Program for helsetjenester og helseøkonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program for helsetjenester og helseøkonomi"

Transkript

1 Området for medisin og helse Program for helsetjenester og helseøkonomi Programplan Norges forskningsråd

2 Copyright Norges forskningsråd 2001 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Grafisk design omslag: Dana Strandli/Radar Design Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 400 Oslo, april 2001 ISBN ii

3 Forord Forskningsprogrammene i Medisin og helse utgjør et viktig supplement til den finansielle støtte som gis til frittstående forskningsprosjekter. Organisering av forskningsaktiviteter i programmer kan synliggjøre prioriterte områder og bidra til å målrette innsatsen. Styrket koordinering, samarbeid og informasjonsutveksling mellom ulike fagmiljøer er også sentrale mål som gir store muligheter for synergieffekter i forskningen. For perioden har Medisin og helse etablert ni forskningsprogrammer. Disse programmene er utviklet etter en samlet gjennomgang av Medisin og helses faglige aktiviteter. Hensikten med reorganisering av den tidligere programstrukturen har vært å få til en bedre logisk og faglig helhet i den samlete programporteføljen, sikre god kopling mellom grunnforskning og anvendt forskning og å oppnå større og mer fleksible programsatsinger. Mange av programmene har en tematisk innretning som skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget på viktige helsepolitiske områder. Et overordnet mål for Forskningsrådet er å styrke kvaliteten i norsk forskning. Faglig kvalitet er derfor det viktigste kriteriet for tildeling av forskningsmidler. Dette gjelder også for prosjekter i forskningsprogrammene. Søknadsbehandlingen skjer ved fagfellevurdering ( peer review ). Flere eksperter leser de samme søknadene og avgir sin vurdering før endelig rangering fastsettes etter samlet diskusjon i møter. Den programplanen som nå foreligger for Helsetjenester og helseøkonomi er utarbeidet av programstyret og godkjent av områdestyret for Medisin og helse. Innholdet har også vært drøftet med Sosial- og helsedepartementet. Programplanen skal dels tjene som informasjon til aktuelle søkere, dels gir den uttrykk for ønsker og forventninger til programsatsingen fra områdestyret og fra finansierende departementer. iii

4 For mer informasjon om Forskningsrådet og om området Medisin og helses øvrige virksomhet henvises spesielt til våre nettsider Oslo, april 2001 Geir Stene-Larsen direktør Medisin og helse iv

5 Innhold 1 SAMMENDRAG 1 2 BAKGRUNN Politisk og faglig grunnlag PERSPEKTIVER - UTFORDRINGER Definisjoner og begreper Fagområde Historisk og komparativt perspektiv Føringer for programperioden Kvinners helse og kjønnsperspektiv PROGRAMMETS MÅL Hovedmål Delmål PRIORITERTE TEMAER Helseøkonomi Psykisk helsearbeid Helsetjenestens organisering og styring PROGRAMMETS ORGANISERING OG VIRKEMIDLER Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Internasjonalt samarbeid Formidling Koordinering med andre programmer Virkemidler og arbeidsform Tidsplan og finansiering ENGLISH SUMMARY 16 VEDLEGG 18 Programstyrets sammensetning og forskningsleder pr Nyttig informasjon...20 v

6 vi

7 1 Sammendrag Programmet Helsetjenester og helseøkonomi er etablert for perioden Helsetjenesteforskning vil i et langsiktig tidsperspektiv være et omfattende og sentralt forskningsfelt. Behovene for og kravene til helsetjenestene akselerer i takt med teknologisk utvikling, nye og flere behandlingsmuligheter, demografiske endringer og andre forhold. Nye pasientgrupper kommer til, innenfor den somatiske helsetjenesten og blant mennesker med psykiske lidelser. Både ut fra samfunnsmessige, samfunnsøkonomiske og individuelle hensyn er en bred forskningsog utredningsvirksomhet påkrevd. Forskningsfeltet er mangfoldig og lar seg vanskelig skarpt avgrense. Helsetjenesteforskning beskjeftiger seg primært med rammebetingelsene for organisering og styring av de ulike deler av helsetjenesten. Forskningen bygger på flere fag eller disipliner, og har ofte en fler- og tverrfaglig tilnærming. Overordnede mål for programperioden er å stimulere til forskning om helsetjenesten medvirke til å rekruttere forskere til området bidra til å forankre forskningen i flere fagmiljøer Programstyret ønsker å konsentrere ressursene om noen hovedtemaer; Helseøkonomi, Psykisk helsearbeid og Helsetjenestens organisering og styring. Det skal legges vekt på miljø- og nettverksbygging, samt tilknytning til akademiske miljøer. Målgruppen for forskningsresultatene er bred og sammensatt. Foruten forskersamfunnet selv er dette politikere, helseforvaltning, helsearbeidere, pasienter og allmennhet. Programmet er målrettet med et problemfelt tett knyttet til den helsepolitiske virkelighet. Formidlingsbehovet er derfor stort. 1

8 2 Bakgrunn Helsetjenesteforskningen har tidligere vært organisert i Program for helsetjenesteforskning i to perioder fra Det nye programmet, Helsetjenester og helseøkonomi, er etablert for perioden Politisk og faglig grunnlag En god offentlig helsetjeneste er tuftet på verdiene likhet, rettferdighet, kvalitet og effektivitet. Helsepolitikken skal sørge for at disse verdiene ivaretas. Gjennom de siste førti år har omfanget og kompleksiteten av helsetjenesten økt i et tempo som ingen hadde forutsett, og helsepolitikken vil i stor grad dreie seg om prioritering og fordeling av knappe ressurser. Behovene for og kravene til helsetjenestene har akselerert med den teknologiske utvikling og nye og flere behandlingsmuligheter. Sektoren er samtidig preget av personellmangel, og offentlige helsetjenester konkurrerer i økende grad med private tilbud. Etterspørselen etter helsetjenestetilbud for personer med psykiske lidelser har økt sterkt. I tillegg til de som tradisjonelt har vært behandlet i psykiatriske institusjoner, har nye grupper med dårlig mental helse blitt forespeilet hjelp og behandling. Det er nødvendig med klarere prioriteringer også i psykiatrien, samt å bygge ut hjelpe- og omsorgstiltak utenfor spesialisthelsetjenesten. Den vedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse skal imøtekomme de store udekkede behov innenfor dette området. Behovsendringer møtes av tiltak og reformer i en kontinuerlig prosess. Skal reformarbeidet bringe helsetjenesten fremover, må den bygge på kunnskap om hvordan tidligere reformer og systemer har virket. Det eksisterer et stort behov for kunnskap om hvordan helsetjenesten som organisasjon tilpasser seg økonomiske rammebetingelser. Studier med utgangspunkt i økonomisk teori og organisasjonsteori vil kunne gi praktiske implikasjoner. 2

9 Uten styringsdata og dokumentasjon kan reformene bli pendelslag fra den ene ytterlighet til den andre. En omfattende og langsiktig forsknings- og utredningsaktivitet er påkrevet. 3

10 3 Perspektiver - utfordringer Helsetjenestens muligheter og ansvarsområde skal balanseres i forhold til befolkningens behov, forventninger og eget ansvar. Som samfunnsmessig institusjon, må helsetjenesten innplasseres og relateres til økonomiske og politiske forhold. Den må forstås i sammenheng med og som uttrykk for en konkret samfunnsmessig tilstand. Samtidig må institusjonens interne ressursanvendelse, funksjonsmåte, organisering, kvalitet og resultater studeres i detalj. Det er i dette panorama helsetjenesten skal bli bedre organisert og koordinert, og samtidig være fleksibel, kostnadseffektiv og rettferdig. Nytten av helsetjenesteforskning er mangeartet; bidra til problemløsning, klarlegge valgmuligheter for de helsepolitiske myndigheter, avdekke konsekvenser og påvirke holdninger både innad i helsevesenet og i samfunnet for øvrig. 3.1 Definisjoner og begreper En definisjon av helsetjenesteforskning er: Forskning for å øke kunnskap om effektiv organisering og styring, samt effektiv og rettferdig ressursfordeling. Helsetjenesteforskning må ha et tyngdepunkt som gjør at resultatene gir ny kunnskap til nytte for brukerne av helsetjenesten og for hjelpetilbudets struktur, funksjon og kvalitet. Forskningsresultatene vil i mange tilfelle ha et anvendt og målrettet sikte. Vekten på umiddelbar anvendelse må ikke være så sterk at forskningsbegrepet utvannes. Problemstillinger og metoder kan ha en del til felles med utredning. Forskningen skal imidlertid ha større generaliseringsverdi, frihet til å følge vitenskapelige og metodiske krav og selvstendighet i forhold til ulike brukere og myndigheter. 4

11 3.2 Fagområde Forskningsfeltet er mangfoldig og lar seg vanskelig skarpt avgrense. På den ene siden grenser forskningen opp mot sosialtjenesteforskning og alminnelig samfunnsforskning, og på den annen side mot epidemiologisk og klinisk forskning. Helsetjenesteforskning beskjeftiger seg primært med systemene og rammebetingelsene for organisering og styring av de ulike deler av helsetjenesten. Helsetjenesteforskningen bygger på flere fag eller disipliner, og har ofte en fler- og tverrfaglig tilnærming. Den bygger eksempelvis på: - helsefagene medisin, psykologi, sykepleie, farmasi, odontologi og fysioterapi - samfunnsfagene sosiologi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi og sosialantropologi - matematiske fag som statistikk, beslutningsteori og operasjonsanalyse - og administrative fag, bedriftsøkonomi, jus og historie 3.3 Historisk og komparativt perspektiv Dagens organisering og finansiering av helsetjenesten er resultat av politiske beslutninger og avveininger, og av innflytelse fra interessegrupper og organisasjoner. For å kunne se framover, er det viktig å ha kunnskap om hvordan og hvorfor vi har havnet der vi er i dag, og hvordan helsetjenesten har utviklet seg. Helsetjenestene her i landet har mange paralleller i andre vestlige land med et offentlig helsevesen. Forskjellene er likevel betydelige, og det vil være interessant med komparative studier av helsesystemer og reformer for å bygge videre på det beste. Et annet perspektiv vil være å se på hvordan enkelte sektorer eller nivåer innenfor helsevesenet ekspanderer og om utvidelser og innskrenkninger overensstemmer med behov. 5

12 3.4 Føringer for programperioden Langsiktigheten i helsetjenesteforskningen må ivaretas - både kunnskapsmessig og ut fra hensynet til kompetanseutvikling og vedlikehold blant forskerne. Kunnskapen er tverrfaglig i sin natur og basert på mange ulike fagdisipliner, noe som innebærer ekstra utfordringer ved etablering og styrking av forskningsmiljøene og utforming av prosjektene. Føringer for programperioden bygger blant annet på evaluering av tidligere satsinger på området, med anbefalingene: - Konsentrer knappe ressurser til noen temaer og miljøer - Søk tilknytning til akademiske miljøer for tilfredsstillende veiledning, progresjon og kvalitet i forskningen 3.5 Kvinners helse og kjønnsperspektiv Sosial- og helsedepartementet har kvinners helse som et satsingsområde. Forskningsrådet skal bidra til at kvinne- og kjønnsperspektivet blir ivaretatt innenfor forskningen. Aktuelle temaer innenfor helsetjenesteforskningen kan være studier av behandlingskjeder i tilknytning til kroniske sykdommer, eller konkrete prosesser og prioriteringer med bakgrunn i at menn og kvinner kan ha ulik tilnærming til behandlingssystemet. 6

13 4 Programmets mål 4.1 Hovedmål Det er et forskningspolitisk mål å utvikle relevant ny kunnskap om helsetjenesten. I løpet av perioden skal programmet - stimulere til forskning om helsetjenesten - medvirke til å rekruttere forskere til området helsetjenestekunnskap - bidra til å forankre forskningen i flere fagmiljøer 4.2 Delmål Den forskningsbaserte kunnskapen om helsetjenesten er fragmentert og lite systematisert. I løpet av programperioden skal det være etablert minst ett markert forskningsmiljø innenfor hvert av fagområdene Psykisk helsearbeid, Helseøkonomi og Organisering og styring Det er behov for en bred gjennomgang og oversikt over helsetjeneste- og helsetjenesterelatert forskning som grunnlag for programstyrets videre valg og strategier. Innen ett år skal programstyret ha skaffet seg oversikt over aktive helsetjenesteforskningsmiljøer og/eller -forskere, og de tematiske områdene de er engasjert i Kunnskapen om helsetjenesten finnes spredt i mange miljøer og blant enkeltpersoner ved ulike institusjoner. Det er behov for å samordne og dermed utnytte bedre den kunnskap og forskningskompetanse som foreligger. I løpet av programperioden skal det være etablert et nettverk for personer og miljøer med kompetanse og interesse for helsetjenesteforskning. 7

14 4.2.4 Kunnskap og data om helsetjenesten foreligger i stort omfang i miljøer som driver utredning og evaluering for myndigheter og beslutningstakere. Det er en prioritert oppgave å knytte disse miljøene sammen med forskningsmiljøer ved universitetene. I løpet av programperioden skal det være etablert et permanent samarbeid mellom minst to frittstående institutter/høyskoler og forskningsgrupper ved de fire universitetene. 8

15 5 Prioriterte temaer 5.1 Helseøkonomi For å løse aktuelle helseøkonomiske problemer har beslutningstakerne behov for et større nasjonalt kompetansemiljø. Forskningsmiljøene på dette området var i Norge små og spredt, og rekrutteringen av økonomer var svak. På denne bakgrunn ble det i 1997 tatt initiativ fra Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet, og Forskningsrådet til en større satsing for å bygge opp et tyngre spisskompetent helseøkonomisk miljø. Satsingen ble knyttet til programmet. I første omgang har det resultert i en vennlig konkurranse mellom to likestilte miljøer, HEB i Bergen og HERO i Oslo. Sentrale helseøkonomiske temaer er; prioriteringsproblemer, verdsetting og styringskonflikter, finansieringsordninger og incentivsystemer for effektiv tjenesteproduksjon, forholdet mellom offentlig og privat tjenesteyting i helsesektoren, produktivitetsstudier og bedriftsøkonomisk forskning. Legemiddeløkonomi står sentralt på bakgrunn av legemidlenes stadig sterkere plass i helsetjenesten, indikert ved den sterke veksten i folketrygdens utgifter til legemidler. Også helseøkonomiske studier i tilknytning til pleie- og omsorgssektoren er aktuelle temaer, spesielt i forhold til utgiftsvekst, effektivitet og kvalitet. Søknader om forskningsmidler til helseøkonomiprosjekter som ikke gjelder HEB og HERO, vil bli behandlet i programstyret på vanlig måte på linje med andre søknader. For nærmere informasjon om HEB og HEROs prosjekter, se internettsidene:

16 5.2 Psykisk helsearbeid Forskning som frembringer ny kunnskap om helsetjenesten for personer med psykiske lidelser, er prioritert. Forskningsområdet omfatter behandling og omsorg i primærkommunene og i spesialisthelsetjenesten, innenfor og utenfor institusjonene. Forskningen må ta utgangspunkt i og bygge videre på nasjonal og internasjonal kunnskap. Resultater fra de siste 5-10 års forskningsinnsats på området psykisk helsearbeid bør oppsummeres i relasjon til nye problemstillinger. Temaer må relateres til norske særegenheter og spesielle behov. Det et stort gap mellom hjelpebehov og behandlingstilbud. Dette reiser spørsmål om tjenestens tilbud, innhold, organisering og kvalitet. Det er behov for forskning om hjelpebehovet i befolkningen og differensiert og konkretisert kunnskap om hva slags tilbud som vil være best for ulike grupper. Andre aktuelle temaer er: Flaskehalser i behandlingskjeden, fordeling mellom institusjonsplasser og tilbud utenfor institusjon, samarbeid mellom ulike ledd og nivåer i behandlingskjeden og hvordan effektivitet og kvalitet kan måles og bedres. Ny kunnskap om denne helsetjenestens historie, ideologi og organisatoriske utvikling er av interesse som forutsetning for bedre forståelse av nåværende tilstand og utforming. Konsekvensene av lovendringer som eksempelvis tvungent psykisk helsevern og bruk av tvangsmidler utenfor institusjon, vil også være aktuelt. Likeledes forholdet mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen - utformingen av tilbud for pasienter som begår lovbrudd. Når det gjelder barn og unge med psykiske lidelser og psykososiale problemer, er for eksempel utforming og dimensjonering av tilbudene et forskningstema. Det samme gjelder tilbudene for eldre. 10

17 5.3 Helsetjenestens organisering og styring Helsetjenesteforskning omfatter studier av hvordan helsetjenesten fungerer. Sentrale temaer i dette perspektivet er hvordan tjenesten ivaretar de viktige brukergruppene, og særlig grupper med langvarige og sammensatte behov. Grupper med behov for tjenester fra både 1. og 2. linjetjenesten, er en særlig forskningsmessig utfordring. Andre sentrale temaer er organisering, prioritering, styring og ledelse, ansettelsesformer og problemstillinger knyttet til helsetjenestens forskjellige yrkes- og profesjonsgrupper. Reformer er politiske dugnader med fokus på et nærmere avgrenset felt. Fastlegereformen er en viktig reform i primærhelsetjenesten, eierskapsreformen (under forutsetning av politisk vedtak) det samme i spesialisthelsetjenesten. Begge disse reformene gir økt behov for kunnskap om forholdet mellom organisatoriske løsninger, ledelsesmodeller og andre faktorer som påvirker sammenhengen mellom organisasjonenes indre liv og de sentrale helsepolitiske målsettingene om likhet, kvalitet og effektivitet. Slik kunnskap kan fremskaffes for eksempel gjennom komparative studier av ulike organisasjonsformer og styringssystemer. Økt innslag av private aktører vil reise spørsmål både om ansvarsfordeling og om forholdet mellom eierskap, organisering og måloppnåelse. Overgangen fra en forvaltningsmodell til en foretaksmodell vil gi et annet rom for personalpolitikk. Det vil være et økt behov for kunnskap om profesjonenes rolle i de helsepolitiske beslutningene. Hvilke historiske og kulturelle forhold bestemmer fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar mellom profesjonene, og hvordan påvirkes disse av ulike organisatoriske løsninger? Aktuelle temaer er også om helsetjenestens organisering avspeiler kortsiktige eller langsiktige endringer i økonomiske og geografiske rammebetingelser. I flere sammenhenger avviker Norge fra det helsepolitiske reformarbeidet som skjer i andre europeiske land. Finnes det særnorske faktorer som er bestemmende for den norske utviklingen i organisatoriske og finansielle løsninger? 11

18 6 Programmets organisering og virkemidler 6.1 Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Helsetjenesteforskningen er spredt på mange og ofte mindre miljøer. For å skape kontinuitet i kunnskapstilfanget, økt rekruttering og interesse for feltet, er det behov for å bygge opp noen større og attraktive forskningsmiljøer. I likhet med satsingen på helseøkonomi er det et behov for noen få, tyngre kompetansemiljøer innenfor området helsetjenesteforskning i psykisk helsearbeid. Programmet tar sikte på å støtte miljøer innenfor dette feltet med større rammebevilgninger. Kompetanseoppbygging foregår best i miljøer som på permanent og bred basis kan utføre forskning og ta ansvar for rekruttering og veiledning. På universitetene foregår helsetjenesteforskningen hovedsakelig ved de samfunns- og allmennmedisinske instituttene. Ved de samfunnsvitenskapelige institutter er aktiviteten mindre. Programstyret ønsker i større grad deltakelse fra disse og andre samfunnsvitenskapelige miljøer for å styrke rekrutteringen til helsetjenesteforskning og ivareta bredden i forskningsfeltet. Som ledd i rekrutteringsarbeidet tar programstyret sikte på å øke andelen postdoktorstipend i løpet av programperioden. 6.2 Internasjonalt samarbeid Samarbeid med fremstående forskningsmiljøer i andre land og vitenskapelig publisering i internasjonale tidsskrifter, er med på å fremme kvaliteten både på forskningen og i helsevesenet. Programstyret vil prioritere prosjekter som kan styrke internasjonalt og nordisk samarbeid. Stipendiater på alle nivåer oppfordres til faglige utenlandsopphold i stipendiatperioden. Medisin og helse har tatt i bruk flere virkemidler for å stimulere til økt 12

19 internasjonalisering (se EU Forskningsinfo: e-post: EU kan representere gode finansieringsmuligheter. I EUs femte rammeprogram står programmet Quality of Life and Management of Living Resources sentralt for helsetjenesteforskere. Også Control of infectious diseases, The ageing population and disabilities og Back to Basics kan være aktuelle. (European Commission: 6.3 Formidling Målgrupper for forskningsresultatene er, foruten forskersamfunnet selv, politikere, helseforvaltning, helsearbeidere, pasienter og allmennhet. Programmet er målrettet med problemfelt tett knyttet til den helsepolitiske virkelighet. Formidlingsbehovet er stort. Publisering Programstyret legger vekt på at forskning finansiert gjennom programmet, skal publiseres i fagtidsskrifter og at internasjonal publisering skal tilstrebes. Popularisering av forskningsresultater gjennom aviskronikker og tidsskrifter av allmenn interesse er også en viktig kanal. Forskning av spesiell interesse for planleggere av helsetjenester, skal kunne fremlegges i kort og poengtert form. Formidlingsaspektet skal tas inn ved planleggingen av prosjektene. Andre formidlingsformer Programstyret anmoder forskere innenfor programmet om å delta aktivt på seminarer og konferanser, nasjonalt og internasjonalt, og bidra med foredrag, i paneldebatter og lignende. Styret vil også formidle informasjon om spesielt interessante, aktuelle og gode prosjekter direkte til beslutningstakere og helseadministrasjon. Konferanser Det skal jevnlig arrangeres samlinger for forskere og stipendiater tilknyttet programmet. Programstyret kan også arrangere smalere 13

20 forskningssymposier eller temamøter over utvalgte, konkrete problemstillinger - gjerne politisk dagsaktuelle temaer. Målgruppen for temamøtene vil særlig være forskere og brukere av forskningsresultatene - som forvaltning og helsepolitikere. Helseøkonomimiljøene, vekselsvis HEB og HERO, arrangerer årlig en større nasjonal helseøkonomikonferanse. Målgruppen er et bredt spekter av forskere, helsepolitikere og forvaltning. 6.4 Koordinering med andre programmer Både i Medisin og helse (MH) og i området Kultur og samfunn (KS) er det programmer som grenser opp mot Program for helsetjenester og helseøkonomi. I MH er dette: IKT i medisin og helsetjeneste, Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin, Mental helse og Helse og samfunn og i KS: Velferdsprogrammet, Offentlig sektor i endring og Program for kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse Med utgangspunkt i beslektet tematikk, felles nytte og sammenfallende forskermiljøer og målgrupper, kan eksempelvis formidling, temaseminarer og konferanser være arenaer for fellesskap og samarbeid. 6.5 Virkemidler og arbeidsform Programstyret benytter Forskningsrådets generelle former for støtte ved forskerrekruttering og kompetanseoppbygging. For mer detaljert informasjon om de ulike støtteformene, se Forskningsrådets nettsider: eller søknadsveiledningsbrosjyren. Fristen for søknader til programmet faller sammen med Forskningsrådets gjeldende hovedsøknadsfrist. Programstyret vil ta initiativ for å styrke enkelte forskningsområder. For å få til en balansert utvikling mellom miljøene, så de kan utfylle hverandre og utnytte sine komparative fortrinn, kan programstyret henvende seg til utvalgte miljøer med forslag om 14

21 ønsket forskningsaktivitet. Styret kan også følge opp enkelte spesielt relevante søknader ved behov for forbedring og endringer. For å sikre god kvalitet og en tematisk konsentrasjon av forskningen, må søknadsutvalget være tilstrekkelig stort. I løpet av programperioden tas det sikte på å øke antall prosjektsøknader. Forskningsleder er tilsatt (se vedlegg) for spesielt å styrke helsetjenesteforskning i psykisk helsearbeid. Forskningsleder skal blant annet bidra til å styrke kommunikasjonen mellom programmet, forskerne og forskningsmiljøene, skape møteplasser og bidra til at forskningsfeltet styrkes gjennom møter, miljøsamarbeid og prosjektutvikling. 6.6 Tidsplan og finansiering Programperioden er fra 2001 til og med Finansiering Sosial- og helsedepartementet er hovedfinansiør i programmet. I tillegg bidrar Finansdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med midler øremerket helseøkonomisatsingen. Årsplaner og milepæler I forbindelse med et årlig budsjettforslag utarbeider programstyret en årsplan for arrangementer og tiltak. Milepæler i forhold til de formulerte delmålene innarbeides i årsplanene. 15

22 7 English summary The programme Health Services and Health Economics has been adopted for the period from 2001 to Health services research will be a comprehensive, key field of research over the long term. The need for and standards applied to health services are accelerating at a pace equal to that of technological development, new improved treatment opportunities, changing demographics and other conditions. New groups of patients are entering the arena in the field of psychiatry as well as in somatic services. Social and socio-economic considerations, as well as consideration for individuals, call for broadbased research and studies. Health Services and Health Economics research is highly diverse, making it difficult to draw sharp lines of delimitation. Health services research is primarily concerned with the general parameters applying to the organisation and administration of various health services. The research often involves several subjects or disciplines, requiring that it be addressed from a multi- or interdisciplinary angle of approach. The paramount objectives for the programme period are to: stimulate health services research help recruit researchers to this field help ensure the research is firmly anchored in a variety of research communities. The Programme Committee intends to concentrate available resources on a few main topics: Health Economics, Mental Health Work and the Organisation and Administration of Health Services. Emphasis will be attached to building up research groups and networks, and to forging links to academia. The target group for the research results is broad-based and heterogeneous. In addition to the research community per se, the target group includes politicians, the public health administration, 16

23 healthcare providers, patients and the general public. It is vital to disseminate the results widely since the programme targets an area of study so closely related to today's health policy reality. 17

24 Vedlegg Programstyrets sammensetning og forskningsleder pr Forskningssjef Jon Magnussen, leder SINTEF Unimed NIS Tlf.: Underdirektør Finn Aasheim Sosial- og helsedepartementet Tlf.: Forskningsleder Jon Ivar Elstad Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Tlf.: Professor Dorthe Holst Institutt for samfunnsodontologi, UiO Tlf.: Professor Kirsti Malterud Samfunnsmedisinske fag, UiB Tlf.: Professor Inger Johanne Pettersen Høgskolen i Bodø, Siviløkonomutdanningen Tlf.:

25 Professor Tom Sørensen Universitetsenheten ved klinikk for psykiatri, Ullevål sykehus Tlf.: Programmets forskningsleder: Professor Arnulf Kolstad Psykologisk institutt, NTNU Tlf.: Fra administrasjonen: Rådgiver Signe Bang Tlf.: Konsulent Lise Rydje Tlf.:

26 Nyttig informasjon Sentrale dokumenter fra Medisin og helse Forskning for helse og livskvalitet Strategi for Medisin og helse Fra ord til handling Handlingsplan for Medisin og helse Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning, 2000 Medisin og helse anno 2020 en forskningsodyssé Disse dokumentene kan finnes på: Informasjons- og formidlingsplan Strategi for internasjonalt samarbeid Annen informasjon Mer informasjon om Medisin og helse, bl.a. om søknadsbehandling og oversikt over Medisin og helses programmer, finnes på Norges forskningsråds brosjyre: Forskningsmidler 2002 (ny utgave hvert år) kan finnes på Denne brosjyren gir bl.a. viktig søknadsinformasjon. På samme nettside finnes Forskningsrådets søknadsskjema. 20

27 Egne notater: 21

28 Egne notater: 22

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging. 1. Sammendrag Max en side. 2. Bakgrunn

PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging. 1. Sammendrag Max en side. 2. Bakgrunn PROGRAM FOR KLINISK PRAKSIS Store kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging 1. Sammendrag Max en side 2. Bakgrunn 2.1 Faglig status og utfordringer Klinisk forskning kan defineres som studier av

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag Biologi, medisin og helse: To oppfølgingsutvalg, hhv biologi- og helserettet Siv Mørkved (leder) Per Magnus Jon

Detaljer

Søkerveiledning IKT SoS

Søkerveiledning IKT SoS Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Helsetjenesteforskning. Rapport fra Koordinerende miljø og Fagråd

Helsetjenesteforskning. Rapport fra Koordinerende miljø og Fagråd Helsetjenesteforskning. Rapport fra Koordinerende miljø og Fagråd Hvorfor behov for satsing? (Ref NSG møte 2.nov 2012) Kunnskapsbehov Forskningskvalitet Hva skiller helsetjenesteforskning fra de fem andre

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013. Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse

Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013. Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse Utlysninger i helseforskningsprogrammer - frist 13. februar 2013 Koordineringsgruppa for 22.juli-forskning Mari Nes, Avdeling for helse Rådet kanaliserer ca. 27 % av de offentlige midlene til norsk forskning

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Regionale virkemidler virker de?

Regionale virkemidler virker de? Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Årsplan for 2012 Årsplanen for 2012 bygger videre på et kontinuerlig arbeid med videreutvikling av ARENA innenfor

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) http://www.forskningsradet.no/no/utlysning/kreft/1253969386162?visaktive=false Page 1 of 2 1. Om programmet Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) Frist Utlysning Løpende

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød

Detaljer

PROGRAM FOR KLINISK FORSKNING

PROGRAM FOR KLINISK FORSKNING PROGRAM FOR KLINISK FORSKNING Større kliniske studier og særskilt kompetanseoppbygging 1. Sammendrag Programplanen danner grunnlaget for programstyrets arbeid i perioden 2005-2010. Forskningsbehov innenfor

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet?

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Norsk arbeidslivsforum, 1.3.2010 Geir Godager 1 Det norske helseøkonomimiljøet 1998: To norske helseøkonomiprogrammer etableres:

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Akademikernes helsepolitiske dokument

Akademikernes helsepolitiske dokument 1 Akademikernes helsepolitiske dokument Vedtatt i Akademikernes styre 24. oktober 2013 God helse er både et individuelt gode og en av samfunnets viktigste ressurser. God helse i befolkningen fremmes av

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming Seniorrådgiver Vidar Sørhus IT Funk (1998-2012) Hovedmål: «Bidra til tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer