Ruterrapport 2011:18. Versjon 2, Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ruterrapport 2011:18. Versjon 2,0. 23.02.2012. Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter."

Transkript

1 Ruterrapport 2011:18 Versjon 2, Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter Ruter #

2 SLUTTRAPPORT 2 (71) SENTRUMSPLAN FOR TRIKK OG BUSS SLUTTRAPPORT Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Sentrumsplan for trikk og buss Dokument nr.: 5 Filnavn: Rapport v 2, docx Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Sigrid Bøckman og Lars O. Ødegaard Halvor Jutulstad Iver Wien Sigrid Bøckman og Lars O. Ødegaard Halvor Jutulstad Iver Wien Tore Bogen Iver Wien Halvor Jutulstad Godkjent av Lars O. Ødegaard Lars O. Ødegaard Hanne Norli Beskrivelse Rapport Rapport Rapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Justering etter ledermøtebehandling Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 SLUTTRAPPORT 3 (71) Forord Oslo er et av de aller sterkest voksende storbyområdene i Europa. Ruter vil bidra til å skape et attraktivt og pulserende hovedstadsområde. Det aller meste av den motoriserte trafikkveksten bør tas av kollektive transportmidler. Dette betyr en økning av kapasiteten i kollektivtilbudet, som er større enn befolkningsveksten, for å kunne ta unna en større andel av bilturene. Sentrum av Oslo vil i denne sammenheng være den største utfordringen med historisk gamle kvartaler som ikke er bygget for stor motorisert trafikk. De viktigste knutepunktene i Norge ligger på Jernbanetorget og Nationaltheatret. Det vil være en grense for hvor mye overflatetrafikk som kan tillates rundt disse knutepunktene, og det vil derfor være ønskelig med nye baner under jorden for å avlaste gatenettet. Slike baner vil det imidlertid ta lang tid å realisere. Derfor er det nødvendig å planlegge for vekst i kollektivtrafikken på overflaten de nærmeste årene. Denne rapporten beskriver hvordan Ruter ser for seg at trafikken på overflaten kan avvikles i Oslo sentrum frem mot ca Rapporten beskriver hvordan Ruter kan tilby økt kapasitet uten å bruke nevneverdig mer gateareal. Den ser på de utfordringene som er i dagens kollektivtrafikk og kommer med forslag om prioritering mellom driftsarter i gatenettet. Ruter er ikke alene om planlegging av gatebruken i Oslo Sentrum. Flere aktører har ulike interesser og syn på hvordan sentrumsgatene skal benyttes og utvikles. Denne rapporten vil derfor være et utgangspunkt for å se på mulige løsninger sammen med våre samarbeidspartnere, spesielt Bymiljøetaten i Oslo kommune. Ramboll

4 4 (71) SLUTTRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn MÅL FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN DAGENS SITUASJON Hvem bruker byens gatenett i dag Passasjerer Frekvens Framkommelighet Kapasitet på holdeplasser Orienterbarhet i sentrum Ruteomlegging for linjene i Akersgata PRINSIPPER FOR KOLLEKTIVTILBUDET Ruters generelle hovedprinsipper for trafikktilbud Ruters hovedprinsippers innvirkning i sentrum Andre faktorers innvirkning i sentrum Traseer igjennom sentrum Holdeplassutforming PLANER MED BETYDNING FOR SENTRUM Gatebruksplan Oslo sentrum Øvrige planer ENDRINGER INFRASTRUKTUR 2014 OG Ny infrastruktur - planlagt Nye trikker Knutepunkt Kapasitet TRIKKENETT 2014 OG Trikkenett Trikkenett BUSSNETT Storgata som ren trikkegate Bussnett 2014 og fremover Øvrige forslag til endringer Rambøll

5 SLUTTRAPPORT 5 (71) FIGUROVERSIKT Figur 1 Gatebruk i Oslo sentrum Figur 2 Påstigendekart morgenrush Figur 3 Påstigendekart ettermiddag Figur 4 Frekvenskart morgenrush Figur 5 Frekvenskart ettermiddagsrush Figur 6 Forsinkelse morgen, kart Figur 7 Forsinkelse ettermiddag, kart Figur 8 Forsinkelse L13 mot øst Figur 9 Forsinkelse L13 mot vest Figur 10 Forsinkelse L31 mot øst Figur 11 Forsinkelse L31 mot vest Figur 12 Forsinkelse L54 mot øst Figur 13 Forsinkelse L54 mot vest Figur 14 Forsinkelse L37 mot øst Figur 15 Forsinkelse L18 mot vest Figur 16 Forsinkelse L18 mot øst Figur 17 Forsinkelse L37 mot vest Figur 18 Forsinkelse L143 mot øst Figur 19 Forsinkelse L143 mot vest Figur 20 Forsinkelse L151 mot øst Figur 21 Forsinkelse L151 mot vest Figur 22 Hastighet linje 13 mot øst Figur 23 Hastighet L31 mot øst Figur 24 Hastighet L54 mot øst Figur 25 Hastighet L13 mot vest Figur 26 Hastighet L31 mot vest Figur 27 Hastighet L31 mot vest Figur 28 Hastighet L18 mot øst Figur 29 Hastighet L37 mot øst Figur 30 Hastighet L18 mot vest/nord Figur 31 Hastighet L37 mot vest/nord Figur 32 Hastighet L143 mot øst Figur 33 Hastighet L151 mot øst Figur 34 Hastighet L143 mot vest Figur 35 Hastighet L151 mot vest Figur 36 Kapasitet på holdeplass i dagens situasjon Figur 37 Vendingsmulighet i Schweigaards gate (to-retningsvogner) Figur 38 Trikkealternativ Figur 39 Trikkealternativ Figur 40 Trikkealternativ Figur 41 Trikkealternativ Figur 42 Trikkealternativ Figur 43 Utsnitt fra Calmeyers gate. (FINN.no) Figur 44 Alternativ linjedragning for busser hvis Storgata blir trikkegate Figur 45 Bussnett Ramboll

6 6 (71) SLUTTRAPPORT TABELLOVERSIKT Tabell 1 Datoer for uttak av fremkommelighetsdata Tabell 2 Rutetid L13, L31 og L54 østover Tabell 3 Rutetid L13, L31 og L54 vestover Tabell 4 Rutetid L 18 og L37 sørøstover Tabell 5 Rutetid L18 og L37 nordvestover Tabell 6 Rutetid L143 og L151 østover Tabell 7 Rutetid L143 og L151 vestover Tabell 8 Estimat for holdeplasstid Tabell 9 Holdeplasstid på utvalgte holdeplasser Tabell 10 Følsomhetsanalyse for holdeplasstid, vist antall avganger for ettermiddagsrush Tabell 11 Prioritering av busslinjer i sentrum Tabell 12 Kapasitet på holdeplass Rambøll

7 SLUTTRAPPORT 7 (71) SAMMENDRAG I Oslo sentrum deles gatenettet mellom kollektivtrafikk i form av trikk og buss, bilister, syklister og gående. Framkommeligheten for kollektivtrafikken er dermed i stor grad prisgitt de andre trafikantgruppene. Ruter ønsker å få utarbeidet en strategi for bruken av gatenettet slik at fremkommeligheten er god og forutsigbar. Det skal være god tilknytning mellom overflatetrafikken og T-banenettet og jernbanenettet i knutepunktene i sentrum. Arbeidet resulterer i en plan for hvordan kollektivnettet kan se ut i et 2020-perspektiv. Planen innebærer relativt få endringer i infrastrukturen i sentrum i forhold til i dag. Mål for kollektivtrafikken i sentrum Ruter har som hovedmål å kunne ta det vesentlige av den motoriserte trafikkveksten i Oslo og Akershus. Sentrum av Oslo må derfor også få høyere kapasitet og trafikken på gateplan planlegges for å ta høyde for en trafikkøkning på 50 %. Ruter ønsker at driftsarter med høyest kapasitet og som er best for miljøet skal prioriteres i sentrum. Mål for trikken: - Alle trikker kjører med full lengde på minimum 35 meter - Trikkens linjekapasitet utnyttes maksimal - Frekvens på 10 minutter eller bedre på alle linjer Mål for bybussen: - Leddbuss på hovedlinjene til sentrum - Frekvens på 10 minutter eller bedre på hovedlinjene Mål for regionbuss: - 15 m boggibuss på hovedlinjene i sentrum - Frekvens på 15 min på hovedlinjene i sentrum (unntak kan forekomme) - Alle regionbusser på Ring 1 Mål for fremkommelighet: - Ring 1 bør være den eneste gata i sentrum som er tilrettelagt for gjennomgangstrafikk for biler. Innenfor Ring 1 legges det ikke til rette for gjennomgangstrafikk for personbil. - Kollektivtrafikken i sentrum får gjennomgående kollektivfelt og enkelte viktige kollektivstrenger bør være stengt for biltrafikk og taxi. - Det tilrettelegges ikke for ordinær gateparkering i kollektivtraseene i sentrum. Det kan etableres egne plasser for varelevering som har god bredde og oppmerking slik at vareleveringen ikke hindrer kollektivtransporten. - Det bør oppnås en reisehastighet for trikk på 20 km/t og en reisehastighet for buss på 21 km/t. Hvem bruker byens gatenett i dag I sentrum er det over bakken kollektivtransport i form av trikk, bybusser, regionale busser og andre busslinjer som ekspressbusser og fjernbusser. I kartet, se figuren under, er gatene vist med hvilken kollektivbetjening de har med henholdsvis trikk (blå linje), bybuss (rød linje) og regionbuss (grønn linje). I tillegg er det vist hvilke gater det er biltrafikk i (gule) og hvilke gater som er gågater (hvite med kantavgrensning). Bjørvikatunnelen og Festningstunnelen (eller Operatunnelen) er vist som stiplet linje. Ramboll

8 8 (71) SLUTTRAPPORT Knutepunkt og holdeplasser De største knutepunktene i sentrum er Nationaltheatret og Jernbanetorget med overgangsmuligheter mellom tog, metro, trikk, regionbuss og bybuss. De er også holdeplassene med flest påstigende passasjerer i tillegg til Bussterminalen. Gatene med flest kollektivenheter per time i ettermiddagsrush er Storgata, Stortingsgata og Munkedamsveien med alle over 110 enheter per time i sum begge retninger. Ring 1 har i overkant av 80 kollektivenheter. Framkommelighet Forsinkelser - Alle linjer på dagens søndre streng forsinkes igjennom sentrum i forhold til tidtabell, dog i noe varierende grad. Det store bildet er at det i både østgående og vestgående retning tapes fra 2 og opp til 5-6 min igjennom sentrum. Forsinkelsene oppstår langs hele strekningen, ikke bare i blandet trafikk i Prinsens gate/tollbugata som man kunne ha en mistanke om. - På Nordre streng akkumulerer L37 lite ekstra forsinkelse igjennom sentrum i forhold til rutetabell. Det samme gjelder for L18 bortsett fra østover om ettermiddagen. Det kan reflektere at det er lite annen trafikk langs Nordre streng. - På Ring 1 mot øst påføres bussene relativt lite forsinkelse igjennom sentrum maksimalt 1-2 minutter. Men de er gjerne 6-10 min forsinket når de ankommer sentrum. Deler av strekningen har kollektivfelt. Mot vest påføres bussene spesielt forsinkelse om ettermiddagen fra Frederiks gate og vestover, med Munkedamsveien igjennom Vika som en versting. L151 taper i snitt ca 4 minutter i forhold til tidtabellen på en kort strekning, som vel å merke ikke har kollektivfelt, men mye aktivitet og friksjon langs ruta. Hastighet. - Søndre streng mot øst har generelt noe lavere fremføringshastighet om ettermiddagen enn om morgenen. Mot vest er det primært L31 som har lav hastighet. Det skyldes Rambøll

9 SLUTTRAPPORT 9 (71) antakelig en kombinasjon av annen trafikk og mye påstigning. L54 har spesielt lav hastighet igjennom Vika om ettermiddagen. Dette gjelder også L151. Det er forventet siden den påføres forsinkelse på strekningen. - Plottet med 10 % percentilen av kjøringene (nedre grense for de 10 % raskeste kjøringene) viser at det er et betydelig potensial for hastighetsøkning. - Nordre Streng har relativt jevn hastighet begge veger både morgen og ettermiddag. Det gjenspeiler blant annet lite annen trafikk på denne strengen. - Langs Ring 1 er det spesielt i Vika det går langsomt. L151 vestover er nede i under 9 km/t fra Nationaltheatret til Vika Atrium om ettermiddagen. Morgenhastigheten ligger i snitt på knapt 15 km/t, selv uten kollektivfelt. Her bør det være et betydelig forbedringspotensial. Strekningen mellom Hammersborggata og St. Olavs plass er generelt en rask strekning både morgen og ettermiddag. Mot øst oppnås km/t og mot vest i underkant av 20 km/t Kapasitet holdeplasser Det er gjort en vurdering av holdeplasskapasiteten i ettermiddagsrush på et utvalg holdeplasser. Dette er illustrert i figuren på neste side med hvilke holdeplasser som har akseptabel belastning, hvilke som ligger i grenseland og hvilke som er overbelastet. Beregningen av kapasiteten tar utgangspunkt i at bussenes ankomster på holdeplassene er uavhengige. Dette sammen med den estimerte holdeplasstiden som er beregnet ut ifra størrelsen på holdeplassen (se neste avsnitt) og antall oppstillingsplasser, gir til sammen sannsynligheten for at en buss blir avvist på holdeplassen. (Avvisning = at bussen ikke kan bli betjent når den ankommer holdeplassen, men må vente i kortere eller lengre tid før den får plass.) Holdeplassen regnes som overbelastet dersom sannsynligheten for å bli avvist er høyere enn 5% i makstimen. Holdeplasstiden vil i tillegg påvirkes av blant annet fordelingen mellom by- og regionbusser og fordeling mellom på- og avstigende passasjerer på holdeplassen. Tiden for de utvalgte holdeplassene er gjengitt i tabellen til høyre. Regionbuss har erfaringsmessig noe lengre holdeplasstid enn bybusser fordi det kun er påstigning gjennom fordør, Normal Holdeplasstid stor middels liten Bybusser Regionbusser Andre busser mens bybusser har påstigning gjennom alle dører. De holdeplassene som er vist i figuren på neste side er regnet for å være relativt store holdeplasser med en holdeplasstid på gjennomsnittlig 25 sekunder, ut i fra forutsetningene beskrevet ovenfor. En holdeplass har i denne sammenhengen to oppstillingsplasser. Ramboll

10 10 (71) SLUTTRAPPORT Figuren over viser belastning i ettermiddagsrush. På Nationaltheatret mot vest vil mer enn hver 10 buss som ankommer holdeplassen bli avvist, det vil si måtte vente litt før innkjøring. Langs Ring 1 er ikke situasjonene like dramatisk, men belastningen er likevel litt høyere enn det som regnes som akseptabelt. I tabellen til høyre er det vist hvor mange kollektivenheter en holdeplass kan betjene gitt en gjennomsnittlig oppholdstid. Ring 1 kan med to oppstillingsplasser per holdeplass Maks. time 20 sek sek sek sek. 35 betjene cirka 50 busser per time, hvis gjennomsnittlig oppholdstid på holdeplassen er 25 sekunder. Dersom holdeplasstiden reduseres til 20 sekunder, øker kapasiteten til cirka 60 busser per time. Prinsipper for trafikktilbudet Ruter har utarbeidet prinsipper for fremtidig kollektivbetjeningen av Oslo og Akershus. De 10 vedtatte hovedprinsippene som gjelder hele linjenettet i Oslo og Akershus er: 1. Høy frekvens 2. Enlinjekonsept 3. Rettlinjekonseptet 4. Stive rutetider 5. Taktet samspill på fellesstrekninger 6. Pendler gjennom sentrum og knutepunkt 7. Utnytte ressurser og infrastruktur 8. Optimal stoppestedsavstand 9. Utvikle knutepunkter og omstigningssteder 10. Inndeling i hovedlinjekategorier (se tabell under). Rambøll

11 SLUTTRAPPORT 11 (71) Prioritering av tilgjengelig kapasitet gjennom sentrum Linjekategori Frekvens Driftsdøgn Materiell Merknad 1 Hovedlinje by 10 min Hel dag Leddvogn 2 Hovedlinje region 15 min Hel dag Boggivogn 3 Lokal bylinje >10 min Hel dag Varierer 4 By ekspress Rush Leddvogn 5 Region ekspress Rush Normalvogn/ Boggivogn Lavere frekvens kan forekomme. Vender nær Nationaltheatret eller Jernbanetorget knutepunkt Tabellen over viser en liste for prioritering av linjekategorier i sentrum. Avvik fra denne prioriteringslisten kan gjøres dersom det er særskilte grunner for det. Ramboll

12 12 (71) SLUTTRAPPORT Løsninger For trikk er det foreslått løsninger til trikkenett for 2014 og for Det skyldes endringer i infrastrukturen i årene fram mot I år 2014 er trikketrasé i Bjørvika på plass og i 2020 vil det trolig være fjordtrikk om Vippetangen og trikk til Tonsenhagen, som skal erstatte busslinje 31. I 2020 forventer Ruter at nytt trikkemateriell er kommet på plass, slik at målsatt frekvensog kapasitetsøkningen kan gjennomføres. Alternativene er presentert i prioritert rekkefølge. Alternativ Konsekvenser - Alle strenger har samme frekvens som i dag. - Avviklingen i krysset Biskop Gunnerus gate Nygata blir mer effektiv. - Jernbanetorget får akseptabel holdeplassbelastning med 30 trikker i timen. - Brugata får samme belastning som i dag. - Nordøstmarkedet får ikke noen direkte forbindelse fra Rikshospitalet, slik de har i dag. - Bussterminalen, som er et viktig omstigningsknutepunkt, mister trikketilbudet. Men avstanden til Jernbanetorget anses som akseptabel. - Trikketilbudet i Schweigaards gate Oslo gate forsvinner. Rambøll

13 SLUTTRAPPORT 13 (71) Alternativ Konsekvenser - Storgata og Grünerløkka får noe lavere frekvens enn i dag. For øvrig har strengene samme frekvens som i dag. - Avviklingen i krysset Biskop Gunnerus gate Nygata blir mer effektiv. - Jernbanetorget får akseptabel holdeplassbelastning med 30 trikker i timen. - Brugata får noe lavere belastning enn i dag. - Nordøstmarkedet får ikke noen direkte forbindelse fra Rikshospitalet, slik de har i dag. - Bussterminalen betjenes, men med halvparten av dagens frekvens. - Trikketilbudet i Schweigaards gate opprettholdes uten å ta stilling til endepunkt. Dette alternativet kan først gjennomføres når nye to-retningsvogner er på plass, dvs. noe senere enn Ramboll

14 14 (71) SLUTTRAPPORT Trikkeløsning for 2020 I alternativene for 2020 er de to linjene over Briskeby og Frogner slått sammen til ei linje som går annenhver avgang over Briskeby og om Frogner plass. Løsningen forutsetter at trikketraseen på Briskeby blir flyttet fra Inkognitogata til Skovveien. Hensikten er å koble begge disse linjene via Solli plass og Cort Adelers gate over Aker Brygge til ny søndre streng om Vippetangen. Dette gir en mulighet for bedre frekvens over Aker Brygge enn i dag. Alternativene som presenteres for 2020 forutsetter investering i nytt trikkemateriell slik at en økning i frekvensen blir mulig. Minimum 35 meters trikker gir da grunnlag for 50 % kapasitetsøkning på trikken i sentrum. Brugata holdeplass må dessuten forlenges til å kunne betjene to trikker om gangen. Det har vært en forutsetning at alle linjer skal betjene Jernbanetorget holdeplass enten foran Trafikanten eller foran Royal Christiania. Alternativer der linjer i Prinsens gate føres direkte inn i Dronning Eufemias gate er på grunn av manglende holdeplass JBT således ikke inkludert. Alternativ Konsekvenser - Alle strenger har bedre frekvens enn i dag. I tillegg vil det være høyere vognkapasitet. - Avviklingen i krysset Biskop Gunnerus gate Nygata blir mer effektiv. - Jernbanetorget får akseptabel holdeplassbelastning med 42 trikker i timen, men den nærmer seg taket for anbefalt antall trikkebevegelser i timen. - Belastningen på Brugata holdeplass krever utbygging til dobbel holdeplasslengde. Linjene kommer fra tre ulike strenger, noe som øker sannsynligheten for klumping. - Nordøstmarkedet får ikke noen direkte forbindelse fra Rikshospitalet, slik de har i dag. Rambøll

15 SLUTTRAPPORT 15 (71) - Bussterminalen, som er et viktig omstigningsknutepunkt, mister trikketilbudet. Men avstanden til Jernbanetorget anses som akseptabel. - Trikketilbudet i Schweigaards gate Oslo gate forsvinner. Alternativ Konsekvenser - Grünerløkka Storo får noe lavere frekvens enn i dag. Øvrige strenger får bedre frekvens enn i dag. Kompenseres til en viss grad av høyere vognkapasitet. - Avviklingen i krysset Biskop Gunnerus gate Nygata blir mer effektiv. - Jernbanetorget får akseptabel holdeplassbelastning med 42 trikker i timen, men den nærmer seg taket for anbefalt antall trikkebevegelser i timen. - Belastningen på Brugata holdeplass krever utbygging til dobbel holdeplasslengde. Linjene kommer fra to ulike strenger, noe som gjør at sannsynligheten for klumping er mindre enn i alternativ 1. - Nordøstmarkedet får ikke noen direkte forbindelse fra Rikshospitalet, slik de har i dag. - Trikketilbudet i Schweigaards gate opprettholdes uten å ta stilling til endepunkt. Ramboll

16 16 (71) SLUTTRAPPORT Alternativ Konsekvenser - Nordre streng får noe lavere frekvens enn i dag. Øvrige strenger får økt frekvens i forhold til i dag. - Avviklingen i krysset Biskop Gunnerus gate Nygata blir effektiv med trikker kun i en fase. - Jernbanetorget får en holdeplassbelastning med 50 trikker i timen. Det anses å være i overkant av kapasiteten, og kan sammen med lysregulering føre til ventetider for innkjøring til holdeplass. Effekten dempes noe av at trikken kun kjører i en av de to fasene. - Belastningen på Brugata holdeplass krever utbygging til dobbel holdeplasslengde. - Nordøstmarkedet får ikke noen direkte forbindelse fra Rikshospitalet, slik de har i dag. - Trikketilbudet i Schweigaards gate Oslo gate forsvinner Rambøll

17 SLUTTRAPPORT 17 (71) Bussnett Bussnettet er i motsetning til trikkenettet satt opp kun prinsipielt gjennom å vise traseene for henholdsvis by- og regionale busslinjer. Forslaget bygger på prinsippene for kollektivtrafikken i Oslo. Bussnettet er vist i figuren under. Sammenlignet med dagens bussnett, er de viktigste endringene: 1. Bybuss kan gå på Ring 1 sammen med regionbussene. 2. Traseen mellom Søndre og Nordre streng i Rosenkrantz gate blir fjernet som busstrasé. 3. Nedre del av Haakon VII s gate, som i dag er benyttet av bybusslinjer, skal primært brukes til vending av regionbusslinjer. 4. Regionbuss fra nordøst flyttes bort fra Storgata og Brugata holdeplass og til Nylandsveien inn mot Bussterminalen. Forutsetter etablering av kollektivfelt. 5. Bybussene får ingen stopp i Stortingsgata bortsett fra på Nationaltheatret. Ramboll

18 18 (71) SLUTTRAPPORT Rambøll

19 SLUTTRAPPORT 19 (71) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I Oslo sentrum deles gatenettet mellom kollektivtrafikk i form av trikk og buss, bilister, syklister og gående. Framkommeligheten for kollektivtrafikken er dermed i stor grad prisgitt de andre trafikantgruppene. Ruter ønsker å få utarbeidet en strategi for bruken av gatenettet slik fremkommeligheten blir god og forutsigbar. Det skal være god tilknytning mellom overflatetrafikken og T-banenettet og jernbanenettet i knutepunktene i sentrum. Arbeidet resulterer i en plan for hvordan kollektivnettet kan se ut i et 2020-perspektiv. Planen innebærer relativt få endringer i infrastrukturen i sentrum i forhold til i dag. Oppgaven har gått ut på å kartlegge dagens situasjon (trinn A) med fokus på fremkommeligheten i sentrum. Neste del er todelt med målene Ruter har satt for kollektivtrafikken i hovedstadsområdet (trinn B) og prinsippene (trinn C) for oppbyggingen av kollektivnett. Siste del (trinn D) er løsningen for 2020 presentert med forslag til linjenett for trikk og buss. - Trinn A: Beskrivelse av dagens situasjon - Trinn B: Mål for kollektivtrafikken i Oslo sentrum - Trinn C: Lage prinsipper/retningslinjer for kollektivtrafikken i sentrum - Trinn D: Forslag til løsning for 2020 Rapporten er dels satt sammen av arbeidsnotat skrevet underveis i prosessen og etterfølgende diskusjoner i arbeidsgruppemøtene med Ruter. Rambøll har vært ansvarlig for notatene til trinn A, C og D. Ruter har stått for trinn B. Ramboll

20 20 (71) SLUTTRAPPORT Rambøll

21 SLUTTRAPPORT 21 (71) 2. MÅL FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN Ruter sine mål for kollektivtrafikken i sentrum er sammenfattet i et eget notat til dette prosjektet. Notatets hovedpunkter om mål og rollefordeling justert etter diskusjon i arbeidsgruppa, oppsummeres nedenfor. Visjon: Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg. Hovedmål Ruter har som hovedmål å kunne ta det vesentlige av den motoriserte trafikkveksten i Oslo og Akershus. Mål for frekvens i sentrum Trafikken på gateplan skal planlegges for å kunne ta høyde for en trafikkøkning på 50 %. Rollefordeling mellom driftsarter På bakkenivå skilles det mellom trikk, bybuss, regionbuss og fjernbusser. Ruter ønsker at driftsarter med høyest kapasitet og som er best for miljøet skal prioriteres i sentrum. Trikk bør derfor være prioritert i sentrumsgatene innenfor Ring 1. Dette vil gi høyest kapasitet per avgang, og gi best bymiljø. Mål for trikk i sentrum Vi har i dag to trikkestrenger øst vest gjennom byen. Med en ny trikkestreng (fjordtrikken) og utskifting av de korteste trikkene vil vi kunne legge til rette for mer enn 50 % trafikkvekst for trikk. Mål for trikken: - Alle trikker kjører med full lengde på minimum 35 meter - Trikkens linjekapasitet utnyttes maksimal - Frekvens på 10 minutter eller bedre på alle linjer Mål for buss For buss forutsettes at andelen av lengre busser vokser (leddbuss, boggibuss) og andelen normal buss reduseres. Med en slik strategi kan vi tilby bedre kapasitet på bussene i sentrums gater uten at det blir flere busser. For å begrense veksten av busstrafikk på gateplan må trolig all fjernbuss og noen regionbusser (rushtidsinnsats) henvises til å kjøre tunnelsystemet (Festningstunnelen) til og fra bussterminalen. Alternativ kan rushtidsinnsats fra vest vendes ved Nationaltheatret knutepunkt. Ny bussterminal over buttsporene på Oslo S vil gi bedre terminalkapasitet enn dagens terminal. Fjernbuss benytter ikke sentrumsgatene innefor ring 1 Mål for bybussen: - Leddbuss på hovedlinjene til sentrum - Frekvens på 10 minutter eller bedre på hovedlinjene Mål for regionbuss: - 15 m boggi på hovedlinjene i sentrum - Frekvens på 15 min på hovedlinjene i sentrum (unntak kan forekomme) - Alle regionbusser på Ring 1 Ramboll

22 22 (71) SLUTTRAPPORT Mål for holdeplasser I sentrum bør holdeplasskapasiteten utvides slik at alle viktige kollektivstrenger har stoppesteder for to busser samtidig (minimum 40 meter, helst 50 meter). For trikk må man legge til rette for to stoppende trikker samtidig på utvalgte stoppesteder som Jernbanetorget og Storgata (minimum 70 meter lange, helst 80 meter). Der både buss og trikk stopper ved felles stoppunkt må det tilrettelegges for stoppesteder på minimum 70 meter. I sentrum skal det kun være stoppesteder som er høystandard. En viktig del av høystandard begrepet er at stoppestedet har tilstrekkelig areal. I sentrum betyr det utvidet bredde på venteareal. Ruter har en nullvisjon for sikkerhet. I sentrum er etablering av høystandard stoppesteder en viktig del av arbeidet med å bedre sikkerheten. Mål for fremkommelighet Det er fastsatt mål for bedre fremkommelighet og punktlighet. Forutsigbar framkommelighet er viktigere i sentrum enn at hastigheten øker. Forslag til tiltak i sentrum for å nå målene: - Ring 1 bør være den eneste gata i sentrum som er tilrettelagt for gjennomgangstrafikk for biler. Innenfor Ring 1 legges det ikke til rette for gjennomgangstrafikk for personbil. - Kollektivtrafikken i sentrum får gjennomgående kollektivfelt og enkelte viktige kollektivstrenger bør være stengt for biltrafikk og taxi. - Det tilrettelegges ikke for ordinær gateparkering i kollektivtraseene i sentrum. Det kan etableres egne plasser for varelevering som har god bredde og oppmerking slik at vareleveringen ikke hindrer kollektivtransporten. - Det bør oppnås en reisehastighet for trikk på 20 km/t og en reisehastighet for buss på 21 km/t. Rambøll

23 SLUTTRAPPORT 23 (71) 3. DAGENS SITUASJON I kartleggingen av dagens situasjon for kollektivtrafikken i sentrum er det blant annet sett på hvordan buss- og trikkenettet er i sentrum, hvordan fordelingen av passasjerene er på holdeplassene samt undersøkt hvilke utfordringer kollektivtransporten har med tanke på framkommelighet. 3.1 Hvem bruker byens gatenett i dag I sentrum er det over bakken kollektivtransport i form av trikk, bybusser, regionale busser og andre busslinjer som ekspressbusser og fjernbusser. I kartet, se Figur 1, er gatene vist med hvilken kollektivbetjening de har med henholdsvis trikk (blå linje), bybuss (rød linje) og regionbuss (grønn linje). I tillegg er det vist hvilke gater det er biltrafikk i (gule) og hvilke gater som er gågater (hvite med kantavgrensning). Bjørvikatunnelen og Festningstunnelen (eller Operatunnelen) er vist som stiplet linje. Figur 1 Gatebruk i Oslo sentrum. Bybusser I vest kommer bybusslinjene (rød linje) inn i sentrum langs to traseer (Henrik Ibsens gate og Munkedamsveien) og samles ved Nationaltheatret. Derfra går de lokale bussene i samme trasé gjennom Kvadraturen i sentrum. Ved Stortinget deler traseen seg i østgående og vestgående kjøreretning i henholdsvis Tollbugaten og Prinsens gate. Fra øst kommer de lokale busslinjene inn Storgata i nordøst med retning mot Jernbanetorget. Sørfra kommer bussene inn langs E18 og til framsiden av Oslo S og videre inn i byen. Et lite antall linjer fra sør og øst i byen kjører inn Schweigaards gate, forbi Bussterminalen og til Jernbanetorget. Fra nord kommer det tre busslinjer inn Akersgata. Én av disse linjene går mot Nationaltheatret, én mot Jernbanetorget og én har endeholdeplass Apotekergata. Ramboll

24 24 (71) SLUTTRAPPORT Regionale busser De regionale bussene (grønn linje) deler i liten grad samme traseer gjennom sentrum som bybussene. Bussene vestfra kommer inn Munkedamsveien og Henrik Ibsens gate og videre langs Ring 1 til Oslo Bussterminal. Busslinjene fra sør- og øst går hovedsakelig til Bussterminalen. Disse kommer inn over Nylandsbrua eller Schweigaards gate. Tre 500-linjer vender på Jernbanetorget sør i Kvadraturen. To linjer fra østsiden kjører til Vika vest i sentrum, og vender. Fra nordøst kommer det et lite antall regionlinjer inn Storgata. Disse vender på Bussterminalen. Trikk Vestfra følger trikken (blå linje) den samme traseen som bybussene inn Henrik Ibsens gate til Nationaltheatret og videre gjennom Kvadraturen til Jernbanetorget. Linjene sørfra kommer inn Schweigaards gate, og fra nordøst inn Storgata. Fra nordvest kommer trikken i delvis egen trikketrasé i Kristian Augusts gate forbi Tullinløkka og over Stortorvet. Én trikketrasé går over Rådhusplassen, forbi Aker Brygge og opp til Solli. Alle trikkelinjene går over Jernbanetorget. Knutepunkt De viktigste knutepunktene med overgangsmuligheter mellom buss, trikk, t-bane og tog, er Jernbanetorget og Nationaltheatret. Mellom Jernbanetorget og Oslo Bussterminal er det gangavstand, og derfor er det overgangsmuligheter til mange regionale busser også fra Jernbanetorget. Oslo Bussterminal inngår i Jernbanetorget knutepunkt. Alle kollektivlinjene i sentrum vil, med unntak av to (linje 21 og 46), passere enten Jernbanetorget, Nationaltheatret eller begge to. To mindre knutepunkt er Stortinget med overgangsmulighet mellom t-bane, trikk og lokale busslinjer og Brugata med overgangsmulighet mellom lokale linjer, regionale linjer og trikk. 3.2 Passasjerer Det er i figurene under vist hvordan passasjerene fordeler seg på holdeplassene i morgenrush og ettermiddagsrush. Presentasjonene viser kun påstigende passasjerer, da det ikke finnes fullstendige data knyttet til avstigende passasjerer på de regionale linjene. Passasjerantallet er framstilt i form av søyler fordelt mellom bybuss (rød), regionale linjer(grønn) og trikk (blå). Passasjerdataene er hentet ut i forbindelse med prosjektet Linje- og påstigningsprofiler for Oslo og Akershus, som Rambøll utførte for Ruter våren I tillegg er det gjort et uttak for våren for de linjene som ikke inngikk i det ovennevnte prosjektet. Dataene for bybussene stammer fra registreringer ved dørene i bussene, mens passasjerdataene for regionlinjene baserer seg på billettsystemet. Dagene det er tatt ut data for er 10 onsdager høsten 2010, se tabell til høyre for datoer. For de samme datoene er det hentet ut Tabell 1 Datoer for uttak av fremkommelighetsdata. annen informasjon knyttet til framkommelighet som presenteres i de neste delkapitlene. Uke Onsdag september september september oktober oktober oktober november november november desember Rambøll

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

RAPPORT 135. OMLEGGING AV FYLKESKRYSSENDE BUSSTRASEER I OSLO SENTRUM Før- og etterundersøkelser 2003-2005. PROSAM-rapport 135. www.prosam.

RAPPORT 135. OMLEGGING AV FYLKESKRYSSENDE BUSSTRASEER I OSLO SENTRUM Før- og etterundersøkelser 2003-2005. PROSAM-rapport 135. www.prosam. RAPPORT 135 OMLEGGING AV FYLKESKRYSSENDE BUSSTRASEER I OSLO SENTRUM Før- og etterundersøkelser 2003-2005 www.prosam.org Fakta om PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 Til: Statens vegvesen, att: Øystein Tandberg / Marit Skibakk Kopi til: Fra: Kimme Arnesen BUSSFRAMKOMMELIGHET, RING 1 - ØST 1 INNLEDNING

Detaljer

INNHOLD. 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3 Metode 4 1.4 Ordforklaringer 5

INNHOLD. 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3 Metode 4 1.4 Ordforklaringer 5 GJENNOMSNITTSHASTIGHET FOR TRIKK // // VERIFISERING AV MÅL FOR 2020 NOTAT /// DESEMBER 2014 INNHOLD 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3

Detaljer

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011 Ruterrapport 2012:6 Versjon 1.0 11.4.2012 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011 Årsrapport for Oslo og Akershus Innhold SAMMENDRAG 3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS 5 MÅLINGER OG UTVIKLINGEN

Detaljer

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Januar 2013 Juni 2013 Pågår TIDLIG I 2013 LANSERTE BYMILJØETATEN OG RUTER 100 TILTAK FOR Å BEDRE FREMKOMMELIGHETEN TIL BUSS OG TRIKK - NÅ PLANLEGGES OG GJENNOMFØRES ARBEIDET Ny tiltakspakke Linje 20 og 11 Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Oslo kommune Samferdselsetaten Oslopakke2. Optimal kollektivtrafikk i sentrum - 2015

Oslo kommune Samferdselsetaten Oslopakke2. Optimal kollektivtrafikk i sentrum - 2015 Oslo kommune Samferdselsetaten Oslopakke2 Optimal kollektivtrafikk i sentrum - 2015 Arbeidsrapport 20. juni 2005 2 Innhold FORORD... 4 SAMMENDRAG... 5 1 BAKGRUNN... 10 2 UTFORDRINGER FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak:

Bystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak: ystyret behandlet Revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum i møtet 28.09.2011 sak 284 og fattet følgende vedtak: Generelt yrådet bes basert på bystyrets vedtak i denne sak utarbeide fremdriftsplan

Detaljer

RING 1 KOLLEKTIVFREM- KOMMELIGHET SLUTTRAPPORT

RING 1 KOLLEKTIVFREM- KOMMELIGHET SLUTTRAPPORT Oppdragsgiver Statens vegvesen Region øst Rapporttype Sluttrapport v1,02 2012-11-06 RING 1 KOLLEKTIVFREM- KOMMELIGHET SLUTTRAPPORT SLUTTRAPPORT 3 (140) RING 1 -KOLLEKTIVFREMKOMMELIGHET SLUTTRAPPORT Oppdragsnr.:

Detaljer

DAGENS SITUASJON - TRAFIKK. 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS

DAGENS SITUASJON - TRAFIKK. 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS DAGENS SITUASJON - TRAFIKK 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS Transportmarkedet Transporttilbud: Transporttilbud Etterspørsel: Infrastruktur Rammebetingelser Arbeidsplasser Befolkning Reisevaner Utvikling

Detaljer

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Oppdragsgiver Brakar Rapporttype Rapport 21.12.212 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Kilde: google.maps.no 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn:

Detaljer

RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org

RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org II Prosam-rapport 161 FAKTA OM PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater

Detaljer

FORSLAG TIL 100 TILTAK FOR BEDRE FREMKOMMELIGHET

FORSLAG TIL 100 TILTAK FOR BEDRE FREMKOMMELIGHET FORSLAG TIL 100 TILTAK FOR BEDRE FREMKOMMELIGHET VEDLEGGSRAPPORT TIL PROSJEKTET KRAFTFULLE FREMKOMMELIGHETSTILTAK JANUAR 2013 Forsidefoto: Fotomontasje utført av INBY FORORD INNHOLD Ruter og Bymiljøetaten

Detaljer

VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER

VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER Hensikt med dagens verksted Fortelle om arbeidet med behov og mål Fortelle om dagens situasjon over og under bakken Gi et faglig input om kvalitet, rollefordeling og kapasitet

Detaljer

TRAFIKKANALYSE /// CARL BERNERS PLASS - BUSSTERMINALEN

TRAFIKKANALYSE /// CARL BERNERS PLASS - BUSSTERMINALEN TRAFIKKANALYSE /// CARL BERNERS PLASS - BUSSTERMINALEN TILTAK NR. 12 KRAFTP AKKE 1 /// APRIL 2014 OPPDRAGSGIVERE Bymiljøetaten & Ruter KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no FORORD

Detaljer

Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune

Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Notat fra Statens vegvesen Region vest, datert 22.11.2012 Innledning Det planlegges for tiden en snuplass og bussholdeplass for

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Nationaltheatret. Solli

Nationaltheatret. Solli Mandag fredag Dælenenga Haarklous plass Heimdalsgata 0545 0550 0555 0600 0604 0609 0611 0614 0618 0622 0615 0620 0625 0630 0634 0639 0641 0644 0648 0652 0625 0631 0636 0641 0645 0650 0653 0658 0703 0707

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008

Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008 Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008 Innhold FREMKOMMELIGHET I OSLO OG AKERSHUS ÅRSRAPPORT 2008...1 INNHOLD...2 SAMMENDRAG...3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN...4 I OSLO

Detaljer

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Kollektivtrafikken øker og tar markedsandeler 45 40 36 37 41 42 Andel (%) av motorisert trafikk 35

Detaljer

Vedlegg 3. Versjon 1 23.09.2015. Rutebeskrivelse. Busstjenester Årnes Gardermoen 2016

Vedlegg 3. Versjon 1 23.09.2015. Rutebeskrivelse. Busstjenester Årnes Gardermoen 2016 Vedlegg 3 Versjon 1 23.09.2015 Rutebeskrivelse Busstjenester Årnes Gardermoen 2016 Innhold INNHOLD... 1 1 BESKRIVELSE AV LINJENE... 2 2 KJØRING PÅ HELLIGDAGER OG SÆRSKILTE HVERDAGER... 2 3 TILLEGGSTID/OPPSTILLINGSTID

Detaljer

Majorstuen Kjelsås o/ Torshov

Majorstuen Kjelsås o/ Torshov 11 o/ Homansbyen Brugata Første 0554 0556 0559 0603 0606 0610 0615 0619 0627 avganger 0614 0616 0619 0623 0626 0630 0635 0639 0647 0634 0636 0639 0643 0646 0650 0655 0659 0707 0654 0656 0659 0703 0706

Detaljer

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010 Ruterrapport 2011:3 Versjon 1.0 5.4.2011 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010 Årsrapport for Oslo og Akershus Innhold SAMMENDRAG... 3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS... 5 MÅLINGER OG

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58

Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58 ORG. NR. 984 661 177 NSB Schweigaards gate 23 N-0048 Oslo T (+47) 23 15 00 00 F (+47) 23 62 01 13 nsb.no Dato: 14.02.2014 Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke, 97 10 90 58 Likelydende

Detaljer

FLEKSIBLE TIDTABELLER /// PILOTFORSØK PÅ LINJE 31

FLEKSIBLE TIDTABELLER /// PILOTFORSØK PÅ LINJE 31 FLEKSIBLE TIDTABELLER /// PILOTFORSØK PÅ LINJE 31 RAPPORT /// DESEMBER 2014 OPPDRAGSGIVER Ruter AS KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no FORORD Ruter og Bymiljøetaten gjennomfører

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Ruterrapport 2011:4. Versjon 2.0, 5.7.2011. Fremkommelighetsstrategi. Ruter Ruter #

Ruterrapport 2011:4. Versjon 2.0, 5.7.2011. Fremkommelighetsstrategi. Ruter Ruter # Ruterrapport 2011:4 Versjon 2.0, 5.7.2011 Fremkommelighetsstrategi Ruter Ruter # Ruterrapport 2011:4 Fremkommelighetsstrategi Sammendrag 4 1 Innledning 6 2 Føringer og utfordringer 8 2.1 Nasjonale føringer

Detaljer

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Utgave: 1 Dato: 2008-10-13 Vedleggsrapport - Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Buss og taxi - Bragernes og Strømsø Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Behandling i Formannskapet og Bystyret i juni Prosess ekstern høring Underveis i arbeidet: Intern arbeidsgruppe Workshops med

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 Hanne Bertnes Norli, Strategidirektør 17.11.2011 Bestillingen 1. Hvordan skal Oslo og Akershusregionen utvide T-bane og trikkenettet? 2. På hvilken måte skal de prioriterte

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Bygdøy Nydalen. Mandag fredag

Bygdøy Nydalen. Mandag fredag Mandag fredag Birkelunden Torshovparken Første 0600 0606 0613 0618 0623 avganger 0559 0603 0607 0612 0615 0621 0628 0633 0638 0630 0636 0643 0648 0653 0629 0633 0637 0642 0645 0651 0658 0703 0708 0646

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss TID 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss Uten fortelling ingen kollektivtrafikk For å fortelle om kundene om tilbudet trenger vi et enkelt fattbart fortellerverktøy. Enkel tilgjengelighet ved ruteopplegg,

Detaljer

KOLLEKTIVFELTUTREDNING GRENLAND

KOLLEKTIVFELTUTREDNING GRENLAND KOLLEKTIVFELTUTREDNING GRENLAND 15.05.2015 Forord Kollektivfeltutredning Grenland er en fagrapport som presenterer arbeidene med vurdering av tiltak og effekter av 14 strekninger i Grenland. Arbeidet

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett NVF Stipend Rapport Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett Jönköping, Sverige/16 19. september 2007 Are Kullerud og Jørn Arild Sæther Forord I vår prosjektoppgave, som inngår

Detaljer

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Prosjektgruppe i som jobber for fremkommelighet og tilgjengelighet til kollektivtransport Andreas Fuglum Oslopakke 2 Fremkommelighetsseminar 7.

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

Ruterrapport 2013:4. Versjon 1.0 28.06.2013. Fremkommelighet og tilgjengelighet 2012. Årsrapport for Oslo og Akershus. Ruter #

Ruterrapport 2013:4. Versjon 1.0 28.06.2013. Fremkommelighet og tilgjengelighet 2012. Årsrapport for Oslo og Akershus. Ruter # Ruterrapport 2013:4 Versjon 1.0 28.06.2013 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2012 Årsrapport for Oslo og Akershus Ruter # Innhold SAMMENDRAG 2 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS 4 MÅLINGER

Detaljer

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Hovedvegsystem i Oslo før Bjørvika-prosjektet Festningstunnelen 1986-1991 Ekebergtunnelen 1991-1994 Svartdalstunnelen 1995-1997 Hovedvegsystem i Oslo etter Bjørvika-prosjektet

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

TRIKK TIL TONSENHAGEN STØYUTREDNING

TRIKK TIL TONSENHAGEN STØYUTREDNING Oppdragsgiver Ruter AS Rapporttype Støyrapport 2013-02-25 TRIKK TIL TONSENHAGEN STØYUTREDNING STØYUTREDNING 3 (14) TRIKK TIL TONSENHAGEN STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1110220 Oppdragsnavn: Trikk til Tonsenhagen

Detaljer

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor

Detaljer

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Klimarettet by by og kollektivtrafikkutvikling K2010 Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter Oslo, 6.10.2009 Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to

Detaljer

4 Fremtidig situasjon - 2030

4 Fremtidig situasjon - 2030 22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet

Detaljer

NOTAT TRAFIKKANALYSE STØODDEN. Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS

NOTAT TRAFIKKANALYSE STØODDEN. Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS NOTAT Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Til Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS Fra Kopi Elin Øvren, Arild Reinertsen Dato 4. juli 2013 TRAFIKKANALYSE STØODDEN Rambøll

Detaljer

Busstjenester Oslo syd 2010. Vedlegg 3 Rutebeskrivelse

Busstjenester Oslo syd 2010. Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Busstjenester Oslo syd 2010 Vedlegg 3 Rutebeskrivelse versjon 1.0 Innholdsfortegnelse 1. Generelt om rutebeskrivelsen --------------------------------------------------------------- 2 1.1 Tidtabell --------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kollektivbetjening av Grålum- og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015

Kollektivbetjening av Grålum- og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 70499/2014 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 12.11.2014 Eldrerådet 14.11.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Fra nav til nettverk 13. august 2015

Fra nav til nettverk 13. august 2015 Fra nav til nettverk 13. august 2015 Side 2 KVU Oslo-Navet har utviklet mulige tiltak for det området i og rundt Oslo som kan betjenes eller betjenes av lokaltog (markert med lyserødt), med hovedvekt på

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus 17. november 2011 Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune 40 % av Ruter Oslo kommune* 100% av

Detaljer

Ny bussterminal ved Oslo S Plassering og utforming

Ny bussterminal ved Oslo S Plassering og utforming Ruterrapport 2010:4 Versjon 2.0 20.04.2010 Ny bussterminal ved Oslo S Plassering og utforming Konsulentutredning: Rambøll Referanse i Rambøll er: 1090416 Forord Oslo bussterminal har nådd sin kapasitetsgrense

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel OSLO KOMMUNE Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel FiJAN Nota fdlib s _rets_organer Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 16.01.2013 Fra: Byråden for miljø og samferdsel Vår ref (saksnr):

Detaljer

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging. NOTAT Oppdrag 1121047 Kunde Thorvald Sverdrup Notat nr. Trafikknotat 1 Dato 2013-06-19 Til Fra Kopi Statens veivesen Rambøll Norge AS v/magne Fjeld Lars Syrstad TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING PÅ SOLBERG-OMRÅDET

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Bedre trikketilbud i Gamlebyen

Bedre trikketilbud i Gamlebyen Ruterrapport 2011:13 Versjon 1.0, 21.6.2011 Bedre trikketilbud i Gamlebyen Utredning utført av Plan Urban Ruter # Forord I forbindelse med utbyggingen i Bjørvika er det besluttet å bygge trikk i Dronning

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Oppdragsgiver. Base Property AS. Rapporttype. Hovedrapport 2013-02-28 TRAFIKKANALYSE FORUS. Kilde: www.forus.no

Oppdragsgiver. Base Property AS. Rapporttype. Hovedrapport 2013-02-28 TRAFIKKANALYSE FORUS. Kilde: www.forus.no Oppdragsgiver Base Property AS Rapporttype Hovedrapport 2013-02-28 TRAFIKKANALYSE FORUS Kilde: www.forus.no FORUS 3 (12) TRAFIKKANALYSE FORUS Oppdragsnr.: 1130294 Oppdragsnavn: Trafikkvurdering Forus

Detaljer

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER VEDLEGG 1 RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGSBESKRIVELSE... 3 1.1 Omfang... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Opplæring...

Detaljer

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER... VEILEDER LINJENETT INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ SØRLANDET... 5 ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 3. KUNDENES KVALITETSKRAV...6 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING...

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo?

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Forfattere: Jon-Terje Bekken, Bård Norheim, Frode Longva Oslo 2003, 47 sider Sammendrag: Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Bakgrunn og formål Kollektivtransporten i Oslo har

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer