Antibiotikabruk i sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Antibiotikabruk i sykehus"

Transkript

1 Av Jon Birger Haug Overlege Oslo universitetssykehus Prosjektleder Helsedirektoratet Norsk forum for sykehushygiene Årskonferanse 2011 Antibiotikabruk i sykehus Nye nasjonale retningslinjer

2 Disposisjon 1. Organisering av retningslinjearbeidet 2. Retningslinjens omfang 3. Kunnskapsgrunnlag og «GRADE» 4. Eksempler på anbefalinger 5. Utfordringer og «suksess-faktorer» 6. Konklusjoner (Veien Videre..)

3 Et myndighetsansvar

4 Nasjonal håndbok 2001 Helse Vest 2006 Helse Midt 2008 Helse Nord 2009 Aker / Bærum 2006 NELK (kun nett/pda) Legemiddelhåndboken 2010 Primærhelsetjenesten 2008/11

5 Representasjon fra andre spesialforeninger NORSK FORENING FOR ALLMENNMEDISIN NORSK FORENING FOR MED. MIKROBIOLOGI NORSK ANESTESIOLOGISK FORENING NORSK GYNEKOLOGISK FORENING KIRURGISKE FORENINGER: Norsk forening for otorinolaryngologi Norsk urologisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk ortopedisk forening Norsk forening for gastroent.kirurgi Norsk foren. for bryst- og endokrinkirurgi Norsk nevrokirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk karkirurgisk forening NORSK DERMATOLOGISK SELSKAP NORSK LUNGEMEDISINSK FORENING NORSK GASTROENTEROLOGISK FORENING NORSK NEVROLOGISK FORENING NORSK ONKOLOGISK FORENING NORSK REVMATOLOGISK FORENING En representant En representant En representant En representant En representant En representant En representant To representanter En representant En representant En representant En representant En representant To representanter En representant En representant En representant Ingen representant En representant Ingen representant Av 19 spesialforeninger er 17 representerte, alle med deltakere i arbeidsgrupper

6 Geografisk, faglig og aldersspredning ivaretatt Relevante institusjoner og brukere representert Redaksjonen

7 Retningslinjens omfang Kunnskapsgrunnlag og «GRADE»

8 «Cloud computing» Google Dokumenter, DropBox. Omfang, arbeidsmetode 15 terapikapitler, ett om kir. profylakse, ++ Ca anbefalinger?

9

10 Archibald L. Cochrane ( )

11 Innvendinger mot «Kunnskapsbasert medisin» Evidens- «tyranni» Nedvurderer klinisk erfaring og skjønn Antyder at beslutninger tatt uten støtte i randomiserte studier ikke er holdbare Medisin kan og skal ikke praktiseres etter en «kokebok»

12 EBM s «far» David L. Sackett Evidence based medicine is the conscientious, explicit, and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients

13 Ingen motsetning mellom «vulgær-debattantene»! The practice of evidence based medicine means integrating individual clinical expertise with the best available external clinical evidence from systematic research BMJ 1996 «Evidence Based medicine: What it it and what it isn t»

14 Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation (GRADE) Working Group applisert på: Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i sykehus

15 Systematiske litteratursøk Søke etter oppdatert kunnskap i øverste «pyramidenivå» FØRST!

16 Population Intervention - Comparator Outcome - eksempel SEPTISK ARTRITT: P I C O PICO1 P: Sykehusinnlagte pasienter med klinisk diagnose septisk artritt I: Intravenøs antibiotika behandling C: Peroral antibiotika behandling O: Primært endepunkt normalisering inf. markører, klinisk bedring; sekundært andel med residiver og sekveler PICO2 P: Sykehusinnlagte pasienter med klinisk diagnose septisk artritt I: Kort behandlingslengde 2 til 4 uker C: Lang behandlingslengde 4 til 12 uker O: Primært endepunkt normalisering inf. markører, klinisk bedring; sekundært andel med residiver og sekveler

17 Kvaliteten på dokumentasjonen avhenger av: Studietype Studiekvalitet Konsistens Direkthet Presisjon Publikasjonsskjevhet

18 Hjelpemiddel: «GRADEpro» dataprogrammet

19 Er det slik? Høy kvalitet litteratur = gode anbefalinger Lav kvalitet / ikke-eksisterende litteratur = dårlige anbefalinger

20 In What We Trust? Av alle amerikanske anbefalinger innen infeksjonsmedisin er halvparten basert på Expert Opinion, og kun 17% på «grade 1 evidens» Analysis of Overall Level of Evidence Behind Infectious Diseases Society of America Practice Guidelines Arch Intern Med. 2011;171(1):18-22

21 Anbefalingens styrke Sterk anbefaling: gruppen/ekspertpanelet er sikker på at de ønskete effekter ved å følge anbefalingen veier opp for de uønskete effektene. Betinget (Svak) anbefaling: gruppen/ekspertpanelet konkluderer med at de ønskete effekter ved å følge anbefalingen veier opp for de uønskete effektene, men er ikke sikker. Anbefaler Foreslår

22 Noen implikasjoner: sterk anbefaling For pasienter: De fleste pasientene vil ønske den gitte anbefalingen, og bare en liten del vil det ikke. For klinikere: De fleste pasienter bør tilbys den anbefalte handling/intervensjon. Oppfylling av anbefalingen er et fornuftig mål for god kvalitet i pasientbehandlingen. For beslutningstagere: Anbefalingen kan bli hevet til en retningslinje i de fleste situasjoner, og kan være egnet som en indikator for kvalitet i helsevesenet.

23 Noen implikasjoner: betinget anbefaling For pasienter: Majoriteten av pasientene vil ønske den anbefalte handling/intervensjon, mens mange vil det ikke. For klinikere: Vær beredt til å hjelpe pasienter å ta en avgjørelse som er mest mulig overensstemmende med deres egne, uttrykte verdier og normer. For beslutningstagere: Det er et behov for betydelig debatt og engasjement, med deltakelse av de som problemstillingen gjelder. Handlingen/intervensjonen vil ikke synes egnet som et mål for kvalitet i helsetjenesten.

24 Eksempler på anbefalinger

25 PICO1 P: Arteriell rekonstruksjon I: Antibiotikaprofylakse, ethvert preparat C: Placebo O: Sårinfeksjon Eksempel 1 - Antibiotikaprofylakse: Karkirurgi (1) GRADE evidence profile

26 Eksempel 1 - Antibiotikaprofylakse: Karkirurgi (2) Profylakse ved arteriell og venøs rekonstruksjon, med eller uten graft Medikament Dosering 1. dose gis Varighet Kommentar Anbefaling Standardregime Cefalotin 2 gr iv hvert 90. min. peroperativt 30 min. preoperativt Maksimum 4 doser Ved stort blodtap eller transfusjonsbehov vurderes å gi en ekstra dose Sterk for bruk av profylakse Betinget for valg av antibiotikum Ved penicillin straksallergi Klindamycin 600 mg iv min. preoperativt Maksimum 3 doser Sterk for bruk av profylakse Betinget for valg av antibiotikum Impregnerte graft (ordinære) Rifampicin ANBEFALES IKKE Sterk Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger: Infeksjoner etter karkirurgi er potensielt alvorlige, spesielt ved bruk av kunstgraft. Antibiotikaprofylakse ved arteriekirurgi reduserer risikoen for postoperativ sårinfeksjon og graftinfeksjon med ca. 75%. Profylakse med cefalotin, maksimum 4 doser, gis betinget anbefaling på empirisk grunnlag. Dette er i overensstemmelse med gjeldende antibiotikaprofylakse ved karkirurgiske sentra i Norge. Det er sterk anbefaling for å ikke å anbefale bruk av rifampicin-impregnerte graft basert på konklusjoner i studier av middels kvalitet, samt ut fra resistens- og kostnadshensyn.

27 Septisk artritt Eksempel 2 - Antibiotikaterapi: Septisk artritt Medikamenter Dosering Varighet Kommentar Anbefaling Empirisk terapi Empirisk terapi ved mulighet for gram negative mikrober (se risikogrupper under etiologi) Kloksa-/ dicloxacillin iv Cefuroxim iv Cefotaksim iv 1-2 gr x uker Justeres etter dyrkningssvar Sterk for antibiotikavalg Betinget for varighet 1,5 gr x 3 1 gr x uker 2-4 uker Justeres etter dyrkningssvar Sterk for antibiotikavalg Betinget for varighet Staphylococcus aureus Kloksa-/ dicloxacillin iv 1-2 gr x uker 2 uker ved rask/god behandlingsrespons overgang til po etter dager Betinget Streptococcus spp Benzylpenicillin iv 1,3 gr x 4 2-(4) uker 2 uker ved rask/god behandlingsrespons, overgang til po behandling etter 5-7 dager Betinget Enterobacteriacae Cefuroxim iv Cefotaksim iv Ciprofloksacin iv Ciprofloksacin po 1,5 gr x 3 1 gr x mg x mg x uker 2 uker ved rask behandlingsrespons. Ciprofloksacin: Overgang til po etter 1-2 dager hos stabil pasient Betinget Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger: Tross lav til middels kvalitet på litteratur, gis sterk anbefaling for valg av empiriske regimer ut fra tilstandens alvorlighet, antatte pasientpreferanser og kostnad/nytte-betraktninger. For øvrige regimer, hvor mikrobe er kjent, og for varighet av behandling, gis betinget anbefaling i erkjennelse av at resistensforhold og klinikk må tillegges større vekt.

28 Eksempel 3 - Antibiotikaterapi: Nevroborreliose Nevroborreliose med encefalitt og myelitt Medikamenter Dosering Varighet Kommentar Anbefaling Standard- Ceftriakson iv 2 gr x 1 14 dager Ved langvarige (>6 Betinget: Medikamentene er regime Penicillin G iv 3 gr x dager mnd) symptomer innbyrdes like effektive Cefotaksim iv 2 gr x 3 14 dager anbefales Betinget: Varighet av behandling i 3-4 behandling uker Ved penicillin straksallergi Doksycyklin 1 po 200 mg x 1 14 dager Betinget GRADE - ANBEFALINGENES STYRKE (Forslag):.. Det gis sterk anbefaling for behandling av nevroborreliose som anført. Samtidig gis sterk anbefaling om at diagnosen nevroborreliose skal stilles på grunnlag av diagnostikk som er akseptert av medisinsk mikrobiologisk (skandinavisk) miljø, jfr. over, og at indikasjonen for behandling deretter skal være vurdert av eller drøftet i nært samråd med nevrolog eller infeksjonsmedisiner.

29 Utfordringer og «sukesessfaktorer»

30 Generasjonsskifte for forfattere av faglige anbefalinger? «GOGAT «= Good Old Guys Around Table

31 «SADCAS «= Stressed, Active Doctors with Children And Spouse

32 SPØRREUNDERSØKELSE: «Vennligst angi det ene alternativet som gjelder deg når det gjelder skriftlig henvendelse om fristilling av tid fra Helsedirektoratet» Tidsklemma

33 «Varigheten av et retningslinjeprosjekt vil variere. Likevel bør en ha som utgangspunkt at et retningslinjearbeid skal gjennomføres innenfor en maksimal tidsramme på 18 til 36 måneder.» «Tidsbruken vil avhenge av prosjektets størrelse, antall faglige spørsmål som skal besvares, om det skal gjennomføres en egen kunnskapsoppsummering, eller om arbeidet i hovedsak skal bygge på allerede publiserte systematiske oversikter /retningslinjer.»

34 «Verktøyskuffen» må utvides Dagens hjelpemidler: «Pdf-malen» Krav, metode og veiledning

35 Uttrykt ønske om en betydelig bedre Web-løsning for Helsedirektoratet Eksempel: første halvdel av åpningsbilde «Hjerneslagretningslinjen»

36 Litteratur-lenker, slagretningslinjen

37 Forbilde: Up-To-Date Ønske: Et minimum av kontekstsensitivitet

38 Noen forslag til Suksess-faktorer GRADE-ekspertise «on site» i direktoratet, eller i nært samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter Retningslinje-sekretariat som tilbyr kontorstøtte Bedret funksjonalitet for Web-plattform Mulighet for å lage f.eks. iphone/apps Reel iverksetting av en tidlig planlagt implementering

39 Konklusjoner Det er nyttig og nødvendig å involvere (store) deler av et fagmiljø i et retningslinjearbeid. Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap om GRADE verken hos de aller fleste leger eller i Helsedirektoratet. En ny, kvalitetssikret retningslinje tar svært mye tid å lage. Sykehusleger må få reelt fristilt tid til denne type oppdrag. Med dagens forutsetninger må en omfattende retningslinje, som vår, gjennomføre GRADE-vurderinger i prioriterte trinn.

40 Men, vi skal komme i mål Alternativ 1 (om ikke så brått...) Alternativ 2

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Detaljer

Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål

Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål Elin Helset Overlege Dr.med Kirurgisk Intensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Ullevål l Universitets

Detaljer

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Dagens Medisin Arena 6. Mars 2013 Om nye metoder for å beregne risiko og nytte og en ny generasjon faglige retningslinjer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik Jeg har ingen finansielle interessekonflikter,

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar? Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Som man roper i skogen får man svar.. Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet

Detaljer

Kliniske oppslagsverk

Kliniske oppslagsverk Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon:

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon: INNMELDINGSSKJEMA Vennligst send med kopi av norsk autorisasjon eller midlertidig lisens. Leger uten autorisasjon/lisens i Norge må vedlegge godkjent/bevitnet papirer på medisinsk embetseksamen. Sendes:

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Implemententering av retningslinjer for lindrende behandling: Omsider KLoK i praksis? Per Olav Vandvik, HSØ Lindrende Januar 2016 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Implementering av retningslinjer for lindrende

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Stabilisering av columna

Stabilisering av columna Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse

Detaljer

Evidensbasert sykepleie - en farbar vei?

Evidensbasert sykepleie - en farbar vei? Evidensbasert sykepleie - en farbar vei? Evidensbasert praksis løsning, tragedie eller noe midt i mellom? Hva er evidensbasert medisin/sykepleie? EBM is the conscientious, explicit, and judicious use of

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet Spørsmål og svar-tjeneste for

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Veiledning i antibiotikabruk

Veiledning i antibiotikabruk Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomitéen ved St. Olavs Hospital Mai 2009 Innhold Forord 3 1. Antibiotikaprofylakse ved kirurgi 1.1 Generelle prinsipper 4 1.2 Antibiotikaprofylakse mot

Detaljer

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de?

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de? Inger Natvig Norderhaug, Brynjar Fure, Liv Merete Reinar, Marianne Klemp, Gro Jamtvedt Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de? Michael 2012;9:

Detaljer

Veiledning i antibiotikabruk

Veiledning i antibiotikabruk Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital September 2008 St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 3 1. Antibiotikaprofylakse

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER Beslutninger og erfaringer fra revmatologisk seksjon Drammen Sykehus VVHF Åse S. Lexberg, avdelings overlege, revmatologisk seksjon,

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH. Nettundervisning våren 2015

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH. Nettundervisning våren 2015 Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH Nettundervisning våren 2015 1 Bakgrunn PIAH nå inkludert i NOIS-registerforskrift Rundskriv fra Helsedirektoratet

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Na Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Agenda Undervisning og gruppearbeid, med fiktiv kasuistikk og relatert til egen virksomhet. Effektiv implementering av tiltakspakken

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Dette er en revidering av eksisterende retningslinje for medikamentell behandling av kjemoterapiindusert kvalme

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151 Antibiotikabruk i sykehus Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014 Kortversjon IS-2151 Forord Denne kortversjonen er basert på fullversjonen av Nasjonal faglig retningslinje

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto

Detaljer

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det

Detaljer

Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten

Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Konferanse i regi av Nasjonalt Senter for distriktsmedisin Bodø 13. mars 2008 Helse Nord RHF

Detaljer

Spørsmålsformulering. Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus

Spørsmålsformulering. Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus Spørsmålsformulering Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus Den best tilgjengelige kunnskap Den beste tilgjengelige kunnskap www.kunnskapsbasertpraksis.no

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige

Detaljer

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Hanne-Merete Eriksen Seniorrådgiver, Folkehelseinstiuttet Hva er NOIS? NOIS: Norsk overvåkingssystem for

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013 FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013 KASUS 44 DIAGNOSE - BAKTERIELL SPONDYLITT Behandling kloxacillin 2 g x 4 iv (4 uker)+ aminoglykosid iv (2 uker) Indikasjon

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Minstekrav for fagprosedyrer.

Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Minstekrav for fagprosedyrer. Karin Borgen Klinikere trenger fagprosedyrer hver dag. Skal det være

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi. Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem?

Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi. Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem? Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem? mette.walberg@vestreviken.no 14. oktober 2015 Find failures Find failures Vurdering av risiko

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit

Detaljer

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern?

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Me-e Walberg, smi-evernoverlege Vestre Viken 6. november me-e.walberg@vestreviken.no Vestre Viken består av åtte klinikker (befolkning: 500.000 mennesker) Bærum sykehus

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Kjell Magne Tveit Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus Bakgrunn Avd.leder Avdeling for kreftbehandling, OUS Professor

Detaljer

Velocity search. Helsebiblioteket

Velocity search. Helsebiblioteket IBM Smarter Business 07.11.2012 Velocity search og Helsebiblioteket Runar Eggen, seniorrådgiver, Helsebiblioteket Skal snakke om Helsebiblioteket Innhold fra mange forskjellige kilder Velocity søkemotor

Detaljer

IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger

IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger Sigrun Losada Eskeland Forskningsavdelingen Bærum Sykehus Vestre Viken HF Agenda

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer