Ensomhetsmelding for Skien kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ensomhetsmelding for Skien kommune"

Transkript

1 Ensomhetsmelding for Skien kommune

2 INNHOLD 1 PROSJEKTORGANISERING FOR ENSOMHETSMELDINGEN STYRINGSBIDRAG PROSJEKTET HAR HATT FØLGENDE ORGANISERING: PROSJEKTETS HØRINGSRUNDE STYRINGSDOKUMENTER STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER... 4 Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 1: Formål og virkeområde Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER... 4 Skien sin visjon: «Skien den gode og inkluderende møteplass» Politiske vedtak, herunder:... 4 Kommuneplanens samfunnsdel... 4 Folkehelsemeldingen 2013 til 2023, Skien kommune... 4 Frivillighetsmeldingen KOMMUNENS FORSTÅELSE AV ENSOMHETSBEGREPET OG VALG AV DEFINISJON ENSOMHET HAR MANGE ANSIKTER DEFINISJON AV ENSOMHET BAKGRUNN FOR ENSOMHETSMELDINGEN ENSOMHET I NORGE FIRE FAKTORER SOM DISPONERER FOR ENSOMHET Om man bor alene eller med partner Subjektiv helseopplevelse og innvirkning på ensomhet Alder, kjønn, etnisitet Manglende Yrkes/skoletilknytning og utdanning TILTAK FOR Å FOREBYGGE OG REDUSERE ENSOMHET STATLIGE TILTAK Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» Selvhjelp Norge TILTAK I SKIEN KOMMUNE SOM MOTVIRKER ENSOMHET Kommunens rolle ved forebygging og begrensing av ensomhet Eksempler på tiltak i kommunens kommunalområder som motvirker ensomhet EKSEMPLER PÅ TILTAK I FRIVILLIG SEKTOR TILTAK STARTET AV FRIVILLIGE ILDSJELER VED BRUK AV SOSIALE MEDIER Tjukkasgjengen Venneklubben OPPSUMMERING OG ANBEFALING TIL VIDERE ARBEID OPPSUMMERING ANBEFALINGER

3 1 PROSJEKTORGANISERING FOR ENSOMHETSMELDINGEN Ensomhetsmeldingen foreligger pr. september Den inneholder kommunens vurdering og forståelse av ensomhetsbegrepet en situasjonsbeskrivelse på landsbasis og for Skien kommune vurdering og beskrivelse av kommunens rolle med hensyn til forebygging og begrensing av ensomhet forslag til tiltak som kan medvirke til å redusere ensomhet blant innbyggerne i kommunen. 1.1 STYRINGSBIDRAG Med meldingen forsøkes det å gi et bedre grunnlag for politisk og administrativ styring, ved å prioritere innsatsområder på området forebygging av ensomhet. - kan medvirke til forbedret tjenestekvalitet - kan medvirke til forbedret kostnadseffektivitet - kan bidra til å realisere helselovgivningen og styringsdokumenter. 1.2 PROSJEKTET HAR HATT FØLGENDE ORGANISERING: Oppdragsgiver: Styringsgruppe: Hovedutvalget for Helse og velferd Hovedutvalget for Helse og velferd Prosjektgruppe: Prosjektansvarlig: Guro Winsvold, Kommunalsjef helse og velferd Prosjektleder: Inger Lillefjære, Rådgiver, Kommunalområde Helse- og velferd Medlem: Vegard Høgli, Kommuneoverlege Det har vært gjennomført: Ett møte med styringsgruppen To møter med prosjektgruppen Ett møte med Folkehelseutvalget Ett møte Kommunalområdet Byutvikling, drift og kultur Ett møte med Kommunalområde Oppvekst ved helsesøstre Ett møte med Telemark Røde Kors ved Nettverksgruppa Ett møte med Kirkens SOS i Telemark 1.3 PROSJEKTETS HØRINGSRUNDE Det utlyses en generell invitasjon til innspill via annonsering på kommunens nettside og distriktets aviser. Meldingen sendes kommunens lokalutvalg med invitasjon til innspill fra lokalområdene. Prosjektgruppen konsulterer/rådfører seg med aktuelle kommunale enheter og virksomheter under utarbeidingen av melding 3

4 2 STYRINGSDOKUMENTER 2.1 STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 1: Formål og virkeområde Lovens formål, derunder punktene 1-3., som omhandler forebygging, behandling og tilrettelegging for å fremme fysisk, psykisk og sosial trygghet, helse og likeverd. Lov om folkehelsearbeid Kapittel 1. Innledende bestemmelser, 1. Formål: «Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid». Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» Folkehelsemeldingen ble behandlet i Stortinget 21. juli Den bygger videre på hovedlinjene i folkehelse-politikken som det var tverrpolitisk tilslutning til da Stortinget behandlet Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. Regjeringen har valgt å legge hovedvekten på ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, eller som krever nye løsninger 2.2 KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER Skien sin visjon: «Skien den gode og inkluderende møteplass». Politiske vedtak, herunder: Bystyrets vedtak i sak 196/14, Budsjett og økonomiplan Vedtak i Hovedutvalg for helse og velferd , sak 1/15, «Tilnærming til politiske vedtak i forbindelse med handlingsprogram for helse og velferd 2015». Kommuneplanens samfunnsdel Folkehelsemeldingen 2013 til 2023, Skien kommune Frivillighetsmeldingen Handlingsplan 2015 for kommunalområde Helse og velferd Oppdrag: Utrede en «Ensomhetsmelding» med klare tiltak for forebygging av ensomhet. Det skal være politisk representasjon i utarbeidelsen. Meldingen skal ut på høring i kommunens virksomheter og frivillige organisasjoner. 4

5 3 KOMMUNENS FORSTÅELSE AV ENSOMHETSBEGREPET OG VALG AV DEFINISJON 3.1 ENSOMHET HAR MANGE ANSIKTER. Ensomhet bunner i ulike årsaker og føles og oppleves forskjellig fra person til person. Det er vanskelig å sette klare ord på følelser, men vanligvis blir det beskrevet som noe følelsesmessig ubehagelig og vanskelig. Det fører til dårlig trivsel og livskvalitet når man ikke blir sett og inkludert i den grad man har behov for. Det er betegnende at det norske språket ikke inneholder noen synonyme ord for ensomhet. For det motsatte- ikke ensom, finner vi imidlertid flere uttrykk som inkludering, samhold, fellesskap, og venner. En definisjon på ensomhet kan lett virke lite beskrivende for tilstanden, så det er ingen entydig definisjon av begrepet. Weiss (1973) skiller for eksempel mellom emosjonell ensomhet det at man mangler andre å være fortrolig med, og sosial ensomhet at man mangler sosiale nettverk. I denne meldingen har vi likevel valgt å støtte oss på en enkel definisjon som flere forskere har kommet til enighet om. Vi har gjort valget ut ifra at: Det gir en grad av gjenkjennelse for de fleste. Den er lite stigmatiserende. Den er enkel å forstå. Den er enkel å operasjonaliseres i forhold til tiltak for å redusere ensomhet. 3.2 DEFINISJON AV ENSOMHET Med ensomhet forstår vi: «Ensomhet er å oppleve et savn av ønsket kontakt med andre. Den som er ensom, har mindre kontakt med andre eller dårligere innhold i kontakten enn han eller hun ønsker. 1. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Ut ifra dette kan man altså være helt alene og fornøyd med det, eller ha en stor omgangskrets med mye sosial kontakt og føle seg ensom. Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de som har et stort nettverk. 2 1 Peplau og Perlman Fra Wikipedia, den frie encyklopedi 2 Meeuwesen,L mfl.2001, Halvorsen, K

6 4 BAKGRUNN FOR ENSOMHETSMELDINGEN Å føle seg ensom og isolert er vanligere enn man skulle tro, og de fleste av oss har kjent på ensomhetsfølelsen fra tid til annen. Vi finner fenomenet ensomhet omtalt i litteraturen fra lang tid tilbake, blant annet beskriver Bibelen flere steder mennesket som sosial av natur. Allerede i skapelsesberetningen hører vi om Adam som var ensom uten en partner. Likevel er dette et tema som er vanskelig å snakke om. Den psykiatriske sykepleieren Brita Nilsson mener det er greit å si at man er alene, men hvis man sier at man er ensom så blottlegger man seg. Til tross for at flere enn hver 5. nordmann føler seg ensom av og til eller oftere, betegnes ensomhet som vår tids siste tabu. Følelsen av å være ensom forteller en om hvor lite man betyr i den store sammenhengen. Man føler at man ikke utgjør noen forskjell for noen eller for omgivelsene. Det å være ensom oppleves som skammelig, og derfor er den ikke bare smertefull, den er også skamfull. Dette kan sees som en sterk kontrast til at samfunnet er mer individualistisk i dag enn tidligere. Det å være alene og utrette ting på egenhånd er forbundet med å være vellykket, mens det å være ensom assosieres med tap og utilstrekkelighet. Og hvem vil være venn med en taper? Det gjør at noen velger å dekke over ensomheten og ønsker å fremstå som vellykket med et stort nettverk. 5 ENSOMHET I NORGE Så mange som nordmenn har ingen nære fortrolige å henvende seg til når de trenger noen å snakke med. Dette viser nyere forskning fra SSB og Nova i studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG). 3 Studien ble foretatt blant nordmenn, hvorav 21 % av de spurte svarte at de opplevde ensomhet av og til eller oftere. Tallene samsvarer med en lignende spørreundersøkelse gjennomført av SSB sin siste» Levekårsundersøkelse» fra Der svarer hele 28 prosent av befolkningen, eller over 1 av 4, at de har vært plaget av ensomhet. 4 Slike undersøkelser kan vise en tendens til at ensomhet er økende i Norge. Dette underbygges av undersøkelser fra hjelpeorganisasjonene, blant andre fra Norges Røde Kors. Det er lite variasjon i resultatet, enten man bor i en by eller på landet. Resultatene fra LOGG-undersøkelsene viser at storbyene ikke skaper så mye ensomhet, og småstedene ikke trygger mot ensomhet slik som vi trodde tidligere. Man finner imidlertid noe lavere grad av ensomhet i de mellomstore kommunene. 3 LOGG 2007 er en nasjonal undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå og forskningsinstituttet NOVA. Undersøkelsen består av den internasjonale studien Generations and Gender Survey (GGS) og andre runde av den norske studien Livsløp, aldring og generasjon (NorLAG 4 Samfunnsspeilet, tidsskrift for Statistisk sentralbyrå 6

7 ENSOMHET RAMMER ALLE ALDERSGRUPPER: Grafikken viser tall fra Levekårsundersøkelsen Foto: Scanpix, Grafikk/Kenneth Lauveng. Kilde: VG Forbruker 5.1 FIRE FAKTORER SOM DISPONERER FOR ENSOMHET De faktorene som har størst innvirkning på ensomhet er: om man bor alene eller med partner subjektiv opplevelse av å ha en dårlig helse alder og kjønn manglende yrkes/skoletilknytning Mangel på vennskap forekommer oftest hos personer som er sårbare på flere av disse områdene samtidig. (levekårsundersøkelsene i 2002 og 2005). De som bor alene, personer med dårlig helse, kvinner og personer med manglende yrkestilknytning er oftere ensomme enn andre. I tillegg er ensomhet mer utbredt i grupper med lav utdanning, sammenlignet med andre utdanningsgrupper. De forholdene som har sterkest forklaringskraft, er samboerskap og helsetilstanden Om man bor alene eller med partner I løpet av de siste 25 årene har andelen aleneboende økt. Samtidig har det blitt mer vanlig å ha venner som sine nærmeste fortrolige, populært omtalt som vår tids nye familie (Sosiale indikatorer i Samfunnsspeilet 5-6/2008). Overalt i landet har man omtrent like mye kontakt med gode venner. Men mye tyder på at kontakt med venner og naboer ikke kan erstatte nær kontakt med en partner (Thorsen og Blekesaune 2004). 7

8 5.1.2 Subjektiv helseopplevelse og innvirkning på ensomhet Sammenhengen mellom ensomhet og innvirkning på helse kan fort bli som en ond sirkel. Når man føler seg ensom blir livskvaliteten dårlig, og hvis man føler seg ensom over lang tid øker risikoen for fysisk og psykisk sykdom. Sykdom øker igjen risikoen for ensomhet. En stor metaanalyse fra 2010 viser at farene ved ensomhet kan sammenliknes med det: å røyke 15 sigaretter om dagen å ikke trene å være alkoholiker å være overvektig I tillegg viser LOGG - undersøkelsen at ensomhet gir større fare for psykiske helseutfordringer. I Harvard University - undersøkelsen fra kom det frem at middelaldrende som bor alene har 24 prosent større sjanse for å dø av hjertesykdommer enn ikke - ensomme. På motsatt side kan det også vises til at sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til et langt liv med 50 prosent. 6 Tre ganger så mange av dem som subjektivt opplever at de har dårlig helse, opplever også ensomhet, sammenlignet med dem som sier de har utmerket/meget god helse. Også andre undersøkelser viser at mennesker med dårlig helse er mer ensomme. 7 Det er større sammenheng mellom ensomhet og psykisk helse enn mellom ensomhet og fysisk helse. Ensomme mennesker er ofte mindre aktive og har en mer usunn livsstil enn andre. Undersøkelsen viser at ensomme mennesker spiser mer usunt, og at dette i seg selv kan være helsefarlig. Dette kan bunne i så enkle og forståelige forklaringer som at det er lettere å komme seg ut når man er sammen med venner enn om man er alene. Det er også mer sannsynlig at en lager sunn mat med flere råstoffer når flere skal spise sammen enn om man steller bare til seg sjøl. Noen forklaringer finnes i kroppens fysiologiske prosesser, som gjør at ensomhet kan svekke immunforsvaret. 8 Ensomme mennesker produserer for eksempel mindre betennelsesdempende proteiner enn ikke-ensomme, og dette kan føre til blant annet diabetes 2, Alzheimers sykdom og leddgikt. Ensomhet kan føre til depresjoner og andre psykiske helseplager/sykdom, fordi hjernen produserer stresshormoner som for eksempel kortisol når man er ensom. Sosial omgang kan faktisk hjelpe en med mild eller moderat depresjon sier professor Bruce Rabin 9. 5 «Living Alone and Cardiovascular Risk in Outpatients at Risk of or With Atherothrombosis» 6 Helseeffekt, samfunnsansvar. 7 Berg mfl. 1981, Tornstam 1988, Lunaigh og Lawlor Undersøkelse foretatt av Ohio State University i Professor Bruce Rabin, forsker og professor ved University of Pittsburg Medical Center 8

9 Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, mener at legene må vurdere den samlede risiko for fremtidig sykdom, og ikke ensidig fokusere på tobakk, overvekt og trim. Roksund mener at samfunnet i større grad må se det enkelte menneskes helse i et livsløpsperspektiv, hvor en vurderer sosiokulturelle, relasjonelle og personlige forhold. 10 Dette er helt i tråd med intensjonen bak Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter», som ble godkjent i statsråd 27. mars Her blir tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet en viktig del av folkehelsepolitikken. Regjeringen vil at psykisk og fysisk helse skal likestilles og at det skal sees på sammenhengene for hvordan de påvirker hverandre. Det er et mål at flere skal oppleve god psykisk helse og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. I samarbeid med frivillige organisasjoner og KS ønsker de å tilrettelegge for et samfunn og et lokalmiljø som i større grad forebygger ensomhet og fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening Alder, kjønn, etnisitet. Ensomhet er mer utbredt blant kvinner (24 %) enn menn (18 %). I LOGG-studien finner vi at relativt flere kvinner enn menn sier at de opplever ensomhet. Kvinner er vanligvis gift med eldre menn, lever lenger enn ektefellen, bor oftere alene, og får flere helseplager. Også andre undersøkelser viser at ensomhet er mer utbredt blant kvinner enn blant menn, også i parforhold. Menn anses å være mindre sosiale enn kvinner og levekårsundersøkelsen 1998 (Sosialt utsyn 2000) viser at menn har færre nære venner enn kvinner har. Ofte har menn sin kone som nærmeste og eneste fortrolige. 12 Undersøkelsen viste også at ensomheten er mest utbredt i aldersgruppen fra 80 år og oppover (32 %), men ensomhet blant eldre i Norge og Norden er lavere enn i sydligere land. Velferd og velferdsstatens goder bidrar til at man har større mulighet for mestring for å kompensere for tap av forskjellig karakter. Ensomhet er også utbredt i aldersgruppen år (23 %). Årsakene er sammensatte, men vi vet fra ny forskning at 30 % av de som dropper ut av videregående skole svarer at de er ensomme. Funnene viser at det er den sosiale opplevelsen av skolehverdagen som i størst grad påvirker elevens tanker om å avslutte skolegangen. Faktoren «sosial opplevelse» inkluderer både opplevelse av ensomhet, eller mangel på venner, og mangel på sosial relasjon til læreren. 13 Ensomhet rammer ofte de unge hardere enn de eldre, fordi unge i større grad mener at årsaken til ensomheten finnes i dem selv. De tror de er ensomme fordi de ikke 10 Samfunnsspeilet, 2009/1 Sosial kontakt og ensomhet. Sosial kontakt og ensomhet. Forfatter Kirsten Thorsen, Sten-Erik Clausen 11 Folkehelsemeldingen. 12 Andersson 1982, Peplau og Perlman 1982, Quereshi og Walker 1989, Thorsen 1990, Barstad Forskningsresultatene til professor Per Frostad og førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn 9

10 strekker til, eller er annerledes enn andre. I en undersøkelse gjort for Røde Kors, kommer det fram at mange unge ønsker å holde ensomhet skjult. Sosiale medier som Facebook, Instagram, SnapChat, YouTube og Twitter har gjort avstanden liten og det er lett å dele informasjon og opplevelser. 45 % av de som er på sosiale medier er helt eller delvis enig i at de sosiale mediene bidrar positivt i deres «virkelige liv». 14 Bruk av sosiale medier har imidlertid en annen og mørkere side. Man måler populariteten sin i antall «Likes» og kan enkelt sammenlikne seg med andre. Fordi mange pynter på hvordan de fremstiller livet sitt ved kun å vise fram de gode sidene, er det fort å føle seg underlegen alle andre. De eldre kan i større grad tenke at det skyldes åpenbare forhold som sviktende helse og liknende, en skjebne de deler med andre de kjenner. Tilsvarende tendenser er også funnet i andre internasjonale studier. (Samfunnsspeilet) Minst ensomhet er det blant unge voksne, personer i etableringsfasen og de voksne etablerte 15. Unntaket her er personer i 40 årene med funksjonshemning. Det finnes lite forskning på ensomhetsopplevelse hos flyktninger og asylsøkere. Likevel vet vi at mange ensomhetsdrivende faktorer rammer disse gruppene. De har forlatt familie, venner og fødeland og skal integreres i en ny kultur, lære et nytt språk, komme i arbeid og få nye venner. Mange lider av posttraumatisk stress etter opplevelser i hjemlandet, og «psykiske lidelser er vanligere og mer alvorlige blant flyktninger og asylsøkere enn blant nordmenn», sier dr. philos., psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin i boka Flukt og eksil. 16 Samtidig viser statistikken at levekårene i Norge for ikke-vestlige innvandrere jevnt over er dårligere enn for befolkningen for øvrig. De er overrepresentert i statistikken over arbeidsledige og uførepensjonerte, i yrker med lav status og dårlig lønn og i lavinntektshushold med dårlig boligstandard. Det er betydelige forskjeller mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, og internt innenfor hver enkelt landgruppe Manglende Yrkes/skoletilknytning og utdanning. Personer som har grunnskole som høyeste utdanning er mer ensomme enn de som har høyskole eller universitetsutdanning. Mange forhold som henger sammen med utdanning, kan innvirke på ensomhetsopplevelsen. Personer med lav utdanning har oftere dårlig helse og har dermed større risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Mennesker som er utenfor yrkeslivet, er mer ensomme enn de som er yrkesaktive. De er oftere uføretrygdet og har dårligere økonomi enn yrkesaktive og personer med lavere inntekt er noe mer ensomme enn dem med høyere inntekter. Økonomi er en 14 Ensomhet og sosiale medier, utarbeidet av Webbus mars 2014, på oppdrag fra Røde kors 15 Forfatter: Kirsten Thorsen, Sten-Erik Clausen Samfunnsspeilet 2009/1 SSB 16 Overlege ved Kunnskapssenter for vold og traumer, Seksjon for flyktninghelse og migrasjon. 17 Legeforeningens 10-punktsprogram for en bedre helsetjeneste for ikke-vestlige innvandrere 10

11 faktor som kan begrense deltakelse i sosiale aktiviteter, spesielt det som koster penger. Fordeler i livet har en tendens til å falle sammen, det samme gjelder ulemper og uhell. Dette gjelder ikke bare ytre levekår, men også følelsen av trivsel og inkludering og ensomhet. 6 TILTAK FOR Å FOREBYGGE OG REDUSERE ENSOMHET 6.1 STATLIGE TILTAK Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» Folkehelsemeldingen ble behandlet i Stortinget 21. juli i år. Med denne meldingen ønsker regjeringen spesielt å løfte frem tre innsatsområder: psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling de skal utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring. I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert. Regjeringen anser ensomhetsproblematikken som en stor folkehelseutfordring. De har tro på at god medisin mot dette er å skape møteplasser, fordi ensomhet løses ved at mennesker møtes og blir kjent. Det skal samarbeides med KS og «FrivillighetNorge» for å nå målene. Regjeringen vil høsten 2015 legge fram en strategi for en moderne eldrepolitikk. Eldre skal ha mulighet til å delta på alle områder, både i arbeids- og samfunnsliv Selvhjelp Norge «Selvhjelp Norge» er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp og er drevet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp og gjennom årlige oppdragsbrev. Helse- og omsorgskomiteen gir klart uttrykk for at satsning på selvorganisert selvhjelp er et viktig helsefremmende og ensomhetsforebyggende tiltak, og et godt supplement til annen behandling. Selvhjelp Norge er organisert med syv distriktskontorer og hovedkontor i Oslo.» 18 Distriktskontoret Buskerud, Telemark og Vestfold dekker da Grenlandskommunene. Myndighetene vil med dette legge til rette for at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet. Det gode bieffekt av likemannsarbeidet er at ensomhet reduseres, fordi sykdommen mestres og man har et fellesskap i gruppene. 18 Fra Wikipedia, den frie encyklopedi 11

12 6.2 TILTAK I SKIEN KOMMUNE SOM MOTVIRKER ENSOMHET Kommunens rolle ved forebygging og begrensing av ensomhet «Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid». 19 Og videre: «Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.» Kommunens oppgave blir da å opplyse, støtte forebygge for å legge til rette for gode valg. I Skien kommune finnes mange og ulike instanser som driver en flott innsats for å redusere og forebygge ensomhet. Slike aktiviteter har ofte den gode effekten at de favner flere helsefremmende aspekter samtidig. Det kan gjelde uavhengig av om det driftes kommunalt, av frivillige organisasjoner eller av private. Under følger noen eksempler på dette innen følgende områder: Tiltak i kommunalområdene Tiltak i form av samarbeid mellom kommunens kommunalområder og frivillig sektor Tiltak i frivillig sektor Tiltak startet av frivillige ildsjeler Eksempler på tiltak i kommunens kommunalområder som motvirker ensomhet Kommunens fagavdelinger driver målrettet arbeid for å ivareta innbyggernes livskvalitet innen sine kommunalområder. Slikt arbeid gjøres også i samarbeid med andre kommunalavdelinger og i noen sammenhenger i samarbeid med fylkeskommunale og statlige organ. Noen av de ensomhetsforebyggende innsatsområdene i kommunal regi drives i nært samarbeid med frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner. Frivillig sektor og kommunen samarbeider også om aktiviteter i regi av organisasjonene. Det gjøres mest i form av partnerskapsavtaler, der kommunen gir økonomisk støtte. I Frivillighetsmelding for Skien kommune finner vi under vedtatte tiltak: «Kommunens fagavdelinger inngår partnerskapsavtaler, prosjektavtaler eller samhandlingsavtaler med Frivillig sektor der hvor oppgavene kan løses av frivilligheten og alle parter tjener på det.» Utdrag fra «Lov om folkehelsearbeid». Kapittel 1. Innledende bestemmelser, 1. Formål 20 Ref. Frivillighetsmeldingen for Skien kommune 12

13 Eksempler på tiltak i Kommunalområde helse og velferd Helse og velferd driver dagtilbud for flere målgrupper: Marensro Dag- og habiliteringssenter for mennesker over 18 år med multifunksjonshemning. Dagsenteret ligger sentrumsnært med gode tur- og opplevelsesmuligheter i nærmiljøet. MATS, Arbeids- og aktivitetssenteret for mennesker over 18 år med nedsatt funksjonsevne. MATS tilbyr et variert spekter av arbeidsoppgaver og aktiviteter. Nærmiljøtiltak. Det finnes 3 nærmiljøtiltak i kommunen, som har fokus på frivillighet og brukermedvirkning. Dette er sosiale treffsteder som jobber for å skape et aktivt, trygt og inkluderende miljø - uansett kulturell eller sosial bakgrunn. Villa Aktiv allaktivitshus. Målet er å fremme psykisk helse gjennom aktivitet og hyggelig samvær. Det er et gratis lavterskeltilbud som er åpent for alle over 20 år. Dagavdeling for hjemmeboende personer med demenssykdom på Klyvetunet. Dagavdeling for eldre hjemmeboende på Lyngbakken bo- og behandlingssenter. Dagavdelingene på Klyvetunet og Lyngbakken drives med assistanse fra frivillige, men det er kommunalt ansatte som koordinerer og drifter de. De frivillige hjelperne er medlemmer i organisasjoner eller individuelle frivillige, og det samarbeides med lag, foreninger, humanitære organisasjoner, menigheter, kirker, barnehager, skoler og pensjonistforeninger. Eksempler på avtaler mellom helse- og velferd og frivillig sektor Kommunalområde forvalter og ivaretar en skriftlig samarbeidsavtale med Skien diakonale senter. De drifter dagsenter, natthjem og hybelhus, og er et lavterskeltilbud for rusavhengige. Ref. Frivillighetsmeldingen Det er også inngått en samarbeidsavtale med Kirkens sosialtjeneste «Tilja oppfølgingssenter». Dette er et tilbud med formål om at deltagerne får dager med livskvalitet uten kriminalitet og rusavhengighet. Ref. Frivillighetsmeldingen Felles for disse to tiltakene er at både frivillige hjelpere og ansatte medarbeidere bidrar sammen med brukerne for å gi rusavhengige en bedret livskvalitet. Ref.: Frivillighetsmeldingen for Skien kommune På sykehjem og i bokollektiv bidrar frivillige hjelpere til å gjøre hverdagen til brukerne og beboerne mer aktiv og innholdsrik. Det arrangeres trimgrupper, vaffelstekingsgrupper, lesegrupper, sittedans grupper, besøkshundetjeneste, besøksvenn en til en, følge til ulike arrangementer med mer. De frivillige er medlemmer i organisasjoner eller individuelle frivillige, og det samarbeides med lag, foreninger, humanitære organisasjoner, menigheter, kirker, barnehager, skoler og pensjonistforeninger. Røde kors nettverksgruppe. Røde Kors har hatt samarbeidsavtale med Skien kommune om nettverksaktiviteter for ensomme psykisk syke og tidligere rusmiddelavhengige siden Deltagerne kommer fra Sykehuset Telemark, DPS, hjemmetjenesten, boveiledere i kommunen og Link. De fleste nye deltagere er enslige og veldig ensomme og trenger mye oppfølging fra frivillige og koordinator. Alderen på deltagerne varierer fra år. 13

14 Frivillige og deltagere deltar aktivt i planlegging og gjennomføring av aktivitetene, med støtte fra koordinator. Frivillige og deltagere får veiledning, og blir fulgt opp av koordinator og frivillig leder på fellesmøter og i egne oppfølgingssamtaler. Nettverksarbeidet har i 2014 vært finansiert av Røde Kors, Helsedirektoratet og Skien Kommune. Måltallene for 2014 var 40 deltagere og 25 frivillige. 38 deltagere har vært med på aktiviteter i 2014 og 27 frivillige har vært med på å drive møteplassen. 21 Alle som ønsker å være med i gruppen, må først ha en blikjentsamtale/ inntakssamtale med koordinatoren for gruppen. Det er for tiden venteliste for å bli med i «Nettverksgruppen». En ukeplan kan se slik ut: Søndag- Fotballkamp på Odd, Tirsdag- Vi spiser kveldsmat sammen, går en liten tur eller svømmer i Fritidsparken, Torsdag- Bowling, shopping og pizza, og så videre Eksempler på tiltak i Kommunalområde Oppvekst Strategiske plan for Oppvekst , med fokus på helhetlig inkludering. Den har et definert mål om at 90 % av alle ungdommer i Skien kommune har fullført videregående opplæring på rettighetstid. BTI bedre tverrfaglig innsats. BTI er et av verktøyene som skal brukes for å se/fange opp tidlig sette inn tiltak tidlig og ha en systematisk oppfølging for å hindre senere frafall. Beredskapsteam mot mobbing i Skien grunnskole som består av fem faste medlemmer og tre faglige samarbeidspartnere. Samarbeidspartnerne kalles inn ved behov. Teamet kan kontaktes av skolens rektor, eller elevens foresatte, som vil melde inn en komplisert mobbesak fordi de har behov for bistand. På hver skole jobber miljølærer, sosiallærer og helsesøster sammen for å trygge det psykiske miljøet for elevene. Eksempler på avtaler mellom Oppvekst og frivillig sektor SLT koordinator i kommunen koordinerer Nattravntjenesten i samarbeid med Forebyggende seksjon hos politiet og FAU på den enkelte ungdomsskole. Her stiller foreldre til ungdomsskoleelever opp en til to ganger i året, som frivillige nattravner på lørdager mellom kl , i nært samarbeid med forebyggende seksjon hos Politiet. SLT koordinatoren arbeider tverretatlig og tverrfaglig inn mot alle fagavdelinger i kommunen, og har bred samarbeids- og kontaktflate ut mot frivillig sektor i forbindelse med tiltak finansiert av Bufdir sin tilskuddsordning mot nasjonal barnefattigdom. Ref.: Frivillighetsmeldingen Kommunalområdet har avtaler med organisasjoner som bidrar til at barn og unge berørt av fattigdomsproblemer kan delta i ferieaktiviteter Eksempler på tiltak i kommunalområde byutvikling, drift og kultur Menstad Frivilligsentral: Frivilligsentralen skal inspirere til økt frivillighet, og bidra til flere gode møteplasser mellom mennesker i nærmiljøet. 21 Skien kommune i samarbeid med Røde Kors. Årsrapport for Røde Kors nettverksarbeid

15 Bydelshusene: Bydelshusene skal inneholde kultur og aktiviteter av høy kvalitet, det skal gi målgruppene muligheter til å være aktører, frivillige medhjelpere, utøvere og publikummere, både som amatører og profesjonelle utøvere. Samtidig er målet å utvikle bydelshusene til naturlige og sosiale møtesteder med et inkluderende miljø for alle i bydelen. Folkehelsearbeid skal være et arbeidsmål for bydelshusene, som samarbeider med NAV/ LINK og GREP om arbeidstrening, og motvirker isolasjon og ensomhet. Frivillige medhjelpere uten en organisasjonstilknytning er den største gruppen frivillighet bydelshusene har, de utgjør ca. 5,5 årsverk. Nøkkelen til det er at de frivillige får reell innflytelse i det meste av driften. Team Fritid gir et allsidig kulturtilbud til ungdom på fritiden og etter skoletid tilbud. Tilrettelagt fritid: gir tilbud til barn, unge og voksne som har behov for bistand til å delta i fritidsaktiviteter på grunn av psykisk eller fysisk funksjonshemming. Tilbudet har rom for personlige forskjeller og det legges vekt på sosial ivaretakelse av alle som kommer. Støtte/fritidskontakt: er en måte å gi personlig assistanse på, til deltagelse i fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. 22 Kultur har i sitt daglige arbeid nær kontakt og samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, som representerer et bredt spekter av kulturaktiviteter Eksempler på avtaler mellom byutvikling, drift og kultur og frivillig sektor Kommunalområdet har avtale med frivilligsentralene /Nærmiljøsenterne på Gulset og Moflata, det vil bli opprettet partnerskapsavtale om dette Jfr. Frivillighetsmeldingen Herkules IL håndball og fotball: egne lag for utviklingshemmede personer, som for øvrig har vanlige medlemsordninger. Hundesledeklubben MUSH: tilrettelagte tilbud funksjonshemmede NAV Skien Ifølge rundskriv fra Kommunal og Regionaldepartementet (H 20/03) skal alle typer innvandrere som har fått opphold i norske kommuner gjennomføre et introduksjonsprogram om det norske samfunnet. Dette inneholder en individuelt utarbeidet toårsplan med bl.a. hjelp til språkopplæring, orientering i forhold til arbeidslivet og psykososiale tiltak. Eksempler på avtaler mellom NAV Skien og frivillig sektor NAV samarbeider med organisasjoner og lag innen frivillig sektor, spesielt i forhold til integrering. Flyktningeteamet har samarbeidsavtaler med både Telemark Røde kors og KIA 23, både i forhold til Kvalifiseringsprogrammet og Introduksjonsprogrammet. De frivillige organisasjonene stiller med nettverksfamilier og nettverksvenner som 22 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 bokstav b :Helse- og omsorgsdepartementet vurderinger og forslag til loven i Prop. 91 L ( ) 23 KIA er forkortelse for Kristent interkulturelt arbeid 15

16 introduserer flyktninger og innvandrere i det norske samfunnet og dagliglivet. De har også tilbud som leksehjelp med mere. Ref.: Frivillighetsmeldingen for Skien kommune 6.3 EKSEMPLER PÅ TILTAK I FRIVILLIG SEKTOR Frivilligheten i Skien spenner over et vidt spekter av aktiviteter. Kommunen har en mangfoldig og levende frivillig sektor som tilbyr innbyggerne varierte fritidsaktiviteter. Uavhengig av hvilken type aktivitet man samles om får folk i alle aldre oppleve mestring, personlig utfoldelse og at man hører til. I et Folkehelseperspektiv vil det å utføre en frivillig innsats bidra positivt til nettverksbygging. Ved å være til nytte for andre vil dette kunne gi økt glede og tilfredshet i livet, som igjen kan føre til helsegevinst for den frivillige. Frivillig sektor dekker derfor mange av de behovene som mennesker har, deriblant behovet for vennskap og sosiale kontakter. Dette er faktorer som bidrar til å redusere ensomhet og opprettholde en god folkehelse. Ref.: Frivillighetsmelding for Skien kommune. Noen organisasjoner har som formål å hjelpe enkeltmennesker eller grupper som har behov, som de frivillige ideelle organisasjonene, kirker og trossamfunn med flere. Disse gjør en ekstra innsats for innbyggerne i Skien kommune. Vi har også frivilligsentraler/nærmiljøsenter, med formål om å skape gode nærmiljøer. I tillegg driver flere landsdekkende organisasjoner hjelpetelefoner hvor alle med behov for en å snakke med kan ta kontakt. Flere organisasjoner har nå tatt i bruk sosiale medier for å nå ut med hjelp til de som trenger det.: Eksempler på det er Eksempler på tiltak i frivillig sektor som benytter sosiale medier sidetmedord.no, en nettjeneste som drives av Mental Helse for den som foretrekker å skrive om det som er vanskelig. På nettsiden kan man få hjelpeller råde hjelpemenn. Det er også ansatte som følger siden. Mental helse sin visjon er «å være en nasjonalt og internasjonalt anerkjent telefon- og nettjeneste som bidrar til trygghet, selvstendighet og mestring. Røde kors sin nettjeneste for barn og unge: KorsPåHalsen SOS-chat er en av Kirkens SOS sine krisetjenester over internett. Man skriver med en frivillig medarbeider og få svar med en gang. Tjenesten er anonym. SOS-meldinger er en anonym meldingstjeneste. Meldinger blir besvart av erfarne, frivillige medarbeidere innen 24 timer. 6.4 TILTAK STARTET AV FRIVILLIGE ILDSJELER VED BRUK AV SOSIALE MEDIER Tjukkasgjengen Tjukkasgjengen blei starta av Jan Ellefsen fra Moss i Tilbudet er etablert som egen Facebook gruppe, og mange har slått følge. Ildsjeler har startet rundt 335 nye grupper både i Norge og i utlandet, deriblant i Skien, Porsgrunn og Bamble. Det finnes tre tjukkasbud: Det skal være gøy Det skal være for alle Det skal være gratis 16

17 6.4.2 Venneklubben Steinar Halleland fikk erfare at som nyinnflyttet til en storby var det vanskelig å skaffe seg et nettverk. Han ønsket å gjøre ting som å gå på kino, på kafé, på fotballkamp osv. Da startet han en vennskapsklubb for folk mellom 30 og 45 år. Ut ifra det ble Facebook gruppen «Venneklubben» opprettet og fikk raskt undergrupper rundt om i landet. Formålet for klubben er å bli kjent med andre som har lyst til å utvide omgangskretsen og få flere venner å spille på. Venneklubben har siden blitt holdt fram som et godt eksempel i flere medier, og blitt omtalt av kong Harald i nyttårstalen. 7 OPPSUMMERING OG ANBEFALING TIL VIDERE ARBEID I denne meldingen har vi tatt utgangspunkt i de fire faktorene som har vist seg å ha størst innvirkning på ensomhet i befolkningen: om man bor alene eller med partner subjektiv opplevelse av å ha en dårlig helse alder og kjønn manglende yrkes/skoletilknytning Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelsebarometer Skien 2015, Befolkning og levekår Vi vet at Skien er et godt sted å bo for de fleste av kommunens innbyggere. I forhold til forskningsresultatene kan vi også anta at ensomhetsproblematikken i Skien samsvarer på mange områder med forholdene på landsbasis. For å kunne forebygge og redusere ensomheten i kommunen, må man imidlertid kjenne kommunens forutsetninger og tilpasse tiltakene etter det. Ut ifra statistikken som vist i «Folkehelsebarometeret», ser vi at måletall for Skien på noen områder er lik forholdene i landet forøvrig, dette gjelder for eksempel for antall personer som bor alene og inntektsulikheter. På andre sentrale områder som er drivende for grad av ensomhet i befolkningen kommer kommunen dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder utdanning, arbeidsledighet, andelen uføretrygdede og andelen eldre over 80 år. Utdanning, inkludering i arbeidsliv og helsetilstand er faktorer som er avgjørende på mange 17

18 områder av innbyggernes liv. Denne kunnskapen er derfor en viktig forutsetning når vi skal etablere eller videreutvikle innsatsområder for å fremme folkehelse og forebygge eller redusere ensomhet. Lokalkunnskap om kommunen er også nødvendig i det forebyggende arbeidet. Dette kan gjelde mange forskjellige faktorer og muligheter: friluftsliv, foreningsliv, muligheter til å treffe familie, venner og kjente, innbyggernes vaner og valg, boligmønster, kollektivtransporttilbud med mer. 7.1 OPPSUMMERING Arbeidet med å forebygge og redusere ensomhet i befolkningen er en viktig faktor for å bedre folkehelsen i kommunen. Ensomhetsmeldingen må sees i lys av folkehelseperspektivet og er et tema i forhold til «Folkehelsemeldingen » for Skien kommune. Den er rettet mot hele befolkningen, både de som er friske og de som er syke. I folkehelsemeldingen står som følger «Helse i alt vi gjør er en norsk variant av det internasjonale health in all policys - eller helse i alle politikkområder. Det er en anerkjennelse av at alt fra kultur, utdanning, samferdsel til næringsliv har stor betydning for befolkningens helse og motsatt. Vi må tenke helse når vi utformer politikk og tiltak i alle disse sektorene.» Som vist under punkt 6 i meldingen arbeides det med innsatsområder i alle kommunens kommunalområder, som hver især også omfatter ensomhetsproblematikken. Vi kan vise til mange eksempler på samarbeid mellom kommunalområdene som fremmer livskvalitet og folkehelse hos samme målgruppe, som når mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilbud om arbeids- og aktivitetssenter på dagtid, mens de får kulturtilbud og tilrettelagte fritidstilbud på fritiden. (Se punkt 6, tiltak) Frivillig sektor bidrar til at innbyggerne får innholdsrike dager og inkluderende lokalmiljø, hvor de kan oppleve mestring og at de hører til. På bakgrunn av dette vil vi komme med følgende anbefalinger til tiltak: 7.2 ANBEFALINGER Planen integreres i folkehelseutvalget og på alle kommunalområder når nye tiltak skal iverksettes. Det eksisterende forebyggende arbeidet videreføres og utvikles videre i takt med erfaringer og den til enhver tid gjeldende kunnskap. Det legges til rette for et inkluderende lokalmiljø med møteplasser hvor folk kan møtes og stifte vennskap. Kommunen skal arrangere en årlig konferanse hvor frivillig sektor, ansatte og politikere i kommunen deltar. Ensomhet bringes inn som tema på den første av disse konferansene. Se: Frivillighetsmeldingen, under handlingsplan 18

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Viderefører

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Folkehelsemeldingen Hva nå? Folkehelsemeldingen Hva nå? Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Film http://www.youtube.com/watch?v=rq-7pc29mww 2 Morgendagens eldre 11.10 Sundvollen Hva nå? Hva

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber «Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen Rune Gjelberg og Sahra Jaber 02.03.17 2300 medlemmer Furuset IF / Alnaskolen 02.03.17 Groruddalen har en befolkningsmasse på 139 733 Alna

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Hvem er de ensomme? Kirsten Thorsen og Sten-Erik Clausen. Sosial kontakt og ensomhet

Hvem er de ensomme? Kirsten Thorsen og Sten-Erik Clausen. Sosial kontakt og ensomhet Hvem er de ensomme? Er mennesker som bor i storbykommuner Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger mer ensomme enn folk i små utkantkommuner? Nei, viser resultatene fra LOGG-undersøkelsene. Storbyene er ikke

Detaljer

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24. DNT- en god partner i folkehelsearbeidet Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Folkehelseloven og tiltak for fysisk aktivitet NIH /FHI 24.0412 AKTUELT Ny folkehelselov Ansvar: kommunene og fylkeskommunene Kapittel

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

DNT og lokalt folkehelsearbeid

DNT og lokalt folkehelsearbeid DNT og lokalt folkehelsearbeid Lise Corwin, Folkehelsesjef Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på og forelest om partnerskap Master i helsefremmende

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Løpende oversikt over folkehelsen

Løpende oversikt over folkehelsen Løpende oversikt over folkehelsen Orientering i Helse- og omsorgskomiteen 15. mars 2017 Rådgiver Malin Paust Kortversjon - oppsummering Funn innen hvert temaområde: Risør sett i forhold til landet Særlige

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Regional plan for folkehelse i Telemark. Regional plan for folkehelse i Telemark Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering Oversikt Tiltak Planstrategi Her er vi nå Fastsette mål i plan Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11. Oslo kommune Helseetaten Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.14 «Helsebringende frivillighet» Er dette noe vi i kommunen skal

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt En medlemsdialog for å forebygge utenforskap og inkludere i fellesskapet KS hovedstyre: Overordnet tema for Kommunalpolitisk toppmøte og Landsting 2016

Detaljer

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Bygdeforskningsdagen sesjon III Anne Strøm Prestvik og Ivar Pettersen, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Inn på tunet Definisjon: Tilrettelagte

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Rissa hotell, Voksenopplæringas lokaler, 2. etasje Møtedato: 05.10.2016 Tid: 09:00 13:00 Forfall meldes til servicetorget som sørger

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark. Høringsutkast

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark. Høringsutkast Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark Høringsutkast Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn og formål... 3 2.1 Folkehelsearbeidet et felles

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer