STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING"

Transkript

1 STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING Sykehuset Østfold

2 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING Strategisk kompetanseledelse Styrende dokumenter SAMFUNNSFAKTORER SOM HAR BETYDNING FOR STRATEGISK PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING Endringer i befolkningsgrunnlaget Sykdomsutvikling Medisinsk og teknologisk utvikling Samhandlingsreformen NYTT ØSTFOLDSYKEHUS Mennesket, teknologien og bygget Pasientrollen Prosessforbedring og pasientforløp Nye IKT-verktøy KLINISKE FAGGRUPPER MED REKRUTTERINGSUTFORDRINGER I SØ OVERORDNET KOMPETANSETILTAK Opplæringsprosjektet - læring mot nytt sykehus Intern opplæring i SØ Utdanningsstillinger Samarbeid med utdanningsinstitusjonene Utdanning av helsepersonell Oppgaveglidning FAG- OG KOMPETANSESTRATEGI 18 I løpet av 2015 tas det nye sykehuset på Kalnes i bruk. Vi får en tostrukturmodell hvor all akuttvirksomhet, både innen somatikk og psykisk helsevern, samles på Kalnes. Planlagt virksomhet vil foregå i Moss og i desentraliserte enheter. Overgangen til ny sykehusstruktur medfører at flertallet av våre medarbeidere må ha opplæring. Opplæringsprosjektet skal bistå med å kartlegge nødvendig kompetanse, tilrettelegge og koordinere opplæring for å sikre ibruktagelse av nytt østfoldsykehus. Vi går en spennende tid i møte med stort fokus på fag- og kompetanseutvikling. Sykehuset må tilpasse seg nasjonale krav til spesialisthelsetjenester, samt endringer i befolkningsgrunnlaget, sykdomsutvikling, medisinsk/ teknisk utvikling og samhandlingsreformen. DETTE GJENNOM Å SIKRE AT Klinisk helsepersonell jobber kunnskapsbasert. Helhetlig pasientforløp og prosesstenkning implementeres. Høy pasientsikkerhet utøves i alle ledd. Sykehuset har medarbeidere med rett kompetanse. Kompetanseledelse utføres med samme struktur, metode og prosess i hele sykehuset. Medarbeidere har kompetanse som kreves i nye arbeidsprosesser, ny sykehusstruktur og ved bruk av ny teknologisk infrastruktur. Sykehuset har en plan for å møte framtidig mangel på helsepersonell. Strategisk plan for kompetanseutvikling skal medvirke til å sikre at sykehuset har den rette kompetansen for å møte fremtidens utfordringsbilde og nå overordnede mål. Planen skal revideres hvert år i samarbeid med linjeledere i sykehuset. FAG- OG KOMPETANSESJEF 2 3

3 1.0 Innledning Pasientene skal oppleve helhetlige helsetjenester kjennetegnet av kvalitet, trygghet og respekt. For å oppnå dette må vi investere i sykehusets viktigste ressurs, medarbeidernes kompetanse. En grunnleggende forutsetning for befolkningens tillit til sykehuset er at kompetanse er til stede, er oppdatert og brukes på en synlig måte i diagnostikk og behandlingen av pasientene. OVERORDNEDE MÅL I SØ 2015 SKAL: alle pasienter få rask diagnostikk, behandling og rett informasjon styrt av en helhetlig og tverrfaglig arbeidsform ny sykehusstruktur og ny teknologisk infrastruktur gi en tydelig oppgavedeling og bedret tjenestekvalitet samhandling med kommunehelsetjenesten og andre HF være en naturlig del av pasientforløpene og handlingsmønsteret til alle medarbeidere SØ gjennom forskning, utdanning og kompetanseutvikling være konkurransedyktig innenfor definerte områder nasjonalt og internasjonalt det være oppnådd en driftsøkonomisk gevinst tilsvarende 180 mill kroner 1.1 STRATEGISK KOMPETANSESLEDELSE Strategisk plan for kompetanseutvikling skal medvirke til å sikre at sykehuset har den rette kompetansen for å møte fremtidens utfordringsbilde og nå overordnede mål. Planen er et av tiltakene i sykehusets fag- og kompetansestrategi. Strategisk kompetanseledelse: «strategisk kompetanseledelse innbærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre at organisasjonen og den enkelte medarbeider har og bruker nødvendig kompetanse for å nå definerte mål». (Lai, 2013) Kompetanse defineres som samlende kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle oppgaver i tråd med definerte krav og mål. (Lai, 2013) Det finnes tre former for kompetanse: Formell kompetanse er kompetanse som kan dokumenteres gjennom utdanningssystemet eller godkjente sertifiseringsordninger. Erfaringskompetanse er kompetansen du får gjennom å utføre og lære oppgaver i praksis. Realkompetanse omfatter både formell og erfaringskompetanse. Kompetansemodulen i Gat er tatt i bruk som støtteverktøy for registrering av kompetanse. Avviket mellom nødvendig og eksisterende kompetanse skal danne grunnlag for individuelle utviklingsplaner og enhetens planer for kompetanseutvikling. STRATEGISK KOMPETANSESTYRING KAN ILLUSTRERES GJENNOM FØLGENDE MODELL: Samfunnsfaktorer Befolkningens behov for helsetjenester i fremtiden Nødvendig kompetanse GAP Eksisterende kompetanse 1.2 STYRENDE DOKUMENTER Kompetanse behov Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til Helse Sør-Øst. Oppdrag og bestilling fra Helse Sør-Øst Sykehuset Østfold Plan for strategisk utvikling for Helse Sør-Øst Oppdrag Overordnede mål Tiltak: Strategier Mobilisering Utvikling Rekruttering Evaluering «Medarbeidere skal registrere sin kompetanse i MinGat for at sykehuset skal kunne planlegge og gjennomføre nødvendig kompetanseutvikling.» Cecilie Lindvall Kristiansen - Rådgiver 4 5

4 2.0 Samfunnsfaktorer som har betydning for strategisk plan for kompetanseutvikling Sykehuset trenger gode planer for å rekruttere og beholde medarbeidere med rett kompetanse. 2.1 ENDRINGER I BEFOLKNINGS- GRUNNLAGET Demografiske fremskrivninger fra SSB viser at andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil synke i løpet av de neste førti årene. Det er et resultat av høye fødselskull i årene etter 2. verdenskrig, innvandring og økning i levealder. Antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre ligger ann til å vokse fra 0,6 millioner i 2009 til rundt 1,5 millioner i 2060, altså mer enn dobbelt så mange som i dag (SSB 2010:38). Samme befolkningsfremskrivning viser at andelen eldre på 80 år eller mer vil stige fra 4,6 prosent i dag til 8,4 i 2050, se figur A. Det er en klar sammenheng mellom alder og bruk av helsetjenester. Eldre over 70 år har 5 ganger FIGUR A: ALDERSSAMMENSETNING I BEFOLKNINGEN år og eldre større forbruk av tjenester fra spesialisthelsetjenesten enn den øvrige befolkningen. Dette er illustrert i figur B. Befolkningsutviklingen tilsier en varig endring i alderssammensetningen, med sterk økning av andel eldre og samtidig en sterk nedgang i forsørgerbyrden. Det gir både en økt etterspørsel etter helsetjenester og redusert tilgang på arbeidskraft. HELSEMOD (2007) ET REFERANSESCENARIO FOR 2030 (NORMALÅRSVERK) BESKRIVER: et underskudd på helsefagarbeidere et underskudd på sykepleiere et underskudd på bioingeniører tilnærmet balanse på leger 2.2 SYKDOMSUTVIKLING år år FIGUR B: ALDER OG BRUK AV SPESIALISTHELSETJENESTER 1,4 En viktig årsak til økningen i enkelte sykdommer er at folk lever lenger. Andelen eldre gir den konsekvens at pasientgrupper med demens vokser, likeledes kroniske og sammensatte helseproblemer. En annen årsak kan knyttes til folks helseadferd. I NORGE KAN VI VENTE OSS: Økt forekomst av enkelte kreftsykdommer. En økning ser vi på spesielt tykk- og endetarmskreft, testikkelkreft og prostatakreft hos menn. Testikkelkreft skiller seg ut, ved å være sterkt økende blant yngre menn. Hos kvinner ser vi en økning av bryst- og lungekreft. Da årsaken til disse kreftformene ikke er dokumentert, med unntak av lungekreft, vil vi anta at det vil skje en økning også de nærmeste årene. Anslag fra Kreftregisteret viser at antallet tilfeller vil øke med 30 prosent fra 2004 til (Helsedirektoratet 2010). Økt forekomst av hjerte- og karsykdommer grunnet økt alder i befolkningen. Ca. 10 prosent av personer over 75 år har hjertesvikt. Flere overlever den akutte sykdomsfasen, og det bidrar til at andelen som lever med slike sykdommer er høy. (Helsedirektoratet 2010). Økning av psykiske lidelser i befolkningen. De hyppigst forekommende tilstandene er angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. KOLS-epidemi blant eldre. Dette knyttes til røykevanene flere tiår tilbake i tid. Fere tilfeller av diabetes type 2. De siste 30 årene er forekomsten av diabetes tredoblet i Norge. Risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresykdom og andre kroniske sykdommer er betydelig økt hos personer med diabetes (Folkehelseinstituttet 2010). De viktigste risikofaktorene for diabetes type 2 er overvekt, fedme og fysisk inaktivitet ,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kvinner Menn 0-4 år 5-9 år år år år år år år år år år år år år år år år år år år

5 ØSTFOLD HAR PÅ NOEN OMRÅDER STØRRE UTFORDRINGER ENN DET SOM KOMMER FRAM I DE NASJONALE OVERSIKTENE: Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). Fylket har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er lavere enn landsgjennomsnittet. Kilde: Regional plan for folkehelse i Østfold 2.3 MEDISINSK OG TEKNOLOGISK UTVIKLING sering, mikro/nanoteknologi og genforskningsbasert behandling. Medisinsk utvikling kan ikke måle seg med den medisinsktekniske utviklingen. Unntaket er ny viten innen genterapi der molekylærmedisinske teknikker kan få stor betydning for medisinsk behandling, spesielt innen nanomedisin og stamcellebehandling. Dette vil kunne få en betydning i fremtiden. DEN TEKNOLOGISKE UTVIKLINGEN KAN FØRE TIL ENDRING I BEHANDLINGSMETODER Billedveiledet behandling. Her ser vi allerede en overgang fra diagnostikk til behandling, som for eksempel behandling av hjernesvulst ved 3D ultralyd. Teknologidrevede behandlingsmetoder. Herunder kikkhullskirurgi, roboter/automati- Kroppssensorer. Et eksempel er kapselendoskopi som kan gi muligheter til behandling utenfor institusjon. Kommunikasjonsteknologi. I dag har vi elektronisk pasientjournal, PACS (billedoverføring), bredbåndsteknologi og telemedisin. I psykiatrien brukes ulike dataprogrammer til behandling av angst og depresjon. I tillegg er internett en mulighet til å hente og spre informasjon, og e-læring brukes nå aktivt til opplæring av medarbeidere og pasienter. Konsekvensene av den teknologiske utviklingen, eks. artroskopi, lapraskopi og endoskopi har medført at antall døgnbehandlinger har gått ned og blitt erstattet med dagbehandlinger. Man kan anta at denne trenden fortsetter. I tillegg vil utviklingen bidra til at det i større grad er mulighet til å gi pasienten hjemmebehandlinger (Helse Sør-Øst, 2011). Det nye sykehuset vil anskaffe mye nytt medisinskteknisk utstyr, blant annet en PET-scan. 2.4 SAMHANDLINGSREFORMEN Framtidens demografiske utfordringsbilde vil kreve økt fokus på samhandling. Kommunehelsetjenesten vil få økt ansvar som følge av samhandlingsreformen. Innleggelser i spesialisthelsetjenesten vil bli begrenset til akuttbehandling, utredning og tyngre behandlinger. Det vil skje en ytterligere økning i dagbehandlinger innen elektiv og akutt kirurgi. Antall liggedøgn i sykehus har gått mye ned de siste årene, og den vil reduseres ytterligere. I år 2025 forventer man at gjennomsnittlig liggetid vil være på tre døgn. Dagkirurgi vil utgjøre minst 75 % av all kirurgi. Innleggelsesfrekvensen for personer med langvarig kronisk sykdom vil reduseres med 50 %, og en stor andel av antall liggedøgn for pasienter over 70 år vil være overført til et lavere helsetjenestenivå. Dette krever kompetanseoverføring og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. 8 9

6 3.0 Nytt østfoldsykehus FIGUR C: PASIENTFORLØP FASTLEGEN POLIKLINISK KONSULTASJON SYKEHUSINNLEGGELSE REHABILITERING PLEIE OG OMSORG Nye behandlingsmetoder og ny teknologi krever betydelige endringer i arbeidsprosesser og organisering av Sykehuset Østfold. Samarbeidet med kommunehelsetjenesten må bygge på prinsippene om at diagnostikk og behandling gjennomføres uten unødig opphold. Pasienten må oppleve å motta hjelp fra et sømløst helsevesen. Pasientene ønsker et helsevesen som tar hensyn til helheten og ikke et helsevesen som behandler bit for bit. Pasienter med flere og sammensatte diagnoser ønsker en helhetsvurdering av sin helsetilstand med en behandlingsstrategi som bygger på en totalvurdering. Klinisk tverrfaglighet blir mer og mer avgjørende for å ivareta pasienten i et helhetsperspektiv. 3.1 MENNESKET, TEKNOLOGIEN OG BYGGET Hovedelementene i ny sykehusstruktur skal sikre alle pasienter rask diagnostikk, behandling og rett informasjon styrt av en helhetlig og tverrfaglig arbeidsform. I det nye østfoldsykehuset legges det til rette for at vi har teknologi, arbeidsprosesser og bygningsmessige løsninger som understøtter dette. Noen eksempler er tverrfaglige arbeidsområder, muligheter for videooverføring fra operasjoner, digital patologi og tavlemøter. Ny teknologi er derimot ingen garanti for en mer effektiv behandling av sykehusets pasienter, men må være en driver for organisasjonsutvikling og gevinstrealisering. FOR Å NÅ MÅLENE FOR DET NYE SYKEHUSET MÅ VI BLANT ANNET LYKKES MED: samspillet mellom egne medarbeidere og deres vilje og evne til å anvende ny teknologi det nye byggets utforming og hvordan dette understøtter effektiv samhandling og behandling hvordan ny teknologi integreres i det nye bygget 3.2 PASIENTROLLEN Den korte behandlingstiden i spesialisthelsetjenesten gjør det enda viktigere å intergrere bruker- perspektivet i pasientforløpet. Framtidens helsepersonell vil få en større rådgiverrolle enn i dag. Vi må i større grad vektlegge at alle pasienter: har mestringsressurser uavhengig av sykdomsbilde ønsker å ta ansvar for egen helse trenger forutsigbarhet vet mye om seg selv og sin tilstand er ulike og har ulike behov i ulike faser 3.3 PROSESSFORBEDRING OG PASIENTFORLØP Pasientbehandlingen i sykehuset skal organiseres og utvikles ved pasientforløp og prosessforbedring. Pasientforløpene forbedres kontinuerlig, og 80 % av pasientene skal ha et beskrevet pasientforløp i MÅL: Pasientforløp og prosessforbedring benyttes for å sikre god kvalitet og effektiv pasientbehandling, i hvert ledd og i overgangene mellom leddene. Kunnskapsbasert praksis og oppfølging av måleparametere danner grunnlaget for nye arbeidsprosesser, behandlingsmåter og tilhørende prosedyrer. Prosessorganisering er et virkemiddel for i større grad å kunne ivareta helheten i pasientbehandling. 3.4 NYE IKT-VERKTØY I nytt østfoldsykehus vil vi implementere ny regional standard for kliniske og administrative løsninger. Disse skal bidra til å understøtte både driftskonseptet og den nye kliniske hverdagen. Bruk av nye løsninger vil bidra til å effektivisere og standarisere våre arbeidsprosesser og rutiner innad i sykehuset, samt mellom ulike HF i Helse Sør-Øst. DE NYE IKT-LØSNINGENE: Legemiddellogistikk Elektronisk kurve Elektronisk tavle, selvinnsjekk og meldingsvarsler Økonomi- og logistikksystem Elektronisk saksbehandlingssystem Elektronisk journal 10 11

7 4.0 Kliniske faggrupper med rekrutteringsutfordringer i SØ HJELPEPERSONELL Pivot pr.mai 2014 SYKEPLEIERE Pivot pr.mai 2014 BIOINGENIØRER Pivot pr.mai 2014 LEGER TOTALT I SØ, INKLUDERT TURNUSLEGER OG LIS Pirvot pr.mai % 23% 6% 22% < 55 år år år år 85% 8% 6% 1% < 55 år år år år 16% 10% 70% 4% < 55 år år år år Antall årsverk grunnbemanning 80 Over halvparten av medarbeidere ansatt i stillinger som helsefagarbeider, hjelpepleier, spesialhjelpepleier og omsorgsarbeider, er over 55 år. Totalt 15% av sykepleiere er over 55 år. Det vil si ca. 93 medarbeidere. Totalt 30% av bioingeinører er over 55 år. Det vil si ca. 47 medarbeidere år år år år år år år år år år år SPESIALSYKEPLEIERE Pivot pr.mai 2014 Vi har høy alder på mange av våre spesialsykepleiere, spesielt sårbart er det innen fagene anestesi, operasjon og intensiv. Grafen under viser antall spesialsykepleiere fra år Anestesisykepleiere Operasjonssykepleiere Intensivsykepleiere Akuttsykepleiere REKRUTTERINGSBEHOV LEGESPESIALISTER Innmeldt av avdelingssjefer Spesialist innen Antall årsverk Antall årsverk Anestesiologi 5 Karkirurgi 1 Barn/pediatri 6-7 Klinisk nervofysiologi 1 Barne- og ungdomspsykiatri 5 Lungesykdommer 4 Endokrinologi 1 Mikrobiologi 1 Farmakologi 1 Nevrologi 2 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 2-3 Nyre 1 Gastrokirurgi 3 Onkologi 5 Gastrolog 1-2 Ortopedi 2-3 Generell indremedisin/spesialist akuttmottak 2 Patologi 3 Geriatri 1-2 Psykiatri 10 Hematologi 1 Psykiatri/rus 2-3 Hjertesykdommer 3-5 Radiologi 7 Indremedisin 5 Øre, nese, halssykdommer 2 Infeksjonssykdommer år år år år år 12 13

8 5.0 Overordnede kompetansetiltak Mens forskning utvikler ny viten, benytter man i fagutvikling allerede eksisterende viten systematisk for forbedring av praksis. All forskning og erfaringsbasert kompetanse skal understøtte de grunnleggende verdier som SØ har. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helsetjenesten fastslår at helsetjenester skal holde god kvalitet og være kunnskapsbaserte. Tjenestene skal være virkningsfulle og trygge, involvere brukeren og gi dem innflytelse. Det er med andre ord ikke et valg, men en klar forventning om at helsepersonell praktiserer kunnskapsbasert praksis. «Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen.» KUNNSKAPSKILDER I PRAKSIS: Forskningsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Formell og erfaringsbasert kunnskap Ansvaret for forsvarlig yrkesutøvelse er delt mellom arbeidsgiver og medarbeider. (Helsepersonelloven 4 og Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 ) LEDERE I SØ HAR ANSVAR FOR: å tilrettelegge for at medarbeidere utøver kunnskapsbasert praksis og sikrer høy pasientsikkerhet gjennom prosessforbedring og pasientforløp at enheten har egen plan for kompetanseutvikling at medarbeidere tilegner seg obligatorisk og aktuell fagspesifikk kompetanse at medarbeidere deltar på opplæring mot nytt sykehus at fagspesifikke kompetansekoder utvikles og at medarbeideres kompetanse registreres i Gat at medarbeidere har en individuell utviklingsplan bla. basert på rapporter fra Gat MEDARBEIDERE I SØ HAR ANSVAR FOR: å utøve kunnskapsbasert praksis og sikre høy pasientsikkerhet gjennom å delta i prosessforbedring og utvikling av pasientforløp å være oppdatert innen eget fagområde, gjennomføre obligatorisk opplæring og følge opp egen individuell utviklingsplan at egen læring og utvikling skjer i tråd med sykehusets behov for kompetanse å delta på opplæring mot nytt sykehus å registrere og oppdatere egen kompetanse i MinGat 5.1 OPPLÆRINGSPROSJEKTET - Læring mot nytt sykehus Opplæringsprosjektet er etablert for å hjelpe ledere til å koordinere og dokumentere opplæring av sine medarbeidere inn mot nytt sykehus. Dette gjøres for at vi skal kunne ta i bruk sykehuset på en trygg og sikker måte, både for pasientene og medarbeiderne våre. Opplæringsprosjektet skal sammen med lederne og avdelingskoordinatorene i sykehuset planlegge, koordinere og kvalitetssikre opplæringsprosessene fram mot nytt sykehus. Prosjektet skal sikre at det utarbeides opplæringsplaner og planer for gjennomføring av opplæring i hele sykehuset. I tillegg skal Opplæringsprosjektet sikre at all gjennomført opplæring blir dokumentert. Mer informasjon finner du på SØ s intranett under arkfanen Fag > Opplæringsprosjektet «Overordnet opplæringsplan består av plan for gjennomføring av obligatorisk standarisert opplæring, seksjonsovergripende og/eller standarisert opplæring samt fagspesifikk opplæring.» Frøydis Høgsæt - Prosjektleder for Opplæringsprosjektet 14 15

9 5.2 INTERN OPPLÆRING I SØ I 2015 prioriteres kun obligatorisk og kritisk viktig opplæring, samt opplæring som kreves for å ta i bruk nytt sykehus. FAG- OG KOMPETANSEAVDELINGEN VIL PRIORITERE OG TILRETTELEGGE FOR: obligatorisk opplæring i SØ opplæringsaktiviteter i samarbeid med opplæringsprosjektet PULS Program for utvikling av ledere introduksjonsprogram for nye medarbeidere, turnusleger, studenter og lærlinger utdanning av instruktører for klinisk simulering intern utdanning innen logistikk og service for servicemedarbeidere akuttmedisinsk kurs for almennleger utdanne instruktører innen HLR og ALERT (proact) for kommunene LEDERE MÅ SØRGE FOR AT: medarbeidere deltar på obligatorisk og nødvendig opplæring medarbeidere får korrekt opplæring for å kunne ta ibruk nytt sykehus enheten bidrar til utvikling av pasientforløp og prosessforbedring nødvendig kompetansedeling med kommunehelsetjenesten AVDELINGENE BØR VURDERE Å PRIORITERE STØTTE TIL DELTIDSUTDANNINGER INNEN FAGOMRÅDER SOM: Kreft Psykiatri/Rus Geriatri/Akuttgeriatri Lunge Diabetes 5.4 SAMARBEID MED UTDANNINGS- INSTITUSJONENE Jf St.melding 13: «Utdanning for velferd» vil arbeidsgiver i større grad kunne påvirke innholdet i utdanningen. Sykehuset Østfold deltar i et forpliktende samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre fremtidig behov for helsepersonell med relevant kompetanse tig å være i forkant av dette utfordringsbildet, men først og fremst dekke behovet for helsepersonell frem til Som beskrevet i kap. 4.0 har vi behov for å sikre tilstrekkelig antall legespesialister, spesialsykepleiere, sykepleiere og helsefagarbeidere. TILTAK: Sikre god og planlagt rekruttering av turnusleger og LIS. Tilrettelegge for gode og effektive LIS løp og etterutdanning av spesialister. Tilby et godt faglig miljø med forskning. Opprettelse av utdanningsstillinger til prioriterte heltidsutdanninger. Permisjon med lønn til prioriterte deltidsutdanninger. 5.3 UTDANNINGSSTILLINGER Tilby tilstrekkelige og kvalitativt gode praksisplasser for helsepersonell under utdanning. Økonomisk støtte til videreutdanning på heltid for sykepleiere er nå erstattet med utdanningsstillinger. SØ oppretter 28 utdanningsstillinger for sykepleiere som tar utdanning innen prioritete heltids videreutdanninger. Arbeidstaker ansettes i en 100% utdanningsstilling og sikres 80% minstelønn som sykepleier utfra godskrevet ansiennitet. Noe arbeidsplikt må påregnes. Prioritert heltids vidreutdanning Målgruppe Oppstart 2015 Oppstart 2016 Oppstart 2018 Oppstart 2019 Operasjonssykepleie Sykepleier Anestesisykepleie Sykepleier Intensivsykepleie Sykepleier Akuttsykepleie Sykepleier Oppstart 2021 I tillegg kjøper SØ paramedicutdanning (deltidsutdanning over to år) på Høgskolen i Østfold (HiØ) som tar opp 15 studenter annenhvert år. 5.5 UTDANNING AV HELSEPERSONELL Utdanning av helsepersonell er et viktig satsningsområde for å sikre tilstrekkelig tilgang til helsepersonell Statistiske fremskrivninger av arbeidsmarkedet for helsepersonell viser at det i all hovedsak vil være tilfredsstillende kapasitet frem til Den store økningen i behov for helsepersonell vil inntre mellom 2020 og Det anslås at det primært vil bli mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere. For Sykehuset Østfold vil det være vik- 5.6 OPPGAVEGLIDNING I tillegg til gode rekrutteringstiltak bør vi vurdere oppgaveglidning mellom profesjoner. Servicemedarbeideren har tatt over ikke pasientrettede oppgaver som tradisjonelt har vært utført av sykepleiere og hjelpeleiere. Radiografer tar over oppgaver fra radiologer. Sykepleiere og annet helsepersonell skal ta over blodprøvetakning. Oppgaveglidning prøves nå ut i flere fagområder, blant annet operasjon. Opplæring og/eller utdanning er nødvendig for å sikre dette

10 6.0 Fag- og kompetansestrategi for Sykehuset Østfold Pasientene møter helsepersonell med høy faglig kompetanse gjennom hele pasientforløpet Sykehuset har ledere og medarbeidere med rett kompetanse Ledere har god kompetanse i ledelse av kunnskapsarbeidere Ledere og medarbeidere sikrer gode læringssløyfer i praksis Leder tilrettelegger for nødvendig fag- og kompetanseutvikling Leder tilrettelegger for nødvendig etter- og videreutdanning Medarbeidere tilegner seg obligatorisk og aktuell fagspesifikk kompetanse Kompetanseledelse gjennomføres med samme struktur i sykehuset Strategisk plan for kompetanseutvikling bidrar til å nå overordnede mål og møte framtidens utfordringsbilde Kompetansemodulen i Gat brukes som analyseverktøy til planlegging av kompetanseutvikling Enhetenes kompetanseplan og individuelle utviklingsplaner bidrar til at medarbeidere tilegner seg rett kompetanse Medarbeidere har kompetanse som kreves i nytt Østfoldsykehus Ledere har ansvar for at medarbeidere får nødvendig opplæring før innflytting i nytt sykehus Opplæringsprosjektet hjelper ledere til å koordinere og dokumentere opplæring av medarbeidere inn mot nytt sykehus SØ har tilstrekkelig kompetanse for å ta i bruk nytt driftskonsept, nytt medisinskteknisk utstyr og ny teknologisk infrastruktur Pasientene opplever helhetlige helsetjenester med kvalitet, trygghet og respekt Sykehuset utdanner helsepersonell tilpasset fremtidige behov og sykehusets satsningsområder Klinisk helsepersonell jobber kunnskapsbasert Klinisk helsepersonell har kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert Klinisk helsepersonell tar faglige avgjørelser basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og pasientens behov Sykehuset utvikler interne kvalitetsregistre og leverer data til sentrale registre som benyttes til forskning/fagutvikling Sykehuset har tilstrekkelig antall spesialister innen aktuelle fagområder Godt tilrettelagt turnustjeneste bidrar til rekruttering av leger i spesialisering (LIS) Gode og effektive læringsløp for LIS sikrer fremtidig behov for legespesialister Planlegge og tilrettelegge for at SØ til enhver tid har riktig antall spesialister Det tilrettelegges for nødvendig etterutdanning av spesialister Pasientbehandlingen organiseres og utvikles ved pasientforløp og prosessforbedring Pasientforløp og prosessforbedring benyttes for å sikre god kvalitet og effektiv pasientbehandling i alle deler av behandlingsforløpet Kunnskapsbasert praksis og oppfølging av måleparametere reduserer uønsket variasjon og danner grunnlaget for nye arbeidsprosesser, behandlingsmetoder og tilhørende prosedyrer Prosessorganisering er et virkemiddel for i større grad å ivareta helheten og sikre intern og ekstern samhandling i pasientbehandlingen Sykehuset har tilstrekkelig antall spesialutdannet helsepersonell innen aktuelle fagområder Utdanningsstillinger rekrutterer spesialsykepleiere innen spesielt sårbare fagområder Ledere prioriterer økonomisk støtte til medarbeidere som gjennomfører etter- og videreutdanning innen prioriterte fagområder Høy pasientsikkerhet utøves i alle ledd Ledere og medarbeidere arbeider systematisk og kontinuerlig med forbedring av virksomheten Sykehuset praktiserer åpenhet i forhold til forventet resultat og risiko Pasientskader og uønskede hendelser benyttes til læring og kvalitetsforbedring Ledere og medarbeidere fremmer et godt sikkerhetsklima og bidrar til bedre pasientsikkerhetskultur Sykehuset utdanner tilstrekkelig antall helsepersonell med god kompetanse Studenter, elever og lærlinger får kvalitativ god opplæring gjennom tilrettelagte praksisstudier Sykehuset samarbeider tett med utdanningsinstitusjonene, og bidrar aktivt med innspill til faglig innhold og organisering av praksisstudier 18 19

Strategisk plan for fagog kompetanseutvikling. Sykehuset Østfold Utarbeidet av Fag- og kompetanseavdelingen

Strategisk plan for fagog kompetanseutvikling. Sykehuset Østfold Utarbeidet av Fag- og kompetanseavdelingen Strategisk plan for fagog kompetanseutvikling Sykehuset Østfold 2017-2022 Utarbeidet av Fag- og kompetanseavdelingen Innholdsfortegnelse 1.0 FAG- OG KOMPETANSESTRATEGI FOR SYKEHUSET ØSTFOLD 3 2.0 Roller

Detaljer

Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012

Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012 Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester,

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 1 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Helse Midt-Norges visjon På lag med deg for din helse

Detaljer

NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester, Helsedirektoratet Bakgrunn Oppdrag

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover

Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater. hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Arbeidslivets forventninger til god kvalitet på utdannede kandidater hva helsetjenestene trenger for å takle sine utfordringer fremover Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF 24. Mai 2012 Bedre helse

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Arbeidskraft, kompetanse og utdanning

Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Hvordan kan styret legge til rette for at ledere sammen med medarbeiderne: planlegger kompetanseutvikling og utdanning slik at det målrettes mot pasientens og tjenestens

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern

Detaljer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Oppsummering Questbackundersøkelse Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Organisering Helse Finnmark: 4 stedlige klinikksjefer Nordlandssykehuset: 8 Klinikksjefer UNN: 11 Klinikksjefer Helgelandssykehuset:

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Risikovurdering LGG 2. tertial 2011

Risikovurdering LGG 2. tertial 2011 Risikovurdering LGG. tertial 011 Konsekvens 1 3 4 Brudd på arbeidstidbestemmelsene 4 innen TSB Ventetid/ kapasitet Sannsynlighet 3 innen Pasientadministrative rutiner 1 Risikovurdering LGG 1. tertial 011

Detaljer

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Ny sykehusstruktur Østfold 2015 Nøkkeltall Sykehuset Østfold 2013 DPS

Detaljer

Strategi Sykehuset Østfold 2016-2020

Strategi Sykehuset Østfold 2016-2020 Strategi Sykehuset Østfold 2016-2020 Vedtatt av styret for Sykehuset Østfold 15. desember 2014 1 Innledning Sykehuset Østfold står foran en spennende tid! I 2015 står det nye sykehuset på Kalnes klart

Detaljer

Profesjonskvalifisering

Profesjonskvalifisering Profesjonskvalifisering Hvordan gjøre hverandre gode?- de gode læringsarenaene. Samspill og ansvarsdeling mellom utdanningsinstitusjon og praksissted 30. oktober 2006 NSH Utgangspunkt Målet for Rikshospitalet

Detaljer

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Strategisk kompetanseplan fase 2 Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Prosjektorganisering Prosjektmandat strategisk kompetanseplan fase 2 Rekruttere Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisere

Detaljer

Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne. Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet?

Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne. Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet? Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet? Just Ebbesen Administrerende direktør Sykehuset Østfold Samfunnsperspektivet - gevinster Nytt sykehus og

Detaljer

Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse

Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse Perspektiver fra helsetjenesten Stener Kvinnsland Adm. dir. Helse Bergen/styreleder OUS Folketalsutvikling og sykdomsbildet

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Strategi Sykehuset Østfold

Strategi Sykehuset Østfold Strategi Sykehuset Østfold 2016 2020 Til styret for Sykehuset Østfold 15. desember 2014 1 Innledning Sykehuset Østfold står foran en spennende tid! I 2015 står det nye sykehuset på Kalnes klart for innflytting.

Detaljer

Når kompetansen blir knapp - lederutfordringer

Når kompetansen blir knapp - lederutfordringer Når kompetansen blir knapp - Prosjektleder Irene Sørås, Helsedirektoratet Lederkonferansen 2016 Innhold 1. Endringer i kompetansebehov hva er driverne og hvilke kompetansebehov får vi? 2. Utviklingen innen

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

NITO-lederdagene 2016

NITO-lederdagene 2016 NITO-lederdagene 2016 Velkommen til Rogaland Helse Stavanger HF Visjon Vi skal fremme helse og livskvalitet 1 Helse Stavanger HF Verdier Respekt i møte med pasient, pårørende og medarbeidere Kvalitet i

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Fagområder Tiltak Ansvar Status pr februar 2016 Frist Psykologspesialister

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Fremtidig behov for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Nord-Norge. Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF

Fremtidig behov for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Nord-Norge. Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Fremtidig behov for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon. Noen bakgrunnsdata Befolkning Utdanning Fremskrevne behov.. Kompetanseplan i

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015

Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Seminar 26. november 2013 Silje Paulsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Kjell Åge Nilsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Overordnet mål Å sikre

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling

Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 64/15 Fremskrivingsprosjektet, et datagrunnlag til bruk i Nasjonal helse og sykehusplan Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2014/498 Kjell Åsmund Salvesen Kjell Åsmund

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar...

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Bachelorutdanning ambulansefag - hvorfor? Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Bachelorutdanning ambulansefag - hvorfor? Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Bachelorutdanning ambulansefag - hvorfor? Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Utfordringsbildet - befolkningsøkning 2 Utfordringsbildet - levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Vi skal fremme helse og livskvalitet

Vi skal fremme helse og livskvalitet Vi skal fremme helse og livskvalitet STYRK sept 2014 Velkommen til Stavanger Helse Stavanger HF har fire hovedoppgaver: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Erfaringskonferanse om kunnskapsbasert praksis

Erfaringskonferanse om kunnskapsbasert praksis 11.Februar 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringskonferanse om kunnskapsbasert praksis Utdanningens rolle og plass Agenda Kort om Fakultet for helsefag Hvorfor kunnskapsbasert praksis? Hvordan implementere

Detaljer

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Innhold Innledning... 1 Etikk... 2 Forebygging... 2 Forskningsforståelse... 2 Kommunikasjon... 3 Kunnskapshåndtering...

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 79-2015 Tom Helge Rønning, Mai

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder.tertial 0 Det er fortsatt behov for flere spesialister innen Oslo Universitetssykehus (OUS) samarbeid med onkolog. Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer