Rapport Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 2005-046. Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor"

Transkript

1 Rapport Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor

2 ECON-rapport nr , Prosjekt nr ISSN: , ISBN MSv/AKH/TVa/PIL, RAR, 26. mai 2005 Offentlig Perspektiver på kunnskapsintensiv tjenestesektor Utarbeidet for Abelia ECON Analyse Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling Hva er kunnskapsintensiv tjenestesektor? Datagrunnlag og framskrivninger Datagrunnlag Framskrivninger KUNNSKAPSINTENSIV TJENESTESEKTOR FRAM TIL I DAG Drivkrefter bak utviklingen Økt etterspørsel etter tjenester Nye teknologiske muligheter Markeder åpnes Viktig som jobbskaper Betydelig verdiskaping Potensial for produktivitetsforbedringer? Økende internasjonal tjenestehandel Vi eksporterer skipsfart, turisme og finanstjenester Jevn økning i eksport av tjenester Sterk vekst i eksport av finans- og forretningstjenester Økte investeringer på tvers av landegrenser HVOR GÅR DEN NORSKE KUNNSKAPSINTENSIVE SEKTOREN? Drivkrefter Økt etterspørsel Økt arbeidsdeling Kompetanse som konkurransefortrinn Tre alternative framtidsbaner Tiltrekning eller utflytting? Blir de gode ideene finansiert? Oppsummering...35

4 Sammendrag og konklusjoner Resymé Kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon er tjenesteproduksjon der den primære innsatsfaktoren er kompetanse, enten nedfelt i medarbeidernes hoder eller i virksomhetens organisasjon. Denne type tjenesteproduksjon er i dag en viktig motor for økonomisk vekst og utgjør en økende del av verdiskapingen, både i Norge og globalt. Den internasjonale handelen med kunnskapstjenester vokser raskt og det er ikke gitt at internasjonale tjenestebedrifter vil velge Norge som lokaliseringsland. I årene framover vil vi trolig se en skarpere internasjonal arbeidsdeling på tjenesteområdet, slik vi har sett innenfor industrien. Ett framtidsbilde er at Norge vil oppleve utflytting av globale tjenestebedrifter. Men vi kan også få en utvikling der Norge tvert imot framstår som attraktivt for lokalisering av kunnskapsintensiv tjenestevirksomhet. Hvilken utvikling vi får er først og fremst knyttet til framtidig tilgang på kompetent arbeidskraft. Om vi evner å frambringe den nødvendige kompetansen, avhenger av veivalg både i næringsliv, politikk og i samfunnet for øvrig. Bakgrunn Norge har de siste tretti årene opplevd en formidabel økonomisk vekst, særlig som følge av inntektene fra petroleumssektoren. Likevel vil vekstimpulsene fra petroleumssektoren avta over tid, noe som stiller krav til at andre deler av økonomien overtar som vekstmotor. Tjenestenæringene har i mange år hatt avgjørende og selvstendige betydning for sysselsetting, verdiskaping og velstand i Norge. Mesteparten av landets verdiskaping tas ut i form av lønn og annen godtgjøring for arbeidsinnsats. Økonomisk velstand bygger på at vi evner å utvikle bedrifter med høy lønnsevne. Høyest lønnsevne finner vi i bedrifter som leverer varer og tjenester basert på særegen og etterspurt kunnskap. Kunnskapsbaserte tjenesteproduksjon vil dermed bli viktig for vår framtidige verdiskaping. I vår globaliserte tidsalder ser vi at den internasjonale konkurransen øker innenfor de aller fleste markeder. Gjennom stadig økende aktivitetsnivå, kan det se ut som norske kunnskapsbedrifter hevder seg godt i den internasjonale konkurransen. Men kan vi regne med at det er en utvikling som vil fortsette? 1

5 Problemstilling Prosjektet skal gi en faktabasert framstilling av status for kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon i Norge og drøfte perspektiver for videre utvikling. Hva betyr tjenestenæringene for verdiskaping og sysselsetting, eksport og import? Hvor finner vi vekst? Hva er drivkrefter bak utviklingen? Hva er perspektivene for kunnskapsbasert tjenesteproduksjon i Norge gitt økende internasjonal arbeidsdeling? Hvor attraktivt vil Norge være for lokalisering av tjenestevirksomhet? Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Abelia. Hovedkonklusjoner Betydelig og økende bidrag i økonomien Tjenesteytende sektor er betydelig i den norske økonomien: Tre av fire årsverk i økonomien finnes i tjenesteytende næringer, og nesten halvparten av alle årsverk finner sted i privat tjenesteyting. Veksten i sysselsettingen i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon har de siste 25 årene vært vesentlig sterkere (160 prosent) enn både veksten i øvrig tjenesteproduksjon (17 prosent) og de fleste andre næringer. I dag er nesten personer sysselsatt i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon. Nesten to tredeler av den økonomiske verdiskapingen i Norge skjer i tjenesteytende næringer, hvorav 70 prosent i privat tjenesteyting. De siste 25 årene er verdiskapingen i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon nesten firedoblet, mens verdiskapingen i næringsvirksomhet samlet er doblet. Veksten i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon står ikke mye tilbake for veksten i petroleumssektoren. Handel med tjenester øker. Av all eksport, utgjorde tjenester om lag 25 prosent i 2004, omtrent samme andel som eksport av industriprodukter. Næringer som er utpregede kunnskapsintensive, som finans- og forretningstjenester, har en høyere eksportvekst enn øvrige tjenester. Videre vekst i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon, men i Norge? Vi kan med ganske stor sikkerhet si at etterspørselen etter tjenester generelt og kunnskapsintensive tjenester spesielt vil fortsette å øke i årene framover. Økt etterspørsel vil bli møtt med økt produksjon, men ikke nødvendigvis i Norge. Kombinasjonen av nye teknologiske muligheter og fortsatt globalisering vil tvinge fram en skarpere internasjonal arbeidsdeling innenfor kunnskapsintensive tjenester. Tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft? Tilgang på arbeidskraft er avgjørende for hvor kunnskapsbaserte tjenestebedrifter lokaliseres. Spørsmålet om Norge vil videreutvikle og tiltrekke seg kunnskapsintensiv tjenestevirksomhet eller om vi vil oppleve utflytting, er i hovedsak et spørsmål om vi vil ha tilstrekkelig tilgang på relevant kompetanse til en konkurransedyktig pris. Hva ser vi? 2

6 Lønnsnivået blant personer med høy utdanning er relativt lavt i Norge sammenlignet med andre land. Det innebærer i seg selv at Norge stiller sterkere enn mange andre vestlige land i konkurransen om å tiltrekke seg kunnskapsintensiv tjenestevirksomhet. Norges befolkning er blant verdens aller høyest utdannede og utdanningsnivået øker, noe som er et godt utgangspunkt for fortsatt vekst i kunnskapsbaserte tjenestebedrifter. Med det er ikke bare i Norge at utdannings- og kompetansenivået stiger. Andelen med høyere utdanning øker sterkere i Norge enn i gjennomsnittet av OECD-landene, men likevel er veksten sterkere i mange land, både i og utenfor OECD. Dessuten er Norge et lite land, slik at antall personer med høy utdanning uansett ikke er veldig høyt i internasjonal sammenheng. Det har vært stilt spørsmål ved om kvaliteten på norsk utdanning er god nok. Dersom den generelle tendensen er at norske elever og studenter ikke lærer like mye som i andre land fortsetter, vil det åpenbart være en ulempe i konkurransen om å tiltrekke seg kunnskapsintensiv tjenestevirksomhet. Tiltrekking eller utflytting? Globaliseringen innebærer at personer flytter langt lettere enn før over landegrensene. I praksis er arbeidskraft likevel relativt lite mobil. For det første legger innvandringspolitikk begrensninger på folks mulighet til fritt å velge hvor de skal jobbe. Selv med åpnere grenser for innvandring, begrenser så vel kultur og identitet som hensyn til familiebånd hvor mange som er villige til å flytte til andre land for å jobbe. Kompetansen som trengs for å tiltrekke seg virksomhet må derfor i første rekke bygges opp innen den norske befolkningen. I årene framover vil det trolig være en nær sammenheng mellom veksten i kunnskapsintensive tjenestebedrifter og økonomiske vekst. Det er usikkert hvor attraktivt Norge vil være for globale tjenestebedrifter. Attraktiviteten henger dels sammen med bredden, dybden og utviklingen i landets kompetanseutvikling. Kunnskapsbedriftenes vekstmuligheter er derfor blant annet avhengig av veivalg i næringsliv, politikk og samfunnet for øvrig. 3

7 1 Innledning I dette kapitlet gjør vi rede for bakgrunn for prosjektet, problemstilling samt tekniske forutsetninger i datagrunnlag og beregninger. 1.1 Bakgrunn Norge har de siste tretti årene opplevd en formidabel økonomisk vekst. Før lå Norge i mellomsjiktet i Europa når det gjaldt verdiskaping og økonomisk vekst. Men mot slutten av 1990-årene passerte Norge de fleste landene i vår del av verden i økonomisk vekst. Mens den økonomiske veksten har gått opp og ned i de fleste industrialiserte land, har det nesten bare gått opp og fram i Norge. I Europa er det bare Luxembourg som har høyere inntekt per innbygger enn Norge. Den sterke økonomiske veksten skyldes ikke minst petroleumsinntektene. Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen har skapt et marked for viktige deler av fastlandsbasert næringsliv, ikke minst langs kysten på Vestlandet. Men først og fremst har oljen gitt store inntekter til staten som har gjort det mulig å fortsette å bygge ut velferdsstaten uten å øke skattene på arbeid, kapital og forbruk i resten av økonomien. På denne måten har petroleumsinntektene kommet hele landet til gode. Sakte, men sikkert går vi nå inn i en tid hvor vekstimpulsene fra petroleumssektoren vil avta. Fortsatt økonomisk vekst forutsetter at andre deler av økonomien tar over som vekstmotor. Stadig oftere reises det bekymrede spørsmålet; hva skal vi leve av i framtiden? Samtidig med veksten i petroleumssektoren stagnerer, jobber færre og færre i industri og annen vareproduksjon. Så hva skal vi leve av? Det vanligste svaret er tjenester. Tre fjerdedeler av sysselsettingen er nå innenfor tjenesteytende næringer. Spesielt kunnskapsbaserte tjenester vil trolig bli viktig for vår framtidige verdiskaping. Mesteparten av landets verdiskaping tas ut i form av lønn og annen godtgjøring for arbeidsinnsats. Økonomisk velstand bygger på at vi evner å utvikle bedrifter med høy lønnsevne. Høyest lønnsevne finner vi i bedrifter som leverer varer og tjenester basert på særegen og etterspurt kunnskap. I første omgang kan svaret virke beroligende. Norge har jo en meget godt utdannet befolkning og bør være vel rustet for å utvikle denne type næringsliv. Men nye spørsmål dukker opp. I vår globaliserte tidsalder ser vi at den internasjonale konkurransen øker innenfor de aller fleste markeder. Også tjenester som tidligere var beskyttet av naturlige handelsbarrierer gjennom krav til fysisk nærhet, kan nå handles på tvers av land. Ikke minst gjelder det høyt lønnede kunnskapsintensive tjenester. Tidligere utviklingsland som India og Kina kan nå 4

8 levere et mangfold av forretningstjenester og avanserte IKT-tjenester. Gjennom stadig økende aktivitetsnivå, kan det se ut som norske kunnskapsbedrifter hevder seg godt i den internasjonale konkurransen. Men kan vi regne med at det er en utvikling som vil fortsette? Kan vi fortsatt regne med kunnskapsbaserte tjenester som en vekstnæring? Vil kunnskapsbaserte tjenester bli næringen som avløser petroleumssektoren som vekstmotor? Svaret vil avhengig av veivalg både i næringsliv, politikk og samfunnet for øvrig. Denne rapporten beskriver utviklingen i norske tjenestenæringer med en særlig vektlegging på kunnskapsintensive tjenestenæringer. Rapporten er ment som et bakteppe og inspirasjon til hvordan Norge kan styrke næringsgrunnlaget for kunnskapsbaserte tjenester. 1.2 Problemstilling Hensikten med prosjektet er å gi en bedre forståelse av tjenestesektorens betydning og plass i økonomien, og å kaste lys over behovet og mulighetene for at vi framover evner å skape og videreutvikle kunnskapsintensive tjenestenæringer med høy lønnsevne. Prosjektet skal gi et faktabasert grunnlag for en politisk debatt om perspektiver for framtidig utvikling av kunnskapsintensive tjenestenæringer i Norge. Følgende hovedmomenter drøftes: Tjenester utgjør mesteparten av norsk økonomi, både i form av verdiskaping og sysselsetting. Noen tjenestenæringer vokser andre går tilbake. Hvor finner vi den sterkeste veksten? Hva er drivkrefter bak utviklingen? Globalisering og IKT muliggjør i langt større grad enn bare for kort tid siden eksport og import av tjenester, og investeringer på tvers av landegrensene. Hvilke tjeneste eksporteres og hvilke importeres? I hvilke næringer investeres det? Etter hvert som internasjonale markeder integreres mer og mer, ser vi at bedriftene redefinerer hva som er kjernevirksomhet og hva som kan kjøpes av andre. Relokalisering av både vareproduksjon og -tjenester øker i omfang, både mellom land og innenfor landets grenser. Hva vil skje med den internasjonale arbeidsdelingen? Vil vi få utflytting og innflytting av tjenestevirksomheter på samme måte som vi har sett i industrien? Hvilke tjenester flyttes? Hvor attraktiv vil Norge være for lokalisering av tjenestevirksomhet? Hva kan vi vente oss framover? 1.3 Hva er kunnskapsintensiv tjenestesektor? Kunnskap er viktig og blir viktigere innenfor alle deler av samfunnet, og ikke minst i næringsvirksomhet. Det finnes ikke en omforent statistisk definert kunnskapsintensiv tjenestesektor. Med kunnskapsintensiv tjenestesektor kan forstås at den primære innsatsfaktoren i tjenesteproduksjonen er kompetanse, enten nedfelt i medarbeidernes hoder eller i selskapets organisasjon. I utgangspunktet er kunnskap dermed på en eller annen måte til stede i de fleste former for så vel vare- som tjenesteproduksjon. Tjenesteytende næringer og industrielle næringer konvergerer og overlapper mer enn noensinne, og det er i dag vanskelig å dele verdikjeder i tjeneste- og vareproduksjon. Mange tjenestefunksjoner er de samme 5

9 i tjenestebedrifter og industri, både fordi tjenestebedriftene tar opp i seg trekk fra industrien, for eksempel standardisering og bruk av teknologi, men også fordi industribedriftene tar opp trekk fra tjenestesektoren, for eksempel rådgivning, utdannelse eller handel med sluttkunden direkte fra virksomheten. I dag er for eksempel mer enn halvparten av de sysselsatte i industrien funksjonærer. Tjenesteelementet er også en viktigere og viktigere konkurranseparameter for alle bedrifter i avanserte økonomier, i takt med at priskonkurransen er skjerpet på mer standardiserte industriprodukter og ved at konkurranse fra land med lave lønninger og produksjonskostnader intensiveres. I dette prosjektet har vi valgt å avgrense kunnskapsintensiv tjenestesektor til et utvalg næringer innenfor Statistisk sentralbyrås næringsgruppe forretningsmessig tjenesteyting, tillagt telekommunikasjoner og noe undervisning. Avgrensningen er, med unntak for telekommunikasjoner, parallell med det danske begrepet vidensservice, som har vært mye benyttet i dansk næringspolitisk debatt. Årsaken til at vi i forhold til det danske begrepet har inkludert telekommunikasjoner, er at dette er en av de mest innovative tjenestenæringene de siste årene, jf. SSBs innovasjonsundersøkelse. Vi understreker at vår avgrensning av kunnskapsintensiv tjenestesektor ikke nødvendigvis må forståes som et svar på hva kunnskapsintensive tjenestenæringer er. Samlingen av næringene er mer å betrakte som en indikator for utviklingen i kunnskapsintensiv tjenestesektor mer generelt. Med utgangspunkt i dette samt i tilgjengelige data for prosjektet, er følgende tjenestenæringer dermed inkludert i vår definisjon av kunnskapsintensiv tjenestesektor: Tabell 1.1 Kunnskapsintensiv tjenestesektor teknisk avgrensning Bransje NR-kode Nace-kode Databehandlingsvirksomhet Forsknings- og utviklingsarbeid Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon Arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet m.v Annonse- og reklamevirksomhet Formidling og utleie av arbeidskraft. Etterforskning og vakttjenester Forretningsmessig tjenesteyting ellers Undervisning Telekommunikasjoner Kilde: ECON 1.4 Datagrunnlag og framskrivninger Nedenfor gjør vi rede for hvilket datagrunnlag som er benyttet i rapporten, samt hvilke forutsetninger vi har lagt til grunn for den tekniske framskrivningen av utviklingen i den kunnskapsintensive tjenestesektoren. 6

10 1.4.1 Datagrunnlag Framstilling av utvikling i verdiskaping, sysselsetting, eksport og import er i hovedsak basert på data fra prosjektet Tjenesteytende sektor i forandring, 1 oppdatert med siste tilgjengelige nasjonalregnskapstall (fram til 2004) fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ettersom kunnskapsintensiv tjenestesektor ikke er en etablert statistisk gruppe tjenester, eksisterer det ikke et tilpasset datamateriale. For å framstille sektorens utvikling har vi også benyttet nasjonalregnskapstall, men på dette detaljeringsnivået har siste tilgjengelige data vært fram til Når det gjelder framstilling av sektorens produktivitet bygger vi på produktivitetsberegninger gjort i SSB. Beregningene er basert på data fra nasjonalregnskapet og brutt ned næringsnivå tilsvarende de som brukes i den makroøkonomiske modellen MODAG. Detaljeringsgraden er så vidt vi vet, det mest detaljerte nivå som foreligger. Data for eksport og import grupperes normalt etter andre kriterier enn de næringsinndelingene som ligger til grunn for data om verdiskaping og sysselsetting. For dette prosjektet har vi ikke hatt tilgjengelig data som viser eksport og import fordelt på vår kunnskapsintensive tjenestesektor. Vi har derfor måttet illustrert utviklingen i tjenesteeksport og import basert på utviklingen i eksport og import av finansielle og forretningsmessig tjenester, samt samferdselstjenester. Det samme forholdet gjelder for data om direkteinvesteringer inn og ut av Norge, som også er hentet fra SSB Framskrivninger I prosjektet har vi skissert tre alternative baner for utviklingen i kunnskapsintensiv tjenestesektor fram til utgangen av neste stortingsperiode. Framskrivingene er rent tekniske, og må snarere ses på som tallmessige skisser enn som prognoser for hvordan det vil gå. Vi presenterer for det første en referansebane, som kan være en illustrasjon på en utvikling som fortsetter omtrent som før. I tillegg presenterer vi en bane der veksten i kunnskapsintensiv tjenestesektor tiltar vesentlig og en bane der sektoren gradvis bygges ned. Tilfellet der veksten tiltar vesentlig kaller vi for tiltrekking, basert på at Norge er et attraktivt sted å etablere og utvikle kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon. Tilfellet der sektoren gradvis bygges ned kaller vi for utflytting, basert på at Norge ikke er et attraktivt sted for kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon. Vi har imidlertid ikke gjort noen faglige analyser av om de to ytterlighetene burde vist høyere eller lavere vekst enn vi har lagt til grunn. Vi har i prosjektet presentert viktige drivkrefter for utviklingen i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon de neste årene. Vi har ikke tallfestet hvordan ulike forutseninger om drivkreftene vil slå ut på veksten innen ulike tjenestesektorer. For framskrivningene har vi tatt utgangspunkt i SSBs prognoser for vekst i BNP for Fastlands-Norge og antall sysselsatte. 2 SSBs prognoser går fram til For 1 2 ECON-rapport Tjenesteytende sektor i forandring. BNP for Fastlands-Norge omfatter både privat og offentlig virksomhet i Fastlands-Norge. Det vil i praksis si alt utenom oljesektoren. I kapittel 2 holder vi offentlig sektor utenom når vi ser på utvikling i verdiskaping og sysselsetting. SSB offentliggjør imidlertid ikke prognoser som gjør det mulig å holde offentlig sektor utenom. BNP for Fastlands-Norge er imidlertid en viktig indikator for det generelle 7

11 2008 og 2009 har vi lagt inn det vi oppfatter som normalvekst i et langsiktig perspektiv. Tabell 1.2 Forutsetninger om enkelte makroøkonomiske størrelser. Prosentvis årlig vekst BNP for Fastlands-Norge (volum) 3,8 2,4 1,5 2,2 2,2 Sysselsetting (personer) 1,0 1,1 0,2 0,8 0,8 Framskrivingene av veksten i kunnskapsintensiv tjenestesektor tar utgangspunkt i disse vekstratene. Bruttoproduktet i kunnskapsintensive tjenestesektorer har i årene (siste år med regnskap fordelt på sektorer) gjennomsnittlig økt med 3 prosentpoeng mer per år enn BNP for Fastlands-Norge. I vår referansebane har vi forutsatt at bruttoproduktet i sektoren fortsetter å vokse 3 prosentpoeng mer enn BNP i Fastlands-Norge. I vår tiltrekking-framskriving har vi forutsatt at differansen mellom vekst i kunnskapsintensiv tjenestesektor og veksten i BNP for Fastlands-Norge er tre ganger så høy som vi har sett de siste to årene, og som vi har lagt til grunn i referansebanen. I tiltrekking-framskrivingen har vi med andre ord forutsatt at veksten i kunnskapsintensiv tjenestesektor i gjennomsnitt er 9 prosentpoeng høyere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge hvert år. I vår utflytting-framskriving har vi forutsatt at den positive differansen mellom vekst i kunnskapsintensiv tjenestesektor og BNP for Fastlands-Norge som ligger inne i høy-vekst-alternativet er snudd fra positiv til negativ. I utflyttingframskrivingen har vi med andre ord forutsatt at kunnskapsintensiv tjenestesektor vokser med 9 prosentpoeng mindre enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Tabell 1.3 Verdiskaping. Forutsetninger om prosentvis årlig vekst i tre tekniske framskrivinger for kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon Referansebane 3,7 6,5 6,8 5,4 4,5 5,2 5,2 Tiltrekking 9,7 12,5 12,8 11,4 10,5 11,2 11,2 Utflytting -8,3-5,5-5,2-6,6-7,5-6,8-6,8 Sysselsettingen i kunnskapsintensiv tjenestesektor vil erfaringsmessig endres mindre enn verdiskapingen i sektoren. Noe av veksten i verdiskapingen vil komme som følge av produktivitetsvekst. I alle tre framskrivingene har vi forutsatt at sysselsettingen øker halvparten så mye som bruttoproduktet i næringen. Dette er basert på at forholdet mellom sysselsettingsvekst og vekst i bruttoprodukt har ligget omkring 0,5 de siste 20 årene. Forholdstallet har variert en del fra år til aktivitetsnivået i norsk økonomi, og er slik sett en relevant størrelse å bruke som referanse for å anslå veksten i den sektoren vi fokuserer på i denne rapporten, nemlig kunnskapsintensiv tjenestesektor. 8

12 år, men 0,5 ser ut til å være et rimelig robust gjennomsnitt både når vi ser tilbake til 1980 og når vi bruker et kortere historisk perspektiv. Tabell 1.4 Sysselsetting. Forutsetninger om prosentvis årlig vekst i tre tekniske framskrivinger for kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon Referansebane 1,9 3,3 3,4 2,7 2,3 2,6 2,6 Tiltrekking 4,9 6,3 6,4 5,7 5,3 5,6 5,6 Tilbakegang -4,2-2,8-2,6-3,3-3,8-3,4-3,4 9

13 2 Kunnskapsintensiv tjenestesektor fram til i dag Selv om tjenestenæringene i mange år har utgjort hovedtyngden av norsk næringsliv og økonomi, har det først de senere årene utviklet seg en bred erkjennelse av disse næringenes avgjørende og selvstendige betydning for sysselsetting, verdiskaping og velstand. Dersom vi ser framover, vil særlig vekst i tjenesteytende næringer med høy lønnsevne, kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon, være avgjørende for velstandsveksten i Norge. Før vi går nærmere inn på å drøfte framtidsperspektiver for kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon, skal vi se på utviklingen av tjenestenæringen generelt og kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon spesielt. Vi starter med å drøfte tre overordnede drivkrefter for framveksten av tjenestesamfunnet. 2.1 Drivkrefter bak utviklingen Det er særlig tre fundamentale drivkrefter som sammen har vært bestemmende for utviklingen vi har sett i næringsstrukturen i Norge og internasjonalt siden tallet. Det er økt etterspørsel etter tjenester, teknologisk utvikling og globalisering Økt etterspørsel etter tjenester De siste årene har produksjon av tjenester fått en stadig større plass i norsk og internasjonal økonomi. Dette skyldes at både næringsliv og privatpersoner etterspør tjenester i økende grad. At forbrukerne etterspør mer tjenester er først og fremst en konsekvens av at inntektsnivået øker. Jo høyere inntekt en person har, jo større andel av inntekten vil gå til kjøp av tjenester, og jo mindre andel vil gå til kjøp av varer. I økonomiske termer omtaler vi dette som at inntektselastisiteten er større enn én. Ved lave inntekter må en stor del av inntekten gå med til å dekke basale behov som mat og klær. Når disse behovene er dekket, kan vi i økende grad bruke penger på reiser, ringetoner, bredbånd osv. At tjenester utgjør en økende del av forbruket skyldes imidlertid også at vareproduksjonen blir stadig mer effektiv. Dette samme gjelder mange tjenester, men generelt er produktivitetsvekst på global basis sterkere i vareproduksjon enn i tjenesteyting. Denne forskjellen gjør at varer blir relativt billigere sammenlignet 10

14 med tjenester, noe som også bidrar til at en økende andel av inntekten brukes til tjenester. At bedrifter etterspør tjenester i økende grad, skyldes også at mange bedrifter velger å konsentrere sin virksomhet om kjerneoppgaver og å kjøpe støttetjenester fra eksterne leverandører. Slik outsourcing innebærer ikke nødvendigvis at det utføres flere tjenester enn tidligere, men at tjenestene blir synlige ved at de kjøpes utenfra. 3 Én viktig motivasjon for outsourcing er at det gir stordriftsfordeler å utføre samme type støttefunksjon for mange kunder, og at man dermed kan få leverte bedre eller billigere tjenester. Tendensen til outsourcing trekker derfor isolert sett i retning av at samlede ressurser brukt til tjenester for næringslivet er redusert, selv om tjenestene i økende grad er synliggjort i de makroøkonomiske regnskapene. En annen grunn til at næringslivet etterspør tjenester i økende grad, er at de, i likhet med privatpersoner, får nye behov. Samfunnsmessige endringer som internasjonalisering og teknologisk utvikling fører til at det oppstår nye krav til bedriftene, og det blir behov for kompetanse som den enkelte virksomhet ikke har. Web-design, rådgiving i mediehåndtering og utvikling av TV-reklame er funksjoner som virksomhetene i liten grad etterspurte for 15 år siden Nye teknologiske muligheter Teknologisk utvikling har gjennom alle tider vært avgjørende for utviklingen i samfunnsstrukturen. Det siste tiåret er det særlig utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi som har satt preg på utviklingen i samfunnet og på rammebetingelsene for næringsvirksomhet. Muligheten for kommunikasjon per e- post er bare ett eksempel på dette. Dette har for det første ført til at det har vokst fram nye kunnskapsintensive tjenestenæringer innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. For det andre har den teknologiske utviklingen ført til at stadig nye tjenesteområder er blitt uavhengige av tid og avstand. Dermed har det åpnet seg muligheter for outsourcing av tjenesteområder som det tidligere var nødvendig å ha innomhus. For det tredje har det vokst fram tjenestetilbud som det tidligere ikke var mulig å tilby. Nettaviser er et eksempel på dette Markeder åpnes Økende internasjonalt samarbeid og liberalisering av handelshindre innebærer at nasjonale grenser får mindre betydning og at samfunnet i økende grad blir globalt. I kombinasjon med den teknologiske utviklingen innebærer globaliseringen at det blir mulig med samhandling på stadig nye områder over stadig større avstander. For eksempel ser vi hvordan EUs indre marked er blitt utvidet til å omfatte stadig flere land, samtidig som nye sektorer inkluderes. Tradisjonelt har de internasjonale handelsreglene tatt utgangspunkt i handel med varer, men også handel med ulike former for tjenester er etter hvert innlemmet i regelverkene. Dette har skapt nye markedsmuligheter for tjenestebedrifter. Den internasjonale handels- 3 Økt registrert aktivitet i privat tjenesteytende næringer vil også være resultat av at offentlige myndigheter i økende grad benytter private leverandører. 11

15 liberaliseringen på tjenesteområdet vil trolig øke vesentlig de kommende årene. EU-kommisjonen har lagt fram forslag til tjenestedirektiv som etter planen skal tre i kraft fra Nedbyggingen av tekniske og politiske handelshindringer innebærer at stadig flere områder blir utsatt for konkurranse. Mens det tidligere først og fremst var industrivarer og enkelte tjenester som transport som ble importert og eksportert, ser vi at et økende antall tjenester blir handlet med internasjonalt. I tillegg innebærer globaliseringen at virksomheter etablerer seg på tvers av landegrenser. I statistikken framstår dette som direkte investeringer, ikke import eller eksport. 2.2 Viktig som jobbskaper Flere personer kom inn i arbeidslivet mellom 1980 og Mesteparten fikk jobb i tjenesteytende virksomheter. Fra å sysselsette 1,2 millioner personer i 1980, sysselsatte sektoren hele 1,9 millioner personer i Det er en vekst på 58 prosent. Antallet sysselsatte personer i tjenesteytende næringer har vokst i alle årene i perioden fra 1980 med unntak av ett år Antall sysselsatte i industrien er i samme periode redusert med om lag personer, fra personer i 1980 til personer i Når vi skal sammenligne omfanget av tjenesteytende sektor med andre sektorer i økonomien er det hensiktsmessig å benytte begrepet sysselsatte normalårsverk. Det uttrykker (tilnærmet) sysselsettingen omregnet til heltidsekvivalenter. Utviklingen i sysselsatte normalårsverk i tjenesteyting og andre sektorer er vist i Figur 2.1 Figur 2.1 Utvikling i sysselsatte normalårsverk årsverk Annet 0 Industri Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting * Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ 12

16 I 1980 utgjorde antallet sysselsatte normalårsverk i tjenesteytende sektor 61 prosent av det totale antallet normalårsverk i økonomien. I 2004 var denne andelen om lag 75 prosent, fordelt med 46 prosentpoeng i privat tjenesteyting og 29 prosentpoeng i offentlig forvaltning. Vi kan derfor konkludere med at 3 av 4 årsverk i økonomien finnes i tjenesteytende sektor, både privat og offentlig tjenesteyting sett under ett. Nesten halvparten av alle sysselsatte normalårsverk er innenfor privat tjenesteyting. Vi skal nå se nærmere på sysselsettingen i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi i fortsettelsen benytter sysselsettingstall for næringsvirksomhet, det vil si eksklusive offentlig tjenesteyting. Framstillingen av veksten i sysselsettingen i kunnskapsintensiv tjenestesektor er basert på antallet sysselsatte heller enn normalårsverk. Normalt vil antallet sysselsatte være høyere enn antallet normalårsverk, blant annet avhengig av innslag av deltidsarbeid i næringene. I 1980 jobbet 6 prosent (ca ) av de sysselsatte i næringsvirksomhet i kunnskapsintensive tjenestenæringer. I 2002 jobbet hele 14 prosent (ca ) av de sysselsatte i disse næringene. Dette er en vekst på nesten 160 prosent. Figur 2.2 viser utviklingen i sysselsettingen i de kunnskapsintensive tjenestenæringene sammenlignet med utviklingen i sysselsetting i annen næringsvirksomhet. Figur 2.2 Utvikling i sysselsetting Lønnstakere og selvstendige næringsdrivende. Indeks 1980 = Kunnskapsintensive tjenester Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Øvrig tjenesteyting Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ Vi ser en kraftig vekst i sysselsettingen i kunnskapsintensiv tjenestesektor sammenlignet med industri og bergverksvirksomhet samt all annen tjenestevirksomhet. De siste 20 årene er sysselsettingene innenfor kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon altså mer enn fordoblet, mens sysselsettingen i for eksempel 13

17 øvrig industrien har falt. Den sterkeste sysselsettingsveksten i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon har skjedd fra midten av 90-tallet og fram til i dag. Vi ser også en kraftig vekst i sysselsettingen innenfor olje- og gassutvinning. Sysselsettingen innenfor denne sektoren utgjorde i 2002 i underkant av 2 prosent av samlet sysselsetting i næringsvirksomhet, sammenlignet med kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon som utgjør 14 prosent. Selv om hovedinntrykket er sterk vekst i sysselsettingen i de kunnskapsintensive tjenestene, er det relativt store forskjeller på veksten de enkelte tjenestenæringene i mellom. Figur 2.3 viser sysselsettingsutviklingen i de enkelte kunnskapsintensive næringene. Figur 2.3 Utvikling i sysselsetting Lønnstakere og selvstendige næringsdrivende. Indeks 1980 = Databehandlingsvirksomhet Forskning og utviklingsarbeid Juridisk, administrativ og org.teknisk tjenesteyting og revisjon Arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet Annonse og reklamevirksomhet Formidling og utleie av arbeidskraft. Etterforskning og vakttjenester Forretningsmessig tjenesteyting ellers Undervisning Telekommunikasjoner Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ Som figuren viser har det med få unntak vært sysselsettingsvekst i alle de enkelte næringene i kunnskapsintensiv tjenestesektor. Sterkest vekst ser vi tydelig i forretningsmessig tjenesteyting ellers, som blant annet består av callsentre, kontorservicetjenester, oversettingsvirksomhet, interiørarkitekt- og konsulentvirksomhet, databehandling og formidling og utleie av arbeidskraft. Vårt datamateriale tillater ikke detaljerte studier av de enkelte næringene, men det er grunn til å tro at blant annet veksten i forretningsmessig tjenesteyting ellers, blant annet kan forklares med veksten i callsentre (for eksempel sentralbordtjenester). Her har vi sett framveksten av en helt ny næring, som følge av at ny teknologi har muliggjort effektiv utskillelse av ikke-strategisk arbeidskrevende virksomheter. Både store og små bedrifter ser besparelser i å legge sentralbordtjenester til spesialiserte aktører, samtidig med at større konsern har sentralisert og relokalisert tidligere oppsplittede sentralbordtjenester. Økt etterspørsel etter design og kongress- og messeaktiviteter bidrar trolig også til vekst innen forretningsmessig tjenesteyting ellers. Også formidling og utleie av arbeidskraft har vokst kraftig. Veksten i arbeidskraftutleie må ses på bakgrunn av liberalisering av regelverket for slik virksomhet og ønsket fra mange bedrifter om i større grad å møte konjunkturtopper ved hjelp av 14

18 innleid personale i stedet for egne ansatte. På samme måte har vi sett en kraftig vekst i sysselsettingen innenfor databehandlingsvirksomhet. Innenfor databehandlingsvirksomhet har vi virkelig sett nye tjenestenæringer vokse fram. Vi har fått et mangfold av virksomheter som produserer alt fra ulike former for programvare til drifting av IT-systemer for små og store bedrifter. En del av veksten henger trolig sammen med at flere bedrifter i dag setter ut drift av datatjenester til spesialiserte virksomheter framfor å ha egne dataavdelinger, noe som ikke nødvendigvis innebærer en reell endring i aktivitetsnivået. 4 Likevel er det liten tvil om at ny informasjonsteknologi har gitt nye behov og grunnlag for mye ny næringsaktivitet og reell sysselsettingsvekst. Også næringer som juridisk, økonomisk og administrativ rådgivning, forskning og utvikling samt arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet viser alle en dobling i sysselsettingen over perioden. Undervisning (privat virksomhet) viser svak økning, mens telekommunikasjoner har negativ vekst i sysselsetting. Sysselsettingsfallet i telekommunikasjoner må sees i sammenhengen med den fullstendige omleggingen fra analoge til digitale teletjenester vi har opplevd i denne perioden. Figur 2.4 viser den relative fordelingen av sysselsettingen i de kunnskapsintensive næringene i 1980 og i Mens telekommunikasjoner hadde størst andel sysselsatte i 1980, er det i dag formidling og utleie av arbeidskraft og etterforskning og vakttjenester som utgjør den største andelen. Figur 2.4 Fordeling av sysselsetting i kunnskapsintensive næringer. Lønnstagere og selvstendige næringsdrivende og % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Telekommunikasjoner Undervisning Forretningsmessig tjenesteyting ellers Formidling og utleie av arbeidskraft. Etterforskning og vakttjenester Annonse og reklamevirksomhet Arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet Juridisk, administrativ og org.teknisk tjenesteyting og revisjon Forskning og utviklingsarbeid 0 % Databehandlingsvirksomhet Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ 4 Såkalt statistisk reklassifisering gir vekst i en næring og fall i den som aktiviteten skilles ut i fra. 15

19 2.3 Betydelig verdiskaping Også når vi ser på verdiskapingen i økonomien står tjenesteytende sektor for en stor andel. Over 60 prosent av verdiskapingen i økonomien skjer i tjenesteytende sektor sett under ett, jf. Figur 2.5. Figur 2.5 Bruttoprodukt etter sektor i 2004 Korreksjonsposter 8 % Primærnæringer inkl bergverksdrift 4 % Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester. 14 % Kraft- og vannforsyning 3 % Bygge- og anleggsvirksomhet 5 % Tjenesteyting 52 % Industri 14 % Note: Eksklusive korreksjonsposter Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ Bruttoproduktet 5 i tjenesteytende næringer som andel av total verdiskaping 6 har steget fra 57 prosent i 1980 til 62 prosent i Over 70 prosent av bruttoproduktet i tjenesteytende sektor skapes i privat tjenesteyting. Industrien har redusert sin andel fra 16 til 10 prosent i den samme perioden. Det er i første rekke oljesektoren som har svært høy verdiskaping per årsverk som forklarer forskjellen mellom næringenes andel av sysselsatte årsverk og verdiskaping. Over tid følger utviklingen i sysselsetting og verdiskaping i stor grad hverandre. Vi skal nå se nærmere på utviklingen i bruttoproduktet i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon. I 1980 sto kunnskapsintensive tjenestenæringer for 6 prosent av bruttoproduktet i næringsvirksomhet. I 2002 utgjorde bruttoproduktet i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon 11 prosent. Figur 2.6 viser utviklingen i bruttoprodukt i de kunnskapsintensive tjenestenæringene sammenlignet med utviklingen i bruttoprodukt i annen næringsvirksomhet. 5 6 Bruttoproduktet er det beste statistiske uttrykket for økonomisk verdiskaping. Bruttoprodukt eksklusive korreksjonsposter. 16

20 Figur 2.6 Utvikling i bruttoprodukt for ulike næringer Faste 2002-priser. Indeks 1980 = Kunnskapsintensive tjenester Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Øvrig tjenesteyting Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ På samme måte som for sysselsettingen i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon, ser vi det har vært en markant vekst i verdiskapingen i kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon, særlig fra midten av 1990-tallet og fram til i dag. På samme måte som for sysselsettingen ser vi en sterkere vekst i bruttoproduktet i kunnskapsintensive tjenestenæringer enn i industrien og i øvrig tjenesteytende virksomhet. Olje- og gassutvinning viser den sterkeste veksten. Det er likevel interessant å merke seg at veksten i kunnskapsintensive tjenestenæringer ikke står mye tilbake for veksten i petroleumsnæringen, som jo har blitt framhevet som selve vekstmotoren i Norge de siste årene. Når vi ser nærmere på utviklingen i bruttoproduktet for de ulike kunnskapsintensive tjenestenæringene, er det relativt store forskjeller på veksten de enkelte tjenestenæringene i mellom. Figur 2.7 viser utviklingen i bruttoproduktet i de enkelte kunnskapsintensive næringene. 17

21 Figur 2.7 Utvikling i bruttoprodukt ulike tjenester Faste 2002-priser. Indeks 1980 = Databehandlingsvirksomhet Forskning og utviklingsarbeid Juridisk, administrativ og org.teknisk tjenesteyting og revisjon Arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet Annonse og reklamevirksomhet Formidling og utleie av arbeidskraft. Etterforskning og vakttjenester Forretningsmessig tjenesteyting ellers Undervisning Telekommunikasjoner Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ Vi har tidligere sett at telekommunikasjoner er den eneste av næringene i kunnskapsintensive tjenester som har hatt negativ sysselsettingsutvikling. Imidlertid er det i denne næringen vi ser den sterkeste veksten i bruttoproduktet over den samme perioden. Også databehandling, formidling og utleie av arbeidskraft og forretningsmessig tjenesteyting ellers viser betydelig vekst i bruttoproduktet. Figur 2.8 viser fordelingen av bruttoproduktet i de kunnskapsintensive næringene i 1980 og i Mens arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet samt telekommunikasjoner sto for de største andelene i 1980, har annen form for spesialisert konsulentvirksomhet og databehandlingsvirksomhet i dag like stor betydning. Figur 2.8 Fordeling av bruttoproduktet i kunnskapsintensive næringer 1980 og Løpende priser 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Telekommunikasjoner Undervisning Forretningsmessig tjenesteyting ellers Formidling og utleie av arbeidskraft. Etterforskning og vakttjenester Annonse og reklamevirksomhet Arkitektvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon Forskning og utviklingsarbeid 0 % Databehandlingsvirksomhet Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ 18

22 2.4 Potensial for produktivitetsforbedringer? Økonomisk vekst kan ha flere kilder. I tillegg til mer effektiv ressursutnyttelse er økt ressursinnsats viktig. Norge, i likhet med Europa for øvrig, er i ferd med å gå inn i en periode hvor vi bare i begrenset grad kan vente videre vekst i vår viktigste ressurs arbeidskraften. I stadig større grad må den økonomiske veksten komme ved at vi blir mer produktive, eller sagt på en annen måte: at vi løser oppgavene smartere enn før. Jo høyere produktivitetsvekst desto mer kan vi ta ut i form lønnsøkning og økt fritid uten at vi får betalingsproblemer med utlandet. I den forrige regjeringens langtidsprogram for heter det for eksempel: Målt ved BNP per innbygger er velstanden i Norge i dag ganger høyere enn for 100 år siden, og nær to og en halv ganger større enn i Velstandsveksten i Norge og andre rike land de siste tiårene skyldes i langt sterkere grad at arbeidskraften er blitt mer produktiv enn at sysselsettingen har økt. Veksten skyldes i hovedsak investeringer og teknologisk framgang. I denne sammenheng er teknologisk framgang et svært vidt begrep som omfatter blant annet betydningen av nye og mer effektive produksjonsprosesser, nye produkter, bedre ledelse, mer kompetent arbeidskraft, bedre infrastruktur og flytting av arbeidskraft og andre ressurser fra lavproduktive til høyproduktive bedrifter. Produktivitetsutviklingen kan måles på ulike måter. En vanlig indikator er arbeidskraftproduktivitet målt ved produksjon per sysselsatt person eller per arbeidstime. Arbeidskraftproduktiviteten kan imidlertid øke av andre årsaker enn at vi jobber smartere. Økt arbeidskraftproduktivitet kan dekomponeres i bidrag fra økt bruk av andre innsatsfaktorer (bruk av mer kapital eller andre ressurser per arbeidstime vil normalt gi økt produksjon) og økt såkalt total faktorproduktivitet (TFP). Når arbeidskraften utstyres med mer kapital eller produktinnsats blir den vanligvis mer produktiv. Total faktorproduktivitet er et mål på produksjonsveksten korrigert for samlet ressursbruk (ikke bare bruken av arbeidskraft), og regnes derfor som et bedre mål på produktivitetsutviklingen, for eksempel som følge av teknologiske og kunnskapsmessige framskritt (smarthet). Sammenligninger mellom land kan tyde på at produktivitetsutviklingen i Norge (målt som TFP-vekst) har vært relativt god, høyere enn EU, på linje med USA, men lavere enn Finland og Irland. 8 SSBs beregninger viser for øvrig at økt produktinnsats 9 er en vesentlig kilde til økning i arbeidsproduktiviteten, noe det er verdt å merke seg. Produktinnsatsen utgjør en stor del av bedriftenes kostnader, både i vare- og tjenesteproduksjon. Det synes også å være et kjennetegn ved de siste årenes markedsutvikling at verdikjedene blir mer oppsplittet (både gjennom utskillelse av arbeidsoppgaver og innad i konsern), noe som kan tale for økt St. meld. nr. 30 ( ). Økonomiske analyser nr gir en nærmere drøfting av TFP-begrepet, og gjengir en OECD-undersøkelse (Nicoletti, G. og S. Scarpetta: Regulation, productivity and growth: OECD evidence, Working paper no. 347, Economic Department, OECD) som viser at Norge de siste årene (perioden ) har hatt relativ høy TFP-vekst. Se også ECON (2003), som også tar opp enkelte problemer med å måle produktivitetsveksten. Forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen, tidligere kalt vareinnsats. 19

23 produktinnsats vil få heller større enn mindre betydning for arbeidsproduktivitetstallene i årene framover. Vel så interessant som å sammenligne produktivitetsvekst mellom land, er det å sammenligne næringer innenfor et land. Internasjonale undersøkelser tyder på at innovasjon i tjenestenæringer i dag blir en stadig viktigere kilde til økt produktivitetsframganger og økonomisk vekst i de fleste moderne økonomier. 10 Det er primært to grunner til dette: Det ene er det faktum at tjenester nå utgjør mesteparten av økonomisk aktivitet. Den andre er at flere tjenestenæringer de siste årene faktisk har vist en målbart mer positiv produktivitetsutvikling enn hva vi finner i tradisjonell vareproduksjon. Det siste er et relativt nytt fenomen. I utgangspunktet vil mange mene at det er enklest å få til produktivitetsvekst innenfor vareproduksjon, blant annet fordi det er lettere å øke effektiviteten i produksjonen av ting enn av ikke-stofflige tjenester. I tillegg kommer at måleproblemer har gjort det vanskelig å kartlegge produktivitetsutviklingen i tjenestenæringene. I siste langtidsprogram heter det for eksempel: Tradisjonelt har produktivitetsveksten i Norge vært klart sterkere i primærnæringene og i industrien, spesielt i de eksportorienterte næringene, enn i privat tjenesteyting. Det er imidlertid betydelige måleproblemer ved beregninger av produktivitet, og disse er spesielt store innenfor tjenesteytende sektorer. Det er grunn til å tro at tallene undervurderer den faktiske veksten i produksjon og produktivitet fordi de statistiske målemetodene ikke fanger opp forbedringer i kvalitet og tilgjengelighet, samt fordelene ved bredere produktspekter, og dermed økte valgmuligheter Hvilke næringer er det som bidrar til en mer effektiv ressursutnytting og hvilke henger etter? Flere undersøkelser tyder på at effektivitetsveksten varierer betydelig mellom norske næringer og at dette har sammenheng med myndighetsbestemte rammebetingelser. Gjennomgående viser disse resultatene at skjermede næringer har svakere produktivitetsvekst enn konkurranseutsatte. 11 Også blant tjenestenæringene ser vi betydelig variasjon og noen viser sterk vekst. Regjeringen peker i sin perspektivmelding på at sterk produktivitetsvekst i Norge på 1990-tallet i stor grad kan tilskrives sterk vekst innenfor tjenesteytende næringer. 12 I figuren nedenfor har vi, på basis av nasjonalregnskapstall fra SSB, sammenlignet utviklingen i total faktorproduktivitet i en del utvalgte tjenestenæringer med veksten i total faktorproduktivitet i utvalgte vareproduserende næringer. Næringene er definert på samme måte som i SSBs makroøkonomiske modell MODAG. Dette er store sektorer som omfatter en rekke mindre næringer. Ideelt sett hadde det vært ønskelig å følge utviklingen for hver enkelt næring som disse større næringene består av, men så langt rekker ikke tilgjengelige data Se bl.a. annet OECD (2005), Promoting Innovation in Services. Jf. Boug og Naug (2001), samt ECON (2002) og ECON (2003). St.meld. nr. 8 ( ) Perspektivmeldingen 2004 utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi. 20

24 Offentlig sektor og finansnæringen har vi utelatt da produktivitetsmålinger av disse sektorene ikke gir mening, slik produksjonen i offentlig sektor og finansnæringen måles. Vi har valgt å vise utviklingen over et relativt langt tidsrom. I sammenligninger av produktivitetsutvikling er dette et viktig poeng; Det er først når (vanligvis små) produktivitetsforbedringer har pågått kontinuerlig over lang tid, at vi kan effektivitetsforbedringene blir store. Figur 2.9 Vekst i total faktorproduktivitet. Indeksert for perioden 1983 til Utvalgte næringer. Indeks 1983 = Bygg og anlegg Innenriks samferdsel Varehandel Annen privat tjenesteyting Industri Kilde: Statistisk sentralbyrå/econ Som vi ser er det særlig utviklingen i de to tjenestenæringene varehandel og innenriks samferdsel (hvor telesektoren utgjør en stor del av sektoren) som utmerker seg med en har hatt sterkest produktivitetsvekst de siste 20 årene. Etter vår vurdering er det nærliggende å anta at denne relativt sterke produktivitetsveksten kan kobles til viktige innovasjoner innenfor handel, logistikk og tele de siste årene: 1. Den innenlandske konkurransen i handelen har lenge vært sterk, og betydelige ressurser har vært lagt ned i å utvikle effektive logistikksystemer i en rekke varehandelsnæringer. Trolig har vi her er eksempel på en svært viktig kunnskapsdrevet tjenesteinnovasjon, som i liten grad blir fanget opp av tradisjonell innovasjonsstatistikk. 2. Innenriks samferdsel omfatter telesektoren. Også her har det særlig det siste 10-året skjedd gjennomgripende teknologiske forandringer som har medført fundamentale endringer i hele sektoren. Mest påfallende er likevel den svake utviklingen innenfor industrien, som i stor grad skyldes skjermede industrinæringene næringsmiddelindustri og grafisk industri. 21

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.

Detaljer

Produktivitetsvekst i privat sektor

Produktivitetsvekst i privat sektor Foto: Jo Michael Produktivitetsvekst i privat sektor Seminar i regi av produktivitetskommisjonen 19.5.2014 Hovedmålsettinger: omstillinger og høy yrkesdeltakelse Potensiale for økt yrkesdeltaking Produktiviteten

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

-Utkast- Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Norge? Notat

-Utkast- Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Norge? Notat -Utkast- Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Norge? Notat ECON-notat nr., Prosjekt nr.33710 AuG/, HPS, 14. feb 2002 Byggemarkedet i Sverige - paralleller til Utarbeidet for

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Rapport 2006-056. Tjenestevirksomheter i internasjonal bevegelse?

Rapport 2006-056. Tjenestevirksomheter i internasjonal bevegelse? Rapport 2006-056 Tjenestevirksomheter i internasjonal bevegelse? ECON-rapport nr. 2006-056, Prosjekt nr. 46580 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-871-8 RAR/MSV/JHM/AHA/pil, LJA, 19. juni 2006 Offentlig Tjenestevirksomheter

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030 Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030 Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer