KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE. Et prosjekt gjennomført av Norsk Forening for Tuberøs sklerose

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE. Et prosjekt gjennomført av Norsk Forening for Tuberøs sklerose"

Transkript

1 KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE Et prosjekt gjennomført av Norsk Forening for Tuberøs sklerose

2 Forord Norsk Forening for Tuberøs Sklerose fikk i mars 2002, gjennom Sentralt brukerforum, en støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet til å foreta en kartlegging av det pedagogiske tilbudet som i dag gis barn og unge med Tuberøs sklerose. Rammen for prosjektet er: Kartlegge det pedagogiske tilbudet for barn/elever med Tuberøs Sklerose i deres kommuner Se på pedagogiske tilbud/opplegg som i sum har gitt gode resultater, og mulig overføringsverdien for disse Foreslå realistiske tiltak som ligger innenfor utdanningssektorens ansvarsområde for å bedre tilbudet for elever med Tuberøs Sklerose, referert til reelt behov, lovhjemler, forskrifter etc. knyttet til tiltak for å legge til rette for en skole for alle. Dette knyttes til målene om full deltakelse og likestilling i samfunnet (jfr.regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede), og arbeidet med å bygge ned funksjonshemmende barrierer (jfr. Manneråkutvalget) Distribuere resultatet til foreningens medlemmer, relevante fagmiljøer og utdanningssektoren for øvrig. Prosjektleder har vært cand. polit. Torbjørn Hodne, Norsk Forening for Tuberøs Sklerose. Norsk Forening for Tuberøs Sklerose tror dokumentet vil kunne bidra til ny innsikt i forhold knyttet til spesialpedagogisk innsats. Øyslebø, februar

3 INNHOLD: SIDE 1.SAMMENDRAG Formålet med prosjektet Problemstilling Lov- og rettighetsgrunnlag Gjennomføring av undersøkelsen Oppsummering og konklusjon INNLEDNING PROBLEMSTILLING Tuberøs sklerose Kognitiv utvikling i Tuberøs sklerose complex (TS) LOV- OG RETTIGHETSGRUNNLAG FOR BARN, UNGE OG VOKSNE MED SPESIELLE PEDAGOGISKE BEHOV FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede Opplæringsloven Kompetansereformen GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Metode Analyse av innsamlet materiale OPPSUMMERING OG KONKLUSJON LITTERATUR

4 4 Kartlegging av pedagogisk tilbud 1.SAMMENDRAG 1. 1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å kartlegge det pedagogiske tilbudet som gis barn og unge med Tuberøs sklerose. Kan finne pedagogiske tilbud/opplegg som i sum har gitt gode resultater, og mulig overføringsverdi for disse? En skal om mulig foreslå realistiske tiltak som ligger innenfor utdanningssektorens ansvarsområde for å bedre tilbudet for elever med Tuberøs Sklerose, referert til reelt behov, lovhjemler, forskrifter etc. knyttet til tiltak for å legge til rette for en skole for alle Problemstilling Tuberøs sklerose er en sykdom betinget av forandringer i arvestoffene hos det enkelte individ. Disse forandringene gir opphav til unormal cellevekst (svulster) i mange av kroppens organer. Oftest rammes hjernen, huden, nyrer, øynenes netthinner, hjerte og lunger, men i prinsippet kan alle organer unntatt blod, lymfe og tverrstripet muskulatur ha forandringer som kan indikere diagnosen TS. Nettopp på grunn av denne kompleksiteten finner vi i engelsk litteratur betegnelsen TSC hvor C`en er uttrykk for complex. I tillegg kan TS gi psykisk utviklingshemning, autisme, emosjonelle vansker og atferdsforstyrrelser i form av aggressivitet, tvangshandlinger, dårlig impulskontroll og hyperaktivitet. Dette gir forskjellige problemer som forsinkelser i språkutvikling, lærevansker, oppmerksomhetsvansker, sosiale problemer og å forstå sosiale situasjoner. I sum krever dette for mange en betydelig spesialpedagogisk innsats i tillegg til medisinsk behandling og sosial trening Lov- og rettighetsgrunnlag En rekke lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner gir grunnlag for et rettmessig krav om særskilt pedagogisk tilrettelegging. Overordnet står FNs standardregler for funksjonshemmede som skal implementeres i all norsk lovgivning. For Norges vedkommende er dette konkret gjort i blant annet: Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede Opplæringsloven. Lov om voksenopplæring Rehabiliteringsmeldingen Kompetansereformen 1. 4 Gjennomføring av undersøkelsen Metoden i kartleggingen har vært en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode der en totalt har intervjuet 28 familier ved spørreskjema og dybdeintervjuer. Det er lagt stor vekt på kravet til anonymitet. Gjennom analysen kom det klare funn knyttet til: Reelt funksjonsnivå og foresattes oppfatning av funksjonsnivået Tilfredshet med det pedagogiske tilbudet Informasjon om opplæringslovens rettigheter Tilbud ved Habiliteringstjenesten for barn og unge Initiativet til krav om spesialpedagogisk tilbud Hjelpeapparatets kunnskap om TS Det kom ikke frem signifikante geografiske forskjeller.

5 1. 5 Oppsummering og konklusjon De funn som er gjort peker mot tre hovedmomenter: Kartlegging av pedagogisk tilbud De enkelte foresattes oppfatning av funksjonsnivået synes å være for positiv sett i forhold til en normaltilstand. Informasjonen om rettigheter gis ut fra tjenesteyters tolking, og kan synes å føre til et underforbruk av spesialpedagogiske tjenester. Manglende informasjon fører til at foresatte ofte aksepterer denne tolkingen uten motforestillinger. Tilfredsheten med det pedagogiske tilbudet synes å være høy, til tross for at tilbudet synes å være dårligere enn det burde være ut fra den enkeltes funksjonsnivå. Én årsak til dette kan være prioritering av medisinsk behandling for å eksempelvis kontrollere epileptisk aktivitet. På sikt vil dette kunne føre til at enkelte innen TS-gruppen får redusert livskvalitet i forhold til det som burde forventes fordi lovgitte krav ikke blir oppfylt Hovedkonklusjonen blir at de viktigste grep som kan tas i forhold til TS-gruppens pedagogiske tilbud er styrket informasjon overfor tjenesteyterne om Tuberøs sklerose, styrket informasjon til foresatte om lovfestede rettigheter og støtte i arbeidet med å fremme kravene. Styrking av likemannsarbeidet vil kunne være en sentral faktor for å spre denne kunnskapen på individnivå og styrke bevisstheten om viktigheten av en realistisk oppfatning av brukerens funksjonsnivå. 5

6 2. INNLEDNING Kunnskap og personlige ferdigheter er nødvendig for å kunne fungere i samfunnet. Både kunnskap og personlige ferdigheter tilegnes gjennom opplæring, både den formelle opplæringen som skjer gjennom utdanning, og den uformelle opplæringen som skjer gjennom sosialisering. Opplæring og tilgang til kunnskap demokratisk rettigheter. Manglende kunnskap og personlige ferdigheter kan i sin ytterste konsekvens føre til sosial isolasjon og redusert likestilling og samfunnsdeltakelse. Enkelte grupper i samfunnet som eksempelvis funksjonshemmede, opplever disse problemene sterkere enn andre. Problemet er spesielt stort for mennesker med kroniske lidelser eller utviklingshemming. En av disse gruppene er mennesker med Tuberøs sklerose (TS) der både kroniske lidelser og utviklingshemming er fremtredende. Grunnlaget for utviklingen av den enkeltes kunnskaper og personlige ferdigheter legges tidlig, og for mennesker med funksjonshemming er det viktig at denne prosessen startes så tidlig som mulig I St.meld. nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma Deltaking og likestilling, defineres begrepet funksjonshemmet slik: Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering av selvstendighet og sosial tilværelse. I St.meld. nr. 23 ( ) Om funksjonshemmede i samfunnet defineres funksjonshemming som følger: Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte eller på grunn av avvik av sosial art er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette kan bl.a. gjelde utdanning og yrke, fysisk eller kulturell aktivitet. I vår sammenheng rettes søkelyset primært mot det pedagogiske tilbudet som gis mennesker som på grunn av sin funksjonshemming ikke, eller i liten grad, kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter gjennom normal oppvekst og den opplæringen som gis i barnehage og skole. Disse menneskene må derfor gis et særskilt tilrettelagt tilbud utover det som normalt gis for å på best mulig måte å kunne fungere i et samfunn som blir stadig mer komplisert. St meld nr 23( ) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov, kapittel 1 sier: Både grunnskolen og videregående skole er en skole for alle der alle skal få like muligheter til å utvikle seg. Det mest alvorlige er at dersom ikke dette oppfylles, kan den ytterste konsekvens bli et demokratisk problem som fører til et "2/3-samfunn" der de ressurssvake utestenges fra sin demokratiske rett til full samfunnsdeltakelse. I NOU 2001:22 Fra bruker til borger, En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer (Manneråkutvalget) gjøres det også klart at tilgang til kunnskap (opplæring) for funksjonshemmede er for dårlig sett i forhold til internasjonale krav (FNs standardregler). 1 1 NOU 2001:22, (2001). Fra bruker til borger, En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Kapittel 8.3, side

7 Norsk Forening for Tuberøs Sklerose fikk i mars 2002, etter forslag fra Sentralt brukerforum, økonomisk støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet til å foreta en kartlegging av de pedagogiske tilbudene som i dag gis barn og unge med Tuberøs sklerose Et hovedanliggende med denne rapporten er: Kartlegge det pedagogiske tilbudet for barn/elever med Tuberøs Sklerose. Se på pedagogiske tilbud/opplegg som i sum har gitt gode resultater, og mulig overføringsverdien for disse Foreslå realistiske tiltak som ligger innenfor utdanningssektorens ansvarsområde for å bedre tilbudet for elever med Tuberøs Sklerose, referert til reelt behov, lovhjemler, forskrifter etc. knyttet til tiltak for å legge til rette for en skole for alle. Dette knyttes til målene om full deltakelse og likestilling i samfunnet (jfr.regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede), og arbeidet med å bygge ned funksjonshemmende barrierer (jfr. Manneråkutvalget) Distribuere resultatet til foreningens medlemmer, relevante fagmiljøer og utdanningssektoren for øvrig. Målgruppene har rettigheter hjemlet i flere lovverk. Vi henvender oss derfor til flere departementer og peker på behovet for at disse engasjerer seg sterkere i strategier for å rette opp de skjevheter som her blir synliggjort. 7

8 3. PROBLEMSTILLING Kartlegging av pedagogisk tilbud 3. 1 Tuberøs sklerose Historikk Tuberøs sklerose ( TS ) ble beskrevet første gang i 1860, men det var den franske legen Bourneville som i 1880 ga en beskrivelse av sykdommen slik vi kjenner den i dag. 2 TS er en sykdom betinget av forandringer i arvestoffene hos det enkelte individ. Disse forandringene gir opphav til unormal cellevekst (svulster) i mange av kroppens organer. Oftest rammes hjernen, huden, nyrer, øynenes netthinner, hjerte og lunger, men i prinsippet kan alle organer unntatt blod, lymfe og tverrstripet muskulatur ha forandringer som kan indikere diagnosen TS. Nettopp på grunn av denne kompleksiteten finner vi i engelsk litteratur betegnelsen TSC hvor C`en er uttrykk for complex. Tuberøs betyr knollet og sklerose betyr hard. Navnet har sykdommen fått etter de forandringer som vi finner spesielt i sentralnervesystemet. Lenge var kombinasjonen av epileptiske anfall, psykisk utviklingshemning og ansiktsfibromer ensbetydende med diagnosen TS, men i dag er det gjort en rekke andre funn som enkeltvis eller i kombinasjon gir diagnosen. Det kan ta tid fra vi mistenker denne diagnosen til den endelig blir gitt, da symptomer kan utvikle seg over flere år. Kriteriene for TS diagnosen har siden 1908 vært revidert med års mellomrom. Siste revisjon var i 1998 og vi deler pr. dato våre funn inn i små og store symptomer. Forekomst TS forekommer i Norge med en frekvens på 1 : fødsler. Det forventes 5-6 nye personer med denne diagnosen hvert år. Det er lik kjønns- og rasefordeling, men svært ulik fordeling på landsbasis i Norge. Vi kjenner pr. dags dato ca. 210 personer med Tuberøs sklerose. Statistisk sett skal forekomsten imidlertid være 450 personer med TS, slik at mange forblir udiagnostisert. Årsak Tuberøs sklerose er en dominant arvelig sykdom med høy frekvens av spontane mutasjoner. Forandringene i arvestoffene på kromosomene 9 og 16 gir opphav til utvikling av godartede svulster i kroppens forskjellige organer. Disse svulstene kan gi forskjellige symptomer, men også forbli symptomfrie. Symptomer og tegn Tegn på TS kan vi finne allerede i fosterlivet. I spe- og småbarnsalderen finner vi de depigmenterte flekkene og andre hudforandringer. Første tegn til TS kan være en tidlig start av epileptiske anfall (infantile spasmer). Hvite flekker i forskjellige former kan være vanskelig å finne i første leveår, men kommer tilsyne når huden belyses i et spesielt blått lys (Woods lampe). Mennesker med TS kan i tillegg ha vanskelige epilepsier, være psykisk utviklingshemmet, inneha en utviklingsforstyrrelse 2 Tuberøs sklerose kompetansesenter

9 som autisme eller ha autistisk atferd. Atferdsforstyrrelser som aggressivitet, hyperaktivitet og tvangshandlinger forekommer hyppig sammen med søvnforstyrrelser og lærevansker. De andre organforandringene må vi lete etter med spesialutstyr og spesialundersøkelser. For å se etter forandringer i andre organer som hjerte, nyrer og sentralnervesystemet bruker vi ultralyd-, computertomograf ( CT )- og magnettomograf ( MR ) maskiner. Diagnose Diagnosen stilles på bakgrunn av de kliniske funn legen gjør ved en full klinisk - nevrologisk undersøkelse som også skal omfatte inspeksjon av hele huden og bruk av Woods lampe samt undersøkelse av øyelege. Videre gjøres bruk av teknisk- diagnostisk utstyr som ekko - doppler, ultralyd, CT og MR undersøkelser uten og med kontrast. Andre undersøkelser vil være avhengig av sykehistorien og kliniske funn, slik at EEG og EKG registreringer gjøres ved behov. Det kan også være behov for å ta vevsbiter som sendes til histologisk undersøkelse for eventuelt å kunne bekrefte en diagnose. I medisinen brukes det kriterier for å kunne stille diagnoser. De siste diagnosekriteriene for TS ble utviklet i 1998 og skiller mellom små og store symptomer: Små symptomer: Store symptomer: Spredte flekker på tannemaljen (pits) Fibromer i tannkjøttet Rektale polypper Bencyster Radiale migrasjonslinjer i hvit substans Multiple cyster i nyrene Hudforandringer av "confettitype" Depigmentert flekk i øye Hamartomer i andre organer Ansiktsfibromer Plaque i pannen Neglefibromer (Koehnes svulster) Depigmenterte flekker, > 3 Lærhud (shagreen patch) Angiomyolipomer i nyrene Kortikale tubera Subependymale knuter Kjempecelleastrocytomer Rabdomyomer i hjertet, enkle eller flere Lymfangioleiomyomatose (LAM) Vi skiller mellom en mulig, sannsynlig eller sikker diagnose. 9

10 En mulig TS diagnose baserer seg på funn av enten 1 stort eller minst 2 små symptomer. En sannsynlig TS diagnose baserer seg på funn av 1 stort og 1 lite symptom. En sikker TS diagnose baserer seg på funn av 2 store symptomer eller 1 stort og 2 små symptomer. Prognose Prognosen er i utgangspunktet god, men epilepsi, spesielle funn i hjertet, nyrer og sentralnervesystemet kan influere på denne. Tiltak og behandling Halvparten av personene med diagnosen TS lever et normalt liv. Det er ingen behandling for grunnsykdommen. Den medisinske behandlingen vil avhenge av tilstandens grad og symptomer. Den enkeltes behov for tverrfaglige tiltak ivaretas best ved oppfølging fra fastlege, spesialisthelsetjeneste og lokale habiliteringsteam. Psykiatriske symptomer Sykdommen TS har alltid vært assosiert med en rekke psykiatriske symptomer: Psykisk utviklingshemning, autisme, emosjonelle vansker og atferdsforstyrrelser i form av aggressivitet, tvangshandlinger, dårlig impulskontroll og hyperaktivitet. Det er også nevnt en rekke forskjellige lærevansker og sosiale problemer som forsinkelser i språkutvikling, matematikkvansker, oppmerksomhetsvansker, problemer med å få venner og å forstå sosiale situasjoner. Psykisk utviklingshemning Flere studier viser en forekomst av ca 50% psykisk utviklingshemning i TS. Denne forekomsten er basert på de som har fått diagnosen. Vi vet at det finnes mange med TS som vi ikke kjenner til. Disse ville sikkert bidratt til en langt lavere forekomst av psykisk utviklingshemning siden mange antakelig ikke har vansker som gjør at de kommer i kontakt med hjelpeapparatet. Graden av psykisk utviklingshemning har sammenheng med mengden av unormale funn i hjernen, tidlig epilepsi, epilepsiens omfang og om den er vanskelig å få under kontroll ved medisinsk behandling. Autisme Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes ved forstyrrelser i sosialt samspill, kommunikasjon samt begrenset, stereotyp og repetitiv atferd. Dette er en "atferdsdiagnose" med mange forskjellige årsaker. I TS med epilepsi velger vi å se autisme som et symptom på omfang og lokalisasjon av hjerneskade. Det er vanlig å finne atypiske former for autisme hos de med alvorlig og dyp psykisk utviklinghsemning uavhengig av medisinsk diagnose. Selv om man kan finne autismesymptomer hos opp til 45% i noen pasientgrupper med sykdommen TS, kan det være vanskelig å få de til å passe inn i et psykiatrisk diagnosesystem. Det er dessuten viktig å huske at 10

11 epileptisk aktivitet kan gi manglende blikkontakt, tilbaketrekking og merkelig atferd selv om det ikke observeres anfall. I slike tilfeller er det ikke riktig å vurdere en autismediagnose før EEGregistreringer viser at den epileptiske aktiviteten er under kontroll. Emosjonelle vansker Det kan være mange årsaker til dette. Selve sykdommen med unormale funn i hjernen, epileptisk aktivitet, mulige bivirkninger av medikamenter, opplevelse av manglende faglig og sosial mestring kan sammen virke inn i et komplisert samspill. Dette er viktig å få hjelp til å sortere av epilepsikyndige fagfolk. Adferdsforstyrrelser Aggressivitet, tvangshandlinger, dårlig impulskontroll og hyperaktivitet kan ofte relateres til hvilke hjerneområder som er påvirket av tubera, epilepsi og til funksjonsnivå. Det er forholdsvis alminnelig med søvnvansker, bl.a. på grunn av epileptisk aktivitet og anfall om natten. Dette bidrar ofte til at man er trett og uopplagt om dagen. Mennesker med store oppmerksomhets- og lærevansker har ofte lav frustrasjonsterskel i forhold til situasjoner de ikke er forberedt på, som de ikke mestrer og hvor de mister følelse av oversikt og kontroll. Det er lett å komme inn i et negativt samspill med familie og venner hvor den uønskede atferden blir veldig fokusert og styrende. En bred funksjonskartlegging (testing i forhold til svake og sterke funksjonsområder) vil vanligvis kunne gjøre en del vanskelig atferd mer forståelig og gi et godt utgangspunkt for rådgivning til hjem og skole. Lærevansker og sosiale problemer Det har i flere sammenhenger, både i litteratur og på internasjonale fagmøter, blitt fremlagt hypoteser om at det i TS er helt spesielle former for lærevansker og sosiale problemer. Det finnes i dag ingen holdepunkter for at dette er riktig. Hver person med TS har sin helt spesielle funksjonsprofil som ofte kan relateres til hjernefunn og epilepsi. Der vi ikke kan se slike klare sammenhenger, har dette antakelig sin årsak i at de undersøkelsesmetoder som vi for tiden har tilgang til, har sine klare begrensninger. Det er viktig at barn med diagnosen får en tidlig funksjonskartlegging og at denne gjentas med få års mellomrom. Dette gir mulighet for tilrettelegging av undervisning med utgangspunkt i den enkeltes læringsmuligheter, grunnlag for å se hva slags hjelp barnet trenger i sosiale situasjoner og gir et viktig bidrag til å følge med på utviklingen. Tiltak, behandling og oppfølging Fordi TS forekommer i mange forskjellige uttrykksformer, vil behovene for hjelp være meget forskjellige fra person til person. Vi har ingen behandling tilgjengelig for selve grunnsykdommen, men behandler ulike symptomer. Den medisinske behandlingen vil avhenge av tilstandens grad og symptomer. Den enkeltes behov for tverrfaglige tiltak ivaretas best ved oppfølging fra fastlege, spesialisthelsetjeneste og lokale habiliteringsteam. Det er primær- og spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for all tilrettelegging lokalt. Dette vil foregå med tverrfaglig innsats og nettverksetablering. Alle mennesker med kroniske lidelser skal ha en årlig kontroll hos spesialist og ellers ha en fastlege. Noen av TS pasientene kan ha behov for flere spesialister ( hjerne, hjerte og nyrer ), men en skal ha 11

12 full oversikt. Ved medisinske kontroller er det viktig å fokusere på ting som kan være problematiske, for eksempel hjerne-, hjerte-, nyreproblemer og adekvat epilepsibehandling. Andre fora vil være ansvars eller tiltaksgrupper hvor den tverrfaglige oppfølgingen skjer. Ved den medisinske oppfølgingen skal nyrene undersøkes hvert år med ultralyd, eventuelt supplert med CT / MR dersom problemstillingen rettferdiggjør dette. Oppfølgingsrutinene kan endre seg ved avvikende kliniske funn og suppleres med nyrespesialister. Cerebral CT med kontrast utføres hvert 2. år for å kunne følge med utviklingen av de subependymale knutene og være i forkant i forhold til utvikling av kjempecelleastrocytomer og øket hjernetrykk. Cerebral MR utføres i diagnosefasen og senere ved spesielle behov. Svulster i hjertet kontrolleres av hjertespesialist og følges opp med egen rutine fra denne. Svulster i øyet behøver ikke regelmessige kontroller, kun dersom synsevnen affiseres. Epilepsiene kontrolleres regelmessig ( optimalt 2 ganger i året ) og det tilstrebes anfallskontroll, noe som kan være vanskelig å oppnå. Hudproblemer kan behandles med laser eller plastisk kirurgi. Differensiering av tiltak. Forskjellene mellom de ulike individer med TS og de tiltak som settes inn, både medisinsk behandling og pedagogiske tiltak, blir store. Derfor blir det viktig i denne rapporten å se etter tegn til at enkelte pedagogiske grep eller metoder kan fungere bedre enn andre. Lavt kunnskapsnivå som sosial terskel Problemet med dårlig kunnskapstilegnelse på grunn av kognitive problemer, og andre utslag som epileptiske anfall kan føre til dårlig livskvalitet og sosial isolasjon. En rapport fra Møreforsking, fra 1998, viser at rundt 20 % av de elevene som får særskilt tilrettelagt opplæring i videregående skole, strever med lesing og skriving. 3 For TS-gruppen vil dette kunne slå ekstra sterkt ut på grunn av alle de sammensatte problemer TS gir. Da lesing er en viktig faktor for kunnskapstilegnelse og derved styrket sosial tilhørighet, er det viktig at ekstra innsats på dette feltet prioriteres høyt gjennom så vel spesialpedagogiske tiltak som medisinsk behandling og annen sosial trening Kognitiv 4 utvikling i Tuberøs sklerose complex (TS) Tuberøs sklerose har så mange sammensatte problemstillinger at kan være nødvendig å gi en noe dypere innsikt for bedre å kunne forstå de problemer som kan oppstå i forhold til støttesystemet. Toril Hodne, spesialist i klinisk nevropsykologi NPF, Tuberøs sklerose Kompetansesenter, ved SSE, Spesialsykehuset for epilepsi HF har sammenfattet en del sentrale problemstillinger i forhold til 3 Båtevik Finn Ove, Kvalsund, Rune, Myklebust, Jon Olav, Båtevik, Finn Ove, Steinvik, Brit (1998): Når vilkår varierer: Særskild tilrettelegging i vidaregåande opplæring gjennomgåande mønster.. Høgskulen i Volda og Møreforsking, Volda. 4 Av kognisjon, et begrep som er ment å dekke alle aspekter ved evnen til å tenke; som å oppfatte, huske, vurdere, resonnere etc. Kognitiv og mental utvikling brukes ofte synonymt. 12

13 kognitiv utvikling. Hun tar utgangspunkt i et skriftlig arbeide hvor alle sentrale undersøkelser om TS er gjennomgått og diskutert i forhold til kunnskap om epilepsi. Sees i lys av Tuberøs sklerose Kompetansesenters egne erfaringer, og det blir fokuseres på de mest sentrale problemstillingene innen området ut fra en nevropsykologisk forståelse. Innledning Sykdommen TS har opp gjennom historien blitt assosiert med mange psykiatriske symptomer. Det er ikke uten grunn at familier vi kommer i kontakt med, som har fått et familiemedlem med en slik diagnose, er engstelige for psykisk utviklingshemning, autisme, hyperaktivitet, aggresjon og en rekke andre atferdsavvik. Det er høy forekomst av slike symptomer i kjente pasientgrupper. På internasjonale konferanser og i mye av litteraturen er det fokusert på undersøkelser som prøver å bekrefte at disse funnene ikke er tilfeldigheter, men særegne trekk knyttet til sykdommen TS. Når man ser på den høye forekomsten av forskjellige vansker på gruppenivå kan man lett komme til konklusjoner om sammenhenger som ikke passer for alle. Vår erfaring er at alle med TS er forskjellige og at man derfor må ta utgangspunkt i den enkelte for å forstå sammenhenger mellom funn i hjernen, epilepsi og kognitiv utvikling. De viktigste funnene i hjernen Kortikale og subkortikale tubera dannes under migrasjon 5 og vokser med hjernen. Hos ca.15% kan de også forekomme i lillehjernen. Tubera består av områder med normale celler som ikke ligger riktig organisert, blandet med det man kaller balloonceller. Tubera kan være fra få millimeter opp til 4 cm. store. Antallet kan variere fra 0 til 40. Mange tubera i samme område kan være umulig å registrere ved hjelp av billeddiagnostikk da de ofte glir over i hverandre. Det er først og fremst tubera som gir den høye forekomsten med ca. 80 % epilepsi i TS, men forskjellige former for migrasjonsforstyrrelser kan også bidra til epileptiske områder. Forskjellige former for migrasjonsforstyrrelser finnes ofte i hvit substans 6 i laget under en tuber. Klumper av balloonceller kan man finne flere steder i hvit substans, men disse er svært vanskelige å oppdage ved MRI. Subependymale noduler kan man finne i ventriklene. Disse dannes også under migrasjon og likner små voksdrypp i ventrikkelveggen. Størrelsen er sjelden over 1 cm og er umulig å oppdage før forkalkning. De forkalkes imidlertid lett og kan allerede ved fødsel oppdages som perler i rekke langs ventrikkelveggene. Dette er helt spesielt for TS. Det er ca. 5% sjanse for at subependymale noduler forvandles til kjempeceller som kan vokse innover i ventriklene og utover i annet hjernevev. Psykisk utviklingshemning 7 Kognitiv og mental utvikling brukes ofte synonymt. Slike egenskaper måles for det meste med evnetester tilpasset alder. For små barn eller personer som er vanskelige å teste med slike prøver kan man benytte observasjoner og oppgaver gitt for eksempel i lek og se disse i forhold til utviklingsskalaer som forteller når forskjellige ferdigheter bør mestres. Psykisk utviklingshemning er en diagnose basert på disse oppgavene hvor resultatene skal være betydelig lavere enn det som forventes for alderen. Det er ikke nok at tester viser et slikt resultat. 5 Vandring av celler til forskjellige lag av hjernen. Det er genetisk programmert for hvor cellene skal ligge. 6 Ytre laget av hjernen (korteks) består av celler som kalles grå substans, mens laget under (subkortikale områder) har celler vi kaller hvit substans. 7 Mange leger bruker fremdeles mental retardasjon (fra engelsk) i stedet for psykisk utviklingshemning. 13

14 Verdens helseorganisasjon krever at vurderingen skal stemme overens med personens evne til å mestre forskjellige gjøremål i hverdagen. Flere studier viser en forekomst på litt under 50% psykisk utviklingshemning i TS. Andelen synes å være størst i TSC 2. Denne forekomsten er basert på de som har fått diagnosen. Vi vet at TS er svært underdiagnostisert. Det kan bety at de vi ikke kjenner til heller ikke har så store vansker at de kommer i kontakt med hjelpeapparatet. Disse ville antagelig bidratt til en langt lavere forekomst av psykisk utviklingshemning i TS. Unormale funn i hjernen og sammenhenger med epilepsi og kognitiv utvikling Lenge har infantile spasmer blitt sett som årsaken til psykisk utviklingshemning i TS. Man har imidlertid funnet at mange med infantile spasmer kan ha en relativt normal utvikling om det ikke samtidig er unormale funn i hjernen. For å oppsummere slike undersøkelser om mulige sammenhenger synes det som om omfanget av hjernefunn, som mange subependymale knuter og mange tubera, infantile spasmer eller andre epileptiske anfallstyper før 2 års alder, utvikling av Lennox-Gastaux syndrom 8 og nonkonvulsiv status epileptikus 9, sammen bidrar til en svært dårlig mulighet for normal utvikling. Flere undersøkelser påpeker betydningen av å hindre eller stoppe epileptiske anfall før 4 års alder. Det synes som de første leveårene utgjør en spesielt sensitiv periode. I denne perioden av livet vokser hjernen fort og danner en del funksjonsområder og nettverk for grunnleggende perseptuelle funksjoner (evne til å ta imot sanseinntrykk og omarbeide de til noe meningsfylt). Vi har sett at pasienter som har mange unormale funn i hjernen og infantile spasmer i første leveår, men som er blitt vellykket behandlet for sin epilepsi innen 1 år fungerer normalt, med unntak av oppmerksomhetsproblemer. Jo lenger hjernen er kommet i sin utvikling jo mer synes den å tåle av påkjenninger i form av epileptisk aktivitet. Enkelte studier viser at noen få personer med TS kan ha unormal uvikling uten epilepsi. Det er her nevnt sammenhenger med antallet tubera som årsak. Dette kan hos noen være en forklaring, men hvor i utviklingsforløpet av hjernen tubera og liknende unormale celleklumper utvikler seg og i hvilke områder vil også være av betydning. Noen sikre årsakssammenhenger kjennes ikke i dag. En del klinikker og sykehus har liten mulighet til å gjennomføre gode EEG-registreringer. Det er heller ikke alle som legger vekt på et unormalt EEG når man ikke kan observere epileptiske anfall (det vi kaller subklinisk eller interictal aktivitet). Av denne grunn er det mulig at mange av de man mener har unormal utvikling og ikke epilepsi har slik aktivitet likevel. Dette vil stemme overens med det som er våre erfaringer. Nyere forskning viser at noen former for epileptisk aktivitet kan hemme normal utvikling selv om det ikke observeres epileptiske anfall, spesielt om den varer over flere år. Den kan også gi smitteeffekt til andre tubera som da også blir epileptiske. Til tross for mye forskning på området vet man fremdeles ikke hva som kjennetegner en tuber som kan bli epileptisk i fremtiden. Man vet imidlertid at når hjernen vokser får den også nye forbindelsesveier som kan gi nye muligheter for epileptisk spredning. Pubertet med hormonelle forandringer synes også å kunne bidra til nye former for epileptisk aktivitet og anfall. 8 Lenox-Gastaux syndrom karakteriseres av mange anfallstyper (toniske, atoniske, atypiske absenser, partielleog/eller generaliserte tonisk-kloniske) og patologisk EEG med langsom spike wave. 9 Epileptisk utbrudd på EEG over 30 minutter uten synlige anfall. 14

15 Spesifikk funksjonssvikt Slik funksjonssvikt kjennetegner de som har store vanskeligheter innen ett funksjonsområde i langt større grad enn det mentale nivået for øvrig skulle tilsi. Slike vanskeligheter oppdages ikke alltid ved en vanlig evneprøve eller ved vurdering av for eksempel skoleprestasjoner. Hjernen har områder som er spesialiserte for enkelte funksjoner samtidig som områdene inngår i viktige nettverk. Dette medfører ofte at skade ett sted vil få konsekvenser for ferdigheter som krever integrering av flere områder. Tilsynelatende enkle handlinger som å lese krever samarbeide av mange funksjonsområder. Siden evnetester og skoleoppgaver krever stor grad av sammensatte funksjoner vil de ikke alltid kunne skille mellom psykisk utviklingshemning, spesifikk funksjonssvikt eller de som har begge deler. Slik problemstilling bør utredes ved en grundig funksjonskartlegging hvor man kan få kunnskap om beste og svakeste nivå innen hvert funksjonsområde. Resultatene bør alltid ses i sammenheng med siste EEG-registrering. Hvis det er mye epileptisk aktivitet på EEG vet man ikke om en funksjonssvikt er midlertidig p.g.a. den epileptiske aktiviteten. Den viktigste årsaken til spesifikk funksjonssvikt i TS synes å være område(r) med tubera og epilepsi i samme område. Selv om man kan utvikle normale hjernefunksjoner med tubera synes disse områdene å være spesielt sårbare for epileptisk aktivitet. Undersøkelser av mennesker med andre former for hjerneskader enn de man finner i TS synes å bekrefte dette. Oppmerksomhetssvikt På TS-konferanser de siste 1,5 årene er det blitt fremlagt undersøkelser som tilsier at mennesker med TS og normale evner skal ha spesifikke vansker med det man tenker er et overordnet oppmerksomhetsnettverk i hjernen. Dette er antatt å være en spesifikk funksjonssvikt relatert til sykdommen. Det er imidlertid ikke mulig å si at noen har spesifikke funksjonsvansker uten at alle andre funksjoner er testet like bra. Oppfølgingsstudier har vist at når dette gjøres er ikke resultatene like entydige. Flere undersøkelser med nevropsykologisk testing av personer med TS og normale resultater på evneprøver viser at mange kommer svakt ut på oppmerksomhetsprøver. Dette er etter hvert også våre egne erfaringer. Før man knytter dette til noe spesifikt ved sykdommen er det imidlertid viktig å vise til at oppmerksomhetsfunksjoner synes å være de mest følsomme når det gjelder unormale funn i hjernen, uavhengig av årsak. Dette gjelder også for bivirkninger av medikamenter. Autisme Autisme kjennetegnes ved betydelig avvikende eller forstyrret utvikling av evnen til sosialt samspill, språk og kommunikasjonsmønstre. Det er samtidig et begrenset og stereotypt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse vanskene skal kjennetegne personens fungering ved alle typer situasjoner og kalles derfor gjennomgripende. Det er flere former for autistisk atferd som inngår under paraplyen gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Disse diagnostiseres etter debutalder og hvor omfattende vanskelighetene er. Eksempel på sentrale diagnoser: Barneautisme kjennetegnes av avvikende eller forstyrret utvikling innen alle nevnte områder før 3 års alder. Atypisk autisme har senere start og ikke like omfattende forstyrrelser. Mange av de som får denne siste diagnosen kan være svært lavtfungerende. Årsak kan for eksempel være alvorlig epilepsi som medfører tilbakegang eller stopp i utvikling av ferdigheter. Diagnoser innen gjennomgripende utviklingsforstyrrelser settes på bakgrunn av atferd og kan ha en rekke forskjellige biologiske årsaker. Siden begynnelsen av forrige århundre har autisme vært beskrevet og knyttet til TS. De første systematiske undersøkelsene som kom i begynnelsen av 1980-årene antok 50% forekomst av 15

16 autisme i TS. Undersøkelsesmetodikk og diagnosekriterier ble brukt svært forskjellig. I dag benyttes for det meste samme type metodikk for diagnostisering. Hvordan man tolker det man ser vil likevel aldri kunne bli helt likt. Imidlertid viser flere undersøkelser ganske like resultater med forekomst ca. 25% autisme og ca. 45% gjennomgripende utviklingsforstyrrelser i TS. Hypoteser om årsaken til den høye forekomsten av autisme i TS har de siste årene enten tatt utgangspunkt i en genetisk forklaringsmodell eller en forståelse av at autisme er en sekundæreffekt av sykdommen. Ut fra den genetiske modellen tenker man at et gen som ligger til grunn for autisme kan være negativt forbundet med et TS-gen. Den andre forklaringsmodellen tar utgangspunkt i at utvikling av epilepsi og psykisk utviklingshemning og kortikale tubera i spesifikke hjerneområder resulterer i hjernepatologi som fører til autisme. Det er stadig flere undersøkelser av enkeltpersoner med TS som rapporterer sannsynlige sammenhenger til støtte for å se autisme som sekundæreffekt av sykdommen. Dette stemmer også med våre egne erfaringer. Nyere forskning innen autismefeltet generelt forfølger bl.a. hypoteser om autisme og kromosom 15, knytet til sammenhenger mellom autisme og bipolare lidelser som man har funnet innen samme familier. Med dette utgangspunktet er det kommet sterke argumenter for å dele inn autisme i 2 helt forskjellige grupper. Gruppe 1 er symptomatisk autisme karakterisert ved tidlige hjerneskader. I denne gruppen kommer bl.a. TS og epilepsirelaterte hjerneskader. Gruppe 2 er autisme (idiopatisk) uten assosiasjon til kjente hjerneskader, nevrologiske funn eller markører for genetisk arvelige sykdommer. Dette er den formen for autisme som beskrivelsen av syndromet opprinnelig knytter seg til. På SSE har vi det synet at de pasientene vi møter med autismesymptomer og alvorlig epilepsi, inklusive de med TS, tilhører gruppe 1 med symptomatisk autisme. Psykiatriske diagnoser Innen hjelpeapparatet vil man kunne møte svært forskjellig bruk av psykiatriske diagnoser. Noen hevder at det er nødvendig å benytte slike diagnoser på mennesker som er hjerneskadet og psykisk utviklingshemmet for at de skal få den hjelpen de trenger. Andre igjen mener at dette er feilaktig bruk av diagnosesystemet og at den enkelte har mer nytte av en grundig beskrivelse av funksjoner og atferd. Psykiatriske diagnoser har antakelig ikke vært ment å passe for mennesker med hjerneskader og nevrologiske sykdommer. Slike diagnoser skal baseres på atferdsobservasjoner. Vi vet imidlertid at om man utsetter for eksempel mennesker med psykisk utviklingshemning for en situasjon de ikke har muligheter til å mestre og diagnostiserer deres atferd ut fra hva som er forventet hos normalt utrustede personer vil mange diagnoser kunne passe. Epileptisk aktivitet og epileptiske anfall har utrolig mange utforminger. Vi har observert autisme og psykoser som er helt i overensstemmelse med lærebøkene. Når slik atferd har sin årsak i epileptisk aktivitet skal den etter vårt syn ikke diagnostiseres før EEG-registreringer viser normal aktivitet, og om det da fremdeles er aktuelt. Det er samtidig viktig å huske at alle former for epilepsimedisiner kan gi helt uventete bivirkninger hos noen få, og spesielt i en hjerne med mye patologi. Bivirkninger kan lett maskeres som et psykiatrisk fenomen. Ikke alle personer vil være i stand til å forklare hva som skjer med dem i en slik situasjon. Atferdsproblemer Det er registrert en rekke slike vansker hos mennesker med TS. Aktivitetsnivå høyere enn normalt er funnet hos mer enn 50% og aggresjon hos 30 40%. Det er også rapport en rekke tilfeller av 16

17 tvangshandlinger og manglende evne til å forstå sosiale situasjoner. Disse funnene er rapportert i flere forskjellige studier. Hyperaktivitet kan ha andre årsaker enn et generelt forhøyet aktivitetsnivå. Oppmerksomhetsproblemer, andre former for spesifikk funksjonssvikt og manglende evne til å forstå det som forventes, kan gi slike reaksjoner. Vi ser for eksempel at mennesker som ikke klarer å forholde seg til mange ting på en gang kan bli svært urolige når ting blir helt uoversiktlig for dem. Barn som har vanskelig for å mestre lek av slike årsaker blir ofte styrete og vanskelige med aggresjonsutbrudd om de mister kontrollen. En person som settes i situasjoner som er umulig å mestre vil ofte bli ekstremt urolig og vise vanskelig atferd. Når kravene tilpasses mestringsmulighetene kan denne atferden endre seg betydelig. Spesifikk funksjonssvikt vil vanligvis også medføre spesifikke vansker i å mestre en del sosiale situasjoner. Noen former for funksjonssvikt kan innebære at man ikke klarer å tolke andres hensikter og emosjonelle utrykksformer, noe som ofte kan relateres til skader i bestemte hjerneområder. Når noen funksjonsområder i hjernen ikke utvikler seg i samme takt som andre funksjoner, eller stopper helt i sin utvikling, vil forskjellene mellom det man mestrer og ikke mestrer stadig bli større med alderen. Dette kan medføre en del tilsynelatende uforklarlig atferd. En funksjonsundersøkelse vil vanligvis bidra til å gjøre dette mer forståelig. Vi har møtt barn som har utviklet seg normalt helt frem til epilepsistart i 3 4 års alder. Atferd etter dette har hos noen medført hyperaktivitet og uforklarlig aggresjon. Det finnes ikke noe entydig forklaring til dette. Vi antar at reaksjonene er en kombinasjon av at de opplever seg forandret og ikke lenger mestrer tidlige ferdigheter, angst, dårlige søvn og kanskje epileptisk aktivitet i områder av hjernen som styrer atferd og kontroll. Når atferdrepertoaret blir lite og frustrasjonsterskelen lav er det ikke uvanlig at man kompenserer med det omgivelsene opplever som tvang: Det blir forferdelig viktig at alt er som det pleier og gjøres på samme måte for demping av angstfølelsen og opplevelse av kontroll. Over 50% av de med TS og epilepsi har søvnproblemer, og dette kan i de fleste tilfellene relateres til epileptisk aktivitet om natten. Uopplagthet og lavere frustrasjonsterskel må forventes etterpå. Det er også noen som på grunn av epileptisk aktivitet har sterk angstopplevelse som forvarsel eller som en del av et epileptisk anfallet. Dette skyldes epileptisk aktivitet i den delen av hjernen som innehar slike emosjoner. Kirurgi i TS For å ivareta kognitive funksjoner og bidra til best mulig utvikling argumenterer vi sterkt for at barn med TS tidlig får vurdert mulighetene for kirurgi. Vi har noen få eksempler på at tidlig fjerning av en epileptisk tuber har gitt spesifikke funksjonsvansker som kan relateres til det området der den epileptiske tuberen var lokalisert, men for øvrig normal utvikling. Vi har imidlertid flere eksempler på at en epileptisk tuber etter noen år smitter andre tubera med epileptisk aktivitet og etter hvert bidrar til en epilepsi som er stadig vanskeligere å behandle. Det kommer stadig flere positive resultater fra epilepsi kirurgi i TS utført i Norge og andre steder i verden. Det er også rapportert om bedring i autisme symptomer og atferdsproblemer etter kirurgi. Før det vurderes å bruke kirurgi vil det i de fleste tilfellene settes krav til 2 år med utprøving av medikamenter. Resultatet av en kirurgivurdering er alltid avhengig av at man ved EEG-registreringer finner ett bestemt område/tuber som gir den epileptiske starten. 17

18 Oppsummering Det er her argumentert for at man må ta utgangspunkt i den enkelte med TS for å forstå sammenhengene mellom hjernepatologi, epilepsi og kognitiv utvikling. Oppsummering av forskjellige symptomer og vansker på gruppenivå gir stor forståelse for at svært mange med TS og epilepsi har en problemfylt tilværelse. Det gir imidlertid liten forståelse for det kompliserte samspillet mellom det som skjer i hjernen, mulig bivirkninger av medikamenter, psykisk utviklingshemning og funksjonssvikt med manglende mestring, atferdsavvik og situasjonsbetingete faktorer. I denne forbindelsen er det også stilt kritiske spørsmål til å bruk av psykiatriske diagnoser. En grundig funksjonsundersøkelse bør gjennomføres så tidlig som mulig for å følge med i utviklingsforløpet. Den vil også kunne bidra til forståelse av eventuell funksjonssvikt og sammenhenger mellom denne og manglende mestring av forventninger om normale ferdigheter og atferd. Den er det beste grunnlaget for riktig pedagogisk tilrettelegging og bør gjentas med få års mellomrom for å ivareta det enkelte barns mulighet for optimal utvikling. Tidlig epilepsidebut og epilepsi som ikke raskt kommer under behandling kan hindre normal kognitiv utvikling i TS, spesielt om det samtidig er mange unormale funn i hjernen. Alvorlighetsgraden av epilepsien må vurderes ut fra EEG-registreringer og ikke bare typen epileptiske anfall. Det er vesentlig at den epileptiske aktiviteten kommer under kontroll. Om ikke dette lar seg gjøre ved hjelp av medikamenter bør kirurgi vurderes så tidlig som mulig. 18

19 4. LOV- OG RETTIGHETSGRUNNLAG FOR BARN, UNGE OG VOKSNE MED SPESIELLE PEDAGOGISKE BEHOV En rekke lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner gir grunnlag for et rettmessig krav om særskilt pedagogisk tilrettelegging. Overordnet står FNs standardregler for funksjonshemmede 10 som skal implementeres i all norsk lovgivning, der det er vedtatt følgende i regel 6, Utdanning FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming Et dårlig pedagogisk tilbud for mennesker med spesielle behov tilrettelagte bryter med viktige prinsipper i FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming der det i Regel 6 står at: Og videre: Statene bør anerkjenne prinsippet om at barn, unge og voksne med funksjonshemming har lik rett til grunnskoleopplæring, videregående opplæring og høyere utdanning i integrerte miljøer. De bør sørge for at slik utdanning er en integrert del i det vanlige utdanningssystemet. 1. De offentlige myndigheter for utdanning har ansvaret for at funksjonshemmede får opplæring i integrerte miljøer. Utdanning for funksjonshemmede bør inngå i nasjonal planlegging av utdanning, utforming av læreplaner og tilrettelegging av skolene. 2. Opplæring i det ordinære skolesystemet forutsetter tilbud om tolketjenester og andre egnede støtteordninger. Det bør sørges for tilstrekkelig tilgjengelighet og støtteordninger som er utformet for å imøtekomme funksjonshemmedes behov. 3. Foreldregrupper og funksjonshemmedes organisasjoner bør trekkes inn i utdanningsprosessen på alle nivåer. 4. I stater der opplæringen er obligatorisk, bør samme opplæring tilbys jenter og gutter med alle typer og grader av funksjonshemming, også de mest alvorlige. 5. Spesiell oppmerksomhet bør vies følgende områder: a) Funksjonshemmede småbarn. b) Funksjonshemmede barn i førskolealder. c) Funksjonshemmede voksne, spesielt kvinner. 10 FNs standardregler for like vilkår for mennesker med funksjonshemming 19

20 6. For å tilrettelegge opplæring for funksjonshemmede i det ordinære skolesystemet, bør statene: a) ha en klart utformet politikk som skolen og samfunnet for øvrig forstår og godtar, b) gi rom for fleksibilitet, utvidelser og tilpasninger i læreplanen, c) sørge for at det finnes undervisningsmateriell av god kvalitet, etterutdanning av lærere og hjelpelærere. 7. Integrert undervisning og opplæringstiltak i lokalsamfunnet bør ses på som supplerende framgangsmåter for å tilby en kostnadseffektiv undervisning og opplæring av funksjonshemmede. Nasjonale programmer bør oppmuntre lokal samfunnene til å bruke og opparbeide ressurser for å skaffe funksjonshemmede utdanning i nærmiljøet. 8. Dersom det alminnelige skolesystemet ennå ikke dekker behovene til alle funksjonshemmede tilfredsstillende, kan spesialundervisning vurderes. Denne bør ta sikte på å forberede elevene til undervisningen i det alminnelige skolesystemet. Slik undervisning bør ha like høy standard og de samme ambisjonene som i alminnelig undervisning, og bør være nært knyttet til denne. Funksjonshemmede elever bør minst få den samme andel av de økonomiske ressursene som elever uten funksjonshemming. Statene bør ha som mål å gradvis integrere spesialundervisning i det alminnelige skolesystemet. I enkelte tilfeller er det klart at spesialundervisning ofte må anses som den mest egnede form for undervisning for noen funksjonshemmede elever. 9. På grunn av de spesielle kommunikasjonsbehovene døve og døvblinde mennesker har, vil disse kunne få et bedre undervisningstilbud i spesialskoler for personer med slike funksjonshemminger eller i spesialklasser og egne grupper i alminnelige skoler. Særlig i begynnelsen er det nødvendig å fokusere spesielt på det kulturelle aspektet i undervisningen, slik at døve og døvblinde blir i stand til å kommunisere effektivt og kan bli så selvstendige som mulig. Statene bør anerkjenne prinsippet om at mennesker med funksjonshemming må få mulighet til å utøve sine menneskerettigheter. For Norges vedkommende er dette konkret gjort i blant annet: Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 11 Opplæringsloven. 12 Lov om voksenopplæring 13 Rehabiliteringsmeldingen 14 Kompetansereformen Stortingsmelding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma Deltaking og likestilling 12 Lov av 17. juli Nr Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplærimga. 13 Lov av 28. mai Nr Lov om voksenopplæring. Endret ved Lov av 17. juli Nr Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplærimga 14 Stortingsmelding nr. 21 ( ) Ansvar og meistring. Mor ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk. 15 Stortingsmelding nr.42 ( ) Kompetansereformen - Handlingsplan , 3.utgave fra Utdannings- og forskningsdepartementet. 20

21 4. 2 Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede FNs standardregler for funksjonshemmede ligger til grunn for Regjeringens uttalelser i revidert handlingsplan for funksjonshemma for perioden der det i kapittel 3, Eit tilgjengeleg samfunn som blant annet omhandler offentlig informasjon, kultur og opplæring. 16 Her legges FNs standardregler til grunn for det videre planarbeidet Opplæringsloven Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa - opplæringslova er en felles lov for grunnskole og videregående opplæring og i 1-2. Formålet med opplæringa, står det: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen, og i læreplanen for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, generell del, er tilpasning av undervisningen til den enkelte elev ett av de overordnede målene for opplæringen. Retten til spesialundervisning er hjemlet i kap. 5 - Spesialundervisning for barn, unge og vaksne, og omfatter barn under opplæringspliktig alder, elever i grunnskole, videregående opplæring og voksne. 5-1 omtaler elever i grunnskole og videregående opplæring: Elevar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning Når det gjelder spesialundervisning for voksne på grunnskolens område, gjelder 4A-2: Vaksne som ikkje har eller kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning Barn under opplæringspliktig alder omtales i 5-7: Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp Opplæringsloven er klar på retten til undervisningsmateriell og fastslår i 5-9. Statens plikt til å sørgje for læremiddel: "Departementet skal sørgje for at det blir utarbeidd lærebøker og andre læremiddel for spesialundervisning." 4. 4 Kompetansereformen Arbeidslivets, samfunnets og individets behov for kompetanse er basis for reformen. Den skal omfatte alle voksne i og utenfor arbeidsmarkedet og ha et bredt og langsiktig perspektiv. I dette må det implisitt ligge nødvendig tilrettelegging slik det beskrives i opplæringsloven 29. februar 1996 gjorde Stortinget følgende enstemmige vedtak: 16 Referanse: Regjeringens uttalelser i revidert handlingsplan for funksjonshemma for perioden , kapittel 3, Eit tilgjengeleg samfunn 21

KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE FASE 2: EN SKOLE FOR ALLE?

KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE FASE 2: EN SKOLE FOR ALLE? KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE FASE 2: EN SKOLE FOR ALLE? ET PROSJEKT GJENNOMFØRT AV NORSK FORENING FOR TUBERØS SKLEROSE FINANSIERT AV UTDANNINGSDIREKTORATET Bilag

Detaljer

KARTLEGGING AV TUBERØS SKLEROSE FASE 4: PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN SOM VERKTØY I DEN INDIVIDUELLE PLANEN

KARTLEGGING AV TUBERØS SKLEROSE FASE 4: PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN SOM VERKTØY I DEN INDIVIDUELLE PLANEN KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE FASE 4: INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN SOM VERKTØY I DEN INDIVIDUELLE PLANEN ET PROSJEKT GJENNOMFØRT AV NORSK FORENING FOR TUBERØS SKLEROSE

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE FASE 3: DE GODE LØSNINGENE

KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE FASE 3: DE GODE LØSNINGENE KARTLEGGING AV PEDAGOGISK TILBUD TIL BARN OG UNGE MED TUBERØS SKLEROSE FASE 3: DE GODE LØSNINGENE ET PROSJEKT GJENNOMFØRT AV NORSK FORENING FOR TUBERØS SKLEROSE FINANSIERT AV UTDANNINGSDIREKTORATET Forord

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

H Epilepsi og autisme

H Epilepsi og autisme H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Autismespektervansker

Autismespektervansker Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet.

Autisme. Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme Forfatter: Sissel Berge Helverschou, forsker/psykologspesialist, Nasjonal kompetanseenhet for autisme, Rikshospitalet. Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av alvorlige

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgående utviklingsforstyrrelser kjennetegnes av alvorlig og gjennomgående nedsettelse av funksjon innenfor flere områder: Gjensidige sosiale samhandlingsferdigheter,

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Tuberøs sklerose kompleks

Tuberøs sklerose kompleks Tuberøs sklerose kompleks - veileder Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Tuberøs sklerose veileder desember 2013 1 VEILEDER OM TUBERØS SKLEROSE (TS) utgitt av Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Nevrofibromatose Morbus von Recklinghausen type 1 + type 2

Nevrofibromatose Morbus von Recklinghausen type 1 + type 2 Nevrofibromatose Morbus von Recklinghausen type 1 + type 2 En medisinsk oppsummering Gertraud Leitner, barnenevrolog HABU Kristiansand Nevrofibromatose type 1 Medfødt Symptomene kommer etterhvert Langsom

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11

Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011

Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011 Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011 Levealder i Norge Omkring år kvinner menn 1900 50 år 50 år 2000 80 år 76 år En økning på omkring 60% på hundre år!

Detaljer

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oversikt Om prosjektet Der politiske idealer treffer bakken Tema som er viktige i alle barns/familiers oppvekst

Detaljer