Kampanje om farlig avfall 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kampanje om farlig avfall 2004"

Transkript

1 NORSK RENHOLDSVERKS-FORENING Kampanje om farlig avfall 2004 Evalueringsrapport nr 10/2004 Arbeidsgruppene for informasjon og farlig avfall

2

3 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Innhold: 6 Sammendrag 8 Innledning 9 Problem, mål og målgrupper 10 Organisering av kampanjen 11 Kampanjens fire faser 12 Økonomi 13 Undersøkelse av målgruppene 16 Omfang på lokale tiltak 17 Omfang på riksdekkende tiltak 18 Oppnådd oppmerksomhet og kanaler 19 Oppnådd kjennskap til farlig avfall 20 Oppnådd innsamlingsgrad 22 Måloppnåelse 23 Forslag til videreføring av satsingen

4 6 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Sammendrag Fra 15. september til 15. oktober gjennomførte Norsk renholdsverks-forening, LOOP (Elektronikkretur AS, Hvitevareretur AS, Renas AS, Plastretur AS, Norsk Metallgjenvinning AS), Ruteretur AS og Norsk Forening for Farlig Avfall en kampanje om farlig avfall. Målgruppene for kampanjen var husholdninger og små og mellomstore bedrifter. Oppnådd oppmerksomhet generelt En meningsmåling i uke 43 viste at 37% av respondentene hadde hørt, lest eller lagt merke til noe om temaene farlig avfall eller EE-avfall i kampanjeperioden (MMI, oktober 2004). Kjennskap til EE-avfall økte Kjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfall økte fra 77% i februar 2004 til 84% etter kampanjen. Dette skyldes imidlertid ikke bare kampanjen, men også returselskapene for EE-avfalls eget målrettede informasjonsarbeid i perioden. I Midt-Norge var kjennskapen til innsamlingssystemet hele 9 etter kampanjen. Lav kjennskap til PCB Ut fra MMI-målingen synes det imidlertid at kampanjen i liten grad har påvirket kjennskapen til Polyklorerte Bifenyler (PCB) og i hvilke produkter stoffet finnes. Hele 57% svaret vet ikke på spørsmålet om i hvilke produkter en finner PCB. Det synes derfor å være behov for en offensiv når det gjelder informasjon om dette, dersom en skal nå det brede lag av befolkningen. Erfaringene med EE-avfall og andre fraksjoner viser at det er omfattende innsats over tid som må til. I evalueringsundersøkelsen i oktober er det likevel betydelig færre som knytter PCB til plast enn tidligere, noe som kan indikere at folk generelt har fått noe bedre kunnskap om det farlige stoffet. Innsamlingstall etter kampanjen Oslo kommune, Renovasjonsetaten økte innsamlingen av farlig avfall med 8% i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før. I Trondheim økte innsamlingen av farlig avfall via rødboksene med hele 50% de første ti månedene i 2004 sammenlignet med samme periode året før. For de andre innsamlingssystemene i Trondheim økte innsamlingen med 1 i samme periode. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap, BIR, hadde imidlertid en reduksjon på 7% i innsamlet mengde farlig avfall i oktober 2004, sammenlignet med oktober året før. Mengden innsamlede PCB-ruter økte med hele 550% i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før. Oktober 2004 var beste måned noen sinne med nær 225 tonn, mens oktober 2003 var en svak måned på grunn av usikkerhet rundt retursystemet. Mengden CCA-trevirke økte med 45% i oktober 2004 sammenlignet med oktober Dette tallet baserer seg på tall fra Rekom AS, som håndterer CCA-trevirke for ca. 70 av landets kommuner og avfallsselskaper. Elektronikkretur og Hvitevareretur har særlig prioritert småelektronikk i 2004, og innsamlingen økte med 45% i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før. Mengden små hvitevarer økte med 1 i oktober 2004 sammenlignet med året før. Totalt økte innsamlingen med 2 fra 1539 tonn i 2003 til 1862 tonn i 2004 for små hvitevarer, og med 89% fra 778 tonn i 2003 til 1469 tonn i 2004 for små elektronikkprodukter. De første 10 månedene i 2004 økt innsamlingen av RENAS-fraksjonen (næringselektro) med 5% sammenlignet med samme periode i Oktober 2004 var imidlertid en svakere måned enn oktober 2003, og innsamlet mengde gikk ned med 15% i oktober Seminar om farlig avfall I mai og juni ble det gjennomført fem seminar om farlig avfall i ulike landsdeler. Her ble 65 deltakere fra kommuner og avfallsselskaper presentert for EE-avfall, PCBvinduer, CCA-impregnert trevirke, kampanjen og fylkesmennenes kontroller av farlig avfallsmottak. Tiltaket var et viktig bidrag til å øke kunnskapen om disse temaene internt i bransjen. Det ble også gjennomført flere andre

5 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL tiltak som medvirket til å holde fokus på farlig avfall internt i bransjen. Doblet innsamling på fire år Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det har vært en dobling av innsamlingen av farlig avfall fra husholdninger fra 1999 til 2003, 1,3 kg til 2,6 kg per innbygger. Økt fokus på denne avfallsgruppen fra avfallsbransjen og myndighetene de siste årene har altså hjulpet. Noe av økningen skyldes at farlig avfall nå omfatter flere avfallstyper, men innsamlingen har også økt for de andre farlig avfalls-fraksjonene. Det er imidlertid store variasjoner når det gjelder innsamlingen fra fylke til fylke. I følge SSB samlet Oslo kommune inn 1,3 kg farlig avfall per innbygger i 2003, mot 4,2 kg i Nord-Trøndelag. Noe av forskjellene skyldes trolig at det oppstår mindre farlig avfall fra husholdninger med høy grad av blokkbebyggelse enn i områder med mange eneboliger og landbruksvirksomhet. Forskjellene er imidlertid så store at både grunnlagstall, demografi, adferd og innsamlingssystemene i de ulike fylkene bør studeres nærmere. Bakgrunnstallene er viktig å forstå for at selskapene skal kunne sette realistiske mål, og for at de skal kunne gjennomføre de riktige tiltakene. Satsingen må fortsette Kampanjen var en del av en toårig satsing på farlig avfall. Vi ser at fokuset på farlig avfall disse årene har gitt effekt i form av økning i innsamlet mengde. Gjennomsnittlig innsamling av 2,6 kg per innbygger i 2003 av totalt 6,5 kg som oppstår er imidlertid langt mindre enn myndighetenes målsetning om at praktisk talt alt farlig avfall skal samles inn og tas hånd om på forskriftsmessig måte. Fokuset på avfallsområdet må derfor fortsette i årene framover. Finansiering av informasjon vanskeligere Det er en stadig større utfordring å finansiere informasjonstiltak om farlig avfall. Staten har redusert sine tilskudd til slike formål de siste årene. Endringen i forurensingsloven har også gjort at kommuner/avfallsselskaper ikke har samme mulighet til å finansiere generelle informasjonstiltak om farlig avfall overfor bedrifter. Vi er derfor avhengige av å koordinere markedsføringstiltak overfor bedriftene, noe som er mer utfordrende. Staten må derfor sikre at det er midler til å drive informasjon om farlig avfall - enten ved å øke bevilgningene over statsbudsjettet, opprette bransjeordninger for alt farlig avfall, eller øremerke deler av aktuelle avgifter til formålet. Aviser viktigste kilde Mer enn halvparten av de 37% som hadde lagt merke til budskapet i kampanjeperioden oppgav aviser som kilde. 23% oppgav TV som kilde. 2 av respondentene oppgav brosjyrer/blad som kilde. Andre kanaler får langt lavere skår. Det synes fortsatt som at lokale/regionale aviser og kommunale nyhetsbrev/brosjyrer er effektive og rimelige kanaler, mens TV er en dyrere men meget effektiv kanal når det gjelder å synliggjøre et tema.

6 8 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Innledning Myndighetene regner at ca tonn farlig avfall kommer på avveie hvert år i Norge. Anslagene for mengden farlig avfall på avveie har økt fra tonn i 2002, noe som i stor grad skyldes at flere avfallsfraksjoner nå regnes som farlig avfall. Eksempler på nye fraksjoner er CCA-impregnert trevirke og PCB-vinduer. I tillegg til dette er det store mengder EE-avfall som ikke blir levert inn på riktig måte, særlig gjelder dette småapparater. Kampanjen høsten 2004 er en videreføring av satsingen på farlig avfall som startet med en kampanje våren Siden 2002 har mange kommuner, avfallsselskaper og andre økt sin informasjonsvirksomhet i forhold til farlig avfall. Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomført kurs for ansatte på avfallsmottak, og evaluert ulike innsamlingssystemer for husholdningene. Myndighetene har økt sin kontrollvirksomhet av bedrifter og farlig avfallsmottak. Konklusjonen i evalueringsrapporten fra NRF er forslag om økt satsing på betjente mottak. Det er i betjente mottak den klart største delen av farlig avfall kommer inn, og rapporten påpeker dessuten risiko knyttet til ubetjente mottak. En av konklusjonene er også at det er en klar sammenheng mellom nivået på informasjonsvirksomheten og innsamlet mengde. Målgruppene for satsingen disse to årene har vært husholdninger og små og mellomstore bedrifter. Årsaken til prioriteringen av småbedriftene, er at større bedrifter som regel har en konsesjon å forholde seg til. En antar at størstedelen av det farlige avfallet på avveier oppstår i små og mellomstore bedrifter. Men det er også mye å hente i husholdningene. Bergninger fra SSB viser at det samles det inn godt under halvparten av det farlige avfallet som oppstår i husholdningene. På grunn av endringer i forurensingsloven var det før kampanjen i 2004 noe usikkerhet knyttet til hvordan kommuner og avfallsselskaper skulle finansiere informasjon om farlig avfall til bedrifter. Tidligere var det skilt mellom forbruksavfall og produksjonsavfall, noe som gjorde at kommunene kunne pålegge noe næringsvirksomhet å betale et abonnement for deler av avfallet. Da disse inntektene forsvant for mange kommuner fra sommeren 2004, valgte de fleste kommuner ikke å iverksette tiltak overfor bedrifter i årets kampanje. Dette da de ikke kunne belaste husholdningsabonnenter for informasjonstiltak overfor bedrifter. Vi klarte ikke å involvere private avfallsentreprenører i større grad i forbindelse med kampanjen, men kampanjesekretariatet utviklet en folder i samarbeid med Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA) som NFFA trykker opp og distribuerer til sine medlemmer etter kampanjeperioden. Inni folderen kan entreprenørene legge lokale brosjyrer og markedsføre sine tjenester overfor eksisterende og potensielle kunder. At avfall er på avveier betyr at disponeringen av avfallet er ukjent, ikke nødvendigvis at alt blir dumpet i naturen. Men siden avfallet ikke er levert på rett måte i forhold til lovverket, øker faren for at store deler av dette havner i avløp, naturen eller i restavfallet.

7 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Problem: Ca tonn farlig avfall og store mengder EE-avfall kommer på avveier hvert år i Norge. Stadig nye miljøfarlige produkter og stoffer kommer på markedet. Mål I kampanjeplanen valgte en følgende mål, delmål og målgrupper: Mål: Målet med prosjektet er gjennom bruk av informasjon å redusere genereringen av farlig avfall samt redusere mengden farlig avfall på avveier fra husholdninger og små og mellomstore bedrifter (SMB). Delmål: Bedre kunnskap om produkter og stoffer som blir farlig avfall i husholdningene og små og mellomstore bedrifter. Foreslå informasjonstiltak til bruk for kommuner og interkommunale selskaper og markedsføringstiltak for aktører som samler inn farlig avfall fra små og mellomstore bedrifter. Arbeide for at reduksjon og bedre håndtering av farlig avfall blir tatt inn i HMS/internkontroll i SMB. Samordne nasjonale informasjonstiltak med en lokal satsing. Hovedvekt skal legges på lokale tiltak. Videreføre bank for maler, grafiske elementer og lignende til bruk i informasjonsarbeid med avfall. Målgrupper Husholdninger og små og mellomstore bedrifter (SMB).

8 10 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Organisering av kampanjen Kampanjen var et samarbeid mellom Norsk renholdsverks-forening (NRF), retursamarbeidet LOOP, Ruteretur og Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA). LOOP har hatt prosjektlederansvaret ved Jon Halstein Tjore. Hoveddelen av kampanjen var koordinering av tiltak fra interkommunale selskaper og kommuner. Disse skulle bruke minst 1 krone per innbygger til lokale tiltak som annonsering i lokal- og regionalmedier, brosjyre/ abonnementsblad, redaksjonelle henvendelser til lokale medier m.v. I tillegg ble det gjennomført riksdekkende tiltak som TV-reklame og redaksjonelle utspill mot riksdekkende medier. Hensikten med disse var å gi kommuner og avfallsselskaper drahjelp, slik at de lokale tiltakene skulle virke bedre, samt å øke motivasjonene til de lokale aktørene. Det bærende elementet i kampanjen var likevel de lokale tiltakene, koordinering og samordning av disse. Vi oppfordret også eierne av kampanjen, samarbeidspartnere og andre aktuelle organisasjoner og bedrifter til å gjennomføre egne tiltak i kampanjeperioden. Styringsgruppen: Styringsgruppen tok de overordnede beslutningene knyttet til budsjett, administrasjon og godkjenning av evalueringsrapport. Medlemmer i styringsgruppen var: Marianne Haugland, leder (NRFs arbeidsgruppe for informasjon/follo Ren), Erik Erlien (NFFA/Trondheim Renholdsverk), Monica Dobbertin (NFFA/Oslo kommune, Renovasjonsetaten), Håkon Jentoft (NRF) og Einar Bjerkelund (NRF). Prosjektleder Jon Halstein Tjore var sekretær for gruppen. Arbeidsgruppen: Gruppen bistod prosjektleder i utvikling av materiell og strategi for kampanjen. Følgende personer deltok på ulike møter i arbeidsgruppen: Thor Christian Wiik Svendsen, (Hvitevareretur), Ole Viggo Svendsen (Elektronikkretur), Tore Methlie Hagen (Ruteretur), Eirik Wormstrand (Ruteretur), Monica Dobbertin (Oslo kommune, Renovasjonsetaten), Eirik Oland (Plastretur), Håkon Jentoft (NRF). Prosjektleder Jon Halstein Tjore var sekretær for gruppen. Qno Lundkvist fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) deltok på ett møte der han informerte om SFTs satsing på CCA-trevirke. Prosjektleder: LOOP ved Jon Halstein Tjore var prosjektleder. Han var også prosjektleder for kampanjen i Kontaktpersoner i kommuner og avfallsselskaper For å kunne samordne kampanjen var det viktig å knytte kontakt mellom kampanjesekretariatet og kontaktpersoner i kommuner og avfallsselskaper. Disse var i hovedsak personer som hadde ansvar eller delansvar for informasjonsarbeidet knyttet til renovasjon. Vurdering av organiseringen: Arbeidsgruppen fungerte godt som bidragsyter til utvikling av kampanjen. Styringsgruppen hadde kun ett møte før kampanjen, da det var vanskelig å finne aktuelle møtedatoer. Styringsgruppen gjorde imidlertid det viktigste, å godkjenne kampanjeplan, budsjett og rapport. I framtiden bør arbeidsgruppen ikke være større enn at det er realistisk å få til møter der alle medlemmene deltar. Dette for å få til en best mulig framdrift i prosjektet. Informasjonsseminar i Bergen Under NRFs informasjonsseminar i Bergen i mars 2004 ble det satt av tid til gjennomgang og presentasjon av kampanjen. Ca. 50 personer med ansvar eller delansvar for informasjon i avfallsselskaper og kommuner deltok på seminaret. Dette var et meget viktig forum. Regionale seminarer om farlig avfall Det ble gjennomført seminarer om farlig avfall i Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand i samarbeid

9 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL med ulike avfallsfora. 65 personer fra kommuner, avfallsselskaper og private farlig avfall-aktører deltok på disse. Seminarene var nyttige i forhold til å øke kunnskapen om de ulike farlig avfall-fraksjonene og markedsføring av kampanjen overfor avfallsmottakene. Farlig avfall-konferansen Kampanjen ble åpnet på NFFA/Norsas farlig avfallkonferanse i Tønsberg 15. september. Her ble også kampanjen presentert for nær 200 farlig avfall-aktører. Kampanjen ble ellers presentert på NRFs avfallskonferanse i Haugesund og på regionale avfallsseminar i regi av ulike avfallsforum. Ellers ble kampanjen omtalt både i NRF-Nytt og Tur&Retur. Før kampanjestart ringte sekretariatet de aller fleste kommuner og interkommunale avfallsselskaper, samt at vi hadde møter med NFFA og SFT. Kontakten med kommunene og avfallsselskapene foregikk ellers via e-post. Kampanjens fire faser 1. Datainnsamling: Januar - februar En MMI-måling, NRFs rapport om innsamlingssystemet for farlig avfall samt innhenting av ny kunnskap om CCA, PCB m.m. 2. Utviklings- og planleggingsfasen: Mars - september En egen arbeidsgruppe hadde som sin jobb å bistå prosjektleder i denne kreative fasen. Hoveddelen av arbeidet var å utarbeide en arbeidsperm med forslag til tiltak i kommuner og avfallsselskaper. Denne ble distribuert via post, e-post og NRFs nettsted. Arbeidsgruppen sitt arbeid var klart i månedsskiftet juni/juli. I august/september ble det jobbet med samarbeidet med avfallsselskapene og kommunene om de lokale tiltakene. En annen del av arbeidet var planlegging og jobbing med redaksjonelle oppslag i riksmedier og fagblader. 3. Gjennomføringsfasen: 15. september 15. oktober Tiltakene ble gjennomført. 4. Evalueringsfasen: Oktober - desember Evalueringen skulle måle oppnådd resultat i forhold til kampanjens mål og delmål. Dette ble gjort ved gjennomføring av en meningsmåling (MMI), der det ble stilt seks spørsmål. Vi fikk også tilbakemelding fra byrået Carat om synligheten til TV-spoten overfor målgruppen. Vi kontaktet også de største byene i Norge; Trondheim, Oslo og Bergen, for å få vite utviklingen når det gjelder innsamlede mengder. Rekom AS bidrog med tall om innsamlede mengder CCA-trevike, Ruteretur når det gjelder PCB-ruter og RENAS, Elektronikkretur og Hvitevareretur om innsamlingstall for EE-avfall. Det ble også sendt ut et evalueringsskjema til kampanjedeltakere i kommuner og avfallselskaper.

10 12 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Økonomi Hoveddelen av kampanjen var tiltak kommuner og interkommunale selskaper gjennomførte og finansierte i sine egne områder. Selskapene bidrog i kampanjen med ca. 1,5 millioner kroner i tillegg til en arbeidsinnsats på ca timer. Til riksdekkende tiltak, utvikling av materiell og administrasjon ble det brukt kr ,-. Dette ble finansiert på følgende måte: Hvitevareretur kr ,- Elektronikkretur kr ,- RENAS kr ,- Ruteretur kr ,- Plastretur kr ,- Norsk Metallgjenvinning kr ,- Tilskudd fra MD kr ,- Tilskudd NRF (arbeidsgruppene info. og spes.avfall) kr ,- Tilskudd fra NFFA kr ,- Totalt kr ,- NFFA hadde i tillegg satt av kr til egne tiltak i kampanjen. Pengene ble disponert på følgende måte: Lønn/overhead LOOP (inkludert PR-arbeid, utarbeiding av materiell, evaluering, markedsføring og administrasjon) kr ,- Adm. kostnader NRF kr ,- Sending, rettigheter m.v. reklamefilm på TV3/TV-Norge......kr ,- Andre utviklingskostnader kr 3 057,- Undersøkelser kr ,- Trykking kampanjeperm, rapport kr ,- Reiser og andre administrasjonskostnader kr ,- Totale utgifter kr ,- Inntekter kr ,- Disponerte midler kr ,- Resultat kr ,- Det står igjen kr ,- til videreføring av satsingen på farlig avfall i Pengene vil stå på NRFs konto.

11 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Undersøkelse av målgruppene Alle gode kommunikasjonstiltak må baseres på kunnskaper om målgruppene. Av økonomiske årsaker prioriterte kampanjen en begrenset undersøkelse rettet mot husholdningene i februar Vi tok også utgangspunkt i evalueringsrapporten etter forrige kampanje om farlig avfall i 2002, og undersøkelsene som ble gjennomført i forbindelse med denne høsten På denne måten kunne en også se om det hadde skjedd en endring fra 2001 til Det var ikke økonomi i prosjektet til å gjøre forundersøkelse overfor små og mellomstore bedrifter. Vi brukte derfor i noen grad undersøkelsen av små og mellomstore bedrifter i Rogaland fra Denne avdekket lave kunnskaper om farlig avfall, lite oppfølging fra myndighetene og manglende innlevering og deklarering fra flere bransjer. Oppfølgingen fra myndighetene har imidlertid økt betydelig fra den gang og fokuset på problemet i avfallsbransjen har også økt. MMI-måling februar 2004 Vi kjøpte oss inn med åtte spørsmål i en omnibus fra MMI. Dette er en undersøkelse med 1000 respondenter som utgjør et representativt utvalg av befolkningen. Undersøkelsen skulle altså kartlegge kunnskaper om farlig avfall, kjennskap til innsamlingssystemet og holdningene blant målgruppen husholdninger. På dette tidspunktet var det ikke klart om Ruteretur ble med i kampanjen, og det ble derfor ikke stilt spørsmål om PCB. Hele 46% nevnte mobiltelefoner når de uhjulpet fikk spørsmålet om hva som er farlig avfall, og dette var den fraksjonen som flest nevnte. Dette kan skyldes at det var en del fokus på dette i media i tiden før undersøkelsen. Men malingsrester og løsemidler fikk også en relativt høy skår; 30% og 20%. Kun 9% svarte vet ikke på dette spørsmålet, slik at det er få som ikke har en formening om hva farlig avfall er. Da respondentene fikk spørsmål om ulike fraksjoner er farlig avfall eller ikke, svarte 46% ja på at plastemballasje og 55% ja på at glassemballasje er farlig avfall. Mange klarer altså ikke å skille mellom det som begrepet farlig avfall dekker, og avfall en for eksempel kan skjære seg på. Plast blir også regnet som farlig avfall av nær halvparten av befolkningen, noe som kan skyldes at mange mener at plast inneholder PCB (MMI-måling oktober 2004). Grunnen er trolig forveksling med PVC. I evalueringsundersøkelsen i 2002 mente hele 67% at plastemballasje var miljøfarlig avfall. At det er vesentlig færre som mener plast er farlig avfall, kan tyde på at begrepet farlig avfall er et bedre valg. Vi vurderer likevel ikke disse manglene i kunnskapen i befolkningen som avgjørende. Undersøkelsen viser at mellom 90 og nær 100% svarer ja på at avfallsfraksjoner som oljerester, malingsrester, medisinrester, løsemidler, oppladbare batterier er farlig avfall. Dette viser at kunnskapen er høy når det gjelder de mest vanlige farlig avfallstypene. Hele 83% av befolkningen mente at brukte, tomme malingsspann er farlig avfall. Fram til nå har mange avfallsselskaper oppfordret publikum til å kaste tomme og tørre malingsspann i restavfallet mens noen har oppfordret til å levere metallspann i metallkonteineren. Undersøkelsen viser at folk flest opplever at farlig avfallemballasje skal håndteres spesielt, noe som er et godt utgangspunkt for separat innsamling av denne fraksjonen. Folk flest oppfatter altså at det er mer naturlig å kaste tom og tørr farlig avfall-emballasje sammen med farlig avfall, enn sammen med andre fraksjoner. Kunnskapen om at trykkimpregnerte materialer er farlig avfall er høy. Hele 88% mener dette. Også det er et godt utgangspunkt for egen innsamling av denne fraksjonen. Gjennom økt informasjon om fraksjonen og innsamlingssystemet vil det likevel være enda noe å hente her. Kjennskapen til innsamlingssystemet for farlig avfall har holdt seg stabil fra 2001 til Ca 15% kjenner ikke til noe innsamlingssystem for farlig avfall, mens

12 14 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Oppladbare batterier (mobiltelefoner) Malingsrester L semidler Oljerester Glassemballasje 20% 17% 15% 14% 14% 4% 35% 30% 36% 46% andre nevner en rekke ulike ordninger som kan tolkes som akseptable svar. Det innsamlingssystemet som er nevnt av klart flest, miljøstasjon/farlig avfall-konteiner, blir nevnt av halvparten av respondentene. Nye innsamlingsordninger som rødboks-system og henterunde med miljøbuss blir nevnt av få. Dersom en fjerner ubetjente mottak for farlig avfall og innfører mottak på betjente gjenvinningsstasjoner medfører dette utfordringer på informasjonssiden. Dette på grunn av at en fjerner den ordningen som er klart mest kjent i befolkningen. Avfall skadelig for natur og miljø Lysrør Plastemballasje Medisinrester Brukte, tomme malingspann Hermetikkbokser Limrester Papiravfall Impregnert trevirke Annet Vet ikke 1 16% 6% 6% 6% 4% 5% 4% 4% 4% 3% 0% 9% 5% Spørsmål: Hva er farlig avfall? 39% 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Uke Uke De mest vanlige fraksjonene som ble nevn når respondentene uhjulpet ble spurt om hva som er farlig avfall, er oppladbare batterier og malingsrester. Kilde MMI Univero - oktober 2004 Spør en hvilket innsamlingssystem respondentene foretrekker, svarer 35% at de ønsker en egen boks som kan settes ut samtidig som annet avfall. 29% ønsker å bringe det selv til en miljøstasjon/farlig avfall-konteiner. 20% vil bringe det selv til et betjent mottak i åpningstiden, mens bare 15% ønsker å ha en egen boks som blir hentet to ganger per år. Betjente mottak øker sikkerheten, men undersøkelsen viser at folk flest ønsker en omfattende henteordning eller levering til ubetjent mottak. Dette kan også ha med vane å gjøre. Men det kan være fare for at omlegging til betjente mottak oppfattes som et lavere servicenivå for abonnentene. Vi kan likevel ikke trekke noen slutning om dette vil føre til at abonnentene kaster mer farlig avfall i naturen eller i restavfallet. Men ser en ut fra erfaringer med andre avfallsfraksjoner er det en sammenheng mellom servicenivået på innsamlingssystemet og innsamlingsgraden. Ut fra en sikkerhetsvurdering må det derfor tas stilling til om hva som gir størst risiko at det kan skje uhell i forbindelse med ubetjente mottak eller om farlig avfall kommer på avveier eller blir langtidslagret i kjellere, garasjer og lignende. Kjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfall har holdt seg stabilt fra 2001 til februar Det har vært en svak økning i kjennskapen til innsamlingssystemet, men andelen i befolkningen som oppgav at de kjente til systemet har holdt seg stabilt rundt 75%. Et interessant funn er for øvrig at bare halvparten av respondentene i aldersgruppen år kjente til innsamlingssystemet for EE-avfall i februar Ungdom bør derfor være en viktig målgruppe for informasjonstiltak om dette temaet i tiden framover.

13 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Bare mellom 6 og 8% av dem som har oppgitt at de kjenner til innsamlingssystemet for EE-avfall svarer vet ikke når de skal fortelle hvilket system som finnes. Andelen som svare både i butikk og kommunalt mottak har holdt seg stabilt på 13% fra 2001 til februar Men andelen som svarer at de kan levere EE-avfall til forhandler har økt kraftig de siste årene. 59% mener de kan levere EE-avfall til forhandler og 29% til kommunalt mottak i målingen i februar Det er derfor viktig at alle forhandlere av farlig avfall faktisk tar i mot kasserte elektriske og elektroniske apparater. 85% svarte nei på spørsmålet om de kan brenne impregnert trevirke i egen ovn, 7% svarer ja og 8% vet ikke. Dette er et godt resultat i og med at innsamlingsordningen for avfallsfraksjonen kom i gang for relativt kort tid siden. Når det gjelder hvor de skal levere impregnert trevirke er det hele 29% som svarer vet ikke mens 67% svare gjenbruksstasjonen eller avfallsplassen. Selv om tallene er bra, bør kunnskapen økes en del her. Plastprodukter Eldre maling 5% 5% Hvitevarer / brunevarer Eldre katalysatorer / lysarmatur 4% 6% 6% 3% 3% Eldre fugemasse 0% Vet Eldre vinduer 9% (isolerglass/husmorvinduer) 19% 19% 3 Elektriske artikler Isoleringsmateriell Tranformatorer Sprøytemidler / plantevernmidler Spraybokser Batterier Kjemikalier / løsemidler Annet 7% 4% 3% 0% 3% 7% 16% 1 53% Vet ikke / ubesvart 37% 57% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Nov Mai 2002 Okt Spørsmål: Vet du om noen produkter som inneholder PCB? Kunnskapen om PCB synes å være svært lav i befolkningen. Kilde MMI Univero - oktober 2004

14 16 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Omfang på lokale tiltak Før og etter kampanjen fikk vi tilbakemelding fra 33 kommuner og avfallsselskaper som skulle gjennomføre større eller mindre tiltak i kampanjeperioden. Disse selskapene dekker en befolkning på ca. 2,1 millioner. I tillegg ble det gjennomført tiltak av de fleste andre selskaper i en periode på noen måneder før og etter kampanjen. Flere brukte kampanjemateriellet også etter kampanjeperioden. For å kunne holde god kontakt med de lokale aktørene, la vi vekt på å knytte en kontaktperson i hvert selskap eller kommune til prosjektet. Vi brukte i stor grad de samme kontaktene som i Kommunikasjonen skjedde i hovedsak per e-post, men også en god del per telefon. Dette fungerte tilfredsstillende. Flere selskaper påpekte ellers at de helst ønsket at slike kampanjer skal gå på våren. Det var også intensjonen, men kampanjen måtte utsettes på grunn av at finansieringen ikke ble klar tidsnok. I evalueringsskjemaene ble det i hovedsak gitt god tilbakemelding på kampanjemateriellet, men et par selskaper etterlyste ferdige maler for annonser og lignende med utforming og det hele. Et selskap etterlyste også andre forslag til presseutspill midt i kampanjeperioden. Aktiviteter fra kommuner og avfallsselskaper: Rundt 20 selskaper/kommuner sendte ut egen DM under kampanjen. Disse dekket til sammen en befolkning på vel en million. I tillegg hadde et par selskaper laget egne brosjyrer som ble distribuert til spesielle segmenter. Et eksempel fra Grenland er en brosjyre om PCB som ble delt ut til alle som søker om tillatelse til riving. 2 av de 37% som la merke til budskapet om farlig avfall, oppgir kommunal DM som kilde. Dette viser nok en gang at dette er en sterk (og rimelig) kanal. 21 selskaper/kommuner annonserte i lokale og regionale aviser. 20 selskaper/kommuner kontaktet lokale media med tanke på redaksjonell omtale. TV-spoten ble også sendt på lokal-tv i Østfold i regi av Fredrikstad kommune. Ellers ble det gjennomført en del andre tiltak, som åpne dager, utstillinger og lignende. Flere selskaper gjennomførte skolebesøk i samarbeid med Ella miljøbil (fokus på farlig avfall og EE-avfall) med oppfølging i media.

15 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Omfang på riksdekkende tiltak TV- spot på TV3 og TV-Norge Med knappe økonomiske rammer hos kampanjesekretariatet, var det begrenset hvilke riksdekkende markeringer vi kunne få til. Men vi fikk til eksponering av en TVspot på TV3 og TV-Norge i 14 dager i begynnelsen av kampanjeperioden. Denne kampanjen gav god effekt, og vi nådde fram til 44% av målgruppen menn mellom 20 og 40 år (måling fra Carat). Vi måtte inngå nye kontrakter med rettighetshaverne til filmen, som nå hadde blitt overtatt av Nordisk Film på grunn av en konkurs hos produksjonsselskapet Locomotion. I tillegg måtte det gjøres ny avtale med Prima Vera som har rettighetene til musikken. Dette medførte en del arbeid og kostnader. I 2002 hadde en mer enn dobbelt så mye penger til riksdekkende tiltak, samt at vi fikk gratis eksponering av filmen på Fulle 5. På grunn av kutt i bevilgningene til produksjon av nye informasjonsfilmer til Fulle 5, var ikke Fulle 5 på lufta høsten Vi hadde altså ikke denne eksponeringsmuligheten. riksdekkende tiltak, da dette gir ringvirkninger både for PR-jobben sentralt og omfanget på tiltakene regionalt og lokalt. PR-aktiviteter Et utspill om manglende innlevering av PCB-holdige vinduer førte til ca. 50 klipp i ulike norske aviser. Vi fikk bra dekning i Norgesglasset (NRK radio) på et tiltak om bruk av talemelding i en bydel i Oslo. Miljøvernminister Knut Arild Hareide hadde lest inn meldingen. SFT/MD presenterte strategien om farlig avfall i morgensendingen på TV2 16. september. El-retur presenterte de positive innsamlingsresultatene for første halvår i et utspill 13. september. Dette førte også til en del klipp i norske aviser. I tillegg bidro sekretariatet med informasjon til et par oppslag i lokale og regionale media. Vi jobbet også med flere andre saker som vi dessverre ikke nådde fram med. Det synes å være lettere også å arbeide med PR når selve kampanjen er mer synlig i riksmedia. Framtidige kampanjer bør derfor ha betydelig mer midler til

16 18 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Oppnådd oppmerksomhet og kanaler MMI-måling I uke 43, fra 21. til 25. oktober, gjennomførte MMI en evalueringsmåling rettet mot folk flest. Dette er den samme typen målinger som ble gjort i oktober 2001, i mai 2002 og i februar 2004, men med færre spørsmål. Antall respondenter (1000) og at de oppringte er et representativt utvalg av befolkningen, er likt i alle målingene. Vi kan derfor sammenligne funnene i undersøkelsene. To av de åtte spørsmålene som ble stilt i evalueringsundersøkelsen handlet om folk hadde lagt merke til budskapet, mens de resterende seks spørsmålene i stor grad var gjentakelse av spørsmålene i de andre undersøkelsene. Den eneste forskjellen var at en byttet ut begrepene spesialavfall og miljøfarlig avfall med farlig avfall. To av spørsmålene var knyttet til PCB. TV TV er en sterk kanal når det gjelder å sette temaet på dagsorden. Men TV-reklame er ikke tilstrekkelig når det gjelder å gi mer dyptgående informasjon om et såpass komplekst tema som farlig avfall. 24% av dem som har lagt merke til budskapet, oppgir TV som kilde. TV-spoten i TV3 og TV-Norge har altså blitt lagt merke til. Kommunal DM en sterk kanal 2 av de som hadde registrert budskapet oppgir blad, brosjyre eller avis utgitt av kommunen eller avfallsselskapet som kilde. Dette dokumenterer nok en gang at DM fra kommunen er en sterk kanal, særlig siden slike tiltak kun ble gjennomført i områder med til sammen 1 million mennesker. 37% la merke til budskapet 37% av respondentene svarte ja på at de har hørt, sett eller lest noe om farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall de siste ukene før målingen ble gjort. Resultatet er dårligere enn i mai 2002, da det var 5 som hadde lagt merke til budskapet. Dette henger trolig sammen med langt mindre midler til riksdekkende informasjonsaktiviteter, noe som også påvirket aktiviteten lokalt. Det var trolig også noe lavere oppslutning fordi kampanjen gikk på høsten i At evalueringsmålingen ble gjennomført vel en uke senere enn etter forrige kampanje, kan også ha påvirket resultatet i negativ retning. Ja - 37% Vet ikke - Nei - 6 Aviser 53% av de som hadde lagt merke til budskapet oppgav aviser som kilde. Dette kan ha vært både annonser og redaksjonelt stoff. I all hovedsak ble temaet eksponert i lokale og regionale media. Dette er aviser som gjerne blir lest mer grundig enn riksavisene. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Spørsmål: Har du sett eller lest noe om farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall de siste ukene? 37% hadde lagt merke til budskapet i kampanjeperioden. Avis ble av flest oppgitt som kanal. Kilde MMI Univero - oktober 2004

17 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Oppnådd kjennskap til farlig avfall I målingen i februar 2004 svarte hele 46% oppladbare batterier på spørsmålet om hva farlig avfall er. I evalueringsmålingen i oktober er dette tallet redusert til 35%, mens blant annet malingsrester har styrket seg. Kun 5% svarer vet ikke på spørsmålet i målingen etter kampanjen mens 9% svarte vet ikke i februar. Samlet sett synes derfor kunnskapen om farlig avfall å ha økt noe i perioden. Kunnskapen om PCB synes imidlertid fortsatt å være lav. 57% av respondentene svarer vet ikke når de skal nevne produkter som kan inneholde PCB og 19% svarer plastprodukter. Det siste skyldes trolig en sammenblanding mellom PCB og PVC. Kun 15% oppgir et svar som kan aksepteres som riktig. I og med at PCB er et av de mest problematiske stoffene vi ennå ikke har kontroll på, bør en arbeide for å øke kunnskapen om dette stoffet i befolkningen. Kjennskapen til innsamlingssystemet for EE-avfall økte til 84% etter kampanjeperioden fra 77% i februar. Dette er et godt resultat. Dette skyldes trolig returselskapene for EE-avfalls eget målrettede informasjonsarbeid, men kampanjen har nok også spilt en rolle. I Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene var kjennskapen til innsamlingssystemet hele 9 etter kampanjeperioden. Helt siden målingen i 2001 har kjennskapen til innsamlingssystemet vært nokså stabil, ved at 3/4 av befolkningen kjenner til systemet og 1/4 ikke kjenner til det. Nå ser det altså ut til at en har kommet et skritt videre. Ja Nei Vet ikke 3% 24% 2 20% 15% 76% 76% 77% 84% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Nov Mai 2002 Feb Okt Spørsmål: Det finnes flere typer produkter som inneholder spesialavfall/farlige stoffer, eksempelvis noe som kalles EE-avfall. Dette er alle produkter som trenger strøm for å fungere, altså brune- og hvitevarer, elektroniske verktøy, mobiltelefoner og lignende. Har du hørt om det finnes ordninger for innsamling av denne typen produkter? Kjennskap til innsamlingsordnigner for EE-avfall økte merkbart etter kampanjeperioden. Kilde MMI Univero - oktober 2004

18 20 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Oppnådd innsamlingsgrad Mengden innsamlede PCB-ruter økte med hele 550% fra oktober 2003 til oktober Oktober 2004 var klart beste måned noen sinne for Rutereturs innsamling av PCB-ruter med nær 225 tonn, mens oktober 2003 var en svak måned på grunn av usikkerhet rundt retursystemet. Innsamlet mengde CCA- og kreosotimpregnert trevirke økte fra 716 tonn i oktober 2003 til 1043 tonn i 2004 i følge Rekom AS, altså en økning på hele 45%. Tallene gjelder kun avfall fra de 70 kommunene og IKS-ene Rekom har avtale med. Vi har ikke oversikt over de totale innsamlingstallene for fraksjonen. Innsamlingen tok seg kraftig opp fra september 2003, men har fortsatt å øke også i Det er imidlertid noe sesongsvinginger og beste måned til nå var juni Rekom AS er største aktøren i landet når det gjelder å finne avsetning for impregnert trevirke. Trevirket blir sendt til forbrenning i Sverige. Elektronikkretur og Hvitevareretur har særlig prioritert informasjon om småelektronikk i 2004, og innsamlingen økte med 45% i oktober 2004 sammenlignet med oktober året før. Mengden små hvitevarer økte med 1 i oktober 2004 sammenlignet med året før. Totalt økte innsamlingen med 2 fra 1539 tonn i 2003 til 1862 tonn i 2004 for små hvitevarer, og med 89% fra 778 tonn i 2003 til 1469 tonn i 2004 for små elektronikkprodukter. De første 10 månedene i 2004 økt innsamlingen av RENAS-fraksjonen (næringselektro) med 5% sammenlignet med samme periode i Oktober 2004 var imidlertid en svakere måned enn oktober 2003, og innsamlet mengde gikk ned med 15% i oktober RENAS får i hovedsak sine produkter fra næringslivet, og kampanjen bidrog i mindre grad med informasjon overfor denne målgruppen. Det er vanskelig og ressurskrevende å framskaffe god landsdekkende dokumentasjon på innsamling av annet farlig avfall. En får landsdekkende tall for innsamlede mengder første halvår De største avfallsselskapene får inn så store mengder, og leverer dette videre så ofte, at det er mulig å presentere månedsvise tall. Vi har derfor hentet inn tall fra Oslo kommune, Renovasjonsetaten, Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) og Trondheim kommune. Disse tre selskapene dekker til sammen ca. en femtedel av Norges befolkning, nær 1 million innbyggere. På grunn av litt ulik måte å registrere tallene på i de ulike selskapene, blir tallene presentert litt ulikt. Dette vil likevel kunne gi en indikasjon på utviklingen i de tre områdene. Oslo kommune, Renovasjonsetaten økte innsamlingen av farlig avfall med 8% i oktober 2004 sammenlignet med året før. Dette er et godt resultat som skyldes en bevisst satsing på farlig avfall over flere år. Dette tyder altså på at det er først og fremst en mer langsiktig satsing med jevnt fokus over tid som gir effekt. Oslo kommune ligger imidlertid lavt når det gjelder innsamlet mengde farlig avfall per innbygger (1,3 kg per innbygger i 2003 mot 4,2 kg i Nord-Trøndelag. Kilde: SSB). For å finne årsaken til dette kreves det en mer dyptgående undersøkelse. Men det er grunn til å anta at det oppstår betydelig lavere mengder farlig avfall i husholdninger i områder med mye blokkbebyggelse sammenlignet med områder med frittstående eneboliger. I blokkbebyggelse er det gjerne firmaer som tar seg av vedlikehold av boligene, mens boligeieren i stor grad tar seg av vedlikehold av eneboliger. Det er ellers trolig mer vanlig med egne oljeskift på kjøretøyer og lignende i mer landlige områder. Dette generere altså mer farlig avfall. I Trondheim kommune økte innsamlingen av farlig avfall via rødbokssystemet med nær 50% de første 10 månedene i 2004 sammenlignet med samme periode året før. Dette inkluderer også innsamling av småelektronikk. Når det gjelder det andre innsamlingssystemet for farlig avfall økte innsamlingen med 1 de første 10 månedene i 2004 sammenlignet med året før. Da er ikke PCBruter og CCA-trevirke regnet med. Dette må regnes som et godt resultat. I BIR-området (Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal) gikk mengden innsamlet farlig avfall imidlertid ned med 7% i oktober 2004, sammenlignet med oktober året før. Her er ikke EEavfall, PCB-ruter og trykkimpregnerte materialer med-

19 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL regnet. Årsaken til dette kan være at BIR har tradisjon for å ha sin store satsing på farlig avfall på våren. Vi har ellers ikke grunnlag for å si noe om hvorfor det var nedgang i oktober SSB lanserte ellers en ny oversikt over innsamlingstall i november 2004 (www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/ art html). Oversikten viser at innsamlet farlig avfall fra husholdninger er mer enn fordoblet fra 1999 til Noe skyldes at flere fraksjoner har blitt farlig avfall, men det er ikke tvil om at også innsamlingen er forbedret. Økt fokus på fraksjonen de siste årene ser altså ut til å ha virket. Men tallene viser også store forskjeller i innsamlingen fra fylke til fylke. Noe skyldes trolig at det genereres ulik mengde farlig avfall i ulike fylker. Men forskjellene er så store at det kan være grunn til å undersøke om de ulike tallene skyldes andre forhold. Generelt er det trolig ennå mye å hente når det gjelder innsamling av farlig avfall fra husholdningene. Gjennomsnittlig regner SSB med at det genereres 6 6,5 kg farlig avfall per innbygger, og det ble altså kun samlet inn 2,6 kg per innbygger i Sammenligning mellom to måneder i to ulike år kan være problematisk da ulikheter kan skyldes en rekke forhold. Tallene viser likevel at det har vært en tydelig trend i retning av mer innsamling.

20 22 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL 2004 Grad av måloppnåelse Grad av måloppnåelse for kampanjen er basert på en egenvurdering av det som er oppnådd i forhold til de mål og delmål som ble satt i kampanjeplanen. Se side 9. HOVEDMÅL: Kampanjen ser ut til å ha bidratt til å redusere farlig avfall på avveier. Det har skjedd en betydelig økning av innsamlingen av PCB-ruter, CCA-trevirke og EE-avfall, og totalt noe økning i innsamlingen av annet farlig avfall i de kommunene som ble undersøkt. Resultatene skyldes også tiltak utført uavhengig av kampanjen fra kommuner, avfallsselskaper, returselskaper og andre. Kunnskapen om innsamlingssystemet for EEavfall er høyere enn noen gang hele 84% kjenner nå til dette. Kampanjen har trolig i liten grad medvirket til å redusere genereringen av farlig avfall. Vi har heller ikke gjort målinger på dette. Hovedmålet er oppfylt når det gjelder å bidra til å redusere farlig avfall på avveier. Det har imidlertid i liten grad vært arbeidet med å hindre at farlig avfall oppstår. DELMÅL 4: Kampanjen har samordnet nasjonale informasjonstiltak med en lokal satsing, og hovedvekten har blitt lagt på lokale tiltak. Delmålet er oppfylt. DELMÅL 5: Bank for maler, grafiske elementer og lignende til bruk i informasjonsarbeid med avfall, har blitt utviklet. Delmålet er oppfylt. Det ble i prosjektplanen også satt et mål om at 60% av befolkningen skulle ha lagt merke til budskapet i kampanjeperioden. Dette målet ble ikke nådd, da evalueringsmålingen viste at 37% hadde lagt merke til budskapet. DELMÅL 1: Kampanjen har i noen grad bidratt til å øke kunnskapen om farlig avfall i husholdninger, men i mindre grad i SMB. Delmålet er i noen grad oppfylt. DELMÅL 2: Kampanjen har utviklet forslag til informasjonstiltak og markedsført disse overfor kommuner og avfallsselskaper. Kampanjen har også utviklet et permomslag med tekst om farlig avfall for NFFAs medlemmer, men dette tiltaket blir først fulgt opp etter kampanjeperioden. Delmålet er delvis oppfylt. DELMÅL 3: Det har ikke blitt gjort forsøk på å få reduksjon og bedre håndtering av farlig avfall inn i HMS/ internkontroll i SMB. Delmålet er ikke oppfylt.

21 EVALUERINGSRAPPORT KAMPANJE OM FARLIG AVFALL Forslag til videreføring av satsingen En kampanje alene kan ikke løse alle problemene knyttet til manglende innsamling av farlig avfall, men informasjon er både nødvendig og viktig sammen med andre tiltak. De andre tiltakene er et godt og effektivt innsamlingssystem med et høyt servicenivå, og myndighetenes håndheving av lovverket. NRFs undersøkelse om ulike innsamlingsordninger for farlig avfall (Rapport nr. 6, 2003) viste at det var en klar sammenheng mellom nivået på informasjonsvirksomheten og innsamlet mengde. Dette betyr at informasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå målet om at praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. Tiltak som bør prioriteres framover er: Myndighetene må se på hvordan en skal kunne klare å finansiere landsdekkende informasjonstiltak om farlig avfall. Dette kan for eksempel skje ved at en etablerer returselskaper for alt farlig avfall, ved at en øremerket del av aktuelle avgifter går til slike informasjonstiltak eller at en setter av et betydelig beløp til dette i statsbudsjettet. Kommunene og andre farlig avfall-aktører må fortsette sitt målrettede arbeid med farlig avfall. Innsamlingstallene de siste årene viser at det nytter. Det bør gjennomføres en ny landsdekkende kampanje våren 2006, men denne bør ikke gjennomføres uten at en har en grunnfinansiering på minst 2 millioner kroner. Selv om nettverkskampanjer som dette er rimelige og effektive, må det være et visst omfang for at kampanjen skal få en merkbar effekt og stimulere til lokale aktiviteter. NRF bør fortsette sitt arbeid med kurs for ansatte på farlig avfall-mottak. En må vurdere om det er behov for å undersøke nærmere hvor mye farlig avfall som genereres i husholdningene, og prøve å bryte disse tallene ned på ulike geografiske områder. Dette for at de ulike kommuner skal kunne sette seg realistiske mål for innsamlingsmengder. En bør også se nærmere på hvor farlig avfall på avveier fra små og mellomstore bedrifter befinner seg og hvor de blir av. Dette for at en skal kunne iverksette effektive og målrettede tiltak. Myndighetene må fortsette og helst styrke sitt arbeid med kontroller og håndheving av lovverket.

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

Norsk renholdsverks-forening

Norsk renholdsverks-forening Norsk renholdsverks-forening Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Rapport nr 5/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering R A P P O R T Rapport nr: 5/05 Distribusjon: Fri Dato:

Detaljer

Innsamlerseminar høsten 2010.

Innsamlerseminar høsten 2010. Innsamlerseminar høsten 2010. Status i RENAS Meget GOD Ingen negative hendelser med våre medlemmer eller kontraktspartnere Fortsatt god økonomi Status i RENAS Medlemskapsundersøkelse (våren 2010) Mange

Detaljer

Fremtidens byer samarbeidsaktiviteter gjennom Avfall Norge

Fremtidens byer samarbeidsaktiviteter gjennom Avfall Norge Fremtidens byer samarbeidsaktiviteter gjennom Avfall Norge Verksted 3 Forbruk og avfall 17.3.2010 Roy Ulvang Rådgiver, Avfall Norge Oversikt Kort presentasjon av Avfall Norge Organisering av samarbeidsaktiviteter

Detaljer

Samarbeid om farlig avfall

Samarbeid om farlig avfall Samarbeid om farlig avfall Kristin Rypdal og Kathrine Moen Bratteng Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon, 31. oktober 2012 Bakgrunn Nasjonal fagkonferanse i 2008 Uformelt forslag om samarbeid om

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter

Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter Sylvelin Aadland Prosjektleder LOOP Byggavfallskonferansen 28.-29. januar 2015 LOOP er et kompetansesenter og en samarbeidsarena

Detaljer

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering

AVFALL. Innhold. Avfallshåndtering AVFALL Innhold Kildesortering og gjenvinning Farlig avfall Oppbevaring av farlig avfall Levering av farlig avfall Elektrisk og elektronisk avfall Papp og papir Plastemballasje Metallemballasje Glassemballasje

Detaljer

Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer. Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS

Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer. Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS Hvordan informere om CCA-impregnert trevirke og PCB-holdige vinduer Eirik Wormstrand Ruteretur AS/Norsas AS Mengder og kilder Omtrent 1 200 tonn PCB er tatt i bruk i Norge. I dag regner vi med at dette

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge

Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Erfaringer med kontroll av farlig avfall i Norge Temadag om farlig avfall Stockholm 14 september 2011 Kari Aa Klima- og forurensningsdirektoratet Farlig avfall i Norge Nasjonale mål Statistikk Strategi

Detaljer

RENAS kartlegger miljøgifter

RENAS kartlegger miljøgifter RENAS kartlegger miljøgifter - Dette vil nok gi mange en aha-opplevelse, sier administrerende direktør Gunnar Murvold i returselskapet RENAS om oversikten som blir presentert på et avfallsseminar i Oslo

Detaljer

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES?

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? ! MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? MENY - ingen roll over MENY - roll over LYSPÆRER SPRAYBOKSER KABLER OG LEDNINGER MALING OG LØSEMIDLER BATTERIER SMÅ EL-APPARATER ELEKTRISKE

Detaljer

BUDSJETT 2015, HERUNDER GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK

BUDSJETT 2015, HERUNDER GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK SAK 20/2014 BUDSJETT 2015, HERUNDER GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK INNSTILLING: 1. Styret anbefaler representantskapet å vedta fremlagte drifts- og investeringsbudsjett for 2015 med et samlet låneopptak på

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016. Oslo, 06.02.2014

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016. Oslo, 06.02.2014 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016 Oslo, 06.02.2014 Eirik Rudi Wærner Arbeidgiver: Hjellnesconsult AS Representerer: Rådgivende ingeniørers Forening Er også styreleder i

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 1. LOOPs visjon Vi skaper gode vaner Med vi menes ansatte i LOOP og de vi samarbeider med. Med skaper menes at LOOP tilrettelegger tjenester og verktøy av høy

Detaljer

plastavfall papiravfall restavfall

plastavfall papiravfall restavfall KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Bygg- og anleggsavfall - hva skjer?

Bygg- og anleggsavfall - hva skjer? Avfallsdagene 2011 Bygg- og anleggsavfall - hva skjer? Roar Hansen Styreleder Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Farlige avfallsmengder årlig. Deklarert mengde/kg farlig avfall kilde KLIF Forts NFFAs

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Kommunalt Mottak av farlig avfall. Bedrifter gratispassasjerer i offentlig renovasjon?

Kommunalt Mottak av farlig avfall. Bedrifter gratispassasjerer i offentlig renovasjon? Kommunalt Mottak av farlig avfall Bedrifter gratispassasjerer i offentlig renovasjon? Daglig leder ; Arve Veglo 12000 tonn avfall pr.år Dekk/Glass/Farlig Avfall Distrikt Møre/Romsdal/Sør og Nord Trøndelag.

Detaljer

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 0663 Oslo Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 406 18 200 WWW cowi.com DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik

Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE avfallet hentet i distrikts Norge? Adm.dir. Elretur AS Stig Ervik Hvorfor blir ikke EE-avfallet hentet i distrikts Norge? Norge har et regelverk som tillater EE-returselskapene å

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET NRK OG INNSAMLINGSAKSJONER 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet.

Detaljer

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 1 Lesermarkedet. 2 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Motivasjonsjonskampanjen 2012 - alle skal sortere.no

Motivasjonsjonskampanjen 2012 - alle skal sortere.no Avfall Innlandet, 2012/01/27 Motivasjonsjonskampanjen 2012 - alle skal sortere.no Holdningsanalysen: Om tiltro og tillit til miljøgevinst og gjenvinning Kjersti Kildahl, prosjektleder Avfall Norge http://www.youtube.com/watch?v=xgoytntswyy

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639)

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639) Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Sluppen Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

FARLIG AVFALL. Ta ansvar for. i din bedrift

FARLIG AVFALL. Ta ansvar for. i din bedrift Ta ansvar for FARLIG AVFALL i din bedrift Farlig avfall er avfall som ikke kan håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre skader på mennesker og miljø. I bilbransjen oppstår det mange typer

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED

AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED AVTALE OM LEVERING AV SORTERT AVFALL ETTER AVHOLDT LOPPEMARKED Avtalen gjelder levering av sortert avfall fra: Dato for loppemarked: Avfallet vil bli levert til følgende gjenvinningsstasjon: Arrangør:

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Miljøverndepartementet Seksjon for kjemikalier og avfall P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB

Detaljer

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Renere produksjon renere produkter Elektriske og elektroniske produkter, også kalt

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

RADIOAKTIVT AVFALL NYTT REGELVERK KVA KONSEKVENSER FÅR DET FOR KOMMUNAL AVFALLSHÅNDTERING?

RADIOAKTIVT AVFALL NYTT REGELVERK KVA KONSEKVENSER FÅR DET FOR KOMMUNAL AVFALLSHÅNDTERING? RADIOAKTIVT AVFALL NYTT REGELVERK KVA KONSEKVENSER FÅR DET FOR KOMMUNAL AVFALLSHÅNDTERING? Offentlig selskap (IKS) med ca 100 ansatte Eiet av 11 kommuner Leverer tjenester innen vannbehandling, avløpsrensing

Detaljer

STORRUSKEN 2012. Nå er tiden inne for en ny RUSKENAKSJON. Vi ønsker nye og gamle Ruskenryddere vel møtt til ny innsats!

STORRUSKEN 2012. Nå er tiden inne for en ny RUSKENAKSJON. Vi ønsker nye og gamle Ruskenryddere vel møtt til ny innsats! Oslo kommune Bymiljøetaten v/ Ruskensekretariatet Pb. 6703 Etterstad 0609 Oslo Til borettslag, boligsameier, velforeninger og andre beboergrupper 7. mars 2012 STORRUSKEN 2012 Nå er tiden inne for en ny

Detaljer

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003

NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Norsk renholdsverks-forening NRF medlemsundersøkelse - Status for deponier høsten 2003 Rapport nr 1/2004 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering Forord Norsk renholdsverks- forening (NRF) har gjennomført

Detaljer

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen NYSORT- bakgrunn og formål Et resultat av drøftinger

Detaljer

Referat fra workshop for Kampanjen 2014 farlig avfall

Referat fra workshop for Kampanjen 2014 farlig avfall Referat fra workshop for Kampanjen 2014 farlig avfall Totalt 56 var påmeldt dagen. Mer enn 40 Avfall Norgemedlemmer var med. Av disse var 30 ulike kommuner og kommunale/interkommunale selskap representert,

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Teknologisk institutt Boks 2608 St. Hanshaugen 0131 Oslo v/ Kristinn Erlingsson. Tolkning av sertifiseringskriterium 2.04

Teknologisk institutt Boks 2608 St. Hanshaugen 0131 Oslo v/ Kristinn Erlingsson. Tolkning av sertifiseringskriterium 2.04 Teknologisk institutt Boks 2608 St. Hanshaugen 0131 Oslo v/ Kristinn Erlingsson Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Utarbeiding av konk.gr.lag og utlysing av anbudet 11 x 5 Underskriving kontrakt 12 x

Utarbeiding av konk.gr.lag og utlysing av anbudet 11 x 5 Underskriving kontrakt 12 x SLUTTRAPPORT Prosjekt: Standardheving og kommersialisering av løypenettet for snøscooter Dato: 01.06.2015 Prosjektleder: Jan Inge Helmersen Prosjektansvarlig: Formannskapet 1 1. SAMMENDRAG Prosjektet standardheving/kommersialisering

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring

Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Lærerveiledning Kildesortering, stoffer i endring, 3.-4. trinn Viktig informasjon om Kildesortering, stoffer i endring Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014

Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014 Materialgjenvinning av fritidsbåter - kan det gjøres? Jan Fredrik Bergman, Norsk Gjenvinning 25. februar 2014 Mengdeanslag kasserte fritidsbåter En fritidsbåt i Norge defineres som båt under 70`` (24m)

Detaljer

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Innhold Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EU-direktiv 2006/66/EF

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

SKROTNISSEPROSJEKTET 2013. Januarmøtet 2014. Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms)

SKROTNISSEPROSJEKTET 2013. Januarmøtet 2014. Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms) SKROTNISSEPROSJEKTET 2013 Januarmøtet 2014 Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms) Skrotnisse prosjektet ble startet i 2012 etter at Fylkesmannen stadig fikk henvendelser fra

Detaljer

SLUTTRAPPORT. AksjeNorge-dagen 2007. Prosjektnummer 178932. (0) Resultatsammendrag. Side 1

SLUTTRAPPORT. AksjeNorge-dagen 2007. Prosjektnummer 178932. (0) Resultatsammendrag. Side 1 SLUTTRAPPORT AksjeNorge-dagen 2007 Prosjektnummer 178932 (0) Resultatsammendrag AksjeNorge-dagen er stiftelsen AksjeNorges landsdekkende, årlige seminarer om aksjer, fond og aksjemarked. Det er arenaen

Detaljer

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Emballasjeretur kort fortalt: Har overtatt den operative driften Plastretur

Detaljer

Bakgrunn, kreativ løsning, resultater og planer videre Samspillskampanjen Del veien

Bakgrunn, kreativ løsning, resultater og planer videre Samspillskampanjen Del veien Bakgrunn, kreativ løsning, resultater og planer videre Samspillskampanjen Del veien Hvorfor? Sykkelbruken øker Foto: Solveig Jentoft 18.02.2014 Samspillskampanjen Hvorfor? Flere trener på sykkel 18.02.2014

Detaljer

KAMPANJEKIT A5. Mediemix: TV Radio Webannonser Byggmakker.no Facebook Nyhetsbrev Postkort. 4. - 13. april. Tema: Tak

KAMPANJEKIT A5. Mediemix: TV Radio Webannonser Byggmakker.no Facebook Nyhetsbrev Postkort. 4. - 13. april. Tema: Tak KAMPANJEKIT A5 4. - 13. april Tema: Tak Mediemix: TV Radio Webannonser Byggmakker.no Facebook Nyhetsbrev Postkort Tema Tak Tema i denne kampanjen er tak. Det er svært viktig at dere som selger tak er godt

Detaljer

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune 1 Innhold Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune... 1 Hentedager for rest- og papiravfall og plastemballasje... 3 Avfallsmottak på Tustna (Bjørndalen)

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Publisert 12.06.07 Fra 1. juli 2007 har Statens forurensingstilsyn (SFT) endret avfallsregelverket. Alle som leverer avfall til deponering må fra denne datoen

Detaljer

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar Velkommen! Kulturarrangement og festivalar 10:15 11:00 Ide og konseptutvikling 11:00 11:30 Pause med kaffi & frukt Utsjekk av rom 11:30 12:30 Arrangementsteknikk, gjennomføring og evaluering Stikkord for

Detaljer

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi tar det 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig Vi kvitter oss med bosset ditt Dagens og fremtidens avfallshåndtering handler om å vite hvilket avfall som skal gjenvinnes på hvilken måte.

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Markedsundersøkelse studentmedier

Markedsundersøkelse studentmedier Markedsundersøkelse studentmedier Dekning og holdninger blant studenter April/mai 00 Fakta om undersøkelsen Den foreliggende medieundersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter på NTNU, HiST

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Styrets årsberetning for 2014

Styrets årsberetning for 2014 Sak nr. 6 Org.nr. Styrets årsberetning for 2014 Avfallsforum Sør skal være en naturlig møteplass for aktører på avfallsområdet. Avfallsforum Sør skal arrangere møter, seminarer og studieturer og stimulere

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer