Utvalg: Kommunestyret Møtested: - Frolands Verk Dato: Tid: 13:00 (gruppemøter fra kl 12:00)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvalg: Kommunestyret 2011-2015 Møtested: - Frolands Verk Dato: 19.12.2014 Tid: 13:00 (gruppemøter fra kl 12:00)"

Transkript

1 FROLAND KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: - Frolands Verk Dato: Tid: 13:00 (gruppemøter fra kl 12:00) Forfall meldes til sentralbordet i Froland kommune, , eller som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Sakspapirer sendes alltid til 1.vara. Side1

2 SAKSLISTE Politisksaksnr. Innhold Arkiv-saksnr. OS 14/32 FS 14/28 FS 14/29 FS 14/30 PS 14/100 Eventuelle orienteringer Godkjenning av møteinnkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Øynaheia vinterturområde, revisjon av avtale med Øynaheia løypelag og kommunene Arendal, Grimstad, Birkenes og Froland, samt tilleggsavtale med Nils Haugaas 2014/1552 Unntatt offentlighet PS 14/101 Neset avløpsrenseanlegg 2014/324 PS 14/102 PS 14/103 PS 14/104 PS 14/105 Høringsuttalelse fra Froland kommune. Strategiplan Sørlandet sykehus HF. 2014/808 Retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ikke - kommunale barnehager 2014/1567 Gnr 17 bnr 1 - Messelveien fradeling av hyttetomt 2014/1162 Felles barneverntjeneste for kommunene Åmli og Froland. 2014/1094 PS 14/106 Gnr 48 bnr 2 - Moripen - konsesjon 2014/1515 PS 14/107 Gnr 30 bnr Bovann 3 - dispensasjon fra byggeforbud til vassdrag 2014/1332 PS 14/108 Kommunereformprosessen - saksutredning 2014/1572 PS 14/109 Vintervedlikehold 2014/ status 2014/1325 PS 14/110 Prioritering av spillemiddelsøknader 2015/Framskriving av anleggsprogram for /1553 PS 14/111 Budsjett Økonomiplan /1500 Side2

3 OS14/32Eventuelleorienteringer FS14/28Godkjenningavmøteinnkalling FS14/29Godkjenningavsaksliste FS14/30Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 FROLAND KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler: Ole Tom Tjuslia Telefon: Referanse: 2014/1552 / 1 Ordningsverdi: Saksgang: Politisk saksnummer Politisk utvalg Møtedato 14/100 Kommunestyret Øynaheia vinterturområde, revisjon av avtale med Øynaheia løypelag og kommunene Arendal, Grimstad, Birkenes og Froland, samt tilleggsavtale med Nils Haugaas Rådmannens forslag til vedtak: Froland kommunestyre styre slutter seg til revidert/ny avtale mellom Øynaheia løypelag og kommunene Arendal, Froland, Birkenes og Grimstad, dat. 13. november 2015 og avtale mellom de samme kommunene og Nils Haugaas, dat. 03. november Vedlegg: 1. Avtale mellom Øynaheia løypelag og komunene Arendal, Froland, Birkenes og Grimstad 2. Avtale mellom Nils Haugaas og kommunene Arendal, Froland, Birkenes og Grimstad Andre dokumenter i saksmappen: Dokumenttittel J.dato Avs. / Mottaker Øynaheia vinterturområde, revisjon av avtale med Øynaheia løypelag og kommunene Arendal, Grimstad, Birkenes og Froland, S samt tilleggsavtale med Nils Haugaas Bakgrunn / Saksfremstilling: Fra midten av l990-årene har det vært gitt tilskudd til driften av vinterløypene på Øynaheia vinterturområde. Gjeldende avtale mellom Øynaheia løypelag og Arendal, Froland, Birkenes og Grimstad kommuner går ut i år, og har en varighet fra til I første del av denne perioden var det årlige tilskuddet fra de fire kommunene kr. l Det ble økt til kr. l Avtalen har ingen bestemmelse om økning av tilskuddet iht. årlig prisstigning. Tilskuddet skal dekke: Leie av grunn, avtale mellom berørte grunneiere og løypelaget. Godtgjørelse for barmarksarbeid til hvert av de to idrettslagene som løypelaget består av, nemlig Herefoss IL og IK Grane fotball. Drifts- og kjøreutgifter av løypemaskinen. Kapitalutgifter, dvs. renter og avdrag ved evt. låneopptak, for eksempel anskaffelse av ny løypemaskin. Det skal opplyses at løypelaget gjennom enten Herefoss IL eller IK Grane fotball kan søke spillemidler til reanskaffelse av løypemaskin gjennom ordningen spillemidler til utstyr, der det i 2014 er maks stønad på mer enn kr ,-. Det forutsetter at et av idrettslagene er innmeldt i Norges skiforbund. Ev. overskudd skal forbli i løypelaget. Rådmannen vil vise til at dialogen mellom løypelaget og kommunene er svært god. Og kommunene blir invitert og deltar på årsmøtene i løypelaget, der også berørte grunneiere deltar. Side4 2014/1552/-1 Side1av 3 (for saksdokumentet)

5 Det må også pekes på følgende positive merknader: Løypene er så godt opparbeidet før vintersesongen tar til, at det skal lite snø før de kan kjøres opp. Området er svært snørikt/snøsikkert, som normalt gir en lang skisesong. Kort reisetid for største delen av befolkningen i kommunene. De ulike løypene er så vel snille som krevende, slik at de tilfredsstiller så vel mosjonister som konkurranseløpere. Kjøreren av løypemaskinen viser en interesse utover det vanlige for alltid å ha svært gode Løyper når snøen gir mulighet for det. Løypene og området ved parkeringsplassen og Øynastua er svært familie- og barnevennlige. Froland kommune har utvidet parkeringsplassen vesentlig. Rådmannen viser til at der har vært full enighet mellom de fire kommunene at avtalen, som nå går ut, måtte fornyes, og da primært for en periode som løypelaget har med grunneierne, dvs. ut Det har vært jevnlig kontakt om ny avtale, og at ny avtale i hovedsak måtte bygge på samme innhold som eksisterende avtale. Kommunene var imidlertid enige om at det måtte tas kontakt med Lillesand kommune for å få den med som den femte kommunen. Dette ble begrunnet med at mange innbyggere fra Lillesand bruker området, og at Lillesand enkelte år har bevilget direkte tilskudd til driften. Det har tatt noe tid å få avklart kommunens mening om dette. Bystyret vedtok imidlertid i møte 29. oktober å bevilge et tilskudd på kr for 2015 og deretter opprette en egen avtale med løypelaget med en varighet for hver kommunestyreperiode. Rådmannen vil også nevne at det har vært en avtale med Nils Haugaas, som er den største grunneieren innen løypenettet, og at det ut fra to forhold, nemlig: Leie av grunn ved Kvennheia Leie av myr før Øynastua til evt. parkeringsplass har vært grunnlag for en tilleggsavtale med Haugås ut 2014, med et årlig tilskudd de siste årene på kr Vurderinger: Det tilbudet som skiløypene i vinterturområdet gir befolkningen, store som små, er så positivt rent helsemessig og friluftsmessig, at det kan ikke være tvil om at der må inngås nye avtaler, jf. vedlegg 1 og 2. I og med at løypelaget har avtale med grunneierne ut 2028, finner rådmannen det forsvarlig at også ny avtale har samme lengde. Avtalen er oppbygd og har nærmest samme innhold som gjeldende avtale. En av endringene er nå punkt i 5, som sier at det årlige tilskuddet justeres med kommunal deflator for hvert år, og at beløpet er økt til kr Kommunene var i første omgang innstilt på at dette bare ble økt til kr , og at det ble sett i sammenheng med tilskuddet fra Lillesand kommune, slik at totalt årlig tilskudd ble kr Det ble ført forhandlinger med løypelaget. De mente at tilskuddet måtte økes til kr , uavhengig av tilskuddet fra Lillesand kommune. Og hovedbegrunnelsen var at tilskuddet ikke var økt siden 1994, bortsett fra en økning i 2004 grunnet høyere grunn. Kommunene aksepterte dette, og rådmannen foreslår nå at tilskuddet for 2015 økes til kr , med samme forholdsmessige fordeling som i tidligere avtale. Ut fra et tilskudd på kr gir det følgende tilskudd fra hver av de fire kommunene, Arendal kr Froland kr Birkenes kr Grimstad kr Side5 2014/1552/-1 Side2av 3 (for saksdokumentet)

6 Sum: kr Når det gjelder avtalen med Nils Haugaas, har den en noe endret begrunnelse, som kommunene har akseptert. Tilskuddet fortsetter med kr , i Det gir følgende fordeling: Arendal kr Froland kr Birkenes kr Grimstad kr Sum: kr Dersom klimaet skulle endres, og at snøforholdene i løpet av perioden skulle endres i sterk grad, vil pkt. 3, 2. avsnitt komme til anvendelse. Arendal er fortsatt vertskommune for avtalene. Alternative løsninger: En kan ikke se noe alternativ til å inngå ny avtale om skiløyper på Øynaheia ut fra de forholdene som er normalt for skifolket og med den gunstige reiseavstanden det er til området fra en stor region. Kommuneplanens føringer: Avtalen er i tråd med kommuneplanen og kommunedelplan for kultur og idrett. Driftsmessige konsekvenser av rådmannens forslag til vedtak: De økte driftskonsekvensene er helt minimale i forhold til gjeldende avtale, og økt nettobeløp på kr fra Froland kommune anbefales dekket innen vedtatt budsjett fra og med 2015 under ansvar 603: Kultur, støtte og tilskudd. Konto: Vedtatt budsjett fra og med 2015 for ansvar 603: Kultur, støtte og tilskudd. Side6 2014/1552/-1 Side3av 3 (for saksdokumentet)

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 FROLAND KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler: Bjørge Johansen Telefon: Referanse: 2014/324 / 7 Ordningsverdi: M41 Saksgang: Politisk saksnummer Politisk utvalg Møtedato 14/70 Formannskapet /101 Kommunestyret Neset avløpsrenseanlegg Rådmannens forslag til vedtak: Administrasjonen går videre med utredning av nytt renseanlegg, i tråd med anbefaling fra Asplan Viak. Behandling: Bjørge Johansen og Hogne Prestegård orienterte i forkant av saken. Avstemning: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Administrasjonen går videre med utredning av nytt renseanlegg, i tråd med anbefaling fra Asplan Viak. Vedlegg: Vedlegg: 1 Gnr 18 bnr Neset renseanlegg - skisseprosjekt Asplan Viak Andre dokumenter i saksmappen: Dokumenttittel J.dato Avs. / Mottaker Gnr 18 bnr Neset renseanlegg - X vurdering av muligheter U Gnr 18 bnr Neset renseanlegg - svar til Asplan Viak - tilbud på konsulenttjeneste Jacob Jacobsen X Gnr 18 bnr Neset renseanlegg - rapport kapasitet Sweco X Gnr 18 bnr Neset renseanlegg - rapport - Stærk & Co I Gnr 18 bnr Neset renseanlegg - referat - NEAR skisseprosjekt Jacob Jacobsen U Gnr 18 bnr Neset renseanlegg - referat skisseprosjekt Hans Jomås m.fl. S Neset avløpsrenseanlegg X Gnr 18 bnr Neset renseanlegg - skisseprosjekt Asplan Viak Bakgrunn / Saksfremstilling: Neset renseanlegg ble først bygget i I 1980 ble anlegget bygd om og utvidet til dagens kapasitet. Vi klarer pr. i dag å holde renseresultatene, på tross av at anlegget teoretisk sett er svært overbelastet. Dagens dimensjoneringsregler gir oss teoretisk kapasitet på 1025 pe. Rammen for utslippstillatelsen vår er på 2700 pe, mens vi i 2013 hadde en faktisk belastning på 3362 pe, ihht NS9426. Prosess må endres. Side /324/-7 Side1av 5 (for saksdokumentet)

11 Et nybygg eller ombygging bør dimensjoneres med tanke på utbygging og antatt befolkningsvekst ca 25 år frem i tid. Kommuneplanen forutsetter vekst på 1,5 % eller mer. Dette gir en fremtidig belastning på ca 6000 pe i Dette er grunnlag for skisseprosjektet fra Asplan Viak hvor alternativer belyses. Vi har på bakgrunn av problemene knyttet til kapasitet og arbeidsforhold innhentet byggteknisk tilstandsrapport (Stærk&co) og kapasitet (Sweco). Vi har så bedt Asplan Viak lage et skisseprosjekt med vurdering på grunnlag av rapportene, befaringer og annen dokumentasjon, samt egne betraktninger av bygget. Etter nesten 35 år bærer bygget tydelige tegn av alder og har fuktskader i tak og vegger. Bygget er også dårlig tilrettelagt og angående dagens krav til personaldel og garderober sier rapporten fra Asplan Viak. Dagens forhold ved Neset RA tilfredsstiller ikke på noen måte disse kravene. Asplan Viak anbefaler å bygge nytt anlegg da investeringsforskjellen er liten ifht en totalrenovering. Vurderinger: Vi ser for oss at et nytt bygg kan bygges nord-øst for eksisterende anlegg. Avhengig av valg av prosess er det muligheter for å bygge i ett plan, uten kjeller. I stedet for nedgravde bassenger er det vanlig å bygge med tanker på betonggulv. Tankene er forbundet i øvre plan med gangbaner i strekkmetall. Det kan da oppføres som en bygning, eller med en frittliggende personaldel forbundet med prosessdelen med en trykksatt gang. Ved å bygge en personaldel med kontor ved siden av produksjonshallen, sikrer man best et luktfritt inneklima. Prosess: Ved bygging av nytt anlegg foreslås en type prosess som er mindre arealkrevende enn dagens, basert på fastsittende bakteriekultur. Vi står allikevel fritt for å velge prosess og dette vil vurderes nærmere av konsulent i neste fase. Fordeler: - Enkel byggeperiode hvor det gamle anlegget kan gå uavhengig av bygging. Dette betyr tilnærmet lik null ekstrautslipp, samt billigere og kortere byggetid. - Med tanke på investeringskostnader er det en forutsigbar løsning å bygge nytt i motsetning til renovering som erfaringsmessig er svært uoversiktlig og fort får uforutsette kostnader. - Godt arbeidsmiljø. Vi vil kunne bygge et langt mer tilrettelagt bygg, på ett plan på betongsåle. Alle installasjoner kan tilpasses optimalt uten å ta hensyn til eksisterende komponenter. Enklere ved behov for ombygginger. - Ved renovering vil det fremdeles være hovedkomponenter i bygget som er fra 1968 da de første bassengene ble bygget. Ved nybygg vil alle komponenter ha tilsvarende lengre levetid og dermed høyere restverdi når avskrivningsperioden er over. Ulemper: - Kostnadsoverslag sier mill. for nytt anlegg. Dette er ca 2-4 mill, eller ca 10 %, mer enn ved renovering. Utover dette er det ingen ulemper. Side /324/-7 Side2av 5 (for saksdokumentet)

12 Alt. 2: Ombygging/renovering Bygning: Tilstandsrapport for bygget, datert , samt vurderinger av Asplan Viak viser at en renovering vil medføre omtrent total utskifting av vegger og tak. Innerplater, isolasjon og ytterplater må i stor grad skiftes ut pga vannskader samt isolasjonskrav. Ventilasjonsrommet og spiserommet i 2. etasje er så dårlig det vil bli fjernet i sin helhet. Det er så tenkt å bygge nytt overbygg til ventilasjon og lager. Krav til ren og skitten sone nødvendiggjør flytting av personaldelen og kontor. Ved å sette dette bort fra hallen vil vi få et luktfritt spiserom og konsekvent ren og skitten sone. Eksisterende garderobe bygges på, og benyttes til avvanningsrom i prosessen Prosess: Asplan Viak foreslår å følge Swecos rapport, datert Det foreslås å bygge om til en biologisk prosess basert på fastsittende bakteriekultur. Fordeler: - Kostnadsoverslaget viser en investeringskostnad 2-4 mill under prisen for nybygg. Dette utgjør ca 10 %. Utover dette er det ingen fordeler. Det presiseres derimot, i rapport fra Asplan Viak, at anslag for renovering er usikkert og at denne prisforskjellen fort kan reduseres ved uforutsette kostnader slik at det blir like dyrt å renovere som å bygge nytt. Ulemper: - Uansett hvor omfattende ombyggingen/rehabiliteringen blir, vil anlegget bære preg av at det er et gammelt anlegg som er fikset opp. Det gamle anlegget vil også legge føringer og begrensninger som medfører at det er vanskelig å få til så gode og optimale løsninger som en vil få ved et nytt anlegg. - Ombygging er en uoversiktlig prosess, og det vil lett kunne dukke opp mange uforutsette forhold som vil medføre økte kostnader utover det en har kalkulert på forhånd, selv om det er lagt inn en del for diverse og uforutsatt i kalkylen. - Anlegget må være i drift under ombyggingen. Selv om en planlegger gjennomføringen av arbeidene svært godt for å redusere ulempene både med tanke på utslippet til elva og arbeidsforholdene for driftspersonalet, vil ombyggingen være en stor belastning. Dette burde egentlig komme inn som en ekstra kostnad i regnestykket, men det er vanskelig sette konkrete tall på det. - Anlegget ligger utsatt til for flom. Dette må avklares videre ifht flomsoner og regelverk. Alternative løsninger: Alt. 3: Ny personaldel og kontinuerlig oppgradering Bygning: Personaldelen på Neset RA tilfredsstiller pr. i dag ikke gjeldende regelverk jf. rapport fra Asplan Viak. Dette må derfor utbedres vesentlig for å kunne drifte videre lovlig. Det lar seg best gjøre ved å bygge ny personaldel utenfor eksisterende bygningsmasse. Det må da vurderes om det gamle spiserommet er enklere å rive enn å prøve å utbedre alle vannskader, mugg og sopp. Prosesshall må sikres mot videre skader ved at alle lekkasjer i tak, vinduer og vegger utbedres. Dette vil medføre utskifting av de fleste vinduer. Omfanget av vannskader i isolasjon og fagverk i veggene er usikkert og det vil avdekkes når arbeidet settes i gang. Stålsøyler og betong i bygget er tilsynelatende bra og her vil det bare kreves noen utbedringer i betongkonstruksjonen. Side /324/-7 Side3av 5 (for saksdokumentet)

13 Prosess: Når det gjelder prosess er anlegget svært overbelastet, teoretisk sett. Det viser seg imidlertid at renseresultatene er bra. Rammen for utslippstillatelsen vår er på 2700 pe mens vi i 2013 hadde en belastning på 3362 pe ihht NS9426. Fylkesmannen har akseptert at det er renseresultatene som er viktigst, men har i mail datert uttalt Det er likevel viktig at anlegget er dimensjonert slik at anleggets kapasitet blir god nok i forhold til teoretisk kapasitet. Fylkesmannen vil ikke sette krav til utvidelse av kapasiteten ved anlegget så lenge renseresultatene er tilfredsstillende. Det anbefales imidlertid at kommunen vurderer de tiltakene som ble foreslått i rapporten fra Sweco. Vi har i dag gode renseresultater, men vi vet at dette er svært sårbart da vi konstant har vanskeligheter med å klare den organiske belastningen. Små hendelser kan gi store og kostbare konsekvenser fordi prosessen mangler reserveløsninger og er hele tiden på makskapasitet Siden det teoretisk sett ikke eksisterer restkapasitet, kan dette kun anslås ut fra erfaring på anlegget. Driftspersonellet kan fortelle at resultatene er svært avhengig av problemfri drift uten hendelser. Vi ser tydelige tegn på at belastningen er svært høy, og frykter at når grensen for belastning først overskrides vil kurven for renseresultatene stupe svært raskt. Vi ser også av veksten i kommunen at det derfor er viktig å gjøre noe før dette inntreffer. Rapporten fra Asplan Viak sier følgende om kontinuerlig oppgradering: Den enkleste formen for oppgradering er å løse problemene etter hvert som de dukker opp, og etter hvert som utstyr havarerer. Dette gir ingen direkte investeringskostnader, men vil gi vedvarende høye og økende driftskostnader. På sikt så vil dette bli dyrere enn å foreta en fulloppgradering. Fordeler: - Lavere investeringskostnader Ulemper: - Svært uforutsigbar drift - Høy sannsynlighet for store fremtidige utslipp til Nidelva - Høye drifts- og vedlikeholdskostnader - Demoraliserende for driftspersonell mtp stadig havari av utstyr (pumper etc) - Dårlige arbeidsforhold i prosesshall mtp inneklima - Lite tilrettelagt arbeidsplass mtp ergonomi - Dyrere enn fulloppgradering på sikt Kommuneplanens føringer: Befolkningsvekst over landssnitt, minimum 1,5 % eller mer. Driftsmessige konsekvenser av rådmannens forslag til vedtak: Økning i gebyr: Rapport fra Asplan Viak viser til investering på henholdsvis ca 31 og 28 mill for nytt eller renovert anlegg. Vi ønsker å begynne arbeidet allerede i 2015, men tallene under er basert på investering i Gebyrforskjellen mellom de to alternativene blir ca 160,- i året ved en korrigert fondsdisponering: Årstall Nytt Renovert Det er viktig å huske at det ligger stor usikkerhet i kalkyle for renovering ifht byggekostnad, samt utgifter til drift under byggeperioden som ikke er tatt hensyn til i kalkylen. Erfaring viser at renovering oftere overstiger budsjettet enn nybygging av renseanlegg. Det er derfor sannsynlig at kostnadsforskjellen vil reduseres. Side /324/-7 Side4av 5 (for saksdokumentet)

14 Konto: Avløp Side /324/-7 Side5av 5 (for saksdokumentet)

15 Froland kommune Neset RA Skisseprosjekt Utgave: Endelig utgave Dato: Side15

16 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Froland kommune Rapportnavn: Neset RA Skisseprosjekt Utgave/dato: Endelig utgave / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Neset RA Skisseprosjekt Gjennomgang og vurdering av Neset RA Jacob Jacobsen Vann og miljø Avløp Slam Organisk avfall Skisseprosjekt Jacob Jacobsen, Martin Meltzer og Ånon Dalen Martin Meltzer Side16

17 Neset RA Skisseprosjekt 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Froland kommune for å utarbeide et skisseprosjekt der hovedmålet er å få et grunnlag for å kunne avgjøre om det eksisterende anlegget skal oppgraderes eller om det skal saneres og erstattes med et nytt anlegg på tilstøtende areal. Bjørge Johansen har vært kontaktperson for oppdraget hos oppdragsgiver. Jacob Jacobsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak med Martin Meltzer og Aanon Dalen som medarbeidere. Rapportutkast ble overlevet kommunen og gjennomgått på møte Rapporten ble revidert på bakgrunn av gjennomgangen og foreliggende rapport er da den endelige utgaven. Arendal, Jacob Jacobsen Oppdragsleder Martin Meltzer Kvalitetssikrer Froland kommune Asplan Viak AS Side17

18 Neset RA Skisseprosjekt 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnlagsmateriale Forhold som gjelder begge løsningene Tilrenning Dimensjoneringsgrunnlag Forutsetninger Dimensjonerende belastninger Organisk belastning Slamproduksjon Sand/ristgods Eksisterende anlegg Kort beskrivelse av prosessen Kapasitet på anlegget Renseprosessen Slambehandlingen Driftskostnader og bruk av diverse innsatsmidler Energiforbruk Kjemikalier Sum driftskostnad Bygg Generelt Utvendig Betong i bassenger Innvendige overflater Dører, vinduer og porter Ventilasjon Luktbehandling Prosessanlegg Tilstandsklasser Rør og ventiler Innløpsrist Sandavvanner...35 Froland kommune Asplan Viak AS Side18

19 Neset RA Skisseprosjekt Flokkuleringsomrører Rundslamskraper i sedimenteringsbassengene Ståldetaljer i bassengene Vipperenner i fettfang Skrape i sandfang Sentrifuge Slamskruer Containervogner Pumper Blåsemaskiner Fordelingsrør for luft i slamlager Doseringsanlegg for fellingsmiddel Polymermaskin og polymerdosering Vannforsynig med brutt vannspeil Instrumentering Nøddusj Dokumentasjon og tegninger Elektrisk anlegg Strømforsyning Tavle og driftskontroll Belysning Kabler og kabelføringer Oppgradering av eksisterende anlegg Ambisjonsnivå og hovedtiltak Renseprosess og slambehandling Oversikt Innløpspumpestasjon Forbehandling Biologisk rensetrinn Slamseparasjon/felling Slamhåndtering Uløpsledning Personalrom Nødstrøm...73 Froland kommune Asplan Viak AS Side19

20 Neset RA Skisseprosjekt Ventilasjon og oppvarming Luktbehandling Bygg Utvendig eksisterende bygg Betong i bassenger Rehabilitering av eksisterende anlegg Dører, vinduer og porter Ombyggingsarbeider i eksisterende anlegg Personalrom og garderober Elektrisk anlegg Disposisjonsplan Gjennomføring av ombyggingen Forutsetninger Plan for ombyggingen Kostnadsoverslag Bygging av nytt anlegg Generelt Tomteforhold Eksempel på anlegg og arealbehov Kostnadsberegning Konklusjon og Anbefaling...90 Froland kommune Asplan Viak AS Side20

21 Neset RA Skisseprosjekt 7 1 INNLEDNING Neset RA ble satt i drift i Det ble utvidet betydelig i 1981 med en ny renselinje og ny forbehandling. Det er et biologisk/kjemisk anlegg. Samlet kapasitet er 3000 pe og anlegget ble dimensjonert for en vannmengde på Q dim = 63 m 3 /h basert på datidens dimensjoneringsretningslinjer. Etter utvidelsen består renseanlegget av forbehandling med rist og sand-/fettfang. Deretter fordeles vannmengde på de to linjene, hver med biologisk rensetrinn som aktivslam med tilsetting av fellingskjemikalieved utløpet av biologisk trinn i hver linje, flokkulering i to basseng og ettersedimentering. Den nyeste linja, betegnes linje 1, og er dimensjonert for 2000 pe, mens linje 2 er dimensjonert for 1000 pe. Overskuddslammet pumpes fra sedimenteringsbassengenetil slamlager før avvanning i sentrifuge. Rensemessig fungerer anlegget stort sett tilfredsstillende.anlegget bærer imidlertid tydelig preg av at det er gammelt, og det er et økende behov for oppgradering, både av bygg og tekniske installasjoner. Det er også tungvint å drifte anlegget. I tillegg er kapasiteten til visse deler av renseprosessen ikke tilstrekkelig i forhold til dagens krav, slik at anlegget ikke vil ha kapasitet for å møte den økende belastningen en vil få i årene framover. Kommunen ønsker en vurdering av om en skal satse på det eksisterende anlegget og oppgradere dette og øke kapasiteten, eller om anlegget skal saneres og erstattes med et nytt på tilgrensende areal. Froland kommune Asplan Viak AS Side21

22 Neset RA Skisseprosjekt 8 Prosjektets innhold og omfang er avklart med kommunen på forhånd, og det begrenses til et skisseprosjekt med følgende hovedpunkter: Felles begge løsninger x x x o Dimensjoneringsgrunnlag o Avklaring angående tilførselsledningen o Eventuell andre aktuell avklaringer/forutsetningerfelles for begge løsningene Eksisterende anlegg o Tilstandsvurdering av maskin, elektro/driftskontrollog VVS (dvs det som ikke er vurdert tidligere) o Bli enige om ambisjonsnivå/kvalitetpå rehabilitert/ombygdanlegg o Skissere konkret løsning ƒ Valg av prosessløsning ƒ Bruk og utskifting/oppgraderingav eksisterende utstyr. ƒ Mulige ombygginger i prosesshallen for å gi bedre arbeidsmiljø ƒ Løsning for oppgradering av personalavdelingen ƒ Løsning for oppgradering av verkstedet. ƒ Rehabiliteringsbehovbygg basert på den utførte tilstandsanalysen o Plan for gjennomføring av ombyggingen o Kostnadskalkyle investering og drift Nytt anlegg o Valg av prosessløsning ƒ For skisseprosjektet for å ha noe konkret å gå ut fra. Endelig valg bør eventuelt gjøres senere, enten i forprosjekt- eller i anbudsfasen. o Skissemessig planløsning og plassering på tomt o Kostandskalkyle investering og drift Evaluering av løsningene og anbefaling Froland kommune Asplan Viak AS Side22

23 Neset RA Skisseprosjekt 9 2 GRUNNLAGSMATERIALE Anlegget er befart ved flere anledninger. I tillegg har vi mottatt dokumentasjon fra kommunen som vist i Tabell 1. Øvrig relevant grunnlagsmateriale som er benyttet er vist Tabell 2 Tabell 1: Grunnlagsmaterialefra kommunen Nr Navn 01 Neset RA. Kapasitet og restkapasitet Rapport utarbeidet av Sweco, datert Neset RA. Tilstandsanalysebygg Rapport utarbeidet av Stærk, datert Vurdering/fremstillingav alternativer Notat utarbeidet av Froland kommune, datert Tegning utvidelse eksisterende anlegg. Situasjonsplan, plan, snitt Tegning Revidert forprosjekt. Østlandskonsult, desember Diverse anbudstegningerfra utvidelsen av eksisterende anlegg Tegning ,-202,-203,-204,-205,- 206,-207,-211, 212. Østlandskonsult Flytskjema eksisterende anlegg Kopi av skjermbilde fra driftskontrollanleggetpr Kart over renseanleggstomtamed Målestokk 1:1000. Pr eiendomsgrenser 08 Flomkart 1000 års flom 09 Driftskostnader 2013 Oversikt over driftskostnader oversendt fra kommunen NEAR journal 2013 Driftsjournal oversendt fra kommunen NEAR tilrenning Diverse utskrifter av tilrenningskurveroversendt fra kommunen Slam og ristgodsmengder2013 Oversendt fra kommunen NEAR Utfordringer drift Liste oversendt fra kommunen Årsrapport 2013 Årsrapport for Neset RA fra driftsassistansen i Aust-Agder Tabell 2:Øvrig grunnlagsmateriale Nr Navn 01 Veileder for dimensjonering av Norsk Vann rapport 168/2009 avløpsrenseanlegg 02 Vann- og avløpsteknikk Red. Hallvard Ødegaard, Norsk Vann 2012 Froland kommune Asplan Viak AS Side23

24 Neset RA Skisseprosjekt 10 3 FORHOLD SOM GJELDER BEGGE LØSNINGENE 3.1 Tilrenning Den årlige tilrenningen de siste 22 årene er vist på figur 1 (fra ref 14 i Tabell 1). Figur 1: Årlig vannmengde til Neset RA, m3/år En ser at det var en tendens til økt årlig tilrenning fram til rundt 2000 der en var oppe i m 3 /år som gir et middel på 506 m 3 /d. Etter det har tilrenningen variert mellom og , og om det er en tendens er det at tilrenningen heller har blitt mindre enn større. I 2013 var den ca m 3 som gir et middel på 452 m 3 /d., Figur 2 viser maks og min døgntilrenningfor hver enkelt måned pr måned i perioden (ref 14 Tabell 1). Fra Figur 1 ser en at den årlige tilrenningen var relativ lik disse årene, fra ca m 3 (425 m 3 /d) i 2010 til ca m 3 (465 m 3 /d) i Av Figur 2 ser en imidlertid at forskjellen mellom maks og min døgntilrenningen kan bli relativ stor i enkelte måneder. Froland kommune Asplan Viak AS Side24

25 Neset RA Skisseprosjekt 11 Figur 2:Maks og min døgntilrenning (m3/d) i hver måned i perioden Diagrammene på Figur 3 og Figur 4 er tatt fra referanse 1 i Tabell 1 og viser døgntilrenningen til anlegget i perioden ,dvs over 3 år og 5 måneder. Av disse diagrammene ser en blant annet: x Det er en bemerkelsesverdig liten variasjon i døgntilrenningen. I for eksempel 90 % av døgnene ligger døgntilrenningen mellom ca 300 og 600 m 3, som gir en midlere vannføring på m 3 /h (4-7 l/s). x Det er bare noen få døgn med store tilrenning. For eksempel er tiltrenningen større enn 1000 m 3 eller ca 42 m 3 /h (12 l/s), i bare rundt 10 døgn, dvs i mindre enn 1 % av tiden, og det er bare ett døgn med tilrenning over 1500 m 3 eller ca 62 m 3 /h (17 l/s). I dette døgnet er imidlertid tilrenningen svært mye større, hele m 3, eller rundt 140 m 3 /h (39 l/s) i snitt over døgnet. Pr dato er ca 3000 pe tilknyttet anlegget. Døgntilrenningenpå m 3, som en har i ca 90 % av døgnene, tilsvarer da en spesifikk tilrenning på l/pe d. Det er bare separatsystem i Froland. At tilrenningen er såpass liten i mesteparten av tiden viser at ledningsnettet er relativt tett, og at det bare er i mer spesielle situasjoner det er noen innlekking av fremmedvann av betydning. At det er en relativ stor innlekking av fremmedvann i spesielle situasjoner forklarer også den store forskjellen i maks og min døgntilrenning en kan ha i enkelte måneder som vist på Figur 2. Kurven i Figur 4 viser imidlertid at slike situasjoner ikke inntreffer ofte. Froland kommune Asplan Viak AS Side25

26 Neset RA Skisseprosjekt 12 Figur 3:Døgnvannmengdeni perioden Figur 4:Døgnvannmengden i perioden sortert etter synkende vannmengder Froland kommune Asplan Viak AS Side26

27 Neset RA Skisseprosjekt 13 Det er to renselinjer på anlegget med hver sin mengdemåler. Vannføringen over disse registreres i driftskontrollanleggetog summen gir tilrenningen til anlegget. Figur 5 viser vannføringen i liter pr sekund over disse i slutten av juni 2014 som var en periode med tørrvær. Den brune kurven er vannføring i linje 1 og den grønne i linje 2. Øverste kurve viser vannføringen over en uke (uke 26) og den midterste vannføringen over et døgn, lørdag 28.juni. Situasjonen er relativ lik fra dag til dag med tilrenning rundt m 3 /d som gir en middeltilrenning over døgnet i området m 3 /h (4-4,5 l/s). Av kurvene ser en blant annet: x x Tilrenningen er svært liten om natten, og fra 2 til 6 holder den seg relativt jevn på rundt 1 l/s (4 m 3 /h). Om dagen varierer tilrenningen betydelig over korte tidsrom, fra 2-3 l/s (7-10 m 3 /h) til opp mot l/s (43-45 m 3 /h) som er 2,5-3 ganger den midlere tilrenningen over døgnene. Årsaken til dette må være at det mesteparten av vannet pumpes mot anlegget og fluktuasjonen i tilrenningen avspeiler da start og stopp av pumpene. Periodene med de store tilrenningene er imidlertid relativ kortvarige. Det betyr at en ikke trenger så stort ujamningsvolum om en ønsker å få en jevnere vannføring gjennom anlegget. Figur 5 Tilrenningen (l/s) over døgnet i slutten av juni 2014 Froland kommune Asplan Viak AS Side27

28 Neset RA Skisseprosjekt Dimensjoneringsgrunnlag Forutsetninger Dimensjonerende tilrenning, Q dim, beregnes i dette tilfelle, der avløpet fra industri er neglisjerbart, av: Q dim = k maks x Q s + Q i (m 3 /h) x x x Q s = midlere spilllvannstilrenningover døgnet (m 3 /h) Q i = midlere infiltrasjonsvannføring(m 3 /h) k maks = maks timefaktor på spillvannstilrenningen Q dim er definert som den maksimale timetilrenningen som overskrides i 50 % av årets døgn i dimensjonerende år. Den maksimal tilrenningen anlegget skal dimensjoneres for, Q maksdim, er definert som den største timetilrenningen i dimensjonerende år som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget og er gitt av: Q maksdim = m x Q dim (m 3 /h) Øvrige forutsetninger er listet opp i Tabell 3 Tabell 3: Forutsetninger Kommentar Dimensjonerende år 2040 Avtalt med kommunen Pe-tilknytting i dim. år pe = Pr dato er ca pe tilknyttet pe er angitt som en dimensjonerende tilknyttting i 2040 av kommunen (prognose pe som er avrundet til 6 000) Spesifikk spillvannsmengde q s = 152 l/pe d Fra referanse nr 1 i Tabell 1 Spesifikk innlekking q inf = 90 l/pe d Fra referanse nr 1 i Tabell 1 Maks timefaktor på spillvannstilrenningen k maks =1,5 Vurdert ut fra registrert timetilrenning over døgnet, se nærmere om dette under Forholdstallet mellom m = Q maksdim /Q dim Fra referanse nr 1 i Tabell 1 Q maksdim og Q dim Spesifikk dimensjonerende 60 g BOF 5 /pe d Anbefalt verdi fra referanse 01 i Tabell tilførsel av organisk stoff Dimensjonerende spesifikk slamproduksjon Tørrstoff i slammet etter avvanning Rensekrav Maks/midlere 115/90 g TS/pe d 2 Vurdert ut fra dagens slamproduksjon og veiledende verdier, se nærmere om dette under 20 % TS Satt lik det en normalt oppnår i dagens anlegg BOF 5 : 80 % rensing Kravet til rensing av BOF er strengere eller maks 17 mg/l enn det som er angitt 14 i Fosfor: 90 % rensing Forurensnings-forskriften( 14): Froland kommune Asplan Viak AS Side28

29 Neset RA Skisseprosjekt 15 Vurdering av k maks Faktoren k mask er definert som forholdet mellom midlere spillvannstilrenningover døgnet og den maksimale timestilrenningen i dimensjonerende døgn. Faktoren avtar med økende p3- tilknytting. I referanse 1 i Tabell 1 er det angitt en empirisk formel for beregning av denne: k maks = 1 +(31,5/ antall pe) 6000 pe gir da k maks = 1,4. I referanse 1 i Tabell 2 er det en empirisk kurve som viser k maks som funksjon av petilknytingen. Den gir en k maks på 1,53 ved pe. I dette tilfelle settes k maks til 1,5. Det forutsettes at de store fluktuasjonene på grunn av pumpingen fra stasjonene på nettet blir jevnet ut med et lite utjamningsmagasin på innløpet til anlegget. Vurdering av faktoren m I referanse1 i Tabell 2 angis det at m ikke skal velges mindre enn 2,0. For Froland der en bare har separatsystem og relativt tett nett er det ingen grunn til å velge en større verdi enn 2,0. Vurdering av spesifikk slamproduksjon I 2013 ble det kjørt ut 465 tonn slam. Ved antatt 20 % TS utgjør dette en tørrstoffmengde lik: 465 x 20/100 = 93 t TS Den midlere tørrstoffproduksjonenpr døgn over året blir da: 93 x 1000/36 = 255 kg TS/d Med en tilknytting på 3000 blir det midlere spesifikke slamproduksjonen: 255 x 1000/3000 = 85 g TS/ pe d Dette er litt mindre enn veiledende dimensjonerende slamproduksjon angitt i dimensjoneringsveilederen(ref 1 Tabell 2) der slamproduksjonenfor et anlegg som eksisterende (aktivt slam pluss etterfelling) er angitt til 110 g TS/pe d. Det er en normalt at den dimensjonerende spesifikke slamproduksjonenangitt i dimensjoneringsveilederener noe høyer enn det en observere som en midlere produksjonen på anleggene. En grunn til dette er nettopp at det er den midlere. Den dimensjonerende tar blant annet høyde for at slamproduksjonen varierer noe over året og det er jo da en maksimalsituasjonsom bør benyttes ved dimensjoneringen. For et anlegg av type biofilmprosess med etterfelling angir veilederen litt høyere spesifikk slamproduksjon, 115 g TS/pe d. Dette er en aktuell prosess både ved ombygging av eksisterende anlegg og ved bygging av nytt. Froland kommune Asplan Viak AS Side29

30 Neset RA Skisseprosjekt 16 Setter derfor den dimensjonerende spesifikke slamproduksjonentil 115 g TS/pe d. For beregning av den årlige framtidige slamproduksjonenbenyttes 90 g TS/pe d Dimensjonerende belastninger Anlegget skal dimensjoneres for en maksimal tilførsel lik Q maksdim og denne vannmengden skal bli behandlet i alle prosessenhetene. Eventuelle vannføringer over dette avlastes til Nidelva i forkant av anlegget. Q dim beregnes som, m 3 /h, av: Q dim = (k maks x pe x q s )/(24 x 1000) + (pe x q inf )/(24 x 1000) = (1,5 x 6000 x 152)/(24 x 1000) + (6000 x 90)/(24 x 1000) = = 80 m 3 /h (= 22,2 l/s) Q maksdim beregnes, som m 3 /h, av: Q maksdim = m x Q dim = 2,0 x 89 = 160 m 3 /h (= 44,4 l/s) Den midlere vannføringen, Q midlere, beregnes tilnærmet som: Q midlere = (pe x q s )/(24 x 1000) + (pe x q inf )/(24 x 1000) = (6000 x 152)/(24 x 1000) + (6000 x 90)/(24 x 1000) = = 51 m 3 /h (= 22,2 l/s) Den midlere vannføringen pr døgn i dimensjonerende år blir ut fra dette: 51 x 24 = m 3 /d Årstilrenningen i dimensjonerende år blir da: 1224 x 365 = m 3 /år m 3 /år Organisk belastning Dimensjonerende organisk belastning, som kg BOF 5 /d, blir: 60 x 6000/1000 = 360 kg BOF 5 /d Slamproduksjon Dimensjonerende slamproduksjon pr døgn, som tørrstoff, i dimensjonerende år: 115 x 6000/1000 = 690 kg TS/d Ved 20 % TS blir dimensjonerende slammengde i dimensjonerende år: 690 x 100/20 = 3450 kg/d = 3,45 t/d Froland kommune Asplan Viak AS Side30

31 Neset RA Skisseprosjekt 17 Midlere slamproduksjon i dimensjonerende år blir: 90 x 6000/1000 = 540 kg TS/d Ved 20 % TS blir da slammengden over året i dimensjonerende år: Sand/ristgods 540 x 100/20 = 2700 kg/d = 985 t/år Sand fra sandfanget og ristgods fra innløpsrista legges i samme container. Total mengde i 2013 var ca 13 tonn. Froland kommune Asplan Viak AS Side31

32 Neset RA Skisseprosjekt 18 4 EKSISTERENDE ANLEGG 4.1 Kort beskrivelse av prosessen Som angitt foran er anlegget et biologisk/kjemisk anlegg med aktiv slam som biologisk prosess med etterfølgende felling og sedimentering, og består av følgende prosessenheter: x x x x Forbehandling o En linje, bestående av ƒ En rist type trapperist ƒ Et sand/fettfang typer luftet Hartmannsandfang ƒ Felles container for ristgods og sand Biologisk/kjemisk rensing o To linjer, der linje 1 tar ca 2/3 av belastningen og linje 2 ca 1/3, og der hver linje består av: ƒ Et luftebasseng ƒ Dosering av fellingskjemikalieog to flokkuleringsbaseng i serie ƒ Et sirkulært sedimenteringsbasseng ƒ Utløpskum med vannføringsmåling i V-overløp Utslippsledning med utslipp til Nidelva Slambehandling o To luftede slamlagre ƒ Et mindre og et større ƒ Det minst brukes også for dekantering av slammet og slamfasen fra dette pumpes over i det større slamlageret o En sentrifuge o En slamcontainer Flytskjema for anlegget er vist på Figur 6. Froland kommune Asplan Viak AS Side32

33 Neset RA Skisseprosjekt 19 Figur 6:Flytskjema slik det er vist på skjermbildet til driftskontrollanlegget Froland kommune Asplan Viak AS Side33

34 Neset RA Skisseprosjekt Kapasitet på anlegget Renseprosessen Belastning, kapasitet og eventuell restkapasitet ved eksisterende anlegg er vurdert av Cowi i referanse 1. Tabell 1 og Tabell 4 under er tatt fra den rapporten. Den viser hvilke dimensjonerende vannføringer de enkelte rensetrinnene, bortsett fra innløpsrista, i anlegget har ut fra dimensjoneringskriterienei dimensjoneringsveilederen(ref 1 Tabell 2). Q dim for ettersedimenteringen er ikke angitt i tabellen, men den er bare lik 16,7 m 3 /h. Dimensjonerende belastninger i dimensjonerende år er beregnet foran til. x Q dim = 80 m 3 /h x Q maksdim = 160 m 3 /h x Organisk belastning 360 kg BOF/d Av dette ser en at det bare er sand/fettfanget som har tilstrekkelig kapasitet og at både biologisk trinn og ettersedimenteringenhar en betydelig kapasitetsmangel. Særlig er sedimenteringsbassengenefor små, og det gjelder også i dagens belastningssituasjon. Til dette må det angis at dimensjoneringskravenefor sedimenteringsbassengetter en aktivslamprosess er betydelig strenger i dagens dimensjoneringsveilederi forhold til den som var aktuell når anlegget ble bygd. Ut fra datidens dimensjoneringskriterierhar sedimenteringsbassengeneen samlet Q dim kapasitet på 65 m 3 /h. Tabell 4.: Dimensjonerende kapasiteter på de enkelte rensetrinnene i eksisterende anlegg Til tross for at sedimenteringsbassengeneer betydelig underdimensjoner,også ved dagens belastning ut fra gjeldende dimensjoneringskriterierfungerer anlegget rensemessig svært bra. Renseeffekten er stabil, og høy over året, og i 2013 var renseeffekten for organisk stoff 95 % og for fosfor 98 %. Kravene ble dermed tilfredsstilt med god margin Slambehandlingen Det er to slamlagre på anlegget, lager 1 med bruksvolum på ca 37 m 3 og lager 2 med bruksvolum på ca 47 m 3. Lager 1 brukes til oppkonsentering. Lager 2 er luftet og brukes til mellomlagring før avvanning. Overskuddsslammet pumpes fra de to sedimenteringsbassengenetil slamlager 1. Der oppkonsentreres slammet ved at det står stille og sedimentere. Vannfasen dekanteres ved overpumping til renseanlegget. Deretter pumpes slamfasen over til slamlager 2 der det mellomlagres før det pumpes til avvanning. TS innholdet i det oppkonsentrerte slammet varierer mellom 1,7 og 2,1 med et snitt på rundt 1,9-2 %. Avvanningen blir dårlig; lav TS og dårlig rejektkvalitet, om TS innholdet blir særlig lavere enn 1,8-1,9 %. TS innholdet i overskuddslammet før dekanteringen har vi ikke oversikt over, men det ligger trolig på rundt 1 %. Froland kommune Asplan Viak AS Side34

35 Neset RA Skisseprosjekt 21 Dekanteringen og slampumpingen foregår manuelt ved at en pumpe heises ned i slamlageret. Dette er en arbeidskrevende og lite tilfredsstillendearbeidsoperasjon. Lagrene er også for små til at en får en tilstrekkelig lagring over helgene. Dette gjelder særlig lager 1. Mengde slamtørrstoff produsert i 2013 er beregnet tidligere til 93 tonn. Ved antatt 1 % TS i overskuddslammet som pumpes til slamlager 1 utgjør dette en mengde på 9300 m 3 eller i snitt 26 m 3 pr døgn. En trenger trolig ikke ta ut overskuddslam hver dag, men siden slamlager 1 bare har et volum på 37 m 3 ser en at en fort kan få kapasitetsproblemer og da særlig i helgene som angitt over. Ved antatt 1,8 % TS i slammet etter oppkonsentrering utgjør dette et volum på m 3 pr år eller i snitt ca 14 m 3 /d. Slamlager 2 har volum ca 47 m 3 og en har da i teorien en lagerkapasitet på 47/14 = 3,4 døgn. Teoretisk vurdert burde da dette holde for lagring over helgen, men som angitt er det dekanteringen som er det store problemet, både kapasitetsmessig og ikke minst arbeidsmessig siden det krever mye manuelt arbeid. Det er sentrifuge for avvanning, type Noxon DC-10EL. Leverandøren angir at denne har en kapasitet på 8-15 m 3 /h eller maks 500 kg TS/h. Den praktiske kapasiteten en vil ha er imidlertid ofte betydelig lavere enn det som oppgis av leverandøren. Sentrifugen hadde en total registrert driftstid på 1717 timer i 2013 og den går stort sett hver ukedag. I snitt går den da ca 7 timer hver driftsdag, men noen dager går den bare 3-4 timer og andre opp til time, avhengig av slamproduksjonen i det aktuelle tidsrommet. Den startes opp i arbeidstiden under oppsyn. Når den må gå utover normal arbeidstid, går den uten at en trenger å være tilstede og stopper automatisk på stoppnivå i slamlageret. Hele den registrerte driftstiden vil ikke være effektiv på grunn av oppstarts og nedkjøringsprosedyrene. Om effektiv driftstid antas til 1600 timer vil den midlere belastningen på sentrifugen være 4650/1600 = 3 m 3 /h eller 93x1000/1600 = 60 kg TS. Det opplyses at dette er den praktiske maksimale kapasiteten på sentrifugen om en skal få tilfredsstillendeavvanningsgrad og rejektkvalitet.fødepumpen kjøres over frekvensomformer og har en maks kapasitet på rundt 10 m 3 /h slik at det ikke er den som begrenser kapasiteten. Det er plass til to slamcontainere, men det er lagt opp til at bare en kan brukes. Containeren er av type åpen liftdumpcontainer med en praktisk kapasitet på ca 6 tonn slam. Med en total mengde på rundt 500 tonn i året blir det da ca 80 tømminger eller 1,6 pr uke. Normalt tømmes det da 1-2 ganger pr uke. Nå er det den samme containeren som brukes hele tiden. Mens bilen kjører fram og tilbake til leveringsstedet kan en da ikke avvanne. Siden slammet leveres til Heftingsdalen i Arendal kommune er tiden containeren ikke er på plass så liten at det ikke har noen praktisk betydning. Froland kommune Asplan Viak AS Side35

36 Neset RA Skisseprosjekt Driftskostnader og bruk av diverse innsatsmidler De viktigste innsatsmidlene er energi (strøm) og kjemikalier Energiforbruk Strøm brukes til oppvarming og drift av elektrisk utstyr, i hovedsak el-motorer. Det total strømforbruket i 2013 var på ca kwh og månedsforbruket varierte fra kwh midt på sommeren til kwh om vinteren. Forbruket i de 4 sommermånedene, mai, juni, juli og august var på ca kwh som gir et middelforbruk på ca kwh pr måned. I denne tiden kan anta at forbruket til oppvarming kan settes lik null. Det kan da antas at det forbrukes ca kwh pr måned til drift av selve prosessen inklusiv viftemotorer i ventilasjonsanlegget. Over året kan da elforbruket utenom oppvarming tilnærmet settes til 12x = kwh. En stor del av dette vil være til drift av blåsemaskinene og til avvanningen. Med en vannmengde på m 3 i 2013 gir dette et spesifikkt prosessforbruk på ca 2 kwh pr m 3 behandlet vann. For et anlegg av denne type og størrelse er det litt i øvre sjikt, men langt fra unormalt høyt. Med et totalt forbruk på kwh blir da oppvarmingsforbruket lik: = kwh. Det totale bruksarealet er på ca 630 m 2 (kjeller ca 140 m 2, 1.etasje 430 m 2 og øvre etasje 60 m 2 ). Det spesifikke forbruket til oppvarming blir da /630 = 175 kwh pr m 2 og år. Dette kan heller ikke sies å være unormalt høyt Kjemikalier Fellingskjemikalie Det brukes fellingskjemikaliei renseprosessen og polymer til avvanningen. Som fellellingskjemikaliebrukes flytende metallsalt med aluminium som viktigste aktive bestanddel. Siste årene har en brukt en type med fabrikknavn Ecomix som består av en blanding av aluminiumhydroksydkloridog en liten del jernklorid. Det doseres individuelt til begge linjer, i første flokkuleringsbassengi hver linje. Doseringen er mengdepropporsjonalmed vannføringen og det er også mulighet for overstyring etter ph. Den spesifikke doseringen ligger normalt i området g/m 3 med et snitt på rundt 205 (2013), noe som er et normalt forbruk ved anlegg av denne typen. Med vannmengde m 3 i 2013 blir årsforbruket dette året ca 34 tonn. Prisen er angitt av kommunen til kr/ som gir en årskostnad i 2013 på kr. Froland kommune Asplan Viak AS Side36

37 Neset RA Skisseprosjekt 23 Polymer Har ikke oversikt over polymerforbruket, men et normalt forbruk kan være 5 kg pr tonn slamtørrstoff. Med en beregnet slamproduksjon på 93 t TS i 2013 blir da polymerforbruket 465 kg. Polymeren leveres i småsekker à 25 kg og det går da med sekker pr år. Om det forutsettes en pris på 30 kr/kg blir årskostnaden ca kr Sum driftskostnad Tabell 5 viser beregnet driftskostnad for Vedlikeholdskostnadenkommer i tillegg. Tabell 5: Driftskostnad 2013 Element Mengde 2013 Enhetspris Sum Kommentar Levering slam 465 tonn 1306 kr/t kr Sum slam kr Transport slam 80 turer 966 kr/tur kr Ristgods 13 tonn 1306 kr/t kr Transport ristgods 8 turer 966 kr/tur kr Energi kwh 0,55 kr/kwh kr Fellingskjemikalie 34 tonn 4579 kr/tonn kr Polymer 465 kg 30 kr/kg kr Bemanning 0,6 årsverk kr/årsv kr Mengde angitt av kommunen, enhetspris antatt og er inkl sosiale omkostninger etc.. SUM kr Av kostnadslementene ser en at det er slamkostnaden som er den absolutt dominerende, og den utgjør nærmere 50 % av den årlige driftskostnaden. Dette er en helt normal situasjon. Med vannmengde m 3 i 2013 blir den spesifikke driftskostnaden: / = 9 kr/m 3 Fordelt på tilknyttingen på 3000 pe blir driftskostnaden 495 kr pr pe. Dette må sies å være normale kostnader for et anlegg av denne type og størrelse. Vedlikeholdskostnadenekommer i tillegg til driftskostnadene og vil være lett kunne bli betydelige når anlegget blir gammelt. Froland kommune Asplan Viak AS Side37

38 Neset RA Skisseprosjekt Bygg Generelt Det er gjennomført en tilstandsvurderingav eksisterende bygg i Tilstandsvurderingen er utført av Stærk & Co, og er lagt til grunn også for vurderingen gjort i dette skisseprosjektet. I tillegg er det supplert med egne befaringer og vurderinger av den tekniske tilstanden på bygget. Eksisterende bygning er oppført i 2 byggetrinn, det første på slutten av 1960-tallet og det siste i Totalt har bygget en grunnflate på ca. 480 m 2. Underetasjen består av bassenger og tekniske rom. I 1. etg. er det bassenghaller, kontrollrom, lab og garderober og i 2.etg. er det personalrom/spiserom og teknisk rom. 2. etg. har et mindre areal, ca. 70 m2 totalt. I underetasjen er alle konstruksjoner utført i plasstøpt betong. I 1. etg. er konstruksjoner mot tilbakefylling utført i plasstøpt betong, de er isolert med polystyren og pusset. For øvrig er yttervegger i 1. etg. utført med bærende stålsøyler, stålrigler med 100 mm isolasjon, utvendig stålplatekledning, innvendig er det benyttet såkalte «fjøsplater». Personalrommene i 2. etg. er oppført i bindingsverk, men har sammen stålplatekledning utvendig som bygget forøvrig. Takkonstruksjonen er utført med bærende limtredragere som er opplagt på stålsøyler. Mellom limtredragerene ligger det et selvbærende stålplatetak som er isolert med 80 mm hard isolasjon og tekket med fall til innvendig taknedløp Utvendig Utvendig har bygget hovedsakelig en stålplatekledning.stålplatekledningen har flere steder mekaniske skader etter påkjøring el.l. og det er også registrert rustangrep enkelte steder. Rundt vinduer er det registrert lekkasjer med fuktskader i konstruksjonen. Ytterveggene vil ikke tilfredsstille dagens krav til isolasjonsevne ved en rehabilitering. Takkonstruksjonen er et flatt selvbærende stålplatetak med innvendige taknedløp. Det har vært betydelige lekkasjer i bygget, noe som har forårsaket fuktskader i konstruksjonen. Taket har kun 80 mm isolasjon og tilfredsstiller ikke dagens isolasjonskrav. Froland kommune Asplan Viak AS Side38

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse 2016 Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse Oddvar Kjellesvik 009.004 22.11.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1.0 ORIENTERING 2 2.0 SØKNADENS OMFANG 3 3.0 EKSISTERENDE

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Budsjett 2016 - Økonomiplan 2016-2019

Budsjett 2016 - Økonomiplan 2016-2019 FROLAND KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler: Øystein Bråstad Telefon: Referanse: 2015/1587 / 1 Ordningsverdi: Saksgang: Politisk saksnummer Politisk utvalg Møtedato 15/4 Formannskapet 2015-2019 24.11.2015

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg»

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg» Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg» Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 26.Mai 2016

Detaljer

Moelv renseanlegg Vurdering av tiltak som øker den hydrauliske kapasitet Notat Versjon 1. Dato:

Moelv renseanlegg Vurdering av tiltak som øker den hydrauliske kapasitet Notat Versjon 1. Dato: Moelv renseanlegg Vurdering av tiltak som øker den hydrauliske kapasitet Notat Versjon 1. Dato: 25.04.2013 1. INNLEDNING Ringsaker kommune har anmodet COWI v/undertegnede om å vurdere tiltak som kan øke

Detaljer

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter Solumstrand renseanlegg Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter KRP 1987-1995 1986: 20% tilsluttet renseanlegg. Kloakkrammeplanen besluttet

Detaljer

Oppgradering av silanlegg. RA2 - Nøisomhed. Ole Østigård Prosjektleder

Oppgradering av silanlegg. RA2 - Nøisomhed. Ole Østigård Prosjektleder Oppgradering av silanlegg RA2 - Nøisomhed Ole Østigård Prosjektleder Bakgrunn for prosjektet 2006 - Krav fra Klima og Forurensningsdirektoratet (KLIF) om at alle utslipp over 10.000 pe skal tilfredsstille

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 15.05.2007 kl. 10.00 i møterom Komagfjord (PU) Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 15.05.2007 kl. 10.00 i møterom Komagfjord (PU) Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 15.05.2007 kl. 10.00 i møterom Komagfjord (PU) Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Revidert skisseprosjekt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:05-020 Prosjekt nr: 03097 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland

Detaljer

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Av Kjell Terje Nedland Kjell Terje Nedland er fagkoordinator for avløpsrensing, slam og biologisk avfall i Asplan Viak AS.

Detaljer

Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg?

Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg? Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg? Anniken Alsos 11.10.17 Rensekrav Kapasitet Dimensjonering mekanisk rensing - båndfilter Vedlikeholdspunkt Tomt/plassbehov Suksesskriterier Sobye Miljøfilter

Detaljer

Gjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato:

Gjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato: Årsrapport Gjerdrum RA 2010 Utgave: A Dato: 2011-01-25 Årsrapport Gjerdrum RA 2010 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Interkommunalt innkjøpssamarb. Øvre Romerike Rapportnavn: Årsrapport Gjerdrum RA

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad RA2 - NØISOMHED RA2 Nøisomhed tar i mot avløp fra ca. 12200 personer (pe) pluss avløp fra næring/offentlige virksomheter, tilsvarende 1800 pe, til sammen ca. 14.000

Detaljer

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 02.12.2010 kl. 1800

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 02.12.2010 kl. 1800 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen 02.12.2010 kl. 1800 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller møtet lukkes i henhold til

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet

Møteinnkalling. Formannskapet Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: 06.04.2017 kl. 15:30 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

Årsrapport Fetsund Sammendrag:

Årsrapport Fetsund Sammendrag: Sammendrag: Anlegget har vært ute av normal drift i januar og februar.det har vært gitt tillatelse til direkteutslipp i anleggsperioden, så vurderingen av driften opp mot stilte krav er gjort på grunnlag

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT 2140 - LØSNING/KOSTNADER Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Ove

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) SAKSLISTE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhusets nye møterom Møtedato: 04.12.2012 Tid: 0900 (etter møte i administrasjonsstyret) Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

Midlertidig tillatelse nr T - Elstrøm avløpsrenseanlegg, Skien - utslipp av urenset kommunalt avløpsvann i periode med ombygging

Midlertidig tillatelse nr T - Elstrøm avløpsrenseanlegg, Skien - utslipp av urenset kommunalt avløpsvann i periode med ombygging Saksbeh.: Gunnar Djuvik, 35 58 61 67 Vår dato 17.03.2017 Deres dato 17.02.2017 Vår ref. 2017/875 Deres ref. 17/09413-1 Skien kommune Vann og avløp Postboks 158 3701 SKIEN Att. Anette Hoppestad Hardli Midlertidig

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Energieffektive renseanlegg

Energieffektive renseanlegg Energieffektive renseanlegg Example of variation of visuals UMB 13. februar 2013 Vibeke Rasmussen Evolusjon 2 I dag 3 Fremtiden Kraftverk 4 Status Norske Renseanlegg Over 4000 kommunalt eide vann og avløpsanlegg

Detaljer

Leka kommune. Formannskap. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 20:00-20:15

Leka kommune. Formannskap. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 20:00-20:15 Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 21.02.2017 Tidspunkt: 20:00-20:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014

MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014 MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014 Driftsleder Hans Jørgen Stusvik Telefon Grønvika: 38 26 58 20 Mobil: 41 50 84 24 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BEMANNING 3 2.0 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 2.1 Større

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

1 GENERELLE OPPLYSNINGER Søkeropplysninger Søknadsomfang RAMSFLOG RENSEANLEGG STATUS... 2

1 GENERELLE OPPLYSNINGER Søkeropplysninger Søknadsomfang RAMSFLOG RENSEANLEGG STATUS... 2 Innhold 1 GENERELLE OPPLYSNINGER... 1 1.1 Søkeropplysninger... 1 1.2 Søknadsomfang... 1 2 RAMSFLOG RENSEANLEGG STATUS... 2 2.1 Prosesstrinn og kapasitet... 2 2.2 Belastning Hydraulisk og stoffmessig...

Detaljer

Glesnemoen RA, skisseprosjekt. Norefjell Vann og Avløpsselskap AS. Bygg for forbehandling av avløpsvann. Slamlager. Infiltrasjonsbassenger

Glesnemoen RA, skisseprosjekt. Norefjell Vann og Avløpsselskap AS. Bygg for forbehandling av avløpsvann. Slamlager. Infiltrasjonsbassenger Slamlager Bygg for forbehandling av avløpsvann Infiltrasjonsbassenger Reserve areal for bassenger Glesnemoen RA, skisseprosjekt Utgave: 524 728-2 Dato: 2010-10-25 Glesnemoen RA, skisseprosjekt 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Møteinnkalling - tilleggsliste

Møteinnkalling - tilleggsliste STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Møteinnkalling - tilleggsliste Møtested: Kommunestyresalen Dato: 09.09.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 21, el. E-post: bjorg.ebeltoft@stokke.kommune.no

Detaljer

Utarbeidelse av Konkurransegrunnlag

Utarbeidelse av Konkurransegrunnlag Prosjekt: Åsgårdstrand Renseanlegg Side: 00-1 00 Alminnelig del HORTEN KOMMUNE, KOMMUNALTEKNISK PLANAVDELING - ANDUDSDOKUMENT Utarbeidelse av Konkurransegrunnlag Vedr. Innledende rådgiving og utlysing

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder

Detaljer

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her: Informasjon om ansvarlig enhet Organisasjonsnr: 874777072 Organisasjonsnavn: BJUGN KOMMUNE DRIFT OG ANLEGG Postadresse: Alf Nebbs gate 2 Postnr og -sted: 7160 Bjugn Informasjon om anlegget Anleggsnummer:

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS 10.06.2015 15/728-3 /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 Representantskapet INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT REPRESENTANTSKAPSMØTE

Detaljer

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen. Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->

Detaljer

Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal

Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal BAKGRUNN OG MÅLSETTING Mange vannverk har fortsatt store tap og har ikke oversikt over tap og den økonomiske betydningen av lekkasjene Medlemmene i

Detaljer

Brannteknisk oppgradering og renovering av Bjørnebekk asylmottak. Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/

Brannteknisk oppgradering og renovering av Bjørnebekk asylmottak. Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Ås kommune Brannteknisk oppgradering og renovering av Bjørnebekk asylmottak Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/00468-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: 1. Vedlagt mulighetsstudie

Detaljer

MIDTRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS

MIDTRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS MIDTRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS Nytt opprettet et IKS Ny driftsorganisasjon Utbyggingsorganisasjon 25.5.2016 Adel Al-Jumaily Opprettelse av MIRA Fet, Gjerdrum og Sørum kommuner har gamle, nedslitte avløpsanlegg

Detaljer

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Case Drammen kommune: 1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Noen fakta: Muusøya renseanlegg: Ferdigstilt

Detaljer

Slamproduksjonen i 2011 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19 %, tilsvarende en slamproduksjon på 314 tonn tørrstoff.

Slamproduksjonen i 2011 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19 %, tilsvarende en slamproduksjon på 314 tonn tørrstoff. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2011 viser at kravene til K1, K2 og renseeffekt for totalfosfor er overholdt. Renseeffekten var gjennomsnittlig 97 % for totalfosfor, 88 % for BOF 5, 88

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad Dimensjoneringsgrunnlag RA2 - NØISOMHED Største utslippet i Molde: - 12.200 pe fra befolkning. - 1.800 pe fra virksomheter. - 5.000 pe forventet økning 2010 2025 (Årølia

Detaljer

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet.

Dagens situasjon er at det pumpes direkte mot utslippet og at det dermed er pumpens kapasitet som bestemmer avløpsmengde i dypvannsutslippet. Notat Prosjekt: Sak: Renseanlegg Kverve Dimensjonering Oppdragsnr.: 10001.020 Vår ref.: oer Dato: 16.05.2012 Utarbeidet av: Oddbjørn Ringset Direkte telefon: 70176154 E-post: oer@provar.no Primært til:

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/527 HELSEHUSET - OMBYGGING / TILBYGG UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Saksbehandler: Knut E. Hole, leder teknisk drift. HARESTUA RENSEANLEGG. Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Saksbehandler: Knut E. Hole, leder teknisk drift. HARESTUA RENSEANLEGG. Hjemmel: Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 10/1686-1 Arkivnr.: 145 M41 &42 Saksbehandler: Knut E. Hole, leder teknisk drift. HARESTUA RENSEANLEGG Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Bygging av nytt renseanlegg på Harestua iverksettes.

Detaljer

Utarbeidelse av Konkurransegrunnlag

Utarbeidelse av Konkurransegrunnlag Prosjekt: Åsgårdstrand Renseanlegg Side: 00-1 00 Alminnelig del HORTEN KOMMUNE, KOMMUNALTEKNISK PLANAVDELING - ANDUDSDOKUMENT Utarbeidelse av Konkurransegrunnlag Vedr. Innledende rådgiving og utlysing

Detaljer

Versjon 1: Revidert kap , kap 4 og tilføyd vedlegg etter møte med Bying Formål Grunnlag... 2

Versjon 1: Revidert kap , kap 4 og tilføyd vedlegg etter møte med Bying Formål Grunnlag... 2 Oppdragsgiver: Kristiansund kommune Oppdrag: 531246 Reguleringsplan Avløpsrenseanlegg Nerdalen Dato: 2013-10-04 Skrevet av: Odd Løvoll AVLØPSTEKNISKE VURDERINGER VERSJON 1 Versjon 1: Revidert kap 3.2 3.5,

Detaljer

Klargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg

Klargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg Klargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg Cathrine Lyche prosjektleder for Ringerike kommune Fra kommuneplanen 2015 2030 utarbeidet i 2014 Dagens renseanlegg på Monserud

Detaljer

Fauske Kommune FORMANNSKAP

Fauske Kommune FORMANNSKAP Møtebok Fauske Kommune FORMANNSKAP Møtedato: 13.11.2013 Fra kl. 13:00 Til behandling: Sakene 100/13-100/13 Møte nr: 11/2013 Til kl. 14:05 Møtested: Administrasjonsbygget, møterom 1 TILSTEDE PÅ MØTET: Medlemmer:

Detaljer

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat Oppdragsgiver: Oppdrag: 612976-01 Veg-VA Solhovda Sør Dato: 24.03.2017 Skrevet av: Magnus Skrindo 612976_NOTAT UTVIDELSE RENSEDISTRIKT INNHOLD Orientering... 1 eksisterende forhold... 2 2.1 Overføring

Detaljer

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften.

Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE. Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Syrdal renseanlegg LINDESNES KOMMUNE - På lag med framtia Kommunen har et topp moderne anlegg som oppfyller alle krav i forurensningsforskriften. Organisk stoff spises av bakterier og slam omdannes til

Detaljer

Søknad om bruk av vedlikeholdsfondet - Gamle Kroer skole. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/

Søknad om bruk av vedlikeholdsfondet - Gamle Kroer skole. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/ Ås kommune Søknad om bruk av vedlikeholdsfondet - Gamle Kroer skole Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/03364-7 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskap F-sak 13/15 Hovedutvalg for teknikk

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak. Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak. Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Møtetid: 28.09.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Formannskap Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet

NOTAT. Vurdering av eksisterende avløpsanlegg i Tøndelvikan. 1. Beregning av kapasitet på ledningsnettet NOTAT Oppdrag Bistand byggesak Tøndelvikan, Bjugn Kunde Håkon Ness Notat nr. K-not-001 rev02 Dato 16-01-2015 Til Håkon Ness Fra Synne Agnete Gjøvik Sortland / Rambøll Kopi Bjugn kommune v/ Kjell Vingen

Detaljer

Nissedal kommune. Vannforsyning Felle - Vurdering. Utgave: 1 Dato:

Nissedal kommune. Vannforsyning Felle - Vurdering. Utgave: 1 Dato: Vannforsyning Felle - Vurdering Utgave: 1 Dato: 2015.02.03 Vannforsyning Felle - Vurdering II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Vannforsyning Felle - Vurdering Utgave/dato: 1 / 2015.02.03

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Fra: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Truls Inderberg Dato: 2014-05-08 Hovedplan avløp Alternativer for slambehandling Bilag 6, KDP avløp og vassmiljø, Slamhandtering 1 BAKGRUNN Stord

Detaljer

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container Aerobt renseanlegg i en container KLAROcontainer.blue Det containerbaserte aerobe renseanlegget er utformet bare for rensing av avløpsvann fra husholdninger. Annet avløpsvann, f.eks. avløpsvann fra restauranter

Detaljer

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Notat Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6 Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Fra Saksbehandler Henrik Huse Linnerud Vedlegg til politisk behandling

Detaljer

Kvalifikasjonsgrunnlag. Utvidelse Sentralrenseanlegg Nord-Jæren Totalentreprise M2.0 Filtrering av suspendert stoff

Kvalifikasjonsgrunnlag. Utvidelse Sentralrenseanlegg Nord-Jæren Totalentreprise M2.0 Filtrering av suspendert stoff Kvalifikasjonsgrunnlag Utvidelse Sentralrenseanlegg Nord-Jæren Totalentreprise M2.0 Filtrering av suspendert stoff Innhold 1.0 Orientering: 1.1 Belastning og anleggsforutsetninger 1.2 Entrepriseform og

Detaljer

Vannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214.

Vannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521898 VA-rammeplaner for OPUS Del: Dato: 2009-06-15 Skrevet av: Anders Alstad Prøsch Kvalitetskontroll: Tom Monstad VA-RAMMEPLAN BIRK BARNEHAGE INNHOLD 1 Innledning...1

Detaljer

VEGÅRSHEI KOMMUNE PROSJEKTPLAN FOR OPPGRADERING AV MYRA RENSEANLEGG

VEGÅRSHEI KOMMUNE PROSJEKTPLAN FOR OPPGRADERING AV MYRA RENSEANLEGG VEGÅRSHEI KOMMUNE PROSJEKTPLAN FOR OPPGRADERING AV MYRA RENSEANLEGG Vegårshei 04.01.16 Innholdsfortegnelse 1. MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 2 1.3 Rammer... 3 2. OMFANG OG AVGRENSING...

Detaljer

Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold

Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg. Kristine Akervold Oppgradering av fire avløpsrenseanlegg + bygging av nytt biogassanlegg Kristine Akervold Temaer Avløpsrenseanleggene i Bergen Bakgrunn for prosjektet Hva vi skal bygge Fremdrift Nytt biogassanlegg i Rådalen

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1 Dato: 28.11.2006 Tidspunkt: 15:00 Eventuelle forfall meldes til sentralbordet på tlf 77 18 92 00. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling.

Detaljer

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene?

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene? 15.11.12 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 21.09.2010 kl. 1800

MØTEINNKALLING. Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen. 21.09.2010 kl. 1800 MØTEINNKALLING Plankomitéen har møte i Eiendomsavdelingen 21.09.2010 kl. 1800 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller møtet lukkes i henhold til lov. Saksdokumentene

Detaljer

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg side 1 Dagens anlegg Bygd og satt i drift i 1977 og ble rehabilitert i 1994 Mekanisk/kjemisk rensing basert på etterfellingsprinsippet Avvanning

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAKLISTE ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 25.04.2013 Tid: 13.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/13 11/1017 ISTANDSETTING AV LOKALER PÅ THORESTRØA

Detaljer

Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO FORPROSJEKT. Foreløpig

Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO FORPROSJEKT. Foreløpig Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO Foreløpig Dato 28.02.12 Prosjekt nr. S12018 RAPPORT Tittel: Overhalla kommune Foreløpig Forfatter(e): Finn-Åge Søråsen, Terje Øksnes Prosjektansvarlig: Finn-Åge

Detaljer

Nytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Nytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Nytt avløpsrenseanlegg på Hagelin Presentasjon for driftsassistansen onsdag 11. november 2015 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn for tiltakene 2. Prosessvalg 3. Overføringssystem

Detaljer

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved

Detaljer

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 25.08.2009 Tidspunkt: 08:30

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 25.08.2009 Tidspunkt: 08:30 Utvalg: Formannskapet1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 25.08.2009 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Forfall meldes til sentralbord i Froland kommune, 37 23 55 00, post@froland.kommune.no,

Detaljer

FROLAND KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Følgende medlemmer møtte: Andre fremmøtte: Følgende fra administrasjonen møtte: Formannskapet

FROLAND KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Følgende medlemmer møtte: Andre fremmøtte: Følgende fra administrasjonen møtte: Formannskapet FROLAND KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 30.11.2010 Tidspunkt: 08:30 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Ove Gundersen Medlem KRF Mari

Detaljer

Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet

Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet Vannforeningen Oslo 16.januar 2017 Midlertidige renseløsninger for anleggsvirksomhet Eksempler på praktiske løsninger Halvor Saunes COWI 1 VANNFORENINGEN, 16. JANUAR 2017 Utfordringer i byggefasen Overflateavrenning,

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Sjekkliste for dokumentasjon av minirenseanlegg, anlegg <50 pe

Sjekkliste for dokumentasjon av minirenseanlegg, anlegg <50 pe Sjekkliste for dokumentasjon av minirenseanlegg, anlegg

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/09 07/1371 NYTT MUSEUMSBYGG - AVKLARINGER I FORBINDELSE MED SØKNAD OM STATSTILSKUDD

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/09 07/1371 NYTT MUSEUMSBYGG - AVKLARINGER I FORBINDELSE MED SØKNAD OM STATSTILSKUDD Ordføreren Utvalg: Bystyret Møtested: Rica Hotel Vadsø Møtedato: 30.04.2009 Klokkeslett: 1800 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune 2665 Lesja Deres referanse Vår referanse Vår dato 19.12.2007 2007/2690 461.0 MD Utslippstillatelse for Lesja tettbebyggelse Med hjemmel i 18 i lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.12.2009 Møtetid: Kl. 09.30

Detaljer

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng... NOTAT Oppdragsgiver: Jørgenheia AS Oppdrag: 532812 Dato: 20170601 Skrevet av: Magnus Skrindo Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen NOTAT_VAPLANTRINN III INNHOLD 1 Orientering... 1 2 Dimensjoneringsgrunnlag...

Detaljer

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00

FROLAND KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00 FROLAND KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret1 Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 08.08.2008 Tidspunkt: 15:00 Møteinnkalling Forfall meldes til sentralbord i Froland kommune, 37 23 55 00, post@froland.kommune.no,

Detaljer

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Norsk vannforening Temadag: Energi i VA-sektoren 15. september 2009 Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Arkimedes` pumpe (skrue)

Detaljer