mhelse helsefilm.no, elæring, kunnskapsbasen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mhelse helsefilm.no, elæring, kunnskapsbasen"

Transkript

1 mhelse helsefilm.no, elæring, kunnskapsbasen Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring, RK-PPO i HSØ Mirjam Smedsrød Vesterålen 2.juni 2015

2 Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF sørger for spesialisthelsetjenester til 2,8 millioner mennesker i regionen Helse Sør-Øst RHF eier 11 helseforetak (=foretaksgruppen) Det arbeider tilsammen medarbeidere i helseforetakene Samlet budsjett for foretaksgruppen er omlag 77 milliarder kroner

3 RK-PPO oppgaver Tjenestens kjerneområde; Pasient- og pårørendeopplæring (PPO) Hovedfokus ; Formidle og bygge opp kompetanse innen PPO, samt bidra til kompetansespredning og implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis.

4 Komplementære oppgaver/områder Pasientopplæring er nært knyttet til områder som kommunikasjon, informasjon, samvalg m.v. Derfor skal tjenesten aktivt involvere seg i tilgrensende fagområder. RK-PPO skal bidra til oppbygging og spredning av kompetanse som setter helsetjenesten i stand til å tilrettelegge for, og støtte pasienter og pårørendes medvirkning i behandlingsforløpet.

5 Å samhandle om pasienters helseutvikling helsefremming sykdom og behandling Kompetanse i pasient- og pårørende opplæring berører mange områder relasjonskompetanse helsepsykologi brukermedvirkning pedagogikk og didaktikk helsekommunikasjon

6 Forankringen av arbeidet PPO er en av spesialisthelsetjenestens lovpålagte hovedoppgaver. NB se forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.10 ( ) Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring Egen retningslinje for kompetansetjenesten, i Helse Sør-Øst. Andre regionale og nasjonale styrende dokumenter.

7 Kompetanseutvikling i helsepedagogikk (HP) HP kan forstås som alt som angår læring, utvikling, veiledning og undervisning i en helsesammenheng, i et samarbeid mellom pasient, pårørende og fagperson Regional strategi for pasient og pårørendeopplæring , HSØ Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling. Wikipedia

8 Kompetanseutvikling i helsepedagogikk Hovedtema for dagene Innføring i helsepedagogikk Pasient- og pårørendeopplæring Læring, motivasjon og mestring Empatisk kommunikasjon Veiledning som metode, gruppe/individuelt Brukermedvirkning Hva fremmer læring? Utvikling av mestringskurs (planlegging, gjennomføring, evaluering) Grupper og gruppeprosesser Konfluent pedagogikk Rolle som gruppeleder Læring- og mestring, kunnskapssyn Metoder Enkelt tematikk hva er helsepedagogkikk? hva fremmer læring? bearbeiding av tap planlegging gruppe og gruppeprosess undervisningstakster å lage presentasjoner PPT forelesningsteknikk flerkulturelt perspektiv, empatisk kommunikasjon veiledning empowerment holdninger å snakke om intimitet og seksualitet motiverende intervju dialog / kommunikasjon hvorfor brukermedvirkning, lover, føringer, normer, etikk, LMS ideologi følelser som hemmer og fremmer læring hjelperollen egne følelser i møte med andres tap hvordan lærer voksne? pedagogisk sol sansing, tolking og reaksjoner makt/ avmakt kursledelse prosess og resultat evaluering forskningsresultater på effekt kognitiv tilnærming salutogent perspektiiv og konsekv helsefremmende perspektiv KBP kroppskunnskaping livsstyrketrening avspenningsteknikker dialogkonferanse som metode kafedialog avklarende samtale oppmerksomhetstrening

9 Ved å strukturere alle temaene som kompetanseutviklingen i HP inneholdt, ble det slik: Helsefremming Pedagogikk Brukermedvirkning Læring Mestring Endring Metoder Andre tema Salutogenese/ SOC Didaktisk relasjons- modell Standard Metode Teori Modeller Forskning Kunnskaps-basert praksis Styrende dokumenter Helsebegrepet Gruppe som metode Metoder Mestrings prosessen Aktiv deltagelse Minoritets- helse Menneskesyn Dialogen Veiledning Narrativer Roller og kompetanse Kommunikasjon Relasjon Motivasjon Endring Undervise Livskvalitet Selvbilde Empowerment Presentasjonsteknikk Erfaringsutveksling Stress Utvikle opplæring Intimitet seksualitet

10 Rapport om helsepedagogisk kompetanse i våre helseforetak For å få til god kvalitet i arbeidet med informasjon til og opplæring av pasienter og pårørende For at pasientmøtet skal preges av respekt, tillit, god dialog og mestringsstøtte Slik at fagpersoner utvikler en helsefremmende forståelse og tilnærming Rapport helsepedagogikk 2014/06.

11 Videre følger eksempler på hvordan RK-PPO bygger og sprer kompetanse ved hjelp av mhelse, til pasienter og fagpersoner

12 Helsefilm.no målgruppe helsepersonell og pasienter/brukere

13 helsefilm.no o Eier er Sørlandet sykehus HF o Driftsansvaret: RK-PPO - og informasjonsavdelingen o Distribusjonsplattform: Norgesfilm AS - arkivtjeneste, masterfiler - administrasjonsverktøy metadata rettighetsforvaltning økonomihåndtering - 2.linje support

14 Redaksjonelt arbeid o Administrative oppgaver (avtaler, metadata, teksting, 1.linjesupport mv) o Kvalitetssikring av filmene - Helsefaglig - Filmfaglig - Etisk - Juridisk o Produksjon av nye filmer (tester ulike formater) o Helsetjenesteutvikling (kompetanseutvikling, kvalitet og pasientsikkerhet) o Videreutvikling av funksjonalitet

15 Inneholder ca 200 filmer, leverer film i mange kanaler og plattformer

16 Nærmere 180 brukere hver dag! Et stort antall hvert år: unike brukere! Stadig nye brukere! - og 30% kommer tilbake!

17 Her kan du spille av film om samvalg

18 Nye filmer - målgruppe fagpersoner. En vei til å mestre. Hvordan gjennomføre god PPO? Empowerment. Hva innebærer det å praktisere empowerment? Et filmforedrag om salutogenese

19 Hva er e-læring? Film Introduksjon elæring

20 E-læring målgruppe helsepersonell og erfarne pasienter/brukere E-læring i helsepedagogikk Kommunikasjon Brukermedvirkning Helsefremming Pedagogikk

21 Nytt e-læringskurs. Trykk på linken og ta kurset!

22 E-Læring primærmålgruppe pasienter

23 ekurset Fra uro til mestring Bruker velger og klikker Mer informasjon presenteres visuelt Kompleks kunnskap blir lettere forståelig når stoffet deles opp og visualiseres. Den som tar kurset involveres og må aktivt velge og kan ta kurset i eget tempo. Kurset blir også som et oppslagsverk.

24 Gjennom film kan vi dele brukeres erfaringer

25

26 Tilbakemeldinger fra brukere Jeg lærte meg utrolig mye etter å ha tatt dette kurset. Og jeg er veldig glad for at jeg kunne fortsette der jeg slapp uten å måtte bla igjennom alt jeg hadde vært igjennom en gang før og jeg mener og at dette burde vært et obligatorisk kurs for alle leger Vil bare takke for et supert e-kurs! Fikk påvist lavt stoffskifte for mindre enn 1 år siden, men føler ikke at fastlegen har tatt skikkelig tak i dette. Nå har jeg flere spørsmål til fastlegen, slik at jeg kan sjekke om nivåene mine riktig. Har lært masse nå med hvordan og når man skal ta medisin, og hvordan medisinen påvirker kroppen. Tusen takk!!

27 Vintermøte for Norsk endokrinologisk forening Har dere hørt om det nye e- læringskurset om høyt stoffskifte? Det er veldig bra! - Vi har begynt å bruke det nye e-læringskurset om høyt stoffskifte - Dette kurset ber jeg mine pasienter ta før de kommer til konsultasjon

28

29

30

31 Kunnskapsbasen En praktisk og teoretisk veileder på nett for fagpersoner, mestringforalle.no

32 Eks: Økonomi & rutiner knyttet til PPO TIPS

33 KRONISK SYKDOM I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV- MED FOKUS PÅ PSYKISK HELSE Kursdag om læring- og mestringsarbeid Sortland 3.juni 2015 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk Institutt Oslo, Norsk Diabetikersenter

34 DETTE VIL JEG SNAKKE MED DERE OM Sykdom gjennom, kanskje hele livet Akutt og kronisk sykdom Livets faser Hva gjør oss til gode hjelpere? Sliten av, og med, sykdom

35 OTTAWACHARTERET Helsefremmende arbeid er en prosess som har til hensikt å gjøre folk i stand til å ta kontroll over eget liv og egen helse (WHO, 1986)

36 NÅR SYKDOMMEN IKKE ER AKUTT, MEN KRONISK - STILLES MAN OVERFOR SÆREGNE PSYKOLOGISKE UTFORDRINGER Kjenner man ikke alltid tydelig at noe er galt, men man vet det Behandler man seg ikke først og fremst for å bli frisk, men for å unngå å bli sykere Ønsker man å fungere som før opprettholde det gamle og normale livet som man kjenner og er fortrolig med Må man selv ta ansvaret for behandlingen den kan ikke bare overlates til ekspertene Stilles man ofte overfor krav om livsstilsendringer Kan helsetilstanden og sykdommen forverre seg

37 KROPP/SINN OG MEDISIN/PSYKOLOGI ER ULØSELIG KNYTTET SAMMEN Mennesket kan ikke deles i to Jeg føler meg frisk, men jeg har en kronisk sykdom Psykologiske konsekvenser kan være naturlige og normale og ikke bare negative tilleggsbelastninger De psykologiske utfordringene er forankret i det som kjennetegner sykdommen Sykdommen behøver ikke å føre til psykologiske tilleggsproblemer De psykologiske egenskapene som vi mennesker har, er gode hjelpemidler

38 DET GODE LIV SKAPES NÅR MENNESKET LEVER I SAMSVAR MED DEN MENNESKELIGE NATUR (ARISTOTELES) Den menneskelige natur Gjør oss i stand til å treffe selvstendige valg Gjør oss i stand til å ta ansvar for våre handlinger Gjør oss i stand til å utvikle vår særegne identitet Gjør oss i stand til å forme det livet vi ønsker å leve Gjør oss i stand til å leve et fritt liv Hvordan kan vi nyttiggjøre oss disse egenskapene ved sykdom?

39 SYKDOM I LIVETS FASER Den betydningen som sykdommen har, er avhengig av hvilken fase i livet man befinner seg i Selv om sykdommen medisinsk sett er den samme gjennom livet, så endres betydningen når man går fra en fase til den neste Den personlige betydningen kan beskrives gjennom de tankene, følelsene, erfaringene og opplevelsene man har, og de handlingsrettede utfordringene man står overfor i den aktuelle fasen man befinner seg

40 LIVSHJULET Psykologisk sett så går vi ikke fra en fase til den neste før vi er modne for det. Modenheten består av en kombinasjon av både fysiske/fysiologiske og psykologiske forhold, jmfr. seksualitet Det betyr også at hver enkelt fase krever en særegen kompetanse. Kompetansen er knyttet til evnen til å leve helt og fullt i den fasen man befinner seg i, og til å mestre de utfordringene og kravene som kjennetegner hver enkelt fase

41 FASEINNDELING Som et hjelpemiddel/metode for inndeling i faser kan fenomenene slutt og begynnelse brukes: Alle livets faser innebærer noe nytt og samtidig en adskillelse fra, eller opphør av noe gammelt, dvs. fra noe som er kjent til noe som er ukjent (fra noe trygt til noe usikkert) Hvis man våger å slippe taket i det gamle vil alltid noe nytt oppstå, som for eksempel når ansvaret som foreldre har hatt for behandlingen av sykdommen til barnet skal avsluttes på grunn av barnets alder. Da blir prosessen med barnets/ungdommens egen ansvarstaking særdeles viktig

42 OVERGANGER FRA FASE TIL FASE Satt litt på spissen så er vi egentlig i en overgangsalder hele livet, og det fine med avslutninger er at de også rommer en ny start Gjennom livet drilles vi på overganger, og gradvis blir vi bedre til å takle dem, både de frivillige overganger og de som tvinger seg fram

43 SMÅBARNSTIDEN (0-3 ÅR) BEHOV FOR TRYGGHET

44

45 NÅR BARN BLIR SYKE SÅ TRENGER DE: Enkle forklaringer på konkrete spørsmål Svar på spørsmål om nåtiden Støtte og omsorg når de er usikre og redde Ros gitt på en riktig måte Både forklaringer og kjærlighet

46 BARNEÅRENE (3-6 ÅR) UTFORSKING AV VERDEN

47 SKOLEALDER (6-13 ÅR) SOSIABILITET

48 UNGDOMSTIDEN (13-18 ÅR) LØSRIVELSE OG IDENTITET

49 Aker University Hospital HbA1c- values, DCA- 2000(n= 36) Time group 1 group 2 group 3 group 4 group 5 group 6 Start 10.8% 10.8% 11.6% 10.6% 10.9% 10.6% 12 mnd. 10.1% 11.7% 9.3% 10.2% 11.2% 9.5%

50 GROUPE 3 Month HbA1c 11,6 % 11,3 % 9,3 % 11,2%

51 BIG FIVE - PERSONLIGHETSTEST Definisjon av faktorene: faktor 1 vennlig, varm, omsorgsfull kvalitet i samvær kynisk, kald, egoistisk omsorgsfull og godhjertet med andre, behov for nærhet og mistenksom faktor 2 pratsom, aktiv, utadvendt kvantitet av samvær med andre innadvendt, passiv, og dominerende behov for oppmerksomhet stille og tilbaketrukket faktor 3 strukturert, disiplinert orden og struktur, behov for upresis, upålitelig, lat velorganisert og presis kontroll uryddig la det skure faktor 4 avslappet, rolig, grad av følelsesmessig anspent, nervøs, ubekymret og tilfreds tilpasning ustabil og hårsår faktor 5 kreativ, fantasifull, oppfinnsom behov for variasjon i praktisk, vanlig, og intellektuell opplevelser konvensjonell, jordnær

52 Å BLI SIN BESTE VENN Spørsmål til etter tanke: Ville du gjøre det du gjør mot deg selv hvis du hadde ansvaret for din beste venn? Hvem er din beste venn?

53 UNG VOKSEN (18-30 ÅR) ETABLERING

54 MIDDELALDRENDE (30-50 ÅR) KARRIERE

55 GODT VOKSEN (50-65 ÅR) VEDLIKEHOLD OG KONSOLIDERING

56 PENSJONIST (65-80 ÅR) NYTELSE

57 GAMMEL (80-?) LIVETS AVSLUTNING

58 HVA GJØR OSS TIL GODE HJELPERE?

59 FORSTÅELSE ER IKKE TILSTREKKELIG FORDI Drivkraften bak gjennomføringen av daglige behandlingstiltak er av følelsesmessig karakter: Positive følelser øker sannsynligheten for at behandlingen gjennomføres Negative følelser svekker sannsynligheten for at behandlingen gjennomføres

60 DEN GODE SAMTALEN SAMTALEN Fagpersoner med svak kontakt og kommunikasjonsevne forblir dårlige hjelpere selv om de har god medisinsk kunnskap og får mye pasienterfaring. Ungdom kan være spesielt utfordrende å kommunisere med

61 SMS MELDING samme hvor lite du kan FORDRA meg for det har jeg alltid følt på takk for alt du har bidratt med av kunnskap og velvilje

62 KOMPETANSE FOR MESTRING etablering av kompetanse gjennom tilegnelse av psykologisk forståelse for det som sykdommen krever: Spesifisitetsteorien (Haug J: Diabetes i kropp og sinn, 2009)

63 KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN Endringsfokusert rådgivning Motiverende intervju Motiverende samtale/terapi Empowerment fokusert behandling Mestrings-indukativ behandling Relasjonelt behandlingsarbeid Fokus på Locus of control Kognitiv terapi GEB (guidet egen beslutning. Metoden guider begge parter i relasjonen)

64 ARON ANTONOVSKY ( ) Har utviklet en salutogen teoretisk modell Han tar avstand fra en inndeling mellom syk og frisk, og ønsker i stedet å se helse som et kontinuum mellom alvorlig syk og fullstendig frisk. Det salutogenetiske perspektivet styrer interessen mot de faktorer som bringer en så nær den friske polen som mulig å leve er et møte med alle livets utfordringer

65 PROCHASKA OG DICLEMENTES MODELL FOR ENDRINGSPROSESSEN Tilbakefall Føroverveielse Vedlikehold Overveielse Handling Forberedelse

66 NOEN IKKE UVANLIGE LØSNINGER Gi dem innsikt. Viss du bare kan få folk til se hva de holder på med, vil de forandre seg (?) Gi dem kunnskaper Viss folk bare vet nok, vil de forandre seg (?) Gi dem ferdigheter Viss folk bare vet hvordan de skal gjøre det, vil de forandre seg (?) Gi dem helvete Viss folk bare føler seg dumme, triste, eller redde nok, vil de forandre seg (?) Argumenteringsfellen: Det er oss selv som blir mest påvirket av det vi sier

67 ØVELSE VERSJON A 1. Nå vil jeg gjerne snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker 2. Hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker spiser du per dag? 3. Du burde spise minst 5, og helst 7, porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsa 4. Det eneste du behøver å gjøre er å spise grønnsaker til alle måltider, og ta en frukt iblant som mellommat 5. Har du for eksempel prøvd å ta med deg et eple og en appelsin i vesken? Det er så greit å ha om man skulle bli sulten. Det er ikke vanskeligere enn som så! 6. De fleste forklaringer på at man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er egentlig ufornuftig vegring. Man kan hvis man vil! 7. For at du skal ta vare på helsen er det nødvendig med egeninnsats

68 ØVELSE VERSJON B 1. Kan vi snakke litt om dette med å spise frukt og grønnsaker 2. Det er en helsegevinst i å spise 5 porsjoner frukt og grønnsaker per dag. Hvordan høres dette ut for deg? 3. Hva synes du er bra med å spise frukt og grønnsaker? 4. Hva er du ikke så glad i når det gjelder frukt og grønnsaker? 5. I tilfelle du har bekymringer om ditt inntak av frukt og grønnsaker, hva skulle de være? 6. Hvilke forandringer kan du tenke deg å gjøre når det gjelder frukt og grønnsaker? 7. Som helserådgiver vil jeg gjerne oppmuntre deg til å spise frukt og grønnsaker. Det kan bedre helsen og gi motstandskraft mot sykdommer. Hvis du ønsker det så kan vi snakke mer om dette. Hva synes du?

69 TIDSRAMMEN SOM SETTES I SAMTALEN ER AVGJØRENDE Temporal self regulation theory (Hall & Fong, 2007) Handlinger som på lang sikt kan vurderes som skadelige vil i et kortere tidsperspektiv kunne innholde svært positive gevinster Betydningen av en handling er bestemt av den tidsmessige rammen som handlingen settes inn i

70 TIDSPERSPEKTIVETS VIKTIGHET The construal Level theory (Trope & Libermann, 2003) Verdien av måloppnåelse er lovmessig forbundet med den tidsmessige avstanden mellom nåtidige handlingsvalg og målet: Mål i et langsiktig perspektiv har vanligvis begrunnelser som ligger på et mer overordnet og betydningsfullt verdiplan enn grunnene som benyttes ved valg i her og nå situasjonen

71 SYKDOMS SLITENHET PSYKOLOGISKE ÅRSAKER kompliserte behandlingsoppgaver aldri helt fri være i balanse både kroppslig og mentalt Negativt kroppsfokus Synlige skader og sosial stigmatisering Forverring av helsetilstanden Smerter og negative tanker og forestillinger om framtida Kronisk mangel på energi Sliten av å være sliten den vonde sirkel m.m.

72 PSYKOLOGISK PARADOKS Når vi trenger mest krefter til behandlingen har vi ofte minst av dem

73 ALDRING OG SLITENHET Aldring og sykdom er to forskjellige ting selv om energien kan være redusert med så mye som 50% ved 70 års alder I følge Statistisk Sentralbyrå har 44% av alle som er over 67 år plager i skjelett og muskelsystemet Sykdommer og plager fra muskel og skjelett systemet er i dag den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygd, og den vanligste årsaken til å oppsøke lege. Det er også plager fra disse to systemene som oftest nevnes av folk som begrensende, smertefulle og energitappende (Tidsskr Nor Lægeforen, 2001)

74 DEN ONDE SIRKEL Jeg tror dette blir bare verre Jeg er så sliten, utmattet Jeg har lite glede av noe Jeg orker så lite Jeg har lett for å sette meg til

75 DEN GODE SIRKEL Beslutningen gjør meg sterkere Jeg er så sliten, utmattet Jeg vil gjøre dette til en vane Jeg gjennomfører det jeg har bestemt meg for Jeg blir fornøyd fordi jeg gjorde det

76 SLITENHETSOPPLEVELSEN Slitenhetsstigen har flere trinn, og når du nærmer deg toppen så blir det ustøtt Den enkleste måten å svekke slitenhetsopplevelsen på er å øke tidsbruken på å gjøre gode ting

77 ER DET NOE JEG KAN GJØRE FOR Å FÅ MER OVERSKUDD? Bryte ut av en negativ prosess Endre dårlige vaner - uvaner

78 ENDRING AV DÅRLIGE VANER Kartlegge vaner og uvaner (vaner utgjør nærmere 50% av våre handlinger i dagliglivet) Prøv å skift ut utmattende uvaner Etablere nye gode vaner som ikke er så krevende Ta regelmessige pauser aktiv hvile Slutte med slitsomme aktiviteter i tide Gjøre noe som kan gi deg glede hver dag Energifremmende medisinske tiltak

79 ETISKE PRINSIPPER - HELSEPERSONELL Vise respekt for pasientens rettigheter, integritet og verdighet Tilstreb å ha en høy faglig kompetanse i arbeidet Ta ansvaret for hjelpearbeidet som utføres Vis klarhet og tydelighet i rollene i hjelperelasjonen

80 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 4 8

81 Læring og mestring hvorfor? hvordan?

82 Hvorfor kom metoden til Danmark Kommunalreformen 2007 Sundhedsfremme og forebyggelse skulle foregå i kommunerne Kunne vi lære mennesker at leve med en kronisk sygdom? Vi gik sammen om at udvikle metoden Læring og Mestring et langt sejt sjovt træk Kunne vi overbevise samarbejdspartnerne om den gode ide? Inga Bøge Sundhedsantropolog

83 Visionen At give borgere med en kronisk sygdom det rette tilbud på det rette tidspunkt på det rette sted Inga Bøge Sundhedsantropolog

84 Udviklet i Norge Metode: Læring og Mestring Er en patientuddannelse for mennesker med kronisk sygdom Er en sundhedspædagogisk metode, der sidestiller faglig viden og erfaringsbaseret viden Fagpersoner og erfarne patienter uddannes sammen Fagpersoner og erfarne patienter planlægger, underviser og evaluerer forløbene sammen Lykkes, når læringen udmønter sig i evnen til at mestre ændringer og overgange i livet => handlekompetence Inga Bøge Sundhedsantropolog

85 Om projektet Baggrund Et regionalt samarbejde mellem de seks vestlige kommuner, Hospitalsenheden Vest, patientforeninger, praktiserende læger, Regionalt Sundhedssamarbejde og Center for Folkesundhed Projektet Et tre-årigt udviklingsprojekt der anvender lærings- og mestringsprincipper i uddannelsestilbud til mennesker med kroniske sygdomme Projektet omfatter et fælles uddannelsestilbud for personale på sygehuset og i kommunerne 4 dage for fagpersoner 2 dage for erfarne patienter Afsluttet med udgivelse af en håndbog i Læring og Mestring Inga Bøge Sundhedsantropolog

86 Lille opgave Snak med din nabo Fortæl om hvordan forstår du læring? Inga Bøge Sundhedsantropolog

87 Handler om tilegnelse af færdigheder og kundskaber Er en livslang proces der sker i samspil med omgivelserne Sker ved aktiv deltagelse i og bearbejdning af undervisningen Den lærende er medansvarlig for at få udbytte af undervisningen Læring Inga Bøge Sundhedsantropolog

88 Mestring Oplevelsen af at have kræfter til at møde udfordringer Følelsen af at have kontrol over eget liv At kunne se forskel på - det du må leve med - det du selv kan ændre på Inga Bøge Sundhedsantropolog

89 Uddannelsen Den individuelle afklarende samtale Læring og læreprocesser Samarbejde erfaren patient og fagperson Mestring og mestringsprocesser Hverdagsfortællinger Samarbejde Planlægning af uddannelsesforløb Fagpersoner 2 dage Fagpersoner 2 dage Fagpersoner og erfarne patienter 2 dage Fagpersoner og erfarne patienter 2 dage Inga Bøge Sundhedsantropolog

90 Uddannelsen for fagpersoner Afklarende samtale Rette tilbud, rette tid, rette sted Læreprocesser Hvordan skabe læring Underviserens rolle Deltagerinvolvering Kreativitet Inga Bøge Sundhedsantropolog

91 Uddannelsen for fagpersoner og erfarne patienter Samarbejde Hvordan kan vi samarbejde? Hvordan vil erfarne patienter gerne indgå i undervisningen? Hvad passer ind i de forskellige verdener? Hverdagsfortællinger Hvad er de gode fortællinger Hvilke spørgsmål skal vi stille Finde ind til fortællinger, der skaber refleksion og eftertanke Inga Bøge Sundhedsantropolog

92 Udvælgelse erfarne patienter Vi spotter dem på holdene Deres fortællinger gør indtryk De evner at mestre en sygdom og de ved også det er svært Eksperter på at leve et helt almindelig liv med en sygdom de er ikke sygdommen Inga Bøge Sundhedsantropolog

93 Udvælgelse fagpersoner Et menneske med et fag Bringe fortællinger i spil Professionelle kompetencer Kompetencer som menneske forståelse, nærvær, ægthed Ville det/brænde for det Have den rette udstråling/tilgang Inga Bøge Sundhedsantropolog

94 Udvælgelse fagpersoner De nødvendige personlige forudsætninger Menneskesyn, der møder og anerkender mennesket som det er Et bredt og positivt syn på sundhed Nysgerrighed på mennesker En evne til at være sig selv foran og sammen med andre En evne og et mod til at lede gruppeprocesser Kernekompetencer En faglig kompetence En forandringskompetence En social kompetence Inga Bøge Sundhedsantropolog

95 Pause.. en lille gåtur Inga Bøge Sundhedsantropolog

96 Metoden -at synge duet i kor Vi kan noget forskelligt og vi kan noget sammen Inga Bøge Sundhedsantropolog

97 At komponere et nodeblad Inga Bøge Sundhedsantropolog

98 At komponere et nodeblad planlægge undervisningen Vi komponerer det nodeblad, som passer til den sang, vi som udgangspunkt skal synge i dag i dette kor Hvornår synger den ene og den anden Hvornår synger vi sammen Hvordan kan vi få koret til at stemme i deltagelse Hvordan kan koret få deres forskellige stemmer i spil Sopranen synge sopran Solisten synge solo Inga Bøge Sundhedsantropolog

99 Duetten Inga Bøge Sundhedsantropolog

100 Duetten at undervise sammen Synge sammen planlægger, underviser, evaluere Bidrager med hver vores komposition fortællinger og faglig viden komplimenterer hinanden Byder ind, når det passer i duetten planlagt og ikke planlagt Koncentrerer os den tid sangen varer også når den anden er på Bedst ikke at være tonedøv Synge efter gehør der sker altid noget andet vigtigt i undervisningen Kunstpauser på rette tid klimakset hvor den erfarnes patients fortællinger, deltagernes oplevelser og den faglige viden går op i en højere enhed -> forandring Inga Bøge Sundhedsantropolog

101 Deltagerne skifter toneart undervejs opdager egne ressourcer Nogle opdager de har en stemme hvad er det gode liv for mig Hvad skal jeg lære at leve med hvad kan jeg ændre på Nogle opdager, de ikke skal stemme i hele tiden opdager værdien i at lytte til andres fortællinger om det levede liv og alt det vi ikke kan gætte os til Det gode liv for den, hvis liv det er Kenneth Gergen Inga Bøge Sundhedsantropolog

102 Dirigentrollen Inga Bøge Sundhedsantropolog

103 Fagpersonen har dirigentrollen Viden om processer Styre koret styre processen Hvilken stemme har jeg selv Give plads til den erfarne patients stemme/fortællinger på det rette tidspunkt i duetten Bringe teoretisk viden/praksisviden ind på det rette tidspunkt At kunne reflektere over egen praksis i praksis Inga Bøge Sundhedsantropolog

104 Undgå disharmoni anerkende At alle stemmer får sin plads tilpas taletid Dirigentrollen Give solister og primadonnaer tilpas plads At vi falder ind på det rette tidspunkt i sangen At noderne følges nogle gange er der et nodeblad vi ikke når at vende Inspirere Anvende humor Inga Bøge Sundhedsantropolog

105 At være til stede i undervisningen Man skal kunne lide at være hvor alt er uforudsigelig og foranderlig Inga Bøge Sundhedsantropolog

106 Adgang til fortællinger Oprigtig interesse i deres verden At forstå deres verden kræver at turde at skabe relationer som professionel er det uprofessionelt? Relationer opstår ikke af sig selv, de skal forhandles Undervisere skal turde at dele det betydningsfulde i andre menneskers liv Turde at mærke deres liv Turde at skabe et midlertidigt engagement og så forlade de mennesker, hvor man har skabt en relation Inga Bøge Sundhedsantropolog

107 Lille opgave Snak med din nabo Fortæl om en oplevelse med en bruger eller en gruppe af brugere, som har gjort særlig indtryk på dig Hvad skete der Hvad gjorde størst indtryk Hvad var din rolle Inga Bøge Sundhedsantropolog

108 At synge videre på sangen Omsætte undervisningen - skabe Læring og Mestring af hverdagslivet Inga Bøge Sundhedsantropolog

109 Hvad har vi fundet ud af? Forskellige målgrupper Forskellige indsatser Forskellige tilgange Forventninger til deltagerne Pas på med at have forventninger de bliver ofte indfriet De er i vores regi for en tid at give slip igen til hvad Inga Bøge Sundhedsantropolog

110 Hvad er i spil på kanten af kaos og orden Inga Bøge Sundhedsantropolog

111 Fortællinger fra Ingenmandsland Ingenmandsland Der hvor mennesker ingen retning eller landkort har at styre efter Et socialt tomrum hvordan skal livet leves nu? Social navigation Kampen for livsmuligheder og social tilblivelse Mangle mål at navigere efter Evne at trække navigationslinjer gennem det kaos de befinder sig i Vigh Inga Bøge Sundhedsantropolog

112 Pause kaffe? Inga Bøge Sundhedsantropolog

113 Samarbejde på tværs Vi skulle lære noget sammen Vi skulle blive klogere sammen Inga Bøge Sundhedsantropolog

114 Forløbsprogrammer Formål Beskrive den samlede tværfaglige tværsektorielle og koordinerede indsats for en given kronisk sygdom Sikre anvendelse af evidensbaserede anbefalinger for den sundhedsfaglige indsats Kommune Hospital Beskrive opgavefordelingen, koordinering og kommunikation mellem de involverede parter Egen læge Inga Bøge Sundhedsantropolog

115 Hvordan får vi det til at ske? Interessantanalyse: Hvem kan borgeren være i kontakt med? Samarbejde - Hospitalet og almen praksis - På tværs af forvaltninger og afdelinger i kommunen - Patientforeninger, Aarhus Universitet, DGI, VIA, skov og natur og mange flere Udvikling af forløb - Cafédebatter med borgere - Patientforeninger - Besøg på afdelinger Kompetenceudvikling - Fælles Skolebænk - Lærings og mestringsuddannelse - Temadage Hospital/lungeteam Indlæggelse Diagnosticering Behandling Rehabilitering svær middelsvær KOL Rehabiliteringscenteret og dagscentre Fysisk træning Lokaler Ambassadører Visitationsenheden Bufferbevilling Arbejdsmarkedsafdelingen KOL samarbejdsflader KOL-sygeplejerske Udekørende funktion Vejledning Mobil spirometri Borger med KOL Pårørende KOL konsulent Kommunens kontaktperson Indledende samtale Sikre besøg på afdelingen M2 Koordinator for borger KOL forløb Mobil spirometri Deltage ad hoc i teammøder Praktiserende Læger Diagnosticering Tidlig opsporing Behandling Tovholder Nøglepersoner 6 dagvagter 6 aftenvager Fælles skolebænk Kompetenceudvikling af øvrige personale Kontakt/støtte Ambassadører Inga Bøge Sundhedsantropolog

116 Interessantanalyse Hospital/lungeteam Indlæggelse Diagnosticering Behandling Rehabilitering svær middelsvær KOL Rehabiliteringscenteret og dagscentre Fysisk træning Lokaler Ambassadører Visitationsenheden Bufferbevilling Visitation Arbejdsmarkedsafdelingen KOL-sygeplejerske Udekørende funktion Vejledning Mobil spirometri Borger med KOL Pårørende KOL konsulent Kommunens kontaktperson Indledende samtale Sikre besøg på afdelingen M2 Koordinator for borger KOL forløb Mobil spirometri Deltage ad hoc i teammøder Praktiserende Læger Diagnosticering Tidlig opsporing Behandling Tovholder Informerer om/henviser til kommunens tilbud Nøglepersoner 6 dagvagter 6 aftenvager Fælles skolebænk Kompetenceudvikling af øvrige personale Kontakt/støtte Ambassadører Hospitals regi Kommunalt regi Almen praksis

117 Skabe samarbejdsrelationer Møde de virkelige mennesker ansigt til ansigt Forme indsatsen sammen =>ejerskab Slå en handel af - hvad kan vi gøre for jer - hvad kan I gøre for os Inga Bøge Sundhedsantropolog

118 Procesarbejde For at kunne fastholde samarbejdet kræver det en konstant næring => én skal tage opgaven At kunne holde indsatsen på sporet og samtidig være villig til at rette indsatsen til At gøre indgangen i de forskellige verdener enkle Fastholde konstant undren undgå forudindtagethed Inga Bøge Sundhedsantropolog

119 Hvordan bliver vi klogere på hinanden? Fælles skolebænk 3-dages uddannelsesforløb Diagnosespecifikt Personale fra sygehuse, kommune og almen praksis uddannes sammen nåh det er sådan de er på sygehuset Inga Bøge Sundhedsantropolog

120 Hvorfor Fælles skolebænk? Vi skal lære at samarbejde på tværs af sektorer Nyeste viden om sygdommen KRAM faktorerne Sundhedspædagogik Hvem har de forskellige opgaver Implementering og forankring skal blive til gavn for borgere med kronisk sygdom Inga Bøge Sundhedsantropolog

121 Hvad er vigtigt? At holde fokus på borgeren- indsatsen skal hænge sammen for borgeren Interessere sig for det levede liv Driftssikring holde gryden i kog Ildsjæle, realister, spejdere, drømmere Inga Bøge Sundhedsantropolog

122 Procesarbejde Finde vej holde fast følge op starte igen holde fast følge op finde ny vej starte igen følge op Inga Bøge Sundhedsantropolog

123 I er kun en del af brugernes vej? der foregår også noget udenfor behandlersystemet Inga Bøge Sundhedsantropolog

124 Never ever give up Inga Bøge Sundhedsantropolog

125 Pasientforløp, pasient- og pårørendeopplæringen

126 Helhetlige pasientforløp Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgssektoren. Pasientopplæring skal inngå i hele pasientforløpet I samhandlingensreformens ånd betyr hele pasientforløpet nettopp hele pasientforløpet

127 Pasientforløp i kommunene Funksjon ikke diagnose Overgangene Epikriser Systemer for å melde avvik Dialog om det som ikke fungerer

128 Styrking av tilbud til kronikergruppene Rehabiliteringsinstitusjonene skal tilby kompetanseutvikling i kommunene, og ambulante tjenester Regionale planer for hab og rehab: Styrker ambulante tjenester Generell styrking av rehabiliteringsfeltet Regionale planer for diabetes, revmatologi mv, ressursstyrking i 2015 og videre

129 Regional plan for rehabilitering noen av tiltakene Styrke de private, og lengre avtaleperiode Private institusjoner må også tilby dagopphold, kompleks rehabilitering, utredninger/funksjonsvurdering, poliklinikk, veiledningsoppgaver Styrke avdelingene for fysikalsk medisin og rehabilitering Rehabiliteringspoliklinikker i alle HFene Utredningskapasitet og mestringstilbud - CFS/ME Styrke ambulante rehabiliteringsteam LMS-tilbud for pårørende til kreftpasienter, og temakurs som fatigue, ernæring mv Regionalt pasientforløpsprosjekt Plan vedtatt juni 2014, settes i verk fra slutten av 2015

130 Regional plan for habilitering Medisinskfaglig ressurstilgang til habiliteringstjenesten Styrke fagkompetanse innen habilitering for den samiske befolkningen. Styrke ambulante habiliteringsteam Styrke de private også innen habilitering. Tettere samarbeid med HFene Arbeide for professorat i habilitering Fagråd, og styrke regionale fagnettverk Styrke forskning Plan vedtatt oktober 2014, settes i verk fra andre halvår 2015

131 Hva skjer videre i Helse Nord RHF? Planlegger satsing på rehabilitering i samhandlingsreformen Plan for rus og psykisk helse Helhetlige pasientforløp viktig perspektiv LMSene viktig i samarbeidet

132 Dokumentasjon av og kvalitetsindikatorar for lærings- og mestringstenesta Dokumentasjonsprosjektet

133 Ne$verk Behov for samordning og samarbeid på tvers av tenestene Lø9e systemspørsmål

134 Prosjektgruppe Tove- Lill Falstad, Helgelandssykehuset Anne Hellum, Stab samhandling, OUS Maria Ljungløf, Helse Førde (Unni Heimestøl, Helse Fonna) Tora Lovise Kvande, UNN Toril Kvisvik, Helse Møre og Romsdal (Ann Kathrin Hagen Røstad, Helse Nord- Trøndelag) Mirjam Smedsrød, Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring, Helse Sør- Øst Brukarrepresentant oppnemnt av SAFO og FFO Bente Berg, NK LMH Kari H Eika, NK LMH (prosjektleiar)

135 Avgrensing GruppePlbud for personar med langvarige helseuqordringer og deira pårørande Brukarmedverknad Spesialisthelsetenestene Dokumentasjon på individnivå registerdata Ne$verk

136 Siktemålet med prosjektet God og einskapleg dokumentasjon av tenesta God: Tenleg Tilpassa behova og særtrekka i tenesta SomaPkk, rus og psyk, barn og pårørande Tilgjengeleg E$erspurt

137 Problems4llingar Kartlegge nå- situasjonen Kva bør vi dokumentere? Elektroniske registreringssystem, kodeverk og finansiering/isf- satsar Saman med NK LMH dialog på systemnivå.

138 Dokumentasjon Kva er (vikpg for) kvalitet? BrukarperspekPv Kva kan standardiserast? Kvalitetsindikatorar

139 Kartlegging Kva har vi av (register) data i dag? Kor mykje blir ikkje registrert? Stor variasjon (?) SomaPkk, rus og psykiatri, barn

140 REGIONAL RÅDGIVERS TIME Elsa Hamre 4. juni 2015 Regional fagnettverksamling 2015

141 Oppfølging av Strategisk plan i lys av diverse reformer, meldinger og planer Planen videreføres i sin form fram til 2020? Samhandlingsreformen / samarbeidsavtaler Diverse regionale fagplaner / fagråd Regional kompetanseplan utviklet i samarbeid med universiteter og høgskoler Folkehelsemeldingen / Nordlandsprosjektet Primærhelsemeldingen Div. andre plan og utviklingsarbeid, bl.a «Samvalg» og e- helse

142 Pasientforløp i nord Pasient- og pårørendeopplæring / Implementering i sykehus både individuelt og gruppebasert. Operasjonalisere konkrete tiltak i de regionale planene for å få samarbeid med pasientopplæringsansvarlige i kommuner og klinikker. Utvikling i samarbeidsrommet mellom kommuner og sykehus ( ulike modeller) og /eller i samarb. med folkehelse? Dialog og systemutvikling med Pasientreiser Felles dokumentasjon / registreringer i DIPS (om utvikling og rekruttering)

143 Samhandling i nord Et resultat av at pasientforløpsarbeidet: 1. I Spesialisthelsetjenesten: Samhandling med klinikker og i fagrådsarbeid (funksjonsfordeling?) 2. Eksternt: Samhandling med kommuner og bruker- og interesseorg. (Eks fra Helse Midt) Utvikling av fagnettverket? Hvordan strukturere samarbeidet med bruker / interesseorganisasjoner og kommunene?

144 Brukermedvirkning Utvikle prosjektsøknad i samarbeid med FFO til 2016 Kartlegging av hvordan samarbeidet fungerer innenfor LMS? En evalueringsrapport som grunnlag for videreutvikling av samarbeidet? Rekruttering/ Opplæring av brukerrepr? Felles rutiner i Helse Nord for brukerhonorering.

145 Helsepedagogikk i nord Videreutvikling av studiet i Helsepedagogikk (30 stp.) i samarbeid med Universitet i Nordland Nasjonalt? NKLMH ( konferanser og prosjektarb.) Regionalt? Fagnettverk kurs? E- læring? Konferanser? Hvert HF? eks. etter mal fra UNN? 2-4 dagers kurs Hvert LMS? Lokale møteplasser for påfyll og erfaringsutveksling I hvert eneste møte med pasient og pårørende og samarbeidspartner i kurs / opplæringstilbud Plan for kompetanseheving hos ansatte ved LMS?

146 Kvalitet Fokus på forskning, fagutvikling og nettverksbygging Å få fram indikatorer som kan synliggjøre aktivitet og kvalitet (NKLMH og utvikling av Helse Norge.no) Å være med å medvirke hvordan dokumentasjon av vår tjeneste skal utformes (Forskerstillingen?) Bruk av E- helse? Utstyr, lokaler, handlingsplan innen hvert HF? Utvikling til den samisktalende del av befolkningen?

147 Framtiden? Å holde fast på planens satsningsområder i utviklingsarbeidet. Vi må være gode LMS ambassadører i alle fora og initiere til samarbeid der vi er. Bygge stein på stein Hvor er vi om 20 år????

148 Læring og mestring i pasienforløp. Hvordan kan vi samarbeide for å utvikle gode Ilbud? Sortland, 2. juni 2015 Kari Hvinden Spesialrådgiver/prosjektleder kommunesatsingen Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)

149 Lærings- og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten er en vikig ressurs! mestring.no 2

150 Ulike forståelser av forløp Lærings- og mestringskjede? mestring.no 3

151 Samarbeidsavtaler og strukturer for samarbeid mestring.no 4

152 Kompetanseoppbygging helsepedagogikk og formidling av praksiseksempler

153 UForsk muligheter for samarbeidsprosjekter mestring.no 6

154 Kommunale lærings- og mestringstjenester Hovedmål å stø&e opp under etablering av kommunale og interkommunale lærings- og mestringstjenester, og samhandling mellom helseforetak og kommuner utarbeide og formidle kunnskapsbaserte faglige anbefalinger for kommunale lærings- og mestringstjenester mestring.no 7

155 Organisering av arbeidet arbeidsgruppe med representanter fra alle regioner (fra to helseforetak og to kommuner), KS og to brukerorganisasjoner (Mental Helse og LHL) nasjonalt nevverk og regionale nevverkskontakter mestring.no 8

156 Nettverk, nettverkssamlinger og regionale nettverkskontakter Lars Elverum, Narvik kommune, Nord Tone Finvold, Vestre Viken HF, Sør- Øst Hilde Børve Blindheim, Helse Bergen HF, Vest Bente Sandvik, Trondheim kommune, Midt mestring.no 9

157 Treff meg! kompetansehevings- program for fagpersoner (refleksjonsfilmer) Helt sjef! lærings- og mestringsilbud for unge og foreldre alt materiell Ilgjengelig på mestring.no/umm evaluert av Rambøll 2014 mestring.no 10

158 Last ned eller bestill materiell fra oss! brosjyrer og hecer skriveblokker Vil du bidra til en bedre helsetjeneste for unge? KOMMUNALE LÆRINGS- OG MESTRINGSTJENESTER SMAKEBITER PÅ SAMHANDLING TREFF MEG! / HELT SJEF! kompetansehevingsprogram for fagpersoner som møter unge som har langvarige helseutfordringer, og deres foreldre lærings- og mestringstilbud for de unge og foreldrene Det er bra å møte fagfolk som snakker et språk som jeg forstår! Få pakke i posten fra sekretær Beathe Christensen mestring.no 11

159 Takk for oppmerksomheten! Besøk og meld deg på nyhetsbrev!

160

161 Sammendrag Bakgrunn: Pasient- og pårørendeopplæring har fra 2001 vært en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Opplæring skal være en integrert del av fagfolks ansvar og oppgaver. Opplæring av pasienter og pårørende skjer både individuelt og i gruppebasert. Rapportens hovedfokus er gruppebasert opplæring. Samhandlingsreformen og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid. Ved innføring av Samhandlingsreformen skal sykehusene i Helse Nord samarbeide om opplæring med 88 kommuner. I dette samarbeidet er det ønskelig at læringsog mestringssentrene i Helse Nord framstår kongruent med felles rammer, mål og innhold. Fagnettverket for ansatte ved lærings- og mestringssentre i Helse Nord og regional rådgiver har etter oppdrag fra fagsjefene i Helse Nord utarbeidet denne rapporten med status og utfordringer for dagens virksomhet samt utviklingsmuligheter fremover. Dagens status og utfordringer: Det er lærings- og mestringssenter ved alle sykehus i Helse Nord. Organisering, lokaler, forankring, ressurser, og bemanning til gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring har utviklet seg ulikt i helseforetakene. Lærings- og mestringssentrene har mange samarbeidspartnere internt og eksternt. Flere har påbegynt et samarbeid med kommunale lærings- og mestringstjenester. Feltet er utfordrende å forske på, og det er foreløpig lite sluttført forskning på gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring med hensyn til effekt og kvalitet. Satsningsområder: Andre del av dokumentet er en beskrivelse av satsningsområder med utgangspunkt i fem overordnede temaer som viste seg særlig essensielle i statusbeskrivelsen: pasientforløp, samhandling, brukermedvirkning, helsepedagogikk og kvalitet. Hovedkonklusjoner: Pasient- og pårørendeopplæring skal være en integrert del av pasientforløpene og ha fokus på kvalitet. Helsepedagogisk kompetanse og systematisk brukermedvirkning må styrkes og videreutvikles. Pasient- og pårørendeopplæring skal skje i hensiktsmessig samhandling og funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes lærings- og mestringstjenester. Dette vil styrke mulighetene for å nå helsepolitiske mål om brukermedvirkning og satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid både i kommuner og helseforetak. I tillegg er det viktig at opplæring av pasienter og pårørende er tilstrekkelig forankret i helseforetakenes drift og prioriteringer. 1

162 Innhold Sammendrag... 1 Begrepsavklaringer:... 3 DEL 1: Status og utfordringer for helseforetakene:... 4 Innledning... 4 Oppbygning og avgrensning:... 5 Status i andre regionale helseforetak... 5 Status og utfordringer for pasient- og pårørendeopplæring i helseforetakene... 5 Lærings- og mestringssenteret og Standard metode... 6 Ressurser og organisering av LMS... 7 Gruppebaserte tilbud til den samisktalende del av befolkningen... 8 Aktivitet ved LMS... 8 Helsepedagogisk kompetanse... 9 LMS Fagnettverk Nord og regional rådgiver Samhandling Samhandling med kommuner Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) Samarbeid med bruker- og interesseorganisasjoner Forskning Kvalitet DEL 2: Utviklingsmuligheter og tiltak Mål Pasientforløp Samhandling Brukermedvirkning Helsepedagogikk Kvalitet Avslutning Relevant kildeliste: Vedlegg Vedlegg 1. Saksutredning ved rådgiver Knut Tjeldnes Vedlegg 2. Status i andre helseforetak Vedlegg 3. Presentasjoner av LMS ved hvert HF Vedlegg 4. Samlet opplæringsaktivitet LMS Vedlegg 5. Retningslinjer for fagnettverk og arbeidsutvalg pr. okt

163 Begrepsavklaringer: Pasient- og pårørendeopplæring: I rapporten brukes begrepet opplæring fordi det er begrepet som brukes i lovteksten til spesialisthelsetjenesten. Lærings- og mestringstjenesten har en utvidet forståelse av begrepet opplæring som innbefatter undervisning, rådgiving og veiledning. Videre legger vi til grunn en erkjennelse av at læring er noe som skjer i den enkelte og som ikke kan utføres av andre. Lærings- og mestringssenter: Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og pårørende for utvikling og deling av informasjon, kunnskap og erfaring. Målet er at brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon for å bedre mestre hverdagen (www.mestring.no). Pasientforløp: Pasientforløp er den kronologiske kjeden av hendelser som til sammen utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene (Samhandlingsreformen). Helsepedagogikk: Helsepedagogikk er pedagogisk virksomhet basert på fagkunnskaper, erfaringskunnskaper og kunnskaper om endringsfokusert arbeid hvor undervisningen har som mål å styrke mestringsmuligheter, bevare / fremme helse og velvære hos individet, i familien og i samfunnet (Stamnes, 2002). E-helse: E- helse er en samlebetegnelse som omfatter bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsevesenet med mål å bidra til økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet innenfor helsetjenestene (NOU:11, Innovasjon i omsorg). Kvalitet: Med kvalitet forstås i hvilken grad aktiviteter og tiltak i helsetjenestens regi øker sannsynligheten for at individ og grupper i befolkningen får en ønsket helsegevinst, gitt dagens kunnskap og ressursrammer (Helse Nord`s Kvalitetsstrategi ). Forkortelser: PPO = Pasient og pårørendeopplæring LMS = Lærings- og mestringssentrene RHF = Regionalt Helseforetak HF = Helseforetak NST = Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin RBU = Regionalt brukerutvalg NK LMS = Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring 3

164 DEL 1: Status og utfordringer for helseforetakene: Innledning Pasient- og pårørendeopplæring har fra 2001 vært en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Formålet med opplæringen er at pasienter og pårørende skal tilegne seg kunnskaper som skal fremme læring, mestring og helse. Fagsjefene i Helse Nord har gitt LMS fagnettverk Nord og regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i oppdrag å utarbeide en rapport med to hovedfokus: 1) Beskrive status for dagens pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord 2) Beskrive utviklingsmuligheter for pasient- og pårørendeopplæring Bakgrunnen for utviklingen av rapporten var et initiativ fra LMS fagnettverk Nord (fagnettverket består av alle lærings- og mestringssentrene i Helse Nord) om å få en beskrivelse av dagens situasjon, og en strategi for fremtidens pasient- og pårørendeopplæring. Behovet kom i kjølvannet av Samhandlingsreformen og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan. Saken ble fremmet i fagsjefmøte i Helse Nord i mars 2011 (vedlegg 1). Utdrag fra referatet (sak ): LMS-planprosess v/ Knut Tjeldnes Fagnettverket ved Lærings- og mestringssentrene ønsker gjennomgang av hvilken plass LMSene, og opplæring av pasient og pårørende skal ha i foretakene. Fokus på oppgave- og rollefordeling mellom LMS og Kommunehelsetjenesten. Likeverdig tilbud til befolkningen. Viktig at alle faggrupper er representert. Farmasøyter i Sykehusapotek Nord HF driver opplæring av pasienter og pårørende, må inkluderes. Primærhelsetjenesten inviteres inn i arbeidet. Innhold og faglig utvikling i fokus. LMSene, klinikkene og primærhelsetjenesten bør ses i helhet. Kartlegge om andre regioner har gjort liknende arbeid. Spesielle pasientgrupper vektlagt i oppdragsdokumentet i fokus. Fagsjefene støtter en slik gjennomgang. Saken tas opp igjen til fagsjefmøtet ved utgangen av året Regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord har ledet prosessen med utvikling av rapporten. På bakgrunn av oppdraget fra fagsjefmøtet ble det opprettet prosjektgruppe og arbeidsgruppe som har bidratt i utforming av rapporten. Følgende personer har deltatt i arbeidsprosessen: Regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord, Elsa Hamre Lærings- og mestringssenteret UNN: Tone Nøren (Tromsø) og Renate Remlo (Narvik) Lærings- og mestringssenteret Helgelandssykehuset: Tove Lill Røreng Falstad (Mo i Rana) 4

165 Lærings- og mestringssenteret Nordlandssykehuset: Gøril Salomonsen Klette, Lena Karlson (Bodø) og Kirsten Hammer (Lofoten) Lærings- og mestringssenteret Helse Finnmark: Aud Ramberg (Kirkenes) Regionalt brukerutvalg i Helse Nord: Mildrid Pedersen og Ragnar Moen Kommunerepresentanter: Grete Willumsen (Bodø) og Leif Tore Stenersen (Hamarøy) Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (UNN): Vibeke Flytkjær Sykehusapotek Nord HF: Margaret Aarag Antonsen Oppbygning og avgrensning: Med utgangspunkt i oppdraget er rapporten inndelt i to hoveddeler: Del 1 gir et bilde av dagens status og utfordringer for tjenestene og tilbudet. Del 2 peker ut mål og tiltak for videre utvikling. Vi har valgt å behandle opplæring av pasienter og pårørende generelt og tone ned fokuset på spesielle pasientgrupper fra oppdragsdokumentet fordi oppdragene endres årlig og formidles via styringsdokumentene. Status i andre regionale helseforetak Underveis i arbeidet med rapporten er det kartlagt hva som er gjort i andre helseregioner av lignende arbeid. Innspill fra andre regioner har inspirert til tiltak i denne rapporten. Status fra de øvrige helseregioner er oppsummert i vedlegg 2. Status og utfordringer for pasient- og pårørendeopplæring i helseforetakene Opplæring av pasienter og pårørende skjer hver dag på sykehusene i Helse Nord både individuelt og i grupper. Den individuelle delen av opplæring knytter seg til informasjon og veiledning ved diagnostisering, behandling og rehabilitering av pasienter. Opplæring i grupper skjer både i regi av fagklinikkene alene, og i samarbeid med lærings- og mestringssentrene. Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende innenfor kroniske diagnoser har flere fordeler: Deltakerne får møte andre som er i samme situasjon og utveksle erfaringskunnskap. Videre er det ressursbesparende at fagpersonene møter flere pasienter og pårørende samtidig istedenfor å gjenta samme informasjon flere ganger individuelt. Kronikersatsningen i Helse Nord har bidratt til økt fokus på tjenestetilbudet til pasienter og deres pårørende innenfor kronikergruppene. Diabetessatsningen i Helse Nord er et godt eksempel på at økte ressurser gir økt pasient- og pårørendeopplæring (55 pasientkurs i 2010). 5

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt Diabetes i krop og sind med hovedvægt på de psykologiske aspekter Diabetes Update 14.11.2013 København Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter,

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Diabetes i kropp og sinn, de daglige psykologiske utfordringene

Diabetes i kropp og sinn, de daglige psykologiske utfordringene Diabetes i kropp og sinn, de daglige psykologiske utfordringene Nettverskonferanse i diabetes 11.-12.november 2013 Tromsø Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos. Psykosomatisk Institutt, Norsk

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Bakgrunn: Dagens status og utfordringer: Satsningsområder: Hovedkonklusjoner:

Bakgrunn: Dagens status og utfordringer: Satsningsområder: Hovedkonklusjoner: 0 Sammendrag Bakgrunn: Pasient- og pårørendeopplæring har fra 2001 vært en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Opplæring skal være en integrert del av fagfolks ansvar og oppgaver. Opplæring

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013

Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013 Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr. philos. Psykosomatisk Institutt,

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 2013 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING STRATEGISKE FORUTSETNINGER... 3 1.2 Strategiens hensikt 3 1.3 Grunnlag 4 1.4 Nye behov og forventninger

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Helsepedagogiske tilbud som samhandlingsarena i Helse Bergen

Helsepedagogiske tilbud som samhandlingsarena i Helse Bergen Helsepedagogiske tilbud som samhandlingsarena i Helse Bergen Hilde Blindheim Børve Rådgiver Helse Bergen 19.11.2015 Arena for nettverksbygging Felles helsepedagogiske.lbud for brukerrepresentanter, ansaae

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved

Detaljer

HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015. - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter

HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015. - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter HELSEPEDAGOGISK- OPPLÆRING 2013-2015 - et tilbud til fagpersoner og brukerrepresentanter INNLEDNING Behandling, informasjon og pasient- og pårørendeopplæring som helsevesenet tilbyr, har til hensikt å

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH

FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH Forskerkonferansen på Gardermoen, 30.10.2014 Kari Eika, seniorforsker PhD Andrè Vågan, seniorforsker PhD Una Stenberg, forsker

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen Veien videre for det kommunale LM-nettverket Først en stor TAKK til det kommunale LM-nettverket: Tove Bergan (Bergen Kommune) Anita Alvheim (Bergensregionen) Ann Katrin Øktner & Reidun Braut Kjosås (Voss

Detaljer

Rett til å mestre eget liv. Handlingsplan. Opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge

Rett til å mestre eget liv. Handlingsplan. Opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge Rett til å mestre eget liv Handlingsplan Opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge 2012-2016 INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 ARBEIDSGRUPPE... 3 1.2 PERSPEKTIVSKIFTE... 4 1.3 BAKGRUNN OG STATUS

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring

I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring I likevekt med IKT - IKT som verktøy ved livsstilsendring Presentasjon av prosjekt v/nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Disposisjon Bakgrunn for prosjektet Samarbeidspartnere

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt

Detaljer

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer