F o r midlings heft efr a U tviklings p r ogr a mmet for fler k u l turelle b omiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F o r midlings heft efr a U tviklings p r ogr a mmet for fler k u l turelle b omiljø"

Transkript

1 F o r midlings heft efr a U tviklings p r ogr a mmet for fler k u l turelle b omiljø A ug ust 2004 B y ggforsk Marit E kne R uud

2 Forord Dette heftet er basert på resultater fra «Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø» på Byggforsk. Programmet gikk over tre år, fra , og ble finansiert av Husbanken, Kommunal og regionaldepartementet og Utlendingsdirektoratet. Et mål for programmet har vært å fremme forståelse, samarbeid og delta kelse i flerkulturelle b oligområ der. F ølgende ra pporter er utgitt i progra mmet : «M øter og møtesteders betydning i flerkulturelle boligmiljøer», «Store møtesteder små steder», «Dialog og konflikt - hå ndtering», «H indringer for delta kelse i multietniske b oligområ der», «D en store b oligdugna den. B oforhold for flyktninger», «O m lovgivning og diskriminering påboligma rkedet», sa mt «O ppvekst i to multietniske b oligområ der i O slo». (Nærmere henvisninger er gitt i refera nselisten bak.) Heftet tar utgangspunkt i rapportene som har kommet ut i programmet, men trekker også inn rapporter og littera tur a v nyere da to som omha ndler dette tema. F ormidlingsheftet er rettet mot a ktører som a rb - eider med flerkulturspørsmål i bomiljøer og bosetting av flyktninger. Hensikten er å formidle funn fra forskningsprosjektene i en mer populæ r form. D et er viktig a t kunnska pen b lir b rukt og ka n a nvendes som verktøy for a ktuelle tilta k. F ormidlingsheftet er fina nsiert likt mellom H usbanken og U tlendingsdirektora tet. U ta rb eidelse a v ma nus ha r foregå tt påbyggforsk, der sta tsviter S usa nne S øholt ha r væ rt kva litetssikrer og etnolog Marit E kne R uud ha r væ rt forfa tter. A nsva rlig for la yout ha r væ rt H usbanken. O slo a ugust 2004 B e ri t N o rd a hl F o rskningssjef Mari t E kner uud P r o s jekt leder 2

3 Kapittel 1: Innledning Det offentliges ansvarsfordeling Sentrale begreper...6 Kapittel 2: Utfordringer ved boligetablering for etniske minoriteter Hindringer på boligmarkedet Hvilke hindringer opplever målgruppen? Forslag til tiltak som kan lette tilgangen til boligmarkedet...18 Kapittel 3: Utfordringer knyttet til bomiljø Isolasjon i bomiljøet / mangel på nettverk Lav deltakelse i bomiljøet Utfordringer knyttet til kommunikasjon og samhandling Ulike måter å håndtere interessemotsetninger i nabolag Tiltak som kan lette isolasjon og øke samhandling i bomiljøene...35 Kapittel 4: Møtesteder Hvordan legge til rette for møtesteder i flerkulturelle bomiljø...40 Kapittel 5: Ansvar for å støtte opp om multietniske bomiljøer...42 Noter og referanser

4 Kapittel 1: Innledning Multietniske boligområder blir av utenforstående ofte karakterisert som innvandrertette, segregerte eller rett og slett som ghettoer. Slike betegnelser assosieres indirekte med negative forhold, underforstått at det er for mange av «dem», dvs. de med innvandrerbakgrunn og at «de» virker negativt inn på området. Innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn omtales ofte som fremmed- eller fjernkulturelle. Dette er begreper som assosierer til avstand mellom innvandrere og innfødte, grunnet myter om ukjent og ulik kultur. Multietniske boligområder er sårbare Kunnskapen fra programmet kan være verktøy for videre tiltak Multietnisk samfunn forutsetter toleranse og respekt Multietniske boligområder er sårbare og spenningsfylte. Sårbarheten har flere årsaker. Et forhold er at mange hushold i de undersøkte områdene er relativt fattige, noe som har betydning for barn og ungdom. Et annet forhold er at relativt mange voksne mangler overskudd og interesse til å ta del i og bruke lokalmiljøet. Et tredje forhold skyldes stor inn- og utflytting med ustabile bomiljøer hvor mennesker med ulike livsstiler og etnisk bakgrunn bor tett på hverandre. Ustabilitet sammen med etnisk mangfold kan medføre en opplevelse av å føle seg fremmed i eget bomiljø og usikkerhet om felles normer, noe som ofte danner grobunn for likegyldighet, konflikt og motsetninger. Hensikten med dette heftet er å formidle resultater og erfaringer fra «Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomiljø». Kunnskapen fra dette programmet skal kunne anvendes som verktøy for aktuelle tiltak til etniske minoriteter innen tema bolig og bomiljø. Utviklingsprogrammet har vært utført ved Byggforsk i perioden fra 1997 til i I programmet har vi vært opptatt av å få fram ulike sider ved hvordan flerkulturelle eller multietniske bomiljøer fungerer. Gjennom seks forskjellige prosjekter har vi sett på hvordan boligmarkedet og bomiljøene fungerer som arenaer for møter mellom mennesker med minoritetsbakgrunn og majoritetssamfunnet. Beskrivelser av Norge som et multietnisk samfunn, må ta utgangspunkt i verdier og holdninger knyttet til hvordan det multietniske blir vurdert. Et åpent, mangfoldig og multietnisk samfunn forutsetter toleranse og respekt for mennesker som har andre verdier, oppfatninger og preferanser enn en selv. Det er i denne sammenhengen at dette heftet er aktuelt. Ved å gå inn i noen av de mest multietniske boligområdene som finnes i Norge, har vi undersøkt på hvilken måte de gjeldende politiske ideene om det multietniske samfunnet finner gjenklang. Dette formidlingsheftet er i hovedsak basert på prosjektrapportene som har kommet ut i Flerkulturprogrammet. I tillegg til å formidle resultatene fra prosjektet har det vært en viktig målsetting å finne ut av på hvilke felt det er behov for politisk avklaring i forhold til bolig- og integreringspolitiske mål, og hvilke tiltak som kan anvendes i forhold til disse målene. Målgruppen er personer som arbeider med flyktninger og etniske minoriteter Målgruppen for dette heftet er grupper eller personer som arbeider med temaer knyttet til flyktninger og etniske minoriteter, enten i forbindelse med bosetting, oppfølging i bomiljøer eller utfordringer knyttet til integrering generelt. Aktuell målgruppe kan være ansatte i etater eller kommuner, eller personer knyttet til lokale organisasjoner som boligbyggelag og styrer i sameier og borettslag. 4

5 Heftet er organisert tematisk. Det er tre hovedtemaer som diskuteres. Det første handler om hva som er de største utfordringene ved boligetablering for etniske minoriteter, med særlig vekt på flyktninger. Det andre tar opp spørsmål om hvordan det kan legges til rette for inkludering i bomiljø og nærmiljø, og det tredje omhandler møtesteder utenfor bomiljøet. Kapitlene presenterer først relevante funn fra prosjektene, for deretter å komme med forslag til tiltak og oppfølging. Tiltak og oppfølging som foreslås kan være aktuelle for kommuner, borettslag og andre iverksettingsorganisasjoner, samt frivillige lag. Temaer er boligetablering, bomiljø og møtesteder 1.1 Det offentliges ansvarsfordeling Et av hovedprinsippene i norsk innvandrings- og integreringspolitikk er at alle, uansett bakgrunn, skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Integreringspolitikken omfatter mål og tiltak som gjelder integrering og deltakelse i et flerkulturelt samfunn. Disse er en del av den generelle politikken på alle relevante samfunnsområder og berører hele befolkningen. Offentlige myndigheter, sentrale og lokale, har ansvaret for å legge forholdene til rette for at målet om likestilling og integrering i et flerkulturelt samfunn skal kunne realiseres. ii Ansvaret for å følge opp integreringspolitikken er fordelt på forskjellige statlige etater. Når det gjelder tema som omhandler bolig og bomiljøproblematikk, har Husbanken ansvaret for veiledningsoppgaver vedrørende boliganskaffelse, finansiering og andre boligpolitiske saker. Utlendingsdirektoratet (UDI) er pålagt arbeidet med holdningsskapende tiltak, som blant annet har betydning for bomiljøarbeid. iii Det er imidlertid Innvandringsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet som har det overordnede ansvaret for å utforme og samordne innvandrings og integreringspolitikken. Denne fordelingen av ansvar for å følge opp integreringspolitikk kan brukes som en sentral ledetråd i forhold til videre iverksetting og formidling av kunnskap fra flerkulturprogrammet. Husbanken har ansvar for veiledning og finansiering UDI har ansvar for holdningsskapende tiltak KRD har ansvar for en samordnet integreringspolitikk 1.2 Sentrale begreper Begrepene som brukes i sammenheng med flerkultur endres som følge av debatter og bevisstgjøring i samfunnet. De siste årene har det vært diskusjoner omkring begrepsbruk som gjenspeiler holdninger, normer og kunnskap. Begreper som tidligere var en naturlig del av dagligspråket, har etter hvert fått negativ betydning. Økt kunnskap og større forståelse har ført til en mer nyansert bruk av begreper. Vi skal her presentere noen av de sentrale begrepene som anvendes i dette heftet og sette begrepene inn i den konteksten som heftet tar opp. Det handler om begrepene innvandrer og etnisk minoritet, flerkulturell og multietnisk, integrering, deltakelse, diskriminering og rasisme, samt bomiljø. Innvandrere/etniske minoriteter Det foregår for tiden en diskusjon om hvorvidt det er etisk riktig å for eksempel kategorisere mennesker med annen opprinnelse og hudfarge enn etniske nordmenn. Jo flere kategorier som dannes, dess flere skiller står vi i fare for å opprette. Imidlertid er det viktig å ha et begrep som kan være et redskap til å få innsikt i samfunnsgruppers levekår, for å kunne bidra til å bedre levekårene for de samme. Dersom man lar være å vise hvordan sam- 5

6 funnet sorterer sine medlemmer, er ikke det å beskytte grupper mot for eksempel diskriminering eller «statistiske overgrep», men å beskytte samfunnet mot innsikt i diskriminerende prosesser. Majoritetsbefolkningen har altså et moralsk ansvar for å kategorisere befolkningen slik at urimelige sosiale skiller oppdages, analyseres og gjøres til gjenstand for debatt og politiske beslutninger. «Innvandrer» har etter hvert blitt et problematisk begrep på grunn av begrepets koblinger til negative egenskaper og handlinger. Begrepet har blitt et stigma som bidrar til å usynliggjøre enkeltmennesket. Samtidig bidrar det til å sette grupper av mennesker i båser med negative stempler som for eksempel sosialklienter, religiøse fanatikere og lignende. Videre er begrepet problematisk fordi mange er født i Norge. De kan være en del av innvandrerbefolkningen, men er ikke selv innvandrer. Etnisitet referer til opprinnelse, historie og felles opphavsmyter Etniske grupper blir sosiale minoriteter Et alternativt begrep er etnisk minoritet hvor etnisitet refererer til opprinnelse, historie og felles opphavsmyter. iv Minoritet kan både referere til antall og til sosial status. Med sosial status menes at grupper forblir minoriteter uansett dersom de ikke har oppnådd likestilling med majoritetsbefolkningen. Forskjellene mellom majoritetsbefolkningen og minoritetsbefolkningen kan både forstås som en ulikhet i ressurser og som en relasjon. Relasjonsbegrepet gir assosiasjoner til ulikt maktforhold gruppene i mellom og har en politisk dimensjon. Etniske grupper blir sosiale minoritetsgrupper i det landet de bor eller oppholder seg, såfremt de ikke har like vilkår og muligheter med majoritetsbefolkningen, eller de grupper som har inntatt en herskende posisjon. Grupper forblir sosiale minoriteter i et samfunn hvor de ikke oppnår likeverdighet med og likebehandling med majoriteten. I denne fremstillingen har vi valgt å bruke begrepet etnisk minoritet for beboere av utenlandsk opprinnelse. Inn under denne kategorien regnes flyktninger. Flyktninger brukes om personer eller grupper som har flyktet fra hjemlandet, som er tidligere asylsøkere som er gitt oppholdstillatelse både som flyktning på humanitært grunnlag, overføringsflyktninger og familiegjenforening med personer i de nevnte gruppene. Heftet diskuterer forhold som både er rettet spesielt mot flyktninger men som også tar opp spørsmål rettet mot etniske minoriteter og det multietniske samfunnet generelt. Multietnisk samfunn består av grupper med forskjellig historisk opprinnelse og opphav Flerkulturell / multietnisk I utviklingsprogrammet som dette heftet bygger på har vi brukt «flerkulturelle bomiljø». I enkelte av rapportene har vi imidlertid erstattet dette med multietniske områder, delvis fordi vi mener dette er mer dekkende for det som er utgangspunktet for programmet, delvis fordi økt kunnskap og refleksjon om begrepene de siste årene har gjort oss mer bevisste. Multietnisk betegner et samfunn som består av etniske grupper som mener de har forskjellig historisk opprinnelse og opphav. De behøver imidlertid ikke være kulturelt forskjellige i den forstand at de har ulike verdier og prioriteringer i sine livsprosjekter. v Forskjellige etniske grupper kan like gjerne ha lignende livsstil, verdi og preferansefellesskap som følger sosiale og økonomiske skillelinjer. I enkelte sammenhenger kan etnisitet ha betydning, for eksempel ved valg av ektemake, i andre sammenhenger har etnisitet minimal betydning, for eksempel ved valg av utdannelse eller fritidsaktiviteter. I vårt moderne samfunn vil det være samspillet mellom skift- 6

7 ende relasjoner mellom majoritet og minoritet som begrunnes med etnisitet. I dette formidlingsheftet anvendes derfor multietniske områder eller bomiljøer. Integrering Med integrering menes at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse. Relatert til tema for dette heftet gjelder det både muligheter i forhold til boliganskaffelse og plikter knyttet til tilskudd og lån. Videre omfattes dette av for eksempel muligheter og rettigheter for både formell og uformell deltakelse og innflytelse i bomiljø. Samtidig som det legges vekt på likeverdige muligheter for alle uansett opprinnelse, kan ofte gjeldende lovverk og regler føre til negativ forskjellsbehandling fordi ulikt utgangspunkt slår negativt ut. For eksempel kan betingelser for lån til boligkjøp slå ulikt ut sammenlignet med etnisk norske fordi flyktninger og minoriteter sjelden har oppspart kapital eller arv. Kort opphold i landet er også et hinder fra å opparbeide seg ansiennitet i et boligbyggelag. Både egen kapital og medlemskap i boligbyggelag øker valgmuligheter på boligmarkedet. I definisjonen av integrering legges det også vekt på de samfunnsprosessene som fører frem til målet om likeverdige muligheter. Uformell og formell kontakt og innflytelse, og ikke minst deltakelse i bomiljøene er noen av utfordringene. Deltakelse er en viktig del av integrering. Med deltakelse forstår vi det å være med på noe eller være medvirkende. I ordbøkene finner vi at ordet er dannet av å ta del i, avledet av det latinske participare. vi Deltakelse betyr også å vise medfølelse for eksempel ved å være tilstede der noe skjer eller på annen måte vise sympati. Integrering betyr at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse Lovverket kan føre til negativ forskjellsbehandling Deltakelse er en viktig del av integrering Integrering på det lokale nivået, i bomiljøet, vil handle om samhandling og kontakt mellom beboere med ulike bakgrunner, både norske og andre. Integrasjon i bomiljø henspiller på deltakelse som involverer slike ting som interetniske kontakter og relasjoner, valg av venner og partner og deltakelse i lokalt foreningsliv. Det handler om interesse for å tilegne seg sosiale normer og koder på tvers av etniske og sosiale grupper slik at en kan fungere sosialt i nabolaget. I tillegg dreier det seg om relasjoner mellom en persons opprinnelige kultur (språk og religion) og den norske kulturen som en også er en del av. Denne formen for integrasjon blir i faglige termer betegnet som sosiokulturell. vii Det er i det praktiske arbeidet med å få til integrering at det ofte oppstår motsetninger og spenninger. Det politiske målet om integrering sier lite om hva som menes konkret. Integrering blir lettere å forholde seg til hvis det koples til konkrete livsarenaer, for eksempel til boligmarkedet. Spørsmålet blir da om en familie som bor til kommunal leie på tidsbestemt kontrakt er integrert på boligmarkedet. Et forsøk på å definere integrering nærmere kan være å knytte det til den enkeltes preferanser. Hvis situasjonen er i tråd med vedkommendes egne valg og ikke et resultat av mangel på tilgang til muligheter eller andres utestengning, kan det forstås som integrering. Integrering handler slik om å kunne gi uttrykk for egne preferanser og ha innflytelse over egen situasjon i samhandling med andre. Diskriminering Det hersker uenighet blant forskere og andre fagfolk om bruken av begreper som rasisme og diskriminering, noe som også gjenspeiles i den offent- 7

8 Diskriminering finner sted både på systemnivå og rettet mot enkeltindivider lige debatten. viii Det sentrale tema hva gjelder diskriminering, er at det skjer en negativ forskjellsbehandling. Diskriminering kan finne sted på systemnivå, dvs. at den er innebygget i vårt system slik at minoritetsbefolkningen kommer forholdsvis dårligere ut enn majoritetsbefolkningen. Den kan også være rettet mot enkeltindivider og være resultat av holdninger med påfølgende handlinger, for eksempel huseiers atferd overfor boligsøkere. Det kan skilles mellom direkte og indirekte diskriminering, og der særlig indirekte diskriminering må antas å være både mer utbredt men også vanskeligere å definere. Direkte diskriminering kan omfatte styring av en bestemt gruppe boligsøkere til bestemte områder, tilbud om dårligere boliger, mangelfull informasjon ved ev. boligkjøp eller at etniske minoriteter ikke tilbys boliger i bestemte områder under påvirkning av for eksempel beboerforeninger eller av styret i boligkomplekset. Indirekte diskriminering finner vi for eksempel ved at tildeling av boliger favoriserer små husholdninger, bruk av inntektskriterier for kjøp av bolig eller mangel på informasjon om hvordan man skal gå fram på boligmarkedet. Bomiljø kan forstås både ut fra en romlig-, en organisatorisk- og meningsdimensjon. Bomiljø/nærmiljø Hva forstår vi med begrepene bomiljø og nærmiljø? Begrepene kan avgrenses i forhold til en romlig, en organisatorisk og en relasjonell kontekst. Forskjellen på bomiljø og nærmiljø omfattes først og fremst av en romlig inndeling, der bomiljø omfatter enkelte gårder, kvartal, et rekkehusområde eller for eksempel de som sogner til samme veistrekning. Nærmiljøet blir området som omkranses av bomiljøet, og som omfattes av for eksempel skoler, barnehager og dagligvareforretninger. Bomiljøet kan videre avgrenses med utgangspunkt i organiserte, formelle organer som vi finner i boligområdene, der et bomiljø for eksempel tilsvarer et borettslag, et sameie, eller en leiegård. Bomiljøet er imidlertid en dynamisk prosess som skapes gjennom sosial samhandling i boligområdet. En tredje tilnærming er å se bomiljø i forhold til beboernes samhandling og sosial kontakt med naboer i gården eller beboere i samme borettslag, og det kan innbefatte trivsel og tilknytning til bostedet. Bomiljø er da et sted som tillegges mening gjennom møtet mellom beboere som har felles omgivelser/ramme i tilknytning til boligen. Det er i dette møtet at bomiljøet konstitueres og etableres gjennom beboernes handling og interaksjon. Beboere med etnisk minoritetsbakgrunn er ofte mer relasjonsorientert, mens etnisk norske fremstår som stedsorienterte. Dette får ofte betydning for tilhørighet og deltakelse i bomiljøer. 8

9 Foto: Bertram D. Brochmann Kapittel 2: Utfordringer ved boligetablering for etniske minoriteter I de to neste kapitlene skal vi gå nærmere inn på hvilke utfordringer som finnes ved boligetablering for etniske minoriteter. Problemene knyttes først og fremst til boligmarkedet, men også til manglende integrering i bomiljø (kap 3). Det er viktig å få kunnskap om hvilke hindringer som vanskeligstilte med minoritetsbakgrunn møter, og hvilke tiltak som kan gjøres for å lette situasjonen. Det er i de senere årene gjort mye for å bedre praksis ved bosetting av flyktninger. ix Flere kommuner har innført integrerings- eller boveiledere for å kunne hjelpe flyktninger med praktiske gjøremål knyttet til bosettingen, og for å informere om «hvordan bo på norsk». Det gjelder hvordan en skal forholde seg til ukjent teknologisk utstyr (for eksempel ventilasjonssystem, ukjente elektriske apparater, hvordan en skal fyre eller lufte etc.) Å bosette seg i Norge medfører usikkerhet om hvilke regler for skikk og bruk som gjelder. Flyktninger som kommer hit er vant med andre regler, de vet lite om hva som er vanlig i Norge. Mangel på kunnskap om bruk av utstyr, eller brudd på uskrevne og skrevne regler for standard og oppførsel kan skape irritasjon både hos utleier og naboer. Kunnskap om og kjennskap til normer og regler er dermed viktig for integrasjon i bo- og nærmiljøet. Hvor mye oppfølging flyktningene får varierer fra kommune til kommune. I Stavanger får alle som flytter inn i kommunal bolig oppfølging av boveileder. I tillegg får flyktningene oppfølging av miljøarbeidere i alt som skal til for at de skal finne seg til rette og fungere i sin nye livssituasjon. Et resultat er omtrent totalt fravær av klager fra naboer og borettslag. Trondheim kommune har bomiljøtjeneste som følger opp på lignende måte. Kommuner har integreringsog boveiledere Kjennskap til normer og regler er viktig for integrasjon 9

10 Det er behov for mer kunnskap og flere tiltak for å forbedre samarbeid mellom kommunene Enkelte kommuner har også bedret sine rutiner når det gjelder boligframskaffelse for flyktninger, blant annet ved tettere samarbeid mellom kommunale boligkontorer og private utleiere og ved tiltak for å sikre bedre turnover i kommunale flyktningboliger. Likevel viser erfaringene at vi trenger mer kunnskap og flere tiltak for å forbedre denne prosessen. Vi skal her presentere noen av de problemområdene som kan oppstå når etniske minoriteter skal skaffe seg bolig og ved bosetting av flytninger, for deretter å foreslå hva som kan bedre denne prosessen. 2.1 Hindringer på boligmarkedet Hvilke typer hindringer kan personer med etnisk minoritetsbakgrunn oppleve når de skal skaffe seg en bolig? Norge skiller seg ut fra andre europeiske land ved at utleiemarkedet er svært begrenset. Mangel på tilgjengelige boliger Mangel på nettverk av familie og venner Mangel på fast arbeid Det private markedet er det viktigste markedet for boliganskaffelse, og det forutsettes at boligsøkere selv skaffer seg bolig. Etniske minoriteter møter ofte vanskeligheter på dette markedet. Mangel på tilgjengelige og rimelige boliger særlig i pressområder i de største byene, bidrar til at markedet er spesielt vanskelig for denne gruppen. I tillegg er mangel på nettverk av familie og venner som kan bistå i prosessen, eller mangel på fast arbeid, høy nok lønn eller kredittverdighet med på å vanskeliggjøre boliganskaffelse. Også i forhold til tilgang på kommunale boliger settes kriterier som ikke alle kan oppfylle. Vurderingene om tildeling av boliger går gjerne på skjønn og kan dermed bli tilfeldig i forhold til tildeling. Vi skal i det følgende gå nærmere inn på hva som oppleves som hindringer for boligetablering blant etniske minoriteter. Økonomisk evne handler mye om hvor pengene kommer fra Typen tilknytning til arbeidslivet har relevans for valgmuligheter på boligmarkedet Økonomi og egne ressurser I et markedsstyrt boligmarked, er det enkelte husholdets økonomi helt avgjørende for hva slags boligsituasjon en har mulighet til å oppnå. Økonomi fremstår som helt vesentlig for å få seg en bolig. Økonomisk evne handler ikke bare om hvor mye penger en har, men også hvor pengene kommer fra. Penger fra egen inntekt og løpende, faste offentlige overføringer som ulike trygder, aksepteres som grunnlag for lån til kjøp av bolig, dersom den samlede inntekten er høy nok og forutsigbar. Penger som stammer fra sosialhjelp har ikke samme verdi, fordi kommuner sjelden dekker oppbygging av privat formue gjennom kjøp av bolig til økonomisk vanskeligstilte, når de løpende bokostnadene må dekkes med sosialhjelp. Bankene aksepterer heller ikke sosialhjelp som sikker inntekt, såfremt ikke kommunen vil garantere for fremtidige utbetalinger. Dette har stor betydning for de som av ulike grunner ikke klarer seg uten sosialhjelp for å bo, fordi strukturen på boligmarkedet er sterkt knyttet til det å eie sin egen bolig. Hva slags tilknytning en har til arbeidslivet har stor relevans for hva slags valgmuligheter en har på boligmarkedet. x Yrkesinntekt er viktigste inntektskilde for de aller fleste med innvandrerbakgrunn. Økt botid medfører også økt grad av økonomisk selvhjulpenhet. Samtidig er det vel kjent at befolkningen med innvandrerbakgrunn har lavere inntekt enn befolkningen med norsk bakgrunn. En ny rapport fra Byggforsk om offentlige strategier for boligetablering blant etniske minoriteter, viser at inntekten etter skatt for en familie fra de nordiske eller 10

11 andre vestlige europeiske land lå på henholdsvis NOK og NOK i Familiene med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika, Sydog Sentral-Amerika og Tyrkia derimot lå på NOK i Lavest lå innvandrere fra de Østeuropeiske landene, hvor inntekten etter skatt lå på rundt NOK. xi Størrelsen på inntekt er viktig å se i sammenheng med de boligsøkendes forventninger og forpliktelser om å hjelpe familien økonomisk, uavhengig av hvor i verden familien bor. Særlig innbyggere med pakistansk bakgrunn hadde tidligere forventninger om å bygge hus i hjemlandet og sparte til dette. Økonomiske forpliktelser utover den husholdningen de bor i, påvirker også deres økonomiske handlingsmulighet på boligmarkedet. Mange sender penger til familie i hjemlandet. Blant tamiler kan økonomiske forpliktelser knytte seg til å betale tilbake til familien hva det har kostet å reise til Norge. Størrelsen på beløpet avhenger av hvordan reisen var finansiert og organisert. Flere har også økonomiske forpliktelser overfor familien. I en del tilfeller har familien måttet flykte fra krigsområder til naboland, og kostnader til bolig og livsopphold dekkes av barn i Norge. Andre har forpliktelser der de må bidra til å betale medgift til søstere som skal gifte seg. Somaliere har forpliktelser til å hjelpe sin familie hvis de er i vanskeligheter, og som innebærer at flyktninger som bor i Norge må hjelpe andre i familien som har det vanskelig. Beskjeden lønnsinntekt kombinert med økonomiske forpliktelser, gir manglende mulighet til å spare til egenkapital til lån. Hindringer knyttet til kommunale støtteordninger Kommunene har utarbeidet ulike virkemidler som skal støtte vanskeligstilte på det private leiemarkedet. Det handler om kommunal garanti for husleia, kommunal garanti eller kontantlån til depositum og sosialhjelp til å dekke hele eller deler av husleia. Ordningene fungerer ikke for alle grupper. Blant annet opplever mange somaliere å ikke få kommunal garanti for husleie eller kontantlån til depositum, eller at husleia er for høy i forhold til det kommunen ville dekke av sosialhjelpsbudsjettet. I tillegg opplever flere at utleiere ikke ville leie ut til personer som får kommunal bistand. Hindringer ved markedet Leiemarkedet oppleves som problematisk både fordi det er få tilgjengelige rimelige boliger, og fordi utleiere ikke ønsker å leie ut til personer med minoritetsbakgrunn. xii Denne gruppen opplever for eksempel at de ikke får respons på annonser når de selv annonserer, eller at boligen alltid er leid ut til andre når de går på visning. Selv om personen snakker flytende norsk i telefonen, endrer utleier holdning når de får se at boligsøkerne har utenlandsk opprinnelse. Det skjer også at naboer blander seg inn når boliger skal selges ved at de formidler at de ikke ønsket utlendinger som nabo, eller at megler holder dem utenfor budrunden ved boligsalg. xiii Økonomiske forpliktelser til familie i hjemlandet gir manglende mulighet til å spare til lån Kommunal garanti for husleie eller kontantlån fungerer ikke for alle Vanskelig å komme inn på det private boligmarkedet I tillegg er ikke boligene alltid egnet, og enkelte opplever å bo i en lite tilfredsstillende bosituasjon. Forhold som kortvarige leieforhold, høye leieutgifter og forholdet til utleier eller bomiljø kan bidra til å påvirke opplevelsen av bosituasjonen. Manglende kunnskap om og ferdigheter i å håndtere markedet Mangel på kjennskap til hvordan markedet fungerer, hvilke offentlige virkemidler en har krav på og hvordan en skal gå fram, oppleves ofte som et problem av målgruppen. I tillegg er det økonomiske handlingsrommet for Mangler kunnskap om markedet 11

12 boliganskaffelse begrenset, og kan blant annet knyttes til prioriteringer til storfamilie eller husbygging, slik som vist ovenfor. Mangelfull kunnskap til hvordan man skal gå fram for å skaffe bolig er imidlertid ikke spesielt for grupper med etnisk minoritetsbakgrunn. Det handler mer om hvilken erfaring den boligsøkende har med å skaffe seg bolig. Dersom man har hatt en tilfredsstillende bolig i mange år og som man ikke ønsker å flytte fra, har vedkommende liten erfaring med dagens boligmarked uavhengig av etnisk bakgrunn. For eksempel er det å gå på visninger en arena der det kreves en viss erfaring med de «kulturelle» kodene. Dette innebærer kunnskap for hva som bør sees etter og hvordan man skal gå frem. Innsikt i boligens fysiske tilstand som eventuelle råte/ fuktskader, det elektriske anlegget etc er viktig ved boligkjøp, og for å få kunnskap om fysisk tilstand må det innhentes opplysninger fra megler og ved selv å se seg omkring. Erfaringer fra et prosjekt i Oslo kommune avdekker for eksempel at personer med minoritetsbakgrunn står beskjedent i bakgrunnen når de er på visninger. Forklaringen er blant annet at mange synes det er uhøflig å gå rundt i andres hjem og undersøke kriker og kroker. xiv Samtidig som kunnskap og kompetanse om boliganskaffelse kan sees uavhengig av etnisk norsk eller minoritetsbakgrunn, har likevel de fleste etnisk norske en kunnskap som ligger implisitt gjennom sosialisering og internalisering i «kulturen», og som blant annet gjør det lettere å stille de riktige spørsmålene og innhente de relevante opplysningene. For personer som for eksempel har vært kort tid i Norge, kreves opplæring og overføring av kunnskap som omfatter både praktisk hjelp og oppfølging. Behovet for økt kunnskap om boligmarkedet kan sees i et sosio-strukturelt integreringsperspektiv, der integrering på boligmarkedet er en viktig del av integreringsproblematikken. Uformelle forutsetninger i kommunene ved bosetting av flyktninger Preferanser ved bosetting både på grupper og nasjonalitet Hindringer i det offentlige boligtilbudet xv Hindringer i det offentlige boligtilbudet kan omfatte både forhold som går på kvaliteten på boligene som tildeles sett, men også søkeprosesser og saksgang, fordeling og prioriteringer i de ulike kommunene. Erfaringer fra kommuner rundt i landet viser at det er mange uformelle forutsetninger til stede for bosetting i kommunene. Kommunenes vedtak om bosetting er utgangspunktet for bosettingsarbeidet mellom kommunene og UDIs regionskontorer. Disse inneholder blant annet informasjon om hva slags flyktninger som skal bosettes i kommunen. Vedtakene kommer ofte som resultat av dialoger mellom fagfolk / flyktningkonsulenter og UDIs regionskontor. Preferanser som styrer bosettingen kan være for eksempel at kommunene vil unngå å bosette enslige menn, men helst ønsker familier. Begrunnelsen ligger i at familier, særlig med små barn, er lettere å integrere i lokalsamfunnet enn enslige, i tillegg til at boligmassen ikke er hensiktsmessig for enslige. Kommunene har også nasjonalitetspreferanser. Flere kommuner antyder at de har positive erfaringer med bosetting av bosniere og gjerne vil ha lignende grupper, men at de ikke ønsker flere somaliere eller personer fra Iran og Irak. Argumentene som anvendes er tilgang på tolk, og at den sistnevnte gruppen ofte sliter med negative ting. Det reserveres mot å bosette flyktninger med spesielle behov, spesielt de som trenger oppfølging for psykiske eller fysiske plager. Press på og manglende kapasitet i det kom- 12

13 munale apparatet oppgis som årsak. Dette gjelder både små og store kommuner. Reservasjonene er også koblet til ønsket om å gjøre en kvalitetsmessig god bosettingsjobb, både for de som allerede er bosatt og for nye som kommer inn, og at det er viktig å bygge videre på de grupper som allerede er bosatt. Å styrke eksisterende grupper kan i følge kommunene redusere utgifter til tolk, morsmålslærerer og tospråklige assistenter, samtidig som det styrker miljøet innad. Kontinuitetsargumentet gjelder imidlertid ikke for somaliere. Dette påpekes som en bekymringsfull utvikling når det sitter mange bosettingsklare somaliere i statlige mottak med til dels lang ventetid bak seg. Bosetting av flyktninger er mer enn boliganskaffelse. Til tross for at boliger er en helt grunnleggende forutsetning, gir kommunene utrykk for at de vurderer bosetting i forhold til presset på kommuneforvaltningen og økonomien generelt. Kvalifisering, arbeid, helse, skole / barnehage og norskopplæring skal også legges til rette. Frustrasjonene handler blant annet om det gapet som oppstår mellom handlingsplaner som utarbeides og oppfølgingskapasiteten for de som er involvert i innvandrings- og flyktningarbeid. Frustrasjonene omfatter både mangel på antall medarbeidere og mangel på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet tilfredsstillende. Et problem er at nyutdannede medarbeidere som får sin første jobb på et flyktningkontor, ofte slutter etter relativt kort tid, når de har opparbeidet erfaring. Dette fører til liten kontinuitet og følgelig liten grad av erfaringsoverføring til andre medarbeidere. De fleste kommuner benytter seg hovedsakelig av kommunale boliger til bosetting av flyktninger. Kommunale utleieboliger er imidlertid et knapphetsgode, til tross for kommunene i stor grad prioriterer flyktninger til disse boligene. Erfaringer fra kommunene viser at det først og fremst er mangel på hensiktsmessige boliger som virker bremsende både på bosettingsvolum og -tempo. Dette blir av mange kommuner tillagt avgjørende betydning for redusert bosetting. Boligmarkedet er heller ikke innrettet mot flyktningenes husholdsstørrelse, der enten store familieenheter eller enslige i stor grad er representert. Mangel på hensiktsmessige og store nok boliger gir seg særlig utslag når flyktningene får innvilget familiegjenforening etter kort tid. Familiegjenforening er et problem for kommunene i forhold til å finne stor nok bolig, og fordi kommunene ofte ikke får informasjon på forhånd. Da må de ofte ty til hospitsløsninger. Det viser seg at det er få kommuner som har bygd egne boliger til bosetting av flyktninger, og Husbankens ordninger er lite benyttet. Fra Trondheim kommune hevdes det blant annet at Husbanken ikke imøtekommer behovet for lån og tilskudd til boliger til flyktninger. For å dekke opp for et dyrt boligmarked, er det behov for boligtilskudd til utleieboliger på 50 prosent, for å klare å holde leieprisene på et akseptabelt nivå for målgruppen. Bosetting handler også om kvalifisering, arbeid, helse, skole og norskopplæring Mangel på hensiktmessige boliger i forhold til husholdene Husbankens ordninger er lite benyttet I en undersøkelse om fordeling av bolig og lån til søkere i bydel Gamle Oslo i Oslo kommune, ble det satt søkelys på søkernes fødeland for å finne ev. forskjeller i fordelingsprinsipper og saksbehandling etter søkernes bakgrunn. xvi Hensikten var å få belyst i hvilken grad ikke-vestlige innvandrere utsettes for ulikebehandling og diskriminering i den offentlige boligformidlingen. Funnene viser at det ble gitt tilsagn om bolig til halvparten med norsk bakgrunn, men bare til tredjeparten med innvandrerbakgrunn, mens lån ble gitt omtrent likt til de to gruppene. Det ble ikke konkludert 13

14 med diskriminering av grupper med etnisk minoritetsbakgrunn, men undersøkelsen avdekket en mismatch mellom tilgjengelige kommunale boliger og husholdets størrelse. Det var relativt få boliger som kunne imøtekomme gruppens behov i forhold til størrelse og plass. Undersøkelsen avdekker at det offentlige boligtilbudet ikke var tilpasset målgruppens ulike behov. Det kan dermed stilles spørsmål om kriteriene passer i forhold til det tilbudet som tilbys målgruppen. 2.2 Hvilke hindringer opplever målgruppen? Hindringene kan deles inn i såkalte primære og sekundære hindringer. De primære hindringene er basert på kriterier som individet ikke kan gjøre noe med, som for eksempel hudfarge, kjønn, etnisk og religiøs opprinnelse / tilhørighet. Disse kriteriene bidrar ofte til forskjellsbehandling. De sekundære hindringene kan endres eller svekkes over tid ved for eksempel å få høyere inntekt, bedre kunnskap om boligmarkedet og lignende. Primære hindringer: Diskriminering ved leie og kjøp av bolig Målgruppen opplever diskriminering både ved leie og ved kjøp av bolig. Fysiske kjennetegn som hudfarge ekskluderer målgruppen fra store deler av leiemarkedet og i noen utstrekning fra kjøpemarkedet, uavhengig av økonomi. Sekundære hindringer: Beskjeden lønnsinntekt Vanskelig med kommunal garanti Manglende kunnskap om markedet Lite tilpasset boligtilbud Beskjeden lønnsinntekt og økonomiske forpliktelser gir manglende muligheter til å spare til egenkapital til lån og til å få stort nok lån. I tillegg til få egnede boliger til målgruppen, oppleves det at det er vanskelig å få kommunal garanti for husleie eller lån til depositum. Ofte er også husleien høyere enn hva kommunen er villig til å dekke. Manglende kunnskap om hvordan markedet fungerer, hvordan skaffe seg bolig og hvilke offentlige virkemidler en har krav på oppleves som problem for en del. Boligtilbudet som eksisterer i de enkelte kommunene er i liten grad tilpasset målgruppens behov i forhold til husholdstørrelse. Enkelte grupper faller utenfor de kommunale støtteordningene, blant annet på grunn av for høy leie. 2.3 Forslag til tiltak som kan lette tilgangen til boligmarkedet Holdningsskapende arbeid Tilrettelegging for målgruppen Tiltak som kan lette tilgangen til boligmarkedet kan deles inn i primære og sekundære tiltak. Med primære tiltak menes holdningsskapende arbeid, menes sekundære tiltak omfatter bistand og tilrettelegging for målgruppen slik at de kan styrke sine sosiokulturelle ressurser. For å få til dette er det to strategier som kan benyttes. Det ene er å styrke lovverket for å redusere mulighetene for negativ ulikebehandling, det andre er å styrke den enkeltes muligheter på boligmarkedet. Fordi boligmarkedet er markedsstyrt, kan ikke det offentlige regulere hvor folk skal bosette seg. Gjennom politiske 14

15 virkemidler kan en imidlertid bidra til å styrke de enkeltes valgmuligheter, for eksempel gjennom tilgang til arbeidsmarkedet og gjennom å redusere muligheter for diskriminering på boligmarkedet. En annen innfallsvinkel er områdesatsing gjennom tiltak som både er rettet mot enkeltpersoner/hushold, mot grupper og mot området som helhet, jf. Handlingsprogrammet for Oslo indre øst. Det bør vurderes å innføre bestemmelser mot diskriminering ved utleie av boliger fra profesjonelle utleiere på det private leiemarkedet. Dette blir særlig aktuelt dersom staten ved Husbanken vil tilby lån / tilskudd til private aktører på boligmarkedet for at disse skal bygge utleieboliger. Bestemmelser mot diskriminering I forbindelse med forslaget til lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (NOU:2001:20), har Oslo kommune utarbeidet et eget forslag til bosetting (Byrådsavdeling for eldre og bydelene, 2002). I dette forslaget sees bosetting og introduksjonsordningen i sammenheng. Forslaget legger opp til at Oslo kommune skal ta i mot flere flyktninger for førstegangsbosetting. Dette er i tråd med intensjonene i ny bosettingsmodell og introduksjonsordningen, om å bosette flere i sentrale pressområder. Det betyr at en skal øke bosettingen i de sentrale områdene hvor boligene er dyre, uten at det lagt inn ekstra midler i Husbanken til å følge opp bosettingssiden i introduksjonsloven. Bygge på erfaringer gjort i England i 1980-årene der det som ledd i arbeidet med å fremme like muligheter ble lagt opp til en nasjonal boligpolitikk for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn. Særlig ble det satset på boligselskaper og boligbyggelag der styrene skulle ha representanter fra den lokale etniske minoritetsbefolkningen og at de ansatte skulle «speile» lokalbefolkningen i forhold til etnisitet. På den måten blir tjenesten mer tilpasset de aktuelle brukergruppene. xvii Det bør vurderes å opprette nasjonale medlemskap i boligbyggelag. Dette vil gjøre det mer attraktivt for alle innbyggere som er mobile og som flytter mellom kommuner. Medlemskap i boligsamvirket kan gjøre det letter for denne gruppen å skaffe seg bolig. Hente erfaringer fra andre land Nasjonale medlemskap i boligbyggelag Redusere krav til botid i kommunene for å hjelpe vanskeligstilte boligsøkere med bolig Det bør innføres mer fleksible ordninger ved bosettingspraksis og som ikke hindrer flytting blant de flyktningene som ønsker å flytte. Verken samfunnet eller flyktningene er tjent med feilplassering / mistrivsel med påfølgende psykiske og økonomiske belastninger for flyktningene selv og for hjelpeapparatet. Informasjon for å forebygge: for eksempel at nabolag informeres før flyktninger plasseres og følge opp informasjon etter at innflyttingen har funnet sted. Øke satsing på Husbankens låne- og støtteordninger. Dimensjoneringen og overføringen til kommunene av startlån og boligstilskudd bør være tilpasset de lokale boligmarkedene og antall førstegangsbosetting i den enkelte kommune. Fleksible ordninger ved bosettingspraksis Informasjon Øke låne- og støtteordninger Utvikle boligpolitiske strategiplaner på kommunalt nivå for å styrke boligarbeidet i kommunene. 15

16 Kapittel 3: Utfordringer knyttet til bomiljø Hvilke utfordringer finner i bomiljøene, og hvordan kan det legges til rette for inkludering av beboere med minoritetsbakgrunn? I forrige kapittel tok vi opp utfordringer knyttet til boligmarkedet for mennesker med etniske minoritetsbakgrunn. Samtidig viser erfaringene at det å ha en bolig alene ikke er nok til å føle seg inkludert i samfunnet. Tilgang til arbeid og utdanning, samt et sosialt nettverk er viktige komponenter i en integreringsprosess. I dette kapitlet skal vi ta opp temaer som berører bomiljø, med fokus på isolasjon og manglende inkludering, samt lav deltakelse blant beboere med etnisk minoritetsbakgrunn. Lav deltakelse i bomiljø Få naturlige møtesteder Det som først og fremst preger mange bomiljøer i dag er lav deltakelse i det sosiale miljøet, liten grad av nabokontakt og få naturlige møtesteder. Beboere som mangler et sosialt nettverk utenfor bomiljøet blir særlig sårbare. Manglende kontakt og samhandling fører gjerne til isolasjon og ensomhet, samtidig som naboer blir skeptiske til andre beboere fordi man fremstår som «fremmede» for hverandre. Samtidig er det ikke alle beboere som har interesse av bomiljøet, av deltakelse eller nabokontakt, de har andre arenaer som betyr mer. Er medvirkning og lik innflytelse i bomiljøet viktig for beboerne eller er dette likegyldig og uinteressant? Det er viktig å være bevisst hvilke beboergrupper som bomiljøet betyr noe for, og hvilken type tiltak eller tilrettelegging som vil favne ulike grupper. Medvirkning, gode naboforhold og fellesskap skal være meningsfylt for beboerne. Vi skal her først trekke frem noen sentrale temaer som viser hvilke type problemer som enkelte beboere eller beboergrupper ofte opplever, og som gir grunnlag for videre utfordringer og handling. Foto: Lene Schmidt 16

17 3.1 Isolasjon i bomiljøet / mangel på nettverk Hvordan opplever flyktninger sin nye bosituasjon når de får tildelt bolig? Hvordan trives beboere med etnisk minoritetsbakgrunn i bo- og i nærmiljøene? I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvilke erfaringer beboere med etnisk minoritetsbakgrunn har fra bomiljøene. Erfaringene som kommer fram omfatter særlig flyktningers situasjon. Ulike typer diskriminering De fleste innvandrergrupper opplever diskriminering på boligmarkedet. Diskrimineringen handler om at de har blitt nektet å leie eller kjøpe bolig på grunn av sin innvandrerbakgrunn. xviii Leiemarkedet viser seg generelt mer utsatt for diskriminering enn eiermarkedet. I Oslo er boligmarkedet mer presset enn ellers i landet, slik at det i stor grad er utleiers og selgers marked. Det er derfor langt mer opp til utleier selv å velge sine leietakere. Diskriminering kan i stor grad relateres til personers synlige trekk, som hudfarge, etnisk opprinnelse eller kjønn. Diskriminering er særlig utbredt blant unge, fargede, enslige menn. Kategorisering av flyktninger og innvandrere omfatter også inntektsnivå og inntektskilde. Disse kategoriene blir ofte relatert til «lower class people», slik det erfares i Canada. xix Det viser seg også at private utleiere siler leietakere, at særlig eldre vegrer seg for å selge boligen til personer med minoritetsbakgrunn og at naboer og meglere har oppfordret kjøpere med minoritetsbakgrunn om ikke å kjøpe eller trekke seg som kjøpere. Det ligger ikke nødvendigvis en intensjon bak om å diskriminere, men i praksis kan dette bli konsekvensen gjennom innføring av egne ordninger eller ved å sette begrensninger i forhold til målgrupper. Diskriminering oppleves også i bomiljøet, da ofte som trakassering. Trakassering defineres som uønsket atferd i tilknytning til trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Atferden har som hensikt eller virkning å krenke en persons verdighet, samt skape et truende, fiendtlig, nedbrytende ydmykende eller støtende miljø. Det kan handle om at naboer henger opp plakater mot innvandrere, eller at beboere trakasseres fordi de har tilknytning til en moske i nabolaget. xx Diskriminering kan også arte seg i form av et passivt nabolag eller stigmatisering av beboere med etnisk minoritetsbakgrunn. Naboer kan lukke øyne for det som skjer, de griper ikke inn hvis det oppleves trakassering av en nabo, eller de ekskluderer naboer med minoritetsbakgrunn. Generalisering og stigmatisering skjer ved at naboer som har negativ erfaring med en beboer, overfører dette til alle med sammen bakgrunn. Dette skjer ikke med majoritetsbefolkningen. Årsaken til ulike former for diskriminering i bomiljø forklares ved fordommer mot innvandrere, og det man tror er innvandreres måte å bo på. På den annen side kan opplevd diskriminering i bomiljøet også forklares ved en fiktiv forestilling om «det gode nabolag» der alle kjenner alle og hjelper hverandre. Når dette ikke oppleves føler en seg utenfor og utestengt. xxi Ulike former for diskriminering Siling av leietakere Trakassering i bomiljøet Stigmatisering av etniske minoriteter i bomiljøet Ulike typer kontaktmønstre Studiene fra Flerkulturprogrammet viser imidlertid også at beboere med etnisk norsk bakgrunn er vanskelige å komme inn på i bomiljøer, og som 17

18 Ulike preferanser på naboforhold blant alle beboere Flyktninger ønsker ofte mer kontakt med naboer bidrar til å nyansere bildet av diskriminering eller utestegning. Dette er særlig viktig å få fram i sammenheng med integrering av flyktninger. Flyktninger og beboere med minoritetsbakgrunn ønsker ofte mer nær kontakt med naboene, noe som flere av undersøkelsene viser. Det er vanskelig å forklare forskjellene når det gjelder preferanser på naboforhold blant forskjellige beboergrupper. Å bruke ulike kulturer som en forklaring er langt fra dekkende. Mer relevant er det å fokusere på sosio-økonomiske og politiske faktorer som for eksempel arbeidsledighet, mangel på utdanning og særlig flyktningenes økonomiske situasjon. Holdninger til ulike grupper bidrar også til å skape sosiale forskjeller mellom gruppene. Flyktninger viser seg å minst kontakt med naboer i områder med bare nordmenn. Høyere botetthet (for eksempel blokkbebyggelse) gir imidlertid større grad av kontakt. Selv om det er i mest kontakt i blokk- og bygårder, finner vi også i disse områdene et ønske om mer kontakt blant målgruppen. Det viser seg også at det er mer kontakt med naboene utenom byene. Forskjellen på kontaktmønster viser blant annet at flere nordmenn slår av en prat med naboen, men flyktninger går oftere på besøk til naboene. Å låne ting av hverandre forekommer også hyppigere blant flyktninger enn blant norske beboere. Nordmenn har en mer upersonlig og uforpliktende kontakt, mens flyktningene har mer personlig og forpliktende kontakt. Denne type kontakt indikerer mer hjelp til hverandre og at man gjør hverandre tjenester. Flyktninger må dekke behovet for både primære, sekundære og indirekte relasjoner i bomiljøet Nærhet til skoler og arbeid er viktigere enn kvaliteten på boligen Forklaringene kan også søkes i de sosiale betingelsene som særlig flyktningene lever under. Som nyankomne til et nytt land og et nytt sted har de behov for å etablere alle typer sosial kontakt og et sosialt nettverk på nytt. Det er viktig å skille mellom ulike former for kontakt når vi snakker om flyktninger og andre som ikke har bodd lenge i Norge. Den kontakten man har med nære venner og familie kalles i faglig terminologi for primærrelasjoner. Denne typen relasjoner får nordmenn som oftest dekket utenfor nabolaget, og behovet for primærrelasjoner i bomiljøet er følgelig ikke så viktig for etnisk norske beboere. En annen type kontakt er den kontakten man har med naboer og kollegaer, og som kalles sekundærrelasjoner. Denne typen relasjoner er oftest ikke så forpliktende og nær som den man har til venner og familie. En tredje type relasjoner er de som foregår indirekte, dvs. kontakt med andre mennesker som ikke er av personlig karakter for eksempel gjennom telefoner eller på offentlige kontorer. Flyktningene som ikke har et nettverk utenfor bomiljøet har behov for å dekke alle typer relasjoner i nabolaget. Derfor kan de norske beboerne virke mer reserverte og vanskelige å komme inn på fordi de ikke har samme behov for sosial kontakt med naboer som flyktninger og andre med kort botid i landet har. Undersøkelsene viser at flyktningene savner mer kontakt med nordmenn. Behov for ulike typer fellesskap Faktorer som bidrar til integrering er å være i arbeid eller i en utdanningssituasjon, kunne norsk og ha barn. Sett i et integreringsperspektiv viser det seg at beboere med etnisk minoritetsbakgrunn vurderer nærhet til skoler, servicetilbud og ikke minst til arbeidsplasser svært høyt, og som langt viktigere enn standard på boligen. Videre er det viktig å bo i et blandet boligområde. I tillegg er det av stor betydning å oppleve aksept i nærmiljøet. I studien om flyktninger ønsket over halvparten å flytte. Den hyppigste årsaken til ønsket om å flytte til et annet sted var muligheten til arbeid eller 18

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR Jeg skal si noe om: Bolig- og leiemarkedet Ulike utleieregimer Hva utleiere legger vekt på ved valg av leietaker Kommunens

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG.

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Vedtatt i Lørenskog kommunestyre 20.06.12. Sak.nr. 078/12. 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål Formålet

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen

Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen Kultur og fritid Internasjonalt råd Notat Til: Kopi til: Fra: Prosjektgruppa v/ Ellinor Erika Kristiansen Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen Internasjonalt råd v/ Assad Shayda

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune 17. april 2015 Etterutdanningskurs for tospråklige lærere 28.04.2015 28.04.2015 2

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009. varaordf.inger Johanne Sivertsen

INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009. varaordf.inger Johanne Sivertsen INNVANDRING STYRKER KOMMUNEN VÅR SOMMER-MELBU 8. JULI 2009 varaordf.inger Johanne Sivertsen 1 INNVANDRER HVEM ER DET? Det er mennesker som oss selv Noen kommer for å få fred Andre for å realisere seg selv

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Boligsosialt ledermøte, Kristiansand 17. Oktober 2008 Osmund Kaldheim Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Innhold: Hvor mange trenger bolig i 2009? Hvem er kommunens

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig

Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig Ny - bosetting av flyktninger til private utleieboliger og veien fra leie til eid bolig. Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig Tone Merethe Schei. 040216 Foto: Helén Eliassen Forankring og samhandling,

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05.

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05. Ringerike kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.05.2015 Tid: 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, eller e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16

Saksframlegg. Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksframlegg Ark.: F30 Lnr.: 4955/15 Arkivsaksnr.: 13/499-16 Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING AV FLYKTNINGER Vedlegg: Brev fra statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Brev

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Rapportering fra Husbankens seks regionkontor viser høy aktivitet i alle regioner og et bred spekter av løsninger og tiltak for å bosette flyktninger, både på

Detaljer

Et inkluderende språk

Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk. Ordvalg har betydning for den som omtales, men det påvirker også folks holdninger. I sin ytterste

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Edle Holt og Hermund Urstad, Husbanken region Øst 1 Husbanken Husbanken stiller sine virkemidler og kompetanse til rådighet

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Oppdraget: Hva er det som får innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til å bli boende i

Detaljer

Privat leie av bolig.

Privat leie av bolig. Privat leie av bolig. Prosjektsamarbeid mellom Husbanken, IMDI Region- Midt Norge og Trondheim kommune. Foto: Helén Eliassen Berit Johanne Hoaas og Tone Merethe Schei. 190314 Privat leie av bolig Prosjektperiode:

Detaljer

Prosjektrapport "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig"

Prosjektrapport Skaffe vanskeligstilte egnet bolig Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.05.2012 30500/2012 2010/947 613 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/7 Eldrerådet 04.06.2012 12/6 Ruspolitisk råd 05.06.2012 12/6 Råd for

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer