Tidlig debut av rusbruk, rusproblemer og mental helse hos ungdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig debut av rusbruk, rusproblemer og mental helse hos ungdom"

Transkript

1 Tidlig debut av rusbruk, rusproblemer og mental helse hos ungdom Av Jens Christoffer Skogen (Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest, KORFOR/Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt Folkehelseinstitutt) Publisert på Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer, og en tidlig rusdebut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser, både på kort og på langt sikt. Allerede i ungdomstiden ser man en klar sammenheng mellom tidlig rusdebut, rusproblemer og psykiske vansker. På tross av et mangfold av studier, som viser en sammenheng mellom rus og psykiske vansker i ungdomstiden, vet man ennå ikke helt hva som forårsaker hva, eller om både rus og psykiske vansker kan være et uttrykk for en bakenforliggende sårbarhet. Trolig kan rusproblemer i ungdomstiden både forstås som en årsak til psykiske vansker, som en konsekvens av psykiske vansker og som et uttrykk for en bakenforliggende sårbarhet. Det som er sikkert er at ungdom som både har en tidlig rusdebut eller rusproblemer og samtidige psykiske vansker, utgjør en spesielt utsatt gruppe. Introduksjon De individuelle og samfunnsmessige kostnadene av rusmisbruk generelt, og alkoholmisbruk i sær er betydelig i Norge og Europa ellers (Degenhardt & Hall, 2012; J. Rehm, Room, van den Brink, & Jacobi, 2005). Man regner med at de økonomiske kostnadene for alkoholmisbruk alene, utgjør omlag 1 pst bruttonasjonalproduktet (BNP 1 ) for høy-inntekts-land land (Jürgen Rehm et al., 2009). For Norge vil dette utgjøre i underkant av 20 milliarder kroner per år om man legger BNP for 2010 til grunn (http://www.statsbudsjettet.no/statsbudsjettet- 2012/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Bruttonasjonalprodukt-BNP/). I tillegg legger misbruk av ulovlige rusmidler ytterligere sten til byrden (Andlin-Sobocki, 2004). Dette er betydelige summer og stammer både fra direkte kostnader knyttet til for eksempel rusbehandling, men også fra en rekke indirekte kostnader som økt sykefravær, arbeidsuførhet, risiko for annen sykdom, overdødelighet, kriminalitet og administrasjonsutgifter. Derfor er reduksjon i omfanget og konsekvensene av alkohol- og rusmisbruk et hovedsatsningsområde for Verdens Helseorganisasjon (World Health Organization, 1981, 2010) og Norge (Helse- og omsorgsdepartementet, 2003, 2008, 2010, 2012). 1 Bruttonasjonalproduktet er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. 1

2 Ungdomstiden er den perioden i livet hvor det er størst risiko for å utvikle rusproblemer (Thatcher & Clark, 2008), og prevalensen av rusbruk er høy blant unge også i Norge (Hibell et al., 2009; W. Pedersen & Skrondal, 1998; Wichstrøm, 1998). Dette er urovekkende når mye tyder på at den helseatferden man etablerer i ungdomstiden er avgjørende for helsen man får i voksen alder. Samtidig vet vi at for de aller fleste som kommer til å drikke alkohol eller innta andre rusmidler, så vil man debutere i ungdomstiden og at dette i mange kulturer kan anses som normativt (Thatcher & Clark, 2008) og en del av en symbolsk overgang fra ungdom til voksen (Hellandsjø Bu, Watten, Foxcroft, Ingebrigtsen, & Relling, 2002). For langt de fleste vil alkohol være det første rusmiddelet man forsøker i livet derfor anses ofte alkohol som en inngangsport til bruk av andre rusmidler (Kirby & Barry, 2012) 2. I Europa har langt de fleste ungdommer forsøkt alkohol når de er rundt år (Hibell, et al., 2009), mens 23 pst av guttene og 17 pst av jentene har forsøkt andre rusmidler. I Norge har den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol gått noe opp de senere år, og ligger på rundt 15 år for øl og rusbrus og 15,5 år for vin og brennevin (Vedøy & Skretting, 2009) mens det ser ut til å være minkende kjønnsforskjeller i forhold til alkoholforbruk og drikkemønster (Helse- og omsorgsdepartementet, 2003; Vedøy & Skretting, 2009). Generelt ser det ut til at jo tidligere man debuterer med rusmidler, jo større blir de negative konsekvensene (Gruber, DiClemente, Anderson, & Lodico, 1996; R. W. Hingson, Heeren, & Winter, 2006; W. Pedersen & Skrondal, 1998). Pedersen og Skrondal (1998) viste blant annet at en 10 prosent senere alkoholdebut ville føre til omtrent 1/3 reduksjon i det forventede alkoholforbruket senere i livet. Av sentrale negative konsekvenser, vektlegger man gjerne en betydelig økt risiko for problematisk rusbruk og rusmisbruk senere i livsløpet, dårligere somatisk helse, dårligere mental helse og psykososiale vansker i voksen alder (Ellickson, Tucker, & Klein, 2003; Roebuck, French, & Dennis, 2004; Townsend, Flisher, & King, 2007). Ved jevnlig eller overdreven bruk, ser man på kort sikt en negativ effekt på hjernens utvikling (Tapert, Caldwell, & Burke, 2004; Tapert & Schweinsburg, 2005), økt risiko for risikofylt seksuell aktivitet (R. Hingson, Heeren, Winter, & Wechsler, 2003), større sjanse for dårligere skoleprestasjoner og større fare for å falle ut av skolesystemet og dårligere skoleprestasjoner (Cook & Moore, 1993; De Micheli & Formigoni, 2004; Roebuck, et al., 2004; Townsend, et al., 2007; Wichstrøm, 1998). I tillegg vil det være en betydelig høyere 2 Se blant annet: -samt-fakta-om-rusmidler/gateway-hypotesen-leder-hasj-til-tyngre-stoffer/ 2

3 risiko for å blir utsatt for ulykker med dødelig utfall (Hall & Degenhardt, 2009; Stenbacka, Leifman, Dalal, & Jansson, 2011). På lengre sikt ser man også større risiko for arbeidsledighet, skulking fra arbeid, voldelig atferd og ulovlige aktiviteter, samt overhyppighet av psykiske lidelser i voksen alder (Ellickson, et al., 2003; W. Pedersen & Skrondal, 1998; Vida et al., 2009). For å kunne effektivt forebygge utvikling av rusmisbruk og etablere effektive tiltak, er det viktig å avdekke hvilke faktorer som leder opp til en tidlig rusdebut og problematisk rusbruk tidlig i livet, samtidig som det er viktig å vite hvilke konsekvenser dette vil kunne ha (O'Neil, et al., 2011; Ford, 2008). Innenfor forskning har det blitt et økende fokus på å avdekke hvilke faktorer som fører til en tidlig debut og hva som kan føre til et problematisk forhold til rusbruk i ung alder. Man kjenner allerede til en rekke faktorer som kan føre til en tidligere debut og problematisk rusbruk i ungdomstiden og overordnet inkluderer dette blant annet genetisk sårbarhet, individuelle karakteristika og sosiale og samfunnsmessige forhold (Donovan, 2004; Thatcher & Clark, 2008). Risikofaktorer for tidlig debut av rusbruk og rusproblemer Forskningsstudier peker på flere risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for en tidlig debut av rusbruk. Det er mange måter å skille mellom ulike kategorier av risikofaktorer, men et forslag er å skille mellom risikofaktorer knyttet til: i) sosiodemografiske forhold som kjønn, sosioøkonomiske forhold, etnisk bakgrunn, ii) forhold i familien som familiestruktur, modellæring fra foreldre eller søsken, og relasjonen mellom ungdom-foreldre, iii) jevnaldrende og omgangskrets som omgangskretsens tilbøyelighet til normbrudd og holdninger til rusmidler, iv) personlighet og individuell sårbarhet som egne verdier, holdninger og forventninger, og til sist v) atferd og atferdsproblematikk i løpet av oppveksten (Donovan, 2004). I en oppsummeringsartikkel av Donovan (2004) fant han få studier som hadde undersøkt sosiodemografiske risikofaktorer for debut av alkoholinntak. Blant de studiene som var publiserte fant han få slike faktorer som syntes å bidra til en økt sannsynlighet for debut. Derimot fant han at familiefaktorer som opplevelse av aksept fra foreldre/søsken, et høyt alkoholforbruk og rusmisbruk i familien økte sannsynligheten for debut og økt forbruk. Dette har også blitt funnet i senere studier (Strafström, Östergren, & Larsson, 2005; Van Der Vorst, Engels, Meeus, & Deković, 2006). Videre har det blitt vist at ungdom som bor med kun én forelder eller har mange og/eller eldre søsken har en økt risiko for tidlig alkoholdebut, høyt 3

4 alkoholkonsum og avhengighet (Duncan, Duncan, & Strycker, 2006; Hellandsjø Bu, et al., 2002; Weitoft, Hjern, Haglund, & Rosén, 2003). Kvello (2006) fremhever også at et familieliv med høyt konfliktnivå og mangelfull struktur gjør barn og unge utsatt for rusmiddelbruk. I forhold til jevnaldrende og omgangskrets som risikofaktorer fremhevet Donovan (2004) blant annet at venners positive holdninger til rusmidler og rusbruk og faktiske rusbruk var en viktig prediktor for alkoholdebut. Både når det gjelder påvirkning fra foreldre og jevnaldrende, så synes påvirkningen å være gjennom modellæring, og mindre grad gjennom holdning og normdannelse (Hellandsjø Bu, et al., 2002). Sosial påvirkning og sosiokulturelle faktorer er av stor betydning for rusmiddeldebut og utvikling av problemer knyttet til rusmiddelbruk. Både samfunnsnormer, og mer umiddelbare kontekstuelle faktorer som knyttet til rusatferd hos foreldre og jevnaldrende utgjør en betydelig påvirkningsfaktor (Helland, 1998). Det er blitt gjort langt flere undersøkelser knyttet til personlighetsmessige og atferdsmessige risikofaktorer og rusdebut (Donovan, 2004). Blant annet har man funnet en sterk sammenheng mellom personlighet, skolevansker, impulsivitet og generell spenningssøken og debut av alkoholbruk. Kvello (2006) fremhever blant annet personer med bestemte typer temperamentsstil og tilknytningsstil som særlig sårbare for å bruke rusmidler. Blant annet vil ungdom som har en vanskelig temperamentstil eller ungdom med en utrygg tilknytning være i risikosonen for å utvikle rusproblemer (Kvello, 2006). Atferdsproblemer synes å være en særlig viktig risikofaktor, og er en av de hyppigst rapporterte risikofaktorene for å begynne å drikke alkohol i ungdomstiden. Fokuset i mye av forskningen har vært på risikofaktorer mens eventuelle beskyttende faktorer i større grad har blitt neglisjert. Men det har blitt stadig klarere at et ensidig fokus på risikofaktorer leder til et fragmentert bilde av utviklingsforløpet til ungdom, samtidig som det også hemmer mulighetene for å implementere effektive tiltak for å forebygge rusrelaterte problemer. Studier har blant annet vist at idrettsdeltakelse kan være en viktig faktor for å utsette alkoholdebut og at god familietilhørighet, foreldreinvolvering og sikker tilknytning til foreldre kan være viktig for å redusere bruk av alkohol og rusmidler i ungdomstiden (Danielsson, Romelsjö, & Tengström, 2011; Hellandsjø Bu, et al., 2002; Kvello, 2006). Videre vil en lett temperamentsstil, god emosjonsregulering og gode sosiale ferdigheter være viktige beskyttende faktorer (Kvello, 2006). På tross av at det finnes mange beskyttende faktorer, så ser det ut til at antallet risikofaktorer er av større betydning enn antallet beskyttende faktorer (Getz & Bray, 2005), og at det er en sterkere sammenheng mellom risikofaktorer og rusbruk sammenlignet med de beskyttende faktorene (Cleveland, 2008). 4

5 Tidlig debut, rusbruk blant ungdom og mental helse Hos voksne er det et betydelig overlapp mellom ruslidelser og andre psykiske lidelser (Cerdá, Sagdeo, & Galea, 2008; Kessler, 2004) hvor nesten halvparten av personer med ruslidelser har minst én annen psykisk lidelse, og omlag 15 pst av de som har en psykisk lidelse har også en samtidig ruslidelse (Kessler, 2004). Ungdomstiden er en sårbar periode for utvikling av livslange mentale helseproblemer og det er derfor viktig å undersøke i hvilken grad rusmiddeldebut og mentale helseproblemer henger sammen, og hvordan disse to faktorene eventuelt påvirker hverandre. Klinisk finner man ofte at også ungdom med misbruksproblematikk har samtidige psykiske vansker (Chan, Dennis, & Funk, 2008; Deas-Nesmith, Campell, & Brady, 1998; Deas, 2006), og gjerne i en slik utstrekning at det dreier som om dobbeltdiagnoser (komorbiditet). Et lignende bilde finner man fra befolkningsbaserte undersøkelser hvor bruk av rusmidler er assosiert med dårligere psykiske helse (Armstrong & Costello, 2002; Donovan, 2004; Mason & Windle, 2002; McCarty et al., 2012; Strandheim, Holmen, Coombes, & Bentzen, 2009; Trim, Meehan, King, & Chassin, 2007). Flere studier har blant annet vist at det er en klar sammenheng mellom alkoholbruk i ungdomstiden og ADHD, alvorlig atferdsforstyrrelser, angst og depresjon og suicidal atferd. En norsk studie fant for eksempel en sammenheng mellom høyt alkoholforbruk og atferdsproblemer og oppmerksomhetsvansker hos ungdom i alderen år, og de fant også at symptomer på angst og depresjon var knyttet til hyppig overdrevent konsum («drikke seg full») hos jenter (Strandheim, et al., 2009). Sammenhengen mellom rusbruk og mental helse hos ungdom kan forstås på flere måter: a) man kan se på psykiske vansker som en risikofaktor for tidlig rusbruk, b) man kan se på rusbruk som en risikofaktor for å utvikle psykiske vansker, c) man kan se på både tidlig rusbruk og psykiske vansker som et uttrykk for samme bakenforliggende fenomen for eksempel tidlige traumer, eller d) som at psykiske vansker og tidlig rusbruk har en negativ vekselvirkning på hverandre (se figur 1). Det er fortsatt uklart hvilken forståelsesramme som gjenspeiler virkeligheten best, men det er viktig å huske på at de ikke nødvendigvis er gjensidig utelukkende. 5

6 Figur 1: Mulige sammenhenger mellom psykiske vansker og debut av rusmidler og rusproblemer i ungdomstiden. Psykiske vansker Debut av rusmidler og rusproblemer i ungdomstiden a) Psykiske vansker fører til debut av rusmidler og rusproblemer Debut av rusmidler og rusproblemer i ungdomstiden Psykiske vansker b) Debut av rusmidler og rusproblemer fører til psykiske vansker Andre bakenforliggende faktorer Både psykiske vansker og debut av rusmidler/rusproblemer c) Andre bakenforliggende faktorer fører til økt risiko for både psykiske vansker og rusbruk Psykiske vansker Debut av rusmidler og rusproblemer i ungdomstiden d) Rusbruk og psykiske vansker har en vekselvirkning på hverandre 6

7 Ifølge Selvmedisineringshypotesen vil personer som allerede har psykiske plager være sårbar for å benytte alkohol og andre rusmidler som en maladaptiv mestringsstrategi (se blant annet Newcomb, Vargas-Carmona, & Galaif, 1999). Selv om denne hypotesen oftest benyttes i forhold til voksne, kan man tenke at ungdom som har psykiske plager er sårbare for å benytte alkohol og andre rusmidler, og at de psykiske vanskene oppstår før rusmiddeldebut. På den annen side utgjør ungdomstiden er særlig sårbar periode for hjernens utvikling og overdreven rusbruk kan hemme eller skade denne utviklingen, slik at man får en økt risiko for psykiske problemer (Tapert, Caldwell, & Burke, 2004). Videre kan også overdreven rusbruk føre til sosiale vansker eller at man på annen måte kommer på kant med samfunnet, noe som kan bidra til økte psykiske vansker. Disse forståelsesmåtene tar utgangspunkt i at det er en unik sammenheng mellom rusbruk og psykiske vansker men flere av de risikofaktorene som øker sannsynligheten for tidlig rusedebut og rusproblemer, henger også sammen med en økt risiko for psykiske vansker. Dette inkluderer blant annet rusproblemer eller psykiske vansker hos foreldre (Chassin, Pitts, DeLucia, & Todd, 1999; Sher, Walitzer, Wood, & Brent, 1991). Enten man tar utgangspunkt i andre bakenforliggende faktorer eller ikke kan man også anta at det vil være en negativ vekselvirkning mellom psykiske vansker og rusbruk, hvor ungdom kommer inn i et mønster av økende psykiske vansker og økende rusbruk. Selv om verken psykiske vansker eller økende rusbruk i utgangspunktet hadde en kausal sammenheng, kan vi i lys av en slik vekselvirkning se hvordan de kan ha en negativ påvirkning på hverandre, og danne et kretsløp hvor de forsterker hverandre. Oppsummert har flere studier vist at det er en sammenheng mellom rusmiddelbruk og mentale helseproblemer blant ungdom men betydningen av denne sammenhengen er fortsatt uklar (Zimmerman et al., 2003). Noen studier har vist at mentale helseproblemer kommer før debut av rusmiddelbruk, mens andre har funnet et motsatt mønster. Dette kommer trolig av at det en svært kompleks sammenheng mellom debut av rusmiddelbruk, rusproblemer og mentale helseproblemer i ungdomstiden, og at det er vanskelig å avgjøre hva som forårsaker hva (O'Neil, Conner, & Kendall, 2011; Trim, et al., 2007). For eksempel er det større grunn til å tro at psykiske lidelser med en tidlig debut (før fylte 10 år) som for eksempel oppmerksomhetsvansker/alvorlige atferdsforstyrrelser er en risikofaktor for tidlig rusdebut og rusproblemer i ungdomstiden, mens andre psykiske lidelser med en senere debut som angst og depresjon kan være en konsekvens av rusproblemer. Men det som er sikkert er at man også i ungdomstiden finner en høy grad av samtidighet i tidlig rusdebut, rusproblemer og psykiske vansker. 7

8 Hva med ungdom som avstår fra alkohol og andre rusmidler? Sammenhengen mellom mental helse og bruk av rusmidler er kompleks, kanskje særlig om man ser på alkohol og mental helse. Alkoholbruk er vanlig blant ungdom og studier har vist at ungdom som debuterer i en alder som kan anses som gjennomsnittlig/hvor alkoholdebut er normen virker å ha best mental helse (Pape & Hammer, 1996). Samtidig har det blitt vist at de som eksperimenterer noe med andre rusmidler gir uttrykk for mer positive sosiale relasjoner sammenlignet med de som ikke har prøvd andre rusmidler eller har en overdreven bruk (Leifman, Kühlhorn, Allebeck, Andréasson, & Romelsjö, 1995; Shedler & Block, 1990). Slike studier kan føre til en forståelse om at noe rusbruk kan være gunstig for ens psykiske helse (Skogen, Knudsen, & Mykletun, 2010), også i ungdomstiden. Nyere studier har, derimot, funnet at ungdom som avstår fra alkohol har mindre grad av problemer knyttet til angst og depresjon (W. Pedersen & Kolstad, 2000), og at det er små forskjeller mellom de som er avholdne og de som drikker lite i forhold til generell psykisk helse (Hoel, Eriksen, Breidablik, & Meland, 2004). Et økende alkoholforbruk synes dessuten å være klart relatert til flere emosjonelle og psykosomatiske problemer generelt (Hoel, et al., 2004). Det er også viktig å huske at gruppen personer som avstår fra alkohol og andre rusmidler er en sammensatt gruppe hvor noen har valgt å være avholdne på grunn av livssyn eller idrett, og hvor noen avstår av helsemessige årsaker. Det er grunn til å tro at disse forskjellige undergruppene av avholden ungdom også har ulik sårbarhet for psykiske helseproblemer. En nylig publisert studie viste blant annet at unge voksne (18-34 år) med langvarige helseproblemer hadde større sannsynlighet for å ikke drikke alkohol (Ng Fat & Shelton, 2012). Denne spesifikke undergruppen av avholdne personer vil også med stor sannsynlighet være ekstra sårbar for psykiske vansker og andre helseproblemer senere, uten at dette henger sammen med manglende bruk av alkohol eller andre rusmidler. En fersk studie fra Norge bekrefter noen av disse antagelsene hvor man fant at alkoholavhold ved inngangen i 20-årene blant annet var forbundet med større grad av opplevd ensomhet og svakere vennenettverk, samtidig som man fant at alkoholavhold ved utgangen av 20-årene var forbundet med symptomer på angst og depresjon, og høyere andel mottakere av trygd og annen stønad (W. Pedersen, 2013). Det er dog viktig å huske på at personer som velger å være avholdne på grunn av religiøs eller politisk overbevisning trolig ikke er utsatt for økt sårbarhet for psykiske vansker verken i ungdomstiden eller i voksen alder (Andréasson, 2007). 8

9 Hva kan gjøres for å øke debutalderen og hindre problematisk rusbruk blant ungdom? Forebyggende tiltak fokuserer ofte på å redusere virkningen av risikofaktorer eller å styrke virkningen av beskyttende faktorer (Cuijpers, Beekman, & Reynolds, 2012). Rusproblemer og rusmisbruk regnes for å være særlig utfordrende å forebygge (Major et al., 2011). I Norge har vi en tradisjon for å være «gode» på rusforebyggende tiltak av strukturell og regulatorisk karakter, hvor de viktigste er pris, aldersgrenser og tilgjengelighet (Major, et al., 2011; Rossow, 2009; Rossow, Pape, & Baklien, 2010). Det er blant annet en godt dokumentert sammenheng mellom tilgjengelighet og pris på rusmidler (særlig alkohol), og forbruk av rusmidler. Ettersom alkohol synes å være inngangsporten til rusbruk, er det trolig viktig å utvikle forebyggende tiltak spesielt rettet mot alkoholdebut og bruk (Kirby & Barry, 2012). Forebyggingsarbeid blant barn og unge kan foregå på individnivå, familienivå, skolenivå og samfunnsnivå, og samspillet mellom disse nivåene er trolig viktig for å oppnå effekt av forebyggingstiltakene. Det er vanlig å skille mellom universell forebygging hvor fokuset er på hele befolkningen (for eksempel aldersgrense for kjøp av alkohol, tilgang til alkoholholdig drikke), og selektiv og indikert forebygging som fokuserer på risiko- og høyrisikogrupper (som for eksempel informasjonskampanjer til russ). Forebyggende tiltak knyttet til å øke debutalderen og hindre problematisk rusbruk blant ungdom krever trolig en mangefasettert og multikontekstuell tilnærming som inkluderer flere forskjellige arenaer samtidig (Helland, 1998; Schancke, 2012). Det er mye som tyder på at universelle forebyggende tiltak er særlig viktige i forhold til debut av rusmiddelbruk (Berg & Underland, 2012; Danielsson, Wennberg, Hibell, & Romelsjö, 2012) - og flere slike tiltak har vist seg å være nyttige (Berg & Underland, 2012; Feinberg, Greenberg, Osgood, Sartorius, & Bontempo, 2007). Skolen som en arena for universell forebygging er av økende interesse (Bond et al., 2007; Patton et al., 2006). Barn og unge tilbringer mye tid på skolen, og det er derfor sannsynlig at nettopp dette kan være en viktig arena for kunnskapsformidling generelt og forebyggende tiltak spesielt. En nylig publisert kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret konkluderte med at omfattende skolebaserte tiltak mot bruk av alkohol og marihuana er effektive blant barn og unge i alderen år (Berg & Underland, 2012). På den andre siden er det større usikkerhet knyttet til tiltak som søker å øke kunnskapen blant barn og ungdom, og det ser det ut til at kunnskapsbaserte enkelttiltak for å forebygge alkohol- og marihuana-bruk ikke er effektive i en skolesammenheng (Berg & Underland, 2012). I Norge har det blitt tilgjengeliggjort flere tiltak rettet mot skolen, for eksempel støttemateriellet «Rusmiddelforebyggende arbeid i 9

10 skolen forslag til læringsaktiviteter» (Helsedirektoratet, 201 2). Dette støttemateriellet søker blant annet å spre kunnskap om hvordan skolen kan bidra til det rusforebyggende arbeidet og være en støtte i undervisningen om rusmidler (for mer informasjon, gå til støttemateriellet). Universelle tiltak kan også inkludere tiltak for å øke deltakelse i sport (Hellandsjø, 2002), samt ferdighetstiltak for å lære barn og unge å motstå sosialt press fra jevnaldrende (Berg & Underland, 2012; Danielsson, et al., 2012; Helland, 1998). Foreldrebaserte tiltak som retter seg mot generell forebygging (inkludert tobakk, alkohol og andre rusmidler) blant barn og ungdom synes også å være effektive (Berg & Underland, 2012). Ettersom atferdsvansker ser ut til å være særlig tett knyttet til debut av rusbruk og rusmisbruk, er det sannsynlig at tiltak som er rettet mot atferdsvansker, også vil kunne bidra til å redusere rusbruk og rusmisbruk. Mange av disse tiltakene retter seg mot å øke sosial kompetanse, bedre kommunikasjon i familien og et bedret læringsmiljø i skolen (se blant annet Schancke, 2012). Det samme gjelder trolig tiltak som retter seg mot å hindre at ungdommer faller ut av den videregående skolen, ettersom det er sannsynlig at det er en overhyppighet av både rusproblemer og psykiske vansker i denne gruppen og at det å falle utenfor samfunnet gjør denne gruppen særlig sårbar. For mer informasjon om barn og unge i risiko, gå til Det finnes en rekke rusforebyggende tiltak rettet mot barn og unge, men effekten av flere av disse tiltakene har vært, og er fortsatt usikre (Berg & Underland, 2012; Helland, 1998). Dette henger trolig sammen med at forskning knyttet til forebygging er særlig utfordrende og at det dermed foreligger for lite dokumentasjon som holder tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet. Det som synes sikkert, er at tiltak må settes inn på flere nivå fra samfunns- til individnivå og at mangefasetterte og koordinerte tiltak av både universell og indikert karakter er nødvendig. Videre bør man også tenke over om forebygging i seg selv er nok, og om man ikke også bør i større grad satse på helsefremmende arbeid generelt som Helland spør retorisk «Tiltak rettet mot ungdom bør vel være noe mer enn forebygging av problemer?» (side 87, 1998). 10

11 Referanser Andlin-Sobocki, P. (2004). Economic evidence in addiction: a review. The European Journal of Health Economics, 5(0), s5-s12. Andréasson, S. (2007). The health benefits of moderate consumption called into question. Addiction Research and Theory, 15(1), 3-5. Armstrong, T. D., & Costello, E. J. (2002). Community studies on adolescent substance use, abuse, or dependence and psychiatric comorbidity. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 70(6), Berg, R. C., & Underland, V. (2012). Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Bond, L., Butler, H., Thomas, L., Carlin, J., Glover, S., Bowes, G., et al. (2007). Social and School Connectedness in Early Secondary School as Predictors of Late Teenage Substance Use, Mental Health, and Academic Outcomes. Journal of Adolescent Health, 40(4), 357.e e318. Cerdá, M., Sagdeo, A., & Galea, S. (2008). Comorbid forms of psychopathology: Key patterns and future research directions. Epidemiological Review, 30, Chan, Y.-F., Dennis, M. L., & Funk, R. R. (2008). Prevalence and comorbidity of major internalizing and externalizing problems among adolescents and adults presenting to substance abuse treatment. Journal of Substance Abuse Treatment, 34(1), Chassin, L., Pitts, S. C., DeLucia, C., & Todd, M. (1999). A longitudinal study of children of alcoholics: Predicting young adult substance use disorders, anxiety, and depression. Journal of Abnormal Psychology, 108(1), Cleveland, Feinberg, Bontempo, & Greenberg, 2008: "Cleveland, M. J., Feinberg, M. E., Bontempo, D. E., & Greenberg, M. T. (2008). The Role of Risk and Protective Factors in Substance Use Across Adolescence. Journal of Adolescent Health, 43(2), doi: /j.jadohealth " Cook, P. J., & Moore, M. J. (1993). Drinking and schooling. Journal of health economics, 12(4), Cuijpers, P., Beekman, A. T. F., & Reynolds, C. F. (2012). Preventing depression: A global priority. [doi: /jama ]. JAMA, 307(10), Danielsson, A.-K., Romelsjö, A., & Tengström, A. (2011). Heavy episodic drinking in early adolescence: Gender-specific risk and protective factors. Substance Use & Misuse, 46, Danielsson, A.-K., Wennberg, P., Hibell, B., & Romelsjö, A. (2012). Alcohol use, heavy episodic drinking and subsequent problems among adolescents in 23 European countries: does the prevention paradox apply? Addiction, 107(1), De Micheli, D., & Formigoni, M. L. O. S. (2004). Drug use by Brazilian students: associations with family, psychosocial, health, demographic and behavioral characteristics. Addiction, 99(5), Deas-Nesmith, D., Campell, S., & Brady, K. T. (1998). Substance use disorders in an adolescent inpatient psychiatric population. Journal of the National Medical Association, 90(4), Deas, D. (2006). Adolescent substance abuse and psychiatric comorbidities. Journal of Clinical Psychiatry, 67(Supplement 7), Degenhardt, L., & Hall, W. (2012). Extent of illicit drug use and dependence, and their contribution to the global burden of disease. The Lancet, 379(9810), Donovan, J. E. (2004). Adolescent alcohol initiation: A review of psychosocial risk factors. Journal of Adolescent Health, 35, 529.e e

12 Duncan, S. C., Duncan, T. E., & Strycker, L. A. (2006). Alcohol use from ages 9-16: A cohort-sequential latent growth model. Drug and Alcohol Dependence, 81(1), Ellickson, P. L., Tucker, J. S., & Klein, D. J. (2003). Ten-Year Prospective Study of Public Health Problems Associated With Early Drinking. Pediatrics, 111(5), Feinberg, M. E., Greenberg, M. T., Osgood, D. W., Sartorius, J., & Bontempo, D. (2007). Effects of the Communities That Care Model in Pennsylvania on youth risk and problem behaviors. Preventive Science, 8, Ford, T. (2008). Practitioner review: How can epidemiology help us plan and deliver effective child and adolescent mental health services. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 49(9), Getz, J. G., & Bray, J. H. (2005). Predicting Heavy Alcohol Use Among Adolescents. American Journal of Orthopsychiatry, 75(1), Gruber, E., DiClemente, R. J., Anderson, M. M., & Lodico, M. (1996). Early Drinking Onset and Its Association with Alcohol Use and Problem Behavior in Late Adolescence. Preventive Medicine, 25(3), Hall, W., & Degenhardt, L. (2009). Adverse health effects of non-medical cannabis use. The Lancet, 374(9698), Helland, H. (1998). Forebygging av problematferd blant ungdom: En litteraturstudie. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Hellandsjø Bu, E. T., Watten, R. G., Foxcroft, D. R., Ingebrigtsen, J. E., & Relling, G. (2002). Teenage alcohol and intoxication debut: The impact of family socialization factors, living area and participation in organized sports. Alcohol and Alcoholism, 37(1), Helsedirektoratet (2012). Støttemateriell: Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen - forslag til læringsaktiviteter.retrieved , 2013, from Helse- og omsorgsdepartementet. (2003). Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak. NOU 2003:4. Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet. (2008 ). Norwegian National Action Plan on Alcohol and Drugs. Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet. (2010). Oppdragsdokument Helse Vest RHF. Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet. (2012). Meld. St. 30: Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk: alkohol - narkotika - doping. Hibell, B., Guttormsen, U., Ahlström, S., Blakireva, O., Bjarnason, T., Kokkevi, A., et al. (2009). Summary: The 2007 ESPAD report among students in 35 countries. Luxembourg: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction. Hingson, R., Heeren, T., Winter, M. R., & Wechsler, H. (2003). Early Age of First Drunkenness as a Factor in College Students Unplanned and Unprotected Sex Attributable to Drinking. Pediatrics, 111(1), Hingson, R. W., Heeren, T., & Winter, M. R. (2006). Age at drinking onset and alcohol dependence: Age at onset, duration, and severity. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 160(7), Hoel, S., Eriksen, B. M., Breidablik, H.-J., & Meland, E. (2004). Adolescent alcohol use, psychological health, and social integration. Scandinavian Journal of Public Health, 32, Kessler, R. (2004). The epidemiology of dual diagnosis. Biological Psychiatry, 56, Kirby, T., & Barry, A. E. (2012). Alcohol as a gateway drug: A study of US 12th graders. Journal of School Health, 82, Kvello, Ø. (2006). Risiko og beskyttelse ved ungdoms rusmiddelbruk. Rus og Avhengighet, 9(4),

13 Leifman, H., Kühlhorn, E., Allebeck, P., Andréasson, S., & Romelsjö, A. (1995). Abstinence in late adolescence - antecedents to an covariates of a sober lifestyle and its consequences. Soc Sci Med, 41(1), Major, E. F., Dalgard, O. S., Mathisen, K. S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., et al. (2011). Bedre føre var...psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Nasjonal Folkehelseinstitutt. Mason, W. A., & Windle, M. (2002). Reciprocal relations between adolescent substance use and delinquency: A longitudinal latent variable analysis. Journal of Abnormal Psychology, 111(1), McCarty, C. A., Wymbs, B. T., King, K. M., Mason, W. A., Stoep, A. V., McCauley, E., et al. (2012). Developmental consistency in associations between depressive symptoms and alcohol use in early adolescence. Journal of studies on Alcohol and Drugs, 73, Newcomb, M. D., Vargas-Carmona, J., & Galaif, E. R. (1999). Drug problems and psychological distress among a community sample of adults: Predictors, consequences, or confound? Journal of Community Psychology, 27(4), Ng Fat, L., & Shelton, N. (2012). Associations between self-reported illness and non-drinking in young adults. Addiction, 107(9), O'Neil, K. A., Conner, B. T., & Kendall, P. C. (2011). Internalizing disorders and substance use disorders in youth: Comorbidity, risk, temporal order, and implications for intervention. Clinical Psychology Review, 31(1), Pape, H., & Hammer, T. (1996). Sober adolescence - Predictor of psychosocial maladjustment in young adulthood? Scandinavian Journal of Psychology, 37, Patton, G. C., Bond, L., Carlin, J. B., Thomas, L., Butler, H., Glover, S., et al. (2006). Promoting social inclusion in schools: a group-randomized trial of effects on student health risk behavior and well-being. American Journal of Public Health, 96(9), Pedersen, W. (2013). Alkoholavholdende - en risikogruppe? Tidsskrift for Den norske legeforening, 133, Pedersen, W., & Kolstad, A. (2000). Adolescent alcohol abstainers: Traditional patterns in new groups. Acta Sociologica, 43, Pedersen, W., & Skrondal, A. (1998). Alcohol consumption debut: Predictors and consequences. Journal of Studies on Alcohol, 59(1), Rehm, J., Mathers, C., Popova, S., Thavorncharoensap, M., Teerawattananon, Y., & Patra, J. (2009). Global burden of disease and injury and economic cost attributable to alcohol use and alcohol-use disorders. The Lancet, 373(9682), Rehm, J., Room, R., van den Brink, W., & Jacobi, F. (2005). Alcohol use disorders in EU countries and Norway: An overview of the epidemiology. European Neuropsychopharmacology, 15, Roebuck, M. C., French, M. T., & Dennis, M. L. (2004). Adolescent marijuana use and school attendance. Economics of Education Review, 23(2), Rossow, I. (2009). Hva er god FOREBYGGING av rusmiddelproblemer? Rus og Samfunn, 3(2), Rossow, I., Pape, H., & Baklien, B. (2010). Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer. Oslo: Statens instititutt for rusmiddelforskning. Schancke, V. A. (2012). Skolen - en viktig arena for forebyggende og helsefremmende arbeid. forebygging.no. Retrieved from 2).pdf 13

14 Shedler, J., & Block, J. (1990). Adolescent drug use and psychological health: A longitudinal inquiry. American Psychologist, 45(5), Sher, K. J., Walitzer, K. S., Wood, P. K., & Brent, E. E. (1991). Characteristics of children of alcoholics: Putative risk factors, substance use and abuse, and psychopathology. Journal of Abnormal Psychology, 100(4), Skogen, J. C., Knudsen, A. K., & Mykletun, A. (2010). Medias formidling av alkoholforskning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47(12), Stenbacka, M., Leifman, A., Dalal, K., & Jansson, B. (2011). Early predictors of injury mortality among Swedish conscripts: A 35-year cohort study. Accident Analysis & Prevention, 43(1), Strafström, M., Östergren, P.-O., & Larsson, S. (2005). Risk factors for frequent high alcohol consumption among Swedish secondary-school students. Journal of studies on Alcohol and Drugs, 66(6), Strandheim, A., Holmen, T. L., Coombes, L., & Bentzen, N. (2009). Alcohol intoxication and mental health among adolescents - a population review of 8983 young people, years in North-Trøndelag, Norway: the Young-HUNT Study. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 3(18). Tapert, S. F., Caldwell, L., & Burke, C. (2004). Alcohol and the adolescent brain: Human studies. Alcohol Research & Health, 28(4), Thatcher, D. L., & Clark, D. B. (2008). Adolescents at risk for subsance use disorders: The role of psychological dysregulation, endophenotypes, and environmental influences. Alcohol Research & Health, 31(2), Townsend, L., Flisher, A., & King, G. (2007). A Systematic Review of the Relationship between High School Dropout and Substance Use. Clinical Child and Family Psychology Review, 10(4), Trim, R. S., Meehan, B. T., King, K. M., & Chassin, L. (2007). The relation between adolescent substance use and young adult internalizing symptoms: Findings from a high-risk longitudinal sample. Psychology of Addictive Behaviors, 21(1), Van Der Vorst, H., Engels, R. C. M. E., Meeus, W., & Deković, M. (2006). The impact of alcohol-specific rules, parental norms about early drinking and parental alcohol use on adolescents drinking behavior. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 47(12), Vedøy, T. F., & Skretting, A. (2009). Ungdom og rusmidler: Resultater fra spørreskjemaundersøkelser Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Vida, R., Brownlie, E. B., Beitchman, J. H., Adlaf, E. M., Atkinson, L., Escobar, M., et al. (2009). Emerging adult outcomes of adolescent psychiatric and substance use disorders. Addictive behaviors, 34(10), Weitoft, G. R., Hjern, A., Haglund, B., & Rosén, M. (2003). Mortality, severe morbidity, and injury in children living with single parents in Sweden: a population-based study. The Lancet, 361(9354), Wichstrøm, L. (1998). Alcohol intoxication and school dropout. Drug and Alcohol Review, 17(4), World Health Organization. (1981). Global Strategy for Health for All by the Year 2000 Geneva. World Health Organization. (2010). Global strategy to reduce the harmful use of alcohol. Geneva. Zimmerman, P., Wittchen, H. U., Höfler, M., Pfister, H., Kessler, R. C., & Lieb, R. (2003). Primary anxiety disorders and the development of subsequent alcohol use disorders: a 4-year community study of adolescents and young adults. Psychological Medicine, 33,

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir

Detaljer

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen

Detaljer

Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011.

Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011. Ungdom, rus og forebygging. Trond Ljøkjell KoRus Midt-Norge. 1. februar 2011. Hva skal jeg si noe om: Ungdom og rusproblematikk Hva er problemet? Forebygging Behovet for tidlig innsats (TI) Hva kjennetegner

Detaljer

HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER?

HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER? HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER? Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, helsetjenesten Sosialmedisinsk senter Ungdom drikker dobbelt så mye En fersk undersøkelse

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? 115

Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? 115 Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset? 115 Rusfag nr. 1 2012 Av: Siri Håvås Haugland, KoRus Midt-Norge Arve Strandheim, NTNU Grete Bratberg, Helse Nord Trøndelag

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner

Risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Av Siri Håvås Haugland, Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (2015) Er det sammenheng mellom risikofylt alkoholbruk blant ungdom og risikofylt alkoholbruk

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som fagartikkel Overgrep Therese Dahl er klinisk sosionom, bachelor of management og sertifisert coach. Hun har erfaring fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten og er nå prosjekt- og metodeutvikler

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Kjærlighet og Grenser Ungsinnforfatter: Ragnhild Bjørknes Vurdert i Ungsinnpanelet: 1412011 Ungsinnforfatteren er ansvarlig for beskrivelsen av tiltaket Beskrivelsen

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Høringsvar fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag- forslag til ny folkehelselov

Høringsvar fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag- forslag til ny folkehelselov Fylkesmannen i Nord-Trønclelag Saksbehandler: Toril Bjørken Skjørholm Tlf. direkte: 74 16 81 56 E-post: TBS@fmnt no Deres ref.: 201003835-/RAGS Vår dato: 17.01.2011 Vår ref.: 2010/6168 Arkivnr: 732.0 Helse-

Detaljer

Tidleg rusdebut livslang risiko?

Tidleg rusdebut livslang risiko? Tidleg rusdebut livslang risiko? 1 Tidleg rusdebut livslang risiko? Bakgrunn, kvifor bry seg med ungdomsrus? Rusmønstret i Noreg og Vest- Europa Samband mellom rus og helse Epidemilogi HUNT- undersøkinga

Detaljer

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Ungdom og kondombruk- en studie av 10. klassingers kunnskaper og erfaringer Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Bakgrunn Fallende seksualdebut Flere partnere Manglende kondombruk Klamydia Prioritert

Detaljer

Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse?

Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse? Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse? Ellinor F. Major, dr. philos (2015) Årsakene til psykiske lidelser er mange og sammensatte. De utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer Avgiftning Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 4 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken PROBLEMSTILLINGER Hva karakteriserer de problemene våre tjenester skal løse? Hvordan er dagens forvaltningssystem innrettet for å løse disse? Samarbeid:

Detaljer

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk

Detaljer

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Nye tall om ungdom Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Kristinn Hegna Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering?

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt.

Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt. Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt. rapport 11: 2009 2 Rapport 11: 2009 RBUP Nord RBUP Nord rapport nr 11 2009 Tittel Forebygging

Detaljer

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet Demens Internasjonalt arbeid -demografi Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet 2 Demografi i Europa Usikre tall Lave fødselstall (halvering av befolkningen på 50 år??) Økt innvandring Økt

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

De bittersøte rusmidlene Willy Pedersen. NSH, Oslo 11 mars 2011

De bittersøte rusmidlene Willy Pedersen. NSH, Oslo 11 mars 2011 De bittersøte rusmidlene Willy Pedersen NSH, Oslo 11 mars 2011 Ingen klar sammenheng mellom status som illegal og skadenivå Hva betyr dette? Nutt et al: A ratrional harm scale to drugs (Lancet 2008) Hvem

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Prosjektbeskrivelse- PhD Søknad:

Prosjektbeskrivelse- PhD Søknad: Prosjektbeskrivelse- PhD Søknad: Prosjekttittel: Rusmiddelbruk 1 og psykisk helse 2 hos ungdom og deres foreldre i Ung-HUNT og HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1. Bakgrunn Utfra et folkehelseperspektiv

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Lars Lien, professor Høgskolen i Hedmark Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Agenda Folkehelsetriumfer hva kan vi

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Ungdom(1) «å vokse opp» alder 12/13 18/19? Det siste steget... Barn (2) Ungdom (3) Ungdom (4)

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Hva forteller HUNTundersøkelsene? 1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

Kunnskapsoppsummering. Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt

Kunnskapsoppsummering. Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt Kunnskapsoppsummering Program for rusmiddelforskning, NFR Berit Grøholt Hva er utgangspunkt for rapporten? 26 søknader Framdriftsrapporter Artikkelsøk (på PubMed) Kontakt med prosjektledere og andre Programnotat

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP Sturm und Drang Storm og trengsel var en tysk romantisk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser Vold risiko for + Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte

Detaljer

Seksuell trakassering i den videregående skolen

Seksuell trakassering i den videregående skolen 04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

En studie av unge menneskers kunnskap om alkohol- og narkotikabruk. Hilde Pape, Elisabet E. Storvoll og Ingeborg Rossow

En studie av unge menneskers kunnskap om alkohol- og narkotikabruk. Hilde Pape, Elisabet E. Storvoll og Ingeborg Rossow Så feil kan man ta! En studie av unge menneskers kunnskap om alkohol- og narkotikabruk Hilde Pape, Elisabet E. Storvoll og Ingeborg Rossow Hva vet ungdom om alkohol- og narkotikabruk? Har de stort sett

Detaljer

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk Ola Jøsendal, avdelingsdirektør Jan Tore Daltveit, spesialrådgiver Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Studier av samfunnsmessige kostnader

Detaljer

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende

Detaljer

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser Tonje Gundersen Seksjon for forskning om Familie, barndom og barnevern Relasjonell og kontekstuell definisjon av funksjonshemning Funksjonsnedsettelse referer

Detaljer