DIABETESFORSKNINGSSENTERET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIABETESFORSKNINGSSENTERET"

Transkript

1 1 DIABETESFORSKNINGSSENTERET Aker og Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Å R S R A P P O R T 2003 INNHOLD:

2 2 1. Styret Aker og Ullevål Diabetes Forskningsfond.... Styret Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus Medarbeidere Samarbeidspartnere Spennende muligheter fremover! - Kristian F. Hanssen Rapport fra forskerne: - Hans-Jacob Bangstad... - Kåre I. Birkeland.. - Knut Dahl-Jørgensen Dag Fosmark.. - Anne Karen Jenum.. - Geir Joner... - Bente Kilhovd Jakob Larsen - Torild Skrivarhaug.. - Lars Chr. Stene.. - Per MedbøeThorsby... - Anne-Marie Aas.. 4. Vitenskapelig produksjon: Publiserte artikler nasjonale og internasjonale tidsskrift med refereeordning... Aksepterte artikler... Innsendte artikler... Publiserte abstracts.... Foredrag internasjonale møter. Foredrag nasjonale møter.. Populærvitenskaplige artikler.. Forsidebilde: Mange risikofaktorer samles i arteriene og bidrar til atherosklerose ved diabetes. Glycated proteins (Advanced Glycation Endproducts, AGE) bidrar til atherosklerose. Mer om dette i årsrapporten. Baksideside: Design tverrsnitt kohortestudie på diabetes komplikasjoner. Styret for Aker og Ullevål Diabetes Forskningsfond: Professor dr.med. Knut Dahl-Jørgensen Professor dr.med. Kristian F. Hanssen Professor dr.med. Egil Haug Siviløkonom Erik Schultz Styret for Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus: Spesialrådgiver Øyvind Bergesen Professor dr.med. Kåre Birkeland Professor dr.med. Knut Dahl-Jørgensen

3 3 Professor dr.med. Kristian F. Hanssen Ernæringsfysiolog/stipendiat Anne-Marie Aas Forskningssenterets medarbeidere: Aker universitetssykehus: Jens Petter Berg, overlege dr. med., Hormonlaboratoriet Tore Julsrud Berg, ass.lege dr. med., Med.avd. Ingunn Bergstad, ledende ernæringsfysiolog Kåre Birkeland, professor dr.med., avd.overlege, Endokrinologisk poliklinikk Ingeborg Blekastad, forskningssykepleier, Diabeteslaboratoriet Dag Fosmark, cand.med., stipendiat, Diabetesforskningssenteret Kristian F. Hanssen, professor dr.med., overlege, Endokrinologisk avd. Egil Haug, professor dr.med., avd.overlege, Hormonlaboratoriet Aase-Brith Jensen, bioingeniør, Hormonlaboratoriet Anne Karen Jenum, cand.med., stipendiat Bente Kilhovd, cand.med., stipendiat, Endokrinologisk avd. Sissel Martinsen, diabetessykepleier, Endokrinologisk poliklinikk Reidun Mosand, diabetessykepleier, Endokrinologisk poliklinikk Hilde Muhle, diabetessykepleier, Endokrinologisk poliklinikk Reidun Sletmo, diabetessykepleier, Diabeteslaboratoriet Per Medbøe Thorsby, cand.med., stipendiat, Hormonlaboratoriet/Diabetesforskningssenteret Peter Torjesen, dr.philos, Hormonlaboratoriet Beth Tyrdal, forskningssekretær, Diabetesforskningssenteret Cecilie Wium, cand. med., klinisk stipendiat Anne Marie Aas, cand.scient., Diabetesforskningssenteret Ullevål universitetssykehus, Barnesenteret: Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege dr.med. Hilde Bjørndalen, overlege Knut Dahl-Jørgensen, seksjonsoverlege, professor dr.med. Jon Haug, klinisk psykolog Geir Joner, ass. avd.overlege dr.med Lars Krogvold, lege i fordypningsstilling Siv Janne Kummernes, diabetessykepleier Jakob Larsen, cand.med., stipendiat Hanna Margeirsdottir, kst. overlege Jarle Rugtveit, overlege dr.med. Unni Ruus, diabetessykepleier Torild Skrivarhaug, cand. med., stipendiat Lars Christian Stene, dr.philos, post.doc.stipendiat Noen av forskningssenterets samarbeidspartnere: Ullevål universitetssykehus: Harald Arnesen, seksjonsoverlege, professor dr.med., Hjertemed pol. Magne Brekke, avd.overlege, avd. for intervensjonsradiologi Mona Skard Heier, overlege dr.med., Nevrofysiologisk lab. Ståle Hultgren, overlege, Øyeavd. Peter Kierulf, professor dr.med., Sentrallaboratoriet Knut Lande, overlege dr.med., Sentrallaboratoriet Leif Sandvik, dr. philos, Senter for klinisk forskning Ingebjørg Seljeflot, dr. philos, Kompetansesenter for klinisk forskning Hans Sjøholm, overlege, Nevrologisk avd. Dag E. Undlien, professor dr.med.,, Institutt for med. genetikk Petter Urdal, overlege dr.med., Sentrallaboratoriet

4 4 Rikshospitalet: Anders Hartmann, overlege dr.med., Med.avd. B Tore Henriksen, professor dr.med., Kvinneklinikken Benedicte A. Lie, dr. philos, Immunologisk Institutt Erik Thorsby, prof. dr.med., Immunologisk Institutt Institutt for ernæringsforskning, UIO: Lene Frost Andersen, post.doc.stipendiat Per Ole Iversen, professor dr.med. Svein Kolset, professor dr.philos Hilde Nebb, post.doc.stipendiat Nina Cecilie Øverby, cand. scient/stipendiat Bærum sykehus: Lars Gullestad, avd.overlege, med.avd. Odd Erik Johansen, lege/stipendiat Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Per Magnus, professor dr.med./avdelingsdirektør Kjersti Skjold Rønningen, forsker dr.med. Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør dr.med. Institutt for farmakoterapi: Ingrid Os, professor dr.med. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin: Gerd Holmboe-Ottsen, dr.philos Bernadette Kumar, cand.med., stipendiat Bjørgulf Clausen, professor dr.med. Norges Idrettshøgskole: Roald Bahr, Professor dr.med. Sigmund Andersen, Førstemanuensis dr.scient Statens Næringsmiddeltilsyn: Kari Lund-Larsen Nord-Trøndelagsundersøkelsen: Kristian Midtjell, forsker dr.med. Universitetet i Bergen: Rolv Terje Lie, professor, Medisinsk fødselsregister Pål Rasmus Njølstad, professor dr.med., Barneklinikken, Haukeland sykehus Trond Riise, førsteamanuensis dr. philos, Institutt for Samfunnsmedisinske fag Oddmund Søvik, professor dr.med., Barneklinikken, Haukeland sykehus Sylvi Aanderud, professor, Medisinsk avd. Aarhus Universitet: Anders Green, professor Ruth Østerby, overlege dr.med., Kommunehospitalet Vi har i tillegg et nært samarbeid med en rekke institusjoner og personer internasjonalt. Spennende muligheter fremover!

5 2003 var et godt år for Forskningssenteret og for Tematisk Forskningsområde Diabetes. For å klargjøre sammenhengen mellom Diabetesforskningssenteret og Tematisk Forskningsområde Diabetes finnes det nedenfor en faktarute med opplysninger om de to enhetene. En kortfattet årsmelding for Tematisk Forskningsområde Diabetes ligger allerede på websiden, Forskningsrådet gjennomførte i 2003 en stor evaluering av klinisk medisinsk forskning i Norge. Utredningen er vel verdt å lese, særlig for dens kommentarer til strukturelle forhold for klinisk forskning i Norge. Evalueringen vurderte også Tematisk Forskningsområde Diabetes og ga dette forskningsområdet en god vurdering og vurderte det vitenskapelig som very good. Det var også en positiv vurdering av selve det Tematiske Forskningsområde: Diabetes Tematisk Forskningsområde er fremdeles i en oppbyggingsfase og synes å være underfinansiert.. Dette er en meget positiv vurdering sett fra vår side og stimulerer også til videre forskning. Tematisk Forskningsområde har mottatt en økende årlig bevilgning fra Det Medisinske Fakultet som gjør at vi nå kan ansette stipendiat og post.doc.stipendiat på årlig basis. Dette er et stort fremskritt og har også gitt oss penger til noe drift for forskningsområdene. Når det gjelder strukturelle problemer i klinisk medisinsk forskning i Norge påpeker evalueringen fra Forskningsrådet en rekke problemer. Mest fremtredende er at bevilgningen til klinisk medisinsk forskning er mye lavere i Norge enn i land vi kan sammenligne oss med og også lavere enn i våre naboland. Det var opplagt at medlemmene av panelet (alle utlendinger) var nokså sjokkert over den lave bevilgningen til medisinsk forskning i Norge. De kom med en rekke enbefalinger: Nivået for økonomisk støtte til medisinsk forskning og helseforskning i Norge bør økes for å plassere Norge på et nivå som er lignende i forhold til sammenlignbare land. Et velstrukturert program bør gjennomføres for å klargjøre hvor mye penger som er brukt og hvordan de er blitt fordelt. Etablere et målnivå for regjeringsstøtte for penger øremerket for klinisk forskning og som inkluderer forskningstid for kliniske aktive leger. Fordeling av midler bør gjøres etter prioritering og noe konkurranse. Forskningspenger fordeling må ha et element av fleksibilitet for å utvikle strategiske initiativer. Tenk på nytt igjennom mulige strategiske tilnærminger for langtidsstøtte for forskningsgrupper for å sikre seg at meget viktige forskningsområder og initiativer har en langsiktig finansiering. Dette er alle forslag som vi vil sette stor pris på hvis de blir gjennomført. Det skjer mye spennende i norsk medisinsk forskning i øyeblikket. De regionale helseforetak er kommet sterkt inn i forskningsfinansieringen og vår regionale helseorganisasjon Helse Øst har utlyst midler som vi i øyeblikket konkurrerer om. Dette virker meget interessant og vil også knytte våre sykehus nærmere til regional forskning, noe som kan viser seg å være meget verdifullt. Vårt årlige Solstua seminar hadde to hovedpunkter. Mekanismen for insulinsekresjon og patofysiologi ved insulinsekresjon. Professor Valdemar Grill fra Trondheim ga en meget bra oversikt. I tillegg hadde vi en strategidiskusjon som forsøkte å svare på spørsmålet som følger av forskningsevalueringen: Hvordan skal vi gå fra very good til excellent i vår forskning? - som kvalitativt og kvantitativt er ennå bedre enn i dag. Vår konklusjon var at vi trengte ytterligere ressurser på to vesentlige punkter for å oppnå dette: driftsmidler til genetisk, molekylærbiologisk og endokrinologisk forskning samt frikjøpsmidler til kliniske seniorforskere slik at disse i perioder kan jobbe heltid med forskning. Vi håper budsjettene i de nærmeste årene vil gi rom for en slik satsning. Hvilke forskningsområder har vist seg særlig fruktbare i året som gikk? Det er åpenbart at type 2 diabetes seiler opp som en svært viktig sykdom pga økende fedme også i Norge. Nye undersøkelser tyder på at det finnes mennesker med diabetes i Norge som er en fordobling på bare 10 år. Derfor er forebyggende tiltak svært viktige og en av forskningsgruppene arbeider både med behandling og forebygging av type 2 diabetes ved Diabetesverkstedet og også spesielle tiltak overfor innvandrere. En av gruppene arbeider iherdig på miljøfaktorer som kan disponere for type 1 diabetes i Norge og er også i ferd med å utnytte Diabetesregisteret kreativt for å se på kvalitet i behandlingen ved type 1 diabetes i Norge. Barnediabetesgruppa ser på langtidsvirkninger av god glykemisk kontroll i Oslo-studien og ser nå også svært nøye på forekomst av hjerte- 5

6 /karsykdommer ved langvarig type 1 diabetes delvis i samarbeid med Cleveland Clinic i USA. De forsøker også å utvikle et program for å forebygge atherosclerose hos barn og ungdom med type 1 diabetes. Senkomplikasjonsgruppa arbeider iherdig med å finne ut mekanismen for senkomplikasjoner både fra de små og de store blodårene i kroppen. Arbeidet går fremover, Bente Kilhovd har nettopp forsvart sin doktorgrad om hjerte-/karsykdom og Advanced Glycation End products og vi har nettopp funnet en ny markør som synes å være forhøyet ved diabetes retinopati. Se nærmere omtale av enkeltprosjekter i årsrapporten. Vår forskning er støttet av Aker og Ullevål Diabetes Forskningsfond, Stiftelsen for Helse og Rehabilitering, Norges Diabetesforbund, Norges Forskningsråd, Forskningsforum Aker universitetssykehus og Forskningsforum Ullevål universitetssykehus. I tillegg har vi mottatt støtte fra Novo Nordisk Scandinavia og MSD. 6 Kristian F. Hanssen daglig leder Kristian F. Hanssen (61) er fra Stavanger. Han har vært ansatt ved Aker universitetssykehus fra 1974, som overlege og leder for diabetes-seksjonen ved med.avd. fra Han er nå professor og leder for endokrinologisk avdeling. Han har skrevet doktorgrad ved Niels Steensens hospital i København, det fremste diabetessenter i Europa. Han er tidligere leder for medisinsk fagråd, Norges Diabetesforbund, formann i Det skandinaviske diabetesforbund, og visepresident i EASD, Det europeiske forbund for diabetesforskning. Han er en av initiativtakerne til Aker Diabetes Forskningssenter. Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål Universitetssykehus Deltakende institusjoner Endokrinologisk avdeling, Aker universitetssykehus Hormonlaboratoriet Aker universitetssykehus Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus Representant Kristian F. Hanssen (senterleder) Kåre Birkeland Knut Dahl-Jørgensen Opprettet som stiftelse i Ledes av et styre med 5 medlemmer, de tre ovennevnte samt representanter for stipendiatene tilknyttet senteret og Aker universitetssykehus. Tematisk Forskningsområde Diabetes Gruppeleder Arbeidssted Primærforskningsområde E post Kristian F. Endokrinologisk Senkomplikasjoner ved Hanssen (leder) avdeling, Aker universitetssykehus diabetes Knut Dahl- Barnesenteret, Barne- og ungdomsdiabetes

7 7 Jørgensen Geir Joner Dag Undlien Erik Thorsby/ Benedicte Lie Kåre Birkeland Ullevål universitetssykehus Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus Institutt for medisinsk genetikk, Ullevål universitetssykehus Immmunologisk Institutt, Rikshospitalet Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus Epidemiologi, forebyggelse, årsaksforhold ved type 1 diabetes Genetikk ved type 1 diabetes Genetikk ved type 1 diabetes Forebyggelse og behandling av type 2 diabetes Tematisk Forskningsområdet Diabetes ble opprettet av Det medisinske Fakultet i Det skal evalueres etter 5 år. Ledes av en styringsgruppe med de 6 ovennevnte gruppeledere som medlemmer. Rapport fra Hans-Jacob Bangstad Sammenheng mellom morfologiske nyreforandringer og mulige årsaks- og risikofaktorer ved type 1 diabetes. Utgangsmaterialet er 30 unge pasienter med type 1 diabetes (hvorav 18 er nyrebiopsert) som er meget grundig kartlagt med hensyn til retino-, nevro- og nefropati. Gruppen er fulgt opp med regelmessige kontroller med henblikk på komplikasjonsutvikling. Bl.a. foreligger det årlige dypfryste (-70) blod- og urinprøver fra og med 15 år tilbake. Aktuelle parametere innen inflammasjon, oxidativt stress, endotelskade, AGE, lipidprofil, cytokiner og vekstfaktorer vil bli undersøkt m.h.p. relasjon til (og mulig prediktiv verdi for) nyrefunksjon og kvantitative morfologiske nyreforandringer over en 15 års periode. I tillegg ser vi på mengden av metalloproteinaser i serum og urin (MMP2 og MMP9) samt andre forhold knyttet til dannelse/nedbrytning/sulfatering av heparan-sulfat proteoglykan i den glomerulære basalmembran hos pasienter som allerede er nyrebiopsert. Dette i samarbeid med professor Svein Olav Kolset, Institutt for Ernæring, Universitetet i Oslo. Prognosen ved type 1 diabetes. Jeg er medveileder ved en epidemiologisk komplikasjonsstudie med vekt på nefro- og retinopati samarbeid med stipendiat Torild Skrivarhaug (se dennes rapport) og overlege Geir Joner. Det er en nasjonal, populasjonsbasert studie der de første resultatene foreligger. Hans-Jacob Bangstad (54) arbeidet som barnelege på Aker sykehus i 16 år, men har siden 1998 vært seksjonsoverlege med ansvar for nefro- og urologi ved Barnemedisinsk avdeling, Divisjon for Kvinne-Barn, Ullevål universitetssykehus. Er sterkt engasjert i klinisk diabetesarbeid i tillegg til klinisk forskning. Doktorgrad fra 1994 omhandler tidlig diabetisk nyreskade ved type 1 diabetes. Tidligere leder i Norsk Barnelegeforening, styremedlem i European Diabetic Nephropathy Study Group og medlem av Diabetesforbundets fagråd. Rapport fra Kåre I. Birkeland, Hormonlaboratoriet og Endokrinologisk poliklinikk

8 8 Type 2 diabetes primær og sekundær prevensjon. Gruppen som driver forskning omkring type 2 diabetes har som visjon å vinne ny kunnskap som kan bidra til å forebygge sykdommen og dens komplikasjoner. Det innbærer at vår forskning har mange fasetter. Epidemiologiske studier dokumenterer utbredelsen av sykdommen i samfunnet og viser sammenhenger med miljø- og livsstilsfaktorer som dels kan indikere årsaksforhold og dels peke på utsatte grupper som trenger spesiell oppmerksomhet. I vår gruppe arbeider Anne Karen Jenum med epidemiologi ved type 2 diabetes i Oslo. Hun har gjennomført to tverrsnittsundersøkelser i deler av Oslo og dokumenter at sykdommen er langt hyppigere enn antatt ut fra tidligere undersøkelser i Norge. Det siste året har hun spesielt arbeidet med problemstillinger knyttet til betydningen av kjønn, etnisitet og sosioøkonomiske forhold for risiko for type 2 diabetes. Vi har funnet at diabetes og overvekt er spesielt utbredt i en del grupper av innvandrere. Cecilie Wium har studert en gruppe yngre pasienter med type 2 diabetes fra Pakistan og sammenliknet viktige parametre hos disse med tilsvarende norske pasienter, og hun har planer om å gå videre med en behandlingsstudie blant pakistanske innvandrere i Oslo. Genetisk epidemiologi studerer utbredelsen av diabetes i forhold til genetiske faktorer. Per Medbøe Thorsby og Anne Marie Aas arbeider med undersøkelser av kandidatgener i et stort materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Vi deltar dessuten i et større EU-prosjekt som vurderer muligheten for å søke midler til genetiske-epidemiologiske undersøkelser av innvandrere i Europa. Per Medbøe Thorsby arbeider også med patofysiologiske studier ved type 2 diabetes, og har det siste året studert hvilke faktorer som bidrar til det stadig stigende blodsukkernivået med økende diabetesvarighet. Han finner at særlig er det en svekkelse av den glukosestimulerte insulinsekresjonen som bidrar til at blodsukkeret stiger etter hvert. En ny retning for oss innen patofysiologi av type 2 diabetes, fedme og insulinresistens er adipokinenes rolle. Inge Lindseth har nylig avsluttet en undersøkelse av ulike kostfaktorers betydning for sult og metthet, glukose-, insulin- og adipokin-respons etter måltid. Han har gjort interessante observasjoner som indikerer ulik respons av ghrelin og muligens leptin etter måltider som resulterer i ulikt glukosenivå i blodet. Vår gruppe er også engasjert i flere klinisk kontrollerte studier. Anne Marie Aas har studert effekten av livsstilsintervensjon ved etablert diabetes, og den senere tid særlig undersøkt forskjellene i nivåer av inflammasjonsmarkører og fibrinolyse-faktorer hos pasienter som får livsstilsbehandling med fokus på kost- og fysisk aktivitet sammenliknet med pasienter som insulinbehandles. Odd Erik Johansen som arbeider ved Bærum sykehus er også assosiert til vår gruppe, og har startet en omfattende kartlegging av hjerte-/karsykdommer hos pasienter med type 2 diabetes. Han har undersøkt 120 pasienter med bla. koronar angiografi, stressekkokardiografi og en rekke biokjemiske parametere. Pasientene er deretter randomisert til konvensjonell oppfølging i allmennpraksis eller oppfølging i spesialistpoliklinikk på sykehuset. Det først halvåret endres ikke den medikamentell behandling hos pasientene som får spesialistoppfølging, men man intensiverer livsstilsrådene og tilbyr veiledning i trening og kostbehandling. Han har nylig funnet at dette alene gir en signifikant bedring i blodsukkerkontroll og kardiovaskulære risikofaktorer.

9 Vi deltar i flere store internasjonale multisenterstudier som inkluderer pasienter med type 2 diabetes og hjertesykdom. I DIGAMI-2 studeres effekten av intensivert insulinbehandling under og etter hjerteinfarkt. Studien ventes å bli publisert i I PROactive- studien studerer vi effekten av pioglitazone lagt til ordinær antidiabetisk behandling hos pasienter med type 2 diabetes og hjertesykdom. Studien ventes avsluttet i 2004 med publikasjon av resultatene i Vi har vært med i planleggingen av ORIGIN-studien, som skal inkludere pasienter fra hele verden. Studien startet høsten 2003 og skal forsøke å besvare det viktige spørsmålet hvorvidt normalisering av blodsukkeret (mål: fastende blodsukker <5.3 mmol/l) med Lantus ved prediabetes og tidlig type 2 diabetes reduserer sykelighet og dødelighet av hjerte-/karsykdommer. I tillegg undersøkes effekten av Omacor i et 2 x 2 design. Forebygging av diabetes står i fokus ved Diabetesverkstedet som er etablert ved Lærings- og Mestringssenteret på Aker universitetssykehus og som finansieres som et treårsprosjekt av stiftelsen for Helse og Rehabilitering. Verkstedet ledes av Kirsti Bjerkan og driver ikke primært med forskning, men interessante forskningsprosjekter vil nok springe ut av aktiviteten ved senteret. Vi har innledet et samarbeid med Institutt for allmenn og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo som søker om midler for å gjøre en stor intervensjonsstudie for å forebygge diabetes blant innvandrere, i regi av Diabetesverkstedet. Kåre I. Birkeland er 45 år og født i Flekkefjord. Han er fra professor i Endokrinologi ved Universitet i Oslo og er leder for fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus. Han leder også arbeidet ved Diabeteslaboratoriet på Hormonlaboratoriet. Han er medlem av Medisinsk Fagråd i Norges Diabetesforbund, Spesialistkomiteen i Norsk Forening for Endokrinologi og er redaktør for Diabetesavisen som utgis av Novo Nordisk Skandinavia. 9 Rapport fra Knut Dahl-Jørgensen Mye av tiden i 2003 har gått med til å fylle vervet som President i International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes og som medlem av Consultative Section for Children and Adolescents i International Diabetes Federation. Jeg er involvert i følgende prosjekter: 1. Effekten av langvarig intensivert insulinbehandling på metabolsk kontroll og mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. 18 års oppfølgning av Oslostudien. Jeg veileder dr.grads-stipendiat Jakob Roald Larsen sammen med Kristian F. Hanssen på dette prosjektet. Kfr. egen rapport fra Jakob Roald Larsen. 2. Barnediabetes og Kvalitet. Et kvalitetssikringsprosjekt med benchmarking. Vi har deltatt i utformingen av et WHO Basic Information Sheet for barn og ungdom med diabetes. Dette inneholder data for den enkelte pasient vedr. behandlingen, blodglukosekontroll, vekst, pubertetsutvikling og forekomst av akutte og kroniske komplikasjoner. Vi har utarbeidet et sett kvalitetsindikatorer basert på slike data som muliggjør kontinuerlig monitorering av kvaliteten ved det enkelte behandlingssenter. Det er også planlagt et system for benchmarking hvor de enkelte behandlingssentre anonymt kan sammenligne kvaliteten ved eget senter med andre sentre. Vi ønsker å teste om dette fører til økt kvalitet på lengre sikt. Systemet gjelder både nyoppdaget diabetes og alle pasientene som går i poliklinikkene. 24 av 25 barneavdelinger i landet har levert data ved årets slutt. Gjennomsnitts HbA1c i 2002 var 8,3 % med en spredning mellom sykehusene fra 7,5 til 9,1

10 %. Alvorlig hypoglykemi med kramper/bevisstløshet ble rapportert for 12 % av pasientene og innleggelse for ketoacidose hos 4 %. 15 % av pasientene brukte insulinpumpe. Dette tallet er steget til 20 % i Til prosjektet er det inkorporert en forskningsdel som innebærer at det lagres blodprøver til forskjellige undersøkelse bl.a. av mulige senkomplikasjonsmarkører. Detaljer for delprosjekter er under utarbeidelse. Prosjektledelse: Hanna Margeirsdottir, Nina Øverby og Knut Dahl-Jørgensen. 3. Psykologiske forhold rundt insulinbehandlingen. Knut Dahl-Jørgensen veileder psykolog Jon Haug i et prosjekt som heter Individualisert intensivert insulin program. 4. Forebyggelse av type-1 diabetes: ENDIT-prosjektet (European Nicotinamide Diabetes Intervention Trial). Nesten alle landets barneavdelinger deltok i prosjektet gjennom Norsk Studiegruppe for Barnediabetes. Ca foreldre og søsken og 630 diabetikere var med i screeningen, og man fant ca 60 personer med prediabetes (definert ved forhøyet titer av øycelle-autoantistoffer, ICA). Ikke alle ønsket å være med i intervensjonsstudien, og fra Norge deltar 27 personer. Etter at man har screenet over personer er det nå totalt rekruttert 550 personer med prediabetes i Europa og Nord-Amerika, dvs at man har nådd målet for antall deltakere og man stoppet rekrutteringen i mai Deltakerne er randomisert til en fem års randomisert, dobbelt blind, placebokontrollert studie for å se om tilførsel av B-vitaminet nikotinamid kan bremse eller stoppe utviklingen fra prediabetes til symptomgivende diabetes. Intervensjonen ble avsluttet i september 2002, og viste dessverre at nikotinamid ikke kunne forebygge diabetes. Resultatene skal publiseres i The Lancet i nær fremtid. Deltakerne er informert om resultatene og skal følges i ytterligere fem år, for å kartlegge langtidseffekter. Knut Dahl-Jørgensen er norsk prosjektleder, internasjonal prosjektleder er Prof. Edwin Gale i Bristol. Medarbeidere i prosjektet er Norsk Studiegruppe for Barnediabetes, Geir Joner, Kjersti Skjold Rønningen, Dag Undlien, Benedicte A. Lie, Hanne Akselsen, Erik Thorsby og Peter A. Torjesen. 5. Prospective International Cooperative Study on the Remission Phase in Paediatric Patients with Type-1 Diabetes. Denne studien utgår fra Hvidøre Study Group on Childhood Diabetes med deltakelse fra nærmere 20 land. Studien skal kartlegge hvilke faktorer som er viktige for best mulig å bevare egenproduksjon av insulin hos nyoppdagede diabetikere. Alle nyoppdagede diabetikere ved vår avdeling har fått tilbud om deltakelse i studien, og 14 pasienter er inkludert. Pasientene skal følges spesielt i fem år. Prosjektledelse: Hilde Bjørndalen. 6. Kosten og fysisk aktivitet hos barn og ungdom med diabetes. I forbindelse med prosjektet Barnediabetes og Kvalitet startes nå et prosjekt som skal kartlegge kosthold og fysisk aktivitet hos alle deltakerne. Undersøkelsen skjer med samme metode som den landsomfattende studien Ungkost 2000 og spørreskjema om fysisk aktivitet og kostregistreringsskjema er utsendt til alle deltakere i prosjektet Barnediabetes og Kvalitet. Prosjektet utføres i samarbeid med Ernæringsinstituttet ved UiO, og Norges Idrettshøyskole og ernæringsfysiolog Cand. Phil. Nina Øverby er ansatt for tre år som forskningsstipendiat med midler fra Stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Medarbeidere i prosjektet: Lene Frost- Larsen, Sigmund Andersen, Ingunn Bergstad. Knut Dahl-Jørgensen (54) er fra Kristiansand. Han har arbeidet ved barneavdelingen, sentrallaboratoriet og hormonlaboratoriet på Aker sykehus fra , og er nå professor og seksjonsoverlege med ansvar for 10

11 diabetes og endokrinologi ved Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus. Han er nå leder for fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus. Han tok doktorgrad i 1987 om forebyggelse av diabetes senkomplikasjoner ved hjelp av intensivert insulinbehandling (Oslo-studien). Han er president i International Society for Diabetes in Children and Adolescents. Han har vært en av initiativtakerne til opprettelsen av forskningssenteret og var daglig leder fra starten i 1990 til Rapport fra Dag Fosmark Jeg jobber med følgende prosjekter: a) Kan AGE ( avanserte glykerings endeprodukter ) i serum si noe om utvikling av diabetesretinopati? b) AGE / Metodeutvikling. c) OCTOPUS-studien; diabetesretinopati og systemiske parametre. d) Diabetesretinopati og AGE i a) Prospektiv studie b) Tverrsnittsstudie Jeg ble ansatt som doktorgradsstipendiat ved Aker universitetssykehus / Diabetesforskningssenteret i februar 2001, og har treårig stipend fra Helse og Rehabilitering via Norges Diabetesforbund. Kristian F. Hanssen er hovedveileder, og det laboratoriemessige foregår ved Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus under Egil Haug og i samarbeid med Peter Torjesen og Aase-Brith Jensen. Jeg jobber i forlengelsen av Tore J. Berg og Bente Kilhovds arbeider med AGE, men med vinkling på diabetesretinopati. Ad 1) Samarbeidet med Dr Ragnheidur Bragadottir ved Øyeavdelingen, Ullevål universitetssykehus fortsetter, der corpus vitreum og serum samles av diabetikere og ikkediabetikere som øyeopereres (vitrektomerer) med tanke på komparative AGE-målinger. Diabetikere og ikke-diabetikere sammenliknes med serum- og corpus vitreumverdier. Ad 2) Vi har nå godt fungerende immunoassays for AGE, CML og Hydroimidazolone i serum. Det er imidlertid ikke alle som vi har fått til å fungere godt nok i corpus vitreum. Ad 3) OCTOPUS-studien får ny vinkling hva retinopatidataene angår. Oppfølgingsfoto er nå tatt etter 10 år. Ad 4) Jeg samarbeider her med: a) Torild Skrivarhaug, Barneavdelingen ved Ullevål universitetssykehus, hvor jeg i hennes pasientmateriale på 371 diabetikere type 1 som har vært fulgt over 12 år har gradert retinopati på basis av bilder. I tillegg måles fortsatt AGE med undergrupper på gammelt og nytt materiale for å sammenholde dette med retinopatistatus. b) Carl-David og Elisabet Agardh, Universitetet i Lund, Sverige, hvor vi har funnet signifikant høyere serumnivå av hydroimidazolone hos type 2 diabetikere med retinopati sammenlignet med pasienter uten retinopati. Vi har i tillegg undersøkt en RAGE-genpolymorfisme. Dette vil bli sammenholdt med målinger av ulike AGE i det samme materialet. Dag Fosmark (44) er fra Gjøvik og er spesialist i øyesykdommer. Han har over en 10 års-periode jobbet som kliniker ved Ullevål universitet sykehus, initialt ved medisinsk klinikk (akuttmedisin og nevrologi); fra 1993 ansatt ved øyeavdelingen, hvorav 2½ år som konstituert overlege. Han har vært spesielt opptatt av samarbeid med andre sykehusavdelinger, hvor utredning og behandling av pasienter med AIDS, Grave s oftalmopati, diabetesretinopati og sjeldne syndromer er blant de viktigste kategorier. I sin tid med seksjonsansvar for poliklinikken så han mange pasienter med systemsykdommmer og øyemanifestasjoner. Har siste året vært ansatt

12 12 ved Diabetesforskningssenteret som stipendiat lønnet av Stiftelsen Helse og Rehabilitering via Norges Diabetesforbund. Rapport fra Anne Karen Jenum Romsås-prosjektet (MoRo Mosjon på Romsås): Diabetes og hjerte-/karsykdom i en multietnisk befolkning i Oslo øst en livsstilsintervensjonsstudie. Planleggingen av MoRo-prosjektet startet i 1999 etter initiativ av undertegnede på vegne av bydel Romsås, etter forutgående studier av mulige, påvirkelige årsaker til de høye mortalitetsratene i Oslo øst. Hovedintensjonene var å kartlegge diabetesforekomsten og gjennomføre en kunnskapsbasert intervensjon for å fremme fysisk aktivitet for å bedre helsetilstanden i bydelen, samt å måle effekten av denne. En styringsgruppe ble etablert med representanter fra Norges Idrettshøgskole, Statens helseundersøkelser (nå Nasjonalt folkehelseinstitutt), UiO, bydelene Romsås og Furuset (kontroll-bydelen) og Diabetesforskningssenteret ved Kåre Birkeland. Den første datainnsamlingen foregikk parallelt i begge bydeler våren 2000 og 2950 personer i aldersgruppen år møtte frem (48 %). Oppfølgingsundersøkelsen fant sted våren 2003 og ga data for ca 67 % av dem som møtte ved baseline. Mellom datainnsamlingen ble en kombinert høyrisiko-rettet og befolkningsrettet intervensjon i bydel Romsås gjennomført, og rapporter fra begge de to delene av intervensjonen er utarbeidet. Høyrisikopersoner fra begge bydeler i forhold til diabetes ved den siste undersøkelsen ble invitert til Diabetesverkstedet ved Aker universitetssykehus, som representerer en oppfølging og videreutvikling av MoRo-prosjektet. Undertegnede ble tildelt et 3-årig stipend fra NFR, og gikk ut i forskningspermisjon fra april 2002 (60 % fra november 2003), men har gjennom hele prosjektperioden vært prosjektleder for hele prosjektet og hovedansvarlig for høyrisikodelen av prosjektet. Den sammenkoblede filen med data fra begge undersøkelser er nylig klargjort for analyse. Publikasjoner i doktorgradsarbeidet: 1.Bakgrunnsstudien var en økologisk analyse av sammenhengen mellom dødelighet og sosioøkonomiske forhold på bydelsnivå i , og aggregrerte data fra de samme bydelene for livsstilsrelaterte risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos 40-åringer fra 10 år tidligere. Det ble funnet sterke assosiasjoner mellom dødelighet og både sosioøkonomiske og biologiske risikofaktorer, og sterk forklart varians, i forhold til dødelighetsforskjellene mellom bydelene, av de nevnte faktorer. Det var videre indikasjoner på at øst-vestforskjellene i diabetogene risikofaktorer som overvekt og fysisk inaktivitet økte gjennom og 1990-årene, noe som var utslagsgivende for MoRo-prosjektet. 2. Baseline-data og design og metoder fra MoRo-prosjektet er publisert i 2 artikler i 2003, og dataene inngår i en som er antatt for publisering. Det var små forskjeller mellom bydelene ved starten av intervensjonen, men nivå av risikofaktorer var høyt og prevalensen av kjent diabetes var betydelig høyere enn tidligere kjent fra Norge. På tross av at det ikke lyktes å få tatt fastende blodprøver av alle, gjorde opplegget med at de med tilfeldig blodsukker>6,0 mmol/l ble innkalt til fasteprøve at vi også avdekket en høy andel med ikke kjent diabetes, i alt 39 % av dem med diabetes var udiagnostisert, andelen hos norske menn var 50 %. Disse funnene har fått stor oppmerksomhet i Norge og bidratt til å sette type 2 diabetes mye høyere på den helsepolitiske agendaen (jfr St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, der også prosjektets intervensjonsdel er positivt omtalt).

13 3.Det var store forskjeller mellom de ulike etniske grupper, samt kjønnsforskjeller i diabetesprevalens og risikofaktorer for diabetes. En artikkel om dette er under ferdigstillelse. 4.Den 4. artikkelen i doktorgradsarbeidet skal vurdere effekten av intervensjonen, og se på endringer i biologiske variabler og spørreskjemadata om sentrale livsstilsfaktorer, og eventuelle forskjeller i utvikling mellom bydelene. Andre datamaterialer klare for videre analyse: 1. Kjent diabetes i Oslo vurdert ut fra den store helseundersøkelsen i Oslo i (HUBRO). 2. Diabetes (kjent og uoppdaget) i Innvandrer-HUBRO. Anne Karen Jenum (52) fastlege/bydelsoverlege Romsås, NFR stipendiat. Initiativtaker til MoRo-prosjektet. Opptatt av sosiale helseforskjeller og å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid. 13 Rapport fra Epidemiologi-gruppen v/ass.avd. overlege dr.med. Geir Joner Året 2003 har vært preget av arbeidet med å konsolidere Norsk Diabetesregister med biobank med sin nye protokoll som har vært virksom fra 1.juni Det nye registeret ledes av en gruppe bestående av professor Pål R. Njølstad, Haukeland universitetssykehus, Professor Dag E. Undlien og Dr.med. Geir Joner, Ullevål universitetssykehus med sistnevnte som konsesjonsinnehaver. Registeret registrerer alle nyoppdagede tilfeller av diabetes mellitus <18 år ved norske barneavdelinger og alle avdelinger deltar slik at studien kan kalles nasjonal (se for øvrig pkt 2 under prosjekter). Dr. philos Lars Chr. Stene kom tilbake fra sitt forskeropphold som post.doc. NFR ved Barbara Davies Diabetes Research Center i Denver, Co. sommeren Han har vært involvert i DAISY-studien som er en prospektive nyfødtkohortstudie og han vil etter hjemkomsten publisere flere artikler basert på denne. Vi regner med at samarbeidet mellom vår gruppe og gruppen til Marian Rewers i Denver, Co. vil kunne fortsette (se forøvrig egen rapport fra Stene). Stene er vel etablert i miljøet ved Divisjon for epidemiologi ved Folkehelseinstituttet som vi har et godt og utstrakt samarbeid med og med Geir Joner som formell prosjektleder for post.doc.prosjektet Samspill mellom arv og tidlig ernæring ved type 1 diabetes mellitus. Cand.med. og spesialist i barnesykdommer Torild Skrivarhaug, som er doktorgradstipendiat i epidemiologi-gruppen, har gjort ferdig datainnsamlingen i prosjektet Prognosen ved type 1 diabetes som er en oppfølgingsundersøkelse av et yngre diabetesmateriale med tanke på nefropati og andre mikrovasculære komplikasjoner og med vekt på risikofaktorer (se egen rapport fra Skrivarhaug). Hun vil ha fullført 3 stipendiatår pr og vil søke midler for det fjerde. Jeg har deltatt i Advisory Board i EU-prosjektet Eurodiab Tiger (Type 1 Genetic Epidemiology Resource), medlem av styringsgruppen og ansvarlig for internettsidene til Tematisk Forskningsområde Diabetes, UiO. Dessuten medlem av Medisinsk fagråd i Norges Diabetesforbund og Kvalitetsrådsleder ved Kvinne/barn divisjon ved Ullevål universitetssykehus.

14 14 Prosjekter: 1. Norsk Diabetesregister. Driften i 2003 har vært preget av arbeidet med å konsolidere Norsk Diabetesregister med biobank med sin nye protokoll som har vært virksom fra 1.juni Det nye registeret ledes av en gruppe bestående av professor Pål R. Njølstad, Haukeland universitetssykehus, Professor Dag E. Undlien og Dr.med. Geir Joner, Ullevål universitetssykehus med sistnevnte som konsesjonsinnehaver. Registeret registrerer alle nyoppdagede tilfeller av diabetes mellitus <18 år ved norske barneavdelinger og alle avdelinger deltar slik at studien kan kalles nasjonal. Registeret, som fysisk er på Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus, har inngått et samarbeid med MODY-registeret ved Haukeland universitetssykehus (professorene Pål R. Njølstad og Oddmund Søvik) og Institutt for Medisinsk Genetikk, UUS v/professor Dag E. Undlien om et prosjekt som omfatter alle typer diabetes under 18 år med en nærmere karakterisering og klassifisering av pasientene klinisk, genetisk og immunologisk. Prosjektplanen er godkjent og revidert av Norsk Studiegruppe for barnediabetes. Forskningen vil fortsatt være konsentrert om genetiske og ikke-genetiske årsaksfaktorer for type 1 diabetes. På basis av informerte samtykke, registreres det fulle persondata, familiedata, kliniske data. Data fra registeret for 10-års-perioden er publisert og konklusjonen var We found a significant regional variation within Norway. After a previous period of increase, the incidence has been stable in all age groups below 15 years during Fra 1999 har antall registrerte vært betydelig stigende og nå når 5 år obs tid er oppnådd skal data trendanalyseres og publiseres. Diabetesregisteret er en verdifull populasjonsbasert kilde til annen epidemiologisk, genetisk og klinisk forskning. 2. Miljøfaktorer og barnediabetes. Dr. philos Lars Chr. Stene fullførte sin doktoravhandling i 2002 basert vesentlig på dette prosjektet som er landsomfattende casecontrol-studie på risikofaktorer for type 1 diabetes hos barn og unge. Prosjektet er formelt avsluttet, men en del av hypotesene videreføres i post.doc. prosjektet Samspill mellom arv og tidlig ernæring ved type 1 diabetes mellitus. Det har kommet mange artikler ut av studien, se publikasjonslista. Han har utviklet forskningen omkring etiologien til type 1 diabetes i flere retninger, og vi forventer spennende resultater av hans forskning fremover (se egen rapport fra Stene). 3. EURODIAB TIGER (Type 1 diabetes Genetic Epidemiology Resource - A Concerted Action sponsered by the European Union). Den norske insidens-studien på barnediabetes inngår i en multinasjonal studie (EURODIAB ACE, senere endret navn til EURODIAB TIGER) som har omfattet flere ulike underprosjekter. Vi deltar fortsatt i den basale insidensregistreringen, men det er usikkert hvilken retning samarbeidet i denne gruppen nå vil ta. 4. Prognosen ved type 1 diabetes. Prosjektet er en oppfølgingsundersøkelse av et yngre diabetesmateriale med tanke på nefropati og andre mikrovasculære komplikasjoner og med vekt på risikofaktorer. I tillegg til å følge opp et yngre diabetesmateriale som gjennomgikk en tverrsnittstudie for ti års siden, vil man sammenligne denne kohorten mot eldre kohorter for å finne ut om insidensen av nefropatri har endret seg og evt bakgrunnen til dette.

15 Stipendiat Torild Skrivarhaug kom tilbake etter nedkomstpermisjon 15. mai og har kommet i gang med å planlegge og iverksette pasientundersøkelsene. Se egen rapport fra Torild Skrivarhaug. 5. Diverse. Vår gruppe er medarbeidere i planleggingen av HUNT 3 og i gjennomføringen av MIDIA. NB-Bilde fra Geir Joner Geir Joner (55) er født i Hamar. Han har arbeidet som barnelege ved Haukeland universitetssykehus, Rikshospitalet, Østfold sentralsykehus, Aker sykehus og er ass.avdelingsoverlege ved Barnemedisinsk avdeling på Ullevål universitets sykehus. Han ble dr.med. i 1992 og professorkompetent i Han har langvarige meritter i diabetesepidemiologisk forskning og har sammen med professor dr.med. Oddmund Søvik, Universitetet i Bergen,etablert Det Norske Diabetesregisteret. Han leder epidemiologi-forskningen ved senteret, Norsk Diabetesregister inkl. Diabetes Familieregisteret og veileder en av senterets stipendiater. 15 Rapport fra Bente Kilhovd Advanced glycation end products and atherosclerotic vascular disease Diabetes rammer nesten 200 millioner mennesker i verden, og nær i Norge. Forekomsten er økende, og hjerte- og karsykdom er den hyppigste dødsårsak hos personer med diabetes. En mulig mekanisme for den økte atherosklerose (åreforkalkning) er dannelsen av advanced glycation end products AGEs. Disse oppstår når glukose (sukker) binder seg til proteiner, først i en likevekt avhengig av blodsukkernivået, men over tid skjer en omdanning til stabile forbindelser, AGEs. Det er omtrent den samme prosessen som skjer når man lager karameller. AGEs kan aktivere betennelses-prosesser som er av betydning for utvikling av atherosklerotiske forandringer i blodårer. Ved hjelp av en metode utviklet for måling av ulike AGE-forbindelser er det i denne avhandlingen for første gang vist at serumnivåer av AGE er betydelig høyere hos personer med type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom enn hos personer med type 2 diabetes uten hjertekarsykdom. Risikoen for hjerte- og karsykdom øker hos personer med høyt normalt fastende blodsukker, og derfor ble personer uten diabetes også undersøkt. Det ble funnet at serumnivåer av AGEs økte over tid hos pasienter med kjent hjertesykdom. Denne økningen var mindre hos pasienter som ble behandlet med ACE-hemmeren ramipril et medikament som i tidligere studier har vist seg å redusere forekomst av nye hjertekar-hendelser hos personer med kjent hjerte- og karsykdom. Med basis i dette funnet ble serum-age undersøkt hos friske personer fra øst- og vest-finland. Høye serumnivåer ga informasjon om hvem som kunne få hjerte- og karsykdom i befolkningen; den prediktive verdi var særlig uttalt hos kvinner. Det ble også utviklet en ny målemetode for å identifisere og følge den AGE-forbindelse som det dannes mest av inni celler. Denne AGE-forbindelse antas å ha stor betydning for utvikling av diabeteskomplikasjoner, og den var ved måling høyere hos personer med diabetes enn hos personer uten diabetes.

16 Veiledere i prosjektet: Prof.dr.med. Kristian F. Hanssen, Endokrinologisk seksjon, Medisinsk klinikk og Prof.dr.med. Kåre I. Birkeland,. Medisinsk poliklinikk. Disputerte over avhandlingen av diabeteskomplikasjoner. Bente Kilhovd (46) spesialist i indremedisin Spesialist i endokrinologi Dr.med Stipendiat lønnet a Stiftelsen Helse og Rehabilitering via Norges Diabetesforbund i perioden jan.-98 til juni 2001, her inkludert 6 mnd. vikariat som overlege på Hormonlaboratoriet. Fra juni 01 til jan. -04 grenstilling i endokrinologi ved Aker universitetssykehus avbrutt av 10 måneders permisjon finansiert av Norges Diabetesforbund, Diabetesforeskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus og FAS, Aker universitetssykehus HF. Fra feb. 04 fungerende seksjonsoverlege ved endokrinologisk poliklinikk, Aker universitetssykehus. 16 Rapport fra Jakob Roald Larsen Effekten av langvarig insulinbehandling på metabolsk kontroll og mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. 18 års oppfølgning av Oslo-studien. Jeg ble ansatt ved forskningssenteret i januar 1999 med tre års stipend fra Helse og Rehabilitering gjennom Hjerte-Kar-Rådet i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Jeg har sluttført de nye undersøkelsene av makrovaskulære komplikasjoner i samarbeid med hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Jeg har påvist overraskende høy prevalens av coronar aterosklerose hos en gruppe på 29 yngre norske type 1 diabetikere. Pasientene var nå i gjennomsnitt 40 år, hadde hatt diabetes i gjennomsnittlig 30 år, og hadde brukt intensivert insulinbehandling i gjennomsnittlig 18 år. På tross av rimelig god blodsukkerkontroll med gjennomsnittlig HbA1c på 8,3 %, hadde 10 av 29 coronar aterosklerose med mer enn 50 % kardiameter-reduksjon målt ved kvantitativ coronar angiografi. Alle pasientene hadde aterosklerotisk plakk i coronararteriene ved intravaskulær ultralyd undersøkelse. Dette viser at ateroskleroseutviklingen starter tidlig, og at forebyggende tiltak må starte allerede i barne- og ungdomsårene. Det ble påvist en sammenheng mellom 18 års gjennomsnittlig HbA1c og graden av aterosklerose i coronararteriene. Disse resultatene ble publisert i Diabetes, det internasjonale fagtidsskriftet innen diabetes med høyeste impact factor, som gjorde at jeg i 2003 mottok premie fra Ullevål universitetssykehus. Jeg har innledet et nært samarbeid med hjerteforskningsgruppen i Cleveland, Ohio, USA hvor de nå spesielt fokuserer på plaquekvalitet og kar-remodelering (reparative prosesser), og foreløpige resultater sier at også dette er dårligere ved diabetes. Interessant er det også at serum-age-verdiene er assosiert med andre serologiske arteriosklerosemarkører, og at spesielt fibrinolysen påvirkes av diabetesreguleringen. Jeg har vist tilsvarende funn ved undersøkelse av hovedpulsåren på halsen, med spesielt tydelige utslag for kvinner. Jeg har vist at god blodsukkerregulering gjennom 18 år kan forebygge alvorlig nerveskade. Det gjelder både perifer nevropati og cardial autonom nevropati. Disse resultatene ble lagt frem på verdenskongressen for diabetes i september. Resultatene vedr. retinopatiutviklingen er også overbevisende idet over halvparten av pasientene med HbA1c i øvre tertil hadde fått laserbehandling mot en pasient i nedre to tertiler. Disse resultatene ble presentert på den internasjonale barnediabeteskongressen i september. Jeg deltar i doktorgradsprogrammet ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og er nå i ferd med å sluttføre graden. Prosjektledelse: Jakob Larsen og Knut Dahl-Jørgensen

17 Jakob Roald Larsen (49) er spesialist i barnesykdommer. Han er ansatt ved Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus siden januar 1999 som stipendiat lønnet av Stiftelsen Helse og Rehabilitering/Nasjonalforeningen for folkehelsen. 17 Rapport fra Torild Skrivarhaug Norge er blant de beste i verden når det gjelder lav prevalens av overt nefropati hos type 1 diabetikere. Vi har gjennomført en unik nasjonal, populasjonsbasert kohortstudie hos unge voksne type 1 diabetikere, hvor vi har kartlagt mikrovaskulære komplikasjoner og mulige risikofaktorer for å få mikrovaskulære komplikasjoner. Det har deltatt 299 type 1 diabetikere, bosatt over hele landet. Alle kliniske undersøkelser og prøver er foretatt av samme person (TS) som har reist rundt i landet og undersøkt deltagerne på et sykehus i deres eget fylke. Vi har hatt 84 % oppslutning. Resultatene av studien plasserer oss blant de beste i verden når det gjelder lav prevalens av overt nefropati. Det er også funnet en lav prevalens av proliferativ retinopati. Den lave forekomsten av overt nefropati og proliferativ retinopati er svært interessant, spesielt tatt i betraktning av at det er en svært høy andel som røyker (41,5 %), og en underbehandling både når det gjelder blodtrykkssenkende medikamenter og statiner. Studien er unik fordi den er populasjonsbasert og ikke senterbasert som de fleste andre komplikasjonsstudier. Den gir oss et verdifullt innblikk i hvordan diabetesomsorgen er i Norge. Den gir også grunnlag til å tro at prevalensen av nefropati kan bli lavere med mer fokus på riktig behandling av type 1 diabetikere. Det gjenstår å se hva dette betyr for morbiditet og mortalitet hos type 1 diabetikere. Det som gjør studien ytterligere unik er at samme kohort ble klinisk undersøkt av dr.med. Geir Joner i Det gir oss i dag mulighet til å gjennomføre en longitudinell studie hvor vi leter etter risikofaktorer i baseline dataene som er assosiert med mikrovaskulære komplikasjoner 12 år senere. Det er gjennomført få mortalitetsstudier på type 1 diabetikere i Norge. Dette er den første som systematisk tar for seg relativ dødelighet og dødsårsaker i en 10-års kohort av type 1 diabetikere som ble diagnostisert i barne-/ungdomsalder, etter en gjennomsnittlig varighet av diabetes på 24 år. Dette arbeidet pågår. Veiledere i prosjektet: Dr.med. Geir Joner (hovedveileder og prosjektleder), Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus Dr.med. Hans-Jacob Bangstad, Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus PhD. Leiv Sandvik, Senter for klinisk forskning, Ullevål universitetssykehus Medarbeidere: Øyelege og stipendiat Dag Fosmark. Torild Skrivarhaug (41) cand.med Spesialist i barnesykdommer Er ansatt ved Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus som lønnet stipendiat av Norsk Diabetesforbunds fond for vitenskapelig forskning.

18 18 Rapport fra Lars Christian Stene Tvillingstudier og økende forekomst i mange land viser at både genetiske og ikke-genetiske (miljø) faktorer er viktige i utviklingen av type 1 diabetes. Vi vet mye om de viktigste genetiske faktorene, men svært lite om hvilke miljøfaktorer som kan påvirke risikoen for å utvikle type 1 diabetes. Siden prosessen som leder til type 1 diabetes pågår i lengre tid forut for klinisk debut, undersøker vi om forskjellige faktorer omkring fødsel og tidlig barnealder kan være assosiert med risiko for å få sykdommen, eventuelt i samspill med genetiske faktorer. Tidlig ernæring og arv ved utvikling av type 1 diabetes. Dette er et prosjekt som er basert på erfaringene i doktorgradsarbeidet mitt (Vest-Agder studien og kobling mellom Norsk diabetesregister og Medisinsk fødselsregister). Studien er også beskrevet på Vi har gjennomført en landsdekkende case-control studie basert på tilfeller av type 1 diabetes registrert i Norsk diabetes register samt kontroll-personer trukket fra folkeregisteret. I løpet av høsten 2001 rekrutterte vi 545 barn og unge med type 1 diabetes og 1668 kontroller som svarte på spørreskjema om tidlig ernæring og miljøforhold, samt leverte munnhuleprøver som vi brukte til å ekstrahere DNA. Ekstraksjon av DNA fra munnhuleprøver gjøres i Kjersti Skjold Rønningens laboratorium ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, hvor HLA genotyping er satt i gang. Typing av en genetisk markør i insulingen regionen (INS VNTR) gjøres ved Hormonlaboratoriet i samarbeid med Per Medbøe Thorsby og Jens Petter Berg. INS VNTR har var vist seg å være assosiert med fødselsvekt, og i tillegg er ulike alleler assosiert med risiko for henholdsvis type 1 og type 2 diabetes. Ved å koble deltakerne mot Medisinsk fødselsregister vil vi få opplysninger om fødselsvekt, mors alder ved fødsel og andre mulige faktorer som har vært satt i sammenheng med risiko for type 1 diabetes. Dette blir derfor en unik mulighet til å undersøke den samlede effekten av markører for tidlig miljøeksponering og gener ved utvikling av type 1 diabetes. Blant miljøfaktorer er vi spesielt opptatt av bruk av tran tidlig i livet. Tran er en viktig kilde til både vitamin D og de langkjedete omega-3 fettsyrene eicosapentaenoic acid og docosahexaenoic acid (DHA) som alle har immun-modulerende egenskaper som kan være relevante ved forebygging av type 1 diabetes. Sammenhengen mellom atopiske lidelser, både hos barnet selv og i familien, og risiko for type 1 diabetes hos barn er også et felt av interesse. Dette kan kaste nytt lys over betydningen av ballansen mellom to ulike typer T- hjelperceller, Th1 og Th2, og eventuelle felles arvelige faktorer ved utviklingen av disse sykdommene. Denne studien blir den første grundige undersøkelse av samspill mellom spesifikke gener og miljøfaktorer ved utviklingen av type 1 diabetes. Studieopphold i USA. Jeg hadde et års studieopphold ved Barbara Davis Center for Childhood Diabetes i Denver, USA i 2002/2003. Dette er en av de ledende institusjoner for forskning på årsaker til og forebygging av type 1 diabetes. Her jobber jeg med en prospektiv undersøkelse av barn med arvelig bestemt økt risiko for type 1 diabetes, der vi bruker øycelleautoimmunitet som endepunkt. De aller fleste som utvikler type 1 diabetes går først gjennom en preklinisk fase med øycelleautoimmunitet ( prediabetes ). Det defineres ved positivitet for en eller flere av tre autoantistoffer som er forbundet med høy risiko for å utvikle type 1 diabetes. I samarbeid med prosjektleder Marian Rewers, George Eisenbarth og andre var jeg ansvarlig for å utføre nøstede case-control studier av virusinfeksjoner (enterovirus mrna, rotavirus antistoffer) som mulige risikofaktorer for

19 øycelleautoimmunitet. Laboratoriearbeidet gjøres ved Center for Disease Control and prevention (CDC) i Atlanta, mens jeg har ansvar for valg av kontroller, sending av prøver samt dataanalyse. For å videre belyse mulige sammenhenger mellom perinatale faktorer og type 1 diabetes, som vi blant annet fant i mitt doktorarbeid, har jeg også gjort en kohorteanalyse av perinatale faktorer og øycelleautoimmunitet (publisert eller akseptert i 2003). Parallelle studier blir også gjort med cøliaki-assosiert autoimmunitet (antistoffer mot enzymet vevs-transglutaminase), for å sette dette i en mer generell sammenheng av relevans for autoimmune sykdommer. Denne undersøkelsen, som heter Diabetes Autoimmunity Study in the Young (DAISY) er nå del av en multicenter studie i samarbeid med flere av de fremste forskerne innen årsaker til type 1 diabetes både i Europa og USA (www.teddystudy.org). Lars Christian Stene (32) dr.philos, postdoktor-stipendiat med midler fra Norges forskningsråd ( ). Fra august 2002 til juli 2003 har han hatt forskningsopphold ved Barbara Davis Center for Childhood Diabetes i Denver, USA. Fra 1998 har han jobbet med epidemiologiske studier av mulige årsaker til type 1 diabetes, og disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Oslo i juni Fra 1997 til 1998 arbeidet han som vit. ass. ved institutt for ernæringsforskning. Han tok Cand. Scient. graden i ernæringsfysiologi ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo I 2003 ble han valgt til leder i Norsk forening for epidemiologi (NOFE). 19 Rapport fra Per Medbøe Thorsby: Undersøkelse av genvariasjoner med betydning for utviklingen av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner. Type 2 diabetes finnes hos ca 100 mill mennesker på verdensbasis og hos ca personer i Norge. Ifølge Nord-Trøndelags undersøkelsen har prevalensen av sykdommen steget med 16% på 10 år uten at de diagnostiske kriterier har endret seg. Økningen synes særlig sterk i de yngre aldersgrupper. Sykdommen rammer stort sett personer over 40 år og er assosiert med alvorlige metabolske forstyrrelser. En rekke pasienter med type 2 diabetes har utviklet senkomplikasjoner av sykdommen, i form av mikro- eller makrovaskulære symptomer allerede på diagnosetidspunktet. Type 2 diabetes gir en betydelig overdødelighet i forhold til normalbefolkningen, først og fremst av hjerte-/ karsykdom. Familie- og tvillingstudier har vist at type 2 diabetes har en betydelig genetisk komponent. For en rekke gener med patofysiologisk betydning for type 2 diabetes er det funnet svake assosiasjoner mellom spesifikke varianter i disse genene (polymorfismer) og pasienter med type 2 diabetes, men man har ennå ikke lykkes i å finne de gener som sikkert er en medvirkende årsak til sykdommen, bortsett fra for noen helt spesielle undergrupper (MODY). Det er på denne bakgrunn interessant å studere nærmere polymorfismer hos type 2 diabetikere og deres patofysiologiske og kliniske betydning. Hormonlaboratoriet og Aker Diabetes Forskningssenter samarbeider med HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) og studerer frekvensen av aktuelle polymorfismer hos type 2 diabetikere i forhold til en normalbefolkning. Vi ser på hvorvidt disse er assosiert til sykdom og komplikasjoner hos pasientene. Dette vil på sikt kunne hjelpe oss i å stille en mer nøyaktig diagnose basert på genetiske karakteristika og muligheten til å sette inn ekstra tiltak for de som en vil forvente får komplikasjoner.

20 Vi har vist at personer som er homozygote for Ala allelet ved polymorfismen Pro12Ala i PPAR-γ genet har en sterk reduksjon i risikoen for å få diabetes type 2. Det er relativt få som har denne genotypen, men dette kan gi oss viktig informasjon om sykdomsmekanismen bak utviklingen av type 2 diabetes. Vi går nå videre med genotyping av andre viktige gener ved type 2 diabetes og sykdommens komplikasjoner. OCTOPUS. Vi har avsluttet studien av 55 pasienter med type 2 diabetes, som har vært fulgt ved Diabeteslaboratoriet ved Hormonlaboratoriet i 10 år. Vi har sett på insulinsekresjon og insulinresistens med hyper- og euglykemisk clamp teknikker, glukagon stimulert c-peptid test etc. Dessuten oppsummerer vi mikro- og makro-vaskulære senkomplikasjoner med hensyn på metabolsk kontroll. Vi har også sett på insulin absorpsjon i et underutvalg, spesielt i forhold til overvekt. Resultatene viser at insulinresistensen er uendret over tid på tross av vektøkning. Rask insulin sekresjon er fortsatt mulig dersom man stimulerer β-cellene med glukagon eller arginin, mens den glukose stimulerte insulinfrigjøringen nærmest er opphevet etter 17 år med diabetes. Variasjoner i insulin genet assosiert til vektøkning. Vi har sett på en variasjon i insulin genet (VNTR) hos en gruppe ungdommer gjennom pubertet. Det ser ut til at en bestemt variasjon, som gir økt utrykk av insulin, fører til større vektoppgang i pubertet og at vektoppgangen skyldes økt andel fett på kroppen. Type 1 diabetes og miljøfaktorer. I samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt undersøker vi genetiske variasjoner i vitamin D reseptor hos pasienter med type 1 diabetes og en kontroll populasjon fra Vest-Agder fylke. Det kan se ut til at noen variasjoner i vitamin D reseptor beskytter mot type 1 diabetes. Dette er nå utvidet til et landsomfattende prosjekt hvor vi også ser på variasjoner i insulin genet. IMMIDIAB. Vi er med i en internasjonal gruppe for å se på genetiske og fenotypiske forskjeller av diabetes hos innvandrere i storbyer i Europa og de områdene de kommer fra i sine hjemland. Dette prosjektet har fått EU støtte til å planlegge en større studie på interaksjon mellom gener og miljøfaktorer, og mulig forebygging av type 2 diabetes hos denne befolkningsgruppen. Metabolsk syndrom. Vi samarbeider med Ernæringsinstituttet ved UiO om et prosjekt hvor vi skal bidra med å gjennomføre euglykemiske clamper på pasienter med metabolsk syndrom, for å se på genekspersjon under clamp i fettvevsbiopsier. MODY. Man har funnet at MODY (maturity onset diabetes of the young) er en autosomalt dominant arvelig form for type 2 diabetes og det er til nå karakterisert 5-6 genetisk forskjellige MODY varianter. MODY utgjør ca 1-3 % av pasienter med type 2 diabetes. Hormonlaboratoriet samarbeider med barneavdelingen ved Haukeland sykehus i å karakterisere pasienter med MODY. Klinisk utprøving. Avsluttet en studie hvor vi så på effekten av tiazolidindioner ved alvorlig hjertesvikt. 20

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

DIABETESFORSKNINGSSENTERET

DIABETESFORSKNINGSSENTERET 1 DIABETESFORSKNINGSSENTERET Aker og Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Å R S R A P P O R T 2002 2 INNHOLD: 1. Styret Aker og Ullevål Diabetes Forskningsfond.... Styret Diabetesforskningssenteret

Detaljer

DIABETESFORSKNINGSSENTERET. Aker og Ullevål universitetssykehus

DIABETESFORSKNINGSSENTERET. Aker og Ullevål universitetssykehus 1 DIABETESFORSKNINGSSENTERET Aker og Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Å R S R A P P O R T 2004 INNHOLD: 2 1. Styret Aker og Ullevål Diabetes Forskningsfond.... Styret Diabetesforskningssenteret

Detaljer

Norsk Register for Barnediabetes

Norsk Register for Barnediabetes Norsk Register for Barnediabetes Dag Veimo, overlege, Barneavd., NLSH og Toril Skrivarhaug, overlege, Barneklinikken, OUS Ullevål sykehus Leder av Norsk Barnediabetesregister Barnediabetesregisteret -

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Diabetesforskningssenteret

Diabetesforskningssenteret Diabetesforskningssenteret Aker og Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Årsrapport 2007 INNHOLD: 1. Styret for Aker og Ullevål Diabetes Forskningsfond:... 4 Styret for Diabetesforskningssenteret

Detaljer

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med FORESPØRSEL OM NYTT SKRIFTLIG SAMTYKKE TIL FORTSATT DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET MIDIA (MILJØÅRSAKER TIL TYPE 1 DIABETES) OG OM BRUK AV INNSENDT MATERIALE TIL FORSKNING Bakgrunnen for og hensikten

Detaljer

Oslo Diabetesforskningssenter

Oslo Diabetesforskningssenter Oslo Diabetesforskningssenter Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo 10 9,5 9,5 9 8,5 8,2 8,4 8,7 8,8 A1C 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 0-1 hour 1-2 hour 2-3 hour 3-4 hour >=4 hour Årsrapport 2008 Figure

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012 PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. - 23. mars 2012 Thon Hotell Ullevaal Stadion, Oslo Velkommen til Sykepleiersymposium NSF/FFD 22. og 23. mars 2012 Thon Hotel Ullevaal Stadion, Oslo Symposiet retter

Detaljer

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret

Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Bedre diabetesomsorg med Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Helsedirektoratet 11.01.2013 Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk

Detaljer

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

DIABETESFORSKNINGSKONFERANSE

DIABETESFORSKNINGSKONFERANSE DIABETESFORSKNINGSKONFERANSE for deg som forsker på diabetes, og annet interessert helsepersonell Clarion Hotel Oslo Airport 24. 25. Mars 2010 Velkommen til Diabetesforskningskonferanse! Diabetes er en

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon

Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Trine Strømfjord, organisasjonskonsulent DF og Anne-Marie Aas, kef ved OUS og ernæringsfaglig medarbeider DF Diabetesforbundet

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c

Detaljer

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03. 08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Helse Bergen

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Helse Bergen Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Registeransvarlig Professor Eystein S. Husebye

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31. oktober 2007

Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31. oktober 2007 Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31. oktober 2007 Tilstede fra Blåreseptnemnda: Kristian Hagestad (leder), Anne Elise Eggen, Hans Arne Melleby, Eline Aas, Trine Bjørner, Sigurd Hortemo, Jørgen Bramness

Detaljer

Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital

Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital Hvordan bør LADA behandles på bakgrunn av nyere forskning? Valdemar Grill NTNU, St Olav Hospital LADA er en bil Men LADA er ikke kun en bil LADA er forkortelse av Latent Autoimmune Diabetes of the Adult

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

The BALAD (BehandlingAvLADa)study

The BALAD (BehandlingAvLADa)study Is beta cell rest by insulin treatment beneficial in preserving beta cell function in latent autoimmune diabetes of the adult (LADA)? The BALAD (BehandlingAvLADa)study Hvorfor oppstår diabetes? To forhold

Detaljer

Å leve med diabetes - Fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn. Samarbeidsprosjekt høst 2010- vår 2012. Ambulant team som samarbeidsform

Å leve med diabetes - Fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn. Samarbeidsprosjekt høst 2010- vår 2012. Ambulant team som samarbeidsform Å leve med diabetes - Fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn. Ambulant team som samarbeidsform Samarbeidsprosjekt høst 2010- vår 2012 Bydel Stovner 1 Bakgrunn Ahus opptaksområde - høyest andel innbyggere

Detaljer

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes Jakob Larsen, AHUS Barneavdelingen/HØKH Moderne behandling j.larsen, Bodø 24/10-06 2 Blodsukkermåling j.larsen, Bodø 24/10-06 3 Klare mål for behandlingen

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Biobanker for Helse BioHealth Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Hva er budskapet? Det er verdt å satse på biobankene og helseundersøkelsene Vi vil finne årsaker til utbredte

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

KONFERANSE. NSHs konferanse om MAT OG HELSE. Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer

KONFERANSE. NSHs konferanse om MAT OG HELSE. Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer KONFERANSE Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker / Astrid Hals NSHs konferanse om MAT OG HELSE Du blir hva du spiser...? Kosthold og psykisk helse Helsemessige konsekvenser Livsstilsendringer Torsdag

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe

ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe 1 ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe 1. INNLEDNING Endokrinologisk forskningsgruppe ble etablert våren 2009 med professor som leder. Gruppen består av 15 aktive forskere. Forskningsfelt inkluderer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Svangerskapsdiabetes, definisjon Redusert glukosetoleranse oppstått i eller erkjent under svangerskapet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes Trond Jenssen CHARAKA and SUSHRUTA Hindu physicians over 2000 years ago Honey urine is passed from one Honey urine is passed from one generation to the next in

Detaljer

NKK møtet 2011, Trondheim

NKK møtet 2011, Trondheim Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Norsk diabetesregister for voksne Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege, professor II, Barneklinikken 1 Hvorfor diabetes? Største avdeling i landet (300 barn < 19 år), 40 nye

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom Anne Cathrine (Annetine) Staff Professor II IIII Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Overlege (gynekolog) Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Pasientopplæring på legekontoret. Hvem hva når hvordan

Pasientopplæring på legekontoret. Hvem hva når hvordan Pasientopplæring på legekontoret Hvem hva når hvordan NEL om årsaker til diabetes type 2 Multifaktoriell og multiorgansykdom Etiologisk faktorer Primære: Genetikk, føtal disposisjon Sekundære: Fedme, inaktivitet

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø

Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad Forskergruppe etologi og husdyrmiljø professor

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag

Detaljer

Nina Mevold, fakultetsdirektør - Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB NSG 2. november 2011

Nina Mevold, fakultetsdirektør - Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB NSG 2. november 2011 Muligheter og utfordringer knyttet til å motta privat støtte til helseforskning. -Hvordan når midlene fram til forskningen? -Organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Nina Mevold, fakultetsdirektør

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

Fit for Fødsel. Linda Reme Sagedal Kvinneklinikken Sørlandet Sykehus Kristiansand. Seminar om intervensjonsforskning Gardermoen 6.

Fit for Fødsel. Linda Reme Sagedal Kvinneklinikken Sørlandet Sykehus Kristiansand. Seminar om intervensjonsforskning Gardermoen 6. Fit for Fødsel Linda Reme Sagedal Kvinneklinikken Sørlandet Sykehus Kristiansand Seminar om intervensjonsforskning Gardermoen 6. November 2012 Bakgrunn Over 50% av norske voksne har overvekt eller fedme

Detaljer