Å VÆRE. i et punkt. på et sted. mellom jord og himmel.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å VÆRE. i et punkt. på et sted. mellom jord og himmel."

Transkript

1 Å VÆRE. i et punkt. på et sted. mellom jord og himmel.

2 Cathrine Johansen Rønningen NTNU forarbeid vår 2014 Veileder: Bjørn Otto Braaten

3 OPPSUMMERING AV FORARBEID OPPGAVE Å tegne et observatorium for kontemplasjon, refleksjon og ettertanke fordi vi lever i en tid med et økende behov for ettertanke rundt det å være menneske, en refleksjon rundt tiden vi lever i nå og hvilke spor vi ønsker å sette etter oss. Et prosjekt som er en kritikk og motsvar til mye av dagens byggeri og stressende hverdag med mye ytre teknologisk støy. Den tidløse oppgaven til arkitektur er å skape legemliggjorte og levende eksistensielle metaforer som konkretiserer og strukturerer vår væren i verden. og våre omgivelser og hvordan delene påvirker hverandre. Mennesket og lanskapet - refleksjon rundt landskapsforståelse og mennesket i samsvar med landskapet. Er vi et objekt i landskapet eller er vi en naturlig del av landskapet? MÅL Å skape legemliggjorte og levende eksistensielle metaforer som konkretiserer og strukturerer vår væren i verden. Pallasmaa, The Eyes of the Skin PROBLEMSTILLING Hvordan kan arkitektur være en forsterkende faktor av opplevelse av den nordnorske naturen på en slik måte at det også påvirker mennesker på et dypere, ubevisst plan så vel som et konkret, fysisk overflateplan? TEMA Mennesket og arkitekturen - refleksjon rundt the Eyes of The Skin og hvordan vi sanser verden

4

5 et sted å bare være seg selv til stede her og nå ute i naturen et sted å være i et punkt som prikken over i en, men mellom jord og himmel. Cathrine

6 Lavender Mist, Jackson Pollock (1950)

7 INNHOLD INNLEDNING visjon og motivasjon 6 OPPGAVEN mål med oppgaven 8 subarktis 8 problemstilling 9 FUNKSJON observatorium 10 oppsummering 14 TEMA mennesket og arkitekturen 19 mennesket og landskapet 27 PROGRAM 34 STED det nordnorske kystlandskapet 45 nordlyset og midnattsolen 48 tomt i, ii, iii, iv, v, vi 51 OPPSUMMERING startegi og metode 66 fremdriftsplan 68 forslag til innlevert materiale 73 TID FOR ETTERTANKE 76 kilder 80

8 INNLEDNING VISJON OG MOTIVASJON Fra jeg var et lite barn, har jeg alltid hatt en sterk fasinasjon for stjernehimmelen, nordlyset og naturen. Jeg kan huske episoder der jeg har drømt meg bort og langt vekk bare ved å ligge ute i kulden, i skogen og titte oppover på det uendelig store som vi vet så lite om. Det er som om man mister begrepet om tid og sted og bare lar seg flyte med rommet og stjernehimmelen. Vi vet ikke om alt det som befinner seg der ute. Det er både mystisk, spennende og litt skremmende på samme tid. Historier, myter og sagn om uforklarlige hendelser i naturen er alltid blitt fortalt og viderefortalt i generasjoner. Historier som minner oss på å vise respekt for naturen og våre omgivelser. Mine besteforeldre brukte fortelle slike historier til meg da jeg var liten. En historie som jeg husker veldig godt handler om huldra; om folk, i dette tilfellet unge menn, som hadde vært borte i dagevis, og kom tilbake og fortalte at de hadde vært i skogen, møtt på den vakre huldra med blå hale og invitert med hjem til henne for å spise blå grøt. En annen myte jeg har blitt fortalt handler om at man skal vise respekt for det dansende nordlyset. Er man ute en kald, mørk vinterkveld og terger nordlyset så kan det komme å ta deg. Det å bli fortalt slike ting i ung alder er noe som setter sitt preg. Jeg har gått fra å være redd nordlyset til å fortsatt ha en slags ærefrykt ovenfor selve fenomenet i dag. Det å være ute i naturen har jeg generelt stor respekt for. Man vet jo ikke hva slags vesener som skjuler seg i naturen. Spennigen ligger i det ukjente, mystiske, og magiske med naturen. Det er fenomener man ikke har kontroll over, men som skjer uansett og som er tidløst og vakkert. Dette er min motivasjon for å ta diplom. Spenningen og interessen ligger i forholdet mellom mennesket, naturen og den menneskeskapte arkitekturen, hvor arkitekturen er tenkt som en metafor for vår eksistens. Spørsmålet blir da; hva handler arkitektur om? Hva er arkitektens egentlige oppgave? For meg handler det å skape arkitektur om å skape en ramme rundt en tilstand eller et fenomen som forsterker fenomenet eller tilstanden. Rett og slett å iscenesette følelser som forsterker opplevelser i form av noe fysisk og konkret. Det handler om å forstå hvordan mennesker oppfatter verden og seg selv i verden som en del av naturen og i en gitt sammenheng samtidig som arkitekturen også skal reflektere over og speile tiden vi lever 6

9 i. Spenningen med å skape ligger i det allerede eksisterende grunnlaget og den utenkte tanken om det som kan bli til noe vi enda ikke helt vet hva er. ARKITEKTUR ER PERSONLIG INNLEVELSE Av erfaringer jeg har gjort meg i løpet av studietiden, har jeg oppdaget at for at jeg skal klare å ha en motivasjon og en sterk glød rundt prosjektet, krever det at jeg henter inn og legger til noe personlig i den kreative prosessen. Det handler om å tillegge ting betydning for å fremprovosere og sette igang en kreativ prosess. Rett og slett å holde seg inspirert av små abstrakte ting, det være seg alt fra kunstverk til skjønnlitteratur, personlig minne eller en romantisering av et naturfenomen, til noe som er betydningsfullt for meg. Tidligere har jeg prøvd å holde en avstand til prosjektene mine, men resultatet har dog blitt deretter, en manglende innlevelse og mer stress og slitenhet enn motivasjon og glede rundt prosjektet. Av den grunn ønsker jeg å utnytte den siste muligheten jeg har på studiet til å gjøre et prosjekt på det personlige, intuitive plan, og tillegge prosjektet en personlig betydning for et spenningsfelt i arkitekturen som jeg brenner for og interesserer meg for. Undersøke sammenhengen og interaksjonen mellom mennesket og omgivelsene, mennesket i landskapet, og det å skape rom som bare er det de er, helt stille, uten at det trenger å være noe mer enn et helt naturlig bakteppe hvor mennesker kan leve sine liv. Arkitektur handler mye om å dekke de helt grunnleggende behovene. Behovet for å av og til kunne trekke seg tilbake og beskytte seg fra omgivelsene. Samtidig er det veldig lett at vi pakker oss inn i lover og regler som gjør at vi ikke lenger har kontakt med naturkreftene. Hvor lite skal til for å forsterke en opplevelse av naturen i naturen? I dette prosjektet ønsker jeg å skape arkitektur som ikke bare beskytter oss fra naturfenomener, men som også forsterker. I dette prosjektet skal de som besøker det kjenne at de lever, og de skal kjenne på kroppen hvor de er i verden. Jeg ønsker å skape et prosjekt som er min fortolkning av den nordnorske naturen oversatt til arkitekturens språk. 7

10 OPPGAVEN MÅL MED OPPGAVEN Jeg skal tegne et observatorium som inviterer mennesker til å få en sterkere opplevelse av den subarktiske naturen gjennom arkitekturens språk. Hovedfokuset vil være nordlyset, stjernehimmelen og det naturlige lyset. Det er et ønske at prosjektet skal forsterke opplevelse av sommer og vinter i nord; fremheve den sterke kontrasten mellom midnattssol og mørketid. Selve målet med oppgaven er å gi mennesker mulighet til å komme nærmere naturen, og virkelig føle at vi er en del av naturen og det subarktiske landskapet. Tanken er at dette vil kunne gi en større forståelse for natur, landskap og omgivelser, hvordan vi påvirkes av våre omgivelser og hvordan omgivelsene påvirker oss, både bevisst og ubevisst. Prosjektet kan tenkes som en refleksjon rundt hvor avhengig vi er av naturen på et helt grunnleggende eksistensielt nivå. SUBARKTIS Subarktis er regionen på den nordlige halvkule av jordens overflate, og grenser til Arktis. Subarktiske regioner ligger på lengdegrader mellom 50 N - 70 N, og inkluderer landområdene rundt Island, Alaska, Canada, Sibir, nordlige deler av Skottland og England og nordlige deler av Skandinavia. Det har vist seg at miljøproblemer lokale steder i verden også påvirker de polare områdene i særlig stor grad. I følge en analyserapport fra SSB, statistisk sentralbyrå 2007, finner man i nordområdene nedfall av kvikksølv fra kullforbruk i Asia i tillegg til andre miljøgifter. En annen utfordring er klimaproblemene som per dags dato har vist seg å gi sterkere utslag på høyere breddegrader. Subarktis er et svært sårbart naturområde med mye uberørt natur. Området er derfor også svært ettertraktet for sine uberørte naturressurser til ressursutvinning av fossilt brennestoff, fisk og skog. Faren er skadene og forurensning slik utvinning medfører i et område som allerede er i stor endring på grunn av miljøforurensinger verden over. Hvordan kan man som arkitekt tilnærme seg miljøutfordingene i området gjennom et arkitektonisk svar? Hvordan kan arkitektur være en kilde til forståelse av sammenhengen mellom mennesket og naturen, og hvordan delene påvirker hverandre? Det er et ønske å finne en annen måte å tilnærme seg miljøspørsmålet rundt det subarktiske området. Målet er å tenke miljø og helse ut fra et 8

11 grunnleggende menneskelig ståsted. Det handler om å sette fokus på det som allerede finnes, men som ikke alltid er like lett å se; tilrettelegge for en sterkere opplevelse av naturen for mennesket i naturen. PROBLEMSTILLING Hvordan kan arkitektur være en forsterkende faktor av opplevelse av den nordnorske naturen på en slik måte at det også påvirker mennesker på et dypere, ubevisst plan så vel som et konkret, fysisk overflateplan? Tanken er at ved å invitere mennesker til å se innover i seg selv, vil det få ringvirkninger utover i den store helheten. Uansett hvor klisjé det kan høres ut så tror jeg personlig at hvis verden skal bli et bedre sted, må man starte med å få det bedre i seg selv, og det er det jeg med denne oppgaven ønsker å sette fokus på. 9

12 FUNKSJON OBSERVATORIUM Jeg vil tro at det de fleste forbinder med et observatorium er tilknyttet en vitenskapelig, astronomisk studie av stjernehimmelen og andre spesifikke observasjoner rundt et gitt naturfenomen f. eks nordlys. Det finnes flere typer observatorier som knytter seg til flere aspekter ved naturen og ikke bare det astronomiske, vitenskapelige fokuset. I følge Det Store Norske Leksikon er et observatorium et annlegg med instrumenter for astronomiske og geofysiske observasjoner, altså himmelske eller jordiske fenomener. Observatorier kan deles inn i fem typer; astronomiske, klimatiske/ metrologiske, geologiske, oseaniske og vulkaniske observatorier. Hver av de forskjellige typene observerer naturfenomener ut fra det navnet tilsier. Observatorier, slik vi kjenner dem, har eksistert i tusenvis av år. De første typer observatorium ble brukt til veldig praktiske formål som å observere fiendens bevegelser i krig, guide skip langs kysten (fyrtårn) og selvfølgelig observatorium som nevnt ovenfor og da spesielt for astronomiske formål. Det bygges fremdeles observatorier, men de fleste bygges ofte kun for det vitenskapelige og teknologiske formålet; bygninger for maskiner og ikke mennesker. Et eksempel på dette er Keck Observatory på Hawaii. Samtidig, finnes det arkitekturprosjekter som er tenkt som observatorier for mennesker og ikke maskiner. Dette gjelder blant annet et prosjekt av Rintala Eggertson Arkitekter som har tegnet Forest Observatory i Kyushu, Japan. I den sammenhengen kan man si at funksjonen grovt sett kan deles inn under to hovedtyper observatorier. På den ene siden av skalaen finner man det helt vitenskapelige konkrete observatoriet, ofte forbundet med tekniske instrumenter tilknyttet forskning. På den andre siden har vi en type obervatorium som går på det mer allmennmenneskelige aspektet, observatorier som fremmer eller forsterker en opplevelse av naturen. Observatorium er en bygningstypologi man ikke ser hver dag, og det er det som kanskje gjør den så spennende å jobbe med. Etter min mening er et observatorium et sted der man skal få mulighet til å observere noe, det kan være et bestemt naturfenomen så vel som stjernenes plassering på himmelen eller nordlyset. I dette kapittelet vil jeg derfor komme nærmere inn på hva et observatorium er, hva det kan være og hvilken sammenheng det har med min oppgave. Videre vil jeg også komme inn på referanseprosjekter 10

13 tilknyttet denne funksjonen, både vitenskapelig konkret, men også observatorier med en mer humanistisk tilnærming. FORHISTORISKE OBSERVATORIER strukturen var bygget for å observere stjernene og tilbe solgudene. Altså kan det tenkes at monumentet hadde et rituelt- religiøst aspekt tilknyttet funksjonen observatorium. Et annet tidlig observatorium fra neolittisk tid er Goseck sirkelen i Goseck i Tyskland. Forskere mener at denne strukturen, som Stonehenge, kan ha en sammenheng med astronomiske og astrologiske observasjoner spesielt tilknyttet studier av solen. De tidligste vitenskapelige og forskningsbaserte observatorium vi kjenner til finner vi imidlertid fra oldtiden hos araberne og perserne (Ibn Junis, Nasir-Eddin). Siden menneskets urtid, har vi alltid hatt en fasinasjon for stjernehimmelen og det uendelige store som vi ennå den dag i dag ikke vet alt om. Mennesket har i den forbindelse alltid hatt et behov for å undersøke fenomener nærmere, vi er nysgjerrige vesener som har lyst til å vite og forstå. En av tidenes første observatorier som noen gang er bygget er Stonehenge fra neolittisk tid, ca f. Kr. Nå er det ingen som vet helt sikkert Stonehenge sin egentlige funksjon, men noen forskere mener at det kan tenkes at På 1500-tallet oppførte vitenskapsmannen og astronomen Tycho Brahe to observatorium (Uranienborg og Stjerneborg) på øya Hven uenfor Danmark. Utover og på midten av 1600-tallet ble det i Paris og Greenwich etablert observatorier av vitenskapelig art som fremdeles eksisterer og er i drift den dag i dag. Det var ikke før på slutten av 1700-tallet at observatorier tilknyttet universiteter og rene forskningssentre ble bygget og plassert i tilknytning til byene. Mange av disse observatoriene er nedlagt i dag på grunn av dårlige observasjonsforhold fra lysforstyrrelser, 11

14 forurensing og støy. Observatoriet i Oslo var i drift fra 1833 til Etter hvert fant man ut at den beste plasseringen av observatoriet var på et øde sted lang unna eksterne lyskilder, og gjerne på fjelltopper unna tåke og skyer. Disse typene observatorier som nevnes her er observatorier tilknyttet en eller flere astronomiske instrumener som teleskoper, altså er dette rene forskningsobservatorier. JANTAR MANTAR Et interessant observatorium er Jantar Mantar i Jaipur i India som er på UNESCO s verdensarvliste. Anlegget ble bygget på 1700-tallet. Det som er interessant ved dette observatoriet er at anlegget ble bygget for observering av astronomiske posisjoner med det blotte øyet, altså for folk som kanskje ikke hadde så mye kunnskap om stjernehimmelen, men som bare var interessert. Anlegget består av 20 faste, monumentale instrumenter i mur. Instrumentene er en etterlikning av teleskopene og andre astronomiske instrumenter. Anlegget består av i alt 12 instrumenter, plassert etter de tolv stjernetegnene i den astrologiske zodiak. SONGSHAN På UNESCO s verdensarvliste finner man også det historiske monumentet, det hellige fjellet Songshan i Denfeng i Kina. Området er datert helt tilbake til Paleolitikum, altså tidlig steinalder, hvor det er funnet spor etter menneskelig aktivitet. Det ble sagt at dette var senteret for jord og himmel, og det eneste stedet i verden som var velegnet for nøyaktige astronomiske observasjoner. I dag er det ingen som vet helt sikkert Denfengs egentlige plassering, men forskerne mener at det ligger sør for fjelltoppene Shaoshi og Taishi som er en del av fjellet Songshan. Songshan ble sett på som sentrumet der jord møter himmel. Her foregikk 12

15 religiøse ritualer. Det er også i området rundt fjellet at observatoriet er plassert. KIELDER OBSERVATORY Et eksempel fra et observatorium tegnet i vår tid er Kilelder Observatory i Northumberland, England, og er tegnet av Charles Barclay Architects. Prosjektet er designet for både vitenskapsmannen og menigmann som er interessert i astronomi. Observatoriet består av to permanente teleskoper. SKIBOTN OBSERVATORIUM I Skibotn i Troms finner man et observatorium med det største optiske teleskopet i Norge. Observatoriet som tilhører Universitetet i Tromsø har i hovedsak vært brukt til forskning, undervisning og testing av utstyr. FOREST OBSERVATORY En annen type observatorier som er relevant i forhold til dette prosjektet er observatorier tilknyttet en eller flere naturfenomener gjennom en interaksjon med mennesker som ikke behøver å ha noen utdannelse for å observere, men bare interesse for naturen. Da tenker jeg observatorier designet i vår tid som ikke bare er tenkt til forskningsformål, men også som en ren opplevelse. Et eksempel på et slikt observatorie er Forest Observatory tegnet av Rintala Eggertson Arkitekter. Forest Observatory ligger i skogen i Kyushu i Japan, og er et utendørs museum. Prosjektet er designet for å la besøkende få observere naturen på en annen måte. Det er en invitasjon til å sitte ned og lytte, og på den måten hjelpe oss til å forstå naturen. Prosjektet tar opp lydene fra skogen og gir ly for persepsjon. Det indre rommet er et lukket, akustisk rom som tilrettelegger for stille konversasjon. Konseptet er basert på en observasjon av at å hviske noen ganger har en sterkere effekt enn å snakke høyt. 13

16 OPPSUMMERING Ut fra disse eksemplene kan observatorium deles inn under to hovedkategorier. Vi har observatorier bygget for helt konkrete vitenskapelige forskningsformål, ofte med tekniske instrumenter i fokus. På den andre enden av skalaen har vi observatorier til religiøse/rituelle formål som Stonehenge og observatoriet i Goseck. Under vår tid finner vi prosjekter der observatoriet er tolket på en mer menneskelig måte hvor enkeltmennesket uansett profesjon og kunnskaper blir invitert til å møte naturen gjennom et arkitektonisk språk f. eks. Forest Observatory av Rintala Eggertson Arkitekter. I sammenheng med min oppgave er det i dette feltet jeg finner inspirasjon til diplomen. Det å la enkeltindivider komme nærmere det omkringliggende naturlandskapet de befinner seg i tror jeg kan være bra for både kropp og sjel. I dagens stressende samfunn med stort ytre støy og karrierejag tror jeg, det er et økende behov for steder som inviterer mennesker til å sitte ned, lytte og bare være i omgivelsene. I hverdagens kjas og mas er det lett at man glemmer å ta seg tid til dette, å lytte til omgivelsene og samtidig seg selv. Et observatorium kan derfor tenkes å være et sted, en struktur som inviterer til observasjoner av naturfenomener for folk flest som har et ønske om å være i naturen. Funksjonen kan i dette tilfellet forstås som arkitektur der målet er at mennesket skal få mulighet til å oppleve en direkte interaksjon med seg og naturen. Det sanselige vil derfor være et særlig viktig aspekt ved et slikt prosjekt, i tillegg til forståelsen av tomt og landskapet hvor prosjektet er plassert. 14

17

18 The Deep, Jackson Pollock (1953)

19 TEMA MENNESKET OG ARKITEKTUREN MENNESKET OG LANDSKAPET

20

21 MENNESKET OG ARKITEKTUREN Hva skjer egentlig i møtet mellom mennesker og omgivelsene? Hvordan oppfatter og forstår vi den ytre fysiske verden ut fra en indre psykisk verden? Med utgangspunkt i Juhanii Pallasmaas The Eyes of the Skin vil jeg i dette kapittelet reflektere over hvordan mennesker sanser sine omgivelser, og henter inn informasjon fra omverdenen. Til slutt vil jeg diskutere emnet i en kort oppsummering der jeg beskriver temaets sammenheng med min oppgave. PERSEPSJON Menneskene forstår sine omgivelser og verden gjennom sansene. I følge Det Store Norske Leksikon forekommer sanseoppfatning eller persepsjon når menneskets sanseorganer påvirkes eller blir stimulert av omgivelsene på en eller annen måte (lyd, smak, lukt etc.). Samtidig som en ytre stimuli finner sted må også sansingen være gjenkjennelig i indre kognitive strukturer der den ytre påvirkningen kan passe inn. De indre kognitive strukturene styrer opptaket av informasjonen fra sansene. Dermed kan man si at sanseoppfatning er avhengig av hvordan vi og sanseorganene fungerer sammen så vel som hvordan omgivelsene egentlig er. Ut fra dette kan man forstå persepsjon som noe individuelt. Verden oppfattes ut fra et indre individuelt perspektiv, ut fra tidligere erfaringer gjennom livet. Verden oppfattes fra et personlig ståsted som ikke trenger å være likt for alle. En stor mengde av det sansene oppfatter lagres i vårt ubevisste. Vi klarer ikke å hente inn all informasjonen fra sansene bevisst, men vi henter likevel inn informasjonen som er lagret i vårt ubevisste. Denne informasjonen kan komme til uttrykk i kroppen som en plutselig reaksjon på noe, for eksempel en følelse av angst, ubehag eller glede som vi ikke vet hvor kommer fra, det bare dukket opp. My body is truly the navel of my world, not in the sense of the viewing point of the central perspective, but as the very locus of reference, memory, imagination and integration. Juhani Pallasmaa MENNESKET ER VERDENS NAVLE Å forstå verden ut fra en selv krever omgivelser som metter mer enn bare det visuelle inntrykket. I The Eyes of the Skin uttrykker Pallasmaa en bekymring over arkitekturens utvikling. Pallasmaa mener at mye av nåtidens arkitektur er skapt med fokus på det visuelle, og de resterende sansene har 19

22 ofte blitt nedprioritert. Til syvende og sist handler ikke arkitektur bare om å skape noe som ser fint ut, men det skal også tilfredstille andre sanser og dermed trigge fantasien og forestillingsevnen. SYNET I følge Pallasmaa er alle sansene like viktige. Synssansen på lik linje med andre sanser, henter inn informasjon i samhandling med de andre sansene. Dette gjør at vi ikke bare tolker omgivelsene ut fra hva vi ser, men også ut fra lukt, akustikk, bevegelse og stemning. Ved hjelp av alle sansene danner vi et helhetlig bilde på omgivelsene. I The Eyes of the Skin er synet beskrevet som sansen for distanse og separering. Berøring er sansen for intimitet og nærhet. Vi har en tendens til å lukke øynene ved veldig følelsesladede opplevelser, for eksempel når vi hører på musikk, kjærtegner våre kjære eller dagdrømmer. Dype skygger og mørke rom er viktige for å tone ned den visuelle skarpheten og trigge fantasien og forestillingsevnen. Vi trives best i omgivelser der vi kan gjemme oss litt bort og velge om vi vil være synlige eller ikke. I følge Pallasmaa har god arkitektur en klar differensiering mellom lys og skygge, verken for mye eller for lite av det ene er bra. AKUSTIKK Synet isolerer, men lyd innlemmer, synet er retningsbestemt og lyd er alle retninger. Synet er eksteriørt, men lyden skaper en opplevelse av noe interiørt. Hørselssanen er en mottakende sans. Bygninger reagerer ikke på vårt blikk, men de returnerer lyder tilbake til våre ører. Walter Ong sier at den sentrerte handlingen til lyd påvirker menneskets sansing av kosmos. Ved hjelp av lyden opplever vi dybden i rommet, og lyden omfavner oss med i en større helhet. Den meste essensielle auditive erfaringen skapt av arkitektur er stillhet. Arkitekturen presenterer konstruksjonprosessens dramaturgi stilnet til materie, rom og lys (f. eks sakrale rom som kirker, moskeer, kloster). I følge Pallasmaa er en sterk arkitektonisk opplevelse noe som stilner all eksteriør lyd, og det setter fokuset på vår eksistens. Som med all kunst, gjør arkitekturen oss oppmerksom på vår fundamentale ensomhet. Tiden vi lever i har mistet litt av denne stillheten. Vi har hele tiden så mye å gjøre at vi bare tenker på nåtiden og glemmer det å ta to skritt tilbake og lytte til oss selv og omgivelsene. Tiden mister sin varighet, og dermed mister vi vårt selv satt i en historisk helhetlig sammenheng. Vi glemmer å være tilstede i våre 20

23 liv. Arkitekturen frigjører oss fra nåtiden og lar oss erfare den sakte, legende flyten av tid. Arkitekturen setter oss i kontakt med historien og det som har vært, tiden står stille. Tid og rom er forbundet med hverandre gjennom stille rom mellom voldsomme søyler, og det lar oss forstå og sanse vår eksistens. LUKT Luktesansen er den sterkeste av alle sansene, og den trigger hukommelsen. Ethvert hjem har sin egen unike lukt, og en spesiell lukt kan gjøre at vi opplever rommet på nytt selv om vi helt har glemt det visuelle inntrykket av rommet. Nesen gjør at øynene husker. Materialitet spiller en viktig rolle for lukten i en bygning. Ekte naturlige materialer som stein, tre, leire avgir lukt og har en positiv effekt på innemiljøet i motsetning til kunstige materialer. BERØRING Hender er en komplisert organisme med egne ønsker, følelser, humør og beskjeftigelser (Rainer Maria Rilke, essay om Auguste Rodin). Man tenker gjennom hendene, i følge Heidegger. Huden leser teksturen, vekten, densiteten og temperaturen av materien. Når man ankommer et hus er førsteinntrykket av huset å ta i dørhåndtaket, akkurat som man håndhilser på bygningen før man går inn. Det å berøre svaberg oppvarmet av solen med bare føtter er en svært helende opplevelse der mennesket blir en del av naturens syklus. I The Eyes of the Skin mener Pallasmaa at det er en sterk identitet mellom naken hud og fornemmelsen av hjem. Erfaring av hjem er en essensiell intim erfaring av varme. Varmen rundt et ildsted er et rom for ultimat komfort og intimitet. Det er noe helt annet å kjenne varmen fra å bare se den. SMAK Det visuelle blir overført til smak gjennom noen bestemte farger og delikate detaljer som vekker den orale sansen. Delikate, polerte steinoverflater sanses av tungen. I følge Pallasmaa oppstår vår sanselige erfaring av verden først og fremst gjennom munnens interiør. Luis Barragahns prosjekter vekker ofte smakssansen, med vakre fargerike overflater. Pallasmaa mener at arkitektoniske erfaringer og opplevelser skal bringe verden inn til den mest intime kontakten med kroppen noe som skjer ved å vekke smakssansen. KROPPSLIG IDENTIFIKASJON Autensiteten til den arkitektoniske opplevelsen er 21

24 grunnlagt i det tektoniske språket til bygningen og det å konstruere noe for sansene. Vi måler verden ut fra vår kroppslige eksistens samtidig som verden dermed artikuleres og ordnes rundt kroppen. Vi er i konstant dialog med våre omgivelser og det er umulig å løsrive selvet fra dens romlige eksistens. Det forekommer hele tiden en interaksjon mellom kroppen i møte med kunst og arkitektur. Man kan se på kunsten som en annen person man konverserer med i møtet med kunstverket. Vi projiserer våre følelser inn i kunstverket og møter oss selv i kunsten. Slik er det også i møtet med andre mennesker, vi projiserer en del av oss selv i møtet med den andre. Å oppleve et kunstverk er en privat dialog mellom verket og betrakteren. Betrakteren projiserer og tillegger verket egen betydning ut fra sitt følelsessystem. Art is made by the alone for the alone Cyril Connolly ARKITEKTUR FOR SANSENE Ved siden av den rådende arkitekturen for øyet, er det også en haptisk arkitektur for musklene og huden. Det er arkitektur som lar oss kjenne igjen lyder, lukter og smaker. I følge Pallsmaa er Le Corbusiers arkitektur et eksempel på arkitektur som favoriserer det visuelle. Frank Lloyd Wrights og Alvar Aaltos arkitektur derimot er eksempler basert på en full gjenkjennelse av den kroppslige menneskelige tilstanden og instinktuelle reaksjoner gjemt i ubevisstheten. I dag finner vi dette hos arkitekter som Steven Holl og Peter Zumthor. Den primitive mann i forhistorisk tid brukte kroppens dimensjoner og proporsjoner da han bygget sitt først hjem. De essensielle evnene til å lage et bosted i tradisjonelle kulturer er basert på visdom og kunnskap om kroppen lagret i den haptiske hukommelsen. Slike evner var ikke noe man lærte gjennom teori, men gjennom egen erfaring. Kroppen vet og den husker. Arkitektonisk mening kommer fra arkaiske responser og reaksjoner som kroppen husker og sanser. Arkitekturen responderer ikke bare på vår funksjonelle, intellektuelle, sosiale nåtidsbehov, men det er også viktig å huske på våre iboende primitive behov som ligger latent i kroppen fra den tiden vi var jaktere og sankere. Følelsen av komfort, beskyttelse og hjem er noe som ligger iboende i kroppen fra generasjoner tilbake. Samtidig er det viktig at arkitekturen ikke bare handler om funksjonell, kroppslig og sanselig komfort, men at den også utfordrer oss. Distanse, 22

25 motstand og spenning må opprettholdes i relasjon med program, funksjon og komfort. BILDER PÅ HANDLING Kroppen beveger seg gjennom rom. Arkitektur er rammer rundt for en eller flere handlinger. Arkitektur handler om bevegelse og tilhører verb. En meningsfull arkitektonisk opplevelse er derfor ikke bare en serie med billedlige visualiseringer, men heller en helhetlig kroppslig og sanselig opplevelse der vi gjør ting. Hjemmet for eksempel er strukturert med forskjellige handlinger som å lage mat, sosialisere, lese, lagre, sove, og ikke strukturert rundt visuelle elementer. For eksempel brukte den kjente arkitekten Alvar Aalto verb når han snakket om arkitektur. Han snakket om det å entre et rom, og handlinger rundt dette, han nevnte aldri hvordan rommet så ut visuelt. Moderne arkitekturteori har hatt en tendens til å betrakte rom som et immaterielt objekt med materielle overflater i stedet for å forstå rom som dynamiske interaksjoner og interrelasjoner med brukerne. KROPPENS MIMIKK En ekte musiker spiller seg selv og ikke instrumentet. Musikken er noe som naturlig kommer til uttrykk uten at musikeren tenker over det. Kroppen vet hva den skal gjøre og gjør det. På samme måte, under designprosessen, setter arkitekten seg inn i en kontekst og føler gjennom kroppen bevegelse, balanse og skala. Når det ferdige bygget interagerer med brukeren, er det en speiling på det kroppslige sansende til arkitekten. Arkitekturen kommuniserer fra arkitektens kropp direkte til den som opplever arkitekturen kanskje århundrer senere. Å forstå arkitekturens skala impliserer en ubevisst måling gjennom ens egen kropp. Vi føler velbehag og beskyttelse når kroppen finner sin resonans i rom. ARKITEKTURENS OPPGAVE Den tidløse oppgaven til arkitektur er å skape legemliggjorte og levende eksistensielle metaforer som konkretiserer og strukturerer vår væren i verden Pallasmaa, The Eyes of the Skin All kunnskap og erfaringer vi gjør gjennom arkitektoniske opplevelser ligger i kroppen. Denne informasjonene er samlet opp gjennom vårt sanseapparat, og det er noe som skjer hele tiden og som vi ikke kan kontrollere bevisst. Det hjelper 23

26 oss å identifisere oss selv med omgivelsene og hvem vi er i verden. Arkitektur er kunsten å forene oss med verden i en dialog mellom omgivelsene og våre sanser. Vi må forstå hele den menneskelige tilstanden for å kunne skape god arkitektur, både det bevisste og det ubevisste, våre sanser, hvordan kroppen fungerer i relasjon med våre sanser og det rundt oss, mentalt og fysisk. OPPSUMMERING Med utganspunkt i sitatet over, vil min oppgave være en undersøkelse i hvordan vi som arkitekter kan skape eksistensielle metaforer som konkretiserer og strukturerer vår væren i verden. Et stort tema, beskrevet gjennom svulstige og fine ord. Spørsmålet blir da hvordan konkretiserer man slike svulstige beskrivelser? Tar ikke all arkitektur utganspunkt i hvordan vi sanser? Hvordan kombinere det med et observatorium? Som beskrevet tidligere vil funksjonen ikke bare ha en ytre verdi, men også et fokus innover på enkeltmennesket. Dermed blir det viktig å skape arkitektur som virkelig tar for seg menneskene som skal bruke bygningen. Dette er et prosjekt som krever en sterk innlevelse, helt ned på detaljnivå og det krever en sterk forståelse for hvordan vi sanser vår verden. Det handler om å kombinere synet med andre sanseaspekt slik at synet og det visuelle i arkitekturen ikke blir enerådene, men samsvarer med de andre sansene. Av den grunn er det ulike aspekter som vil være viktig for dette prosjektet. Konkret oppsummert vil dette være: - en lek mellom lys og skygge, for å fremheve lyset må man ha mørke - akustikk og gjenklang i samspill med materialer, samspill mellom stillhet og ulike lyder; ekko fra mennesker, lyder fra vind og vær - proporsjoner og skala i rom i forhold til menneskelige mål, spille på kontraster mellom åpent og lukket, innadvendt og utadvendt - berøring, materialitet, taktilitet, hvordan kjennes underlaget mot føttene? hvordan kjennes materialet? kontraster mellom varmt og kaldt, hardt og mykt - hva slags handling skal arkitekturen legge til rette for? hvilke opplevelser? hvilke verb finner du i dette prosjektet? 24

27

28 Grøtfjord, Kvaløya

29 MENNESKET OG LANDSKAPET Landskapet er noe gitt, noe som alltid er og alltid har vært. Hvordan forholder mennesket seg til landskapet? Hvordan tilpasser vi oss våre omgivelser og hvordan påvirker omgivelsene oss? I dette kapittelet vil jeg gå gjennom ulike typer landskapsbegreper og min forståelse av dette. Videre vil jeg diskutere i oppsummeringen hvordan temaet hører sammen med diplomprosjektet. LANDSKAPSFORSTÅELSE Landskap er et vidt begrep som brukes om forskjellige typer landskap gitt forskjellg betydning og mening. Vi har for eksempel kulturlandskap, naturlandskap, urbant landskap, politisk landskap, etnisk landskap og mentalt landskap. Hvordan vi ser på landskap har sammenheng med vår virkelighetsforståelse, i følge Michael Jones. Landskap kan forstås som objektivt eller subjektivt. I Jan Ingolf Kleppes hovedfagsoppgave fra 2000 forklarer Kleppe objektiv landskapsforståelse som landskap definert av målestokk. I dette tilfellet betrakes lanskapet som et fysisk bakgrunnsgrunnlag der sosiale handlinger finner sted. Mennesket er her et objekt i sine omgivelser og man skiller mellom landskap som et bakgrunnsteppe for menneskets handlinger og mennesket i seg selv. En intersubjektiv forståelse går ut på en helhetstankegang der mennesket forstås som en naturlig del av landskapet og ikke noe som kan skilles fra hverandre. Landskapet blir her tolket som den store meningsfyllte helheten som mennesket også er en del av. Innenfor en filosofisk sammenheng kan dette gjenkjennes i en fenomenologisk virkelighetsoppfatning som man finner igjen hos filosofer som Martin Heidegger, Jean-Paul Sartre og Maurice Merleau-Ponty. Grovt fortalt kan fenomenologi forstås som en gren av filosofien som tar for seg de bakenforliggende strukturene for hvordan opplevelser skapes og hvordan verden erfares fra et subjektivt perspektiv. Det handler om å forstå at mennesket er en del av helheten på lik linje med natur, kultur, dyr, ting uten at noen av delene blir adskilt og fremmedgjort for hverandre. Ut fra dette standpunktet forklarer Jon Gunnar Blom (2012) at landskap kan forstås som relasjon mellom mennesker og steder for menneskelig aktivitet. Landskapet er ladet med mening, verdier og historier som blir tilgjengelig for mennesket i aktivitet i landskapet. MENNESKET Det ligger i menneskets natur å bygge, skape noe 27

30 i landskapet. Et landskap påvirket av menneskelig aktivitet eller et landskap der mennesket bevisst har satt tydelig spor etter seg i form av stier, veier, bygningsmasse, er slik jeg forstår det, under kategorien kulturlandskap. Det er ikke lenger et uberørt naturlandskap. Denne beskrivelsen kan dermed oppfattes slik at man her skiller mellom mennesket og landskapet. Blom referer til filosofen Anniken Greve som mener at dette skillet impliserer at mennesket er fundamentalt fremmed i naturen. Ved å se på menneskets skaperevne og kreativitet som et uttrykk for menneskets natur kan man forstå menneskets spor i naturen som en del av landskapet, og ikke som noe fremmed. Mennesket har til alle tider bygget ut fra et grunnleggende basalt behov for ly og beskyttelse fra omgivelsene, varme, trygghet og hvile. Hovedgrunnen til hvorfor de første menneskene på jorden bygget og hvorfor vi bygger i dag handler i bunn og grunn om å overleve. URBANT LANDSKAP Slik jeg forstår det, kan urbant landskap defineres som et menneskeskapt landskap med planlagte gater, veier og bygninger bygget for og av mennesker. Vi skaper et landskap for fellesskapet, der mennesker møtes, samles og diskuterer, deler idéer og tanker. Dette fører til at byen er med på å danne en felles identitet i følge Christian Norberg-Schulz i boken Melllom Jord og Himmel (1992). På den måten er byen et samlingssted hvor mennesker virker sammen fordi det felles sted gir en felles identitet uten at hvert enkelt individ blir like. Dette på grunn av de mange forskjellige valgmuligheter som finnes i byen. Det dannes en form for felles respekt for stedet mellom menneskene som bor i den samme byen. På den måten uttrykker byen i følge Chr. Norberg-Schulz at vi er sammen og har noe sammen. Det er viktig at hver by beholder sin karakteristikk; mangfoldighet kombinert med lokal egenart. I følge Norberg-Schulz blir det da mulig å være på jorden under himmelen uten å miste kontakt med stedets spesielle jord og himmel. Hvert sted har sin unike opplevelse av det som er mellom jord og himmel på akkurat det spesifikke stedet. Norberg-Schulzs kritikk går ut på at mye av det som har blitt bygget ikke har tatt hensyn til stedets egenart. Vi bygger for å tjene inn materielle goder der og da, og tenker ikke på omgivelsene og følgene av det vi bygger. Dette er noe man kan kjenne igjen i dag i mange byer som bygger bydeler med nye høyhus og fancy steder, men som står tomme. Er det et 28

31 resultat av for rask byutvikling? For at et sted skal kunne defineres som by, må stedet ha en viss form for tetthet. I Mellom Jord og Himmel uttaler Norberg-Schulz at det er ingen by uten at de forskjellige mulighetene er samlet! Dette betyr at bygningene i byen står nær hverandre slik at det er kort vei mellom mulighetene. Rommene de ulike bygningene danner er sluttetede rom som danner et inne. Man sier at man drar inn til byen. Byen skal oppleves gjennom ord som under, over, mellom, foran, bak, inni osv. bygningene i byen skal fortelle oss hvor vi er samtidig som de tolker det lokale uttrykket for vår allmenne tilværelse Chr. Norberg-Schulz Byen samler omverden og tolker denne satt i en større sammenheng og helhet. Et samlende sentrum kommer til uttrykk i et ordnet nett av primære urbane rom der noen plasser og tilknyttede bygninger er brennpunkter eller landemerker. Sekundære urbane rom bør bevare sin topologiske form og tilknytning til det lokale. Stedet skal fortelle oss hvor vi er uten navn eller andre beskrivelser, men ved at stedets karakteristiske egenart viser seg tydelig for oss. På den måten blir vår tilværelse på jorden under himmelen et konkret forhold som gir oss fotfeste (iflg. Chr. Norberg-Schulz). Det å ha et sted sammen består i at vi deler en slik egenart. Det å være her oppleves som å delta i et større fellesskap. Steder med sterk karakter har derfor en sterk sosialt integrerende virkning. Det har også en historisk verdi fordi stedet lever lenger enn sine innbyggere, vi knyttes til våre forfedre og utvikler samtidig nye idéer for fremtiden. I følge Chr. Norberg-Schulz (Mellom Jord og Himmel s. 68) blir byen et sted først når den samler meninger som går utover den lokale situasjon uten at den mister sine trygge røtter i denne. Identifikasjon med bymiljøet er en identifikasjon med muligheter. Det gir oss en forankring både i allmennmenneskelige forhold og i nærmiljøets spesielle karakter. MENTALT LANDSKAP OG VERDENSFORSTÅELSE Alle har en forestillingsevne. Det danner seg tanker og bilder i oss som hjelper oss med å få en oversikt over våre omgivelser. Vi danner oss såkalte mentale kart over landskapet. På den måten husker vi steder, gater, terreng. Hvordan hvert enkelt menneske opplever et landskap dannes ut fra hvert 29

32 enkelts individ indre bilder. Vi opplever verden og våre omgivelser gjennom oss selv, som en dialog mellom mennesket og omgivelser. For at en slik erfaring av at noe eksisterer skal finne sted, må man ifølge Descartes og Kant først ha erfart seg selv som noe eksisterende (Phenomenology of Perception, Maurice Merleau-Ponty, 1962). Bevisstheten er i dette tilfellet den absolutte sikkerheten på egen eksistens. Kant sier Jeg og verden er ett. Dette kan forstås ved at mennesket ikke kan skilles fra naturen som et utenforstående objekt, men er like mye en del av naturen som omgivelsene og landskapet. Alt hører sammen. Merleau-Ponty påpeker dette i Phenomenology of Perception ved å slå fast at sannheten ikke bare bor i det indre mennesket fordi det finnes ingen indre menneske. Mennesket er i verden og det er i verden at mennesket kjenner seg selv. Merleau- Ponty mener også at verden er totaliteten av alle ting og prosesser linket sammen av uformelle relasjoner. Det hjelper ikke å skille verden fra seg selv fordi verden er å finne i meg selv som en egen dimensjon i relasjoner hvor individet hele tiden plasserer seg selv. Dermed relaterer jeg et seg hele tiden til verden. Videre kritiserer Merleau-Ponty sensajonsalismen (sansingen) ved å si at den reduserer verden til at alt vi allikevel sanser egentlig er tilstander av oss selv. The world is not what I think, but what I live through Maurice Merleau-Ponty Å forstå verden kan på mange måter forklares som og samtidig forstå seg selv sett fra fenomenologiens ståsted. Alt er en helhet og mennesket er en del av denne helheten. OPPSUMMERING Chr. Norberg Schulz uttaler at menneskene bygger for å få fotfeste i tilværelsen. Huset samler verden og bringer den nærmere menneskene slik at vi kan bli kjent med den. Arkitektur har derfor også til oppgave å tilfredstille vårt behov for mening såvel som å være et nødvendig, funksjonelt tak over hodet. Livet er meningsfult når vi deler opplevelser og aktiviteter med andre mennesker, men opplevelsene og aktivitetene krever et egnet sted. Norberg-Schulz mener at stedet dermed er en integrerende del av eksistensen, og stedets mening er med på å bestemme vår tilværelse i verden. Mennesket må tilpasse seg og forstå sin omverden. Det interessante med dette i forhold til 30

33 diplomen er arkitektens rolle innenfor temaet. Det er ingen tvil om at arkitektene har et enormt ansvar om å virkelig forstå sine omgivelser og tolke dette ut fra en selv. Hvordan kan arkitektene videreformidle en slik forståelse til menigmann på gata? Hvordan kan temaet knyttes på funksjonen observatorium? Det er et ønske at prosjektet skal gi mulighet til å observere og reflektere over vår tid og menneskene i tiden. For dermed å utvikle en forståelse for omverdenen og våre omgivelser ut fra stedets egenart, ut fra hvordan stedet er akkurat der, mellom jord og himmel. 31

34

35 PROGRAM

36 PROGRAM I dette kapittelet vil jeg diskutere ulike referanseprosjekter med program som er interessant i forhold til diplomen. Til slutt vil jeg i en oppsummering komme frem til et forslag til et program som passer til dette prosjektet. Igjen vil spørsmålet omhandle hva kan et observatorium være? KRITERIER Til ønsket program har jeg kommet frem til noen kriterier for dette prosjektet. Det er ønskelig at prosjektet skal være et sted for de som har en interesse for og er nysgjerrig på å se nordlys om vinteren, midnattsol om sommeren, og oppleve den karakteristiske naturen i området. Det er viktig at programmet relateres til funksjonen observatorium slik at funksjonen ikke kommer i andre rekke, men kommer tydelig frem i prosjektet. Jeg har videre kommet frem til noen stikkord for prosjektet: rekreasjon kontemplasjon refleksjon opplevelse natur FOGO ISLAND INN Fogo Island Inn er et prosjekt tegnet av Saunders Architecture. Prosjektet ligger på Fogo Island i Newfoundland på nordøstkysten av Canada i Nord-Atlanteren. Her kan man oppleve stedets ville natur og sju årstider. Prosjektet er et samarbeid med Shorefast Foundation som arbeider for å trygge lokalsamfunnet og unngå at de yngre flytter fra stedet. Alt overskudd fra hotellet går derfor til lokalsamfunnet. I følge arkitektens beskrivelse ble prosjektet designet for å sikre øyas økonomiske og kulturelle overlevelse så vel som å skape et tidløst prosjekt designet for og på stedet. Prosjektet består av 29 rom, en restaurant, et bibliotek, en liten kino, lobby og et uavhengig kunstgalleri på bakkeplan. Over bakkeplan er det fire etasjer med rom. På toppen av bygninger finner man sauna og spa fasiliteter. For Shorefast Foundation har det hele tiden vært viktig å engasjere seg gjennom kunst og design i samarbeid med Fogo Island Arts. Deres engasjement adresseres til kritiske problemer relatert til kulturell, økonmisk og økologisk overlevelse av bygdesamfunn globalt over hele verden. Mange av gjestene som besøker stedet har hørt om det aktive kunst- og designmiljøet og kommer for å blant annet oppleve dette såvel som 34

37 stedet og naturen. FOGO ISLAND STUDIOS Som en del av bevaringen og utviklingen av kultur, kunst og design på Fogo Island, designet Saunders Architecture også seks atelier plassert forskjellige steder på øya. Både dette prosjektet og Fogo Island Inn handler om å legge til rette for bærekraftig turisme, og finne en annen måte å livnære seg på når den globale økonomiske krisen blant annet medførte en sterk økonomisk nedgang i fiskrinæringen noe som dermed ville medføre fraflytting og forgubbing av lokalsamfunnet på øya. Fogo Island Arts Corporation har til hovedmål å bevare øyas lokale tradisjoner. De seks studioene har fått navn etter sin form og plassering i landskapet; Long Studio, Tower Studio, Bridge Studio, Squish Studio, Short Studio og Fogo Studio. Prosjektene er tegnet med tanke på at kunstnere og designere kan komme å arbeide og bo der over en periode. Programmet er derfor veldig enkelt og består av kjøkken, lagringsplass, dusj, oppholdsrom. Prosjektene er tenkt så bærekraftig som mulig og er bygget med lokale materialer, solcellepanel, komposttoalett, vanntank, vedfyring. Materialer som er brukt er hovedasakelig i tre, og byggemåten er tilpasset det lokale klimaet. Størrelsen på atelierene varierer. Det største er Long Studio på 120 m2, og det minste er Squish Studio på 27,9 m2. JUVET LANDSKAPSHOTELL Juvet Landskapshotell i Valldal, Møre og Romsdal, er tegnet av Jensen & Skodvin Arkitekter og er en del av det nasjonale turistveiprosjektet. Prosjektet er basert på tanken om å lage et hotell uten noen ødeleggende inngrep i naturen for på den måten å benytte seg av steder som ellers ville vært utilgjengelig for folk på grunn av verneomsyn. Bærekraftig turisme er også her et passende stikkord. Hotellet består av enkeltstående rom eller små hytter med bad spredt utover et kupert terreng. I alt ni rom er ferdige, men i reguleringsplanen er det lagt til rette for flere. I tillegg til rommene består prosjektet av en separat badeavdeling med felles dusj og sauna bygget inn i bakken ved elva. OBSERVATORY HOUSE Observatoriehuset er designet i samarbeid med den mexikanske kunsteneren Gabriel Orozco og arkitekt Tatiana Bilbao. Prosjektet er plassert i Roca Blanca i Mexico. Boligen er bygget etter en 35

38 inspirasjon fra Jantar Mantar Observatoriet i Dehli. Tanken bak prosjektet var å skape et hjem inspirert av observatoriet, men brukt som en bolig. Det virker som om det visuelle i dette prosjektet er det viktige, og sammenhengen med funksjonen observatorium kommer dermed i andre rekke. SERPENTNE GALLERY PAVILION 2011 ute byens støy og mas. Paviljongen er derfor helt lukket rundt denne hagen, og man entret inn i prosjektet vekk fra luktene og byens støy, inn i en stille beskyttet hage der den eneste kontakten med omverdenen utenfor var rettet opp mot himmelen. SPHINX OBSERVATORIUM Paviljongen er designet av arkitekt Peter Zumthor for Serpentine Galleries i London. Tanken bak prosjektet var et ønske om å hjelpe de besøkende til å ta seg tid til å slappe av, observere og kanskje begynne å snakke igjen, kanskje ikke. Konseptet for paviljongen er hortus conclusus, et kontemplativt rom, en hage i en hage som stenger Sphinx observatoriet ligger 3571 m.o.h på en fjelltopp i Junfraujoch i Sveits. Observatoriet åpnet i 1937, og har siden den gang vært åpent for publikum hele året. Grunnen til dette er en godt utviklet infrastruktur og toglinjer som går høyt opp i fjellet. Fra Junfraujoch stasjon går det en heis opp skrenten til observatoriet inni fjellet. Selve 36

39 observatoriet er bygget på en bratt skrent midt blant høye fjelltopper. Observatoriet er et typisk vitenskapelig observatorium, bygget for forskning. Rundt observatoriet er det bygget en plattform der besøkende kan få en 360 graders utsikt til alpene, isbreen Great Aletsah Glacier og grønne daler lenger ned. Programmet består av fire laboratorium, mekanisk verksted, paviljong for kosmisk forskning, bibliotek, kjøkken, oppholdsrom, ti soverom, et bad, stasjon for værobservasjoner, to terrasser for vitenskapelige eksperimenter, en astronomisk og en meterologisk kuppel med teleskoper. OPPSUMMERING Ordet kontemplasjon kommer fra det latinske ordet contemplare og betyr å observere, studere grundig, selvfordypelse, grubling, dyp tenkning. Å kontemplere handler om å fremme en kontemplativ bevissthet i en ellers stressende hverdag. Å bli bevisst kroppens signaler, lytte til seg selv og dermed sine omgivelser. De meste vanligste steder for kontemplasjon som vi kjenner til i dag er hellige, sakrale steder som religiøse bygninger, beroligende hager eller rom for å søke ly fra et stressende og levende urbant senter. Ut fra dette og referanseprosjektene over, er det ønskelig med et program som fremmer funksjonen observatorium og samtidig drar med seg det kontemplative aspektet i prosjektet. Jeg ønsker derfor å skape et sted for kontemplasjon og ettertanke der hodet får hvile og menneskene får restituere fra en hektisk hverdag. Jeg ser for meg et prosjekt som fokuserer på de største kjennetegne i nord; midnattsol og nordlys, og som forklarer fenomene så vel som å gi de besøkende en egen individuell erfaring med fenomenene. Av den grunn vil programmet bestå av: faktadel (ytre, profan) - informasjon - utsillingsområde nordlys, midnattsol, stjernehimmel - undervisning/ foredragsrom fasiliteter - café/restaurant - toaletter individuell opplevelse (indre, sakral) - rom for ytre observasjoner på et individuelt plan - hagevandring: natur - rom for indre observasjoner; stille rom for kontemplasjon, refleksjon, rekreasjon, undring - overnatting (5-7 enkle boenheter som leies ut, 37

40 maks 8-15 m2 per enhet). Oppsummert kan man si at prosjektet er delt i to hoveddeler. Den ene delen er en ytre fysisk observasjon og opplevelse av konkrete naturfenomener, den profane delen. Den andre delen gir rom for en egen individuell opplevelse av de ytre fenomenene og samtidig en indre observasjon, den sakrale delen. Dette er konseptet i prosjektet. Tanken er at prosjektet skal være et sted for mennesker med en fasinasjon for stjernehimmelen, nordlyset og midnattsolen, som ønsker en opplevelse utenom det vanlige, for gammel og ung. Det er også ønskelig å gi et tilbud til de som ønsker å være der over lenger tid for å observere. Nordlys og midnattsol er naturfenomener som er avhengig av klarvær. Dermed kan man aldri garantere å få oppleve fenomenene, men ved å ha mulighet til å være på observatoriet over lengre tid er sjansen større. Jeg ønsker å skape et ærlig prosjekt der hovedfokuset er å tilrettelegge for en individuell erfaring og opplevelse av naturen for enkeltmennesket gjennom arkitektur. Kunstige projiseringer og fremstillinger av fenomene vil dermed ikke være aktuelt i dette prosjektet. Overnattingsdelen av prosjektet vil være plassert slik at de som besøker stedet over lengre tid ikke vil føle seg forstyrret av de som bare er der for noen timer. Prosjektet vil dermed også være en balansegang i overgangen mellom offentlig og privat hvor det offentlige representerer en ytre, felles opplevelse og der den private delen representerer en indre individuell opplevelse. Ut fra oppsummeringen over vil jeg poengtere at dette er bare et forslag til program, og tanker og ideer rundt program etter hvert som jeg har jobbet meg gjennom forarbeidet. Dette er ikke et endelig program. Jeg vil holde programmet åpent for endring etter hvert som tomteanalyser og hvordan jeg skal forholde meg til stedet utvikler seg i prosjektet. 38

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009 Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009 Svartlamon kunst- og kulturbarnehage: Monsterskjelett Mario Mario har ei stjerne ved siden av hjertet. Den

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan En fremstilling av opplevelsens spenningsoppbygging og emosjonelle forløsning hos den som deltar

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Bruker- er veiledning

Bruker- er veiledning Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV OVERGANGEN MELLOM SJØ OG JORD HAVNIVÅET Symbiosen mellom natur og land skulle adresseres (løses) i dette nye maritime vitensenter i Tungevågen. Vi søker å skape en dualitet (en balanse eller samspill)

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

EN BLÅ VISJON. langrennsløyper, og 17 alpintraséer, klare for dine føtter like utenfor Hovden Blå.

EN BLÅ VISJON. langrennsløyper, og 17 alpintraséer, klare for dine føtter like utenfor Hovden Blå. Hver vinter ligger 25 mil med preparerte langrennsløyper, og 17 alpintraséer, klare for dine føtter like utenfor Hovden Blå. EN BLÅ VISJON Knut Haarklau, daglig leder og sivilarkitekt i Haarklau og Lindeberg

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv.

Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv. BÆRUM KOMMUNE Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv. FAGOMRÅDENE Rammeplanen sier at hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere områder

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre Fraskyv hva kan det være? Da vi først tok begrepet fraskyv i bruk, var det som betegnelse på et fysisk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

collage 10 years anniversary

collage 10 years anniversary collage 10 years anniversary 1 2 «Den mest iøynefallende kontrasten mellom dagslys og kunstig lys er at naturen bare har én lyskilde, og at man aldri ser direkte inn i lyskilden. Vår oppfattelse av lys

Detaljer

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no

Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet. Norsk Senter for Bevissthet - www.senterforbevissthet.no Webseminar med Azaris Fredriksen fra Norsk Senter for Bevissthet Våre fire skapelsesnivåer NealeDonald Walschbeskriver i sin bok Morgendagens Gud en enkel og oversiktlig modell for å forstå hvordan vi

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Årsplan Årsplan Høsten Våren 2009 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Kunst, filosofi, kultur og kreativitet Den kulturelle bæremeisen Mål: Personalet legger tilrette for: Besøk av:

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016

PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016 PLANLEGGINGSDAG 5. FEBRUAR 2016 Lekelyst med rom for å leke! Inspirerende lekeog læringsmiljø i barnehagen Foto: Bergen kommune v/ Anne-Christin Boge - med rom for lek Eventyrhuset lekeverksted i Gamlahuset

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer