Skogbrann. Bakgrunn. Gro Hylen, Skog og landskap

Transkript

1 Skoghelse og -skader De fleste skog branner i Norge er relativt små, men under spesielle forhold kan de raskt utvikle seg til store, ukontrollerte branner. Foto: Erik Holand, Agderposten er er hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet, mens lynnedslag er den viktigste årsaken til naturlige skogbranner. Tørt, varmt vær over lengre tid gir økt skogbrannfare. Store, ukontrollerte branner setter mennesker og dyrs liv og helse i fare, og kan ødelegge skog, bygninger og infrastruktur. En skogbrann innebærer alt fra lett påvirkning av skogmiljøet, til gjennomgripende endringer i hele økosystemer. For enkelte arter kan skogbrann være en katastrofe, for andre, en nødvendighet for artens videre eksistens. Sommeren 2012 var kald og fuktig, og antallet skogbranner var historisk lavt: 24 registrerte branner førte til 600 dekar brannskadet skogareal. Gro Hylen, Skog og landskap Bakgrunn Skogen har ikke bare stor betydning økonomisk, men også for artsmangfold, friluftsliv, helse og vannkvalitet. er setter disse verdiene i fare. Selv om de fleste skog branner i Norge er relativt små, kan de under spesielle forhold raskt utvikle seg til store, ukontrollerte branner, slik som skogbrannen i Froland i Slike branner gir ikke bare tap av skog, men også skader på bygninger, infrastruktur og i verste fall tap av menneskeliv. I tillegg kommer et svært kostnadskrevende slukningsarbeid. De økologiske forholdene etter en skogbrann vil være avhengig av skogbildet før en brann, samt topografi, jordsmonn og brannens 142 Skog og landskap

2 Skoghelse og -skader omfang og styrke. er er en naturlig del av den boreale barskogens dynamikk og utvikling. er regulerer aldersog treslagssammensetningen i skogene, skaper grunnlag for ny gjenvekst og bidrar til å danne verdifulle livsmiljøer for visse planter og dyr. Skogbehandling etter brann må tilpasses den enkelte brannflate, og må følge Norsk PEFC skogstandard som blant annet skal sikre livsbetingelser for arter som er mer eller mindre avhengige av brent skog som livsmiljø. og livsmiljøer Etter en skogbrann skapes livsmiljøer som er viktige for det biologiske mangfoldet, slik som store mengder døde brente trær, liggende død ved og rikt lauvtreoppslag. Mange arter i skog lever av å bryte ned død ved, og enkelte er avhengige av periodevise branner for å overleve i et lengre tids perspektiv (Gjerde et al. 2010). Det er om lag 40 rødlistearter (Storaunet og Gjerde 2010) knyttet til skogbranner. For noen arter vil en skogbrann kunne virke forstyrrende på leveområde og livsmulighetene (Whelan 1995), mens andre arter kan dra fordel av at det blir mindre konkurranse. Dette gjelder planter, dyr, fugler, insekter og sopp (Solbraa 1997). Noen arter er såkalte brannspesialister, som er sjeldne ellers i skogen, men som dukker opp raskt etter branner. Et eksempel er sotpraktbillen (Melanophila acuminata) som er utstyrt med et sanseorgan som registrerer infrarøde stråler som utstråles ved brann (Bakke 1996, Wikars 1997). En annen spesialist er bråtestorknebb (Geranium bohemicum). Frøene krever sterk oppvarming for å spire. Bråtestorkenebb opptrer vanligvis på brann flater de første to årene etter brannen (Fægri og Danielsen 1996). Over 80 prosent av alle skogbranner er forårsaket av en eller annen form for kjent menneskelig aktivitet (Øyen 1998). Det er særlig bråte- og grasbranner, grilling og bålbrenning, samt barns lek med ild som er årsak til mange skogbranner. Jernbaner og skogsmaskiner kan også antenne skog ved gnistdannelse. Den mest brannfarlige tiden på året er etter lengre tørkeperioder på våren og forsommeren, når skogbunnen ennå er dekket av tørre og lettantennelige døde planterester fra forrige vekstsesong. De fleste og største skog brannene skjer derfor vanligvis i perioden mai juni. Senere i vekstsesongen øker fuktighetsinnholdet i biomassen, og skogbrannfaren avtar. Lauv skog har liten skogbrannrisiko. Den typiske «skogbrannskogen» er røsslyngdominert furuskog på grunt jordsmonn. Det er særlig ungskog av furu på grunnlendt mark i hellende terreng som er utsatt. Bråtestorkenebb (Geranium bohemicum) på brannflata i Mykland Foto: Per H. Nygaard, Skog og landskap Skog og landskap 143

3 Skoghelse og -skader TABELL 1: ANTALL SKOGBRANNER, BRANNSKADD SKOGAREAL OG BRANNSKADD PRODUKTIVT SKOGAREAL År Antall skogbranner Brannskadd skogareal (daa) Brannskadd produktivt skogareal (daa) Antall skogbranner, brannskadd skogareal og brannskadd produktivt skog areal for perioden Arealet er oppgitt i dekar (daa). Kilde: DSB er bidrar dessuten til den globale oppvarmingen. Når vegetasjon brenner, og det tar fyr i strø og humus, frigjøres store mengder CO 2 til atmosfæren. I Norge er håndtering av skogbrann et kommunalt ansvar, og det lokale brannvesen har ansvaret for å bekjempe skogbranner i sitt område. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sender hvert år, i forkant av skogbrannsesongen, informasjonsmateriell til kommunene om skogbrannberedskap og bruk av skogbrannhelikopter. Fra 1913 til 2000 ble det i gjennomsnitt regi strert 440 branner per år, med en topp i perioden I enkelte år mot slutten av 1990 tallet falt antall branner til under 200, og denne nedadgående trenden har fortsatt videre på 2000-tallet (Tabell 1). I perioden brant det årlig i gjennomsnitt dekar produktivt skogareal. På slutten av 1990-tallet sank dette enkelte år til under 2000 dekar. På 2000-tallet varierte årlig brent produktivt skogareal mellom 50 og om lag cirka dekar. Sommeren 2012 hadde 24 skogbranner på til sammen 600 dekar. Gjennomsnittet de siste 20 årene er 175 tilfeller per år. Foto: Ken Olaf Storaunet, Skog og landskap Det norske meteorologiske institutt ut arbeider i perioden 15. april til 15. september en skogbrannfareindeks som angir skogbrannfaren. Indeksen er et beregnet mål på skogbrannfare basert på nedbør over tid, lufttemperatur og luftfuktighet. Status Sommeren 2012 var kald og fuktig, og det var 24 skogbranner på til sammen 600 dekar. Dette er blant årene med færrest registrerte branner siden skogbrannstatistikken startet i Gjennomsnittlig antall skogbranner de siste 20 årene er 175 (Tabell 1 og Figur 1). Utvikling og forklaring statistikken i Norge ble påbegynt i 1913 ved at det ble sendt en direkte forespørsel til kommunene fra Skogdirektøren, og resultatene ble i en periode publisert i Skogdirektørens årlige innberetning ( Bleken et al. 1997). I perioden ble statistikken samlet inn av SSB. I 1990 overtok Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, senere DSB, denne innsamlingen. 144 Skog og landskap

4 Skoghelse og -skader FIGUR 1: BRANNSKADD SKOGAREAL OG BRANNSKADD PRODUKTIVT SKOGAREAL Antall skogbranner (øverst) og brannskadd skogareal og brannskadd produktivt skogareal (nederst) for perioden Arealet er oppgitt i dekar (daa). Kilde: DSB. Nær halvparten av skogbrannene i perioden skyldtes påtenning eller bruk av åpen ild i skog, 8 prosent skyldtes selvtenning og elektriske feil, mens 8 prosent av skogbrannene skyldtes lynnedslag. 38 prosent hadde ukjent opprinnelse, (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2008). De fleste skogbrannene i Norge er små. Om lag 80 prosent er mindre enn fem dekar, og kun 2 prosent er på over 100 dekar. Etter 1945 har det vært 9 skogbranner der mer enn 1000 dekar produktiv skog har gått tapt. Det vil si at Norge i gjennomsnitt erfarer én skogbrann i denne størrelsesorden hvert tiår (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2008; 2012). en i Froland i juni 2008 er den største skogbrannen i Norge i nyere tid. Den varte i 13 dager og det brant om lag dekar skog, hvorav dekar produktiv skog (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2008). Det var en ekstrem skogbrannfare etter en svært tørr forsommer. Kraftig vind gjorde at brannen spredte seg hurtig, også til områder der skogbrann normalt ikke oppstår (Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap 2012). Blant andre kjente store skogbranner kan nevnes «Kongsvinger-brannen» i 1975 (3450 dekar totalt), og de store brannene i Heddal (3400 dekar) og ved Elverum i 1976 (9200 dekar, herav cirka 6500 dekar produktiv skog). Skog og landskap 145

5 Skoghelse og -skader Historiske skogbranner Før 1913 foreligger det kun et fåtall og usikre oppgaver over skogbrann. Studier av brannlyrer i stubber og levende og døde furutrær, kombinert med årringdateringer, viser at både størrelsen og hyppigheten av skogbranner har variert mye gjennom århundrene (Storaunet et al. 2013). I en studie fra Trillemarka i Buskerud viser de at variasjonen i lokal brannfrekvens reflekterer historiske beskrivelser om bruk av skog- og utmarksarealene, både lokalt og for større deler av Sør-Norge. Etter Svartedauden i ble store ut marks arealer liggende øde og skogen grodde igjen. Før 1600-tallet skyldtes det vesentlige av brannomfanget naturlige branner antent av lynnedslag. På begynnelsen av 1600-tallet ble skog påtent for å rydde jord, og for å bedre husdyrbeitene. Dette førte til hyppige skogbranner fram til begynnelsen av 1700-tallet, da det etter hvert kom lover og forskrifter som begrenset bruken av brann i skog og utmark. Brannomfanget avtok gjennom 1700-tallet. I gjennomsnitt for 1800-tallet er det antatt at det brant årlig om lag dekar. Av dette gikk 9000 dekar tapt på Østlandet. På midten av 1800-tallet var det flere store skogbranner i Østerdalen i Hedmark, blant annet i 1844, da om lag dekar skog brant i Rendalen. I tidligere tider var det ofte vanskelig å slokke skogbranner på grunn av at bebyggelsen var spredt og vegnettet dårlig utbygd, og skogbrannene brant ofte til de nådde fram til snaufjell, myrer eller sjøer, eller det kom regn (Strømsøe 1961). Innføringen av bestandsskogbruket forserte utbyggingen av skogs bilvegnettet, noe som ga økt ferdsel i utmarks områdene, som igjen førte til flere branner. Den økte trafikken førte imidlertid også til at brannene som regel ble oppdaget tidligere. Selv om branntilløpene økte i antall, ble de raskere oppdaget og stadig mer effektivt bekjempet, og risikoen for store branner ble redusert (Bleken 1997). Nedgangen i antall branner og brent skogareal de siste 30 årene kan forklares med bedre overvåking, mer effektivt slukkingsutstyr, slik som bruk av helikopter, og bedre utbygd vegnett. I tillegg har det vært innført restriksjoner på bruk av åpen ild i skog og mark. Det er usikkert hvordan fremtidige klimaendringer vil kunne påvirke risikobildet for skogbranner i Norge. Dersom utviklingen går i retning av mindre snø i lavlandet om vinteren, mer vind, høyere temperaturer og perioder med tørke, vil dette gi økt risiko, både med hensyn til hyppighet og omfang (Direktoratet I løpet av de siste 30 årene har blant annet slukkingsutstyret og slukkingsmetodene blitt forbedret, dette har ført til en nedgang i antall skogbranner og brent areal. Foto: John Dalrymple 146 Skog og landskap

6 Skoghelse og -skader I tidligere tider var det ofte vanskelig å slokke skogbranner på grunn av at bebyggelsen var spredt og vegnettet dårlig utbygd. for samfunnssikkerhet og beredskap 2008). De seneste klima prognosene tyder imidlertid på et fuktigere klima i deler av Norge (NOU 2010), noe som vil kunne redusere risikoen for skogbranner. Datakvalitet Før 1913 foreligger det kun et fåtall statistisk sett usikre oppgaver. Etter 1913, da brannstatistikken ble en offentlig oppgave, er statistikken over antall branner pålitelig, mens det brannskadde arealet sannsynligvis er noe skjønnsmessig vurdert. Samtidig er brannarealene ofte så små at areal oppgavene i hvert tilfelle trolig er ganske korrekte. Brannårsakene er i de fleste tilfeller identifisert og statistikken tilfredsstillende (Øyen 1998). Det er imidlertid tvilsomt om at samtlige norske skogbranner etter 1913 er innrapportert. For mindre branner, og da spesielt i uvegsomt terreng, er statistikken trolig mangelfull og det er ikke mulig å vurdere hvor stort areal dette representerer. Solbraa, K Brannflatedynamikk i skog. Sammendrag fra et seminar januar 1997 i Norges Forskningsråd, Oslo. Rapport fra Skogforsk Nr Storaunet, K.O. og Gjerde, I Skog. I: Nybø S. (red.). Naturindeks for Norge Storaunet, K.O. Rolstad, J., Toeneiet, M og Blanck, Y-L Strong anthropogenic signal in historic forest fire regime: A detailed spatio-temporal case study from south-central Norway. Canadian Journal of Forest Research. 43(9): Strømsøe, B I: Strand, L. (red) Skogbruksboka. Skogbruk og Skogindustri. Bind 1. Skogen i Norge. Skogforlaget, s Whelan, R.J The ecology of fire. Cambridge University Press. Wikars, L.O Effects of forest fire and the ecology of fire-adapted insects. Acta Universitatis Upsaliensis 272. Øyen, B.-H i Norge de siste 200 år. Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning 8/98. Referanser Bakke, A Virkninger av skogbranner på billefaunanen. Rapport fra Skogforsk 3/96: Bleken, E., Mysterud, I. og Mysterud, I og miljøforvaltning: En utredning om skogbrann som økologisk faktor. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap beredskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde (NRB) Fægri, K. og Danielsen, A Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget. Gjerde, I., Brandrud, T.E., Ohlson, M og Ødegaard, F Skog I: Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim. NOU Tilpassing til eit klima i endring. NOU 2010: 10. Skog og landskap 147