Bistand og og miljø. SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet
|
|
- August Birkeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bistand og og miljø miljø Forelesning, SUM 1000, UiO 29. august 2005 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet
2 Miljø, bistand og miljøbistand 1. Miljø, utvikling og bistand: Hvorfor miljø i bistanden? 2. Norsk miljøbistand 3. Bistand: Eksempler, dilemmaer og utfordringer
3 Litt om Utviklingsfondet Norsk miljø- og utviklingsorganisasjon Forener miljø- og utviklingshensyn Prosjekter i 6+ land Finansiert av Norad, UD & private givere Egen ungdomsgruppe, Spire
4 På kanten av stupet? Olof Palme: Vi står på kanten av stupet... Menneskenes historie har nå kommet til et skille hvor fundamentale politiske endringer er blitt uunngåelige. Det er mer enn en milliard mennesker som i dag ikke kan få tilfredsstilt sine basisbehov, våre barn og barnebarn, og jorden selv roper alle etter en revolusjon. Den er nødt til å komme. (Gro Harlem Brundtland, Rio, 1992)
5 Fra Stockholm til Johannesburg Stockholm i 1972 Miljøvern nødvendig for fattigdomsreduksjon Brundtland-kommisjonen i 1987 Bærekraftig utvikling Rio de Janeiro i 1992 FN-Konvensjoner om biologisk mangfold, forørkning & klima & Agenda 21
6 Fra Stockholm til Johannesburg Kyoto i 1997, klimaavtale Tusenårserklæringen, 2000 Mål nr 7: Sikre bærekraftig utvikling Johannesburg i 2002 Handelsregler skal ikke overkjøre miljøavtaler Unngå å miste Rio Privat sektors rolle
7 Bali 2007?? Klimaendringene rammer skjevt Konsekvenser i Sør: Mer tørke, flom og regn Trolig hyppigere stormer Mindre vannføring i elver fra isbreer Utbredelse av tropiske sykdommer Afrika SfS: 2% av utslipp
8 Miljø og utvikling enten eller? Økt levestandard > økt forbruk > økt miljøbelastning Hvordan samfunn går under: Samspill med miljøet Vikingene på Grønland Ikke-bærekraftig praksis: Avskoging Ikke-bærekraftige verdier: Vi er europeiske bønder
9 Miljøproblemer som fattigdomsproblemer Økosystemer er ressursgrunnlaget Gir tjenester som fattige er avhengige av Renser luft og vann Forebygger/demper effekt av klimaendringer Forebygger/demper effekt av naturkatastrofer (mangroveskogen i Sri Lanka, India og Thailand) Forebygger erosjon (Re)produserer matjord
10 Hvorfor miljøbistand? Lokale problemer med globale og lokale svar Vi har skapt problemene; vi må bidra til løsningene God bistand kan bidra til bærekraftig utvikling Bistand bare ett av svarene
11 Norsk miljøbistand 1. Hvorfor se på miljøbistand? 2. Politiske prioriteringer i norsk miljøbistand 3. Hva sier myndighetene? 4. Hva sier tallene?
12 Hvorfor se på miljøbistand? Uenighet om utviklingen i norsk miljøbistand Organisasjonene mente andelen hadde gått ned, myndighetene var uenige Behov for dokumentasjon
13 Norsk miljøbistand tallet: Gryende forståelse av sammenhengen mellom miljø og utvikling Stortingsmeldinger i 1984 og 1987: forsvarlig forvaltning av naturressurser og miljø nytt delmål. Egen miljøbevilgning. Brundland-rapporten, 1987: Miljøbevilgningen tredoblet tallet: Økende fokus på miljø Stm 51 ( ): Miljøproblemer menneskehetens største utfordring ved siden av fattigdomsbekjempelse Nord-Sør/Bistandskommisjonen (NOU, 1995): Helhetlig analyse av sammenhengen miljø/utvikling Mer miljøbistand Miljø og bærekraft bør være ett av tre hovedmål i bistanden
14 Norsk miljøbistand tallet (forts) Stm 19 ( ): [Fattigdomsbekjempelse] innen rammen av bærekraftig utvikling & 1½ av 5 hovedmål Strategi for miljørettet utviklingssamarbeid Videreføring av fokus på miljø Sterkere integrering av miljøhensyn i øvrig bistand Føre-var-prinsipp 2000-tallet UDs Miljøhandlingsplan : [Miljøtiltak] er en viktig del av arbeidet for å redusere fattigdommen Virkemidler som støtte, øke, bidra, legges vekt på, bedre, styrke, delta aktivt. Ingen kvantifisering, tidsrammer eller prioritering.
15 Hva sier tallene? OECD DAC statistikkmaterialet til UD og Norad Sektorkoder (gjensidig utelukkende) Policymarkører (ikke gjensidig utelukkende) Tre kategorier Biologisk mangfold OECD DAC sektorkode Ferskvann OECD DAC sektorkode 140 (inkl. sju underkoder) Miljø OECD DAC sektorkode policymarkør miljø
16 Feilrapportering Andel korrekt kategoriserte og feil kategoriserte miljøtiltak (miljøspesifikke + miljøintegrerte) Samlet oversikt Korrekt kategoriserte tiltak 49,5 % Feil kategoriserte tiltak 50,5 % Miljøspesifikke tiltak Korrekt kategoriserte tiltak 62,0 % Feil kategoriserte tiltak 38,0 % Korrekt kategoriserte tiltak 38,0 % Miljøintegrerte tiltak Feil kategoriserte tiltak 62,0 %
17 Miljøandel av bistanden 18 Andel av bistanden som er miljøbistand (miljøspesifikk + miljøintegrert) ,9 17,3 Prosent (%) ,3 15,1 14, , ,
18 Miljø og norsk bistand Millioner (NOK) Miljøspesifikt Miljøintegrert Total bilateral bistand
19 Nye politiske prioriteringer Flertallet i Utenrikskomiteen: miljø og naturressursforvaltning, fortsatt må være et hovedelement i norsk bistand, på linje med temaene godt styresett, nærings-utvikling, sivilt samfunn og fredsbygging. (Innst. S. nr. 93 ( ), s. 6) Samlet Utenrikskomité og ett av to vedtak i Stortinget: Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for den samlede miljøinnsatsen i norsk utviklingssamarbeid, for å sikre en mer systematisk gjennomføring av denne delen av bistands-innsatsen. (Innst. S. nr. 93 ( ), s. 12 og 17)
20 Ny rødgrønn kurs? Soria Moria-erklæringen (2005): Miljø er de siste årene blitt nedprioritert i norsk og internasjonal bistand. Regjeringen vil ta initiativ til at Norge skal bli et ledende land på dette området Miljøhandlingsplanen (2006): Norge skal bli ledende på miljørettet bistand 1. Biomangfold og naturressurser 2. Vann 3. Klima og energi 4. Miljøgifter Statsbudsjettet 2007: 355 nye millioner til miljø
21 Oppsummering Hvorfor miljøbistand? Utvikling og miljø henger sammen Vi (i de rike landene) skaper miljøproblemene, og har plikt til å bidra til å løse dem Norsk miljøbistand Økt retorisk fokus på miljø fra 1980 Over- og feilrapportering Miljøbistanden sank siden 1990-tallet, men ser nå ut til å være på vei opp igjen
22 Utviklingsfondets arbeid for bærekraftig utvikling Todelt arbeid Bærekraftige prosjekter Politisk påvirkning Utviklingsfondets metode Lokale organisasjoner Reell deltakelse Langsiktig samarbeid Hjelp til selvhjelp Utvikling er politisk!
23 Eksempler på prosjekter for bærekraftig utvikling Vietnam, Laos og Bhutan: Finne de riktige rissortene Etiopia: Vannhøsting og avsperring Malawi: Påvirke myndighetenes klimapolitikk
24 BUCAP: Nye rissorter Genetisk mangfold viktig for matsikkerhet og miljø Grønn revolusjon undergravde mangfoldet Opplæring i kryssing av ulike sorter Registrering og lovgiving
25 Etiopia: Kollektiv innsats Avskoging stort problem Allmenningens tragedie Planlegging og organisering på samfunnsnivå Avsperring Planting av trær Hindring av erosjon
26 Malawisk klimapolitikk? Malawi blir rammet av klimaendringer Myndighetenes politikk er for dårlig Kartlegging av behov og dokumentasjon i lokalsamfunn Påvirkning av politikken
27 Men virker det? Mange gode resultater i enkeltprosjekter Tendens til å love for mye Jeffrey Sachs: Jeg kan fikse Afrika Vanskelig å dokumentere samfunnsendringer Attribusjonsproblemet: Hvorfor gikk det bra/dårlig?
28 Bistandens begrensninger Dilemmaer: Utvikling og miljø Hvordan være god? Finansieringskrav og formål Kondisjonalitet vs autonomi Uklarhet om motiver
29 Bistandens begrensninger Bistand har negative konsekvenser: Donor-koordinering Korrupsjon Hvem er man ansvarlig overfor? Pervertering av insentiver Hjerneflukt Undergraving av staten
30 Bistandens begrensninger Afrika på trygd? Mange problemer krever politiske svar: Global økonomisk urettferdighet Klimaendringer Regnskogen / Tap av biologisk mangfold
31 Framtiden for frivillige organisasjoner og bistand NGO/CSO? Rettighetsbasert tilnærming (Rights Based Approach, RBA) The goal is to give people the power, capacities, capabilities and access needed to change their own lives, improve their own communities and influence their own destinies. - FNs høykommisær for menneskerettigheter Sivilsamfunn og demokrati
32 CSOer og politisk påvirkning
33 Hva kan bistand gjøre? Hva kan bistand ikke gjøre? Hjelpe mange mennesker Rydde opp i miljøproblemer Teste ut ulike tiltak (noe må slå feil) Styrke demokratier Hjelpe alle menneskene Løse alle miljøproblemene Sørge for omfattende samfunnsendringer Skape utvikling??
34 Oppsummering Mange gode enkeltprosjekter som hjelper mange Vanskelig å måle endring på samfunnsnivå Bistand har også vanskelige dilemmaer og negative konsekvenser Sivilsamfunnet er mer enn bare en kanal for bistand
Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand
Notat fra WWF, 24.09.04 Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand Norges internasjonale forpliktelser Internasjonale og nasjonale forpliktelser
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerInnspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene
Til: Utenriksdepartementet Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Regnskogfondet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om en
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerÅ avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017
Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for
DetaljerNORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom
I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerArbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006
Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal
DetaljerBakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling
Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling «Regjeringen vil erstatte dagens søknadsbaserte ordning i Norad, inkludert Business Matchmakingprogrammet, med en ny, konkurransebasert
DetaljerGjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
DetaljerNorads kommentarer til utkast til miljøhandlingsplan
Direktoratet for utviklingssamarbeid Norwegian Agency for Development Cooperation Postadresse/ Postal address: Pb. 8034 Dep, NO-0030 OSLO, Norway Kontoradresse/ Office address: Ruseløkkveien 26, Oslo Telefon/
DetaljerMer vannkraft og bedre miljø?
Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert
DetaljerInnst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015)
Innst. 194 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:33 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerKnut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling
Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling Innhold Bakgrunn for Norads bedriftsstøtteordning Aktiviteter som potensielt kan motta støtte Prosess og krav til søkere 2 Bakgrunn for lansering
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerSammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
DetaljerStortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Frivillighetskonferansen 2017 "Frivillighet og fellesskap" 7. desember 2017 Hva vi snakker om når vi snakker om frivillighetspolitikk Meld. St.
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerErnæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra
Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerBistand til Afrika Utvikling eller forretning?
Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerStortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Kulturkonferansen Sogn og Fjordane 8. mars 2018 Hva vi snakker om når vi snakker om frivillighetspolitikk Meld. St. 36 (2014 2015) Noregs deltaking
DetaljerBærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling
Bærekraft som grunnlag for samhandling og utvikling Utformingen av en nasjonal handlingsplan i lys av Agenda 21 Av Morten Nordskag, ProSus/SUM Konferanse om bærekraftig utvikling, 20 februar 2003 Statssekretærutvalget
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerPerspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.
Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke
DetaljerPilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet
Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med
DetaljerHvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo
Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerWorkshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.
Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer
DetaljerKlimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter
Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change
DetaljerHVA ER SAMSTEMT POLITIKK FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING?
01 Samstemthetsbriefene: 01 HVA ER SAMSTEMT POLITIKK FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING? Innspill til hvordan Norge kan føre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling HVA ER SAMSTEMT POLITIKK FOR BÆREKRAFT
DetaljerUtviklingsfondets strategi 2012-2016
Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet
DetaljerSt.prp. nr. 17 ( )
St.prp. nr. 17 (2006 2007) Om endringar i statsbudsjettet for 2006 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet Tilråding frå Utanriksdepartementet av 24. november 2006, godkjend i statsråd same
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerNaturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet
Naturmangfold i 2010 Konvensjonen om biologisk mangfold Birthe Ivars Miljøverndepartementet Konvensjonen om biologisk mangfold En av Rio-konvensjonene (1992) CBD Trådte i kraft i desember 1993 193 land
DetaljerFIAN Norges Handlingsplan 2015
s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerVannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet
Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring
DetaljerStrategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013)
Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Dette dokumentet presenterer strategien for norsk UNESCO-arbeid for perioden 2009-2013. Strategien skal utgjøre grunnlaget for en tydelig og helhetlig norsk
DetaljerLayout: Zignal Tekst og redigering: Anne Martinussen. WWF-Norge Kr. August gate 7A Pb. 6784 St. Olavs plass N-0130 Oslo
Forsidefotos: WWF-Canon / Martin Harvey, WWF-Canon / Sandra Mbanefo Obiago, WWF-Canon / Meg Gawler, Tom Schandy Denne brosjyren er utarbeidet med økonomisk støtte fra Det norske utenriksdepartementet Layout:
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerFra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv
Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for
DetaljerRATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.
August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter
Detaljer30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven
Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven 4/10: Saksbehandlingsregler og arealplanlegging
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerDifi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad
Difi, 19.november Camilla Skjelsbæk Gramstad Kort om Virke Historikk og formål Stiftet 1990 som Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Medlemsutvikling 20 000 19 300 medlemmer 220 000 ansatte
DetaljerMålsettinger og prioriteringer
Målsettinger og prioriteringer Utenriksdepartementet Seniorrådgiver Carola Bjørklund 1 Mål for prosjektsamarbeidet med Russland St. prp. nr.1 for 2009 Styrke samarbeidet i de grensenære områdene særlig
DetaljerFNs bærekraftsmål i skolen
FNs bærekraftsmål i skolen FN-sambandets tilbud til skolen Uavhengig informasjonskontor om FN og internasjonale spørsmål Skolen som viktigste målgruppe Rollespill, foredrag, interaktive nettsider og egne
DetaljerNORGES BONDELAG. Høringsbrev- Klimaskifte for jordvernet. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 DEP 0030 OSLO
NORGES BONDELAG I av 2 f S a'+
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerSkogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk
-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerKrFs utviklingspolitikk
KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket
DetaljerKan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
Detaljer2030-agendaen for bærekraftig utvikling
2030-agendaen for bærekraftig utvikling - verdt å satse på? Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet Målene er et hovedspor ikke et sidespor for norsk innenriks,- utenriks- og utviklingspolitikk.
DetaljerKommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
DetaljerHvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad
Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten,
DetaljerBærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar
Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerSkrei. Foto: Erling Svensen
Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her
DetaljerSINCIERE. Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research. Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO
SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research Bilateral avtale mellom CAS/RCEES og CIENS/UiO Finansiert gjennom CAS, medlemskontingenter og BILAT programmet til Forskningsrådet
DetaljerRESULTATRAPPORT Bistand og konflikt
2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør
DetaljerMiljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
DetaljerHovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller
Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under
DetaljerUtviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013
Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerWWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012
DetaljerOslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.
Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å
DetaljerStyrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser
Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte
DetaljerForUMs kommentar til Regjeringens strategi for bærekraftig utvikling.
Oslo 28.03.11 Til: Finansdepartementet ForUMs kommentar til Regjeringens strategi for bærekraftig utvikling. ForUM takker for anledningen til å kommentere regjeringens oppfølging av bærekraftighetsstrategien
DetaljerTHANK YOU FOR THE RAIN
Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm
DetaljerTILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerVedlegg til Gjensidiges SRI-policy
Vedlegg til Gjensidiges SRI-policy Disse vedleggene beskriver hvilke kriterier som benyttes for å avgjøre om selskaper strider mot våre etiske retningslinjer. Vedlegg 1 Praktisk gjennomføring Til å overvåke
DetaljerPå flukt fra klimaendringer
På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull
Detaljer-Utkast- Biodiversitetskonvensjonen. revisjonskriterier for norsk bistand. Notat /01
-Utkast- Notat /01 Biodiversitetskonvensjonen og revisjonskriterier for norsk bistand ECON-notat nr. /01, Prosjekt nr. 35330 HLI/OKJ/,, 7. september 2005 Ikke offentlig Biodiversitetskonvensjonen og revisjonskriterier
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerVelkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016
Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale
Detaljer