Antibiotikabruk i sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Antibiotikabruk i sykehus"

Transkript

1 Av Jon Birger Haug Overlege Oslo universitetssykehus Prosjektleder Helsedirektoratet Norsk forum for sykehushygiene Årskonferanse 2011 Antibiotikabruk i sykehus Nye nasjonale retningslinjer

2 Disposisjon 1. Organisering av retningslinjearbeidet 2. Retningslinjens omfang 3. Kunnskapsgrunnlag og «GRADE» 4. Eksempler på anbefalinger 5. Utfordringer og «suksess-faktorer» 6. Konklusjoner (Veien Videre..)

3 Et myndighetsansvar

4 Nasjonal håndbok 2001 Helse Vest 2006 Helse Midt 2008 Helse Nord 2009 Aker / Bærum 2006 NELK (kun nett/pda) Legemiddelhåndboken 2010 Primærhelsetjenesten 2008/11

5 Representasjon fra andre spesialforeninger NORSK FORENING FOR ALLMENNMEDISIN NORSK FORENING FOR MED. MIKROBIOLOGI NORSK ANESTESIOLOGISK FORENING NORSK GYNEKOLOGISK FORENING KIRURGISKE FORENINGER: Norsk forening for otorinolaryngologi Norsk urologisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk ortopedisk forening Norsk forening for gastroent.kirurgi Norsk foren. for bryst- og endokrinkirurgi Norsk nevrokirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk karkirurgisk forening NORSK DERMATOLOGISK SELSKAP NORSK LUNGEMEDISINSK FORENING NORSK GASTROENTEROLOGISK FORENING NORSK NEVROLOGISK FORENING NORSK ONKOLOGISK FORENING NORSK REVMATOLOGISK FORENING En representant En representant En representant En representant En representant En representant En representant To representanter En representant En representant En representant En representant En representant To representanter En representant En representant En representant Ingen representant En representant Ingen representant Av 19 spesialforeninger er 17 representerte, alle med deltakere i arbeidsgrupper

6 Geografisk, faglig og aldersspredning ivaretatt Relevante institusjoner og brukere representert Redaksjonen

7 Retningslinjens omfang Kunnskapsgrunnlag og «GRADE»

8 «Cloud computing» Google Dokumenter, DropBox. Omfang, arbeidsmetode 15 terapikapitler, ett om kir. profylakse, ++ Ca anbefalinger?

9

10 Archibald L. Cochrane ( )

11 Innvendinger mot «Kunnskapsbasert medisin» Evidens- «tyranni» Nedvurderer klinisk erfaring og skjønn Antyder at beslutninger tatt uten støtte i randomiserte studier ikke er holdbare Medisin kan og skal ikke praktiseres etter en «kokebok»

12 EBM s «far» David L. Sackett Evidence based medicine is the conscientious, explicit, and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients

13 Ingen motsetning mellom «vulgær-debattantene»! The practice of evidence based medicine means integrating individual clinical expertise with the best available external clinical evidence from systematic research BMJ 1996 «Evidence Based medicine: What it it and what it isn t»

14 Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation (GRADE) Working Group applisert på: Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i sykehus

15 Systematiske litteratursøk Søke etter oppdatert kunnskap i øverste «pyramidenivå» FØRST!

16 Population Intervention - Comparator Outcome - eksempel SEPTISK ARTRITT: P I C O PICO1 P: Sykehusinnlagte pasienter med klinisk diagnose septisk artritt I: Intravenøs antibiotika behandling C: Peroral antibiotika behandling O: Primært endepunkt normalisering inf. markører, klinisk bedring; sekundært andel med residiver og sekveler PICO2 P: Sykehusinnlagte pasienter med klinisk diagnose septisk artritt I: Kort behandlingslengde 2 til 4 uker C: Lang behandlingslengde 4 til 12 uker O: Primært endepunkt normalisering inf. markører, klinisk bedring; sekundært andel med residiver og sekveler

17 Kvaliteten på dokumentasjonen avhenger av: Studietype Studiekvalitet Konsistens Direkthet Presisjon Publikasjonsskjevhet

18 Hjelpemiddel: «GRADEpro» dataprogrammet

19 Er det slik? Høy kvalitet litteratur = gode anbefalinger Lav kvalitet / ikke-eksisterende litteratur = dårlige anbefalinger

20 In What We Trust? Av alle amerikanske anbefalinger innen infeksjonsmedisin er halvparten basert på Expert Opinion, og kun 17% på «grade 1 evidens» Analysis of Overall Level of Evidence Behind Infectious Diseases Society of America Practice Guidelines Arch Intern Med. 2011;171(1):18-22

21 Anbefalingens styrke Sterk anbefaling: gruppen/ekspertpanelet er sikker på at de ønskete effekter ved å følge anbefalingen veier opp for de uønskete effektene. Betinget (Svak) anbefaling: gruppen/ekspertpanelet konkluderer med at de ønskete effekter ved å følge anbefalingen veier opp for de uønskete effektene, men er ikke sikker. Anbefaler Foreslår

22 Noen implikasjoner: sterk anbefaling For pasienter: De fleste pasientene vil ønske den gitte anbefalingen, og bare en liten del vil det ikke. For klinikere: De fleste pasienter bør tilbys den anbefalte handling/intervensjon. Oppfylling av anbefalingen er et fornuftig mål for god kvalitet i pasientbehandlingen. For beslutningstagere: Anbefalingen kan bli hevet til en retningslinje i de fleste situasjoner, og kan være egnet som en indikator for kvalitet i helsevesenet.

23 Noen implikasjoner: betinget anbefaling For pasienter: Majoriteten av pasientene vil ønske den anbefalte handling/intervensjon, mens mange vil det ikke. For klinikere: Vær beredt til å hjelpe pasienter å ta en avgjørelse som er mest mulig overensstemmende med deres egne, uttrykte verdier og normer. For beslutningstagere: Det er et behov for betydelig debatt og engasjement, med deltakelse av de som problemstillingen gjelder. Handlingen/intervensjonen vil ikke synes egnet som et mål for kvalitet i helsetjenesten.

24 Eksempler på anbefalinger

25 PICO1 P: Arteriell rekonstruksjon I: Antibiotikaprofylakse, ethvert preparat C: Placebo O: Sårinfeksjon Eksempel 1 - Antibiotikaprofylakse: Karkirurgi (1) GRADE evidence profile

26 Eksempel 1 - Antibiotikaprofylakse: Karkirurgi (2) Profylakse ved arteriell og venøs rekonstruksjon, med eller uten graft Medikament Dosering 1. dose gis Varighet Kommentar Anbefaling Standardregime Cefalotin 2 gr iv hvert 90. min. peroperativt 30 min. preoperativt Maksimum 4 doser Ved stort blodtap eller transfusjonsbehov vurderes å gi en ekstra dose Sterk for bruk av profylakse Betinget for valg av antibiotikum Ved penicillin straksallergi Klindamycin 600 mg iv min. preoperativt Maksimum 3 doser Sterk for bruk av profylakse Betinget for valg av antibiotikum Impregnerte graft (ordinære) Rifampicin ANBEFALES IKKE Sterk Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger: Infeksjoner etter karkirurgi er potensielt alvorlige, spesielt ved bruk av kunstgraft. Antibiotikaprofylakse ved arteriekirurgi reduserer risikoen for postoperativ sårinfeksjon og graftinfeksjon med ca. 75%. Profylakse med cefalotin, maksimum 4 doser, gis betinget anbefaling på empirisk grunnlag. Dette er i overensstemmelse med gjeldende antibiotikaprofylakse ved karkirurgiske sentra i Norge. Det er sterk anbefaling for å ikke å anbefale bruk av rifampicin-impregnerte graft basert på konklusjoner i studier av middels kvalitet, samt ut fra resistens- og kostnadshensyn.

27 Septisk artritt Eksempel 2 - Antibiotikaterapi: Septisk artritt Medikamenter Dosering Varighet Kommentar Anbefaling Empirisk terapi Empirisk terapi ved mulighet for gram negative mikrober (se risikogrupper under etiologi) Kloksa-/ dicloxacillin iv Cefuroxim iv Cefotaksim iv 1-2 gr x uker Justeres etter dyrkningssvar Sterk for antibiotikavalg Betinget for varighet 1,5 gr x 3 1 gr x uker 2-4 uker Justeres etter dyrkningssvar Sterk for antibiotikavalg Betinget for varighet Staphylococcus aureus Kloksa-/ dicloxacillin iv 1-2 gr x uker 2 uker ved rask/god behandlingsrespons overgang til po etter dager Betinget Streptococcus spp Benzylpenicillin iv 1,3 gr x 4 2-(4) uker 2 uker ved rask/god behandlingsrespons, overgang til po behandling etter 5-7 dager Betinget Enterobacteriacae Cefuroxim iv Cefotaksim iv Ciprofloksacin iv Ciprofloksacin po 1,5 gr x 3 1 gr x mg x mg x uker 2 uker ved rask behandlingsrespons. Ciprofloksacin: Overgang til po etter 1-2 dager hos stabil pasient Betinget Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger: Tross lav til middels kvalitet på litteratur, gis sterk anbefaling for valg av empiriske regimer ut fra tilstandens alvorlighet, antatte pasientpreferanser og kostnad/nytte-betraktninger. For øvrige regimer, hvor mikrobe er kjent, og for varighet av behandling, gis betinget anbefaling i erkjennelse av at resistensforhold og klinikk må tillegges større vekt.

28 Eksempel 3 - Antibiotikaterapi: Nevroborreliose Nevroborreliose med encefalitt og myelitt Medikamenter Dosering Varighet Kommentar Anbefaling Standard- Ceftriakson iv 2 gr x 1 14 dager Ved langvarige (>6 Betinget: Medikamentene er regime Penicillin G iv 3 gr x dager mnd) symptomer innbyrdes like effektive Cefotaksim iv 2 gr x 3 14 dager anbefales Betinget: Varighet av behandling i 3-4 behandling uker Ved penicillin straksallergi Doksycyklin 1 po 200 mg x 1 14 dager Betinget GRADE - ANBEFALINGENES STYRKE (Forslag):.. Det gis sterk anbefaling for behandling av nevroborreliose som anført. Samtidig gis sterk anbefaling om at diagnosen nevroborreliose skal stilles på grunnlag av diagnostikk som er akseptert av medisinsk mikrobiologisk (skandinavisk) miljø, jfr. over, og at indikasjonen for behandling deretter skal være vurdert av eller drøftet i nært samråd med nevrolog eller infeksjonsmedisiner.

29 Utfordringer og «sukesessfaktorer»

30 Generasjonsskifte for forfattere av faglige anbefalinger? «GOGAT «= Good Old Guys Around Table

31 «SADCAS «= Stressed, Active Doctors with Children And Spouse

32 SPØRREUNDERSØKELSE: «Vennligst angi det ene alternativet som gjelder deg når det gjelder skriftlig henvendelse om fristilling av tid fra Helsedirektoratet» Tidsklemma

33 «Varigheten av et retningslinjeprosjekt vil variere. Likevel bør en ha som utgangspunkt at et retningslinjearbeid skal gjennomføres innenfor en maksimal tidsramme på 18 til 36 måneder.» «Tidsbruken vil avhenge av prosjektets størrelse, antall faglige spørsmål som skal besvares, om det skal gjennomføres en egen kunnskapsoppsummering, eller om arbeidet i hovedsak skal bygge på allerede publiserte systematiske oversikter /retningslinjer.»

34 «Verktøyskuffen» må utvides Dagens hjelpemidler: «Pdf-malen» Krav, metode og veiledning

35 Uttrykt ønske om en betydelig bedre Web-løsning for Helsedirektoratet Eksempel: første halvdel av åpningsbilde «Hjerneslagretningslinjen»

36 Litteratur-lenker, slagretningslinjen

37 Forbilde: Up-To-Date Ønske: Et minimum av kontekstsensitivitet

38 Noen forslag til Suksess-faktorer GRADE-ekspertise «on site» i direktoratet, eller i nært samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter Retningslinje-sekretariat som tilbyr kontorstøtte Bedret funksjonalitet for Web-plattform Mulighet for å lage f.eks. iphone/apps Reel iverksetting av en tidlig planlagt implementering

39 Konklusjoner Det er nyttig og nødvendig å involvere (store) deler av et fagmiljø i et retningslinjearbeid. Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap om GRADE verken hos de aller fleste leger eller i Helsedirektoratet. En ny, kvalitetssikret retningslinje tar svært mye tid å lage. Sykehusleger må få reelt fristilt tid til denne type oppdrag. Med dagens forutsetninger må en omfattende retningslinje, som vår, gjennomføre GRADE-vurderinger i prioriterte trinn.

40 Men, vi skal komme i mål Alternativ 1 (om ikke så brått...) Alternativ 2

Antibiotikabruk i sykehus

Antibiotikabruk i sykehus Av Jon Birger Haug Overlege, Oslo universitetssykehus Prosjektleder, Helsedirektoratet Indremedisinsk høstmøte 27.10.2011 Antibiotikabruk i sykehus Nye nasjonale retningslinjer Disposisjon 1. Organisering

Detaljer

Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi. Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold

Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi. Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold Antibiotikaprofylakse i kirurgien prinsipper (1) 1. Det må skilles

Detaljer

Anteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming

Anteriora entandsluckan - olika protetiska lösningar. En evidens-basert tilnærming Anteriora entandsluckan olika protetiska lösningar En evidensbasert tilnærming Ola Hansson Percy Milleding Sven Scholander Asbjørn Jokstad Evidence Based Medicine Evidencebased medicine is the conscientious,

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Detaljer

Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål

Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål Elin Helset Overlege Dr.med Kirurgisk Intensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Ullevål l Universitets

Detaljer

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Dagens Medisin Arena 6. Mars 2013 Om nye metoder for å beregne risiko og nytte og en ny generasjon faglige retningslinjer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik Jeg har ingen finansielle interessekonflikter,

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer?

Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer? NSHs Årskonferanse 2005 9. september 2005 Hva er evidence based medicine? - et felt med klare utfordringer? John-Arne Røttingen, direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Disposisjon Evidence

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon

Detaljer

Kliniske oppslagsverk

Kliniske oppslagsverk Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar? Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Som man roper i skogen får man svar.. Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet

Detaljer

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Disposisjon Definisjon av rasjonell antibiotikabruk Antibiotikastyringsprogram Hvorfor

Detaljer

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Hvor og hvordan finner du svar på

Hvor og hvordan finner du svar på Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER Beslutninger og erfaringer fra revmatologisk seksjon Drammen Sykehus VVHF Åse S. Lexberg, avdelings overlege, revmatologisk seksjon,

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet Spørsmål og svar-tjeneste for

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon:

INNMELDINGSSKJEMA. Etternavn: Mobil: Fornavn: Telefon: Fødselsdato: Personnummer: Postnr/sted: Land. Avd./seksjon: INNMELDINGSSKJEMA Vennligst send med kopi av norsk autorisasjon eller midlertidig lisens. Leger uten autorisasjon/lisens i Norge må vedlegge godkjent/bevitnet papirer på medisinsk embetseksamen. Sendes:

Detaljer

Veiledning i antibiotikabruk

Veiledning i antibiotikabruk Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomitéen ved St. Olavs Hospital Mai 2009 Innhold Forord 3 1. Antibiotikaprofylakse ved kirurgi 1.1 Generelle prinsipper 4 1.2 Antibiotikaprofylakse mot

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Implemententering av retningslinjer for lindrende behandling: Omsider KLoK i praksis? Per Olav Vandvik, HSØ Lindrende Januar 2016 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Implementering av retningslinjer for lindrende

Detaljer

Stabilisering av columna

Stabilisering av columna Norwegian trauma competency service Stabilisering av columna Metode, fremgangsmåte og resultat Elisabeth Jeppesen MPH, PhD Beskyttelse av columna - historikk 80 tallet: under bokstaven A i ATLS primærundersøkelse

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH. Nettundervisning våren 2015

Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH. Nettundervisning våren 2015 Prevalensundersøkelser av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, NOIS-PIAH Nettundervisning våren 2015 1 Bakgrunn PIAH nå inkludert i NOIS-registerforskrift Rundskriv fra Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus

Detaljer

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de?

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de? Inger Natvig Norderhaug, Brynjar Fure, Liv Merete Reinar, Marianne Klemp, Gro Jamtvedt Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de? Michael 2012;9:

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter

Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter INGRID SMITH OVERLEGE, 1. AMANUENSIS KAS, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kunsten å velge rett antikoagulasjon:

Kunsten å velge rett antikoagulasjon: Per Olav Vandvik og Per Morten Sandset Labkurs PMU 21 Oktober 2014 Kunsten å velge rett antikoagulasjon: Eksempler fra troverdige retningslinjer med sterke og svake anbefalinger www.nsth.no Interesse-erklæring

Detaljer

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Veiledning i antibiotikabruk

Veiledning i antibiotikabruk Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital September 2008 St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 3 1. Antibiotikaprofylakse

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?

Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI? Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?? Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus PMU 27.10.16 UVI HUSK Kunsten å være lege er å underholde pasientene mens de

Detaljer

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Na Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Agenda Undervisning og gruppearbeid, med fiktiv kasuistikk og relatert til egen virksomhet. Effektiv implementering av tiltakspakken

Detaljer

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Dette er en revidering av eksisterende retningslinje for medikamentell behandling av kjemoterapiindusert kvalme

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

Evidensbasert sykepleie - en farbar vei?

Evidensbasert sykepleie - en farbar vei? Evidensbasert sykepleie - en farbar vei? Evidensbasert praksis løsning, tragedie eller noe midt i mellom? Hva er evidensbasert medisin/sykepleie? EBM is the conscientious, explicit, and judicious use of

Detaljer

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud

Detaljer

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?

Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis? Kunnskapsbasert helsetjeneste Empiri, empati og evidence 4. mai 2006 Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis? John-Arne Røttingen

Detaljer

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet. Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Fagprosedyrer - nye tider?

Fagprosedyrer - nye tider? Fagprosedyrer - nye tider? Karin Borgen, Spesialrådgiver og Intensivsykepleier Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet 5.12.2016 Vi har en lang tradisjon med konsensusbaserte fagprosedyrer Skriver ned

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hvordan kan jeg vite om min praksis er kunnskapsbasert?

Hvordan kan jeg vite om min praksis er kunnskapsbasert? Kunnskapssenterets årskonferanse 13. sept 2007 Hvordan kan jeg vite om min praksis er kunnskapsbasert? Per Olav Vandvik og Gro Jamtvedt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Plan for sesjonen Hva

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer

Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Karin Borgen Prosjektleder for nasjonale prosedyrer Leder for Nasjonalt nettverk for kliniske prosedyrer Leder styringsgruppe for kunnskapsbasert praksis Fagutviklingssykepleier,

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av?

Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, FoU-avdelingen, Helse-Bergen

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Kategori Pasientbehandling atikk Gyldig fra 05.12.2011 Organisatorisk plassering Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Revmatologisk avd. Versjon 1.00 Skjema Dok. eier Solveig

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151 Antibiotikabruk i sykehus Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014 Kortversjon IS-2151 Forord Denne kortversjonen er basert på fullversjonen av Nasjonal faglig retningslinje

Detaljer

Hvilken nytte har vi av

Hvilken nytte har vi av Astrid Austvoll-Dahlgren Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hvilken nytte har vi av brukerkunnskap? Innhold Hva? Hvorfor? Hvilken? Hva menes med brukermedvirkning? De som berøres av

Detaljer

Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus. Rigmor C Berg 29.

Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus. Rigmor C Berg 29. Introduksjon til kunnskapsbasert praksis og oppsummert forskning på sosialt arbeid i somatiske sykehus Rigmor C Berg 29. september 2016 Agenda 1. Hva er kunnskapsbasert praksis? 2. Hva trengs for å jobbe

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Metodevarsling. Erfaringer fra etablering av metodevarsling som del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Metodevarsling. Erfaringer fra etablering av metodevarsling som del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Erfaringer fra etablering av metodevarsling som del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Metodevarsling Vigdis Lauvrak, seniorforsker seksjon for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental

Detaljer