FR-prosjekt: Inkluderende arbeidsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FR-prosjekt: Inkluderende arbeidsliv"

Transkript

1 NKRF Tidsskrift Nr årg. FR-prosjekt: Inkluderende arbeidsliv Av Jonny Riise,Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS De første endelige kommunale regnskapsstandardene Av Knut-Erik Lie, rådgiver ved NKRFs Servicekontor

2 LEDEREN har ordet Utviklingen innen kommunalt regnskap er et av de arbeidsområdene NKRF skal arbeide betydelig med i tiden fremover, og der vil Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) være en svært viktig arena for dette arbeidet. Jeg er svært glad for at vi nå har fått de to første endelige standardene i regi av GKRS, som er tuftet på et solid håndverk fra en bred sammensatt forening forankret i solide og kompetente fagmiljøer. Diskusjonen er allerede i gang i ulike fagmiljøer om utviklingen av det kommunale regnskapssystem, og vi venter spent på om departementet vil sette i verk et arbeid på området. Hvis dette settes i gang vil NKRF som en tung aktør på området kunne bidra sterkt i dette arbeidet. Debatten som er i gang vil uansett være nyttig og nødvendig med hensyn til å skape bred og samlet forståelse for hva dagens system gir av opplysninger og informasjon. Dette er selvfølgelig et helt nødvendig grunnlag for å kunne føre en grundig og god debatt for en hensiktsmessig og god utvikling av det kommunale regnskapssystemet. NKRF planlegger i samarbeid med Riksrevisjonen å arrangere en felles 2-dagers konferanse for offentlig revisjon i september/oktober 2006 med to hovedspor vedrørende henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Jeg er meget godt fornøyd med at vi har fått til dette konkrete prosjektet sammen med Riksrevisjonen, som vi håper ytterligere vil bidra til et fruktbart samarbeid til beste for brukerne av offentlig revisjon. Kontrollutvalgskomiteen som skal arbeide med faglige problemstillinger knyttet til kontrollutvalgenes sekretariatsfunksjon er nå i gang, og vi vet at det er forventninger til dette arbeidet ute blant våre medlemmer. Det er med glede jeg ser at vi har økende oppslutning blant våre medlemmer i kontrollutvalgssekretariatene, og samtidig er det knyttet betydelige forventninger til den faglige utviklingen av sekretariatsfunksjonen. Kontrollutvalgskomiteen skal arbeide med å innfri forventningene til medlemmene, og medlemmene må samtidig gi komiteen innspill på hva som ligger i forventningene. Dette er helt nødvendig for å få en god faglig utvikling og profesjonalisering av den nye sekretariatsfunksjonen.. Kontrollutvalgskonferansen 2006 vil bli arrangert 31. januar og 1. februar Vi er godt i gang med planlegging av konferansen, og jeg kan forsikre om at programmet vil være av interesse både for kontrollutvalgsmedlemmer og sekretariatsmedarbeidere. Det er kommet ønsker om at det ut over plenumssesjoner også legges opp til sesjoner der kontrollutvalgsmedlemmene kan samles for å diskutere felles problemstillinger, og tilsvarende for de som arbeider innenfor sekretariatsfunksjonen. Dette er selvfølgelig ønsker vi har med oss i planleggingsarbeidet. Daglig leder i NKRF Bjørn Bråthen og undertegnede hadde gleden av å være med på vår svenske søsterforening SKYREV sin 5-årsjubileumskonferanse i Stockholm 8. september, som er videre omtalt i en egen artikkel i dette bladet. Jeg vil trekke fram videreutvikling av samarbeidet mellom de to organisasjonene som svært interessant og viktig, for det er ikke tvil om at vi begge har mye å hente på dele erfaringer og kunnskap med hverandre. Jeg konstaterer med stor glede at vi også denne høsten har god tilslutning på våre kurs. Det er en viktig pekepinn på at vi arbeider med de rette tingene, og at vi gjennom kurstilbudet bidrar med kompetanseheving innenfor vårt fagområde som styrker vår rolle som standardsettende organ. Per Olav Nilsen 2

3 INNHOLD Lederen har ordet 2 25 år siden... Av Torbjørn Olsen Kurskomiteens formann, Vegard Østlien, kunne opplyse at i alt 184 deltakere hadde vært med på forbundets 4 kurs som var avviklet våren Kursene hadde vært avviklet i Farsund, Bolkesjø, Bodø og Dombås. - Han opplyste videre at det hadde vist seg at kursavgiftene var satt for lavt til å dekke utgiftene og at avgiftene derfor måtte settes opp på neste kursrunde. Under overskriften Velkommen til vår nye spalte ble det opplyst at intensjonene med den nye spalten var at den skulle inneholde leserinnlegg/debattinnlegg, opplysninger om hardware/software, tidsskrifter/faglitteratur, artikler og informasjon bl.a. fra NKRFs deltakelse i EDB-prosjekter. - Spalten skulle redigeres av Planavdelingen ved Oslo kommunerevisjon som besto av plansjef Vegard Østlien, edb-konsulent A. Jarmann Kristensen, 1. revisor Reidar Enger og revisor E. Hauger-Nielsen. Revisjonssjef Magne Haugland, Nord-Jæren revisjonsdistrikt, kunne opplyse at AL Kommunedata hadde klart et felles system for kommunale utlån og garantier og at systemet var under utprøving i Alta kommune og Troms fylkeskommune. På årsmøtet i Sør-Trøndelag kommunerevisorforening kunne distriktsrevisor Terje Hovind informere fra Norsk Kommuneforbunds Landskonferanse for kommunerevisorer som ble holdt på Fagernes i mai. Hovedoverskriftene for møtet var Arbeidssituasjonen i revisjonen, Regnskaps- og desisjonsutvalg, NKRFs engasjement i edb-spørsmål, Utdanningssaken, Revisjon av sosialkontorene og Tariffoppgjøret. Kommunerevisoren for 25 år siden Av Torbjørn Olsen 3 Fr-prosjekt: Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Av Jonny Riise, Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS 4-5 Finansforskriften og eierinteresser i selskaper hvor kommunen utøver en aktiv eierrolle Av Jan Petter Jørgensen, daglig leder i Kommunepartner 6 GKRS har fastsatt de første endelige kommunale regnskapsstandardene Av Knut-Erik Lie, rådgiver ved NKRFs Servicekontor 8-11 Synspunkter: Fra en KU-leder Av Olav Torsholt Sveriges kommunala yrkesrevisorer jubilerar Av statsrevisor Ulf Nersing, Norrköpings Kommuns revisionskontor Arbeidet med ny veileder i forvaltningsrevisjon er begynt Av Kari Merete Andersen, leder for arbeidsgruppen 17 Hvor er vi? Av Trond Rønning, førsterevisor Østerdal Revisjon, IKS 18 Ny redaksjonskomité 19 Takk til Børge 19 Nye utfordringer for Ole Kristian Rogndokken Av Inger J. Flønes, medlem av redaksjonskomiteen Endringer i Sogn og Fjordane Av Terje Førde, daglig leder KRYSS-revisjon 22 Nytt om navn 23 Revisorvits stafett 23 Fra Sogn og Fjordane. Foto:Terje Førde Forsidebilde: Fiskeplass ved Langvatnet. Foto: Børge Sundli På et medlemsmøte i Telemark kommunerevisorforening orienterte revisor Finn Egil Aure fra Telemark fylkesrevisjon, omkring aldersog sykeheimspensjonisters andel av folketrygdpensjonen. Fylkesrevisjonen hadde utarbeidet en rutine for kontroll av midlene. I den etterfølgende diskusjon ble det fra flere hevdet at ordningen måtte ligge utenfor kommunerevisjonens arbeidsområde. Ut fra dette ble det vedtatt å sende en henvendelse til NKRF for snarest mulig å få klarlagt kommunerevisors plikter vedrørende oppbevarte midler. På et medlemsmøte i Østfold kommunerevisorers forening tok distriktsrevisor Ole Løkkeberg opp spørsmålet vedrørende vanskene med rundskriv på nynorsk. Lederen, Rino Torjussen, redegjorde for saken og sa at saken var på gang. Det var bl.a. gjort henvendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet, men med negativt resultat. Grunnen til at saken var tatt opp var at det var vanskelig for ansatte i revisjonen å forstå disse rundskrivene når man ikke hadde lært nynorsk. 3

4 FR-PROSJEKT: Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv AV JONNY RIISE VEST-FINNMARK KOMMUNEREVISJON IKS Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS gjennomførte høsten 2004 et forvaltningsrevisjonsprosjekt som tok for seg IA-avtalen og hvordan den ble fulgt opp i en kommune i Finnmark. Bakgrunn 4.november 2002 ble det inngått en samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) mellom NN kommune og Trygdeetatens arbeidslivssenter i Finnmark. Avtalen bygger på Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som ble inngått mellom staten og partene i arbeidslivet 3. oktober Hensikten med samarbeidsavtalen er å gjennomføre intensjonsavtalens mål om å redusere sykefraværet, tilsette flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og øke den reelle pensjonsalder. I følge samarbeidsavtalen skal arbeidsgiver utarbeide egne mål på grunnlag av delmålene i intensjonsavtalen. Det er videre presisert hvilket ansvar henholdsvis arbeidsgiver, arbeidstaker og Trygdeetaten har i forhold til målene i avtalen. Formål og avgrensing Intensjonsavtalens operative mål er reduksjon i sykefraværet, tilsetting av flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og økning i gjennomsnittlig avgangsalder fra yrkeslivet. De to sistnevnte målene kan være vanskelig å måle etter en periode på bare to år. Formålet med dette prosjektet har derfor vært å undersøke hva NN kommune som arbeidsgiver har gjort for å nå målene i samarbeidsavtalen. I tillegg har vi sett på måloppnåelse i forhold til reduksjon i sykefraværet. IA-avtalen ble undertegnet i 2002, og hovedfokus i undersøkelsen har vært å undersøke hva som er blitt gjort for å følge opp avtalen etter dette. Undersøkelsen av sykefraværet tar imidlertid utgangspunkt i årene , for å få et lengere tidsperspektiv på utviklingen. Problematikken rundt sykefravær er komplisert og sammensatt, og vi har her ikke gått inn på drøftinger om eventuelle årsaker til sykefravær. Problemstillinger 1. Hvordan har NN kommune som arbeidsgiver fulgt opp samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv? Hvilke delmål har NN kommune utarbeidet på grunnlag av målene i intensjonsavtalen, og hva har kommunen som arbeidsgiver gjort for å følge opp punktene i avtalen under arbeidsgivers ansvar. 2. Har det vært reduksjon i sykefraværet etter at samarbeidsavtalen ble inngått? Grunnlaget for våre vurderinger er utviklingen av sykefraværet før og etter at samarbeidsavtalen ble inngått slik det framkommer i kommunens og Trygdeetatens fraværsstatistikker. Revisjonskriterier Valg av revisjonskriterier Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra følgende kilder: Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 3. oktober 2001 og erklæring om videreføring av intensjonsavtalen av 3. desember Samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv undertegnet av NN kommune og Trygdeetaten 4. november Operasjonalisering av kriterier i forhold til problemstillingene På bakgrunn av problemstillingen, og punktene i avtalen om arbeidsgivers ansvar, utledet vi spørsmål som vi ønsket å få besvart i undersøkelsen. Problemstillinger Revisjonskriterier Hvordan har NN kommune som arbeidsgiver fulgt opp samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv? Har det vært reduksjon i sykefraværet etter at samarbeidsavtalen ble inngått? Hvilke mål har NN kommune utarbeidet på grunnlag av delmålene i intensjonsavtalen? Er det tatt initiativ til dialog og samarbeid med de ansatte? Er det etablert rutiner for oppfølging av sykemeldte i samarbeid med de ansattes representanter? Er rutinene gjort kjent og forankret i virksomheten? Var rutinene utarbeidet og iverksatt innen 12 uker etter avtaleinngåelse? Utarbeides det individuelle oppfølgingsplaner i samarbeid med den sykemeldte innen åtte uker? Bidrar kommunen i samarbeid med myndighetene til omskolering, etter og videreutdanning slik at den sykemeldte kan bli kvalifisert for nytt arbeid/stilling innenfor virksomheten? Legges det til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne? 4

5 Legges det til rette for å kunne rekruttere og beholde eldre arbeidstakere? Føres det fraværsstatistikk, og oversikt over personer i ulike tiltak i henhold til samarbeidsavtalens mål? Hvilke endringer i sykefraværet viser statistikken? Metode Metoden i denne undersøkelsen har vært intervju og dokumentanalyse. Hovedinformanten har vært personalsjefen. Det er gjennomført intervju som senere er supplert med spørsmål og svar via e-post og telefon. De viktigste dokumentene har vært rundskriv fra Trygdeetaten, saksframlegg, informasjon til de ansatte og fraværsstatistikk fra kommunen. Faktaopplysningene i rapporten er verifisert av informanten. Faktavurderinger i forhold til revisjonskriteriene Egne mål for IA-arbeidet I forbindelse med at NN kommune ble IAkommune ble det utarbeidet mål og tiltak for det videre arbeid. I forhold til de tiltakene som var fastslått for å nå målet, er noen iverksatt. Her kan nevnes en informasjonsperm utplassert på hver sektor og bedre mulighet for å ta ut detaljstatistikk for sykefravær. Derimot er tiltak som medfører økonomiske bevilgninger fra kommunestyret stort sett blitt strøket i budsjettprosessen. Dialog og samarbeid med ansatte I samarbeidsavtalen er det slått fast at det er arbeidsgivers ansvar å ta initiativ til dialog og samarbeid med arbeidstakerne (arbeidsgivers ansvar, punkt a). I hovedsak er dialogen opprettet ved at de ansattes fagforeninger er med i arbeidsgruppen som blant annet har utarbeidet målsettinger, rutiner, skjema etc. Etter en brukbar aktivitet første året var gruppen så å si ikke aktiv i Det har vært forsøkt å sette IA på dagsorden i personalmøtene rundt på de forskjellige etatene. Det innsamlede materialet som ligger til grunn for denne rapporten gir ikke svar på hvorvidt den enkelte ansatte føler at de har hatt mulighet for å påvirke den prosessen som har vært rundt IA-arbeidet. Rutiner for oppfølging av sykemeldte Det heter videre i avtalen at det skal etableres rutiner for oppfølging av sykemeldte i samarbeid med de ansattes representanter, og at rutinene skal være utarbeidet og iverksatt innen 12 uker etter avtaleinngåelse. Det står også at rutinene skal gjøre kjent og forankres i virksomheten (arbeidsgivers ansvar). Rutinene kom på plass en tid etter at kommunen ble IAdeltaker. De nye reglene ved sykemelding som ble gjort gjeldende fra 1.juli 2004 utløste imidlertid krav til nye rutiner for oppfølging av sykemeldte. NN kommune har i den forbindelse adoptert en brosjyre som benyttes i en annen kommune og som er oppdatert i forhold til de nye reglene. Individuelle oppfølgingsplaner I følge samarbeidsavtalen skal det utarbeides individuelle oppfølgingsplaner i samarbeid med den sykemeldte innen åtte uker (arbeidsgivers ansvar, punkt c). I forbindelse med de nye reglene ved sykemelding ble kravene rundt oppfølgingsplaner strengere. Blant annet skal trygdeetaten innhente oppfølgingsplanen etter 12 uker dersom arbeidstakeren ikke er i noen form for arbeidsrelatert aktivitet. Hvis arbeidsgiver ikke etterkommer anmodningen kan Trygdeetaten ilegge tvangsmulkt. Revisjonen har fått kopi av oppfølgingsskjema som har vært benyttet fram til i dag. I følge personaladministrasjonen har individuelle planer vært utarbeidet fra starten av. Kvalifisering for nytt arbeid Arbeidsgiver har ansvar for å samarbeide med myndighetene for å bidra til omskolering, etter og videreutdanning slik at sykemeldte kan bli kvalifisert for nytt arbeid innenfor virksomheten (arbeidsgivers ansvar, punkt d). I følge rutinebeskrivelse for oppfølging av syk medarbeider, skal arbeidsgiver i løpet av en et års periode i samarbeid med den sykemeldte, Trygdeetaten, Aetat og lege foreta vurdering i forhold til omskolering. I den første tiden var samarbeidet mellom kommunen, Aetat og Trygdeetaten problematisk. Det blir hevdet at statsetatene ikke hadde god nok forståelse for kommunens krav på spesiell kompetanse i ulike stillinger. I følge personalkontoret var det en holdning i disse etatene om at en kommunalt ansatt kunne plasseres i hvilken som helst annen stilling i kommunen uten hensyn til kompetanse og praksis. Dette igjen skapte forventninger hos den sykemeldte som kommunen ikke kunne innfri. Kommunen og statsetatene holdt etter hvert et par oppklaringsmøter der disse problemene ble tatt opp. Dette har ført til at dialogen er blitt betydelig bedre. Det påpekes likevel at det fortsatt er en stor utfordring for kommunen å imøtekomme ønsker fra ansatte om å få prøve seg i andre stillinger. Tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Det er arbeidsgivers ansvar å legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Dette både for å beholde arbeidstakere som trenger tilrettelegging og for å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Det er en del av IA-avtalen at virksomhetene kan søke Trygdeetaten om tilskudd til å dekke utgifter til utprøving, tilrettelegging, opplæring i nye arbeidsoppgaver eller arbeidstrening. I følge personaladministrasjonen har NN kommune ikke prioritert denne delen av IAavtalen, og har således ikke gjennomført tiltak i forhold til dette punkt. Tilrettelegging for eldre arbeidstakere Samarbeidsavtalen pålegger arbeidsgiver ansvar for å legge til rette for å rekruttere og beholde eldre arbeidstakere. Heller ikke denne delen av avtalen er prioritert av kommunen. Fraværsstatistikk og oversikt over personer på tiltak Kommunen plikter å føre fraværsstatistikk. I følge samarbeidsavtalen skal det også føres oversikt over personer innen ulike tiltak i henhold til IA-avtalens mål. Kommunen registrerer fravær løpende, og det tas løpende ut rapporter både på overordnet og detaljert nivå. Per i dag føres det ingen oversikt over personer på ulike tiltak. Konklusjon: Hvordan har NN kommune som arbeidsgiver fulgt opp samarbeidsavtalen? Oppsummert kan en si at NN kommune som arbeidsgiver ikke har fulgt opp alle punktene i samarbeidsavtalen systematisk. IA-arbeidet var i store perioder nedprioritert av kommunens administrative ledelse. Kommunen har heller ikke fulgt opp avtalen i forhold til eldre arbeidstakere og funksjonshemmede. Imidlertid har kommunen gjort en jobb med hensyn til informasjon om avtalen og forhold som berører den. Har det vært reduksjon i sykefraværet etter at samarbeidsavtalen ble inngått? Vi registrerte en markert nedgang i sykefraværet på slutten av På nåværende tidspunkt er det likevel ikke mulig å konkludere om IA-arbeidet har hatt noen målbar effekt på sykefraværet i kommunen. Dette fordi tilsvarende nedgang gjorde seg gjeldende i hele landet og mest sannsynlig var et utslag av endrede sykemeldingsregler som trådte i kraft sommeren

6 Kommunen som aktiv eier i selskap sett i forhold til finansforskriftens bestemmelser AV JAN PETTER JØRGENSEN DAGLIG LEDER I KOMMUNEPARTNER Denne artikkelen er en kommentar til en artikkel i Kommunerevisoren nr. 2/2005 om et forvaltningsrevisjonsprosjekt foretatt av Indre Østfold kommunerevisjon. Det vises i sistnevnte artikkel til finansforskriften og finansreglementet i forbindelse med kommunens eierinteresser i aksjeselskaper hvor kommunen utøver en aktiv eierrolle. Undertegnede er av den oppfatning at finansforskriften og finansreglementet ikke er ment å omfatte slike eierinteresser. Forskriftens 2 med merknader referer bl.a. til: Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Det sies i merknadene: Siden det her er avkastning på lang sikt som er formålet, kan det være naturlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet. Ved denne forvaltningen vil derfor kommunen kunne godta noe lavere likviditet i bytte mot muligheten for en noe høyere avkastning på lang sikt. I denne sammenheng er finansielle aktiva det sentrale sammen med at det kan godtas noe lavere likviditet i bytte mot mulighet Foto: Børge Sundli en for en noe høyere avkastning på lang sikt. Det dreier seg altså om langsiktige finansielle aktiva og muligheten for å maksimere en langsiktig finansiell avkastning. Ved slike finansielle investeringer som det her siktes til, er målsettingen høyest mulig avkastning til en fastsatt ramme for finansiell risiko. En slik målsetting vil imidlertid normalt ikke være tilfelle der hvor en kommune går inn som aktiv eier i et aksjeselskap. Dette vil typisk være selskaper som eier og driver kulturhus, kinoer, svømmehaller, parkeringshus, driver renovasjon, vernet arbeidsbedrift, etc. Slike selskaper vil normalt inngå som leverandører i kommunens organisering av sin tjenesteproduksjon. Formålet med disponeringen av midlene vil med andre ord stå sentralt. Er kjøpet av anleggsaksjer ment som en langsiktig plassering med avkastningsformål, eller er formålet med kjøpet å utøve eierskap og drive virksomhet som ellers er en kommunal oppgave? De sistnevnte investeringene vil fra kommunens side normalt ikke være finansielt orienterte (dvs. at de ikke forventes å gi høyest mulig finansiell avkastning), men være å betrakte som anleggsmidler i kommunens tjenesteproduksjon. Om de regnes som finansielle anleggsmidler (fordi det er innsatt en aksjekapital) eller ikke, er i denne sammenheng av mindre betydning. Naturligvis bør rammer og retningslinjer for håndteringen av slike engasjementer være fastlagt i kommunens overordnete styringssystemer. Dette hører imidlertid verken logisk eller praktisk hjemme i et finansreglement som er laget i h. t. finansforvaltningsforskriften. Et annet forhold som det kan være mer interessant å se på i forhold til finansforskriften er kommuners eierandeler i energiverk. Eierandeler i energiverk hadde som et opprinnelig formål å ivareta kommunale oppgaver. Kommunale eierandeler i dagens energiverk kan vel i de fleste tilfeller ikke sies å ha noe klart kommunalt formål. For å stoppe mulige misforståelser; om kommuner og det offentlige for øvrig skal eie norsk vannkraft eller ikke, er en annen diskusjon og den tar vi ikke her. Men så lenge kommuner har eierandeler i konkurranseutsatte energiverk, bør slike eierandeler risikomessig behandles i forhold til finansforskriften? Nei, vil nok de fleste si, ikke så lenge kommunal sektor eier hele energiselskapet og dermed har kontroll. Men hva med de selskapene hvor Statkraft har betydelige eierandeler? I et stort energiselskap sør i landet eier kommunene 54,5 %, mens Statkraft eier resten. 30 kommer har hver seg eierandeler på mellom 0,4 % og 6,4 %. Er dette i dag å betrakte som finansielle investeringer selv om formålet opprinnelig var et annet? Dersom man sier nei til spørsmålet over; hva da hvis noen av kommunene selger seg ut og den kommunale eierandelen kommer under 50 %, eller under 33 %? Er det da å betrakte som finansielle investeringer? 6

7 Design: Bouvet Kommer i juni 2006! 3 Descartes Revisjonsmetodikk En rekke nye og endrede revisjonsstandarder trer i kraft fra Implementering av standardene skaper behov for nye arbeidsmåter. For å hjelpe revisorene med å etterleve standardene har DnR utviklet en ny revisjonsmetodikk. Metodikken vil bli integrert i versjon 3 av Descartes. Descartes 3 vil være enkel, fleksibel og intuitiv. Verktøyet vil i tillegg oppfylle strenge krav til driftssikkerhet, stabilitet og datasikkerhet. Metodikken er inndelt i faser og revisjonssteg. Fasene er: 1. Innledende revisjonshandlinger 2. Forretningsforståelse og risikofaktorer 3. Kontrollvurdering pr. område 4. Videre revisjonshandlinger pr. område 5. Avsluttende revisjonshandlinger Fasene, revisjonsstegene og revisjonsstandardene vil være kun to klikk unna. Relevante deler av standardene vil bli lettere tilgjengelig enn i tidligere versjoner. Revisjonsprosessen vil være en rød tråd gjennom Descartes 3. Descartes 3 vil være en Windows-applikasjon hvor informasjonen lagres i en felles SQL Server. Access er erstattet med.net-teknologi som gir større fleksibilitet og er enklere å bruke. Det vil ikke være behov for database på hver enkelt revisors arbeidsstasjon. Descartes 3 vil anvende samme databaseplattform og operativsystemer som forrige versjon. Anbefalte operativsystemer er Windows 2000 eller Windows XP. Office eller andre programmer kan benyttes og oppgraderes uten at Descartes 3 vil bli påvirket. For ytterligere informasjon, ta kontakt med Ellen Graham i Den norske Revisorforening, e-post: eller tlf.:

8 GKRS HAR FASTSATT de første endelige AV KNUT-ERIK LIE, RÅDGIVER VED NKRFS SERVICEKONTOR kommunale regnskapsstandardene En milepæl i utviklingen av kommuneregnskapet er nådd ved omgjøringen av de kommunale regnskapsstandardene KRS nr.1 Klassifisering av anleggsmidler,omløpsmidler,langsiktig og kortsiktig gjeld og KRS nr.2 Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter,til endelige standarder. Denne artikkelen går gjennom de to standardene og setter søkelys på enkelte områder dekket av standardene hvor det fremdeles kan være tvil om de regnskapsmessige løsningene. Innledning Styret i foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) vedtok i juni 2005 å omgjøre de foreløpige standardene KRS nr. 1 Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld og KRS nr. 2 Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter, til endelige standarder. Begge standardene innføres med virkning for regnskapsåret Ved omgjøringen av KRS nr. 1 og 2 til endelige standarder, er en viktig milepæl i arbeidet med utviklingen av god kommunal regnskapsskikk nådd. For første gang har kommunal sektor regnskapsstandarder som med sikkerhet regulerer innholdet i god kommunal regnskapsskikk. GKRS har uttalt følgende om statusen til en endelig regnskapsstandard: En KRS skal følges. En endelig KRS er like bindende som en lov eller forskrift, og et brudd mot en KRS vil innebære at regnskapet ikke er avlagt i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Avhengig av hvor vesentlig bruddet mot en kommunal regnskapsstandard er for regnskapet, vil revisor kunne ta forbehold om en post, eller anbefale regnskapet ikke godkjent.. Det er kun foretatt mindre endringer i KRS nr. 1 og 2 i forhold til de foreløpige standardene. De viktigste endringene er: I definisjonen av finansielle anleggsmidler i KRS nr. 1 er det foretatt noen språklige justeringer og presiseringer. Disse justering- ene er ikke ment å innebære noen realitetsendring. Bestemmelsen i den foreløpige KRS nr. 2 om at påløpte renter i byggeperioden skal tas med i anskaffelseskost for lånefinansierte anleggsmidler, er gjort valgfri. Endring i regnskapslovens bestemmelser på dette punktet er hovedårsaken til endringen i KRS nr. 2. Nedenfor gjennomgås de to kommunale regnskapsstandardene slik de nå er fastsatt. KRS nr. 1 Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld KRS nr. 1 dreier seg om klassifisering. Klassifisering av eiendeler som hhv anleggsmidler og omløpsmidler og gjeld som hhv langsiktig og kortsiktig, vil ha betydning for hvilke vurderingsregler som gjelder for eiendelen/gjeldsposten. Vurderingsreglene er gitt i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (FKR) 8, og skiller mellom anleggsmidler og omløpsmidler. Videre vil klassifiseringen også ha betydning for regnskapsmessig behandling ved salg. Anleggsmidler er definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Omløpsmidler er ikke særskilt definert, men forskriften angir at andre eiendeler er omløpsmidler, dvs. at alle eiendeler som ikke klassifiseres som anleggsmidler skal klassifiseres som omløpsmidler. I KRS nr. 1 er anleggsmidlene delt inn i tre kategorier: Varige driftsmidler, finansielle anleggsmidler og immaterielle eiendeler. Varige driftsmidler omfatter de fysiske eiendelene til kommunen som bygninger, anlegg, maskiner, transportmidler, IT-utstyr mv. For å klassifiseres som anleggsmiddel må driftsmiddelet forventes brukt i minimum ett år. KRS nr. 1 fastsetter imidlertid samme grenser for klassifisering som anleggsmiddel som KRS nr. 4 (foreløpig) legger til grunn for skillet mellom driftsutgift og investeringsutgift, nemlig en økonomisk levetid på minst 3 år og en anskaffelseskost på minimum kr ,. Anskaffelser som ikke tilfredsstiller disse kriteriene klassifiseres ikke som anleggsmidler. Fordi KRS nr. 4 definerer disse utgiftene som driftsutgifter, skal disse driftsmidlene heller ikke føres opp i balansen som omløpsmidler, noe som i tilfelle ville vært i strid med anordningsprinsippet. Det samme gjelder også for anskaffelser av varer som inngår i materialbeholdninger. Aksjer, andeler, obligasjoner og utlån med løpetid utover ett år kan klassifiseres som finansielle anleggsmidler. Formål og intensjon med anskaffelsen vil i stor grad vil være retningsgivende ved klassifiseringen. Aksjer og andeler i selskaper som kommunen har en spesiell interesse av å engasjere seg i, eller som er næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert, vil være anleggsmidler dersom ett års regelen er oppfylt. Eksempler på selskaper som kommer inn under denne definisjonen kan være attføringsbedrifter, kommunale 8

9 næringsselskaper, energiverk mv. Det presiseres i standarden at dersom investeringen er rent finansielt motivert, vil verdipapirene (aksjer, obligasjoner, fond mv) alltid være omløpsmidler. Av standardens anbefaling fremgår også at markedsbaserte verdipapirer alltid skal klassifiseres som omløpsmidler, med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. Den tidshorisont kommunen har for investeringen vil ikke ha betydning ved investeringer i markedsbaserte verdipapirer. Med markedsbaserte verdipapirer forstås finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven 1-2 (2). Samfunnsmessige hensyn er tatt inn i standarden i stedet for uttrykket andre særlige hensyn som var anvendt i den foreløpige standarden. Det antas ikke å være noen realitetsforskjell på de to begrepene. Obligasjoner som kommunen (kommunestyret) på forhånd har bestemt skal holdes til forfall, klassifiseres som finansielle anleggsmidler. Det er med andre ord intensjonen ved anskaffelsen som er bestemmende for klassifiseringen, ikke om obligasjonene faktisk holdes til forfall. Dersom kommunen endrer intensjonen om å holde en obligasjon klassifisert som anleggsmiddel til forfall, kan det være aktuelt med omklassifisering til omløpsmiddel. Denne spesialregelen gjelder kun for obligasjoner hvor innløsningstidspunktet er fastsatt. Enkelte obligasjoner, bl.a. aksjeindekserte obligasjoner, inneholder et derivatelement. Av derivater er det kun valutaderivater som kan inngå i gruppen holde til forfall (Aastvedt 2005). Regnskapsmessig behandling av obligasjoner som holdes til forfall omtales nærmere nedenfor. Også beregnede pensjonsmidler etter FKR 13 klassifiseres som anleggsmiddel. Immaterielle eiendeler omfatter bl.a. konsesjoner, rettigheter og patenter, og skal alltid klassifiseres som anleggsmidler. Immaterielle eiendeler er neppe veldig vanlig i regnskapene til norske kommuner og fylkeskommuner, og mange vil nok oppfatte dette som fremmedelementer. Verken i den økonomiske oversikten for balansen i vedlegg 3 til FKR eller i KOSTRA-forskriften, er immaterielle eiendeler tatt med. Det bør likevel ikke være noe tvil om at dersom en kommune har slike eiendeler, skal de aktiveres i balansen som anleggsmidler og vurderes etter vurderingsreglene for disse. Omløpsmidler er kontanter, bankinnskudd, markedsbaserte verdipapirer (som ikke klassifiseres som anleggsmidler) og fordringer knyttet til kommunens vare og tjenesteproduksjon. Andre fordringer er omløpsmidler dersom de forfaller innen ett år. Fordringer som etter dette skal klassifiseres som finansielle anleggsmidler vil i hovedsak være begrenset til formål hvor hensikten er å finansiere andres aktiviteter i form av lån eller forskottering. En undermengde av omløpsmidlene er de markedsbaserte finansielle omløpsmidlene. Innholdet i begrepet fremgår av verdipapirhandelloven 1-2 annet ledd. Dette er markedsbaserte verdipapirer som sertifikater, obligasjoner, aksjer, fond, opsjoner, rente-/valutabytteavtaler (swaper) mv. I den grad de er omsatt på børs eller annet regulert marked, samt har god eierspredning og likviditet, angir FKR 8 at markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi, i stedet for hovedregelen laveste verdis prinsipp. Vilkåret er at de inngår i en handelsportefølje i kommunen med sikte på videresalg. Med sikte på videresalg betyr at de finansielle instrumentene er øremerket for videresalg og at de kjøpes og selges løpende. Vilkårene for anvendelse av virkelig verdi må anses som strenge, slik at bruken av virkelig verdi skal være begrenset. Begrunnelsen for adgangen til bruk av virkelig verdi for slike markedsbaserte finansielle omløpsmidler er at dette er så nære substitutter for penger, at et skille mellom realiserte og urealiserte gevinster vil være uten mening. Med virkelig verdi forstås i utgangspunktet nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. For de verdipapirer det her er snakk om, vil det som hovedregel være samsvar mellom virkelig verdi og markedsverdi. Klassifisering av gjeldsposter er nært knyttet til kommunelovens bestemmelser om låneopptak. Gjeld knyttet formål som nevnt i kommunelovens 50, med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån etter KL 50 nr. 5, klassifiseres som langsiktig gjeld. Avtale om finansiell leasing anses også som langsiktig gjeld. Finansielle leasing innebærer at kommunen i realiteten anses å ha kjøpt anleggsmidlet som er gjenstand for leieavtalen, og at leien dermed er renter og avdrag på lån. Anleggsmiddelet skal dermed aktiveres i kommunens balanse og bli gjenstand for avskrivninger. Likeledes skal det føres opp en langsiktig gjeldspost i balansen. Det må bli riktig å inkludere disse postene ved beregning av minste låneavdrag etter KL 50 nr. 7. Videre skal beregnet pensjonsforpliktelse etter FKR 13 klassifiseres som langsiktig gjeld. All annen gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld. Dette vil bla. omfatte alle gjeldsposter som oppstår som følge av den kommunale vare- og tjenesteproduksjon og utnyttede likviditetstrekkrettigheter/likviditetslån. I visse tilfeller kan det være aktuelt å foreta en omklassifisering mellom omløpsmidler og anleggsmidler, eller mellom anleggsmidler og omløpsmidler. I følge KRS nr. 1 skal omklassifisering kun gjennomføres i unntakstilfeller. Ettersom vurderingsreglene i FKR i hovedsak er sammenfallende med regnskapslovens vurderingsregler, kan det være naturlig å legge samme kriterier til grunn for når omklassifisering skal foretas. Det fremgår av regnskapsloven 5-1 at omklassifisering foretas når hensikten med eiendelen endres. Beslutning om salg vil ikke i seg sjøl medføre at en eiendel skal omklassifiseres til omløpsmiddel (Johnsen og Kvaal 1999, s. 232). Et eksempel kan være at kommunen av næringspolitiske grunner har aksjer i et børsnotert selskap som driver virksomhet i kommunen. Dersom selskapet flytter virksomheten ut av kommunen, og kommunen dermed ikke lenger finner å ha politiske interesser i selskapet kan omklassifisering være aktuelt. Dersom det vedtas å selge aksjene umiddelbart, vil det ikke være grunnlag for å foreta en omklassifisering, og salget gjennomføres som salg av finansielle anleggsmidler. Dersom kommunen i stedet velger å sitte på aksjene av finansielle årsaker, vil hensikten med aksjene endres og omklassifisering til omløpsmidler skal foretas. I følge standarden skal da verdivurderingen gjennomføres før omklassifiseringen finner sted. Noe som innebærer at en eventuell nedskrivning til virkelig verdi skal foretas før omklassifisering. Anskaffelseskost for omløpsmidlet blir da antakelig den nedskrevne verdien. En omklassifisering vil alltid medføre en regnskapsføring i investeringsregnskapet, og eventuelt også i driftsregnskapet, selv om en omklassifisering ikke vil være en transaksjon. I eksempelet her blir det, etter at en eventuell nedskrivning er foretatt, inntektsført salg av anleggsmidler i investeringsregnskapet som avsettes til ubundet investeringsfond. KRS nr. 2 Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter Den andre standarden som nå er gjort om til endelig, KRS nr. 2, definerer hva som inngår i begrepene anskaffelseskost og opptakskost for henholdsvis eiendeler og gjeld. Begrepet anskaffelseskost benyttes i FKR 8 i relasjon til vurderingsreglene for anleggsmidler og omløpsmidler. Standarden legger til grunn at tilsvarende prinsipper vil gjelde for vurdering av gjeldsposter, selv om forskriftene ikke direkte regulerer dette spørs- 9

10 Foto: Børge Sundli målet. For gjeld brukes begrepet opptakskost, da det ville være språklig uvanlig å snakke om anskaffelse av gjeld. Anskaffelseskost er ikke definert i forskriftene, men KRS nr. 2 definerer anskaffelseskost som kjøpsprisen for omløps- og anleggsmidlet med tillegg for alle utgifter som følger kjøpet/ervervelsen. Dette er offentlige avgifter, samt tilleggsomkostninger som påløper for å kunne ta driftsmidlet i bruk eller i besittelse. Med offentlige avgifter mener standarden bl.a. toll, miljøavgifter, merverdiavgift (som ikke er fradragsberettiget), tinglysnings- og dokumentavgift. Det må anses som avklart at refundert merverdiavgift etter kompensasjonsordningen skal inngå i anskaffelseskost. Ved tilvirkning vil anskaffelseskost tilsvare full tilvirkningskost. Det innebærer at samtlige tilvirkningsutgifter som kan henføres til prosjektet inngår i anskaffelseskost. Både direkte utgifter, variable indirekte utgifter og faste utgifter som er påløpt fram til ferdigstillelsestidspunktet skal innregnes. Dette omfatter f.eks. lønnsutgifter til arbeidere, byggeledelse, materialer o.l. Administrative støttefunksjoner omfattes dersom det er en direkte sammenheng mellom støttefunksjonen og anskaffelsen, dvs. at kommunes administrative utgifter er høyere enn om anskaffelsen ikke var blitt foretatt (Sunde 2004, s. 136). Når det gjelder lånefinansiering av investeringsprosjekter sier standarden at påløpte renter i byggeperioden kan tas med. I den foreløpige standarden var regelen at påløpte renter skulle tas med. Dersom kommunen velger å aktivere renter har kommunen valget mellom å fordele renter på alle pågående prosjekter, eller henføre rentene til ett eller flere konkrete prosjekter. Det er kun påløpte renter i byggeperioden som kan aktiveres, dvs. renteutgifter som er pådratt etter at kommunen faktisk har begynt å pådra seg utgifter som skal lånefinansieres. Noe som innebærer at det ikke skal beregnes kalkulatoriske renter. Det er ikke en forutsetning at det er vedtatt lånefinansiering av de prosjektene som belastes med renter. Renter på ubrukte lånemidler skal uansett belastes driftsregnskapet. Slik standarden nå er formulert kan det synes som om aktivering av renter er en unntaksregel. GKRS uttaler imidlertid i oversendelsesbrevet til standarden ii at Regnskapsfaglig mener foreningen anskaffelseskost blir mer korrekt dersom rentene tillegges investeringen da lån av kapital koster og normalt vil inngå dersom store bygg m.v kjøpes ferdig. Foreningen har gitt mulighet for både aktivering og utgiftsføring i hovedsak fordi regnskapslovens regler på dette området er endret. Dette skulle tilsi at aktivering av påløpte renter fremdeles er den anbefalte praksis, men at det er innført en adgang til å unnlate aktivering. KRS nr. 2 må derfor antakelig forstås på samme måte som regnskapsloven 5-4, hvor unnlatelse av aktivering er en klar unntaksregel iii. Valg av regnskapsprinsipp på dette området vil være aktuelt å omtale i noten om regnskapsprinsipper, jfr. foreløpig KRS nr. 6. En obligasjon er et omsettelig rentebærende gjeldsbrev med løpetid over ett år. KRS nr. 2 legger til grunn at anskaffelseskost for obligasjoner som holdes til forfall er er pålydende i norske kroner. Over-/underkurs ved anskaffelsen føres som kortsiktig fordring/gjeld og resultatføres som finansposter i driften med like store årlige beløp over obligasjonens levetid. Denne løsningen er vurdert som en praktisk tilnærming til anordningsprinsippet. Dersom en kommune kjøper en obligasjon med pålydende 100 for 120, med intensjon om å holde den til forfall, vil kommunen ha betalt en overkurs på 20. Obligasjonen klassifiseres som anleggsmiddel med anskaffelseskost lik pålydende 100. Overkursen på 20 aktiveres som kortsiktig fordring (omløpsmiddel) og utgiftsføres lineært over obligasjonens levetid. Anskaffelsen blir utgiftsført i investeringsregnskapet med 100. De renter kommunen mottar vil bli inntektsført i driftsregnskapet som vanlig. Innløsningen av obligasjonen ved forfall må føres som en inntekt i investeringsregnskapet tilsvarende salg av anleggsmiddel. Samme prinsipp som for over-/underkurs ved kjøp obligasjoner som holdes til forfall, er lagt til grunn for over-/underkurs knyttet til gjeldsposter. Opptakskost vil være pålydende i norske kroner. Låneomkostninger som gebyrer og provisjoner er finansutgifter. Et spørsmål som er viet mye plass i KRS nr. 2 er om brutto- eller nettometoden skal anvendes når kommunene får tilskudd til investeringer eller mottar anleggsmidler i form av gaver. Standarden legger til grunn at overføringer knyttet til investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet i henhold til anordningsprinsippet og bruttoprinsippet. Nettometoden innebærer at anskaffelseskost reduseres med overføringene, slik at også avskrivningsgrunnlaget reduseres. Ved anvendelse av bruttometoden reduseres ikke anskaffelseskost og avskrivningsgrunnlag. Når bruttometoden er valgt er dette hovedsakelig begrunnet i at denne metoden er nøytral i forhold til virkningen av de ulike overføringsordninger i kommunesektoren. Et skift i fordelingen av overføringene til kommunesektoren mellom frie inntekter og øremerkede tilskudd, bør ikke påvirke hvilket investeringsbeløp som skal aktiveres i balansen, noe bruttometoden ivaretar. Regnskapsføring etter bruttometoden vil også gi et bedre grunnlag for å vurdere reinvesteringsbehov, da avskrivningene ikke reduseres. En konsekvens av at bruttometoden er valgt er at beregnet minimum låneavdrag etter KL 50 nr. 7 kan bli påvirket. Dette er tilfelle dersom tilskuddene systematisk er knyttet til investeringer med lengre eller kortere levetid enn andre investeringer. Dersom en slik systematisk skjevhet foreligger, kan det være grunn til å anta at tilskuddene er knyttet til investeringer med lengre levetid enn 10

11 gjennomsnittet. Dette innebærer i tilfelle at minimumsavdragene blir mindre enn om nettometoden hadde blitt lagt til grunn. Det er imidlertid grunn til å legge merke til at også ved beregning av minste låneavdrag, vil bruttometoden være nøytral i forhold til hvordan overføringene til kommunesektoren er sammensatt. Dette synes som en riktig egenskap. Vanligvis er brutto eller netto et valg mellom to presentasjonsmåter. Slik disse metodene må forstås i KRS nr. 2, vil imidlertid også kommunens egenkapital bli påvirket av metodevalget. Ved bruttometoden, slik den er definert i standarden, er resultatet at både egenkapital og anleggsmidler gjennomgående viser høyere verdier enn ved nettometoden. En alternativ bruttometode er den som er lagt til grunn i norsk regnskapsstandard om offentlige tilskudd (NRS 4). I følge NRS 4 skal tilskuddet balanseføres og inntektsføres i takt med avskrivningene. Da vil valg av metode ikke påvirke egenkapitalen. Utsatt inntektsføring av tilskudd slik bruttometoden i NRS 4 innebærer, må anses som anvendelse av sammenstillingsprinsippet. I kommunale regnskaper gjelder anordningsprinsippet og ikke sammenstillingsprinsippet, og det er derfor ikke sikkert at et bruttoprinsipp i tråd med NRS 4 kan anvendes i kommuneregnskapet. All den tid det ikke anses å være i strid med anordningsprinsippet å aktivere anleggsmidler, skulle det etter min mening heller ikke være noe i veien for å balanseføre tilskuddet. Inntektsføringen av tilskuddet måtte i tilfelle en slik løsning bli håndtert som en korreksjonspost til avskrivningene (og tilsvarende til motposten). Forskjellen på de metodene vi har skissert ovenfor kan illustreres med følgende enkle eksempel. En kommunes balanse 1.1. er som følger: Bank 100 Ubundet investeringsfond 100 I løpet av året anskaffes det en bygning for 200. Til dette får kommunen tilskudd på 100. Resten finansieres med bruk av investeringsfondet. Pr vil kommunens balanse se ut som følger ved de tre metodene: Nettometoden Bygning 100 Ubundet investeringsfond 0 Bank 0 Kapitalkonto 100 Bruttometoden iht KRS nr. 2 Bygning 200 Ubundet investeringsfond 0 Bank 0 Kapitalkonto 200 Vi ser at forskjellen på disse to metodene er at både bygningen og egenkapitalen (kapitalkontoen) er oppført med et høyere beløp enn ved nettometoden. Forskjellen tilsvarer tilskuddet. Bruttometoden med aktivering av tilskudd Bygning 200 Ubundet investeringsfond 0 Kapitalkonto 100 Bank 0 Aktivert tilskudd 100 Med denne metoden vil aktivasiden være lik som i b), mens egenkapitalen vil være lik som i a). Forskjellen på passivasiden i forhold til b) er at tilskuddet i stedet for å avleire seg på kapitalkontoen nå er oppført som en langsiktig gjeldspost. Som en følge av at både avskrivningene på bygningen og inntektsføringen av tilskuddet vil bli ført mot kapitalkontoen, vil forskjellen mellom kapitalkontoen i de to variantene av bruttometoden alltid tilsvare resttilskuddet. Standarden legger til grunn at bruttometoden skal anvendes når anskaffelse av anleggsmidler finansieres ved tilskudd og gaver. Anvendelsen i gavetilfellet fremgår også av notatet Tidspunkt for regnskapsføring av inntekt, innbetaling og gevinst i kommuneregnskapet, som ble utgitt av GKRS i september En gave vil innebære at kommunens eiendeler, og dermed egenkapital vil øke. Er gaven gitt i form av et anleggsmiddel vil arbeidskapitalen være upåvirket, slik at det er kapitalkontoen som øker. Det er vanskelig å se at gaver og tilskudd som dekker 100 % av investeringen skal håndteres forskjellig. Samtidig bør tilskudd som dekker hele og tilskudd som kun dekker deler av investeringen behandles likt. Dette trekker i retning av at bruttometoden slik den anvendes i KRS nr. 2 gir det riktigste resultatet. I forbindelse med gaver kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å fastsette anskaffelseskost. Ofte vil anleggsmidler som overdras kommunen uten vederlag (VAR-anlegg, veier etc.) være forholdsvis nye, slik at kalkyler/opplysninger fra entreprenører, bransjenormer og priser på tilsvarende anlegg kan legges til grunn for verdsettelsen. Avslutning Denne artikkelen har gjennomgått de to kommunale regnskapsstandardene KRS nr. 1 og KRS nr. 2, slik de nå er fastsatt som endelige standarder av foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Jeg har i forbindelse med gjennomgangen pekt på en del områder dekket av standardene hvor de regnskapsmessige løsningene likevel ikke er åpenbare, og at de valg GKRS har gjort i standardene i enkelte tilfeller kan diskuteres. På de områder det er tvil om hvordan den regnskapsmessige løsningen etter en endelig standard blir, bør dette løses gjennom tolkningsuttalelser fra GKRS. Tolkninger fra andre enn standardsetter, bør man være forsiktig med å legge til grunn. Som redegjort for innledningsvis skal endelige standarder følges. Revisor må derfor forholde seg til standardene på samme måte som til lov og forskrift. Et brudd på standardene har samme status som brudd på forskriftene, og vil avstedkomme samme reaksjon fra revisor. Revisors reaksjon kan avhengig av forholdets vesentlighet, være å sende nummererte brev og eventuelt påtale forholdet i revisjonsberetningen. Dersom forholdet er så vesentlig at revisor finner det nødvendig å påtale det i revisjonsberetningen, vil det være aktuelt enten å ta forbehold eller avgi revisjonsberetning med negativ konklusjon, avhengig av hvilken betydning forholdet har for årsregnskapet samlet sett. Dersom kommunen velger å fravike de løsninger en foreløpig KRS legger til grunn og dette er faglig begrunnet, kan revisor finne det riktig å gi en presisering i revisjonsberetningen dersom avviket anses viktig for å forstå kommunens stilling og resultat. Ved avvik fra en endelig KRS vil presisering ikke være et mulig alternativ, og forbehold eller negativ konklusjon er de mulige alternativer revisor har for å påtale brudd på standardene. Referanser: Johnsen, Atle og Erlend Kvaal, Regnskapsloven, Cappelen Akademisk Forlag, 1999 Sunde, Øyvind, Kommuneregnskapet, NKK Kommunaløkonomisk Forlag, 4. utgave 2004 Aastvedt, Ailin, Regnskapsføring av finansielle instrumenter i Må standardene følges og status i arbeidet pr mars 2004, Foreningen for god kommunal regnskapsskikk 2004 (http://www.gkrs.no/annet/artikler/status_mars04.htm ) ii GKRS, brev av juli 2005 (http://www.gkrs.no/standarder/endelige/krs_2_brev.pdf ) iii For regnskapspliktige etter regnskapsloven som følger internasjonale regnskapsstandarder (IRFS), er det imidlertid anbefalt at lånekostnader skal kostnadsføres direkte, jfr. IAS 23 pkt

12 I SALG NÅ! Håndboken du har ventet på! KOMMUNAL FINANSHÅNDBOK For første gang er det utgitt en egen helhetlig finanshåndbok for kommunal sektor. Dette skjer gjennom Arbeidsfellesskapet Kommunepartner som er etablert av NKK, Kommunalbanken, KLP Forsikring og Kommunepartner AS ved Jan Petter Jørgensen. Finanshåndboken skal være et operativt arbeidsverktøy for den utøvende finansaktiviteten i kommunene. Send din bokbestilling til oss via post, faks eller e-post: ANTALL: Kommunal Finanshåndbok kr 490,- Adresse: PB 1265, Vika 0111 Oslo Telefaks: E-post: NAVN ADRESSE POSTNR./STED KONTAKTPERSON E-POST

13 AV OLAV TORSHOLT SYNSPUNKTER fra en KU-leder 1. Bakgrunn Jeg har vært leder for kontrollutvalget i Siljan kommune i Telemark i 10 år. Før det var jeg medlem av kommunestyret og formannskapet i 16 år, derav en periode som ordfører. I min tid som leder av kontrollutvalget har jeg vært i styret for Nedre Telemark kommunerevisjon, medlem og sekretær i utvalgene som utredet og førte til vedtak om å etablere Telemark kommunerevisjon IKS og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS. Jeg deltok aktivt i den politiske prosessen før endringen av kommunelovens kapittel 12. I Telemark har vi et Forum for kontrollutvalg der jeg er i styret. 2. Om kontrollutvalget I kommuneloven står det at det er tre organer som alle kommuner skal ha. Det er kommunestyret, formannskapet og kontrollutvalget. Kontrollutvalget er direkte underlagt kommunestyrets instruksjonsrett, og er valgt av kommunestyret. Det skal bestå av minst tre medlemmer og tre varamedlemmer. Det er normalt et flertall fra politisk opposisjon. Ordfører, medlemmer av formannskap og ansatte i kommunen kan ikke velges. Kontrollutvalgets oppgave er å føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på vegne av kommunestyret. Det betyr at utvalget kontrollerer at kommunestyrets vedtak blir utført, og at kommunen har system og rutiner som sikrer god og riktig bruk av penger og andre ressurser. Ved behov kan utvalget sette i verk gransking av forhold som kan være brudd på lover, forskrifter eller andre bestemmelser. Kontrollutvalget kan kreve innsyn i alle saker og forhold i kommunen uavhengig av andre regler om taushetsplikt. I behandling av sakene skal utvalget være politisk nøytral. Det skal ikke mene noe om det politiske skjønn som utøves av kommunestyret og andre utvalg, men bare om formelle forhold som saksbehandling mv. Utvalget skal altså ikke drive med politikk. Det er heller ikke ankeinstans for enkeltvedtak i forvaltningen. Slike anker skal gå til det organ som har behandlet saken. Men dersom administrasjonen ikke følger lover, forskrifter og vedtatt regelverk, kan det være en sak for kontrollutvalget. Møtene er lukket, og foruten medlemmene har bare ordføreren møterett og talerett. Møtekartet er offentlig og sakene er offentlige, unntatt interne dokumenter og de saker som utvalget unntar fra offentlighet med hjemmel i Offentlighetsloven. Utvalget avgjør selv om det skal ta opp en sak, og medlemmene har taushetsplikt. For å sikre habilitet i forhold til kommunens forvaltning skal utvalget ha en frittstående sekretærfunksjon. Denne kan organiseres på ulike måter, men det vanligste er som interkommunale selskaper eller såkalte 27 ordninger. 3. Oppgaver for kontrollutvalget I november 2003 gjorde Stortinget vedtak om endringer i kommuneloven og andre lover. Endringene i kommunelovens kapittel 12 medførte fem viktige utfordringer og muligheter: Lovendringen åpner for at de kommuner som ønsker det, kan konkurranseutsette revisjonsoppdrag. På grunn av avtale kan det skje i Telemark fra Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens årsregnskap eller et kommunalt foretaks årsregnskap. Det selskap, som har revisjonsoppdrag i kommunen, kan ikke ha sekretariats-funksjonen for kontrollutvalget i samme kommune, og omvendt. Kontrollutvalg og revisjon fikk rett til å kreve nødvendige opplysninger fra interkommunale selskaper og heleide kommunale aksjeselskaper med datterselskaper, og møterett i representantskap/generalforsamling mv. Men kommunal revisjon kan fortsatt ikke ha revisjonsoppdrag i disse aksjeselskapene og andre aksjeselskap. Revisjon av kommunenes skatteregnskap ble overført til Riksrevisjonen. Hovedoppgavene før lovendringen var: Føre tilsyn med revisjonen Føre tilsyn med forvaltningen og få utført forvaltningsrevisjon i samarbeid med revisjonen Iverksette gransking Rapportere til kommunestyret Avgi uttalelse til årsregnskapet Oppfølging av revisjonsmerknader Avgi uttalelser til saker det får seg forelagt. Nye oppgaver i tillegg som følge av lovendringen og nye forskrifter om kontrollutvalg er: Lage plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon basert på analyse av kommunens virksomhet ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet. Oppfølging av forvaltningsrevisjon med rapportering til kommunestyret Tilsyn med fristilte enheter, som f. eks. kommunale selskaper og lignende (selskapskontroll) Lage plan for selskapskontrollen Sørge for forvaltningsrevisjon i selskaper og rapportering til kommunestyret Gi innstilling til kommunestyret om revisjonsordning Dersom kommunestyret vedtar å konkurranseutsette revisjonsoppgaver, vil kontrollutvalget få en bestiller- og oppfølgingsfunksjon, som krever spesiell kompetanse. Lage forslag til budsjett for hele utvalgets arbeid. 4. Hovedtrekk av praksis I starten av hver 4 års periode har jeg gitt en orientering til kommunestyret om kontrollutvalget, dets oppgaver og virksomhet. Hvert år gjennomføres et forvaltningsprosjekt med kontroll av iverksetting mv. av fjorårets vedtak i kommunestyret. Kommunestyret har gitt uttrykk for at det setter pris på å 13

14 få en samlet oversikt over vedtak hvert år, og informasjon om hvordan vedtakene er satt i verk. Kontrollutvalget i Siljan legger vekt på en positiv dialog med kommunens administrasjon med sikte på å bidra til en mer effektiv og bedre kommunal forvaltning. Til hvert møte inviteres derfor administrasjonssjefen for å orientere om organisering og virksomhet i en etat eller ansvarsområde. Normalt møter den etatssjef eller leder som har ansvar for virksomheten. På grunnlag av blant annet dette identifiserer utvalget mulige risiko eller forbedringsområder, og følger eventuelt opp disse. Siljan er en liten kommune med enkle og oversiktlige forhold. Utvalget har 3 medlemmer, normalt 4 til 5 møter og i størrelsesorden 30 saker i året. Telemark kommunerevisjon IKS, som er et interkommunalt selskap eid av kommunene og fylkeskommunen i Telemark, har revisjonsoppdrag for kommunen i henhold til avtale. Telemark kontrollutvalgsekretariat IKS, som er eid av kommunene og fylkeskommunen i Telemark, har sekretariatsfunksjonen. Kontrollutvalget mener at det har viktige oppgaver i kommunen, og ønsker å bidra til en god kommunal forvaltning som kan gi gode tjenester til alle som bor i Siljan. 5. Noen erfaringer Kontrollutvalget er usynlig og lite kjent blant allmennheten, bortsett fra saker med misligheter mv. som påkaller pressens oppmerksomhet. Det er viktig å ha avklart på forhånd med ordføreren hva leder for kontrollutvalget kan uttale seg om. Som det går fram av punkt 3 har kontrollutvalget fått større ansvar og flere oppgaver som følge av lovendringen. Men det er vanskelig å få gjennomslag for at det krever økning i budsjettet. Kontrollutvalget foreslo en økning til den nye oppgaven selskapskontroll i sitt budsjettforslag, men kommunestyret valgte å stryke det. Likevel er kontrollutvalget forpliktet til å utføre de oppgaver som følger av lov og forskrift. Kontrollutvalget ønsket å få en samlet budsjettpost for all sin virksomhet inklusive revisjonsoppdrag og sekretariat. Det ble ikke etterkommet. Ved lovendringen har rollefordelingen mellom kontrollutvalget, revisjonen og sekretariatet blitt klarere. Det er positivt, og gir grunnlag for bedre arbeidsdeling og samhandling. Foto: Børge Sundli Vervet i kontrollutvalg er ensomt i den forstand at faglig støtte ofte må hentes utenfra egen kommune fra et sekretariat som er fåtallig og derfor kan ha vansker med å dekke alle sider av kommunal virksomhet. Jeg har hatt og har behov for å drøfte mulige løsninger i spesielle saker med kolleger. Kontakter og informasjon som jeg har fått ved Forum for kontrollutvalg i Telemark og i landsdekkende konferanser har vært nyttige. Ved lovendringen har leder fått talerett i kommunestyrets møter ved saker fra kontrollutvalget. Jeg opplever det som positivt å kunne gjøre utvalget mer synlig, og få mulighet til å utdype kontrollutvalgets forslag og synspunkter. Kontrollutvalget skal ta opp saker som er lovpålagt eller pålagt av kommunestyret, og kan ta opp saker som er innenfor dets myndighetsområde. Et eksempel var omlegging av riksveien gjennom kommunen der en privat interessegruppe offentlig hevdet at det var feil saksbehandling i kommunen. Kontrollutvalget ba revisjonen undersøke påstanden, og kunne konstatere at kommunens saksbehandling var korrekt i samsvar med lov og forskrifter. I forskriften står det at kontrollutvalget skal føre tilsyn med revisjonen. Det er brukt uttrykket f. eks. påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal holde seg løpende orientert om revisjonens virksomhet og føre tilsyn med at arbeidet skjer til rett tid og i samsvar med forskrift og bestemmelser. Min erfaring er at revisjonen lojalt har fulgt opp de vedtak som er gjort innenfor rammen av avtalen med kommunen, både i sekretærfunksjonen og i revisjonsoppdraget. Som følge av lovendringen blir det nå i praksis sekretariatet som følger opp revisjonsselskapet på vegne av kontrollutvalget. Jeg forstår forskriften slik at kontrollutvalget ikke kan kreve innsyn i arbeidsdokumenter mv. i revisjonsselskapet. Kommunestyrets mulighet til å konkurranseutsette revisjonsoppdrag og kontrollutvalgets plikt til å føre tilsyn med revisjonsselskapet må føre til at kontrollutvalget i langt større grad får en bestillerfunksjon. Anbudsprosessen, kontrakter om revisjonsoppdrag og oppfølging må bli mer detaljerte og presise om omfang, kvalitet, kostnad og tidsfrist. Dette ser jeg som en stor utfordring framover. Sluttord Jeg har skrevet svært kortfattet, og regner med at det senere kan bli mulig å utdype enkelte emner som har særlig interesse for leserne. Korrupsjon er på dagsorden. Jamfør saker som har fått stort oppslag i dagspressen. Transparency International har utarbeidet Global Corruption Barometer 2003 på grunnlag av omfattende spørreundersøkelser. Ca 3/4 av svarerne i Norge tror at korrupsjon virker noe eller mye (somewhat or very significantly) på forretningsmiljøet (business environment). Ca 3/4 tror det samme om politisk virksomhet (political life). Ca 1/2 tror det samme om kultur og verdier i samfunnet (culture and values of society). Og ca 1/4 tror at korrupsjon har noe eller stor betydning (somewhat or very significantly) for deres person- og familieliv (personal and family life). Kilde er foredrag om korrupsjon i offentlig sektor av Jan Borgen, generalsekretær i Transparency International. Dette gir grunn til ettertanke! Staten har i september 2005 gjort Etiske retningslinjer for statstjenesten gjeldende for statens forvaltningsorganer. Kontrollutvalgene har et særlig ansvar for å bidra til økt etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse i kommunal sektor. Dette kan skje ved økt fokus på og bevissthet om etikk ved etiske retningslinjer. Vi trenger etiske retningslinjer også for kommunesektoren. 14

15 AV STADSREVISOR ULF NERSING NORRKÖPINGS KOMMUNS REVISIONSKONTOR SVERIGES KOMMUNALA yrkesrevisorer jubilerar Den 8 september 2005 firade Sveriges Kommunala Yrkesrevisorer SKYREV sitt 5-årsjubileum.Föreningens ändamål är att utveckla och säkerställa kvaliteten i de uppdrag som kommunala yrkesrevisorer utför samt i övrigt verka främjande för den kommunala revisionen. Sveriges kommunala yrkesrevisorer är anställda i privata revisionsbyråer och kommunala revisionskontor. Det har aldrig funnits något monopol i Sverige när det gäller kommunal yrkesrevision.norges Kommunerevisorförbund medverkade vid jubileumskonferensen. Sveriges kommunala yrkesrevisorer SKYREV genomförde 8. september 2005 sin föreningsstämma i samband med sitt 5-årsjubileum. Årsmötet leddes av ordförande Staffan Gavel. SKYREV grundades hösten Vid årsmötet 2005 utsågs Leif Anjou och Olof Eliason till hedersmedlemmar för sina berömvärda insatser för Sveriges kommunala yrkesrevisorer. Sedan starten av föreningen har en god plattform i form av organisation och kompetens lagts för att möjliggöra etablering av ett certifieringsinstitut. Vidareutveckling av kvalitets- och informationsarbetet med anknytning till de kommunala yrkesrevisorernas arbete har intensifierats. Viktiga utvecklingsfrågor under de närmaste åren är arbetet med revisionsstandard, kompetensutveckling och kvalitetskontroll. Under årsmötet presenterades certifieringsnämnden, informationskommittén, utbildningskommittén och revisionskommittén. I anslutning till årsmötet genomfördes en jubileumskonferens. Certifieringsinstitut etablerat Ordförande i Certifieringsnämnden har varit Sten Losman. Årsmötet valde Kaisa Adler- creutz till ny ordförande i nämnden. För att bli certifierad krävs en akademisk utbildning vilken garanterar kunskaper som lämpar sig inom kommunal revisionsverksamhet. Utbildningen ska vara kombinerad med handledd, praktisk erfarenhet av kommunal revision. Den sammanlagda praktiken ska vara minst fem år. Till viss del får praktiken även bestå av yrkesverksamhet från privat revisionsverksamhet och annan kommunal verksamhet. Förnyelse av certifieringen görs vart femte år och kräver att yrkesrevisorn den gångna perioden i betydande omfattning varit yrkesverksam inom den kommunala revisionen. Det är viktigt att den certifierade kommunale revisorn genomgår lämplig fortbildning i tillräcklig omfattning. SKYREV har nu 198 certifierade kommunala revisorer som utför revisionsuppdrag i Sveriges kommuner, landsting och regioner. Informationsstrategin och kommunikationsplanen Ulf Nersing är ordförande i Informationskommittén. Representanter för hela den kommunala revisionsbranschen deltar i arbetet att forma informationsstrategin och SKYREV har idag 338 medlemmar 15

16 endationer och diskussionspromemorior att publiceras. Det är kommitténs ambition att skapa en aktiv dialog mellan kommittén och medlemmarna i detta arbete. Ett naturligt forum för denna revisionsutvecklingsdialog är föreningens hemsida se Foto:Tove Tveråmo. kommunikationsplanen. SKYREVs webbmaster deltar i strategiarbetet. En engelsk version av informationsbroschyren finns numera på hemsidan En ändamålsenlig policy för hemsidan är under utarbetande. Tidningsartiklar angående kommunal revision har skrivits av informationskommitténs ledamöter. Dessa artiklar har bland annat behandlat den kommunala revisionsutredningen samt väsentlighets- och riskbedömning i samband med kommunal revision. En standardformulering vid upphandling har utarbetats och finns på vår hemsida. Vi har även publicerat ett bra presentationsmaterial om Sveriges kommunala yrkesrevisorer. Behovet av omvärldsbevakning tillgodoses numera genom ett nyhetsbrev till medlemmarna minst två gånger per år. Tillsammans med kommittén för god kommunal revisors- och revisionssed har informationskommittén genomfört en enkätundersökning för att utveckla medlemsdialogen. Resultatet av enkäten behandlas på hemsidan. Antalet besök på SKYREVs hemsida ökar hela tiden. Kompetensutveckling och utbildning Ordföranden i Utbildningskommittén, Thomas Andersson, redogjorde för den kompletteringsutbildning som genomförs på uppdrag av SKYREV. Vi utreder nu moderna alternativ för hur föreningen bör lösa behovet av kompletteringsutbildning i framtiden. Akademisk distansutbildning i ekonomi och förvaltning kan vara en bra och kostnadseffektiv lösning. Utbildningskommittén har även påbörjat arbetet med att finna goda möjligheter till en återkommande fortbildning för kommunala yrkesrevisorer och certifierade kommunala revisorer. Det är angeläget att kursutbudet för våra medlemmar utvecklas. På fortbildningsområdet finns det goda möjligheter till samverkan mellan Norge och Sverige. Utveckling av kommunal revisionsstandard Bo H. Eriksson, som är ordförande i Kommittén för god kommunal revisors- och revisionssed, berättade om verksamheten. Revisionskommittén har i uppdrag är att följa, dokumentera, utveckla och för föreningens räkning uttolka och uttala sig i frågor om god kommunal revisors- och revisionssed. Utifrån detta uppdrag har kommittén tagit fram de två grundläggande dokumenten: Etiska regler med kommentarer och Revisionsprocessen och de etiska reglerna. En viktig uppgift har varit att implementera dokumenten bland föreningens medlemmar och att få en dialog om inriktningen på kommitténs fortsatta arbete. En angelägen uppgift för kommittén är att utarbeta rekommendationer revisionsstandard. Den första rekommendationen, gällande granskning av delårsrapport, finns publicerad på föreningens hemsida. Under hösten 2005 kommer ytterligare rekomm- Norges Kommunerevisorförbund informerar Per Olav Nilsen och Björn Bråthen, Norges Kommunerevisorförbund NKRF, informerade om arbetet med revisionsstandard, kompetensutveckling och kvalitetskontroll. Artikelförfattaren gratulerar 60-årsjubilaren NKRF! Visionen är att NKRF ska vara den ledande organisationen för utveckling av revision och tillsyn av den kommunala sektorn i Norge. NKRF har utarbetat standarder för redovisningsrevision och förvaltningsrevision. För att uppnå en god kompetensutveckling ställs krav på 105 timmars utbildning för en uppdragsansvarig revisor inom en treårsperiod. För övriga revisorer är kravet 65 timmar. En stor del av kompetensutvecklingen tillgodoses genom NKRF:s eget kursutbud. Förbundet har etablerat en obligatorisk kvalitetskontroll som riktar sig mot medlemmarna. Kvalitetskontrollen omfattar både redovisningsrevision och förvaltningsrevision. Det finns goda möjligheter till fördjupad samverkan inom kommunrevisionsområdet mellan Norge och Sverige. En mer omfattande beskrivning finns på NKRFs hemsida: Att granska och pröva ansvar Ann Britt Karlsson har som doktorand utforskat den kommunala revisionen. Hennes bilaga till kommunrevisionsutredningens betänkande handlar om fullmäktiges och den kommunala revisionens ansvarsprövningsprocess i lokal demokrati. Helena Linde arbetar i Finansdepartementet med regeringens förslag till ändrad lagstiftning om den kommunala revisionen. Utredningen om den Styreleder Per Olav Nilsen informerar om NKRF 16

17 Ordförande Staffan Gavel i SKYREV kommunala revisionen har utarbetat nya lagförslag om stärkt ansvarsprövning, stärkt ställning och status för revisorerna samt stärkta förutsättningar för samverkan mellan olika kommunrevisioner. Den nuvarande certifieringen av kommunala yrkesrevisorer kommer, enligt min bedömning, att fortsätta i sin nuvarande form genom Sveriges kommunala yrkesrevisorer. Certifiering kan krävas vid offentlig upphandling av revisionstjänster. Ett 70-tal olika organisationer har lämnat skriftliga remissynpunkter på kommunrevisionsutredningen. Remissvaren har varit mycket positiva. Enligt min prognos kommer flertalet av de förslag som utarbetats inom den offentliga utredningen Att granska och pröva ansvar i kommuner och landsting (SOU 2004:107) att genomföras av statsmakterna. Lagändringarna beräknas träda i kraft redan 1. juli Skansen och Sveriges kommunala yrkesrevisorer Skansen är världens första friluftsmuseum. Det grundades redan Här kan du vandra genom fem seklers Sverige, från norr till söder. Omkring 150 kulturhistoriska byggnader har genom åren flyttats hit. Hantverk och sysslor i hus och gårdar gör Skansen till ett levande museum. Skansen är också en festplats för dans, underhållning, firande av årets högtider och dessutom Stockholms enda djurpark. Skansen håller öppet varje dag Sveriges kommunala yrkesrevisorer avslutade sitt 5-årsjubileum med en jubileumsmåltid på Skansen. Vår ordförande Staffan Gavel underströk kraftfullt betydelsen av ett utökat samarbete mellan SKYREV och NKRF inom området kommunal revision. Därefter fick styreleder Per Olav Nilsen från NKRF tillfälle att utveckla sin mycket positiva syn på det framtida Nordiska samarbetet inom området kommunal revision. SKYREV kan här bland annat bidra med praktiska erfarenheter av samarbete mellan privata revisionsbyråer och kommunala revisionskontor. Frågor och synpunkter Återkom gärna till artikelförfattaren med frågor om och synpunkter på artikeln Sveriges Kommunala Yrkesrevisorer jubilerar via e- post Det går också bra att ringa till stadsrevisor Ulf Nersing, certifierad kommunal revisor, på telefon och att besöka Norrköpings kommunrevisions hemsida ml. Arbeidet med ny veileder i forvaltningsrevisjon er begynt Av Kari Merete Andersen, leder for arbeidsgruppen Styret i NKRF oppnevnte en arbeidsgruppe for utarbeiding av ny veileder i forvaltningsrevisjon. Arbeidsgruppa består av Kari Merete Andersen (leder), Trondheim kommune, Enhet for revisjon og resultatkontroll Stein Ove Songstad, Deloitte Anna Ølnes, Revisjon Midt-Norge IKS Bodhild Laastad, rådgiver på NKRF servicekontor Arbeidet har kommet i gang, og stemningen i gruppa er foreløpig upåklagelig optimistisk. Arbeidsoppgavene er fordelt, og gruppa har månedlige arbeidsmøter denne høsten. Frist for å ha manus trykkeklart ble i oppdraget satt til Gruppa ønsker å få skrevet et utkast i løpet av høsten, for så å gjøre en del tiltak for kvalitetssikring etter jul. Ved kvalitetssikringen vil vi trenge bidrag fra hele forvaltningsrevisjonsmiljøet. Gruppa jobber på dugnad, og har bare reiseutgifter dekket av NKRF. Dette gjenspeiler at alle deltakerne i arbeidsgruppa og de enheter/firma gruppemedlemmene tilhører setter pris på å ha fått dette oppdraget. 17

18 Hvor er vi? AV TROND RØNNING, FØRSTEREVISOR ØSTERDAL REVISJON IKS Foto: Knut Henrik Hansen. Ja, jeg kan ikke skrive hvor er du, for jeg er like fraværende. Vi kryper vinterbleke ut av våre kontorer etter hvert som vi nærmer oss slutten på listen med revisjonsberetninger. Selvfølgelig har vi igjen noen fremdeles, det er da ikke alle kommuner eller overformyndere som klarer å levere i tide. Etter nitid terping på formuleringer om forbehold og presisering, er det en ny øvelse som står for tur. All faglig lesing som er blitt forsømt hen halv vinter. Har det skjedd noe i verden mens vi var begravet i halvførte av- Haraldshaugen i Haugesund. stemminger og håndskrevne notater som bilag? Hjemmesiden til NKRF har fått mange nyheter som ikke lenger er ferske, siden vi var innom sist. Ikke det, vi prøver da å følge med under vegs, det kan jo hende vi finner noe nyttig. Men dersom ikke overskriften tilsier umiddelbar anvendelse, er det takk og farvel, eller kanskje en utskrift som blir liggende på nattbordet som sovemedisin. Når sola kommer, og papirbunken kan tas med på terrassen sammen med ettermiddagskaffen. Inne i bunken finner jeg Kommunerevisoren. Hmm, den ser mistenkelig urørt ut den også, er det noe interessant? Tja, forvaltningsrevisjonsprosjekt, historie, forvaltningsrevisjon, kunnskapstest..??? Hvor er regnskaps stoffet? Er det bare forvaltningsrevisorer som kan skrive, kan vi regnskapsrevisorer bare sjonglere med tall? Det kan nesten se slik ut når jeg blar i de siste utgavene. Hvor er høringsuttalelsene til RSK 001? Burde vi ikke hatt frimodighet til å drøfte denne åpent? Eller er vi redd for å tråkke hverandre på tærne. De konkrete prosjektene gir nyttige innspill, men hva med øvelsen i å drøfte prinsipielle faglige forhold, yte respekt overfor de som har brukt tid og krefter til å lage standarder. Men utfordringen gjelder også regnskap. Hva med KRS nr 6 og 7, hva med malsamlingen vi fikk på revisjonsberetninger. Er alt slik vi vil ha det? Eller er det slik at vi ikke engang forstår hvorfor vi gjør det vi gjør? Ærede kollegaer, jeg tror ikke det er noen av delene. Jeg tror det er falsk beskjedenhet, manglende tid og engasjement. Skal NKRF være en ledende organisasjon på kommunal økonomi og revisjon, må vi engasjere oss. Hvem tør å utfordre en lokalforening eller et revisjonsdistrikt på å lage en artikkel på ett gitt tema? Jeg tror vi har kompetente medlemmer. Redaksjonskomiteen har nok også noen som kan hjelpe til med det rent språklige. KURS Kurspåminnelse! NKRF servicekontor minner om følgende kurstilbud: C.2.13 Merverdiavgift for offentlig sektor NYHET! (Finnsnes 18. oktober, Trondheim 19. oktober, Oslo 26. oktober, Bodø 27. oktober) B.1.0 Intro - kommuneregnskap (Gardermoen, oktober) C.2.6 Offentlig anskaffelser (Gardermoen, oktober) Lederkonferansen 2005 (Gardermoen, november) D.3.3 Kommunikasjon i revisorrollen (Gardermoen, november) D.3.7 Presentasjonsteknikk (Gardermoen, november) D.3.2 Skriftlig kommunikasjon (Oslo, 30. november - 1. desember ) Kontrollutvalgskonferansen 2006 (Gardermoen, 31. januar - 1. februar 2006) For nærmere informasjon: Se vår hjemmeside på Internett (www.nkrf.no/kurs/), eller kontakt NKRF servicekontor, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Telefon Fax

19 Ny redaksjonskomite Ja, vi er vel en ny komite i ordets rette forstand. Inger Johanne er kontinuitetsbæreren vår med ett års fartstid og har fått med seg to ferske (i denne sammenhengen!) damer. Det er mye å lære, men du verden så spennende å være med på prosessen fra møtet hvor vi diskuterer hva som kan være aktuelt stoff til vi står med ferdig tidsskrift i hånda. Vi har hatt vårt første møte hvor vi har diskutert hvordan vi ønsker å utforme Kommunerevisoren. Vi er enige i mange av Trond Rønnings synspunkter (se egen artikkel), og vil arbeide for å få inn mer regnskapsrelaterte artikler, fagteoretiske artikler og debatter av aktuelle tema. Ikke minst vil vi fokusere på artikler som er relatert til kontrollutvalg og sekretariatsfunksjonen. Vi skal imidlertid ikke legge skjul på at den største utfordringen vår er å få noen til å forfatte artikler for Kommunerevisoren. Mange har gode tanker om hva de ønsker å lese, men å bidra selv er en høy terskel for mange. Det er ikke nødvendig å skrive lange artikler for å bidra, også korte artikler kan være interessante. Det er også en gylden mulighet til å vise fram sin egen kompetanse, samtidig som det vil være en positiv markedsføring av revisjonsenheten. Vi ønsker oss også bilder fra hele det langstrakte, vakre landet vårt så vi vil oppfordre alle til å sende bilder til oss. Hilsen redaksjonskomiteen Inger J. Flønes Sissel Myrvoll Tove Tveråmo Marianne Hopmark Takk til Børge Som det fremgikk av Kommunerevisoren nr 4/ 2005 har Børge Sundli, ansatt ved Revisjon og resultatkontroll, Trondheim kommune, mottatt NKRFs hederstegn i sølv på årsmøtet 2005 bl.a for sin innsats i redaksjonskomiteen. I perioden var Børge medlem av redaksjons- og pr-komiteen. Fra 2002 og frem til årsmøtet i juni var han leder av samme komite. Børge har bidratt sterkt til å utvikle Kommunerevisoren positivt over en lengre periode. Børge er veldig interessert i fotografering og hans bilder, spesielt fra fjellet i Sør-Trøndelag, har vært en viktig bidragsyter til Kommunerevisoren. Sistnevnte blir et stort savn for oss i redaksjonskomiteen, men vi oppfordrer ham til fortsatt å være NKRFs hoff-fotograf! Når Børge nå har sluttet som leder i redaksjonskomiteen skal han konsentrere seg om sitt fagområde IT. Redaksjonskomiteen gratulerer med hederstegn i sølv og oppfordrer til artikler om IT-revisjon i fagbladet! Hilsen Tove, Marianne, Inger Johanne og Sissel 19

20 NYE UTFORDRINGER FOR Ole Kristian INTERVJUET AV INGER J. FLØNES MEDLEM AV REDAKSJONSKOMITEEN Rogndokken Sivilstand: Gift Utdannelse: Dipl.økonom/Dipl.IR/ MPA (+ fag innen off.rett, NKSH revisorkurs og etatsopplæring i Riksrevisjon mm) Praksis: 32 år fra off. forvaltning, herav 30 knyttet til kommunal revisjon. Bla kommunerevisor i Gjøvik, rådgiver ved NKRF servicekontor i ca 5 år Bosted: Gjøvik Etter flere år som rådgiver i NKRF har Ole Kristian Rogndokken sluttet i stillingen.nye utfordringer venter på ham og vi i redaksjonskomiteen mente det var på sin plass med et intervju i Kommunerevisoren. Du har et navn som er godt kjent i NKRF-systemet, men du er ikke lenger tilsatt i NKRF som rådgiver. Hva gjør du nå? Jeg er daglig leder i Innlandet Revisjon IKS. Selskapet eies av Oppland fylkeskommune og 13 andre kommuner i Oppland (Hadelandregionen, Gjøvik-regionen, Lillehammer-regionen og de fleste kommunene i Midt-Gudbrandsdal regionen) Du har vært en sentral person i NKRF de siste årene. Hva vil du huske best? Hva mener du har hatt størst betydning? Det kommunale revisjons-norge er inne i, og har vært gjennom en enorm omstilling de siste 10 årene, både faglig og organisatorisk. Jeg har vært så heldig å ha deltatt i NKRF sammenheng både i forbindelse med innføring av RS-ene på slutten av 90-tallet, endringen innenfor forvaltningsrevisjon rundt 2000 og arbeidet med organisatoriske endringer gjennom PROREV og senere Kroslid-utvalget. Det jeg vil huske best er nok jobbingen rundt endringen av kommuneloven. Det medførte en god del kontakt både med departement og partifraksjonene i kommunalkomiteen. Hva som har betydd mest er vanskelig å si. Sett fra et faglig ståsted tenker jeg først og fremst på tre forhold: Arbeidet med RS-ene medførte at revisjon av et kommuneregnskap har blitt mer lik revisjon av regnskaper i privat sektor. Profesjonaliseringen av forvaltningsrevisjon har på sin side bidratt til å vise ulikhetene mellom foretningsdrift og kommunal virksomhet. I de nærmeste årene tror jeg likevel at resultatet knyttet til jobbingen med de nye forskriftene vil få størst betydning for revisjonsfunksjonen. Det er imidlertid ikke slik at hendelsene skjer i et vakuum. Uten de endringene som har skjedd innen regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon hadde nok ikke forskriftene fått den form og det innholdet de til slutt fikk. Strukturelt tror jeg at jobbingen med PRO- REV klarte å få kommunal revisjon på kartet for både sentrale og lokale myndigheter på en klarere måte enn tidligere. Vi ble mer synlige. Kroslid-utvalget (ordfører-utvalget) som var ordførernes videreføring av PROREV pekte ut en retning som langt på veg ser ut til å få gjennomslag. Det som mangler i forhold til Kroslid-utvalgets innstilling er etablering av et forpliktende samarbeid mellom revisjonsenhetene. Hva blir de viktigste utfordringene for deg i din nye jobb? Tanker for fremtiden? Innlandet Revisjon IKS ble etablert i år. Det er tre tidligere revisjonsenheter som har blitt slått sammen til ett selskap. Siden jeg begynte i sommer har fokus vært rettet mot å få organisasjonen på plass. Det store prosjektet er å få selskapet til å bli en markedsorientert organisasjon. Jeg ser en egenverdi i å være kom- 20

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05.

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05. Kommunal regnskapsstandard nr. 2 (revidert) (HU) Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05.2014 1 INNLEDNING OG

Detaljer

Klassifisering av finansielle instrumenter. telemarksforsking.no 1 Telemarksforsking

Klassifisering av finansielle instrumenter. telemarksforsking.no 1 Telemarksforsking Klassifisering av finansielle instrumenter telemarksforsking.no 1 Hva er et finansielt instrument? En kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for en part og en finansiell forpliktelse for en

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet GKRS har utarbeidet fire (4) notater om Grunnleggende prinsipper : 1. Rammeverk og grunnleggende prinsipper (40 sider) 2. Grunnleggende sammenhenger

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Driftsregnskap hovedtall Side 4 - Driftsregnskap skjema 1A 1B Side 5-6 - Investeringsregnskap

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Regnskapsføring av finansielle instrumenter Regnskapsføring av finansielle instrumenter Fagtreff for regnskapsrevisorer 15.11.12 Av Ailin Aastvedt telemarksforsking.no Telemarksforsking Ny standard KRS 11 Organisering Faglig bistand og skrivere

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Regnskapsføring av finansielle instrumenter Regnskapsføring av finansielle instrumenter Utkast til ny standard KRS 11 Hva vil dagen bringe? Om standarden og instrumentene Avtaletidspunktet Verdsettelse Fastrenteobligasjoner Derivater og opsjoner

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KMD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

NYTT FRÅ GKRS / REKNESKAP

NYTT FRÅ GKRS / REKNESKAP NYTT FRÅ GKRS / REKNESKAP Ingvar Linde Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS AGENDA KRS 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser Lån Utdeling

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 1 KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2015. Innholdsfortegnelse

ÅRSREGNSKAP 2015. Innholdsfortegnelse ÅRSREGNSKAP 2015 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2015 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Driftsregnskap hovedtall Side 4 - Driftsregnskap skjema 1A 1B Side 5-6 - Investeringsregnskap

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Serviceboks 2626 Lillehammer Til Medlemmene av foreningen GKRS KRD, KKD, KS, NKK, NKRF Kommuner og fylkeskommuner Kommunale og fylkeskommunale revisjonsenheter

Detaljer

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS ! t j t Årsregnskap I 2010 Finnbergåsen Eiendom AS \ .,.... I;:.r,ll'",,:.r!...:.:r.rr.r..ti:tlt#tt::il:\: a: l r a. rt,,:t l!11!r::::: i1:::;:1::lirilil '.:, 1 Finnbergåsen Eiendom AS Eiendeler Note 2010

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 117 753 3 308 288 Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter 3 117 804 3 308 288 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN. Årsregnskap 2012

Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN. Årsregnskap 2012 Organisasjonsnummer 993 962 724 STIFTELSEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN Resultatregnskap 01.01-31.12 Note 2012 2011 Finansielle inntekter og kostnader: Gaver/donasjoner 2 113 410 500 87 802 500 Renteinntekter

Detaljer

Kontrollutvalget Vang kommune

Kontrollutvalget Vang kommune Saksbeh: Finn Helge Lyster Tlf : 92018558 Ref :2014-006-FHL Sted og dato: Fagernes 17.11.2014 Til Møte nr 06/2014 Sak 013/ 2014 INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Mandag 8.12 kl. 09.00 i møterom Helin

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 6 Foreløpig standard (F)

Kommunal regnskapsstandard nr 6 Foreløpig standard (F) Kommunal regnskapsstandard nr 6 Foreløpig standard (F) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i foreningen GKRS 19.12.2013. Denne standarden erstatter KRS nr. 6 (F) fastsatt av styret 23.06.2005.

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK MÅ STANDARDENE FØLGES OG STATUS I ARBEIDET PR NOVEMBER 2006

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK MÅ STANDARDENE FØLGES OG STATUS I ARBEIDET PR NOVEMBER 2006 Av utredningsleder Jon Ivar Stakkeland Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Kristiansand november 2006 FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK MÅ STANDARDENE FØLGES OG STATUS I ARBEIDET PR NOVEMBER

Detaljer

Revisjonsplan Hordaland fylkeskommune 2011

Revisjonsplan Hordaland fylkeskommune 2011 Oppstartsmøte med økonomidirektør og ev fylkesrådmann Revisjonen har oppstartsmøte med økonomidirektør og fylkesrådmann tidlig på høsten for å gå kort gjennom revisjonsprosessen og for informasjonsutveksling

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer