ÅRSBERETNING 2011 Allmennmedisinsk ForskningsEnhet (AFE) Oslo. Avdeling for allmennmedisin, Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2011 Allmennmedisinsk ForskningsEnhet (AFE) Oslo Avdeling for allmennmedisin, Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo

2 Årsmeldingen er utarbeidet av Siri Evju Janssen og Jørund Straand 2

3 AFE Oslo: Året 2011 i et nøtteskall Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Oslo er en faggruppe for anvendt allmennmedisinsk forskning ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Visjonen er å bli et nasjonalt kraftsentrum for allmennmedisinsk forskning. Forskningen vår omfatter praksisnær klinisk forskning, epidemiologisk forskning, forskning som handler om å implementere ny kunnskap i praksis og forskning på allmennlegers samhandling med andre deler av helsetjenesten. Regelen er forskning på ph.d.-nivå der artiklene publiseres i nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. Både geografisk, faglig og personlig er forskningsenheten tett integrert i Avdeling for allmennmedisin. Forskningsenhetens basisbemanning er eksternt finansiert over statsbudsjettet via Helsedirektoratet. Tildelingen av friske midler i 2011 var på 3,2 mill. Vitenskapelig basisbemanning ved AFE Oslo utgjorde ved utgangen av ,2 årsverk fordelt på 7 personer, de fleste kombinerer AFE-stilling med internt finansiert stillingsbrøk ved UiO. I tillegg lønner AFE en full forskningsadministrativ stilling. Tildelingene fra Helsedirektoratet har så langt ikke gitt rom for å tilsette og lønne egne stipendiater, og gir bare i beskjeden grad driftsmidler for forskning. Den enkelte stipendiat lønnes av søknadsbaserte midler. Allmennmedisinsk Forskningsfond (AMFF) i Legeforeningen er vår viktigste finansieringskilde. Ved årsskiftet 2011/2012 veiledet AFE-tilsatte til sammen 15 stipendiater, mange av dem kombinerer forskning med klinisk praksis. Publikasjonslisten for 2011 består blant annet av 17 fagfellevurderte artikler (7 i nivå 2 tidsskrift). Vi ser for oss sluttføring av flere ph.d.-avhandlinger i AFE Oslo har i 2011 hatt betydelig formidlingsaktivitet på vitenskapelige kongresser, faglige møter og kurs og overfor allmennheten. AFE Oslo befinner seg stadig i en oppbyggingsfase og det er fortsatt langt igjen til minimumsbemanningen som skissert av Helsedirektoratet i plandokumentet som lå til grunn for forskningsenhetene. Vi har en god rekrutteringssituasjon og potensielle stipendiater og samarbeidspartnere tar i økende grad kontakt med oss. Aktuelle utfordringer nå handler om for liten veileder-kapasitet, manglende postdoktorprosjekt for å sikre morgendagens allmennmedisinske akademikere samt for svak infrastruktur for forskning. Så langt hemmes utviklingen av ressursknapphet. Selv om AFE-satsningen ikke er formelt evaluert enda, vil vi hevde at man har fått mye igjen av en beskjeden satsning. Vi håper derfor at HOD og Hdir følger opp egne opptrappingsplaner for AFEene framover gjennom økte tildelinger. Årsberetningen oppsummerer aktivitetene ved AFE Oslo i 2011, denne finnes også på vår hjemmeside: Oslo, mars 2012 Forskningsleder AFE Oslo / professor Jørund Straand 3

4 4

5 I N N H O L D ÅRSBERETNING AFE Oslo: Året 2011 i et nøtteskall... 3 I N N H O L D... 5 I. AFE-Oslo 2011 organisering, folk og økonomi... 7 Vitenskapelig basisbemanning ved AFE Oslo... 7 Del av samlet akademisk allmennmedisinsk miljø i Oslo... 7 Allmennmedisinsk forskningsfond AMFF... 9 Stipendiater ved AFE Oslo... 9 Støtte fra Allmennmedisinsk Forskningsfond (AMFF) Hallingforsk Forskning på lungesykdommer AFU-stipendiater Undervisning på legestudiet AFE Oslo sin hjemmeside: forskningsenheten.no II. Noen aktiviteter ved AFE Oslo i Forskningsmøte hver 14. dag Arbeid for å fremme allmennmedisinsk forskning i Norge Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Styrearbeid, verv, medlemsskap og nettverk for AFE-tilsatte III. Omtale av forskningsprosjekt ved AFE Oslo Vårt hovedprosjekt: Kollegabasert terapiveiledning (KTV) i allmennpraksis Prosjekter tilknyttet Kollegabasert terapiveiledning (KTV): Andre prosjekter veiledet fra AFE: IV. Regnskap 2011, basisdrift AFE Oslo V. Publikasjoner og formidling fra Allmennmedisinsk Forskningsenhet Oslo A. Vitenskapelige fagfellevurderte artikler publisert i nivå 2-tidsskrift B. Vitenskapelige fagfellevurderte artikler publisert i nivå 1-tidsskrift C. Andre publikasjoner D. Formidling på vitenskapelige kongresser, kurs og faglige møter/konferanser mv E. Populærvitenskapelig formidling rettet mot allmennheten Vedlegg 1: Grunnkurs D - Forskning i allmennmedisin

6 Vedlegg 2: Møteprogram forskningsmøtene

7 I. AFE-Oslo 2011 organisering, folk og økonomi Vitenskapelig basisbemanning ved AFE Oslo Basisbemanningen ved AFE administreres som et eksternt finansiert prosjekt basert på tilsagnsbrev om midler fra Hdir til Institutt for helse og samfunn (HELSAM) ved UiO. Ved HELSAM utgjør AFE en viktig del av Avdeling for allmennmedisin som har faglig og personalmessig ansvar for AFEbemanningen. Ved utgangen av 2011 utgjorde AFE-bemanningen 3,2 årsverk fordelt på åtte personer, Tabell 1. Professor Elin O Rosvold avsluttet sin stilling ved AFE fra 2011 for å lede bedriftshelsetjenesten ved UiO. Hun fortsetter sin veiledning som før, men nå ut fra 50% stilling som professor ved Avdeling for allmennmedisin. Anne Karen Jenum har 40% stilling ved AFE og ble i august 2011 i tillegg tilsatt i 50% stilling som 1.amanuensis ved Avdeling for allmennmedisin. Vår statistiker Ingvild Dalen hadde morspermisjon fra mars og ut året Hennes fravær ble i noen grad dekket opp ved at statistiker Guri Feten i Ål tok på seg noe statistisk konsulentbistand på bilagslønn. AFE Oslo lønner 0.3 stillinger ved det distriktsmedisinske senteret Hallingforsk i Ål. Del av samlet akademisk allmennmedisinsk miljø i Oslo Virksomheten ved AFE er tett integrert, både geografisk, faglig og personlig, med det allmennmedisinske miljøet som ellers utgjøres av UIO-finansierte stillinger (5,7 årsverk i 2011) og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP; finansiert av Hdir). Paraplyen over det hele er Avdeling for allmennmedisin. De fleste AFE-forskere har stillinger satt sammen av en internfinansiert universitetsdel og en eksternt finansiert AFE-del. Både prosjektledelse, prosjektmedarbeidere og veiledningsoppgaver går på tvers mellom personer lønnet av UiO, AFE og ASP. Til daglig fungerer vi derfor som ett samlet fagmiljø kjennetegnet av gjensidige synergieffekter. Fra og med 2011 ble det som før var en administrativt uformell Seksjon for allmennmedisin, egen formalisert administrativ enhet ved Institutt for Helse og Samfunn: Avdeling for allmennmedisin (Engelsk: Department of General Practice /Family Medicine). Avdelingsleder er professor Jørund Straand som også er AFE-leder. I den oppbyggingsfasen vi er inne i, anses det som en fordel å ha en samlet ledelse. 7

8 Tabell 1 Basisbemanning ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet i Oslo : stilling (SKO-kode UiO), stillingsbrøk Navn Stilling Annen stilling/kommentar Jørund Forskningsleder 50% 50% 50% 50% 50% 50% professor UiO Straand (1183) Atle Klovning Forsker (1109) 30% 30% 30% 30% 30% 20% 1.amanuensis UiO; 50% fastlege Elin O Rosvold Forsker (1109) 30% 30% 30% - 50% professor UiO, Sluttet ved AFE fra 2011 Arne Fetveit Forsker (1109) 20% 20% 20% 20% 20% 1.amanuensis UiO, 60% fastlege Jan C Frich Forsker (1109) 50% 20% 20% % UiO stilling fra 2010 Anne K Jenum Forsker (1109) 40% 40% 50% 1.amanuensis UiO fra aug. 2011; 20% Prof II HiOA Merete S. Christiansen Forsker (1109) 10% 10% - Hallingforsk i Ål Flyttet til Danmark juli 2010 Peter Schiellerup Forsker (1109) 20% 20% 20% Hallingforsk i Ål Fastlege Knut Dalen Forsker (1109) 10% 10% Hallingforsk i Ål Professor Klin psyk UiB. Ingvild Dalen Statistiker 40% 40% 50% Morsperm mars-des 2011 Siri Evju Janssen Rådgiver 50% 100% 100% Tilsatt AFE aug. 09, stillingen trappet opp til 100% i 2010 Sum (årsverk) Både forskere og adm

9 Allmennmedisinsk forskningsfond AMFF Vår viktigste finansieringskilde for lønnsmidler til stipendiater er Allmennmedisinsk Forskningsfond (AMFF) i Legeforeningen. Fondet ble etablert som en stiftelse i 2006 og har siden 2007 delt ut midler etter søknad to ganger årlig. Fondet styres av et fondsstyre mens et fagråd står for faglig vurdering og prioritering av søknadene. Fagrådet behandler søknadene og fremmer innstilling overfor fondsstyret som fatter endelig vedtak om tildelinger. AMFF har etablert en policy som går ut på å prioritere ph.d.- forskning. Det forutsettes at stipendiater som får tildelt midler blir ansatt ved det institutt (i Bergen ved UNI Helse) der forskningsenheten er. Satsen for lønnsmidler har vært lagt litt i overkant av den stipendsatsen som benyttes i Forskningsrådet. Dette forutsettes å skulle inkludere drift og dekningsbidrag (i Oslo: ca 40 %) til institusjonen. Erfaringene så langt er at denne satsen vanligvis ikke gir rom for driftsmidler som derfor i stor grad har blitt dekket opp via andre interne og eksterne kilder. Fordi AMFF bare tildeler lønnsmidler for inntil ett årsverk ad gangen, vil ph.d.-kandidater måtte søke i flere runder for å fullfinansiert sitt prosjekt derfra. AMFF oppfordrer også til at man skal forsøke å skaffe alternativ, langsiktig finansiering fra andre kilder som Forskningsrådet mv. Stipendiater ved AFE Oslo De fleste stipendiatene er lønnet gjennom eksterne prosjektmidler vunnet i åpen konkurranse. De fleste har som mål at forskningen skal føre til en ph.d.-avhandling. Opptak i Fakultetets ph.d.-program forutsetter avklart fullfinansiering for hele stipendiatperioden. Dette gjør at forskere som mottar lønnsmidler for ett årsverk ad gangen (slik tilfellet er med støtte fra Allmennmedisinsk Forskningsfond) ofte utsetter oppmelding i ph.d.-programmet til de er kommet godt i gang. Formalia har så langt dessuten gjort at vi ikke kan benytte stillingsbetegnelsen stipendiat så lenge man mottar lønnsmidler på åremål. Stipendiatene ansettes derfor i stedet som forsker uten formell forskerutdanning (stillingskategori som benyttes ved UiO for dette er SKO 1108). I denne årsmeldingen benyttes like fullt betegnelsen stipendiat. For hver enkelt stipendiat med ekstern finansiering blir vedkommendes prosjekt organisert som et separat prosjekt med eget prosjektnummer knyttet til Avdeling for allmennmedisin. Hovedregelen er at hovedveileder skal være prosjektleder. 9

10 Denne organiseringen gjør at ingen stipendiater formelt sett er ansatt ved AFE-Oslo. Den formelle tilknytningen går til Avdeling for allmennmedisin. Samtidig har AFE gjennom forskningsleder spilt en viktig rolle i forbindelse med rekruttering og utarbeidelse av søknad om finansiering for nye stipendiater. Noen av disse veiledes ikke (lenger) av AFE-tilsatte. På bakgrunn av dette har det vært en del uklarhet om hvilke stipendiater som det er riktig å omtale som AFE-stipendiater og som gjør at de skal omtales i f.eks denne årsmeldingen. Fra og med denne årsmeldingen vil bare stipendiater som veiledes av en eller flere AFE-tilsatte bli omtalt i AFE- årsmeldingen, tabell 2. Tabell 2. Stipendiater veiledet av AFE-ansatte per årsskiftet 2011/12 Navn Stikkord tema 1 Lønn 2 Veileder(e) 3 Brænd, Anja Legemiddelforskning i allm.pr AMFF Klovning, Straand Dalbak, Lene Astma-KOLS AMFF Melbye (Tromsø), Straand Gjelstad, Svein Antibiotika og ØLI 4 -KTV NFR Lindbæk, Straand Gjelsvik, Bjørn Menopause hormonterapi AMFF Rosvold, Straand Kjeldsberg, Mona Sympt/plager blant pas i allm.pr AMFF Natvig, Bruusgaard, Straand Kristoffersen, Espen Medication overuse headache UiO Lundqvist (HØKH), Straand Nyborg, Gunhild Legemidler og eldre KTV AMFF Brekke, Straand Rognstad, Sture Legemidler eldre-ktv NFR Straand, Fetveit Skjeie, Holgeir Akupunktur og spebarnskolikk AMFF Brekke, Fetveit Sundseth, Anne C KTV/ Avh.skap legemidler AMFF Rosvold, Straand Tran, Anh Thi Diabetes og etnisitet AMFF Jenum, Straand Tschudi Madsen, Hedda Sympt/plager blant pas i allm.pr AMFF Natvig, Bruusgaard, Straand Shakeel, Nilam Svangersk/barseldepr/ etnisitet AMFF Jenum, Martinsen (psyk. UiO) Eggemoen, Åse Ruth D-vitamin/ gravide/etnisitet AFE 5 Jenum Skonnord, Trygve Akupunktur/ uspes korsryggsm. AFU 6 Brekke, Fetveit 1 KTV = prosjektet Kollegabasert terapiveiledning i allmennpraksis. 2 NFR = Norges Forskningsråd; UiO = universitetsstipend; AMFF = Allmennmedisinsk forskningsfond; AFU = allmennmedisinsk forskningsutvalg 3 Navn på veileder ansatt ved AFE er uthevet 4 ØLI = øvre luftveisinfeksjoner 5 Lønnet av midler fra AMFF fra Søkt midler fra AMFF mars

11 Støtte fra Allmennmedisinsk Forskningsfond (AMFF) Til sammen i 2011 mottok stipendiater som veiledes av ansatte ved AFE Oslo nær 4.3 mill kroner i prosjektstøtte fra AMFF, tabell 3. Tabell 3. Stipendiat (=søker) Nyborg, Gunhild Nilam Shakeel Eggemoen, Åse Ruth Gjelsvik, Bjørn Tildelinger fra AMFF 2011 til stipendiater som veiledes av ansatte ved AFE Oslo Tittel på prosjekt Søknadsrunde 15.mars 2011 Potensielt risikabel legemiddelbruk hos eldre: en epidemiologisk undersøkelse blant hjemmeboende eldre og en randomisert, kontrollert intervensjon i sykehjem Svangerskaps og barseldepresjon i en multietnisk befolkning i Oslo Søknadsrunde 15.sept 2011 Prediktorer for og helseutfall av vitamin D-mangel hos gravide i en multietnisk befolkning i Oslo Kvinnehelse, klimakteriet og hormonbehandling - en longitudinell studie Tildeling Kjeldsberg, Mona og Madsen, Hedda Tschudi Skjeie, Holgeir Sundseth, Anne Cathrine Symptomrapportering i befolkningen og i allmennpraksis Akupunkturbehandling av spebarnskolikk i allmennpraksis Kan kvaliteten på forskrivning av avhengighetsskapende legemidler til eldre i allmennpraksis forbedres? En studie av allmennlegers erfaringer med å endre forskrivningspraksis, prediktorer for endring og effekt av kollegabasert terapiveiledning SUM For å få oversikt over virksomheten ved Avdeling for allmennmedisin, vises det til avdelingens årsmelding som i likhet med denne vil bli lagt ut på Hallingforsk I 2011 har AFE Oslo fortsatt samarbeidet med det distriktsmedisinske senteret Hallingforsk lokalisert til Sjukestugu i Ål. Sjukestugu i Ål er en spesielt velegnet setting for å studere samhandling i helsetjenestene, et tema som er aktualisert gjennom Samhandlingsreformen. En nøkkelperson ved Hallingforsk, kommuneoverlege Øystein Lappegard, har sammen med blant annet 11

12 professor Per Hjortdahl ved Avdeling for allmennmedisin utviklet et doktorgradsprosjekt, et samhandlingsprosjekt, som ser på pasientflyt, fordeler og ulemper ved bruk av sjukestugu som alternativ til innleggelse i Ringerike sykehus. Lappegard fikk på tampen av 2009 et doktorgradsstipend i Helse Sør-Øst, noe som innebærer at både han og veileder/prosjektleder måtte ha formell tilknytning mot helseforetaket. Prosjektet har i 2011 vært i full gang og betyr mye for forskningen ved Hallingforsk. Grunnkurs i allmennmedisinsk forskning (Grunnkurs D) gikk for andre gang på Dr. Holms hotell (Geilo) i september. Peter Schiellerup stod for det praktiske opplegget og Hallingforsk medvirket i det faglige programmet. Kurset ble svært godt evaluert av de rundt 40 deltagerne. Kursprogrammet er gjengitt i vedlegg 1. Vi anser de to stillingene (Peter Schiellerup og Knut Dalen) ved Hallingforsk som viktige bidrag til utviklingen av Hallingforsk til et levende allmennmedisinsk /distriktsmedisinsk forskningssenter. Det er berammet en evaluering av Hallingforsk i løpet av Hallingforsk har egen hjemmeside: Forskning på lungesykdommer Gjennom nettverket Lunger i praksis, har legene Anders Østrem og Svein Høegh Henrichsen fra 2008 skaffet til veie til sammen 1.45 mill fra farmasøytisk industri til forskning på lungesykdommer i allmennpraksis. Dette ble formalisert gjennom bidrag til AFE Oslo med eneste føring at midlene skal gå til forskning på lungesykdommer i allmennpraksis. Avtalen har nå løpt ut. Allmennlegene Beraki Ghezai (prosjekt: røykevaner hos eritreere bosatt i Norge) og Jørn Ossum Gronert (prosjekt: røykeavvenning hos pasienter som skal innlegges for planlagt ortopedisk inngrep) har dels mottatt støtte til sine prosjekt fra restmidlene, dels fra AFE. De har også mottatt noe støtte fra AFU. Svein Høegh Henrichsen har hatt permisjon fra sitt forskningsprosjekt store deler av 2011 og fra 2012 er han tilsatt i et vikariat i Hdir sin avdeling for primærhelsetjeneste. AFU-stipendiater Legeforeningen har også en støtteordning for allmennmedisinsk forskning gjennom tildeling av allmennpraktikerstipend fra Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU). Denne ordningen er typisk tilpasset småskalaforskning som ikke er lagt opp som ph.d.-prosjekt. Mange av de som søker stipend fra Allmennmedisinsk Forskningsfond har tidligere mottatt Allmennpraktikerstipend fra AFU som første trinn på veien. Ordningen innebærer veiledning fra et av de 12

13 allmenn-/samfunnsmedisinske instituttene. Stipendiet tildeles den enkelte forsker direkte slik at vedkommende derfor ikke blir tilsatt ved universitetet. Det allmennmedisinske miljøet i Oslo veileder flere AFU-stipendiater. Undervisning på legestudiet Ansatte ved AFE og eksternt finansierte stipendiater har ikke undervisningsplikt i forhold til grunnutdanningen eller på andre måter. Formidling gjennom undervisning er like fullt en viktig del av de ferdigheter en forsker bør beherske. Stipendiatene oppmuntres derfor til å delta i undervisningen av legestudenter, som forlesere, eksaminatorer og som stand in ved fravær i forhold til PBL-veiledning mv. Denne frivillige innsatsen i grunnutdanningen utgjør i sum et solid bidrag til den allmennmedisinske undervisningen på legestudiet og illustrerer de synergieffekter vi har løst ut basert på fellesskap og frivillighet. AFE Oslo sin hjemmeside: forskningsenheten.no AFE Oslo har en egen hjemmeside i form av en kombinert forskerblogg og utstillingsvindu for forskningen ved forskningsenheten. Hjemmesidene er i stadig utvikling. Ansvarlige for hjemmesidene er Atle Klovning og Siri Evju Janssen. 13

14 II. Noen aktiviteter ved AFE Oslo i 2011 Forskningsmøte hver 14. dag Også i 2011 har det samlede allmennmedisinske miljøet i Oslo hatt forskningsmøter annenhver torsdag. Møtene finner sted i forskerkjelleren hvor det er plass til alle. Møtene er på 2 x 45 min. der den ene delen gjerne er forbeholdt et (langsgående) metodetema der stipendiatene skifter på å presentere dagens hjemmelekse som innledning til debatt. Den andre delen handler om prosjektpresentasjon. Dette kan være alt fra et prosjektforslag til at man ønsker tilbakemeldinger på et nesten ferdigskrevet manuskript. Sakspapir sendes ut til møtedeltagerne i forveien. Møteserien er godkjent som tellende i forhold til allmennlegers videre- og etterutdanning. Ansvarlig for forskningsmøtene er Atle Klovning. Møteprogrammet for 2011 er gjengitt i vedlegg 2. Arbeid for å fremme allmennmedisinsk forskning i Norge Forskningslederne ved de fire allmennmedisinske forskningsenhetene har jevnlig kontakt med sikte på felles framstøt for å fremme allmennmedisinsk forskning i Norge. Hvert halvår møtes de sammen med styrene i Norsk forening for allmennmedisin, Allmennlegeforeningen og Allmennmedisinsk Forskningsfond til et dagsmøte der felles anliggender drøftes. I oktober samles de ulike allmennmedisinske universitetsmiljøene, herunder AFE-ene, til et årlig Allmennmedisinsk universitetsmøte. I 2011 ble dette avholdt i Oslo, på Sundvolden hotell og AFE Oslo var der naturlig nok godt representert. For å møte behovet for kvalitetsssikrede data over langs fra norsk allmennpraksis, rettet AFE Oslo og AFE Bergen i desember 2010 en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet med sikte på å iverksette en utredning av en struktur for innsamling og analyse av klinisk relevante data fra allmennpraksis. Dette ønsker vi å se i sammenheng med etablering av forskernettverk i allmennpraksis. I denne sammenheng har vi relevante erfaringer knyttet til utvikling og bruk av dataverktøy for uthenting av data fra elektroniske pasientjournaler (for eksempel som benyttet i prosjektet Kollegabasert terapiveiledning). Denne saken er fulgt opp i 2011 uten at vi har gjennombrudd hos helsemyndighetene så langt. 14

15 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Fra 2008 har forskningsleder Jørund Straand (AFE Oslo) representert de fire allmennmedisinske forskningsenhetene i Norge i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG). NSG er et strategisk rådgivende organ med medlemmer fra universitetene, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Kunnskapssenteret, Norges forskningsråd, høgskolene og brukerorganisasjonene. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har i likhet med AFE observatørstatus. NSG møtes en gang per halvår, møtene er koblet opp mot et kurs/seminar om et aktuelt tema. En av NSG-sakene fra 2011 med spesiell relevans for allmennmedisin er at forskning på muskelskjelettlidelser har kommet opp som nytt nasjonalt satsningsområde for forskning. Dette er per desember 2011 i utvikling. Det kan leses mer om NSG på 15

16 Styrearbeid, verv, medlemsskap og nettverk for AFE-tilsatte Jørund Straand: Avdelingsleder, Avdeling for allmennmedisin Forskningsleder Allmennmedisinsk Forskningsenhet Medlem samarbeidsutvalget Oslo kommune UiO (Helsam) Medlem fagrådet for FRIBIOMED, Forskningsrådet Representant for AFE-ene i Nasjonal Samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Medlem av ekspertgruppe om legemidler i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Medlem nasjonal referansegruppe for prosjektet Tailored Implementation for Chronic Diseases (TICD) (Kunnskapssenteret og Sykehuset innlandet) Vararep. Fagrådet til Allmennmedisinsk Forskningsutvalg Medlem programgruppe for prosjektet Comprehensive interventions in the community for elderly persons with subacute loss og functional performance (CHARM B). Arne Fetveit: Redaksjonsmedlem Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Redaksjonsmedlem i nye retningslinjer for kunnskapsbasert håndtering av antikoagulasjonsbehandling Medlem av Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) Medlem av undervisningsutvalget på Avdeling for allmennmedisin, UiO. Atle Klovning Medlem av Helsedirektoratets faggruppe for vurdering av innføring av nye kostbare kreftlegemidler (FINK) Medlem av Forskningrådets programstyre for offentlig initiert forskning innen kreftområdet Referansegruppe for emnebiblioteket i allmennmedisin i Helsebiblioteket (medlem) Arbeidsgruppe for Nasjonale retningslinjer for hjemmefødsler (medlem) HelseNord: Tildelingsutvalg innen Helsetjenesteforskning, samhandling og telemedisin (medlem) Vitenskapelig komité 17de Nordiske kongress i allmennmedisin Tromsø 2011 (medlem) Fagrevisor ROLI AS. ISO-9001 sertifisering av sykehusdrift (1 dag i året) 16

17 Anne Karen Jenum Medlem av Programstyret for klinisk forskning, The Research Council of Norway, Medlem i Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU) på vegne av ALF Medlem av Levekårsutvalget for Groruddalen (Oppnevnt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 7/ sluttført i februar 2011) Medlem av Medisinsk fagråd, Diabetesforbundet, fra 2006, Redaksjonell medarbeider i Tidsskrift for den norske legeforening. Medlem av Legeforeningens referansegruppe for statusrapporten om forebyggende arbeid (2011-dd) Medlem av 1-2 internasjonale paneler for vurdering av forskningskvalitet (tilsvarende NFR) Ekstern ekspert for Kunnskapssenteret til vurdering av prosjektbeskrivelse for kunnskapsoppsummeringen: Effects of organised follow-up on change or risk-related health behaviours (Prosjektnummer 672) Medlem av referansegruppen for SOMAH-prosjektet (Samtaler om mat på helsestasjonen), utgår fra HIA, nå HIOA 17

18 III. Omtale av forskningsprosjekt ved AFE Oslo Vårt hovedprosjekt: Kollegabasert terapiveiledning (KTV) i allmennpraksis KTV-prosjektet er vårt største forskningsprosjekt, og det har vært operativt siden Planleggingen startet allerede høsten Prosjektleder for KTV er professor Jørund Straand, men både utvikling og gjennomføring av prosjektet har vært en dugnad for store deler av Avdelingen og etter hvert AFE og ASP. 80 etterutdanningsgrupper i allmennmedisin i Sør-Norge ble rekruttert til en pedagogisk intervensjon der de ble randomisert til å gjennomføre ett av to emnekurs (bedre bruk av antibiotika ved øvre luftveisinfeksjoner (ØLI) eller mer hensiktsmessig legemiddelforskrivning til eldre) på den måten at de første er kontrollgruppe for sistnevnte og omvendt. En sammensatt intervensjon ble utviklet bestående av besøk av Kollegakonsulent i etterutdanningsgruppene, tilbakemeldinger på egen forskrivningspraksis før og etter kurset, samt regionale dagskurs. Prosjektet har vært delt i to deler, KTV-1 og KTV-2. Etter første runde (KTV-1: ) byttet gruppene tema (KTV-2: ). Dette innebærer at vi for et stort antall leger har forskrivningsdata for en periode på 5 år. Del 1 og 2 av prosjektet er nå avsluttet, men de ulike prosjektene som benytter seg av dataene som ble samlet inn i KTV-1 og KTV-2 går sin gang. Det er dessuten utarbeidet protokoll for et nytt prosjekt, KTV-3. Søknad om midler ble sendt NFR, men denne førte ikke frem. Arbeidet med å videreutvikle KTV-3 vil fortsette i 2012, herunder å skaffe til veie et økonomisk grunnlag for prosjektet. I tillegg til de fire KTV-prosjektene omtalt under, kommer 2 prosjekter forankret ved Antibiotikasenteret for primærmedisin: Sigurd Høye sitt prosjekt om bruk av vente og se resept som metode for å redusere bruk av unødvendig antibiotika ved luftveisinfeksjoner og Guro Fossum sitt prosjekt som benytter KTV-materialet for å analysere gravide kvinners antibiotikabruk. 18

19 Prosjekter tilknyttet Kollegabasert terapiveiledning (KTV): 1. Kollegabasert terapiveiledning for å fremme mer hensiktsmessig antibiotikaforskrivning ved øvre luftveisinfeksjoner: En randomisert, kontrollert studie i allmennpraksis. Forsker: Svein Gjelstad Prosjektstart: Veileder: Morten Lindbæk, Jørund Straand Finansiering: Forskningsrådet Overforbruk av antibiotika ved virale infeksjoner eller for selvhelbredende infeksjoner representerer et globalt helseproblem fordi det fremmer utvikling av antibiotikaresistens. I dette prosjektet kartlegges først allmennlegers forskrivningspraksis av antibiotika for ØLI. Deretter evalueres effekten av en pedagogisk intervensjon for å kvalitetsforbedre forskrivningen. Utkommemål for evalueringen er forskrivningsrater av antibiotika samt antibiotikafordeling (bredspektret vs. smalspektret) for de ulike diagnosene ett år før sammenlignet med ett år etter intervensjonen. Artikkelen som beskriver og analyserer baselinedata fra året før intervensjonen, ble publisert i Journal of antimicrobial Chemotherapy høsten Artikkelens hovedfunn ble til en landsdekkende nyhetssak etter publisering av Aftenposten desember Denne ble kåret til årets publikasjon ved Avdeling for allmennmedisin En artikkel som beskriver effekten av intervensjonen er i sluttfasen, og vil ventelig bli publisert sommer Publikasjoner i 2011: Gjelstad S, Straand J, Dalen I, Fetveit A, Strøm H, Lindbæk M. Do general practitioners consultation rates influence their prescribing patterns of antibiotics for respiratory tract infections? J Antimicrobiol Chem 2011; 10: (nivå 2 tidsskrift) 19

20 2. Kollegabasert terapiveiledning for å fremme mer hensiktsmessig legemiddelforskrivning til eldre pasienter: En randomisert, kontrollert studie i allmennpraksis. Forsker: Sture Rognstad Prosjektstart: Veileder: Jørund Straand, Arne Fetveit Finansiering: Forskningsrådet Aldring øker i seg selv eldre menneskers sårbarhet overfor legemidler, og legemiddelbivirkninger kan redusere eldre menneskers livskvalitet og helse. Denne studien tar utgangspunkt i eldredelen av KTVprosjektet. Kollegakonsulentene underviste om legemidler og eldre der mye av fokus var rettet mot eksplisitte kvalitetsindikatorer som representerte enkeltlegemidler eller kombinasjoner av legemidler vi av sikkerhetshensyn anbefalte unngått hos eldre. KoKo-ene ledet ellers prosessen i gruppene. Listen med kvalitetsindikatorene ble relevansvalidert gjennom en postal Delphi konsensusprosess der paneldeltagerne var spesialister I henholdsvis klinisk farmakologi, geriatri og allmennmedisin. Baselinedata fra før intervensjonen ble publisert i 2008, en artikkel om relevansvalideringen av kvalitetsindikatorene ( NorGeP-kriteriene ) ble publisert i Arbeidet med å bearbeide og kvalitetssikre dataene for artikkelen som skal se på effekter av den kontrollerte intervensjonen er startet. 3. Potensielt risikabel legemiddelbruk hos eldre: en epidemiologisk undersøkelse blant hjemmeboende eldre og en Delphi-basert konsensusprosess for farmakologisk uhensiktsmessig legemiddelbruk i sykehjem med påfølgende epidemiologisk prevalensundersøkelse Forsker: Gunhild Nyborg Prosjektstart: Veiledere: Mette Brekke, Jørund Straand Finansiering: AMFF Formålet er å avdekke og karakterisere omfang av og prediktorer for farmakologisk potensielt uhensiktsmessig legemiddelforskrivning til eldre (70+ år) pasienter i Norge (hjemmeboende og i sykehjem) basert på NORGEP, et sett norske, relevansvaliderte kriterier for farmakologisk uhensiktsmessig legemiddelbruk i denne gruppen. Prosjektet vil også utvikle et sett eksplisitte kriterier à la NORGEP for farmakologisk uhensiktsmessig legemiddelbruk i sykehjem i tillegg til å undersøke prevalensen av slik forskrivning i sykehjem. I en farmakoepidemiologisk tverrsnittsstudie (del 1) tas NORGEP-kriteriene i bruk for å belyse hjemmeboende eldres eksponering for potensielt skadelige medikamenter og kombinasjoner. Data er hentet fra Reseptregisteret for Resultater blir publisert i European Journal of Clinical Pharmacology februar 12. Del 2 er en tre-runders Delphiprosess for å tilpasse NORGEP-kriteriene til en sykehjemssetting. Del 3 av prosjektet er en farmakoepidemiologisk tverrsnittsstudie for å belyse prevalensen av farmakologisk uhensiktsmessig legemiddelbruk i sykehjem. Data innhentes i samarbeid med multidoseprodusenten Farmaka og analyseres i henhold til sykehjems-norgep utviklet i del 2. 20

21 4. Kan kvaliteten på forskrivning av vanedannende legemidler til eldre i allmennpraksis forbedres? Kollegabasert terapiveiledning (KTV) i allmennpraksis. Forsker: Anne C Sundseth Prosjektstart: Veiledere: Elin O Rosvold, Jan C. Frich, Jørund Straand Finansiering: AMFF Prosjektet springer ut fra KTV-prosjektets eldre-del. Base-line data fra eldre-gruppen før den pedagogiske intervensjonen i KTV-1 viste at bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner var av de hyppigst forekomne problemområdene innen forskrivninger til eldre. Forskrivning av potensielt vanedannende medikamenter til eldre er et utfordrende terapiområde i allmennpraksis. Med dette prosjektet vil vi se på allmennlegers behov for og erfaringer med å endre egen forskrivning av vanedannende legemidler til eldre. Dette undersøkes blant annet ved å kartlegge kontaktformene mellom lege og pasient ved slike forskrivninger, forekomst av samtidig forskrivning av flere vanedannende legemidler og forhold som forskrivningshyppighet og mengde. Ytterlig kartlegging av allmennlegers erfaringer med slike forskrivninger til eldre pasienter vil gjøres gjennom analyse av fokusgruppeintervjuer gjennomført blant leger som har deltatt i KTV-prosjektet. Videre vil vi med studien se på effektene av KTV-prosjektet på kortere og på lengre sikt for å redusere forskrivning av vanedannende legemidler til eldre pasienter i allmennpraksis. Vi vil i studien identifisere positive og negative prediktorer for endret forskrivningspraksis av disse legemidlene. Andre prosjekter veiledet fra AFE: 5. Nytten av diagnostiske tester ved behandling/ diagnostikk av astma og KOLS i allmennpraksis. Bruk av ICPC-diagnosene astma og KOLS i allmennpraksis Forsker: Lene Dalbak Prosjektstart: Veiledere: Jørund Straand, Hasse Melbye Finansiering: AMFF Prosjektet er et samarbeid mellom AFE Tromsø og AFE Oslo, og et delprosjekt av DIOLUP-studien, Bedre diagnostikk og behandling ved forverring av obstruktive lungesykdommer i allmennpraksis. Prosjektet består av to delprosjekt som begge omhandler obstruktive lungesykdommer, og hensikten er å skaffe mer kunnskap om hvordan man i allmennpraksis kan diagnostisere/ gradere alvorlighetsgrad av astma og KOLS. Dette er viktig for å kunne gi presis behandling til pasientene. Prosjektet forsøker gjennom undersøkelser som spirometri, CRP-måling og pulsoksimetri å kartlegge hvordan KOLS- og astmaeksaserbasjonene allmennleger møter i sin praksis forløper, og hvordan behandling som baseres på tidlig klinisk undersøkelse og vurdering bør gis. Delstudie 2 tar utgangspunkt i data fra DIOLUP-studien, en studie ved 7 allmennlegekontorer i Norge som har ti hensikt å belyse spørsmål knyttet til diagnostikk og behandling av astma og KOLS. Her vil man se på om det er sammenheng mellom disse enkle laboratorieundersøkelsene og alvorlig sykdom. I tillegg vil man analysere diagnosebruken hos allmennleger ved obstruktive lungesykdommer med data fra DIOLUP-studien. En artikkelen som omhandler diagnostikk av astma og KOLS i allmennpraksis er innsendt for publisering. Publikasjoner i 2011: Melbye H, Drivenes E, Dalbak LG, Leinan T, Henrichsen SH, Østrem A. Asthma,chronic obstructive pulmonary disease, or both? Diagnostic labeling and spirometry in primary care patients aged 40 years or more. The International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease 2011 ;Volum 6. s

22 6. Kvinnehelse, klimakteriet og hormonbehandling - en longitudinell studie Forsker: Bjørn Gjelsvik Prosjektstart: Veileder: Elin O. Rosvold, Jørund Straand Finansiering: AMFF Bruk av hormonbehandling og annen farmakologisk behandling av kvinner i overgangsalderen har gjennomgått store forandringer etter at kunnskapsgrunnlaget for slik behandling er endret. Vi ønsker å kartlegge kvinners klimakterielle plager i et longitudinelt perspektiv. Prosjektet vil gi ny kunnskap om selvopplevd helse og forekomst av plager gjennom klimakteriet og om hvordan disse ble behandlet før og etter at kunnskapsgrunnlaget for slik behandling ble endret rundt Prosjektet skal kartlegge gjennomsnittlig menopausealder i en norsk kvinnekohort, spredningen i alder og hvilke faktorer som påvirker menopausealderen. Videre vil vi undersøke hvordan de typiske overgangsplagene utvikler seg, hvordan de behandles og hva som predikerer ulike plager og behandlinger. Effekt av behandling og det å avbryte behandlingen blir også undersøkt. Prosjektet henter data fra helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK, ). Her ble det rekruttert en kohort av 2300 kvinner som da var i begynnelsen av førtiårene. Disse er senere regelmessig fulgt opp med spørreskjema mht vanlige kvinneplager og legemiddelbruk. Materialet gir en unik anledning til å studere symptomutvikling og behandling hos en representativ kvinnepopulasjon over tid. En spørreundersøkelse fra 2004 og som gikk ut til 400 allmennleger vil bli brukt for å belyse allmennlegers oppfatninger av effekter av hormonbehandling, hvilke indikasjoner og kontraindikasjoner som finnes, holdninger til behandling og hvilke faktorer som er med og bestemmer hvilke råd som blir gitt. Publikasjoner i 2011: Gjelsvik B, Rosvold EO, Straand J, Dalen I, Hunskår S. Symptom prevalence and factors associated with symptoms and menopausal age. Results from the Norwegian Hordaland Women s cohort study. Maturitas 2011; 70: Artikkelen fikk bred omtale i Aftenposten 27.des 2011: 22

23 7. Legemiddelforskning i norsk allmennpraksis: Omfang, innhold og forskningsmessig kvalitet Forsker: Anja Lyche Brænd Prosjektstart: Veileder: Atle Klovning, Jørund Straand Finansiering: AMFF Etter at farmasøytisk industri sluttet å sende forsøksprotokoller for vurdering av kvalitet og relevans til Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU), mangler vi oversikt og systematisk kunnskap om legemiddelutprøvinger i norsk allmennpraksis. Denne forskningen foregår hovedsakelig i regi av industrien. Målsettingen med prosjektet er å fremskaffe kunnskap om kliniske legemiddelstudier ( ) i norsk allmennpraksis hva angår omfang, innhold og forskningsmessig kvalitet. Basert på et manuelt søk i arkivet til Statens legemiddelverk (SLV) har vi identifisert kliniske legemiddelutprøvinger i norsk allmennpraksis for 10-årsperioden Dette er grunnlaget for en hovedsakelig deskriptiv artikkel som snart er klar for innsending til publisering. Vi vil senere vurdere studienes gjennomføring og publisering samt forskningsmessige kvalitet og kliniske relevans. Prosjektet vil gi faktabasert oversikt og innsikt i legemiddelutprøvinger i norsk allmennpraksis, også den som skjer i regi av farmasøytisk industri. For allmennmedisinfaget er det av verdi å vite om forskningen er relevant for helsetjenesten og for allmennlegers yrkesutøvelse. Vi vil søke å identifisere studier som hovedsakelig framstår som markedsføring. I dag er slik kunnskap fraværende eller fragmentarisk. Kunnskap om hva som faktisk skjer, er relevant bakgrunn for å sikre kvaliteten i allmennmedisinsk forskning og for å utvikle en strategi for klinisk forskning i allmennpraksis der legemiddelutprøvinger utgjør en viktig del. Opprinnelig stipendiat Kaspar Buus Jensen hadde permisjon fra dette prosjektet fra 2010 grunnet problemer med å rydde seg nødvendig forskertid. Ny stipendiat, Anja Brænd, ble rekruttert til prosjektet fra august Symptomer og plager i allmennpraksis og befolkningen. En epidemiologisk og klinisk allmennmedisinsk studie Forskere: Mona Kjeldsberg, Hedda T-Madsen Prosjektstart: Veiledere:Dag Bruusgaard, Bård Natvig, Jørund Straand Finansiering: AMFF Prosjektet har som formål å kartlegge selvrapportert forekomst av symptomer både i den allmenne befolkningen og blant pasienter i allmennpraksis. Vi vil analysere mulige sammenhenger mellom symptomer, diagnose, funksjon og negative livshendelser i fortid og nåtid. Pasienter med symptomer uten entydig medisinsk forklaring representerer en spesiell utfordring i allmennpraksis. I dette prosjektet benyttes betegnelsen multisymptompasient om pasienter med mange symptomer uten entydig medisinsk forklaring. Disse presenterer en rekke ulike symptombilder som har betydelige kliniske fellestrekk uavhengig av diagnostisk betegnelse. Det aktuelle prosjektet vil basere seg på data fra to ulike settinger: En spørreundersøkelse blant leger og deres pasienter i allmennpraksis der fokus er på forekomst av symptomer generelt og av medisinsk uforklarte lidelser med multisymptomatologi spesielt, og en kohortundersøkelse i Ullensaker kommune med fokus på rapportering av muskel- og skjelettplager og øvrige symptomer; gjennomført 23

24 i 1990, 1994 og Det overordnede målet med prosjektet er å skape ny viten som kan bidra til å forstå og hjelpe disse pasientene bedre. Publikasjoner i 2011: Tschudi-Madsen H, Kjeldsberg M, Natvig B, Ihlebæk C, Dalen I, Kalameri Y, Straand J, Bruusgaard D. A strong association between non-musculoskeletal symptoms and musculoskeletal pain symptoms: results from a population study. BMC Musculoskeletal Disorders 2011, 12:285 doi: / BIMOH- Brief Intervention for medikamentoverforbrukshodepine Forsker: Espen Kristoffersen Prosjektstart: Veileder(e): Christofer Lundquist ( HØKH), Jørund Straand, Michael B. Russell (AHUS) Finansiering: UiO-stipendiat Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) er en vanlig årsak til kronisk hodepine (hodepine > 15 dag/mnd) i den norske befolkningen og har en prevalens på 1-2 %. MOH er en av de mest kostbare nevrologiske sykdommene for samfunnet. En stor andel av pasienter med MOH kommer aldri i kontakt med nevrologer og det kan virke rasjonelt og kostnadsbesparende å få gjennomført avvenning fra medikamentoverforbruk i primærhelsetjenesten. Hovedmålsetningen med studien er å se om det er mulig å redusere MOH og medikamentoverforbruk ved hjelp av brief intervension utført hos fastlegen. Studiedesignet er en cluster-randomisert dobbelt blindet kontrollert studie. Mulige MOH-pasienter på fastlegenes pasientliste identifiseres gjennom et enkelt screeningspørreskjema. Fastlegene er lært opp i strukturert brief intervension basert på prinsipper for alkoholintervensjon. Hovedmålsetningen med studien er å se om det er mulig å redusere MOH og medikamentoverforbruk ved hjelp av brief intervension utført hos fastlegen. Dersom studien gir positive resultater vil man forsøke å implementere denne behandlingsformen av MOH i allmennpraksis. Dette vil kunne føre til en forandring i behandlingen av disse pasientene som til nå ofte har vært henvist til sykehus. Pilotundersøkelse er gjennomført, fastleger og pasienter er inkludert og store deler av studien er gjennomført i Publikasjoner i 2011: Kristoffersen ES, Grande RB, Aaseth K, Lundquist C, Russell MB. Management of primary chronic headache in the general population: the Akershus study of chronic headache. Journal of Headache and Pain ISSN doi: /s Kristoffersen ES, Straand J, Russel MB, Lundqvist C. Brief Intervention for Medication-Overuse Headache - A Pilot Study. European Journal of Neurology 2011 ;Volum 18. s (abstract). (nivå 2 tidsskrift) 24

25 10. The association between ethnicity and cardiovascular disease, diabetes and quality of care for diabetes in Oslo Forsker: Anh Thi Tran Prosjektstart: Veiledere: Anne Karen Jenum, Jørund Straand Finansiering: AMFF I Europa er særlig etniske minoritetsgrupper med opprinnelse fra Asia og Afrika utsatt for hjerte- og karsykdommer (HKS) og type 2 diabetes (T2DM). Diabetes er en viktig risikofaktor for HKS. Forebygging av T2DM, tidlig diagnostisering og god diabetesomsorg for å forebygge komplikasjoner hos pasienter med T2DM er derfor svært viktig. I Norge behandles de fleste pasienter med T2DM i allmennpraksis. Migrasjon fra utviklingsland har vært økende i de siste 40 årene. Innvandrerne og deres etterkommere har særlig bosatt seg i Oslos østlige bydeler der andelen med minoritetsbakgrunn er 43,6% i En alarmerende høy forekomst av diabetes og fedme var påvist hos etniske minoritetsgrupper fra land utenom Europa i Prosjektets mål er å kartlegge: 1/ Risikofaktorer for og forekomst av HKS hos etniske minoritetsinnbyggere med og uten diabetes i Oslo. 2/ Kvaliteten på diabetesomsorgen i allmennpraksis i Oslo for de største etniske pasientgrupper i forhold til Norsk selskap for allmennmedisin (NSAMs) retningslinjer. 3/ Primær og sekundær prevensjon av HKS for pasienter med T2DM i allmennpraksis. Publikasjoner i 2011: Tran AT, Straand J, Diep LM, Meyer HE, Birkeland KI, Jenum AK. Cardiovascular disease by diabetes status in five ethnic minority groups compared to ethnic Norwegians. BMC Public Health 2011, 11:554doi: / (nivå 2 tidsskrift) Tran AT. Hjerte- og karsykdom vanligere hos innvandrere. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk i allmennpraksis. Forskningsmetode, behandlingseffekt og forklaringsmodeller. Forsker: Holgeir Skjeie Prosjektstart: 2009 Veileder: Mette Brekke, Arne Fetveit Finansiering: AMFF Spebarnskolikk er en ufarlig, men plagsom og dårlig forstått lidelse i spedbarnets første levemåneder. Det finnes ingen klare og entydige behandlingsanbefalinger for denne tilstanden. Akupunkturbehandling er en hyppig brukt metode ved spebarnskolikk. Norske allmennmedisinere med akupunkturutdanning bruker en enkel og standardisert akupunkturmetodikk i behandlingen av denne tilstanden Prosjektet ønsker 1) å beskrive elementer av nødvendig metodeutvikling ved randomiserte kontrollerte akupunkturstudier vedrørende spebarn, 2) å undersøke med en multisenter-rct hvorvidt standardisert akupunkturbehandling av spebarnskolikk har effekt utover placebo, 3) kvalitativt undersøke begrepsdannelse og forklaringsmodeller hos leger som bruker akupunktur for denne lidelsen. Pilotundersøkelsen er gjennomført, og hovedstudien har pågått siden september 2009, med planlagt avslutning desember

26 Publikasjoner i 2011: Skjeie H, Skonnord T, Fetveit A, Brekke M. A pilot study of ST36 acupuncture for infantile colic. Acupuncture in Medicine Jun;29(2): Epub 2011 Mar Svangerskaps- og barseldepresjon i en multietnisk befolkning i Oslo Forsker: Nilam Shakeel Prosjektstart: 2011 Veileder: Anne Karen Jenum Finansiering: AMFF Flere studier viser at etniske minoriteter har økt forekomst av psykiske lidelser. Sped- og småbarns tidlige erfaringer har stor betydning for barnas utvikling. Depresjoner i svangerskap/ barseltiden rammer ikke bare kvinnen selv, men kan være uheldig for spebarnets utviklingsløp. Prosjektets mål er å kartlegge forekomst av depresjon i svangerskap/ barseltiden og prediktorer for disse tilstandene, for dermed å kunne optimalisere svangerskaps- og barselomsorgen i primærhelsetjenesten for de aktuelle gruppene, forebygge samspillsproblemer mellom mor og barn som skyldes uoppdaget og ubehandlet barseldepresjon og forebygge samlivsproblemer som skyldes uoppdaget og ubehandlet barseldepresjon. Prosjektet er en del av Stork-Groruddalen studien, og baserer seg på allerede innsamlet materiale om en problemstilling som er klinisk relevant for allmennpraksis. 26

27 IV. Regnskap 2011, basisdrift AFE Oslo Inntekter Tildelte midler for 2011 (Overført fra Hdir) Overføring overskudd fra Utgifter Lønn og sosiale utgifter Dekningsbidrag til IASAM Utstyr, materiell og inventar Seminar, faglitteratur Reise, overnatting, kost Andre utgifter -872 Sum Overskudd, søkt overført til

28 V. Publikasjoner og formidling fra Allmennmedisinsk Forskningsenhet Oslo Navn på person tilknyttet AFE-Oslo er understreket. A. Vitenskapelige fagfellevurderte artikler publisert i nivå 2-tidsskrift Brekke M, Straand J. Does present use of cardiovascular medication reflect elevated cardiovascular risk scores estimated ten years ago? A population based longitudinal observational study. BMC Public Health Mar 2;11:144. Gjelstad S, Straand J, Dalen I, Fetveit A, Strøm H, Lindbæk M. Do general practitioners consultation rates influence their prescribing patterns of antibiotics for respiratory tract infections? J Antimicrobiol Chem 2011; 10: Jenum AK, Mørkrid K, Sletner L, Torper J, Vangen S, Nakstad B, Voldner N, Rognerud-Jensen OH, Yajnik C, Vårdal M, Holme I, Birkeland KI. Gestational diabetes with the WHO and modified International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: Impact of ethnicity. A population-based cohort study. Eur J Endocrinol Feb;166(2): Epub 2011 Nov 22. Kristoffersen ES, Straand J, Russel MB, Lundqvist C. Brief Intervention for Medication-Overuse Headache - A Pilot Study. European Journal of Neurology 2011 ;Volum 18. s (abstract). Norheim OF, Gjelsvik BE, Klemsdal TO, Madsen S, Meland E, Narvesen S, Negård A, Njølstad I, Tonstad S, Ulvin F, Wisløff T. Norway's new principles for primary prevention of cardiovascular disease: age differentiated risk thresholds. BMJ. (British Medical Journal) 2011 ;Volum 343;(d3626). Nyborg G, Straand J, Brekke M. Inappropriate prescribing for the elderly a modern epidemic? Eur J Clin Pharmacol. DOI /s Tran AT, Straand J, Diep LM, Meyer HE, Birkeland KI, Jenum AK. Cardiovascular disease by diabetes status in five ethnic minority groups compared to ethnic Norwegians. BMC Public Health 2011, 11:554doi: / (nivå 2 tidsskrift) B. Vitenskapelige fagfellevurderte artikler publisert i nivå 1-tidsskrift Agdestein B, Lindbæk M, Gjelstad S. Do general practitioners follow the national guidelines for treating urinary tract infections with antibiotics?. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011 ; Volum 17. s

29 Gjelsvik B, Rosvold EO, Straand J, Dalen I, Hunskår S. Symptom prevalence and factors associated with symptoms and menopausal age. Results from the Norwegian Hordaland Women s cohort study. Maturitas 2011; 70: Jones R, Østrem A. Optimising pharmacological maintenance treatment for COPD in primary care. Prim Care Respir J Mar;20(1): Review. Kristoffersen ES, Grande RB, Aaseth K, Lundquist C, Russell MB. Management of primary chronic headache in the general population: the Akershus study of chronic headache. Journal of Headache and Pain ISSN doi: /s Melbye H, Drivenes E, Dalbak LG, Leinan T, Henrichsen SH, Østrem A. Asthma,chronic obstructive pulmonary disease, or both? Diagnostic labeling and spirometry in primary care patients aged 40 years or more. The International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease 2011 ;Volum 6. s Mortensen NP, Schiellerup P, Boisen N, Klein BM, Locht H, Abuoun M, Newell D, Krogfelt KA. The role of Campylobacter jejuni cytolethal distending toxin in gastroenteritis: toxin detection, antibody production, and clinical outcome. APMIS Sep;119(9): doi: /j x. Epub 2011 Jun 21. Sjursen TT, Lygre GB, Dalen K, Helland V, Laegreid T, Svahn J, Lundekvam BF, Björkman L. Changes in health complaints after removal of amalgam fillings.j Oral Rehabil Nov;38(11): doi: /j x. Epub 2011 Apr 23. Skjeie H, Skonnord T, Fetveit A, Brekke M. A pilot study of ST36 acupuncture for infantile colic. Acupuncture in Medicine Jun;29(2): Epub 2011 Mar 29. Tran AT. Hjerte- og karsykdom vanligere hos innvandrere. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2212. Tschudi-Madsen H, Kjeldsberg M, Natvig B, Ihlebæk C, Dalen I, Kalameri Y, Straand J, Bruusgaard D. A strong association between non-musculoskeletal symptoms and musculoskeletal pain symptoms: results from a population study. BMC Musculoskeletal Disorders 2011, 12:285 doi: / C. Andre publikasjoner Høye S; Jensen S; Sundseth AC; Rosvold EO. Allsangmedisin. Allmennmedisinsk sangbok og festskrift til Jørund Straand og Morten Lindbæk 60 år. Oslo: Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo 2011 (ISBN ) 125 s. Jenum AK. Hjerte- og karsykdom og diabetes (Kapittel 4) i Nina C Øverby, Monica K Torstveit, Rune Høigaard (red): Folkehelsearbeid. Høyskoleforlaget, ISBN: Jenum AK, Tran AT. Forebygging og behandling av diabetes og hjerte- og karsykdom hos etniske minoriteter i Norge en utfordring for samfunnet og helsetjenesten. Diabetesforum