Program for helsetjenester og helseøkonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program for helsetjenester og helseøkonomi"

Transkript

1 Området for medisin og helse Program for helsetjenester og helseøkonomi Programplan Norges forskningsråd

2 Copyright Norges forskningsråd 2001 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Grafisk design omslag: Dana Strandli/Radar Design Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 400 Oslo, april 2001 ISBN ii

3 Forord Forskningsprogrammene i Medisin og helse utgjør et viktig supplement til den finansielle støtte som gis til frittstående forskningsprosjekter. Organisering av forskningsaktiviteter i programmer kan synliggjøre prioriterte områder og bidra til å målrette innsatsen. Styrket koordinering, samarbeid og informasjonsutveksling mellom ulike fagmiljøer er også sentrale mål som gir store muligheter for synergieffekter i forskningen. For perioden har Medisin og helse etablert ni forskningsprogrammer. Disse programmene er utviklet etter en samlet gjennomgang av Medisin og helses faglige aktiviteter. Hensikten med reorganisering av den tidligere programstrukturen har vært å få til en bedre logisk og faglig helhet i den samlete programporteføljen, sikre god kopling mellom grunnforskning og anvendt forskning og å oppnå større og mer fleksible programsatsinger. Mange av programmene har en tematisk innretning som skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget på viktige helsepolitiske områder. Et overordnet mål for Forskningsrådet er å styrke kvaliteten i norsk forskning. Faglig kvalitet er derfor det viktigste kriteriet for tildeling av forskningsmidler. Dette gjelder også for prosjekter i forskningsprogrammene. Søknadsbehandlingen skjer ved fagfellevurdering ( peer review ). Flere eksperter leser de samme søknadene og avgir sin vurdering før endelig rangering fastsettes etter samlet diskusjon i møter. Den programplanen som nå foreligger for Helsetjenester og helseøkonomi er utarbeidet av programstyret og godkjent av områdestyret for Medisin og helse. Innholdet har også vært drøftet med Sosial- og helsedepartementet. Programplanen skal dels tjene som informasjon til aktuelle søkere, dels gir den uttrykk for ønsker og forventninger til programsatsingen fra områdestyret og fra finansierende departementer. iii

4 For mer informasjon om Forskningsrådet og om området Medisin og helses øvrige virksomhet henvises spesielt til våre nettsider Oslo, april 2001 Geir Stene-Larsen direktør Medisin og helse iv

5 Innhold 1 SAMMENDRAG 1 2 BAKGRUNN Politisk og faglig grunnlag PERSPEKTIVER - UTFORDRINGER Definisjoner og begreper Fagområde Historisk og komparativt perspektiv Føringer for programperioden Kvinners helse og kjønnsperspektiv PROGRAMMETS MÅL Hovedmål Delmål PRIORITERTE TEMAER Helseøkonomi Psykisk helsearbeid Helsetjenestens organisering og styring PROGRAMMETS ORGANISERING OG VIRKEMIDLER Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Internasjonalt samarbeid Formidling Koordinering med andre programmer Virkemidler og arbeidsform Tidsplan og finansiering ENGLISH SUMMARY 16 VEDLEGG 18 Programstyrets sammensetning og forskningsleder pr Nyttig informasjon...20 v

6 vi

7 1 Sammendrag Programmet Helsetjenester og helseøkonomi er etablert for perioden Helsetjenesteforskning vil i et langsiktig tidsperspektiv være et omfattende og sentralt forskningsfelt. Behovene for og kravene til helsetjenestene akselerer i takt med teknologisk utvikling, nye og flere behandlingsmuligheter, demografiske endringer og andre forhold. Nye pasientgrupper kommer til, innenfor den somatiske helsetjenesten og blant mennesker med psykiske lidelser. Både ut fra samfunnsmessige, samfunnsøkonomiske og individuelle hensyn er en bred forskningsog utredningsvirksomhet påkrevd. Forskningsfeltet er mangfoldig og lar seg vanskelig skarpt avgrense. Helsetjenesteforskning beskjeftiger seg primært med rammebetingelsene for organisering og styring av de ulike deler av helsetjenesten. Forskningen bygger på flere fag eller disipliner, og har ofte en fler- og tverrfaglig tilnærming. Overordnede mål for programperioden er å stimulere til forskning om helsetjenesten medvirke til å rekruttere forskere til området bidra til å forankre forskningen i flere fagmiljøer Programstyret ønsker å konsentrere ressursene om noen hovedtemaer; Helseøkonomi, Psykisk helsearbeid og Helsetjenestens organisering og styring. Det skal legges vekt på miljø- og nettverksbygging, samt tilknytning til akademiske miljøer. Målgruppen for forskningsresultatene er bred og sammensatt. Foruten forskersamfunnet selv er dette politikere, helseforvaltning, helsearbeidere, pasienter og allmennhet. Programmet er målrettet med et problemfelt tett knyttet til den helsepolitiske virkelighet. Formidlingsbehovet er derfor stort. 1

8 2 Bakgrunn Helsetjenesteforskningen har tidligere vært organisert i Program for helsetjenesteforskning i to perioder fra Det nye programmet, Helsetjenester og helseøkonomi, er etablert for perioden Politisk og faglig grunnlag En god offentlig helsetjeneste er tuftet på verdiene likhet, rettferdighet, kvalitet og effektivitet. Helsepolitikken skal sørge for at disse verdiene ivaretas. Gjennom de siste førti år har omfanget og kompleksiteten av helsetjenesten økt i et tempo som ingen hadde forutsett, og helsepolitikken vil i stor grad dreie seg om prioritering og fordeling av knappe ressurser. Behovene for og kravene til helsetjenestene har akselerert med den teknologiske utvikling og nye og flere behandlingsmuligheter. Sektoren er samtidig preget av personellmangel, og offentlige helsetjenester konkurrerer i økende grad med private tilbud. Etterspørselen etter helsetjenestetilbud for personer med psykiske lidelser har økt sterkt. I tillegg til de som tradisjonelt har vært behandlet i psykiatriske institusjoner, har nye grupper med dårlig mental helse blitt forespeilet hjelp og behandling. Det er nødvendig med klarere prioriteringer også i psykiatrien, samt å bygge ut hjelpe- og omsorgstiltak utenfor spesialisthelsetjenesten. Den vedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse skal imøtekomme de store udekkede behov innenfor dette området. Behovsendringer møtes av tiltak og reformer i en kontinuerlig prosess. Skal reformarbeidet bringe helsetjenesten fremover, må den bygge på kunnskap om hvordan tidligere reformer og systemer har virket. Det eksisterer et stort behov for kunnskap om hvordan helsetjenesten som organisasjon tilpasser seg økonomiske rammebetingelser. Studier med utgangspunkt i økonomisk teori og organisasjonsteori vil kunne gi praktiske implikasjoner. 2

9 Uten styringsdata og dokumentasjon kan reformene bli pendelslag fra den ene ytterlighet til den andre. En omfattende og langsiktig forsknings- og utredningsaktivitet er påkrevet. 3

10 3 Perspektiver - utfordringer Helsetjenestens muligheter og ansvarsområde skal balanseres i forhold til befolkningens behov, forventninger og eget ansvar. Som samfunnsmessig institusjon, må helsetjenesten innplasseres og relateres til økonomiske og politiske forhold. Den må forstås i sammenheng med og som uttrykk for en konkret samfunnsmessig tilstand. Samtidig må institusjonens interne ressursanvendelse, funksjonsmåte, organisering, kvalitet og resultater studeres i detalj. Det er i dette panorama helsetjenesten skal bli bedre organisert og koordinert, og samtidig være fleksibel, kostnadseffektiv og rettferdig. Nytten av helsetjenesteforskning er mangeartet; bidra til problemløsning, klarlegge valgmuligheter for de helsepolitiske myndigheter, avdekke konsekvenser og påvirke holdninger både innad i helsevesenet og i samfunnet for øvrig. 3.1 Definisjoner og begreper En definisjon av helsetjenesteforskning er: Forskning for å øke kunnskap om effektiv organisering og styring, samt effektiv og rettferdig ressursfordeling. Helsetjenesteforskning må ha et tyngdepunkt som gjør at resultatene gir ny kunnskap til nytte for brukerne av helsetjenesten og for hjelpetilbudets struktur, funksjon og kvalitet. Forskningsresultatene vil i mange tilfelle ha et anvendt og målrettet sikte. Vekten på umiddelbar anvendelse må ikke være så sterk at forskningsbegrepet utvannes. Problemstillinger og metoder kan ha en del til felles med utredning. Forskningen skal imidlertid ha større generaliseringsverdi, frihet til å følge vitenskapelige og metodiske krav og selvstendighet i forhold til ulike brukere og myndigheter. 4

11 3.2 Fagområde Forskningsfeltet er mangfoldig og lar seg vanskelig skarpt avgrense. På den ene siden grenser forskningen opp mot sosialtjenesteforskning og alminnelig samfunnsforskning, og på den annen side mot epidemiologisk og klinisk forskning. Helsetjenesteforskning beskjeftiger seg primært med systemene og rammebetingelsene for organisering og styring av de ulike deler av helsetjenesten. Helsetjenesteforskningen bygger på flere fag eller disipliner, og har ofte en fler- og tverrfaglig tilnærming. Den bygger eksempelvis på: - helsefagene medisin, psykologi, sykepleie, farmasi, odontologi og fysioterapi - samfunnsfagene sosiologi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi og sosialantropologi - matematiske fag som statistikk, beslutningsteori og operasjonsanalyse - og administrative fag, bedriftsøkonomi, jus og historie 3.3 Historisk og komparativt perspektiv Dagens organisering og finansiering av helsetjenesten er resultat av politiske beslutninger og avveininger, og av innflytelse fra interessegrupper og organisasjoner. For å kunne se framover, er det viktig å ha kunnskap om hvordan og hvorfor vi har havnet der vi er i dag, og hvordan helsetjenesten har utviklet seg. Helsetjenestene her i landet har mange paralleller i andre vestlige land med et offentlig helsevesen. Forskjellene er likevel betydelige, og det vil være interessant med komparative studier av helsesystemer og reformer for å bygge videre på det beste. Et annet perspektiv vil være å se på hvordan enkelte sektorer eller nivåer innenfor helsevesenet ekspanderer og om utvidelser og innskrenkninger overensstemmer med behov. 5

12 3.4 Føringer for programperioden Langsiktigheten i helsetjenesteforskningen må ivaretas - både kunnskapsmessig og ut fra hensynet til kompetanseutvikling og vedlikehold blant forskerne. Kunnskapen er tverrfaglig i sin natur og basert på mange ulike fagdisipliner, noe som innebærer ekstra utfordringer ved etablering og styrking av forskningsmiljøene og utforming av prosjektene. Føringer for programperioden bygger blant annet på evaluering av tidligere satsinger på området, med anbefalingene: - Konsentrer knappe ressurser til noen temaer og miljøer - Søk tilknytning til akademiske miljøer for tilfredsstillende veiledning, progresjon og kvalitet i forskningen 3.5 Kvinners helse og kjønnsperspektiv Sosial- og helsedepartementet har kvinners helse som et satsingsområde. Forskningsrådet skal bidra til at kvinne- og kjønnsperspektivet blir ivaretatt innenfor forskningen. Aktuelle temaer innenfor helsetjenesteforskningen kan være studier av behandlingskjeder i tilknytning til kroniske sykdommer, eller konkrete prosesser og prioriteringer med bakgrunn i at menn og kvinner kan ha ulik tilnærming til behandlingssystemet. 6

13 4 Programmets mål 4.1 Hovedmål Det er et forskningspolitisk mål å utvikle relevant ny kunnskap om helsetjenesten. I løpet av perioden skal programmet - stimulere til forskning om helsetjenesten - medvirke til å rekruttere forskere til området helsetjenestekunnskap - bidra til å forankre forskningen i flere fagmiljøer 4.2 Delmål Den forskningsbaserte kunnskapen om helsetjenesten er fragmentert og lite systematisert. I løpet av programperioden skal det være etablert minst ett markert forskningsmiljø innenfor hvert av fagområdene Psykisk helsearbeid, Helseøkonomi og Organisering og styring Det er behov for en bred gjennomgang og oversikt over helsetjeneste- og helsetjenesterelatert forskning som grunnlag for programstyrets videre valg og strategier. Innen ett år skal programstyret ha skaffet seg oversikt over aktive helsetjenesteforskningsmiljøer og/eller -forskere, og de tematiske områdene de er engasjert i Kunnskapen om helsetjenesten finnes spredt i mange miljøer og blant enkeltpersoner ved ulike institusjoner. Det er behov for å samordne og dermed utnytte bedre den kunnskap og forskningskompetanse som foreligger. I løpet av programperioden skal det være etablert et nettverk for personer og miljøer med kompetanse og interesse for helsetjenesteforskning. 7

14 4.2.4 Kunnskap og data om helsetjenesten foreligger i stort omfang i miljøer som driver utredning og evaluering for myndigheter og beslutningstakere. Det er en prioritert oppgave å knytte disse miljøene sammen med forskningsmiljøer ved universitetene. I løpet av programperioden skal det være etablert et permanent samarbeid mellom minst to frittstående institutter/høyskoler og forskningsgrupper ved de fire universitetene. 8

15 5 Prioriterte temaer 5.1 Helseøkonomi For å løse aktuelle helseøkonomiske problemer har beslutningstakerne behov for et større nasjonalt kompetansemiljø. Forskningsmiljøene på dette området var i Norge små og spredt, og rekrutteringen av økonomer var svak. På denne bakgrunn ble det i 1997 tatt initiativ fra Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet, og Forskningsrådet til en større satsing for å bygge opp et tyngre spisskompetent helseøkonomisk miljø. Satsingen ble knyttet til programmet. I første omgang har det resultert i en vennlig konkurranse mellom to likestilte miljøer, HEB i Bergen og HERO i Oslo. Sentrale helseøkonomiske temaer er; prioriteringsproblemer, verdsetting og styringskonflikter, finansieringsordninger og incentivsystemer for effektiv tjenesteproduksjon, forholdet mellom offentlig og privat tjenesteyting i helsesektoren, produktivitetsstudier og bedriftsøkonomisk forskning. Legemiddeløkonomi står sentralt på bakgrunn av legemidlenes stadig sterkere plass i helsetjenesten, indikert ved den sterke veksten i folketrygdens utgifter til legemidler. Også helseøkonomiske studier i tilknytning til pleie- og omsorgssektoren er aktuelle temaer, spesielt i forhold til utgiftsvekst, effektivitet og kvalitet. Søknader om forskningsmidler til helseøkonomiprosjekter som ikke gjelder HEB og HERO, vil bli behandlet i programstyret på vanlig måte på linje med andre søknader. For nærmere informasjon om HEB og HEROs prosjekter, se internettsidene:

16 5.2 Psykisk helsearbeid Forskning som frembringer ny kunnskap om helsetjenesten for personer med psykiske lidelser, er prioritert. Forskningsområdet omfatter behandling og omsorg i primærkommunene og i spesialisthelsetjenesten, innenfor og utenfor institusjonene. Forskningen må ta utgangspunkt i og bygge videre på nasjonal og internasjonal kunnskap. Resultater fra de siste 5-10 års forskningsinnsats på området psykisk helsearbeid bør oppsummeres i relasjon til nye problemstillinger. Temaer må relateres til norske særegenheter og spesielle behov. Det et stort gap mellom hjelpebehov og behandlingstilbud. Dette reiser spørsmål om tjenestens tilbud, innhold, organisering og kvalitet. Det er behov for forskning om hjelpebehovet i befolkningen og differensiert og konkretisert kunnskap om hva slags tilbud som vil være best for ulike grupper. Andre aktuelle temaer er: Flaskehalser i behandlingskjeden, fordeling mellom institusjonsplasser og tilbud utenfor institusjon, samarbeid mellom ulike ledd og nivåer i behandlingskjeden og hvordan effektivitet og kvalitet kan måles og bedres. Ny kunnskap om denne helsetjenestens historie, ideologi og organisatoriske utvikling er av interesse som forutsetning for bedre forståelse av nåværende tilstand og utforming. Konsekvensene av lovendringer som eksempelvis tvungent psykisk helsevern og bruk av tvangsmidler utenfor institusjon, vil også være aktuelt. Likeledes forholdet mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen - utformingen av tilbud for pasienter som begår lovbrudd. Når det gjelder barn og unge med psykiske lidelser og psykososiale problemer, er for eksempel utforming og dimensjonering av tilbudene et forskningstema. Det samme gjelder tilbudene for eldre. 10

17 5.3 Helsetjenestens organisering og styring Helsetjenesteforskning omfatter studier av hvordan helsetjenesten fungerer. Sentrale temaer i dette perspektivet er hvordan tjenesten ivaretar de viktige brukergruppene, og særlig grupper med langvarige og sammensatte behov. Grupper med behov for tjenester fra både 1. og 2. linjetjenesten, er en særlig forskningsmessig utfordring. Andre sentrale temaer er organisering, prioritering, styring og ledelse, ansettelsesformer og problemstillinger knyttet til helsetjenestens forskjellige yrkes- og profesjonsgrupper. Reformer er politiske dugnader med fokus på et nærmere avgrenset felt. Fastlegereformen er en viktig reform i primærhelsetjenesten, eierskapsreformen (under forutsetning av politisk vedtak) det samme i spesialisthelsetjenesten. Begge disse reformene gir økt behov for kunnskap om forholdet mellom organisatoriske løsninger, ledelsesmodeller og andre faktorer som påvirker sammenhengen mellom organisasjonenes indre liv og de sentrale helsepolitiske målsettingene om likhet, kvalitet og effektivitet. Slik kunnskap kan fremskaffes for eksempel gjennom komparative studier av ulike organisasjonsformer og styringssystemer. Økt innslag av private aktører vil reise spørsmål både om ansvarsfordeling og om forholdet mellom eierskap, organisering og måloppnåelse. Overgangen fra en forvaltningsmodell til en foretaksmodell vil gi et annet rom for personalpolitikk. Det vil være et økt behov for kunnskap om profesjonenes rolle i de helsepolitiske beslutningene. Hvilke historiske og kulturelle forhold bestemmer fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar mellom profesjonene, og hvordan påvirkes disse av ulike organisatoriske løsninger? Aktuelle temaer er også om helsetjenestens organisering avspeiler kortsiktige eller langsiktige endringer i økonomiske og geografiske rammebetingelser. I flere sammenhenger avviker Norge fra det helsepolitiske reformarbeidet som skjer i andre europeiske land. Finnes det særnorske faktorer som er bestemmende for den norske utviklingen i organisatoriske og finansielle løsninger? 11

18 6 Programmets organisering og virkemidler 6.1 Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Helsetjenesteforskningen er spredt på mange og ofte mindre miljøer. For å skape kontinuitet i kunnskapstilfanget, økt rekruttering og interesse for feltet, er det behov for å bygge opp noen større og attraktive forskningsmiljøer. I likhet med satsingen på helseøkonomi er det et behov for noen få, tyngre kompetansemiljøer innenfor området helsetjenesteforskning i psykisk helsearbeid. Programmet tar sikte på å støtte miljøer innenfor dette feltet med større rammebevilgninger. Kompetanseoppbygging foregår best i miljøer som på permanent og bred basis kan utføre forskning og ta ansvar for rekruttering og veiledning. På universitetene foregår helsetjenesteforskningen hovedsakelig ved de samfunns- og allmennmedisinske instituttene. Ved de samfunnsvitenskapelige institutter er aktiviteten mindre. Programstyret ønsker i større grad deltakelse fra disse og andre samfunnsvitenskapelige miljøer for å styrke rekrutteringen til helsetjenesteforskning og ivareta bredden i forskningsfeltet. Som ledd i rekrutteringsarbeidet tar programstyret sikte på å øke andelen postdoktorstipend i løpet av programperioden. 6.2 Internasjonalt samarbeid Samarbeid med fremstående forskningsmiljøer i andre land og vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrifter, er med på å fremme kvaliteten både på forskningen og i helsevesenet. Programstyret vil prioritere prosjekter som kan styrke internasjonalt og nordisk samarbeid. Stipendiater på alle nivåer oppfordres til faglige utenlandsopphold i stipendiatperioden. Medisin og helse har tatt i bruk flere virkemidler for å stimulere til økt 12

19 internasjonalisering (se EU Forskningsinfo: e-post: EU kan representere gode finansieringsmuligheter. I EUs femte rammeprogram står programmet Quality of Life and Management of Living Resources sentralt for helsetjenesteforskere. Også Control of infectious diseases, The ageing population and disabilities og Back to Basics kan være aktuelle. (European Commission: Formidling Målgrupper for forskningsresultatene er, foruten forskersamfunnet selv, politikere, helseforvaltning, helsearbeidere, pasienter og allmennhet. Programmet er målrettet med problemfelt tett knyttet til den helsepolitiske virkelighet. Formidlingsbehovet er stort. Publisering Programstyret legger vekt på at forskning finansiert gjennom programmet, skal publiseres i fagtidsskrifter og at internasjonal publisering skal tilstrebes. Popularisering av forskningsresultater gjennom aviskronikker og tidsskrifter av allmenn interesse er også en viktig kanal. Forskning av spesiell interesse for planleggere av helsetjenester, skal kunne fremlegges i kort og poengtert form. Formidlingsaspektet skal tas inn ved planleggingen av prosjektene. Andre formidlingsformer Programstyret anmoder forskere innenfor programmet om å delta aktivt på seminarer og konferanser, nasjonalt og internasjonalt, og bidra med foredrag, i paneldebatter og lignende. Styret vil også formidle informasjon om spesielt interessante, aktuelle og gode prosjekter direkte til beslutningstakere og helseadministrasjon. Konferanser Det skal jevnlig arrangeres samlinger for forskere og stipendiater tilknyttet programmet. Programstyret kan også arrangere smalere 13

20 forskningssymposier eller temamøter over utvalgte, konkrete problemstillinger - gjerne politisk dagsaktuelle temaer. Målgruppen for temamøtene vil særlig være forskere og brukere av forskningsresultatene - som forvaltning og helsepolitikere. Helseøkonomimiljøene, vekselsvis HEB og HERO, arrangerer årlig en større nasjonal helseøkonomikonferanse. Målgruppen er et bredt spekter av forskere, helsepolitikere og forvaltning. 6.4 Koordinering med andre programmer Både i Medisin og helse (MH) og i området Kultur og samfunn (KS) er det programmer som grenser opp mot Program for helsetjenester og helseøkonomi. I MH er dette: IKT i medisin og helsetjeneste, Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin, Mental helse og Helse og samfunn og i KS: Velferdsprogrammet, Offentlig sektor i endring og Program for kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse Med utgangspunkt i beslektet tematikk, felles nytte og sammenfallende forskermiljøer og målgrupper, kan eksempelvis formidling, temaseminarer og konferanser være arenaer for fellesskap og samarbeid. 6.5 Virkemidler og arbeidsform Programstyret benytter Forskningsrådets generelle former for støtte ved forskerrekruttering og kompetanseoppbygging. For mer detaljert informasjon om de ulike støtteformene, se Forskningsrådets nettsider: eller søknadsveiledningsbrosjyren. Fristen for søknader til programmet faller sammen med Forskningsrådets gjeldende hovedsøknadsfrist. Programstyret vil ta initiativ for å styrke enkelte forskningsområder. For å få til en balansert utvikling mellom miljøene, så de kan utfylle hverandre og utnytte sine komparative fortrinn, kan programstyret henvende seg til utvalgte miljøer med forslag om 14

21 ønsket forskningsaktivitet. Styret kan også følge opp enkelte spesielt relevante søknader ved behov for forbedring og endringer. For å sikre god kvalitet og en tematisk konsentrasjon av forskningen, må søknadsutvalget være tilstrekkelig stort. I løpet av programperioden tas det sikte på å øke antall prosjektsøknader. Forskningsleder er tilsatt (se vedlegg) for spesielt å styrke helsetjenesteforskning i psykisk helsearbeid. Forskningsleder skal blant annet bidra til å styrke kommunikasjonen mellom programmet, forskerne og forskningsmiljøene, skape møteplasser og bidra til at forskningsfeltet styrkes gjennom møter, miljøsamarbeid og prosjektutvikling. 6.6 Tidsplan og finansiering Programperioden er fra 2001 til og med Finansiering Sosial- og helsedepartementet er hovedfinansiør i programmet. I tillegg bidrar Finansdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med midler øremerket helseøkonomisatsingen. Årsplaner og milepæler I forbindelse med et årlig budsjettforslag utarbeider programstyret en årsplan for arrangementer og tiltak. Milepæler i forhold til de formulerte delmålene innarbeides i årsplanene. 15

22 7 English summary The programme Health Services and Health Economics has been adopted for the period from 2001 to Health services research will be a comprehensive, key field of research over the long term. The need for and standards applied to health services are accelerating at a pace equal to that of technological development, new improved treatment opportunities, changing demographics and other conditions. New groups of patients are entering the arena in the field of psychiatry as well as in somatic services. Social and socio-economic considerations, as well as consideration for individuals, call for broadbased research and studies. Health Services and Health Economics research is highly diverse, making it difficult to draw sharp lines of delimitation. Health services research is primarily concerned with the general parameters applying to the organisation and administration of various health services. The research often involves several subjects or disciplines, requiring that it be addressed from a multi- or interdisciplinary angle of approach. The paramount objectives for the programme period are to: stimulate health services research help recruit researchers to this field help ensure the research is firmly anchored in a variety of research communities. The Programme Committee intends to concentrate available resources on a few main topics: Health Economics, Mental Health Work and the Organisation and Administration of Health Services. Emphasis will be attached to building up research groups and networks, and to forging links to academia. The target group for the research results is broad-based and heterogeneous. In addition to the research community per se, the target group includes politicians, the public health administration, 16

23 healthcare providers, patients and the general public. It is vital to disseminate the results widely since the programme targets an area of study so closely related to today's health policy reality. 17

24 Vedlegg Programstyrets sammensetning og forskningsleder pr Forskningssjef Jon Magnussen, leder SINTEF Unimed NIS Tlf.: Underdirektør Finn Aasheim Sosial- og helsedepartementet Tlf.: Forskningsleder Jon Ivar Elstad Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Tlf.: Professor Dorthe Holst Institutt for samfunnsodontologi, UiO Tlf.: Professor Kirsti Malterud Samfunnsmedisinske fag, UiB Tlf.: Professor Inger Johanne Pettersen Høgskolen i Bodø, Siviløkonomutdanningen Tlf.: inger.johanne.pettersen@hibo.no 18

25 Professor Tom Sørensen Universitetsenheten ved klinikk for psykiatri, Ullevål sykehus Tlf.: Programmets forskningsleder: Professor Arnulf Kolstad Psykologisk institutt, NTNU Tlf.: Fra administrasjonen: Rådgiver Signe Bang Tlf.: Konsulent Lise Rydje Tlf.:

26 Nyttig informasjon Sentrale dokumenter fra Medisin og helse Forskning for helse og livskvalitet Strategi for Medisin og helse Fra ord til handling Handlingsplan for Medisin og helse Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning, 2000 Medisin og helse anno 2020 en forskningsodyssé Disse dokumentene kan finnes på: Informasjons- og formidlingsplan Strategi for internasjonalt samarbeid Annen informasjon Mer informasjon om Medisin og helse, bl.a. om søknadsbehandling og oversikt over Medisin og helses programmer, finnes på Norges forskningsråds brosjyre: Forskningsmidler 2002 (ny utgave hvert år) kan finnes på Denne brosjyren gir bl.a. viktig søknadsinformasjon. På samme nettside finnes Forskningsrådets søknadsskjema. 20

27 Egne notater: 21

28 Egne notater: 22

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE

Forskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE Prodekanmøte 13.10.2015 Nye forskningsprogram i Forskningsrådet Hvordan implementere brukermedvirkning, og hva legges i begrepet nytte av forskningen? Litt om kriteriene Avdelingsdirektør Jannikke Ludt

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Hva skal vi snakke om? Utfordringen Forslag til mål og innretning for ny satsing Innspill fra

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging. 1. Sammendrag Max en side. 2. Bakgrunn

PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging. 1. Sammendrag Max en side. 2. Bakgrunn PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging 1. Sammendrag Max en side 2. Bakgrunn 2.1 Faglig status og utfordringer Klinisk forskning kan defineres som studier av

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet

Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet Søkerkonferanse 6. juni 2008, Gardermoen Seniorrådgiver Frøydis Eidheim Målet for programmet er å: bidra til et mer helhetlig

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

LANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING

LANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING LANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING Forskningsrådet 17. februar 2016 Avdelingsdirektør i Helseavdelingen, Jannikke Ludt Litt om... Norsk helseforskning -finansiering Ny programstruktur

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET 2016-2018 Hovedmål: Det medisinske fakultet skal være et internasjonalt ledende fakultet med en aktiv likestillingspolitikk for kjønnsbalanse

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 09.12.2010 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2011 Hensikten med dette dokumentet er å kommunisere

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Kunnskap for en bedre verden 1

Kunnskap for en bedre verden 1 Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst De regionale strategiene for forskning og innovasjon bygger på ulike sentrale utredninger og strategidokumenter og er utviklet innenfor rammen av gjeldende

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT

Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin 2001 2005 SLUTTRAPPORT 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Programmets mål s. 3 3. Budsjett s. 3 4. Prosjektportefølje s. 4 5. Øvrige

Detaljer

Forskning og Utvikling PraksisVel

Forskning og Utvikling PraksisVel Forskning og Utvikling PraksisVel Samarbeidskonferansen NAV Universitetene og Høgskolene 6.11.2012 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Store samfunnsutfordringer krever forskning

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN 2011-2013 1. Innledning Helseforskning er viktig for å fremskaffe ny kunnskap og bidra til økt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle

Detaljer

Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - Praksis FoU -

Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - Praksis FoU - Plan for kunnskapsdeling og formidling for forskningsprogrammet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - Praksis FoU - 2006-2010 Norges forskningsråd Revidert plan, mars 2009

Detaljer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Programrapport 2018 FORSKSKOLE Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til

Detaljer

Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse. Institutt for psykisk helse. Institutt for psykisk helse, Strategi

Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse. Institutt for psykisk helse. Institutt for psykisk helse, Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse Fakultet for medisin og helsevitenskap Strategi 2018-2025, Strategi 2018-2025 Innhold DEL 1: DEL 2: DEL 3: Visjon, oppdrag, utfordringer og målbilde Kjerneoppgaver Tverrgående

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin

Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Dato: 18. juni 2013 Høringsuttalelse: Etablering av en Master of Public Health Institutt for klinisk medisin ser behovet for og

Detaljer

Revidering av programplanen for VRI Virkemidler for regional FoU- og innovasjon. Dialogmøte mellom styringsgruppelederne og programstyret 5.

Revidering av programplanen for VRI Virkemidler for regional FoU- og innovasjon. Dialogmøte mellom styringsgruppelederne og programstyret 5. Revidering av programplanen for VRI Virkemidler for regional FoU- og innovasjon Dialogmøte mellom styringsgruppelederne og programstyret 5.juni 2012 Prinsipper for arbeidet med VRI 3 Kontinuerlig utvikling

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring. Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, Avdelingsdirektør Mari Nes

Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring. Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, Avdelingsdirektør Mari Nes Flere aktive og sunne år - forskning for sunn aldring Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo, 14.11.2013 Avdelingsdirektør Mari Nes Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

Handlingsplan for studentrekruttering

Handlingsplan for studentrekruttering Handlingsplan for studentrekruttering HANDLINGSPLAN 2018 2022 // Fakultet for kunst, musikk og design, UiB INNLEDNING Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er avhengig av et stort tilfang av søkere

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen

Detaljer

Lange spor i forskningen

Lange spor i forskningen Espen Solberg Forskningsleder NIFU 19-09-19 Lange spor i forskningen Metoder for å evaluere langsiktige effekter Evalueringskonferansen 2019, Drammen, 19.09.19 Disposisjon Hvorfor evaluere effekter av

Detaljer

Charter og Code Egenevaluering og Revidert handlingsplan

Charter og Code Egenevaluering og Revidert handlingsplan Charter og Code Egenevaluering og Revidert handlingsplan 2013-2015 April 2013 Egenevaluering Forskningsrådet sluttet seg til Charter og Code i 2005 og utførte internanalyse i 2010. Analysen resulterte

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN.

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN. 1 Sosial- og helsedepartementet Vedlegg til Helseavdelingen Samarbeidsavtale datert 05.01.2000 13.07.2000 MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN. Innledning I dette dokumentet

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Lysaker KD, NFR og UHR 14.Oktober 2016 FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene Nina Waaler Prorektor Kort om helse- og sosialfaglige utdanningene 15 av

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne, og blir reformer evaluert?

Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne, og blir reformer evaluert? Etterspørres forskning om reformer og omstillinger fra beslutningstakerne, og blir reformer evaluert? Hjørdis M. Sandborg Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Tilgjengelighet Kvalitet

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Strategiplan for CREE i perioden

Strategiplan for CREE i perioden S.K. 17.02.12 Strategiplan for CREE i perioden 2011-2014 Denne strategiplanen er ment som et langsiktig styringsdokument for CREE i de tre første årene av senterets virksom het, dvs. fram til sommeren

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer