Antibiotikabruk i sykehus

Transkript

1 Av Jon Birger Haug Overlege Oslo universitetssykehus Prosjektleder Helsedirektoratet Norsk forum for sykehushygiene Årskonferanse 2011 Antibiotikabruk i sykehus Nye nasjonale retningslinjer

2 Disposisjon 1. Organisering av retningslinjearbeidet 2. Retningslinjens omfang 3. Kunnskapsgrunnlag og «GRADE» 4. Eksempler på anbefalinger 5. Utfordringer og «suksess-faktorer» 6. Konklusjoner (Veien Videre..)

3 Et myndighetsansvar

4 Nasjonal håndbok 2001 Helse Vest 2006 Helse Midt 2008 Helse Nord 2009 Aker / Bærum 2006 NELK (kun nett/pda) Legemiddelhåndboken 2010 Primærhelsetjenesten 2008/11

5 Representasjon fra andre spesialforeninger NORSK FORENING FOR ALLMENNMEDISIN NORSK FORENING FOR MED. MIKROBIOLOGI NORSK ANESTESIOLOGISK FORENING NORSK GYNEKOLOGISK FORENING KIRURGISKE FORENINGER: Norsk forening for otorinolaryngologi Norsk urologisk forening Norsk plastikkirurgisk forening Norsk ortopedisk forening Norsk forening for gastroent.kirurgi Norsk foren. for bryst- og endokrinkirurgi Norsk nevrokirurgisk forening Norsk thoraxkirurgisk forening Norsk karkirurgisk forening NORSK DERMATOLOGISK SELSKAP NORSK LUNGEMEDISINSK FORENING NORSK GASTROENTEROLOGISK FORENING NORSK NEVROLOGISK FORENING NORSK ONKOLOGISK FORENING NORSK REVMATOLOGISK FORENING En representant En representant En representant En representant En representant En representant En representant To representanter En representant En representant En representant En representant En representant To representanter En representant En representant En representant Ingen representant En representant Ingen representant Av 19 spesialforeninger er 17 representerte, alle med deltakere i arbeidsgrupper

6 Geografisk, faglig og aldersspredning ivaretatt Relevante institusjoner og brukere representert Redaksjonen

7 Retningslinjens omfang Kunnskapsgrunnlag og «GRADE»

8 «Cloud computing» Google Dokumenter, DropBox. Omfang, arbeidsmetode 15 terapikapitler, ett om kir. profylakse, ++ Ca anbefalinger?

9

10 Archibald L. Cochrane ( )

11 Innvendinger mot «Kunnskapsbasert medisin» Evidens- «tyranni» Nedvurderer klinisk erfaring og skjønn Antyder at beslutninger tatt uten støtte i randomiserte studier ikke er holdbare Medisin kan og skal ikke praktiseres etter en «kokebok»

12 EBM s «far» David L. Sackett Evidence based medicine is the conscientious, explicit, and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients

13 Ingen motsetning mellom «vulgær-debattantene»! The practice of evidence based medicine means integrating individual clinical expertise with the best available external clinical evidence from systematic research BMJ 1996 «Evidence Based medicine: What it it and what it isn t»

14 Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation (GRADE) Working Group applisert på: Nasjonal retningslinje for antibiotikabruk i sykehus

15 Systematiske litteratursøk Søke etter oppdatert kunnskap i øverste «pyramidenivå» FØRST!

16 Population Intervention - Comparator Outcome - eksempel SEPTISK ARTRITT: P I C O PICO1 P: Sykehusinnlagte pasienter med klinisk diagnose septisk artritt I: Intravenøs antibiotika behandling C: Peroral antibiotika behandling O: Primært endepunkt normalisering inf. markører, klinisk bedring; sekundært andel med residiver og sekveler PICO2 P: Sykehusinnlagte pasienter med klinisk diagnose septisk artritt I: Kort behandlingslengde 2 til 4 uker C: Lang behandlingslengde 4 til 12 uker O: Primært endepunkt normalisering inf. markører, klinisk bedring; sekundært andel med residiver og sekveler

17 Kvaliteten på dokumentasjonen avhenger av: Studietype Studiekvalitet Konsistens Direkthet Presisjon Publikasjonsskjevhet

18 Hjelpemiddel: «GRADEpro» dataprogrammet

19 Er det slik? Høy kvalitet litteratur = gode anbefalinger Lav kvalitet / ikke-eksisterende litteratur = dårlige anbefalinger

20 In What We Trust? Av alle amerikanske anbefalinger innen infeksjonsmedisin er halvparten basert på Expert Opinion, og kun 17% på «grade 1 evidens» Analysis of Overall Level of Evidence Behind Infectious Diseases Society of America Practice Guidelines Arch Intern Med. 2011;171(1):18-22

21 Anbefalingens styrke Sterk anbefaling: gruppen/ekspertpanelet er sikker på at de ønskete effekter ved å følge anbefalingen veier opp for de uønskete effektene. Betinget (Svak) anbefaling: gruppen/ekspertpanelet konkluderer med at de ønskete effekter ved å følge anbefalingen veier opp for de uønskete effektene, men er ikke sikker. Anbefaler Foreslår

22 Noen implikasjoner: sterk anbefaling For pasienter: De fleste pasientene vil ønske den gitte anbefalingen, og bare en liten del vil det ikke. For klinikere: De fleste pasienter bør tilbys den anbefalte handling/intervensjon. Oppfylling av anbefalingen er et fornuftig mål for god kvalitet i pasientbehandlingen. For beslutningstagere: Anbefalingen kan bli hevet til en retningslinje i de fleste situasjoner, og kan være egnet som en indikator for kvalitet i helsevesenet.

23 Noen implikasjoner: betinget anbefaling For pasienter: Majoriteten av pasientene vil ønske den anbefalte handling/intervensjon, mens mange vil det ikke. For klinikere: Vær beredt til å hjelpe pasienter å ta en avgjørelse som er mest mulig overensstemmende med deres egne, uttrykte verdier og normer. For beslutningstagere: Det er et behov for betydelig debatt og engasjement, med deltakelse av de som problemstillingen gjelder. Handlingen/intervensjonen vil ikke synes egnet som et mål for kvalitet i helsetjenesten.

24 Eksempler på anbefalinger

25 PICO1 P: Arteriell rekonstruksjon I: Antibiotikaprofylakse, ethvert preparat C: Placebo O: Sårinfeksjon Eksempel 1 - Antibiotikaprofylakse: Karkirurgi (1) GRADE evidence profile

26 Eksempel 1 - Antibiotikaprofylakse: Karkirurgi (2) Profylakse ved arteriell og venøs rekonstruksjon, med eller uten graft Medikament Dosering 1. dose gis Varighet Kommentar Anbefaling Standardregime Cefalotin 2 gr iv hvert 90. min. peroperativt 30 min. preoperativt Maksimum 4 doser Ved stort blodtap eller transfusjonsbehov vurderes å gi en ekstra dose Sterk for bruk av profylakse Betinget for valg av antibiotikum Ved penicillin straksallergi Klindamycin 600 mg iv min. preoperativt Maksimum 3 doser Sterk for bruk av profylakse Betinget for valg av antibiotikum Impregnerte graft (ordinære) Rifampicin ANBEFALES IKKE Sterk Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger: Infeksjoner etter karkirurgi er potensielt alvorlige, spesielt ved bruk av kunstgraft. Antibiotikaprofylakse ved arteriekirurgi reduserer risikoen for postoperativ sårinfeksjon og graftinfeksjon med ca. 75%. Profylakse med cefalotin, maksimum 4 doser, gis betinget anbefaling på empirisk grunnlag. Dette er i overensstemmelse med gjeldende antibiotikaprofylakse ved karkirurgiske sentra i Norge. Det er sterk anbefaling for å ikke å anbefale bruk av rifampicin-impregnerte graft basert på konklusjoner i studier av middels kvalitet, samt ut fra resistens- og kostnadshensyn.

27 Septisk artritt Eksempel 2 - Antibiotikaterapi: Septisk artritt Medikamenter Dosering Varighet Kommentar Anbefaling Empirisk terapi Empirisk terapi ved mulighet for gram negative mikrober (se risikogrupper under etiologi) Kloksa-/ dicloxacillin iv Cefuroxim iv Cefotaksim iv 1-2 gr x uker Justeres etter dyrkningssvar Sterk for antibiotikavalg Betinget for varighet 1,5 gr x 3 1 gr x uker 2-4 uker Justeres etter dyrkningssvar Sterk for antibiotikavalg Betinget for varighet Staphylococcus aureus Kloksa-/ dicloxacillin iv 1-2 gr x uker 2 uker ved rask/god behandlingsrespons overgang til po etter dager Betinget Streptococcus spp Benzylpenicillin iv 1,3 gr x 4 2-(4) uker 2 uker ved rask/god behandlingsrespons, overgang til po behandling etter 5-7 dager Betinget Enterobacteriacae Cefuroxim iv Cefotaksim iv Ciprofloksacin iv Ciprofloksacin po 1,5 gr x 3 1 gr x mg x mg x uker 2 uker ved rask behandlingsrespons. Ciprofloksacin: Overgang til po etter 1-2 dager hos stabil pasient Betinget Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger: Tross lav til middels kvalitet på litteratur, gis sterk anbefaling for valg av empiriske regimer ut fra tilstandens alvorlighet, antatte pasientpreferanser og kostnad/nytte-betraktninger. For øvrige regimer, hvor mikrobe er kjent, og for varighet av behandling, gis betinget anbefaling i erkjennelse av at resistensforhold og klinikk må tillegges større vekt.

28 Eksempel 3 - Antibiotikaterapi: Nevroborreliose Nevroborreliose med encefalitt og myelitt Medikamenter Dosering Varighet Kommentar Anbefaling Standard- Ceftriakson iv 2 gr x 1 14 dager Ved langvarige (>6 Betinget: Medikamentene er regime Penicillin G iv 3 gr x dager mnd) symptomer innbyrdes like effektive Cefotaksim iv 2 gr x 3 14 dager anbefales Betinget: Varighet av behandling i 3-4 behandling uker Ved penicillin straksallergi Doksycyklin 1 po 200 mg x 1 14 dager Betinget GRADE - ANBEFALINGENES STYRKE (Forslag):.. Det gis sterk anbefaling for behandling av nevroborreliose som anført. Samtidig gis sterk anbefaling om at diagnosen nevroborreliose skal stilles på grunnlag av diagnostikk som er akseptert av medisinsk mikrobiologisk (skandinavisk) miljø, jfr. over, og at indikasjonen for behandling deretter skal være vurdert av eller drøftet i nært samråd med nevrolog eller infeksjonsmedisiner.

29 Utfordringer og «sukesessfaktorer»

30 Generasjonsskifte for forfattere av faglige anbefalinger? «GOGAT «= Good Old Guys Around Table

31 «SADCAS «= Stressed, Active Doctors with Children And Spouse

32 SPØRREUNDERSØKELSE: «Vennligst angi det ene alternativet som gjelder deg når det gjelder skriftlig henvendelse om fristilling av tid fra Helsedirektoratet» Tidsklemma

33 «Varigheten av et retningslinjeprosjekt vil variere. Likevel bør en ha som utgangspunkt at et retningslinjearbeid skal gjennomføres innenfor en maksimal tidsramme på 18 til 36 måneder.» «Tidsbruken vil avhenge av prosjektets størrelse, antall faglige spørsmål som skal besvares, om det skal gjennomføres en egen kunnskapsoppsummering, eller om arbeidet i hovedsak skal bygge på allerede publiserte systematiske oversikter /retningslinjer.»

34 «Verktøyskuffen» må utvides Dagens hjelpemidler: «Pdf-malen» Krav, metode og veiledning

35 Uttrykt ønske om en betydelig bedre Web-løsning for Helsedirektoratet Eksempel: første halvdel av åpningsbilde «Hjerneslagretningslinjen»

36 Litteratur-lenker, slagretningslinjen

37 Forbilde: Up-To-Date Ønske: Et minimum av kontekstsensitivitet

38 Noen forslag til Suksess-faktorer GRADE-ekspertise «on site» i direktoratet, eller i nært samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter Retningslinje-sekretariat som tilbyr kontorstøtte Bedret funksjonalitet for Web-plattform Mulighet for å lage f.eks. iphone/apps Reel iverksetting av en tidlig planlagt implementering

39 Konklusjoner Det er nyttig og nødvendig å involvere (store) deler av et fagmiljø i et retningslinjearbeid. Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap om GRADE verken hos de aller fleste leger eller i Helsedirektoratet. En ny, kvalitetssikret retningslinje tar svært mye tid å lage. Sykehusleger må få reelt fristilt tid til denne type oppdrag. Med dagens forutsetninger må en omfattende retningslinje, som vår, gjennomføre GRADE-vurderinger i prioriterte trinn.

40 Men, vi skal komme i mål Alternativ 1 (om ikke så brått...) Alternativ 2