Kampanje om farlig avfall 2004

Transkript

1 NORSK RENHOLDSVERKS-FORENING Kampanje om farlig avfall 2004 Evalueringsrapport nr 10/2004 Arbeidsgruppene for informasjon og farlig avfall

2

3 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Innhold: 6 Sammendrag 8 Innledning 9 Problem, mål og målgrupper 10 Organisering av kampanjen 11 Kampanjens fire faser 12 Økonomi 13 Undersøkelse av målgruppene 16 Omfang på lokale tiltak 17 Omfang på riksdekkende tiltak 18 Oppnådd oppmerksomhet og kanaler 19 Oppnådd kjennskap til farlig avfall 20 Oppnådd innsamlingsgrad 22 Måloppnåelse 23 Forslag til videreføring av satsingen

4 6 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Sammendrag Fra 15. september til 15. oktober gjennomførte Norsk renholdsverks-forening, LOOP (Elektronikkretur AS, Hvitevareretur AS, Renas AS, Plastretur AS, Norsk Metallgjenvinning AS), Ruteretur AS og Norsk Forening for Farlig Avfall en kampanje om farlig avfall. Målgruppene for kampanjen var husholdninger og små og mellomstore bedrifter. Oppnådd oppmerksomhet generelt En meningsmåling i uke 43 viste at 37% av respondentene hadde hørt, lest eller lagt merke til noe om temaene farlig avfall eller EE-avfall i kampanjeperioden (MMI, oktober 2004). Kjennskap til EE-avfall økte Kjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfall økte fra 77% i februar 2004 til 84% etter kampanjen. Dette skyldes imidlertid ikke bare kampanjen, men også returselskapene for EE-avfalls eget målrettede informasjonsarbeid i perioden. I Midt-Norge var kjennskapen til innsamlingssystemet hele 9 etter kampanjen. Lav kjennskap til PCB Ut fra MMI-målingen synes det imidlertid at kampanjen i liten grad har påvirket kjennskapen til Polyklorerte Bifenyler (PCB) og i hvilke produkter stoffet finnes. Hele 57% svaret vet ikke på spørsmålet om i hvilke produkter en finner PCB. Det synes derfor å være behov for en offensiv når det gjelder informasjon om dette, dersom en skal nå det brede lag av befolkningen. Erfaringene med EE-avfall og andre fraksjoner viser at det er omfattende innsats over tid som må til. I evalueringsundersøkelsen i oktober er det likevel betydelig færre som knytter PCB til plast enn tidligere, noe som kan indikere at folk generelt har fått noe bedre kunnskap om det farlige stoffet. Innsamlingstall etter kampanjen Oslo kommune, Renovasjonsetaten økte innsamlingen av farlig avfall med 8% i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før. I Trondheim økte innsamlingen av farlig avfall via rødboksene med hele 50% de første ti månedene i 2004 sammenlignet med samme periode året før. For de andre innsamlingssystemene i Trondheim økte innsamlingen med 1 i samme periode. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap, BIR, hadde imidlertid en reduksjon på 7% i innsamlet mengde farlig avfall i oktober 2004, sammenlignet med oktober året før. Mengden innsamlede PCB-ruter økte med hele 550% i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før. Oktober 2004 var beste måned noen sinne med nær 225 tonn, mens oktober 2003 var en svak måned på grunn av usikkerhet rundt retursystemet. Mengden CCA-trevirke økte med 45% i oktober 2004 sammenlignet med oktober Dette tallet baserer seg på tall fra Rekom AS, som håndterer CCA-trevirke for ca. 70 av landets kommuner og avfallsselskaper. Elektronikkretur og Hvitevareretur har særlig prioritert småelektronikk i 2004, og innsamlingen økte med 45% i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før. Mengden små hvitevarer økte med 1 i oktober 2004 sammenlignet med året før. Totalt økte innsamlingen med 2 fra 1539 tonn i 2003 til 1862 tonn i 2004 for små hvitevarer, og med 89% fra 778 tonn i 2003 til 1469 tonn i 2004 for små elektronikkprodukter. De første 10 månedene i 2004 økt innsamlingen av RENAS-fraksjonen (næringselektro) med 5% sammenlignet med samme periode i Oktober 2004 var imidlertid en svakere måned enn oktober 2003, og innsamlet mengde gikk ned med 15% i oktober Seminar om farlig avfall I mai og juni ble det gjennomført fem seminar om farlig avfall i ulike landsdeler. Her ble 65 deltakere fra kommuner og avfallsselskaper presentert for EE-avfall, PCBvinduer, CCA-impregnert trevirke, kampanjen og fylkesmennenes kontroller av farlig avfallsmottak. Tiltaket var et viktig bidrag til å øke kunnskapen om disse temaene internt i bransjen. Det ble også gjennomført flere andre

5 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL tiltak som medvirket til å holde fokus på farlig avfall internt i bransjen. Doblet innsamling på fire år Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det har vært en dobling av innsamlingen av farlig avfall fra husholdninger fra 1999 til 2003, 1,3 kg til 2,6 kg per innbygger. Økt fokus på denne avfallsgruppen fra avfallsbransjen og myndighetene de siste årene har altså hjulpet. Noe av økningen skyldes at farlig avfall nå omfatter flere avfallstyper, men innsamlingen har også økt for de andre farlig avfalls-fraksjonene. Det er imidlertid store variasjoner når det gjelder innsamlingen fra fylke til fylke. I følge SSB samlet Oslo kommune inn 1,3 kg farlig avfall per innbygger i 2003, mot 4,2 kg i Nord-Trøndelag. Noe av forskjellene skyldes trolig at det oppstår mindre farlig avfall fra husholdninger med høy grad av blokkbebyggelse enn i områder med mange eneboliger og landbruksvirksomhet. Forskjellene er imidlertid så store at både grunnlagstall, demografi, adferd og innsamlingssystemene i de ulike fylkene bør studeres nærmere. Bakgrunnstallene er viktig å forstå for at selskapene skal kunne sette realistiske mål, og for at de skal kunne gjennomføre de riktige tiltakene. Satsingen må fortsette Kampanjen var en del av en toårig satsing på farlig avfall. Vi ser at fokuset på farlig avfall disse årene har gitt effekt i form av økning i innsamlet mengde. Gjennomsnittlig innsamling av 2,6 kg per innbygger i 2003 av totalt 6,5 kg som oppstår er imidlertid langt mindre enn myndighetenes målsetning om at praktisk talt alt farlig avfall skal samles inn og tas hånd om på forskriftsmessig måte. Fokuset på avfallsområdet må derfor fortsette i årene framover. Finansiering av informasjon vanskeligere Det er en stadig større utfordring å finansiere informasjonstiltak om farlig avfall. Staten har redusert sine tilskudd til slike formål de siste årene. Endringen i forurensingsloven har også gjort at kommuner/avfallsselskaper ikke har samme mulighet til å finansiere generelle informasjonstiltak om farlig avfall overfor bedrifter. Vi er derfor avhengige av å koordinere markedsføringstiltak overfor bedriftene, noe som er mer utfordrende. Staten må derfor sikre at det er midler til å drive informasjon om farlig avfall - enten ved å øke bevilgningene over statsbudsjettet, opprette bransjeordninger for alt farlig avfall, eller øremerke deler av aktuelle avgifter til formålet. Aviser viktigste kilde Mer enn halvparten av de 37% som hadde lagt merke til budskapet i kampanjeperioden oppgav aviser som kilde. 23% oppgav TV som kilde. 2 av respondentene oppgav brosjyrer/blad som kilde. Andre kanaler får langt lavere skår. Det synes fortsatt som at lokale/regionale aviser og kommunale nyhetsbrev/brosjyrer er effektive og rimelige kanaler, mens TV er en dyrere men meget effektiv kanal når det gjelder å synliggjøre et tema.

6 8 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Innledning Myndighetene regner at ca tonn farlig avfall kommer på avveie hvert år i Norge. Anslagene for mengden farlig avfall på avveie har økt fra tonn i 2002, noe som i stor grad skyldes at flere avfallsfraksjoner nå regnes som farlig avfall. Eksempler på nye fraksjoner er CCA-impregnert trevirke og PCB-vinduer. I tillegg til dette er det store mengder EE-avfall som ikke blir levert inn på riktig måte, særlig gjelder dette småapparater. Kampanjen høsten 2004 er en videreføring av satsingen på farlig avfall som startet med en kampanje våren Siden 2002 har mange kommuner, avfallsselskaper og andre økt sin informasjonsvirksomhet i forhold til farlig avfall. Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført kurs for ansatte på avfallsmottak, og evaluert ulike innsamlingssystemer for husholdningene. Myndighetene har økt sin kontrollvirksomhet av bedrifter og farlig avfallsmottak. Konklusjonen i evalueringsrapporten fra NRF er forslag om økt satsing på betjente mottak. Det er i betjente mottak den klart største delen av farlig avfall kommer inn, og rapporten påpeker dessuten risiko knyttet til ubetjente mottak. En av konklusjonene er også at det er en klar sammenheng mellom nivået på informasjonsvirksomheten og innsamlet mengde. Målgruppene for satsingen disse to årene har vært husholdninger og små og mellomstore bedrifter. Årsaken til prioriteringen av småbedriftene, er at større bedrifter som regel har en konsesjon å forholde seg til. En antar at størstedelen av det farlige avfallet på avveier oppstår i små og mellomstore bedrifter. Men det er også mye å hente i husholdningene. Bergninger fra SSB viser at det samles det inn godt under halvparten av det farlige avfallet som oppstår i husholdningene. På grunn av endringer i forurensingsloven var det før kampanjen i 2004 noe usikkerhet knyttet til hvordan kommuner og avfallsselskaper skulle finansiere informasjon om farlig avfall til bedrifter. Tidligere var det skilt mellom forbruksavfall og produksjonsavfall, noe som gjorde at kommunene kunne pålegge noe næringsvirksomhet å betale et abonnement for deler av avfallet. Da disse inntektene forsvant for mange kommuner fra sommeren 2004, valgte de fleste kommuner ikke å iverksette tiltak overfor bedrifter i årets kampanje. Dette da de ikke kunne belaste husholdningsabonnenter for informasjonstiltak overfor bedrifter. Vi klarte ikke å involvere private avfallsentreprenører i større grad i forbindelse med kampanjen, men kampanjesekretariatet utviklet en folder i samarbeid med Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA) som NFFA trykker opp og distribuerer til sine medlemmer etter kampanjeperioden. Inni folderen kan entreprenørene legge lokale brosjyrer og markedsføre sine tjenester overfor eksisterende og potensielle kunder. At avfall er på avveier betyr at disponeringen av avfallet er ukjent, ikke nødvendigvis at alt blir dumpet i naturen. Men siden avfallet ikke er levert på rett måte i forhold til lovverket, øker faren for at store deler av dette havner i avløp, naturen eller i restavfallet.

7 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Problem: Ca tonn farlig avfall og store mengder EE-avfall kommer på avveier hvert år i Norge. Stadig nye miljøfarlige produkter og stoffer kommer på markedet. Mål I kampanjeplanen valgte en følgende mål, delmål og målgrupper: Mål: Målet med prosjektet er gjennom bruk av informasjon å redusere genereringen av farlig avfall samt redusere mengden farlig avfall på avveier fra husholdninger og små og mellomstore bedrifter (SMB). Delmål: Bedre kunnskap om produkter og stoffer som blir farlig avfall i husholdningene og små og mellomstore bedrifter. Foreslå informasjonstiltak til bruk for kommuner og interkommunale selskaper og markedsføringstiltak for aktører som samler inn farlig avfall fra små og mellomstore bedrifter. Arbeide for at reduksjon og bedre håndtering av farlig avfall blir tatt inn i HMS/internkontroll i SMB. Samordne nasjonale informasjonstiltak med en lokal satsing. Hovedvekt skal legges på lokale tiltak. Videreføre bank for maler, grafiske elementer og lignende til bruk i informasjonsarbeid med avfall. Målgrupper Husholdninger og små og mellomstore bedrifter (SMB).

8 10 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Organisering av kampanjen Kampanjen var et samarbeid mellom Norsk renholdsverks-forening (NRF), retursamarbeidet LOOP, Ruteretur og Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA). LOOP har hatt prosjektlederansvaret ved Jon Halstein Tjore. Hoveddelen av kampanjen var koordinering av tiltak fra interkommunale selskaper og kommuner. Disse skulle bruke minst 1 krone per innbygger til lokale tiltak som annonsering i lokal- og regionalmedier, brosjyre/ abonnementsblad, redaksjonelle henvendelser til lokale medier m.v. I tillegg ble det gjennomført riksdekkende tiltak som TV-reklame og redaksjonelle utspill mot riksdekkende medier. Hensikten med disse var å gi kommuner og avfallsselskaper drahjelp, slik at de lokale tiltakene skulle virke bedre, samt å øke motivasjonene til de lokale aktørene. Det bærende elementet i kampanjen var likevel de lokale tiltakene, koordinering og samordning av disse. Vi oppfordret også eierne av kampanjen, samarbeidspartnere og andre aktuelle organisasjoner og bedrifter til å gjennomføre egne tiltak i kampanjeperioden. Styringsgruppen: Styringsgruppen tok de overordnede beslutningene knyttet til budsjett, administrasjon og godkjenning av evalueringsrapport. Medlemmer i styringsgruppen var: Marianne Haugland, leder (NRFs arbeidsgruppe for informasjon/follo Ren), Erik Erlien (NFFA/Trondheim Renholdsverk), Monica Dobbertin (NFFA/Oslo kommune, Renovasjonsetaten), Håkon Jentoft (NRF) og Einar Bjerkelund (NRF). Prosjektleder Jon Halstein Tjore var sekretær for gruppen. Arbeidsgruppen: Gruppen bistod prosjektleder i utvikling av materiell og strategi for kampanjen. Følgende personer deltok på ulike møter i arbeidsgruppen: Thor Christian Wiik Svendsen, (Hvitevareretur), Ole Viggo Svendsen (Elektronikkretur), Tore Methlie Hagen (Ruteretur), Eirik Wormstrand (Ruteretur), Monica Dobbertin (Oslo kommune, Renovasjonsetaten), Eirik Oland (Plastretur), Håkon Jentoft (NRF). Prosjektleder Jon Halstein Tjore var sekretær for gruppen. Qno Lundkvist fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) deltok på ett møte der han informerte om SFTs satsing på CCA-trevirke. Prosjektleder: LOOP ved Jon Halstein Tjore var prosjektleder. Han var også prosjektleder for kampanjen i Kontaktpersoner i kommuner og avfallsselskaper For å kunne samordne kampanjen var det viktig å knytte kontakt mellom kampanjesekretariatet og kontaktpersoner i kommuner og avfallsselskaper. Disse var i hovedsak personer som hadde ansvar eller delansvar for informasjonsarbeidet knyttet til renovasjon. Vurdering av organiseringen: Arbeidsgruppen fungerte godt som bidragsyter til utvikling av kampanjen. Styringsgruppen hadde kun ett møte før kampanjen, da det var vanskelig å finne aktuelle møtedatoer. Styringsgruppen gjorde imidlertid det viktigste, å godkjenne kampanjeplan, budsjett og rapport. I framtiden bør arbeidsgruppen ikke være større enn at det er realistisk å få til møter der alle medlemmene deltar. Dette for å få til en best mulig framdrift i prosjektet. Informasjonsseminar i Bergen Under NRFs informasjonsseminar i Bergen i mars 2004 ble det satt av tid til gjennomgang og presentasjon av kampanjen. Ca. 50 personer med ansvar eller delansvar for informasjon i avfallsselskaper og kommuner deltok på seminaret. Dette var et meget viktig forum. Regionale seminarer om farlig avfall Det ble gjennomført seminarer om farlig avfall i Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand i samarbeid

9 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL med ulike avfallsfora. 65 personer fra kommuner, avfallsselskaper og private farlig avfall-aktører deltok på disse. Seminarene var nyttige i forhold til å øke kunnskapen om de ulike farlig avfall-fraksjonene og markedsføring av kampanjen overfor avfallsmottakene. Farlig avfall-konferansen Kampanjen ble åpnet på NFFA/Norsas farlig avfallkonferanse i Tønsberg 15. september. Her ble også kampanjen presentert for nær 200 farlig avfall-aktører. Kampanjen ble ellers presentert på NRFs avfallskonferanse i Haugesund og på regionale avfallsseminar i regi av ulike avfallsforum. Ellers ble kampanjen omtalt både i NRF-Nytt og Tur&Retur. Før kampanjestart ringte sekretariatet de aller fleste kommuner og interkommunale avfallsselskaper, samt at vi hadde møter med NFFA og SFT. Kontakten med kommunene og avfallsselskapene foregikk ellers via e-post. Kampanjens fire faser 1. Datainnsamling: Januar - februar En MMI-måling, NRFs rapport om innsamlingssystemet for farlig avfall samt innhenting av ny kunnskap om CCA, PCB m.m. 2. Utviklings- og planleggingsfasen: Mars - september En egen arbeidsgruppe hadde som sin jobb å bistå prosjektleder i denne kreative fasen. Hoveddelen av arbeidet var å utarbeide en arbeidsperm med forslag til tiltak i kommuner og avfallsselskaper. Denne ble distribuert via post, e-post og NRFs nettsted. Arbeidsgruppen sitt arbeid var klart i månedsskiftet juni/juli. I august/september ble det jobbet med samarbeidet med avfallsselskapene og kommunene om de lokale tiltakene. En annen del av arbeidet var planlegging og jobbing med redaksjonelle oppslag i riksmedier og fagblader. 3. Gjennomføringsfasen: 15. september 15. oktober Tiltakene ble gjennomført. 4. Evalueringsfasen: Oktober - desember Evalueringen skulle måle oppnådd resultat i forhold til kampanjens mål og delmål. Dette ble gjort ved gjennomføring av en meningsmåling (MMI), der det ble stilt seks spørsmål. Vi fikk også tilbakemelding fra byrået Carat om synligheten til TV-spoten overfor målgruppen. Vi kontaktet også de største byene i Norge; Trondheim, Oslo og Bergen, for å få vite utviklingen når det gjelder innsamlede mengder. Rekom AS bidrog med tall om innsamlede mengder CCA-trevike, Ruteretur når det gjelder PCB-ruter og RENAS, Elektronikkretur og Hvitevareretur om innsamlingstall for EE-avfall. Det ble også sendt ut et evalueringsskjema til kampanjedeltakere i kommuner og avfallselskaper.

10 12 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Økonomi Hoveddelen av kampanjen var tiltak kommuner og interkommunale selskaper gjennomførte og finansierte i sine egne områder. Selskapene bidrog i kampanjen med ca. 1,5 millioner kroner i tillegg til en arbeidsinnsats på ca timer. Til riksdekkende tiltak, utvikling av materiell og administrasjon ble det brukt kr ,-. Dette ble finansiert på følgende måte: Hvitevareretur kr ,- Elektronikkretur kr ,- RENAS kr ,- Ruteretur kr ,- Plastretur kr ,- Norsk Metallgjenvinning kr ,- Tilskudd fra MD kr ,- Tilskudd NRF (arbeidsgruppene info. og spes.avfall) kr ,- Tilskudd fra NFFA kr ,- Totalt kr ,- NFFA hadde i tillegg satt av kr til egne tiltak i kampanjen. Pengene ble disponert på følgende måte: Lønn/overhead LOOP (inkludert PR-arbeid, utarbeiding av materiell, evaluering, markedsføring og administrasjon) kr ,- Adm. kostnader NRF kr ,- Sending, rettigheter m.v. reklamefilm på TV3/TV-Norge......kr ,- Andre utviklingskostnader kr 3 057,- Undersøkelser kr ,- Trykking kampanjeperm, rapport kr ,- Reiser og andre administrasjonskostnader kr ,- Totale utgifter kr ,- Inntekter kr ,- Disponerte midler kr ,- Resultat kr ,- Det står igjen kr ,- til videreføring av satsingen på farlig avfall i Pengene vil stå på NRFs konto.

11 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Undersøkelse av målgruppene Alle gode kommunikasjonstiltak må baseres på kunnskaper om målgruppene. Av økonomiske årsaker prioriterte kampanjen en begrenset undersøkelse rettet mot husholdningene i februar Vi tok også utgangspunkt i evalueringsrapporten etter forrige kampanje om farlig avfall i 2002, og undersøkelsene som ble gjennomført i forbindelse med denne høsten På denne måten kunne en også se om det hadde skjedd en endring fra 2001 til Det var ikke økonomi i prosjektet til å gjøre forundersøkelse overfor små og mellomstore bedrifter. Vi brukte derfor i noen grad undersøkelsen av små og mellomstore bedrifter i Rogaland fra Denne avdekket lave kunnskaper om farlig avfall, lite oppfølging fra myndighetene og manglende innlevering og deklarering fra flere bransjer. Oppfølgingen fra myndighetene har imidlertid økt betydelig fra den gang og fokuset på problemet i avfallsbransjen har også økt. MMI-måling februar 2004 Vi kjøpte oss inn med åtte spørsmål i en omnibus fra MMI. Dette er en undersøkelse med 1000 respondenter som utgjør et representativt utvalg av befolkningen. Undersøkelsen skulle altså kartlegge kunnskaper om farlig avfall, kjennskap til innsamlingssystemet og holdningene blant målgruppen husholdninger. På dette tidspunktet var det ikke klart om Ruteretur ble med i kampanjen, og det ble derfor ikke stilt spørsmål om PCB. Hele 46% nevnte mobiltelefoner når de uhjulpet fikk spørsmålet om hva som er farlig avfall, og dette var den fraksjonen som flest nevnte. Dette kan skyldes at det var en del fokus på dette i media i tiden før undersøkelsen. Men malingsrester og løsemidler fikk også en relativt høy skår; 30% og 20%. Kun 9% svarte vet ikke på dette spørsmålet, slik at det er få som ikke har en formening om hva farlig avfall er. Da respondentene fikk spørsmål om ulike fraksjoner er farlig avfall eller ikke, svarte 46% ja på at plastemballasje og 55% ja på at glassemballasje er farlig avfall. Mange klarer altså ikke å skille mellom det som begrepet farlig avfall dekker, og avfall en for eksempel kan skjære seg på. Plast blir også regnet som farlig avfall av nær halvparten av befolkningen, noe som kan skyldes at mange mener at plast inneholder PCB (MMI-måling oktober 2004). Grunnen er trolig forveksling med PVC. I evalueringsundersøkelsen i 2002 mente hele 67% at plastemballasje var miljøfarlig avfall. At det er vesentlig færre som mener plast er farlig avfall, kan tyde på at begrepet farlig avfall er et bedre valg. Vi vurderer likevel ikke disse manglene i kunnskapen i befolkningen som avgjørende. Undersøkelsen viser at mellom 90 og nær 100% svarer ja på at avfallsfraksjoner som oljerester, malingsrester, medisinrester, løsemidler, oppladbare batterier er farlig avfall. Dette viser at kunnskapen er høy når det gjelder de mest vanlige farlig avfallstypene. Hele 83% av befolkningen mente at brukte, tomme malingsspann er farlig avfall. Fram til nå har mange avfallsselskaper oppfordret publikum til å kaste tomme og tørre malingsspann i restavfallet mens noen har oppfordret til å levere metallspann i metallkonteineren. Undersøkelsen viser at folk flest opplever at farlig avfallemballasje skal håndteres spesielt, noe som er et godt utgangspunkt for separat innsamling av denne fraksjonen. Folk flest oppfatter altså at det er mer naturlig å kaste tom og tørr farlig avfall-emballasje sammen med farlig avfall, enn sammen med andre fraksjoner. Kunnskapen om at trykkimpregnerte materialer er farlig avfall er høy. Hele 88% mener dette. Også det er et godt utgangspunkt for egen innsamling av denne fraksjonen. Gjennom økt informasjon om fraksjonen og innsamlingssystemet vil det likevel være enda noe å hente her. Kjennskapen til innsamlingssystemet for farlig avfall har holdt seg stabil fra 2001 til Ca 15% kjenner ikke til noe innsamlingssystem for farlig avfall, mens

12 14 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Oppladbare batterier (mobiltelefoner) Malingsrester L semidler Oljerester Glassemballasje 20% 17% 15% 14% 14% 4% 35% 30% 36% 46% andre nevner en rekke ulike ordninger som kan tolkes som akseptable svar. Det innsamlingssystemet som er nevnt av klart flest, miljøstasjon/farlig avfall-konteiner, blir nevnt av halvparten av respondentene. Nye innsamlingsordninger som rødboks-system og henterunde med miljøbuss blir nevnt av få. Dersom en fjerner ubetjente mottak for farlig avfall og innfører mottak på betjente gjenvinningsstasjoner medfører dette utfordringer på informasjonssiden. Dette på grunn av at en fjerner den ordningen som er klart mest kjent i befolkningen. Avfall skadelig for natur og miljø Lysrør Plastemballasje Medisinrester Brukte, tomme malingspann Hermetikkbokser Limrester Papiravfall Impregnert trevirke Annet Vet ikke 1 16% 6% 6% 6% 4% 5% 4% 4% 4% 3% 0% 9% 5% Spørsmål: Hva er farlig avfall? 39% 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Uke Uke De mest vanlige fraksjonene som ble nevn når respondentene uhjulpet ble spurt om hva som er farlig avfall, er oppladbare batterier og malingsrester. Kilde MMI Univero - oktober 2004 Spør en hvilket innsamlingssystem respondentene foretrekker, svarer 35% at de ønsker en egen boks som kan settes ut samtidig som annet avfall. 29% ønsker å bringe det selv til en miljøstasjon/farlig avfall-konteiner. 20% vil bringe det selv til et betjent mottak i åpningstiden, mens bare 15% ønsker å ha en egen boks som blir hentet to ganger per år. Betjente mottak øker sikkerheten, men undersøkelsen viser at folk flest ønsker en omfattende henteordning eller levering til ubetjent mottak. Dette kan også ha med vane å gjøre. Men det kan være fare for at omlegging til betjente mottak oppfattes som et lavere servicenivå for abonnentene. Vi kan likevel ikke trekke noen slutning om dette vil føre til at abonnentene kaster mer farlig avfall i naturen eller i restavfallet. Men ser en ut fra erfaringer med andre avfallsfraksjoner er det en sammenheng mellom servicenivået på innsamlingssystemet og innsamlingsgraden. Ut fra en sikkerhetsvurdering må det derfor tas stilling til om hva som gir størst risiko at det kan skje uhell i forbindelse med ubetjente mottak eller om farlig avfall kommer på avveier eller blir langtidslagret i kjellere, garasjer og lignende. Kjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfall har holdt seg stabilt fra 2001 til februar Det har vært en svak økning i kjennskapen til innsamlingssystemet, men andelen i befolkningen som oppgav at de kjente til systemet har holdt seg stabilt rundt 75%. Et interessant funn er for øvrig at bare halvparten av respondentene i aldersgruppen år kjente til innsamlingssystemet for EE-avfall i februar Ungdom bør derfor være en viktig målgruppe for informasjonstiltak om dette temaet i tiden framover.

13 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Bare mellom 6 og 8% av dem som har oppgitt at de kjenner til innsamlingssystemet for EE-avfall svarer vet ikke når de skal fortelle hvilket system som finnes. Andelen som svare både i butikk og kommunalt mottak har holdt seg stabilt på 13% fra 2001 til februar Men andelen som svarer at de kan levere EE-avfall til forhandler har økt kraftig de siste årene. 59% mener de kan levere EE-avfall til forhandler og 29% til kommunalt mottak i målingen i februar Det er derfor viktig at alle forhandlere av farlig avfall faktisk tar i mot kasserte elektriske og elektroniske apparater. 85% svarte nei på spørsmålet om de kan brenne impregnert trevirke i egen ovn, 7% svarer ja og 8% vet ikke. Dette er et godt resultat i og med at innsamlingsordningen for avfallsfraksjonen kom i gang for relativt kort tid siden. Når det gjelder hvor de skal levere impregnert trevirke er det hele 29% som svarer vet ikke mens 67% svare gjenbruksstasjonen eller avfallsplassen. Selv om tallene er bra, bør kunnskapen økes en del her. Plastprodukter Eldre maling 5% 5% Hvitevarer / brunevarer Eldre katalysatorer / lysarmatur 4% 6% 6% 3% 3% Eldre fugemasse 0% Vet Eldre vinduer 9% (isolerglass/husmorvinduer) 19% 19% 3 Elektriske artikler Isoleringsmateriell Tranformatorer Sprøytemidler / plantevernmidler Spraybokser Batterier Kjemikalier / løsemidler Annet 7% 4% 3% 0% 3% 7% 16% 1 53% Vet ikke / ubesvart 37% 57% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Nov Mai 2002 Okt Spørsmål: Vet du om noen produkter som inneholder PCB? Kunnskapen om PCB synes å være svært lav i befolkningen. Kilde MMI Univero - oktober 2004

14 16 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Omfang på lokale tiltak Før og etter kampanjen fikk vi tilbakemelding fra 33 kommuner og avfallsselskaper som skulle gjennomføre større eller mindre tiltak i kampanjeperioden. Disse selskapene dekker en befolkning på ca. 2,1 millioner. I tillegg ble det gjennomført tiltak av de fleste andre selskaper i en periode på noen måneder før og etter kampanjen. Flere brukte kampanjemateriellet også etter kampanjeperioden. For å kunne holde god kontakt med de lokale aktørene, la vi vekt på å knytte en kontaktperson i hvert selskap eller kommune til prosjektet. Vi brukte i stor grad de samme kontaktene som i Kommunikasjonen skjedde i hovedsak per e-post, men også en god del per telefon. Dette fungerte tilfredsstillende. Flere selskaper påpekte ellers at de helst ønsket at slike kampanjer skal gå på våren. Det var også intensjonen, men kampanjen måtte utsettes på grunn av at finansieringen ikke ble klar tidsnok. I evalueringsskjemaene ble det i hovedsak gitt god tilbakemelding på kampanjemateriellet, men et par selskaper etterlyste ferdige maler for annonser og lignende med utforming og det hele. Et selskap etterlyste også andre forslag til presseutspill midt i kampanjeperioden. Aktiviteter fra kommuner og avfallsselskaper: Rundt 20 selskaper/kommuner sendte ut egen DM under kampanjen. Disse dekket til sammen en befolkning på vel en million. I tillegg hadde et par selskaper laget egne brosjyrer som ble distribuert til spesielle segmenter. Et eksempel fra Grenland er en brosjyre om PCB som ble delt ut til alle som søker om tillatelse til riving. 2 av de 37% som la merke til budskapet om farlig avfall, oppgir kommunal DM som kilde. Dette viser nok en gang at dette er en sterk (og rimelig) kanal. 21 selskaper/kommuner annonserte i lokale og regionale aviser. 20 selskaper/kommuner kontaktet lokale media med tanke på redaksjonell omtale. TV-spoten ble også sendt på lokal-tv i Østfold i regi av Fredrikstad kommune. Ellers ble det gjennomført en del andre tiltak, som åpne dager, utstillinger og lignende. Flere selskaper gjennomførte skolebesøk i samarbeid med Ella miljøbil (fokus på farlig avfall og EE-avfall) med oppfølging i media.

15 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Omfang på riksdekkende tiltak TV- spot på TV3 og TV-Norge Med knappe økonomiske rammer hos kampanjesekretariatet, var det begrenset hvilke riksdekkende markeringer vi kunne få til. Men vi fikk til eksponering av en TVspot på TV3 og TV-Norge i 14 dager i begynnelsen av kampanjeperioden. Denne kampanjen gav god effekt, og vi nådde fram til 44% av målgruppen menn mellom 20 og 40 år (måling fra Carat). Vi måtte inngå nye kontrakter med rettighetshaverne til filmen, som nå hadde blitt overtatt av Nordisk Film på grunn av en konkurs hos produksjonsselskapet Locomotion. I tillegg måtte det gjøres ny avtale med Prima Vera som har rettighetene til musikken. Dette medførte en del arbeid og kostnader. I 2002 hadde en mer enn dobbelt så mye penger til riksdekkende tiltak, samt at vi fikk gratis eksponering av filmen på Fulle 5. På grunn av kutt i bevilgningene til produksjon av nye informasjonsfilmer til Fulle 5, var ikke Fulle 5 på lufta høsten Vi hadde altså ikke denne eksponeringsmuligheten. riksdekkende tiltak, da dette gir ringvirkninger både for PR-jobben sentralt og omfanget på tiltakene regionalt og lokalt. PR-aktiviteter Et utspill om manglende innlevering av PCB-holdige vinduer førte til ca. 50 klipp i ulike norske aviser. Vi fikk bra dekning i Norgesglasset (NRK radio) på et tiltak om bruk av talemelding i en bydel i Oslo. Miljøvernminister Knut Arild Hareide hadde lest inn meldingen. SFT/MD presenterte strategien om farlig avfall i morgensendingen på TV2 16. september. El-retur presenterte de positive innsamlingsresultatene for første halvår i et utspill 13. september. Dette førte også til en del klipp i norske aviser. I tillegg bidro sekretariatet med informasjon til et par oppslag i lokale og regionale media. Vi jobbet også med flere andre saker som vi dessverre ikke nådde fram med. Det synes å være lettere også å arbeide med PR når selve kampanjen er mer synlig i riksmedia. Framtidige kampanjer bør derfor ha betydelig mer midler til

16 18 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Oppnådd oppmerksomhet og kanaler MMI-måling I uke 43, fra 21. til 25. oktober, gjennomførte MMI en evalueringsmåling rettet mot folk flest. Dette er den samme typen målinger som ble gjort i oktober 2001, i mai 2002 og i februar 2004, men med færre spørsmål. Antall respondenter (1000) og at de oppringte er et representativt utvalg av befolkningen, er likt i alle målingene. Vi kan derfor sammenligne funnene i undersøkelsene. To av de åtte spørsmålene som ble stilt i evalueringsundersøkelsen handlet om folk hadde lagt merke til budskapet, mens de resterende seks spørsmålene i stor grad var gjentakelse av spørsmålene i de andre undersøkelsene. Den eneste forskjellen var at en byttet ut begrepene spesialavfall og miljøfarlig avfall med farlig avfall. To av spørsmålene var knyttet til PCB. TV TV er en sterk kanal når det gjelder å sette temaet på dagsorden. Men TV-reklame er ikke tilstrekkelig når det gjelder å gi mer dyptgående informasjon om et såpass komplekst tema som farlig avfall. 24% av dem som har lagt merke til budskapet, oppgir TV som kilde. TV-spoten i TV3 og TV-Norge har altså blitt lagt merke til. Kommunal DM en sterk kanal 2 av de som hadde registrert budskapet oppgir blad, brosjyre eller avis utgitt av kommunen eller avfallsselskapet som kilde. Dette dokumenterer nok en gang at DM fra kommunen er en sterk kanal, særlig siden slike tiltak kun ble gjennomført i områder med til sammen 1 million mennesker. 37% la merke til budskapet 37% av respondentene svarte ja på at de har hørt, sett eller lest noe om farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall de siste ukene før målingen ble gjort. Resultatet er dårligere enn i mai 2002, da det var 5 som hadde lagt merke til budskapet. Dette henger trolig sammen med langt mindre midler til riksdekkende informasjonsaktiviteter, noe som også påvirket aktiviteten lokalt. Det var trolig også noe lavere oppslutning fordi kampanjen gikk på høsten i At evalueringsmålingen ble gjennomført vel en uke senere enn etter forrige kampanje, kan også ha påvirket resultatet i negativ retning. Ja - 37% Vet ikke - Nei - 6 Aviser 53% av de som hadde lagt merke til budskapet oppgav aviser som kilde. Dette kan ha vært både annonser og redaksjonelt stoff. I all hovedsak ble temaet eksponert i lokale og regionale media. Dette er aviser som gjerne blir lest mer grundig enn riksavisene. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Spørsmål: Har du sett eller lest noe om farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall de siste ukene? 37% hadde lagt merke til budskapet i kampanjeperioden. Avis ble av flest oppgitt som kanal. Kilde MMI Univero - oktober 2004

17 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Oppnådd kjennskap til farlig avfall I målingen i februar 2004 svarte hele 46% oppladbare batterier på spørsmålet om hva farlig avfall er. I evalueringsmålingen i oktober er dette tallet redusert til 35%, mens blant annet malingsrester har styrket seg. Kun 5% svarer vet ikke på spørsmålet i målingen etter kampanjen mens 9% svarte vet ikke i februar. Samlet sett synes derfor kunnskapen om farlig avfall å ha økt noe i perioden. Kunnskapen om PCB synes imidlertid fortsatt å være lav. 57% av respondentene svarer vet ikke når de skal nevne produkter som kan inneholde PCB og 19% svarer plastprodukter. Det siste skyldes trolig en sammenblanding mellom PCB og PVC. Kun 15% oppgir et svar som kan aksepteres som riktig. I og med at PCB er et av de mest problematiske stoffene vi ennå ikke har kontroll på, bør en arbeide for å øke kunnskapen om dette stoffet i befolkningen. Kjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfall økte til 84% etter kampanjeperioden fra 77% i februar. Dette er et godt resultat. Dette skyldes trolig returselskapene for EE-avfalls eget målrettede informasjonsarbeid, men kampanjen har nok også spilt en rolle. I Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene var kjennskapen til innsamlingssystemet hele 9 etter kampanjeperioden. Helt siden målingen i 2001 har kjennskapen til innsamlingssystemet vært nokså stabil, ved at 3/4 av befolkningen kjenner til systemet og 1/4 ikke kjenner til det. Nå ser det altså ut til at en har kommet et skritt videre. Ja Nei Vet ikke 3% 24% 2 20% 15% 76% 76% 77% 84% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Nov Mai 2002 Feb Okt Spørsmål: Det finnes flere typer produkter som inneholder spesialavfall/farlige stoffer, eksempelvis noe som kalles EE-avfall. Dette er alle produkter som trenger strøm for å fungere, altså brune- og hvitevarer, elektroniske verktøy, mobiltelefoner og lignende. Har du hørt om det finnes ordninger for innsamling av denne typen produkter? Kjennskap til innsamlingsordnigner for EE-avfall økte merkbart etter kampanjeperioden. Kilde MMI Univero - oktober 2004

18 20 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Oppnådd innsamlingsgrad Mengden innsamlede PCB-ruter økte med hele 550% fra oktober 2003 til oktober Oktober 2004 var klart beste måned noen sinne for Rutereturs innsamling av PCB-ruter med nær 225 tonn, mens oktober 2003 var en svak måned på grunn av usikkerhet rundt retursystemet. Innsamlet mengde CCA- og kreosotimpregnert trevirke økte fra 716 tonn i oktober 2003 til 1043 tonn i 2004 i følge Rekom AS, altså en økning på hele 45%. Tallene gjelder kun avfall fra de 70 kommunene og IKS-ene Rekom har avtale med. Vi har ikke oversikt over de totale innsamlingstallene for fraksjonen. Innsamlingen tok seg kraftig opp fra september 2003, men har fortsatt å øke også i Det er imidlertid noe sesongsvinginger og beste måned til nå var juni Rekom AS er største aktøren i landet når det gjelder å finne avsetning for impregnert trevirke. Trevirket blir sendt til forbrenning i Sverige. Elektronikkretur og Hvitevareretur har særlig prioritert informasjon om småelektronikk i 2004, og innsamlingen økte med 45% i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før. Mengden små hvitevarer økte med 1 i oktober 2004 sammenlignet med året før. Totalt økte innsamlingen med 2 fra 1539 tonn i 2003 til 1862 tonn i 2004 for små hvitevarer, og med 89% fra 778 tonn i 2003 til 1469 tonn i 2004 for små elektronikkprodukter. De første 10 månedene i 2004 økt innsamlingen av RENAS-fraksjonen (næringselektro) med 5% sammenlignet med samme periode i Oktober 2004 var imidlertid en svakere måned enn oktober 2003, og innsamlet mengde gikk ned med 15% i oktober RENAS får i hovedsak sine produkter fra næringslivet, og kampanjen bidrog i mindre grad med informasjon overfor denne målgruppen. Det er vanskelig og ressurskrevende å framskaffe god landsdekkende dokumentasjon på innsamling av annet farlig avfall. En får landsdekkende tall for innsamlede mengder første halvår De største avfallsselskapene får inn så store mengder, og leverer dette videre så ofte, at det er mulig å presentere månedsvise tall. Vi har derfor hentet inn tall fra Oslo kommune, Renovasjonsetaten, Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) og Trondheim kommune. Disse tre selskapene dekker til sammen ca. en femtedel av Norges befolkning, nær 1 million innbyggere. På grunn av litt ulik måte å registrere tallene på i de ulike selskapene, blir tallene presentert litt ulikt. Dette vil likevel kunne gi en indikasjon på utviklingen i de tre områdene. Oslo kommune, Renovasjonsetaten økte innsamlingen av farlig avfall med 8% i oktober 2004 sammenlignet med året før. Dette er et godt resultat som skyldes en bevisst satsing på farlig avfall over flere år. Dette tyder altså på at det er først og fremst en mer langsiktig satsing med jevnt fokus over tid som gir effekt. Oslo kommune ligger imidlertid lavt når det gjelder innsamlet mengde farlig avfall per innbygger (1,3 kg per innbygger i 2003 mot 4,2 kg i Nord-Trøndelag. Kilde: SSB). For å finne årsaken til dette kreves det en mer dyptgående undersøkelse. Men det er grunn til å anta at det oppstår betydelig lavere mengder farlig avfall i husholdninger i områder med mye blokkbebyggelse sammenlignet med områder med frittstående eneboliger. I blokkbebyggelse er det gjerne firmaer som tar seg av vedlikehold av boligene, mens boligeieren i stor grad tar seg av vedlikehold av eneboliger. Det er ellers trolig mer vanlig med egne oljeskift på kjøretøyer og lignende i mer landlige områder. Dette generere altså mer farlig avfall. I Trondheim kommune økte innsamlingen av farlig avfall via rødbokssystemet med nær 50% de første 10 månedene i 2004 sammenlignet med samme periode året før. Dette inkluderer også innsamling av småelektronikk. Når det gjelder det andre innsamlingssystemet for farlig avfall økte innsamlingen med 1 de første 10 månedene i 2004 sammenlignet med året før. Da er ikke PCBruter og CCA-trevirke regnet med. Dette må regnes som et godt resultat. I BIR-området (Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal) gikk mengden innsamlet farlig avfall imidlertid ned med 7% i oktober 2004, sammenlignet med oktober året før. Her er ikke EEavfall, PCB-ruter og trykkimpregnerte materialer med-

19 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL regnet. Årsaken til dette kan være at BIR har tradisjon for å ha sin store satsing på farlig avfall på våren. Vi har ellers ikke grunnlag for å si noe om hvorfor det var nedgang i oktober SSB lanserte ellers en ny oversikt over innsamlingstall i november 2004 ( art html). Oversikten viser at innsamlet farlig avfall fra husholdninger er mer enn fordoblet fra 1999 til Noe skyldes at flere fraksjoner har blitt farlig avfall, men det er ikke tvil om at også innsamlingen er forbedret. Økt fokus på fraksjonen de siste årene ser altså ut til å ha virket. Men tallene viser også store forskjeller i innsamlingen fra fylke til fylke. Noe skyldes trolig at det genereres ulik mengde farlig avfall i ulike fylker. Men forskjellene er så store at det kan være grunn til å undersøke om de ulike tallene skyldes andre forhold. Generelt er det trolig ennå mye å hente når det gjelder innsamling av farlig avfall fra husholdningene. Gjennomsnittlig regner SSB med at det genereres 6 6,5 kg farlig avfall per innbygger, og det ble altså kun samlet inn 2,6 kg per innbygger i Sammenligning mellom to måneder i to ulike år kan være problematisk da ulikheter kan skyldes en rekke forhold. Tallene viser likevel at det har vært en tydelig trend i retning av mer innsamling.

20 22 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Grad av måloppnåelse Grad av måloppnåelse for kampanjen er basert på en egenvurdering av det som er oppnådd i forhold til de mål og delmål som ble satt i kampanjeplanen. Se side 9. HOVEDMÅL: Kampanjen ser ut til å ha bidratt til å redusere farlig avfall på avveier. Det har skjedd en betydelig økning av innsamlingen av PCB-ruter, CCA-trevirke og EE-avfall, og totalt noe økning i innsamlingen av annet farlig avfall i de kommunene som ble undersøkt. Resultatene skyldes også tiltak utført uavhengig av kampanjen fra kommuner, avfallsselskaper, returselskaper og andre. Kunnskapen om innsamlingssystemet for EEavfall er høyere enn noen gang hele 84% kjenner nå til dette. Kampanjen har trolig i liten grad medvirket til å redusere genereringen av farlig avfall. Vi har heller ikke gjort målinger på dette. Hovedmålet er oppfylt når det gjelder å bidra til å redusere farlig avfall på avveier. Det har imidlertid i liten grad vært arbeidet med å hindre at farlig avfall oppstår. DELMÅL 4: Kampanjen har samordnet nasjonale informasjonstiltak med en lokal satsing, og hovedvekten har blitt lagt på lokale tiltak. Delmålet er oppfylt. DELMÅL 5: Bank for maler, grafiske elementer og lignende til bruk i informasjonsarbeid med avfall, har blitt utviklet. Delmålet er oppfylt. Det ble i prosjektplanen også satt et mål om at 60% av befolkningen skulle ha lagt merke til budskapet i kampanjeperioden. Dette målet ble ikke nådd, da evalueringsmålingen viste at 37% hadde lagt merke til budskapet. DELMÅL 1: Kampanjen har i noen grad bidratt til å øke kunnskapen om farlig avfall i husholdninger, men i mindre grad i SMB. Delmålet er i noen grad oppfylt. DELMÅL 2: Kampanjen har utviklet forslag til informasjonstiltak og markedsført disse overfor kommuner og avfallsselskaper. Kampanjen har også utviklet et permomslag med tekst om farlig avfall for NFFAs medlemmer, men dette tiltaket blir først fulgt opp etter kampanjeperioden. Delmålet er delvis oppfylt. DELMÅL 3: Det har ikke blitt gjort forsøk på å få reduksjon og bedre håndtering av farlig avfall inn i HMS/ internkontroll i SMB. Delmålet er ikke oppfylt.

21 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Forslag til videreføring av satsingen En kampanje alene kan ikke løse alle problemene knyttet til manglende innsamling av farlig avfall, men informasjon er både nødvendig og viktig sammen med andre tiltak. De andre tiltakene er et godt og effektivt innsamlingssystem med et høyt servicenivå, og myndighetenes håndheving av lovverket. NRFs undersøkelse om ulike innsamlingsordninger for farlig avfall (Rapport nr. 6, 2003) viste at det var en klar sammenheng mellom nivået på informasjonsvirksomheten og innsamlet mengde. Dette betyr at informasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå målet om at praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. Tiltak som bør prioriteres framover er: Myndighetene må se på hvordan en skal kunne klare å finansiere landsdekkende informasjonstiltak om farlig avfall. Dette kan for eksempel skje ved at en etablerer returselskaper for alt farlig avfall, ved at en øremerket del av aktuelle avgifter går til slike informasjonstiltak eller at en setter av et betydelig beløp til dette i statsbudsjettet. Kommunene og andre farlig avfall-aktører må fortsette sitt målrettede arbeid med farlig avfall. Innsamlingstallene de siste årene viser at det nytter. Det bør gjennomføres en ny landsdekkende kampanje våren 2006, men denne bør ikke gjennomføres uten at en har en grunnfinansiering på minst 2 millioner kroner. Selv om nettverkskampanjer som dette er rimelige og effektive, må det være et visst omfang for at kampanjen skal få en merkbar effekt og stimulere til lokale aktiviteter. NRF bør fortsette sitt arbeid med kurs for ansatte på farlig avfall-mottak. En må vurdere om det er behov for å undersøke nærmere hvor mye farlig avfall som genereres i husholdningene, og prøve å bryte disse tallene ned på ulike geografiske områder. Dette for at de ulike kommuner skal kunne sette seg realistiske mål for innsamlingsmengder. En bør også se nærmere på hvor farlig avfall på avveier fra små og mellomstore bedrifter befinner seg og hvor de blir av. Dette for at en skal kunne iverksette effektive og målrettede tiltak. Myndighetene må fortsette og helst styrke sitt arbeid med kontroller og håndheving av lovverket.