Lena Dahlgren. nanna kildal 2 Universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lena Dahlgren. nanna kildal 2 Universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter"

Transkript

1 LEDER Detta nummer fokuserar på olika sätt det sociala arbetets historia. I den inledande artikeln granskar Nanna Kildal argument för och emot generell versus specialdestinerad välfärdspolitik, en debatt som fortgått i de nordiska länderna under hela efterkrigstiden. Mer konkret historik ges i de två artiklar som därefter följer. Helga Johannesdottir uppmärksammar en nordisk pionjär i det sociala arbetet; Eva Koren, och det arbete hon lade ner som den första norska sjukhuskuratorn på 1950-talet. Kari Stefansen belyser i sitt bidrag centrala utvecklingstendenser hos de norska kriscentra som växte fram under 1980-talet och vars utveckling kännetecknas av ökad professionalisering. Även Elsebeth Mortensen och Inge Schiermacher anslår ett historiskt perspektiv i sin argumentering för att filosofi och språk lämnar viktiga bidrag för det sociala arbetets självförståelse. Mikko Mäntysaari avslutar den historiska odyssén med en analys av det nordiska samarbetets betydelse för utvecklingen av det sociala arbetet i Finland. Vid sidan av denna historiska tematisering diskuterar Siv Fahlgren den sociala konstruktionen av könsaspekter i det sociala arbetet. Hon exemplifierar med en utbildningstext som används i den svenska utbildningen av socialarbetare och belyser hur denna bidrar till att generera diskursiva sanningar om manligt och kvinnligt. I den artikel som avslutar detta nummer diskuterar Håkan Jönsson och Haruko Watanabe övergrepp mot äldre i Japan. INNHOLD nanna kildal 2 Universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter helga johannesdottir 14 Eva Koren en pioner i sosialt arbeid. Om profesjonsutvikling i et historisk perspektiv kari stefansen 27 Krisesentrene i Norge fra sosial bevegelse til profesjonaliserte hjelpetiltak elsebeth mortensen & inge schiermacher 38 Fra historie til lærestykke mikko mäntysaari 50 Nordisk nytta siv fahlgren & hélene edvall 62 Kulturella könsdiskursers makt ett exempel från en utbildningstext håkan jönson & haruko watanabe 74 Övergrepp mot äldre i Japan några reflexioner med relevans för Norden nye avhandlinger 81 bokanmeldelser 85 nytt fra norden 90 bokomtaler 92 kalender 96 Lena Dahlgren Huvudredaktör för Nordisk Sosialt Arbeid

2 Nanna Kildal Universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter NANNA KILDAL Forsker, Rokkansenteret, universitetet i Bergen og redaktør i Tidsskrift for Velferdsforskning Targeting as a means of increasing program efficiency by transferring benefits to those most in need, has become a salient issue in today s socio-political debates. This article discusses the principle of targeting versus its opposite, the principle of universalism. The arguments that currently support the principle of targeting are examined and evaluated in the light of arguments that right after the second world war was decisive for the implementation of the principle of universalism in the Nordic countries. Key words principles of welfare universalism targeting justifications NORDISK SOSIALT ARBEID NR VOL 6 SIDE Universitetsforlaget 2-13.no

3 universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter Artikkelen retter søkelyset mot universalitetsprinsippet og dets motstykke, prinsippet om målretting. Det hevdes at velferdspolitikken må målrettes i langt sterkere grad enn hittil dersom man på best måte vil imøtekomme problemene til de vanskeligstilte. Det kan derfor være interessant å sammenligne argumentene for universalisme den gang man med ulike begrunnelser bestemte seg for at dette velferdsprinsippet var det best egnete, med de argumenter som i dag fremføres for målrettethet og dermed mot universalisme. Målretting er i ferd med å bli et populært velferdsprinsipp blant politikere, også i Norden, noe som er særlig klart i den pågående diskusjonen om fattigdomsbekjempelse. I stedet for universelle ordninger som omfatter alle hevdes det at det bør innføres selektive programmer som skreddersys den enkelte klient. Dermed antas treffsikkerheten å øke, velferdssystemet blir mer effektivt og folk vil få det bedre (se f.eks. den norske St.meld. nr. 12 ( )). Ulike velferdsstater kan kategoriseres på mange måter. Det er derfor påfallende at i alle slike typologier havner de nordiske velferdsstatene i den samme kategori. Enten de betegnes som sosialdemokratiske, institusjonelle eller nordiske / skandinaviske, synes disse velferdsstatene å ha utviklet en egen velferdsstatslogikk. Mange forskere har derfor stilt spørsmål ved hva det er som konstituerer det spesielle ved de nordiske velferdsstater (Baldwin 1990; Esping-Andersen 1990; Kuhnle 1990). Hvilke verdier og prinsipper bygger de på, og hvor sterkt står disse i dag? Særlig tre aspekter kan trekkes fram som karakteristiske. For det første er et vesentlig kjennetegn kollektivets, eller det offentliges, betydningsfulle rolle i sikringen av befolkningens velferd. Det offentlig har et omfattende ansvar for borgernes velferd som i andre land hviler på individene, familiene eller bedriftene. Et annet karaktertrekk ved de nordiske velferdsstatene er at de bygger på et prinsipp om full sysselsetting. Andre velferdsstater er naturligvis også opptatt av å opprettholde så full sysselsetting som mulig. I Norden har imidlertid denne målsettingen i sterkere grad vært oppnådd ved hjelp av en rekke arbeidsmarkedstiltak. Et tredje kjennetegn er at den sosiale og helsemessige beskyttelsen har vært gitt i form av universelle sosiale rettigheter til forholdsvis sjenerøse ytelser. Og dette er kanskje det viktigste særpreget ved den skandinaviske velferdsmodellen: rettighetene omfatter alle nasjonens borgere (eller residenter); de er universelle. I kraft av å være bosatt i landet i minimum ett år kan man gjøre krav på bestemte ytelser fra staten uten hensyn til andre inntekter, formue eller tidligere yrkesaktivitet. 1 Universalismen i de nordiske velferdsstatene Begrepet universalisme betegner det generelle, det som angår alt eller alle av en bestemt type, på samme måte. Begrepet er sentralt i ulike europeiske tanketradisjoner. 3.no

4 nanna kildal Innen kristendommen er for eksempel universalismen betegnelsen på en protestantisk retning som forfekter alle sjelers frelse uansett i hvor elendig forfatning disse sjelene måtte være. Innen sosialpolitikken dukket universalistiske ideer opp allerede på slutten av 1800-tallet, men det var først langt senere at prinsippet fikk betydning for utformingen av sosialpolitikken (Kuhnle 1981). På samme måte som den demokratiske staten garanterer alle sine borgere likhet for loven og lik politisk status, garanterer den universelle velferdsstaten i prinsippet de samme sosiale ytelsene til alle som har vært bosatt i landet i minimum ett år. Universalismen er således uttrykk for en egalitaristisk tanke om likhet i status: alle er medlemmer, og alle skal ha det samme. En rendyrket universell sosial ytelse vil derfor være en såkalt Basic Income, eller garantert borgerinntekt, som tilfaller alle med samme beløp, uten vilkår om arbeidsinnsats eller økonomiske behov; alle blir garantert et visst økonomisk grunn-nivå, uavhengig av hvem de er og hvordan de velger å leve sine liv. En slik ordning har imidlertid ennå intet land innført, bortsett fra Alaska, som hvert år fordeler en del av overskuddet fra statens investeringer i naturressurser til alle menn, kvinner og barn som har vært bosatt i landet i minst ett år. 2 Inntekten ligger imidlertid langt fra et nivå som er mulig å leve av. En grunninntekt til befolkningen diskuteres for øvrig i dag i flere utviklingsland med store naturressurser, som i Sør-Afrika og i Irak (Standing & Samson 2003; Kildal 2004). Universaliteten er med andre ord begrenset i all kjent velferdspolitikk. For det første er ytelsene kategoriske, det vil si at de er knyttet til politisk definerte behovskategorier, som alderdom, sykdom, arbeidsledighet osv. Dessuten er de fleste ytelsene langt fra uavhengig av borgernes arbeidsprestasjoner. Barnetrygd og alderspensjonens grunnbeløp er de mest universelle av de norske ytelsene de er uavhengig av arbeid, økonomi og skjønnsvurdering. Inntil nylig hadde vi i Norge også gravferdstøtten. Dette er eksempler på ytelser som distribueres til alle som er medlem av velferdsstaten med samme beløp. Det eneste vilkåret er at man tilhører en bestemt befolkningskategori, man er enten barn, gammel, eller inntil nylig, etterlevende. Andre inntektssikrende ordninger er mindre universelle. Arbeidsledighetstrygden omfatter for eksempel ikke alle i kategorien arbeidsledige, bare arbeidsledige som tidligere har vært i arbeid. Også en rekke andre av velferdsstatens ytelser er knyttet til arbeid og opptjente rettigheter. Når sysselsettingen befinner seg på et høyt nivå, blir likevel slike ordninger i realiteten universelle etter som de inkluderer nesten hele befolkningen. Det som ofte trekkes frem som det vesentlige trekket ved universalistiske ordninger, er nettopp den omfattende dekningsgraden de har. Folk har en rekke rettigheter i kraft av å være bosatt i riket, ikke i kraft av sine arbeidsprestasjoner, som i den kontinentale velferdsstatsmodellen, eller av sin manglende økonomiske evne, som i den anglo-amerikanske. Det er i denne typen velferdsstater de målrettende programmene er dominerende. I dag er det mange forskere som mener at disse tre modellene nærmer seg hver-.no

5 universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter andre, særlig fordi selektive ordninger har fått større betydning, også i de nordiske velferdsstatene. Konvergens er et begrep som ofte brukes (se bl.a. Abrahamson 1999; Taylor-Gooby 2004). Det vil si at velferdsstater som i utgangspunktet har utviklet seg ganske forskjellige er i ferd med å bli likere. Den politiske retorikken, men også den faktiske politikken, tyder på at både forsikringsbaserte og målrettende ordninger er blitt mer populære. Det kan derfor være interessant å vurdere de argumentene som fremføres mot universelle ordninger i dag, i lys av de argumenter som ble brukt for å begrunne institusjonaliseringen av universalismeprinsippet rett etter den andre verdenskrig. Argumenter for universalisme På begynnelsen av 1800-tallet eksisterte det fattiglover i store deler av Europa, det vil si sterkt målrettende og behovstestende ordninger som bygget på et klart skille mellom verdig og uverdig trengende. Det var derfor et betydningsfullt skritt som ble tatt da fattighjelpen ble avløst av Bismarcks sosiale forsikring i Tyskland i 1883 som omfattet alle arbeidere. De tidlige pensjonslovene i de nordiske land inneholdt også enten inntekts- eller behovstestende pensjoner. Det var ikke før rett etter den verdens verdenskrig at retten til å motta alderspensjon uavhengig av en behovstest ble etablert og ordningene ble universelle (Kuhnle 1981). Det er nettopp denne universelle omfatningen som har gitt de skandinaviske velferdsstatene en spesiell status; alle ble inkludert og byrdene ble omfattende og retteferdig fordelt (Baldwin 1990: 51). Bakgrunnen for utvikingen mot universalisme er mangfoldig og kompleks, og skyldes historiske og kontekstuelle forhold som reformasjon og statsbyråkrati, kulturell homogenitet og før-industriell egalitarisme. Her skal jeg imidlertid konsentrere meg om de argumentene som ble fremført til fordel for universalismen i velferdspolitikken. Følgende fire var sentrale: 3 1. Samfunnsbygging 2. Risiko 3. Verdighet 4. Økonomisk effektivitet Samfunnsbygging De første forsikringsprogrammene ble initiert på en tid da stats- og nasjonsbyggingen var på sitt sterkeste i Europa. Identitetsbygging og inklusjon i samfunnsfellesskapet var viktig, men også velferd og nasjonaløkonomisk effektivitet. Sosialpolitiske ytelser hindret at viktige menneskelige ressurser ikke ble brukt. Og selv om visse grupper ble ekskludert fra forsikringsordningene, som de arbeidsløse og såkalt uverdige, ble en idé om universalisme et latent element i nasjonsbyggingsprosjektet. I Norge dukket for eksempel ideen om en folkepensjon opp i 1894 og da uttalte sosialkomiteen at.no

6 nanna kildal trygden ikke bare burde omfatte de enkelte Samfundslag, men det hele Folk. Ifølge Aksel Hatland ble denne ideen senere opprettholdt i alle utredninger og forslag som ble fremmet (1992: 55). Risiko Et århundre med opprør, krig og store samfunnsmessige endringer hadde skapt et sterkt behov for en kollektiv beskyttelse mot sosiale risikoer. Krisene skapte en erkjennelse av at alle samfunnsmedlemmene var i samme båt. Potensielt sett var enhver borger utsatt for risikoer. I 1918 foreslo derfor den daværende ikke-sosialistiske regjeringen en uføre- og alderspensjon (opptjeningstrygd) som skulle dekke alle arbeidere, rike som fattige, nettopp ut fra en vurdering av risikomønsteret i befolkningen: Det var bare meget få mennesker som kunne ha råd til et langvarig tap av inntekt (Hatland 1992: 56). Nesten hele befolkningen hadde derfor en egeninteresse i å sette alle på like fot i forhold til risikoene. Dette var for øvrig et synspunkt som det norske Arbeiderpartiet ikke delte. Så sent som i 1946 foreslo partiet en alderspensjon som var begrenset til arbeidere under en viss inntektsgrense. Kort tid etterpå ble imidlertid ideen om en folkeforsikring omdannet til en universell ide og implementert som en universell barnetrygd. Det kan hevdes at sosialistiske eller sosialdemokratiske partier hadde en visjon om universelle sosiale programmer rundt århundreskiftet. På Det Norske Arbeidersamfunnets møte i 1885 ble det for eksempel uttalt at staten skulle garantere almindelig pensions- eller alderdomsforsikring for alle samfundsklasser med statstilskud (Det Norske Arbeiderparti 1918: 11). Det innebar imidlertid ikke at alle klasser skulle være medlemmer av de offentlige forsikringsprogrammene det var arbeidere og fattige man hadde i tankene. Verdighet Tidlige sosialpolitiske programmer, uansett om de var rettet mot de fattige eller mot dem som hadde betalt bidrag, hadde ekskludert de såkalte uverdige. Etter andre verdenskrig mistet imidlertid ideen om de uverdige noe av sin kraft, samtidig som menneskerettighetsideen som la vekt på alle menneskers like verdighet, vokste fram. Ifølge Titmuss var en vesentlig historisk begrunnelse for å adoptere tvillingbegrepene sosiale rettigheter og universalisme i sosialpolitikken, å fjerne det ydmykende tapet av status, verdighet og selvrespekt som følger med en ekskludering fra de sosiale forsikringsprogrammene (1968: 129). Den kjente Beveridge-rapporten Social Insurance and Allied Services (1942), som argumenterte for et omfattende universelt reformprogram, var også et resultat av forfatterens sterke aversjon mot fattiglovene og behovstestende ytelser. Lord William H Beveridge, som var britisk økonom og en liberal politiker, fikk under den annen verdenskrig i oppdrag å avgi en betenkning om de sosiale sikringsordningene i Storbritannia. Han foreslo at staten skulle ta ansvar for å utvikle et.no 6

7 universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter helhetlig system av trygder (alderstrygd, syketrygd, ulykkestrygd, arbeidsløshetstrygd, etterlatte-trygd, barnebidrag) som skulle omfatte hele folket. Rapporten presenterte det som skulle bli grunnprinsippene i etterkrigstidens velferdsstat og den vekket meget stor oppmerksomhet. Ikke minst skulle den få stor innflytelse på utformingen av velferdsordninger i de skandinaviske land. Også i Norge ble etter hvert verdighetsargumentet fremtredende på bakgrunn av den dype misnøyen mange hadde med den eksisterende fattighjelpen; den kunne bare tilby hjelp på en paternaliserende og stigmatiserende måte til personer med svært ulike problemer. Den norske statsministeren fra Arbeiderpartiet, Einar Gerhardsen, mente at gamle menneskers selvrespekt til og med var viktigere enn sosial utjevning. På samme måte hadde man argumentert for universell barnetrygd: Ved å ikke skille mellom barn av fattige og barn av rike familier sikret de fattige familienes verdighet. Samtidig, ble det argumentert, sikret man de rike familienes støtte til systemet (Hatland 1992: 74). Økonomisk effektivitet Det var ikke bare store idealer som nasjonsbygging, likhet og verdighet som bar fram universalismen i de nordiske velferdsstater. De konservative og andre ikke-sosialistiske partier presset på for å reformere den behovsprøvde alderspensjonen til fordel for en universell, flat pensjon ettersom allerede prosent av alle eldre mottok alderspensjon fra det offentlige. Ved å omgjøre pensjonen til en universell rettighet ville man blant annet spare høye administrative utgifter. Den eksisterende pensjonen virket i tillegg urettferdig etter som grensen mellom de som fikk, og de som ikke fikk, ble trukket forskjellig i kommunene. Det ga de behovstestende alderspensjonene lav legitimitet. Slik argumenterte blant annet det konservative partiet Høire, som var det første partiet i Norge som inkluderte en universell pensjonsordning i sitt program i 1949 (Sejersted 1984: 528). At den enkeltes vilje til å arbeide og spare ble straffet ved behovstesting av alderspensjonen, det vil si at den virket dis-insentiverende, var også et sentralt økonomisk argument mot denne ordningen. De første resultatene av de sosialpolitiske diskusjonene som fant sted på denne tiden var den norske barnetrygden som ble innført i Samme år innførte svenskene et nasjonalt pensjonssystem som omfattet absolutt hele befolkningen. Det samme gjorde Norge og Finland i 1957, Danmark i 1964 og Island i 1965 (Kuhnle 1981). 4 Argumenter for målrettethet Det eksisterer flere måter å målrette ytelser på. Man kan for eksempel lage mer finstemte avgrensninger av trygdekategoriene i lovgivingen, eller innføre en sterkere grad av individuell vurdering. Begrepet anvendes imidlertid vanligvis om økonomisk behovsprøving (Sen 1999; Hatland 2001). Man ønsker å kanalisere ytelsene til de som virkelig trenger det, til de som har lave eller ingen inntekter. Hva er så de vanligste.no

8 nanna kildal argumentene for målretting, mot universalisme, i dag? Følgende tre argumenter støter man ofte på: 5. Økonomisk effektivitet 6. Likhet 7. Velferdsavhengighet Økonomisk effektivitet Målretting kan være en måte å begrense statens utgifter på etter som midlene kan konsentreres om behovsdekning for avgrensete grupper i samfunnet. De universelle ordningene er kostbare og de anses ofte som ineffektive fordi hoveddelen av overføringene går til middelklassen som kan dekke sine behov på annen måte. Ved å målrette ressurser til de som virkelig trenger det vil vi derfor få et mer kostnadseffektivt system som konsentrerer overføringene fra et begrenset velferdsbudsjett til de fattigste. Kommentar: Umiddelbart er hovedargumentet for målretting lett å forstå: man fordeler knappe ressurser til dem som trenger det mest, mens de velstående kan betale selv (Sen 1999: 134). Det økonomiske regnestykket er imidlertid mer komplisert. Det samme argumentet ble jo i sin tid brukt mot målretting. Da ble det hevdet at en universell alders- og uførepensjon ville redusere kostnadene fordi man unngikk det dyre kontrollspillet som øyeblikkelig settes i gang når man må skille grupper fra hverandre, medlemmer fra ikke-medlemmer, verdige fra uverdige. Det er også viktig å stille spørsmålet om hvor effektiv fattigdomsbekjempelsen vil bli på sikt. Problemet er at en velferdsstat som bare støtter de aller svakeste ikke vil være politisk levedyktig. Dette har en rekke forskere påpekt, bl.a. økonomene Sen (1999: 136) og Barth m.fl. (2003: 65). Fordi velferdsbudsjettet ikke er gitt én gang for alle, men tvert i mot blir bestemt gjennom politiske valg, er det lite sannsynlig at de som ikke selv er omfattet av systemet er villig til å betale særlig mye. Og etter som mottakerne av ytelsene politisk sett er svake, vil de vanskelig kunne forsvare programmenes kvalitet. Empiriske studier bekrefter dette redistribusjonens paradoks (Korpi og Palme 1998), og begrunner således Titmuss (1968) velkjente innsikt om at tjenester for de fattige lett kan bli fattige tjenester. Dette har vært et viktig argument for universelle ordninger i USA. I et universelt system kan majoriteten av velgerne tjene på mer sjenerøse ordninger som dermed også gir mer til de fattige. Og det er nettopp det som skjer: Sammenlignes USA, som er en såkalt liberal velferdsstat med et stort innslag av behovstesting, og Norden, blir det klart at velferdsordninger som dekker store deler av befolkningen oppnår langt bredere politisk oppslutning og langt flere offentlige ressurser, enn ordninger som bare omfatter en liten del av befolkningen. Og denne politikken har naturligvis hatt stor betydning for å redusere ulikhet og fattigdom. For.no

9 30 siden var for eksempel fattigdomsnivået i de nordiske land ikke særlig lavere enn i USA (15 20 prosent). Ved begynnelsen av 1990-tallet var imidlertid situasjonen fundamentalt endret. Mens fattigdomsraten i de nordiske land hadde falt fra over 15 prosent til under fem, var den nesten uendret i USA; ca 14 prosent av befolkningen hadde en inntekt som lå 50 prosent eller under medianinntekten (Kangas and Palme 2000: 342). 5 Likhet universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter Etter som ressursene rettes inn mot de som virkelig trenger dem bidrar målretting og økonomisk behovstesting til større omfordeling og økonomisk likhet, hevder ofte politikere. Venstres nestleder i Norge, Olaf Tommessen, uttalte for eksempel i NRK 2 den , at en behovstesting av den universelle barnetrygden ville føre til en utjevning av inntekt og et mer rettferdig system. Også forskere hevder at universelle, flate ytelser er mindre omfordelende enn målrettede ytelser (Baldwin 1990; Goodin m.fl. 1999: 50). Kommentar: Universelle programmer har også en omfordelingseffekt har Rothstein påpekt ved en rekke anledninger, selv når ytelsene er helt like og skattenivået er likt (Rothstein 1998: 147; 2001: 127). Poenget er det samme som ble brukt i forhold til argumentet om økonomisk effektivitet: Øker man antallet individer som har fordel av et slikt program utvides samtidig den politiske valgkretsen og dermed det budsjett som står til rådighet for redistribusjon (Goodin m.fl. op. cit). Graden av omfordeling avhenger ikke bare av om pengene rettes mot et avgrenset mål, men også av hvor store summer som overføres (jfr. Korpi og Palme 1998). Velferdsavhengighet Det tredje argumentet i diskusjonen av nye fordelingsprinsipper og fattigdom, er at universelle ordninger, særlig de sjenerøse som i Norden, skaper avhengighet av velferdssystemet. Arbeidsetikken transformeres til en avhengighetens etikk og vi får fattigdoms- og trygdefeller. Mange blir værende i en trygdesituasjon fordi prisen for å forlate den til fordel for et usikkert, dårlig betalt arbeid kan bli for høy. Målrettede, skreddersydde ytelser får imidlertid folk ut i arbeid. Kommentar: Jeg skal knytte to kommentarer til dette argumentet, som fikk stor innflytelse på tallet da de fleste velferdssystemer gikk igjennom større eller mindre moderniseringsprosesser under mottoene: Det må bli lønnsomt å arbeide, Trygdeordninger bør ikke konkurrere ut det å livnære seg på egen inntekt..no

10 nanna kildal 1. Riktignok viser undersøkelser av hvordan utformingen av arbeidsmarkedspolitikken kan påvirke arbeidsledigheten, at det er en tendens til at høyere kompensasjonsgrad i arbeidsledighetstrygden resulterer i lengre ledighetsforløp. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, med tanke på en effektiv fordeling av ressursene, er imidlertid ikke en tregere matching mellom ledige arbeidere og ledige jobber nødvendigvis av det onde. Tvert i mot kan det skape en bedre matching og et sikrere arbeid (Røed m.fl. 1999). En tregere matching innebærer dermed ikke nødvendigvis at viljen til å arbeide er svekket. At viljen til arbeid er sterk underbygges av undersøkelser foretatt blant arbeidsledige både i Norge og i andre europeiske land. En studie av arbeidsmotivasjon blant arbeidstakere og arbeidsledige i samtlige EU-land viste for eksempel at velferdsytelsenes sjenerøsitet har liten effekt på folks ønske om å delta i lønnet arbeid. Arbeidsløse i land med de mest sjenerøse velferdsordningene, som Danmark, Sverige og Nederland, var blant dem som hadde det sterkeste ønske om arbeid (Gallie 2004). 2. Forskning viser også at det snarere er målrettende, sterkt kontrollerte ytelser som skaper dis-insentiv effekter (Van Parijs 2005). Utsiktene til å miste støtte dersom man skulle tjene for mye kan avskrekke personer som befinner seg i nærheten av grensen for støtte fra å gå inn i ordinært yrkesarbeid (og fra sparing). Dette var jo nettopp et viktig argument mot behovsprøving av alderstrygden etter krigen. Økonomisk behovsprøving påvirker folks arbeidsinsentiver. For det første kan usikkerheten ved å prøve seg på arbeidsmarkedet bli for stor og prisen (tap av både arbeidsinntekt og offentlig ytelse) bli for høy. For det andre reduseres velferdsytelsene for hver krone man tjener slik at marginalskatten blir svært høy, særlig for dem som befinner seg nederst på inntektsstigen. Dersom man i stedet lar de trygdede få beholde sin trygd inntil de har nådd et visst inntektsnivå, vil arbeidsdeltagelsen blant dem sannsynligvis øke. Dette er det empirisk belegg for å hevde. I Norge økte man grensen for uførepensjonisters friinntekt, hvilket førte til en klar økning i antall uførepensjonister som har gått ut i arbeidslivet. Strenge vilkår og kontroll gir ikke nødvendigvis de beste insentiver til arbeid. Dette er for øvrig også mange økonomers begrunnelse for en ordning med Basic Income (grunninntekt) eller en negativ inntektsskatt, to ulike varianter av en ordning som garanterer at ingens inntekt faller under et visst politisk bestemt nivå, uavhengig av mottakerens tidligere, nåværende eller fremtidig arbeidsinntekt. I korthet er det en ordning hvor personer som får inntekt under et visst nivå, får utbetalinger av staten. De som befinner seg over knekkpunktet vil få skattelette som avtar med inntekten. Det er denne ordningen blant andre den neo-liberale nobelprisvinneren i økonomi, Milton Friedman, gikk inn for og som er blitt eksperimentert med i USA som et ledd i kampen mot fattigdom på 1960-tallet. 6 Også en grunninntekt skaper klare økonomiske insentiver til arbeid ved å la arbeidsinntekten legge seg på toppen av grunn-.no 0

11 universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter inntekten og trekkes inn igjen i form av skatt for dem som har en inntekt over et visst politisk bestemt nivå. Det er et grunnleggende poeng med en grunninntekt at denne skal kunne kombineres med inntektsgivende arbeid. Avslutning I dagens politiske diskurser har økonomiske argumenter fått stadig sterkere gjennomslag. Dette gjelder også i diskusjonen av de to grunnleggende velferdsprinsippene, universalisme og målretting, prinsipper som har utgjort den avgjørende forskjellen mellom de nordiske og de anglo-amerikanske velferdsstater (UK, USA, Australia). Det er interessant å merke seg at det normative verdighetsargumentet som angår integrasjon, fellesskap og egenverd, ikke lenger synes å være et gyldig argument i denne debatten. I tillegg er det interessant, men også urovekkende, å registrere at de økonomiske argumentene som i dag anvendes til fordel for en målretting av sosialpolitikken, én gang var gode argumenter mot målretting. Dette er urovekkende, både fordi det tyder på en meget kortsiktig historisk hukommelse hos våre politikere, og fordi det empiriske grunnlag for argumentene i dag er mye bedre enn de var rett etter den andre verdenskrig. Denne artikkelen har ikke argumentert for at velferdsstaten utelukkende skal inneholde universelle ordninger à la barnetrygden, eller en grunninntekt, det vil si et system med flate ytelser betalt til alle. Mange velferdsordninger blir mer effektive i sin reduksjon av ulikhet dersom de består av en kombinasjon av generelle og spesielle tiltak, for syke, handikappete, ressurssvake, etc. Poenget er at slike spesielle, målrettende tiltak ikke må være økonomisk behovsprøvende, men utelukkende behovsprøvende. Intensjonen med artikkelen har altså ikke vært å argumentere for en rendyrking av visse velferdsprinsipper. Snarere har intensjonen vært å peke på de tilsynelatende små forskyvninger som skjer, først retorisk, så politisk, på det sosialpolitiske området, som etter hvert vil kunne føre til at de grunnprinsipper velferdsstaten bygger på, umerkelig endres og/eller erstattes av prinsipper som ikke har vært gjenstand for en mer prinsipiell offentlig debatt. Dette gjelder allment for velferdsstatens normative grunnlag. Ikke bare forholdet mellom universalisme og målretting, men også forholdet mellom rettigheter og ansvar, er i ferd med å forskyves, uten at den samfunnsmessige debatten om hvilke verdier vi ønsker at velferdsordningene skal uttrykke og fremme finner sted..no

12 nanna kildal Endnotes 1 Mens de fleste politiske rettigheter er knyttet til statsborgerskapet som i Norge krever sju års botid, er de sosiale rettighetene, som kan innebære store offentlige utgifter, ofte knyttet til residens (i Norge: minimum ett år). 2 Alaska etablerte The Alaska Permanent Fund i 1982 for å sikre befolkningen felles arverettigheter til landets naturressurser. I 2005 kunne fondet utbetale ca. 845 dollar til alle innbyggerne, den laveste dividenden siden I 2000 var dividenden i underkant av 2000 dollar pr. person. Det betyr at en familie på fire mottok tilsvarende ca kroner. Rett før jul. Se: cfm 3 Jeg bygger her på en studie foretatt av Nanna Kildal og Stein Kuhnle (2005). 4 Den danske pensjonsordningen fra 1891 er derimot blitt beskrevet som universell (Knudsen 2000: 21). En slik beskrivelse strekker imidlertid dette begrepet for langt da bare verdige fattige mennesker fra 60 år eller mer som ikke hadde mottatt fattighjelp gjennom de siste 10 årene, hadde rett til pensjon (Kuhnle 1981). 5 Kangas og Palme anvender tre fattigdomsnivåer, henholdsvis 40, 50 and 60 prosent (Kangas and Palme 2000: 339). 6 Dette var kontrollerte eksperimenter hvor man særlig testet virkningen av tidsfaktoren. Det har vært utsatt for mye metodekritikk og selv om det er skrevet vitenskapelige artikler om disse eksperimentene, eksisterer det ingen enighet om hva de betyr for politikken (Widerquist 2004). Referanser Abrahamson, Peter (1999) Activation and social policies: comparing France and Scandinavia. Introduction, i: MIRE Comparing Social Welfare Systems in Nordic Europe and France, Paris, Drees. Baldwin, Peter (1990) The Politics of Social Solidarity; Class Bases of the European Welfare States , Cambridge, Cambridge University Press. Barth, Erling, Moene, Kalle og Wallerstein, Michael (2003) Likhet under press, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS. Beveridge, Sir William H. (1942) Social Insurance and Allied Services, London, Cmd 6404, HMSO. Det Norske Arbeiderparti (1918) Folkeforsikring eller Folkepension, Kristiania, Det Norske Arbeiderpartis Forlag. Esping-Andersen, Gösta (1990) The Three Worlds of Welfare Capitalism, Cambridge, Polity Press. Esping-Andersen, Gösta (1999) Social Foundations of Postindustrial Economics, Oxford, Oxford University Press. Gallie, Duncan (ed) (2004) Resisting Marginalization: Unemployment Experience and Social Policy in the European Union, Oxford, Oxford University Press. Goodin, Robert, Heady, B., Muffels, R., Dirven, H.J. (1999) The Real World of Welfare Capitalism, Cambridge, Cambridge University Press. Hatland, Aksel (1992) Til dem som trenger det mest? Økonomisk behovsprøving i norsk sosialpolitikk, Oslo, Universitetsforlaget. Hatland, Aksel (2001) Mer målrettet velferdspolitikk?, Horisont nr. 4, NHO. Kangas, Olli and Palme, Joakim (2000) Does Social Policy Matter? Poverty Cycles in OECD Countries, i: International Journal of Health Services, Vol. 30, No 2, Kildal, Nanna (2004) Borgerinntekt en velferdsreform på fremmarsj?, kronikk, Bergens Tidende 27. februar Kildal, Nanna og Stein Kuhnle (2005) The Nordic welfare model and the idea of universalism, i: N. Kildal og S. Kuhnle (red.) Normative Foundations of the Welfare State: the Nordic Experiences, London, Routledge. Knudsen, Tim (2000) Tilblivelsen af den universalistiske velfærdsstat, i: Tim Knudsen (red) Den nordiske protestantisme og velfærdsstaten, Aarhus, Aarhus Universitetsforlag. Korpi, Walter and Palme, Joakim (1998) The Paradox of Redistribution and Strategies of Equality: Welfare State Institutions, Inequality, and Poverty in the Western Countries, American Sociological Review, Vol. 63, No 5, Kuhnle, Stein (1981) The Growth of Social Insurance Programmes in Scandinavia: Outside Influences and Internal Forces, i: Peter Flora og Arnold J Heidenheimer (red) The Development of Welfare States in Europe and America, New.no

13 Brunswick/London, Transaction Books. Kuhnle, Stein (1990) Den skandinaviske velferdsmodellen skandinavisk? velferd? modell?, i: Hovdum A.R., Kuhnle, S., Stokke, L. (red) Visjoner om velferdssamfunnet, Bergen, Alma Mater. Rothstein, Bo (1998) Just Institutions Matter. The Moral and Political Logic of the Universal Welfare State, Cambridge, Cambridge University Press. Rothstein, Bo (2001) Universell välfärdsstat och medborgarinkomst en kritisk analys, i: Nanna Kildal (red) Den nya sociala frågan. Om arbete, innkomst och rättvisa. Göteborg, Daidalos. Røed, Knut, Torp, Hege og Aabø, Tom Erik (1999) Arbeidsledighet, arbeidsmarkedspolitikk og jobbsøking i Norge, Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, Rapport 1/1999. Sen, Amartya (1999) Development as Freedom, Oxford, Oxford University Press. Sejersted, Francis (1984) Høyres historie 3: Opposisjon og posisjon , Oslo, Cappelen. Standing, Guy & Samson, Michael (red) (2003) A basic income grant for South Africa, Cape Town, University of Cape Town Press. St.meld. nr. 12 ( ) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene, Det Kongelige Finansdepartement. Taylor-Gooby, Peter (2004) Making a European Welfare State? Convergences and Conflicts Over European Social Policy, Cambridge, Blackwell Titmuss, Richard M. (1968) Commitment to Welfare, London, Allen & Unwin. Widerquist, Karl (2004) A failure to communicate: The labour market findings of the negative income tax experiments and their effects on policy and public opinion, i: Guy Standing (red) Promoting Income Security as a Right, London, Anthem Press. universalisme versus målretting: de evig tilbakevendende argumenter Summaries Targeting as a means of increasing program efficiency by transferring benefits to those most in need, has become a salient issue in today s sociopolitical debates. This article discusses the principle of targeting versus its opposite, the principle of universalism. The arguments that currently support the principle of targeting are examined and evaluated in the light of arguments that right after the Second World War was decisive for the implementation of the principle of universalism in the Nordic countries. Nykyisessä sosiaalipoliittisessa keskustelussa keskeiseksi kysymykseksi on noussut sosiaalipalvelujan ja avustusten kohdentaminen sosiaalipolitiikan ohjelmien tehostamisen keinona. Kohdentamisella viitataan siihen, että avustuksia pyritään antamaan niitä eniten tarvitseville. Tässä artikkelissa tarkastellaan kohdentamisen periaatetta sekä sille vastakohtaista universalismin periaatetta. Kohdentamisen periaatetta tukevia nykyargumentteja tutkitaan ja arvioidaan niiden argumenttien valossa, jotka olivat keskeisiä universalismin periaatteen täytäntöönpanossa Pohjoismaissa heti toisen maailmansodan jälkeen. Greinin fjallar um tvö andstæð viðmið innan félagsþjónustu. Annars vegar þá aðferð sem hefur að leiðarljósi að auka skilvirkni úrræða með því að veita aðstoð til þeirra sem hafa mesta þörf fyrir hana og hins vegar viðmið sem beinast að því að aðstoð frá félagsþjónustu sé almenn. Fyrra sjónarmiðið segir höfundur sé hið þögla viðmið í nútíma umræðu um félagsmálastefnu. Kildal segir að stuðningur við fyrra viðmiðið sé rökstutt í ljósi þess að eftir seinni heimstyrjöldina hafi útfærsla velferðarþjónustu á Norðurlöndunum verið ótvírætt framkvæmd samkvæmt því viðmiði að félagsleg aðstoð væri almenn..no

14 Helga Johannesdottir Eva Koren en pioner i sosialt arbeid Om profesjonsutvikling i et historisk perspektiv 1 HELGA JOHANNESDOTTIR høgskolelektor, Høgskolen i Oslo Sosialt arbeid har dype idé-historiske røtter som er sammenfiltrert med mange fag og yrker. Derfor kan det være vanskelig å påpeke når historien startet. Et fags historie er viktig for selvforståelsen av faget, men sosialarbeidere har i beskjeden grad skrevet sin historie. Det kan virke som de har et ambivalent forhold til sin historie. Artikkelen forteller om en av pionerene i sosialt arbeid i Norge. Hun heter Eva Koren og gikk fra å være sykepleier til å bli den første sykehuskuratoren i et somatisk sykehus. Det kan være interessant for dagens sosialarbeidere å se hva hun vektla i sine bestrebelser for å få anerkjennelse for et nytt yrke på tallet. Likedan kan det være fruktbart å stille spørsmål om hvorfor sykehuskuratorene er mindre synlige som yrkesgruppe nå. Har vi forlatt noen perspektiver som vi burde forsøke å finne frem igjen? NORDISK SOSIALT ARBEID NR VOL 6 SIDE Universitetsforlaget no

15 eva koren en pioner i sosialt arbeid I sommer kom en kvinne hit på sykehuset og ble liggende en tid. Ikke før var hun kommet hjem, før mannen ble innlagt. Det viser seg at de bor i en helsefarlig leilighet et værelse på 3 ganger 3,5 meter og ikke høyere enn at jeg kan sette hele håndflaten i taket. Ingen grunnmur, ikke innlagt vann vegger, golv, klær og skotøy blir grønt av mugg og sopp. Til dette kommer et bittelite kjøkken. Her bor to voksne og to barn med en dobbeltdivan som eneste sengeplass. Gutten som er sju år har hatt bronkittlungebetennelse hver eneste vinter siden han ble født. Hele familiens helse står på spill og det har ikke vært mulig å skaffe dem en ny leilighet! Jeg er overbevist om at de ville bli friske alle sammen om de bare kom bort fra det fuktige hullet de bor i nå. Denne nøkterne beskrivelsen ga sykehuskurator Eva Koren i et intervju i Arbeiderbladet 4. oktober Hun var en av pionerene innenfor sosialt arbeid i Norden. Jeg ble kjent med Eva Koren våren Da var hun 86 år gammel. Jeg intervjuet henne i forbindelse med et prosjekt som jeg arbeidet med sammen med to andre sosionomer for å få tak i sosialt arbeids historie i Norge 2. To ganger siden har jeg truffet henne og fått lest gjennom materiale som har gitt meg et ytterligere bilde av hennes arbeid. Om sosialt arbeids historie Faget sosialt arbeid har både en lang og en kort historie. Det er nemlig ikke så godt å tidfeste når et fag som vårt startet. Det handler både om hvordan det defineres og hva man knytter det til. Meeuwisse og Swärd (2000) gir en tredeling på fagets idèhistoriske røtter. For det første kan de historiske røttene knytte seg til bestemte kriterier eller definisjoner. Dette er antagelig det mest vanlige for å definere en profesjon. Det er vanlig å trekke frem formell utdanning og arbeidsområder. Denne posisjonen har ofte vært viktig å vise til for å synliggjøre grenser til andre profesjoner. For det andre kan røttene knyttes til pionerer og ulike retninger som de har stått for. Et eksempel på det er Irene Levins artikkel om Mary Richmond og Jane Addams (Levin 1997). Og den tredje posisjonen er hvordan begrepet sosialt arbeid brukes i praktiske sammenhenger. Meeuwisse og Swärd viser til fagets kontekstavhengighet og hvilke begreper som brukes om lignende type virksomhet til ulike tider. Problematisering av hva som legges i begrepet sosialpedagogikk versus sosialt arbeid kan være et eksempel (Johannesdottir 2005). Uansett hvilket utgangspunkt man velger for å se på sosialt arbeid i et historisk lys vil det være viktig for et fag å kunne forholde seg aktivt til sin historie. Ikke alt er til å være stolt over. Det viser for eksempel avdekningen av omsorgssvikt og overgrep som har funnet sted i norske barnehjem i tidsrommet (NOU 2004:23). Historikeren Knut Kjeldstadli (1992) trekker frem at det å gjenoppvekke historien også kan være en stor nytelse. Vi får kjennskap til hvordan folk har tenkt og handlet før, ser sammenhenger og ikke minst kan historien være nyttig for å se hva som har forandret seg. En aktiv holdning til egen historie har også betydning for identitet og tilhørighet. Gleden ved å få kjennskap til profesjonens røtter styrker selvfølelse og.no

16 helga johannesdottir stolthet og de gjenkjennes som viktige og riktige. Kanskje kan en del av det vi opplever i nåtiden få en annen forståelse ved å gjenoppdage fortiden. Gjennom historien har vi mulighet til å se fagets mangfoldige sider og ikke minst se fagets flytende grenser, for å bruke et uttrykk av Walters Lorenz (1994). I likhet med flere som fikk sin sosionomutdanning på 1970-tallet, opplevde jeg at sosialt arbeids historie ble vektlagt på en negativ måte. Vi fikk formidlet at det som var gjort tidligere var reaksjonært og ikke kunne brukes nå. Det var tilløp til latterliggjøring av hattedamer og damer i drakt. Det var vi som måtte stake ut en ny kurs. Vi skulle få en bedre utdanning enn tidligere sosialarbeidere og vi skulle bli profesjonelle og utøve sosialt arbeid på en bedre måte. Dette var i ekspanderende tider for profesjonen og i en tid hvor definisjoner av grensene til andre profesjoner var viktige. Sosialt arbeid som fag ble formidlet som det spesielle som bare kunne utøves av dem som hadde den rette utdanningen. Vi fikk følelsen av å være de første riktige sosialarbeiderne. Dagens studenter får større muligheter til å bli kjent med fagets historie. Men hvilken historie får de høre om? I Norge blir sosialt arbeids røtter på den ene siden knyttet til formødrene i USA, Mary Richmond og Jane Addams (Levin 2004, Kokkinn 2005), og på den andre siden knyttet til fremveksten av velferdsstaten (Terum 2003, Halvorsen 2002). Oppbyggingen av den norske velferdsstaten etter annen verdenskrig falt sammen med starten av den første statlige sosialarbeiderutdanningen i Fra 1920 fantes ettårig utdanning; Sociale kurser i privat regi av Norske Kvinners Nasjonalråd. Foreløpig er sosialt arbeids historie i Norge i liten grad nedfelt i tekst. Det var en av grunnene til at jeg og mine to sosionomkollegaer satte i gang et prosjekt som har bestått av å intervjue eldre sosionomer for å få et bilde av historien slik de bidro til å skape den. I denne artikkelen vil jeg fortelle historien til Eva Koren og se den i lys av profesjonsutvikling. Eva Koren hadde pionerens kjennetegn av et stort engasjement og et sjeldent pågangsmot. Hun tok initiativ og gjorde et banebrytende arbeid. Mitt håp er at artikkelen vil øke interessen for fagets historie i våre land i Norden. En av intensjonene er å forsøke å formidle den gleden som det var å bli kjent med en av våre formødre som vi kan være stolte av. Eva Koren Eva Koren var født i Oslo i Hennes far var lege, moren var hjemmeværende og hun hadde tre søsken. Hun tok den ettårige sosialarbeiderutdanningen Sociale Kurser i 1935 straks hun var ferdig med sin artium. Eva Koren var interessert i mer utdanning og tok barnepleiekurs og siden to års utdanning på Barnevernsakademiet. Hun arbeidet som barnehagelærer i seks år før hun begynte på sykepleieutdanning i 1943 da tretti år gammel. Hun ble oppfordret til å ta imot en prøvestilling som sykehuskurator ved Ullevål sykehus i Stillingen ble omgjort til fast stilling etter det første året.no

17 eva koren en pioner i sosialt arbeid og flere sykehuskuratorer ble raskt ansatt. Eva Koren tok initiativ til å danne Sykehuskuratorenes forening i 1948, som var forløperen til dagens fagforening. Hun var også med på å nedlegge denne foreningen i Da Universitetet i Oslo opprettet Institutt for Sosialmedisin i 1951 var Eva Koren en pådriver og pioner ved oppbygging av undervisningen. Hun gikk etter hvert over i undervisning og arbeidet ved Instituttet frem til 1975 da hun gikk av med pensjon. Eva Koren reiste til England i 1962 og var i ett år ved Institute for Almoners der hun tok en spesialutdanning for medisinske sosialarbeidere. Hun har skrevet flere artikler som ble publisert i tidsskriftet Kuratoren som Sykehuskuratorenes forening utga. Dessuten var hun medforfatter på boka: Veileder i praktisk sosialmedisin sammen med Axel Strøm og Arne Marthinsen som begge var knyttet til Institutt for Sosialmedisin. Denne boka er blitt en klassiker siden den er kommet i femtende utgave, nå med Rolf Hanoa som hovedforfatter. Eva Koren bodde sammen med sin søster i Oslo hele livet. Hun fikk Kongens Fortjenestemetalje i gull i Det var for hennes pionervirksomhet som sykehuskurator og for undervisning i temaet svært syke og døende mennesker. Jeg møtte Eva Koren sist i desember Da var hun syk og hadde vanskeligheter med å klare seg alene i sin leilighet. Likevel hadde hun glimt i øynene og var klar i hodet. Hun var interessert i å formidle sin livshistorie og håpet at nye generasjoner kunne lære av de første sykehuskuratorene. Etterkrigstiden Eva Koren utviklet faget sosialt arbeid i en overgangstid. Årene etter andre verdenskrig var en brytningstid i Norge. Det var politisk vilje og stort engasjement for å bygge opp helse- og sosialsektoren. Samtidig var det en stor mangel på faglig arbeidskraft, noe som også førte til utvikling på utdanningsfronten. Helseprogrammet som ble trukket opp i 1945, forutsatte vekst i personell og mer spesialisering. Gamle yrker ble profesjonalisert og nye kom som en avspalting av dem som var der tidligere (Seip 1994). Helsebegrepet ble utvidet og fokus ble i større grad enn før satt på sammenhenger mellom folks helse og livsvilkårene i samfunnet. Samfunnsmedisinsk orientering kombinert med sosialdemokratiske mål om like og likeverdige helsetilbud for alle utfordret gamle tanker. På denne tiden stod sykepleierne overfor et vendepunkt i følge Martinsen og Wærness (1979, 1991). De fikk sin autorisasjonslov i 1948 og benevnelsen sykepleierske ble erstattet med sykepleier for å inkludere de mannlige sykepleierne. En kamp utspilte seg om hvilken faglig retning og ideologi sykepleierne skulle følge i sin profesjonalisering. Kari Martinsen mener at sykepleierne forlot en humanistisk tradisjon til fordel for en mer medisinsk-teknologisk orientering. De knyttet seg nærmere legene og valgte ledelseslinjen fremfor nærheten til pasientsengen (Martinsen 2003). Ved disse endringene hos en veletablert yrkesgruppe som sykepleierne var, åpnet.no

18 helga johannesdottir det seg rom for nye og mindre etablerte fag. Det er her Eva Koren gjorde sin entré. Fra søster til sosialkurator Eva Koren var i likhet med mange av de første sykehuskuratorene utdannet sykepleier. Hennes tidligere utdanninger og arbeidserfaring preget hennes måte å være sykepleier på. Hun mente at Sociale Kurser hadde vært en øyenåpner. Den bidro til hennes interesse for det sosiale feltet. Det å bli kjent med ulike sider av samfunnet, gjorde henne noen år eldre på det ene året, har hun fortalt. Hun fikk øye på dem som ikke hadde det så godt økonomisk og sosialt. Hun så hva fattigdommen kunne føre med seg. Sociale Kurser var drevet av dyktige kvinner som senere gjorde seg bemerket i sosialpolitikken. Disse har sikkert gjort inntrykk på de unge kvinnene som på 1930-tallet tok denne utdanningen. På den tiden var det stor arbeidsløshet og ingen stillinger for sosialarbeidere. Det var tidlig klart at Eva Koren var uvanlig. Det var neppe vanlig for unge kvinner å skrive kronikk i en avis. Likevel finnes det en kronikk i Aftenposten som Eva Koren skrev i Hun hadde da som barnehagelærer vært på en studietur i Stockholm og tilfeldigvis blitt kjent med et hjelpekontor for psykisk syke mennesker drevet av sosialkuratorer. Temaet i kronikken var hvordan sosialarbeidere kunne hjelpe trengende mennesker å ta vare på seg selv i hverdagen med enkle hjelpemidler og medmenneskelig kontakt. Hennes interesse for samfunnsforhold og syn på mennesker fulgte henne inn i sykepleieryrket. Derfor var det ingen tilfeldighet at hun ble bedt om å søke en prøvestilling på Ullevål sykehus som sykehuskurator. Det var forstanderinne Agnes Rimestad og overlege Einar Blegen som ut fra erfaringer i utlandet ønsket å utvikle en slik praksis i Norge. Eva Koren beskrev dette som et sprang: Den ene dagen var jeg søster Eva og neste dag var søster Eva sosialkurator for pasientene på Kroghstøtten sykehus. Og det var en tittel som ingen skjønte noe av. De første utfordringene bestod i å fortelle andre hva tittelen innebar. Hun gikk inn i dette nye feltet med stort pågangsmot og entusiasme, der hun fikk bruk for sin kompetanse og kunnskap innenfor pleie, omsorg og pedagogikk. Friheten til å forme et fag Hva gjør så en sykepleier som har fått et stort ansvar for å utvikle en ny profesjon? Hva slags profesjon skal hun bidra til å utvikle? Hva vektlegger hun? Hvor får hun impulser fra? Eva Koren opplevde at hun fikk stor frihet til å forme sin yrkesrolle, og hun grep muligheten til å sette ut i livet sine ideer om hva denne hjelpefunksjonen skulle innebære. Hun var ikke i tvil om fokus: Jeg var der for å hjelpe pasientene fortalte hun. Det var ingen selvfølge fordi mange av legene mente at hun var der for å hjelpe dem. Ved utforming av en ny profesjon er det ikke uvanlig at det forekommer kamper om arbeidsoppgaver og avgrensning mot andre profesjoner (Abbott 1988). Represen-.no

19 eva koren en pioner i sosialt arbeid tanter for de etablerte yrkene vil gjerne ha et ord med i laget om hva de nye skal gjøre. Sykehuset har dessuten et bestemt hierarki som nye yrkesgrupper må forholde seg til og finne sin plass i. Eva Korens styrke var at hun hadde god kjennskap til sykehuset og sykepleieryrket. Det kom godt med i utformingen av oppgavene og hennes nye fagidentitet. Hun kjente til sykepleiernes oppgaver, kunne fagspråket, kjente til hierarkiet på sykehuset og organiseringen av arbeidet. Dessuten var hun ønsket av overlegen som med sin erfaring fra utlandet var godt kjent med hva en sykehuskurator kunne bidra med. Jeg vil beskrive tre områder som viser Eva Korens ulike måter å forme rollen som profesjonell sosialarbeider. Forholdet til ytre omgivelser Eva Koren gikk offensivt ut og fortalte omverdenen hva en sosialkurator var. Hun valgte en synlighet som viser en utrolig modighet tatt i betraktning kvinnenes stilling på denne tiden. Hun brukte mediene til å formidle sine tanker og meninger om profesjonen. Hun stilte opp på intervjuer i avisene og fortalte allmennheten hva en sykehuskurator eller sosialkurator gjorde. I nøkterne og detaljerte beskrivelser fortalte hun om arbeidsfeltet og oppgavene. Hun var opptatt av forholdene som møtte pasientene og dette snakket hun om. Uten å ha lest Gordon Hamilton (1951) som fremsatte begrepet personen-i-situasjoner som det særegne for sosialt arbeid, praktiserte hun sosialt arbeid med det som fokus. Hun brukte sin arbeidserfaring fra barnehage og sykehus nettopp for å synliggjøre at sykdom og dens utvikling kan påvirkes av miljøet. Hun visste at ungene ble engstelige når foreldre lå på sykehus og hun fortalte i avisintervjuene om foreldrenes bekymringer, for sine barn når de selv måtte ligge på sykehuset. Sammenhengen mellom sykdom og sykdomsutviklingen knyttet hun til livsvilkårene pasientene hadde. I tillegg til å gjøre denne nye yrkesgruppen synlig i avisene holdt hun foredrag i ulike sammenhenger. Blant annet holdt hun foredrag for Oslo Kommunale Sykepleierskeforbund som senere ble publisert i deres fagtidsskrift. Hun beskrev sosialkuratorens oppgaver konkret: En sosialkurator skal stå som et bindeledd mellom den pasient som er innlagt på sykehus, og hans omverden utenfor sykehuset: Hans hjem, familie og pårørende, hans arbeidsplass, arbeidsgiver og kameratene. Når pasientene blir utskrevet beholdes gjerne kontakten, og sosialkuratoren blir da bindeleddet den omvendte vei, mellom den utskrevne pasient og sykehuset (Koren 1948). Den offensive måten Eva Koren valgte for å formidle arbeidsoppgavene på og dermed bidro til å skape den nye yrkesgruppen viste seg fort å bære frukter. Hun fikk goodwill som hun selv sa, både hos offentlige instanser og private organisasjoner for sitt arbeid. Velferdssystemet slik vi kjenner det i dag var ikke utbygget. Eva Koren måtte gjøre seg kjent med ulike systemer som kunne bidra til at hennes oppgaver kunne løses..no

20 helga johannesdottir Hun gikk til ulike etater i kommunen. De som utdelte boliger, de som ordnet med husmorvikarer og de som kunne hjelpe ved økonomiske problemer. I tillegg besøkte hun Nasjonalforeningen, Røde Kors, Sanitetsforeningen og andre velledighetsorganisasjoner for å be om forståelse og konkret hjelp til dem som trengte det. Her måtte hun forklare sin rolle og arbeidsoppgaver. Jeg sa at jeg var begynt å hjelpe pasientene med problemer som oppstod i forbindelse med sykdom. Hun må ha vært overbevisende. Hun fikk stor tillit og kunne dermed hjelpe mange som trengte det. Forholdet til pasientene I tillegg til å skape velvillighet og forståelse for sin yrkesrolle og oppgaver hos ulike samarbeidsparter i og utenfor sykehuset, la Eva Koren vekt på kontakten med pasientene. Hun har utallige fortellinger fra sin praksis som viser hva hun la i sitt arbeid og yrkesrolle. Noen er nedskrevne i foredragene, hun holdt og er blitt publisert, andre har hun fortalt i intervjuer. Jeg skal gjengi en fortelling som hun kaller en av de morsomste sakene som hun jobbet med. Hun er også her opptatt av boligforholdene og hvor viktig det var for alle å ha sitt eget hjem. Klienten som hun beskriver var en kvinne som hadde hatt et vanskelig liv. Det var en som hadde vært tydelig mishandlet som barn, bortsatt som det het den gangen. Moren ønsket henne ikke. Hun hadde det godt som fosterbarn. Moren tok henne hjem igjen når hun var ni år. Så begynte nok en fysisk mishandling. Senere fikk hun stefar og så døde moren og da ble det verre. Hun bodde på et kjøkken som var første rom inn til leiligheten et gjennomgangsrom. Der inne i stuen var det fyllekallas og hun gikk aldri og la seg før de hadde gått. Hun fikk ikke lov å ha noe varme på, det var sklie på gulvet. Det var virkelig fælt Hun var veldig deformert i ryggen og det var veldig viktig å få plassert henne et skikkelig sted. Først fikk hun hybel og så egen leilighet. For å se det lille mennesket blomstre opp sånn som hun gjorde når hun fikk navn på døren som ingen andre hadde. Det var godt. Denne fortellingen viser noe av det sentrale i Eva Korens formidling av sitt arbeid. Hvert individ ble sett av henne og behandlet med stor respekt. Hun forstod hvor viktig det var for denne kvinnens selvfølelse og identitet å ha sitt eget hjem. Navneskiltet fortalte hele verden hvem hun var. Hun som tidligere ble oversett av sine nærmeste fikk en annen status og egenverdi. Eva Koren fortalte med en stor varme og innlevelse om denne kvinnen som hun syntes hun kunne hjelpe med få midler. Men det var ikke alltid Eva Koren syntes hun kunne hjelpe slik hun ønsket. Ikke alle som trengte fikk leilighet. Til det var problemene for store og ressursene for små. Men hun kunne lytte og oppdaget at det hadde en egen verdi. Det som forbauset meg mest, var der jeg ikke kunne gjøre noe annet enn å høre på Det skjedde noe i løpet av samtalen og den takksigelsen som kom når de gikk ut av døren og jeg som ikke hadde kunnet forandre på noe. Forholdene var de samme og de var veldig vanskelige. Allikevel var det et annet menneske som gikk ut..no 0

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Velferdsstaten - grunnlag og modeller

Velferdsstaten - grunnlag og modeller Temanotat 2002/9: Velferdsstaten - grunnlag og modeller Utarbeidet av Åshild Olaussen og Hans Petter Wollebæk, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Dette temanotatet omhandler det idémessige grunnlaget

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger

Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger QAPPEUEN D/\MM Al

Detaljer

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Et forsvar for velferdsstaten

Et forsvar for velferdsstaten Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og

Detaljer

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde

Detaljer

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Aksel Hatland, NOVA Foredrag ved AIDs markering av folketrygdens 40-årsjubileum Det tradisjonelle synet Både i populære og lærde l framstillinger av den

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET

Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 13 / Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat 15 EINAR ØVERBYE OG

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Kåre Hagen I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Den konvensjonelle innsikt (anno 1990) Den politisk styrte, omfordelende

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

VELFERDSSTATENS FREMTID: EFFEKTIVISERINGSKRAV OG

VELFERDSSTATENS FREMTID: EFFEKTIVISERINGSKRAV OG VELFERDSSTATENS FREMTID: EFFEKTIVISERINGSKRAV OG LEGITIMITETSBEHOV Paneldiskusjon på Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap 4.januar 2012 Ann-Helén Bay Tema for panelinnlegget Hovedtema: Legitimitet.

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Den nordiske modellen

Den nordiske modellen Den nordiske modellen Samfunnssystemet 1 i Norge og våre nordiske naboland - det som omtales som den nordiske modellen - har de senere år fått en del oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Modellen

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Omsorgens tvetydighet

Omsorgens tvetydighet KNUT W. RUYTER OG ARNE JOHAN VETLESEN (RED.) Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis AKADEMISK INNHOLDSOVERSIKT FORORD... INNLEDNING... 5 15 Del 1 PRINSIPIELLE PERSPEKTIVER: OMSORGENS EGENART

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

«Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen

«Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen «Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen Oppgave 2: Velferdsstatens omfang Velferdsstaten er i dag er velkjent uttrykk, både i politiske og sosiale sammenhenger. Med en sterk

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Fordeling av trygdene. Pensjonssystemet, barnefamilier og enslige forsørgere

Fordeling av trygdene. Pensjonssystemet, barnefamilier og enslige forsørgere Fordeling av trygdene Pensjonssystemet, barnefamilier og enslige forsørgere Plan for dagen Kort oppsummering fra Mandag Arbeidsrelatert stønad vs helserelatert stønad Overføringer til barnefamiliene Pensjonssystemet

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Norsk Standard - Kritisk

Norsk Standard - Kritisk Norsk Standard - Kritisk dokumentarfilm om dagens norske "barnevern", og dets historiske rolle som statens fryktbaserte social engineering, kontroll- og undertrykkelsesmekanisme. «Norsk Standard» er en

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer