Dyreforsøk som en nødvendig del av utdanning?

Transkript

1 Dyreforsøk som en nødvendig del av utdanning? Student oppgave i Dyreforsøkslære Zo8091 Høsten 2004 Bernt Rønning Per- Arvid Wold Kjell Vidar Seljevoll

2 Forord Denne oppgaven ble skrevet som en del av et kurs i Dyreforsøkslære Zo8091, ved Norsk teknisk naturvitenskapelig universitet (NTNU) høsten Rammene for oppgaven var at den skulle være på minimum ti sider og den skulle ta for seg Dyreforsøk som en nødvendig del av utdanningen. Vi har valgt å ta med litt om hva som kan ha vert grunnlaget for at det er blitt et økt fokus på det å redusere bruken av forsøksdyr. Litt om lovverket som regulerer hvem som kan bruke forsøksdyr i utdanning, og krav til utdanning av forsøksdyrpersonell. Videre har vi sett på alternativene til dyreforsøk i undervisningssituasjoner og forsøkt å vurdere hvor gode de er. Trondheim,

3 Innhold Forord... 2 Den gryende motstanden... 4 Lovverk... 5 Krav til utdanning hos de som jobber med forsøksdyr... 6 Kategori A: Dyrepassere... 6 Kategori B: Forsøksdyrteknikere... 6 Kategori C: Forskere... 6 Kategori D: Forsøksdyrspesialister... 7 Ansvarshavende... 7 Veterinærer... 7 Spesielle vilkår for studenter... 7 Unntak;... 7 Praktiske øvinger med dyr som en del av undervisningen... 8 Bruk av forsøksdyr i undervisning på høgskoler og universitet... 8 Disseksjon... 9 Nerve-/muskelforsøk... 9 Respirasjonsforsøk... 9 Blodprøvetaking... 9 Trening på kirurgiske metoder... 9 Farmakologi... 9 Rapportering... 9 Alternativer til bruk av forsøksdyr i undervisning Audiovisuell hjelpemidler Dataprogrammer Vevskulturer Litteratursøk Bruk av kadavre Bruk av medstudenter Økt bruk av studenter i veiledet yrkespraksis Hvor gode er alternativene? Diskusjon Litteratur

4 Den gryende motstanden Dyr benyttet i forskning kan spores tilbake til Hippocrates ca 350 f.kr., men det er først på 18- og 1900-tallet dyreforsøk begynte å øke i antall og omfang (Krag 1991). Det var et spennende forskningsområde som fant sin vei inn i universiteter og andre offentlige institusjoner. Motstanden mot dyreforsøk antas å være like gammel som praksisen selv, men det er først i den senere tiden økt i omfang og dristighet (Krag 1991). Eksempler på kjente kritikere av dyreforsøk fra 15- og 1600-tallet er Leonardo da Vinci og forfatterne Joseph Addison og Alexander Pope (Krag 1991). I 1898 ble den første organisasjonen mot dyreforsøk (British Union Against Vivisection) stiftet (Krag 1991). I Norge finnes det en rekke organisasjoner som jobber for dyrs rettigheter, der redusert bruk av forsøksdyr/dyr i undervisning er en av målsetningene. Dyrebeskyttelsen ble opprettet i 1859 og er Norges eldste dyrevernorganisasjon. Andre dyrevernorganisasjoner som er opprettet de siste tiårene er Dyrevernalliansen, NOAH, for dyrs rettigheter og Norsk liga for dyrs rettigheter. Det finnes også en rekke lokalforeninger som for eksempel Velferd for dyr, Dyrenes velferd og Dyrenes venner. Det finnes grupper som går ekstremt drastisk til verks for å stoppe det de mener er grov utnyttelse av dyr. Animal Liberation Front er et eksempel på en slik gruppe, og i 1995 kom forgreininger av denne gruppa til Norge under navnet Dyrenes frigjøringsfront. Denne gruppa har ingen struktur eller ledelse, og enhver gruppe som er vegetarianere eller veganere, og utfører aksjoner ifølge retningslinjene, har rett til å betrakte seg som en del av Dyrenes frigjøringsfront (animalliberation, online). En av disse retningslinjene er å frigjøre dyr fra steder der de lider, for eksempel laboratorier (animalliberation, online). Disseksjon og generell bruk av dyr i undervisningsøyemed er i ferd med å bli et kontroversielt tema også blant studenter (Krag 1998). Undersøkelser av studenters holdninger til bruk av dyr i undervisningsøyemed har gitt blandede resultater. I en spørreundersøkelse blant 14 og 15 år gamle studenter, mente 72,5 % at det var feil å oppfostre dyr til disseksjon, 83,5 % følte at det burde utarbeides alternativer til bruk av dyr, og 38 % ville motsette seg at noe dyremateriale ble brukt til disseksjon (Millet & Lock 1992). Hedlund et al fant i en spørreundersøkelse av 275 studenter og lærere at de foretrakk bruk av levende dyr når det dreide seg om trening av operasjonsferdigheter. I en spørreundersøkelse blant 106 Australske skoler prefererte 34 skoler bruk av humane undervisningsmetoder (alternative metoder der dyr ikke blir benyttet), og over halvparten av skolene rapporterte etiske betenkeligheter og at enkelte elever vemmes av disseksjon (Smith 1994). Willis og Besch 1994 fant i en spørreundersøkelse av 144 medisinstudenter at de fleste studenter mente bruk av hunder var lærerikt, mens 22 % følte at slik bruk av dyr var moralsk forkastelig. I 1999 ble 370 veterinærstudenter fra universitetet i Illinois spurt om hvilke eventuelle fordeler de har hatt ved bruk av levende dyr i undervisningen. Kun 20 % mente de har store fordeler ved bruk av dyr til å lære og forstå fysiologi (Knight 2002). Det finnes eksempler på at enkelte studenter finner bruk av dyr så stressende og umoralsk at de ikke klarere å tilegne seg noen lærdom under forsøk med dyr (Knight 2002). 4

5 Lovverk I dyrevernloves 20 om bruk av dyr til opplæring står det, sitat; Det er forbode å nytta levande dyr i undervisning utan når dette er ein naudsynt legg i yrkesutdanninga. Departementet kan nekta slik bruk av dyr der det er tvil om bruken er turvande. Undervisninga må føregå på ein slik måte at dyret ikkje kjem til skade for å lida i utrengsmål. (Dyrevernloven, online). Bruken av forsøksdyr til opplæring i Norge, er altså begrenset til det som ansees som et nødvendig ledd i en yrkesutdanning. Det er også presisert at dyrene ikke må lide unødvendig. Men hvordan kontrollerer man og eventuelt unngår unødvendige lidelser? De aller fleste forsøk utført med dyr vil påføre dyrene en eller annen form for ubehag eller lidelse. Disse blir ofte vurdert til å være små, men det er vanskelig å sette seg i dyrenes posisjon siden vi er mennesker. I en opplærings situasjon der uerfarne personer spiller en aktiv rolle, er det nok også ofte slik at dyrene kan bli mer stresset og frekvensen av feil blir trolig også høyere. Ofte tar også opplæringsforsøk lenger tid en hva de ville gjøre om en erfaren person gjorde forsøket. Samtidig er det å utdanne nye fagpersoner viktig og det er presisert at studenter som utfører forsøk skal være under kyndig veiledning. Av artikkel 25 i den europeiske konvensjon om forsøksdyr (Forsøksdyrkonvensjonen, online), finner vi at bruk av dyr i undervisning er tillatt for ferdighetstrening eller for videreutdanning innenfor akademiske yrker og andre fag. Dette er en mindre streng lovgivning, en vår dyrevernlov. Men det stilles krav om rapportering av aktiviteten, samt at bruken av forsøksdyr skal begrenses til det som er nødvendig. Det stilles også krav om at formålet med undervisningen ikke kan oppnås like effektivt med andre alternative undervisnings metoder. I Norge benyttes dyr ved alle universiteter, noen høyskoler, samt for disseksjons formål ved en rekke videregående skoler. Veterinærmedisin, medisin, biologi, fysiologi, biokjemi, farmasi og psykologi er eksempler på studier som inneholder forsøk med dyr, eller organer fra nylig drepte dyr. Ved universiteter og veterinærutdanning må bruk av dyr begrenses til forsøk som er nødvendige, og med bruk av færrest mulig dyr. Det er forbudt å bruke dyr i undervisning med det eneste formål å gjøre den interessant. Bruk av dyr i forsøk er begrenset til de tilfeller hvor bruken har et vitenskapelig formål. Utenfor faller forsøk som har til formål å få bekreftet tidligere anerkjent viten som ledd i utdannelse/opplæring. Annen bruk av dyr som inngår som ledd i ren oppøving av ferdigheter i eksempelvis kirurgi og klinisk veterinærmedisin, faller også utenfor (Krag 1998). I forskrift om forsøk med dyr, gitt av Landbruksdepartementet er det nedfelt krav om at alt personell som arbeider med forsøksdyr skal ha gjennomgått et utdanningsopplegg godkjent av Landbruksdepartementet. Dette gjelder for ansvarshavende ( 6), personer som steller eller fører tilsyn med dyr ( 12) og personer som planlegger og utfører forsøk ( 13). I tillegg skal forsøksdyravdelinger, ha knyttet til seg en navngitt veterinær ( 12), (Forskrift om forsøk med dyr, online). 5

6 Krav til utdanning hos de som jobber med forsøksdyr Allerede på 60 tallet igangsatte ICLAS (International Council of Laboratory Animal Science) arbeid med å lage spesielle retningslinjere for utdanning av personer som arbeider med forsøksdyr. I 1986 ble Europarådskonvensjonen om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål (Forsøksdyrkonvensjonen) vedtatt, og Norge var ett av de første landene som ratifiserte konvensjonen. Artikkel 26 i Forsøksdyrkonvensjonen sier: Personer som utfører forsøk, tar del i forsøk eller steller dyr som brukes i forsøk, herunder dem som fører tilsyn med virksomheten, skal ha fått formålstjenlig opplæring og øvelse. Kravene til utdanning har blitt inndelt i fire kategorier. Kategori A: Dyrepassere (personer som hovedsakelig steller forsøksdyr) Helgevakter, praktikanter, og ferieavløsere er eksempler. I mange tilfeller vil dyrepassere, dersom de arbeider alene, bli konfrontert med situasjoner som krever handlinger utført av person i kategori B (f. eks. avliving i nødstilfelle, behandling av sjuke dyr o.l.). Dyrepassere, i likhet med forsøksdyrteknikere (kategori B, se nedenfor), utgjør den gruppen som har nærmest kontakt med dyrene. De er derfor som regel de første til å oppdage mistrivsel hos forsøksdyrene. Disse personene har derfor et stort ansvar og mulighet for å påvirke dyrenes velferd i positiv retning. Av disse grunner er det viktig at de har en god utdanning. For dyrepassere kreves det seks ukers offentlig praktisk og teoretisk utdanning ved Norges veterinærhøgskole, eventuelt ved en annen sentral institusjon. Krav til opptak til utdanningen er 6 måneders relevant praksis under veiledning ved en forsøksdyravdeling. Utdanningen avsluttes med eksamen. Bestått eksamen medfører godkjenning som dyrepasser. Det forutsettes oppfølging og videre utdanning på arbeidsplassen, under ledelse av allerede godkjente personer av kategori B eller høyere. Kategori B: Forsøksdyrteknikere (personer deltar i og/eller utfører dyreforsøk) Denne personellkategori, i likhet med kategori A, er nøkkelpersoner i arbeidet med å overvåke dyrenes velferd. De bærer derfor mye ansvar. De må kunne ta stilling til hva som skal gjøres i den enkelte situasjon f. eks. om det er nødvendig å varsle ansvarshavende og/eller forskerne om dyrenes tilstand. Det er derfor svært viktig at forsøksdyrteknikere har en god opplæring. For kategori B kreves en ettårig offentlig teoretisk og praktisk utdanning ved Norges veterinærhøgskole - dyrepleierstudiet. Krav til opptak er 12 måneders fulltids praksis med dyr, i tillegg til generell studiekompetanse. Gjennomført og bestått dyrepleieutdanning gir godkjenning som forsøksdyrtekniker. Det forutsettes en oppfølging og videre utdanning på arbeidsplassen under ledelse av en tidligere godkjent person av kategori B eller høyere. Kategori C: Forskere (personer som har ansvar for å lede og/eller utføre forsøk på dyr) I denne gruppen finner vi personer med akademisk utdanning. De kan ofte ha lang erfaring med bruk av forsøksdyr, og er også ofte involvert i veiledning av studenter som bruker forsøksdyr. De er dermed med på å bringe sine erfaringer og etiske holdninger videre til neste generasjons forskere. Også personer som bare planlegger dyreforsøk, skal oppfylle utdanningskravet selv om vedkommende ikke deltar i det praktiske arbeide ved utføring av forsøket og på den måten har kontakt med forsøksdyrene. Utdanningen består av et kursopplegg på 80 timer. Disse 80 timene omfatter: 5 undervisningsdager med teori (eventuelt i moduler av 1-2 dager):35 timer 3 undervisningsdager med en praksismodul tilpasset den enkeltes behov: 21 timer Selvstudier og eksamen: 24 timer. 6

7 Det er utarbeidet en målbeskrivelse av og en angivelse av innholdet i denne utdanningen også for personell i kategori C. For denne kategori vil det også kreves en tilpassing til de behov som vil være tilstede når forsøksdyrene er produksjonsdyr, fisk eller viltlevende landdyr. Bestått eksamen gir offentlig godkjenning til å arbeide med forsøksdyr innenfor den klassen som er valgt i praksismodulen. Det understrekes at ferdighetene ervervet under kurset må suppleres med lokal opplæring under ledelse av allerede godkjent personale innen kategoriene B-D. Kategori D: Forsøksdyrspesialister (akademikere med en høyere grad inne forsøksdyrlære) Denne gruppen består av personer som har tatt en høyere grads utdanning innen forsøksdyrlære. Ansvarshavende Personer i kategori C og D kan være ansvarshavende for en forsøksdyravdeling, har en svært sentral plass i arbeidet med dyreforsøk og forsøksdyr, og har et spesielt behov for opplæring. Den ansvarshavende er oppnevnt av Forsøksdyrutvalget for å føre tilsyn med at virksomheten ved forsøksdyravdelingen drives i samsvar med lov og forskrift, og har hovedansvaret for at dyrenes velferd overvåkes. De skal fungere som premissleverandører til Utvalget i faglige spørsmål. De har myndighet til å ta stilling til og godkjenne andres forsøksplaner, og har en spesiell forpliktelse til å holde kunnskapene ved like. Veterinærer For veterinærer som tilknyttes forsøksdyravdelinger som ikke har veterinær ansvarshavende, vil det bli krevd et 3 dagers etterutdanningskurs i regi av Den Norske Veterinærforenings etterutdanningsvirksomhet og arrangert ved Norges veterinærhøgskole. For veterinærer uteksaminert fra NVH før 1990 og for veterinærer utdannet i utlandet, vil det i tillegg kreves gjennomført et kurs på 20 timer arrangert etter behov. Forsøksdyrutvalget har fastsatt instruks til navngitte veterinærer. Spesielle vilkår for studenter Landbruksdepartementet har kommet med spesielle vilkår for hovedfagsstudenter og stipendiater med kortvarige stipend, ettersom det der kan virke urimelig å stille de samme utdanningskravene som for personer som skal jobbe med forsøksdyr hele livet. Her kreves et teoretisk minimumskurs på i alt 8 timer som skal inneholde en innføring i en rekke emner. Det kreves også et praktisk kurs på det aktuelle dyret som skal inneholde; håndtering og immobilisering, sedasjon, anestesi, avliving og trening på de eventuelle inngrepene som er knyttet til forsøket. Unntak; Unntatt fra utdanningskrav er personer som tas inn i forsøksdyravdelinger for å gis tilstrekkelig praksis til å påbegynne en utdanning som dyrepasser eller forsøksdyrtekniker. Slike personer skal arbeide under veiledning og skal ikke ha selvstendig ansvar og ikke foreta inngrep på dyrene som avliving, injeksjoner etc. 7

8 Praktiske øvinger med dyr som en del av undervisningen Opp gjennom historien har dyr blitt brukt i eksperiment for å stille menneskets nysgjerrighet. Historien forteller om forsøk som har påført dyr forferdelige lidelser. En holdning om å oppnå ny kunnskap ble brukt som forsvar til denne aktiviteten. Men oftest er dyreforsøk i undervisning bare brukt for å illustrere allerede kjent viten. Bruk av praktisk arbeid er en viktig del av undervisning innen naturfagene helt ifra barne- og ungdomstrinnet og oppover til universtiets- og høgskolenivå (Sjøberg, 1995). Alle har i løpet av sin skolegang stiftet bekjentskap med denne arbeidsmåten i laboratorium eller i naturen, i kortvarige eller langvarige prosjekter. Praktisk arbeid kan ha en rekke ulike mål, og vellykketheten må vurderes i forhold til disse. Det er mange ulike dimensjoner for hva som er hensikten med praktisk arbeid. Noen av disse er i konflikt med hverandre, mens andre kan supplere hverandre. Praktisk arbeid kan brukes til å utlede, bekrefte og anvende lover og sammenhenger ved hjelp av tilrettelagte oppgaver der konklusjonen i realiteten er gitt på forhånd. Ofte brukes mange av vitenskapens klassiske forsøk for å understreke og belyse teorien. Andre viktige aspekt med praktisk arbeid er opplæring i å bruke utstyr. Gjennom praktisk arbeid kan studentene bruke andre sider av seg selv og lære seg å stole på egen observasjoner, samt utvikle egenskaper innen samarbeid og kommunikasjon. Ofte stilles spørsmålet: Er praktisk arbeid mer effektivt enn vanlig undervisning? Dette spørsmålet er vanskelig å besvare uten å holde opp hva som er mål og hensikt med undervisningen. Hvis målet med undervisningen er å lære eksperimentelle metoder, sikkerhetsrutiner og praktiske ferdigheter, da er praktisk arbeid det mest effektive, men hvis målet med undervisningen er å tilegne seg vitenskapelige begreper og teorier, er det heller tvilsomt om praktisk arbeid er spesielt effektivt (Sjøberg, 1995). Bruk av forsøksdyr i undervisning på høgskoler og universitet Da dissekering ble innført i utdanningssammenheng, var det tenkt som et godt læringsverktøy i studie av anatomi, fysiologi og evolusjonsteori. I dag brukes ikke levende dyr i forsøk for å skape ny kunnskap, men mer som en øvelse i å behandle forsøksdyr på en skånsom måte og for å understreke viktige fysiologiske prinsipper for studenter som studerer innen biologi, lege eller veterinær. I faginformasjon hos universitet og høgskoler er det under emnebeskrivelse i studiehåndbøker ofte opplyst at det er lagt et obligatorisk laboratoriekurs som ett av vurderingskravene. Utover det generelle innholdet i kruset, er det ingen beskrivelse av det praktiske arbeidet på laboratoriet (Studiehåndbok i Realfag 2004/2005, NTNU). Mange studenter opplever derfor å bli satt opp i en vanskelig situasjon når laboratoriekurset omhandler bruk av levende dyr og spørsmålet om bruken er nødvendig dukker ofte opp. Gjennom egne erfaringer og samtaler med studenter er det mulig å finne en oversikt over hvilke typer forsøk studentene 8

9 gjennomfører som et ledd i utdanningen. Nedenfor er noen typer dyreforsøk utført av studenter listet opp. Disseksjon Særlig for veterinærstudenter ved Norges Veterinærhøgskole er rene disseksjons forsøk en naturlig del av utdanningen. På nåværende tidspunkt blir hester, geiter, kaniner, grisunger og kyr brukt i denne utdanningen. Nerve-/muskelforsøk Et eksempel på dette er dissekering av frosk der beinmuskler og nerver tas ut for deretter å bli stimulert med elektriske pulser for å forklare muskelens oppførsel. Respirasjonsforsøk Rotter og mus kan brukes for å vise stoffskiftet og oksygenopptaket i beholdere med temperaturregulering. Kammeret som brukes kalles eksikator. Dyrene sultes på forhånd og man måler oksygenopptaket for dyrene ved romtemperatur og lavere temperatur (ned mot 5 C). Deretter beregnes metabolismen. Blodprøvetaking Mus, rotter og kaniner brukes til dette formålet. Trening på kirurgiske metoder Kyr, hester eller sau brukes til trening av kirurgiske metoder, både i veterinær- og legestudiet og som trening i å behandle skuddskader ved militære øvelser. Dyret har full anestesi og dør før det våkner. Farmakologi Veterinærstudenter bruker kaniner for å undersøke effekten av beroligende midler. Rapportering Årlig skal alle dyr brukt til forsøksaktivitet rapporteres til Dyreforsøksutvalget, med en egen kategori for dyr brukt i undervisning. I Norge utgjør fisk den desidert største gruppen brukt i undervisningssammenheng. Opptil halvparten av det årlige forbruket er fisk, men også rotter, mus og amfibier er mye brukt (tabell 1). Kun 0,1 % av forsøksdyr brukt i Norge årlig brukes i undervisningssammenheng. Til tross for det relativt lave tallet ivrer dyrevernsorganisasjoner for at disse undervisningsmetodene skal erstattes av alternative metoder. Det er enighet om å gjerne reduser noe av bruken også i fagmiljøene, men her ser man ikke en fullstendig avskaffing som et godt alternativ. 9

10 Tabell 1: Oversikt over forsøksdyr brukt i undervisning i perioden Etter årsrapporter fra Forsøksdyrutvalget. Antall forsøksdyr benyttet i undervisning Art/År Mus Rotter Marsvin Gullhamster Andre gnagere Kanin Halvaper Amerikanske aper Haleløse aper Andre aper Hund Katt Mink og rev Andre kjøttetere Hest og andre hovdyr Gris Storfe Småfe Rein Andre klauvdyr Andre pattedyr Høns Vaktel Andre fugler Delsum I

11 Krypdyr Amfibier Fisk Tifotkreps Delsum II Sum I og II

12 Alternativer til bruk av forsøksdyr i undervisning Allerede tidlig på 1800-tallet innførte den engelske fysiologen Marshall Hall fem prinsipper som skulle eliminere unødvendige og unyttige forsøk, avverge gjentagelser og redusere dyrenes lidelse. Å bruke alternative metoder vil være i tråd med å ivareta dyrenes interesser i henhold til de tre R`ene: 1. Replacement- å erstatte dyr med andre metoder 2. Reduction- å redusere antall dyreforsøk og bruk av antall dyr i forsøkene 3. Refinement- forbedring av nødvendige forsøk for å redusere smerte og stress hos forsøksdyrene. Det er varierende praksis med hensyn til bruk av forsøksdyr ved undervisning i biovitenskaper ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Det er ofte tradisjoner nedfelt ved de forskjellige institusjoner som videreføres, og det er ulik praksis og lokale forskjeller i denne sammenheng. Det kan i følge en uttalelse fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) virke som at det ikke alltid er nøye nok vurdert om bruk av forsøksdyr virkelig gir en så stor gevinst i undervisningsøyemed at det ikke kan erstattes på andre måter. I en uttalelse fra NENT er det skrevet: NENT mener at det må overveies nøye om bruk av dyr til undervisning i biokjemiske disipliner er nødvendig. Forskere og dyrevernere er enige om at det finnes alternativer til dyreforsøk som kan illustrere pedagogiske poeng vel så godt som praktiske forsøk med levende dyr. Innenfor undervisningssektoren har man et stort potensiale for alternative metoder. Ettersom det som undervises allerede er kjent, kan dyr i mange situasjoner erstattes med modeller, audiovisuelle programmer og dataprogrammer. Hem et al. (1999) og Information of alternative databases in the spirit of the three R`s på Norges Veterinærhøgskoles web-sider skisserer en rekke alternative metoder til bruk av dyr, der flere metoder er aktuelle for undervisning. Det finnes flere databaser der man har samlet titler på tilgjengelige metoder som ses på som alternativer til bruk av levende dyr. Mest omfattende er databasen NORINA som er tilgjengelig på web-sidene til Veterinærhøgskolen. Flere dyrevernsorganisasjoner, som for eksempel National Anti-Vivisection Society, opererer med lignende lister, dog ikke så omfattende. Disse databasene inneholder en rekke metoder, noen bruker ny teknologi, mens andre er forbundet med mer tradisjonelle og velprøvde pedagogiske metoder. Audiovisuell hjelpemidler Bruken av audiovisuelle hjelpemidler (video, film, overheads og lysbilder) er økende i undervisning. Disse metodene gjør det lettere å undervise flere studenter samtidig og gjør det lettere å demonstrere detaljer. Ulempen med disse metodene er at de ikke kan brukes til å erverve ny kunnskap men det er jo heller ikke akktuelt i en utdanningssituasjon. De kan også ofte representerer en forenklet beskrivelse av virkeligheten. Dataprogrammer Det finnes en rekke dataprogrammer som brukes til å demonstrere forskjellige arters anatomi og fysiologi, simulerer normale biologiske funksjoner, simulere effekten av medikamenter og simulerer toksiske påvirkninger. Disse programmene kan langt på vei erstatte bruken av dyr til disseksjon, men egner seg lite til å skape ny kunnskap. 12

13 Det finnes dataprogrammer som viser forholdet mellom kroppsstørrelse og metabolisme hos mus ved høye og lave temperaturer (Effect of Size on Mouse Metabolsim). Det finnes også dataprogrammer der en simulerer disseksjon av frosk (Virtual Frog Dissection Kit). Vevskulturer Vevskulturer omfatter dyrking av celler (cellekulturer) eller biter av organer (organkulturer). Cellekulturer kan blant annet brukes til å vise hvordan gifter skader arvemassen og til diagnostikk (påvisning av virus og toksiner), samt medikamenters effekter i kroppen. Litteratursøk Det finnes litteraturbaser opprettet med det hovedformål å bidra til å redusere og erstatte bruken av dyr i forskning, men dette kan også av ovenfornevnte grunn overføres til undervisningssituasjonen. Databasen Alternatives to the Use of Live Vertebrates in Biomedical Research and Testing i National Library of Medicine er opprettet for å lage en oversikt over litteratur i et format som letter letingen. Den inneholder sammedrag fra publiserte artikler, bøker, bokkapittel og tekniske rapporter. Bruk av litteratur, eventulet i kombinasjon med ovenfornevnte punkter vil kunne redusere bruk av levende dyr i undervisning. Bruk av kadavre Dyrebeskyttelsen Norge har foreslått bruk av kadavre, det vil si dyr som er avlivet av dyrevernmessige grunner eller har dødd av naturlige årsaker (Krag, 1998). Denne metoden vil helt klart kunne brukes for studie av organers strukturer, men har begrensninger i bruk i forhold til demonstrasjon av fysiologiske prosesser. Kadavre kan brukes til trening av kirurgiske metoder. Det kan være vanskelig å skaffe nok individer til undervisningen på denne måten. Bruk av medstudenter Det er i en del tilfeller fullt forsvarlig å gjennomføre eksperiment der studenten selv fungerer som forsøksdyr i demonstrasjoner av fysiologiske prosesser. Nyrenes funksjon i regulering av væskebalansen, samt ulike egenskaper med syn er eksempler på dette. For elektrisk stimulering av muskler er det mulig å koble til en myograf der en kan spenne fast studentens arm eller fot og undersøke sammenhengen mellom nervestimuli og muskelaktivitet. Denne aktiviteten brukes i kombinasjon med forsøk på frosk ved Veterinærstudiet i Lund i Sverige (NOAH- infoark). Økt bruk av studenter i veiledet yrkespraksis For studenter som følger veterinær- eller legestudiet kan lengre praksis der deltakelse på operasjoner og annen behandling av pasienter brukes som et ledd i å redusere bruken av forsøksdyr i undervisningen. 13

14 Hvor gode er alternativene? Nobelprisvinner i medisin sir John Vane uttalte at lærere må innse at eksperimenter med dyr er en viktig del av vitenskapelig forskning (Canova 2002). Til tross for at stadig flere alternativer blir tilgjengelige er det fortsatt en utstrakt bruk av forsøksdyr i undervisning verden over. Betyr dette at alternativene, såkalte humane metoder er dårligere enn tradisjonell bruk av forsøksdyr? Ved søk på internett viste det seg at sider der det ble argumentert mot, i motsetning til for bruk av humane undervisningsmetoder nesten ikke var å oppdrive. De tradisjonelle argumentene hos lærere/ forelesere er at humane undervisningsformer ansees som pedagogisk mindreverdige, er mer kostbare og at de er med på å undergrave deres autoritet og bestemmelsesrett over pensum (Krag 1998). At forsøk med ekte dyr er nødvendig for å trene opp essensielle ferdigheter for behandling av vev er også et mye brukt argument mot bruk av alternative metoder (Knight 2002). Det finnes en rekke studier som har tatt for seg problemstillingen om humane undervisningsformer er like effektive som tradisjonell bruk av forsøksdyr når det gjelder læring av pensum og ferdigheter. The Human Society of the United States har samlet en liste over 28 slike studier på deres nettside (hsus, online). De fleste studier finner ingen forskjell mellom de ulike undervisningsformene. Jeg lister opp noen av studiene gjort på ulike humane undervisningsformer. Laveregradsstudenter som benyttet computer simulatorer hadde like gode kunnskaper som studenter som benyttet tradisjonelle metoder på fysiologiske og farmasøytiske laboratorier (Dewhurst & Meehan 1993). Gjennomsnittlige eksamensresultater til 308 studenter som benyttet rottemodeller var like bra som hos 2605 studenter som gjennomførte vanlig disseksjon av rotte (Downie & Meadows 1995). Bruk av interaktive videodisk simulasjon ga like gode test resultater og var tidsbesparende i undervisning av kardiovaskulær fysiologi sammenlignet med instruksjoner gjort med levende dyr (Fawner et al. 1990). En gruppe veterinærstudenter fulgte vanlig operasjonstrening med hunder og katter, mens en annen gruppe trente med kunstige mykvevs-modeller. Etter en evaluasjon ble det ikke funnet noen forskjell i operasjonsferdigheter mellom de to gruppene (Greenfield et al. 1995). En del studier har konkludert med at humane undervisningsformer er mer effektive en tradisjonell bruk av forsøksdyr. Elever fra videregående skole som tittet på filmer fra disseksjoner av ulike dyr, viste større kunnskap om disse dyrene enn elever som selv utførte disseksjoner av disse dyrene (Fowler & Brosius 1968). Lilienfield & Broering 1994 fant at medisin- og akademikerstudenter som benyttet seg av computer simulasjoner fikk en signifikant bedre karakter på avslutningseksamen enn sine medstudenter. Det finnes få studier som konkluderer med at bruk av forsøksdyr gir bedre kunnskap eller ferdigheter sammenlignet med alternative metoder. I et studium ble det funnet at vanlig disseksjon av grisefoster ga bedre resultat på en muntlig prøve enn bruk av datamodeller (Matthews 1998). Dr. Henry Heffner går sterkt ut mot den nye praksisen med at kirurger har gått over til trening på modeller og menneskelige pasienter i stedet for bruk av dyr (Americans for Medical Progress, online). Han mener at det er en stor fare for pasienter at kirurger ikke er godt trenet i viktige ferdigheter som anestesi og blødningskontroll før de opererer. Han mener også at den nye praksisen er til hinder for utvikling av nye operasjonsprosedyrer ettersom pasienter ikke egner seg å eksperimentere slik med. 14

15 Innkjøp av plastmodeller og datamaskiner kan bli en dyr investering og bruk av dyr kan derfor være billigere på kort sikt. Forsøksdyr er imidlertid ikke billig og på sikt vil det trolig bli billigere å bruke alternativer (Knight 2002). Det finnes også program som kan lastes ned gratis fra internett og datasimulasjoner som koster maksimum et par tusen kroner. Så ut ifra et rent økonomisk synspunkt vil det i de fleste tilfeller ikke lønne seg å benytte forsøksdyr. Diskusjon Forsøksdyreutvalget har gitt en prinsipputtalelse om forsøk på dyr for å illustrere allerede kjent kunnskap. Der sier de at forsøk med dyr der eneste formål er å videreformidle allerede kjent kunnskap skal avslås dersom ikke spesielle vilkår er oppfylt. Med disse vilkårene menes at det må sannsynliggjøres at kunnskap eller ferdigheter ikke kan tilegnes ved alternative metoder. Hvis ikke alternative metoder finnes kan det gis tillatelse til å gjennomføre forsøket med tanke på å utarbeide en alternativ metode som gjøres tilgjengelig på en database, for eksempel NORIMA (Forsøksdyrutvalget, online). Det er med andre ord ikke tillatt å anvende dyr i forsøk dersom annen vitenskapelig tilfredsstillende metode som ikke krever bruk av dyr, er anvendelig i praksis. Så å si alle dyreforsøk har en alternativ metode for tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Det blir slik det er per i dag litt opp til hvert enkelt lærested eller hver enkelt foreleser å bedømme om den alternative metoden er tilfredsstillende og skal brukes. Et eksempel på ulik praksis kan være at medisinstudentene i Bergen bruker ekte frosk til nerveforsøk, mens medisinstudentene i Oslo ikke må det. Betyr dette at de bryter loven i Bergen? Det kunne med andre ord vært greit med et litt tydeligere lovverk som klart setter rammene for når dyr kan brukes eller ikke. I en undervisningssituasjon er det som regel veldig få studenter som protesterer mot bruk av dyr. I en offentlig debatt uten medstudenter og forelesere til stedet viser det seg ofte at en større andel av studentene har betenkeligheter med bruk av dyr i undervisningen (The International Network for Humane Education, online). Dette tyder på at lærere kan bli flinkere til å diskutere bruken av dyr med klassen slik at studentene får anledning til å få fram sine holdninger og ikke føler seg presset til å godta bruk av dyr. Det kan vel også diskuteres om studenter som er veldig imot bruk av dyr skulle ha tenkt seg om før de startet et studium der bruk av dyr er vanlig praksis. Men på en annen side kan det kanskje være sunt med ulike holdninger hos studenter i biologiske og medisinske fag, slik at debatten holdes på dagsorden. Mangelen på uttalelser fra personer som er positiv til bruk av dyr i forskning/undervisning kan være forankret i en engstelse for hvordan deres argumenter vil bli mottatt i samfunnet. Kjendisveterinær Trude Mostue gikk ut i VG og skrev at hun var for enkelte medisinske forsøk på dyr i mangel på bedre alternativer (Mostue 2004). Dette resulterte i en storm av e- post der enkelte var krenkende eller direkte truende. Med tanke på farene som truer fra for eksempel ekstremistiske dyrevernforkjempere er det ikke rart debatten blir vel ensporet med nesten kun argumenter mot bruk av forsøksdyr. Innen kirurgisk undervisning finnes det eksempler på uttalelser fra personer som argumenterer sterkt for bruk av dyr i opplæringen. Dr. Henry Heffner har uttalt at å lære seg kirurgi kan sammenlignes med det å lære å sykle, mens forklaringer og demonstrasjoner er nødvendige må du lære ved å prøve i praksis. Han sier videre at det å trene seg på dyr er overførbart til kirurgi på mennesker, uansett hva dyrevernere måtte si (Americans for Medical Progress, online). Det må jo sies å være et dilemma at enkelte lands styresmakter tillater å sende tropper inn i en krikssone, men vil nekte militære leger å trene seg på griser før de må operere ved fronten. 15

16 Det brukes fortsatt mange dyr i undervisning verden over, men tendensen går mot mer bruk av alternative undervisningsmetoder. Hvordan situasjonen vil bli i fremtiden kan vi bare gjette oss til, men mest sannsynlig vil bruken av alternative metoder øke. Dette på grunn av den økende skepsisen mot bruk av dyr i samfunnet, men også fordi alternativene trolig vil bli bedre og flere. Det beste vil vel være å ha en saklig debatt om temaet, der det blir sett bort ifra de mest ekstreme holdningene fra begge partene. En slik debatt kan føre til litt mer forståelse fra dyrevernere om at det i enkelte tilfeller sannsynligvis er best med bruk av dyr. Men debatten vil vel også kunne få enkelte forelesere til å åpne øynene for enkelte alternative metoder, og ikke bare tenke på gamle undervisningsformer og tradisjoner Litteratur Canova, C Animal experiments are vital, says Nobel winner. Biofocus 1(3). Michigan Society for Medical Research. Dewhurts, D. G. og Meehan Evaluation of the use of computer simulations of experiments in teaching undergraduate students. British J. Pharm. Proc. Suppl. 108: 238. Downie, R. og Meadows, J Experience with a dissection opt-out scheme in university level biology. Journal of Biological Education 29: Fawner, A. L., Branch, C. E., Trentham, L., Robertson, B. T. og Beckett A comparison of interactive videodisk instruction with live animal laboratories. American Journal of Physiology 259 (Advances in physiology Education 4): Forsøksdyrutvalget. Årsrapporter Fowler, H. S. og Brosius, E. J A research study on the values gained from dissection of animals in secondary school biology. Science Education 52: Greenfield, C. L., Johnson, A. L., Shaeffer, D, J. og Hungerford, L. L Comparison of surgical skills of veterinary students trained using models of live animals. JAVMA 206: Hedlund, C. S., Hosgood, G. og Naugler, S Surgical education: attitudes toward animal use in teaching surgery at Louisiana State University. Journal of Medical Education 29: School of Veterinary Medicine, Louisiana State University, Baton Rouge, LA, 70803, USA. Hem, A., Eide, D. M., Engh, E. og Smith, A. red. Kompendium i Forsøksdyrlære. Norges veterinærhøgskole, mars Knight, A. Mars Alternatives to harmful animal use in tertiary education. Oppdatert fra Knight, A Alternatives to Laboratory Animals 27: Krag, A Viviseksjon et historisk perspektiv. Noahs Ark 2: 16

17 Krag, A Humane undervisningsmetoder- og hvorfor fagmiljøene fomler. Dyrenes Forsvarer 3: Lilienfield, L. S. og Broering, N. C Computers as teachers: learning from animations. American Journal of Physiology 11 (Advances in physiology Education): Matthews, D Comparison of MacPig to fetal pig dissection in college biology. The American Biology Teacher 60: Millett, K. og Lock, R GCSE students` attitudes towards animal use: some implications for biology/science teachers. Journal of Biological Education 26: Mostue, T Verdens Gang. 15 august. Sjøberg, Svein. Natufagenes didaktikk- fra viten til skolefag. Ad Notam, Gyldendal Smith, W Use of animal and animal organs in schools: Practice and attitudes of teachers. Journal of Biological Education 28: Willis, L. R. og Besch, H. R Effect of experience on medical students` attitudes toward animal laboratories in pharmacology education. Academic Physician and Scientists Mars: Web-addresser Alternatives to the Use of Live Vertebrates in Biomedical Research and Testing [online]. [November 2004]. Americans for Medical Progress [online]. [November 2004]. Animalliberation. [online]. [online]. [November 2004]. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. (NENT) [online]. Bruk av forsøksdyr i Norge. [November 2004]. Dyrevernloven [online]. [November 2004]. Forskrift om forsøk med dyr [online]. [November 2004] Forsøksdyrkonvensjonen [online]. [November 2004]. Information of alternative databases in the spirit of the three R`s. [online]. 17

18 [November 2004]. Krav til utdanning av de forskjellige kategorier personell som arbeider med forsøksdyr. [online]. [November 2004]. NOAH faktaark. Dyreforbruket i veterinærstudiet. [online] ]. NTNU. Studiehåndbok i Realfag 2004/2005. [online]. [November 2004]. The Human Society of the United States. [online]. [November 2004]. The international Network for Humane Education. [online]. [November 2004]. The NORINA database of audovisual alternatives. [online]. [November 2004]. 18