkeri. Det har vært kontaktmøter med Norsk Pyroteknisk Bransjeråd, som arbeider innen publikumstilg jengelig fyrverkeri, og Norsk Pyroteknisk Forum, som arbeider med profesjonelt fyrverkeri. Eksplosiver Det er tatt initiativ til opprettelsen av et bransjeråd for fjellsprengningsbransjen, som skal fokusere på tiltak som kan bidra til å høyne sikkerheten forbundet med sprengningsarbeider. Direktoratet har ellers g jennom innlegg på kurs og konferanser vektlagt virksomhetens plikt til å ivareta sikkerheten ved bruk av eksplosiver til sprengningsformål, samt plikten til systematisk HMS-arbeid. Bransjen har klart forbedringspotensial i denne sammenheng. Direktoratet har på eksplosivområdet samarbeidet med Oljedirektoratet i utarbeidelse av ny standard for håndtering av eksplosiver offshore, med Forsvaret om oppbevaring av eksplosiver i våpenskap, med Forsvarsbygg om et prosjekt for oppbevaring av eksplosiver under jord og med Næringslivets hovedorganisasjon for å få fram en mønsterinstruks for smelteverksbransjen og bruk av eksplosiver til sprengning i varme masser. Brannfarlige varer Direktoratet har arbeidet aktivt med å få ferdigstilt nytt regelverk knyttet til området brannfarlige varer. Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff med veiledning ble sendt på høring i april 2003 og vil tre i kraft første kvartal Det er også utarbeidet temaveiledninger om gassanlegg, transport av naturgass distribusjonsledninger, kuldeanlegg og varmepumper, trykkluftanlegg, prosessanlegg, ammoniakk i landbruket og om kjeler, beholdere og rørsystemer for damp og hetvannssystemer. Bruken av gass i Norge har økt kraftig de siste årene, og det forventes fortsatt økning. Mange virksomheter konverterer fra olje og diesel til gass. I forbindelse med økt bruk av gass i private boliger har det oppstått nye problemstillinger knyttet til ureglementert fylling av propanflasker, og prosjektering av større boligkomplekser med gassforsyning fra flasker på den enkelte leilighets balkong. Flere lokale selskaper arbeider for å få naturgass til sitt distrikt. Direktoratet har fulgt opp Lyse Gass sitt prosjekt for etablering av et lavtrykks distribusjonsnett for naturgass på Jæren, ferdigstillelsen av Naturgass Vest sine LNG-terminaler blant annet på Sunndalsøra og Husnes samt Gasnors LNGfabrikk på Karmøy. Hydrogen-teknologi er på vei inn i det norske samfunnet. Direktoratet har vært engasjert i et prøveprosjekt med fylling av hydrogen på busser i Oslo, utprøving av produksjons, lager- og fyllestasjoner for hydrogenkjøretøyer hos Norsk Hydro Electrolysers samt en utredning for Stor-Oslo Lokaltrafikk om sikkerhet ved bruk av hydrogen i buss. På Utsira arbeider Hydro med et prosjekt som skal vise hvordan vindenergi i kombinasjon med hydrogen og brenselceller kan forsyne isolerte områder med energi. Direktoratet har også deltatt i styringsgruppen for et prosjekt kalt Hydrogen sikkerhet ved produksjon, lagring og sluttbruk, som er publisert som en SINTEF-rapport

10 Elektriske anlegg Temaet elektriske anlegg omfatter produksjon og distribusjon av elektrisitet, transport og samferdsel på land og sjø, offshoreinstallasjoner, industri og annen næringsvirksomhet, anlegg og utstyr i landbruket, i boliger samt elektroinstallatører og rådgivende ingeniører. Landbaserte elektriske anlegg Påpeking av eiers og brukers plikt til å holde anlegg og utstyr i forskriftsmessig stand og varsel om vedtak er i stor grad tilstrekkelig for at de virksomheter og boliger som direktoratet direkte eller indirekte g jennom Det lokale eltilsyn (DLE) fører tilsyn med iverksetter korrigerende tiltak. Flere virksomheter har fått varsel om bruk av tvangsmulkt, men direktoratet har ikke funnet det nødvendig å ilegge dagbøter fordi varselet som regel er tilstrekkelig for å få rettet manglene. Politianmeldelser er blitt benyttet i 33 tilfeller, hovedsakelig i forbindelse med ulykker der disse er forårsaket av grove brudd på regelverket. Direktoratet får årlig mellom 70 og 100 meldinger om uhell og ulykker som skyldes elektrisitet, men det er en betydelig underrapportering. Autorisasjonsforskriften for installatører ble i 2003 erstattet av en ny forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg. I oktober g jennomførte DLE kontroll i forhold til virksomhetenes egenregistrering. Det ble avdekket at 13 % av virksomhetene hadde oppgitt at de hadde faglige ansvarlige på virkeområder uten at dette var tilfelle. Ved årets utgang var ca virksomheter registrert. Direktoratet fører tilsyn med industrivirksomheter som har egne konsesjoner for høyspenningsanlegg. Mange av virksomhetene har egne elektroavdelinger, men stadig flere skiller ut disse avdelingene og kjøper tjenestene i konkurranse også med utenlandske elektrofirmaer. Det er også eksempler på industrivirksomheter kjøper elektrisk drevne maskiner fra utlandet, som er mer eller mindre ferdig montert. I henhold til EUs maskindirektiv kan slike maskiner uansett fysisk størrelse og antall enheter, defineres som én maskin. Det er da ikke påkrevd at elektriske kabelforlegginger, montasje og sammenkoplinger skal utføres av personer som tilfredstiller norske kvalifikasjonsregler, så lenge leverandøren CE-merker maskinen og erklærer samsvar med g jeldende normer/standarder. Dette har forårsaket sterke diskusjoner i bransjen. Sammenslåing av nettselskaper og inntektsrammereguleringen og utbyttepolitikken til flere eiere av elverk har åpenbare uheldige konsekvenser. Vedlikehold og reinvesteringer er ikke tilfredstillende. Særlig g jelder dette høyspennings distribusjonsnett. Direktoratet vurderer nå om det skal settes krav til maksimal levetid for visse komponenter i distribusjonsnettet. De fleste nettselskapene har etterkommet krav til rydding av vegetasjon langs høyspenningsnettet. Fristene for ferdig rydding har ikke gått ut, og fremdeles pågår det rydding langs lavspenningsnettene. Flere nettselskaper har ikke lenger egne montører og entreprenører, men baserer seg på kjøp av slike tjenester. Montørene er imidlertid ikke alltid tilg jengelige når nettselskapene trenger dem, og det kan ta uforholdsmessig lang tid før feil og avvik blir rettet opp. Lokalt eltilsyn De lokale eltilsyn var i 2003 pålagt å prioritere tilsyn med installatører, landbruk, enkle helseinstitusjoner, aldersboliger og flerfamilieboliger eldre enn 25 år. Målet for tilsynsaktiviteten har vært å redusere antall branner med elektrisk årsak og ulykker forårsaket av elektrisitet. Ved årsskiftet 2003/2004 hadde de lokale eltilsyn 508 ansatte med tilsynsrelaterte oppgaver, en økning på 19 fra året før. De 508 ansatte utførte 407 årsverk, hvilket var en nedgang på 12 fra året før. Usikkerheten om DLEs framtid og reduksjonen av ressurser som følge av effektiviseringskrav har ført til frustrasjon og oppløsningstendenser i DLE. Dette medfører dårligere tilsyn, og at abonnentene ikke får de tjenestene de betaler for g jennom nettleien. Maritime anlegg Direktoratet fører tilsyn med skip registrert i norsk ordinært skipsregister og norsk internasjonalt skipsregister og i tillegg 17 flyttbare offshoreinstallasjoner. Det er dessuten skip uten passasjersertifikat, i hovedsak lasteskip, der tilsynet er delegert til klasseselskap. Det ble i 2003 ført periodisk tilsyn med 324 fartøy i drift og med 32 fartøy under bygging eller ombygging, blant disse to hurtigbåter i Australia, en hurtigrute i Norge og en større ferge i Finland. Det kan ofte være krevende å få etterlevd myndighetskrav i forbindelse med større nybygg. Prosjektene er hardt presset på økonomi og tidsfrister. Enkelte elektroinstallatører utfører heller ikke tilfredsstillende kvalitetssikring og leverer ikke tilfredsstillende dokumentasjon før de settes under sterkt press. Mangelfullt vedlikehold av det elektriske anlegget er et generelt trekk, spesielt når det g jelder mindre fiskefartøy og lasteskip. Dårlig økonomi blant redere i disse fartøysgruppene har ført til nedprioritering av vedlikeholdsarbeidet. Utbedring av avvik gitt i tilsynsrapporter blir heller ikke gitt nødvendig prioritet. En del redere har derfor fått varsel om bruk av tvangsmulkt, men det har ikke vært nødvendig å ilegge dagbøter fordi varslet har vært tilstrekkelig for å få rettet manglene. For passasjerskip blir de elektriske anleggene stort sett gitt tilfredsstillende vedlikehold, men under tilsyn med et større passasjerskip ble det oppdaget skader i fartøyets kabelanlegg. Skipet hadde ligget i opplag i flere år. Kabelanlegget hadde en alder på ca. 40 år, og defekte kabler må skiftes ut før fartøyet blir satt i drift. Direktoratet utførte i 2003 tilsyn med 15 flyttbare innretninger, og i tillegg foretok Det Norske Veritas tilsyn med to anlegg etter avtale med direktoratet. Det er registrert forbedring i forhold til tidligere år når det g jelder vedlikehold av de elektriske anleggene. Høsten 2002 ble det iverksatt ny ordning for kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy mellom 10,67 og 15 meter. Denne ordningen går ut på å bruke aksepterte elektroforetak for kontrollen. I 2003 ble 24 foretak akseptert for å kunne g jennomføre kontroller av nevnte fartøygruppe 18 19

11 Elektriske produkter Produkter og forbrukertjenester Rapportering av uhell og ulykker viser at folk flest ikke har gode nok kunnskaper om risiko knyttet til elektriske produkter. Mange branner skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. For eksempel blir nesten hver tiende boligbrann bokstavelig talt tilberedt på komfyren. Produktene kan også ha feil og mangler som medfører fare for at det oppstår brann. Årlig forekommer det et betydelig antall personskader som følge av farlige produkter, feil bruk av produkter og farlige forbrukertjenester. På mange områder kunne skadene vært unngått dersom sikkerheten hadde vært ivaretatt både fra leverandører og g jennom aktsomhet fra forbrukernes side. Nordisk samarbeid Hver tiende boligbrann starter på komfyren. Dette er den desidert største enkeltårsak til branner i hus og hjem. Komfyrbrannene er først og fremst et atferdsproblem. Tekniske tiltak kan imidlertid kompensere for dårlig atferd. Komfyrbranner har i 2003 hatt høy prioritet nasjonalt og i de andre nordisk land. Det er utviklet et felles samarbeid med informasjonstiltak og en felles strategi overfor EU og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENELEC, med henblikk på å få innført såkalte komfyrvakter som standardkrav. Markedskontroll Markedskontroll er g jennomført i samarbeid med 14 lokale eltilsyn. Utgangspunktet for dette arbeidet var et nordisk samarbeid om kontroll av elektrisk utstyr med salgsforbud i et av de nordiske land. Prosjektet avdekket at utstyr som var stanset i et av våre naboland og notifisert i EØS-systemet, ble omsatt i Norge. Dette førte til salgsforbud av flere produkter også her i landet. Der er også g jennomført markedskontroll med utgangspunkt i nasjonale forhold. Særlig lysutstyr med for høye overflatetemperaturer er kontrollert. Høy overflatetemperatur gir økt brannfare og dette er et betydelig problem som importører og detaljister ikke tar alvorlig. Direktoratet har tatt ut 24 produkter for testing hos anerkjent laboratorium. Halvparten ble underkjent og for disse produktene ble det innført salgsforbud. Revisjon av regelverk Direktoratet deltok i 2003 i EU-arbeidet med å revidere regelverket som regulerer den elektriske sikkerheten for elektrisk utstyr. Også utstyr under 50 V, som er dagens spenningsgrense, kan være brannfarlig. Dette vil i praksis medføre at elektrisk utstyr mellom 0 og 50 V skal CE-merkes. Man ønsker imidlertid en risikovurdering av slikt utstyr, slik at man får holdt utenfor utstyr det ikke er knyttet noe fare til. Nytt regelverk kan tidligst forventes å tre i kraft i 2006 med en påfølgende overgangsperiode. De såkalte ATEX-forskriftene, dvs. brukerforskriften (om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer) og utstyrsforskriften (om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område) trådte i kraft 30. juni Fra samme dato ble kapittelet om Ex-utstyr i forskrift om elektrisk utstyr opphevet. Dette kapittel er nå helt erstattet av utstyrsforskriften. Direktoratet har vært bidragsyter ved flere seminarer og konferanser som et ledd i arbeidet med å informere produsenter/importører av utstyr og mot virksomheter som bruker slikt utstyr. Direktoratet har også deltatt med tekniske eksperter i fagfora og standardiseringskomiteer for utforming av normer og veiledninger som skal sikre løsninger som kreves i produktforskriftene. Farlige produkter Risikovurdering av produkter som markedsføres i Norge er et sentralt punkt i produktkontrolloven, men blir ikke g jennomført i tilstrekkelig grad. Farlige produkter kommer på markedet og forårsaker skader. I 2003 omkom tre barn på grunn av egenskaper ved lekeplassutstyr - en i lekeapparat med påmontert rutsjebane, en i klatrestativ og en i flerpunkts huske-/taustigekostruksjon. To av ulykkene var forårsaket av manglende internkontroll. Vedlikehold og ettersyn var neglisjert. En av sakene har politiet avg jort endelig ved foretaksstraff, en ble henlagt noe direktoratet har påklaget mens den tredje fortsatt er under etterforskning. Gjennom det europeiske markedssamarbeidet (Rapex) får direktoratet meldinger om produkter som andre land i Europa har funnet at ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene. I 2003 videreformidlet direktoratet 90 slike meldinger. I løpet av 2003 har direktoratet g jort flere vedtak om tvangsmulkt på grunn av manglende tilbakemelding fra importører om farlige produkter. Alle håndslokkere som omsettes i Norge skal være typegodkjent. Direktoratet har også sett viktigheten av regelmessig og kvalifisert vedlikehold av apparater som befinner seg i markedet, slik at funksjonspålitelighet opprettholdes over tid. Direktoratet deltar i Rådet for vedlikehold av håndslokkere, hvor det på landsbasis gis tilbud om kurs, eksamen og kompetansebevis for personer som ønsker å utføre slikt vedlikeholdsarbeid. Det settes krav til typeprøving, sertifisering og CE-merking av gassapparater. Apparatene må være sertifisert for de gasskategorier og gasstrykk som benyttes i Norge. Bruksanvisninger og eventuell advarselmerking på apparatet skal være på norsk. Direktoratet utførte i 2003 stikkprøvekontroll hos 51 forhandlere. Forbrukertjenester Forbrukertjenester omfatter aktiviteter som rafting, alpinsport, sportsdykking og fjellklatring. Produktkontrolloven og internkontrollforskriften stiller krav til virksomhetenes arbeid knyttet til sikkerhet for tredje person. Det ble i 2003 ført tilsyn med flere alpinanlegg. Ved alle anleggene er man opptatt av sikkerhet og arbeider for å ivareta sikkerheten for brukerne. Likevel har flere av de kontrollerte anleggene et forbedringspotensial i forhold til det systematiske HMS-arbeidet. Bransjen har oppfattet tilsynet positivt og etablert en referansegruppe som skal arbeide med viktige sikkerhetsspørsmål

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as Kvalifikasjon og dokumentasjon Tore Woll Teknologisk Institutt as Hvorfor stoler vi på piloten? Har sporbar kompetanse Internasjonalt system Krav om sertifikat Krav til selskapet Krav til dem som lærer

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør

Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør Nytt fra DSB Fagseminar, NBLF Lillehammer 5.juni 2009 V/Torill F.Tandberg avdelingsdirektør 1 Forebyggende arbeid Tiltak hentet fra St meld 35 (2009-2009) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Brannvernkonferansen 2012 seminar 3

Brannvernkonferansen 2012 seminar 3 Brannvernkonferansen 2012 seminar 3 Er gassanlegg i Norge sikre nok? Erfaringer etter 3 år med ny forskrift Sjefsingeniør Berit Svensen, DSB 1 Bakgrunn for ny forskrift Forskrift av 8. juni 2009 om håndtering

Detaljer

Generell HMS-oversikt

Generell HMS-oversikt Generell HMS-oversikt EBL temadager 4-5 mars 2008 Styringssystemer for kvalitet, HMS og miljø Robert Svinterud, Senioringeniør DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Litt om min bakgrunn Har

Detaljer

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag 03.-04. april 2013 Clarion hotell & Congress, Trondheim Terje M. Wold, Elsikkerhet TRM 1 Tema Ny leder av Elsikkerhetsavdelingen Tema ønsket av Faglig forum: Innleie

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. 3115 Tønsberg. Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60. www.dsb.no HR - 2166 ISBN 978-82-7768-217-4. Juni 2009

MÅL OG STRATEGIER. 3115 Tønsberg. Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60. www.dsb.no HR - 2166 ISBN 978-82-7768-217-4. Juni 2009 MÅL OG STRATEGIER Rambergveien 9 3115 Tønsberg Tlf.: 33 41 25 00 Faks: 33 31 06 60 postmottak@dsb.no www.dsb.no Design: Making Waves / Foto: Kai Myhre 2009 2012 Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet

Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet Håndtering av farlige stoffer etter brann- og eksplosjonsvernloven. Utfordringer og ansvar for brannvesenet avdelingsdirektør Torill F. Tandberg, DSB 1 Bakgrunn Verne liv, helse miljø og materielle verdier

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det? Frode Kyllingstad Sjefingeniør 30. november 2015 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Kuldeanlegg med ammoniakk Fylleanlegg for gassflasker for LPG Dokumentet inneholder generell informasjon, sjekkliste og utdypende veiledning til den enkelte

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Resultatrapportering for 2006

Resultatrapportering for 2006 Resultatrapportering for 26 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Ulykker Branner Kvantitativ rapportering for 26 Ressursbruk Utført tilsyn Funn ved tilsyn Elulykker med personskade Antall

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Regelverk på energiområdet DSBs regelverk

Regelverk på energiområdet DSBs regelverk Regelverk på energiområdet DSBs regelverk 10.10.11 T. Hoffstad DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - DSB DSB etablert 1.september 2003

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS. Kart. www.vtk.no

VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS. Kart. www.vtk.no Kart Organisering Tittel Generalforsamling Styre Adm. dir. Ketil Kvaale Merkantil Terjei Mjaaland Nettsjef Gunnar Snarteland Det Lokale Eltilsyn Tor Ivar Berge Energi Aslak Ofte Vest-Telemark Kraftlag

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale elektrisitetstilsyn (DLe) informerer om: HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som har elektromedisinsk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

Elregelverket og gassinstallasjoner

Elregelverket og gassinstallasjoner Elregelverket og gassinstallasjoner Hvor går grenseflatene mellom el-installasjoner og gassinstallasjoner sett fra el-regelverket sitt ståsted? DLE-konferansen 2012, Trondheim Frode Kyllingsstad, Enet

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Rapportens tittel. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014

Rapportens tittel. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014 Rapportens tittel Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014 1. Innhold 2. Bakgrunn og hensikt... 3 3. Gjennomføring av tilsynsaksjonen... 4 4. Resultat fra tilsynene... 5 4.1. Tilsyn... 5 4.2.

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Resultatrapportering for 2005

Resultatrapportering for 2005 Resultatrapportering for 25 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Elulykker med personskade antall ulykker og omkomne Antall 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 År Antall

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2011 1 Bakgrunn - tidsplan Ifølge brannstatistikken har nær 40 % av alle boligbranner elektrisk årsak. Av disse er ca. halvparten

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale Elektrisitetstilsyn (DLE) informerer om: HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som omsetter elektrisk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman

Arbeids-og administrasjonsdepartementet. Statsråd: Victor D. Norman Arbeids-og administrasjonsdepartementet KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON Statsråd: Victor D. Norman Ref nr.: Saksnr.: 200304710 Dato: 19.12 2003 Fastsettelse av midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Side 1 Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Om kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter største lengde. 1. Formål og virkeområde

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009

SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 SYSTEMREVISJONER MED VIRKSOMHETER OG MARKEDSKONTROLL AV ELEKTRISKE PRODUKTER 2009 1 Bakgrunn Årlig omsettes det elektrisk utstyr i Norge for over 36 milliarder kroner fordelt på ca 93.000 ulike typer produkter.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Rolleforståelser og nettadresser

Rolleforståelser og nettadresser Rolleforståelser og nettadresser Innholdsfortegnelse Staten............................................................. 2 Fylkeskommunen.................................................... 3 Kommunen.........................................................

Detaljer

Oppfølging av innspill etter tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014

Oppfølging av innspill etter tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014 Notat 1 av 5 Dokument dato Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Berit Svensen, tlf. 33412648 Til Forebyggende avdeling i alle landets brann- og redningsvesen Arkivkode Oppfølging av innspill

Detaljer

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r

Detaljer

REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM

REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM Sjefingeniør Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Hvordan få regelverk til å fungere i praksis

Hvordan få regelverk til å fungere i praksis Hvordan få regelverk til å fungere i praksis Sikkerhetsdagene 13 14 oktober 2008 Roald Eliassen HMS-sjef GASNOR Gasnor AS etablert 20.12.1989 Gasnor AS har 50 ansatte med kontorer på Karmøy, i Bergen,

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Farlige stoffer - industriulykker

Farlige stoffer - industriulykker Innledning Farlige stoffer - industriulykker Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven,

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015)

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015) Vedlegg styresak 072-2015 Rapportering av etter i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2015 (Oppdatert 03.09.2015) Status etter i 2012 Tilsynsmyndighet Lovområde for Statens legemiddelverk Arbeidset Kommunalt

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet

Arbeidstilsynets rolle i HMS arbeidet Petroleumstilsynets seminar Stavanger - 12.12.2006 s rolle i HMS arbeidet (John W. Pettersen) 2 Organisasjon Direktoratet flyttet fra Oslo til Trondheim Antall ansatte i Direktoratet er redusert med 60

Detaljer

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr Det lokale elektrisitetstilsyn (DLe) informerer om: HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som har egen elektrokompetanse Hva omfatter forskriften? Hvem

Detaljer

TRENGER VI ET NORSK GASSTEKNISK BRANSJERÅD? TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE

TRENGER VI ET NORSK GASSTEKNISK BRANSJERÅD? TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE TRENGER VI ET NORSK GASSTEKNISK BRANSJERÅD? TORE WOLL, DAGLIG LEDER ENERGIGASS NORGE FORBEHOLD Synspunktene som fremmes i dette innlegget står for min egen regning Saken er luftet flere steder, men det

Detaljer