FN-Veteranenes Landsforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FN-Veteranenes Landsforbund"

Transkript

1 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Norske styrker i Afghanistan s. 4 5 Krevende ISAF-engasjement s. 6 Sjefen for Battle Group 3 ser tilbake s. 8 Historisk tilbakeblikk på Gaza s Psykologiske operasjoner s

2 Fra Presidenten Anerkjennelse Igjen er norske styrker i utlandet blitt angrepet. Tirsdag 7. februar ble leiren/hovedkvarteret til det regionale stabiliseringslaget i Meymaneh i Afghanistan angrepet av personer. Igjen holdt norske soldater hodet kaldt og avverget en større katastrofe. siden sist Et mer slagkraftig FN Jeg vil på vegne av alle norske veteraner berømme dere for den måten dere har håndtert denne krevende situasjonen på. Dere har vist en fasthet og profesjonalitet som det står meget stor respekt av. Her høster vi fruktene av godt lederskap, gode militære ferdigheter, holdninger, kulturforståelse, samtrening og godt militært utstyr samt topp militær og politisk oppmerksomhet. Jeg tror de norske veteraner i Meymaneh allerede føler arbeidsgivers store anerkjennelse for den jobben de har gjort. Anerkjennelse fra militære og politiske myndigheter for utført internasjonale oppdrag har ikke alltid blitt opplevd som like stor, aller minst for UNIFILveteranene. Under gjentatte tidligere debatter i Stortinget ble den norske innsatsen i Libanon etterhvert redusert til en økonomisk sak og karakterisert som bortkastet fordi den var for statisk, og ofte ble sett på som et nødvendig onde. Dette var dessverre i en bestemt periode også gjennomgangstonen hos de fleste Forsvarssjefer og Hærens generalinspektører. Med slike gjentatte uheldige uttalelser er det kanskje ikke rart at hjemvendte veteraner følte at deres arbeidsgivere ikke anerkjente deres deltakelse og den gode jobben de hadde utført i en høyintensitetsoperasjon. Denne var atskillig mer krevende enn mange andre operasjoner vi har deltatt i. Endelig skjer det noe positivt. Veteranadministrasjonen er etablert og er i ferd med å bli operativ. På mange forskjellige måter snakkes det om å vurdere behovet for en VETERANLOV. Bare det i seg selv er svært positivt. La det nå bare ikke bli med snakket: Start opp! FNVLF er mer enn villig til å være premissleverandør og proaktiv i hele denne viktige prosessen. Lykkes vi her vil vi blant annet løfte veteranenes anerkjennlelse og stolthet, og det fortjener de virkelig. Har vi råd til å la være? Statssekretær Espen Barth Eide har gitt uttrykk for at FN skal styrkes, både politisk og militært. Regjeringen ønsker en kraftig styrking av norsk innsats overfor De forente nasjoner. Det være seg på den politiske som på den fagmilitære fronten. For mens Forsvaret i 1995 bidro med ca menige og befal i FNoperasjoner, er antall nordmenn ti år senere ca. 40 på samme tid som FN har ca kvinner og menn deployert i fredsoperasjoner i fire verdensdeler. Et histoisk lavmål, kaller ha det, statssekretær Espen Barth Eide men understreker samtidig at FN-satsningen ikke er noen ny politisk kurs. Det skal fortsatt satses på den andre av våre to pilarer i utenriks- og sikkerhetspolitikken, nemlig Nato. ISAF-operasjonen forblir derfor også den nye regjeringens hovedsatsningsområde ettersom denne har et klart FN-mandat. Og nettopp dette er ett av hovedpoengene, at norsk militær deltakelse i operasjoner utenlands har et klart FNmandat forankret i folkeretten. Vi mener også, som den nye regjeringen, at internasjonal orden må bygges på lov og rett, der maktbruk er regulert, i motsetning til å ta seg til rette når enkeltnasjoner finner det for godt. Verdenshistorien er full av eksempler på den slags. FN er selvsagt ikke perfekt, men kan selvsagt ikke bli noe annet enn det Forts. side 24. Odd Helge Olsen Tekst til forsiden: Afghanistan fortsatt viktig. Side

3 KOMMENTAREN Milepælen Forsvarets Veteranadministrasjon ble etablert 1. februar. Vil arbeide for veteranlov heter det i en artikkel på Forsvarsnett samme dag. Og videre; En veteranlov vil være en av de viktigste tingene å jobbe med, fastslår Johan Wroldsen, sjef for personellavdelingen i Forsvarsstaben. Av Lars Reiermark Redaktør og informasjonssjef Lars Reiermark Dette er gode nyheter, for alle veteraner, for FNVLF som forbund og for Forsvarets selv. Grunnlaget synes nå å være lagt for en organisasjon som på Forsvarets vegne vil ivareta våre veteraner. Det er et initiativ som vi hilser velkomment samtidig som vi med glede registrerer de nye toner fra Forsvaret som nå setter fokus på en sak som i så mange år har vært en merkesak for vårt forbund. Som Generalinspektøren for Hæren, Generalmajor Robert Mood sa det ved åpningen, Med denne organisasjonen som begynner sitt arbeid i dag mener vi å gi uttrykk for en ny ånd og noen nye tanker omkring en problemstilling som tidligere ikke ble vektlagt på samme måte. Det er FNVLF enig i, og la det være helt klart: Det er et klart ønske fra vår side om et tett og godt samarbeid med det nye kontoret som vi oppfatter som en permanent organisasjon i Forsvaret etablert for det klare formål å bistå oss i vårt arbeid for veteransaken. Etableringen av Veteranadministrasjonskontoret er i seg selv en kraftig forsterkning av de ressurser som hittil har vært tilgjengelig, og vi ser frem til et tvers gjennom godt og fruktbart samarbeid. FNVLF er også av den oppfatning at vi i og med etableringen av Forsvarets Veteranadministrasjon har nådd et av våre store mål, nemlig at Forsvaret i fremtiden nå skal kunne ta bedre vare på våre veteraner. Da snakker vi om alle veteraner fra internasjonale operasjoner. Veteranbegrepet har som kjent endret seg. I dag produserer vi veteraner hver gang vi sender norsk personell i internasjonal tjeneste. Det er en utvikling som vil fortsette og som bare bekrefter hvor viktig opprettelsen av Forsvarets Veteranadinistrasjon er. FNVLF finner det spesielt gledelig at kontorets oppgaver også vil inkludere hjelp til våre krigsseilere og veteraner fra FNVLF har, som mange vet, alt i mange år praktisert den åpne dørs politikk. Hvis en veteran trenger hjelp og støtte, så spør vi ikke om hvorvidt vedkommende er medlem eller ikke. Nå fører Forsvaret denne tanken videre. Det tror vi så avgjort er et skritt i riktig retning. Det som gjenstår er å skape tillit til organisasjonen blant de enkelte brukere representert ved de mange berørte veteraner. Det kan muligens ta litt tid, ikke minst å gjøre tilbudet kjent, og her vil det så avgjort være opnådde resultater som teller; det burde det ligge til rette for. Hva så med FNVLF? Selv håper vi via Forsvarets Veteranadministrasjon å kunne posisjonere oss ytterligere og bygge ut vår rolle som brobygger mellom den enkelte veteran og Staten representert ved Forsvaret. Spesielt håper vi at det nå vil bli lettere å finne gehør både for enkeltsaker og de større, mer prinsipielle saker som for eksempel en veteranlov. Og la det være sagt, vi gleder oss til samarbeidet! FNVLF ønsker den nye organisasjonen velkommen. Det er langt frem, men godt begynt! FN-Veteranenes Landsforbund Nr ISSN: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob Tlf / Arb.: Generalsekretær: Jon Aabakken Rognerudveien 2 B, 0681 Oslo Mob Tlf. priv.: Tlf. arb.: (priv) (arb) Ansvarlig redaktør/informasjonssjef: Lars Reiermark Tlf Mob Ekspedisjon Jan Steen Tlf Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf Forbundssekretær: Berit Magnussen tlf / Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 0015, Oslo Tlf , faks Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Opplag: Se forbundets hjemmesider: Web-master: Fred Gallefoss Weblishtech Ltd Tlf E-post: Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks E-post:

4 siden sist Et mer slagkraftig FN Forts. fra side 2 som medlemslandene gjør organisasjonen til. Men større reformer er iverksatt de senere årene for å gjøre FN mer strømlinjeformet og effektiv, også på området fredsoperasjoner, der FN-styrker i det 21. århundre har blitt atskillig mer robuste, hva angår mandat som utrustning og løsning av oppdrag. Selv om det fortsatt er et langt stykke å gå for FN, er det likevel få andre organisasjoner som kan inneha rollen både som fredsskaper og gjenoppbygger. Med andre ord, vi snakker om å ha en helhetlig tilnærming, humanitært. militært, politisk og utviklingsmessig i de områder av verden organisasjonen engasjerer seg. Historisk sett er som kjent FN intet særnorsk utenrikspolitisk fenomen i vår del av verden. Stikkordet er Norden, men nye stikkord som NORDCAPS og SHIRBRIG med konkrete samarbeidsformer innen fredsoperasjoner, det være seg i Kosovo, som i Afghanistan hvor Danmark, Sverige, Finland og Norge har samarbeidet i felten i det praktiske dagliglivet i årtier. Men politisk har imidlertid «Nordens stemme», eller «the Nordics» som gruppe vært savnet i FN i de senere årene, ifølge statssekretæren. Derfor blir det også en viktig sak for Stoltenberg II å styrke det fellesnordiske initiativ, som positive endringsagenter, som Espen Barth Eide uttrykte det under et Hammarskjøld seminar i Oslo allerede i november Og er det «to ting» verden virkelig trenger fortsatt, ja så er det vel nettopp endring og positivisme. Leder «Pro Patria» Organ for NROF Vil du bidra til boken om UNEF? Nå kommer en ny bok om UNEF. Pensjonert oblt. Petter Marki har påtatt seg å skrive boken, men trenger din hjelp. Foto: Lars Reiermark Som kjent er det i år 50 år siden Norge sendte de første FN fredsbevarende styrker til Gaza. Nå kommer en ny bok om UNEF som styrken het; United Nations Emergency Force. Nesten norske kvinner og menn gjorde tjeneste i Gaza i tiden og det er historien om dem og oppdraget som nå planlegges å komme i bokform. Forfatteren trenger imidlertid tilgang til personellet selv og deres fortellinger og fotografier. Til alle som mener at de har noe å bidra med, enten i form av historie og/eller bilder som vil bli returnert; ta kontakt med forfatteren. Skriv eller ring; telefon eller epost: eller brev til Linnkjellkollen 14, 4623 Kristiansand S. JØRGENRUD BILVERKSTED AS Tlf: DEKKSPESIALIST SPYDEBERG TLF: Mob. tankbil: FAX: Ved fremvisning av medlemskort får FN/NATO veteraner opptil 40 % rabatt på dekk. Tilbudet gjelder også priser på felg. Ring og snakk med Lars. Follo-Indre Østfold FNVLF

5 Ang nr 1 Hvor og når er dette? Kontakt med leserne Bildet som vises her er hentet fra en av mek troppens utrykning i forbindelse med «Falken». Bildet er tatt sommeren 1981, kont 7. Vognkommandør på 80 (Troppssjefs vogn) er Løytnant Sverre Hagen og etter all sannsynlighet er det Korporal Bjørn Søberg som er vognfører her. Alle vognene ble denne sommeren malt og en gikk over fra å ha UN skrevet med sort skrift mot tidligere i blå. Jeg legger ved bilde av arbeidet med oppussingen av 80, her er det Korp. Hyllmark som foretar maling av løpehjulene. Dersom redaksjonen ønsker å ha ett nytt spørsmål ut til leserne kan det være å spørre om når «meksnora» (blå/sort) ble godkjent for bruk i Norbatt. Svaret her er at snora ble utformet og bestilt av befalet i mek tr/kont 7 under opplæringen på Hauerseter og godkjent av Bn.sjef for bruk ved ankomst til Ebel es Saqi. For øvrig er det ønskelig av dere tar ett initiativ for en samling av Norbat kont 7 og oppfordrer de som måtte ha bilder fra denne kontigenten å legge dem inn på nettsidene til Veterannett. Det er svært lite fra både kont 7 og 8 inne på nettsiden. Med hilsen Sverre Hagen Linerlavn 16, 8200 Fauske Red svarer: Hvis du eller andre vil arrangere en samling for kont VII sommer, så kan forbundet hjelpe til med å legge forholdene til rette for at man eksempelvis kan møtes på Bæreia. Nærmere avtale kan gjøres ved henvendelse til Knut Østboll, tlf: Lars Reiermark, redaktør Veterantreff Kongsvinger Festning Litt forsinket bringer vi foto fra 20 års jubileet for Stabskompaniet i NORBA TTXV i UNIFIL. Da personellet møttes på Kongsvinger Festning oktober 2005, var det mange som ikke hadde sett hverandre siden Vi hadde det topp. Gleder oss til vi treffes igjen Håper da å å med flere, skriver Ida Marie Lerfald fra Alta. Bildet viser fra venstre Thordar A B Åsen, Seim, Geir Laukeland, Lakselv, Ørnulf Bradal, Lena, Paal Arve Sirnes, Sira, Dag Akerhaug, Fjellstrand, Erling Hjelmseth, Oslo, Jaci Lenddel, Fagerstrand, Gunnar Strømmen, Flore, Per Egil Torp, Fagerstrand, Bent Lønrusten, Tynset, Kay Ove Steinsland, Vennesla, John Nilsen, Kristiansand, Oddvar Per HaugsdaL Matredal.1 midten fra venstre; Hans A Methi,Follebu, Inger Evensen Standal, Kristiansand, Ida Marie Lerfald, Alta, Elisabeth Flo, Sundbyfoss og Petter Grønnås, Stjørdal. Foran fra venstre; Roger Sundgot, Ulsteinvik, Olav Sandåker, Jessheim, Morten Hval Stange, Tor Ole Dahl, Tromsdalen. Foto: Knut Østbøll

6 400 nordmenn i ISAF i 2005 Fortsatt sterk norsk tilstedeværelse i 2006 Afghanistan vil også i 2006 være et viktig innsatsområde for Norge, sier Forsvarssjefen, general Sverre Diesen, som selv tilbrakte julen 2005 i Afghanistan i felt. Fra juli til desember 2005 stilte Norge med personell fra samtlige forsvarsgrener til tjeneste i Afghanistan i den FN- mandaterte stabiliseringsoperasjonen - International Security Assistance Force (ISAF). For første gang deltok også personell fra Mannens Kystjegerkommando. AV LARS REIERMARK De enkelte avdelinger fremgår av en oversikt utarbeidet av Forsvaret selv, som også definerer mandatet slik; ISAF-Oppdraget Støtte overgangsstyret i Afghanistan med tanke på sikkerhet og bevegelsesfrihet i Kabul og områdene rundt, og dermed støtte gjenoppbyggingen av landet. Oppdraget bygger på den resolusjon som FNs Sikkerhetsråd vedtok 14.oktober 2003 og som autoriserer utvidelsen av ISAFs operasjoner. Under ledelse av NATO vil enhver utvidelse måtte godkjennes i Det Nordatlantiske Råd, alliansens høyeste beslutningsorgan. ISAF-Mandatet Opprettet etter Bonn-avtalen av 6. desember FN-mandatet kommer under FN-paktens kapittel VII og gjenspeiles i FN resolusjonene 1386, 1413 og ISAF - Kommandoforhold Operasjonene ble iverksatt fra februar ISAF ble underlagt NATOs kommando 11. august Før dette hadde man hhv britisk ledelse, tyrkisk og tysk/nederlandsk ledelse National Contingent Command (NCC) Alle store utenlandsbidrag har en stab for drift og service av de nasjonale avdelingene. I ISAF VIII med kontingentsjef, oberst Tor-Rune Raabye, har denne staben bestått av 27 offiserer med virkefelt innenfor personellforvaltning, logistikk økonomi, samband og etterretning pluss et støtteelement med militærpoliti, prest, presse- og informasjonsoffiser samt juridisk rådgiver med ansvar for alt norsk militært personell inkludert ivaretakelse og sikkerhet og styrkebeskyttelse. For første gang har også personell fra Kystjegerkommandoen deltatt i Afghanistan. Battle Group 3 Dette er en norsk ledet avdeling på bataljonstørrelse som i tillegg til et multinasjonalt hovedkvarter inneholder Telemark Mekinf Coy, den norske stabs- og stridstrenseskadron 5, et ungarsk rekognoseringskompani og et italiensk kompani. Det norske bidraget omfatter foruten mesteparten av staben og et etterretningselement også en kommandoplasstropp med ansvar for samband og drift av hovedkvarteret Telemark Mekinf Coy I ISAF -sammenheng; Norwegian 3 Squadron Dette er en avdeling på ca 109 soldater og befal som har ansvaret for situasjonsbildet i tre politidistrikt i Kabul by pluss et distrikt sør for byen. Eskadronen opererer ved behov i hele ansvarsområdet til Battle Group 3, og kan også operere i hele Kabul provins som reserve for Kabul Multinational brigade ( KMNB) Hæren omgrupperer. Stabs-og stridstrenseskadron 5 Dette er et stabs- og støtteelement i BG 3 med 114 mannskaper. Avdelingen er ansvarlig for samband, sanitret, forsyning og andre former for logistisk støtte til eskadronen og de norske avdelingene. Provincial Reconstruction Team (PRT) I flere av de nordlige provinser er det etablert mindre grupper bestående av ISAF-soldater som sammen med sivile hjelpeorganisasjoner og FN arbeider for å forberede en sterkere tilknytning til provinsene. Norge hadde opprinnelig 24 soldater og befal i byen Meymaneh i Faryab-provinsen. I september 2005 overtok Norge som ledende nasjon for PRT Meymaneh,og antall nordmenn ble økt til

7 Norske dragoner i Kabul tidligere i år; nå omgrupperer vi! Foto: Torgeir Haugard/FMS Theatre Enabling Force (TEF) I forkant av den norske overtakelsen som ledende nasjon for PRT i Nord- Vest, brakte TEFstyrken på 20 soldater infrastrukturen til PRT opp til norsk standard. TEF var i Afghanistan frem til midten av september Styrken var tilbake i Norge i månedsskiftet sept/okt 2005 etter å ha utbedret alt fra bygninger til fasiliteter og kommunikasjonsløsninger for den norske styrken som skal ha Meymaneh som hovedkvarter. Brann-og havarilaget Norges bidrag er på åtte mann fra Luftforsvaret, Avionor og Brannvesen i Oslo og Bergen. Laget har en beredskapsordning ved Kabul Internasjonale Flyplass og samarbeider med personell fra andre nasjoner. Fra 1. mars 2005 fikk sjefen for det norske brann- og havarilaget også ansvaret som sjef for hele brannog havaritjenesten på flyplassen. I tillegg stiller Norge med en nestkommanderende for bakkepersonellet ved flyplassen. Offiserer i internasjonale staber Norge har bidratt,og vil fortsatt bidra med flere offiserer i fellesstillinger. Man finner norsk personell på logistikk-siden på Kabul Internasjonale Airport, i stabsstillinger ved Kabul Multinational Brigade ( KMINB) og i ISAF-hovedkvarteret. Spesialstyrker Fra sommeren 2005 vendte norske spesialstyrker tilbake til Afghanistan for å tjenestegjøre som en del av Operation Enduring Freedom. For å ivareta sikkerheten til det norske personellet, er det et norsk prinsipp ikke å kommentere verken utdanning, materiell, utrustning, taktikk eller doktrinen til spesialstyrkene,-og heller ikke oppgis navn på personellet. Norske F-16 deployerte i februar. Kampflydetasjementet Fra primo februar, nærmere bestemt 12. februar er en norsk flystyrke med fire F- 16 operativ i Afghanistan med en styrke på til sammen ca 90 personer, hvorav 2/3 fra Bodø og 1/3 fra Ørland Styrken vil være stasjonert på Kabul International Airport ( KAIA) nord i Kabul by. Som Aftenposten (Kjell Dragnes) skrev 22. januar; Fire norske jagerflyer er nå klare til å holde oppsyn med Afghanistan i «Operasjon Afghansk Falk» De vil også bli fulgt med argusøyne. Sjefen for styrken sier i et intervju med Aftenposten; «Det er med en viss ærefrykt vi drar avgårde, vel vitende om at dette ikke er øvelse, men at vi skal fly med skarp ammunisjon under oppdraget. Hovedoppgavene blir å kontrollere områdene som ISAF opererer i og innhente opplysninger med bl.a. kameraer, samt virke avskrekkende. Bare det faktum at flyene er på vingene, får eventuelle motstandere til å tenke seg om. Hvis vi kommer tilbake etter tre måneder uten å ha løst et eneste skudd, vil jeg oppfatte oppdraget som vellykket. Det betyr langtfra at det ikke har vært bruk for flyene, poengterer sjefen. Oppdraget er å gi ISAF-bakkestyrker ildstøtte i kritiske situasjoner, men i helt ekstraordinære tilfeller kan det komme på tale å hjelpe den amerikanskledede styrken i Enduring Freedom, men da vil det dreie seg om nødtilfeller. Kabul flyplass er mer utsatt for angrep enn for eksempel Bagram, der Enduring Freedom har sitt hovedkvarter, og av den grunn vil de norske få svært liten anledning til å bevege seg ute i byen, melder Aftenposten, som også siterer styrkesjefen når han presiserer at F-16 flyene, som er helt oppdatert og modernisert, vil alltid ha med seg laserstyrke bomber når de er ute på oppdrag

8 Første skarpe oppdrag til kystjegerne Inngår i nordisk enhet i Meymaneyh i Nord-Afghanistan Som allerede omtalt i nr 1/06 deltar nå også personell fra kystjegerkommandoen (KJK) i våre ISAF-styrker i Afghanistan. Avdelingen ble som kjent erklært operativt i august 2005, og Afghanistan er avdelingens første skarpe oppdrag. I utgangspunktet er det planlagt at oppdraget til KJK skal vare i to til tre år. AV KATRINE GRAMSHAUG/KYSTESKADREN Hovedfokus for dette teamet er hjelp til selvhjelp, slik at afghanske myndigheter skal bygges opp til selv å lede landet. Dette medfører fokus på oppbygging av et fungerende politikorps og en enhetlig nasjonal hær, samtidig som man jobber med å få samlet inn de våpen som finnes blant tidligere krigsherrer, forteller løytnant Stein i patruljeteamet. Gjenoppbygging av landet Mens hovedtyngden av nordmennene befinner seg i Kabul, holder kystjegerne til i Meymaneh nord i Afghanistan. PKT Meymaneh er en multinasjonal styrke bestående av finner, islendinger og nordmenn. Styrken teller totalt 70, herav ca 50 nordmenn. Disse dekker alle funksjoner, alt fra ledelseselement, sanitet og kokker til forsyningstjeneste og patruljeenheter. PRT-ene har som opprag å bidra til gjenoppbygging av landet, og styrken består både av sivile og militære elementer. De militære enhetene er i kontakt med lokalbefolkningen for å skaffe oppdaterte bilder av sikkerhetssituasjonen i landet, og spre informasjon om ISAF og PRT, mens de sivile rådgiverne tilrettelegger og koordinerer hjelpeinnsatsen i området, slik at denne blir fokusert på de mest trengende områdene, forteller løytnanten. Kystjegerkommandoen stiller med både patruljeenheter og stabsoffiserer i styrken. Hver patrulje har sitt faste operasjonsområde, slik at de får best mulig kjennskap til sitt område og de viktigste personer i disse områdene. Tjenesten utføres ved at patruljene reiser rundt og snakker med det lokale politiet, distriktsguvernører og tidligere krigsherrer God lokal kontakt Patruljene ferdes langt vekk fra hovedbasen, og en dårlig afghansk vegstandard gjør at det kan ta tid før unnsetning kan komme frem hvis noe skulle skje. Patruljene må derfor være godt trent for å kunne operere på egen hånd, og kunne ta hånd om seg selv i et nødstilfelle, forteller Stein. Løytnanten forteller at patruljene jevnt over blir godt mottatt- Når patruljene kommer til en landsby blir vi fort dagens midtpunkt. Folk flokker seg rundt oss, og de fleste har mye å fortelle. Det er viktig for patruljene å ha en godt forhold til de lokale og mye av kontakten går ut på å fortelle hva styrken er og hva jobben innebærer. På denne måten holdes misforståelser unna, og vi får gitt et realistisk bilde av hva vi kan bidra med. Trent for det verste Før oppdraget startet, gjennomførte Kystjegerkommandoen en oppsetningsperiode hvor det ble fokusert på både enkeltmannsdisipliner, som avansert førstehjelp og skyteferdigheter i tillegg til kulturforståelse og samtaleteknikk. Vi har brukt mye tid til å sette oss inn i de lokale forhold. Mye av treningen dreier seg om «worst case» trening, slik at man er i stand til å møte uventede situasjoner, både som enkeltmann og som patrulje.- For oss som er vant til å operere ut fra en gummibåt eller en stridsbåt, ble Provincial Reconstruction Team (PRT) PRT er små enheter bestående av militære (ISAF eller koalisjons-) styrker og sivile aktører (FN, lokale eller internasjonale hjelpeorganisasjoner). I det nordlige Afghanistan har ISAF hoved-prter i byene Kunduz og Mazare- Sharif, med mindre enheter spredt over de nærliggende provinsene. Provincial Reconstruction Team jobber med å kartlegge samfunnene i provinsene, vise tilstedeværelse og informere lokalbefolkningen om valg og andre viktige hendelser. PRT er en viktig institusjon i arbeidet for avvæpning av milits, bekjempelse av narkotikavirksomhet og svekkelse av makten til regionale krigsherrer. PRT Meymaneh er en underavdeling av den britiskledede PRT Mazar-e-Sharif. PRT Meymaneh består av omtrent 70 ISAF-soldater fra henholdsvis Storbritannia, Finland og Norge. Norge har bidratt i PRT-sammenheng siden sommeren september 2005 overtok Norge som ledende nasjon for PRT Meymaneh. Antallet norsk personell i avdelingen økte til 49. Meymaneh er en liten by i Faryab-provinsen, som grenser mot Turkmenistan. Byen ligger på 800 meters høyde. Sikkerhetssituasjonen i området er rolig, og rapporter tyder på at ISAF-soldatene tas godt imot blant innbyggerne. KILDE: Forsvaret De siste nyheter og soldatenes egne bilder fra Meymaneyh på forbundets hjemmesider også bruk av kjøretøy en ny og viktig del av treningen, sier løytnanten. Tross vårt beskjedne antall er patruljen godt bevæpnet, og vi bærer våre våpen på en slik måte at de i seg selv ikke er provoserende, men likevel godt synlige. Når så nysgjerrige afghanere spør om våpen, er vi ikke beskjedne når vi skal fortelle om kapasiteten, slik at ryktene går og skaper oss et visst mentalt overtak, forteller vår anonyme løytnant

9 Med fokus mot nord Fokus for den norske ISAFstyrken er i ferd med å dreie mot nord i landet. Det blir en krevende utfordring, sier generalmajor Kjell Grandhagen som var i Aghanistan rett for årsskiftet. AV JAN HARALD TOMASSEN, INFOAVD HÆRENS STYRKER FOTO: BERNT LOCKER, HÆRENS STYRKER Det aller meste av den norske ISAFstyrken som i dag har tilhold i hovedstaden Kabul, skal i løpet av vinteren være på plass i den nordlige del av landet. Forarbeidet i Masar-E-Sharif begynte allerede høsten Denne endringen av fokus er en viktig videreutvikling av ISAF-styrkenes arbeid. Dette innebærer at man i løpet av et par år vil ha hele det afghanske territoriet under kontroll, forklarer Grandhagen. Utvikling Sjefen for Hærens styrker forklarer at ISAF-styrken fortsatt vil ha sterkt fokus på å bidra til oppbyggingen av nasjonale institusjoner, også utenfor hovedstaden Kabul. Et fokus mot områdene i nord i landet betyr ikke at alle problemer i Kabul er løst, men at det er andre land som overtar der. Vi sender en del av Telemark Bataljon til Masar-E-Sharif, og det er en avdeling som egner seg meget godt for denne nye oppgaven. Men det vil selvfølgelig være et tett samarbeid med andre nasjoner som jo også har avdelinger i området, sier han. Krevende Grandhagen føler seg trygg på at de norske mannskapene vil løse oppdraget, men legger ikke skjul på at det er store utfordringer. Vi snakker om et område som ligger en times flytur fra Kabul, og der deler av Himalaya må krysses. Det legger begrensninger på for eksempel hvilke flytyper som kan benyttes, forklarer generalen og understreker at det er logistikk i alle former som vil være den største utfordringen i forbindelse med etableringen i nord. Det gjelder alt fra etterforsyninger av brennstoff, mat og ammo til sanitet. Vi er ikke alene Grandhagen, forklarer at dette naturligvis ikke bare er et norsk ansvar, det er også en oppgave for NATO å sikre de nødvendige kapasiteter Norge er jo ikke alene i dette området, sier han, og forsikrer om at Hærens styrker i samarbeid med Fellesoperativt Hovedkvarter (FOHK) vil gjøre alt som er mulig for å legge ting best mulig til rette for at etableringen i nord skal bli gjennomført på skikkelig vis og at oppdragene kan løses. Etableringen i Nord-Afghanistan er krevende, sier sjefen for Hærens styrker, generalmajor Kjell Grandhagen (barhodet) under sitt besøk i området for årsskiftet

10 6 fine måneder i Afghanistan Forfatteren tjenestejgorde i Afghanistan i første halvdel 2005 som sjef for den andre rotasjonen av det som heter Battle Group 3/Kabul Multinational Brigade. Etter å ha tatt over etter daværende oblt. nå oberst Yngve Odlo i januar, ga han i juli 2005 avdelingen videre til oblt Rune Sørra. Artikkelen er sakset fra og bringes i forståelse med Fokus, organ for KBS. AV OBLT JON MORTEN MANGERNES Oblt Jon Morten Mangersnes, sjef Battle Group 3/Kabul Multinational Brigade januarjuni 2005 Fra januar til juni 2005 tjenestegjorde jeg i Afghanistan hvor jeg var sjef for en multinasjonal bataljonsstridsgruppe på vel 500 kvinner og menn. Min avdeling var den andre rotasjonen av det som heter Battle Group 3/Kabul Multinational Brigade. Jeg tok over i januar 2005 etter daværende oblt, nå oberst Yngve Odlo. 1. juli 2005 ga jeg avdelingen videre til oberstløytnant Rune Sørra som skulle være sjef for avdelingen frem til avslutningen på oppdraget i Kabul i januar Avdelingen og ansvaret I starten bestod avdelingen av en norsk stormeskadron, et belgisk fallskjermjegerkompani, et ungarsk oppklaringskompani, en norsk etterretningseskadron og en bataljonstab sammensatt fra de tre nasjonene. Etter en tid ble det belgiske kompaniet erstattet av et tyrkisk infanterikompani, og et latvisk eksplosivrydder lag kom i tillegg. Arbeidsspråket var engelsk, noe som selvfølgelig var en utfordring. Som avdeling hadde vi ansvaret for patruljer og tilstedeværelse i store deler av Kabul sentrum og vestre og søndre deler av byen og provinsen med samme navn. Området er forholdsvis stort og strekker seg fra vel 1500 m.o.h. til 2500 meter over havet med en befolkning på rundt 1.5 millioner. Mye av tiden vår brukte vi på fellesaktiviteter med våre afghanske sikkerhetspartnere, politiet og hæren. Felles patruljer, trening og opplæring var viktige deler av oppdraget vårt. I tillegg jobbet vi aktivt med å bli kjent med og forstå vår del av byen best mulig. Det var i seg selv en spennende og meget utfordrende oppgave der alle hadde sine oppgaver og bidrag. Gjennomføringen av oppdraget Det var et privilegium å få være sjef for en avdeling av denne typen. Åpenbart har avdelingen visse tempobegrensninger i form av at den er satt sammen av så vidt ulike nasjoner, og depboyerer uten forutgående samtrening. Men disse ulemper oppveies etter min vurdering langt på vei gjennom bevisst bruk av de ulike underavdelingene, oppdraget karakter som et lav tempo oppdrag (uten å vikle meg inn i diskusjonen om intensitet) og den ikke helt uvesentlige observasjon at det var 3-4 europeiske hovedsteder som hver dag fulgte avdelingens liv med oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten kan selvfølgelig ikke omsettes i et patruljeprogram for en sektor i Kabul eller brukes til å respondere på en hendelse. Men for meg som sjef var det av stor betydning den tillit jeg som norsk offiser var gitt, uten nevneverdige begrensninger, å ha ansvar og myndighet til å kunne bruke avdelinger fra 3-4 nasjoner til å løse oppdrag. Og det gjorde vi, hver dag; Ute på gatene, alene eller sammen med våre afghanske partnere. Forholdet til sivilbefolkningen Den mottakelse vi fikk, og fortsatt får, er verd en hel artikkel i seg selv. Den gjør opp i bøtter og spann for dager og uker vekk hjemmefra, for støvet, for varmen og for kulden og snøen sist vinter. Bamseklem fra en politisjef, den gode samtalen med en trofast lærer som under svært enkle forhold underviste afghanistans fremtid, ungene. For et syn. Bokstavelig talt 1000-vis av unger i gatene på vei til skolen i tidlige morgentimer. Gleden ved å lære, leken, smilene, jentene med det karateristiske hvite skautet. Alt dette sammen med representantene for det internasjonale samfunnet som gang på gang understreker hvilken betydning stabilitet og sikkerhet i Kabul har for Afghanistans utvikling. Og, ikke minst; Hvilken avgjørende rolle ISAF-soldatene spiller for denne sikkerheten i seg selv og som partnere for afghanerne. Disse inntrykkene og mange flere har jeg og mine med oss tilbake som positive og gode bilder i våre egne private album. Det er også, ikke merkelig, både lukt og lyd koblet til bildene som farer fordi på netthinnen. Men det er ikke bare smil. Det er fortsatt noen få i Afghanistan som ser sin posisjon truet av det som skjer, eller som av andre årsaker ikke ser på vestlig tilstedeværelse i landet med blide øyne. Men jevne mellomrom blir vi minnet om nettopp dette gjennom angrep på sivile og soldater. Min takk går til de flotte soldatene som jeg fikk lov til å være sjef for der ute i vel 6 måneder, til staben min som jobbet hardt og målrettet for at vi skulle kunne løse oppdraget vårt og til dere der hjemme som hver dag husket å oss. Enten fordi en av de nærmeste var der eller fordi du har tatt på deg den oppgaven det er å holde norske soldater frem for Gud i bønn

11 Vil du feriere i Kristiansand? Fra gågata. Foto: Frank Dahl Kristiansand og omegn FN/Nato Veteranforening har 8 hybler med eget bad og toalett til leie for FN/Nato veteraner. 2 hybler deler kjøkken. Vaskeri og TV-stue disponeres fritt av leietakerne. Alle kjøkken er fullt utrustet med dekketøy. Forespørsler og bestillinger kan skje til tlf eller pr. mail til

12 Historisk tilbakeblikk Fra tjenesten i Gaza på 1960-tallet Danor-bataljonen var et enestående eksperiment som viste at to land godt kan samarbeide både innad og utad i forhold til andre lands styrker uten at verken dansker eller nordmenn behøvde å gi avkall på sin nasjonale egenart. Det vet alle vi som tjenestegjorde der. Bataljonen ble i alle år oppfattet som det den var, en dansknorsk fellesstyrke. Bataljonen var stort sett hele tiden oppsatt med tre danske og to norske geværkompanier med et stabskompani som i hovedsak var norsk, bortsett fra sambandsavdelingen, som bestod av en dansk tropp minus, signal delingen. Sterkest ga utslaget seg ved de store sportsbegivenheter da dansker og nordmenn stod skulder ved skulder, som den gang da vi slo Brazil i det internasjonale UNEF-mesterskapet i fotball. AV LARS REIERMARK Dagligliv i A/O Mange ensformige vaktoppdrag. Hvit stein hytte eller blikkskur med FNflagg, inderuniform, blå hjelm og Garand gevær var hverdagen for de fleste. Her fra Danor Bn XXI 66/67 med 96 Svendsen (Leif Gunnar) fra Sandnes tilhørende Coy 1, 3 tropp på OPvakt i ørkenen mot Asgard. Foto: Privat Bataljonen lå hele tiden i første linje, tett opp til «Blue line», med hovedvekten i nord mot grensen til Israel og med et kompani i Rafah, sør i Gaza-stripen. Avdelingen var kommandomessig direkte underlagt UNEF HQ med vekselvis dansk og norsk bataljonssjef. Både danske og norske avdelinger var blant de første som landet i Egypt og dette kom til å prege bataljonen. Elementer av bataljonen var blant de første som rykket inn i Port Said og senere i Gaza by. En jeep med to norske offiserer fra stabskompaniet var likeledes de første FN-soldater i Gaza by natten før Israel trakk seg ut av området. Daglig liv i A/O Allerede fra starten ble samarbeidet mellom dansker og nordmenn meget godt. Bataljonen opparbeidet seg fra første stund et ry som det ble tradisjon å føre videre. Stikkordene var litt flåsete sagt «først og best». Bevoktning av den såkalte demarkasjonslinjen (Armistice Demarcation Line eller ADL) mellom Egypt (Gaza) og Israel kom til å bli hovedoppdraget. Linjen eller grensen, var enten markert med en plogfure i terrenget eller stolper i de områder som var sandyner. DANOR-BN hadde ansvaret for bevoktningen av ADL i den nordlige delen av Gaza-stripen, både på landssiden med hovedveien mot Israel og der hvor ADL gikk ut i Middelhavet. Den del som bataljonen hadde ansvaret for var ca 20 km, hvorav 78 km ørken. Resten av linjen var delvis bar eng og delvis busker og kratt, men også store fruktplantasjer., Periodevis hadde bataljonen også ansvaret for vaktholdet i Sharm el Sheikh på sydspissen av Sinai ved innløpet til Akaba. Den gang var det ikke noe luksushotell slik som i dag, kun en forblåst slette som tjente til flyplass. Ved enden av flystripa stod det et skur med et skilt hvor det stod «Welcome to Sharm». Jeg husker første gang på inspeksjon, så landet vi med en canadiske Caribu. Skiltet kastet ikke engang skygge. Eneste skjul var under flyvingen, og temperaturen lot seg omtrent ikke måle, men varmt var det! Andre vaktoppdrag var importhaven i Port Said med de store forsyningslagre, flypersonellets leir i Marina ved El Arish og i Rafah hvor forsyningsavdelingen, bl.a. UNEF Hospital var forlagt i et tidligere britisk base- område. Andre mer trivielle vaktoppdrag var døgnvakten ved QM (Quarter Master) Stores/Gaza, dvs det lokale forsyningslager for FN, ikke bare UNEF, i Gaza by. Denne vakten ble vanligvis dekket av et dansk-norsk vaktlag med norsk korporal som vaktkommandør, og ga mannskapene og inspiserende befal ikke annen fornøyelse enn et glimt av den synd som er knyttet til verdens eldste yrke og som også den gang utfoldet seg i Gazas gater etter mørkets frembrudd. De mange vaktoppdrag var ensformige selv om de varierte noe. For å gi befal og

13 Sanitet og hygienetjeneste. På fritiden hjalp vi også de lokale beduinere med førstehjelp mot diverse skader, råd og dåd spesielt kvinner og barn. Det var da viktig å vise god takt og tone overfor kvinnene hvor samtalene helst skulle gå via mannen eller med hans tillatelse. Foto: Gunnar Svendsen. mannskaper en viss form for avveksling, så roterte man de enkelte tropper innen de enkelte kompanier, slik at alle tok sin del av oppgavene, samtidig som man måtte passe på at man stadig hadde lokalkjente folk i de enkelte deler av bataljonens teig. Oppgaven var å hindre overskridelser av ADL innen bataljonens område, samt kontrollere trafikken på Gaza-Askalon veien, som var den eneste veiforbindelse som var åpen mellom Egypt og Israel. Grunnleggende disipliner Fra troppsleirene ble det hver dag satt ut observasjonsposter (OPer) som gjorde det mulig med sammenhengende observasjon/overvåking av hele demarkasjonslinjen. Postene lå ofte ensomt til og lang fra hverandre og det skjedde lite i området, i hvert fall på dagtid. Dagvaktene var varme og ofte kjedelig. Desto større var muligheten for soltjeneste og med muligheter for studier for den som hadde ork til det. At det skjedde lite var egentlig bekreftelsen på at vaktholdet var effektivt og at UNEF løste sin oppgave. Om natten ble postene trukket inn og erstattet med nattpatruljer på lagsnivå mellom de enkelte troppsleire. Patruljetjeneste med og uten bakhold, var uten tvil både den alvorligste, viktigste og den mest krevende tjenesten i UNEF. For en mest mulig effektiv tjenesten tok DANOR Bn i bruk patruljehunder, noe som også ga en preventiv virkning. Forholdet til befolkningen var I Gaza generelt godt, med noen få unntak. Dette gjenspeilet seg i bataljonens bruk av våpen. Til tross for et par skarpe episoder natterstid, var det meget få skyteepisoder. Derimot, når det gjaldt å holde orden var de to ting som bestandig virket, Garand med bajonett i høy ferdigstilling og hund. Vaktholdet om dagen og patruljetjenesten om natten var de grunnleggende disipliner innen DANOR- bataljonen godt støttet av de mange spesialister i stabstroppene, så som sanitet, samband, ingeniørsoldater kokker og sjåfører. Sanitet- og hygienestjenesten Landet og klimaet krevet den ytterste påpasselighet med hygien. Største utfordring var varmen og den store smittefare som spesielt fluene representerte. Nok rent vann til både håndvask og kroppsvask kunne tidsvis være et problem som ble søkt løst ved en daglig vannvognstjeneste basert på kjøring av tankvogner med vann til de enkelte troppsleire. Relativt mye tid gikk med til å holde seg selv, sine uniformer, sitt forlegningssted og sin leir i orden til enhver tid, men dette var effektiv tid. I noen leire hadde man arrangert seg med sivile «boyer» eller «batmen» som for en latterlig liten sum penger tok seg av indretjenesten, samt kontraktører som tok hånd om tøyvasken noe som igjen resulterte i to sett rene og stivede uniformer av type «Indian bush» per dag. Og betalingen? Ja, I begynnelsen av 60 årene var standard betaling for en batmans tjenster i egyptisk pund ( kr 16.-) pr mnd. De skandinaviske land hadde etter tur ansvaret for sanitetstjenesten ved UNEF. Norge hadde allerede fra starten satt inn et sanitetskompani, og-hadde ansvaret for UNEF Hospital fra årsskiftet 1958/59 til 7. mai 1963 da Sverige overtok. Grunnleggende disipliner. Daglig patrulje langs ADL mars De unge soldatene er fra v. Svein Belsvik fra Hegra og Stein Bjerli fra Bardu. Foto: Privat Fritid og permisjoner Fritiden var preget av sport og idrett, spesielt håndball og fotball, men også løp og friidrett samt av alle ting, tennis! Idrettsmiljøet var preget av det store årlige gjennomgående arrangementet; UNEF-mesterskapet i de forskjellige idrettsgrener inkludert skyting med gevær, pistol og MP, og vi var ikke bestandig blant de dårligste. Faktisk tok nordmennene førsteplassen i flere idretter, men et gjeveste var likevel da et kombinert dansk-norsk lag ledet av bataljo- Forts neste side

14 Fritid og permisjoner. 1. Nyttårsdag bading på stranden i Gaza, den såkalte UNEF-beach. Gjennomført full neddykking kvalifiserte til medlemskap i «Isbjørnklubben» Inderne stilte som vanlig (4 th Indian Guards) opp med musikkorps i røde våpenkjoler og de lokale himlet med øynene og ristet på hodet. Foto: Gunnar Svendsen. Forts fra forrige side nens S-3, daværende major Erling Strøm slo Brazil i fotball! Fritiden tilbrakte vi likevel oftest på sandstranden som går langs hele Gazastripen, en praktfull med farlig strand med flott vann men med en sterkt undervannsstrøm. Spesielt var stranden rett ut for selve Gaza by med FNs klubbhus et populært sentrum for bading og svømming på Gaza beach, med stor aktivitet og godt besøk stort sett året rundt med unntak av en ganske kort periode midtvinters. Inkludert en meget viktig del av strandtjenesten var hva vi den gang kalte «spotting», dvs vi «så på damene» der de passerte i alle forskjellig alder, type og kulører. Ikke minst sekretær delen av UNEF-HQ bidro her daglig med sin del av det kvinnelige innslaget, men det ble meget sjelden til noe mer enn bare å se. Det var i det hele tatt få sivile atspredelser utenfor leiren Ingen dans, bare noen få restauranter og tre kinoer. Man kunne treffe kvinner, men var det i all ærbarhet ved aftensangen i kirken på byen kristelige hospital. Det hele var meget uskyldig. Men, ikke alle hadde sangstemme, og mange hadde en som venter der hjemme eller man syntes kanskje ikke at man var god nok i engelsk til å konversere en gruppe unge kvinner under oppsyn av en eldre nonne. Da ble til at man heller ble en smule kulturell. Man søkte til blomsterparken, pottemakeren, teppeveveren og basarene som alle var verd et besøk, alt mens man forsøkte å feste mest mulig til kameraet. Amerikanske sigaretter var hard valuta, og sølv både i form av smykker og gjenstander kunne kjøpes etter vekt. Såkalt underholdning på fritiden fant man egentlig best innenfor de enkelte leirområder, med filmforestillinger, aviser og bøker, grilling og lite mer. Noen få hadde radio, som oftest av typen «Kureer» som i hvert fall kunne ta «Sending til våre sjømenn i de fjerne», der fikk vi i hvert fall nyhetene. Så var det permisjonene, eller på vårt språk, «leave». Av leave var det to typer; Litt avhengig av årstidene (sommer /vinter) gikk uke turene enten til Cairo eller til Beirut hvor UNEF hadde sine egne «leave-centre» med velferdsoffiserer som igjen kunne tilby hver sine «alti-ett program» Her kunne permittentene bo og spise gratis en visst antall dager. Transporten til og fra var også gratis og hotellene som sto til disposisjon var ofte gode sivile hoteller. Egentlig alt sammen utmerket, men det var også mulig å se noe av «Det Hellige Land». Da gikk turen til Jerusalem med UN- flight fra vår egen, lokale flyplass «Davies Field» på jordet rett nedenfor DANOR BN/ HQ på Hill 88. Jerusalem var den gang en delt by, og alle de bibelske steder lå i Jordan. Selv om den enkelte selv måtte betale for disse turene, så var det likevel bare småpenger, og slike permisjoner ga både utsyn og vidsyn. Som en soldat på en slik tur sa det mens vi sto på høydene utenfor Jerusalem «Det er rart, men det er lettere å tro her nede enn der hjemme». Slik var det kanskje med flere og turene var populære i en verden full av interessante, kulturhistoriske og religiøse minner og tradisjoner. Litt om klima, folk, takt og tone Klimaet i Gaza-stripen var den gang som nå, gjennomgående meget godt, men ikke på noen måte tropisk selv om det var varmt. Det var mer snakk om en jevn Middelhavstemperatur uten de store svingninger som forekom inne i ørkenen. Fra april til august faller det nesten ikke regn. Fra israelsk radio hørte man daglige værmeldinger «Hot and dry». Vinteren var mer ustabil, kjølig, men aldri direkte kald, men med kraftige regnskyll, lyn og torden. Tørre daler, såkalte wadi, ble hurtig fylt med vann og noen steder raste veiene ut. Som en sa det; «Nesten som på Vestlandet!» Noen av våre forsøkte seg i det små som bønder og hagebrukere for alt hva man puttet i jorden kom hurtig opp igjen. Noen steder dyrket mannskapene mais, andre steder benyttet man anledning til å

15 anlegge grønne plener rundt forlegningene. De mange appelsinplantasjer ga ofte en velkommet tilskudd til kostholdet. I Gaza-stripen møtte vi et folk som på de fleste områder, det være seg det sosiale, religiøse og språklige felt er vesenforskjellige fra oss. Ikke dårligere eller underlegne, bare annerledes og med en holdning man bare finner hos et kulturfolk. Det vi oppfattet som mangel på organisasjon og effektivitet, inkludert innpåslitne selgere og tiggere, ga ofte et skjevt førstegangsbilde. De fleste av oss fikk med seg at deres interesser, kultur etc er nok annerledes enn vår, men de har noen dyder som vi godt kan ta etter. Vi møtte for det første et gjennom edrulig folk; Å opptre beruset var dyp skam, både for den enkelte og for familien. Folk hadde riktignok en noe gammeldags kvinnesyn, med for eksempel. en uhyre streng seksualmoral, men det var sikkert nødvendig. Bare det å se på en lokal kvinne ble regnet som umoralsk. En tilnærming til det såkalte svake kjønn var ansett som høyst upassende, og kunne utløse raseri og uroligheter. Tilslørede kvinner var for år siden vanlige i gatebildet og det var kvinnene som arbeidet på markene. Fotografering av kvinner og barn skulle man passe seg for. Ingen likte «det onde øyet». Forholdsordre til alt UNEF-personell var derfor å opptre med ro og verdighet under nær sagt alle forhold, være forsiktig med fotografering og ikke tukle med lokale kvinner. Men rett nok, vi beveget oss i lokalsamfunnet og gjorde våre refleksjoner. For eksempel var blodhevn et reelt begrep som vi måtte forholde oss til hvis en av våre enten av vanvare eller på annen måte kom i skade for å drepe eller skade noen av de lokale. Vi registrerte også at motsatt kvinner og barn, så satt mennene daglig sammen i grupper og enten samtalte eller drakk kaffe eller var opptatt med bøker eller spill. Et vanlig syn var derimot unge menn som gikk etter veiene med en bok i hånden opptatt med å lese. Kunnskap var helt klart makt, eller i det minste kanskje adgangstegn til et universitet i Egypt? En avtale avgjordes på samme måte som i Hallingdal, med et handslag. Et ord var et ord og en mann var en mann. Gjestfriheten var stor, og under teltduken ved bålet var man under vertens beskyttelse. Etter en stund sluttet vi å undre oss over at kvinnene spise for seg og først etter at mennene hadde spist seg ferdige. Ved besøk hos lokale ble det også for oss naturlig at alle forsynte seg med hånden fra sammen fat og alle var fornøyd. Personlig lærte jeg mye om et folk jeg kom til å holde av, og jeg lærte sogar å spise grillet geit, men hadde vanskeligheter med å få ned selve øyet. Jeg kom, som mange andre nordmenn, til å sette pris på dette folket vi møtte i Gaza; for deres naturlige vennlighet, holdning og kultur samtidig som jeg som de fleste nordmenn også følte inderlig med i deres skjebne. I Gaza-stripen var det den gang nokså nær ca halvparten (ca ) av de da palestinske flyktninger: De var henvist til å leve på matrasjoner fra FN, basis 1500 kalorier daglig. Dette førte naturlig nok til at det gjennom årene ble organisert flere hjelpe- og innsamlingsaksjoner blant UNEF-personell, bl.a. innsamling av penger for bygging av barnehager. Det mest kjente her hjemme er likevel blant mange andre prosjekter, antagelig det norske hjelpetiltaket (hospital/skole) for unge kvinner (1964) hvor vår eminente artist Wenche Myhre var en glitrende norsk ambassadør, det huskes. God disiplin og god militær holdning ga respekt. Med hånden på hjertet, vi var en stolt avdeling på samme måte som vi i dag er stolte veteraner. Foto: Tor Mathisen

16 Viktig med fø Lise Løwe arbeider både med enkeltmennesker og organisasjoner som ønsker en bedret selvutvikling og som har vonde opplevelser eller er i krise. Undervisning, kurs, seminarer foredrag og veiledning for fagpersoner er noe av det som forfatteren og firmaet «Senter for Vekst og Samhandling» arbeider med. Samarbeidspartnere er advokater, leger, psykiatere forskere og humorkonsulenter. Ja, du leste riktig, det er ikke snakk om husmorkonsulenter men humorkonsulenter som hjelper den enkelte eller selskaper med debriefing etter ulykker, veiledning spesielt lederfokus, enten det gjelder å gjøre ting bedre eller rett og slett å overleve. AV LISE LOWE Siden 1998 har jeg drevet med behandling av Post Traumatisk Stress Forandringer hos mennesker som strir med vonde og smertefulle opplevelser og minner. Det er mange forskjellige varianter av fysiske og psykiske symptomer på dette temaet. Kan komme tilsyne som mye og voldsom aggresjon, smerter i kroppen, sterk fortvilelse, rare og uforklarlige reaksjoner på små hendelser, forskjellige grader av depresjon, angst for veldig mye, vanskeligheter i forhold til ektefelle, barn, foreldre, arbeidsgiver etc. Mange strir med flashbacks gjenoppleving av smertefulle situasjoner på natt og lyse dagen og tror de har blitt gale. Flere lever som «trykkokere» i det daglige og venter på at de skal «eksplodere», mens andre er helt tiltaksløse/sengelggende og mangler all energi. Kjennetegn for de fleste, er at hjernen har «koblet ut» de klarer ikke å tenke fornuftig. Å skille mellom PTSD, Post Traumatisk Stress Disorder på norsk PTSF hvor F står for forandring og Kompleks PTSF er viktig. PTSF er en akutt tilstand som manifisterer seg i løpet av en fem måneders tid, mens Kompleks PTSF er et kronisk trauma som defmeres etter denne tid og som kan stå i åresvis. Selv for de som har vært plaget i mer enn ti år, er erfaringene at det er aldri for sent å investere i et bedre liv. Kompleks PTSF er en tilstand som kan beskrives som en trykk-koker som har «godgjort seg» og som skaper mange og varierte fysiske og psykiske plager. Mange går til legen sin med smerter og diffuse ubehag i kroppen, går gjennom massevis av undersøkelser og behandlinger uten resultater og det viser det seg å være en underliggende PTSF. Trykk-kokerbegrepet ser vi altså der hvor det ligger andre ting å trykker under, f eks smertefulle hendelser fra tidlig barndom eller annet opp gjennom årene. Det siste begrepet innenfor temaet er utmattelsesdepresjoner. Senter for Vekst og Samhandling jobber ut i fra tanken om at mennesket er summen av det livet de har levd, på godt og vondt. Vi har ikke fokus på diagnoser, men det er overordentlig viktig å skille mellom «høna og egget» for at den enkelte skal fa riktig behandling og ivaretagelse. Er det viktig å rydde opp ifølelser? Hva har egentlig skjedd i det enkelte menneskets liv? Hvorfor interessere seg for dette temaet? Jeg vokste opp med nær families krigserfaringer, noe som la grunnlaget for en dyp interesse for hvordan mennesker lever med sine traumer. I mange år jobbet jeg som akuttsykepleier og opplevde da over en kort periode at åtte kolleger tok sitt eget liv uten at omgivelsene hadde oppfattet signaler på at noe var galt. Dette fikk meg til å innhente kunnskap om effektene av stress, krise- og krigsopplevelser, og bestemte meg for å utdanne meg som behandler for å møte mennesker i krise og skape en forandring som kanskje kunne tenne gnisten til et nytt liv. Jeg er også utdannet innenfor HMS helse, miljø og sikkerhet, har sett arbeidslivet på innsiden og også gjort mine erfaringer i forhold til PTSF der. Det er en generell manglende kunnskap i vårt samfunn om temaet, og av den grunn, tror jeg en manglende evne til å håndtere symptomene. Erfaringene mine viser at den beste effekten hittil, har vært en blanding av kognitiv samtaleterapi, NLP-teknikker hvor en arbeider med bilder, farger, lyd, smak og undervisning om det å være menneske. Erfaringsbasen omhandler 2603 mennesker fra følgende bakgrunner: 1. Mennesker i arbeid som utsatte dem for uforutsette og vonde hendelser i forhold til liv/død. Redningspersonell generelt, bla. politi, branntjenestemenn, ambulanseansatte, leger, sykepleiere, FN-og Natopersonell, flyvere, advokater osv. 2. Mennesker som var blitt utsatt for ekstreme hendelser, f.eks ulykker, trusler osv. 3. Pårørende, kollegaer, arbeidsgivere til nevnte grupper ovenfor

17 lelser 56 av disse var menn og kvinner som har vært i Unifil-tjeneste, som var uttalt suicidale, og som ikke opplevde å få hjelp noe annet sted: «det er ingen som forstår meg, jeg blir ikke respektert for det jeg har opplevd eller det som skjer med meg nå», var et utsagn som gikk igjen. Hovedinntrykket fra mennesker i Unifil-tjenestesom har oppsøkt meg, var at de var godt motiverte for FN-og Natotjeneste, fremsto som lite belastet med negative hendelser før oppdraget(ene). Generelt for erfaringsbasen var manglende kunnskap om det å være menneske, vonde barndomsopplevelser var lagt lokk på, vanskelige relasjoner til far eller mor eller mangel på andre viktige basiselementer som legger grunnlaget for trygghet og respekt. Før de kom til meg, hadde det ikke vært noe i livet deres som hadde gitt de kunnskap om menneskets psykiske verden. Det hadde heller ikke vært forståelse for eller vilje til å søke kunnskap om det. Typiske trekk var: Følelser er et «ikketema» Forståelsen av å være summen av det livet vi har levd - fra vi ble født og til den vi er idag var fraværende. Opplevelsen av å være gal var generelt forsterket av egne og samfunnets normer/regler. Flere hadde reist ut i tjeneste for å komme vekk fra problemer, slik at når de kom hjem, ble det nye problemer på de gamle som var der fra før. Mange opplevde situasjoner i tjeneste som fremkallte stressreaksjoner som trussel, angst, tap, sorg, ansvar, skyld, følelsen av å ikke strekke til. Dette ga etterhvert som tingene ballet seg på: KAOS - følelser Opplevelsen av TOMHET Manglende TILHØRIG- HET En forsterket negativ sirkel. Kreftene gikk til å skjule «elendighetene» for omverdenen og mestringsevnen var sterkt nedadgående. Resultatet var en stor ensomhet. Mange ruset seg ofte for å kunne leve med seg selv og flere hadde fatt beroligende puller valium/stesolid av legen sin eller lykkepillen, uten noe annet tilbud f. eks samtalebehandling. Pårørende: Jeg har sterke og gode erfaringer med å trekke inn ektefelle, barn, foreldre mor og far, eller venner og kolleger. Politiet: Har også fatt positive tilbakemeldinger fra politiet som erfaringsmessig slipper å være med på å forsterke det vonde med tvangsinnleggelse eller annen nedverdigende hendelse i visse situasjoner. Erfaringene med behandlingen av PTSF og kompleks PTSF er iøyefallende god og oppfølgingen av alle, har vist at de har funnet andre måter å leve livet sitt på og ikke minst trekker med seg erfaringer av det vonde som de bruker til noe bra! Mestring Det er overordentlig viktig å fa frem at når et menneske tar direkte kontakt for å fa hjelp, så setter de seg selv i en possisjon for å prøve å mestre sin situasjon. Det er det beste utgangspunktet for å føle seg mindre hjelpeløs, og det er det beste utgangspunkt for å starte heibredelsesprosessen. Da er det viktig at de søker riktig sted. Med riktig sted mener jeg der hvor kunnskapen finnes. En annen viktig erfaring, er at en god kjemi mellom den det gjelder og behandler, setter prosessen raskere igang og gir best behandlingsresultat. Sluttproduktet av behandlingen er god mestring av deg selv, slik at de vonde erfaringer ikke lenger er en plage men dine ressurser. Det viktigste er å fa det bedre med seg selv og familien, men det skader jo ikke å bli en ressursperson på jobben heller, eller i samfunnet generelt! En av de positive effektene av «å finne seg selv», er ønsket om å formidle erfaringene sine til andre. Vi skal ikke glemme at det er en samfunnsøkonomisk god modell i forhold til å forebygge sykdom eller andre «invalidiserende» faktorer hos alle innvolverte parter. Jeg tenker da på familie, venner, kolleger alle med følelsesmessige bånd til den aktuelle personen

18 Psykologiske ope Oblt Svein Holtan tilhører Luftforsvaret hvor han bl.a. som infosjef har hatt ansvaret for utvikling av infostrategi, infokampanjer og infoledelse. I Afghanistan har han tjenestegjort som Chief Operations and plans section, Theatre PSY- OPS Support Element ISAF. Psykologiske operasjoner (PSYOPS) er et belastet begrep som mange assosierer med propaganda og manipulasjon, og som man dermed har en rekke negative forutinntatte meninger om. Hva hva dreier det seg egentlig om? Artikkelen er sakset fra Pro Patri, organ for NROF AV OBLT SVEIN HOLTAN SEKSJONSSJEF FOR PSYOPS ORGANISASJONER OG PLANER/ ISAF Denne artikkelen har til hensikt å gi et lite innblikk i ISAFs psyops-arbeid som pågår i Afghanistan. International Security Assistance Force har ansvaret for nord-og vestområdene i tillegg til Kabul, sør- og øst-afghanistan var tidligere del av koallisjonsstyrkenes ansvarsområde inntil ISAFs utvidelse. Hva er PSYOPS? PSYOPS er militære operasjoner som har til hensikt å påvirke holdninger, adferd og meninger i en spesiell målgruppe på lik linje med en reklame- eller holdningskampanje hjemme i Norge. (For eksempel «bruk bilbelte»-aksjonen eller «Slutt å røyke» kampanjen. ISAFs PSYOPS enheter i Afghanistan, Theatre PSYOPS Support Element (TPSE) har ansvaret for å utvikle alle psyops-kampanjer/operasjoner etter de retningslinjer som er gitt, samt å koordinere og lede disse,seksjonen for operasjoner og planer (G-3 og G-5) som undertegnede er sjef for, utvikler både de langsiktige informasjonskampanjene og følger opp dag-til-dag operasjonene som pågår på grunnlag av de oppdrag seksjonen har gitt til våre egne medier. Presse og informasjon vs PSYOPS Først kan det være behov for en klargjøring av forholdet mellom Presse og Informasjon ( PlO) og PSYOPS ettersom dette spørsmålet ofte dukker opp. PIO er avhengig av allerede etablerte private eller offentlige kanaler og må få medias oppmerksomhet for å få sin sak ut, noe som er en jobb i seg selv. Når PlO først har fått journalistens interesse blir alltid saken og budskapet «filtrert» av journalisten fordi han eller hun naturlig nok vil gi sin vinkling av saken og sin forståelse av situasjonen. Dette er journalistens jobb, men journalistens vinkling behøver nødvendigvis ikke å være den samme som en hadde sett for seg i utgangspunktet. Når vi på PSY- OPS-siden eier våre egne medier (eller kontrollerer dem. Red anmerkn), kommer det ønskede budskap direkte ut til målgruppen (e). I en operasjon som ISAF i Afghanistan blir derfor PSYOPS et meget viktig redskap for bl.a. å fortelle hvorfor vi er her og hva vi gjør. PlO er opptatt av å gi mer nøytrale budskap rettet mot den internasjonale og nasjonale pressen, mens PSYOPS er mer målrettet mot befolkningen eller enkeltgrupper innenfor ansvarsområdet (Afghanistan for ISAF). Målet for PIOs og PSYOPS virksomhet er dermed forskjellig. De som arbeider med informasjonsoperasjoner har til oppgave å koordinere og harmonere bl.a. PlO og PSYOPS, noe som i ISAF gjøres i ukentlige Info- Ops koordineringsmøter. InfoOps kan formelt sett ikke gi verken oppgaver eller pålegg, men er en ren koordineringsfunksjon. Kapasitet Theatre PSYOPS Support Element består av ca 120 personer i et meget internasjonalt miljø. For tiden er det representanter fra 18 nasjoner godt fordelt mellom militære og sivile samt en rekke lokalt ansatte afghanske kvinner og menn. Utover dette har ISAFs styrker i provinsene knyttet til seg personell som arbeider med PSYOPS. Vårt budskap på trykk med vår vinkling. Presse og radio Annenhver uke utgir vi Afghanistans største avis, Asad-e-Azadi The Voice of Freedom i eksemplarer. Avisen består av 16 sider og har i tillegg et 48 siders regionalt innlegg hvor innspillene kommer fra «våre korrespondenter» ute i hver provins, et såkalte «Forward Media Team». Dette teamet består av en internasjonalt tilsatt leder og to lokalt til

19 rasjoner i Afghanistan TESTING AV PRODUKTER; Er budskapet bra nok, blir det oppfattet, eller bør vi endre teksten, bildene eller utformingen? satte journalister med erfaring innenfor avis- og radiojournalistikk. Utover avisredaksjonen består vår print kapasitet av designere og et trykkeri som kan produsere enkle flyveblader og plakater. Større trykkerijobber som blant annet avisen settes ut og trykkes lokalt i Kabul. Vi driver også en radiostasjon med samme navn som avisen, og denne stasjonen sender ulike programmer 24 timer i døgnet 7 dager i uka. Her er det nyheter, barneprogram, såpeoperaer, diskusjonsprogrammer og musikk. Med unntak av en time med vestlig musikk hver kveld, er all musikk tradisjonell afghansk og våre programledere er alle afghanere. I tillegg har TPSE en T/Vseksjon som produserer innslag på 3-12 minutter som sendes på afghansk nasjonalt TV. Web er i sin spede begynnelse, men vi er på online på Mobile enheter En meget nyttig ressurs er våre taktiske PSYOPS teams ( TPT) som er i daglig kontakt med lokalbefolkningen i Kabul. Ute i de fleste av provinsene har ISAFs styrker knyttet til seg TPTer. Tptene består av spesialtrente ISAF-soldater hvor minimum en snakker dari og/eller pashtu. På sine oppdrag kan de være både en informasjons-innhenter og distribusjonskanal for våre produkter. De er oppsatt på kjøretøyer med kraftige høyttalere som gjør dem svært anvendelige dersom det er behov for evakuering eller som støtte ved demonstrasjoner/opptøyer dv.s riot controll. BUDSKAPET SKAL UT; Høyttalerbiler er effektive både for direkte spedning av budskap/appeller som leses opp fortløpende eller for overføring av radio-programmer. Målgruppeanalyse I kommunikasjonsverden er målgruppeanalyse en viktig funksjon. Så også innenfor psyopsmiljøet. Vår TAA-celle (Target Audience Analysis) består av spesialister innenfor språk, kultur og sosiologi for å nevne noen fagfolk som er representert. TAA gjennomfører regelmessige meningsmålinger innenfor ulike felt som dekker enten hele Afghanistan eller spesifikke regioner hvor vi ønsker mer informasjon for å kunne spisse våre kampanjer. Forts. neste side

20 KAMPANJE: Har du hørt om ISAF? Her gjelder det om å fortelle hva og hvem vi er. Forts. fra forrige side TAA gjennomfører også diskusjoner i fokusgrupper, det være seg studenter, utdannede kvinner, ikke-utdannede menn osv. Temaet kan eksempelvis være holdninger til ISAF, holdninger til lokalt politi, valget eller narkotikaproblematikken. Vi benytter også fokusgruppene for å teste våre produkter før de produseres og distribueres. Ettersom det på noen felt er store regionale forskjeller i Afghanistan, har vi fokusgrupper også ute i provinsene. Hva som er akseptabelt og forståelig i Kabul er nødvendigvis ikke det i Chagcgharan. En vestlig ekspert klarer selvsagt ikke alltid å fange opp alle de kulturelle særegenhetene og de tilbakemeldinger vi får på våre produkter gjennom fokusgruppene er derfor viktige. De bringes med i den videre prosessen og vi endrer produktet ved behov. Psyops-kampanje En kampanje i vår psyops-terminologi betyr at et utvalgt tema dekkes i alle våre medier parallelt. Siden sommeren 2005 har det vært mye fokus på valget som ble avviklet 18.september og deretter perioden frem mot kunngjøringen av resultatene og etableringen av den første nasjonalforsamling. I denne sammenheng brukte vi mye tid og resurser på å støtte FN og de afghanske myndigheter med å informere befolkningen om hvordan valget skulle foregå og at ISAF sammen med de afghanske sikkerhetsstyrkene hadde kapasitet til å sørge for at valget ville foregå i sikre omgivelser. En kampanje som vi startet rett før jul 2005 er rettet mot narkotika-problematikken. Narkotikaproduksjonen og industrien i Afghanistan er en svært kompleks problemstilling, noe som ikke alltid reflekteres i debatten hjemme i Norge hvor løsningene ofte er noe enkle. En av planene i de afghanske myndigheters 8-delte strategi for bekjempelse av narkotikaproblemet er satsing på informasjon. I tett koordinering med bl.a. Ministeriet for Anti-Narkotika bidrar TPSE med sine kapasiteter og som nevnt har vi i den senere tid intensivert vårt arbeid innenfor dette meget viktige feltet. Et både interessant og utfordrende arbeid som pågår på planleggingsfronten for PSYOPS er utvidelsen av ISAFs ansvarsområde til også å inkludere sør- og øst-afghanistan. Her er det en rekke utfordringer som må analyseres og diskuteres før en PSYOPS-kampanje kan planlegges og iverksettes. SJEFEN AVGJØR; Denne er godkjent! Løgn og fanteri? Som nevnt innledningsvis er PSYOPS et belastet begrep og det er skrevet mange spaltemeter hvor det hevdes at militære styrker manipulerer og serverer løgner. Vi i Theatre PSYOPS Support Element har to svært klare og fundamentale retningslinjer som vi må følge: Vi skal aldri servere løgn og alt vårt materiale skal ha ISAF som tydelig avsender. Alle kampanjer og tilhørende produkter som utvikles i TPSE må gjennomgå en grundig godkjenningsprosess hvor sjefen for ISAF til slutt godkjenner eller forkaster. Våre mediers store fortrinn er troverdighet og at vi aldri vil risikere å gå på akkord med dette. I det lange løp vil det kun skade vår troverdighet. Norge OG PSYOPS Forsvarets Skole etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) har fagansvaret for psyops i Norge og har de siste årene utviklet meget gode kurs for både nybegynnere og for stabsmedarbeidere. Rekrutteringsbasen synes dog å være noe liten ettersom det er vansker med å finne kvalifiserte medarbeidere til de to faste stillingene vi i dag har i Afghanistan. For reserveoffiserer burde den norske kapteinsstillingen på målgruppeaalyse være ypperlig for personer som til daglig har sitt virke innenfor reklamebransjen eller tilsvarende. Seksjonssjefsstillingen på operasjoner og planer krever mer militær innsikt og egner seg nok best for stadig tjenestegjørende offiserer, helst med stabsskoleutdanning

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011

NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011 NCC kont XVIII Afghanistan Kom Knut Riiber LOGMAKT 4 mai 2011 1 Agenda + Hvorfor Afghanistan? + Hva gjør vi? + Nytter det? + Hva møtte oss? + Hva har vi utført? + Hva innenbærer oppdraget for Forsvaret?

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

REVOLUSJON. 8 www.mil.no/luft

REVOLUSJON. 8 www.mil.no/luft REVOLUSJON Siden 1997 har jagerflyflåten gjennomgått tre omfattende teknologiske oppdateringer i forbindelse med Mid Life Update (MLU). I mars 2004 ble den siste M3 operativt evaluert ved Ørland hovedflystasjon

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Forsvarets høgskoleforening

Forsvarets høgskoleforening Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Årsberetning 2010 Til årsmøtet 17. mars 2011 fra styret 2010 Årsberetning 2010 1. Styret i 2010-2011 Styreleder velges hvert år, styrmedlemmer for to år av gangen.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Vennskap Tromsø- Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon som har som formål å fremme:

Vennskap Tromsø- Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon som har som formål å fremme: ÅRSMELDING 2011 I 2011 var det 10 år siden Tromsø og Gaza by ble vennskapsbyer. Vi skulle selvsagt ha ønsket at markeringen av disse 10-årene kunne ha skjedd sammen med et fritt Gaza og et fritt Palestina.

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009

ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009 ÅRSMELDING FOR BINDAL FOTBALL FOR 2009 Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer/sekretær Styremedlem Styremedlem Ove Valan/Wenche Næsvold Arnstein Bekkavik Jonny Tørriseng Wenche Næsvold Jonny Tørriseng/Adelsten

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

4-3 HQ sett fra den nye leiren

4-3 HQ sett fra den nye leiren 4-3 HQ sett fra den nye leiren Oberst Karlsen gir orientering i 4-3 HQ om situasjonen Denne leiren er i dag borte. Den nye ligger bak vollene 40 Israelske styrker tar stilling ved 4-25 ~ " CPen som kontrollerer

Detaljer

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Halvårsplan for Gullgruva

Halvårsplan for Gullgruva Halvårsplan for Gullgruva Januar-juni 2016 Personalet på Gullgruva: Vibeke Jansen Elise Marie Olsen Lise-Tove Rand Sætnan Liezle Nyhus Urkiye Øzbal June U. Larsen Pål Kaupang Avdelingsleder Førskolelærer

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Avdeling Hammerfest ÅRSMELDING 2006 OPPSUMMERING AKTIVITETSÅRET 2006 Innledning: Aktivitetskomiteen har i 2006 bestått av: Leder: Alf Johnny Eriksen Medlemmer: Jan Erik Karlsen, Yngve Isaksen, Morten Johnsen,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer