STANDARD FOR LINDRENDE OMSORG OG BEHANDLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STANDARD FOR LINDRENDE OMSORG OG BEHANDLING"

Transkript

1 STANDARD FOR LINDRENDE OMSORG OG BEHANDLING OTTESTAD HELSE- OG OMSORGSSENTER Stange kommune

2 Forord... 5 Innledning Pasient og pårørende føler seg inkludert og ivaretatt og er forberedt på at livet går mot slutten Tema: Pasient og pårørende føler seg inkludert og ivaretatt og er forberedt på at livet går mot slutten Samtykke Informert samtykke Formodet samtykke Retningslinjer for samtaler med pasient og pårørende Retningslinjer for samtaler ved innkomst Innkomstsamtale pasient Pårørendesamtale: Retningslinjer for samtaler underveis Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Retningslinjer for samtaler når livet går mot slutten Retningslinjer for samtale med pårørende ved dødsfall Retningslinjer for oppfølgingssamtale Pasienten blir ivaretatt på sine eksistensielle og åndelige behov Tema: Pasienten blir ivaretatt på sine eksistensielle og åndelige behov Retningslinjer - Hvordan ivareta pasientens åndelige og eksistensielle behov Generelle retningslinjer Det flerkulturelle Norge Pasienten er sikret god smertelindring Tema: Pasienten er sikret god smertelindring Kort innføring i smerteteori Ulike type smerter Retningslinjer for kartlegging og behandling av pasientens smerter og symptomer Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Smerteregistreringsskjema Generelle prinsipper for symptomlindring Smertelindring hele døgnet WHOs smertetrapp Gjennombruddssmerter Andre aktuelle medikamenter i smertelindring Kortikosteroider Medikamenter brukt ved nevropatisk smerte Annen adjuvans Plan for medikamentell smertelindring og annen symptomlindring i livets sluttfase Administrering av smertelindrende Retningslinjer for bruk av Sub-q og smertepumpe Prosedyre for innlegging, stell og fjerning av perifer venekanyle (venflon) Pasienten er sikret god kvalmelindring Tema: Pasienten er sikret god kvalmelindring Retningslinjer for kartlegging og behandling av kvalme

3 Kartlegging/registrering Aktuelle pleie- og behandlingstiltak Flytskjema for kvalmebehandling Pasientens opplevelse av pustebesvær lindres Tema: Pasientens opplevelse av pustebesvær lindres Retningslinjer for pleie og behandling av pasienter med pustebesvær Aktuelle pleie- og behandlingstiltak Generelle sykepleietiltak: Medikamentell behandling Bruk av oksygen Retningslinjer og behandling ved dødsralling Pasienten opplever i størst mulig grad ro og trygghet Tema: Pasienten opplever i størst mulig grad ro og trygghet Angst Delir Retningslinjer for pleie og behandling av pasienter med uro og angst Nærvær av omsorgsperson Medikamentell behandling Retningslinjer for bruk av fastvakt Ikke medikamentell symptomlindring Fysioterapi i den palliative fasen Behandling/tiltak: Alternativ - og komplementær behandling Pasienten får dekket sitt ernæringsbehov Tema: Pasienten får dekket sitt ernæringsbehov Retningslinjer for å ivareta pasientens behov for ernæring Ernæringstrappa (Helsedirektoratet, 2009) Prosedyre for forebygging og behandling av underernæring Tilrettelegging rundt måltidet: Ernæringsberiking Vurdering av pasientens behov og ønske om ernæring Pasienten har en fuktig og ren munnhule Tema: Pasienten har en fuktig og ren munnhule Retningslinjer for munnstell Spesielt munnstell Midler ved munntørrhet Skyllemidler/rensemidler: Pasienten opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon Tema: Pasienten opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon Retningslinjer knyttet til eliminasjon Forebygging av obstipasjon Medikamenter til bruk ved manifest obstipasjon

4 Diare Urinretensjon Pasienten har et godt leie i sengen og unngår trykksår Tema: Pasienten har et godt leie i sengen og unngår trykksår (decubitus) Trykksår Retningslinjer for ivaretagelse av ro og hvile og forebygging av trykksår Miljø/omgivelser Hudpleie Trykkavlastning Sårprosedyrer Veileder til opprettelse av elektronisk palliativ plan i Gerica Når døden inntreffer Retningslinjer, når døden inntreffer ritualene Praktiske gjøremål Når uventet eller unaturlig død inntreffer Stell av den døde Syning av avdøde Utkjøring av den avdøde fra rommet Informasjon om utkjøring, båreandakt / minnestund og gravferd Markering på avdelingen eller helse- og omsorgssenteret Etterord Kilder:

5 Forord Standarden er et resultat av et prosjektarbeid forankret i en bevissthet om behov for økt kompetanse knyttet til lindrende behandling og omsorg ved Ottestad helse- og omsorgssenter. Prosjektlederne har vært Ingeborg Duenger Blehr og Åse K Kringsjå, spesialsykepleiere i Palliativ omsorg ved Ottestad helse- og omsorgssenter. Prosjektledernes har deltatt på Lære for å lære videre ved Verdighetssenteret for gamle, Bergen Røde Kors sykehjem. Lære for å lære videre er et opplæringsprogram hvor målsetningen blant annet er å formidle kompetanse som sikrer de gamles livskvalitet og verdighet like til det siste (Stiftelsen Verdighetssenteret - Omsorg for gamle, 2012). Prosjektet har vært en del av dette opplæringsprogrammet. Berit Johansen, Jorunn Nilsberg, Åsa Serholt Jensen, Hilde Bjerke Hilde, Ann- Kristin Fjeld og Martha Abreha, alle ansatt på helse- og omsorgssenteret, har deltatt i det faglige og praktiske arbeidet med standarden. Helse- og omsorgssenterets tilsynsleger har blitt konsultert ved behov. Hanne Norum Hollekim, fagutviklingssykepleier og avdelingssykepleier har bidratt med faglige innspill, nødvendig datahjelp og redigeringsarbeid. Veiledning og bistand knyttet til Kunnskapsbasert praksis ble gitt av Hanne Hollekim og Liv Ødbehr, tidligere FoU leder ved Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark. Toril Merete Nysæter, prosjektleder for etablering av lindrende enhet ved Ottestad helse- og omsorgssenter, har vært viktig støttespiller i siste redigeringsfase. Prosjektet har underveis blitt knyttet opp mot Samarbeid om etisk kompetanseheving, et nasjonalt prosjekt som Stange kommune deltar i. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, 5

6 Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse- og omsorg samt KS. Etiske dilemmaer i møte med pasienter i livets sluttfase har blitt løftet fram i etiske refleksjonsgrupper, som dermed har blitt viktige bidrag inn i prosessen med utarbeidelsen av standarden. Prosjektet er støttet økonomisk av Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark, Høgskolen i Hedmark og Norsk sykepleierforbund. Foto: Jenny Synnøve Kringsjå Bulterud og Lars K Bulterud (copyright). 6

7 Innledning Lindrende behandling og omsorg i sykehjem har de siste årene blitt viet større oppmerksomhet (Stortingsmelding 25: Mestring, muligheter og mening, - Framtidas omsorgsutfordringer. Omsorgsplan 2015, 2006), og flere sykehjem i Norge har satt fokus på dette viktige temaet. Vi så et behov for økt bevissthet og kunnskap om palliativ behandling og omsorg i vår arbeidshverdag, både med hensyn til kommunikasjon med pasient og pårørende og med hensyn til symptomlindring. Ut fra dette startet arbeidet med å lage en standard for palliasjon. Utgangspunktet for arbeidet har vært standard for Omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase, utarbeidet ved Søbstad sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Sør- Trøndelag (Søbstad Undervisningssykehjem, 2007) Målet med arbeidet er at pasienter i livets sluttfase skal dø med verdighet og at pasient og pårørende skal føle seg ivaretatt. Slik vi ser det, er dette i et folkehelseperspektiv helsefremmende og forebyggende arbeid. De fleste eldre trenger hjelp i livets sluttfase. De trenger helsepersonell med kompetanse innen palliativ omsorg, mennesker som kan lindre og trøste når sykdom eller aldring ikke kan bekjempes. Pasienter i norske sykehjem i dag har multiple diagnoser og ca 80 % av pasientene har en demenssykdom (Demensplan Den gode dagen, 2011). Som en følge av kognitiv svikt er de i tiltagende grad ikke lenger i stand til å uttrykke sine ønsker og behov. De er helt avhengige av at andre med kompetanse og tilstedeværelse ser hva som er viktig for dem, og leser deres behov og ønsker, og tar avgjørelser på bakgrunn av dette. Et nært samarbeid med pårørende er her svært viktig. 7

8 WHO definerer palliativ care som Aktiv, helhetlig behandling, pleie og omsorg for pasienter med sykdommer som ikke responderer på kurativ behandling (Norsk forening for palliativ medisin (NFPM), 2004). I sykehjem er det ikke alltid ønskelig å gjennomføre kurativ behandling. Pasienten kan tvert imot ønske en verdig avslutning på livet uten belastende behandlingsforsøk som kan vise seg å ikke ha effekt. Det kreves kompetanse i sykehjemmet for å ivareta pasienten i slike situasjoner, noe vi håper denne veilederen kan bidra til. Ved alvorlig sykdom er målet å lindre symptomer og å gjøre livet godt å leve for pasienten. I definisjonen på palliativ medisin trekkes livskvalitet inn, og det er sentralt både som en indikasjon på og et endepunkt for palliativ behandling. Palliativ medisin er definert på følgende måte: Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende (Reitan, Anne Marie; Schølberg, Tore Christian (red), 2010). Livskvalitet kan defineres på ulike måter. Det eksisterer mange definisjoner på livskvalitet avhengig av nivå; global, helserelatert og sykdomsrelatert livskvalitet, og innen klinisk arbeid er det viktig å ha klart for seg hvilken tilnærming til begrepet som velges. Mæland har klassifisert definisjoner av begrepet livskvalitet innen ulike kategorier. Kategoriene er tilfredshet, tilfredsstillelse av behov, lykke, selvrealisering og funksjonsevne (Reitan, Anne Marie; Schølberg, Tore Christian (red), 2010). Vi velger å støtte oss til Siri Næss sin definisjon av livskvalitet. Hun inkluderer flere av kategoriene i sin definisjon av livskvalitet. Hennes definisjon på livskvalitet er: å ha det godt, og ha gode følelser og positive vurderinger av eget liv (ibid). I denne definisjonen forstås gode følelser som tilfredshet, selvrespekt og opplevelse av mening. Tilfredshet og opplevelsen av tilfredshet løftes også frem mot livskvalitetsbegrepet. Ferrans hevder at en persons følelse av tilfredshet eller utilfredshet handler om å ha ballanse på de områdene i livet 8

9 som er viktig for vedkommende. Denne definisjonen er videre delt inn i fire ulike områder: ett område for helse og fysisk fungering, ett psykologisk og spirituelt område, ett sosialøkonomisk område og ett familieområde. Dette dekker menneskets helhet og alle faktorer knyttet til dette. Livskvalitetsforskningen har hatt fokus på flytte oppmerksomheten bort fra problemer og begrensninger og over til muligheter og ressurser. Dette er i tråd med det vi velger å legge i begrepet livskvalitet (ibid). Vi ønsker å bidra til optimal livskvalitet for pasientene og deres familier. Ottestad helse- og omsorgssenter har utviklet en egen modell for pårørendesamarbeid, Ottestadmodellen, det har derfor vært naturlig å bygge videre på denne ved utarbeidelse av retningslinjer for samtaler med pasient og pårørende. Hovedmålet i standarden er delt inn i ulike målområder, som hver har fått sitt eget kapittel: Kap.1: Kap.2: Kap.3-7: Kap.8: Kap.9: Kap.10: Kap.11: Kap.13: Pasient og pårørende er forberedt på at det går mot slutten, og de føler seg inkludert og ivaretatt Pasienten blir ivaretatt på sine eksistensielle og åndelige behov Pasienten er sikret god symptomlindring Pasienten får dekket sitt ernæringsbehov Pasienten har en fuktig og ren munnhule Pasienten opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon Pasienten har et godt leie i sengen, og unngår trykksår Når døden inntreffer ritualene I arbeidet med de ulike målområdene har vi jobbet etter modell for kunnskapsbasert praksis (Nortvedt, Jamtvedt, Graverholdt, & Reinar, 2007). 9

10 Standarden bygger på relevant litteratur og nyere forskning. Mye av litteraturen kommer fra anbefalinger på kurset Lære- for å lære videre i regi av Verdighetssenteret for gamle ved Bergen Røde Kors sykehjem. Kap. 4,5,6 og 7 bygger på praksisoppgaver utført av 1.års sykepleierstudenter ved Høgskolen i Hedmark. I arbeidet med standarden har det vært nødvendig å gjøre noen avgrensninger. Kap.1 omhandler kommunikasjon med pasient og pårørende under hele institusjonsoppholdet, samt oppfølging av pårørende i etterkant. De andre kapitlene er begrenset til å gjelde den siste fasen av livet, men kunnskapen er også anvendbar i pasientens tidligere sykdomsforløp. Begrepene lindrende omsorg og behandling og palliasjon blir i standarden brukt om hverandre. Standarden er laget for å sikre helhetlig lindrende behandling og omsorg i helse- og omsorgssenteret og gjelder også ved lindrende enhet. Standarden skal revideres hver 6. mnd (neste gang: ) Ansvar: Virksomhetsleder, Ottestad helse- og omsorgssenter. 10

11 1. Pasient og pårørende føler seg inkludert og ivaretatt og er forberedt på at livet går mot slutten. 11

12 Tema: Pasient og pårørende føler seg inkludert og ivaretatt og er forberedt på at livet går mot slutten Mange gamle er forberedt på sin egen død, og tanken på at livet går mot slutten er ofte ikke fremmed for dem. Erfaringer og teoretisk kunnskap viser at åpne, forberedende samtaler om liv og død ofte bidrar til trygghet for pasient og (Husebø & Husebø, De siste dager og timer - behandling, pleie og omsorg ved livets slutt., 2003). Åpne samtaler med pasient og pårørende gir forutsigbarhet. Avtaler om behandlingsprioriteringer kan tas mens pasienten selv kan ta stilling til dem, og unødige behandlinger eller innleggelse i sykehus kan unngås. Det kan lages en plan for den siste tiden av livet, en plan som sikrer optimale menneskelige og lindrende tiltak (Husebø, De døende gamle: Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak., 2006) Pasientens samtykke knyttet til helsehjelp er lovpålagt: Samtykke Pasient- og brukerrettighetsloven sier følgende om samtykke: 4-1 Hovedregel om samtykke: Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen (Lov om pasient- og brukerrettigheter, 2001 (2011)). Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis (lbid). 12

13 Informert samtykke Informert samtykke betyr at pasienten i en kommunikasjonsprosess som er godt forståelig, formidles adekvat informasjon om sin helse, muligheter for utredning og diagnostikk, og de gode eller de utfordrende sider (bivirkninger) ved ulike behandlingsalternativer. Etter åpen drøftelse med rikelig anledning til spørsmål, gir pasienten sitt informerte samtykke til legens forslag, eller avslår samtykke. Deretter dokumenteres informasjonsprosessen og det informerte samtykket i pasientjournalen. I lov om pasient- og brukerrettigheter, 3-2 heter det bl.a. at pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og om innholdet i helsehjelpen (ibid). I lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. 10, om informasjon til pasienter heter det: den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 til 3-4 (Lov om helsepersonell m.v, 1999 (2011)). Over 80 % av tjenestemottakerne av helsetjenester i norske sykehjem er personer med demens. I hvilken grad er disse i stand til å medvirke alene? Pasient- og brukerrettighetsloven sier: Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. 3-2 omhandler pasientens nærmeste pårørendes rett til å få informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes (eks. når pasienten åpenbart ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser) (Lov om pasientog brukerrettigheter, 2001 (2011)). 13

14 Formodet samtykke Formodet samtykke betyr at vi etter beste vilje søker å dokumentere hvilken avgjørelse pasienten ville ha truffet, dersom han/hun var i stand til å ta stilling til den foreliggende situasjon (Lov om pasient- og brukerrettigheter, 2001 (2011)). Kilder i denne evalueringsprosessen er fremfor alt: pasientens nærmeste pårørende, venner, naboer, pleiepersonale, fastlege eller andre som har hatt god kontakt med pasienten. Også pasientens kultur, livshistorie og/ eller eventuelle muntlige eller skriftlige formuleringer må vektlegges, for eksempel ved Mitt livstestament (Foreningen retten til en verdig død, 2012). link: Det er nødvendig at helsepersonell opplyser både om tjenestemottakerens og pårørendes rett til å bli informert, muntlig som skriftlig, og samtidig gjøre oppmerksom på sin egen informasjonsplikt og drøfte med pårørende hvordan denne plikten best kan ivaretas. Pårørende må derfor få vite hva de kan bli informert om og gis anledning til selv å ta stilling til hva de selv mener er mest hensiktsmessig å bli kontaktet om. Som pårørende har de samtykkekompetanse på vegne av tjenestemottakeren, men før de kan samtykke må de altså få vite hva de kan samtykke i. De må informeres. 14

15 Forberedende kommunikasjon Forberedende kommunikasjon innebærer at vi så tidlig som mulig oppsøker pasienten, de pårørende og pleiepersonalet og fører gode, åpne samtaler om utfordringene innenfor nåtid og nær fremtid. Da kan så godt som alle potensielle etiske konflikter forebygges. 15

16 Retningslinjer for samtaler med pasient og pårørende Gjennom samtaler ved innkomst og underveis er målet: Å få en forståelse for pasientens og pårørendes grunnholdninger og livssyn Å få avklart pasientens forventninger til behandling av sykdommer under oppholdet Å få avklart pasientens forventninger og krav til behandling og omsorg når døden nærmer seg (Søbstad Undervisningssykehjem, 2007) Retningslinjer for samtaler ved innkomst Innkomstsamtale pasient Innkomstsamtalen utføres etter sjekkliste for mottak av ny pasient. Lenke til Sjekkliste for innkomst Pårørendesamtale: Første samtale med pårørende tilbys ut fra retningslinjer for pårørendesamtaler ved Ottestad helse- og omsorgssenter Ottestadmodellen. Se spesielt pkt 1, 5, 7, 8, 13, 14 og 15 i veileder for pårørendesamtale. Det må innhentes samtykke fra pasient. 16

17 Viktig med grundig dokumentasjon i Gerica. Nedtegning i bakgrunnsopplysningsskjema gjøres av pårørende. Pårørende tilbys i tillegg samtale med lege. Sentrale punkter knyttet til lindrende omsorg og behandling i veileder for pårørendesamtale i Ottestadmodellen for pårørendesamarbeid: Pkt 1: Gjennomgå bakgrunnsopplysningsskjema Kommentar: Spesielt i tilfeller der pasienten har kognitiv svikt. Viktig å legge vekt på livssyn og verdier. Dette er markører som kan være særlig viktig med hensyn til ivaretakelse av pasientens eksistensielle og åndelige behov i livets sluttfase. Bakgrunnsopplysningsskjema oppbevares i pasientopplysningspermen som ligger på hvert vaktrom. Skal leses av personale. Pkt 5: Informer om personalets informasjonsplikt og drøfte med pårørende hvordan denne plikten best kan ivaretas Kommentar: legge vekt på hvordan denne skal ivaretas ved endringer i helsetilstand evt. ved akutt endring i helsetilstand, hvordan ønskes denne ivaretatt av pasient og pårørende. Pkt 7: Gjennomgå pasientens tiltaksplan med prioriterte problemstillinger, hvilke tiltak som er iverksatt og målsettingen for videre behandling. Gi pårørende mulighet til å medvirke i utarbeidelsen av pasientens tiltaksplan Kommentar: Tiltaksplanen gjenspeiler pasientens helsetilstand. Problemstillinger tematiseres ut fra pasientens helsetilstand og livsprognose. 17

18 Pkt 8: Informere om hvem som er tilsynslege og om pårørendes mulighet til å snakke med tilsynslege / være med på legekonsultasjoner Kommentar: Pårørende tilbys samtale med tilsynslege som en del av første pårørendesamtale eller i etterkant av denne. Tilsynslegen er ansvarlig for informasjon ved endringer i helsetilstand og pårørende tilbys samtale ved endringer som har betydning for valg av videre behandlingsnivå. Dette er viktig informasjon ved første pårørendesamtale. Ved akutte endringer er legevaktslege ansvarlig for den medisinske informasjonen. Tilsynslege ved første kontakt etterpå. Pkt 13: Avklare hvem som er pasientens nærmeste pårørende. Dette dokumenteres på pasientens brukerkort under kontakter. Hvilken rekkefølge de pårørende vil bli kontaktet, hvor og når på døgnet de vil bli kontaktet, og om de ønsker beskjeder lagt til mobiltelefon eller svarer dokumenteres på brukerkortet under anmerkning Kommentar: Informere om at dette er særlig viktig mht akutte endringer i pasientens helsetilstand, noe som kan oppstå som følge av pasientens alder og helsetilstand ved innleggelse i helse- og omsorgssenteret. Pkt 14: Klargjøre forventninger og ansvarsforhold. Informer om hvem som er pasientens primærkontakt / pasientansvarlig sykepleier og oppfordre pårørende til å ta kontakt med disse. Pkt 15: Opplyse om hva pårørende kan bidra med og avtal samarbeidsmåter. Kartlegg hva de pårørende ønsker å bli forespurt om. 18

19 Kommentar: hva pårørende kan bidra med vil også kunne være avhengig av pasientens helsetilstand ved innleggelse i helse- og omsorgssenteret, og må derfor tilpasses dette. Er pasienten terminal kan oppgavene være munnstell, mat /drikke, massasje, være tilstede, spille musikk, lese etc. En grundig gjennomgang og dokumentasjon av punktene allerede ved første pårørendesamtale vil legge grunnlag for et godt samarbeid med pasient og pårørende når livet går mot slutten. Dokumentasjon av pårørendesamtale føres i Gerica under mappe Pårørendesamarbeid i tiltaksplan. Pkt 13 i veileder for pårørendesamtale føres på pasientens brukerkort under kontakter og anmerkning. Retningslinjer for samtaler underveis Samtaler underveis tilbys pasient / pårørende ved endringer i helsetilstand (jamfør avtaler gjort ved første samtale pkt 5, informasjonsplikt). Samtalene er et supplement til de mer spontane samtalene vi har til daglig med pasienten, og de samtalene vi har med pårørende når de er på besøk i helse- og omsorgssentermet. Samtalene er særlig viktig ved redusert helsetilstand over tid og ved akutte endringer i helsetilstand, samt for å avklare videre omsorg og behandlingsnivå. Pasientansvarlig sykepleier, avdelingssykepleier eller vaktansvarlig sykepleier har ansvar for å koordinere den enkelte samtale. Personale som står pasienten nær skal så langt det lar seg gjøre være deltagende i samtalene, i tillegg til pasient og pårørende. 19

20 Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Kirkens bymisjon har i sin veileder for omsorg for døende følgende etisk rettesnor (Omsorg ved livets slutt En veileder til hjelp i det daglige arbeid, 2007) : Ha respekt for pasientens medbestemmelsesrett og personlige integritet. Pasientens rett til medbestemmelse skal respekteres og det må legges vekt på pasientens mening og personlige integritet. Dette må skje ut fra den enkelte pasients livssituasjon og følelsesmessige og mentale tilstand. Avgjørende er god informasjon og et nært samarbeid med pasient og pårørende. Gjensidig tillit er viktig Det beste for pasienten skal prioriteres. I hvilken grad er nytten av behandlingstilbudet større enn byrden? Trygghet for pasienten er helt sentralt. Personalets etiske integritet og tverrfaglige samarbeid er betydningsfullt. Personalet skal samarbeide om viktige avgjørelser, slik at vesentlige argumenter kommer fram og blir ivaretatt når avgjørelsen skal tas. Våre retningslinjer er utarbeidet etter disse, samt Etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak, Bergen Røde Kors helse- og omsorgssenter januar 2006 og Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende - IS-1691 (Helsedirektoratet, 2009): 20

21 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate å starte med livsforlengende behandling hos døende pasienter, er legens hovedansvar, i nært samarbeide med pasient, pårørende og pleiepersonal. Kommentar: Utfordringen er forberedende kommunikasjon. Hos pasienter med høy alder og dårlig livsprognose kan så godt som alle etiske utfordringer bli løst gjennom åpne, forberedende samtaler med pasient, pårørende og pleiepersonale. Det ideelle er at legen i samarbeid med pleiepersonalet tidlig nok tar ansvaret for denne kommunikasjonsprosessen. 2. Legen må kjenne pasienten, sykehistorien, livshistorien og aktuelle behandlingsalternativ. Legen og pleiepersonale er her avhengig av et tett samarbeid. Kommentar: Den store medisinske utfordringen er faglig og etisk kompetanse på rett sted til rett tid. Er pasienten døende? Foreligger det behandlingsalternativ som fortsatt kan bidra til dager, uker eller måneder med god livskvalitet? Hva betyr for denne pasienten god livskvalitet? Denne vurderingen er betydelig mer kompetent om legen kjenner pasienten, sykehistorien og livshistorien. Legen bør søke råd hos en kollega med adekvat erfaring i situasjoner hvor han er i tvil eller mangler adekvat fagkompetanse. 21

22 3. Hos pasienter som selv er i stand til å treffe kompetente avgjørelser må legen innhente eller etablere informert samtykke. Ved slike samtaler bør så fremt mulig pasientens nærmeste pårørende og en representant fra pleiepersonale være til stede. Kommentar: Det er pasienten selv som avgjør hvilken behandling han/hun ønsker å gjennomføre. Så lenge pasienten helt eller delvis er i stand til å treffe kompetente avgjørelser, må legen åpent drøfte den aktuelle situasjon eller diagnose. Legen må skissere adekvate behandlingsalternativ, åpent forklare hvilken nytte eller hvilke ulemper de ulike alternativ har, og forklare hva som er konsekvensen dersom behandling ikke iverksettes. Dersom livsprognose tross optimal behandling er begrenset, er legen forpliktet til å drøfte dette med pasienten. Det informerte samtykke må fornyes, dersom helsetilstanden forandrer seg. Dersom den informerte pasient ikke ønsker behandling som kan være livsforlengende, er legen forpliktet til å respektere pasientens ønske. Vår oppdragsgiver er pasienten. Så lenge pasienten er våken og i stand til å forstå sin situasjon, skal informasjonssamtaler aldri gjennomføres uten at pasienten er til stede. Unntak kan være om pasienten selv utrykkelig ber om ikke å delta under slike samtaler, eller på dødsleiet er for svak slik at informasjonssamtalen kan bety en unødig belastning. På den andre side behøver både pårørende og pleiepersonalet informasjon, spesielt i forhold til at døden er nær forestående, og bør så fremt mulig integreres i viktige informasjonssamtaler med pasienten. Også barn bør integreres. Å integrere pleiepersonale i disse samtalene, vil ofte øke kvaliteten for informasjonsprosessen betydelig. Pleiepersonalet har kunnskaper og informasjon om pasienten og pårørende som legen ikke har. I tillegg vil både pasient og pårørende få anledning til å drøfte informasjonen og situasjonen 22

23 med pleiepersonalet når legen er fraværende. Pleieren som er til stede, kan de neste dager formidle til pleieteamet hva som var hovedinnholdet i samtalen. Og ofte kan det være en betydelig støtte for legen at hun ikke er alene ved slike, noen ganger vanskelige og krevende samtaler. 4. Dersom informert samtykke, på grunn av redusert almenntilstand eller bevissthet, forvirring, demens, delirium eller bevisstløshet ikke er mulig, er den etiske utfordring å etablere formodet samtykke (pasienter uten samtykkekompetanse) Kommentar: Den sentrale utfordringen er nå formodet samtykke (Lov om pasient- og brukerrettigheter, 2001 (2011)). Spørsmålet er: Hvilken avgjørelse hadde pasienten fattet, dersom vi kunne ha spurt ham/henne? For å besvare dette spørsmålet må vi forholde oss til, - og oppsøke dem som kjenner pasienten eller livshistorien, fremfor alt pårørende, pleiepersonale, fastlegen eller andre. Også muntlige eller skriftlige (for eksempel: Mitt livstestament) uttalelser fra pasienten gir viktige bidrag. 5. Alle viktige etiske avgjørelser vedrørende avgjørelser om livsforlengende behandling i terminalfasen, må dokumenteres i pasientjournalen (Gerica). Kommentar: Manglende dokumentasjon bidrar til usikkerhet, og alt for ofte til unødig transport av døende pasienter til legevakt eller sykehus. Tidligere var det vanlig at slike beslutninger førte til bemerkningen R-, synonymt med do not resucitate (ingen tiltak for gjenoppliving ved livstruende komplikasjoner). Det er bred faglig enighet om at R- må erstattes av et av legen grundig begrunnet journalnotat. Det skal skrives ned hvilken informasjon som er gitt, når informasjonen er gitt og til hvem. Dokumenteres av lege i pasientens journal på Gerica. Dato for notatet samt journalnotats nummer skrives inn under pkt anmerkning på brukerkortet. 23

24 6. Senest når legen og/ eller pleiepersonalet vurderer at pasienten er livstruende syk eller døende, lages en tiltaksplan for lindrende omsorg og behandling og unødige behandlingstiltak avsluttes. Kommentar: De siste dager og timer vil mange plages av smerte, ubehag, dyspnoe eller andre plagsomme symptomer. Plagene må forebygges og det må lages en tiltaksplan for pasientens siste levetid (se kap 12). Retningslinjer for samtaler når livet går mot slutten Pasient og pårørende tilbys samtale med lege, pasientansvarlig sykepleier og eventuelt primærkontakt der man formidler at døden er nær forestående om hvilke fysiologiske forandringer man kan forvente fram mot at døden inntreffer hva avdelingen vil gjøre for å lindre plagsomme symptomer Pasientansvarlig sykepleier, avdelingssykepleier eller ansvarlig sykepleier har ansvar for at dette blir gjort. Avklare hva som er viktig for familien; hvordan ønsker de å bli involvert, ønsker de å ta del i noen av omsorgsoppgavene og ønsker de å være tilstede når pasienten dør. Pårørende tilbys å være tilstede og mulighet for overnatting. Gi uttrykk for at pårørende er en ressurs for pasienten i denne fasen og at de alltid er velkommen i avdelingen. Tilby mat og drikke til pårørende. 24

25 Avklar om og når de pårørende ønsker å bli informert om forandringer i pasientens tilstand. Dette er viktige opplysninger og skal dokumenteres på pasientens brukerkort under anmerkning. Informere pårørende om at personalets taushetsplikt innebærer at personale ikke kan gi opplysninger om den døende til andre enn de som står oppført som nærmeste pårørende. Pasienten skal slippe å være alene. Avdelingen tilstreber at pasienten har noen rundt seg hele tiden. Dersom pårørende ikke har mulighet eller ønske om å være hos pasienten leies det inn fastvakt. Dette avklares med pårørende (se retningslinjer for fastvakt - kap.6). Målet er å tilstrebe at pasienten føler seg trygg og rolig, og at han / hun har noen rundt seg hele tiden hvis pasienten ønsker det. Avdelingen tilstreber at det er en som kjenner pasienten som sitter fastvakt. Når det er pasientens pårørende som sitter hos den døende, er det fortsatt avdelingens ansatte som har tilsyns- og pleieansvaret. Retningslinjer for samtale med pårørende ved dødsfall Pasientansvarlig sykepleier eller ansvarlig sykepleier på vakt tilbyr pårørende å samles til samtale etter at de har sett den avdøde. 25

26 Om sykepleier på vakt ikke kjenner familien, tilstrebes at personale som kjenner familien avholder samtalen (evnt sammen med sykepleier). Finn et uforstyrret rom for samtalen Tilby kaffe eller noe annet å drikke Samtal om det som har skjedd de siste dagene, og om dødsøyeblikket Ha fokus på det pårørende er opptatt av Gi rom for følelser Trekk fram det positive fra avdødes dødsleie Del minner og gode opplevelser Få klarhet i om det er flere pårørende eller nære venner som ønsker å se avdøde Er det særlig behov for pårørende å snakke med de av personalet som har fulgt avdøde den siste tiden tilstrebes dette. Avdelingssykepleier har ansvar for å legge til rette for dette Pårørende informeres om at de kan kontakte helse- og omsorgssenteret når de har behov for det, og de informeres om at de blir kontaktet etter 2-4 uker med tilbud om oppfølgingssamtale. Pasientansvarligsykepleier eller avdelingssykepleier har ansvar for at denne kontakten blir tatt. 26

27 Pårørende informeres om hva som kommer til å skje framover med den avdøde, og personale deler ut informasjonsmappe Til pårørende etter dødsfall Mappen inneholder: Dødsfall i familien Informasjon til pårørende Når en av våre nærmeste dør, Helsedirektoratet Invitasjon til gruppe for etterlatte, Den norske kirke i Stange Telefonnummer til helse- og omsorgssenter og hjemmebasert omsorg Nyttige adresser og telefonnummer Retningslinjer for oppfølgingssamtale Oppfølgingssamtale gis til de pårørende som ytrer ønske om dette ved forespørsel om ønske / behov for dette. Finn et uforstyrret rom for samtalen Tilby kaffe eller noe annet å drikke Ha fokus på det pårørende er opptatt av Gi rom for følelser Trekk fram det positive fra avdødes dødsleie Del minner og gode opplevelser 27

28 Har pårørende behov for oppfølging utover det helse- og omsorgssenteret har mulighet til å gi, bidrar personalet til at pårørende etablerer kontakt med aktuelle instanser, for eksempel Kreftforeningen, Den norske kirke i Stange (gruppe for etterlatte). Er det barn som pårørende kan dette kreve ekstra oppmerksomhet, viktige samarbeidspartnere kan være helsestasjon, Familiehjelpa i kommunen, skole, barnehage og eventuelt Kreftforeningen med grupper for barn og unge 28

29 2. Pasienten blir ivaretatt på sine eksistensielle og åndelige behov 29

30 Tema: Pasienten blir ivaretatt på sine eksistensielle og åndelige behov Hva forbinder vi med åndelig og eksistensiell omsorg? Spørsmål knyttet til dette har vi søkt å finne svar på i ulik litteratur. Vi har i hovedsak brukt Håndbok i lindrend (Håndbok i lindrende behandling, 2009) og Omsorg ved livets slutt- en veileder til hjelp i det daglige arbeidet, Kirkens Bymisjon, Oslo (Omsorg ved livets slutt Ev veileder til hjelp i det daglige arbeid, 2007). Til daglig forbinder mange det åndelige med det religiøse, slik at åndelige behov i første rekke tillegges religiøst engasjerte mennesker. Åndelig / eksistensielle behov er slik vi ser det allmennmenneskelig. Det åndelige eller eksistensielle kan være forskjellig fra det ene menneske til det andre. Det åndelige er den forankring et menneske finner for livet sitt, de verdier man tror på, den virkelighetsoppfatning man bygger på og den livsholdning som preger en (Håndbok i lindrende behandling, 2009). Verdier og holdninger kan ved sykdom bli satt på prøve, og kan bli bekreftet, modifisert eller forkastet. En slik prosess kan ta tid og krefter og følges av uro og angst. Vår selvforståelse, som vi i praksis bygger vårt liv og vår mening på, er dessuten nært knyttet til hvilket bilde vi har av kroppen, om den er vakker nok, om den er frisk, om vi kan utføre våre elementære funksjoner. Sykdom truer nettopp dette fordi den truer kroppen. Åndelige eller eksistensielle behov i forbindelse med sykdom er dermed ofte knyttet til at sykdommen truer eller forandrer basis for selvforståelsen, nemlig at kroppen er som den er og kan utføre sine funksjoner (ibid). 30

31 Åndelige / eksistensielle behov, slik vi møter dem i vårt arbeid, vil ofte ha preg av at den andre opplever forandring, kaos og usikkerhet Det er i denne sammenheng viktig at pasienten får mulighet til å kommunisere sine tanker og følelser, med en som har evne til å se og å forstå. Fortellingen blir ofte trukket fram som sentral når man snakker om åndelig / eksistensielle behov. Eldre mennesker og mennesker som rammes av sykdom vil ofte fortelle om sine liv. Fortellingene kan bevisst eller ubevisst være et forsøk på å oppsummere livet. I følge Håndbok for lindrende behandling gir fortellingen pasienten en mulighet til å fullføre sitt livs prosjekt. Pasienten får bekreftet sin betydning og plass i livet, og kan dermed legge livet fra seg når tiden er inne. Fortellingen om livet kan inneholde både gledelige og triste ting. Noen ganger blir skyld et tema i fortellingen. Helsearbeideren må noen ganger ta stilling til det som oppleves som skyld, og søke å avklare det. Et menneske med sterk skyldfølelse, berettiget eller uberettiget, kan ha stor hjelp av å snakke om den med et medmenneske som ikke bortforklarer den, men som kan hjelpe til å nyansere og avklare den (Håndbok i lindrende behandling, 2009). Personen som ser og forstår kan ut fra dette være en av oss, og omsorgen kan oppleves gitt i møte med oss. For andre kan det være viktig med andre samtalepartnere som for eksempel prest, mennesker fra andre trossamfunn og menigheter, mennesker som deler pasientens livssyn eller familie og venner. Vår oppgave som helsearbeidere er å forsøke å møte pasienten så godt vi kan ut fra det som er viktig for han / henne. Dersom det er behov utover det vi kan imøtekomme blir det viktig at vi legger til rette for pasientens ønsker / behov 31

32 Retningslinjer - Hvordan ivareta pasientens åndelige og eksistensielle behov Generelle retningslinjer Bakgrunnsopplysningsskjema (spesielt viktig hos pasienter med kognitiv svikt) deles ut til alle ved innkomst til avdelingen. Dette fylles ut av pasient / pårørende og er sentralt under første pårørendesamtale, se pkt 1 i veileder for pårørendesamtaler ved Ottestad helse- og omsorgssenter Ottestadmodellen. Det er på bakgrunnsopplysningsskjema et eget punkt for pasientens verdier. Der det ikke benyttes bakgrunnsopplysningsskjema ivaretas dette gjennom samtale. Tilstreb en åpenhet omkring døden og pasientens eksistensielle / åndelige behov Vær åpen og gi rom for pasientens behov for å bli sett og hørt. Gi rom for samtalen. Trekk inn andre samtalepartnere om det er ønskelig fra pasienten, eks prest eller leder for andre trossamfunn der det er ønskelig. Gi rom for pasientens familie og venner. Ønsker pasienten å høre en spesiell musikk, er det noe spesielt pasienten ønsker å lese, er pasienten opptatt av kunst, ønsker pasienten å be? NB! Ta utgangspunkt i pasientens ønsker! Husk at åndelige / eksistensielle behov kan være forskjellig fra menneske til menneske! Kontakt Den Norske Kirke: Den norske kirkes internett-portal - Forsiden 32

33 Det flerkulturelle Norge I møte med døende og deres familier er det alltid viktig å huske på en individuell tilnærming. Dette er ikke mindre viktig da vi møter mennesker fra andre kulturer enn den vi selv er en del av. Pasientens nærmeste familie består ofte av flere, og de engasjerer seg ofte på en annen måte enn det vi er vant til blant etnisk norske. Sorgreaksjonene kan være annerledes. Det er viktig at vi legger til rette for de pårørende og deres uttrykksformer. Personalet må likevel forholde seg til den som er oppgitt som nærmeste pårørende når det gjelder informasjon og viktige spørsmål vedrørende pasientens sykdomsforløp. Begravelsesbyråene er behjelpelige med svar på spørsmål som dukker opp vedrørende ritualer ved dødsfall. Her finner du nyttig informasjon: universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/likeverdige- helsetjenester/sider/dodsleie.aspx 33

34 3. Pasienten er sikret god smertelindring 34

35 Tema: Pasienten er sikret god smertelindring Kort innføring i smerteteori Definisjon på smerte En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med vevsødeleggelse eller som beskrives som vevsødeleggelse. ( International Association for the Study of Pain (IASP) Pain Terminology,, 2012) Ulike type smerter Det fines flere typer smerter, akutte eller kroniske, som igjen deles inn i: nociseptive: er forårsaket av vevsskade nevropatiske: skyldes påvirkning av nervesystemet idiopatiske: vanskelig forklarbar smerte, brukes ofte ved kroniske ikkemaligne smerter psykogene: ofte psykologiske årsaker 35

36 Retningslinjer for kartlegging og behandling av pasientens smerter og symptomer Det finnes flere kartleggingsverktøy, og det er valgt to registreringsskjema til bruk i helse- og omsorgssenteret. Dette er nyttig både som utgangspunkt for kartlegging av pasientens plager, og som oppfølging av den behandling som blir iverksatt. Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Pasienten fyller selv ut skjema, eller sammen med pleier ESAS er et skjema som kartlegger smerter, kvalme, respirasjon, munntørrhet, angst/uro, psykisk/åndelig behov. Retningslinjer for bruk av ESAS, ESAS-skjema og kroppskart: S+%E2%80%93+Edmonton+Symptom+Assessment+System cms Smerteregistreringsskjema Dette er et observasjonsskjema til bruk for pleiepersonalet, og går på observasjon av smertens lokalisasjon, opptreden, opplevelse og intensitet. Dette er et engangsskjema Det betyr at det anvendes ett skjema for hver smerteregistrering. Registreringen gjøres ved å krysse av på de punktene som beskriver pasientens smerter. Sett gjerne flere kryss ved hvert område, dersom dette er aktuelt. 36

37 Generelle prinsipper for symptomlindring Individualiser behandlingen Diagnostiser den bakenforliggende mekanisme eller årsak til symptomet Angrip årsaken så sant det er mulig Gjør behandlingen så enkel som mulig Gjør en fortløpende evaluering av effekt og bivirkninger (Helsedirektoratet, 2007) 37

38 Smertelindring hele døgnet Det er viktig med jevn smertelindring. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for observasjon av pasienten, og bruke registreringsskjemaer som verktøy. Har vi gode rutiner på dette, har vi også god informasjon og dokumentasjon å legge frem for legene. Kontinuerlig prosess Registrering Tiltak/behandling Diagnostikk 38

39 WHOs smertetrapp Brukes som mal for smertebehandling. (Håndbok i lindrende behandling, 2009) 39

40 (Håndbok i lindrende behandling, 2009) 40

41 Trinn 1: Paracet, maks døgndose 4 g, lavere dose ved leversykdom. Paracet kan gi økt INR ved dose over 2 g / døgn, eller 3 5 g / uke. Velegnet for eldre Trinn 2: I følge Håndbok i lindrende behandling, går man fra trinn 1 direkte til trinn 3, da kreftpasienter ofte ikke får tilstrekkelig smertelindring med trinn 2 (Håndbok i lindrende behandling, 2009) WHOs reviderte smertetrapp for kreftpasienter innebærer at man gir pasienten et depotpreparat av sterke opioider dersom NSAIDs / Paracetamol i adekvate doser ikke er tilstrekkelig. Tilleggsbehandling med andre smertelindrende medikamenter må vurderes ved utilstrekkelig lindring (Norsk forening for palliativ medisin (NFPM), 2007) Trinn 3: Morfin, forsiktighet ved nyresvikt. Oxycodon ( OxyContin, OxyNorm ), trygg behandling ved nyresvikt. Fentanyl/ Durogesic, smerteplaster. Kombiner alltid smertebehandling med Laxantia 41

42 Gjennombruddssmerter Definisjon: Smerter som oppstår mellom gitt fast medikasjon. Behovsdose ved gjennombruddssmerter: Morfin tbl/mikstur, Ketorax, Oxynorm tbl/mikstur 1/6 1/10 av døgndose (Håndbok i lindrende behandling, 2009) Andre aktuelle medikamenter i smertelindring Kortikosteroider Har ødemreduserende effekt og brukes ved: Skjelettsmerter Leverspreng Hodepine ved hjernemetastaser Dokumentert effekt ved malign tarmobstruksjon Dosering: Medrol 4-16 mg x 3 4 Husk nedtrapping til minste effektive dose 42

43 Medikamenter brukt ved nevropatisk smerte: Antidepressiva: Sarotex mg vesp Antiepileptika Pregabalin (Lyrica) Startdose: 25 75mg x 2. Start forsiktig, trapp opp gradvis se Felleskatalogtekst. Vedlikeholdsdose avhengig av respons og toleranse: 150 mg x 2 (opp til 300 mg x 2) Gabapentin (Neurontin) Forsiktig startdose og langsom opptrapping se Felleskatalogtekst. Vedlikeholdsdose avhengig av respons og toleranse: mg/ døgn Annen adjuvans Bisfosfonater Dokumentert effekt på skjelettrelaterte hendelser ved skjelettmetastaser. Styrker skjelettet og forebygger hyperkalsemi 43

44 Plan for medikamentell smertelindring og annen symptomlindring i livets sluttfase Ottestad helse- og omsorgssenter har valgt å bruke samme prosedyre for medikamentell behandling i terminalfase som palliativt team ved SI Hamar sykehus. Alle medikamentene forordnes av lege i Gerica medisinmodul. Alle unødvendige medisiner seponeres. Disse medikamentene kan som oftest lindre smerter, kvalme, tungpust, uro og dødsralling (se prosedyre neste side). 44

45 45

46 Administrering av smertelindrende Det finnes flere måter å administrere smertelindrende og andre medikamenter ved livets slutt. Ved Ottestad helse- og omsorgssenter er det besluttet å bruke: Sub-q (s.c) Smertepumpe (s.c) Perifer venekanyle (venflon) Valg av administrasjonsmåte bestemmes i samarbeid med tilsynslegen. Retningslinjer for bruk av Sub-q og smertepumpe Hvorfor bruke en subkutan kanyle/sub-q? Det er langt mindre smertefullt enn intramuskulære injeksjoner Pasienten slipper gjentatte stikk Injeksjonen kan gis mens pasienten sover Pasienten trenger ikke flyttes for å få injeksjonen Brukes fortrinnvis til terminale pasienter. Pasienten kan ha flere sub-q samtidig 46

47 Veiledning i bruk av sub-q Det kan gis flere medikament i samme kanyle. Ved bruk av medikamenter som ikke er blandbare, må det skylles i mellom med 0,2 ml NaCl. Det er ikke nødvendig å skylle mellom blandbare medikamenter. Skyll alltid med 0,2 ml NaCl etter at siste medikamentdose er gitt. Da sikrer man at pasienten får fullstendig medikamentdose og dette er særlig viktig når medikamentmengden er liten. Det kan gis væske inntil 1000 ml i løpet av et døgn, som drypper sakte NaCl,9 mg/ml eller Glukose 50 mg/ml. NB! Ringer skal ikke brukes pga kaliuminnhold og at det er en hyperton løsning. Det kan gis som bolusinjeksjon eller som kontinuerlig infusjon. Det skal ikke brukes antibiotika i sub-q Kanyleskift: Den subkutane kanylen kan ligge inntil en uke. Observeres daglig og skiftes hvis det oppstår rødme og hevelse. Vanlig brukte medikamenter i sub-q: Fortecortin Morfin Morfin-Scopolamin Robinul Haldol Afipran Dormicum / Midazolam Det kan maksimalt gis 4 ml av gangen 47

48 Plasseringsforslag for subkutan kanyle/sub-q Thorax (under kragebeinet) Hud på abdomen Overarm (på siden, baksiden samt hele området rundt skulderen) Lår (hele) For urolig pasienter kan området over skuldrebladet bak på ryggen også benyttes Ta hensyn til sirkulasjon, underhudsfett og pasientens bevegelsesfrihet. Områder som ikke egner seg: ødematøst vev, tidligere strålebehandlet hud, over beinutspring og områder nær ledd Veiledning - innleggelse av sub-q Subkutane infusjonssett finnes i 1-stk. pakninger og har en 8 mm nål (svarende til en insulinpenn). Nålen er festet til en rund plate som kan klebes på huden. Kanyleslangen rommer 0,1 ml. Slangen er 60 cm lang og har en injeksjonsstuss. I tillegg trengs swab til vask av huden og propp til lukking av slangen. 1. Fyll slangen og kanylen med det aktuelle medikamentet. Fjern beskyttelsespapiret og deretter plasthetten. Vask huden med en spritswab, løft huden opp og sett kanylen 90 gr ned i huden. 2. Kanylen kan nå ytterligere fikseres med Tegaderm slik at hudreaksjoner kan observeres. Merk med dato og hvilke(t) medikament som settes i nålen. 3. Kanylen er nå klar til bruk og medikamentet/-ene kan gis. Slangen lukkes med en propp (identisk med propp til venflon) 48

49 Spørsmål og opplysninger kan rettes til: Palliativt team, Sykehuset Innlandet HF, avdeling Hamar Bruk av infusjonspumpe Ved behov for kontinuerlig og langvarig smertelindring, brukes smertepumpe, som er en medisinsk infusjonspumpe for vannoppløselige legemidler (s.c, i.v eller epiduralt). Smertepumpe brukes ved sterke smerter hvor man ikke oppnår god effekt med tabletter, smerteplaster eller injeksjoner. Flere legemidler kan blandes i samme spøyte. Infusjonshastigheten kan innstilles innen et stort variasjonsområde. Mange smertepumper har en egen knapp for en forhåndsinnstilt enkeltdose som pasienten kan gi dersom det oppstår gjennombruddssmerter (pasientkontrollert analgesi). Vedrørende bruk av pumpe, se bruksanvisning for gjeldende pumpe. 49

50 Prosedyre for innlegging, stell og fjerning av perifer venekanyle (venflon) Retningslinjer for innleggelse, stell og fjerning av PVK finnes på PPS. PPS: 50

51 4. Pasienten er sikret god kvalmelindring 51

52 Tema: Pasienten er sikret god kvalmelindring Kvalme er utbredt både som primærsymptom og som bivirkning av behandling. Kvalme ses hos ca 50 % av pasientene med kreftsykdom i sent stadium. Kvalme oppstår hyppigere enn oppkast. Videre kan kvalme og oppkast opptre som separate fenomener eller være til stede samtidig. Kvalme og oppkast har mange negative følger for pasienten som nedsatt næringsinntak, tap av elektrolytter, kraftløshet og redusert livskvalitet (Kaasa, 2004). Årsaker til kvalme: Dehydrering Infeksjon Medikamenter Obstipasjon Tarmobstruksjon Intrakranielt trykk Lever / nyresvikt Dårlig munnhygiene Hormonbehandling Ascites Smerte Psykiske årsaker I tillegg hos pasienter med kreft: Selve kreftsykdommen Cellegift Strålebehandling (Sollesnes, 2009) 52

53 Retningslinjer for kartlegging og behandling av kvalme Kartlegging/registrering Kvalme må kartlegges og behandle ut fra en helhetlig vurdering av pasientens symptombilde. Kvalme og oppkast registreres hver for seg: Kvalme etter registreringsskjema (ESAS) Oppkast (samt utseende på oppkast) registreres etter antall/ 24 timer Husk å registrere om det har med matinntak, bevegelse eller annet å gjøre. Dokumenteres i Gerica. Aktuelle pleie- og behandlingstiltak Generelle pleietiltak: Ro og hvile Kjølig og luftig miljø uten sjenerende lukt og synsinntrykk Godt og regelmessig munnstell Tilfredsstillende hydrering Lukt og smaksnøytrale små måltider Unngå kvalmeprovoserende stimuli, inklusive psykiske faktorer God behandling av andre symptomer, inklusive smerter (Kaasa, 2004) 53

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Avslutte livsforlengende behandling?

Avslutte livsforlengende behandling? Avslutte livsforlengende behandling? Bruk eller misbruk av PEG-sonder til døende pasienter Retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Bergen Røde Kors Sykehjem Stein Husebø Medisinsk teknologi

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Livets siste dager ved kognitiv svikt Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Omsorg og behandling ved livets slutt

Omsorg og behandling ved livets slutt Søbstad helsehus Omsorg og behandling ved livets slutt Ønsket bilde fra istock Trondheim kommune november 2014 Innhold OMSORG OG BEHANDLING I LIVETS SLUTTFASE...4 Bakgrunn, standard, forutsetninger og

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Borte bra hjemme best. Om våre møter med mennesker med nedsatt funksjonsevne i livets sluttfase

Borte bra hjemme best. Om våre møter med mennesker med nedsatt funksjonsevne i livets sluttfase Borte bra hjemme best Om våre møter med mennesker med nedsatt funksjonsevne i livets sluttfase Søndre Land kommune 2012 2015 1 Forord Det påpekes at denne veilederen er et dokument basert på egne erfaringer

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer