Erfaringar frå pilotprosjekt om kunnskapsgrunnlag for regional kompetansepolitikk

Transkript

1 Erfaringar frå pilotprosjekt om kunnskapsgrunnlag for regional kompetansepolitikk Stian Skår Ludvigsen Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse Regionalavdelinga, Hordaland fylkeskommune «BEDRE BALANSE MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETENT ARBEIDSKRAFT I REGIONALE ARBEIDSMARKEDER - STYRKING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET» Bakgrunn for pilotprosjektet Erfaring viser at det er utfordringar knytt til å etablere felles kunnskapsgrunnlag regionalt: > Lite systematisk og koordinert bruk av analysar og data > Det er ulike regionale aktørar som brukar forskjellige kunnskapsgrunnlag og har ulike vurderingar > Utfordrande å fange opp næringslivet sin etterspørsel etter kompetanse regionalt

2 Oppdraget til pilotdeltakarane Bidra til å få eit felles, breitt kunnskapsgrunnlag regionalt, for å: > skape felles problemforståing, politikk og prioriteringar, og felles iverksetting av regionale tiltak > betre balansen mellom tilbod og etterspørsel etter kompetent arbeidskraft på kort og lengre sikt Kome med forslag til organisering, metodar, modellbruk Utfordring: > Kjelder, metodar, modellar og verktøy skal brukast, analyserast, diskuterast og iverksettast på regionalt nivå - Ulike regionar vil ha ulike (strukturelle) føresetnader - og vil utføre oppgåvene på ulike tidspunkt - Analytikarar, fagrådgjevarar, interessentar og politikarar er regionale generalistar, ikkje nasjonale spesialistar > Modellane og verktøya bør derfor vere enkle å bruke, oppdatere, forstå og forklare, og med låge kostnader Utbytte frå pilotprosjektet Kostnadseffektivitet Gir regionale analytikarar felles verktøy og analysemiljø, og standardisert bruk av felles verktøy Gir interessentar felles forventningar til regionale analysar Samordning og strukturering av partnarskapen, heilheitleg tilnærming Synleggjer kva breidde av data og verktøy vi har tilgang til, og kva vi ikkje har tilgang til Tydeleggjer kva avgrensingar som ligg i eksisterande rammar

3 Vidareføring av pilotprosjektet KD og KMD har invitert alle fylka inn i ei ny fase av pilotprosjektet > 14 fylkeskommunar takka ja > Oppstartsmøte > Overlevering av resultat frå del I Oppdrag til gruppediskusjon (i dag) Kva kunnskap treng ein i ein region for å ta gode beslutningar om utdanningstilbod og EVU, og kvar finn ein kunnskapen? > Kva kjelder, metodar, modellar og verktøy kan ein bruke? > Kor lang horisont, kor detaljert, og kva frekvens bør ein leggje seg på i analysar og framskrivingar? Dimensjonering og tilpassing av tilbod og etterspørsel: Korleis fange næringslivet sine behov? > Næringslivet som passiv deltakar (som kjelde, objekt for data og analysar)? > Næringslivet som aktiv deltakar (leverandør/bidragsytar til analysar, tolkingar, dimensjonering)? Regional samhandling: Korleis skape legitimitet, eigarskap og felles problemforståing til analysen, og gode overgangar mellom kartleggingar/analysar og arbeid med strategiar og tiltak? > Aktørbiletet: kva aktørar, og på kva nivå (strategisk i forhold til utøvande nivå)? > Forventningar til innsats, kvalitet og detaljeringsgrad hos ulike aktørar (kven gjer kva)? > Struktur og mekanismar for regional samhandling

4 Kva kunnskap treng ein i ein region for å ta gode beslutningar om utdanningstilbod og EVU, og kvar finn ein kunnskapen? > Kva kjelder, metodar, modellar og verktøy kan ein bruke? > Kor lang horisont, kor detaljert, og kva frekvens bør ein leggje seg på i analysar og framskrivingar? Troms Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Skisse for detaljert næringskartlegging (maritim næring), med føremål å styrke det regionale samarbeidet og utvikle opplegg som kan brukast jamnleg på fleire næringar Gjennomgang av sentrale aktørar sine behov for og tilgang til analysar av kompetansebehov, eksisterande modellar og verktøy, og relevante data til bruk i konseptuell modell > Sentrale aktørar intervjua: NHO Troms og Svalbard, LO Troms, KS Nord-Norge, Innovasjon Norge Troms, Troms fylkeskommune si planavdeling, Troms kommune sin utdanningsetat, NAV Troms, UiT-Norges Arktiske Universitet > Det er klare ønske og behov for betre analysar av kompetansebehov og kartlegging i Troms Fleire relevante undersøkingar som aktørar gjennomfører sjølv eller har tilgang til gjennom sine organisasjonar > NHOs Kompetansebarometer, KS Arbeidsgivermonitor, UiT sine kandidatundersøkingar og kompetansebehovskartlegging, NAVs bedriftsundersøkingar

5 Troms Betydelege mengder med statistikk og anna materiale > men utfordrande å ha oversikt og gjere samla analysar > og avgrensa tilgang til statistikk om utdanning, yrke og næring Ingen modellar eller verktøy tilgjengeleg som fullt ut kan brukast til å estimere kompetansebehov og tilgang på regionalt nivå > SSBs modellar for kompetanseprognosar, MODAG, MOSART > PANDA, Framflyt > KS s Rekrutteringsmodell Dialogen med dei som finansierer og utformer utdanningstilbod eller andre kompetansehevande tiltak kunne vore betre Dialog med næringsaktørar viktig for å få til gode vurderingar av behovet for og gjennomføring av analysar om kompetanse Sør-Trøndelag Lokale kompetansekartleggingar i to regionar > Etter inspirasjon frå større kartlegging i Rørosregionen 2014/15 > Oppdal/Rennebu ved Nasjonalparken næringshage, i samarbeid med NAV - 40 bedrifter/intervju: Kommune + 6 mest sentrale næringane > Hitra/Frøya ved Guri Kunna ressurssenter - 10 bedrifter (marin næring) + 2 kommunar. Interaktive gruppeintervju (4-6) Formål å lære korleis ein best organiserer og gjennomfører lokale kompetansekartleggingar > SINTEF engasjert som rådgjevar. Oppsummerande notat 14/10 Betydinga av det lokale nivået ved kartlegging, synleggjering og imøtekomming av kompetansebehov > Relevante lokale aktørar: kommunar, grunnskular, vgs (inkl. ressurssentre), opplæringskontor, NAV-kontor, næringsforeiningar, næringshagar. > Interessant kva lokale aktørar kan få til saman i lokale partnarskap - Lokal kartlegging gir òg verdifull informasjon for respondentane bevisstgjering - Styrking av samspelet skule - næringsliv

6 Sør-Trøndelag Oppdal/Rennebu > Region prega av små bedrifter (3-10 tilsette). Få mellomstore, nokre få større. - Liten administrasjon einskilde fyller mange roller kvar dag - Sårbare for endring internt og eksternt, lite fleksibilitet - Mange bedrifter har liten kunnskap om sine nåverande tilsette sine kompetansar enklare å definere framtidig behov - Beskjedent kortsiktig rekrutteringsbehov større framtidig kompetansebehov - Sentralisering av utdanning og tilgang til kvalifisert arbeidskraft oppfatta som problem intern kompetanseheving og rekruttering av lærlingar viktigaste strategiar - Stort behov for kvalifiserte fagarbeidarar og aukande framtidig behov for bachelor/høgskuleutdanna > Vanskeleg å fange privat og kommunal sektor i eit felles spørjeskjema. Kan gi manglande/ukorrekt informasjon og dårleg samanliknbare data mellom privat og kommunal sektor Hitra/Frøya > Dominert av få og store bedrifter (havbruk, inkl. service- og leverandørindustri) - Folkevekst, stor grad av utanlandsk arbeidskraft, ung folkesetnad - Høg bevisstheit om behovet for kompetanseutvikling - Lokale aktørar med breitt samarbeid med dei tunge utdannings- og forskingsmiljøa i Trondheim - Hypotese: bedriftene veit godt kva kompetansebehov dei har, men dette må formidlast betre til kompetanseleverandørane utvikle kurs og tilpasse utdanninga til næringslivet sine behov Sogn og Fjordane Forstudie med modellutvikling > Kartlegging og modellutvikling ved Telemarksforskning. - Har allereie (2015) laga ulike scenario for arbeidsplassvekst i S&F fram til 2030 > Ein kompetansestrategi basert på ønska og forventa arbeidsmarknad i fylket fram mot > Mykje kunnskap i dag, men den er fragmentert i mange ulike utgreiingar. > Lite kunnskap om optimalisering av utdanning. > Behov for å samanstille og kalibrere slik at ein får fram eit heilskapsbilete:

7 Sogn og Fjordane Kunnskapsbehov for å realisere verdiskapingspotensialet > Kva strukturelle endringar vil det bli/ønsker ein å oppnå? > Skal Sogn og Fjordane ha ein strategi innretta mot auka vekst i spesielle bransjar? Kunnskapsbehov for å berekne framtidig kompetansebehov > Kor mange, og kven, går ut av arbeidslivet? > Kva er dei meir detaljerte kompetansebehova i ulike bransjar og sektorar? Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning > Korleis er profilen til utdanningstilbodet i Sogn og Fjordane i dag, og korleis er profilen tilpassa kompetansebehovet fram mot 2030? > Kor stor del av dei nyutdanna kan ein rekne med kan bli rekruttert til arbeidsmarknaden i fylket, og kor stor del vil flytte ut? Kunnskapsbehov for å sikre naudsynt rekruttering > Førebuing for scenario med nasjonal høg arbeidsløyse (overskot av tilbod) og låg arbeidsløyse (knappheit på kompetanse) kva er Sogn og Fjordane sin tiltrekkingskraft, attraktivitet? Dimensjonering og tilpassing av tilbod og etterspørsel: Korleis fange næringslivet sine behov? > Næringslivet som passiv deltakar (som kjelde, objekt for data og analysar)? > Næringslivet som aktiv deltakar (leverandør/bidragsytar til analysar, tolkingar, dimensjonering)? Hordaland > Utgreiingar bestilt til planarbeidet brei kvantitativ kartlegging > Tre temagrupper, alle med regionale partar: - dimensjonering - endring og omstilling - utdanningsval og rettleiing

8 DIMENSJONERING OG TILPASSING AV TILBOD OG ETTERSPØRSEL: KORLEIS FANGE NÆRINGSLIVET SINE BEHOV? Hordaland > Dimensjonering - 8 notat, i alt 103 sider, med dokumentasjon og diskusjon av opplæringstilbod, dimensjonering og balanse i arbeidsmarknaden - «Dimensjoneringspanel» - excelark med inntil ulike modellspesifikasjonar av framskrive balanse i næringslivet > Endring og omstilling - Intervju med NCE-ane og GCE-en i Hordaland > Utdanningsval og rettleiing - Spørjeundersøking mot rådgjevarar/studierettleiarar på alle tre nivå - Fokusgruppeintervju med vgs-elevar DIMENSJONERING OG TILPASSING AV TILBOD OG ETTERSPØRSEL: KORLEIS FANGE NÆRINGSLIVET SINE BEHOV? Hordaland «Dimensjoneringspanel» > Viser forholdet (samsvaret eller differansen) mellom a) regionaløkonomiske forventningar om vekst i eksport, investeringar, konsum, produksjon og produktivitet b) framtidig mogleg «klarering» i arbeidsmarknaden basert på historiske trendar, forholdet mellom næringane og forventa total sysselsetting > Viser prognosar for sysselsetting fordelt på - regionar - 50 næringar

9 DIMENSJONERING OG TILPASSING AV TILBOD OG ETTERSPØRSEL: KORLEIS FANGE NÆRINGSLIVET SINE BEHOV? Hordaland Regional samhandling: Korleis skape legitimitet, eigarskap og felles problemforståing til analysen, og gode overgangar mellom kartleggingar/analysar og arbeid med strategiar og tiltak? > Aktørbiletet: kva aktørar, og på kva nivå (strategisk i forhold til utøvande nivå)? > Forventningar til innsats, kvalitet og detaljeringsgrad hos ulike aktørar (kven gjer kva)? > Struktur og mekanismar for regional samhandling Østfold > Behov for tett samarbeid og kunnskapsdeling, og gode system for samhandling, pga. - næringslivet avhengig av konjunkturar og marknader i forandring - komplekse utfordringar i teknologiske endringar, klimaendringar, flyktingestrøm og aldring > Regionalt kompetansearbeid i dag varierer frå lause nettverk til formelle utval med klåre oppgåver. > Forslag til samarbeidsmodell mellom relevante aktørar for å sikre informasjonsflyt, kunnskaps- og beslutningsgrunnlag > med formål å fremme betre balanse mellom tilbod og etterspørsel etter rett kompetanse, samt å bidra til eit høgare utdanningsnivå i fylket - kontaktpunkt for samarbeid mellom utdanning og arbeids- og næringsliv. Matchmaker - auka bevisstheit om korleis ulike aktørar sine handlingar skal bli knytt saman og trekke i same retning - identifisere ressurskonfliktar og overlapping på tvers av aktivitetar/prosjekt og utvikle løysingar og evt. nye prioriteringar

10 REGIONAL SAMHANDLING: KORLEIS SKAPE LEGITIMITET, EIGARSKAP OG FELLES PROBLEMFORSTÅING TIL ANALYSEN, OG GODE OVERGANGAR MELLOM KARTLEGGINGAR/ANALYSAR OG ARBEID MED STRATEGIAR OG TILTAK? Østfold «Kompetanseforum Østfold» > Aktuelle oppgåver 1) Kunnskapsdeling mellom aktørane og innhenting av regional arbeidsmarknadskunnskap og kompetansebehov. Vurdering av statistikk 2) Informasjonsarbeid for å auke allmenn kunnskap om arbeidsmarknad og kompetansebehov 3) Tiltak retta mot spesielle utfordringar og satsingsområde i regional kompetansepolitikk - auka relevans i fag- og yrkesutdanninga og i høgare utdanning - auke tal læreplassar - styrke tilbod og tilgang til målretta EVU - bidra til kompetansebasert integrering REGIONAL SAMHANDLING: KORLEIS SKAPE LEGITIMITET, EIGARSKAP OG FELLES PROBLEMFORSTÅING TIL ANALYSEN, OG GODE OVERGANGAR MELLOM KARTLEGGINGAR/ANALYSAR OG ARBEID MED STRATEGIAR OG TILTAK? Østfold «Kompetanseforum Østfold» > Kjerneleveransen Metodeforslag for innhenting og vurdering (fagleg kvalifisert skjønn) av relevant statistikk: > NAVs bedriftsundersøkingar, NHOs og KS sine prognosar, næringane sin kunnskap og forventingar, fagrapportar o.a. > Bestilt statistikk: - Prognose frå KS rekrutteringsmodell for alle kommunane i fylket - Overføring av Hordaland fylkeskommune sitt «Dimensjoneringspanel»

11 Oppdrag til gruppediskusjon (i dag) Kva kunnskap treng ein i ein region for å ta gode beslutningar om utdanningstilbod og EVU, og kvar finn ein kunnskapen? > Kva kjelder, metodar, modellar og verktøy kan ein bruke? > Kor lang horisont, kor detaljert, og kva frekvens bør ein leggje seg på i analysar og framskrivingar? Dimensjonering og tilpassing av tilbod og etterspørsel: Korleis fange næringslivet sine behov? > Næringslivet som passiv deltakar (som kjelde, objekt for data og analysar)? > Næringslivet som aktiv deltakar (leverandør/bidragsytar til analysar, tolkingar, dimensjonering)? Regional samhandling: Korleis skape legitimitet, eigarskap og felles problemforståing til analysen, og gode overgangar mellom kartleggingar/analysar og arbeid med strategiar og tiltak? > Aktørbiletet: kva aktørar, og på kva nivå (strategisk i forhold til utøvande nivå)? > Forventningar til innsats, kvalitet og detaljeringsgrad hos ulike aktørar (kven gjer kva)? > Struktur og mekanismar for regional samhandling