kognitiv fysioterapi ved langvarige smerter Bakgrunn for utvikling av Somatokognitiv (fysio)terapi Brunner & Fersum CBT og fysioterapi

Transkript

1 Somatokogntv (fyso)terap ved langvarge bekkensmerter- CPP- chronc pelvc pan Førsteamanuenss Gro Kll Haugstad Insttutt for Fysoterap Høgskolen Oslo og Akershus Forsknng gruppe: Assocate Professor, MHS, PhD, physotherapst Gro Kll Haugstad, Oslo and Akershus Unversty College (HOA) Lecturer, physotherapst, MHS, Eln Håkonsen (HOA) Lecturer, physotherapst, MHS, Ingvld Lllehee (HOA) Assocate Professor, MHS, physotherapst Mart Fougner (HOA) Neurologst MD, PhD Tor S. Haugstad (Sunnaas Hosptal) Gynecologst, MD Unn Krste, Oslo Unversty Hosptal (OUS) Gynecologst, MD Rolf Krschner (OUS) Professor, MD, PhD Ulrk F. Malt, (OUS) Assocate Professor MHS, PhD, physotherapst Slawomr Wojnusz (HOA/OUS) Clncal specalst n Psychology, MPS Sv Leganger (OUS) Bakgrunn for utvklng av Somatokogntv (fyso)terap 1995 Psykosomatsk polklnkk åpnet på Rkshosptalet, med en fysoterapeut ansatt Mange pasenter med langvarge smerter som hadde prøvd det meste ble henvst -pasenter med langvarge smerter bekkenet «uten bologske funn» Bakgrunn for utvklng av Somatokogntv terap Fysoterap med vekt på mental forberedelse forkant av en bevegelse (Mensendeck 1937) Nå er dette bltt nyttg kunnskap motorsk lærng (Gaggol et al 2013, Ftts & Posner 1967) Kogntv terap ble ntrodusert på -90 tallet på Modum Bad (Martnsen et al 2004, 2009, Beck 2003) Somatokogntv terap kogntv fysoterap ved langvarge smerter Brunner & Fersum CBT og fysoterap Sammensmeltng av fysoterap og kogntv terap = Soma to kogntv terap Flere fysoterapeuter og forsknngsmljøer bruker nå kogntv tlnærmng tl muskelskjelett ldelser, med gode resultater. (Brunner et al 2013, Fersum et al 2013, O Sullvan 2011, Haugstad et al 2013) 1

2 Kogntv terap og fysoterap Kogntv funksjonell terap Behandlngsformer «for hjernen» stedet for muskler, ledd eller hjertekarsystemet? Krever moderne smerte- neuroscence behandlngsstrateger som tar skte på å redusere følsomheten CNS (dvs. desensblserende teraper) Smertebehandlng Njs 2013 SKT somatokogntv terap Fysoterap med vekt på de kogntve terapeutske elementene. Bygger på kogntv terap og teor Kogntv terap er utvklet av Beck, Ells, Wnterowd m.fl. SKT er kortsktg kroppsorentert terap fokusert på her og nå stuasjon Lkeverdg allanse mellom fysoterapeut og pasent, bygget på empat og dalog (Bordn 1979) Kroppsbevssthet gjennom utforskende, eksponerende og sokratsk spørrende med funksjonelle mål - gradvs progresjon Rekonstruere automatske tanker Kan forstås som en hybrd mellom fysoterap og kogntv terap (Haugstad et al 2013) 3- faset tme: 1. Samtalen; Hva er lært og opplevd sden sst? I det daglge lv? Bevegelser, tanker, levd lv.. Hjemmeoppgavene. Sette mål sammen for tmen 2. Den kroppslge tlnærmngen - Lære og utforske nye aktve bevegelser, utforske dysfunksjonelle tanker. Arbede med dsse daglge aktvteter, som påvrker resprasjon, kroppsbevssthet, srkulasjon og frykten og angsten. - Manuell frgjørng av muskelspennnger som gr nye taktle opplevelser, øke kroppserkjennelsen - Bl bevsst på forskjell mellom spennng og avspennng - Styrketrenng etter hvert som kroppsbevsstheten blr ntegrert, og angsten blr dempet 3. Nye hjemmeoppgaver blr gtt nye mål som skal nås gradvs progresjon både for tanker og bevegelser - kontrakt Hvordan undersøke pasenter med langvarge smerteldelser? Lte tlgjengelge tester for fysoterapeuter på denne typen pasenter Lte objektve funn er ofte konklusjonen Daglg funksjon er ofte lte nedsatt fht ICF, de mestrer oftest å kle på seg, vaske seg, gå tur etc. ngentng å se skulle veldg gjerne hatt en gps, hadde de enda funnet en tumor desperate utsagn fra pasenter som jeg har møtt Undersøke kvaltet av bevegelse- bakgrunn for utvklng av SMT/SFT Funksjonell anatom er v fysoterapeuter gode på Observere og evaluere kvaltet passve bevegelser ROK psykomotorsk fysoterap (Bunkan 2003) GME global muscle examnaton (Kvåle 2003) en psykodynamsk teoretsk ramme Observere og evaluere daglge aktve bevegelser som å stte, lgge, stå, gå, balansere, evne tl slpp og koordnere og å puste SMT/ SFT ble utvklet en kogntv teoretsk ramme - Kortvarg, aktv og funksjonell bevegelses test (Haugstad et al 2000) SFT/SMT (Standardzed Functonal test/standardzed Mensendeck Test) Based on prncples of functonal anatomy 0 - least optmal 7 - optmal score 2

3 CPP Chronc Pelvc Pan Langvarge bekkensmerter Pasenten kjenner smertene strukturer relatert tl pelvs Symptomer kan være assosert tl nedre urnveer, seksuelt, tarm, bekkenbunn eller gynekologsk dysfunksjon Assosert med negatve kogntve, atferdsmessge seksuelle og følelsesmessge konsekvenser Syklske smerter er nkludert (dysmenoré), hvs det er vedvarende og forbundet med ovennevnte konsekvenser Engeler, D. et al. (2012) [EAU Gudelne]; IASP [The Internatonal Assocaton for the study of pan ] Dansk stude med CPP Tverrsnttsstude med 1180 kvnner besvarte et valdert spørreskjema om kronske underlvssmerter 11% av kvnner over 18 år hadde CPP Smertene var over 4 på NRS Smertene nfluerte på daglglv hele tden hos 5 %, nnmellom hos 72% Dyspareuna var tlstede hos 36,5 % Rskofaktorer; yngre alder, kke født Danmark, og tdlgere traumer eller krurg underlvet Kvnner med CPP hadde økt hvletonus og senstvtet bekkenbunnsmuskulaturen, og nedsatt maksmal styrke og avspennngsevne bekkenbunnen (Lovng et al 2014) Bekkenbunnstrenng Fysoterap med vekt på bekkenbunns trenng kan være nyttg for kvnner med myofascal smerte (Gentlcore Saulner et al 2010, Nevlle et al 2014). Denne fysoterapen har som mål å frgjøre tetthet musklene, manuelt magen, vagna, hofter, lår og korsrygg (Ftzgerald 2009, Montenegro 2010). Men det er kke gode effektstuder som støtter et slkt enkelttltak fht follow up og størrelsene på studene (Lovng et al 2012) Fysoterap og CPP Multdsplnær, kogntv tlnærmng Det er noe mer evdens for bruk av multdsplnær ntervensjon som psykosomatsk gruppe tlnærmng (Albert et al 2000) Somatokogntv terap/fysoterap og kogntv terap (Haugstad 2006/2008) (Lovng et al 2012) Men nkonsekvent dagnostske krterer for CPP og heterogentet fremgangsmåter epdemologske studer bdrar tl betydelg varasjon prevalensanslag (Lovng et al 2013) Dr. grads stude med SKT og CPP- RCT 60 kvnner med CPP ble rekruttert fra Rkshosptalet, OUS Smerte ble evaluert med VAS på en skala fra 0-10 før og etter behandlng, og etter ett år Psykometrsk vurderng av angst, depresjon og mestrng GHQ-30 før behandlng og etter ett år Evaluerng av motorske mønstre med SMT/SFT før og etter behandlng og etter ett år (7 er optmal funksjon, 0 er mnst optmal). Evaluator ble blndet med hensyn tl hvorvdt SMT var før eller etter behandlngen, eller etter ett år RCT stude med CPP pasenter Utfallsmål 1)Prmært; Smerte 2) Sekundære; Kvaltet av bevegelse og psykologske symptomer. Intervensjons stude; Somatokogntv terap 3 mnd 1 tme med fysoterapeut uka Kontroll pasenter fkk TAU Follow up over 1 år etter behandlng 3

4 FUNN på SFT og VAS Etter SKT- 12 tmer tre måneder Holdnngsmønstre fleksjonsmønstre, asymmetr etc. Evne tl slpp ført og redusert stabltet Koordnasjon nedsatt evne tl å koordnere armer og ben Balanse vansker med å holde balanse på ett ben 10 sek Gange nedsatt fraspark og rotasjon bekken forsktg gange Resprasjon- lte synlg, noe ujevn rytme og lte dybde VAS gjennomsntt skår på 6.01 (Haugstad et al 2006, 2008) VAS etter 3 mnd etter behandlng Vas etter 1 års follow -up SFT etter 3 måneder med Behandlng og etter 1 år follow -up Depresjon og Angst etter behandlng GHQ- 30 etter 1 år: Ingen forandrng kontroll gruppen - STGT I behandlngsgruppen MSCT sgnfkant bedrng skårene for angst (p=0.00) og mestrng (p=0.01), også bedrng skår for depresjon (p=0.06) Chronc gental pan n women treated wth somatocogntve therapy n a student outpatent clnc Gro Kll Haugstad 1,2, Rolf Krschner 2, Mart Fougner 1, Ingvld Lllehee 1, Lnda Hartford Kvæl 1, Unn Krste 2, Tor S. Haugstad 1,3. 1: Oslo and Akershus Unversty College, 2: Oslo Unversty Hosptal, 3: Sunnaas Rehabltaton Hosptal Fg. 1 Score for movement patterns before and after therapy and at 6 mnth followup (posture, movement, gat, sttng posture Haugstad GK, Haugstad TS, Krste UM, Leganger S, Malt UF. Contnung mprovement of chronc pelvc pan n women after short-term Mensendeck somatocogntve therapy; results of a 1-y follow up study Am J Obst Gyn 2008 ;199:615.e1-615.e8 Fg. 2 VAS scores were obtaned before and after therapy and at 6 mnth follow-up. Fg. 3 GHQ-30 was scored before therapy and at 6 mnth follow-up (results n % from baselne). 4

5 Funn på SFT Workshop case Kvnne 35 år, Smerter bekken, under navle lysken på høyre sde 4.5 år, oppstod etter en abort og ble verre etter en gynekologsk undersøkelse, også smerter under samlee, dypt nn lyske/mage Jobber halv td som førskolelærer barnehage, er gft, 0 barn Har smerter når hun stter, går, står og lgger- må stte på den ene sden, kan bedres ved varme lange bad Lte aktv, noe dekondsjonert Bruker kke jeans, men joggebukser, har kke sex da det gjør vondt «langt nne henne» og også noen ganger vulva Blr veldg le seg når hun tenker på hvordan årene går GHQ-30 vser moderat angst og depresjon VAS 8 GHQ Fysoterapeutsk tlnærmng en kogntv terapeutsk ramme Dskusjon Undersøkelse Anamnese hva er essenselt her? Daglg Funksjon hva observerer v her? SFT Hverdags bevegelser Tanke regstrerng hvordan gjøres det? Andre undersøkelser? Behandlng Mål (Allansens tre dmensjoner)- 1)Enghet om målet 2)Enghet om veen tl målet 3) Empaten Kortsktg, langsktg oppnåelge; Økt Kroppsbevssthet bl kjent med kroppen gjennom utforskng, eksponerng, sokratsk tlnærmng Spennng/avspennng Gangen Pusten Tankene lvet og stresset Srkulasjonsendrng massasjen oxytocn Aktvtetsendrng loggbok Styrketrenng Med fysoterapeuten som couch Noen av kvnnene med CPP har fått barn og kan være på hesteryggen gjen (llustrasjons foto) 5