Dyreforsøk som en nødvendig del av utdanning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyreforsøk som en nødvendig del av utdanning?"

Transkript

1 Dyreforsøk som en nødvendig del av utdanning? Student oppgave i Dyreforsøkslære Zo8091 Høsten 2004 Bernt Rønning Per- Arvid Wold Kjell Vidar Seljevoll

2 Forord Denne oppgaven ble skrevet som en del av et kurs i Dyreforsøkslære Zo8091, ved Norsk teknisk naturvitenskapelig universitet (NTNU) høsten Rammene for oppgaven var at den skulle være på minimum ti sider og den skulle ta for seg Dyreforsøk som en nødvendig del av utdanningen. Vi har valgt å ta med litt om hva som kan ha vert grunnlaget for at det er blitt et økt fokus på det å redusere bruken av forsøksdyr. Litt om lovverket som regulerer hvem som kan bruke forsøksdyr i utdanning, og krav til utdanning av forsøksdyrpersonell. Videre har vi sett på alternativene til dyreforsøk i undervisningssituasjoner og forsøkt å vurdere hvor gode de er. Trondheim,

3 Innhold Forord... 2 Den gryende motstanden... 4 Lovverk... 5 Krav til utdanning hos de som jobber med forsøksdyr... 6 Kategori A: Dyrepassere... 6 Kategori B: Forsøksdyrteknikere... 6 Kategori C: Forskere... 6 Kategori D: Forsøksdyrspesialister... 7 Ansvarshavende... 7 Veterinærer... 7 Spesielle vilkår for studenter... 7 Unntak;... 7 Praktiske øvinger med dyr som en del av undervisningen... 8 Bruk av forsøksdyr i undervisning på høgskoler og universitet... 8 Disseksjon... 9 Nerve-/muskelforsøk... 9 Respirasjonsforsøk... 9 Blodprøvetaking... 9 Trening på kirurgiske metoder... 9 Farmakologi... 9 Rapportering... 9 Alternativer til bruk av forsøksdyr i undervisning Audiovisuell hjelpemidler Dataprogrammer Vevskulturer Litteratursøk Bruk av kadavre Bruk av medstudenter Økt bruk av studenter i veiledet yrkespraksis Hvor gode er alternativene? Diskusjon Litteratur

4 Den gryende motstanden Dyr benyttet i forskning kan spores tilbake til Hippocrates ca 350 f.kr., men det er først på 18- og 1900-tallet dyreforsøk begynte å øke i antall og omfang (Krag 1991). Det var et spennende forskningsområde som fant sin vei inn i universiteter og andre offentlige institusjoner. Motstanden mot dyreforsøk antas å være like gammel som praksisen selv, men det er først i den senere tiden økt i omfang og dristighet (Krag 1991). Eksempler på kjente kritikere av dyreforsøk fra 15- og 1600-tallet er Leonardo da Vinci og forfatterne Joseph Addison og Alexander Pope (Krag 1991). I 1898 ble den første organisasjonen mot dyreforsøk (British Union Against Vivisection) stiftet (Krag 1991). I Norge finnes det en rekke organisasjoner som jobber for dyrs rettigheter, der redusert bruk av forsøksdyr/dyr i undervisning er en av målsetningene. Dyrebeskyttelsen ble opprettet i 1859 og er Norges eldste dyrevernorganisasjon. Andre dyrevernorganisasjoner som er opprettet de siste tiårene er Dyrevernalliansen, NOAH, for dyrs rettigheter og Norsk liga for dyrs rettigheter. Det finnes også en rekke lokalforeninger som for eksempel Velferd for dyr, Dyrenes velferd og Dyrenes venner. Det finnes grupper som går ekstremt drastisk til verks for å stoppe det de mener er grov utnyttelse av dyr. Animal Liberation Front er et eksempel på en slik gruppe, og i 1995 kom forgreininger av denne gruppa til Norge under navnet Dyrenes frigjøringsfront. Denne gruppa har ingen struktur eller ledelse, og enhver gruppe som er vegetarianere eller veganere, og utfører aksjoner ifølge retningslinjene, har rett til å betrakte seg som en del av Dyrenes frigjøringsfront (animalliberation, online). En av disse retningslinjene er å frigjøre dyr fra steder der de lider, for eksempel laboratorier (animalliberation, online). Disseksjon og generell bruk av dyr i undervisningsøyemed er i ferd med å bli et kontroversielt tema også blant studenter (Krag 1998). Undersøkelser av studenters holdninger til bruk av dyr i undervisningsøyemed har gitt blandede resultater. I en spørreundersøkelse blant 14 og 15 år gamle studenter, mente 72,5 % at det var feil å oppfostre dyr til disseksjon, 83,5 % følte at det burde utarbeides alternativer til bruk av dyr, og 38 % ville motsette seg at noe dyremateriale ble brukt til disseksjon (Millet & Lock 1992). Hedlund et al fant i en spørreundersøkelse av 275 studenter og lærere at de foretrakk bruk av levende dyr når det dreide seg om trening av operasjonsferdigheter. I en spørreundersøkelse blant 106 Australske skoler prefererte 34 skoler bruk av humane undervisningsmetoder (alternative metoder der dyr ikke blir benyttet), og over halvparten av skolene rapporterte etiske betenkeligheter og at enkelte elever vemmes av disseksjon (Smith 1994). Willis og Besch 1994 fant i en spørreundersøkelse av 144 medisinstudenter at de fleste studenter mente bruk av hunder var lærerikt, mens 22 % følte at slik bruk av dyr var moralsk forkastelig. I 1999 ble 370 veterinærstudenter fra universitetet i Illinois spurt om hvilke eventuelle fordeler de har hatt ved bruk av levende dyr i undervisningen. Kun 20 % mente de har store fordeler ved bruk av dyr til å lære og forstå fysiologi (Knight 2002). Det finnes eksempler på at enkelte studenter finner bruk av dyr så stressende og umoralsk at de ikke klarere å tilegne seg noen lærdom under forsøk med dyr (Knight 2002). 4

5 Lovverk I dyrevernloves 20 om bruk av dyr til opplæring står det, sitat; Det er forbode å nytta levande dyr i undervisning utan når dette er ein naudsynt legg i yrkesutdanninga. Departementet kan nekta slik bruk av dyr der det er tvil om bruken er turvande. Undervisninga må føregå på ein slik måte at dyret ikkje kjem til skade for å lida i utrengsmål. (Dyrevernloven, online). Bruken av forsøksdyr til opplæring i Norge, er altså begrenset til det som ansees som et nødvendig ledd i en yrkesutdanning. Det er også presisert at dyrene ikke må lide unødvendig. Men hvordan kontrollerer man og eventuelt unngår unødvendige lidelser? De aller fleste forsøk utført med dyr vil påføre dyrene en eller annen form for ubehag eller lidelse. Disse blir ofte vurdert til å være små, men det er vanskelig å sette seg i dyrenes posisjon siden vi er mennesker. I en opplærings situasjon der uerfarne personer spiller en aktiv rolle, er det nok også ofte slik at dyrene kan bli mer stresset og frekvensen av feil blir trolig også høyere. Ofte tar også opplæringsforsøk lenger tid en hva de ville gjøre om en erfaren person gjorde forsøket. Samtidig er det å utdanne nye fagpersoner viktig og det er presisert at studenter som utfører forsøk skal være under kyndig veiledning. Av artikkel 25 i den europeiske konvensjon om forsøksdyr (Forsøksdyrkonvensjonen, online), finner vi at bruk av dyr i undervisning er tillatt for ferdighetstrening eller for videreutdanning innenfor akademiske yrker og andre fag. Dette er en mindre streng lovgivning, en vår dyrevernlov. Men det stilles krav om rapportering av aktiviteten, samt at bruken av forsøksdyr skal begrenses til det som er nødvendig. Det stilles også krav om at formålet med undervisningen ikke kan oppnås like effektivt med andre alternative undervisnings metoder. I Norge benyttes dyr ved alle universiteter, noen høyskoler, samt for disseksjons formål ved en rekke videregående skoler. Veterinærmedisin, medisin, biologi, fysiologi, biokjemi, farmasi og psykologi er eksempler på studier som inneholder forsøk med dyr, eller organer fra nylig drepte dyr. Ved universiteter og veterinærutdanning må bruk av dyr begrenses til forsøk som er nødvendige, og med bruk av færrest mulig dyr. Det er forbudt å bruke dyr i undervisning med det eneste formål å gjøre den interessant. Bruk av dyr i forsøk er begrenset til de tilfeller hvor bruken har et vitenskapelig formål. Utenfor faller forsøk som har til formål å få bekreftet tidligere anerkjent viten som ledd i utdannelse/opplæring. Annen bruk av dyr som inngår som ledd i ren oppøving av ferdigheter i eksempelvis kirurgi og klinisk veterinærmedisin, faller også utenfor (Krag 1998). I forskrift om forsøk med dyr, gitt av Landbruksdepartementet er det nedfelt krav om at alt personell som arbeider med forsøksdyr skal ha gjennomgått et utdanningsopplegg godkjent av Landbruksdepartementet. Dette gjelder for ansvarshavende ( 6), personer som steller eller fører tilsyn med dyr ( 12) og personer som planlegger og utfører forsøk ( 13). I tillegg skal forsøksdyravdelinger, ha knyttet til seg en navngitt veterinær ( 12), (Forskrift om forsøk med dyr, online). 5

6 Krav til utdanning hos de som jobber med forsøksdyr Allerede på 60 tallet igangsatte ICLAS (International Council of Laboratory Animal Science) arbeid med å lage spesielle retningslinjere for utdanning av personer som arbeider med forsøksdyr. I 1986 ble Europarådskonvensjonen om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål (Forsøksdyrkonvensjonen) vedtatt, og Norge var ett av de første landene som ratifiserte konvensjonen. Artikkel 26 i Forsøksdyrkonvensjonen sier: Personer som utfører forsøk, tar del i forsøk eller steller dyr som brukes i forsøk, herunder dem som fører tilsyn med virksomheten, skal ha fått formålstjenlig opplæring og øvelse. Kravene til utdanning har blitt inndelt i fire kategorier. Kategori A: Dyrepassere (personer som hovedsakelig steller forsøksdyr) Helgevakter, praktikanter, og ferieavløsere er eksempler. I mange tilfeller vil dyrepassere, dersom de arbeider alene, bli konfrontert med situasjoner som krever handlinger utført av person i kategori B (f. eks. avliving i nødstilfelle, behandling av sjuke dyr o.l.). Dyrepassere, i likhet med forsøksdyrteknikere (kategori B, se nedenfor), utgjør den gruppen som har nærmest kontakt med dyrene. De er derfor som regel de første til å oppdage mistrivsel hos forsøksdyrene. Disse personene har derfor et stort ansvar og mulighet for å påvirke dyrenes velferd i positiv retning. Av disse grunner er det viktig at de har en god utdanning. For dyrepassere kreves det seks ukers offentlig praktisk og teoretisk utdanning ved Norges veterinærhøgskole, eventuelt ved en annen sentral institusjon. Krav til opptak til utdanningen er 6 måneders relevant praksis under veiledning ved en forsøksdyravdeling. Utdanningen avsluttes med eksamen. Bestått eksamen medfører godkjenning som dyrepasser. Det forutsettes oppfølging og videre utdanning på arbeidsplassen, under ledelse av allerede godkjente personer av kategori B eller høyere. Kategori B: Forsøksdyrteknikere (personer deltar i og/eller utfører dyreforsøk) Denne personellkategori, i likhet med kategori A, er nøkkelpersoner i arbeidet med å overvåke dyrenes velferd. De bærer derfor mye ansvar. De må kunne ta stilling til hva som skal gjøres i den enkelte situasjon f. eks. om det er nødvendig å varsle ansvarshavende og/eller forskerne om dyrenes tilstand. Det er derfor svært viktig at forsøksdyrteknikere har en god opplæring. For kategori B kreves en ettårig offentlig teoretisk og praktisk utdanning ved Norges veterinærhøgskole - dyrepleierstudiet. Krav til opptak er 12 måneders fulltids praksis med dyr, i tillegg til generell studiekompetanse. Gjennomført og bestått dyrepleieutdanning gir godkjenning som forsøksdyrtekniker. Det forutsettes en oppfølging og videre utdanning på arbeidsplassen under ledelse av en tidligere godkjent person av kategori B eller høyere. Kategori C: Forskere (personer som har ansvar for å lede og/eller utføre forsøk på dyr) I denne gruppen finner vi personer med akademisk utdanning. De kan ofte ha lang erfaring med bruk av forsøksdyr, og er også ofte involvert i veiledning av studenter som bruker forsøksdyr. De er dermed med på å bringe sine erfaringer og etiske holdninger videre til neste generasjons forskere. Også personer som bare planlegger dyreforsøk, skal oppfylle utdanningskravet selv om vedkommende ikke deltar i det praktiske arbeide ved utføring av forsøket og på den måten har kontakt med forsøksdyrene. Utdanningen består av et kursopplegg på 80 timer. Disse 80 timene omfatter: 5 undervisningsdager med teori (eventuelt i moduler av 1-2 dager):35 timer 3 undervisningsdager med en praksismodul tilpasset den enkeltes behov: 21 timer Selvstudier og eksamen: 24 timer. 6

7 Det er utarbeidet en målbeskrivelse av og en angivelse av innholdet i denne utdanningen også for personell i kategori C. For denne kategori vil det også kreves en tilpassing til de behov som vil være tilstede når forsøksdyrene er produksjonsdyr, fisk eller viltlevende landdyr. Bestått eksamen gir offentlig godkjenning til å arbeide med forsøksdyr innenfor den klassen som er valgt i praksismodulen. Det understrekes at ferdighetene ervervet under kurset må suppleres med lokal opplæring under ledelse av allerede godkjent personale innen kategoriene B-D. Kategori D: Forsøksdyrspesialister (akademikere med en høyere grad inne forsøksdyrlære) Denne gruppen består av personer som har tatt en høyere grads utdanning innen forsøksdyrlære. Ansvarshavende Personer i kategori C og D kan være ansvarshavende for en forsøksdyravdeling, har en svært sentral plass i arbeidet med dyreforsøk og forsøksdyr, og har et spesielt behov for opplæring. Den ansvarshavende er oppnevnt av Forsøksdyrutvalget for å føre tilsyn med at virksomheten ved forsøksdyravdelingen drives i samsvar med lov og forskrift, og har hovedansvaret for at dyrenes velferd overvåkes. De skal fungere som premissleverandører til Utvalget i faglige spørsmål. De har myndighet til å ta stilling til og godkjenne andres forsøksplaner, og har en spesiell forpliktelse til å holde kunnskapene ved like. Veterinærer For veterinærer som tilknyttes forsøksdyravdelinger som ikke har veterinær ansvarshavende, vil det bli krevd et 3 dagers etterutdanningskurs i regi av Den Norske Veterinærforenings etterutdanningsvirksomhet og arrangert ved Norges veterinærhøgskole. For veterinærer uteksaminert fra NVH før 1990 og for veterinærer utdannet i utlandet, vil det i tillegg kreves gjennomført et kurs på 20 timer arrangert etter behov. Forsøksdyrutvalget har fastsatt instruks til navngitte veterinærer. Spesielle vilkår for studenter Landbruksdepartementet har kommet med spesielle vilkår for hovedfagsstudenter og stipendiater med kortvarige stipend, ettersom det der kan virke urimelig å stille de samme utdanningskravene som for personer som skal jobbe med forsøksdyr hele livet. Her kreves et teoretisk minimumskurs på i alt 8 timer som skal inneholde en innføring i en rekke emner. Det kreves også et praktisk kurs på det aktuelle dyret som skal inneholde; håndtering og immobilisering, sedasjon, anestesi, avliving og trening på de eventuelle inngrepene som er knyttet til forsøket. Unntak; Unntatt fra utdanningskrav er personer som tas inn i forsøksdyravdelinger for å gis tilstrekkelig praksis til å påbegynne en utdanning som dyrepasser eller forsøksdyrtekniker. Slike personer skal arbeide under veiledning og skal ikke ha selvstendig ansvar og ikke foreta inngrep på dyrene som avliving, injeksjoner etc. 7

8 Praktiske øvinger med dyr som en del av undervisningen Opp gjennom historien har dyr blitt brukt i eksperiment for å stille menneskets nysgjerrighet. Historien forteller om forsøk som har påført dyr forferdelige lidelser. En holdning om å oppnå ny kunnskap ble brukt som forsvar til denne aktiviteten. Men oftest er dyreforsøk i undervisning bare brukt for å illustrere allerede kjent viten. Bruk av praktisk arbeid er en viktig del av undervisning innen naturfagene helt ifra barne- og ungdomstrinnet og oppover til universtiets- og høgskolenivå (Sjøberg, 1995). Alle har i løpet av sin skolegang stiftet bekjentskap med denne arbeidsmåten i laboratorium eller i naturen, i kortvarige eller langvarige prosjekter. Praktisk arbeid kan ha en rekke ulike mål, og vellykketheten må vurderes i forhold til disse. Det er mange ulike dimensjoner for hva som er hensikten med praktisk arbeid. Noen av disse er i konflikt med hverandre, mens andre kan supplere hverandre. Praktisk arbeid kan brukes til å utlede, bekrefte og anvende lover og sammenhenger ved hjelp av tilrettelagte oppgaver der konklusjonen i realiteten er gitt på forhånd. Ofte brukes mange av vitenskapens klassiske forsøk for å understreke og belyse teorien. Andre viktige aspekt med praktisk arbeid er opplæring i å bruke utstyr. Gjennom praktisk arbeid kan studentene bruke andre sider av seg selv og lære seg å stole på egen observasjoner, samt utvikle egenskaper innen samarbeid og kommunikasjon. Ofte stilles spørsmålet: Er praktisk arbeid mer effektivt enn vanlig undervisning? Dette spørsmålet er vanskelig å besvare uten å holde opp hva som er mål og hensikt med undervisningen. Hvis målet med undervisningen er å lære eksperimentelle metoder, sikkerhetsrutiner og praktiske ferdigheter, da er praktisk arbeid det mest effektive, men hvis målet med undervisningen er å tilegne seg vitenskapelige begreper og teorier, er det heller tvilsomt om praktisk arbeid er spesielt effektivt (Sjøberg, 1995). Bruk av forsøksdyr i undervisning på høgskoler og universitet Da dissekering ble innført i utdanningssammenheng, var det tenkt som et godt læringsverktøy i studie av anatomi, fysiologi og evolusjonsteori. I dag brukes ikke levende dyr i forsøk for å skape ny kunnskap, men mer som en øvelse i å behandle forsøksdyr på en skånsom måte og for å understreke viktige fysiologiske prinsipper for studenter som studerer innen biologi, lege eller veterinær. I faginformasjon hos universitet og høgskoler er det under emnebeskrivelse i studiehåndbøker ofte opplyst at det er lagt et obligatorisk laboratoriekurs som ett av vurderingskravene. Utover det generelle innholdet i kruset, er det ingen beskrivelse av det praktiske arbeidet på laboratoriet (Studiehåndbok i Realfag 2004/2005, NTNU). Mange studenter opplever derfor å bli satt opp i en vanskelig situasjon når laboratoriekurset omhandler bruk av levende dyr og spørsmålet om bruken er nødvendig dukker ofte opp. Gjennom egne erfaringer og samtaler med studenter er det mulig å finne en oversikt over hvilke typer forsøk studentene 8

9 gjennomfører som et ledd i utdanningen. Nedenfor er noen typer dyreforsøk utført av studenter listet opp. Disseksjon Særlig for veterinærstudenter ved Norges Veterinærhøgskole er rene disseksjons forsøk en naturlig del av utdanningen. På nåværende tidspunkt blir hester, geiter, kaniner, grisunger og kyr brukt i denne utdanningen. Nerve-/muskelforsøk Et eksempel på dette er dissekering av frosk der beinmuskler og nerver tas ut for deretter å bli stimulert med elektriske pulser for å forklare muskelens oppførsel. Respirasjonsforsøk Rotter og mus kan brukes for å vise stoffskiftet og oksygenopptaket i beholdere med temperaturregulering. Kammeret som brukes kalles eksikator. Dyrene sultes på forhånd og man måler oksygenopptaket for dyrene ved romtemperatur og lavere temperatur (ned mot 5 C). Deretter beregnes metabolismen. Blodprøvetaking Mus, rotter og kaniner brukes til dette formålet. Trening på kirurgiske metoder Kyr, hester eller sau brukes til trening av kirurgiske metoder, både i veterinær- og legestudiet og som trening i å behandle skuddskader ved militære øvelser. Dyret har full anestesi og dør før det våkner. Farmakologi Veterinærstudenter bruker kaniner for å undersøke effekten av beroligende midler. Rapportering Årlig skal alle dyr brukt til forsøksaktivitet rapporteres til Dyreforsøksutvalget, med en egen kategori for dyr brukt i undervisning. I Norge utgjør fisk den desidert største gruppen brukt i undervisningssammenheng. Opptil halvparten av det årlige forbruket er fisk, men også rotter, mus og amfibier er mye brukt (tabell 1). Kun 0,1 % av forsøksdyr brukt i Norge årlig brukes i undervisningssammenheng. Til tross for det relativt lave tallet ivrer dyrevernsorganisasjoner for at disse undervisningsmetodene skal erstattes av alternative metoder. Det er enighet om å gjerne reduser noe av bruken også i fagmiljøene, men her ser man ikke en fullstendig avskaffing som et godt alternativ. 9

10 Tabell 1: Oversikt over forsøksdyr brukt i undervisning i perioden Etter årsrapporter fra Forsøksdyrutvalget. Antall forsøksdyr benyttet i undervisning Art/År Mus Rotter Marsvin Gullhamster Andre gnagere Kanin Halvaper Amerikanske aper Haleløse aper Andre aper Hund Katt Mink og rev Andre kjøttetere Hest og andre hovdyr Gris Storfe Småfe Rein Andre klauvdyr Andre pattedyr Høns Vaktel Andre fugler Delsum I

11 Krypdyr Amfibier Fisk Tifotkreps Delsum II Sum I og II

12 Alternativer til bruk av forsøksdyr i undervisning Allerede tidlig på 1800-tallet innførte den engelske fysiologen Marshall Hall fem prinsipper som skulle eliminere unødvendige og unyttige forsøk, avverge gjentagelser og redusere dyrenes lidelse. Å bruke alternative metoder vil være i tråd med å ivareta dyrenes interesser i henhold til de tre R`ene: 1. Replacement- å erstatte dyr med andre metoder 2. Reduction- å redusere antall dyreforsøk og bruk av antall dyr i forsøkene 3. Refinement- forbedring av nødvendige forsøk for å redusere smerte og stress hos forsøksdyrene. Det er varierende praksis med hensyn til bruk av forsøksdyr ved undervisning i biovitenskaper ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Det er ofte tradisjoner nedfelt ved de forskjellige institusjoner som videreføres, og det er ulik praksis og lokale forskjeller i denne sammenheng. Det kan i følge en uttalelse fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) virke som at det ikke alltid er nøye nok vurdert om bruk av forsøksdyr virkelig gir en så stor gevinst i undervisningsøyemed at det ikke kan erstattes på andre måter. I en uttalelse fra NENT er det skrevet: NENT mener at det må overveies nøye om bruk av dyr til undervisning i biokjemiske disipliner er nødvendig. Forskere og dyrevernere er enige om at det finnes alternativer til dyreforsøk som kan illustrere pedagogiske poeng vel så godt som praktiske forsøk med levende dyr. Innenfor undervisningssektoren har man et stort potensiale for alternative metoder. Ettersom det som undervises allerede er kjent, kan dyr i mange situasjoner erstattes med modeller, audiovisuelle programmer og dataprogrammer. Hem et al. (1999) og Information of alternative databases in the spirit of the three R`s på Norges Veterinærhøgskoles web-sider skisserer en rekke alternative metoder til bruk av dyr, der flere metoder er aktuelle for undervisning. Det finnes flere databaser der man har samlet titler på tilgjengelige metoder som ses på som alternativer til bruk av levende dyr. Mest omfattende er databasen NORINA som er tilgjengelig på web-sidene til Veterinærhøgskolen. Flere dyrevernsorganisasjoner, som for eksempel National Anti-Vivisection Society, opererer med lignende lister, dog ikke så omfattende. Disse databasene inneholder en rekke metoder, noen bruker ny teknologi, mens andre er forbundet med mer tradisjonelle og velprøvde pedagogiske metoder. Audiovisuell hjelpemidler Bruken av audiovisuelle hjelpemidler (video, film, overheads og lysbilder) er økende i undervisning. Disse metodene gjør det lettere å undervise flere studenter samtidig og gjør det lettere å demonstrere detaljer. Ulempen med disse metodene er at de ikke kan brukes til å erverve ny kunnskap men det er jo heller ikke akktuelt i en utdanningssituasjon. De kan også ofte representerer en forenklet beskrivelse av virkeligheten. Dataprogrammer Det finnes en rekke dataprogrammer som brukes til å demonstrere forskjellige arters anatomi og fysiologi, simulerer normale biologiske funksjoner, simulere effekten av medikamenter og simulerer toksiske påvirkninger. Disse programmene kan langt på vei erstatte bruken av dyr til disseksjon, men egner seg lite til å skape ny kunnskap. 12

13 Det finnes dataprogrammer som viser forholdet mellom kroppsstørrelse og metabolisme hos mus ved høye og lave temperaturer (Effect of Size on Mouse Metabolsim). Det finnes også dataprogrammer der en simulerer disseksjon av frosk (Virtual Frog Dissection Kit). Vevskulturer Vevskulturer omfatter dyrking av celler (cellekulturer) eller biter av organer (organkulturer). Cellekulturer kan blant annet brukes til å vise hvordan gifter skader arvemassen og til diagnostikk (påvisning av virus og toksiner), samt medikamenters effekter i kroppen. Litteratursøk Det finnes litteraturbaser opprettet med det hovedformål å bidra til å redusere og erstatte bruken av dyr i forskning, men dette kan også av ovenfornevnte grunn overføres til undervisningssituasjonen. Databasen Alternatives to the Use of Live Vertebrates in Biomedical Research and Testing i National Library of Medicine er opprettet for å lage en oversikt over litteratur i et format som letter letingen. Den inneholder sammedrag fra publiserte artikler, bøker, bokkapittel og tekniske rapporter. Bruk av litteratur, eventulet i kombinasjon med ovenfornevnte punkter vil kunne redusere bruk av levende dyr i undervisning. Bruk av kadavre Dyrebeskyttelsen Norge har foreslått bruk av kadavre, det vil si dyr som er avlivet av dyrevernmessige grunner eller har dødd av naturlige årsaker (Krag, 1998). Denne metoden vil helt klart kunne brukes for studie av organers strukturer, men har begrensninger i bruk i forhold til demonstrasjon av fysiologiske prosesser. Kadavre kan brukes til trening av kirurgiske metoder. Det kan være vanskelig å skaffe nok individer til undervisningen på denne måten. Bruk av medstudenter Det er i en del tilfeller fullt forsvarlig å gjennomføre eksperiment der studenten selv fungerer som forsøksdyr i demonstrasjoner av fysiologiske prosesser. Nyrenes funksjon i regulering av væskebalansen, samt ulike egenskaper med syn er eksempler på dette. For elektrisk stimulering av muskler er det mulig å koble til en myograf der en kan spenne fast studentens arm eller fot og undersøke sammenhengen mellom nervestimuli og muskelaktivitet. Denne aktiviteten brukes i kombinasjon med forsøk på frosk ved Veterinærstudiet i Lund i Sverige (NOAH- infoark). Økt bruk av studenter i veiledet yrkespraksis For studenter som følger veterinær- eller legestudiet kan lengre praksis der deltakelse på operasjoner og annen behandling av pasienter brukes som et ledd i å redusere bruken av forsøksdyr i undervisningen. 13

14 Hvor gode er alternativene? Nobelprisvinner i medisin sir John Vane uttalte at lærere må innse at eksperimenter med dyr er en viktig del av vitenskapelig forskning (Canova 2002). Til tross for at stadig flere alternativer blir tilgjengelige er det fortsatt en utstrakt bruk av forsøksdyr i undervisning verden over. Betyr dette at alternativene, såkalte humane metoder er dårligere enn tradisjonell bruk av forsøksdyr? Ved søk på internett viste det seg at sider der det ble argumentert mot, i motsetning til for bruk av humane undervisningsmetoder nesten ikke var å oppdrive. De tradisjonelle argumentene hos lærere/ forelesere er at humane undervisningsformer ansees som pedagogisk mindreverdige, er mer kostbare og at de er med på å undergrave deres autoritet og bestemmelsesrett over pensum (Krag 1998). At forsøk med ekte dyr er nødvendig for å trene opp essensielle ferdigheter for behandling av vev er også et mye brukt argument mot bruk av alternative metoder (Knight 2002). Det finnes en rekke studier som har tatt for seg problemstillingen om humane undervisningsformer er like effektive som tradisjonell bruk av forsøksdyr når det gjelder læring av pensum og ferdigheter. The Human Society of the United States har samlet en liste over 28 slike studier på deres nettside (hsus, online). De fleste studier finner ingen forskjell mellom de ulike undervisningsformene. Jeg lister opp noen av studiene gjort på ulike humane undervisningsformer. Laveregradsstudenter som benyttet computer simulatorer hadde like gode kunnskaper som studenter som benyttet tradisjonelle metoder på fysiologiske og farmasøytiske laboratorier (Dewhurst & Meehan 1993). Gjennomsnittlige eksamensresultater til 308 studenter som benyttet rottemodeller var like bra som hos 2605 studenter som gjennomførte vanlig disseksjon av rotte (Downie & Meadows 1995). Bruk av interaktive videodisk simulasjon ga like gode test resultater og var tidsbesparende i undervisning av kardiovaskulær fysiologi sammenlignet med instruksjoner gjort med levende dyr (Fawner et al. 1990). En gruppe veterinærstudenter fulgte vanlig operasjonstrening med hunder og katter, mens en annen gruppe trente med kunstige mykvevs-modeller. Etter en evaluasjon ble det ikke funnet noen forskjell i operasjonsferdigheter mellom de to gruppene (Greenfield et al. 1995). En del studier har konkludert med at humane undervisningsformer er mer effektive en tradisjonell bruk av forsøksdyr. Elever fra videregående skole som tittet på filmer fra disseksjoner av ulike dyr, viste større kunnskap om disse dyrene enn elever som selv utførte disseksjoner av disse dyrene (Fowler & Brosius 1968). Lilienfield & Broering 1994 fant at medisin- og akademikerstudenter som benyttet seg av computer simulasjoner fikk en signifikant bedre karakter på avslutningseksamen enn sine medstudenter. Det finnes få studier som konkluderer med at bruk av forsøksdyr gir bedre kunnskap eller ferdigheter sammenlignet med alternative metoder. I et studium ble det funnet at vanlig disseksjon av grisefoster ga bedre resultat på en muntlig prøve enn bruk av datamodeller (Matthews 1998). Dr. Henry Heffner går sterkt ut mot den nye praksisen med at kirurger har gått over til trening på modeller og menneskelige pasienter i stedet for bruk av dyr (Americans for Medical Progress, online). Han mener at det er en stor fare for pasienter at kirurger ikke er godt trenet i viktige ferdigheter som anestesi og blødningskontroll før de opererer. Han mener også at den nye praksisen er til hinder for utvikling av nye operasjonsprosedyrer ettersom pasienter ikke egner seg å eksperimentere slik med. 14

15 Innkjøp av plastmodeller og datamaskiner kan bli en dyr investering og bruk av dyr kan derfor være billigere på kort sikt. Forsøksdyr er imidlertid ikke billig og på sikt vil det trolig bli billigere å bruke alternativer (Knight 2002). Det finnes også program som kan lastes ned gratis fra internett og datasimulasjoner som koster maksimum et par tusen kroner. Så ut ifra et rent økonomisk synspunkt vil det i de fleste tilfeller ikke lønne seg å benytte forsøksdyr. Diskusjon Forsøksdyreutvalget har gitt en prinsipputtalelse om forsøk på dyr for å illustrere allerede kjent kunnskap. Der sier de at forsøk med dyr der eneste formål er å videreformidle allerede kjent kunnskap skal avslås dersom ikke spesielle vilkår er oppfylt. Med disse vilkårene menes at det må sannsynliggjøres at kunnskap eller ferdigheter ikke kan tilegnes ved alternative metoder. Hvis ikke alternative metoder finnes kan det gis tillatelse til å gjennomføre forsøket med tanke på å utarbeide en alternativ metode som gjøres tilgjengelig på en database, for eksempel NORIMA (Forsøksdyrutvalget, online). Det er med andre ord ikke tillatt å anvende dyr i forsøk dersom annen vitenskapelig tilfredsstillende metode som ikke krever bruk av dyr, er anvendelig i praksis. Så å si alle dyreforsøk har en alternativ metode for tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Det blir slik det er per i dag litt opp til hvert enkelt lærested eller hver enkelt foreleser å bedømme om den alternative metoden er tilfredsstillende og skal brukes. Et eksempel på ulik praksis kan være at medisinstudentene i Bergen bruker ekte frosk til nerveforsøk, mens medisinstudentene i Oslo ikke må det. Betyr dette at de bryter loven i Bergen? Det kunne med andre ord vært greit med et litt tydeligere lovverk som klart setter rammene for når dyr kan brukes eller ikke. I en undervisningssituasjon er det som regel veldig få studenter som protesterer mot bruk av dyr. I en offentlig debatt uten medstudenter og forelesere til stedet viser det seg ofte at en større andel av studentene har betenkeligheter med bruk av dyr i undervisningen (The International Network for Humane Education, online). Dette tyder på at lærere kan bli flinkere til å diskutere bruken av dyr med klassen slik at studentene får anledning til å få fram sine holdninger og ikke føler seg presset til å godta bruk av dyr. Det kan vel også diskuteres om studenter som er veldig imot bruk av dyr skulle ha tenkt seg om før de startet et studium der bruk av dyr er vanlig praksis. Men på en annen side kan det kanskje være sunt med ulike holdninger hos studenter i biologiske og medisinske fag, slik at debatten holdes på dagsorden. Mangelen på uttalelser fra personer som er positiv til bruk av dyr i forskning/undervisning kan være forankret i en engstelse for hvordan deres argumenter vil bli mottatt i samfunnet. Kjendisveterinær Trude Mostue gikk ut i VG og skrev at hun var for enkelte medisinske forsøk på dyr i mangel på bedre alternativer (Mostue 2004). Dette resulterte i en storm av e- post der enkelte var krenkende eller direkte truende. Med tanke på farene som truer fra for eksempel ekstremistiske dyrevernforkjempere er det ikke rart debatten blir vel ensporet med nesten kun argumenter mot bruk av forsøksdyr. Innen kirurgisk undervisning finnes det eksempler på uttalelser fra personer som argumenterer sterkt for bruk av dyr i opplæringen. Dr. Henry Heffner har uttalt at å lære seg kirurgi kan sammenlignes med det å lære å sykle, mens forklaringer og demonstrasjoner er nødvendige må du lære ved å prøve i praksis. Han sier videre at det å trene seg på dyr er overførbart til kirurgi på mennesker, uansett hva dyrevernere måtte si (Americans for Medical Progress, online). Det må jo sies å være et dilemma at enkelte lands styresmakter tillater å sende tropper inn i en krikssone, men vil nekte militære leger å trene seg på griser før de må operere ved fronten. 15

16 Det brukes fortsatt mange dyr i undervisning verden over, men tendensen går mot mer bruk av alternative undervisningsmetoder. Hvordan situasjonen vil bli i fremtiden kan vi bare gjette oss til, men mest sannsynlig vil bruken av alternative metoder øke. Dette på grunn av den økende skepsisen mot bruk av dyr i samfunnet, men også fordi alternativene trolig vil bli bedre og flere. Det beste vil vel være å ha en saklig debatt om temaet, der det blir sett bort ifra de mest ekstreme holdningene fra begge partene. En slik debatt kan føre til litt mer forståelse fra dyrevernere om at det i enkelte tilfeller sannsynligvis er best med bruk av dyr. Men debatten vil vel også kunne få enkelte forelesere til å åpne øynene for enkelte alternative metoder, og ikke bare tenke på gamle undervisningsformer og tradisjoner Litteratur Canova, C Animal experiments are vital, says Nobel winner. Biofocus 1(3). Michigan Society for Medical Research. Dewhurts, D. G. og Meehan Evaluation of the use of computer simulations of experiments in teaching undergraduate students. British J. Pharm. Proc. Suppl. 108: 238. Downie, R. og Meadows, J Experience with a dissection opt-out scheme in university level biology. Journal of Biological Education 29: Fawner, A. L., Branch, C. E., Trentham, L., Robertson, B. T. og Beckett A comparison of interactive videodisk instruction with live animal laboratories. American Journal of Physiology 259 (Advances in physiology Education 4): Forsøksdyrutvalget. Årsrapporter Fowler, H. S. og Brosius, E. J A research study on the values gained from dissection of animals in secondary school biology. Science Education 52: Greenfield, C. L., Johnson, A. L., Shaeffer, D, J. og Hungerford, L. L Comparison of surgical skills of veterinary students trained using models of live animals. JAVMA 206: Hedlund, C. S., Hosgood, G. og Naugler, S Surgical education: attitudes toward animal use in teaching surgery at Louisiana State University. Journal of Medical Education 29: School of Veterinary Medicine, Louisiana State University, Baton Rouge, LA, 70803, USA. Hem, A., Eide, D. M., Engh, E. og Smith, A. red. Kompendium i Forsøksdyrlære. Norges veterinærhøgskole, mars Knight, A. Mars Alternatives to harmful animal use in tertiary education. Oppdatert fra Knight, A Alternatives to Laboratory Animals 27: Krag, A Viviseksjon et historisk perspektiv. Noahs Ark 2: 16

17 Krag, A Humane undervisningsmetoder- og hvorfor fagmiljøene fomler. Dyrenes Forsvarer 3: Lilienfield, L. S. og Broering, N. C Computers as teachers: learning from animations. American Journal of Physiology 11 (Advances in physiology Education): Matthews, D Comparison of MacPig to fetal pig dissection in college biology. The American Biology Teacher 60: Millett, K. og Lock, R GCSE students` attitudes towards animal use: some implications for biology/science teachers. Journal of Biological Education 26: Mostue, T Verdens Gang. 15 august. Sjøberg, Svein. Natufagenes didaktikk- fra viten til skolefag. Ad Notam, Gyldendal Smith, W Use of animal and animal organs in schools: Practice and attitudes of teachers. Journal of Biological Education 28: Willis, L. R. og Besch, H. R Effect of experience on medical students` attitudes toward animal laboratories in pharmacology education. Academic Physician and Scientists Mars: Web-addresser Alternatives to the Use of Live Vertebrates in Biomedical Research and Testing [online]. [November 2004]. Americans for Medical Progress [online]. [November 2004]. Animalliberation. [online]. [online]. [November 2004]. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. (NENT) [online]. Bruk av forsøksdyr i Norge. [November 2004]. Dyrevernloven [online]. [November 2004]. Forskrift om forsøk med dyr [online]. [November 2004] Forsøksdyrkonvensjonen [online]. [November 2004]. Information of alternative databases in the spirit of the three R`s. [online]. 17

18 [November 2004]. Krav til utdanning av de forskjellige kategorier personell som arbeider med forsøksdyr. [online]. [November 2004]. NOAH faktaark. Dyreforbruket i veterinærstudiet. [online] ]. NTNU. Studiehåndbok i Realfag 2004/2005. [online]. [November 2004]. The Human Society of the United States. [online]. [November 2004]. The international Network for Humane Education. [online]. [November 2004]. The NORINA database of audovisual alternatives. [online]. [November 2004]. 18

Bruk av Power Lab systemet i nevrofysiologi kurset ved seksjon for fysiologi

Bruk av Power Lab systemet i nevrofysiologi kurset ved seksjon for fysiologi Bruk av Power Lab systemet i nevrofysiologi kurset ved seksjon for fysiologi Elhoucine Messaoudi Institutt for biomedisin, Det medisinske fakultet E-post: el.messaoudi@biomed.uib.no Innledning Institutt

Detaljer

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse Antall benyttede forsøksdyr, 2012, innrapportert til FDU Fremstillingen er utelukkende basert på de innrapporterte tall og disse er ikke kvalitetssikret av FDU 2012 1. Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Detaljer

FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2002

FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2002 ÅRSRAPPORT 2002 FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2002 SAMMENSETNING Utvalget for forsøk med dyr (Forsøksdyrutvalget) har i beretningsåret hatt følgende sammensetning: Leder: Varamedlem: Nestleder: Varamedlem:

Detaljer

s-2005/24898 ÅRSRAPPORT 2004

s-2005/24898 ÅRSRAPPORT 2004 s-2005/24898 ÅRSRAPPORT 2004 FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2004 SAMMENSETNING Utvalget for forsøk med dyr (Forsøksdyrutvalget) har i beretningsåret hatt følgende sammensetning: Leder: Varamedlem:

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2001

FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2001 ÅRSRAPPORT 2001 FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2001 SAMMENSETNING Utvalget for forsøk med dyr (Forsøksdyrutvalget) har etter nyoppnevning (15. mars 2001) hatt følgende sammensetning: Leder: Varamedlem:

Detaljer

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2005

FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2005 ÅRSRAPPORT 2005 FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2005 SAMMENSETNING Utvalget skal bestå av syv faste medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av Mattilsynet, vanligvis for fire år av gangen.

Detaljer

Herredsrettsdommer Tore Hagen, Ski Professor dr juris Marit Halvorsen, Oslo

Herredsrettsdommer Tore Hagen, Ski Professor dr juris Marit Halvorsen, Oslo ÅRSRAPPORT 2000 1 FORSØKSDYRUTVALGET Årsrapport for 2000 Forsøksdyrutvalget har i 2000 hatt følgende sammensetning: Leder: Varamedlem: Medlem: Varamedlem: Medlem: Varamedlem: Herredsrettsdommer Tore Hagen,

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner

Detaljer

DYREFORSØK OG ETIKK. Et undervisningshefte for RLE på ungdomstrinnet

DYREFORSØK OG ETIKK. Et undervisningshefte for RLE på ungdomstrinnet DYREFORSØK OG ETIKK Et undervisningshefte for RLE på ungdomstrinnet 1 Innholdsfortegnelse 1) Hvorfor lære om etikk rundt dyreforsøk?... 2) Produkttesting... Side 1 2 3) Medisinsk forskning... 4 4) Dyr

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

DYREFORSØK OG ETIKK. Et undervisningshefte for RLE på ungdomstrinnet

DYREFORSØK OG ETIKK. Et undervisningshefte for RLE på ungdomstrinnet DYREFORSØK OG ETIKK Et undervisningshefte for RLE på ungdomstrinnet // INNHOLDSFORTEGNELSE // Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor lære om etikk rundt dyreforsøk?...1 2. Produkttesting... 2 3. Medisinsk forskning...

Detaljer

Innholdsfortegnelse Sammendrag for året 2013. 3 Om Forsøksdyrutvalget.. 5 Forsøksdyrutvalgets sammensetning i 2013 5 Sekretariatet 5 Økonomi..

Innholdsfortegnelse Sammendrag for året 2013. 3 Om Forsøksdyrutvalget.. 5 Forsøksdyrutvalgets sammensetning i 2013 5 Sekretariatet 5 Økonomi.. ÅRSRAPPORT 213 Innholdsfortegnelse Sammendrag for året 213. 3 Om Forsøksdyrutvalget.. 5 Forsøksdyrutvalgets sammensetning i 213 5 Sekretariatet 5 Økonomi.. 6 Forsøksdyrutvalgets virksomhet. 6 Generelt...

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Norecopa har ikke blitt invitert til å besvare høringen om utkast til ny dyrevelferdslov, men vi vil likevel tillate oss å sende innspill.

Norecopa har ikke blitt invitert til å besvare høringen om utkast til ny dyrevelferdslov, men vi vil likevel tillate oss å sende innspill. Norecopa Veterinærinstituttet Postboks 8156 Dep. 0033 Oslo www.norecopa.no 16. februar 2008 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING OM NY DYREVELFERDSLOV Norecopa er

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Innholdsfortegnelse Sammendrag av året 2011. 3 Om Forsøksdyrutvalget.. 5 Forsøksdyrutvalgets sammensetning i 2011 5 Sekretariatet 5 Økonomi..

Innholdsfortegnelse Sammendrag av året 2011. 3 Om Forsøksdyrutvalget.. 5 Forsøksdyrutvalgets sammensetning i 2011 5 Sekretariatet 5 Økonomi.. ÅRSRAPPORT 211 Innholdsfortegnelse Sammendrag av året 211. 3 Om Forsøksdyrutvalget.. 5 Forsøksdyrutvalgets sammensetning i 211 5 Sekretariatet 5 Økonomi.. 6 Forsøksdyrutvalgets virksomhet. 6 Generelt...

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen.

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen. Utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (dato), jf. lov 19. juni 2009 om dyrevelferd 13, forskrift (dato) om bruk av

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFØ230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Norges nasjonale plattform for alternativer til dyreforsøk. stiftet 10. oktober 2007. www.norecopa.no

Norges nasjonale plattform for alternativer til dyreforsøk. stiftet 10. oktober 2007. www.norecopa.no Norges nasjonale plattform for alternativer til dyreforsøk stiftet 10. oktober 2007 www.norecopa.no Kortfattet historikk 2003: Etablering av en nasjonal plattform er nedfelt i Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003)

Detaljer

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

PatSim. Simulering som metode for. 1.amanuensis Arne Rettedal Høgskolen i Stavanger STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE. Thursday, 16 Decem

PatSim. Simulering som metode for. 1.amanuensis Arne Rettedal Høgskolen i Stavanger STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE. Thursday, 16 Decem Simulering som metode for læring, hvordan lage scenarier 1.amanuensis Arne Rettedal STAVANGER UNIVERSITY COLLEGE 1 Thursday, 16 Decem Ulike simulatortyper Treningsverktøy (på dataskjerm) Matematisk modellering

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revidert 27. juni 2013 1. Innledning Etterforsking hvor datateknologi er involvert,

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2006

FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2006 ÅRSRAPPORT 2006 FORSØKSDYRUTVALGET, ÅRSRAPPORT FOR 2006 SAMMENSETNING Utvalget skal bestå av syv faste medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av Mattilsynet, vanligvis for fire år av gangen.

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Regulering av dyreforsøk i Norge: en introduksjon

Regulering av dyreforsøk i Norge: en introduksjon Regulering av dyreforsøk i Norge: en introduksjon Professor Adrian Smith Forsøksdyravdelingen, Norges veterinærhøgskole Oslo, april 1999 Innledning Norge har valgt et system for regulering av dyreforsøk

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Vurdering for og av læring

Vurdering for og av læring Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk Notat Til: Kontaktmøte MT/Dept Fra: Mattilsynet Dato: 04.11.04 Telefon: Vår ref: Espen Engh Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk Bakgrunn Norge var det første landet til å ratifisere

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Når resultatet blir noe annet enn forventet. Historien om en «typisk» ikke bestått

Når resultatet blir noe annet enn forventet. Historien om en «typisk» ikke bestått Når resultatet blir noe annet enn forventet Historien om en «typisk» ikke bestått Forhistorien Søker fra Somalia, søkte NOKUT om GG i 2007 Fikk avslag pga ikke verifiserbare dokumenter, og fikk det såkalte

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Mattilsynets arbeid med Plattform og Forsknings- og utvikingsfond for alternativer til forsøksdyr. Espen Engh Seniorrådgiver, Mattilsynet

Mattilsynets arbeid med Plattform og Forsknings- og utvikingsfond for alternativer til forsøksdyr. Espen Engh Seniorrådgiver, Mattilsynet Mattilsynets arbeid med Plattform og Forsknings- og utvikingsfond for alternativer til forsøksdyr Espen Engh Seniorrådgiver, Mattilsynet Stortingsmelding nr 12 (2002-2003) Landbruksdepartementet vil bidra

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB INTERNATIONAL BACCALAUREATE (IB) INTERNATIONAL BACCALAUREATE (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer