Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling"

Transkript

1 Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt J DPS Solvang ved Sørlandet sykehus HF og Institutt for Affektteori og Psykoterapi (IATP)

2 Onsdag 29. mai 2013 Onsdag 29. mai 2013 Nyheter 5 Hun er befridd fra selvhatet Blir folk egentlig friskere av å gå i psykoterapi og hvor lenge må man holde på for å få effekt? De sykeste får mest ut av terapi PSYKISK HELSE LENE SKOGSTRØM Forskerne har fulgt 370 pasienter gjennom behandlingen. De dårligste pasientene hadde best resultat av psykoterapi, viser resultatene. Psykoterapi? Er det ikke like virkningsfullt å ta noen gode samtaler med en nær venn? Kritiske røster har i årenes løp sådd tvil om psykoterapi som behandlingsform. Den er dyr, og ofte langvarig. De aller fleste studier som har påvist effekt, gjelder korttidsbehandling av pasienter med lettere psykiske problemer. Men det viser seg at nettopp pasienter med alvorlige sykdomsbilder har best nytte av psykoterapi, og endrer seg mest. Det viser tall fra et forskningsprosjekt som har pågått over flere år. Vi har funnet at dårlige pasienter med høyt symptomtrykk ved starten av behandlingen ble like bra etter endt behandling som pasienter med mildere symptomer. De alvorligst syke hadde med andre ord en større effekt av behandlingen men det krevde flere terapitimer, sier Jon Trygve Monsen, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Pasientene som var med i prosjektet hadde hele spekteret av psykiske lidelser, med unntak av psykose og alvorlig narkotika- eller alkoholavhengighet. Nok tid avgjørende Det var lenge en vedtatt sannhet innenfor forskningsmiljøene at psykoterapi ikke virker for pasienter med alvorlige lidelser som for eksempel personlighetsforstyrrelser, tunge depresjoner eller angst. Men det var før man i de senere år begynte å forske på dette. Vi vet at nok tid er viktig, og at terapiprosessen ikke må avsluttes for tidlig hvis man skal oppnå resultater. Noen av pasientene sluttet før behandlingen var fullført, og uten at terapeuten var enig i det. De viste minimal bedring av symptomene til tross for at mange av dem hadde hatt over 20 timer terapi, sier Monsen. Hva slags tilbud pasienter får ved psykiatriske poliklinikker, varierer nok sterkt. Jeg har hørt at noen klinikker har satt en strikt grense på hvor mange timer hver pasient kan få. De fleste er veldig presset, og tilbudet er underdimensjonert. Det kan nok tenkes at pasientene som ble fulgt i dette prosjektet har fått mer tid enn det som er vanlig. Monsen mener likevel at forskningsresultatene holder mål: Dette er ikke kontrollerte studier som oppfyller strenge krav til måten terapien har foregått på. Men det er første gang man har fått en bred kartlegging av behandler-hverdagen i klinikkene, og hvordan det går over tid med pasientene som har fått psykoterapi. Liten oversikt over tidsbruk Alle voksne pasienter innenfor psykisk helsevern får en eller annen form for psykoterapi. Men hvor mange timer de enkelte pasientene får, og hvordan dette er fordelt på diagnoser, har vi dessverre ikke full oversikt over, sier Karin Gravbrøt, seniorrådgiver i avdeling for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet. Fra og med i år har Norsk pasientregister begynt å registrere mer detaljerte aktivitetsdata for poliklinisk behandling i blant annet psykisk helsevern. Vi trenger studier som viser resultat av psykoterapi-behandling, og vi ser frem til en publisering av disse forskningsfunnene, sier hun. Fakta Slik har de jobbet Fire forskergrupper har gått sammen om å studere «prosess og utfall i psykoterapi». Prosjektet omfatter åtte sentre med tilsammen 370 pasienter fordelt på 89 psykoterapeuter. Blant dem er det både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter. Halvparten hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra timer. 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. De fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. Slik bedret symptomene seg Tallene viser prosentfordelingen av symptomer hos de 318 pasientene som fullførte psykoterapien, ved start og etter endt behandling (i parentes): Depresjoner, endringer i stemningsleie: 50 (21). Angst: 65 (31). Somatiske symptomer, smerter osv. 26 (9). Spiseforstyrrelser 7 (4). Rusproblemer 3 (2). Les mer Fredag kan du lese mer om forskning på hva som skjer mellom pasient og terapeut i terapirommet, og forskjellen på gode og dårlige terapiforløp. I mange år gikk Cecilie Eriksen inn og ut av psykiatriske sykehus, med diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelse og flere selvmordsforsøk. Terapien hos psykolog Andreas Aamodt gjorde at hun til slutt ble frisk men det tok tid. FOTO: REIDAR KOLLSTAD LENE SKOGSTRØM Kristiansand Cecilie Eriksen (36) ville sannsynligvis ha levd hele livet som en tungt medisinert, svært psykisk syk pasient. Men så traff hun psykolog Andreas Aamodt. For Cecilie Eriksen fra Kristiansand begynte problemene da hun var 16. En stemme i hodet hennes fortalte henne uavbrutt at hun var ond. En djevel. Ikke noe verdt. For å straffe seg selv og blidgjøre stemmen, begynte hun å sulte seg. Hun ble lagt inn ett år på sykehus for anoreksi og tvangsmatet med sonde. Da jeg spiste og la på meg, var jeg «frisk». Det behandlerne ikke forsto, var at stemmens makt over meg, kaoset, økte når jeg spiste. Jeg begynte med selvskading og selvmordsforsøk som 19-åring, sier Cecilie Eriksen. Med rolig og nøktern stemme forteller hun om alle de fæle årene, med flere langvarige akutt- og tvangsinnleggelser. Jeg møtte flere flotte behandlere, men det ble aldri tid nok til at terapien hjalp. Og noen terapeuter gjorde dessverre tingene verre for meg. Jeg følte at de var på lag med stemmen, sier Eriksen. Personlighetsforstyrrelse Hun presiserer at hun aldri har vært psykotisk og hatt hallusinasjoner. Men den indre, intense stemmen var som en ekstremutgave av den vi alle kan ha iblant, som forteller at vi ikke er gode nok. Hoveddiagnosen hennes, borderline personlighetsforstyrrelse, går for å være vanskelig å behandle. Men psykolog Andreas Aamodt så annerledes på det. De første gangene jeg traff ham, i 2000, var jeg veldig lukket. Jeg ville jo ikke at han skulle forstå hvor slem og ond jeg var. Men han ga seg ikke, og sa om igjen og om igjen: Du har rett til å leve. Du er verdt noe. Og til slutt, etter lang tid, følte jeg at han hadde gitt meg nok motargumenter til å hamle opp med stemmen, sånn at det ble balanse. Fra da av ble jeg bedre. Øvde på å akseptere følelser Cecilie forsøkte å fortrenge følelsene sine, sier psykolog Andreas Aamodt. Vi øvde på å kjenne igjen følelser som glede, redsel, skam og sinne. Og på å akseptere, forstå og uttrykke dem. Samtidig trappet hun ned på medisiner. Eriksen forteller at det viktigste var at hun følte at Aamodt virkelig brydde seg om hvordan det gikk, og var på hennes side. Jeg var altfor syk til at Andreas alene kunne hjelpe meg med sin tildelte en time i uken, og det ble en bitter kamp for at jeg skulle få mer hjelp. Vendepunktet ble da Solvang DPS var villig til å gi meg en langtidsplass samtidig som jeg fikk behandling hos Andreas. Også mens hun gikk i terapi hos Aamodt forsøkte Cecilie Eriksen å ta sitt eget liv flere ganger. Terapi i flere år Psykologen brukte fire-fem år på terapien med Eriksen. Det er kolossalt vanskelig å nå frem til pasienter som er så fulle av skyldfølelse og selvforakt, og som har store problemer med å uttrykke følelser. Man må være veldig aktiv som terapeut. Pasienter med personlighetsforstyrrelse later ofte som det går bedre enn det gjør og terapeuten vil gjerne tro dem. Man må orke å bli med inn i deres private bunkers, der det er kaldt, mørkt og ufyselig, og gi dem lys og varme. Han har behandlet flere pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser som Eriksen, med godt resultat. I en presset poliklinikkhverdag er det dessverre vanskelig å skape rom for god psykoterapeutisk behandling for personer med slike langvarige lidelser, men det har vært arbeidet mye med å styrke behandlingstilbudet til disse pasientene her ved Sørlandets sykehus. Samfunnsøkonomisk sett er det absolutt lønnsomt, sier han. I dag er Cecilie Eriksen helt frisk, jobber i halv stilling som sekretær ved Birkelid læringssenter for innvandrere, samtidig som hun forteller om sine erfaringer som psykisk syk til skoleklasser og helsepersonell. Hun giftet seg for seks år siden og har en liten datter, Maren, på ett år. Hadde jeg ikke fått hjelp av en som trodde det var mulig, ville jeg fortsatt vært tungt medisinert, ute av stand til å leve et fullverdig liv, slitt med selvhatet og selvmordstankene. Det behandlerne ikke forsto, m var at stemmens makt over meg, kaoset, økte når jeg spiste Cecilie Eriksen

3 Selvutvikling og psykisk helse Det viktigste for barns selvutvikling er at de har store, sterke, kloke og snille voksne som møter dem godt på deres følelser, ønsker og behov Barn utvikler reaksjonsmønstre i følelser, tanker og handlinger som blir en viktig del av personligheten Dette kan kalles; karaktertrekk, vaner, script, skjemaer, automatiske tanker, organiseringsprinsipper, overføringsreaksjoner, RIGS osv osv Forstyrret og mangelfull selvutvikling er ofte et resultat av en eller annen kombinasjon av: 1. Følsomhet og biologi (sårbarhet) 2. Plager, problemer og utfordringer 3. Lite god oppmerksomhet, omsorg og forståelse for følelser, ønsker og behov

4 Hvilke behov har vi egentlig? Se neste plansje En god behovsteori er viktig for å forstå hva mennesker trenger for å ha det bra, og for å leve gode og meningsfulle liv. En god behovsteori kan forklare hvorfor mange mennesker ikke har det bra, og hva som kan gjøres for at de skal få det bedre. Hva trenger vi, og hva er det som får oss til å tenke og gjøre det vi gjør? Behov er noe som er nødvendig for at organismer skal kunne leve sunne og friske liv. Mangel på tilfredsstillelse av grunnleggende behov vil føre til negative konsekvenser som går ut over organismens helsetilstand. Frustrerte behov kan føre til dårlig fungering, dårlig helse, sykdom eller død. Kjernen i mange fysiske og psykiske lidelser er at grunnleggende psykologiske behov har blitt så frustrerte at det har ført til følelsesmessig stress. Når grunnleggende behov frustreres vil det oppstå vonde følelser som kan gi opphav til en lang rekke plager og symptomer. Følelsene gjør oss oppmerksomme på våre behov, og de motiverer oss til å tenke og handle for å tilfredsstille dem. Følelsene får oss til å oppleve noe som viktig og presserende (Tomkins, 1995). Følelsene er å forstå som et særdeles viktig signal- og motivasjonssystem som så å si tvinger oss til å forholde oss til våre psykiske behov. Vi kan oppsummere dette ved å si at jo mer vi går på akkord med våre grunnleggende behov, jo flere vonde følelser, plager og symptomer får vi. Å forstå og håndtere menneskelige behov er en stor utfordring innen filosofi, psykologi og samfunnsvitenskap. Menneskelige behov kan tilfredsstilles på mange forskjellige måter. Dette har store implikasjoner i samfunnet, ikke minst innen alle menneskelige helsefag. Det er som kjent mange veier til de fleste mål, men noen av dem er nok både bedre og raskere enn andre. Behov kan kobles sammen, og de kan komme i konflikt med hverandre. Store filosofer og samfunnsvitere hevder at de største kulturelle endringene i verden har skjedd når mennesker har funnet nye måter å tilfredsstille behov på (Covey, S. R., 2004). Det beste er når disse måtene både er effektive, bygger på solide prinsipper basert på en god forståelse av livet og verden, og at de er i harmoni med en god allmenn etikk. En integrasjon av behovsteorier og universell etikk Mennesker har klare fysiske behov for blant annet oksygen, veske, ernæring, bevegelse, hvile og søvn. Menneskers psykiske behov er mer uklare og omdiskuterte. Noen av de sentrale psykologene, filosofene og lederne jeg har hentet inspirasjon fra og forsøkt å integrere er: Abraham Maslow, Henry Murray, Viktor Frankl, Silvan S. Tomkins, Marshall B. Rosenberg og Ken Wilber. Disse har skrevet mye om grunnleggende psykiske behov. Av psykologer som fokuserer på utviklingspsykologi og psykoterapi har jeg hentet mye inspirasjon fra blant annet Joseph D. Lichtenberg, Bruce Perry, Heinz Kohut, Robert D. Stolorow, Michael F. Basch, Paul C. Holinger, Jon T. Monsen, Leonard M. Horowitz, Leigh McCullough, Allan N, Schore, Anthony Bateman & Peter Fonagy og Jeffrey Young. Disse psykologene fokuserer mye på følelser og behov. Til sist har jeg hentet mye praktisk lærdom og inspirasjon fra innflytelsesrike ledelsesfilosofer og livscoacher som Stephen R. Covey og Anthony Robbins som er opptatt av å hjelpe mennesker i alle situasjoner til å tilfredsstille behov og utvikle sin følelsesmessige intelligens.

5 Vi har alle behov for TAKAVA GUM T Trygghet (en trygg base og rimelig kontroll) A Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser) K Kjærlighet (relasjoner med oppmerksomhet, omsorg og forståelse) A Anerkjennelse (mestringsopplevelser og selvtillit) V Variasjon (utforsking og spenning) A Avgrensning (avkobling og avslapning) G Godhet mot andre U Utvikling (læring og vekst) M - Mening (en livsfremmende forståelse og livsfilosofi) Mange tilfredsstilte behov skaper gode og meningsfulle liv Tygg TAKAVA GUM ved å løse problemer og tilfredsstille behov Psykologspesialist Andreas Aamodt J 2012

6 Affektenes betydning for psykisk helse og behandling av psykiske lidelser NB: Dette lysbildet er for spesielt interesserte og referanselisten er i noen av mine faglige artikler Affekter, følelser og emosjoner brukes ofte om hverandre. I noen tradisjoner kaller vi de kroppslige aspektene av følelsene for affekter. Når vi setter ord på disse og bruker følelsesord kaller vi dem følelser. Emosjoner brukes ofte om mer sammensatte følelsesreaksjoner som for eksempel stress, fiendtlighet, tross, takknemlighet, ærefrykt og forskjellige former for kjærlighet. Det er for tiden mye fokus på affekter og følelser i fagområder som filosofi, samfunnsfag, psykologi, medisin og biologi. Det er i løpet av de siste tiårene fremkommet mye vitenskapelig belegg som viser at en god evne til å forstå og håndtere følelser har stor betydning for menneskers psykiske helse og fungering i verden (Covey, 1989; Tomkins, 1995; Goleman, 1995 & 2004, Karterud & Monsen, 1997; Seligman, 2003; Wilber, 2004; Grelland, 2005; Næss, 2005; Berge, 2007; Gross, 2007; Kelly, 2009; Aamodt, 2010 & 2011; Binder & Hjeltnes, 2013). Det er stadig flere som forklarer hvorfor og hvordan følelsene er viktige for alle mennesker i alle situasjoner, og at følelser, tanker og handlinger i stor grad påvirker hverandre. Affekter består av genetisk preprogrammerte biologiske reaksjoner som blant annet aktiverer psykofysiologiske prosesser, subjektive opplevelser og forskjellige former for motorisk aktivitet og uttrykk (LeDoux, 1999; Damasio, 2003; Gross, 2007). Psykologiske studier har vist at affekter aktiveres automatisk av forskjellige stimuli (LeDoux, 1999), og selv om de alltid setter i gang kroppslige prosesser kan de likevel forbli ubevisste og dårlig uttrykt (Stolorow, 2005). Teori og forskning gir god grunn til å anta at affekter fungerer som menneskenes viktigste signal- og motivasjonssystem (Tomkins, 1995; Kelly, 2009). Det er mange holdepunkter for at affekter i stor grad styrer vår oppmerksomhet, og at det særlig er affekter som får opplevelser til å bety noe for oss. Affekter er dessuten sentrale i alle gode og vonde opplevelser (Nathanson, 1992). Det fremkommer i tråd med dette stadig mer erfaring, teori og forskning som peker på at problemer med å oppleve, håndtere og uttrykke affekter har stor betydning for de aller fleste former for psykiske helseproblemer som stress, samlivsproblematikk, psykosomatiske plager, psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, adferdsforstyrrelser og rusmisbrukslidelser (Basch, 1988 & 1999; Nathanson, 1992 & 1994; Linehan, 1993; Karterud, Urnes & Pedersen, 2001; Monsen & Monsen, 1999; Monsen, K., 2002; Stolorow, Atwood & Orange, 2002; McCullough, Kuhn, Andrews, Kaplan, Wolf & Hurley, 2003; Schore; 2003; Bateman & Fonagy, 2004; Aamodt, 2005a; Catherall, 2007; Solbakken, 2011; Maduro, 2013). Dette tyder på at det er viktig å forstå og håndtere følelser for å løse psykiske problemer, og for å tilfredsstille ønsker og behov. I takt med at følelsenes betydning for psykisk helse er blitt tydeligere har det naturlig nok vært et økende fokus på følelser i behandlingsmodeller for psykiske lidelser (Binder, Hjeltnes & Schanche; 2013). Dette gjelder blant annet for; psykoanalytisk terapi (Stolorow et al., 2002), psykodynamisk og humanistisk terapi (Binder, Høstmark Nielsen, Hjeltnes, Schanche & Holgersen, 2013), Kognitiv terapi (Hoffart & Langkaas, 2013), Mentaliseringsbasert terapi (Karterud, 2013), Dialektisk adferdsterapi (Linehan, 1993), Mindfulnessbasert terapi (Germer, Siegel & Fulton, 2005), Skjematerapi (Young, Klosko & Weishaar, 2003), Traumeterapi (Bath, 2009) og Affektbevissthetsterapi (Monsen & Monsen, 1999; Monsen & Solbakken, 2013). I mange familie- og barneterapeutiske modeller er det likeså et betydelig fokus på følelser (Kelly, 2012; Svendsen & Jacobsen, 2013), og ledende fagfolk argumenterer for at medikamentell behandling av psykiske lidelser først og fremst påvirker følelsene til pasientene (Nathanson, 1996). Det å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å håndtere følelser har altså blitt helt sentralt innen de fleste anerkjente behandlingsmodeller.

7 Affektbevissthet Følelsene er et sanse- og motivasjonsystem som tvinger oss til å forholde oss til det vi opplever Vonde og vanskelige følelser har behov for god oppmerksomhet, omsorg og forståelse for at vi skal kunne håndtere og mestre dem godt Jo mer vi går på akkord med våre ønsker og behov, jo flere vonde følelser, symptomer og plager får vi Det er stadig økende belegg for at manglende integrering og regulering av affekter er en kilde til de fleste psykiske lidelser Vi må forsøke å forstå og mestre følelser Vi må forsøke å løse problemer, og tilfredsstille behov for TAKAVA GUM Et følt liv er et levd liv

8 Dr. Dr. Robert Stolorow. Intersubjektiv systemteori og psykoanalyse: Påkjenninger kan bli traumatiske og lede til en rekke former for psykiske og fysiske lidelser hvis personen opplever lite oppmerksomhet, omsorg og forståelse for følelsene som er aktivert

9 Oppmerksomhet, omsorg, refleksjon og forståelse Hemmeligheten i all hjelpekunst er å møte den andre der han eller hun er, og begynne der Søren Kierkegaard Min eneste glede er at andre ikke ser hvor trist jeg er sa han en stund før han døde Vi må forsøke å identifisere og forholde oss konstruktivt til menneskers følelser, ønsker og behov

10 Et klinisk eksempel En tidligere pasient forklarer noe viktig om alvorlige psykiske lidelser, følelser og psykiatrisk behandling (58: )

11 Aktiv empatisk forståelse og bekreftelse av følelser og behov Hva føler jeg her? Hvilke ønsker og behov får jeg tilfredsstilt? Donald Nathanson Affect Script Psychology Jon Monsen Affektbevissthetsterapi Leigh McCullough Affect Phobia Therapy Robert Stolorow Intersubjective Psychoanalysis Jeffrey Young Cognitive Schema Therapy Alle disse ledende fagpersonene fokuserer på å forstå og bekrefte følelser Alle evidensbaserte tilnærminger til alvorlig personlighets problematikk bekrefter at det er viktig å identifisere og bekrefte affekter og følelser Mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser har veldig ofte opplevd komplekse utviklingstraumer

12 Empatisk forståelse og bekreftelse av følelser er banalt men sentralt Føler du deg? Du er kanskje litt? Det må ha vært? Ble du? Kan det være at du kjente på? Det høres ut som om du ble veldig? Vi anerkjenner og bekrefter følelsene Det virker som om du er Så du kjente deg? Det var kanskje? Du ble nesten litt? Jeg tror Fleksnes er lei seg Bevissthet er kurerende (Jon Monsen)

13 Hvordan kan vi bli affektbevisste? LeDoux: The emotional brain Vi kan omfavne og berolige følelsene som en god og trygg omsorgsperson omfavner og beroliger et urolig barn. Vi puster med magen mens vi omfavner, beroliger og reflekterer over følelsesmessige opplevelser. Vi kan dele dem med andre Affektene kan være ubevisste og plage oss uten at vi vet det Oppmerksomhet, omsorg og forståelse for følelser fremmer emosjonell intelligens og psykisk helse

14 Et klinisk eksempel Pasienten forteller hvor viktig det var å få bekreftet opplevelser og følelser som en del av tilfriskningen (1:49:30)

15 Fokus er hokus pokus Som vi spør får vi... Hvilke følelser og tanker vekker alt dette i dere? Hva kan vi lære av det? Hva kan vi bruke det til? Aksepter, analyser & aksjoner Disse livsledende spørsmålene kan dere bruke i mange sammenhenger for å omgjøre plager og problemer til utfordringer og muligheter

16 Affektene virker som et magnetisk felt som samler og fokuserer bevisstheten Vi trenger affektbevissthet for å holde fusjons- og integreringsprosessen varm Vi kan også beskrive affektene som et slags psykisk lim Hvis affektene overvelder oss kan vi gå opp i limingen Silvan Tomkins, Donald L. Nathanson & Jon T. Monsen Affektene har en fusjonskraft som gjør at vi kan integrere opplevelser i bevisstheten vår

17 Affekter og følelser - Oppmerksomhet / interesse / iver - Velbehag / glede / lykksalighet Ømhet / kjærlighet / hengivenhet Selvtillit / stolthet / triumf - Forundring / overraskelse / sjokk - Bekymring / redsel / skrekk (angst) - Vemod / tristhet / fortvilelse - Irritasjon / sinne / raseri (aggresjon) - Overlegenhet / forakt / fiendtlighet - Vemmelse / avsky / kvalme - Flauhet / skamfølelse / ydmykelse Dårlig samvittighet / skyldfølelse / selvhat Savn / misunnelse / sjalusi Legg merke til, aksepter, håndter, reflekter over, bruk og uttrykk følelsene så godt du kan Typiske opplevelser som kan aktivere affektene: Mulig eller faktisk tilfredsstillelse av ønsker og behov for TAKAVA GUM Noe nytt og uventet Noe truende. Problemer, farer, lengsler og tap Frustrasjoner, hindringer og ting vi misliker. Såre følelser, vonde og plagsomme opplevelser Avvisning, skuffelser, utilstrekkelighet. Feil og mangler. Lengsler og tap. Kritikk, bebreidelser o.l. Andreas Aamodt J 2012 Inspirert av Jon T. Monsen og

18 Hva viser ansiktet at hun følte? 83 % Glede 6 % Redsel (angst) 2 % Sinne 9 % Avsky

19 Datamaskiner kan identifisere affekter Øv deg på å identifisere affekter og følelser ved å lese ansikter Vi kan bli mye bedre enn datamaskinene J

20 Opplevelser aktiverer kroppslige affekter som kan være mer eller mindre bevisste. Viktige opplevelser i livet vårt har formet følelsene våre i script eller mønstre som kan inkludere automatiske tanker, forestillinger og handlingsmønstre. Følelsenes fenomenologi: Hva, hvorfor og hvordan føler vi? Følelsene samler bevisstheten og fungerer som et slags psykisk lim. Følelsene er et signalsystem som forteller at noe trenger oppmerksomhet, omsorg og forståelse for å håndteres godt. De forteller oss både om situasjonen og tilstanden vi er i. Følelsene kan sammenlignes med små barn som trenger å bli møtt og forstått av store, sterke, kloke og snille voksne. Følelsene er et motivasjonssystem som kan drive oss til å løse problemer og tilfredsstille ønsker og behov. Følelse (Hva?): Aktivering (Hvorfor?): Opplevelse (Hvordan?): Ønsker og behov (Vellykket problemløsning og tilfredsstillelse av ønsker og behov): Interesse (oppmerksomhet/ Noe er nytt og viktig, eller annerledes og spennende. Behov og ønsker som Inspirert, engasjert, aktivert, fokusert, motivert, absorbert og i flow iver) søkes tilfredsstilt Glede (velbehag/ lykksalighet) Stressreduksjon, lettelse fra noe vondt og vanskelig. Vennlighet og aksept Rolig, avslappet og avspent. Lettelse. Letthet, lystighet og glede Kjærlighet (øm- Vennlighet, oppmerksomhet, omsorg, Varme, glede, ro og avslapning. het/ hengivenhet) Stolthet (selvtillit/ triumf) forståelse. Smil, nærhet og berøring Mestringsopplevelser, tapperhet, at vi har klart noe vanskelig. Anerkjennelse Nærhet, trygghet og tilhørighet Vital fornemmelse av styrke, trygghet, tillit og kompetanse. Her er jeg Plager, problemer, utrygghet og tap (Behov for omsorg, forståelse, støtte, løsning osv): Redsel (Uro/ bekymring/skrekk) Noe vanskelig, truende, utrygt eller uforutsigbart. Stress og lite mestring Urolig, stresset, nervøs og anspent. Hjertebank, svette og angst Tristhet (vemod/ fortvilelse) Tap, ensomhet, lengsler, skuffelser, uløste problemer og andre plager Å være lei seg og nedstemt. Tung etter tap, sørgmodig, ulykkelig. Desperat Frustrasjoner, konflikter og mishag (Behov for løsning, selvhevdelse, avgrensning osv): Sinne (irritasjon/ raseri) Frustrasjoner, hindringer, urettferdighet. Krenkelser eller manglende respekt (Det er ofte noe vondt og vanskelig under) Uro, stress. Høy grad av spenning. Impuls til å angripe, bestemthet. Forakt (overlegenhet/ fiendtlighet) Avsky (vemmelse/ kvalme Noe en misliker, tar avstand fra og avviser. Føler seg bedre enn andre. (Ofte noe vondt og vanskelig under) Noe som er vanskelig å fordøye. Fått nok av eller lei av noe. Invadert eller for mye av noe. Noe skittent eller ekkelt Opplevelse av styrke og selvsikkerhet Overlegenhet; heve seg over og se ned på. Får lyst til å avvise, snakke stygt om, og eventuelt tråkke eller spytte på Føle seg fed up eller lei av. Kvalme og dårlig smak i munnen. Aversjon. Kan utvikles til brekninger og oppkast Utilstrekkelighet, kritikk, avvisning (Behov for omsorg, forståelse, støtte, løsning osv): Skamfølelse (flauhet/ sårhet/ ydmykelse) Bli stoppet, såret eller avvist. Mangel på oppmerksomhet, omsorg og forståelse. Kritikk og bebreidelser. Følelsen av å krympe og ønske å forsvinne. Varm og urolig. Føler seg uverdig, avvist, avslørt og mislykket. Skyldfølelse (dårlig samv./ selvbebreidelser) Misunnelse & sjalusi (savn) Dumme seg ut, og ikke mestre noe Gjort noe galt, ikke gjort nok. Blitt bebreidet eller kritisert (Skyldfølelse er en blanding av skam og redsel) Mangel av noe en ønsker eller har behov for. Andre har noe en selv ønsker. Ekskludert eller avvist av andre Føler seg liten, stygg eller dum Uro og ubehag. Stress. Gnagende følelse av at noe er galt i fht en selv eller andre, skylde andre noe En gnagende følelse av uro, lengt, savn, frustrasjon, tristhet og eventuelt sinne

21 Grader av affektbevissthet Legge merke til Akseptere Tenke over Bruke Uttrykke (oppmerksomhet) (omsorg) (forståelse) (handling) (emosjonelt og verbalt) 1 - Følelsen er ubevisst og oppleves ikke 1 - Følesen er ubevisst og avspaltes 1 - Uklare forestillinger og tanker 1 - Følelsen er utenfor bevissthet og kontroll 1 - Uten kontroll og kan ikke uttrykke følelsen bevisst 3 - Uklar opplevelse og fokus på følelsen 3 - Undertrykker og avleder følelsen 3 - Uklare og negative tanker 3 - Følelsen fører til negative handlinger 3 - Vil helst ikke uttrykke følelsen 5 - Tydelig opplevelse og fokusering 5 - Aksepterer og tåler følelsen 5 - Tenker iblant over og forstår noe av følelsen 5 - Forsøker å bruke følelsen for å få det bedre 5 - Uttrykker følelsen hvis trygg på å bli forstått 7 - Nyansert opplevelse og fokusering 7 - Anerkjenner og tåler følelsen godt 7 - Tenker ofte over hva følelsen forteller og betyr 7 - Bruker følelsen for å løse problemer og tilfredsstille ønsker og behov 7 - Uttrykker følelsen tydelig alt etter som det passer 9 - Konsentrert og åpen opplevelse og fokusering 9 - Ønsker følelsen velkommen. Har lært å sette pris på den 9 - Forstår følelsen godt. Tenker aktivt over hva følelsen forteller og betyr 9 - Fokuserer aktivt på å bruke følelsen for å løse problemer og tilfredsstille sunne og klare ønsker og behov 9 - Uttrykker følelsen tydelig, nyansert og hensynsfullt Skårer på 5 eller høyere regnes som gode (NB Kriteriene er bearbeidet og sterkt forenklet i forhold til Jon T. Monsens modell)

22 "#$%&'(()'*$)+$',$)-.%/'* &0(.12'++'3/'*45'(('%56 "78919+*2:%'/'*5'(('%5; "A'&80%1'%,$)$)/B'%563;4 "AB).C98D%&EF(0&&563;4 "78$%/9+)'%1'%/B 9&/B'%5; 3G'+&9(&$* "<.%/B)'%1'%9&/B'%5H /'*H$*C89-.%/'+/'*&0(.*2:%'; "<.%/B12'++'%/'*5C89 *2:%/B/9)'/-:('(,'+; "?%$%/B9&-:('(,'+19+ -$%&'(('/'*+$'98 F'&I/+0+*; "78$%/9+'%/'&-$% /'*.80,'9+/%'9& /B'%5; "78$%/9+&%$%/B,'(89&/B80,'%/'&; 3J'%,$+'%$* 1$+&'1,&'%4 "78$%/9+'%/'&-$% /'*.-$%&'(('9+/%' 9&/B'%5; "78980(('8D%''+ 9+/%'9&/B'%5; "79%/B12'+&/'&&0/(0*'%'; 3G4"78980((',12'// C80,/B*2$%/'/'&; 3G4"78980((',12'//C80, /B011'C9//'53-K'1,K B+/'%&%I1&4H)'+(9&&KKK 3G4"7891B++',12' C80,/B80,'%9+/%' KKK;"78980(('/' &'+1&$)/'*; 3G4"7891B++',12' C80,/B-$%&9(&'9+/%' /'&;"78980(('/' &'+1&$)/'*; #:('(,'>LLLLLLLLLLLLLLLLLLLL M+&'%',,'%&'(('%08%0*HN(9/H O'//E'+*,&'(0*HM%%0&'%&E,0+&H #$%91&HP'))'(,'E98,1IH Q2'+'%&E,19)-B((H#$%&80('&E &%0,&HG0,B++'(0*E,29(BHA.%(0*,9)80&&0*C'&E,1I(/-:('(,'H R)C'&E+D%C'&E C'+*08'+C'& 3Q&$(&E&%0B)-'%'+/'4 STU&'+-$1B, VTU1(9%&-$1B, WT?I/'(0*-$1B, XT<I9+,'%&-$1B, YT#$1B,'%0+*H VTU+/'%&%I11'% XTZ+'%12'++'% YTZ1&088'%/0&0('*+'(,' STM11'8'/,&.&& VTU&I/'(0* 8'/,&.&& WTP'/,&.&& XTP'/,&.&&$* +I9+,'%& YT<I9+,'%&$* /0--'%'+,0'%& STR+,1'%011'H'(('% 'B&&%I11' VTM+/0%'1&'B&&%I11 WT[(9%&H)'+ -'(&98C'+*0* XT<I9+,'%&$* &I/'(0*B&&%I11 YTP'(/0* /0--'%'+,0'%&$* &I/'(0* <98+> A9&$> M+&'%82B'%> Q&'/> #$%'+1('&,12')9(9*'&98 Z+/%'9,Z9)$/&\]S] #%0&&'&&'%^$+?KG$+,'+ " # # $ % & % ' ( ) % * ' + ) ( $ ) ) * ( & $, - * $. Z--'1&F'80,,&C'&,0+&'%82B Jon Monsen & medarbeideres Affektbevissthetsintervju og Affektbevissthetsterapi Vi kan på en systematisk måte undersøke og arbeide med menneskers evne til å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser

23 Et klinisk eksempel Hvordan kan vi legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser?

24 Den psykoterapeutiske prosess i Affektbevissthetsmodellen Pasienten tar opp det han eller hun er opptatt av Vi identifiserer og bekrefter følelsene som er aktivert Vi arbeider med å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelsene Vi identifiserer script (mønstre), forsøker å løse problemer og tilfredsstille sunne ønsker og behov Vi identifiserer script (mønstre), forsøker å løse problemer og tilfredsstille sunne ønsker og behov Vi arbeider med å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelsene Vi identifiserer og bekrefter følelsene som er aktivert Pasienten tar opp det han eller hun er opptatt av Når mennesker er opptatt av noe vil følelser alltid være aktivert. Terapeuten vil systematisk forsøke å identifisere følelsene pasienten opplever og bekrefte dem. Terapeuten vil invitere pasienten til å utforske følelsene og stimulere til å reflektere over dem tråd med affektbevissthetsintervjuet. Ved å gjennomgå denne terapeutiske prosessen vil pasientens evne til å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser økes. Vi vil gå runde på runde i prosessen med i identifisere script og løse problemer for å tilfredsstille sunne ønsker og behov. Terapien vil styrke selvfølelsen og fremme evnen til å tilfredsstille behov jeg har organisert i akronymet TAKAVA GUM som står for: Trygghet, Affektbevissthet, Kjærlighet (= relasjoner med oppmerksomhet, omsorg og forståelse), Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet, Utvikling og Mening Andreas Aamodt

25 Affektbevissthetsterapi 1 - Tydeliggjøring av scener / opplevelser 2 - Identifisering og bekreftelse av affekter i scenene 3 - Undersøkelse og bekreftelse av de fire affektbevissthetsaspektene - Oppmerksomhet (undersøkelse og bekreftelse) - Toleranse (undersøkelse og bekreftelse) + Signalfunksjon - Emosjonell ekspressivitet (undersøkelse og bekreftelse) - Begrepsmessig ekspressivitet (undersøkelse og bekreftelse) 4 - Identifisering av script (mønstre) 5 - Kontekstualisering av script eller deler av script 6 - Undersøkelse og bekreftelse av scriptendring 7 - Veiledning, undervisning og hjelp Den terapeutiske prosess beskrevet på en annen måte fritt etter Jon T. Monsen

26 AFFEKTBEVISST BEHANDLING Behandleren forsøker å være målsøkende, modig, ærlig og kjærlig i arbeidet sitt. Målet er å styrke pasientens selvfølelse, selvbilde og selvtillit. Behandlingen vil vise vei mot et mer tilstedeværende, tilfredsstillende og meningsfullt liv. Vi hjelper pasienten til å integrere og regulere følelser ved å løse problemer, og ved å tilfredsstille ønsker og behov. Uansett tema vil behandleren på en vennlig, bekreftende og støttende måte fokusere på: 1. Å identifisere hvilke følelser som er sterkest aktivert i forbindelse med det pasienten er opptatt av. 2. Å hjelpe pasienten til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelsene bedre. 3. Å hjelpe pasienten å løse problemer og tilfredsstille behov for TAKAVA GUM (Trygghet, Affektbevissthet, Kjærlighet / relasjoner, Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet mot andre, Utvikling og Mening). 1. Identifisering av følelser (12 affekter og følelser er fundamentale i følelseslivene våre): Veiledende spørsmål: Føler du...?, eller: Kjenner du på, eller: Opplever du? Interesse / iver Overraskelse / sjokk Forakt eller avsky Velbehag / glede Bekymring / redsel (angst?) Flauhet / skamfølelse / ydmykelse Ømhet / kjærlighet Tristhet / fortvilelse Dårlig samvittighet / skyldfølelse Stolthet / triumf Irritasjon / sinne Misunnelse eller sjalusi 2. Vi hjelper pasienten til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelsene: Legge merke til: Hvordan merker du at du føler?, eller: Hva kjenner du det på? Vi lærer pasienten å legge merke til både mentale og kroppslige oppmerksomhetssignaler på følelsene mens vi utforsker dem. Håndtere: Når du merker at du er, hvordan virker følelsen på deg. Hva får følelsen deg til å gjøre? Hva gjør du med følelsen? Hvis pasienten avspalter, avleder eller undertrykker følelsen: Hva tror du ville ha skjedd hvis du hadde latt følelsen virke mer inn på deg? Vi kan hjelpe pasienten til å håndtere følelsene ved f.eks. å lære dem å puste dypt med magen og slappe av. Vi kan foreslå å omfavne og observere følelsene. Reflektere over: Hva har skjedd? Hva har aktivert følelsen tror du? Hva kan du lære av den? Hvis vi tror vi forstår logikken bak følelsen kan vi forklare den til pasienten. Vi hjelper til med å forstå følelsene bedre. Bruke: Terapeuten vil konsekvent fokusere på hvordan pasienten kan bruke følelsene til å leve bedre. Hva kan du gjøre for å få det bedre? Hvordan har du brukt denne følelsen godt før? Vonde følelser: Hvem kan eventuelt forstå og være til hjelp? Gode følelser: Hvordan kan du få mer av denne gode følelsen? Uttrykke: Hvordan kan da andre vite at du er?, eller: Når du kjenner..., kan du da vise det til andre? Hvis pasienten ikke vil vise følelsen: Hva kunne skje hvis du viser andre? Hva ville de tenkt om deg? Begrepsmessig uttrykk: Kan du si til andre hvordan du har det? Hvordan kan du si det? Hvis pasienten ikke vil uttrykke følelsen: Hva kunne skje hvis du forteller andre at du er? Hva ville de tenkt om deg? 3. Vi hjelper pasienten til å løse problemer og tilfredsstille behov for TAKAVA GUM: Vi formidler at pasienten dypest sett er god nok og verd å være glad i akkurat slik han eller hun er. Vi forklarer at alle mennesker har behov for god oppmerksomhet, omsorg, forståelse og hjelp for å utvikle seg og få det bra. Vi underviser en del om følelser, ønsker og behov i løpet av behandlingen. Vi fokuserer konsekvent på å identifisere, anerkjenne og bekrefte pasientens følelsesopplevelser samtidig som vi formidler vennlighet, trygghet og håp. Vi legger stor vekt på forståelse og empati ved å forsøke å leve oss inn i pasientens opplevelser. Vi utforsker følelsene, og vi prøver å forstå hva som har utløst dem. Det er viktig å undersøke og forstå hvordan oppvekstmiljøet har vært med på å forme pasientens selvfølelse, selvbilde og selvtillit. Vi forsøker å identifisere og forstå opplevelser og relasjoner som har formet pasientens følelsesliv. Ved å snakke åpent om gode og dårlige sider ved oppvekstmiljøet vil pasientens følelse-av-seg-selv og livet bli mer forståelig. Vi kan på dette grunnlag arbeide aktivt med å korrigere negative tanker, forestillinger og reaksjonsmønstre pasienten har utviklet i forhold til seg selv og det livet han eller hun lever. Jo bedre vi forstår vonde og vanskelige følelser, jo lettere er det å omgjøre dem til ufordringer og muligheter. Vi legger hele tiden stor vekt på å hjelpe pasienten til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser på gode måter. Målet er å integrere og regulere følelsene bedre. Følelser integreres når vi fokuserer på å løse problemer og tilfredsstiller ønsker og behov. Vi kan i dette arbeidet benytte oss av de metodene vi tror er de beste, eller av de metodene vi mestrer best. Vi kan både fokusere på hvordan pasienten har det, og på hvordan han eller hun tar det. Hvis vi står fast er det uansett bra å vise at vi bryr oss, og at vi ønsker å forstå og være til hjelp. Pasienten må utfordres og støttes til å løse problemer, tilfredsstille behov og tre fram for å finne sin plass i verden. Vi vil forstå, veilede, støtte og utfordre pasienten i dette prosjektet. Alle vil tjene på å forstå og mestre følelser, ønsker og behov bedre. Dette vil nemlig føre til sunn selvutvikling, og det kan gi mer livsmot, livskraft og livslyst til glede for mange mennesker. Affektbevisst behandling fremmer god forståelse, omsorg og hjelp Psykologspesialist Andreas Aamodt 2012 inspirert av professor Dr. Psychol. Jon T. Monsen Affektbevisst behandling: Problemløsning og tilfredsstillelse av behov for TAKAVA GUM integrerer og regulerer følelser T - Trygghet A - Affektbevissthet K - Kjærlighet (relasjoner) A - Anerkjennelse V - Variasjon A - Avgrensning G - Godhet mot andre U - Utvikling M - Mening

27 Affektbevisst omsorg og behandling hjelper mennesker som har det verre enn mange forstår

28 Regulering og integrering av følelser Vi må ønske å forstå og være til hjelp Vi må forsøke å formidle trygghet og forutsigbarhet Vi må føle oss fram... Vi må anerkjenne at mye er vondt og vanskelig, og at mennesker stort sett alltid gjør så godt de kan Vi må identifisere, akseptere og sette ord på følelsene samtidig som vi forsøker å fremme forståelse, trygghet og håp Vi må anerkjenne, bekrefte og iblant korrigere følelsesmessige reaksjoner på en forståelsesfull måte Vi kan berolige, «trøste», og finne noe godt i det vonde Vi må forsøke å løse problemer og tilfredsstille behov for TAKAVA GUM på gode måter

29 ""#$%&'%#()#)#'*#+,&'*"-.'#//,#*&%0/12' "#$%&#'()"*(+(#,()#-.(/0#%,#12/3(&)(#"&4*+5$4.6&(+# 78 "#$%&'(")**+",'-".,'**'(",'-"/$%&'(")**0""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+",'-".,'**'(",'-"/$%&'("$&0"+ 98 "#$%&'(")**+",'-".,'**'(",'-"/$%&'("12/'('0"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+",'-".,'**'(",'-"/$%&'("3'("45%64//'&0"# :8 "#$%&'(")**+",'-"%3)6'("3)61&"&)6"3'-"%'65"7-"1'&"%73"8'(9('("3'-0""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+"1'&"'("%73"1'&"'("7-",'-"%64//'("450"# ;8 "#$%&'(")**+",'-"73:45*'(":96'6%'*'"3)*'0""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+",'-"%64//'("45"7-"(':6'.&'('("75'("1'30"# <8 "#$%&'(")**+"7//3'(.%73;'&+"73%7(-"7-":7(%&<'6%'0""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" "#$%&'("$&+",'-"5)6":7(%&<"7-"-,9('"*7'"-71&"$&"45"1'&&'0# =8 "#$%&'(")**"7-"$&+",'-"69%'("7//"7-"64("-<0""""# ### B()"*%4.6&(&#(+#"&40"+(+*#%,#'"&)15/&(44'(4*(+#E-"F-#G-%*#H%&-#63#I(&/J+(+#E-6"#K%'# 2(+/ :+"#1"&&(+#(&#'C*(#C#+6(#&()#0C#4/"$#%*#,"#1C+#*")#63#+6'#16+#644#4(/,:+M5&$*#7#N#9#$%&# -.(/0(#644#C#$6''(#L()+(#"#$6&*%$*#'()#$+600(&#63#4/%00(#%,8#5+/%7)+"2)+5,"09'+2(+2;/#)9#)8# "#'2*(+#)(*#,"#600/(,(+#'()#(*#'"/)*#63#%,4/%00(*#4'"/#16+)"#,"#%$4(0*(+(+#%*#%/*#(+#46'#)(*#(+8# (*%L/(+(+#600'(+$46'-(*D#6'46+3#63#16+4*C(/4(#16+#C#$5&&(#3.2+(#&6(#36)*#5*#%,#)(*#46'#4$.(+8# 6+/%7)+"2)+6</+288+2(+.0+(7:+"#/24(+#600#63#/%+#3C#63#%,+5&)(+#'()"*%4.6&(&#&C+#)(*#(+#&%*5+/"38## B()"*%4.6&(&#$%&#/()(4#%,#(&#'()"*%4.6&4/()(+#46'#0C#(&#+6/"3#'C*(#/(4(+#600#"&4*+5$4.6&(&(# '()#&6(&#'"&5**(+4#'(//6'+6'8#"#$%&#634C#L+5$(#"&4*+5$4.6&(&(#4*"//(#"&&(#"#6448#"#$%&#16+# ($4('0(/#'()"*(+(#63#+(1/($*(+(#'(&4#,"#4"**(+#%,4/%00(*#63#$6'16+*%L(/*D#/"33(+#63#-,"/(+D#3C+# (&#+6/"3#*5+D#(//(+#3.2+#&6(#%&&(*#%,4/%00(&)(8#"#054*(+#+6/"3#'()#'%3(&#'(&4#,"#6'1%,&(+D# 6L4(+,(+(+#63#+(1/($*(+(+#6,(+#644#4(/,#63#)(*#12/(/4(&(#1C+#644#*"/#C#,J+(#600*%**#%,8## "#$%&#3.(+&(#16+(4*"//(#644#%*#,"#'2*(+#12/(/4(4+(%$4.6&(+#46'#(&#4*6+D#4*(+$D#$/6$#63#4&"//# 6'46+340(+46&#'2*(+#63#6'1%,&(+#(*#5+6/"3#L%+&8#O'46+340(+46&(&#+(0+(4(&*(+(+#)(*#E-"F-# G-%*#H%&-#$%//(+#'"&)15/&(44(&(+3"#46'#L+"&3(+#600'(+$46'-(*D#6'46+3#63#16+4*C(/4(8#P(3#,%+#600'(+$46'*#*"/4*()(#"#H%&-4#'()"*%4.6&44(&*(+#)%#-%&#16+(/(4*(#6'#$5&4*(&#C#-C&)*(+(# =>?+](*#(+#,"$*"3#C#4(**(#%,#*")#*"/#C#+(1/($*(+#63#*(&$(#3.(&&6'#-,6+)%&#,"#L(4*#'5/"3#$%&#16+4*C# 63#3.2+(#&6(#36)*#5*#%,#)(*#46'#12/(/4(4'(44"3#L(+2+(+#6448#^2/(/4(+#'C#"&*(3+(+(4#'()#*%&$(+# 63#-%&)/"&3(+D#63#)(*#(+#,"$*"3#C#42$(#36)(#'(&&(4$(+#46'#$%&#3"#600'(+$46'-(*D#6'46+3#63# 16+4*C(/4(8#](*#1+(''(+#/",#-,"4#,"#$%&#)(/(#LC)(#36)(#63#,6&)(#12/(/4(+#'()#36)(#'(&&(4$(+8# B()"*%4.6&#$%&#-.(/0(#644#C#/24(#12/(/4(4'(44"3(#0+6L/('(+#63#*"/1+()44*"//(#2&4$(+#63#L(-6,8## ######################################################## #

30 Affektbevissthetsøvelsen Vi integrerer og regulerer følelsesmessige opplevelser 1 Følelser forstås og håndteres best ved at vi forholder oss åpent og vennlig til dem. Vi er affektbevisste hvis vi legger merke til, håndterer, reflekterer over og bruker følelser godt. Følelsene er vårt viktigste signalsystem som forteller oss hvordan vi har det med oss selv og omgivelsene våre. Følelsene er i tillegg det viktigste motivasjonssystemet som driver oss til å tenke og handle. Vi har derfor alle behov for å forstå og håndtere følelser for å leve gode liv. Det er mye teori, forskning og erfaring som viser til at affektbevissthet fremmer psykisk helse og livskvalitet. Affektbevissthetsøvelsen kan hjelpe oss å forstå og håndtere følelsesmessige opplevelser stadig bedre. Den hjelper oss å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser. Øvelsen kan bidra til at vi forstår mer av oss selv og livet vi lever. Den fremmer mindfulness og emosjonell intelligens, og kan gi kraft til å løse problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov. Affektbevissthetsøvelsen foregår inne i oss og kan tilpasses alle situasjoner. Øvelsen går ut på at vi åpent og vennlig forholder oss til oss selv og det som berører oss. Vi møter oss selv og det vi opplever med oppmerksomhet, omsorg og refleksjon for å forstå og leve livet så godt vi kan. 1 - Affektbevissthetsøvelsen starter med at vi puster rolig inn gjennom nesen mens vi inne i oss sier Puster inn, jeg smiler mildt til meg selv og det som berører meg. Pusten går ned i magen slik at den hever seg. Vi puster ut og sier Puster ut, jeg slapper av. Målet er å etablere et åpent, vennlig og avslappet forhold til oss selv og det vi opplever. 2 - Hvis noe uroer oss følelsesmessig kan vi puste rolig inn mens vi sier Puster inn, jeg omfavner alle følelser. Vi puster avslappet ut og sier Puster ut, jeg slapper av og reflekterer over dem. Urolige følelser er som små barn som trenger oppmerksomhet, omsorg og forståelse fra store, sterke, kloke og snille voksne for å beroliges og klare seg godt. Vi møter derfor urolige følelser med å puste rolig ned i magen mens vi omfavner og beroliger dem som en trygg voksen. Vi reflekterer over følelsene og det som skjer. 3 - Hvis vi har plager og problemer som ikke gir seg kan vi fortsette å puste avslappet og si Velkommen (følelser 2 ), det er som det er. Vi puster ned i magen mens vi sier Hvordan kan jeg forstå og gjøre noe godt ut av dette? for å inspirere til god refleksjon. Hvis vi fokuserer på å lære og gjøre det beste ut av det vi opplever kan alt bli brukt til noe godt. Et slikt fokus kan hjelpe oss å løse problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov på mange forskjellige måter. Det står mer om dette på neste side. Ordene vi bruker kan endres og varieres som vi vil. Det viktigste er å fremme en varm og vennlig holdning i forhold til oss selv og følelsene våre for å forstå og gjøre noe godt ut av det som skjer. Vi kan alle trene på å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser bedre. Vi kan bruke øvelsen i møte med alle følelsesmessige opplevelser, og vi må finne tid og anledning til å fordøye og bearbeide det som berører oss mest. Vi kan omfavne, berolige og reflektere over opplevelser mens vi rolig puster ned i magen og for eksempel sitter avslappet, går en rolig tur eller gjør noe annet vi kan slappe av med. Vi kan gjerne bruke øvelsen som en daglig meditasjon. Det er i tillegg ofte bra å dele følelser med mennesker som har oppmerksomhet, omsorg og forståelse. Hvis vi sitter fast i følelsesmessige problemer må vi søke noen som kan gi forståelse, støtte og hjelp. Dette gir mulighet for å utvikle dypere relasjoner og finne nye løsninger. Alle plager og problemer kan gjøres om til utfordringer og muligheter. Se neste side 1 Affektbevissthetsøvelsen bygger på praktisk psykologi, og den er forankret i etikk og livsfilosofi. Øvelsen integrerer elementer fra Jon T. Monsen Affektbevissthetspsykologi, Silvan S. Tomkins Affect Script Psychology (www.tomkins.org), Mindfulnessmeditasjon og Andreas Aamodts Solskinnspsykologi (www.solskinnspsykologi.no).

31 Oppsummering Alt kan møtes med lys og varme Lys = Oppmerksomhet og forståelse Varme = Omsorg Velkommen alle følelser, ønsker og behov. Jeg ønsker å forstå og være til hjelp så godt jeg kan. Vi har alle godt av oppmerksomhet, omsorg, forståelse og hjelp for å integrere følelser, ønsker og behov

32 Konklusjon: Hvis vi ikke kjenner våre egne følelser, ønsker og behov kjenner vi ikke oss selv Følelsene forteller oss hvordan vi har det og tar det i forhold til våre ønsker og behov Jo mer vi går på akkord med oss selv, jo flere symptomer får vi Den mest grunnleggende livsmestring dreier seg om at vi søker oss en plass i tilværelsen hvor vi i rimelig grad kan være oss selv, samtidig som vi kan være gode for andre Vi trenger hverandre for å løse problemer, og tilfredsstille sunne ønsker og behov Lev livet vel

33 Amygdala (affektsentral) Thalamus (signalsentral) Det limbiske system (affekter) Hippocampus (hukommelse) Prefrontal korteks (tenkning og høyere mentale funksjoner) Hjernestammen (drifter og fysiske behov) Ordene i parantes forteller om noen av de mange funksjonene de forskjellige delene av hjernen har Mesteparten av hjernen er involvert når vi fokuserer på følelser, ønsker og behov Hjernen forholder seg til følelser, ønsker og behov hele tiden

34 Noen utvalgte referanser Aamodt, A. (2005a). Om å forstå og behandle personer med alvorlige Personlighetsforstyrrelser: Et bidrag til en behandlingsmodell med fokus på å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser. Del en. Skriftlig arbeid til spesialiseringen i klinisk psykologi. Oslo: NPF. Aamodt, A., Liverød, S., Walle, S., Tobiassen, K. & Øksendal Haaland, V. (2006). Fra en resignert pessimisme til en godt begrunnet optimisme: Utvikling av forståelse og behandlingstilbud for personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser og traumerelaterte psykiske lidelser. Poster: Sørlandet sykehus HF. Aamodt, A. (2010). Understanding and treating people with severe mental disorders. The Affect Consciousness Model (DVD). Philadelphia: The Tomkins Institute. Aamodt, A. (2011b). Stressmestring og affektregulering. Kristiansand: RVTS Sør. Aamodt, A. (2011). Forståelse og behandling av de mest alvorlig lidende og behandlingstrengende allmennpsykiatriske pasientene Sørlandet sykehus har behandlingsansvar for. Kristiansand: RVTS Sør & Sørlandet sykehus HF. Aamodt, A. (2012c). Affektbevisst behandling. Skriv brukt i undervisning, veiledning og behandling: Sørlandet sykehus HF Aamodt, A. & Vegge, M. (2014). Følelsenes fenomenologi: Hva kan vi føle? Hva kan aktivere følelsene? Hvordan kan de føles? Skriv brukt i undervisning, veiledning og behandling: Sørlandet sykehus HF. Aamodt, A., Monsen, J. T. & Solbakken, O. A. (2015). Affect integration, mental health, and mental health care: A study of how affects can be experienced, managed, and expressed among patients with borderline personality disorders and a normal reference sample. Kristiansand / Oslo: Proposal for Doctoral Study - Sørlandet sykehus HF & Univerisitetet i Oslo. Aamodt, A. (2015). Affektbevissthetsøvelsen: Vi integrerer og regulerer følelsene våre. Skriv brukt i undervisning, veiledning og behandling: Sørlandet sykehus HF Binder, P. E, Hjeltnes, A. & Schanche, E. (2013). Emosjonene inntar psykoterapifeltet. Tidsskrift for norsk psykologforening. 8, Goleman, D. (1995). Emotional Intelligence. New York: Bantam Books. Kelly, V. C. (2009). A primer of affect psychology. Philadelphia: The Tomkins Institute Monsen, J. T., Odland, T., Faugli, A., Daae, E. & Eilertsen, D. E. (1995a). Personality disorders: Changes and stability after intensive psychotherapy focusing on affect consciousness. Psychotherapy Research, 5: Monsen, J. T., Odland, T., Faugli, A., Daae, E. & Eilertsen, D. E. (1995b). Personality disorders and psychosocial changes after intensive psychotherapy: A prospective follow-up study an outpatient psychotherapy project, 5 years after end of 42 treatment. Scandinavian Journal of Psychology, 36: Monsen, J. T., Aamodt, A., Fosse, G. K., Hoffart, A., Øksendal Haaland, V., Tobiassen, K. M., Launes, G., Vigmostad Eriksen, C., Solbakken, O. A. & Sandvik Hansen, R. (2011). Personlighetsforstyrrelser langvarige psykiske lidelser: Etablering av behandlingstilbud I Aust- og Vest Agder Kristiansand og Oslo: Rådet for psykisk helse / Extrastiftelsen. Nathanson, D. N. (1992). Shame and pride: Affect, sex, and the birth of the self. New York: W.W. Norton & Company. Næss, A. (2005). Livsfilosofi: Et personlig bidrag om følelser og fornuft. Oslo: Universitetsforlaget. Schore, A. N. (2003). Affect Regulation and the repair of the self. New York: W.W. Norton & Company. Solbakken, O. A. (2011). Affect Integration, psychopathology, and psychotherapy: Conceptual issues, construct validity, and the prediction of change. Oslo: Department of Psychology, University of Oslo. Solbakken, O.A., Hansen, R.S., Havik, O.E., & Monsen, J.T. (2012). Affect Integration as a Predictor of Change: Affect Consciousness and Treatment Response in Open-Ended Psychotherapy. Psychotherapy Research, 22, URL: Stolorow, R. D. (2012). What is character and how does it change? Psychology Today: Published on March 21, Tomkins, S. S. (1995). Exploring Affect: The selected writings of Silvan. S. Tomkins. Cambridge: Cambridge University Press. Young, J. E., Klosko, J. S., & Weishaar, M. E. (2003). Schema Therapy: A practioner s guide. New York: The Guilford Press.

Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt

Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt Psykolog Andreas Aamodt :-) 2015 Spesialist i klinisk psykologi, NPF DPS Solvang, Sørlandet sykehus

Detaljer

Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv

Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv Kristiansand 24 november 2012 Energiverket - Mental Helse Vest Agder Lys og varme fordriver mørke og kulde Psykologspesialist Andreas Aamodt DPS Solvang &

Detaljer

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske

Detaljer

RVTS I BARNEHØYDE 5. juni 2012 ET TRAUMEBEVISST PSYKISK HELSEVESEN

RVTS I BARNEHØYDE 5. juni 2012 ET TRAUMEBEVISST PSYKISK HELSEVESEN RVTS I BARNEHØYDE 5. juni 2012 ET TRAUMEBEVISST PSYKISK HELSEVESEN Psykologspesialist Andreas Aamodt ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Forståelse og behandling

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering

Detaljer

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Om å forstå og behandle personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser

Om å forstå og behandle personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser Om å forstå og behandle personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser Et bidrag til en behandlingsmodell med fokus på å legge merke til, tåle, forstå, bruke og uttrykke følelser DEL 1 En innføring

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014 JEG- Bygge Larvik 23. september 2014 Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen formes av bruken Oppmerksomhet på

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Dr. Psychol. Per-Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Mindfulness er en tilstand/holdning

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath, The Three Pilars of Trauma informed Care. Publisert i: Reclaiming Children and Youth, Fall 2008 Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme,

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Januar 2015

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: September 2015

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer