Tromsø Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tromsø 2018. Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi!"

Transkript

1 Tromsø 2018 Søkerby for de XXIII Olympiske Vinterleker og de XII Paralympiske Vinterleker i 2018 Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi!

2 Innledning Innhold 1. Tromsøs olympiske arrangementskonsept 1 2. Naturgitte forhold 9 3. Transportkonsept Overnattingskonsept Arenakonsept Før- og etterbruk Kandidaturets iboende attraktivitet Paralympisk arrangementskonsept 25 Tromsø 2018 AS Kirkegata 2 PB 730 N-9257 Tromsø «Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikks arktisk magi» Tel.: Faks: Illustrasjoner i søknaden fra: Tromsø 2018 AS, Yngve Olsen Sæbbe, Barlindhaug Eiendom, Borealis arkitekter AS, 70 N arkitektur AS, Rambøll Mapping AS, Fredrik Thomassen, Destinasjon Tromsø, Farout.no

3 1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept «gangavstand mellom de fleste arenaer» «de råeste TV-bildene noensinne» a) Hva er motivasjonen for å søke om de olympiske vinterleker? 1 Varige vekstimpulser, fremtidstro og optimisme for landsdelen paret med en kompakt, spektakulær folkefest, bred regional og nasjonal støtte, en deltagende urfolks-dimensjon og de råeste olympiske idrettsbildene verden har sett utgjør selve fundamentet i Tromsø 2018s OL-konsept. Det er en samlet idrettsbevegelse og befolkning i nord som stiller seg bak Tromsøs søknad om å arrangere et kompakt OL. Tromsø 2018 ønsker å fremme og styrke Norges interesser og den olympiske bevegelse. Det skal skje gjennom en magisk idrettsfest. Tromsø 2018 vil gi betydelige ringvirkninger og symbolverdi for vintersporten. Suksesskriteriene som legges til grunn i rapporten fra IOCs Olympic Games Study Commission (2003) har vært førende for hvordan vi har utformet konseptet vårt. De fem suksessfaktorer som IOC har identifisert, er følgende: Utøvernes opplevelse: IOC vil i fremtiden legge vekt på leker som styrker utøvernes opplevelse av å være en del av den olympiske familie, leker som gir både deltagere og tilskuere et unikt konkurransemiljø. I Tromsø vil den olympiske familie samles i én by, for første gang siden Lekene blir så kompakte at det er gåavstand mellom de fleste arenaer. Det vil være første gang OL arrangeres i arktiske strøk. I det aktuelle tidsrommet vil landsdelen by på snøsikre omgivelser. Én by - ett OL : For at OL skal forbli verdens største idrettsarrangement og at deltagernes olympiske opplevelse skal bli ivaretatt, er det viktig for IOC at målet om at OL skal arrangeres i én by blir ivaretatt. I Tromsø bor alle deltagere og ledere i én landsby, midt i sentrum. Også VIP-gjester, medier samt de fleste tilskuere og frivillige innkvarteres i Tromsø by. 14 av 15 arenaer ligger innenfor en radius av 11 kilometer. TV-sendingene: Utviklingen av TV-sendingene fra OL har i stor grad hjulpet til å promotere lekene internasjonalt. Sendingene tar lidenskapen og dramaet hjem i stua, til et globalt publikum. Med Tromsøs arktiske unike natur vil vi kunne tilby verden de mest spektakulære TV-bildene noensinne. Atmosfære: Vertsbyen skal ha en unik karakter og feststemt atmosfære. Knapt noen by har en mer unik karakter enn Tromsø. Det er en vital, livlig, urban by plassert mellom hvite høyfjell og blått hav, nord for Polarsirkelen med nordlys som lyser opp vinterhimmelen. Ettermæle/samfunnsutvikling: De olympiske leker skal gi kraft til positiv forandring og infrastrukturell utbygging i vertsbyen. Tromsø 2018 blir en vitamininnsprøytning for hele landsdelen, og en del av satsingen på nordområdene. Tromsø er et naturlig sentrum for

4 1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept landets sterkeste regionale vekstområde, hvor det vil skapes nye, varige arbeidsplasser og et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Lekene skal også bidra til å vise urfolkenes tilstedeværelse, gjennom å involvere samiske interesser og aktører i søker- og planleggingsprosessen. Tidenes første olympiske leker nord for Polarsirkelen vil dessuten bidra til å gi Norge en ny giv som turistnasjon. Reiseliv er Nord-Norges tredje største næring, etter olje/gass og fiskeri, og er samtidig næringen som sysselsetter flest i nord. Her ligger et stort potensial. Det underbygges av internasjonale reisetrender. Tromsø 2018 skal være olympiske leker praktisk talt uten utslipp og forurensing. Tromsø skal være et utstillingsvindu for norsk miljøteknologi. Vi ønsker å bruke den olympiske bevegelses store symbolkraft for å introdusere IOC og verden for to nye miljøkonsepter: Clean Games og Environmental Fair Play. Motivasjonen vår for å søke styrkes av den solide støtten som Tromsøs kandidatur har. Ikke bare lokalt og regionalt, men også i resten av den nasjonale opinionen, i norsk reiseliv og i øvrig næringsliv. I søknaden og blant vedleggene er det henvist til en rekke uavhengige undersøkelser som dokumenterer den entusiasmen og fremtidstroen som er knyttet til konseptet vårt. Tromsø 2018 har brukt erfaringene fra og evalueringen av 2014-søknaden til å optimalisere vårt olympiske konsept. Når norsk idrett nå har bestemt seg på nytt for å søke, bør man legge mest vekt på den kandidaten som har størst sjanser for å nå opp internasjonalt. Tromsø 2018 vil styrke idrettens samfunnsstatus. Vi ønsker å øke entusiasmen for idrettslig b) Hva utgjør den idrettslige interessen og bakgrunnen for kandidaturet? Landsdelen har betydelig mangel på idrettsanlegg, til tross for høy grad av idrettslig og frivillig engasjement. Et OL lagt til Tromsø vil samle Norge til én idrettsnasjon, og gi landsdelen det anleggsmessige og idrettslige løftet den trenger. frivillighetsarbeid, som før og etter Lillehammer-OL. Idretten vil få et velfortjent oppsving og sin andel av landets tidsriktige idrettsanlegg. Idretten står sterkt i nord og folket er glade i å bruke naturen. Men i anlegg, infrastruktur og ressurser ligger Nord-Norge bak resten av landet. Dette innebærer at rekrutteringen til idretten har store utfordringer, både i bredde og topp. Samtidig vil landsdelen oppleve en enorm vekst de kommende tiårene. Behovet for idrettsanlegg, treningsfasiliteter og idrettsfaglig kompetanse vil vokse sterkt. Seks ganger tidligere har vi i Norge hatt æren av å være vertskap for de store vinteridrettsarrangementene. Oslo hadde OL i 1952, Ski-VM i 1930, 1966 og Byen skal dessuten arrangere Ski-VM igjen i OL ble arrangert på Lillehammer i Trondheim hadde Ski-VM i Disse arrangementene har lagt igjen regionale verdier, i form av kjente og kjære signalanlegg og nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Arrangementene var ikke minst et løft for breddeidretten. Vi ønsker å bringe det samme idrettslige løftet til den landsdelen som de nærmeste tiårene vil gi Norge vekst og utvikling. Nordnorsk idrett stiller seg bak våre visjoner og ambisjoner. Samisk idrett har engasjert seg og arktiske urfolks idrettsgrener kan vises for et stort publikum under OL. Kandidaturet har også bred støtte i Sametinget. Tinget peker spesielt på effektene av en global oppmerksomhet rundt urfolk. Sametinget legger også vekt på samisk identitetsbygging, mulighetene for samiske næringer og mulighetene for å gjennomføre et arrangement i tråd med prinsipper for en bærekraftig miljøutvikling. Nord-Norge har en lang og stolt tradisjon i vintersport. Trass begrensede ressurser økonomisk, befolkningsmessig og infrastrukturelt, har landsdelen fostret mange av landets største idrettshelter gjennom tidene. Nå ønsker vi å bringe verdens største vinteridrettsarrangement til Nordkalotten. 2

5 1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept Miljømessig bærekraft: Tromsø skal introdusere verden for to nye olympiske verdier. c) Gjør rede for prosjektets økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraft Vår visjon for dette temaet er at den olympiske familie skal etterlate seg Tromsø og hele Norge i en mer bærekraftig forfatning enn før lekene. På denne måten skal vi bidra til at IOC bringer med seg disse verdiene videre. Clean Games og Environmental fair play skal sette et varig avtrykk i den olympiske bevegelse. Verdiene skal være med på å gjøre de olympiske ringene til verdens mest kjente miljømerke. Den arktiske, magiske og ville naturen er kulisse for lekene. Dessuten: Tromsøs plassering ved en rik, men sårbar arktisk kyststripe pålegger oss spesielt ansvar. Det finnes ingen bedre bakgrunn for å demonstrere miljømessig bærekraft for en hel verden. Det er 11 år til åpning av OL i I denne perioden forventer vi å dra nytte av store miljøteknologiske fremskritt. Tromsø 2018 ønsker å bruke denne utviklingen som springbrett for et arbeid mot to svært ambisiøse mål: 1. Clean Games : Hovedprinsippet skal være et OL som i sitt eget fotavtrykk er på vei mot et arrangement uten utslipp og forurensning. Etter det olympiske besøket skal Tromsø være en ren by, og et miljøteknologisk utstillingsvindu. OL i Tromsø 2018 skal være selve definisjonen på hvordan man gjennomfører arrangementer etter nullforurensningsprinsippet. Målene skal nåes gjennom bruk av den meste avanserte miljøteknologien som er tilgjengelig. Bruk av klimakvoter forutsettes i alle faser av arrangementet. Tromsø 2018s miljøsatsing berøres nærmere i kapittel 1e. 2. Environmental fair play : Fair play-begrepet, som er kjent fra idretten, skal også være prinsippet for hvordan vi håndterer naturen og naboene våre. Dette prinsippet skal sikre at vi tar hånd om vårt eget avfall, uten å skyve problemene over på andre. Verken regionen for øvrig, naboregionene eller naboland skal påvirkes negativt. Økonomisk bærekraft: Et OL i Tromsø vil være en vitamininnsprøytning for verdiskapningen i regionen. En ringvirkningsanalyse gjennomført av Econ i februar 2007 viser blant annet at OL vil skape arbeidsplasser frem mot Om lag av disse vil være nye, varige arbeidsplasser som ikke ville kommet uten OL, de fleste i privat sektor og i kunnskapsintensive næringer. Det vil gi et varig løft for innbyggernes velferd og levekår. Et OL vil være en ny faktor i satsingen på nordområdene. Econ uthever i sin rapport at Tromsø-regionen som følge av OL vil oppleve en langsiktig økning i turismen på rundt 70 prosent. Dette underbygges av en analyse fra Norut Samfunnsforskning, som viser at det særlig er kompetansebedrifter og turisme som kommer til å få varige verdier av et OL. Tromsø er midtpunktet i den enorme utviklingen Nord-Norge står overfor i de kommende tiår. De olympiske leker vil forsterke den bærekraftige strategien for regional utvikling. Denne strategien har resultert i en rekke pågående prosjekter. En olympisk arrangementskomité i Tromsø vil arbeide for å forsterke og videreutvikle slike prosjekter. «Aktiv involvering av ungdom» «varige verdier også etter OL» «...50 prosent av alle lederfunksjoner skal være kvinner...» Sosial bærekraft: Et OL i Tromsø blir en bidragsyter for å heve livskvaliteten i hele Nord-Norge. Det skapes et sterkere grunnlag for vekst og utvikling ved å forbedre landsdelens attraktivitet, og markedsføre den over hele verden. Den sosiale bærekraften vil også styrkes gjennom det samhold, tilhørighet, den stolthet og begeistring som lekene vil skape. Samholdet vil ytterligere forsterkes gjennom å involvere ungdom. Unge mennesker vil bli tatt med på råd og gitt mulighet til å bidra med sitt i ulike deler av arrangementet. Arbeidsoppdrag tilknyttet lekene vil gi barn og unge en bredere erfaring og innsikt i hva som må til når et så stort arrangement finner sted. Tromsø 2018 har et prinsippvedtak om at 50 prosent av alle lederfunksjoner i samtlige besluttende organer tilknyttet søkerselskapet og organisasjonskomiteen, senest ved inngangen til 2008, skal være kvinner. 3

6 1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept Tromsø-OL er egnet som katalysator i Regjeringens nordområdestrategi og den generelle d) Hvordan er prosjektet relatert til eksisterende planer og strategier for kommunal- og regionplanlegging? Tromsø 2018 er kommet langt i planleggingen av lekene. Alle arenaer er allerede tatt med i kommunale planprosesser i forbindelse med evaluering av kommuneplanen. regionale utviklingen i nord. En rekke rapporter og strategier som er vedlagt denne søknaden understreker dette, blant dem Regjeringens nordområdestrategi, utredninger fra NORISS, Econ og flere. Disse dokumentene er berørt flere steder i denne søknaden. I tillegg kommer prosjektets forbindelser til kommunale og fylkeskommunale strategiprosesser. Det kompakte OL-konseptet bygger opp under kommunens foreslåtte utbyggingsstrategi. Det legges vekt på å utnytte eksisterende infrastruktur, forsterke viktige knutepunkter og å legge ny utbygging langs viktige traseer for kollektivtrafikk. OL-anleggene utløser behov for utbygging av hovedvegnettet, forbedring av kollektivtraseer og gangveisystem. Alt dette er i samsvar med de planer som fremmes uavhengig av OL. Dette vil være Tromsø kommunes innspill til Nasjonal transportplan. Dette sikrer at anleggene ikke vil overdimensjoneres med hensyn til etterbruk. Samtidig legges det til rette for anleggsstart allerede i OL forankres i kommuneplanen som er planlagt behandlet politisk våren Aktuelle tomter/areal for lekene blir båndlagt inntil det foreligger en avgjørelse om Tromsø som arrangørsted. Alle de arenakonseptene som presenteres i denne søknaden blir nå tatt inn i kommuneplanens arealdel. Kommunen ønsker at OL-anleggene skal inngå i en prosess: Kravet til en kompakt byutvikling inngår i en felles strategi, kombinert med ønsket om et kompakt OL. Støtten til et OL i Tromsø er sterk, lokalt og regionalt. Disse har alle formalisert sin støtte til Tromsø 2018: Vertskommunene for anleggene (Tromsø og Balsfjord), Troms Fylkeskommune og de øvrige fylkene i nord gjennom Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen, Sametinget og Samenes Idrettsforbund, de tre nordnorske idrettskretsene og Nordnorsk Kulturråd. Samtidig skal miljøløsningene våre sette en ny standard som vil ha varig verdi for hele e) Gjør rede for faktorer som berører natur, miljø og ressursbruk Korte reiseavstander gir store miljøfordeler under lekene. Vår fremste ressurs er den storslagne arktiske naturen. Den skal tas vare på og vernes av den olympiske bevegelse, slik at den kan oppleves like ren og spektakulær av fremtidige generasjoner den olympiske familie. Vi vil bruke den olympiske bevegelsens kraft, og Tromsøs beliggenhet på Nordkalotten, til å rette verdens oppmerksomhet mot klodens miljø- og klimautfordringer. Som nevnt i kapitelet om bærekraft (1c), har Tromsø 2018 to svært ambisiøse miljømål for sitt arrangementskonsept. Clean Games og Environmental Fair Play er tidligere nevnt. Tromsø 2018 ønsker at de to miljøprinsippene skal introduseres for den olympiske familie allerede under den internasjonale søkerfasen. Målet vårt er at dette blir varige verdier, som IOC tar med seg videre. Tromsø 2018s miljøarbeid får et startskudd når FNs internasjonale miljødag åpnes i Tromsø 5. juni Vi ønsker deretter å heve miljødimensjonen i OL til et nytt nivå. Allerede i perioden 2009 til 2011, når de ulike internasjonale kandidatene skal markedsføre sine kandidaturer, er det Tromsø 2018s plan å ha en klar strategi for hvordan miljøbyen Tromsø skal utformes og driftes. Dessuten er det et viktig mål å bruke lekene til å bevare og utvikle samisk kultur, historie og miljø for ettertiden. Vi ønsker å gi verden kunnskap om den arktiske naturs miljøverdier og sårbarhet, sett i sammenheng med urfolks tilstedeværelse og tilpasninger. Ved å gjøre dette synlig, vil vi bidra til å beskytte reindriftens naturgrunnlag for fremtiden. 4

7 1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept Tromsø er en av fem byer i det nasjonale miljøbyprosjektet. Byen har allerede mye å vise frem på miljøsiden. Men Tromsø skal bli mye bedre. De ambisiøse miljømålene Tromsø 2018 har satt seg skal nås gjennom blant annet følgende miljøtiltak: SERTIFISERING/KRAV Høye krav: Alle leverandører og samarbeidspartnere skal være miljøsertifiserte etter høyeste mulige standarder. Krav til utstyr og produkter: Kravspesifikasjon til nytt utstyr skal være gjenbruk, resirkulering og null avfall. Alt utstyr skal lages slik at det varer lengst mulig, slitedeler kan lett byttes ut og at hele produktet til slutt kan inngå mest mulig direkte i produksjonen av nye varer. (Eksempel: Edelmetallet i medaljene og minnemyntene skal være resirkulert.) Konsekvensvurderinger: Ethvert natur- og miljøinngrep underlegges en grundig konsekvensutredning. Det vil vises størst mulig skånsomhet med hensyn til flora og fauna i forbindelse med all utbygging og inngrep i naturen. Miljø- og kvalitetsrevisjon: Miljø- og kvalitetsrevisjon skal benyttes ved planlegging og utbygging av anlegg og for arrangementer. Det skal utgis årlige miljørapporter f.o.m Tredjepartsløsninger: For å nøytralisere eventuelle utslipp av klimagasser forårsaket av lekene skal det gjennomføres direkte klimatiltak, eventuelle supplert med kjøp av kvoter. Dette skal gi større synlighet, lavere utslipssreduksjonskostnader og teknologiutvikling og engasjement også utenfor Tromsø. Dokumentasjon: Energi- og råvareforbruket skal alltid være dokumentert av en uavhengig instans, slik at innkjøper kan velge det minst belastende produktet. Vugge til grav : Alle leveranser til og forbruk under lekene skal ha gjennomgått en vugge til grav vurdering med dokumenterbar sporbarhet (LCA livssyklus-analyse). Konkurranser: Det vil bli laget nasjonale og internasjonale konkurranser for å få frem helt nye og enda mer miljøriktige materialer, produkter og metoder. Tromsø 2018 vil tidlig i prosessen utlyse en konkurranse. Den kommer i forbindelse med lisensieringsprogrammet og anbudsrundene. Konkurransene skal vise at integrerte miljøhensyn og innovasjon også skal gi gode økonomiske resultater. Listen under tar for seg identifiserte tiltak under miljøtilknyttede nøkkelområder: ENERGI Ren/fornybar energi: Energibehovet under lekene skal dekkes av ren fossil og/eller fornybar energi. Oppvarming med sjøvann: Oppvarmingen under lekene skal blant annet skje ved bruk av sjøvann en uutømmelig energikilde. AVFALL Avfallshåndtering: Avfallsmengden skal først og fremst minimeres og/eller inngå som en viktig ressurs for materialgjenvinning og energiproduksjon TRANSPORT/INNKVARTERING Nullutslipp-transport: Transporten under lekene skal i hovedsak foregå kollektivt og betjenes av nullutslippskjøretøy/løsninger. Eksisterende samferdselsstruktur vil bli oppgradert og benyttet under lekene. Bruk av cruiseskip: Bruk av cruiseskip reduserer behovet for å bygge midlertidige boligløsninger. I 2018 vil cruiseskipene også operere med lavere negative miljøkonsekvenser enn i dag. Blant annet skal de innleide skipene ikke benytte dagens sterkt forurensende bunkersolje. Det forutsettes at deler av energitilførselen til skipene blir gjort gjennom landstrømkabler. Gang og sykkelveier: Det vil bli bygget et omfattende gang- og sykkelveisystem, inkludert snarveier. Det vil legge til rette for en betydelig økning i sykkelbruken for Tromsøs innbyggere. 5

8 1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept NATUR/DYRELIV Rødlistearter/ansvarsarter/nøkkelbiotoper: Ingen rødlistearter, ansvarsarter eller nøkkelbiotoper vil bli vesentlig påvirket av noe inngrep eller arrangement. Landskapsrom som er viktige for totalopplevelsen av naturen vil ikke ta skade av OL. Avstandsestetiske vurderingskriterier: Alle anlegg planlegges ut ifra såkalte avstandsestetiske vurderingskriterier. Anleggene blir planlagt i områder der inngrepene i naturen i minst mulig grad får varige konsekvenser. MATERIALER OG VARER Natur, miljø, helse: Permanente eller provisoriske bygg, anlegg og generelt utstyr skal benytte materialer som ikke er skadelige for natur, miljø eller helse. Vi vil legge vekt på materialer tilknyttet regionen. KULTUR Utforming: Det skal legges stor vekt på arkitektur, design, landskapstilpasning, bevisst fargevalg og enhetlig og diskret reklame. Kulturminner: Det skal legges vekt på vern og beskyttelse av kulturminner under planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. f) Hvordan søkes finansieringen av vinterlekene løst? Behovet for statstilskudd (inklusive non OCOG kostnader) er i budsjettet nedenfor beregnet til NOK 9,3 milliarder (2007-kroner). Dette representerer en reduksjon på mer enn 10% sammenlignet med Lillehammer-OL i 1994 (justert til 2007-kroner). Tromsø 2018 legger med dette frem et realistisk, men moderat budsjett. Samlede inntekter er beregnet til NOK 6,2 milliarder. De største inntektspostene (salg av TV-rettigheter, sponsorinntekter og lisensinntekter) er beregnet av NOC på vegne av søkerbyene. Tilsvarende gjelder for IKT-kostnader og kostnader til seremonier og kultur. For øvrig vises det til vedlegget Tromsø 2018 Finansiell oversikt. Brutto kostnader for gjennomføring av arrangementet er beregnet til NOK 15,5 milliarder. Av dette er statens investeringer i infrastruktur på NOK 2,3 milliarder. Prosjektets investeringer i idrettsanlegg er på 2,3 milliarder og investeringer i øvrige anlegg er på 0,6 milliarder. De øvrige kostnadene er hovedsakelig drift og gjennomføring av arrangementet. Det er uklart i hvilken grad OL-arrangementet vil ha rett til å kreve fradrag for mva ved kjøp av varer og tjenester. Tromsø 2018 har derfor, etter avtale med NOC, i budsjettet forutsatt at det ikke vil bli gitt slikt fradrag. Tromsø 2018 anser inntektsanslaget for salg av TV-rettigheter som konservativt. Leder av IOCs markedskommisjon, Gerhard Heiberg, har ved flere anledninger gitt uttrykk for at inntektspotensialet fra salg av TV-rettigheter og sponsorinntekter er i sterk vekst. Gerhard Heiberg har anslått at Vancouver 2010 får ca. 1 milliard dollar i inntekter fra internasjonale TV-rettigheter og at TV-inntektene og de kommersielle inntektene ved disse lekene vil beløpe seg til ca. 2 mill. dollar, dvs ca det dobbelte av budsjettet for Tromsø Heiberg har gitt uttrykk for at han tror at betalingsviljen vil øke ytterligere frem mot 2018 Tromsø 2018 tror derfor at behovet for statstilskudd vil kunne bli betydelig lavere enn forutsatt i budsjettet. Internasjonal kampanje : Skulle Tromsø bli valgt som Norges søkerkandidat for vinter-ol i 2018, er alle kostnader i forbindelse med nasjonal og internasjonal markedsføring av kandidaturet kostnadsregnet til maksimalt NOK 120 millioner. I arbeidet med finansieringsplanen har styret i Tromsø 2018 vært i kontakt med regionalt og nasjonalt næringsliv for å avklare finansiell støtte. Markedsarbeidet vil i hovedsak bli finansiert av private sponsorer. Det vil følgelig ikke berøre offentlige penger eller spillemidler som ellers ville være øremerket annen idrettslig, kulturell eller samfunnstilknyttet aktivitet. 6

9 1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept BUDSJETT, TROMSØ 2018: A Inntekter MNOK 1 TV-rettigheter TOP sponsor Nasjonal sponsor Billetter, sport Billetter, kultur 30 5 Lisensinntekter Donasjoner etc - 8 Salg av eiendeler Andre inntekter Paralympics, inntekter 20 OCOG s inntekter Statstilskudd OL og Paralympics Underskudd - 12 Sum finansiering B Utgifter B1-13Anleggsinvesteringer Ishall 1: Kunstløp/Kortbane 241 Ishall 2: Skøytehall 328 Ishall 3: Ishockey I 190 Ishall 4: Ishockey II 165 Ishall 5: Curling 145 Ishall 6: Ishockey trening 41 Ishall 7: Ishockey trening 11 Ishall 8: Trening Kunstløp/kortbane 3 Bob og aking 300 Utfor/Super-G 212 Slalom/Storslalom 88 Freestyle/Snowboard/Skicross 101 Hopp 376 Langrenn og skiskyting 121 Andre tiltak - Sum idrettsarenaer B1 Øvrige anleggsinvesteringer 13 Deltakerlandsby (utføres av tredjepart) - 13 Medialandsby (utføres av tredjepart) - 13 MPC/IBC Seremoniarenaer og kulturbygg Annet Sum øvrige anleggsinvesteringer 583 B1 Totalsum anleggsinvesteringer B2 Gjennomføringsutgifter 14 Idrett, arenaer og drift Deltakerlandsby Mediainnkvartering Annen innkvartering MPC IBC 141 7

10 1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept Utfyllende informasjon for kapittel 1 i følgende vedlegg: 1.1. NORISS - Nordområdene 2018 noen fremtidsbilder 1.2. NORISS - Nordområdene 2018 et sammendrag 1.3. NORISS - Nordområdene 2018 noen fremtidsbilder indikatorer 1.4. NORISS - Nordområdene 2018 statistikk 1.5. Econ - Næringsvirkninger av et OL i Tromsø 1.6. Tromsø Finansielt hovedvedlegg 1.7. Tromsø Revenue Budget Spectators 1.8. Tromsø Billettstrategi 1.9. NORUT Samfunnsforskning - Næringspotensiale som følge av Tromsø NORUT Samfunnsforskning - Ringer rundt Tromsø Sametinget - Idretten og Regjeringen må velge Tromsø Tromsø Urfolks deltagelse under Tromsø Tromsø Etnisk og kulturelt mangfold Nord Norsk Idrett - OL 2018 til Norge, i Tromsø! Nordnorsk Kulturråd - uttalelse KS Troms - Pressemelding vedrørende Tromsø Landsdelsutvalget for Nord-Norge - Uttalelse Troms Fylkeskommune Forslag til uttalelse fra fylkesrådet Tromsø Kommune Vedtak fra kommunestyret Utenriksdepartementet - Regjeringens Nordområdestrategi Tromsø Bred folkelig støtte IOC - Olympic Games Study Comissions rapport Tromsø Vedtak om 50 prosent kvinneandel Tromsø Samlet oversikt over ressursgruppene Tromsø Organisasjonskart ressursgruppene Tromsø Oversikt andre bidragsytere B2 Gjennomføringsutgifter (forts.) MNOK 15 Ansatte og frivillige Teknologi, data Telekommunikasjon Internett Seremonier og kultur Helse og sanitet Forpleining Transport Sikkerhet Paralympics Marked, profilering og informasjon Administrasjon Før-olympiske arrangementer Annet Reserve 500 B2 Sum gjennomføringsutgifter C Anleggsinvesteringer non OCOG-kostnader - gjelder tiltak betalt av staten som ikke vil bli realisert uten OL Statlige non OCOG-kostnader 1 Politi og forsvar (inkl. reise og innkvartering) 2 Midler til planlegging og infrastruktur i kommunene Stats-og fylkesveger Jernbane 5 Havneinvesteringer 6 Evt. bidrag utbygging av tele/bredbåndstjenester 50 7 Sivil luftfart Andre transporttiltak i statlig og fylkeskommunal regi Etterbruksfond 200 C Sum statlige non OCOG-kostnader C2 Tredjeparts non-ocog-kostnader 1 IBC 2 MPC 3 MAC 4 Deltakerlandsby Deltakerlandsby 2 5 Medialandsby 1 5 Medialandsby 2 5 Medialandsby 3 6 Andre bygg og anlegg 7 Utbygging av infrastruktur for telekommunikasjon C2 Sum tredjeparts non OCOG-kostnader Sammenstilling MNOK B1 OCOG investeringer B2 OCOG gjennomføring A OCOG inntekter A9 OCOG netto kostnader C Statens non OCOG Statens netto bidrag

11 2 Klima og naturgitte forhold «optimal scene for verdens største vinteridrettsarrangement» «så nær alle anlegg vil lokaliseres utenfor kritiske verneområder» a) Hvordan er klimaforholdene i den olympiske perioden? Grundige analyser viser at klimaet i Tromsø danner et godt utgangspunkt for vinteridrett i februar/mars, i årene før og etter Værstatistikk for den olympiske perioden viser at Tromsø kan tilby gode konkurranseforhold hva gjelder klima, snø og sol. Området har historisk vist seg pålitelig for mengde og kvalitet av snø på en årlig basis de siste 30 år. Den foreslåtte OL-perioden gir den høyeste sikkerheten for kvalitetssnø, i tillegg til stabilt vintervær. Snøforhold: Gjennomsnittlige snødybde i Tromsø mellom 1. desember og 1. mai er i et normalår i overkant av 80 cm snø ved starten av lekene, basert på målinger i perioden Snødybden øker gjennom hele mars måned. Det er også rikelig med snø i forkant av lekene. Det er gunstig for forberedelser og preparering. Tromsø 2018 har gjennomført omfattende analyser av forventet utvikling i klima frem mot 2018, i tillegg til å presentere historiske klimadata. Data og analyser er hentet fra Meteorologisk institutts (met.no) klimadatabase. Observasjonene er fra Værvarslinga for Nord-Norge. Dersom det skulle inntreffe et ekstremt snøfattig år, viser en studie av historiske og fremtidige temperaturforhold at det ventes temperaturer godt egnet for produksjon av kunstsnø i perioden forut for lekene. Gjennomsnittlig, samt maksimums- og minimumsverdier, for en del værparametre for perioden Data fra årene Typisk vær i Tromsø i perioden 23. februar til 25. mars Middeltemperatur i denne perioden C -2,9 Døgnets gjennomsnittlige minimumstemperatur C -5,0 Gjennomsnittlig daglig maksimumstemperatur C -0,4 Lavest målte temperatur denne perioden C -17,0 Høyest målte temperatur denne perioden C +8,2 Total forventet nedbør for perioden (38 dg) i mm 99 Forventet antall dager med nedbør for perioden 21,4 Forventet antall dager med mer enn 5 mm nedbør 7,1 Forventet antall dager med mer enn 20 mm nedbør 0,4 Snødybden gjennomsnitt i perioden i cm 92 Største målte snødybde i perioden 23/2 til 11/3 i cm 198 Gjennomsnittlig antall soltimer 16/2 til 25/3 110,2 Største antall soltimer målt hele måneden: i februar 83 i mars 177 Minste antall soltimer målt i hele måneden: i februar 2,5 i mars 46 Gjennomsnittlig skydekke i åttedeler (klart = 0, overskyet = 8) 5,4 Forventet antall klarværsdager for perioden 4,5 Forventet antall dager med helt overskyet vær for perioden 17,8 Dagslys: Det er foretatt flere lysmålinger med proft utstyr fra NRK. Disse har bekreftet tilstrekkelig med dagslys for TVproduksjon. I perioden februar 2007 er det av NRK foretatt nye målinger som kontroll, og disse bekrefter at det er tilstrekkelig produksjonslys i Tromsø under den aktuelle perioden for et OL. Tabellen på neste side gir data for soloppgang og solnedgang i februar og mars måned i Tromsø. I programskjemaet fra de siste vinter-ol har stadig flere øvelser blitt flyttet fra dagtid til kveldstid, når lyssetting av hele konkurranseområdet har vært mulig. Dette er både i arrangørens og kringkastingsselskapers interesse: Arrangøren får mer publikum, og det gir en bedre totalløsning for logistikken. Kringkastingsselskapene får mindre kollisjoner av øvelser på dagtid. Øvelsestilbudet mellom 16:00 og 20:00 lokal tid blir bedre. I Tromsøs tilfelle vil øvelsesprogrammet være godt tilpasset amerikanske TV-seere, da de er spesielt viktige for de store TOP-sponsorene. I tillegg krever spesialkameraer for det nye TV-overføringssystemet HDTV mindre lys en dagens TV-teknologi. 9

12 2 Klima og naturgitte forhold Soloppgang, solnedgang og dagslengde i Tromsø Dato Opp Ned Soltimer Daglengde Februar t 40 min 9t 40 min t 30 min 10t 30 min b) Hva er muligheten for at det skal oppstå værforhold som kan påvirke transport, telekom og TVoverføringer? Slik blir muligheten for å arrangere øvelser i overgangslys og fortsatt ha bra TV-bilder bedre. HDTV innføres som standard OL-format med Beijing Vind: Fremherskende vindretning i Tromsø om vinteren er fra sørvest. Gjennom-snittlig vindhastighet er 3 m/s (svak vind) med et gjennomsnittlig daglig maksimum på 4 m/s (lett bris). Antall dager (snitt) med frisk bris eller mer (for 38 dager) er tre. Vinden kan variere på kort avstand. Den er vanligvis sterkere jo høyere man kommer opp i terrenget. Tromsø ligger skjermet for de fleste vindretninger, på grunn av fjell i omgivelsene. Tilfeller med sterk vind opptrer i forbindelse med passasjer av nedbørsområder. De er vanligvis av få timers varighet, og opptrer historisk sjelden i denne perioden t 15 min 11t 15 min Mars t 45 min 11t 45 min t 30 min 12t 30 min t 30 min 13t 30 min t 50 min 15t 50 min *Soltimer er tiden solsenteret er over horisonten. I tillegg må en ta i betraktning tiden når sola er så nær horisonten at det er relativt lyst. Når denne tiden inkluderes, har vi kalt dette daglengde. Fremtidsklima: Vinteren har vært et forvarsel om de klimaendringene verden kan stå overfor i fremtiden. Så langt har vinteren vært varmere enn normalt over hele landet, med lite eller ingen snø i store områder av lavlandet sør for Nordland fylke. Tromsø lufthavn er åpen i mer enn 98 prosent av tiden på årsbasis (Gardemoen 97,7 prosent). Hyppigste årsak til stengning er glatt rullebane, kombinert med kraftig vind på tvers av rullebanen. Disse forholdene opptrer sjelden og er av kort varighet. Middels- og normaltemperaturer i Tromsø Det er ikke større risiko for værtilknyttede problemer i Tromsø enn andre steder i landet, basert på historiske fakta og kvalifiserte fremtidsberegninger. November 2006 Desember 2006 Januar 2007 Middel Normal Middel Normal Middel Normal Tromsø 1,1-1,1 0,7-3,3-3,2-4,4 Tromsøs plassering, i en lomme i vill arktisk natur, skapte grunnlaget for byens posisjon c) Hvordan er terrengets egnethet og tilgjengelighet for arenaer og infrastruktur? Utfyllende informasjon for kapittel 2 i følgende vedlegg: 2.1. Meteorologisk Institutt - Klimaforholdende under olympiske leker i Tromsø 2.2. Meteorologisk Institutt - Temperaturobservasjoner og -scenarier 2.3. Meteorologisk Institutt - Snødybder 2.4. NRK - Lysmålinger Utarbeidelsen av arenaplanen har hatt et grunnleggende prinsipp: Det er å ivareta den arktiske naturen og legge arenaene der terrenget gir best mulig naturlige forutsetninger. Tromsø ligger i et stort, naturlig amfi omkranset av hvite høyfjell i syd, øst og vest. som landsdelens største by. Byen fremstår i dag som en spennende scene for verdens største vinteridrettsarrangement. Fjellene og landskapet som omkranser byen gir muligheter for særdeles kompakte olymp-iske leker. Det er kort vei fra byens gater til høyfjellet. Reisetid fra sentrum til Blåtind, som er arenaen som ligger lengst fra bysentrum, er 38 minutter. Det er gåavstand til de fleste arenaer. Terrenget rundt Tromsø er svært variert. Gode eksempler er Blåtinds stupbratte fjellsider og det lett kuperte terrenget ved langrennsarenaen i Movika. Terrenget og snøsikkerheten i området skaper ypperlige forhold for traseer som vil gi de olympiske utøverne svært gode konkurranseforhold. Konstruksjonen av de olympiske anleggene vil føre til små inngrep i naturen. Alle anlegg vil lokaliseres utenfor kritiske verneområder. 10

13 3 Transportkonsept «korte avstander og høy kollektivandel» «publikum kan gå til alle sentrale arenaer» Det blir korte avstander mellom arenaene, og store deler av trafikken kan avvikles både til fots og ved kollektive tilbud. Tromsø er meget tilgjengelig for besøkende. Ankomst er mulig fra sjøen, luften og gjennom et velutviklet veinett. Isfrie sund, fjorder og havner er blant fortrinnene. To flyplasser i kjerneområdet sikrer effektiv trafikkavvikling for langveisfarende. Antatt transportbehov for de enkelte gjestekategorier Deltakerkategori Til Tromsø Under OL Ut av Tromsø Deltakere og støtteapparat Fly, egen bil Buss, dedikert bil Fly, egen bil Den olympiske familie Fly Dedikert bil Fly IF-NOC gjester Fly Buss, bil Fly Dommere Fly, bil Buss, dedikert bil Fly, bil Media Fly, bil, båt Buss, bil, båt Fly, bil, båt Right-holder broadcasting gjester Fly Bil, buss Fly TOP-sponsorer Fly Bil, buss Fly Teknisk støttesponsorer Fly, bil Bil Fly, bil Statsoverhoder Fly Dedikert bil Fly Fremtidige NOC Fly Bil Fly Tilskuere Fly, egen bil, buss, båt Buss, båt, til fots Fly, egen bil, buss, båt Frivillige Fly, egen bil, buss, båt Buss, båt, til fots Fly, egen bil, buss, båt Leverandører Fly, egen buss, båt Buss, egen bil Fly, egen buss, båt Politi Fly, buss, Egen transport Fly, buss, Militære Buss, egen transport Egen transport Buss, egen transport Et godt hovedveisystem vil sikre en effektiv trafikkavvikling mellom Bardufoss Lufthavn og Tromsø, og fra Tromsø til arenaer utenfor bykjernen. Tromsø Lufthavn og Bardufoss Lufthavn har begge god kapasitet. Sammen anses de for å være del av en svært gunstig transportløsning. Transport til og fra arenaene og deltagerlandsbyen blir effektivt gjennom korte avstander. Det blir fleksibelt ved bruk både av høy kollektivandel, gang- og sykkelveisystem, meget strenge restriksjoner på bilbruk, effektiv organisering av et omfattende busstilbud kombinert med hurtigbåter/personferger til enkelte arenaer og mediesenteret. Besøkende kan gå til fots mellom seks av ti sentrale arenaområder. Av hensyn til luftromskapasitet og bakkeoperasjoner er det fornuftig å fordele a) Internasjonale og regionale flyplasser som skal benyttes og kapasiteten ved disse Av hensyn til luftromskapasitet og bakkeoperasjoner er det fornuftig å fordele trafikken mellom Bardufoss og Tromsø. I hovedsak vil charter- og privatflytrafikk, gods, bagasje og spesialtransporter gå over Bardufoss. Fly med akkrediterte gjester og øvrig tidskritisk trafikk vil gå over Tromsø. I normal drift vil Tromsø lufthavn kunne avvikle opp mot 28 flybevegelser i timen. Bardufoss lufthavn vil kunne ha 20, tilsammen opp mot 50 flybevegelser i timen. Den overlegent travleste dagen i et OL vil være avslutningsdagen. De to flyplassene har kapasitet til beregnet avvikling av trafikken også denne toppdagen. 11

14 3 Transportkonsept Tromsø Lufthavn: Forventet økning i ordinær fremtidig trafikk over Tromsø Lufthavn krever forlengelse av taxebanen, økt antall oppstillingsplasser og utvidelse av terminalkapasiteten her. For å dekke OL-behovet vil det bli etablert midlertidige løsninger for passasjerog bagasjehåndtering. Tromsø Lufthavn ligger bare syv kilometer fra deltakerlandsbyen og seks kilometer fra mediesenteret og IOC-hotellet i sentrum. Flyplassen er godt utrustet for å møte krav om effektiv trafikkavvikling og kan holde høy kapasitet. Bardufoss Lufthavn: Bardufoss Lufthavn ligger cirka 12 mil fra Tromsø, rundt to timer med buss. Flyplassen har store hangarer, andre rom og fasiliteter som er tilpasset store trafikkmengder (passasjerer og materiell, arealer for parkering) i forbindelse med førstegangstjenesten og militære øvelser. Det vil bli behov for å investere i midlertidige løsninger for passasjer- og bagasjehåndtering, og for sikkerhetskontroll. Det finnes velegnet transportkompetanse i vår nordlige landsdel. Spredt bosetting b) Lokalt og regionalt nettverk og transportkapasitet Det finnes velegnet transportkompetanse i vår nordlige landsdel. Spredt bosetting og en geografi preget av øyer og fjorder har gitt god erfaring i å frakte folk. Denne lokale kompetansen vil bidra til å sikre gjennomføringen av transportkonseptet, også i et nært samarbeid med Forsvaret. Transportkapasitet: Et kompakt OL-konsept krever betydelig færre busser enn det som er normalt ved gjennomføring av olympiske vinterleker. Under Lillehammer-OL var det i bruk cirka busser. I Tromsø i 2018 vil det være behov for cirka busser. Etablering av buss-, ferge og hurtigbåttransport mellom arenaene og overnattingssteder gir også økonomiske fordeler, fordi dette begrenser andre investeringer i infrastruktur. Utfyllende informasjon for kapittel 3 i følgende vedlegg: 3.1. Tromsø Innspill fra ressursgruppen for transport 3.2. Avinor - OL i Tromsø utfordringer for Avinor 3.3. Statens Vegvesen - Samferdselsutfordringer i forbindelse med OL i Tromsø i Statens Vegvesen - Behov for veginvesteringer i forbindelse med OL i Tromsø Troms Fylkeskommune - OL i forhold til fylkeskommunalt planarbeid innenfor samferdselssektoren 3.6. Tromsø Kollektivtrafikken, dimensjonering og kostnader Veinettet: Hovedveisystemet mellom Bardufoss og Tromsø (E6 og E8) er av gjennomgående høy riksveistandard, med unntak av traseen gjennom Ramfjorden. Denne traseen er også den eneste strekningen hvor det ikke eksisterer en alternativ trasé langs E8. Alternative traséløsninger vurderes, og arbeidet med kommunedelplan er påbegynt. Hovedvegnettet i Tromsø by er av meget høy kvalitet. Det er bygget ut de siste årene. Fastlandet og Tromsøya er bundet sammen med en firefelttunnel og en tofelts bru. På øya er det et utstrakt tofelts høystandard tunnelsystem. Det binder nord og sør, øst og vest sammen. Det er firefelts riksvei fra flyplassen. Statens vegvesen har vurdert nødvendige tiltak og investeringer på hovedinnfartsåren til Tromsø, og til arenaene og deltagerlandsbyen i Tromsdalen. Tilsvarende vurderinger er gjort for arenaene i Kroken, Movika og Håkøybotn samt for arenaene på Tromsøya. Vegvesenet har tatt hensyn til behovet for tilførselsveier, gangveier og parkering. De stam- og riksveiprosjektene som Statens vegvesen vurderer som nødvendige i forbindelse med et OL i Tromsø, er investeringer som også vil være nødvendige uten et slikt arrangement. Utgangspunktet for dette er behovet for veiopprustning i årene fremover. Utbyggingen vil derfor representere en forsering av nødvendige veginvesteringer i Troms fylke. Nødvendige investeringer i stam- og riksveier er med i vurderingen i NTPsammenheng for perioden uavhengig av OL. Aktuelle fylkesvegprosjekter vil uavhengig av et OL bli vurdert av Statens vegvesen. Det skjer i forbindelse med revisjon av Nasjonal transportplan. Nødvendig opprusting av det kommunale veinettet vil på samme måte bli vurdert i tilknytning til vegvesenets vurderinger i Nasjonal transportplansammenheng. Parkeringsområder: Det skal etableres midlertidige terminaler/parkeringsplasser for omstigning fra bil til buss, og parkering av tungt materiell. Det vil skje langs E8 ved Lavangsdalen sør, på planlagte næringsarealer ved Ramnfjordmoen samt på Kvaløya, områder på fastlandet og nordøya. I Tromsø sentrum er det i dag cirka parkeringsplasser, hvorav 920 offentlig tilgjengelige plasser i fjell. 500 nye parkeringsplasser i fjell i sentrum er under planlegging. Ved mediesenteret og medielandsbyen disponeres store parkeringsarealer. De vil bli tilrettelagt for lekene. På Tromsø Lufthavn er det cirka parkeringsplasser, hvorav i 12

15 3 Transportkonsept Ved tidligere leker har IOCs evalueringsteam vært opptatt av å redusere langdistanse- c) Reiseavstand og reisetider mellom arenaer og deltakerlandsbyer 13 alle fall cirka plasser vil være under tak i Disse plassene vil bli stilt til disposisjon for nattparkering under OL. Det etableres arealer for oppstilling av akkrediterte kjøretøy. De vil være under kontinuerlig bevoktning. Parkeringsanlegget i fjell i sentrum vil være en del av dette tilbudet. Kollektivtrafikk: Transportløsningene kjennetegnes av en meget høy kollektivandel. Det innføres restriksjoner på ordinær trafikk i det aktuelle tidsrommet. Sentrale deler av sentrum skal være forbeholdt fotgjengere, med unntak av nyttetransport, buss og drosje i enkelte gater samt VIP-transport til hotellene. Med unntak for busstransport stenges Tromsøbrua for motorisert transport og forbeholdes gang- og sykkeltrafikk. Det blir etablert kollektivtilbud til alle arenaer. Unntakene er åpnings-/avslutningsarena, og arenaen for seremoni- og premieutdeling. Bussene vil ha sin hovedterminal i sentrum. Terminalen vil betjene hurtigbåtruter. Det ordinære rutebusstilbudet skal styrkes. Behovet for publikumstransport til og fra arenaene skal løses med et tilbud av bussruter og charterbusser, tilpasset konkurransetidspunktene ved den enkelte arena. Behovet for ferger, hurtigbåter, busser og mannskap skal dekkes gjennom innleie. Et stort antall lavgulvbusser vil sikre funksjons-hemmede gode transportløsninger under både de olympiske og de paralympiske vinterleker. Det etableres en felles trafikksentral for å overvåke og styre flytrafikken, veitrafikken, buss- og båttrafikken. Gang- og sykkelnett: Det kompakte arenakonseptet utnyttes maksimalt slik at publikum kan gå til alle sentrale arenaer. Fleksibilitet og fremkommelighet sikres gjennom et planlagt gang- og sykkelveisystem, inkludert snarveier. Det reduserer behovet for motoriserte transportløsninger i Tromsø sentrum. Ved tidligere leker har IOCs evalueringsteam vært opptatt av å redusere langdistanse- reisene for utøvere og leder. Tromsø setter en ny olympisk standard for den kompakte visjonen. Det innebærer blant annet at normal reisetid med bil eller buss til Blåtind, som er arenaområdet som ligger lengst unna sentrum, vil være 38 minutter. Gjennomsnittlig reisetid fra arenaene Grønnåsen (hopp), Movika (langrenn, kombinert og skiskyting,) og Kroken (slalåm, storslalåm, freestyle, bobsleigh, aking) til deltagerlandsbyen vil være henholdsvis 12, 10 og 4 minutter. Gjennomsnittlig reisetid for utøvere fra deltagerlandsbyen til alle arenaene vil være 11 minutter. For media vil alle arenaer kunne nås med bil på under 12 minutter. Unntakene er Blåtind (utfor, super-g og superkombinajonen) og Håkøybotn (skicross Avstander i kilometer/reisetid i minutter med bil/ buss Sentrum Deltaker- Mediesenteret Åpningsarena Tromsø landsby Breivika Vallhal Lufthavn km min km min km min km min km min Sentrum 0 0 1,5 4 3,5 5 1, Deltakerlandsby 1, ,5 3 6,5 16 Mediesenter 2, Valhall Seremonier 2 3 2, Tromsø Lufthavn , Tromsøhallen Ishockey 1 2, ,5 5 Nordlyshallen Ishockey 2 5, , ,5 10 Ishavshallen Lengdeløp skøyter Mandelahallen Short Track/Kunstløp 2,5 5 0, ,5 7 6,5 13 Tromsø Arena Curling 1 2 2,5 4 4,5 6 2, Grønnåsen Hopp , Movika Langrenn/Kombinert/Skiskyting ,5 10 7, Kroken Slalåm /Storslalåm/Freestyle / Bobsleigh /Aking ,5 4 5, Blåtind Utfor/Super-G/Super-kombinasj , Håkøybotn Snowboard/Skicross , , og snowboard). Mediefolk, VIP-gjester og publikum vil faktisk kunne spasere fra sentrum til seks av de totalt ti arenaområdene. Spasertider Utvalgte spasertider, normalt vandretempo Ishavshallen - Tromsø sentrum 27 min Mandelahallen - Tromsø sentrum 24 min Tromsø arena - Tromsø sentrum 8 min Vallhall - Tromsø sentrum 18 min Arctic Olympic Hall- Tromsø sentrum 40 min Grønnåsen - Tromsø sentrum 53 min NB! Snarveier er ikke benyttet under vandringen. Køfri gåing.

16 4 Overnattingskonsept «bruk av cruiseskip vil sikre at det ikke bygges hotellkapasitet som blir stående tom etter OL» «deltakerne skal bo samlet i èn landsby midt i hjertet av OL.» Tromsø vil kunne tilby nesten senger i tillegg til IOCs basiskrav på a-e) Antall rom i a) 3, 4 og 5- stjerners hoteller b) andre hotellkategorier c) planlagte hoteller d) midlertidig overnatting e) privat innkvartering Tromsø vil kunne tilby nesten senger i tillegg til IOCs basiskrav på rom. Vårt overnattingskonsept reflekterer mange krav og ønsker: kompakthet, fleksibilitet, fornuftig standard og korte avstander. Tromsøregionen er en voksende nasjonal og internasjonal konferanse- og turistdestinasjon. Den trekker sportsinteresserte, kulturinteresserte og opplevelsesturister hele året. Derfor har byen allerede en velutviklet, ekspanderende hotellindustri. Vertsbyens kvantifiserte behov fra IOC er rom. Disse rommene vil bli skaffet til veie gjennom en kombinasjon av eksisterende og allerede planlagt utbygd overnattingskapasitet, samt gjennom midlertidige løsninger. Disse løsningene er hovedsakelig to: Cruisebåter med god standard og midlertidige boliger som oppfyller IOCs standardkrav. Tromsø vil kunne tilby følgende overnattingskonsept: Gjestene fra den olympiske familie vil i all hovedsak bli innkvartert på Radisson SAS Hotel, Rica Ishavshotell og det planlagte hotellet på Prostneset. Ett cruiseskip blir liggende på kaia rett nedenfor de tre IOC-hotellene. Det vil ta seg av innlosjering av statsoverhoder, den resterende del av den olympiske familie og gjester tilhørende TV-selskapet som skal produsere lekene. Radisson SAS Hotel dekker det behovet som IOC har for rom til IOC-kongressen, IOC-kontorer, pressekonferanser og mer. Scandic Hotel er et velegnet alternativ for å dekke overnattings- og møteromsbehov for NOCrepresentantene. Dommere, som må bo atskilt fra deltakerne, vil bli innlosjert i studentboliger. 16 prosent av de rommene ligger innenfor en radius på 250 meter i sentrum av Tromsø. 90 prosent av IOCs basiskrav vil bli dekket innenfor en radius på 4 kilometer fra Tromsø sentrum. Innenfor denne sirkelen finner vi også Tromsø Lufthavn. Innkvartering i cruiseskip vil sikre at det ikke bygges ut hotellkapasitet som blir stående tom etter OL. Skipene vil ankre opp i sentrumsnære havneområder. Det legges vekt på komfort, lugarkvalitet og tilgjengelige konferansefasiliteter for pressekonferanser, sponsorarrangementer og annet. Vi kan dokumentere at planene våre om bruk av skip til dette formålet er realistiske (ref. egen utredning). Tromsø har en rekke øvrige muligheter for ulike typer sponsorarrangementer, utover de møteroms- og representasjonsarealene som kan tilbys om bord på cruiseskipene og i hotellene. Per i dag finnes 206 lokaler med skjenkebevilling i Tromsø. De har til sammen 14

17 4 Overnattingskonsept rundt sitteplasser. Flere velrenommerte restauranter står på denne listen. I tillegg tilbys en rekke andre møteplasser for sammenkomster beregnet for fra 50 til personer. Eksempler er Topprestauranten på Fjellheisen, Fjellanlegget, Hålogaland Teater, Kulturhuset, Universitetet og Forskningsparken. Medielandsbyen: En medielandsby med rom vil bli etablert i Breivika. Landsbyen blir vegg i vegg med IBC/MPC, i form av midlertidige boenheter og innleie av cruiseskip. Ved behov tilbys ytterligere 1000 rom i umiddelbar nærhet til medielandsbyen. Breivika ligger bare seks kilometer fra Tromsø Lufthavn, 3,5 kilometer fra Tromsø sentrum. Medierepresentantene får optimale arbeidsforhold, med gang- og skyttelbuss-avstand mellom medielandsbyen og mediesenteret. Deltakerlandsbyen: Deltakerne skal bo samlet i én landsby, i hjertet av OL-byen. Et helt nytt utbyggingsområde i Tromsdalen er regulert for å utvikle en fremtidsrettet deltakerlandsby. Byen planlegges med 3000 rom, med tilhørende servicefunksjoner for cirka deltakere/lagledere. Investor/utbygger tar ansvaret for utbyggingen. De leier boligene ut til arrangørselskapet under OL. Denne organiseringen er drøftet med ledende lokale aktører som ser realisme i en slik investering. Tromsø kommune har de siste årene hatt en boligproduksjon på cirka 700 leiligheter i året. Derfor vurderes risikoen som liten når det gjelder å få tilstrekkelig forhåndssalg, og salg av leilighetene etter at OL er over. Utvikling av deltakerlandsbyen vil skje i nært samarbeid med søkerselskapet og investor/utbygger. Det er fullt mulig å utvide deltakerlandsbyen med ytterligere rom, dersom utviklingen av vinter-ol tilsier et slikt behov innen Denne økningen er ikke tatt inn i budsjettet. Det vil i tillegg være behov for cirka 375 rom (extra officials) for utøvere, trenere og ledere. Disse vil tilbys bolig gjennom samarbeid med Studentsamskipnaden i Tromsø. Utfyllende informasjon for kapittel 4 i følgende vedlegg: 4.1. Tromsø Grunnlagsdata for innkvartering inkl. kildehenvisninger 4.2. Tromsø Logistikkplan for innkvartering 4.3. Floating Hotels AB - Cruiserapport fra Floating Hotels AB 4.4. Hurtigruten Group - Intensjonsavtale med Hurtigruten Group 4.5. Vision Quest Lines - Letter of Intent Vision Quest Lines Ltd 4.6. Tromsø Cruiserapport fra sommer-ol i Athen i Norsk Respons - Potensialanalyse fra Norsk Respons 4.8. Tromsø Kommersiell innkvarteringskapasitet innenfor 2 timers reiseavstand fra Tromsø med bil eller hurtigbåt 4.9. Tromsø Etablerte og planlagte hyttebyer innenfor 2 timers reiseavstand fra Tromsø med bil eller hurtigbåt Studentsamskipnaden i Tromsø - Letter of intent Tromsø Kapasitetsoversikt møterom/utstillingsareal Frivillige: Innkvartering av politi, leverandører, frivillige og militære, totalt , blir løst gjennom bruk av cruiseferger, privat innkvartering, skoler og feltmessig forpleining i umiddelbar nærhet til Tromsø. Publikum: En undersøkelse gjennomført av Norsk Respons i januar 2007 viser at de sentrumsnære områder kan tilby opptil senger i et organisert utleieopplegg (Tromsø Olympic Rental Program). Disse sengene vil tilbys tilskuere sammen med kommersielle senger i overnattingsbedrifter og etablerte/planlagte hyttebyer innenfor en reiseavstand på maksimalt to timer fra Tromsø med bil/buss og hurtigbåt. Bruk av feltmessig forpleining til militære og frivillige vil frigjøre ytterligere senger i Forsvarets leirer innefor en kjøreavstand fra en til to timer fra Tromsø. Tromsø 2018 AS: Oppsummering innkvartering Type Antall rom Antall senger Antall senger Antall senger Antall innkvartering Offisielle gjester Frivillige Publikum Publikum senger 0-50 km 0-50 km 0-50 km 1-2 timer totalt fra Tromsø fratromsø fra Tromsø fra Tromsø 3-, 4- og 5- stjerners hotell Annen innkvartering * ** Planlagte hoteller Midlertidig innkvartering Innkvartering cruiseskip*** Privat innkvartering**** Totalt pr. gjestekategori * Hytter og leiligheter av topp standard ** Skoler i Tromsø (1 750) og militærleirer (4 000) *** Ref. rapport fra Floating Hotel A B **** Ref. potensialanalyse fra Norsk Respons 15

Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser

Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser Oslo er den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere et samlet vinter- OL i urbane omgivelser Vi ønsker å oppnå: En vellykket gjennomføring av vinterolympiske leker hvor verden og Norge forenes gjennom

Detaljer

Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta

Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta Erlend Rian, spesialrådgiver Tromsø 2018 AS: Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta Visjonen Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden

Detaljer

Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef. www.tromso2018.no e-post: info@tromso2018.

Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef. www.tromso2018.no e-post: info@tromso2018. Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef Norges omdømme i verden Norge med storpolitiske interesser i nord Norges reiseliv skriker etter å bli

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS

OSL Nåtid og framtid OSLO LUFTHAVN AS OSL Nåtid og framtid HVA GJØR? OSL stiller infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til rådighet for virksomheter som driver forretning på flyplassen Brøyter og vedlikeholder rullebaner Vedlikeholder

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP Kan en satsing på snuhavn i Nordnorge for cruiseskip bli en motor i utviklingen av utenlands turismen til landsdelen? Adm.dir Arthur Kordt European Cruise

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Trondheims søknad er et verktøy for å få de Olympiske og Paralympiske Vinterleker til Norge i 2018. Vi har utformet søknaden med den ambisjon å være

Trondheims søknad er et verktøy for å få de Olympiske og Paralympiske Vinterleker til Norge i 2018. Vi har utformet søknaden med den ambisjon å være Trondheims søknad er et verktøy for å få de Olympiske og Paralympiske Vinterleker til Norge i 2018. Vi har utformet søknaden med den ambisjon å være verdens beste kandidat, ikke bare Norges beste! Trondheim

Detaljer

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer Børre Rognlien, President Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Karlstad 3. februar 2012 Aftenposten 12. april 2011 Vi lever ikke

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

NFFs kommentarer til konsulentrapport fra Econ & Holte

NFFs kommentarer til konsulentrapport fra Econ & Holte NFFs kommentarer til konsulentrapport fra Econ & Holte Ullevaal Stadion 8. desember 2009 Defensiv og lite fremtidsrettet rapport Glad for at denne rapporten er kun en av flere innspill som regjeringen

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 10.12.2012 Sammendrag/ Beskrivelse av planforslaget Planens intensjon er å tilrettelegge for utbygging av nytt pasienthotell ved UNN, og å foreslå

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353 Saksframlegg Fotball EM 2016 Arkivsaksnr.: 09/18353 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar at Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag fotballkrets og Rosenborg

Detaljer

TROMSØ 2014 ROMSA 2014. vinterlekene til vinterbyen

TROMSØ 2014 ROMSA 2014. vinterlekene til vinterbyen TROMSØ 2014 ROMSA 2014 vinterlekene til vinterbyen UTARBEIDELSE AV SØKNAD Anne-Cathrine Arnesen Eskild Freibu Nils I. Hætta Svein Gunnar Karlstrøm Rune Larsen Nagina Malla Jørn Roar Moe Kim Kr. Nordli

Detaljer

Norske vertsbyer Fotball-EM 2016. Ullevaal stadion 9. juli 2009

Norske vertsbyer Fotball-EM 2016. Ullevaal stadion 9. juli 2009 Norske vertsbyer Fotball-EM 2016 Ullevaal stadion 9. juli 2009 Norge og Sverige ønsker å søke EM 2016 De fire byene er Stavanger Trondheim Lillestrøm Oslo Slik begynte det Disse konkurrerer vi mot Frankrike

Detaljer

Miljøvirkninger av et eventuelt OL/Paralympics i 2018 i Tromsø

Miljøvirkninger av et eventuelt OL/Paralympics i 2018 i Tromsø TØI rapport 946/2008 Miljøvirkninger av et eventuelt OL/Paralympics i 2018 i Tromsø Arvid Strand Petter Næss ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0859-0 Elektronisk versjon Oslo, desember 2007/januar 2008 Tittel:

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short «hent inn bilde» 1 North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short En snuhavn for cruiseskip er en kaiøsning som i kombinasjon med lufthavn muliggjør passasjerbytte på et cruiseskip, der passasjerene

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

NFFs kommentarer til konsulentrapport fra Econ & Holte

NFFs kommentarer til konsulentrapport fra Econ & Holte NFFs kommentarer til konsulentrapport fra Econ & Holte Ullevaal Stadion 8. desember 2009 Defensiv og lite fremtidsrettet rapport Glad for at denne rapporten er kun en av flere innspill som regjeringen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 125/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 125/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907800 : E: C21 &80 : Ane Eikehaugen/ Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 125/09 FORESPØRSEL

Detaljer

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Til fylkestinget i Troms Hansnes, 10. juni 2008 Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Karlsøy kommune har siden 1986 arbeidet med

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor

Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040. Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Avinors ambisjon for utvikling av Oslo Lufthavn mot 2040 Konsernsjef Dag Falk-Petersen, Avinor Dagens situasjon 23 mill passasjerer i 2013 Innland: 10,5 millioner Utland: 12,5 millioner Økning i 2014:

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic 26.10.2011 Tromsø: Gateway to the arctic Tromsø er den største og hurtigst voksende byen i Nord- Norge Landsdelen har totalt 466 000 innbyggere I Tromsø bor 67 300 av disse, og i tillegg kommer ca 10 000

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Kvalitetssikring av kostnadsreduserende tiltak, Oslo 2022

Kvalitetssikring av kostnadsreduserende tiltak, Oslo 2022 Kvalitetssikring av kostnadsreduserende tiltak, Oslo 2022 Finansdepartementet og Kulturdepartementet Dato: 2014-10-01 Report title: Kvalitetssikring av kostnadsreduserende tiltak, Oslo 2022 Customer: Finansdepartementet

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

NORGE ER ET LITE LAND, MEN EN STOR VINTERIDRETTSNASJON

NORGE ER ET LITE LAND, MEN EN STOR VINTERIDRETTSNASJON Olympic Games: Paralympic Games: NORGE ER ET LITE LAND, MEN EN STOR VINTERIDRETTSNASJON FOKUS PÅ GJENBRUK ET OL FOR ALLE BYGGET PÅ VÅRE TRADISJONER FOR OG MED EN NY GENERASJON Vinteridrett er en del av

Detaljer

I n n l e d n i n g. f Valg av trekonstruksjoner i Hamar Olympiahall, og Hamar

I n n l e d n i n g. f Valg av trekonstruksjoner i Hamar Olympiahall, og Hamar Utvikling og etterbru k I n n l e d n i n g Da Lillehammer kommune valgte å søke om tildeling av de olympiske vinterleker var det først og fremst som et middel for å oppnå viktige samfunnsmål for kommunen,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

19.10.2014. Site visit Beijing 16-19.10.14. Nilsen, Ronny

19.10.2014. Site visit Beijing 16-19.10.14. Nilsen, Ronny 19.10.2014 Site visit Beijing 16-19.10.14 Nilsen, Ronny Site visit Beijing 16-19.10.14 Torsdag 16. oktober 2014 reiste undertegnede på site visit til Beijing for å se på forberedelsene til VM i 2015. Ankomst

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Oslos søknad om Olympiske vinterleker og Paralympics i 2018

Oslos søknad om Olympiske vinterleker og Paralympics i 2018 Oslos søknad om Olympiske vinterleker og Paralympics i 2018 I Oslo har vi både lyst, vilje og evne til å arrangere et uforglemmelig vinter-ol og Paralympics Oslo har alle forutsetninger for å arrangere

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018

Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for OL/PL i Tromsø i 2018 Rapport til Finansdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet Rapport nr: 2008-1438 Rev. 2.0, 2. oktober 2008 Advansia AS, Det Norske

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Veiprising til skrekk og advarsel?

Veiprising til skrekk og advarsel? Veiprising til skrekk og advarsel? Erfaringer fra arbeidet i Tromsø kommune Kommunevegdagene 2011 Tromsø 23-24.mai Hvordan får Tromsø folk til å reise annerledes? Reisemiddelfordeling i Tromsø 40 % av

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

TOUR DE ANDØRJA www.letour.no

TOUR DE ANDØRJA www.letour.no TOUR DE ANDØRJA TDA TC/TDA Terreng EN FOLKEFEST FOR TOPPIDRETTSUTØVERE, BARN, MOSJONISTER OG PUBLIKUM Media Tour de Andørja A/S skal bruke sin kunnskap og erfaring på tvers av ulike idretts- og kulturorganisasjoner,

Detaljer

I n n h o l d B i n d I I I

I n n h o l d B i n d I I I I n n h o l d B i n d I I I Sport De olympiske anlegg Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Kanthaugen Freestyleanlegg Håkons Hall Birkebeineren Skistadion Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, Hunderfossen Lillehammer

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

Søknadskjema Studentleker Norges Studentidrettsforbund

Søknadskjema Studentleker Norges Studentidrettsforbund Søknadskjema Studentleker Norges Studentidrettsforbund Organisasjon... 2 Erfaringer fra tidligere arrangement:... 2 Organisasjon og frivillige.... 2 Motivasjon for søknaden:... 2 Kompetanseoverføring:...

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland.

Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Arkiv: N41 Arkivsaksnr: 2014/3664-16 Saksbehandler: Sverre Selfors Lufthavnstrukturen på Helgeland. Høring av rapport om regionale konsekvenser av en endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Utvalg

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Nettverkssamarbeid i bypakker

Nettverkssamarbeid i bypakker Nettverkssamarbeid i bypakker sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anders Tønnesen, Transportøkonomisk institutt Fordeler og ulemper ved forskjellig organisering av bypakker Miljøpakken

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» SAMPLAN Havet, 6.4.2016 Daniel Bjarmann-Simonsen Prosjektleder Flyplassskryt Et historisk veivalg By og fly Nye muligheter: Et nytt

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø

Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø Verdivurdering av Sjakk OL i Tromsø Innhold: Forutsetninger og avgrensninger for kalkulatoren Sjakk OL, regional verdiskaping pr år: - 2008-2009 - 2010-2011 - 2012-2013: regional og nasjonal verdiskaping

Detaljer

HOVEDAVTALE FOR Landsdel ÅRSKLASSEMØNSTRING (Landsdel ÅMØ) I SVØMMING

HOVEDAVTALE FOR Landsdel ÅRSKLASSEMØNSTRING (Landsdel ÅMØ) I SVØMMING HOVEDAVTALE FOR Landsdel ÅRSKLASSEMØNSTRING (Landsdel ÅMØ) I SVØMMING KONTRAKT AVTALE mellom Norges Svømmeforbund (NSF) og Setermoen Svømmeklubb 1. AVTALEPARTER Avtaleparter er Norges Svømmeforbund, heretter

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Innst. S. nr. 125. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. St.meld. nr.

Innst. S. nr. 125. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. St.meld. nr. Innst. S. nr. 125 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen St.meld. nr. 7 (2004-2005) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om det

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer